SØNDRE LAND KOMMUNE. Søndre Land levende og landlig

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE Søndre Land levende og landlig Årsmelding med årsregnskap

2

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 5 2. ÅRSBERETNING 7 3. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 22 Samfunn 23 Brukere 30 Ansatte 32 Økonomi KOMMUNALOMRÅDE LOKALSAMFUNN OG STAB Måloppnåelse overordnet Måloppnåelse avdelingsvis KOMMUNALOMRÅDE OPPVEKST Måloppnåelse overordnet Måloppnåelse avdelingsvis KOMMUNALOMRÅDE HELSE, OMSORG OG VELFERD Måloppnåelse overordnet Måloppnåelse avdelingsvis ADMINISTRATIV OG POLITISK LEDELSE 63 ÅRSREGNSKAPET REGNSKAPSOVERSIKTER: 67 Skjema 1A Drift 67 Skjema 1B Driftsregnskapet 68 Skjema 2A Investering 69 Skjema 2B Investeringsregnskap 70 Balanse 73 Økonomisk oversikt drift 75 Økonomisk oversikt investering NOTER: 79 Organisering av kommunens virksomhet 80 Note 1 Arbeidskapital 81 Note 2 Årsverk og ytelser til ledende personer 82 3

4 Note 3 Pensjon 83 Note 4 Anleggsmidler 86 Note 5 Aksjer og andeler i varig eie 90 Note 6 Langsiktig gjeld 91 Note 7 Avdrag på lån 93 Note 8 Garantiansvar 94 Note 9 Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi 95 Note 10 Avsetning og bruk av fond 97 Note 11 Strykninger og korrigeringer 99 Note 12 Endringer av regnskapsprinsipp og regnskapsmessig merforbruk 100 Note 13 Kapitalkonto 101 Note 14 Investeringsoversikt 102 Note 15 Selvkosttjenester 104 Note 16 Interkommunale samarbeid 107 Note 17 Tap på fordringer 107 4

5 1. Innledning Årsmeldingen er hoveddokumentet i kommunens rapporteringssystem og beskriver resultat, måloppnåelse og ressursforbruk i kommunens drift. Årsmeldingen følger samme oppbygging som budsjett- og økonomiplandokumentet, som er kommunens viktigste styringsdokument. Gjennom styringssystemet skal både kvalitative og økonomiske resultat måles. Som for 2014 rapporteres det for 2015 på de gjennomgående resultatindikatorene brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, nærvær og økonomisk resultat. Strukturen i årsmeldingen er i samsvar med administrativ organisering. Kommunen er til for innbyggerne. Derfor er det særdeles viktig at vi evner å levere tjenester som svarer opp innbyggernes forventninger. Samtidig må vi tenke langsiktig. Vi har et ansvar for å legge grunnlaget for at framtidenes søndrelandinger får gode kommunale tjenester. Balansegangen mellom på den ene siden å imøtekomme umiddelbare og veldokumenterte behov, og på den andre å se langt nok framover, er vanskelig både for politikere og administrasjon. Rådmannen opplever at vi balanserer godt i Søndre Land kommune. Ikke minst har omstillingsarbeidet de senere årene gjort at kommunen har et solid utgangspunkt i møte med framtida. Framtida vil likevel kreve mye av oss i Søndre Land. To sentrale utfordringer er demografisk utvikling og bortfall av vertskommunetilskuddet. I møte med disse utfordringene ser rådmannen grovt sett to mulige veier. Den ene (og tradisjonelle) handler om å jobbe med innsparinger. Den andre er å jobbe med utvikling på en måte der vi enda større grad tar utgangspunkt i innbyggernes behov. Rådmannen mener bestemt at vi har noe å hente på å velge utviklingsveien og opplever at store deler av organisasjonen også er motivert for det. Netto driftsresultat viser hvor mye av kommunens løpende inntekter som er igjen til framtidig bruk og investeringer etter at alle drifts- og finansutgifter er dekket. Det er derfor et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. Netto driftsresultat ble i 2015 på 8,1 millioner kroner mot budsjettert 7,4 millioner kroner. I prosent (av sum driftsinntekter) utgjør netto driftsresultat i ,6 %. Tilsvarende prosentandel i 2014 var 4,9 %. Resultatet i 2014 var bl.a. påvirket av særdeles god avkastning på plassert kapital, positivt premieavvik for pensjon og reduksjon i arbeidsgiveravgift. Det er følgelig ingen dramatikk i reduksjonen i netto driftsresultat. Hvis vi korrigerer for premieavvik og bruk/avsetning til fond er faktisk driftsresultatet i 2015 bedre enn i Ukeavisen Kommunal Rapport utarbeider hvert år Kommunebarometeret. Hensikten med barometeret er å gi et bilde av hvor godt den enkelte kommune driver på sentrale områder sammenlignet med andre. Kommunebarometeret basert på tall fra 2015 foreligger foreløpig ikke i sin helhet. Delbarometeret for økonomi er imidlertid publisert. Det viser at Søndre Land ligger på 34. plass av landets 428 kommuner. Det er en plassering rådmannen er fornøyd med. Det er de senere årene gjort mye godt plan- og strategiarbeid i Søndre Land kommune. En utfordring framover blir å sørge for en forankring av resultatene av dette arbeidet i kommuneorganisasjonen, og å synliggjøre sammenhenger mellom plan- og strategidokumenter. Et arbeid med å få dette til er så vidt startet opp i 2015, og det vil bli fulgt opp i tiden som kommer. 5

6 I Søndre Land kommune arbeider vi godt sammen for at kommunen på en stadig bedre måte skal imøtekomme befolkningens behov. Med «vi» mener rådmannen her både politikere, ansatte og administrative ledere. Denne gode samarbeidskulturen mener rådmannen er en helt vesentlig årsak til at vi har levert så godt i Den vil også være en styrke for oss framover. Takk til alle for innsatsen og resultatene av arbeidet som ble gjennomført i 2015! Arne Skogsbakken rådmann 6

7 2. Årsberetning Årsberetningen skal gi en redegjørelse for kommunens viktigste hendelser sammen med en vurdering av kommunens økonomiske stilling og resultat gjennom året, jf kommuneloven 48 nr 5 og regnskapsforskriften 10 og Økonomisk stilling og resultat, samt andre vesentlige forhold Pensjon og vertskommuneansvaret Kommunen har store pensjonsutgifter som blant annet skyldes rollen som vertskommune i forbindelse med ansvarsreformen fra Det har årlig blitt budsjettert med nedtrekk av driftsrammene, og fra 2013 har noe av tilskuddet blitt avsatt til et pensjonsfond. Dette fondet hadde pr en beholdning på 9,5 mill. Det er planlagt å fortsette med nedtrekk av driftsrammene for å kunne avsette til dette fondet i årene framover. Kommunen kan da gradvis bruke av dette fondet når alle vertskommunebrukerne har falt fra og tilskuddet samtidig blir borte Langsiktige plasseringer Søndre Land kommune hadde tidligere store verdier i aksjer i VOKKS AS og Oppland Energi AS. Disse aksjene ble solgt i 2002 og 2004, og salgsverdien ble investert i langsiktige plasseringer, forvaltet i samarbeid med DNB Markets. Det ble utarbeidet et finansreglement, der rammene for hvordan pengene kan plasseres og forvaltes er stadfestet. Tanken bak dette var at den årlige avkastningen av midlene, etter at fondsavsetninger i samsvar med finansreglementet er foretatt, skal kunne bidra med tilskudd til driften av Søndre Land kommune. Avkastning akkumulert: År Resultat Markedsverdi Totalt

8 Inflasjon og avkastning på langsiktige plasseringer Søndre Land kommunes økonomireglement kap 11 vedrørende finansforvaltningen forutsetter at kommunens langsiktige plasseringer blir inflasjonsjustert årlig i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen, og at det kun er avkastningen som kan disponeres. I tillegg skal kommunen ha et bufferfond som sikkerhet for svikt i forhold til budsjettert avkastning. Bufferkapitalen skal utgjøre minimum 10 % av samlet inflasjonsjusterte plasseringer. Dette har det ikke vært mulig å etterkomme på grunn av finanskrisen i 2008, merforbruk i drift i mange år og store svingninger i avkastning av de langsiktige plasseringene. Det er derfor viktig å få bygget opp igjen disse fondsbeholdningene. Oversikten nedenfor viser hva kommunen burde hatt på fond ut fra økonomireglementet: Markedsverdi langsiktige plasseringer Beregnet inflasjonsjustering fra Sum inflasjonsjusterte langsiktige plasseringer Beregnet bufferavsetning (10 %) Beholdning Beregnet Avvik Inflasjonsjustering (driftsfond) Bufferkapital (driftsfond) Avvik De siste årene har kommunen budsjettert med 6 mill i avkastning på de langsiktige plasserte midlene. Det samme beløpet budsjetteres samtidig som avsetning til bufferkapital og inflasjonsjustering. Det er spesielt aksjemarkedet som har store svingninger, og et stort fall vil kunne påvirke både årsresultat og avsetninger til fond. Det er imidlertid bygget opp en beholdning på bufferkapital de siste årene, som pr er på 18,4 mill. Denne beholdningen sees opp mot en stresstest som tar høyde for store fall i markedet og viser at kommunen har tilstrekkelig bufferkapital til å klare dette. Det planlegges å videreføre budsjetteringen på samme måte som de foregående årene. Risikovurdering (stresstest): Markedsverdi (mill kr) Verdifall (%) Endr. markedsverdi (mill kr) Norske aksjer 16, ,1 Utenlandske aksjer 27, ,6 Hedgefond og eiendom 6, ,6 Obligasjoner 102,2-4,9 5,0 Sum 153,3-10,6 16,3 Det bør foretas en snarlig revidering av finansreglementet hvor kravet til bufferkapital vurderes opp mot stresstest. Det må videre vurderes om det er fornuftig å senke kravet til bufferkapital en del. 8

9 2.2.3 Fondsbeholdning Status pr : Disposisjonsfond Bundne driftsfond Frie investeringsfond Bundne investeringsfond SUM fondsmidler Næringsfondet: Fondskapital pr 1. januar 2015 kr ,73 Årets tilførsel av midler fra KMD (via fylkeskommunen) og renter kr ,36 Nye vedtatte tilsagn i året kr ,00 Fondskapital pr 31. desember 2015 kr ,09 Kraftfondet: I kapitalen inngår en urørlig grunnkapital på kr som er framkommet gjennom avsetninger knyttet til Randsfjordreguleringen og Dokkautbyggingen. Fondskapital pr 1. januar 2015 kr ,14 Årets tilførsel av midler fra konsesjonsavgifter og renter kr ,96 Nye vedtatte tilsagn i året kr ,00 Fondskapital pr 31. desember 2015 kr ,07 Fond for DA-midler, kommunens andel (60 %) Fondskapital pr 1. januar 2015 kr ,00 Årets tilførsel av midler fra KMD (via fylkeskommunen) kr 0,00 Nye vedtatte tilsagn i året kr ,00 Fondskapital pr 31. desember 2015 kr ,00 Beholdning disposisjonsfond 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Anbefalt minimumsgrense 9

10 Beholdningen på kommunens disposisjonsfond har hatt en god utvikling de siste årene. Den anbefalte minimumsgrensen er på 5 % av brutto driftsinntekter, og kommunen har de siste tre årene ligget over denne grensen. I økonomiplanperioden er det budsjettert med ytterligere avsetninger, så den positive utviklingen forventes å fortsette Total fondsbeholdning Kommunens totale fondsbeholdning viser også en god utvikling. Det er de frie investeringsfondene som utgjør størsteparten av den totale fondsbeholdningen, men beholdningen på disse fondene er stort sett uendret de siste 6 årene. Det er derfor disposisjonsfondene som stort sett bidrar til økningen på totalbeholdningen og dette forventes også framover i tid Vesentlige og sentrale økonomisk informasjon Økonomisk utvikling 50,00% 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% Arbeidskapital Arbeidskapitalen viser en negativ trend fram til 2012, og en positiv trend i årene etter det. Kommunens store omstillingsprosjekt er en vesentlig årsak for endringen fra Økonomiske forholdstall 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler/kortsiktig gjeld Anbefalt nedre grense likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 (mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld Anbefalt nedre grense likviditetsgrad 2 Soliditet (gjeld/egenkapital) 10

11 Likviditet forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Oversikten viser at kommunen har hatt bra likviditet de siste årene, og det er ingen kjente forhold som vil påvirke denne utviklingen negativt. Kommunen har ikke hatt behov for å benytte seg av kassekreditt i 2015, og dette viser også at likviditeten er forholdsvis god. Soliditeten kan forklare kommunens evne til å tåle tap og denne har vært ganske god og stabil de siste årene. Det er heller ikke noe som tyder på at denne vil endre seg i tiden framover. 80% 70% 60% 50% 40% 30% Gjeldsgrad Anbefalt øvre grense Gjeldsgrad Gjeldsgraden gir informasjon om soliditeten og kommunens evne til å tåle store tap. Anbefalt øvre grense er 75 % og kommunen har vært godt under denne grensen de siste årene. Det er imidlertid vedtatt å bygge et omsorgssenter med byggestart i 2017/2018. Dette vil gi kommunen en betydelig gjeld, og det er derfor viktig å følge med på gjeldsutviklingen framover Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Kommunens netto lånegjeld pr. innbygger har ligget på et relativt lavt nivå fram til Etter det har de årlige investeringene (som i stor grad er lånefinansiert) økt noe, og det er årsaken til stigende kurve. Det er som kjent planlagt svært store investeringer i form av et nytt omsorgssenter de nærmeste år, og selv om dette forventes delfinansiert med tilskudd så vil det likevel ha stor innvirkning på netto lånegjeld pr. innbygger. 300% 100% Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Herav pensjons-forpliktelser Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene I langsiktige gjeld er pensjonsforpliktelsene inkludert, og som oversikten viser er det pensjonsforpliktelsene som har utgjort økningen. 8,00% 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% Egenfinansiering av investeringer Kommunen har hatt liten grad av egenfinansiering på sine investeringer, mesteparten finansieres av lån og tilskudd. I og med at vi forventer at gjeldsgraden kommer til å øke betydelig framover, kan det være aktuelt å egenfinansiere en større andel av investeringene i de kommende år. Dette kan gjøres ved og for eksempel å selge eiendommer og bruke av fondsmidler. 11

