Utdanningsforbundet Hedmark Fylkesstyret Protokoll 05/2015- nytt styre Saksbehandler: Tone Stangnes Gjerstad Utskrift:

Transkript

1 Utdanningsforbundet Hedmark Fylkesstyret Protokoll 05/2015- nytt styre Saksbehandler: Tone Stangnes Gjerstad Utskrift: Møtedato/tidspunkt: Sted: Thon Hotel Opera, Oslo Saksnummer: Sak /2015 Innkalte Ikke innkalte varamedlemmer: Forfall: Fra sekretariatet: Møteledere: Sekretær: Egil Reinemo Lise Beathe Hov Inger Marie Kleppan Georgstad Unni Høiberg Rudi Syversen Birgitte Røros Heidi Jørgensen (fra 10.30) Jarle Bruun Olsen (fra 11.15) Steinar Laberg Karin B. Holter Anette Berg Roger Hansen Knut Linstad Line Kristiansen Tom Haget Lasse Weckhorst (ikke ) Inger Stenvaag. Pensjoniststyret Joakim Bang, Pedagogstudentene Inger Stenvaag Tone Stangnes Gjerstad Heidi Jørgensen og Tom Haget Tone Stangnes Gjerstad Sak 187/2015 Sak 188/2015 Sak 189/2015 Sak 190/2015 Sak 191/2015 Sak 192/2015 Godkjenning av sakliste Godkjenning av protokoll fra fylkesstyret Protokoll fra AU Protokoll fra sentralstyret Nytt fra Hedmark fylkeskommune Referatsaker a) Referat fra lederråd ved Karin Holter b) Referat fra styremøte i UDF Tolga c) Referat fra styremøte i Trysil d) Styremøteprotokoll fra Elverum e) Referat UH september f) Referat fra styremøte i Åsnes g) møte med høgskolen h) kontaktforum vgo i) Referat styremøte i Folldal j) Kontaktforum barnehage k) Referat pensjoniststyret l) Møte fra faggruppa i Kultur for læring hos Fylkesmannen ved Egil Reinemo Side 1 Fylkesstyret_protokoll_

2 Sak 193/2015 Oppnevninger a) Barnehagekonferanse b) Lederkonferanse i Oppland c) Pensjonsmøte i Oslo Sak 194/2015 Fortsette abonnement på pampletter i Manifest Analyse? Sak 195/2015 Oppfølging av landsmøtet Sak 196/2015 Handlingsplan for Utdanningsforbundet Hedmark Sak 197/2015 Regnskapsoversikt Sak 198/2015 Sentralstyresaker Sak 199/2015 Rapport fra personalnemnda Sak 200/2015 Høring ny barnehagelov Sak 201/2015 Møteplan våren 2016 Sak 202/2015 Sak 203/2015 Tariff 2016 Sak 204/2015 Arbeidstid A) SFS 2201 B) SFS 2213 Sak 205/2015 Høring-forslag til endringer forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Evaluering av halvåret Sak 206/2015 Sak 207/2015 Møteplan Neste møte (sammen med Oppland) ############################################################################ Sak 187/2015 Godkjenning av sakliste Sakslista godkjennes. Sak 188/2015 Godkjenning av protokoll fra fylkesstyret Protokollen godkjennes. Sak 189/2015 Protokoll fra AU Protokollene tas til etterretning. Sak 190/2015 Protokoll fra sentralstyret Protokollene tas til orientering. Sak 191/2015 Nytt fra Hedmark fylkeskommune UH/RS Rudi Syversen innledet i saken. Han orienterte om: FTU- møter Det er ansatt ny sjef for samferdsel, kulturminner og plan. Ansettelsen oppe i SAMU Budsjett og økonomiplan vedtatt, alle byggeprosjekter går som planlagt. Tilbudsstrukturen, nytt møte berammet på fredag Kontaktforum og Nettverk Øst i Oslo Side 2 Fylkesstyret_protokoll_

3 Fronter/It`s learning ingen nyheter der Kurs for atv i vgo Informasjonen tas til orientering. Sak 192/2015 Referatsaker a) Referat fra lederråd ved Karin Holter b) Referat fra styremøte i UDF Tolga c) Referat fra styremøte i Trysil d) Styremøteprotokoll fra Elverum e) Referat UH september ved Steinar Laberg f) Referat fra styremøte i Åsnes g) Møte med høgskolen ved Egil Reinemo h) Kontaktforum vgo ved Unni Høiberg i) Referat styremøte i Folldal j) Kontaktforum barnehage ved Birgitte Røros k) Referat pensjoniststyret ved Inger Marie Kleppan Georgstad l) Møte fra faggruppa i Kultur for læring hos Fylkesmannen ved Egil Reinemo Referatene tas til orientering. Sak 193/2015 Oppnevninger a) Barnehagekonferanse Birgitte Røros og Karin Holter oppnevnes. De melder seg på selv. b)lederkonferanse i Oppland Vi tar oppnevningen opp i AU på nyåret. Vi ser an hvor mange deltagere vi sender avhengig av antall påmeldte ledere fra Hedmark. c) Pensjonskonferanse i Oslo 11. januar Tone Stangnes Gjerstad, Inger Marie Kleppan Georgstad, Egil Reinemo og Rudi Syversen oppnevnes. Tone melder på. Sak 194/2015 Fortsette abonnement på pampletter i Manifest Analyse? Egil Reinemo orienterte og la fram følgende saksdokument: Manifest Tankesmie, også kalt Manifest senter for samfunnsanalyse, er en norsk, venstreorientert tankesmie som ble startet i 2009 som en motvekt mot Civita, som hadde eksistert siden Utdanningsforbundet Hedmark hadde saken om eventuelt å støtte Manifest Tankesmie sist oppe til debatt i sitt møte mars 2013, sak 42/2013. Fylkesstyret valgte da å støtte Manifest via et såkalt sølv-abonnement pålydende kr ,- / år. Dette innebærer at fylkeslaget mottar 20 eks av deres pamfletter, samt mottar tilbud på bøker etc. fra tankesmien og invitasjon til å delta på deres årlige hovedkonferanse. Man kan kjøpe pamfletter, bøker etc. og delta på årskonferansen uavhengig av abonnement. Side 3 Fylkesstyret_protokoll_

