Årsmelding Lenvik kommune 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding Lenvik kommune 2014"

Transkript

1 Årsmelding Lenvik kommune

2 Lenvik kommune Behandles i: Kommunestyret 25. juni 2

3 Innhold 1. Rådmannens kommentar Overordnede økonomiske mål og resultater... 4 A. Økonomiske resultater og hovedtrekk i Samlet for kommunen Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen Utvikling driftsinntekter/-utgifter Utvikling lånegjeld/renter og avdrag B. Investeringer i 2014 budsjett og regnskap Innkjøpsordning Organisering A. Politisk organisering B. Administrativ organisering Helse, miljø og sikkerhet (HMS) A. HMS internkontroll Kommuneplanens mål og strategier resultater A. Innledning B. Befolkning og befolkningsutvikling C. Utvikling og vekst Sektorenes og stabenes resultater

4 1. Rådmannens kommentar Lenvik kommune har lagt bak seg et år med stor, og i all hovedsak god, tjenesteproduksjon. Det økonomiske resultatet for 2014 er bra men det er flere faktorer som medvirker til at man ender opp med et positivt resultat. Årets netto driftsresultat er positivt, ca 13,7 mill kroner (ca 1,31 %). Etter interne avsetninger og interne finanstransaksjoner viser resultatet et mindreforbruk på ca 9,4 mil. kroner. Rådmannen viser til årsregnskapet og årsberetning for ytterligere informasjon om årsresultatet. Kommunen hadde som mål en økning i innbygger tall på 75, resultatet ble en reduksjon på 22 personer, altså betydelig lavere enn måltallet. Dette skyldes blant annet lavere fødselsoverskudd, samt at netto utflytting fra kommunen har vært betydelig høyere enn inn i kommunen. Det er i 2014 gjennomført medarbeiderundersøkelser som speiler året 2013, og resultatene viser gode tilbakemeldinger. Totalskår ligger på 4,6 av 6. Dette er 0,1 høyere enn foregående år, og er et resultat som vi kan være fornøyd med. Også brukerundersøkelsene er gjennomført i 2014, men så tidlig på året at det er aktiviteten i 2013 det svares i forhold til. Det er gjort brukerundersøkelser innenfor barnehage, byggesak, kulturskole, hjemmetjeneste brukere, institusjon beboere, institusjon pårørende og psykisk helse. Svarprosent er lav på de fleste undersøkelsene, men de som svarer har generelt sett relativt høy tilfredshet med tjenestene. Det er gjort brukerundersøkelser i 2015 som gjenspeiler 2014, men disse resultatene foreligger ikke pr utgangen av mars. Det ytes mange og gode tjenester i Lenvik kommune. Rådmannen ønsker å takke alle ansatte for god innsats og stort engasjement i økonomisk vanskelige tider. Lenvik kommune står ovenfor mange utfordringer, hvor den økonomiske utfordringen er den største. Kommunen har et akkumulert underskudd på ca 8,75 mill kroner som må dekkes inn i kommende økonomiplanperiode for å komme ut av Robek. Det vil alltid være behov for å effektivisere og utvikle tjenestene. Tjenesteproduksjonen står i konstant press fra omgivelsene. Det vil muligens aldri bli samsvar mellom opplevde behov i lokalsamfunnet og hva en kommuneorganisasjon klarer å gi av tilbud. Derfor må kommunen leve i et forventningsspenn og forsøke å få mest mulig ut av tilgjengelige ressurser. Av den grunn vil nøkternhet for alle være nødvendig. Likeledes må nye måter å skape tjenester på vurderes. Nye arbeidsmetoder må tas i bruk, nye samarbeidsmåter må innarbeides og strukturelle grep må gjøres for at Lenvik kommune skal kunne gi gode og fremtidsrettede tjenester. På bakgrunn av flere forvaltningsrapporter har rådmannen funnet det nødvendig å se nærmere på internkontrollen i kommunen. Det er satt i gang et arbeid med forbedring av internkontrollen som også kommer til å fortsette i Risikobasert internkontrollfokus skal innarbeides som en del av måten ansatte tenker når man utøver tjenester på vegne av Lenvik kommune. 2. Overordnede økonomiske mål og resultater Visjonen for utviklinga i Lenvik er i henhold til kommuneplanen ; Sammen skaper vi tiltak og trivsel. Med byen Finnsnes sentralt plassert i Midt Troms, et allsidig næringsliv og variert tilbud til befolkningen, skal Lenvik ivareta og utvikle sin rolle som regionalt tyngdepunkt i Midt Troms. Utadretta og grensesprengende, men også ved å være samlende, skal bedre tjenester, økt velferd og positiv utvikling sikres. Trivsel, kompetanse og service bidrar til dette. Samhandling og nært samarbeid mellom kommunens innbyggere, offentlig og privat virksomhet, og nært samarbeid med andre kommuner bidrar til at vi lykkes. Sentralt i framtidas utvikling av Lenvik kommune er fokus på barn og unges oppvekstsvilkår 4

5 gjennom satsing på utvikling av tiltak og tilbud knytta til begrepet Barnebyen Finnsnes. For kommuneorganisasjonen er visjonen Lenvik til tjeneste. Et annet sentralt område kommunen ønsker å satse på er folkehelse. Lenvik har vedtatt en folkehelseplan som sier noe om hvordan kommunestyret ønsker at folkehelsearbeidet skal gjennomføres. Lenvik kommune drifter etter mål på flere nivåer. Det er overordnede mål for hele organisasjonen (nivå 1) med tilhørende mål for sektorer og staber (nivå 2). Målene gjøres operasjonelle ved at det er utviklet et sett av indikatorer. Dette vurderes i budsjettprosessen og godkjennes av kommunestyret i budsjett og økonomiplanen. Gjennom brukerundersøkelser, medarbeiderundersøkelser og andre registreringer/statistikk måles resultater i forhold til indikatorene innenfor fire dimensjoner: samfunn, økonomi, organisasjon og tjenestekvalitet. Utviklingsmål Lenvik kommune nivå 1 I forhold til de overordnede målene på nivå 1 så har kommunestyret sagt at man innenfor samfunnsdelen skal fremstå med en helhetlig oppvekstprofil, hvor stabilisering og økning av folketall skal være fokus. Innbyggertallene viser at kommunen fikk 22 færre innbyggere i Dette er totalt sett 97 innbyggere færre enn målet som var en økning på 75. En av grunnene er at kommunen mangler boliger, noe som medfører at potensielle innbyggere bosetter seg i nabokommunene. Lenvik kommunen har fått godkjent den overordnede ROSanalysen hos fylkesmannen, men nå starter arbeidet med å revidere denne. Lenvik kommune har stort fokus på barn og unge, hvor målet er å være en kommune for barna. Barnebyen har i løpet av 2014 koordinert og tilrettelagt for en rekke aktiviteter i kommunen. Samtidig har kultur og idrett og UKM masse aktiviteter som involverer barn og unge på ulike måter. For tjenesteproduksjonen viser brukerundersøkelsene fra 2013 at Lenvik stort sett har samme tilfredshet med tjenestene som landsgjennomsnittet. Resultatene som gjenspeiler 2014 er ikke klar pr i dag som følge av at de er gjennomført nå i vår. Folkehelse er et sentralt element i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen har et ønske om å være langt fremme på velferdsteknologi. Rådmannen ser at på dette området er vi ikke kommet langt nok, og at det derfor er en jobb å gjøre for å få implementert ny velferdsteknologi som kan bidra til å effektivisere tjenestene. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanens samfunnsdel. I 2014 er helsesøstertjenesten tilknyttet skolene styrket, samtidig ble skolerammen for 2014 isolert sett styrket. Lenvik kommune er en god tilrettelegger for næringslivet. Kommunen holder på med å bygge ny kai på Husøy og det er jobbet med ny næringsplan som blir vedtatt våren Denne vil være retningsgivende for næringsarbeidet i kommunen fremover. Innenfor organisasjonsområdet har det vært gjennomført medarbeiderundersøkelser i Det ble på bakgrunn av resultatene fra undersøkelsene utarbeidet handlingsplaner som skal evalueres og følges opp før ny undersøkelse gjennomføres. Nærværet i kommunen er ca 2 % lavere enn målet på 92 %. Dvs at det i snitt har vært ca 10 % fravær i 2014, noe som er alt for høyt. På økonomisiden leverer kommunen et greit resultat, mindreforbruk på 9,4 mill kroner, men det er mange faktorer som medfører at resultatet blir som det blir. Det har vært innkjøpsstopp, kursstopp, vikarstopp, svært lave renter, ekstra utbytte fra Tirb AS. Effektene av dette har nok vært med på å snu resultatet fra 5 mill kroner som var meldt merforbruk i økonomirapport 3 til 9,4 mill kroner i mindreforbruk ved regnskapsavleggelsen. 5

6 Hvis kommunen leverer et resultat i balanse for 2015 så vil kommunen bli utmeldt av ROBEK i Informasjon Det jobbes aktivt og bevisst med informasjonsarbeid i Lenvik kommune. Fokusområder i sektoren Nytt nettsted Nettstedet skal i en moderne, digital forvaltning først og fremst være en verktøykiste for Lenvik kommunes innbyggere og fokusere på de kommunale tjenester. Nettstedet skal også være en kanal for informasjon om tjenestebaserte og offentlige forhold. En rivende digital utvikling legger opp til, og fordrer, at stadig flere tjenester skal kunne administreres digitalt i en kommune på Lenviks størrelse. I 2014 har der derfor vært arbeidet aktivt med forberedelser til overgang til nytt nettsted. Dette har omfattet blant annet: - planlegging av nettstedet til Lenvik kommune og utlysning av anbudskonkurranse - utvikling av intranettet Kista den digitale verktøykisten til de vel ansatte - planlegging og tilrettelegging av økt bruk av digitale søknadsskjema - optimalisert bruk og samhandling mellom ulike digitale verktøy og dataprogram i forvaltningen Godt språk I en kommune på Lenvik kommunes størrelse produserer i løpet av et år mye skrevet tekst. Det er i noen sammenhenger viktige enn andre at kommunikasjonen er tydelig, gjennomtenk og korrekt. I noen grad brukes informasjonstjenesten til å kvalitetssikre den kommunikasjonen som utgår på kommunens vegne det være seg både språklig og innholdsmessig. Dette er med på å ivareta Lenvik kommunes omdømme utad. Kommunikasjonen skal balansere mellom byråkratisk korrekt og profesjonell, og folkelig forståelig. Sosiale medier Myndigheter og innbyggere forventer i økende grad at informasjon fra en kommune også skal deles via sosiale medier. Også Lenvik kommune måles ut fra ulike parametere på hvor dyktige vi er på innbyggerdialog via slike medier. I dag har kommunen en offisiell, helhetlig Facebook-side. I tillegg har flere av enhetene som bibliotek, Senter for læring og integrering, Kulturhuset med videre, etablert sine egne Facebook-sider. Det forventes også tilstedeværelse på andre sosiale medier som Twitter, YouTube, Linkedln og så videre. Av kapasitetsmessige hensyn har ikke Lenvik kommune gitt seg inn på dette. Det er også et spørsmål om håndtering av eksempelvis personvern og arkiveringsplikt i forhold til slike medier, som ennå ikke er gått opp av sentrale myndigheter. Digitalt forum i Lenvik vil også drøfte Lenvik kommunes framtidige virke på sosiale medier. Nærværsarbeid. Lenvik kommune deltar i et treårig prosjekt i departementsregi «Sammen om en bedre kommune». I Lenvik er temaene sykefravær og omdømme. I juni 2014 sluttet prosjektlederen, som hadde 50 prosent stilling. Informasjonssjefen hadde sittet i prosjektets arbeidsgruppe fra starten, og overtok ledelsen av prosjektet i påvente av rekruttering av ny prosjektleder. Ny prosjektleder var på plass fra årsskifte 2014/2015. Brukerundersøkelser. Lenvik kommune har også i 2014 gjennomført brukerundersøkelser for kommunale tjenester. Det ble gjennomført undersøkelser på institusjon (beboere og pårørende), hjemmetjenesten, SFO, barnehager, byggesaksbehandling, kulturskole (foreldre/foresatte), psykisk helsetjeneste. Arbeidet med gjennomføring av 6

7 undersøkelsene ble ledet av informasjonssjefen. Utfordringer Å holde tritt med digital utvikling og i så måte yte samme service til innbyggerne som kommuner med store informasjonsavdelinger, er en utfordring. Lenvik kommune har imidlertid evnet å samle og formalisere ulik kompetanse i organisasjonen i et digitalt forum, slik at vi nå står bedre rustet enn tidligere til å møte og håndtere digitale utfordringer. Informasjonstjenesten i Lenvik kommune er ingen egen budsjettmessig enhet og har således ikke økonomiske mål å rapportere. Ansatte på informasjon rapporterer sammen med strategisk ledelse og stab på fravær. I 2014 har nærværet på enheten gjennomgående vært på over 95 prosent. Resultater og mål 2014 Arbeidet med ny hjemmeside er i god flyt og vi er i ferd med å ta et skritt videre i forhold til målet om lett tilgjengelig informasjon og dermed god service til innbyggere. Forankring av informasjonsarbeid i alle avdelinger i kommuneorganisasjonen, merkes også positivt ved at informasjon aktivt kvalitetssikres og oppdateres. Personalpolitikk/arbeidsgiverstrategi De ansatte er en meget viktig ressurs for Lenvik kommune, og det er viktig at kommunen som arbeidsgiver har stort fokus på sine ansatte. Rådmannens erfaring fra 2014 er at mange ansatte opplever høy arbeidsbelastning og krevende arbeidshverdag. Utfordringene må møtes med aktiv personalpolitikk og god ledelse. Lenvik kommune er i ferd med å utarbeide en Arbeidsgiverstrategi. Arbeidsgiverstrategien vil bli politisk behandling i løpet av Når strategien er vedtatt blir underliggende planer innen personalområdet revidert. Det er også gledelig å registrere at kvaliteten på og antallet søkere til de fleste utlyste stillinger i Lenvik kommune er økende. Rådmannen har i 2014 startet arbeidet med overordnet internkontroll. Lenvik kommune gjennomfører jevnlige bruker- og medarbeiderundersøkelser. Medarbeidertilfredsheten var 4,4 i 2012, 4,5 i 2013 og 4,6 i Neste medarbeiderundersøkelse gjennomføres i Lønnsoppgjøret i 2014 var et hovedoppgjør og det var dermed lokale lønnsforhandlinger for alle ansatte. Forhandlingene ble preget av god tone og forståelse mellom partene og det ble enighet om resultatet med alle organisasjonene. Lenvik kommune hadde et nærvær på 90,8 % i Dette er en økning av nærværet med 0,3 % fra Det var en jevn økning i de tre første kvartalene, mens nærværet falt noe i fjerde kvartal. Nærværet i 2012 var 89,9 %. 7