12 Inntektsutvikling og netto driftsresultat 14,00% 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% -2,00% -4,00% Prosentvis endring i korrigerte frie inntekter Korrigert netto driftsresultat Endringene i frie inntekter varierer en del fra år til år. Oversikten viser at frie inntekter har hatt en årlig økning fram til og med I 2015 fikk kommunen for første gang, en negativ inntektsutviklingen. Når man ser dette i sammenheng med utviklingen i korrigert netto driftsresultat, kommer det tydelig fram at kommunens omstillingsprosjekt var veldig viktig. Netto driftsresultat 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% -1,00% -2,00% 1,80% 3,30% 1,60% 4,90% 1,60% ,80% Netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat Anbefalt nedre grense 3% til 2013, 1,75% fra 2014 Som tabellen viser er det relativt stor forskjell fra år til år for netto driftsresultat. Dette skyldes i stor grad premieavviket, og dette er også en vesentlig årsak til at resultatet i 2015 ligger såpass lavt. Det store bildet er imidlertid at netto driftsresultat har hatt en positiv utvikling i kommunen de siste årene, og resultatet på 1,6 % er rimelig nær den definerte nedre grense på 1,75 %. Det forventes fortsatt store svingninger i netto driftsresultat de kommende årene på grunn av premieavvikene. Økonomiplanen viser at kommunen forventer at den positive utviklingen fortsetter. 12

13 2.2.2 Statlige styringssignaler og utvikling i rammetilskudd 73,50% 73,00% 72,50% 72,00% 71,50% 71,00% 70,50% 70,00% 69,50% 69,00% Lønnsutgifter av totale driftsutgifter Lønnsutgiftene har stått for en forholdsvis stor andel av de totale driftsutgiftene, på grunn av kommunens vertskommunerolle. Det forventes at lønnsutgiftenes andel vil reduseres framover, som en følge av at vertskommunerollen reduseres etter hvert som brukerne faller fra Sosiale utgifter (pensjon mm) Lønnsutgifter Grafen viser at lønnsutgiftene eksklusiv sosiale utgifter er temmelig stabil, men at det er pensjon som gir utslag. Kommunens pensjonsutgifter er høye, og kommer i overskuelig framtid til å være høye. Dette fordi at kommunen har hatt, og har fremdeles mange ansatte i forhold til sammenlignbare kommuner på grunn av vertskommunerollen som kommunen har. Renter og finans Avdrag på lån Rente- og finansutgifter Rente- og finansinntekter Det er for tiden et lavt rentenivå. Dette påvirker renteutgiftene på positiv måte, samtidig som det påvirker rente- og finansinntekter på negativ måte, i det kommunen har en stor del av sine langsiktige plasseringer som rentebærende plasseringer. Det er imidlertid planlagt store investeringer i nærmeste framtid (nytt omsorgssenter). Dette vil påvirke de årlige avdragene i stor grad, samtidig som dagens lave rentenivå må forventes øket om noen år. På den måten vil de totale rente- og avdragsutgiftene trolig øke betydelig, og derved utgjøre en større andel av kommunens driftsutgifter enn hva tilfellet er i dag. 13

14 Skatter og andre statlige overføringer Skatter Rammetilskudd Kommunen har hatt en positiv utvikling på skatteinngang siden Det samme gjelder rammetilskuddet fram til Nedgangen i rammetilskuddet skyldes i stor grad reduserte skjønnsmidler som kompensasjon for arbeidsgiveravgift Totale frie disponible inntekter Totale frie disponible inntekter viser samme positive utvikling de siste årene. Totalen inkluderer blant annet vertskommunetilskuddet. Det er en viss usikkerhet om hvordan det nye inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner fra 2017 vil påvirke kommunens inntekter, men det er ingen kjente faktorer pr. i dag som vil påvirke inntektene i særlig grad. Det som imidlertid er forventet er at vertskommunetilskuddet vil bli borte etter hvert som vertskommunebrukerne faller fra, og det er en stor utfordring for Søndre Land kommune å tilpasse driftsutgiftene tilsvarende Forhold av betydning for økonomisk utvikling Kommunen har siden ansvarsreformen i 1991 vært vertskommune for de tidligere institusjonsboerne innenfor HVPU, og mottar årlig vertskommunetilskudd for å levere fullverdige tjenester til disse innbyggerne. Vertskommunetilskuddet var i 2015 på 65 mill. Etter hvert som vertskommunebrukerne faller fra vil vertskommunetilskuddet reduseres, og når siste bruker er borte vil tilskuddet falle bort. Det er en stor utfordring for Søndre Land kommune å redusere sine driftsutgifter tilsvarende dette bortfallet av inntekter. En vesentlig årsak til dette er at kommunen har hatt mange ansatte som har 14

15 arbeidet innenfor vertskommunevirksomheten, og kommunen vil ha store pensjonsutgifter for disse tidligere ansatte i mange år framover. Et annet forhold som vil påvirke kommunens økonomi framover er bygging av et nytt omsorgssenter. Dette er nå i planleggingsfasen, og det er i skrivende stund ikke kjent hvor stor investering dette vil bli. Det er imidlertid sikkert at denne investeringen vil bli betydelig, og dette vil i neste omgang bety årlige finansutgifter som vil bli vesentlig større enn på dagens nivå. Kommunens befolkningsutvikling er en tredje faktor som kan bli en økonomisk utfordring framover, med en redusert og stadig aldrende befolkning. Utviklingen i det siste har riktig nok hatt en svak økning, som i stor grad skyldes innvandring, men årlige fødselsunderskudd gir likevel grunn til bekymring Årsregnskapet vesentlige avvik mot budsjett Regnskap 2015 Budsjett inkl endr 2015 Forbruk i % Avvik i kroner OPPVEKST HELSE, OMSORG OG VELFERD LOKALSAMFUNN INKL STAB Administrativ ledelse Politisk ledelse Sum ordinær drift Skatter og rammetilskudd Renter og finans TOTALT Kommunen hadde i 2015 et merforbruk på 4,3 mill før strykninger. En vesentlig årsak til merforbruket var en netto utgift på premieavvik (forskjell mellom pensjonskostnader og pensjonspremie) på 19,0 mill. Mindreforbruket i 2014 på 13,6 mill ble avsatt til et premieavviksfond for å stå bedre rustet til å møte framtidige utgifter til premieavvik. Strykningene ble derfor foretatt ved å redusere avsetningen til dette fondet. Fondsbeholdningen er på 9,3 mill ved årets utgang. For mer informasjon om avvikene i ordinær drift, henvises til egne kapitler for de respektive kommunalområdene. Skatter og andre statlige overføringer Regnskap 2015 Budsjett inkl endr 2015 Skatter Statlige rammeoverføringer Vertskommunetilskudd Investeringskompensasjon Statstilskudd flyktninger Totalt

16 Skattene viste en gledelig økning på 2,9 mill i forhold til budsjett, og en økning på 4,9 mill i forhold til Det er i hovedsak ordinær skattetrekk som står for økningen i skatteinntektene. Av de øvrige inntektene er det særlig statstilskudd flyktninger som er vesentlig større enn budsjett. Dette skyldes den store økningen av flyktninger som er kommet til kommunen i Renter og finans Regnskap 2015 Budsjett inkl endr 2015 Renter og finans Langsiktige plasseringer Avdrag på lån Utlån Disponering av tidligere års mindreforbruk Avsetning disposisjonsfond Overf investeringsregnskapet TOTALT Renter og finans er vesentlig bedre enn budsjett, noe som også er i samsvar med prognoser som er gitt i forbindelse med årets tertialrapportering. Når det gjelder renteutgifter skyldes differansen på 4 mill et unormalt lavt rentenivå. I de nevnte prognoser var estimatet en bedring på 2 mill, men det viser seg at utslaget var enda større. Langsiktige plasseringer hadde en bedring på 1,7 mill. Dette er et område som er svært vanskelig å budsjettere, da svingninger i aksjemarkedet kan gi svært store utslag. De årlige avdragene på lån ble 4 mill lavere enn budsjett. Dette skyldes en feilbudsjettering som i de tidligere nevnte prognoser er estimert til 3,1 mill. Differansen mellom budsjett og regnskap for avsetning til disposisjonsfond skyldes årets strykninger på 4,3 mill. Driftsresultat Som tabellene under viser har kommunen i 2015 et brutto driftsresultat på 2,3 mill, som tilsvarer 0,5 % av driftsinntektene, mens tallene for netto driftsresultat er 8,1 mill, som tilsvarer 1,6 % av brutto driftsinntekter. 16

17 Forskjellene mellom brutto og netto driftsresultat er at brutto driftsresultat viser resultatet for selve driften; d.v.s. før finansinntekter og -utgifter, mens disse er tatt med i netto driftsresultat. Beløp Prosent Brutto driftsresultat (0,5 %) Brutto driftsresultat korrigert for netto premieavvik på pensjon, bruk av fond og avsetning til selvkostfond (3,7 %) Netto driftsresultat (1,6 %) Netto driftsresultat korrigert for netto premieavvik på pensjon, bruk av fond og avsetning til selvkostfond (4,9 %) Investeringsregnskapet Regnskap 2015 Budsjett inkl endr 2015 Budsjett oppr 2015 Sum Oppvekst Sum Helse, omsorg og velferd Sum Lokalsamfunn inkl stab Herav selvkost vann, avløp og renovasjon Sum investeringer i anleggsmidler Andre investeringer Finansiert av lånemidler Annen intern og ekstern finansiering For kommunalområdene Oppvekst og Helse, omsorg og velferd er investeringene stort sett i samsvar med budsjettet, mens det i Lokalsamfunn og Stab er noe mindre enn budsjett. I Oppvekst er ferdigstillingen av Svingen barnehage det største enkeltprosjektet, med 14,0 mill investert i I Helse, omsorg og velferd er ombygging av Hov legesenter det største prosjektet, med 11,3 mill i I Lokalsamfunn og stab er det langt flere prosjekter onsenn i de to andre kommunalområdene. De største avvikene i forhold til budsjett er Ungdommens hus med 2,0 mill investert mot budsjett 3,5 mill, og i tillegg er det høydebasseng Hov med 0,7 mill investert, mot 4,0 mill budsjettert. For begge disse prosjektene vil det bli ferdigstilling i For ytterligere detaljer, se skjema 2B i regnskapsavsnittet. 17

18 2.4. Internkontroll og etikk Verdier og etiske retningslinjer Etiske retningslinjer ble vedtatt i 2011 for alle ansatte og folkevalgte i Søndre Land kommune. I 2015 ble det vedtatt arbeidsgiverstrategi for Søndre Land kommune. Dette er et viktig styringsdokument som bygger på kommunens verdiplattform og har overordnede mål og ulike satsningsområder som skal følges. Videre har Søndre Land kommune arbeidet med verdigrunnlaget i forbindelse med omstillingsprosjekt som ble startet i I denne forbindelse ble lederfilosofien revidert med ytterligere fokus på lederrollene og dens innhold, samt ansvarliggjøring/myndiggjøring av medarbeidere. Det er inngått lederavtaler med alle avdelingsledere hvor etterlevelse av kommunens verdigrunnlag og ledelsesprinsipper er vektlagt Overordnet intern kontroll og styring Rådmannen skal ha betryggende internkontroll, jfr kommuneloven 23. Dette ivaretas blant annet gjennom en tydelig intern organisering med klare ansvarsforhold og roller. Videre bidrar både politisk og administrativt delegeringsreglement til å tydeliggjøre ansvarsforholdene henholdsvis mellom politikk og administrasjon og internt i administrasjonen. For øvrig er sentrale dokumenter for betryggende interkontroll på plass, inkludert arbeidsgiverstrategi som ble vedtatt våren I 2015 har organisasjonen arbeidet godt med å innføre et elektronisk kvalitetssystem. Kvalitetssystemet skal gi organisasjonen tilgang til et system som understøtter arbeidet med internkontroll, gjennom å gi en god og enkel dokumentasjon av rutiner, sikre kontinuerlig forbedring, læring og avdekke sviktende kvalitet. Anvendelse av systemet skal bidra til å sikre kvaliteten på tjenesten, samt å hjelpe de ansatte til å utøve jobben på en effektiv måte samtidig som regler og instrukser blir fulgt. Lederavtalene er et sentralt instrument i internkontrollen som regulerer kommunalsjefene og avdelingsledernes ansvar, fullmakter og hvilke mål som skal nås. Lederavtalene revideres årlig. Videre skal sentrale styringsdokumenter som kommuneplanens samfunnsdel, handlings- og økonomiplan samt virksomhetsplan tydeliggjøre hvilke mål og resultater organisasjonen skal arbeide for å nå. Styringssystemet har målekart på overordnet nivå for organisasjonen, per kommunalområde og per avdeling. Måloppnåelse rapporteres formelt gjennom tertialrapportering og årsmelding og for øvrig gjennom ledermøter. Tilsyn innen fagområder og fra arbeidstilsynet bidrar også positivt til god kvalitetssikring og økt fokus på internkontroll i organisasjonen. 18

19 2.5. Likestilling og tiltak for å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling Kjønnsbalanse Søndre Land kommune hadde pr totalt 691 ansatte, fordelt på 147 menn og 544 kvinner. Det er en klar overvekt av kvinner innen de tradisjonelle kvinneyrker som skole, barnehage, helse og omsorg. Andelen menn er i overvekt innen teknisk drift og deler av bygg og vedlikehold. I rådmannsgruppa og på avdelingsledernivå er det en stabil fordeling av kvinner og menn, med henholdsvis 20 % og 52 % kvinneandel Antall årsverk Antall ansatte* Antall kvinner % andel kvinner 78,73 % 80,11 % 81,23 % Antall menn % andel menn 21,27 % 19,89 % 18,77 % * Det er differanse mellom antall ansatte i ovennevnte tabell og i tabellen som viser deltidsstillinger. Dette skyldes blant annet at noen har flere ansettelsesforhold i ulike ansvarsområder. Søndre Land kommune har i sin tilsettingsprosedyre nedfelt at begge kjønn ønskes representert på arbeidsplassene. Tilsettinger skjer etter kvalifikasjonsprinsippet, men det underrepresenterte kjønn foretrekkes når begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt. Det ligger en stor utfordring i å rekruttere kvalifiserte menn til helse og omsorgsyrker og til arbeid i skole og barnehager. Det er selvsagt ønskelig å rekruttere tilsvarende med kvinner til de mer tekniske mannsdominerte yrkene Likelønn Gjennomsnittslønn: Kategori Kvinner 2015 Menn 2015 Kvinner 2014 Menn 2014 Kvinner 2013 Menn 2013 Assistenter Fagarbeider og hjelpepleier Høgskolegrupper (ekskl kap.5) Avd.ledere ( 9451) Sammenligningen på årslønn på assistenter og fagarbeidere har nå snudd, slik at i både i 2014 og 2015 tjener menn mer enn kvinner i disse to stillingskategoriene. Innen høyskolegruppen ligger kvinnene over i gjennomsnittslønn, men her har det vært en liten lønnsnedgang. Her er det ikke innberegnet alle de som får kompetansetillegg, statistikken baserer seg på grunnlønn. 19