4 Fylkesstyret har ved to tidligere anledninger vedtatt å delta på Manifests årskonferanse. Dette er gjort ved å innlemme årskonferansen som dag en av kontaktforum (fylkeslagets 2-dagers politiske konferanse). Sentralleddet har så langt ikke valgt å være abonnent, hovedsakelig begrunnet ut fra tankesmiens klart uttrykte støtte til venstresiden i norsk politikk. Sentralt nivå støtter likevel Manifest Tankesmie ved å kjøpe bøker og pamfletter som Manifest gir ut. Fylkeslagene ble stilt fritt til å tegne seg som abonnenter etter vedtak i fylkesstyrene. Jeg viser til vedlegg 1 og 2 for mer informasjon om tankesmienes formål og den enkelte tankesmie. I tillegg har jeg tatt med Agenda Kaupang for å illustrere at det også utover rene tankesmier, er konsulentselskap som arbeider med analyse, utredning og rådgiving. FST inviteres med dette til å diskutere om vi fortsatt skal være abonnent, og om det nivået vi nå har på støtten eventuelt skal opprettholdes. FST bes også om å diskutere hvorvidt vi på prinsipielt grunnlag skal åpne opp for at Manifest årskonferanse fortsatt skal kunne utgjøre dag en av kontaktforum. (Dette vil ikke kunne gjennomføres i 2016 da kontaktforum tidsmessig ikke er samkjørt med årskonferansen.) Forslag til vedtak: Saken legges fram uten forslag til vedtak. Momenter i debatten: Fint og solid saksdokument som dekker alle innfallsvinkler. Har noen kommentarer: Ingen organisasjon er politisk uavhengig. Vi bedriver mye politikk, vi er partipolitisk uavhengig. Tilholdsstedet til den enkelte politisk bør ha lite å si for dette. Manifest er den eneste tankesmia som har gått til angrep på de som ønsker fagforeningsknusing. Vi må ikke eliminere oss selv og vår egen rolle. Civita driver på en helt annen måte, og har ikke denne vinklingen. Mange av pamflettene er meget gode og belyser viktige ting. Vi kan ikke være redd for at noen skal mene noe om at vi bidrar med støtte til Manifest i form av å kjøpe inn det vi trenger. Har ikke landet helt. Noe som har fått mer oppmerksomhet enn alle tenketankene er «For Velferdsstaten». Her er Utdanningsforbundet også med. Vi må se på hva de faktisk gjør for noe. Innholdet i pamflettene er veldig gode. Vi er en arbeidstakerorganisasjon, og det er naturlig at vi har en slagside til denne siden av politikken. Naturlig at vi er mer på denne siden enn den andre, som arbeidsgiver gjerne er mer på. Vi kan ikke la enkeltpersoner være førende for hva vi skal mene. Vi trenger et kritisk regime. Manifest har en stemme som er interessant. Jeg er på let etter hvem det er som leverer kritikk av staten Norge. Manifest gjør dette og det er nyttig. Stemte for ved forrige behandling på bakgrunn av at Manifest setter kritisk søkelys på en del viktige problemstillinger. Viktig å ivareta arbeidstakerperspektivet og det historiske perspektivet. Vi må fortsette kampen for opparbeidede rettigheter. Vi trenger da Manifest analyse for å belyse ulike perspektiver rundt dette. Det vil være dyrere å kjøpe bøker og pampletter enn å opprettholde et abonnement. Agenda er et alternativ, men har ikke disse utgivelsene pr i dag. Som uavhengig må man nettopp lytte til Manifest. Det hadde vært interessant å få Civita til oss for å høre hva de mener. Vi har også medlemmer som er arbeidsgivers representanter, vi må tenke på dem også Tankesmier har meninger. Hvorfor skal vi støtte Manifest og ikke Civita? Hvorfor er det automatisk at vi skal støtte Manifest. Vi kan ikke bar støtte de meninger som vi mener er «de riktige». Side 4 Fylkesstyret_protokoll_

5 Har tvilt meg fram til at vi bør fortsette med Manifest. De er ikke tilknyttet et spesielt parti. Civita har fire store støttespillere på arbeidsgiversiden. Civita er ikke interessert i å lage pamfletter eller informasjon til eller for oss. Ingenting hadde skjedd hvis ikke Manifest analyse hadde tatt for seg for eksempel renholderne i Oslo på sykehjemmene når de mistet pensjonen sin. Manifest har tatt opp mange viktige saker som private aktører tar ut profitt på. Det er ingen forskjell på pamflettene nå og under Stoltenberg-regjeringen. Vi ønsker å se på organisasjoner som bryr seg om arbeidsvilkårene til folk her i landet. Vi må ta utgangspunkt til de som er nærmest fagforeningenes hjerte. Håper at vi også kan melde oss på årskonferansen. Hvis vi ønsker slike stemmer, så må stemmene finnes. Manifest trenger penger, de må ha finansiering, og jeg synes at vi må være med på det. Jeg synes det skal være på permanent basis, de trenger forutsigbarhet. Vi har landsmøtevedtak på at vi ønsker sentrale avtaler, sentrale forhandlinger, et likeverdig tilbud til alle, vi jobber mot kommersialisering. Vi kan hente mange argumenter hos Manifest på dette. Årskonferansen har belyst god fagforeningspolitikk. Steffen har også vært med der i debatter. Viktig å delta i fagforeningsfellesskapet Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet Hedmark opprettholder sitt sølv-abonnement hos Manifest Analyse. 10 stemmer for, 3 stemmer i mot. Utdanningsforbundet Hedmark opprettholder sitt sølv-abonnement hos Manifest Analyse. Utdanningsforbundet Hedmark åpner for å delta på årskonferansen til Manifest analyse på fritt grunnlag, men årskonferansen knyttes ikke opp mot kontaktforum. Sak 195/2015 Oppfølging av landsmøtet Lise Beathe Hov og Egil Reinemo orienterte og la fram følgende dokument: Fylkesstyret vil få en gjennomgåelse av vedtak på landsmøtet med konsekvens for fylkeslagetsog lokallagenes drift. Utgangspunktet vil være vedtak fattet i sak 4.1 og 4.2, sak 5 og sak I tillegg vil det bli redegjort for innspill fra lokallagssamlingen desember. Delegatene på landsmøtet bes forberede kort tilbakemelding til fylkesstyret ift. forberedelse til og gjennomføring av landsmøtet, med tanke på overføringsverdi landsmøte Saken må ses i sammenheng med sak 196/2015: Handlingsplan for Utdanningsforbundet Hedmark Forslag til vedtak: Fylkesstyret tar informasjonen til etterretning. Egil Reinemo gikk igjennom de ulike vedtakene fra landsmøtet. Fylkesstyret arbeidet med dokumentene i sammenheng med sak 196, handlingsplan. Forslag til vedtak: Fylkesstyret tar informasjonen til etterretning. Side 5 Fylkesstyret_protokoll_