8 Sykefravær fordelt på de ulike kvartal, i perioden : kv 2.kv 3.kv 4.kv Stamina helse har fra august måned levert bedriftshelsetjenester til Lenvik kommune. Det har vært gjennomført diverse kurs og fagdager. Som eksempel kan nevnes: Tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Tydelige og myndiggjorte ledere Forståelse, forebygging og håndtering av konflikter og mobbing i arbeidslivet Ungdom møter næringsliv 8

9 A. Økonomiske resultater og hovedtrekk i 2014 I dette punktet tas bare inn hovedtall som oppsummerer fagområdenes resultater. Det er gitt en mer utfyllende beskrivelse av kommunens økonomiske stilling i årsregnskapet og årsberetningen for Lenvik kommune Samlet for kommunen Sammendrag - Driftsregnskapet Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat (inkl avskrivninger ekskl avdrag) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk Avvik fra hovedoversikt i regnskapsdokumentet skyldes evt avrundinger. Årets driftsregnskap legges frem med et mindreforbruk på ca 9,4 mill kroner. 2. Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen Netto driftsresultat er et mål for hvor mye kommunen sitter igjen med av driftsinntektene etter at driftsutgifter, netto renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat gir med andre ord uttrykk for om kommunens virksomhet i løpet av året har tært på egenkapitalen, eller om virksomheten har ført til at egenkapitalen har økt. Netto driftsresultat er derfor det sentrale begrepet for vurdering av kommunens handlefrihet. Staten bruker også netto driftsresultat som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. For å oppnå en sunn økonomisk utvikling, bør netto driftsresultat over tid utgjøre ca 1,75 % av de samlede driftsinntektene. Driftsresultatet skal over tid dekke kostnader som slitasje og verdiforringelse på bygninger, inventar, maskiner etc., fange opp svingninger i inntektsnivået fra et år til et annet og generere nødvendig egenkapital til investeringer. Årets netto driftsresultat er på 13,7 mill kroner og utgjør 1,3 % av brutto driftsinntekter. Dette er vesentlig bedre enn i 2013 da netto driftsresultat var negativt. Et positivt driftsresultat innebærer at kommunen ikke har tært på egenkapitalen for å oppnå regnskapsmessig balanse. 3. Utvikling driftsinntekter/-utgifter Utvikling i inntektene er en sentral rammebetingelse for kommunen, fordi kommunen bare i liten grad kan påvirke inntektsnivået. Kommunene får fastsatt sine inntekter gjennom politiske vedtak i Stortinget. Kommunen kan selv påvirke nivået på eiendomsskatt og brukerbetaling, men her er det sterke begrensninger gjennom lover og forskrifter. Siden inntektene i stor grad styres av andre, vil styringsmulighetene ved siden av å fastsette nivået på eiendomsskatten og betalingssatser for kommunale tjenester, ligge i å styre driftsutgiftene 9

10 kroner Endring i prosent og finanskostnadene slik at kommunen til enhver tid har gode driftsmarginer og god balanse mellom drift, investeringer og likviditet. Vekst driftsinntekter/-utgifter ,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% endring endring endring endring Endring Brutto driftsinntekter 10,31% 0,31% 9,38% 5,82% 4,58% Brutto driftsutgifter 3,25% 7,07% 5,71% 7,61% 3,49% Brutto driftsinntekter Brutto driftsutgifter Grafen viser utviklingen i driftsinntektene og driftsutgiftene som prosentvis endring fra forrige år. Driftsinntektene har det siste året økt fra 1,003 mrd kroner til 1,049 mrd kroner eller 4,59 %. Driftsutgiftene har det siste året økt fra 998 mill kroner til 1,033 mrd kroner eller med 3,49 %. I perioden har veksten i driftsinntektene vært på 33,95 %, mens veksten i driftsutgiftene har vært på 30,15 %. En sunn økonomisk utvikling forutsetter at kommunen ikke bruker mer enn det ressurstilgangen tillater, og da må veksten i driftsinntektene over tid være høyere enn veksten i driftsutgiftene. Det er verdt å merke seg at endring i driftsutgifter har vært høyere enn veksten i driftsinntekter 2 av de 4 siste periodene. 4. Utvikling lånegjeld/renter og avdrag Netto lånegjeld pr innbygger, tall fra KOSTRA Lenvik Kostragruppe

11 Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger er ikke med da kostratallene ikke var klare. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Lånegjelden pr var på ca 1,015 mrd kroner. Sum eksterne finansutgifter økte fra 58,4 mill kroner i 2013 til 59 mill kroner i B. Investeringer i 2014 budsjett og regnskap Budsjettskjema 2 B hentet fra regnskapsdokumentet viser hvilke investeringer som er gjort i Det er verdt å merke seg at investeringsbudsjettet er ettårig og at prosjekter som går over flere år må ha nytt vedtak om finansiering i påfølgende år hvis prosjektet ikke er ferdigstilt. I 2014 er det bygging av ny ungdomsskole som er det prosjektet som kommunen har brukt mest penger på. Av totalt investeringsbehov utgjør dette prosjektet ca 60 % av investeringsbudsjettet for Ved DMS er tidligere igangsatte oppgraderingsarbeider ferdigstilt, samt at Lenvik kommune har bygget CT-røntgen som skal driftes på vegne av UNN. Dette tilbudet tas i bruk i Bygging av ny kai på Husøy er igangsatt. Første byggetrinn ble ferdigstilt i Aksjekjøp næringsformål knytter seg til kommunens skifte av pensjonsleverandør. Rådmannen viser for øvrig til budsjettskjema 2b i årsregnskapet, økonomirapportene for 2014 og årsregnskapet for 2014 for ytterligere kommentarer til investeringsbudsjettet. 11

12 12

13 3. Innkjøpsordning For alle offentlige innkjøp gjelder Lov om offentlige anskaffelser med gjeldende forskrift. Regelverket er nedfelt i norsk lov og gir klare retningslinjer for alle kjøp, med fastlagte prosedyrer og kunngjøring på Doffin-basen for alle kjøp fra kr , uten merverdiavgift. For anskaffelser over følgende terskelverdier gjelder en utvidet kunngjøring i hele EØS området: Varer og tjenester: 1,60 mill. kr uten mva. Bygg og anlegg: 40 mill. kr uten mva. Generelt er det krav om konkurranse for alle anskaffelser og formelle dokumentasjonskrav for alle anskaffelser over kr uten mva. Lenvik kommune er de senere år innklaget mange ganger til KOFA (klageorgan for offentlige anskaffelser) hvor innklager gjennom sin dokumentasjon mener kommunen har brutt lov om offentlige anskaffelser. Lenvik kommune er i 2014 ilagt kofa-gebyr i 3 saker for brudd på lov om offentlige anskaffelser. Totals sett er kommunen ilagt ca 1,65 mill kroner i gebyr som følge av dette. Gebyrene er bokført i regnskapet for Organisering A. Politisk organisering Kommunestyret Selskaper og foretak Kontrollutvalg, partsammensatt utvalg, arbeidsmiljøutvalg og klagenemnda Formannskap Utvalg for miljø og forvaltning Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg for helse og omsorg 13

14 14

15 B. Administrativ organisering 15

16 5. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) A. HMS internkontroll I lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern av 17. juni 2005 (arbeidsmiljøloven) er det fastsatt hvordan arbeidet med å bedre arbeidsmiljøet skal drives og hvilke krav arbeidsmiljøet skal tilfredsstille. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) sier at den som leder virksomheten plikter å sørge for systematisk oppfølging av krav regelverket stiller til HMS i sin bedrift. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Hensikten med systemet er å sikre at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Internkontroll er kvalitetssikring. For å få gjennomført lovens krav er det viktig å prioritere: a. etablering og dyktiggjøring av vernetjenesten b. kartlegging av arbeidsmiljøet c. utarbeidelse av en prioritert plan for bedring av arbeidsmiljøet og d. gjennomføring av planen. HMS- internkontrollhåndbok for Lenvik kommune ble behandlet av AMU og godkjent av rådmannen Den er gjort tilgjengelig for alle ansatte via intranett (Kista) og internett (www.lenvik.kommune.no). Det er gjort delvis revisjon av håndboka i Fagdag for verneombud AMU fattet vedtak i møte om at det årlig skal avholdes en fagdag for verneombudene, slik at man sikrer en bedre oppfølging og støtte i vernearbeidet. Denne fagdagen ble avholdt Fra 2014 har hovedverneombudet vært Kine Maria Berntsen. Hovedverneombudet har fast kontortid på rådhuset en dag pr. uke for å øke tilgjengeligheten for ansatte, ledere og verneombudene. Det ble i 2013 innført funksjonstillegg for alle verneombudene. Skolene har hatt dette funksjonstillegget over lang tid. Funksjonstillegget er beregnet ut fra verneområdets størrelse. Grunnopplæring arbeidsmiljø Stamina Helse overtok leveranse av bedriftshelsetjeneste sommeren De har kjørt kurs for ledere og kurs for verneombud, tillitsvalgte og medlemmer av Arbeidsmiljøutvalg. Medarbeiderundersøkelse Lenvik kommune har fra og med 2012 etablert et system for kartlegging av arbeidsmiljøet gjennom årlige medarbeiderundersøkelser. Medarbeiderundersøkelsen kartlegger medarbeidertilfredshet innenfor 11 dimensjoner, blant annet fysiske arbeidsforhold, organisering av arbeid, lønns- og arbeidstidsordninger, ledelse, innhold i jobben, mobbing, diskriminering og varsling, medarbeidersamtaler, samarbeid og trivsel på arbeidsplassen, faglig og personlig utvikling. Lenvik kommune hadde et resultat på 4,6 av 6,0 på medarbeidertilfredshet i 2014 Dette er samme som foregående år. Ledere skal følge opp resultatene fra undersøkelsen med handlingsplan og tiltak. Varsling Kontrollutvalget vedtok i sak 10/12 å se nærmere på kommunens rutiner for varsling, etterlevelse og praktisering av rutinene. Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold er omfattet av HMS-internkontrollhåndbokens punkt AKAN 16

17 AKAN- utvalget er et underutvalg av Arbeidsmiljøutvalget. AKAN har bestått av AKANkontakt, representant for Bedriftshelsetjenesten og personal- og utviklingssjef. Det ble avholdt AKAN-kurs for ledere høsten B. Lønnsforskjeller Lenvik kommune har en virksomhetsledergruppe hvor det i 2014 har vært flertall kvinner, 18 kvinner og 8 menn som har fullt økonomi- og personalansvar. Rådmannsnivå er ikke tatt med. Et systematisk arbeid med lønnsforhandlinger over tid har ført til at lønnsforskjellen mellom kjønnene nå er redusert. Forskjellen mellom kvinnelige og mannlige ledere har sin årsak i kompleksitet og ansvar og ikke i kjønn. Alle disse stillingene er fulltidsstillinger. Lønn kvinner/menn Forskjell 2010 Forskjell 2011 Forskjell 2012 Forskjell 2013 Forskjell 2014 Ufaglærte 4,24 % 0,0 % -1,24 % -2,5 % - 1,87 % Fagbrev 0,27 % -0,43 % -4,50 % -0,60 % - 0,15 % Høgskole 3 år -3,82 % -4,09 % -1,91 % # # Høgskole 4 år 1,35 % # # # # Adjunkt 0,65 % -2,83 % -3,60 % # - 1,55 % Adjunkt med -0,09 % 0,51 % -2,17 % 0-1,39 % tillegg Lokal lønn* -9,15 % -6,10 % - 6,42 % Virksomhetsledere 1,67 % 1,22 % - 1,65 % *gjelder akademikere, ingeniører, jordmødre og enkelte administrative stillinger. # ikke nok menn for statistikk. -betyr her at menn tjener mest Høgskoleutdanning 3 og 4 år har stor overvekt av kvinner, da menn oftest er i den gruppen som kun har lokal lønn og ikke følger sentrale eller lokale lønnsstiger, jfr ingeniører. Det er derfor få menn i gruppen. Lærere med 4 års høgskoleutdanning ligger høyere enn typiske kvinneyrker med 4 års høgskoleutdanning, for eksempel spesialsykepleiere og førskolelærere m. videreutdanning. For de med lokal lønn er det en stor overvekt av menn med høyere utdanning på master- og hovedfagsnivå som gir stor forskjell jfr. jurister, leger og sivilingeniører. C. Nærvær Lenvik kommune hadde et nærvær på 90,4 % i Dette er en økning av nærværet med 0,5 % fra For 2014 er nærværet på 90,8 %, altså en økning på 0,4 % fra Sammenlignet med 2013 var nærværet likt eller bedre i alle kvartal av 2014, med unntak av siste kvartal. Lenvik kommune søkte i 2012 om opptak i utviklingsprogrammet «Sammen om en bedre kommune» i forhold til prosjekt «Styrking av nærværet i Lenvik kommune». Det er satt et mål om minimum 92 % nærvær ved utgangen av Prosjektet hadde oppstart , og det gis tilsagn om tilskudd i inntil 3 år. Gjennom prosjektet har kommunen satt fokus på nærværsarbeid og kommunens samlede innsats i forhold til dette arbeidet. Det er bl.a. utviklet rutinebeskrivelser arrangert kurs og fagdager, iverksatt arbeid med lokal idebank for tilrettelegging. Gjennom prosjektet er det også utviklet en fast møtearena mellom leger, NAV arbeidslivssenter, prosjektleder og Personal- og utviklingsenheten. Lenvik kommunestyre vedtok «Nærværsprosjektet» (belønning av nærvær). Prosjektet startet opp Første kvartal 2014 mottok 31 enheter/virksomheter 17