20 For avdelingslederne er det menn som ligger høyest på lønnsstatistikken. Her bør en se nærmere på lønnsutviklingen for kvinnene Stillingsstørrelser Søndre Land kommune har i flere år arbeidet med å tilrettelegge for utvidelse til større stillingsstørrelse og med fast tilsetting av vikarer. Ubekvem arbeidstid og helgevakter er en utfordring. Ikke alle kvinner ønsker 100 % stilling, og selv om de faktisk eier en 100 % stilling søker mange reduksjon og arbeider deltid i veldig mange år. 80 % er en stillingsstørrelse mange kvinner ønsker seg. Dette er også en stor utfordring, for deltid avler deltid Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 87 % 86 % 86,8 % Antall menn i deltidsstillinger 51* 65* 56 (-13)* % andel menn i deltidsstillinger 13 % 14 % 13,27 % *Brannkonstablene er innregnet Helhetlig arbeidsgiverpolitikk I 2015 ble arbeidsgiverstrategien vedtatt. Alle underliggende reglementer, som personalhåndbok, må revideres i samsvar med strategien. Personalpolitiske satsninger Søndre Land kommune arbeider med kompetanseheving. De siste årene er det arbeidet aktivt for at ansatte med lang fartstid skal kunne gå opp til fagprøve. Siste året er det mange som har fullført fagbrev. Dette gjelder særlig kvinner innen barnehage (barne- og ungdomsarbeider) og helse og omsorg (helsefagarbeider). Innen lærlingeordningen satser kommunen på å opprettholde 6 lærlingeplasser og har et stort ønske om å kunne rekruttere unge menn til omsorgsyrkene. Kompetansebehovet innen høyskoleutdannede grupper (barnevern, vernepleie, sykepleie, ingeniører m.fl.) er stort og merkes godt i en liten kommune. I 2015 har kommunen lyktes i å besette de fleste av disse stillingene, men kommunen har noen utfordringer innenfor sykepleie- og vernepleiekompetanse. Gode fagmiljøer og satsning på etter-/videreutdanninger sammen med et aktivt arbeid på rekruttering er utfordringer for kommunen framover. Kompetanseutvikling er fortsatt et viktig satsningsområde. Tilrettelegging Søndre Land kommune er en IA-bedrift, og arbeid med forebygging, tilrettelegging og tiltak for ansatte er en kontinuerlig prosess. Tilretteleggingstiltakene er mange og ulike, og utarbeides på den enkelte arbeidsplass. Tilrettelegging skal ikke være varige tiltak, men i en overgangsfase for å få den ansatte tilbake i jobb. Tilretteleggingen er ikke bare i den fysiske delen av jobben, like viktig er det psykososiale arbeidsmiljøet, altså hvordan den enkelte har det på jobb. Det å bli sett og hørt er av de viktigste momentene for trivsel. Dette er viktig for å øke nærværsprosenten. 20

21 Samarbeidet med bedriftshelsetjenesten (BHT) og IA-rådgiver har vært verdifullt i arbeidet med å finne løsninger, og dette samarbeidet skal utvikles videre. I 2015 ble det inngått ny avtale med Frisk BHT, og det var fint å kunne fortsette det gode arbeidet kommunen hadde fått i gang. Frisk-dagene og bistanden ute på arbeidsplassene er verdifullt. Kommunen må bli enda bedre, -og vi ønsker at IA-konsulenten også skal delta mer aktivt i tilretteleggingsarbeidet framover. 21

22 3. Oppfølging av kommuneplanens handlingsdel Oppfølging av innsatsområder Slik vil vi ha det Delmål Resultat ) Søndre Land skal være attraktiv for unge familier i etableringsfasen. 2) Folkehelsen skal bedres. 3) Kommunen skal ha et sterkere næringsliv. 4) Brukerne av kommunens tjenester skal være godt fornøyd. 5) Elevene skal ha et godt læringsresultat og en god skolehverdag. 6) Større andel av befolkningen med høyere utdanning. Antall nyfødte per år > 50 og nettoflytting > 0. Tilrettelegge for de gode valg og livsmestring. Gi næringslivet et konkurransefortrinn. Brukertilfredshet > 5 på en skala fra 1-6, innen barnehage, teknisk, kultur og helse, omsorg og velferd. Minst like gode resultater som landsgjennomsnittet i lesing, regning og engelsk på 5. trinn, grunnskolepoeng og elevtilfredshet 7 trinn. Kommunen skal minst være på nivå med Oppland fylke når det gjelder andel av befolkningen med universitets- eller høyskoleutdanning innen Antall nyfødte 55 Netto flytting -93 Folkehelseoversikt, FYSAK videreutviklet Skeidar, næringsarealer, regional satsning Innbyggerundersøkelse 2014: 4,5 Gj.snitt alle fag: Landet 50 Søndre Land: Lesing 48 Regning 49 Engelsk 48 Grunnskolepoeng: Landet 40,8 Søndre Land 38,8. Elevtilfredshet: Landet 4,4 Søndre Land 4,5 Landsgjennomsnittet er 31,4 %. Søndre Land har 18,4 %. Økningen siste år er 1 % for begge variabler. 22

23 7) I Søndre Land utvikler vi hverandre til gode og kvalitetsbevisste medarbeidere. Medarbeidertilfredshet > 4,6 (på en skala fra 1-6) og jobbnærvær > 92,5. Medarbeidertilfredshet: SLK 2015 = 4,7 SLK 2013 = 4,5 Landet 2015 = 4,6 Jobbnærvær: 91,49 % 8) Kommunen skal forvalte sine ressurser på en god måte. Netto driftsresultat > 3 %, Bufferbeholdning på 10 % av inflasjonsjustert kapital, pensjonsfondet skal være på 30 mill. innen Netto driftsresultat 1,6 %. Beholdning på 7,0 % ved utgangen av mill. satt av i Saldo er nå 9,5 mill. Samfunn Planarbeid I 2015 ble det lagt ned mye arbeid i revidering av kommuneplanens arealdel. Planen var ute til 2. gangs høring i oktober/desember 2015 og etter 9 år ligger det endelig an til vedtak av planen i april Samfunnsdelen av kommuneplanen ble vedtatt i Arbeidet med kommunal planstrategi ble ikke startet opp før i mars 2016 og planlegges ferdigstilt i september Et omfattende arbeid er lagt ned i utarbeidelsen av folkehelseoversikten som er et viktig grunnlagsdokument i arbeidet med planstrategien. I mars 2015 startet arbeidet med en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Planarbeidet ferdigstilles i desember Arbeidet med reguleringsplanen for Fagerlund næringsområde ble tatt opp igjen i oktober 2015 og planen legges frem for vedtak i november Kommunereform og interkommunalt samarbeid Regjeringen fikk i juni tilslutning fra Stortinget til å gjennomføre en betydelig kommunereform. Målene med reformen er; gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, et styrket lokaldemokrati og større kommuner med flere oppgaver. Det er lagt opp til at kommunene senest skal fatte vedtak om en eventuell sammenslåing innen sommeren 2016, og at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Søndre Land kommune fattet i juni 2015 vedtak om å forhandle i to retninger, med den hensikt å utarbeide intensjonsavtaler. Den ene retningen er Gjøvik, Vestre og Østre Toten, mens det andre alternativet er Nordre Land. Søndre Land kommune har som tredje alternativ å velge å forbli egen kommune. Det ble høsten 2015 nedlagt en betydelig arbeidsinnsats med å utrede alternativene og lage intensjonsavtaler. 23

24 2. mars 2015 ble en felles barneverntjeneste for Nordre og Søndre Land kommuner åpnet. Det har ikke vært arbeidet med nye interkommunale samarbeid av betydning på andre områder, i påvente av avklaring kommunereform. Beredskap Kommunens kriseledelse og beredskapspersonell deltok i mars på en stor øvelse med opprettelse og drift av et evakuerte- og pårørendesenter. Beredskapsplanen er i 2015 holdt oppdatert, men er ikke revidert. Næring Det ble i 2015 etablert et felles næringsutviklingsprogram for regionen. Hovedaktiviteten i programmet retter seg mot nyskapingsprosjekter i etablerte bedrifter. Det er i utgangspunktet ingen næringsmessige begrensninger på hvilke bedrifter som kan få støtte, men programmet retter seg i hovedsak mot små og mellomstore bedrifter. Midlene fra Søndre Land kommune til drift av Gjøvikregionen Næringsråd opphører fra mai Implementeringen av tiltakene i kommunens plan «Næringsvennlig kommune» i kommuneorganisasjonen er ikke gjennomført i 2015, men planlegges gjennomført i Opptur I 2015 har prosjekt opptur arbeidet ut fra de to innsatsområdene bo- og servicekommune og næringsutvikling. Handlingsplanen 2015 for prosjekt opptur gjengis nedenfor: INNSATSOMRÅDE 1 Fase 3.1 Rekruttere nye innbyggere Tilflytting Forprosjekt - Hovedprosjekt "Liv i alle Husa" Hovedprosjekt 3.2 Engasjere egne innbyggere Identitet og attraktivitet Prosjekt/tiltak Forebygge fraflytting Forstudie 3.3 Omdømmebygging Prosjekt/tiltak INNSATSOMRÅDE 2 Fase 4.1 Satse på eksisterende SMB- bedrifter Bedriftsutvikling Forstudier-Forprosjekt Nettverksbygging Tiltak/prosjekt Nærutvikling gjennom økt fritidsbebyggelse Forprosjekt 4.2 Forsterke grunnlaget for reiselivsrelaterte bedrifter Forstudie - Forprosjekt 4.3 Forsterke handels- og servicebedrifter Stedsutvikling Hov Forprosjekt 4.4 Kompetanseheving og utvikling for næringsdrivende Tiltak 5.0 Videreføring av omstillingsarbeidet Forstudie - Forprosjekt 24

25 Opprinnelig plan tilsa at 2015 var siste år med ekstern finansiering for prosjekt opptur, men prosjektet er forlenget til Oppturprosjektet får dermed lengre tid til å avklare hvordan prosjektet skal videreføres i kommuneorganisasjonen. Demografi, arbeidsmarked, næringsliv Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser utviklingen i folketallet i Søndre Land fra 2006 til og med Utvikling i folketall Søndre Land Tabell: Folketallet per Kilde SSB Befolkningsutviklingen har vist en negativ trend fra 2005 til 2013 med unntak av en svak oppgang i 2009 og I 2014 viste befolkningstallet en betydelig oppgang, mens det i 2015 var en nedgang på 14 innbyggere. Søndre Land kommune var eneste kommune med befolkningsnedgang i Gjøvikregionen. Østre Toten hadde en folkevekst på 110, Gjøvik en folkevekst på 74, Vestre Toten på 28 og Nordre Land på 11. Spesifisert befolkningsutvikling i Søndre Land de siste årene Folketallet pr Fødte Døde Fødselsoverskudd Innvandring Utvandring Nettoinnvandring Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst Tabell: Spesifisert utvikling i folketallet i Søndre Land kommune. Folketilveksten er regnet som differensen mellom folkemengde to påfølgende år, og stemmer ikke helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Kilde SSB 25

26 Tabellen viser detaljene i befolkningsendringene pr år. Fødselsunderskuddet er høyere i 2015 enn 2014, noe som skyldes færre fødte og flere døde i 2015 enn i Samtidig er nettoutflytting høyere enn de tre forrige årene. Det var også en nedgang i nettoinnvandring fra 2014 til 2015, men det er fortsatt høy positiv nettoinnvandring. Befolkningssammensetning Befolkning pr Søndre Land Landet Oppland 0 år 0,96 % 1,14 % 0,92 % 1-5 år 4,13 % 5,96 % 5,00 % 6-12 år 7,35 % 8,47 % 7,76 % år 3,66 % 3,57 % 3,60 % år 5,21 % 5,04 % 5,09 % år 27,30 % 33,93 % 29,53 % år 33,52 % 27,61 % 30,26 % år 13,16 % 10,06 % 12,50 % år 3,77 % 3,38 % 4,35 % 90 år eller eldre 0,94 % 0,84 % 0,99 % Tabell: Befolkningens alderssammensetning i S. Land sammenlignet med fylket og landet Kilde SSB Befolkningssammensetningen gir et godt grunnlag for å planlegge behov av tjenester fremover. Tabellen viser at Søndre Land kommune har noe lavere andel av befolkningen i aldersgruppene 1-12 år og år enn landet. For aldersgruppene 45 og eldre har Søndre Land kommune noe høyere andel av befolkningen enn landet og Oppland. Fremskrevet aldersutvikling Graf: Fremskrevet aldersutvikling i Søndre Land for tre aldersgrupper. Kilde SSB Fremskrevet aldersutvikling er også et godt grunnlag for å planlegge behovet for kommunale tjenester fremover. Grafen viser at Søndre Land kommune om 15 år har 194 flere innbyggere mellom 67 og 79 år, 218 flere over 80 år, og samtidig er det blitt 194 færre åringer. Om 25 år har kommunen 254 flere innbyggere mellom 67 og 79 år, 337 flere over 80 år, og samtidig er det blitt 405 færre åringer. 26