6 Sak 196/2015 Handlingsplan for Utdanningsforbundet Hedmark Egil Reinemo orienterte og la fram følgende dokument: Fylkesstyret skal jobbe fram en handlingsplan for Utdanningsforbundet Hedmark , på bakgrunn av vedtak på fylkesårsmøtet i mai måned og vedtak fra landsmøte I tillegg må arbeidet ses i sammenheng med strategiplan fra sentralstyret, ferdigstilles for første del av landsmøteperioden i januar Ledelsen og kontaktpersoner vil redegjøre innledningsvis om pågående arbeid. Fylkesstyret vil deretter bli delt inn i arbeidsgrupper for gjennomgang av vedtatte kulepunkt - med tanke på overføring / innplassering i handlingsplan, med synliggjøring av tid og saksansvarlig. Fylkesstyrerepresentantene bes om å ha lest gjennom aktuelle vedtaksnotat, vedlagt. Forslag til vedtak: ingen vedtak, pågående arbeid. Fylkesstyret arbeidet i grupper med dokumentene. Egil Reinemo og Lise Beathe Hov arbeider med dokumentet til neste møte. Sak 197/2015 Regnskapsoversikt Marit Gylstrøm gjennomgikk regnskapet og delte ut dokumenter til styret. Hun gjennomgikk balanserapport, resultatrapport og kurskostnader. Budsjettforslag for 2016 kommer i januarmøtet. Regnskapsrapportene tas til orientering. Sak 198/2015 Sentralstyresaker Lise Beathe Hov orienterte og la fram følgende dokument: Det blir en annerledes oppdeling av saker til sentralstyret denne gangen, så lenge både nytt og gammelt styre har hatt møter siden vårt forrige fylkesstyremøte. 1) Det nyvalgte sentralstyret hadde sitt første møte november, dette refereres her. 2) Det sittende sentralstyret har sitt siste møte desember og sakene skal legges ut 7.desember. 1) Sentralstyremøte november (nytt SST oppnevninger) AU Steffen Handal Terje Skyvulstad Hege E. Valås Gro Hartveit Styre for Unio: Side 6 Fylkesstyret_protokoll_

7 Steffen Handal Terje Skyvulstad Kolbjørg Ødegaard Sekretariatssjefen Vara: Hege E. Valås Sentrale utvalg: Leder for Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår (ULA) Leder for Utvalg for Utdanningspolitikk (UPU) Leder for Utvalg for Organisasjonssaker (org) Leder for Sami Ossodat/samisk utvalg Leder for Utvalg for likestilling og diskriminering (vedtatt opprettet på LM2015) Sentralt lederråd: Leder for sentralt lederråd Kolbjørg Ødegaard Thom Jambach Tore Fjørtoft Gro Hartveit Ann Mari Milo Lorentzen Tormod Korpås Kontaktforum: Leder for kontaktforum Barnehage Ingvild Aga Leder for kontaktforum Grunnskole Siri Skjæveland Lode Leder for kontaktforum Videregående opplæring/fagskole Thom Jambak Leder for kontaktforum Universitet og høyskole Bjørn Christian Nilsen Leder for kontaktforum Faglig og administrativt støttesystem Gro Hartveit Forhandlingsutvalg: Medlemmer i forhandlingsutvalg Oslo Medlemmer i forhandlingsutvalg KS Medlemmer i forhandlingsutvalg Stat Medlemmer i forhandlingsutvalg PBL Tore Fjørtoft Thom Jambach Steffen Handal Terje Skyvulstad Hege E. Valås Kolbjørg Ødegaard Ingvild Aga Tre fra sekretariatet Bjørn Christian Nilsen En fra sekretariatet Terje Skyvulstad Ann Mari Milo Lorentzen Frank Bergli Terje Skyvulstad har politisk ansvar for forhandlingsområdene: Spekter FUS Virke KA Side 7 Fylkesstyret_protokoll_

8 2) Sentralstyremøte desember (sittende sst) Fordeling av sentralstyresaker: Sak 190/15 Endring i opplæringsloven friere skolevalg Rudi Sak 191/15 Møte i repskapet februar Egil Sak 192/15 LM2015 evaluering av LM, delegater og sst Inger Marie Sak 193/15 Ferdigstillelse av «Vi utdanner Norge» Inger Marie Sak 194/15 Revidering av vedtektsett etter LM15 Lise Sak 195/15 Kontingentfordelingsprinsipper Egil Innstilling til vedtak: Fylkesstyret tar informasjonen til orientering. Egil og Inger Marie tar med seg aktuelle innspill fra fylkesstyret til representantskapet i februar. Rudi Syversen orienterte om sak 190/15 og henviste til dokument som oppsummerer saken. Egil Reinemo orienterte om saker til møte i representantskapet, sak 191/15 og sak 195/15, Kontingentfordelingsprinsipper. Inger Marie Kleppan Georgstad orienterte om evaluering av landsmøtet (sak 192/15) og sak 193/15, ferdigstillelse av «VI utdanner Norge». Lise Beathe Hov orienterte om sak 194/2015, revidering av vedtektssettet etter LM15. Informasjonen tas til orientering. Saker til representantskapet settes opp på sakslista til fylkesstyrets møte i januar. Side 8 Fylkesstyret_protokoll_