18 belønning, andre kvartal 28, tredje kvartal 31 og fjerde kvartal 29. Vi ser at flere og flere mottar belønning på bakgrunn av nærvær over 95 %. Det er 11 enheter som har fått belønning alle kvartal, mens 53 ulike enheter har fått belønning en eller flere ganger i Andre tiltak: IBedrift Frisklivssentral Virksomhetsteam (faste møter mellom Personal- og organisasjonsenheten, NAV Lenvik, NAV arbeidslivssenter og BHT). Lenvik kommune har en forventning om at fortsatt økt fokus på nærvær og nærværsfremmende tiltak skal bidra til at kommunen når sitt mål om 92 % nærvær ved utgangen av Det arbeides kontinuerlig med å forbedre eksisterende rutiner og arbeidsmøter, i tillegg til at man forsøker å ha fokus på nye tiltak som kan vise seg å være virksomme. Kommunen har etablert gode rutiner og verktøy til bruk i forebyggende arbeid og oppfølging av sykemeldte. Fokus i det videre vil i stor grad handle om ansvarliggjøring og myndiggjøring av ledere i forhold til dette arbeidet. Prosjektleder for «Sammen om en bedre kommune», Personal- og organisasjonsenheten, BHT og NAV arbeidslivssenter vil bistå i dette arbeidet. D. Likestilling og mangfold i arbeidslivet Lenvik kommune har i likhet med kommunesektoren totalt ansatt flere kvinner (935) enn menn (268), da arbeidsmarkedet i Norge har en veldig høy andel kvinnelige arbeidstakere innenfor helse, pleie og omsorg og undervisning. Lønnsforskjellene i kommunen oppstår stort sett ved at kvinner og menn arbeider innenfor ulike yrkesgrupper. Figuren viser et beregnet gjennomsnitt av alle kommunene sammenlignet med Lenvik kommune. 0 indikerer maksimal forskjell/ulikhet mellom kjønnene, 100 % indikerer full likestilling. Utgangspunktet er at der det er liten forskjell mellom kvinner og menn, tolkes dette som likestilling. Jo større forskjell jo mindre likestilling. Det er et likestillingsproblem at kvinner ofte arbeider turnus. Dagens turnusordninger krever deltidsansatte, og her har Lenvik kommune den største utfordringen når det gjelder uønsket deltid. Arbeidsgiver har tett samarbeid med fagforeningene for å redusere antall ansatte med uønsket deltid. Det er flere som har fått utvidet stillingsprosent. Utfordringen vil også i fortsettelsen ha høy prioritet slik at flest mulig skal få tilbud om den stillingsstørrelse de 18

19 ønsker og har arbeidsevne til. Lenvik kommune har i 2013 vedtatt «Retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid». Seniorpolitisk handlingsplan er revidert i Lærerne har en egen sentral avtale som gir rett til redusert undervisning ved 55 og 60 år. Rekruttering av ansatte med innvandrerbakgrunn skjer i den grad vi har søkere som er kvalifisert for de stillinger som er ledige. Ikke-vestlige innvandrere arbeider i hovedsak innenfor helse, pleie/omsorg og renhold. Vestlige innvandrere er representert i de fleste arbeidsområder. Rådmannen viser for øvrig til årsberetningen for Kommuneplanens mål og strategier resultater 2014 A. Innledning Planstrategien for Lenvik kommune ble vedtatt 28. juni 2012 av kommunestyret. Strategien avklarer særlig hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i perioden frem mot Et viktig mål med innføring av planstrategier i kommunene er å styrke den politiske styringen med hvilke planer som skal prioriteres, og at det politiske arbeidet i større grad fokuseres mot langsiktighet og robuste mål og strategier. Kommunale planer skal revideres fortløpende i henhold til vedtatt planstrategi. Gjennom vedtatte og pågående reguleringsplanarbeider legges det til rette for fremtidig utvikling av deler av de befolkningstette områdene av kommunen. Sentrumsplanen er en av de mest sentrale planene i så måte. Den ble ferdigstilt i Det er også igangsatt revidering av kommunens næringsplan som forventes å vedtas politisk våren Kommuneplanens samfunnsdel har vært under revidering og ble ferdigstilt medio Planen er kommunens overordnede plan og redegjør for langsiktige mål og strategier for utvikling av Lenvik. Dagens gjeldende kommuneplan har hatt stort fokus på folkehelse og barn og unge. Sentralt i framtidas utvikling av Lenvik kommune vil være fokus på barn og unges oppvekstsvilkår gjennom satsing på utvikling av tiltak og tilbud som støtter opp om dette. I 2014 er Barnebykonvensjonen vedtatt. Samtidig er første barnebyfestival arrangert «Arctic friendship festival» hvor over 1000 barn og unge fra flere nasjoner deltok. Grunnlovsseilasen som markerer 200-årsjubileet for grunnloven på Eidsvoll passerte Lenvik kommune 17. mai på sin ferd mot Eidsvoll, hvor forventet ankomst var 7. juni.. B. Befolkning og befolkningsutvikling Det har vært en befolkningsnedgang i 2014 på 22 personer, tilsvarende 0,2 % reduksjon. Mål for 2014 var en økning på 75 personer. Ved utgangen av 2014 er folketallet i Lenvik Mål for befolkningsvekst og befolkningsutvikling må være av overordnet karakter i Lenvik kommune. Flyttemønsteret i kommunen viser tendenser til sentralisering, hvor personer ønsker å bosette seg i større grad i og rundt sentrum. Mangel på nøkterne boliger i sentrale områder medfører at nye potensielle innbyggere bosetter seg i nabokommunene. Det vil bli utarbeidet en boligpolitisk handlingsplan i løpet av C. Utvikling og vekst Lenvik kommunestyre har i sammenheng med kommuneplanen og sentrumsplanen blant annet egengodkjent reguleringsplaner for Tirb-eiendommen, Jøviknes, Sandnes og Byparken Finnsnes i Tirb-eiendommen er igangsatt utbygd. 19

20 Lenvik kommune kom på 27. plass i nærings-nm 2013 av landets 428 kommuner. Samtidig vant Lenvik kommune Fylkeskommunens næringspris for 2014 gjennom samhandlingsprosjektet mellom Finnfjord AS og Universitetet i Tromsø som omhandler at spesielle alger opptrer som CO2 agenter som følge av mørketiden og av den grunn produserer oljer som kan brukes til biofuel og oppdrettsfor. Lenvik kommune har vedtatt å være med i byregionprogrammet for å kartlegge hva som skal til for å utløse vekstpotensialet for MidtTroms. Tilbudet ved DMS er i løpet av 2015 utvidet. Nye tilbud i løpet av året er CT-røntgen og gynekologtjenester. Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg besøkte DMS og fremhevet at Lenvik er langt fremme på samhandling og interkommunale samarbeid. Kommuneoverlege Aslak Hovda Lien er kåret til årets Troms-lege for Det jobbes med fiberutbygging i henhold til vedtatt prioriteringsrekkefølge. På strekningen Målselv grense, Sørreisa grense og Aspelund Rossfjordområdet, samt strekningen Sollidalen, Bjorelvnes Tennskjær er arbeidet i gang. I 2013 ble det påstartet arbeid med utbygging av næringskai på Husøy, dette arbeidet forventes ferdigstilt senhøsten 2015 eller vinteren Det er satt i gang utredningsarbeid i forhold til et fjernvarmeprosjekt i regi av Senja Avfall IKS. Utbedring av Sandvikveien er satt på vent til 2015 som følge av dette. Prosjektet forventes oppstartet tidligst høsten Det er utarbeidet reguleringsplan for utvikling av Byparken på Lundneset. Byparken skal være en handelspark, grøntområde med tilrettelegging for aktivitet for de yngste i Barnebyen, et stort kurs- og konferansehotell og mellom 200 og 300 boligenheter. Det jobbes med å få lagt til rette for mere boligutbygging samt å tilrettelegge for næringslivet. Det er innført veinavn på en del områder som ikke har hatt dette tidligere. Fritidsrenovasjon er innført fra og med

21 7. Sektorenes og stabenes resultater Barnebyen Finnsnes Barnebyen Finnsnes var et initiativ fra Stein-Gunnar Bondevik som presenterte tanken om Barnebyen for kommunestyret i Lenvik høsten Visjonen til Barnebyen er: Barnebyen Finnsnes Førr ungan! Barnebyen Finnsnes var drevet som et prosjekt fra 2007 til og med 2012, mens det i 2013 gikk over i ordinær drift. Barnebyen er i dag forankret i kommuneplanens samfunnsdel hvor hovedfokus er rettet mot barn og unge og folkehelse. Målet med Barnebyen er: Å bedre oppvekstsvilkår for barn og unge på en så helhetlig og gjennomgripende måte at byen framstår med en klar og tydelig oppvekstprofil. Denne profilen skal gi økt attraktivitet for tilflyttere, etablerere, tilreisende og selvsagt byens eksisterende innbyggere. Profilen skal være unik både i lokal, regional og nasjonal sammenheng. Det har vært masse aktiviteter tilknyttet barnebyen i Barnebyutvikler har skaffet seg oversikt over det arbeidet som var gjort tidligere i Barnebyens prosjektperiode, og kartlagt hvilke tilbud barn og unge har i vår langstrakte kommune, uavhengig av stedet de bor på, alder og funksjonsnivå. Det har vært en omfattende men lærerik jobb. Det er viktig å se hva andre får til i sitt nærmiljø, lære av det, og sette det inn i en større sammenheng. Ved å samordne arrangement, unngår man at aktivitetene kolliderer med hverandre. I tillegg kan vi med å koordinere tiltakene, øke aktiviteten og effekten av det positive som er planlagt, og lære av hverandre. Kompetanseheving og deling blir slik vi ser det enda viktigere i årene som kommer. Det er veldig mye som skjer og som også kommer til å skje for de unge i Lenvik kommune. Det er viktig for kommunen, bygdene, barnebyen og barn og unge i regionen at vi alle kjenner til hva som skjer, og at alle som ønsker å bidra, skal få mulighet til det. Her er barnebyutvikler et kontaktpunkt, og pr i dag kommer det mange henvendelser til Barnebyen man ønsker avklaringer, stiller spørsmål og eller har forslag til aktiviteter. Aktiviteter som blant annet har vært gjennomført i 2014 hvor Barnebyen har vært involvert er first lego league, ungt lederskap, nyttårsfeiring, pepperkakebyen, distribusjon av utstyrsbanken, aktiv skolefri og Arctic friendship festival. Barnebyen hadde et merforbruk i 2014 på ca kroner. Merforbruket knytter seg i all hovedsak til Arctic friendship festival som ble betydelig dyrere enn budsjettert. Barnebyutvikler sa opp sin stilling høsten Ny barnebyutvikler er trolig på plass like etter ferien

22 Støtteenheter/stab Kort beskrivelse av virksomheten/tjenesteområde Personal- og organisasjonsenheten har bl.a. ansvar for å forvalte kommunens personalpolitikk ved å yte tjenester knyttet til utbetaling av lønn og godtgjørelser, administrere ulike refusjoner, råd, veiledning og kurs/opplæring i lønns- og personalsaker, koordinere kommunens IA og HMS-arbeid, planarbeid, koordinere drøftinger og forhandlinger, samt øvrig personalforvaltning. Tjenesten har også tillagt sekretæransvar for AMU og PSU, lokale forhandlinger og har koordineringsansvar for den årlige medarbeiderundersøkelsen. Tjenesten er også sentral i forbindelse med årsoppgjøret. Kundetorget er kommunens ansikt ut mot innbyggerne, og skal forenkle tilgjengeligheten til kommunale tjenester. Enheten skal yte profesjonell og god service til kommunens innbyggere. De ansatte har ansvar for hver sine fagområder i tillegg til at de jobber som generalister. Kundetorget har blant annet ansvar for saksbehandling av Husbankens låne- og tilskuddsordninger og bostøtte, ambulerende skjenkebevillinger og TT-kort (transporttjeneste). Kundetorget yter også interne tjenester som post og arkiv, og er møtesekretæriat for eldrerådet, utvalg for helse og omsorg og utvalg for oppvekst og kultur. Enheten har ansvar for kommunens sentralbord og kassatjenesten, herunder salg av billetter til kino og forestillinger i kulturhuset. IKT-avdelingen har totalansvar for drift, installasjon, brukerstøtte, oppfølging og videreutvikling av alt innen IKT-utstyr og programvare for hele Lenvik kommune, inklusiv skolene. Det er en kontinuerlig teknologisk utvikling hvor vi som kommune prøver å henge med. I de siste årene har utviklingen innen helsesektoren vært stor. Her er det mye spennende som skjer, spesielt på elektronisk samhandling mellom de ulike helseorganisasjonene. Lenvik kommune må være i stand til å ta i bruk ny teknologi som er relevant og framtidsretta for hele organisasjonen. Økonomienheten består av avdeling regnskap og avdeling kemner. Enhetens daglige aktiviteter er å bistå andre virksomheter eller eksterne interessenter med problemstillinger knyttet til økonomi/regnskap. Regnskapsavdelingen jobber med kommunens løpende regnskapsarbeid inklusive regnskap for interkommunale samarbeid, Kirkelig fellesråd og Lenvik havn KF. Kemneren har ansvaret for det løpende kommunale innfordringsarbeidet i kommunen og for skatteinnfordringen. I Rådmannens stab var det i 2013 barnehagefaglig rådgiver, 50 prosent helse- og sosialfaglig rådgiver, informasjonssjef, innkjøpssjef, 50 prosent kommunejurist, konsulent, konsulent/møtesekretær, skolefaglig rådgiver, tre økonomirådgivere. Staben gjør på vegne av rådmannen saksutredninger, møtesekretærfunksjoner (formannskap og kommunestyre), økonomiutredninger og annen saksbehandling innenfor respektive ulike fagfelt. Fokusområder Fokuset innenfor personalarbeidet har vært å forbedre og effektivisere tjenesteytingen opp mot ansatte og virksomheter. Tjenesten har et viktig ansvar i forhold til å kontrollere og kvalitetssikre lønns- og personalarbeidet. I 2014 har tjenesten i tillegg til løpende forvaltningsoppgaver vedlikeholdt personalhåndboken på intranett (Kista). Tjenesten har også utviklet rutiner og retningslinjer, bl.a. rutine for nedbemanning og driftsinnskrenkning, retningslinjer for uønsket deltid, veileder for håndtering av personalsaker, rutinebeskrivelse tilsetting og retningslinjer for bruk av privat bil i tjenesten. Alle skjema som vedrører lønn- og 22