27 Sysselsetting, næringsliv og arbeidsliv Generelt har enkelte av arbeidsplassene i Søndre Land vært utsatt. Blant annet ble Sykehuset Innlandet sin avdeling i Hov nedlagt i februar Antallet årsverk i kommunal administrasjon og tjenesteyting reduseres også i årene framover blant annet som følge av færre vertskommunebrukere. På den positive siden er Skeidar sin etablering i Søndre Land kommune som skaper nye arbeidsplasser og synergier i forhold til andre næringer og arbeidsplasser i kommunen. På bakgrunn av de senere års bortfall av arbeidsplasser og befolkningsnedgang, har Søndre Land for tiden status som omstillingskommune og mottar prosjektstøtte fra Innovasjon Norge og Oppland fylkeskommune. Omstillingsarbeidet følges som kjent opp gjennom prosjekt Opptur. Sysselsetting og arbeidsliv i prosent Søndre Land 60,0 60,4 60,7 61,4 Gjøvik 66,0 65,7 65,8 66,5 Østre Toten 66,2 66,9 67,1 67,8 Vestre Toten 65,6 64,8 64,6 65,4 Nordre Land 64,3 64,8 65,6 64,8 Oppland 67,4 67,5 67,6 68,2 Landet 68,5 68,6 68,7 69,1 Tabell 06445: Andel sysselsatte i befolkningen pr. 4. kvartal foregående år (prosent) Søndre Land kommune har den laveste andelen sysselsatte i prosent av befolkningen sammenliknet med kommuner i Gjøvikregionen, Oppland og landet. Andelen sysselsatte er også fortsatt synkende. Årsaken er at Søndre Land kommune har flere med uførepensjon, nedsatt arbeidsevne og personer som går på arbeidsavklaringspenger enn gjennomsnittet i Oppland og landet. Andel unge uføre Kommune Antall uføre år - Antall Andel uføre år - % Gjerstad 82 8,18 % Nordre Land 213 8,24 % Marnardal 78 8,27% Søndre Land 186 8,31 % Lavangen 30 8,36 % Tranøy 42 8,42 % Våler 118 8,46 % Kvinesdal 217 8,88 % Åmli 60 8,92 % Iveland 52 9,49 % Kilde: Kommunenes sentralforbund 27

28 Tabellen viser de 10 kommunene i landet med høyest andel unge uføre (18-49 år). Hadde Søndre Land vært på landssnittet (3,55 %) ville 107 innbyggere vært utenfor denne statistikken. Arbeidsledighet og næringsliv i prosent Søndre Land 2,1 2,1 2,9 2,0 2,3 Gjøvikregionen 1,9 2,2 2,2 2,2 2,1 Oppland 1,9 2,1 2,2 2,2 2,3 Hele landet 2,9 2,7 2,6 2,5 2,7 Tabell: Registrerte arbeidsledige ved utgangen av året. Kilde SSB Arbeidsledigheten i Søndre Land er for tiden relativt lav og på samme nivå som i Derimot har ikke arbeidsledigheten i Søndre Land vist tilsvarende nedgang som i Gjøvikregionen og Oppland. På landsbasis har arbeidsledigheten steget. Sysselsatte personer etter arbeidssted Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, etc Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt SSB tabell 07979: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, næring (8 grupper, SN2007) og sektor (K). Søndre Land har hatt en nedgang i antall arbeidsplasser de siste årene. Helse- og sosialtjenester er den desidert største sektoren i kommunen, men nedgang sammenlignet med Det er flere private institusjoner innen helse og rehabilitering. I nesten alle bransjene har antall arbeidsplasser sunket de siste årene. Det betyr at nedgangen i antall arbeidsplasser i Søndre Land ikke er knyttet til en bestemt bransje, men er spredt på flere. Omtrent halvparten av arbeidsstyrken har sin arbeidsplass i en annen kommune. Folkehelse Som tidligere nevnt er det i 2015 vært nedlagt et omfattende arbeid i utarbeidelse av folkehelseoversikt for Søndre Land kommune. Arbeidet er planlagt ferdigstilt i Folkehelseoversikten er en skriftlig oversikt over hvordan helsetilstanden, i utvidet forstand, fordeler seg i befolkningen hvor kommunen får en oversikt over de positive og negative faktorer som virker inn på folkehelsen. Intensjonen med Folkehelseoversikten er å bidra til å dokumentere anbefalinger og prioriteringer med hensyn til hvordan Søndre Land kan utvikle seg til å bli en enda bedre kommunen å leve i. 28

29 Arbeidet hittil med folkehelseoversiktene har skissert tre hovedutfordringer i Søndre Land: Kosthold og fysisk aktivitet Nasjonale tall, og internasjonale anbefalinger peker på feil kosthold og inaktivitet som de viktigste årsaker til en rekke sykdommer; hjerte- og karsykdom, lungesykdom, muskel- og skjelett lidelser og en rekke kreft former. Det er ikke ting som tyder på at situasjonen og utfordringsbildet i Søndre Land skiller seg ut i fra våre nabokommuner eller nasjonen for øvrig. Mental helse Mental helse er ingen diagnose. Det er et uttrykk for menneskers evne til å møte, tåle og mestre fysiske, psykiske og sosiale belastninger. Uttrykk som tåleevne og reparasjonsevne retter fokus på forhold som kan forhindre utvikling av funksjonsødeleggende psykisk sykdom. Mental helse påvirkes positivt i betydelig grad av opplevelsen av å ha en meningsfylt tilværelse, sosial tilhørighet og mestring i eget liv. Man finner mangler av en eller flere av disse elementer hos mange unge som sliter med selvbildet og som tidlig havner i et selvforsterkende utenforskap. Foreldrekompetanse Gran kommune kom, i sitt arbeid med å lage folkehelseoversikter, til at foreldrekompetanse var en avgjørende faktor i mange funn i sitt utfordringsbilde. Vi ser det samme også i Søndre Land. Man kan spore mange av dagens individuelle og samfunnsmessig utfordringer til forhold som oppstod allerede i tidlige barneår. Styrking av foreldrekompetanse i alle faser, gjennom kunnskap, støtte og veiledning og ikke minst til utvikling av mestringstro vet vi kan bidra til at barn utvikler seg positivt både fysisk, mentalt og sosialt. Med det gis barn et best mulig utgangspunkt når de skal ta sine egne valg. Folkehelseinstituttet utarbeider på bakgrunn av statistiske data folkehelseprofiler for alle kommuner i landet. Profilen viser, som folkehelseoversikten, generelt at Søndre Land står overfor de samme folkehelseutfordringer som samfunnet ellers med blant annet høy forekomst av livsstilsrelaterte sykdommer. 29

30 Brukere Brukerundersøkelse Det ble i april gjennomført en brukerundersøkelse blant kommunens 49 vertskommunebrukere. Undersøkelsen ble sendt ut per post til 2 brukere og 47 verger. Det ble benyttet en standard brukerundersøkelse om hjemmetjenester som benyttes av mange norske kommuner. Den er ikke spesielt tilpasset vertskommunebrukere. Vi fikk inn 9 svar og noe av årsaken til den lave svarprosenten kan være at vergene ikke kjenner brukerne godt nok til å bistå dem med å svare. Av de 9 var 4 under 67 år og 5 mellom år. Brukerne er trygge og fornøyde med den hjelpen de får, men ønsker seg mer tid. Mange av brukerne har utfordring med å forstå hva de får hjelp til, og hvorfor, men føler at de blir hørt. Når det gjelder respektfull behandling mener de at de blir respektert, tatt med på råd og lyttet til. De synes de får god informasjon fra de ansatte, men vedtakene de får tilsendt har endel problem med å forstå. Alt i alt er de fornøyde med både den praktiske bistanden og hjemmesykepleien de får. Helhetsvurdering av tjenesten i Søndre Land gir oss en score på 4,9, mens snittet for Norge er 5,2. Skalaen går fra 1 til 6. Selv om svarprosenten på undersøkelsen er lav, gir den allikevel noen svar som vil brukes til forbedring og utvikling av tjenesten. Læringsresultater Læringsresultatene på 5 trinn i lesing, regning og engelsk viser at Søndre Land gjør det litt dårligere enn landsgjennomsnittet. Landssnittet er 50 i alle fag, men Søndre Land scorer 48 i lesing, 49 i regning og 48 i engelsk. I grunnskolepoeng som er gjennomsnitt av standpunkt og eksamenskarakterer multiplisert med 10 scorer Søndre Land 38,8, og det er 2,0 under landssnittet som er 40,8. I Søndre Land er ungdomsskoleelevene mer tilfreds med skolehverdagen enn i landet som helhet. I elevundersøkelsen fikk Søndre Land 4,5, mens landsnittet er 4,4 (på en skala fra 1-6). Andel av befolkningen med høyere utdanning Søndre Land har betydelig lavere andel av befolkningen med høyere utdanning enn landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet er 31,4 % mens Søndre Land har 18,4 %. Tjenestestruktur og investeringer Svingen barnehage ble åpnet august Barnehagen fremstår som en moderne og god barnehage for våre barn nord i kommunen. Rehabilitering av Hov legesenter og etablering av bolig for unge med nedsatt funksjonsevne ble ferdigstilt vinteren Leieforholdet ved Grimebakken ble avviklet i 2015, og som konsekvens ble svømmebassenget ved Fryal rustet opp til en bedre standard. Realisering av ungdommens hus ble planlagt i 2015 med forventet ferdigstillelse i For å sikre en bedre vannberedskap i Hov er nytt høydebasseng vært under planlegging i 2015 med forventet ferdigstillelse i Videre er ledningsnettet i Hovsbakken rehabilitert for å sikre en bedre vannforsyning. Utredningsarbeidet for Hovli omsorgssenter startet opp for fullt i slutten av Dette er en betydelig investering for Søndre Land kommune og et viktig tiltak for de eldre i kommunen. I 2015 er den fremtidige folkebibliotekstrukturen vært vurdert. Strukturen forventes avklart vinteren Videre ble hjemmetjenesten og hjemmesykepleien fysisk samlokalisert i

31 I 2014 og 2015 ble det arbeidet med å etablere en felles barneverntjeneste for Nordre og Søndre Land kommuner. 2. mars 2015 ble Land barnevernstjeneste åpnet. Tjenestekvalitet og etisk refleksjon Det er arbeidet med innføring av elektronisk kvalitetssystem i hele 2015, og prosjektet avsluttes januar 2016, med full innføring i hele organisasjonen i Et kvalitetssystem er viktig fundament for å sikre en systematisk forbedring av tjenestekvaliteten, noe som også bidrar til å forbedre de interne arbeidsprosessene. Hvorvidt det bør igangsettes større prosjekter med den hensikt å forbedre arbeidsprosessene vurderes i Hverdagsmestring og velferdsteknologi Kommunen har hatt deltakelse i læringsnettverk for innføring av hverdagsrehabilitering fra november 2015, og kommunen er aktiv med i utprøving av tiltak innenfor velferdsteknologiprosjektet. Foreløpig er det Pilly, en automatisk medisindispenser, som er prøvd ut med god erfaring hos to brukere. Boligsosial handlingsplan Arbeidet med boligsosial handlingsplan har pågått i 2015 med forventet ferdigstilles 1. halvår

32 Ansatte Medarbeidertilfredshet Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant 615 ansatte. Skjemaene er utarbeidet av Denne samme undersøkelsen er hittil i år gjennomført i 60 kommuner. Det kom inn 352 besvarelser, og dette gir en svarprosent på 57 %. En høyere svarprosent hadde vært ønskelig, men resultatene gir allikevel et godt grunnlag for det videre arbeidet med økt mestring, motivasjon og bedre medarbeiderskap og ledelse. Som vanlig varierer resultatene, fra veldig bra noen steder til mindre bra andre steder. Men en medarbeiderundersøkelse i seg selv er ikke målet, det er jobben som gjøres når resultatene foreligger som er viktig. Avdelingslederne får avdelingens resultater som arbeidsredskap for å videreutvikle arbeidsmiljøet. Medarbeidere i Søndre Land kommune trives i all hovedsak i jobben sin. De opplever å ha et godt samarbeid med kollegaer og meningsfylt innhold i jobben. Undersøkelsen avdekker fortsatt behov for mer samspill og dialog med overordnet administrativ ledelse, selv om overordnet ledelse er det området som har hatt størst positiv utvikling siden forrige undersøkelse i Svaralternativene er en skala fra 1 til 6 hvor 1 er «Svært liten grad» og 6 er «Svært stor grad». Denne rapporten presenterer resultatene for kommunen som helhet. Gjennomsnitt i Søndre Land 2015 Gjennomsnitt i Søndre Land 2013 Gjennomsnitt i landet Organisering av arbeidet 4,6 4,4 4,6 Innhold i jobben 5,0 4,9 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,0 4,2 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,1 5,0 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 5,1 5,1 5,0 Nærmeste leder 4,6 4,5 4,6 Overordnet ledelse 3,8 3,3 4,0 Faglig og personlig utvikling 4,4 4,1 4,4 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 4,3 4,2 4,1 Stolthet over egen arbeidsplass 4,9 4,8 4,8 Helhetsvurdering 4,7 4,5 4,6 - På dimensjonsnivå har Søndre Land resultat på eller over landsnittet på 9 av 11 dimensjoner. I 2013 på 3 av 11 dimensjoner. - De 2 negative avvikene fra landsnittet er 0,1 på fysiske arbeidsforhold og 0,2 på overordnet ledelse. Begge forholdene er bedret siden

33 - De områdene som har størst positiv utvikling siden 2013 er overordnet ledelse (0,5) og faglig og personlig utvikling (0,3). - Mobbing, diskriminering og varsling er eneste dimensjon uten forbedring siden 2013, men kommunen scorer over landsnittet på temaet. Med et resultat på helhetsvurderingen på 4,7 har kommunen akkurat nådd sin målsetning om en medarbeidertilfredshet på minimum 4,6. Jobbnærvær Totalt SLK 91,49 % 91,40 % 91,84 % 90,88 % Herunder egenmeldt fravær 1,13 % 1,07 % 1,15 % 1,18 % Det totale jobbnærværet i Søndre Land kommune ble på 91,5 % og dette er litt under målsettingen på 92,5 %. Det egenmeldte fraværet ble på 1,13 % i 2015, som er en økning fra Det totale jobbnærværet hadde en liten økning fra Det jobbes godt ute på den enkelte arbeidsplass, men fortsatt er det sannsynligvis noe å hente. Bedriftshelsetjenesten og IA-rådgiver er viktige medspiller for lederne i dette arbeidet. Fravær ved barns og barnepassers sykdom kommer i tillegg til denne statistikken og utgjør 0,20 % i 2015 mot 0,22 % i I 2014 fordelte dette ser likt mellom menn og kvinner, men for 2015 har kvinneandelen økt betydelig. 93% Utvikling av jobbnærvær 92% 92,5 % 92,5 % 92,5 % 91% 90% 90,7 % 90,8 % 90,4 % 91,5 % 91,5 % 90,9 % 91,9 % 91,4 % 91,5 % 89% 89,6 % 88% TOTAL PER ÅR Mål 33