9 Sak 199/2015 Rapport fra personalnemnda Tone Stangnes Gjerstad orienterte og la fram rapport fra personalnemnda. Orienteringen tas til orientering. Sak 200/2015 Høring ny barnehagelov Birgitte Røros orienterte og la fram følgende dokument: Utdanningsforbundet Hedmark har mottatt høring om endringer i barnehageloven. Forslagene gjelder for barn med særlige behov. Høringsfristen for oss er 14. desember. Høringen inneholder følgende forslag: 1. Forslag om overføring av bestemmelser knyttet til barn yngre enn opplæringspliktig alder fra opplæringsloven til barnehageloven med enkelte endringer og tilpasninger. 2. Forslag om fjerning av fritaket i foreldrebetalingen på grunn av vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring. 3. Forslag om krav til at PP-tjenesten skal bistå barnehagene i arbeidet med kompetanseog organisasjonsutvikling. 4. Forslag om at vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring skal gjelde i ny kommune ved flytting frem til denne kommunen fatter et nytt vedtak. 5. Forslag om at kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne skal fremgå direkte av ordlyden i barnehageloven. Utdanningsforbundet mener at vi allerede har politikk på de fleste av spørsmålene og forslagene som fremmes i denne høringen. Dette er fordi det er blitt gitt tilbakemelding på tidligere høringer Høring - NOU 2012: 1 Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene 12/ og Høring - NOU 2009:18 Rett til læring 09/ ) I punkt 1 er den største endringen at ansvaret for barn med særlige behov overføres fra Opplæringsloven til Barnehageloven. Tekstmessig er det tilnærmet samme ordlyd som før, og noen av punktene er blitt klarere. Punkt 2: Slik det har vært frem til nå har foreldre til barn med spesielle behov fått fritak i foreldrebetalingen i den tiden barnet har spesialpedagogisk tiltak. Etter den eksisterende moderasjonsordningen ble innført, og at foreldre med barn med særlige behov ofte har lav lønn, mener de at dette blir kompensert. Det ligger også en mer utgift til administrasjon rundt fritak for kommunene. Punkt 3: Målet her er å få et systemrettet arbeid i barnehagene. PPT skal ikke bare støtte barnehagen på individnivå, men på systemnivå. I grunnopplæringen er PPT pålagt en slik rolle gjennom Opplæringsloven. Departementet mener at en slik praksis i barnehagen vil styrke en tidlig innsats. Punkt 4: Dette punktet har vært oppe i høringer tidligere, deri blant NOU 2012:1 «Til barnas beste» Målet med vedtaket er at barn med spesielle behov som skifter kommune, skal ha vedtaket med seg fra sin «gamle» kommune. At de ikke skal stille i køen på nytt, og få ny utredning som hindrer behov for tiltak. Punkt 5: Regjeringens visjon er et samfunn der alle kan delta. FN-konvensjonen har en intensjon om et samfunn med plass til alle. Likevel er det en del personer med nedsatt funksjonsevne som møter barrierer. Dette punktet har vært løftet gjennom NOU 2012:1 og St.meld 24 ( ; Fremtidens barnehage), så her har våre synspunkter kommet frem tidligere. Side 9 Fylkesstyret_protokoll_

10 Det er punkt 2 og 3 som det ikke er gitt noen uttalelser på tidligere. Departementet ber eksplisitt om synspunkter på forslag 3. Siden det er ønske om nye innspill, så konsentrer vi oss om å gi tilbakemelding på disse to punktene. Utover de punktene som er nevnt ovenfor, vant vi en seier etter som et omstridt forslag ved forrige høring er fjernet. Den kontroversielle formuleringen i fjorårets høringsnotat lød slik: «Barnehageeier ( ) har rett til å velge hvilke system, verktøy og observasjonsmetoder barnehagen skal benytte. Styringsretten til eier skal ikke bli utvidet, som det i utgangspunktet var foreslått. Utdanningsforbundet er fornøyd med at punktet blir som det har vært. Politikerne har lyttet til profesjonen. Muligheten til varig dispensasjon fjernes! Forslag til vedtak: Innspillene i debatten tas med i høringen. Momenter i debatten: Godt dokument som vi har fått. Det er forskjell fra kommune til kommune hvordan PPT arbeider. Enkelte jobber på individnivå, mens en del også jobber på systemnivå. Enkelte kan oppleve at det blir mindre forpliktende når det jobbes på systemnivå. PPT skal være rådgivende for barnehagen, men det er knappe ressurser til PPT i kommunene. Opplever at bestillingen til PPT har blitt annerledes i de senere årene. Færre barn får rett til hjelp. Det trengs mer penger til PPT, det må inn mer ressurser dersom PPT skal fungere mer veiledende og rådgivende. Det er greit at en skal jobbe systemrettet, men individenes behov må ikke bli borte i all systemtenkningen. Det hjelper ikke med tilråding fra PPT når det ikke følger med penger med tiltaket. I tillegg får foreldre redusert foreldrebetaling fordi de får for eksempel en time spes.ped. Dermed får en barnehage mindre penger for å gi et individuelt opplegg. Hilser derfor velkommen at det ikke skal trekkes for spes.ped-timer i foreldrebetalingen. Noen kommuner har opprettet ulike ressursgrupper som barnehagene benytter seg av. Vi har inntrykk av at dette fungerer godt. Fokus på 0-2 års gruppa er for mangelfull. Viktig å sikre denne barnegruppa et godt tilbud. Opplever også at PPT ikke har noe mer å tilby enn det barnehagen allerede kan tilby i forhold til kompetanse. Det er viktig å øke kompetansen til PPT også. Det hjelper ikke med PPT dersom de ikke innehar en spisskompetanse. Veldig ulik praktisering fra PPT i ulike regioner. Har et ambivalent forhold til systemrettet arbeid, fordi det ser ut til at man ønsker å få ned antall timer med spesialundervisning. Dessuten bør barnehagen/skolen kunne drive med en del av denne observasjonen og kollegaveiledningene selv. Birgitte Røros formulerer et høringssvar på bakgrunn av debatten og sender inn innspillene til Utdanningsforbundet sentralt. Sak 201/2015 Møteplan våren 2016 Tone Stangnes Gjerstad orienterte og viste til utsendt dokument. Side 10 Fylkesstyret_protokoll_