23 personalarbeid revideres jevnlig, men som følge av en del utskiftning på personalsiden har noe av dette arbeidet måtte nedprioriteres. Gjennom prosjektet Sammen om en bedre kommune er det også utarbeidet nye rutinebeskrivelser innenfor sykefraværsoppfølgingen. Personal- og organisasjonsenheten har også tilbudt korte kurs, som for eksempel kurs i ansiennitetsberegning, kurs tilsetting etc. I 2013 ble det påbegynt arbeid med opprettelse av Personalbasen, som skal inneholde en oversikt over ansatte med fortrinnsrett til ledige stillinger, dvs. omplassering helsemessige årsaker, overtallige og uønsket deltid. Personalbasen har vært i drift fra Den daglige tjenesteproduksjonen i Kundetorget har stort sett gått som normalt i løpet av året. Hovedfokus er å gi profesjonell og god service både til innbyggerne og internt i egen organisasjon. Prosessen med overgang til fullelektronisk arkiv har ikke gått som planlagt, men rådmannen forventer at dette vil komme på plass i løpet av IKT har gjennomført store applikasjonsoppgradering for legekontorene som var meget krevende. Det er innført felles elektronisk identitetspålogging for alle skolene. Kommunen har igangsatt en prosess i forhold til mer digitalisering for bedre brukertilpasset tjenester og mer effektiv ressursbruk ved bruk av muligheter i den digitale verden. Dette gjelder oppgradering både på fellessystemer og programvare for tjenestene. Økonomienheten har klart å forbedre og utvikle en del regnskapsrutiner og det er implementert system for inn og utgående fakturabehandling som også er tatt i bruk. Avdeling kemner har skiftet innfordringssystem som følge av at det gamle ikke lenger kom til å bli oppdatert av leverandør. Kemneren har god måloppnåelse for målkravene fra Skatt Nord, Lenvik har jevnt over et av de beste skattekontorene i Troms og avdelingen brukes til tider som eksempelkommune. En del av funksjonaliteten i økonomisystemet må oppgraderes. Noen økonomimoduler fases ut fra leverandør og det vil derfor være nødvendig med ny programvare. Dette arbeidet må fortsette i 2015 og Staben består av ansatte som jobber med svært forskjellige og ofte selvstendige arbeidsoppgaver. Som følge av dette så har det vært behov for å videreutvikle arenaer for drøfting av felles utfordringer og for deling av informasjon. Det har derfor gjennom året vært gjennomført faste stabsmøter etter møteplan og ellers ved behov. Fokusområdene for de ansatte i staben avhenger for øvrig av hva de jobber med til daglig. Utfordringer Personal og organisasjonsenheten har hatt høyt nærvær i 2014 og tjenesten har hatt en stabil bemanningssituasjon. Tjenesten forvalter områder som er regulert av lov og avtaleverk. De største utfordringene for ansatte i tjenesten er å ha anledning til å holde seg oppdatert på dette regelverket, både ut fra personell- og budsjettmessige begrensninger. Tjenesten har også utfordringer i forhold til krav om oppdatering, vedlikehold og implementering av ulike elektroniske verktøy som er sentral i oppgaveløsningen. Tjenesten har 6 årsverk utenom leder. Bemanningen er marginal sett i forhold til de oppgaver som følger av lov og avtaleverk, hvilket får betydning for tjenestens muligheter til å utvikle og implementere nye løsninger som på sikt vil være både mer effektive og ressursbesparende. Det jobbes med en omorganisering av støttetjenestene og i den forbindelse vil det bli flyttet stillinger mellom virksomheter i Kundetorget er kommunens førstelinjetjeneste, og mange av oppgavene som gjøres her må utføres/ivaretas daglig. Enheten er derfor sårbar ved politisk møtevirksomhet og fravær (ferie, permisjoner, sykefravær). Ekspedisjonstid fra kl. 08:00 til kl. 15:45/15:00 (vinter-/ sommertid) fungerer ikke bra nok fordi grunnbemanningen er lav, noe som medfører at man ikke rekker å være a jour med postbehandlingen til en hver tid, samtidig som enheten har etterslep i forhold til arkiv. Enheten mangler ressurser og tid til å drive utvikling av egne 23

24 tjenester og opprydding i arkivsystemene. Det jobbes med å innføre helelektronisk arkiv i løpet av Utgiftene i forbindelse drift av IKT/telefoni/mobilløsningene er økende. Vi ser også at IKTavdelingen bruker mer og mer ressurser på helsesektoren uten at det blir kompensert i stillinger. Det bør vurderes å styrke driftsbudsjettet innenfor lisenser, programvare og iktutstyr. For økonomiavdelingen er de største utfordringene knyttet til avdeling regnskap. Avdelingen har hatt høyt nærvær i 2014, men samtidig så ser rådmannen at man sliter med å overholde tidsfrister. Lav grunnbemanning har medført at utvikling av systemer og rutiner har måttet vike for daglige gjøremål i forhold til regnskapet. Konsekvensene av dette er at man hele tiden har kommet halsende etter i stedet for at man har kunnet vært a jour (eller i forkant). Enheten er redusert i antall stillinger de senere år, men bilagsmengden og kompleksiteten som avdelingen skal håndtere har økt betydelig i samme periode. Regnskapsregelverket endres jevnlig og det er ikke tilstrekkelig med personell- og budsjettmessige ressurser til å holde seg oppdatert på lover og regler samt levere til gitte tidsfrister. Resultater og mål 2014 Støttetjenestene har vært og er fortsatt i en omstillingsfase som følge av omorganisering av disse tjenestene. Som følge av dette er jobben med å utarbeide styringskort og måleindikatorer utsatt til dette arbeidet er ferdigstilt. Støtteenhetene er sårbare og fravær i personalgruppene medfører ofte forsinkelser i arbeidsprosessene i den daglige driften. I 2014 har nærværet i støtteenhetene vært over 95 %, noe som anses å være bra. Noe fravær har vært vanskelig å gjøre noe med, siden dette ikke er arbeidsrelatert. Totalt nærvær for støtteenhetene og stab var på 95,4 %. Støtteenhetene og stab hadde et mindreforbruk på 3,23 %. Dette skyldes innkjøpsstopp, vakanser og betydelig reduserte kursing. Det har ikke vært leid inn vikarer ved langtidsfravær. 24

25 Grunnskoler i Lenvik kommune Kort beskrivelse av virksomheten/tjenesteområde Grunnskolene i Lenvik hadde for skoleåret 2013/ elever som fikk opplæring fordelt på 11 grunnskoler. Elevtallet har vært rimelig stabilt de siste årene. Fra høsten 2013 ble det satt i gang privat ungdomsskoledrift ved Nordborg skole. Det ble fra høsten 2014 gitt tilbud til 22 elever på 8.trinn og 26 elever på 9.trinn. Elevtallet i kommunale grunnskoler fra høsten 2014 var Grunnskolene har hatt stabil tilgang på kvalifiserte lærere og skoleledere. Fokusområder i sektoren Skolene har i 2014 hatt særlig fokus på elevenes trivsel og læringsmiljø. Det har også vært fokus på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning. Alle skolene i kommunen er med i den nasjonale satsingen Skolebasert kompetanseutvikling. Hovedmålet med satsingen er at undervisningen for elevene skal bli mer praktisk, variert og relevant. Fokusområdene i satsingen er lesing, skriving, regning og klasseledelse. Metodikken i dette arbeidet bidrar til at skolene utvikler seg som lærende organisasjoner. Utfordringer Våre elever presterer gjennomgående noe under landsgjennomsnitt og fylkesgjennomsnitt på nasjonale prøver. Det er variasjon mellom skolene og elevgrupper. Eksamensresultatene for 2014 viser at vi presterer dårligst i matematikk, mens i norsk og engelsk presterer våre elever bedre. Fravær av ansatte er en risiko for at kvaliteten i opplæringa blir dårligere. Det jobbes målbevisst med å øke nærværet. Den desentraliserte skolestrukturen gir utfordringer knyttet til å få de totale økonomiske rammer til å strekke til. Vi ser også at om lag 18,2 % av lærerårstimene går med til spesialundervisning, selv om andelen av elever som får spesialundervisning er under gjennomsnittet for landet. Finnsnes barneskole og Silsand barneskole har nå så mange elever at det er utfordringer med å ha tilstrekkelige lokaler for å drive opplæring. Mål og resultater Grunnskole Resultat 2014 Mål 2014 Resultat 2013 Samfunn Trivsel på skolen 7.trinn 4,2 4,4 4,3 Trivsel på skolen 10.trinn 3,9 4,3 4,1 Tjenester / Brukere Mobbing 7.trinn 1,3 1,4 1,3 25

26 Mobbing 10.trinn 1,3 1,3 1,3 Spesialundervisning i % 8,5 9 7,4 Håndtering av mobbing i % Ikke gjennomført (andel foresatte som er fornøyde) Kommunikasjon hjem/skole i % Ikke gjennomført (andel foresatte som er fornøyde) Nasjonale prøver, lesing 5.trinn, målt i skalapoeng fra X Nasjonale prøver, regning 5.trinn, målt i skalapoeng fra X Nasjonale prøver, engelsk 5.trinn, målt i skalapoeng fra X Eksamen skriftlig, norsk sidemål (gjennomsnittskarakter) 2,7 3,3 3,5 Eksamen skriftlig, norsk hovedmål(gjennomsnittskarakter) 3,1 3,6 3,5 Eksamen skriftlig, matematikk(gjennomsnittskarakter) 2,6 3,2 2,7 Eksamen skriftlig, engelsk(gjennomsnittskarakter) 3,2 3,7 3,7 Når det gjelder nasjonale prøver, er målinga er endret til skalapoeng og kan ikke sammenlignes med tidligere resultat. Vi måles ut fra det nasjonale snittet som legges på 50. Læringsresultatene viser at vi har særlig store utfordringer knyttet til matematikkfaget. Også de øvrige læringsresultatene viser at det er nødvendig med den satsingen som skolene er i gang med knyttet til grunnleggende ferdigheter. Organisasjon Nærmeste leder 4,7 4,8 4,7 (medarbeiderundersøkelsen) Organisering av arbeidet 4,6 4,6 4,5 (medarbeiderundersøkelsen) Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 4,9 4,8 (medarbeiderundersøkelsen) Nærvær (i prosent) 89,9 94,0 92,1 Medarbeidersamtaler 4,9 5,2 5,1 (medarbeiderundersøkelsen) Kommentar: Vi har høye ambisjoner for hva vi ønsker å oppnå. På de fleste områder klarer vi resultat som ligger tett opp mot målene våre. Vi har dessverre et negativt avvik mellom mål og resultat knyttet til nærvær. Økonomi Kostnad pr elev (Kostratall) Kommentar: Se årsberetning for økonomikommentarer. 26

27 Barnehagene i Lenvik Kort beskrivelse av virksomheten/tjenesteområde Lenvik kommune har til sammen 15 barnehager. Tolv barnehager er kommunale og tre er ikke-kommunale. Ti av barnehagene ligger i sentrumsområdet. Fem barnehager ligger i bygder/ytre skolekretser. Årsmelding til de private barnehagene omtales ikke i årsmeldingen for Lenvik kommune. Tilskuddene til de private barnehagene ble ca 1,4 mill kroner høyere enn budsjettert i Av dette var ca kr tilknyttet etterberegning av tilskudd for De kommunale barnehagene er delt i 2 områder med egne virksomhetsledere. Pr er det 643 barn som har barnehageplass i Lenvik kommune Plassene fordeler seg med 487 barn i kommunale og 156 barn i ikke-kommunale barnehager. Kompetanseutvikling fokusområder i sektoren Kompetanseutvikling er viktig for å kunne innfri både nasjonale og kommunale krav til kvalitet. Åtte barnehager har utviklet og gjennomført prosjekter som er statlig finansiert. Fire fagledere/styrere har gjennomført videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid. En barnehage har fått forlenget et prosjekt i nordområdesatsingen: «Vennskap i Norden». Berglia barnehage og en barnehage i Oulu samarbeider om dette. Tre skoler og tre barnehager deltar i statlig satsing «Kompetanse for mangfold.» Norges Arktiske Universitet har ansvar for kompetanseheving og faglig veiledning. To fagledere/styrere har tatt eksamen i 2014 i nasjonal lederutdanninger for styrere i barnehager. Pedagogisk senter har flere aktiviteter for å styrke kompetansen for alle yrkesgrupper i barnehagene i Ytre Midt-Troms: Årlig felles kurs for alle ansatte. Tema i 2014 var Helsefremmende barnehager. Tidligere nettverksaktivitet i regi av PS for assistenter ble erstattet med kompetanseløft for assistenter, finansiert av fylkesmannen i Troms. I tillegg er det satset på at våre assistenter skal ta fagbrev. Dette er gjennomført som prosjekt, finansiert av fylkesmannen i Troms Fravær/Nærvær Vi har et positivt resultat med 1,5 % økt nærvær i barnehageområdet som helhet, sammenlignet med Nærværet i 2012 var på 86,3 %. For 2013 har nærværet økt til 87,3 %. For 2014 har nærværet økt til 88,8%. Positiv utvikling av nærværet er et resultat av mange faktorer. I barnehagene jobbes det målrettet for økt nærvær og god oppfølging av sykemeldte. Flere av barnehagene har mottatt honoreringer i Barnehager med høyt fravær jobber også målrettet for å få økt nærvær. En del av fraværet skyldes kroniske helseplager eller alvorlige diagnoser hvor medisinsk behandling medfører fravær. Barnehagene tar på stort alvor å være en inkluderende arbeidsplass. 27

28 Mål og resultater Barnehagene i Lenvik Resultat 2014 Mål 2014 Resultat 2013 Samfunn Barnehageplass til alle med rettigheter 100 % 100 % 100 % Helsefremmende barnehager 66 % 80 % - (ståstedsanalyse) Brukerundersøkelse, snitt totalt 5,0 4,9 4,8 Kommentar: Alle barn med rett til barnehageplass fikk det i Noen barn uten rett fikk også plass. Det har vært barn på venteliste til plass hele Vi nådde ikke målsettingen om å være 80 % god som helsefremmende barnehager. I sin egenvurdering melder de ansatte i barnehagene at de har for lav kompetanse på kosthold. Dette setter barnehagene inn tiltak for bedre kunnskap om kosthold. Helsedirektoratet har utgitt veileder om kost i barnehagene som nå brukes mer aktivt. Tjenester / Brukere Brukermedvirkning 4,6 4,6 4,5 Respekt 5,2 5,2 5,1 Informasjon 4,6 4,6 4,5 Trivsel 5,0 5,1 5,0 Språkmiljø (ståstedsanalyse) 73 % 50 % - Psykososialt barnehagemiljø (ståstedsanalyse) 68 % - - Kommentar: Barnehagene har 3 felles satsingsområder som er et ledd i kontinuerlig kvalitetsutvikling. Barnehagene utarbeider og følger opp tiltak som forbedre kvaliteten kontinuerlig. Barnehagene har stort fokus på å jobbe med språkutvikling og språkmiljøet. Vi mener vi ser resultat av dette arbeidet. Organisasjon Årlig medarbeidersamtale, tilbud 78 % - - Faglig personlig utvikling 4,6 4,0 3,6 Nærmeste leder, tydelig og synlig 4,7 4,4 4,4 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 90 % 80 % 78 % Kommentar: Medarbeidertilfredsheten er økt i barnehageområdet. Dette kan være et resultat av tiltaksplaner barnehagene har utarbeidet. Rekruttering Andelen barnehagelærere med godkjent utdanning har høsten 2014 økt til 90 %. Flere ansatte med dispensasjon har annen 3-årig pedagogisk utdanning. En av disse har startet på videreutdanning for å få kompetanse som godkjent barnehagelærer. Økonomi Avvik budsjett/regnskap Kommentar: På grunn av innkjøpsstopp og tydelig føring om å være nøkterne, har barnehageområdet som helhet spart inn nesten 1,4 mill. Se også årsberetningen. 28