34 Arbeidsgiverstrategi, lederutvikling, medarbeiderdag og revidering av personalhåndboken Kommunestyret vedtok våren 2015 arbeidsgiverstrategi for Søndre Land kommune. Arbeidsgiverstrategien skal synligjøre kommunens overordnede mål og strategier. Den skal fremme organisasjonskultur, resultat og omdømme, gjennom å utvikle medarbeidernes kompetanse, trivsel, engasjement og endringsevne. Arbeidet med å innføre og forankre arbeidsgiverstrategien i organisasjonen fortsetter i Det ble gjennomført to ledersamlinger i 2015 med fokus på utvikling. Det har blitt arbeidet godt med lederutvikling siden 2012 og arbeidet fortsetter i Det ble gjennomført medarbeiderdag i 2015, men oppslutningen blant medarbeiderne kunne vært bedre. Det er viktig å evaluere medarbeiderdagen for å finne en innretning på dagen som bidrar til større engasjement og oppslutning i organisasjonen. Revidering av personalhåndboken er planlagt gjennomført i

35 Økonomi Netto driftsresultat Beløp Prosent Netto driftsresultat (1,6 %) Netto driftsresultat korrigert for netto premieavvik på pensjon, bruk av fond og avsetning til selvkostfond (4,9 %) Kommunens egen målsetting er at netto driftsresultat skal være minimum 3 %. Dette for å sikre et tilfredsstillende økonomisk handlingsrom. Fylkesmannen anbefaler imidlertid minimum 1,75 %. Sett på bakgrunn av det nedjusterte kravet er måloppnåelsen for netto driftsresultat i 2015 rimelig nær å være oppfylt. Avsetning til inflasjons- og bufferfond Kommunens målsetting om 10 % bufferbeholdning av inflasjonsjustert kapital er foreløpig ikke oppnådd, da beholdningen pr er på 7,0 %. Avsetningen i 2015 ble imidlertid på 4 mill kr som tilsvarer det budsjetterte. Avsetning til pensjonsfond Det ble avsatt 2 mill kr i 2015, og det er nå en totalbeholdning på 9,5 mill kr på pensjonsfondet. Dette vurderes som en tilfredsstillende beholdning ut fra målsettingen på 30 mill kr innen Det kreves imidlertid at det årlig settes av 2 mill kr for å nå dette målet innen fristen. 35

36 4. Kommunalområde lokalsamfunn og stab 4.1 Måloppnåelse overordnet Kommunalområdet Lokalsamfunn inkl Stab Nøkkeltall Antall årsverk 84,77 86,5 91,2 80,1 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet >4,7-4,4 - Medarbeidertilfredshet >4,6 4,8-4,5/4,6 Nærvær (i %) 94,0 94,8 94,2 93,0 Økonomisk resultat (i %) 100,0 131,0 101,8 101,8 Regnskap 2015 Budsjett inkl endr 2015 Forbruk i % Avvik i kroner Fellesutgifter Fellestjenester Økonomi og personal Renhold Bygg og vedlikehold Arealforvaltning Overføring til kirkene Kultur, idrett og fritid Teknisk drift SUM LOKALSAMFUNN OG STAB Brukertilfredshet: Det ble ikke foretatt noen brukerundersøkelse innenfor kommunalområdet i Generelt er målsettingen å gjennomføre brukerundersøkelser annet hvert år, dvs. de årene hvor det ikke gjennomføres medarbeiderundersøkelse. Medarbeidertilfredshet: Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse i Svarprosenten var på 75 %, noe som vurderes bra, og godt over snittet for kommunen på 57 %. Helhetsvurderingen viser at resultatene fra 36

37 medarbeiderundersøkelsen for kommunalområdet er litt bedre enn snittet i kommunen, og en bedring sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i Kommunalområdet har resultat under snittet for kommunen på 2 spørsmålsdimensjoner; samarbeid og trivsel med kollegene samt mobbing, diskriminering og varsling. I 2013 hadde kommunalområdet resultat under snittet på 5 av 11 spørsmålsdimensjoner. Overordnet ledelse, faglig og personlig utvikling og stolthet over egen arbeidsplass har spesiell positiv utvikling siden På spørsmålsnivå har kommunalområdet resultat på eller over landssnittet på 33 av 46 spørsmål, dette er en forbedring på 11 siden Antall negative avvik fra landsnittet større enn 0,2 er 2, dette er en forbedring på 17 siden Resultatene viser at kommunalområdet har arbeidet godt med oppfølgingen av forrige medarbeiderundersøkelse i Videre blir det viktig å følge opp medarbeiderundersøkelsen fra 2015 og forbedre disse ytterligere. Jobbnærvær: Kommunalområdet hadde et jobbnærvær på 94,8 % i 2015 som vurderes som meget bra og bedre enn målsettingen om 94 % jobbnærvær i Jobbnærværet viste også en bedring sammenlignet med Dette viser at det arbeides godt og systematisk med jobbnærvær i kommunalområdet. Det er noe variasjon i jobbnærværet i de ulike avdelingene. Disse variasjonene beskrives nedenfor. Økonomisk resultat: Det var en målsetting for kommunalområdet i 2015 å arbeide for å tilpasse driften til de økonomiske rammene. Som det økonomiske resultatet for kommunalområdet viser, er det viktig at dette arbeidet forsterkes. Det er spesielt områdene Teknisk drift samt Bygg og vedlikehold som har hatt størst utfordringer med de økonomiske driftsrammene. Disse to områdene har også hatt merforbruk de siste årene. Øvrige avdelinger har mindreforbruk eller tilnærmet økonomisk balanse. Ansvarsområde for fellesutgifter Søndre Land kommune er ikke i økonomisk balanse og det er fortsatt behov for en gjennomgang av dette området for å sikre balanse i Det er i hovedsak to store poster som bidrar til det store avviket mellom regnskap og budsjett. Netto felleskostnad pensjon ble i 2015 på ca 14 mill kr som inkluderer både avregning og premieavvik. I tillegg ble det et noe lavere lønnsoppgjør enn forventet. Disse postenes karakter tilsier at dette ansvarsområde er utfordrende å budsjettere riktig. For nærmere beskrivelse av måloppnåelse og årsaksforhold henvises det til beskrivelsen per avdeling nedenfor. Satsningsområder: 2015 har vært preget av generelt høyt aktivitetsnivå. Av viktige satsningsområder som det har blitt arbeidet godt med trekkes frem innføring av elektronisk kvalitetssystem i hele organisasjonen, revidering av kommuneplanens arealdel, utarbeidelse av kulturminneplan, gjennomføring av Bygdefestival og gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget. Av større investeringsprosjekter som er gjennomført eller påbegynt i 2015 fremheves Svingen barnehage, rehabilitering helsesenteret, rehabilitering ledningsnett Hovsbakken, oppstart nytt høydebasseng Hov og planlegging av ungdommens hus. 37

38 4.2 Måloppnåelse avdelingsvis Renhold Nøkkeltall Nøkkeltall Antall årsverk 17,55 20,8 20,2 18,2 Antall kommunale bygg Antall kvadratmeter for renhold Antall kvadratmeter pr årsverk Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 5,0 4,9 - Medarbeidertilfredshet 5 5,2-5,2 Nærvær (i %) 94 95,2 95,1 88,0 Økonomisk resultat (i %) ,8 96,0 100,0 Brukertilfredshet: Det ble ikke foretatt noen brukerundersøkelse innenfor dette området i Medarbeidertilfredshet: Resultat er på samme nivå som i 2013, og betydelig bedre enn snittet i kommunen. Renhold har bedre resultat på 7 av de 11 dimensjonene i forhold til Jobbnærvær: Jobbnærværet viste en liten bedring sammenlignet med 2014 og betydelig bedre enn i Økonomisk resultat: Det var et mindre forbruk på ca. kr i forhold til budsjett. Satsningsområder: Avdelingen har hatt som satsningsområde å tilpasse driften til de økonomiske rammene. Bygg og vedlikehold Nøkkeltall Antall årsverk 12,0 10,8 10,8 10,8 Antall kommunale bygg Antall kvadratmeter for vedlikehold Gj.snitt forbruk energi i kwh pr kvm (fra KOSTRA) Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 5,0-4,6 - Medarbeidertilfredshet 4,7 5,0-4,7 Nærvær (i %) 95,0 97,4 97,9 99,3 Økonomisk resultat (i %) ,9 113,0 108,0 38

39 Kommentarer til nøkkeltall for 2015 Antall årsverk ser ut til å ha gått opp fra 10,8 til 12,0. Årsaken er at en ansatt i prosjektlederstilling for gjennomføring av byggearbeider, ikke var telt med tidligere år. Denne ligger nå inne. I tillegg var det mindre justeringer på stillingsstørrelser som ikke var lagt inn tidligere år. I antall kommunale bygg er det nå telt med også alle mindre bygg, d.v.s. garasjer, små uthus o.l. I arealet for bygninger ligger fortsatt Grimebakken inne med m 2, siden vi leide der til og med Gjennomsnitt energiforbruk er tall for et utvalgt antall bygninger, hentet fra KOSTRA-rapporteringen. Brukertilfredshet: Det ble ikke foretatt noen brukerundersøkelse innenfor dette området i Medarbeidertilfredshet: Bygg og vedlikehold har bedret resultatet på 7 av 11 dimensjoner i forhold til brukerundersøkelsen i Svarprosenten var på hele 92 % og helhetsvurderingen ble 5,0, og må anses på som meget bra. Jobbnærvær: Jobbnærværet ligger fortsatt på et stabilt, høyt nivå, og godt over målsettingen. Økonomisk resultat: Driftsbudsjettet har et merforbruk på ca kr i forhold til budsjett. Når en går inn i enkeltpostene, ser det ut til generelt å være et overforbruk på mange poster i forhold til budsjettet. Det har altså vært større aktivitet enn det de økonomiske rammene tilsier, bl.a. på vedlikehold. Når en samtidig vet at det er et stort etterslep på vedlikehold, så er dette en utfordring. Investeringsbudsjettet har samlet et mindreforbruk i 2015 på kr i forhold til revidert budsjett, men mye av årsaken til dette er at enkelte prosjekter, bl.a. Ungdommens hus, er forsinket i forhold til plan, slik at det blir en forskyvning av forbruket over i Det er ikke store prosentavvik i forhold til revidert budsjett på de enkelte prosjektene, annet enn dagtilbudet på Steinhaug som ble ca kr dyrere enn budsjettert. Satsningsområder: Satsningsområde for 2015 var i første rekke å gjennomføre større investeringsprosjekter, samt å starte opp utredningsarbeidet for Hovli omsorgssenter. Svingen barnehage og ombygging Hov helsesenter ble fullført i 2015, mens etableringen av Ungdommens hus først skjøt fart på slutten av året. Det samme gjelder utredningsarbeid for Hovli omsorgssenter der det ble gjennomført konkurranse på ekstern prosjektledelse i løpet av året, og selve utredningsarbeidet ble akselerert i overgangen til nytt år. Fellestjenester Nøkkeltall Antall årsverk 11,0 11,4 11,4 10,0* Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 4,7-4,3/4,7 - Medarbeidertilfredshet 4,6 5,1-4,1 Nærvær (i %) 97,0 96,1 97,0 95,2 Økonomisk resultat (i %)

40 Brukertilfredshet: Det ble ikke foretatt noen brukerundersøkelse innenfor dette området i Medarbeidertilfredshet: Det har vært en positiv utvikling av medarbeidertilfredsheten i alle dimensjoner siden forrige undersøkelse i Jobbnærvær: Målet er langt på veg oppnådd og anses for å være tilfredsstillende. Økonomisk resultat: Mindreforbruket utgjør kr , og skyldes i hovedsak udisponerte lønnsmidler pga vakanser/permisjoner, samt i noen grad mindre utgifter bl.a. relatert til leie av datalinjer som følge av endrede lokasjoner og merinntekter relatert til salgsinntekter i rådhuskantina. Satsningsområder: Satsningsområdet vedrørende gjennomføring av prosjekt for innføring av elektroniske kvalitetssystem ble oppnådd januar Satsningsområdet om å tilpasse driften til tildelte budsjettrammer uten at det skal få vesentlige negative konsekvenser for utførelsen av tjenestene, vurderes som oppnådd. Økonomi og personal Nøkkeltall Antall årsverk 13,8 13,45* 15,45 15,45 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 4,6 3,7 - Medarbeidertilfredshet 4,6 4,1-3,5 Nærvær (i %) 98,0 96,7 95,6 98,1 Økonomisk resultat (i %) ,0 100,0 Brukertilfredshet: Det ble ikke foretatt noen brukerundersøkelse innenfor dette området i Medarbeidertilfredshet: Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse i alle avdelinger i 2015, og for denne avdelingen viste den en gledelig framgang fra Medarbeidertilfredsheten er imidlertid ikke tilfredsstillende, og det arbeides med tiltak for å bedre den. Jobbnærvær: Jobbnærværet viste en bedring fra 95,6 % i 2014 til 96,7 % i Det er svært lavt egenmeldt fravær i avdelingen, mens det var langtidssykmeldinger tidlig på året som påvirket nærværet negativt. På slutten av året var det ingen sykmeldinger, og det ser positivt ut med tanke på kommende år. Økonomisk resultat: Det var et merforbruk på ca kr i forhold til budsjett. Hovedårsaken var økte lønnsutgifter, som i hovedsak skyldes periodevis behov for ekstra bemanning i avdelingen. 40

41 Satsningsområder: Satsningsområde for 2015 var å tilpasse driften til de økonomiske rammene, noe som vil være et pågående arbeid fremover. Arealforvaltning Nøkkeltall Antall årsverk 7,85* 7,5 7,5 3,5 Antall planer vedtatt etter PBL Antall mottatte søknader om tiltak (byggesaker) Antall dispensasjonssaker etter PBL Selvkost reguleringsplaner 33% 1 % 10 % - Selvkost kart og oppmåling 43% 41 % 34 % - Selvkost bygge-/eierseksj.saker 74% 45 % 32 % - Antall delingssøknader etter jordloven Antall søknader etter konsesjonsloven Skogfondsregistreringer og utbetalinger 288 Ant søkn. behandlet produksjonstilskudd vinter Ant søkn. behandlet produksjonstilskudd sommer Innvilget søkn. næringstilskudd kraftfond Innvilget søkn. næringstilskudd næringsfond Innvilget søkn. næringstilskudd DA-midler Innvilget søkn. næringstilskudd BU-saker Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet >5, Medarbeidertilfredshet 4,6 4,6-4,6 Nærvær (i %) 95,0 95,2 92,0 95,0 Økonomisk resultat (i %) ,0 108,0 *inkl. engasjement for arbeid med kulturminneplan Brukertilfredshet: Det er ikke vært utført brukerundersøkelser ved avdelingen. Medarbeidertilfredshet: Medarbeiderundersøkelsen i 2015 ga som resultat for avdelingen på 4,6. Dette er på samme nivå som kommunen for øvrig og i samsvar med målsettingen for avdelingen. Resultatet er tatt opp på avdelingsmøte der det spesielt er sett nærmere på de områder som oppnår lavest score, slik at det kan bli framgang på disse områdene. Jobbnærvær: Det er et godt jobbnærvær ved avdelingen, en stor del av sykefraværet er knyttet til langtidssykmelding. Målet for 2015 er totalt sett oppnådd. Økonomisk resultat: Avdelingen har hatt et svært godt resultat med et mindreforbruk på litt over kr ,-. Dette skyldes 41