11 Møteplan tas til orientering Sak 202/2015 Høring-forslag til endringer forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Steinar Laberg orienterte og la fram følgende forslag til høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark: Høringsuttalelse fra SL. Behandles i Fylkesstyret 4/2015 (16. og 17. des.) Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskole-utdanning. Høring om forslag til endringer. Utdanningsforbundet er høringsinstans når Kunnskapsdepartementet sender ut forslag til endringer i den s.k. studiekvalitetsforskriften, Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Endringsforslaget følger opp strukturmeldingen : Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren. Formålet med meldingen er å forbedre kvaliteten på høyere utdanning og forskning. Endelig høringsfrist er satt til Utdanningsforbundet i Hedmark må oversende sitt høringssvar primo januar Høringsdokumentene utgjøres av forslagene til endringer omtalt i detalj over 13 sider, og to vedlegg utgjør samlet 16 sider. Departementet vil for det første gi NOKUT 1 endrede fullmakter for å heve kvaliteten i høyere utdanning. Dernest vil departementet innskjerpe kravene når utdanningsinstitusjonene ønsker å etablere og drifte master- og doktorgradsprogrammer, s.k. akkreditering 2. For det tredje blir det vanskeligere for høgskoler å realisere målene sine hvis de ønsker å endre institusjonskategori dvs. bli vitenskapelig høgskole eller universitet. Dette siste har Stortinget bifalt. I det følgende omtales hvert av de tre områdene: NOKUTS endrede fullmakter. Vanskeligere å starte opp og drive master- og doktorgradsstudier. Strengere akkreditering. Vanskeligere å bli vitenskapelig høgskole eller universitet NOKUTs endrede fullmakter Departementets forslag gjelder for det ene NOKUTs oppnevning og bruk av sakkyndige, dernest gjelder det NOKUTs tilsynsarbeid som foreslås dreid fra tilsyn med kvalitetssikringssystemer til tilsyn med institusjonenes samlede kvalitetsarbeid. Utdanningsforbundet har ingen innsigelser til at NOKUT foreslår å effektivisere tilsynet uten bruk av sakkyndige ved vurderinger, men bare om klare, utvetydige krav i lov og forskrift er fulgt. Utover dette skal hovedregelen fremdeles være slik at NOKUT må oppnevne sakkyndige for å gjennomføre tilsyn med akkrediterte studietilbud (--). 1 Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen. Departementet sendte ut forslag til endringer som gjelder bestemmelser i universitets- og høgskoleloven om NOKUTs akkrediterings- og tilsynsarbeid på høring 16. sept. i år. Utdanningsforbundet i Hedmark tok del i høringen og behandlet høringsuttalelsen på fylkesstyremøte nn.mm Forslagene er utviklet med innspill fra en ekstern referansegruppe der Universitets- og høgskolerådet, Norsk studentorganisasjon, NOKUT og eksperter på tilsynsarbeid tok del. Skjerpet akkreditering av master- og doktorgradsstudier og større krav til høgskoler som vil endre institusjonskategori er forslag som er utviklet i dialog med Norges forskningsråd og NOKUT. Side 11 Fylkesstyret_protokoll_

12 Universiteter og høgskoler er pålagt å ha gode og velfungerende systemer for intern kontroll av kvalitet. Det er NOKUT som til dags dato har kontrollert disse systemene. I studiekvalitetsforskriften heter det for øvrig at kvalitetssikringssystemet skal sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningsvirksomheten og omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten. Her foreslås det at NOKUTs fokus ikke kun skal ligge på kontroll av systemene, men i større grad skal NOKUT føre tilsyn med institusjonenes samlede kvalitetsarbeid. Dvs. NOKUT skal flytte fokus fra kvalitetssikringssystem til kvalitetsarbeid i bredere forstand. Utdanningsforbundet i Hedmark har sans for myndighetenes ambisjoner om å høyne studiekvaliteten og vektlegge kvalitetsarbeidet i UH-sektoren. Vi vil likevel tilføye en kommentar som heller enn NOKUTs endrede fullmakter gjelder de grunnleggende vilkår for kvalitet i profesjonsutdanningene: knappe og reduserte undervisningsressurser en utvikling som har funnet sted siden tusenårsskiftet selv om finansieringen av høyere utdanning har økt i samme periode. Klasseroms-undervisningen har lenge vært en saga blott i profesjonsutdanningene selv om dagens studenter nettopp synes å trenge undervisningsintensiv opplæring. I stedet har de i stor grad havnet i forelesningssalene og har ofte måttet akseptere samlingsbaserte studietilbud støttet av spartansk kommunikasjon på læringsplattformer. Virkelighetsbeskrivelsen som her forsøkes formidlet, vil ikke være fremmed for fagfolk som har fungert i sektoren siden tusenårsskiftet. Vi hevder at fagfolk i UH-sektoren har erfaringer for hvilke faktorer som er avgjørende for at studenter opplever kvalitet i studietilbudet. Ved siden av et nedknappet undervisningstilbud i auditoriene opplever faglærerne i høgskole-norge at det avsettes bare to arbeidstimer forberedelsestid per holdte forelesningstime. Slike rammer legger ikke på noen måte til rette for kvalitet i høyere utdanning. Tvert imot inviteres det til lettvinte løsninger og for omfattende gjenbruk av holdte forelesninger. Tiden for faglig oppdatering har aldri vært mindre i høgskole- og førstelektorenes årsverk. Strengere akkreditering mht. oppstart/drift av master- og doktorgrads-programmer I tråd med strukturmeldingen presenterer departementet fire tiltak som skal skjerpe kravene til nye og etablerte master- og doktorgradsprogrammer: 1. Master- og doktorgradsutdanningene skal være faglig brede 2. Master- og doktorgradsutdanninger kan kun etableres i allerede faglig sterke fagmiljøer med tilstrekkelig forskningstyngde og kvalitet 3. Fagmiljøet skal dekke alle fag studenten undervises i 4. Antallet studenter på programmet må være tilstrekkelig Kravene til akkreditering av studier foreslås nedfelt i fire paragrafer, , der 3.1 omtaler generelle krav, 3.2 gjelder mastergradsstudier, 3.3 doktorgradsstudier og 3.4 gjelder kunstnerisk stipendiatprogram. 3.1 Generelle krav Institusjoner som er akkreditert som høgskole, vitenskapelig høgskole eller universitet kan i henhold til universitets- og høgskoleloven selv akkreditere studietilbud innenfor de fagområdene der institusjonen har fullmakt. Det heter: Departementet ønsker å gjøre det tydelig at selvakkrediteringsretten innebærer at institusjonene før etablering av et nytt studietilbud, må vurdere studietilbudet ut fra de Side 12 Fylkesstyret_protokoll_