29 Kultur og idrett Kort beskrivelse av virksomheten/tjenesteområde Kultur og idrett har dels en operativ og dels en administrativ rolle. Den operative tjenesten består av etablerte aktiviteter innen folkehelsetiltak, opplæring, idrett og kulturopplevelser samt formidling av kunst og kulturuttrykk. Den administrative tjenesten tar for seg de forvaltningsmessige oppgavene, herunder saksbehandling og delegerte vedtak. Tjenesten er et bindeledd mellom kommunens frivillige lag og foreninger og eksisterende lokale/regionale og nasjonale støtteordninger. Eks: spillemiddelordningen, stipendsøknader, kulturmidler etc. Foruten de etablerte tjenestene jobber kulturavdelingen aktivt med prosjekter av kortere eller lengre varighet. Fokusområder i sektoren 2014 er det første rene driftsåret med biblioteket i Kunnskapsparken. For bibliotekets del har det vært et år preget av store omstillinger med mange nye og spennende samarbeidsparter. Etablering av Studiebiblioteket i tilknytning til Studiesenteret er et viktig bidrag til voksne studenter. Videre er det vedtatt permanent avtale om vertskommunesamarbeid mellom kommunene Lenvik, Berg og Tranøy. Hva angår de tidligere biblioteklokalene i kulturhuset har Lenvik kommunestyre vedtatt en utredning rundt etterbruken av lokalene sett i lys av etablering av visningsrom for visuell kunst i Midt-Troms. Frisklivssentralen hadde 78 henvisninger i 2014, mot 89 i Nedgangen har sammenheng med mindre inntak av voksne, fordi det har vært bevisst prioritering rundt etablering av barnegrupper. Da Utekontaktstillingen ble vakant medio 2014, måtte ressursene til barnegruppene fordeles fra sentralens øvrige personell. Utfordringer Kulturfeltet består av mange ulike kompetanseområder, med stort innslag av spesialiserte ferdigheter. Dette skaper betydelige vikarutfordringer ved sykefravær, både av kortere og lengre varighet. Lenvik kommune har en anstrengt økonomisk situasjon. Dette gjenspeiles også i kommunestyrets bevilgninger til kultur og idrett, som i likhet med en rekke andre enheter har måttet redusere driftsomfanget over flere år. Et stort rammekutt på nærmere 2 mill. for 2014 nedførte betydelige utfordringer i forhold til saldering av budsjettet. Det synes ikke å være stor sammenheng mellom de utviklingsplanene kommunestyret har vedtatt, og de reelle utviklingstiltakene som kan initieres i lys av politiske prioriteringer og økonomiske bevilgninger. Kommunedelplanen for folkehelse, idrett og friluftsliv, og kommunedelplanen for kultur er eksempler på dette. Resultater og mål 2014 Rammevilkårene for lag og foreninger har vært stabile de siste årene, men behovet for å prioritere flere økonomiske tilskuddsordninger er bestandig ønsket fra frivilligheten. En har ikke lyktes i å minske gapet mellom behov/ønsker og faktisk mengde tilskudd. Tvert i mot er tilskudd til samfunnshus, tilskudd barn- og unge, samt tilskudd til ungdomsklubb redusert og/eller fjernet. Dette som et resultat av et stort rammekutt for budsjettåret 2014, der ansvarene utekontakt og idrett fellesutgifter var skjermet fra det politiske flertallet. Frisklivssentralen er nå etablert og har nå etablert fast drift. Dette har vært et godt tilskudd til å minske frafall i arbeidslivet, og sentralen har tilbydd en rekke kurs innen kostholdsendring og røykeslutt. De ansattes stolthet over egen arbeidsplass har økt noe. Den økonomiske innsatsen til kulturfeltet er uforandret 29

30 Mål og resultater Kultur og idrett Resultat 2014 Mål 2015 Resultat 2013 Samfunn Antall elever i kulturskolen, per Antall elever på venteliste, kulturskolen, Per Frie midler, fordeling til lag og foreninger (anleggs-, og kulturmidler) Kommentar: Elevtallet er relativt stabilt fra år til år, med en liten oppgang fra 2013 til Antall søkere er økt, noe som bidrar til høyere antall elever på venteliste. Frie midler til fordeling ligger stabilt på samme nivå. Det er ønskelig at dette nivået økes, både i forhold til idrett og det øvrige kulturfeltet. Frivilligheten bidrar med mange årsverk i forhold til kultur- og idrettstilbud i kommunen, og det er således et offentlig ansvar å trygge rammevilkårene til frivilligheten. Tjenester / Brukere Brukertilfredshet, kulturskolen jfr. 5,0 5,2 - brukerundersøkelse til foreldre Antall kulturhusforestillinger, per Publikumsantall, kulturhusforestillinger, per Antall kinoforestillinger, per Publikumsantall, kinoforestillinger, per Brukertilfredshet, biblioteket jfr. Ingen måling 5,1 - brukerundersøkelse Kommentar: Brukerundersøkelsen som ble gjennomført i kulturskolen viser stor brukertilfredshet. Antall respondenter var imidlertid lav, og undersøkelsens validitet må derfor vurderes. Antall kulturhusforestillinger er tilfredsstillende i forhold til målsetningen, mens publikumstallet er noe lavere enn antatt. Dette henger sammen med hvilke turnéforestillinger som var tilgjengelig i denne perioden. De lokale forestillingene er uforandret i frekvens og publikumsoppslutning. Kinobesøket var betydelig lavere enn målsatt var et relativt nedtonet filmår i hele Norge, med forholdsvis få «blockbustere». Dette innvirker naturligvis på besøkstallene. Organisasjon Nærvær, målt i %, (92,8 %, 2014) Stolthet over egen arbeidsplass, jfr. medarbeiderundersøkelse Overordnet ledelse, tydelig i f.h.t. mål, jfr. medarbeiderundersøkelse Alt i alt fornøydhet med egen leder, jfr. medarbeiderundersøkelse Kommentar: 91, ,5 4,8 4,9 4,5 3,9 4,2 3,9 5,3 4,8 5,0 30

31 Nærværsutviklingen er svakt nedadgående. I tallene ligger noe fravær knyttet til svangerskapsrelatert fravær. I tillegg har arbeidspress og noen kroniske lidelser medført en del uforutsett fravær. En del uro i organisasjonen, og mye negativ omtale av Lenvik kommune er innvirkende årsaker til dette. Økonomi Netto driftsutgifter kultur, i % av 2,88 3,2 3,03 kommunens totale netto driftsutgifter, jfr. Budsjettskjema 1B Kommentar: Lenvik kommune står overfor store økonomiske utfordringer. I forhold til utviklingen av kulturbudsjettets andel av kommunens totale utgifter, synes det ikke som at kultur prioriteres høyt. Årsresultat 2014: Ramme 5, Kultur og idrett endte ut i et mindreforbruk med kr Dette utgjør et driftsmessig forbruk på 98,51 %. I resultatet ligger en stilling vakant, og noen fondsmidler er lastet inn i regnskapet for Resultatet er noenlunde i tråd med Fylkesmannens anbefalinger om et netto driftsresultat på 2-3 % Barneverntjenesten Kort beskrivelse av virksomheten/tjenesteområde Barnevernstjenesten i Lenvik er vertskommune for barnevernstjenestene i Berg, Torsken og Tranøy. Torsken ble med i samarbeidet fra 1.juli 2014 mens de andre kommunene har vært med siden 2008 og Samarbeidet organiseres etter vertskommunemodellen i kommuneloven. Tjenesten organiseres på en slik måte at saker følges opp av saksbehandler uavhengig hvilken kommune disse tilhører, mens sakene registreres i felles fagsystem. Utgiftene pr klient belastes den kommunen som klienten tilhører. Hver kommune stiller med stillingsressurs i samarbeidet, mens arbeidsgiveransvaret tilfaller vertskommunen. Stillingsressursen er fastsatt i avtalen mellom vertskommunen (Lenvik) og de aktuelle samarbeidskommunene. Tjenesten har 16 årsverk hvorav samarbeidskommunene refunderer kostnadene for 2,6 av disse. Kommunen fått tilført 4 stillinger som følge av regjeringens satsing på kommunalt barnevern. Kostnadene for disse refunderes i en overgangsfase av fylkesmannen og da som øremerkede tilskudd. Kommunene er gjort oppmerksom på at dette beløpet etter hvert vil inngå i rammetilskuddet. Barnevernstjenesten er plassert under helse og omsorg i Lenvik kommune og er samlokalisert med helsesøstertjenesten i Kvistad senteret. Barnevernstjenestens arbeid hjemles i Lov om barnevernstjenester og tjenestens formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Avtalene med to av samarbeidskommunene er oppsagte i løpet av 2014 med formell dato for avslutning av samarbeidet 1.sept En evt videreføring vil avgjøres i Barneverntjenesten har faglig og kompetansegivende samarbeid med øvrige barneverntjenester i Midt-Troms. Dette har blant annet resultert i at tjenestene har hatt to felles stillinger med tilskudd fra regjeringens satsing på barnevern for å drive veiledningsarbeid. Dette arbeidet anses som viktig og betydningsfylt og prosjektet videreføres. 31

32 Fokusområder i sektoren Barneverntjenesten har over tid bygd seg opp en restanse på antall saker som ikke undersøkes ihht frister i barnevernloven. Tjenesten har av denne grunn rapportert på svært store fristbrudd på undersøkelser. Det er flere årsaker til dette, men økende sykefravær, lovpålagte permisjoner og manglende kontinuitet grunnet dette er nøkkelord. De mål man satte seg for 2014 ble dermed ikke nådd, men man har klare mål om at man rapporteres ihht frister etter første halvdel av Barneverntjenesten har i 2014 økt sin felleskompetanse med å kurses i felles kartleggingsverktøy (Kvellometoden) Dette har vært nyttig og kompetansehevingen kommer barna og familiene deres til gode. Utfordringer Barnevernstjenester har ofte store utfordringer i å holde alle stillingene besatt- også i Lenvik. Tjenesten har grunnet overnevnte ikke hatt besatt alle stillingene i noe som igjen har ført til fristbrudd på undersøkelser samt til dels manglende oppfølgingsbesøk. Barneverntjenesten har fra august fått fagleder på plass etter at man har omgjort en kuratorstilling til daglederstilling. Dette har vært en nødvendig grep og man ser tilnærmet full effekt av dette på slutten av Virksomhetsleders funksjon i et barnevernledersamarbeid vil i relativt stor grad ha fokus på rapporteringer, kontroller samt utadretta arbeid opp mot samarbeidskommunene. All rapportering skjer kommunevis- dette gjelder all rapportering til fylkesmann, Kostra og SSB. Hver kommune har egne budsjetter som skal lages og følges. I tillegg skal hver kommune følges opp slik at barnevernlovens bestemmelser og formål oppfylles. I tillegg skal samarbeidsavtalen følges opp mht kontakt med administrativ og politisk ledelse samt tjenesteapparatet i kommunene. Resultater og mål 2014 Barnevernstjenesten jobber kontinuerlig med å etterkomme barnevernlovgivningens krav til en forsvarlig og god tjeneste. Det er viktig at tjenesten imøtekommer disse krav samtidig som man drifter innenfor tildelt ramme. Økt fokus på forebyggende virksomhet samt tidlig intervensjon er et viktig virkemiddel for å nå disse mål. Dette arbeidet er tjenesten godt i gang med. Samarbeid med andre instanser skal styrkes, og det er etablert gode samarbeidsfora med for eksempel flyktningmottak, helsesøster, skoler og barnehager. Tjenesten deltar i det tverrfaglige møtet i Lenvik. I tillegg til dette er også tjenesten med i flere samarbeidsorganerbåde internt i kommunen men også med politi, spesialisthelsetjeneste, familievernkontor og andre. Mål og resultater Samfunn Resultat kvartal og halvårsrapporter framlegges politisk organ Kommentar: Resultat 2014 Mål 2014 Resultat Tjenester / Brukere Antall bekymringsmeldinger Barn med hjelpetiltak i løpet av året Barn med omsorgstiltak

33 Andel undersøkelser innen 3 mnd 51 % 90 % 67 % Andel barn med hjelpetiltak som har 90 % 100 % 85 % tiltaksplan Andel barn med omsorgstiltak som har 84 % 100 % 81 % omsorgsplan Kommentar: Nye indikatorer i årsmelding fra nye indikatorer tilpasset nasjonale måleindikatorer Organisasjon Medarbeidertilfredshet 4,1 5 3,7 Nærvær 86,5% 95% 90,4 % Kompetanseplan Ja Ja Ja Kommentar: Økonomi Regnskapsrapporter Regnskapsresultat ,38 Kommentar: Regnskapet viser et mindreforbruk på ca Det positive resultatet er en konsekvens av styrking av budsjett i økonomirapporteringen og mindreforbruk på erstatningsordning tidligere barnehjemsbarn. Klienttiltak medfører at tjenesten har store økonomiske utfordringer og at dette driftsnivået tas med inn i Senter for læring og integrering Kort beskrivelse av virksomheten/tjenesteområde Senter for læring og integrering er organisert med tre avdelinger med felles virksomhetsleder. Virksomheten hadde ved utgangen av 2014, 36 ansatte i faste stillinger og prosjektstillinger. Voksenopplæringa hadde 20 lærere og to fagledere, mens flyktningtjenesten hadde fagleder, tre programveiledere og 1,5 stilling miljøarbeider. Tjenesten har også 5 miljøarbeidere i prosjektstillinger knyttet opp mot spesielle brukere. Prosjektstillingene finansieres gjennom tilskudd fra IMDi i forbindelse med bosetting av personer med funksjonshemming. I tillegg har virksomheten felles sekretær, kantineansvarlig og virksomhetsleder. Det nye tilskuddet til virksomheten i 2014 var Jobbsjansen, som har to ansatte. Senter for læring og integrering fikk i 2014 prosjektmidler fra IMDi (Integrerings og mangfoldsdirektoratet) Kommunale utviklingsmidler og midler til Jobbsjansen med til sammen kr Prosjektene har fokus på kvalifisering til arbeid innenfor salg og service gjennom praksis i kafeen og kvalifisering av innvandrerkvinner som ikke har fått innpass på arbeidsmarkedet. Prosjektene har som mål å øke kvaliteten og bedre resultatene i kommunens integreringsarbeid, med vekt på opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Prosjektet bruker midler og ressurser til utvikling og implementering av ulike tiltak som styrker overgangen til arbeid eller utdanning for de som er deltakere i introduksjonsprogrammet (Flyktningtjenesten). 33