42 en vesentlig bedre gebyrinngang både på plan, byggesak og oppmåling enn budsjettert. En stor del av dette skyldes at avdelingen har saksbehandlet avløpssaker som normalt er tillagt teknisk drift, men det har vært god aktivitet på også andre områder bl.a. med mange dispensasjonssaker og en større privat reguleringsplan. Inndekning for selvkostområdene har derfor vært økende. Det er brukt mindre enn budsjettert på plansaksbehandling, siden avdelingen har hatt fokus på kommuneplanen, og derfor ikke kommet i gang med annet planarbeid utover igangsetting av reguleringsplan for Fagerlund næringsområde. Langtidssykmelding har gitt refusjon av sykepenger som i mindre grad er benyttet til vikarutgifter. Konsesjonskraftsalget har bidratt til mindre inntekter enn forventet i 2015 grunnet relativt lave kraftpriser og gav en inntekt til avdelingen på kr ,- mens konsesjonsavgiftene var kr ,- som er tillagt kraftfondet. Satsningsområder: Utenom ordinær drift har avdelingen hatt mye arbeid knyttet til revidering av kommuneplanens arealdel som var på sin andre høring høsten Det er startet arbeid med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer med fokus på nyere tids kulturminner. Det ble tidlig i året utlyst og ansatt kulturminneplanlegger i engasjement for 2015 og En av byggesaksbehandlerne har fått annen stilling i kommunen og det er derfor ansatt ny medarbeider. Det var planlagt å ferdigstille adresseringsprosjektet i Det meste er utsatt til 2016 grunnet høyt aktivitetsnivå innenfor byggesak og oppmåling. Skogbruket i Søndre Land har hatt et år med avvirkningsrekord, planterekord og høy aktivitet innenfor ungskogpleie. Oppfølging av de nye skogbruksplanene har vært et satsingsområde. Kultur, idrett og fritid Nøkkeltall Antall årsverk 7,17* 7,71 7,39 3,5 Antall arrangement Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 5, Medarbeidertilfredshet 4,6 4,5-4,6 Nærvær (i %) 95,0 90,6 83,5 92,5 Økonomisk resultat (i %) ,0 94,4 * Nedgang i antall årsverk skyldes endring i dirigentavtale med skolekorpset som har gått over til et driftstilskudd. Brukertilfredshet: Det ble ikke foretatt noen brukerundersøkelse innenfor dette området i Medarbeidertilfredshet: Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse i alle avdelinger i I 2013 var resultatene for avdelingen slått sammen med Arealforvaltning og er av den grunn ikke helt sammenlignbare. 42

43 Medarbeidertilfredsheten er imidlertid ikke tilfredsstillende innen særlig to forhold: muligheter for faglig utvikling og fysiske arbeidsforhold. Det er satt i gang konkrete tiltak for å bedre disse områdene. Avdelingen ligger bedre enn snittet for kommunen på 3 dimensjoner. Jobbnærvær: Det lave jobbnærværet skyldes langtidssykemelding gjennom hele Utviklingen snudde høsten 2015, og tallene for siste kvartal 2015 viser et jobbnærvær på hele 98,6 %. Økonomisk resultat: Resultatet viser et betydelig mindreforbruk. Dette kan forklares med igangsatte sparetiltak og endringer av drift som raskt fikk positiv betydning. Det har i 2015 tidvis vært ubesatte stillinger og vikariater. Satsningsområder: Satsningsområdet vedr. gjennomføring av prosjekt angående ungdomstiltak, deltakelse på regionale arenaer m.v. og knyttet til etableringen av ungdommens hus vurderes som oppnådd. Forslag til felles plan for alt ungdomsarbeid i kommunen er utarbeidet. Ungdomstiltaket flerbrukshus i Fall er inntil videre utsatt. - Oppistua, avdeling Land Museum (Randsfjordmuseene) er under etablering og vil klargjøres for drift i 2016/17. - Innenfor området lag og foreninger er det gjennomført søknadskurs og økt antall rådgivinger. Det har ført til konkrete positive resultater for lag og foreninger i kommunen. - Turbok for Tusenårsstedet Fallselva er utsatt inntil videre. - Vedrørende Jærstolene i Festsalen er det gjennomført en forundersøkelse for å avdekke på hvilken måte dette arbeidet kan gjennomføres. Per tid er det ikke konkludert på bakgrunn av forundersøkelsen. Utfordringen er tilgjengelige håndverkere, kunnskap og kostnader. - Biblioteket i Hov fortsetter en meget god utvikling og satsningsområdet anses som oppnådd. - Satsningen på kinoen har gitt gode resultater og kinobesøket har økt i Teknisk drift Nøkkeltall Antall årsverk 15,4 14,76 16,19 16,19 Selvkost vann 101,7 100,0 90,4 99,7 Økning av antall tilknyttet vann Selvkost avløp 107,6 99,9 103,5 103,4 Økning av antall tilknyttet avløp Selvkost slam 124,3 98,3 106,2 131,2 Selvkost feiing 97,6 90,2 110,3 109,5 Selvkost renovasjon 101,8 99,7 105,4 106,6 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet >5,0 - Medarbeidertilfredshet 4,6 4,5-4,6 Nærvær (i %) 95,0 95,2 92,4 >95,0 Økonomisk resultat (i %) ,0 142,8 43

44 Brukertilfredshet: Det ble ikke foretatt noen brukerundersøkelse innenfor dette området i Medarbeidertilfredshet: Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse i alle avdelinger i Medarbeidertilfredsheten er imidlertid ikke tilfredsstillende, og det arbeides med tiltak for å bedre den. Jobbnærvær: Jobbnærværet viste en bedring fra 92,4 % i 2014 til 95,2 % i Det er svært lavt egenmeldt fravær i avdelingen, mens det er langtidssykemeldinger som påvirket jobbnærværet negativt. Økonomisk resultat: Det økonomiske resultatet er ikke tilfredsstillende, årsakene er mangesidige og skyldes: a) Flere utrykninger innenfor brannvesenet enn budsjettert og store etterbetalinger for lønn. Aktivitetsnivået innenfor brannvesenet har over flere år vært høyere enn de økonomiske rammene tilsier. b) Det har påløpt store ekstra kostnader på veivedlikehold, primært knyttet til brøyting og strøing. c) Vedlikeholdet av grøntområder økte en god del når det ble inngått ny vedlikeholdsavtale med Sølve. d) Kjøring av skiløyper bidrar også med økte kostnader, knyttet først og fremst til drift av løypemaskin og ekstrakostnader vedrørende vedlikehold. Satsningsområder: Rehabilitering av vann og avløp i Hovsbakken/Sørakervegen er gjennomført, arbeidet med nytt høydebasseng er igangsatt og noe rehabilitering av kummer er gjennomført. 44

45 5. Kommunalområde oppvekst 5.1 Måloppnåelse overordnet Kommunalområdet Oppvekst Nøkkeltall Antall årsverk 138,2 136,9 143,2 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet 4,7 4,7 4,7 Nærvær (i %) 92,5 93,1 92,6 Økonomisk resultat (i %) Regnskap 2015 Budsjett inkl endr 2015 Forbruk i % Avvik i kroner Fryal skole og SFO Odnes skole & SFO Vestsida oppv.senter S.L. ungdomsskole Fellesressurser Hov barnehage Grettegutua barnehage Fluberg/Svingen barnehage Trevatn barnehage Grime barnehage SUM OPPVEKST Brukertilfredshet: Brukerunderundersøkelse er ikke gjennomført de tre siste årene Medarbeidertilfredshet: Totalresultatet på medarbeiderundersøkelsen i 2015 på 4,7 er i tråd med målsettingen. Jobbnærvær: Jobbnærværet for kommunalområdet samlet ligger omkring målet på 92,5% 45

46 Økonomisk resultat: Kommunalområdet hadde et samlet mindreforbruk i 2015 på kr Samtlige avdelinger med unntak av Grettegutua barnehage hadde forbruk under budsjett. Overforbruket i Grettegutua barnehage skyldes dels at det i 2015 var flere barn i barnehagen enn det var budsjettert med, og dels at det var barn med rett til tilrettelagt barnehagetilbud i form av ekstra bemanning. Utvidelsen av antall barnehageplasser var nødvendig for å oppfylle retten til plass. Satsningsområder: I kommuneplanens samfunnsdel er det angitt følgende overordnete mål for kommunalområde oppvekst: Etablere et helhetlig kvalitetssystem for skole og barnehage og fortsatt sikre at elevenes skoleresultater ligger minst på landsgjennomsnittet. Redusere andelen elever som scorer under kritiske grense på kartleggingsprøver og ligger på de laveste mestringsnivåene på nasjonale prøver (dvs. nivå 1 for 5. trinn og nivå 1 og 2 på 8. trinn), og ha et godt skolemiljø. minst 75 % av de som går ut av ungdomsskolen skal ha fullført videregående skole med bestått i alle fag innen fem år etter avsluttet ungdomsskole. Arbeidet med å etablere et helhetlig kvalitetssystem for skole og barnehage var i 2015 fokusert på kvalitetssystem for spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Systemet for spesialundervisning i skolen er i hovedsak ferdigstilt, mens det gjenstår noe arbeid med systemet for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Følgende tabell viser resultatene på nasjonale prøver på 5. og 8. trinn og gjennomsnittlig grunnskolepoeng 1 for avgangselevene på 10. trinn. Engelsk Lesing Regning Grunnskolepoeng 5. trinn trinn trinn 38,8 For nasjonale prøver er landsgjennomsnittet 50. Det nasjonale gjennomsnittet for grunnskolepoeng i 2015 var 40,8. Målet om resultater på landsgjennomsnittet ble med andre ord ikke nådd i Rådmannen vil i juni legge fram tilstandsrapporten for grunnskolen for Her blir det gitt en grundigere presentasjon og analyse av resultatene for Følgende tabell viser andelen elever som har gjennomført og bestått alle fag i videregående skole 5 år etter de gikk ut av ungdomsskole. Periode Søndre Land Oppland Landet Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Målet om 75 % gjennomføring er fortsatt ikke nådd, men utviklingen går i riktig retning. Gjennomføringstallet for elever fra Søndre Land er lavere enn for fylket og for landet som helhet. 1 Grunnskolepoeng er gjennomsnittet av alle standpunkt- og eksamenskarakterer multiplisert med 10 46

47 5.2 Måloppnåelse avdelingsvis Barnehagene Nøkkeltall på årsverk er basert på antallet ved utgangen av det aktuelle kalenderår. Hov barnehage Nøkkeltall Antall årsverk 8,0 8,6 8,8 8,1 Antall heltidsplasser 40,6 52/48 52,0 41,4 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 5, Medarbeidertilfredshet 5,0 5,3-5,0 Nærvær (i %) 92,5 90,8 89,4 79,5 Økonomisk resultat (i %) ,5 84,9 93,8 Grime barnehage * Nøkkeltall Antall årsverk - 3,4 3,4 3,4 Antall heltidsplasser - 16,0 16,0 16,6 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet 5,0 4,7-4,7 Nærvær (i %) 92,5 96,3 96,1 91,7 Økonomisk resultat (i %) ,8 93,6 101,8 Grettegutua barnehage Nøkkeltall Antall årsverk 13,8 12,2 13,5 13,2 Antall heltidsplasser 75, ,4 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 5, Medarbeidertilfredshet 5, ,3 Nærvær (i %) 92,5 88,8 87,7 83,4 Økonomisk resultat (i %) ,1 110,6 109,5 Trevatn barnehage Nøkkeltall Antall årsverk 3,4 3,4 3,4 3,4 Antall heltidsplasser 11, ,6 47

48 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 5, Medarbeidertilfredshet 4,7 4,7-4,7 Nærvær (i %) 92,5 99,4 99,1 91,5 Økonomisk resultat (i %) ,9 93,1 93,0 Odnes barnehage Nøkkeltall Antall årsverk - 8,4 8,7 8,8 Antall heltidsplasser ,8 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 5, Medarbeidertilfredshet ,8 Nærvær (i %) 92,5-76,8 86,4 Økonomisk resultat (i %) ,6 98,0 Svingen barnehage* Nøkkeltall Antall årsverk 13,8 8,1 8,8 8,6 Antall heltidsplasser 74, ,5 42 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 5, Medarbeidertilfredshet 4,7 4,5-4,6 Nærvær (i %) 92,5 89,2 83,0 83,4 Økonomisk resultat (i %) ,0 101,6 109,1 Medarbeidertilfredshet: Målet for medarbeidertilfredshet blir nådd i alle barnehager Jobbnærvær: Målet for nærvær ble nådd kun Trevatn barnehage, som har nærvær på 99,4 %. For de andre barenhagene er det fortsatt et urovekkende stort fravær, men utviklingen viser likevel en positiv trend. I 2015 ble det gjennomført et prosjekt med sikte på å redusere fraværet i barnehagene. Satsningsområder: Det overordnete målet for barnehagetjenesten er full barnehagedekning, og et barnehagetilbud med god og dokumentert kvalitet innenfor vedtatte rammer. Ved barnehageopptaket våren 2015 ble det gitt plass til alle barn med rett til barnehageplass. Utover høsten 2015 kom det en del nye søkere som ikke ble gitt plass. Per 1. oktober var det 15 barn på venteliste. 48

49 Utviklingsarbeid Barns trivsel Søndre Land deltar i Fylkesmannens satsning «til barns beste- trivsel for utvikling og læring» Gjennom vårt utviklingsarbeid «Barns trivsel» jobber vi systematisk med å kvalitetssikre innholdet i barnehagene. Det er et mål at barna skal oppleve voksne som møter dem med en anerkjennende grunnholdning, og lar barna medvirke i egen hverdag. De voksne er nærværende, støttende og spennende voksenmodeller og legger til rette for den gode leken. Kompetanseheving for alle barnehageansatte (både kommunale og private) er en del av satsningen. Strukturert begrepslæring Barnehagene i Søndre land gjennomfører dette året strukturert begrepslæring med alle 5-åringene. Dette inngår som en del av de skoleforberedende aktivitetene 5 åringer har det siste året i barnehagen. Språkstimulering er en av barnehagens viktige oppgaver. Kommunens barnehager har rammeplanens fagområde: «kommunikasjon, språk og tekst» som en sentral del av barnehagehverdagen. Målet med denne satsningen er å jobbe systematisk med Rammeplanens krav om tidlig og god språkstimulering. Grunnskolen Nøkkeltall på årsverk er basert på antall ved utgangen av det aktuelle kalenderåret. Fryal skole og SFO Nøkkeltall Antall årsverk 36,2 30,5 34,5 37,8 Antall elever