13 samme standarder og kriterier som NOKUT benytter ved akkreditering av nye studietilbud. Institusjonens vurderinger skal dokumenteres. Utdanningsforbundet i Hedmark anser det for å være fornuftig at departementet formaliserer hva selvakkrediteringsretten innebærer. 3.2 Akkreditering av mastergradsstudier Forslaget til paragraf 3.2 har sin bakgrunn i at departementet lenge har vært bekymret for de mange og smale studietilbud. Derfor foreslås det nå at studietilbud skal ha tilstrekkelig faglig bredde og hva dette skal forstås som, er det NOKUT som får myndighet til å avgjøre. Dessuten skal mastergradsstudiene skjøttes om av stabile fagmiljø som består av et tilstrekkelig antall ansatte med høy kompetanse innen utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid innen hele bredden av studiet. Departementet lanserer to ulike modeller som hver fastsetter hva faglig bredde og antall ansatte skal forstås som. Alternativ 1 er rent kvalitativt: et stabilt fagmiljø med tilstrekkelig antall ansatte med høy kompetanse innen hele bredden av studiet. Med alternativ 2 kombineres et kvalitativt og et kvantitativt krav slik at det kvantitative kravet kan fravikes når institusjonen kan dokumentere at fagmiljøet har tilstrekkelig kvalitet, bredde i kompetansen og er begrunnet i nasjonale hensyn. Utdanningsforbundet i Hedmark støtter departementets vurderinger der Alternativ 1 ansees for å være det beste. Dette alternativet sikrer høgskole-norge mest fleksibilitet. 3.3 Akkreditering av doktorgradsstudier At det må være bredde i fagtilbudet, legges det nå større vekt på. Departementet peker på at breddekravet aksentueres ved at området for doktorgradsstudiet må utgjøre en vitenskapelig helhet. En kan dermed ikke etablere doktorgradsstudium kun i en spesialitet innenfor et område, heter det. Fagmiljøet bak doktorgradsutdanningen skal vise til dokumenterte forskningsresultater på høyt internasjonalt nivå og resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Departementet foreslår til sist at doktorprogrammene vil måtte dokumentere at de kan ha 15 studerende inne fem år etter oppstart og at det kan opprettholde tilsvarende produksjon. Halvparten av stipendiatene skal måtte ha arbeidsplass ved institusjonen. Utdanningsforbundet i Hedmark har en viss forståelse for departementets forslag om innstramninger hva angår etablering og drift av doktorgradsstudier, men er allikevel betenkt når de samme krav gjøres gjeldende for så vel universiteter som høgskoler fordi grunnfinansieringen av institusjonene er så forskjellig. Resultatet av den foreslåtte politikken kan måtte bli flere nedleggelser av doktorprogrammer i høgskolesektoren, noe som umiddelbart virker uheldig all den tid profesjonsutdanningene gjøres femårige, og nye lærere må fullføre en mastergrad i et skolefag. I høgskolesektoren er det sannsynlig at kun institusjonene i storbyene vil ha faglig og økonomisk ryggrad til å drive doktorgradsprogrammer når de også skal drifte flere masterprogrammer i profesjonsutdanningene. Dermed kan kravet om mastergrader i lærerutdanningene og et strengere akkrediteringsregime for oppretting og drift av doktorgrader virke i samme retning: til sentralisering av norsk lærerutdanning. Dette er i såfall Utdanningsforbundet i Hedmark kritisk til. Side 13 Fylkesstyret_protokoll_

14 Vanskeligere å bli vitenskapelig høgskole eller universitet Det eneste som i dag formelt skiller høgskoler, vitenskapelige høgskoler og universiteter fra hverandre, er de ulike faglige fullmakter de har til å opprette og nedlegge fag på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. NOKUT anbefaler hvorvidt en institusjon oppfyller kravene til akkreditering, men det er Kongen i statsråd som fatter endelig beslutning om institusjonsakkreditering. I siste tiårsperiode har en rekke institusjoner endret kategori, både til vitenskapelig høgskole og til universitet. Landet har fått færre høgskoler og dobbelt så mange universiteter fra fire til åtte. Når departementet nå foreslår å stramme inn på mulighetene for høgskoler som vil kvalifisere seg som vitenskapelige høgskoler eller universiteter, gjøres dette ved å knytte flere krav til doktorgradsprogrammene. Her vil det føre for langt å omtale alle detaljer i det nye akkrediteringsregimet som alle kan ordnes under overskriften strengere krav. Av spesiell betydning er akkreditering til universitet: For å bli universitet må en kunne tilby fire ulike doktorgradsprogrammer i ulike fag og programmene må hver og en ha minimum 15 doktorgradskandidater over tid. Bare dette kravet alene utelukker at særlig mange av dagens høgskoler kan aspirere til å bli universitet. Kanskje kan de fusjonerte institusjonene opprettholde universitets-ambisjonene. Videre kreves det at doktorgradsstudiene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil men også at to av dem skal være sentrale for regionale virksomheters verdiskapning. 3 Departementet ber høringsinstansene uttale seg spesifikt om hvorvidt Mjøsutvalgets visjon bør videreføres, dvs. at nye universiteter må kunne bidra til det regionale næringsliv. Høgskolene og universitetene spiller viktige roller for det regionale næringsliv. Utdanningsforbundet i Hedmark mener at kravet om bidrag som støtter den regionale verdiskapningen, bør prolongeres. Hvorvidt fusjonerte og geografisk spredte institusjoner kan forbli troverdige kompetanseleverandører til et regionalt næringsliv, er vi usikre på. Konsekvensene av restruktureringen av høyere utdanning i vårt land mener vi er usikre og kan lede i flere retninger. Utdanningsforbundet i Hedmark har forståelse for at departementet foreslår innstramninger i institusjonsakkrediteringen. På den annen side gir ikke akkreditert universitetsstatus bedret finansiering noe vi har tillatt oss å legge vekt på her. Om Norge ender opp med en rekke institusjoner som i navnet er universiteter, men finansielt og i gavnet forblir høgskoler, synes kvalifiseringsstrevet utelukkende å gi uttelling i en (nasjonal) æreskultur. Utdanningsforbundet i Hedmark har derfor tillatt seg å komme med innspill som forsøksvis setter søkelys på konsekvensene av svært ulik basisfinansiering av høgskoler og universiteter når de så underlegges det samme og innskjerpede akkrediterings-regime. Det er å håpe at samspillet av de ulike skjerpede krav som nå pålegges norsk lærerutdanning og den ulike grunnfinansieringen av universiteter og høgskoler til slutt ikke resulterer i svekket rekruttering til læreryrket spesielt i distriktsnorge. Utdanningsforbundet i Hedmark etterlyser en nasjonal utdanningspolitikk for høyere utdanning som utmeisler hvilke roller høgskolesektoren skal håndtere, og ditto hva universitetenes oppgaver skal bestå i. Etter vårt syn trengs både universiteter og høgskoler i vårt land, men en avklaring er nødvendig som effektivt legger til rette for tydeligere 3 I Mjøsutvalgets innstilling NOU 2000:14 uttrykkes det ønske om et viss mangfold av institusjoner innenfor høyere utdanning. Fra et nasjonalt ståsted var det ikke behov for å utvikle kopier av de tradisjonelle universitetene eller bygge ut fagområder som var godt dekket. Side 14 Fylkesstyret_protokoll_