34 Flyktningtjenesten har ansvar for bosetting, etablering og å legge til rette for integrering av flyktninger. Tjenestene som ytes av flyktningtjenesten er definert i Introduksjonsloven og kommunalt regelverk. Kommunen hadde i 2014 vedtak om å bosette 40 flyktninger. I tillegg er det gjort vedtak om å bosette 40 flyktninger pr år også i perioden Lenvik kommune bosatte i flyktninger, altså ble det bosatt 6 personer på slutten av 2013 som tilhørte «kvoten» for Det bodde pr flyktninger i Lenvik. I denne sammenheng er «flyktning» definert som personer som har en botid på inntil 5 år. De største nasjonalgruppene er Eritreere, Somaliere og Syrere. Av 15 personer som var ferdige i introduksjonsprogrammet i 2014, gikk 6 over i grunnskole, 4 gikk over til vgs, 2 gikk over til jobb, 2 gikk over til AAP/NAV og en fikk stans i programmet og flyttet. Gjennomsnittlig tid i introduksjonsprogrammet på de som var ferdige i 2014 var 17,6 mnd. Flyktningtjenesten har ansvaret for praktisk bistand i forbindelse med bosetting. Dette innebærer blant annet å skaffe bolig, klargjøre bolig ved første gangs bosetting og boveiledning den første tiden flyktningene er bosatt i kommunen hvis det skulle være behov for det. Videre arbeider programveilederne med veiledning av deltakerne i deres individuelle Introduksjonsprogram. Dette innebærer blant annet veiledning i forhold til jobb og utdanning, og å hjelpe til slik at medbrakte papirer på utdanning og praksis blir oversatt og godkjent av norske myndigheter. Tverrfaglig i tjenesten jobbes det med foreldreveiledning(icdp), hvor 4 av våre ansatte er godkjente veiledere. Miljøarbeiderne jobber tett opp mot familier og enkeltpersoner. Tjenesten har også egne prosjektstillinger som dekkes av IMDi for å jobbe med personer med spesielle behov/funksjonshemminger. Flyktningtjenesten har i tillegg ansvar for en del kurs for deltakerne i Introduksjonsprogrammet for å sikre et helårlig program. For eksempel når det ikke foregår norskopplæring om sommeren og i andre ferier. Målsetting er at våre deltakere skal bli kvalifisert til jobb eller videre skolegang i løpet av programmet. Flyktningene «tilhører» flyktningetjenestens ansvarsområde de første 5 år etter bosetting, deretter regnes de som norske og har ingen spesiell oppfølging. Voksenopplæringen har ansvar for all kommunal voksenopplæring. Avdelingens ansvar og oppgaver er definert i Opplæringsloven og Introduksjonsloven, samt Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Voksenopplæringa har ansvar for: Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Eksamensrettet grunnskoleopplæring for voksne. Norsk for asylsøkere. Grunnskole for enslige mindreårige. Spesialundervisning for voksne i norsk, språkstimulering, tegnspråk. Tilbudet blir gitt med utgangspunkt i sakkyndig vurdering fra PPT. Undervisningen foregår i små grupper eller enetimer og tilpasses den enkeltes behov. Undervisning av minioritetsspråklige Voksenopplæringa hadde til enhver tid et elevtall på mellom 190 og 230 elever i Noen av deltakerne gikk gjennom hele året, mens andre er innom en kortere periode. I løpet av 2014 var det rundt 500 elever som deltok på kurs hos oss. Vi har ved utgangen av 2014 deltakere fra 29 forskjellige land, og med enda flere morsmål. De største nasjonalgruppene er Eritrea (60), Somalia (31) og Syria (20) Skolen hadde pr minoritetsspråklige og en norsk deltakere er fordelt på 14 klasser. Den største klassen har 24 deltakere, den minste har 6. De voksne deltakerne: 34

35 Våre minoritetsspråklige deltakere består av flyktninger som er bosatt i Lenvik kommune, asylsøkere fra Heimly og utenlandske kvinner og menn som har norsk ektefelle. I tillegg har vi en samarbeidsavtale med Sørreisa kommune, noe som medfører at vi også gir minoritetsspråklige elever fra denne kommunen et undervisningstilbud. Vi har videre et økende antall deltakere som betaler for undervisningen selv, hovedsakelig arbeidsinnvandrere som ikke har rett til gratis norskopplæring. Deltakergruppen er svært sammensatt og består av alt fra deltakere som har lite eller ingen skolegang før de kommer til Norge til deltakere som har høyskoleutdanning fra hjemlandet. Om lag 1/4 av deltakerne har mangelfull eller ingen erfaring med å lese og skrive. Vi har derfor en egen klasse som jobber med alfabetisering (lese og skriveopplæring). De enslige mindreårige elevene: I løpet av 2014 har det vært 130 enslige mindreårige elever innom skolen. Ungdommene har varierende skolebakgrunn, mange fra Eritrea (største gruppe nå) har god skolebakgrunn, dette gjelder også syriske EM-ere, men fremdeles har en relativt stor andel av EM-elevene lite eller ingen skolegang før de kommer til oss. Vi har kontinuerlig inntak og hyppige klassebytter. De fleste er hos oss mellom 5-6 uker og 4 måneder, noen i betraktelig lengre tid. Dette gjelder spesielt de som får avslag. De enslige mindreårige har undervisning i norsk, samfunnsfag, matematikk, engelsk, samt mat og helse. Innføring av obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap Norskprøven er en avsluttende prøve for den offentlig finansierte grunnopplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Prøven består av en muntlig prøve og en digital skriftlig prøve, og arrangeres to ganger i året. Samfunnskunnskapsprøven er en prøve som tester kunnskaper om det norske samfunnet. Prøven tas fortrinnsvis på deltakernes morsmål, og gjennomføres til ulike tider av året, etter endt opplæring i 50 timer samfunnskunnskap. Prøvene i norsk og samfunnskunnskap er obligatoriske for alle som har fått rett og plikt til norsk og samfunnskunnskap etter Veiledende mål for norskopplæringen Målet for hver deltakers norskopplæring avhenger blant annet av hvor mye skolegang deltakerne har når de starter på norskkurs. Spor Mål muntlig Mål skriftlig Spor 1 (lite eller ingen skolegang) A2 eller B1 A1 eller A2 Spor 2 (grunnskole) A2 eller B1 A2 eller B1 Spor 3 (høyere utdanning) B1 B1 Resultater på norskprøvene. Grunnet innføring av en ny prøveordning er det foreløpig vanskelig å sammenlikne resultater på de nye prøvene med tidligere år, samt med andre kommuner og på landsbasis. Vi har i flere år under den gamle prøveordningen fått svært gode resultater, og vi ser ingen grunn til at dette vil endre seg med innføring av ny prøveordning. Våre resultater for prøvene i 2014 er som følger: Muntlig Lytt Les Skr. fremst. B1 17 (35%) 39 (62%) 21 (34%) 9 (15%) A2 31 (63%) 21 (33%) 17 (28%) 35 (56%) A1 1 (2%) 3 (5%) 22 (35%) 18 (29%) Under A (3%) - Totalt avlagte prøver

36 Ansvaret for prøvegjennomføring ble fra og med 2014 overført til kommunene. Med det forsvant for vår del både tilskudd for å være prøvested i Midt-Troms og resultattilskudd. For å sørge for inntekter i forbindelse med prøveavvikling, selger vi både prøver og samfunnskapskurs til nabokommuner og privatpersoner. Blant nabokommuner som har benyttet seg av denne ordningen kan nevnes Sørreisa, Bardu, Berg og Målselv. Tilpasset grunnskoleundervisning for voksne deltakere Det ble i 2014 gitt undervisning til 27 deltakere (to klasser) på Finnsnes både våren 2014, og høsten Denne undervisningen blir gitt på full tid, det vil si 30 timer per uke. Vi ser at nivået blant elevene i grunnskoleklassene varierer mye fra år til år, og innad i de enkelte klassene. Først og fremst skyldes dette at tidligere skolegang i denne gruppen varierer, avhengig av undervisningssystemene i elevenes hjemland. F.eks. har elever som kommer fra Somalia gjennomgående en meget begrenset skolebakgrunn, mens elever fra Syria og Eritrea ofte har bedre allmennkunnskaper i fag som matematikk, naturfag og engelsk. Vi mener at det er sammenheng mellom det grunnskoletilbudet vi gir og at antallet fraflyttinger fra Lenvik har gått veldig ned i løpet av de siste årene. Vi registrerer at det er et økende behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter for elever som har rett til opplæring etter Opplæringslovens 4A-1. Dette er elever som har rett til grunnskole, men som ikke har tilstrekkelige ferdigheter til å kunne følge den ordinære undervisningen i eksamensrettede grunnskoleklasser. Opplæring i grunnleggende ferdigheter må antas å være av stor betydning både med tanke på jobbmuligheter og videre skolegang. Vi gir derfor opplæring i grunnleggende ferdigheter i flere av våre norskklasser for deltakere med begrenset skolebakgrunn. Introduksjonsprogram Introduksjonsprogrammet skal være helårlig og på full tid. Dette betyr at deltakerne tilbud gjennom hele året med unntak av fem uker ferie. Både Voksenopplæringa og Flyktningtjenesten bidrar i forhold til kurs utover vanlig skolerute. Introduksjonsprogrammet; målsettinger Introduksjonsprogrammet skal tilpasses den enkeltes behov for kvalifisering og skal som hovedregel vare i inntil to år, men kan i særlige tilfeller vare i inntil tre år. Målet med introduksjonsprogrammet er å gi nyankomne innvandrere grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv, samt å forberede for deltakelse i yrkeslivet og/eller utdanning. Programmet skal være helårig og på full tid og skal minst inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet. Flyktningtjenesten har hovedansvaret for veiledning av den enkelte deltaker i programmet. Det er etablert et godt samarbeid mellom programveilederne og kontaktlærerne for å følge opp den enkelte deltaker. Senter for læring og integrering har i 2013, ved hjelp av midler fra Fylkesmannen, fått mulighet til å utdanne fire ansatte fra Flyktningtjenesten og en lærer i foreldreveiledning. Det er i gjennomført en pilot med til sammen 18 foreldre. Tidspunkt for utplassering i språkpraksis blir vurdert av skolen i forhold til deltakerens norskkunnskaper. I løpet av 2013 har vi hatt om lag 70 deltakere utplassert i språkpraksis. Gjennom språkpraksis får deltakerne anledning til å praktisere norsk, samtidig som de lærer arbeidslivets lover og regler Deltakerne i introduksjonsprogrammet har rett til å motta introduksjonsstønad. Stønaden betraktes som lønn som det betales skatt av, og skal bidra til at færrest mulig av nyankomne innvandrere skal bli avhengig av sosialhjelp fra første dag i Norge. Ett av lovens formål er at 36

37 programdeltakeren aktivt yter noe, først og fremst til beste for seg selv, men også for samfunnet, for å gjøre seg berettiget til den økonomiske ytelsen. Kafé Okazo i Kunnskapsparken har lagt bak seg sitt første, hele driftsår. Med grunnlag i den språk- og arbeidspraksis vi driver for bosatte flyktninger i Lenvik kommune, har arbeidsfokuset dette første driftsåret vært å sikre gode interne rutiner og gradvis skape et produkt som holder høy kvalitet, og som oppleves attraktivt for besøkende. Riktig tilnærming til kvalitet og service er svært viktig, ikke bare for å sikre det økonomiske grunnlaget for videre drift, men også for å kunne skape en levende og realistisk arena for språkpraksis, da våre gjester er viktige bidragsytere til akkurat dette. I 2014 fikk tolv deltakere som del av introduksjonsprogrammet, språkpraksis på Kafé Okazo. Via prosjektet Jobbsjansen for fremmedspråklige kvinner som drives av Lenvik kommune og SLI i samarbeid med IMDI, gjennomførte 6 kvinner språk- og arbeidspraksis hos oss. Med språk- og arbeidspraksisplass på kafé Okazo vil man oppleve at det stilles høye krav til en. Det er tidvis svært hektisk, og det krever høy arbeidsinnsats og stå-på vilje fra alle. Vi opplever at forståelsen for hva det vil si å ha en jobb i Norge kommer hurtig, og selvtilliten hos den enkelte i det å utføre en praktisk jobb og snakke norsk vokser raskt. Ved siden av ordinær kafédrift fra mandag til lørdag tilbyr Kafé Okazo møtematservering i Kunnskapsparken. I 2014 var antall arrangementer der vi besørget møteservering rundt 180 stk. Denne delen av driften har skjedd i tett samarbeid med Kunnskapsparken AS. I samarbeid med Kulturhuset Finnsnes har det også blitt gjennomført flere populære kafékonserter på kvelds- og ettermiddagstid. Kafé Okazo har to faste ansatte, og fem ekstrahjelper, hvorav fire av disse er tidligere deltakere. Jobbsjansen er et prosjekt som Senter for læring og integrering i 2014 fikk prosjektmidler fra IMDI. Prosjektet har som formål å øke sysselsettingen blant innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet, som har behov for kvalifisering og som ikke omfattes av andre ordninger. Lenvik Kommune hadde i innvandrere til kommunen. Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var pr personer. Prosjektet i 2014 hadde fokus på (etter prioritert målgruppe fra IMDI) hjemmeværende innvandrerkvinner. Det var 15 deltakere i 2014 i alder år. Programmet gir en kursstønad til deltakerne med deltakelse full tid. Varigheten på programmet kan være fra 1-4 år. Programinnholdet gir et individuelt tilpasset program og tiltak for best resultat i kvalifisering til arbeid og utdanning. Det er tett samarbeid med lokalt NAV-kontor, kommunale enheter og private bedrifter for arbeidspraksis til deltakerne. Samt at all norskundervisning gis av Senter for læring og 37