50 Mål Resultat Resultatindikatorer Elevenes trivsel 4,7 4,6 4,5 - Medarbeidertilfredshet 4,7 4,7-4,8 Nærvær (i %) 94,0 93,4 93,9 94,4 Økonomisk resultat (i %) ,4 97,0 Odnes skole Nøkkeltall Antall årsverk 17,2 14,3 14,8 16,1 Antall elever Mål Resultat Resultatindikatorer Elevenes trivsel 4,7 4,7 4,4 - Medarbeidertilfredshet 4,7 4,3-4,8 Nærvær (i %) 94,0 94,9 94,9 94,1 Økonomisk resultat (i %) ,4 103,3 Vestsida oppvekstsenter Nøkkeltall Antall årsverk 8,1 8,65 8,65 9,65 Antall heltidsplasser barnehage 15,4 Antall elever Mål Resultat Resultatindikatorer Elevenes trivsel 4,7 - - Medarbeidertilfredshet 4,7 3,9-3,1 Nærvær (i %) 94,0 93,6 94,0 97,6 Økonomisk resultat (i %) ,5 110,4 Søndre Land ungdomsskole Nøkkeltall Antall årsverk 31,8 29,0 33,0 36,7 Antall elever Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 4,7 4,2 4,1 - Medarbeidertilfredshet 4,7 5,0-4,9 Nærvær (i %) 97,8 95,9 98,5 97,8 Økonomisk resultat (i %) ,0 100,7 104,6 Fellesressurser og voksenopplæring Nøkkeltall Antall årsverk 7,0 7,0 5,7 5,7 50

51 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet 4,7 4,0 4,3 Nærvær (i %) 96,0 91,2 97,2 Økonomisk resultat (i %) , Medarbeidertilfredshet: Målet for medarbeidertilfredshet ble nådd for Odnes skole, Fryal skole og ungdomsskolen. Målet ble ikke nådd for Vestsida oppvekstsenter og i fellesressurser. Jobbnærvær: Jobbnærværet ligger omkring eller noe over målsettingen. Økonomisk resultat: Se kommentar for kommunalområdet som helhet. Utviklingsarbeid Utviklingsarbeidet i grunnskolen har i 2015 om prosjektene vurdering for læring og ungdomstrinn i utvikling. For nærmere omtale av disse prosjektene vises til tilstandsrapporten for Resultatene av prosjektene vil det bli redegjort for i Tilstandsrapporten som legges fram i juni

52 6. Kommunalområde helse, omsorg og velferd 6.1 Måloppnåelse overordnet Kommunalområdet Helse, omsorg og velferd Nøkkeltall Antall årsverk 264,48 272,55 272,04 279,27 Støttefunksjoner 2,0 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet >5, Medarbeidertilfredshet 4,7 4,9-4,5 Nærvær (i %) 92,5 89,3 90,1 Økonomisk resultat (i %) Regnskap 2015 Budsjett inkl endr 2015 Forbruk i % Avvik i kroner Hovli første etasje Hovli andre etasje Eldresenter og dagtilbud Helse og familie Hjemmesykepleien Hjemmetjenesten Hovlikjøkken/kantine Fellesressurser NAV SUM HELSE, OMSORG OG VELFERD Brukertilfredshet: Brukerunderundersøkelse er ikke gjennomført de tre siste årene Medarbeidertilfredshet: Kommunalområdet har samlet en gledelig økning i resultat på medarbeiderundersøkelsen sammenlignet med

53 Jobbnærvær: Området når ikke målsettingen om 92,5 % nærvær, men det er stor forskjell mellom avdelinger. Nærmere forklaringer gis under respektive avdelinger Økonomisk resultat: Økonomisk resultat er 2,7 millioner over budsjettet. Flere forhold gjør at prognosen på 1 million overskrides ytterligere. Det ene er Land barneverntjeneste, der faktura først ble kjent ved årsslutt, og den var høyere enn antatt. Det andre er flere omfattende hjelpetiltak som krever økte ressurser. Og det tredje er økte lisenskostnader knyttet til innføring av nytt kvalitetssystem, som for vårt kommunalområde utgjør 1, 3 millioner. Dette er 1 million over det som var varslet. Kommunen mottar etter søknader ulike tilskudd, og 5,6 millioner kroner av driften i 2015 er dekket gjennom disse. Bruk av testamentariske gaver Konto Saldo Renter Bruk i 2015 Saldo Gave 1 ( ) , , , ,84 Gave 2 ( ) , , ,59 Gave 3 ( ) , , ,54 Gave 4 ( ) , , ,55 Bruk av gavepenger Konto Saldo Gaver/Renter Bruk i 2015 Saldo Hovli generell ( ) 7 853, , ,28 Hjemmes.pl. ( ) , , , ,37 Hovli spesiell ( ) , , , ,87 Odnes bo ( ) 3 527,69 468, ,00 Hovlibuss ( ) , , ,99 Hjemmetj. ( ) 8 555, , ,01 I 2015 ble det oppdaget en feil i tidligere års beregning av renter på de testamentariske gavene. Det er derfor gjort en ny beregning på renteinntekter for perioden som forklarer de forholdsmessig store renteinntektene på disse gavene i Dette har også påvirket renteinntektene i 2015 på de andre gavefondene. Bruk av gavepenger og testamentariske gaver er gjort i hht givers ønsker der dette har vært angitt. 53

54 6.2 Måloppnåelse avdelingsvis Tildeling- og koordinerende enhet Nøkkeltall 2015 Årsverk 2,5 Antall søknader 1076 Antall søkere 399 Antall innvilget 1002 Antall avslag 70 Antall personer 61 Antall klager 11 Antall klagere som fikk medhold 2 Kontoret ble etablert mai Det er mange ting som må gå seg til ved etablering av ny enhet, men kontoret begynner å komme i rute. Kontoret behandler nå alle søknader knyttet til helse og omsorgstjenestene innen hjemmebasert omsorg, institusjon, og dagtilbud. I tillegg har kontoret tatt over behandling av søknader om TT-kort, ledsagerbevis og parkeringsbevis. Hjemmebaserte tjenester: Hjemmesykepleien Nøkkeltall Antall årsverk hjelpepersonell 16,91 17,2 17,2 15,09 Antall årsverk merkantilt 0,5 2,95 2,95 Antall brukere Vedtakstimer 607,27 686,43 633,4 579,03 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 4,9 - Medarbeidertilfredshet >4,6 5,2-4,7 Nærvær (i %) 92,5 93,2 96,9 94 Økonomisk resultat (i %) Hjemmesykepleien hadde som mål å gjennomføre brukerundersøkelse i 2015, men det er foreløpig utsatt til høst 2016 Medarbeidertilfredshet: Avdelingen scoret 5.2 i gjennomsnitt på medarbeiderundersøkelsen. Høyest skår 5.6 var på at en har en arbeidsplass uten mobbing, som er integrerende og hvor en har mulighet til å melde fra om kritikkverdige forhold. Hjemmesykepleien hadde bedre resultat på 10 av 11 dimensjoner fra 2013, og skår 5 eller høyere på 9 av 11. Det jobbes aktivt med forbedring på ulike områder i avdelingen. 54

55 Jobbnærvær: Hjemmesykepleien jobber aktivt med tilstedeværelse og tilrettelegging av arbeidssituasjoner. Vi arbeider for å holde lavt fravær og opprettholde et positivt og helsefremmende arbeidsmiljø, med godt samarbeid og mye humor. Videre har avdelingen arbeidet med etisk refleksjon. Økonomisk resultat: Hjemmesykepleien har et overforbruk på 13 % (1,6 mill) i 2015, noe som skyldes ulike utfordringer. I perioder har det vært nødvendig med ekstra personell spesielt på helg, hvor bemanningen er lav i utgangspunktet. I tillegg har noe sykefravær medført bruk av overtid da det er nødvendig med faglig personell til stede hele døgnet. Flytting fra helsehuset til samlokalisering i Kiwi bygget har også medført en del ekstra kostnader både til oppgradering av lokalet, IT investeringer og til inventar generelt. Kommunen har også hatt utfordringer med å ta imot utskrivningsklare pasienter i løpet av året, noe som har ført til kr ,- i overforbruk. For 2015 er dette ført på hjemmesykepleien. Hjemmesykepleien har sett på ulike tiltak for å effektivisere og få redusert kostnader i forhold til enkelte poster, men av ulike utfordringer som er nevnt og med fortsatt samme høye behov for helsehjelp i hjemmet, har dette ikke vært mulig. Satsningsområder: Sikre tilstrekkelige og kvalitetsmessige gode tjenester. Ut i fra tallene per ser det ut som det har vært en nedgang i antall pasienter sammenlignet med samme dato året før. Antall pasienter innskrevet i tjenesten varierer, og totalt hadde 415 brukere i løpet av året behov for tjenester. Deltakelse i det nasjonale læringsprosjektet om pasientforløp ble sluttført oktober Vår kommune har arbeidet med å kvalitetssikre pasientforløp ved overganger mellom institusjoner og hjem, gjennom å implementere egne sjekklister til dette formålet. I forbindelse med prosjektet har også hjemmesykepleien jobbet aktivt med å snu fokus fra pleie og omsorg til trygghet, mestring og livskvalitet Prosjektet «Borte bra- hjemme best» er sluttført i Prosjektet hadde som mål å styrke det kommunale tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemming i palliativ og terminal fase. Prosjektet har vakt nasjonal oppmerksomhet og gitt styrket kompetanse blant ansatte i tjenesten. Deltakelse i læringsnettverk for innføring av hverdagsrehabilitering fra nov-15. Avdelingen er aktivt med i utprøving av tiltak innenfor velferdsteknologiprosjektet. Foreløpig er det Pilly- en automatisk medisindispenser, som er prøvd ut med god erfaring hos to brukere. Hjemmetjenesten Nøkkeltall Antall årsverk 119, ,38 Vertskommunebrukere Trygghetsalarmer i bruk Vedtakstimer i gj.snitt pr uke

56 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 5 4,9 - Medarbeidertilfredshet 4,7 4,5 4,5 Nærvær (i %) >96 88,5% 88 92,3 Økonomisk resultat (i %) Brukertilfredshet: Hjemmetjenesten gjennomførte en standard brukerundersøkelse blant vertskommunebrukerne om hjemmetjenester våren Av 49 utsendte spørreskjema til brukere og verger, kom det inn 9 svar. Noe av årsaken til den lave svarprosenten kan være at vergene ikke kjenner brukerne godt nok til å bistå dem med å svare. Av svarene som kom inn sier brukerne at de er trygge og fornøyde med den hjelpen de får, men ønsker seg mer tid. Mange av brukerne har utfordring med å forstå hva de får hjelp til, og hvorfor, men føler at de blir hørt. Når det gjelder respektfull behandling mener de at de blir respektert og tatt med på råd og lyttet til. De synes de får god informasjon fra de ansatte, men vedtakene de får tilsendt har de endel problem med å forstå. Alt i alt er de fornøyde med både den praktiske bistanden og hjemmesykepleien de får. Gjennomsnittlig score for Norge er 5,2 på en skala fra 1-6. Medarbeidertilfredshet: Samlet scorer hjemmetjenesten likt på undersøkelsen i 2015 som i 2013, men lavere enn det som var målet. Undersøkelsen er gjennomgått på personalmøter i gruppene og i staben, og det settes opp tiltak for å gjøre forbedringer. Jobbnærvær: Avdelingen har et lavere jobbnærvær enn målsettingen er. Det er flere årsaker til dette. Noe skyldes langtidsfravær pga kjente sykdommer, og noe skyldes sesongfravær pga influensa ol. Samtidig vet vi at avdelingen har vært gjennom flere endringer der grupper er slått sammen, grupper har skiftet leder, de 56

57 har vært gjennom nedbemanninger, og samtidig har de etablert nye tilbud. Fravær også blant de som skal administrere dette, gjør avdelingen sårbar. De som har vært på jobb har gjort en usedvanlig innsats, men stort fravær gjør også belastningen større for de som er tilbake. Økonomisk resultat: Hjemmetjenesten har et overforbruk på ca. 3,2 mill (ca 5%). Avdelingen har nedbemannet pga rammekutt og dødsfall blant vertskommunebrukerne, men har ikke hatt helårseffekt på nedbemanningen. Samtidig har de etablert omfattende tilbud dette året, som det ikke er tilført noen ekstra midler i forhold til. Fjordbo avlastning for barn og unge har i perioder også vært åpen den uka boligen skal være stengt. (vedtatt åpningstid to av tre uker). Overforbruket er redusert noe pga offentlige tilskudd. Satsningsområder: Det er gjennomført omfattende strukturendringer som har berørt både administrasjonen og moggruppene. Hjemmetjenesten er sterkt inne i velferdsteknologiprogrammet, og det er avsatt en egen ressurs i avdelingen til å delta i prosjektgruppe. Avdelingen prøver spesielt ut ulike trygghetsalarmer og brannalarmer. Kompetansehevende tiltak: Flere ansatte er inne i utdanningsforløp, både grunnutdanning på høgskole og fagskolenivå, og flere tar videreutdanninger. Eldreomsorgens ABC startet opp høsten -15 med stor deltakelse fra alle avdelinger., Det er gjennomført en forstudie i forbindelse med å se på muligheter for å øke antall plasser på Hov Nordre. Forstudien videreføres i et forprosjekt i Institusjonshelsetjeneste Hovli 1. og 2. etasje Nøkkeltall Antall årsverk 1. etasje 28,8 25,2 24,2 24,2 Antall årsverk 2. etasje 28,5 26,8 24,9 24 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet 1. etasje >5 Brukertilfredshet 2. etasje >5 Medarbeidertilfredshet 1. etasje >4,7 4,5-4,7 Medarbeidertilfredshet 2. etasje >4,5 4,9-4,5 Nærvær (i %) 1. etasje >90 86,3 91,2 88 Nærvær (i %) 2. etasje >90 89,2 86,6 90,1 Økonomisk resultat (i%) 1. etasje Økonomisk resultat (i %) 2. etasje