15 oppgave- og arbeidsdeling. Momenter i debatten: Gode poenger, spesielt det med at vi må sikre rekruttering til distriktene. Synes vi kan dra på litt mer i den siste rammen. Vi er ikke bare kritiske, vi er svært kritiske Du har best kompetanse til å svare opp dette. Det er mange politiske betraktninger her, og det er helt legitimt. Dette er viktige signaler å slutte seg til. Det er dypt opprørende at sentrale myndigheter ikke vet hva en profesjonsutdanning skal være. Det settes opp en sak om høgskolen på et møte i løpet av neste halvår. Steinar Laberg ferdigstiller høringssvaret i tråd med debatten og sender det til Tone som sender inn saken i 360 som Utdanningsforbundet Hedmarks høringssvar. Sak 203/2015 Tariff 2016 Lise Beathe Hov orienterte og la fram følgende dokument: Med utgangspunkt i Fylkesinfo 17/2015 ble det utarbeidet en organisasjonsmessig behandling av tariff 2016 for Hedmark, begge ligger vedlagt saken (vedlegg 1 og 2). Det utarbeides problemstillinger direkte rettet mot våre medlemmer i PBL, FUS og VIRKE. Disse sendes til lokallagene som sender det videre til sine arbeidsplasser i aktuelt tariffområde. Vi foreslår også å ha et eget medlemsmøte for medlemmer i Spekter, avholdt i K18. De tillitsvalgte i Stat (HTV og ATV ved Høgskolen) tar utgangspunkt i problemstillingene og utformer et eget høringssvar. På storkurset november hadde vi en kort gjennomgang av hvilke landsmøtevedtak som vil kunne påvirke tariff Etter dette ble deltakerne delt inn i lokallag for å jobbe med problemstillinger utarbeidet av fylkeslaget, da selve høringen fra sentralt ledd ikke kom før 20.november (tre dager etter vårt storkurs). Både Hedmark sine og sentralt ledd sine problemstillinger er vedlagt saken (vedlegg 3 og 4). Vi ba om skriftlig tilbakemelding på problemstillingene, og en oppsummering av dette ligger også vedlagt saken (vedlegg 5). KS har utarbeidet problemstillinger i heftet Debatthefte KS spør (vedlegg 6). Tariff Dette er sendt ut til alle kommuner og skal behandles lokalt og på strategikonferansene. Konferansen for Hedmark og Oppland arrangerer 21.januar på Øyer. Dette heftet gjennomgås på lokallagsledersamlinga desember med fokus på den politiske påvirkningsmuligheten våre lokallag har frem mot strategikonferansen. Lokallagene har frist til å komme med sine oppsummeringer 8.januar, mens fylkeslaget har frist til å oppsummere lokallagene til 15.januar. Det betyr at det ikke blir noe fylkesstyre før dette skal sendes inn, og vi må ta debatten nå Hva mener Utdanningsforbundet Hedmark er det viktigste inn mot tariff 2016? Skal noe prioriteres foran andre ting? Hva? Hvorfor? Hvorfor ikke? Side 15 Fylkesstyret_protokoll_