38 integrering. I tillegg gis deltakerne veiledning individuelt og i grupper, de gis også kursing i ulike tema for å styrke samfunnskunnskap og forståelse for det norske arbeidsliv og regler. Jobbsjansen har i 2014 hatt 15 deltakere, hvor 2 har fått seg arbeid og en avbrutt pga helse. Vi har deltakere som har ulike bakgrunn/kultur, det er alt fra anafalbeter til de med Mastergrad fra Universitet i deres hjemland. Men dette gir en veldig god synergieffekt på gruppa. Alle hjelper alle. Og vi får veldig gode tilbakemeldinger fra deltakerne på at de trives, lærer mer norsk og forstår mer og mer av det norske samfunns/arbeidsliv. Utfordringer De største utfordringene vi opplever i tjenesten er uforutsigbarheten som preger dette fagfeltet. I voksenopplæringa har vi stor grad av utskifting av elever i løpet av et år. Dette gjør at det kan være utfordrende å lage budsjett og planlegge langsiktig, da alle tilskudd er knyttet til den enkelte deltaker og dennes rettigheter og status, altså om våre elever er asylsøkere og hvor gamle de er, om de får opphold osv. Vi fikk også et stort tilsig av elever på høsten i 2014, noe som ga oss store utfordringer i forhold til plass. Flere av klasserommene i lokalene våre er nå for små, og vi har for få rom. I flyktningtjenesten har vi fått større grad av forutsigbarhet ved at det nå er fattet et flerårig vedtak om bosetting. Resultater og mål 2014 Mål og resultater Samfunn Arbeide med kvalitetsmessig god bosetting og integrering i forhold til gjeldende kommunestyrevedtak Senter for læring og integrering Resultat 2014 Mål 2014 Resultat 2013 Være en aktiv bidragsyter og bidra til kompetanseheving innenfor fagfeltet, også nasjonalt Tilby norskopplæring i tråd med 38

39 deltakernes, næringslivet og kommunens behov Være en aktiv bidragsyter gjennom samarbeid med andre kommunale virksomheter Kommentar: Senter for læring og integrering arbeider hele tiden med å evaluere og kvalitetssikre det arbeidet vi gjør både i forhold til bosetting og gjennom introduksjonsprogrammet og norskopplæringen. Disse målsettingene er vanskelig å måle, men gjennom samtaler med deltakerne mener vi å ha grunnlag for å si at vi gjennomfører en kvalitetsmessig god tjeneste. Vi er aktive bidragsytere gjennom deltakelse i både nasjonal, regionale og lokale nettverk, og blir mye brukt som kompetansesenter i faglige spørsmål både av andre kommunale virksomheter og i nettverkene. Vi tilbyr norskopplæring til alle som ønsker det, både de som har rett og plikt og de som må betale for opplæringen selv. Vi har som mål å kunne tilby kurs på kveldstid også, men har ikke hatt tilstrekkelig antall deltakere for å kunne sette i gang kurs til nå. Dette er noe vi vil arbeide med de neste år. Det nye tiltaket, Jobbsjansen, har gjort at vi kan være med på å kvalifisere kvinner som ellers ville hatt store problemer med å komme inn på jobbmarkedet. Tjenester / Brukere Antall bosatte i forhold til KS-vedtak i % Resultat, introduksjonsordning, aktivitet etter avsluttet program Kommentar: Vi er svært godt fornøyd med resultatene både i norskopplæringen og i introduksjonsprogrammet. Vi arbeider likevel med å forbedre resultatene og tilpasse både undervisning og introduksjonsprogram enda bedre til den enkelte bruker med tro på at dette kan gi enda bedre resultater. Vi forsøker å være aktive når det gjelder innovative prosjekter for å prøve ut metoder som skal gi en enda bedre måloppnåelse. Organisasjon Subjektiv kvalitet Medarbeiderundersøkelsen, totalt 5,1 5,0 5,3 Objektiv kvalitet Nærvær % 91,2 92,8 92 Kommentar: Vi er fornøyd med at resultatet på medarbeiderundersøkelsen har gått noe opp i forhold til i 2014., Dette er noe vi har fokus på og vil arbeide videre med som en kontinuerlig prosess. Vi er imidlertid ikke så ig fornøyd med at nærvær har gått ned i 2014 sammenlignet med i fjor. Vi har fokus på dette, og det som er svært gledelig er at nærværet i 4. kvartal 2014 er høyere enn det har vært siden 2012, på hele 94,3 prosent. Økonomi Senter for læring og integrering 0 Kommentar: Vi har arbeidet hardt for å holde budsjetter og tilpasse drift til de tilskudd vi fikk. Siden tilskuddene er lite forutsigbare, har vi holdt en forsiktig drift, allikevel endte virksomheten opp med et merforbruk på ca kroner som har en sammenheng med flere familiegjenforeninger og litt lavere inntekter enn forutsatt. 39

40 Omsorgstjenesten i Lenvik kommune Sammen skaper vi tiltak og trivsel Lenvik til tjeneste Helse og omsorgstjenesten skal sikre at alle som har behov for pleie og omsorg gis trygghet for nødvendige og individuelt tilpassede tjenester. Tjenesten har vært gjenstand for stor utvikling med flere nyetableringer. Omfattende planlegging har vært nødvendig på flere nivå i organisasjonen. Med nye og spennende prosjekter har det også vært nødvendig og jobbe mot en mere samordning ag effektivisering av tjenestetilbudet. Virksomhetene har kvalifisert personell i faste store stillinger. Det har vært vanskelig å skaffe vikarer med etterspurt kompetanse, spesielt i ferien. I perioder har det vært nødvendig med overtid og vikarbyråer. For 2014 vil økonomi ha hovedfokus i virksomhetene. Overordnet mål Brukeren i fokus alltid Utviklingsmål mål for helse og omsorgstjenesten i perioden Helse og omsorgstjenesten skal ha: Fokus på økonomi og budsjettbalanse Fokus på faglederrollen og innholdet i denne. Struktur og standardisering. Fokus på IKT kompetanse spesielt Profil/Notus og intern undervisning. Fokus på bruk av bygningsmassen og mulig effektiviseringspotensial gjennom omdisponeringer. En tjeneste med gjennomgående fokus på forebygging, tilrettelegging og mestring - i praksis. God omsorg defineres som målretta og systematisk forskjellsbehandling etter en individuell vurdering og behov til hver enkelt bruker. Myndig-gjorte ansatte Nærværende lederskap. En visjonær og utviklende organisasjon. Tydelig på forventningsavklaring mot befolkningen. Sykehjemmets korttidsfunksjon er prioritert framfor sykehjemmet som boform Dagtilbud for hjemmeboende og demente Har kvalifiserte bestillere med økonomisk ansvar for ressursbruk God samhandling med den kommunale legetjenesten Tilstrebe en omsorgstjeneste med flerfaglighet for å oppnå bredde i tjenestetilbudet Kontinuerlig internopplæring med utgangspunkt i den beste praksis Tjenesten må kunne ta i mot nye pasientgrupper og behandling skal kunne gjennomføres i pasientens hjem eller i kommunal institusjon Samarbeide med frivillige, lag og foreninger For omsorgstjenesten vil dette innebære blant annet at: Kommunen som tjenesteyter skal møte innbyggerne i Lenvik med respekt, kvalitet, være mulighetsorientert og gi brukerne og pårørende trygghet på at de er i fokus for vår helse og omsorgstjeneste Lenvik kommune skal ha en pleie og omsorgstjeneste som er tilpasset innbyggernes behov og en omsorgstrapp som er riktig dimensjonert. Helse og omsorgstjenesten skal invitere til samhandling mellom virksomheter og frivillige organisasjoner og integreres i folkehelse for vår virksomhet 40

41 Tildelingsenheten Kort beskrivelse av tildelingsenheten for helse og omsorgstjenester: Årsmeldingen tar utgangspunkt i beskrivelse av enheten, samt viktige fokusområder i det året som er gått. Det vil også bli pekt på ulike utfordringer som det må jobbes videre med i Tildelingsenheten er organisert som en egen virksomhet og har tilholdssted på Finnsnes omsorgssenter. Profil kontoret, koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering er organisert i denne virksomheten. Virksomheten har i dag 4,5 årsverk derav 2 årsverk innen saksbehandling, 1 årsverk i profilkontor, 0,5 årsverk i koordinerende enhet for habiliteten og rehabilitering og 1 årsverk for virksomhetsleder. Formålet med tildelingsenheten er å «spisse» saksbehandler kompetanse for helse og omsorgstjenester i en enhet, noe som kan bedre kvaliteten i saksbehandlingen. Tildelingsenheten skal være en «dør«inn for innbyggere som trenger helse og omsorgstjenester. Virksomheten har ansvar for å veilede, saksutrede og behandle søknader om helse og omsorgstjenester. I fremtiden får tildelingsenheten en tydelig rolle med hensyn til å koordinere helse og omsorgstjenester kommunen. Tiltaksteam er en støtteenhet til tildelingsenheten og består av virksomhetsleder for sykehjem, DMS, hjemmetjenesten, tildelingsenheten, fagleder hjemmetjeneste, og systemansvarlig i Profil. Profilkontoret jobber mot hele pleie og omsorgstjenesten i Lenvik Kommune i forhold til de elektroniske fagsystemene PROFIL og NOTUS (turnusprogrammet) Koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet har et overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer. Koordinerende enhet skal være en henvendelsesinstans ved spørsmål om tjenester eller samordning av disse. For eksempel Spesialisthelsetjenesten, skole, Nav, PPT. Fokusområder i virksomheten. Implementering av tildelingsenheten: Det jobbes med å få på plass rutiner og samarbeidsavtaler mellom tildelingsenheten og TFU, samt tiltaksteam, og overvåkning av elektroniske meldinger. Kompetanse: Riktig kompetanse i tildelingsenheten er nødvendig for at brukere skal få riktig tjeneste til riktig tid på riktig nivå i omsorgstrappen. Dette skal vi få til gjennom rekrutering av nye medarbeidere, kurs, internopplæring, internkontroll og gjennom den erfaringen vi får i saksbehandlingen. Tilgjengelighet: Tildelingsenheten skal øke tilgjengeligheten for brukere, pårørende og samarbeidspartnere. Dette har vi gjort ved å ta i bruk et felles telefonnummer Saksbehandlingstid: Tildelingsenheten har som mål at saksbehandlingstiden skal være 4 uker. 41

42 Bruker tilfredshet: Tildelingsenheten har som mål at brukerne skal ha en tydelig «dør» inn for alle henvendelser om behov for helse og omsorgstjenester. Brukeren skal bli møtt med respektfulle, mulighetsfokuserte og ansvarlige saksbehandlere. Kvalitet: Saksbehandlingen i Lenvik kommune, som i mange andre kommuner, har vært preget av svært ulik praksis blant annet med hensyn til saksutredning, bruk av kriterier for tildeling, tolkning av lovverk, og evaluering av tjenester Dette kan ha før til redusert kvalitet i saksbehandlingen, samt at brukere kan ha opplevd å få tjenester på feil trinn i omsorgstrappen. Tildelingsenheten definerer kvalitet i tjenesten som at brukere opplever tilgjengelighet, at saksbehandlingstiden er 4 uker og at brukere får riktig tjeneste til riktig tid på riktig nivå i omsorgstrappen.. Koordinerende enhet. Dette er en lovpålagt oppgave som kommunen har og som virksomhetsleder for tildelingsenheten ikke har hatt mulighet til å ha nok fokus på i Det skal være et større fokus for å drive med opplæring og rekrutering av koordinatorer. Koordinerende enhet skal bli mer tydelig og tilgjengelig for brukere, pårørende og samarbeidspartnere, samt for ulike aktører i kommunen, som fore eksempel Nav, PPT, skole, barnevern og helsesøster, samt spesialisthelsetjeneste. Profil- system for elektronisk pasientjournal. Dette er et av de viktigste samhandlingsverktøy Lenvik kommune har for å samarbeide om pasienter og brukere. Dette er også et dokumentasjonsverktøy for å dokumentere pasientopplysninger i henhold til lover og forskrifter. Det har ikke vært satt tydelig mål for hvilke områder som skal prioriteres og hvordan vi bruker systemansvarlige i Profil på en best mulig måte. Dette er et område som det må rettes større fokus på i Videreutvikle tjenestetilbudet i helse og omsorgsektoren. Bidra til å utvikle omsorgstrapp for Lenvik kommune, slik at vi sikrer at brukere får riktig tjeneste, til riktig tid og med riktig kompetanse. Utfordringer En av hovedutfordringene til tildelingsenheten er mangel på økonomiske ressurser til å ansette flere saksbehandlere med riktig kompetanse for å kunne etablere og implementere tildelingsenheten ut i fra dagens behov. Mål og resultater Resultat 2014 Mål 2014 Resultat 2013 Samfunn Kommentar: Tildelingsenheten har satt som mål at vi skal være tilgjengelig og synlig i Lenvik kommune. På Lenvik Kommunes hjemmeside er det lagt ut nødvendig kontaktinformasjon. Saksbehandling i tildelingsenheten Antall saker i Mål 2015 Resultat i Saker behandlet i tildelingsenheten Innvilget Avslått

43 Avsluttet ferdig 50 Søknad om IP Ikke lagt i profil Klagesaker til fylkesmannen 11 Klagesaker med medhold hos Fylkesmannen 11 Saksbehandlingstid TFU 36 dager 48 Saker behandlet i Tiltaksteam Innvilget søknad om langtidsopphold i sykehjem Avslått søknad om langtidsopphold i sykehjem Innvilget søknad om bolig 14 Avslag søknad om bolig 10 Innvilget søknad om avlastning i sykehjem 17 Avslag søknad om avlastning 2 Klagesaker sendt fylkesmannen 2 0 Klagesaker med medhold hos Fylkesmannen 2 Kommentar: Tildelingsenheten har i 2014 hatt to operative saksbehandlere, tilsvarende 2 årsverk. Tildelingsenheten har hatt ansvar for saksbehandling i følgende saker: Omsorgslønn, støttekontakt, avlastning for barn i TFU, boliger med ulike helse og omsorgstjenester, avlastning for eldre, langtidsopphold i sykehjem og trygghetsalarm. Tiltaksteam kvalitet sikrer saksbehandlingen og tildeling av tjenester når det gjelder langtidsopphold i sykehjem, avlastning for eldre og tildeling av bolig etter lov om helse og omsorgstjenester. Tiltaksteam har redusert antall medlemmer fra 12 i 2013 til 4 i 2014,og har møter en gang i uken. Overvåkning av elektronisk meldingsflyt i Profil er lagt til tildelingsenheten og saksbehandlerne bruker gjennomsnittlig 1 time pr dag til dette arbeidet. Tildelingsenheten har hatt fokus på å redusere saksbehandlingstiden til 4 uker, men pga. mengde saker er saksbehandlingstiden 36 dager i Koordinator for habilitering og rehabilitering er vakant og pt. lyst ut for 2. gang. Det har vært utfordrende å få denne funksjonen til å fungere pga. stillingen er delt i % stilling for ergoterapeut og 50 % stilling for habilitering og rehabilitering. Begge funksjonene er krevende og utfordrende å utøve faglig. Tilsyn med private tjenesteleverandører Bo og Bistand Mellem gård KOA Klippa Lenvik A/S TBO helse A/S Antall brukere 4 brukere Ikke gjennomført 1 bruker 2 brukere 4 brukere I 2014 har tildelingsenheten og TFU fått ansvar for å gjennomføre tilsyn hos private tjenesteleverandører. Ved gjennomføring av tilsyn har tildelingsenheten gått gjennom alle kontrakter og vedtak. Det har vist seg at det finnes mange ulike kontrakter mellom Lenvik kommune og private tjenesteleverandører. Kontraktene har vært mangelfulle og i en sak har kontrakt manglet helt. Vedtak og tjenester er blitt evaluert. Tildelingsenheten/ drift Resultat 2014 Mål 2015 Resultat 2013 Nærvær 96.2 % 100 % 76.9 % Medarbeidersamtaler 100 % 100 % 100 % Økonomi Antall brukere Budsjett 2014 Regnskap 2014 Drift tildelingsenheten Støttekontakt