58 Brukertilfredshet: Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2015 Medarbeidertilfredshet: 1.etasje scoret noe lavere enn sist undersøkelse, mens 2.etasjen scoret noe høyere. Begge scoret høyt på trivsel, innhold i jobben, og stolthet over egen arbeidsplass. Fysiske arbeidsforhold scoret lavt. Det er laget egen tiltaksplan for oppfølging av undersøkelsen i hver avdeling. Jobbnærvær: 1.etg: Det er en reduksjon i jobbnærværet fra foregående år. Hovedtyngden av fraværet er langtidsfravær (og lite av dette virker å være direkte jobbrelatert). Økningen skyldes blant annet mange gravide arbeidstakere. 2. etg. Jobbnærværet er forbedret med ca 2,5 %. Korttidsfraværet er lavt, men fortsatt høyt langtidsfravær blant annet på grunn av slitasje etter mange yrkesaktive år i omsorgsyrke. Økonomisk resultat: Begge avdelingene har underforbruk pga vakante sykepleierstillinger hvor vaktene besettes av lavere lønnet personell. De har også vanskeligheter med å få leid inn på alle vakter, noe som skaper mindre forbruk. Satsningsområder: Kvalitet: Avdelingene har tatt i bruk avviksmodulen i kvalitetslosen. 1.etage har innført multidose. De har også innført «aktiv forskyning» som er et lagerstyringsprogram for oversikt og bestilling av medisinske forbruksvarer. 2. etasje deltar i Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender, der de spesielt har jobbet med medikamentgjennomgang og fall/fallforebygging. Avdelingen har jobbet med forhold rundt vold og trusler, hvordan håndtere dette, melding av avvik, bruk av tvang med mer Kompetanseheving: Har deltatt på en del kurs i tilknytning til regionalt kompetansesamarbeid (REKS) samarbeidet. Startet opp med eldreomsorgens ABC. Avdelingene er involvert i Pasientforløpsprosjektet, og har innført sjekklister for inn og utskriving av pasientene. Eldresenter (boliger med heldøgns bemanning) og dagtilbud: Nøkkeltall Antall årsverk 24,07 26,27 26,49 26,39 Beleggsprosent korttidsplasser 79,26 73,67 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet >5 Ikke målt - - Medarbeidertilfredshet >4,8 4,9-4,8 Nærvær (i %) 92,5 91,4 88,5 88,7 Økonomisk resultat (i %)

59 Endringen i antall årsverk skyldes at det har vært en naturlig nedgang i antall brukere av dagtilbudet. Stillinger som av ulike grunner blir vakante, blir ikke erstattet. Beleggsprosenten er tatt ut fra Gerica, og tallet kan være noe usikkert, men det gir en indikasjon. Brukertilfredshet: Ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2015 Medarbeidertilfredshet: På medarbeiderundersøkelsen ble det scoret høyere enn sist på de fleste dimensjoner. Arbeidsmiljø blir jevnlig tatt opp, og utfordringer som dukker opp blir tatt tak i fortløpende. Jobbnærvær: Jobbnærværet er økt fra foregående år. Dette er gledelig. Økonomisk resultat: Underforbruket skyldes i stor grad reduksjon i dagtilbudet. Det har vært færre brukere av tilbudet enn antatt, og flere har ikke benyttet tilbudet av helsemessige årsaker. Dette har gjort at vi ikke har leid inn ved sykdom. Satsningsområder: Avdelingen har innført sjekklister for inn og utskriving av pasientene i forbindelse med pasientforløpsprosjektet. Varierende hvor mye de er brukt. Må jobbes videre med i Mye tid har gått med til flytting av dagtilbudet i Dette ble sluttført til utgangen av året. Som del av Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender har avdelingen medikamentgjennomgang sammen med farmasøyt på previsitt. Dette bidrar til økt sikkerhet ved medisinering av pasientene. Hovlikjøkken/kantine: Nøkkeltall Antall årsverk 8,4 8,4 8,4 8,4 Antall middagsporsjoner til hjemmeboende Antall middagsporsjoner solgt over disk i kafeteria, Hovli Antall produserte fullkostmåltider levert fra kjøkkenet til Hovli Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet >5 Ikke målt - - Medarbeidertilfredshet 4,6 5,1 4,5 Nærvær (i %) 95 98,2 98,1 87 Økonomisk resultat (i %) 99 97, Brukertilfredshet: Det har ikke vært målt noe konkret i forhold til brukere av våre tjenester i Vi mottok ingen klager på våre tjenester i

60 Medarbeidertilfredshet: I medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i 2015 oppnådde vi helhetlig score på 5,1 poeng av 6 mulige. Dette er en klar forbedring fra sist undersøkelse i 2013, det kan skyldes en høyere deltagelse eller at de ansatte ser forbedringer i sin arbeidshverdag. Medarbeidersamtale er gjennomført, disse bekrefter egentlig det resultatet som kom gjennom undersøkelsen. Jobbnærvær: Vi hadde i 2015 et jobbnærvær på 98,2 mot 98,1 i Dette er svært gledelig og noe vi er stolte av. Vi prøver å ta vare på hverandre, og se alt det gode arbeidet som blir gjort i avdelingen. Arbeidsmiljøet oppleves som svært positivt. Økonomisk resultat: Som en del av den totale innsparing for 2015 ble ikke matbudsjettet prisjustert forrige år. Grunnen til at det likevel ble et godt resultat, er en stor økning i salget av mat. I desember 2015 gikk vi til anskaffelse av betalingsterminal i kantina på Hovli, dette ser ut til å kunne øke salget ytterligere for Satsningsområder: Har i 2015 vært gjort et arbeid i merkeforskriften som har tatt mye tid å få på plass, og er ikke helt i mål enda. Innføring av Compilo/kvalitetslosen og avviksbehandling, samt oppfølging av HACCP for kjøkkenet har tatt mye tid. Helse og familie: Nøkkeltall (antall årsverk): Leder 1 Fysio/ergo/friskliv Helsestasjon 5 4,85 4,85 Legesenteret 8* Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet 4,5 4,3 3,8 Nærvær (i %) 92,5 80,9 89,9 92 Økonomisk resultat (i %) *6 årsverk hjelpepersonell, 1 årsverk turnuslege og 1 kommunalt ansatt legeårsverk Brukertilfredshet: Det er ikke gjennomført noen brukerundersøkelser i Medarbeidertilfredshet: Det er svært gledelig å se at avdelingen har forbedret sin svarprosent siden forrige undersøkelse med nesten 50 %, og at de fleste dimensjonene har hatt en forbedring. Avdelingen nådde nesten opp til målsettingen om medarbeidertilfredshet, med et avvik på 0,2. Det er allikevel viktig å merke seg at avdelingen ligger under gjennomsnittet for kommunen ellers. Dette er en viktig og prioritert oppgave å forbedre for avdelingen. 60

61 Jobbnærvær: Avdelingen oppnår ikke målsettingen for jobbnærvær på 92,5 %. Dette skyldes i hovedsak langtidsfravær hos enkelte medarbeidere gjennom store deler av året, og som ikke er oppgitt å være relatert til arbeidsforholdene. Det er planlagt et samarbeid med bedriftshelsetjenesten for å se på tiltak sammen med medarbeiderne. Dette blir iverksatt våren Økonomisk resultat: Det økonomiske resultatet viser et avvik på 14 %. Dette skyldes et merforbruk i barnevernstjenesten i forhold til budsjett; blant annet med årsak i omsorgsovertakelser. Satsningsområder: Deltakelse i KS` nettverksgruppe om hverdagsrehabilitering, med oppstart i nov-15 der 1 fysioterapeut og 1 ergoterapeut deltar. Deltakelse i interkommunal arbeidsgruppe som utarbeider felles handlingsplan for vold og trusler i nære relasjoner. Re/habiliteringsplanen ble ferdigstilt og politisk behandlet våren-15. Oppstart i mai på plan for psykisk helse/rus arbeid. Planlagt ferdigstillelse våren Prosjektet «Tidlig Inn med barnet i mente» som involverer flere instanser ble avsluttet i desember 2015, og blir videreført i avdelingene. Arbeidet med å etablere fagteam ble påbegynt i 2015, med plan om oppstart av en ny modell våren 2016 i samarbeid med Oppvekst og barnevern. Avdelingen har arbeidet med innføring av kvalitetslosen. Barnevern Nøkkeltall Antall årsverk i Søndre Land 0 7 6,5 6.0 Prosjektet «Felles barneverntjeneste i Land» kom i drift fra og er et interkommunalt samarbeid mellom Nordre og Søndre Land kommune, med Nordre Land som vertskommune. De ansatte har Nordre Land kommune som arbeidsgiver. Totalt 15 årsverk i Land barneverntjeneste, fordelt på 12 årsverk med saksbehandlere, 1 merkantil, 1 fagleder, 1 leder. Starten har vært preget av mangel på ledelse og rutiner for samordning av tjenestene, stort etterslep av saker, økende mengde nye saker, samt mye sykefravær. Dette har gjort det utfordrende å levere det vi skal i henhold til lovverk, noe vi heller ikke har klart. Det er mange avvik og dette er rapportert videre til bl.a Fylkesmann, øverste leder og til det politiske miljø. Aktivitet: Antall aktive saker ved årsslutt var 212. Barnevernet har en stor økning i antall meldinger. Det har vært et hektisk år med høy aktivitet, spesielt i forbindelse med sammenslåing med Søndre Land. Det har vært jobbet med forankring og det å implementere rutiner og prosedyrer. Det er en særs utfordrende situasjon i barnevernet, informasjon vil bli gitt til formannskap og kommunestyrer våren

62 NAV: Nøkkeltall Antall årsverk 14,3 14,6 14,6 14,3 Mål Resultat Resultatindikatorer Brukertilfredshet >4,5 4, Medarbeidertilfredshet 4,6 4,1 4,4 Nærvær (i %) 92,5 96, ,4 Økonomisk resultat (i %) ,47 Brukertilfredshet: Det gjennomføres årlige brukerundersøkelser ved alle NAV-kontor. Resultatet viser et gjennomsnitt på 4,74 (skala fra 1-6) på temaene; respekt, service, ivaretakelse av rettigheter, informasjon og mulighet til å legge fram saken sin uforstyrret. Medarbeidertilfredshet: Kontoret (statlige og kommunalt tilsatte) skårer lavere enn gjennomsnittet i kommunen. Spesielt gjelder dette på fysiske arbeidsforhold og på stolthet over egen arbeidsplass. Høyest score blir gitt på innhold i jobben og mobbing, diskriminering og varsling. Resultatene fra undersøkelsen blir tatt opp internt i kontoret og fulgt opp, sammen med tilsvarende statlig undersøkelse. Jobbnærvær: Avdelingen har et høyere nærvær enn det som er satt som mål. Økonomisk resultat: Hovedårsaker til avvik: Mindreforbruk skyldes refusjoner fra staten, lavere utbetaling enn budsjettert på økonomisk stønad, og lavere aktivitetsnivå enn budsjettert på kvalifiseringsprogrammet. Avdelingen har en høyere utbetaling til støttekontakter enn budsjettert. Satsningsområder: I løpet av året er det jobbet med rutineutvikling på forskjellige områder. Det jobbes videre med dette, og vi ser nå på hvordan vi kan jobbe videre med gode endringsprosesser. 2 personer har deltatt i kvalifiseringsprogrammet i Flyktninger Det er bosatt 9 flyktninger i 2015, i tillegg til 6 familiegjenforeninger. Ved inngangen til 2016 gjenstår det å bosette 6 personer av de som skulle bosettes i En av disse er bosatt i januar og de resterende er planlagt bosatt i løpet av våren, med unntak av 1 person som vi ikke har fått navn på enda. 62

63 7. Administrativ og politisk ledelse Regnskap 2015 Budsjett inkl endr 2015 Forbruk i % Avvik i kroner Fellesressurser Ledelse og felles SUM ADMINISTRATIV LEDELSE Fellesressurser består av kommuneoverlege, samfunnsplanlegger og prosjekt opptur, totalt 2,5 årsverk. Ledelse og felles er rådmann og 4 kommunalsjefer. Regnskapet for 2015 viser et lite merforbruk. Dette skyldes generelt et høyere aktivitetsnivå enn budsjettert. Status på mål og satsningsområder for 2015 fremkommer i kapittel 3.. Regnskap 2015 Budsjett inkl endr 2015 Forbruk i % Avvik i kroner Kommunestyre Formannskap Kontrollutvalg Partsammensatte utvalg Arbeidsmiljøutvalget Valg Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Ungdomsrådet SUM POLITISK LEDELSE Utgiftene omfatter godtgjørelse til ordfører, fast godtgjørelse til varaordfører og formannskapsmedlemmene, ordinær møtegodtgjøring for kommunestyremedlemmene, formannskaps-medlemmene og alle andre medlemmer i politiske komiteer, utvalg og råd m.v. Videre omfatter budsjettområdet utgifter til kjøre- og diettgodtgjørelse, refusjon for tapt arbeidsfortjeneste, annonsering av møter i folkevalgte organer, politikernes deltakelse på kurs og konferanser, telefongodtgjøring m.v. Totalt sett er det tilnærmet økonomisk balanse for ansvarsområdet politisk ledelse. Politisk organisering Foruten kommunestyret og formannskapet, består den politiske organiseringen av en komitémodell etter kommunelovens 10 a hvor det er opprettet tre komiteer som utgår av kommunestyret. I tillegg til de ordinære folkevalgte organene etter kommunelovens bestemmelser, er det opprettet et partssammensatt utvalg bestående av formannskapet og de hovedtillitsvalgte, en særskilt viltnemd, samt lovpålagte organ etter særlovsbestemmelser som det kommunale eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og arbeidsmiljøutvalg. 63

64 Etter kommunestyrevalget høsten 2015 er det følgende sammensetting i kommunestyret og formannskapet (tallene i parentes viser sammensettingen i forrige periode): Kommunestyret Formannskapet Arbeiderpartiet 10 (12) 3 (3) Søndre Land Bygdeliste 4 (2) 1 (1) Høyre 3 (3) 1 (1 ) Fellesliste V, SP, KrF ( 2011) - (5) - (2) Senterpartiet 3 (-) 1 (-) Venstre 2 (-) 1 (-) Sosialistisk Venstreparti 1 (2) 0 (0) Fremskrittspartiet 1 (1) 0 (0) Miljøpartiet De Grønne 1 (0) 0 (-) Sum representanter 25 (25) 7 (7) Herav kvinner 7 (9) 2 (3) Nedenfor er det en illustrasjon som viser politisk organisering. I tillegg er det flere råd og utvalg. 64