44 Omsorgslønn Avlastning TFU Rammetilskudd PU 13 nye brukere x kroner = Drift tildelingsenheten: Tildelingsenheten driftes per med 4 årsverk. Et årsverk driftes i Profil. 2 årsverk til saksbehandling, samt et årsverk til virksomhetsleder. 50 % stilling for koordinator for habilitering og rehabilitering er p.t. vakant. Støttekontakt Dette er en viktig tjeneste for å bidra til en meningsfylt fritid, men også for å bidra til at brukere kan bo hjemme lengst mulig. Tildelingsenheten har grunnet kapasitetsutfordringer ikke hatt nok fokus på rekruttering og oppfølging av de som er støttekontakter. Betalingssatsen for støttekontakter er 100 kroner timen, noe som fører til store utfordringer mht. rekruttering. Denne tjenesten har et stort utviklingspotensial, blant annet med å utvikle ulike gruppetilbud, samt å få til et samarbeid med lag og foreninger. Omsorgslønn Brukere med vedtak om omsorgslønn er evaluert og nye vedtak er fattet. Det har ført til at tildelingsenheten har mottatt klager fra samtlige brukere som fikk redusert, eller fjernet omsorgslønn. Tildelingsenheten har fått medhold i samtlige klager som er behandlet hos fylkesmannen. Avlastning TFU private hjem Alle brukere med avlastning TFU i private hjem er evaluert og nye vedtak er fattet. Avlaster familier får dekket 560 kroner døgnet. Denne satsen er svært lav og det er utfordrende å rekruttere nye avlaster familier. Samlet økonomisk utfordring: Støttekontakt, omsorgslønn og private avlaster familier. TFU= kroner. Rapportering rammetilskudd: Tildelingsenheten fikk i 2014 ansvaret for å gjennomføre registrering av tall på personer med psykisk utviklingshemming i Lenvik Kommune. Det førte til at 13 nye brukere ble rapportert inn. Dette bidrar til å øke rammetilskuddet med kroner x 13 personer = Kroner. Tildelingsenheten har stort fokus på at riktig antall personer skal registreres og meldes inn til Helsedirektoratet. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten i Lenvik kommune utgjør en viktig del av tjenesten helse- og omsorg. Hjemmetjenesten har 4 avdelinger og gir tjeneste til alle innbyggerne i Lenvik kommune som har ulikt behov for helsehjelp. Ved utgangen av 2014 ble det gitt hjemmebaserte tjenester til 359 brukere. Det har vært en økning på antall årsverk i hjemmetjenesten. Det har vært en økning fra 74,4 til 80,4 årsverk. Dette skyldes overføring fra Vardnesveien bofellesskap for utviklingshemmede til hjemmetjenesten. I tillegg har det vært gjort en jobb med fast ansettelse av ansatte som har utløst krav på stilling etter 4 årsregelen (arbeidsmiljøloven). Hjemmetjenesten gir lovpålagt tjenester ut fra helse- og omsorgstjenesteloven og lov om pasient og brukerrettighet. Tjenester tildeles uavhengig av alder og diagnose. Man tildeler tjenester etter lovverket og faglige vurderinger. Målet er å gi bruker en god og forsvarlig tjeneste slik at bruker kan bo lengst mulig i eget hjem. Det tas hele tiden individuelle hensyn. 44

45 Det er en økning av antall unge brukere i hjemmetjenesten. I tillegg er det flere som flytter til Finnsnes sentrum fra distriktene. Det har det siste året vært ledige leiligheter / omsorgsboliger i distriktene. Årsaken til dette skyldes at det er flere som har behov for tilsyn og hjelp på natt. Dette gis ikke i distriktene. Det er også en ny generasjon eldre som ønsker å benytte seg av tilbud som et bysenter gir, med dagsenter, mulighet til å dra på kafe og andre aktiviteter. Desember 2014 ble 5 brukere ved Bokollektivet på Gibostad flyttet til Finnsnes Omsorgssenter. De ble flyttet da behov for tjenester på natt ble økende og det ikke var forsvarlig med kun brannrunder / tilsyn på natt. Utfordringer for hjemmetjenesten er at en ser at det er økt behov for tjenester på natt, og at hjemmetjenesten må inn med økte tjenester i hjemmet i påvente av at noen skal få plass på sykehjem eller omsorgsbolig med personalbase og mulighet for tilsyn på natt. Dette er en utfordring som også blir i Det har i 2014 vært økning i antall søknader brukerstyrt personlig assistent (BPA). Det har tidligere vært 3 brukere med BPA, og i 2014 var det 3 til som fikk innvilget søknaden om BPA. Dette er en utfordring som også vil vise seg i Det er brukere som vil trenge opp til 30 timer hjelp i uken, og kanskje mer. BPA er også blitt en rettighetsfestet tjeneste om du er under 67 år og har behov for hjelp i 25 timer eller mer. Slike stor tjenester kan være utfordrende å drifte innenfor rammene. Timer hjelp ansikt til ansikt tid med brukere for hjemmetjenesten 2014 fordelt på avdelingene Timer øst Antall brukere Timer Vest Antall brukere Timer Gibostad Antall bruker Timer Vardnesvn Antall brukere Timer Rossfjord Antall brukere Sum timer Antall brukere

46 Tabellen viser sum timer pleietyngde for hele hjemmetjenesten en uke per måned. Det er ikke tatt hensyn til kjennetegn som kjøretid for å forflytte seg fra bruker til bruker. Eks. Gir Gibostad hjelp til brukere på ettermiddag / kveld som tilsier en aftenvakt, men på grunn av store kjøreavstander må det fordeles på 2 kjøreruter for å rekke å være inne ved vaktens slutt. Timer med hjemmetjeneste har gått ned siste halvår 2014 sammenlignet med Dette skyldes at en ung ressurskrevende bruker ble flyttet til et høyere omsorgsnivå sykehjem. Nærvær 2014: Ansvar 1.kv.13 2.kv.13 3.kv.13 4.kv.13 1.kv.14 2.kv.14 3.kv.14 4.kv ,3 % 86,1 % 87,0 % 95,3 % 84,9 % 85,3 % 83,8 % 84,3 % ,3 % 85,1 % 86,2 % 84,7 % 87,8 % 89,3 % 87,7 % 84,9 % 38404/ ,4 % 88,5 % 81,3 % 73,6 % 80,5 % 82,6 % 87,6 % 91,6 % 38303/ ,3 % 82,0 % 93,1 % 95,3 % 97,0 % 94,6 % 99,2 % 96,0 % Sum 83,08 % 85,43 % 86,90 % 87,23 % 87,55 % 87,95 % 89,58 % 89,20 % Nærvær 2012 Nærvær ,66 % Nærvær ,57 % Diff 2014/2013 2,91 % Det har i hele 2014 vært fokus på nærvær og tiltak for å øke nærværet. Det har vært møte med tillitsvalgte og fagledere for blant annet å lage en idebank til alternative arbeidsoppgaver. I tillegg ble det på slutten av 2014 satt i gang samarbeid med Nav og IBedrift. Dette samarbeidet avsluttes i løpet av Tillitsvalgte og ansatte er aktive i denne prosessen. Nærværet ved avdeling Øst og Vest er fortsatt for lavt, og det jobbes kontinuerlig med tiltak. Gibostad har hatt merkbar økning på sitt nærvær siste halv år

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtedato: 30.04.2015 Møtested:

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage Årsrapport 2014 Utøy skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage»

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage» Årsrapport 2013 «Utøy skole og barnehage» 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Tertialrapport 2/2014 Personal Utdrag fra fokusområder Status tjenesteproduksjon i sektorer og staber Økonomi (drift, investeringer og

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2014 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 3 Drift... 3 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og HC behandling...

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Notat Fra: Til: Sak: Øyvind Hauken Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Jeg viser til vedtak i kommunestyret 15.12.2011,

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Sektorplan for effektiv forvaltning

Sektorplan for effektiv forvaltning Sektorplan for effektiv forvaltning for kommunestyreperioden 2 5 Vedtatt av kommunestyret i møte den 18. mars 4, i sak 2/14 Herøy kommune - Et hav av muligheter 1 INNHOLD OVERSENDELSESBREV...4 DEFINISJONER...5

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Formål Sørholtet andelslag SA skal drive Sørholtet barnehage med et ideelt formål, og gi andelshaverne et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Den gode skoleeigar samling 2 18.april 2012. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef Hamar kommune

Den gode skoleeigar samling 2 18.april 2012. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef Hamar kommune Den gode skoleeigar samling 2 18.april 2012 Anne-Grete Melby Grunnskolesjef Hamar kommune Hvem er jeg? Min erfaring: 4 år som lærer i barneskolen 9 år som lærer i ungdomsskolen 7 år som rektor på en mindre

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 04.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Wenche Vik tlf 911 09 533 Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal SKOLEPROSJEKTET MED SKOLEN SOM ARBEIDSPLASS

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 Enhet: Enhetsleder: Seksjonsleder: Meløy voksenopplæringssenter Rektor Line Maruhn Elfrid Boine Ørnes, dato: 180613..

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage Årsrapport 2013 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn: Sandvollan skole og barnhage. Enhetsleder Tjenester Tjenesteleder Brukere

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 461 Lnr.: 3176/15 Arkivsaksnr.: 15/734-1

Saksframlegg. Ark.: 461 Lnr.: 3176/15 Arkivsaksnr.: 15/734-1 Saksframlegg Ark.: 461 Lnr.: 3176/15 Arkivsaksnr.: 15/734-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV NÆRVÆRET I GAUSDAL KOMMUNE 2014 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG:

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

Årsplan Plan og økonomi. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Plan og økonomi. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Plan og økonomi Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Kommunestyret i sak 35/09 Den 15.juni 2009 Ansvarlig for dokument: Kontorleder Visjon ( som overordnet

Detaljer

Spørsmål fra formannskapet vedr. årsmelding 2011. Kommunestyret 10. mai 2012

Spørsmål fra formannskapet vedr. årsmelding 2011. Kommunestyret 10. mai 2012 Spørsmål fra formannskapet vedr. årsmelding 2011 Kommunestyret 10. mai 2012 1 Hvor mange hjemler har vi totalt, og hva betyr opprydding i hjemmelsregisteret? Økning på 15 årsverk fra 2010 til 2011 7 årsverk

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN HMS PLAN BERGEN VANN HMS handlingsplan for Bergen Vann er utarbeidet med utgangspunkt i undersøkelsen Maturity Tool (modenhetsanalysen) som ble gjennomført for ledergruppen i oktober og for en utvidet

Detaljer

ARBEIDSMILJØUTVALGET

ARBEIDSMILJØUTVALGET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.06.2014 Tid: Kl. 09.00 SAKLISTE Saksnr. Tittel 1/14 SYKEFRAVÆR 2013 2/14 PROSEDYRE FOR VURDERING AV ARBEIDSMILJØKONSEKVENSER

Detaljer

Antall nye innbyggere pr år 1 % økning. Tilflytting barn 0-15 år netto. Antall positive presseoppslag Foreldrefornøydhet Elevfornøydhet

Antall nye innbyggere pr år 1 % økning. Tilflytting barn 0-15 år netto. Antall positive presseoppslag Foreldrefornøydhet Elevfornøydhet Styringskort enhet virksomhetsområde OPPVEKST SAMFUNN Mål Suksessfaktor Overordnet mål Kongsvinger kommune Befolknings-vekst Å være en attraktiv kommune for bosetting og sysselsetting Indikator Resultatmål

Detaljer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Resultater for Lillehammer kommune sett under ett

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Resultater for Lillehammer kommune sett under ett Medarbeiderundersøkelsen 2010 Resultater for Lillehammer kommune sett under ett Endringer i forhold til tidligere år Tatt i bruk ny undersøkelse og nytt verktøy (bedrekommune.no fra KS/KF) Ikke grunnlag

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Handlingsprogram 2013-2016. Rådmannens forslag 1. november 2012

Handlingsprogram 2013-2016. Rådmannens forslag 1. november 2012 Handlingsprogram 2013-2016 Rådmannens forslag 1. november 2012 Kommunens rammebetingelser Stramme økonomiske forutsetninger Moderat brutto inntektsnivå 3 % netto driftsresultat 890 millioner, nominell

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Utvikling på personalområdet 2. halvår 2014. Saksnr. 15/298 Journalnr. 1983/15 Arkiv 032 Dato: 11.02.2015

Utvikling på personalområdet 2. halvår 2014. Saksnr. 15/298 Journalnr. 1983/15 Arkiv 032 Dato: 11.02.2015 Utvikling på personalområdet 2. halvår 2014 Saksnr. 15/298 Journalnr. 1983/15 Arkiv 032 Dato: 11.02.2015 Status utvikling og aktiviteter 2. halvår 2014 Vedtatte tiltak i budsjett og økonomiplan Kommunestyret

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

KOMPETANSEPLAN VARDØ BARNEHAGE

KOMPETANSEPLAN VARDØ BARNEHAGE VARDØ KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: GRUNNSKOLE OG BARNEHAGE Møtested: Flerbrukshuset Møtedato: 19.03.2015 Tid: 1230 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 94 33 00 Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall.

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Mål og prinsipper for HMS-arbeidet... 4 2. Organisasjon og ansvarsforhold i HMS-arbeidet... 5

Detaljer