16 Det er greit å ta utgangspunkt i de problemstillingene som kom fra sentralt ledd men dersom noen har sterke meninger om noe annet, så er dette stedet for å få det frem! Innstilling til vedtak: Det utarbeides problemstillinger rettet mot PBL, FUS og VIRKE. Disse sendes lokallagene med beskjed om å videresende til rett mottaker. Det innkalles til medlemsmøte for medlemmer i Spekter, møtet avholdes i K18. Fylkesstyrets prioriteringer inn mot tariff 2016 tas med i oppsummeringen som sendes inn til sentralt ledd innen 15.januar. Momenter til debatt: Frustrasjon omkring det at det alltid kommer andre elementer inn i oppgjøret som fortrenger krav om høyere lønn. Pensjon er imidlertid viktig, og det er nå denne kampen står. I og med at det også er lav ramme, så er det kanskje hensiktsmessig at pensjon kommer nå. Pensjon bør være første prioritering fra oss. Lønn for yrkesfaglærerne er viktig, vi har et rekrutteringsproblem her. Vi er avhengig av å få tak i flinke folk fra næringslivet. I forhold til lønnsutvikling er at vi samles om noe. Det er problemstillinger rundt 4b og 4c. På medlemsmøte i Ringsaker frarådet Kolbjørg Ødegaard å sende signaler om at barnehagelærerne over i 4c. Det er en mindrelønnsutvikling i skoleverket. Det er også forskjell på prosent og kroner. Selv om høgskolegruppene i 4b har høyere prosentvis lønnsutvikling er grunnlønnen for liten. Forslag om å etablere et nytt kompetansekapittel, hvor hele høgskolegruppa i 4b må over i 4 c. Signalene nå er at adjunkt og lærergruppa må prioriteres. Adjunkt og adjunkt med tilleggs gruppa er desidert størst og vil koste mest. Bør vi heller fortsette å prioritere lektorgruppene fordi det er få der nå, men vil bli flere der når alle som er lærerutdannet i skoleverket har en master? Skal vi sette pensjon opp i mot lønn? For min del er det like viktig å opprette et nytt kompetansekapittel. Under samlingen i vgo var det en diskusjon om lønnsstigen. Enig i et nytt unio-kapittel (høgskolekapittel). Det er fint at medlemmene får en oversikt over den lønnsutviklingen som har vært. Lektorer har vært prioritert ved to oppgjør nå, det er kanskje på tide at vi prioriterer noen andre. Det kan godt hende at det vil bli protester fra lektorgruppene dersom adjunktene tar innpå. Strekket i feltet bør være slik som det er nå. Master vil bli en utfordring uansett. Vil kommunene være interessert i å utbetale lektorlønn til en så stor gruppe lærere som kommer ut. Her kan det bli utfordringer. Ser ikke for meg at arbeidstid i barnehagen kan bli et streikegrunnlag. Vi kommer ikke til å klare å mobilisere til dette. Når bør det være det største hoppet i forhold til ansiennitet? Hadde håpet at det var solidaritet i forhold til arbeidstid i barnehagen. Adjunktene mener det er sin tur, samtidig som det er mange som mener at det er deres tur. Lærerne lovte at de skulle stille opp dersom det blir konflikt i forhold til arbeidstid i barnehagen. Vi får dra lærerne ut. Vi må klare å prioritere, og for meg er det pensjon. Er vi enige om hva som er en god forskjell mellom de ulike kompetansegruppene. Side 16 Fylkesstyret_protokoll_

17 Hvor nødvendig er det at vi setter pensjon opp mot lønn? Vi må ha to tanker i hodet på en gang. Vi må se at høgskolegruppene i 4 b har et for lavt lønnsnivå. Arbeidet rundt et nytt kompetansekapittel er viktig. Unødvendig å løfte pensjon opp som en prioritet fordi det ligger i kortene. Vi må jobbene parallelt. Pensjon vil ikke landes i 2016, mener jeg. Vi må se på lønn for våre grupper. Det er ikke bare strekket mellom våre grupper som skal kommenteres, vi må også se på strekket mellom høgskolegruppene, og fagarbeider og ufaglærte. Strekket mellom nivåene i 4 c er greie nok, etter min mening. Enig i at vi må prioritere lønn. Pensjon får vel like mye plass nå som SFS 2213 fikk i forrige hovedtariffoppgjør. Pensjon er også en måte å prioritere lønn på. Mener vi ikke skal gå ut å prioritere pensjon, men pensjon kommer til å være viktig og dette må vi innse. Viktig å si noe om at utdanning må lønne seg i statlig sektor også. Mange snur i døra, og går tilbake til videregående skole. Det er en sliten og desillusjonert stemning i statlig sektor. Et nytt kompetansekapittel kan være viktig for å knytte medlemmene mer sammen både pengemessig og mentalt. Vi blir mer samlet på denne måten. Vi tåler heller ikke så veldig mye mer spenn mellom de ulike gruppene i skoleverket nå. Det kan ikke bli større sprik for samme jobben som utføres, selv om det er en aksept for at utdanning skal lønne seg. Våre forhandlere må være taktisk kloke i år. Vi klarte å ha fokus på både lønn og arbeidstid i fjor, vi bør vel også klare det i forhold til pensjon. Begrepet utdanning skal lønne seg er interessant, vi må snakke om bredde og dybdekompetanse. Mange som har mye utdanning taper lønnsmessig fordi de ikke blir en master. Vi må også se hva de ulike gruppene får av lønnsutvikling i stigen, og det er kanskje slik at en trenger mer lønnsutvikling mens en er i etableringsfasen, så vi bør kanskje prioritere 2 og 4 års trinnet. Kanskje det er på tide med et brudd i statlig sektor. Vi må huske på at mange lektorer har videreutdanning som de ikke får uttelling for. Noen av problemstillingene har vi løst i lokale forhandlinger i enkelte kommuner, eks løfte de med lavest ansiennitet. Hva med lederne våre da, i forhold til for eksempel lektorgruppene. Hvem skal omfattes av lederbetegnelsen? Lederne er også satt i forskjellige kapitler, dette gir stor forskjell lønnsmessig. Det er mange problemstillinger her. Jeg mener at vi skal skille uttalelser fra Hedmark, fylkesstyret bør komme med en egen uttalelse, og så leverer vi en oppsummering fra lokallag og klubber. Jo mer komprimert vår uttalelse er, jo mer slagkraftig vil det være. Vi bør prioritere 0 og 2 år, slik at det blir mer attraktivt å starte i yrket. Det er verdt å videreføre dette. Mener at vi bør prioritere de som har jobbet lenge, dette hører vi mange medlemmer som sier. Vi må skille på tariffområdene også. En utfordring til er mellomledere og de som kommer utenom kompetanselønnssystemet; styrere, sfo ledere, osv. På tide at dette blir løftet. I fylkeskommunal regi ligger de fleste ledere i kapittel 3. Konklusjon: Pensjon må nevnes i innledningen Utdanningsforbundet vil prioritere følgende: 1. Et nytt kompetansekapittel Side 17 Fylkesstyret_protokoll_

18 2. Hvis det blir brudd i SFS 2201 skal denne inn i tariffoppgjøret. 3.Strekket i 4c er ivaretatt vi bør prioritere 0 og 16 års trinnet. Her forutsetter vi at høgskolegruppene i 4 b kommer inn i et felles kompetansekapittel og dermed er innlemmet i prioriteringen. Det utarbeides problemstillinger rettet mot PBL, FUS og VIRKE. Disse sendes lokallagene med beskjed om å videresende til rett mottaker. Det innkalles til medlemsmøte for medlemmer i Spekter, møtet avholdes i K18. Fylkesstyrets prioriteringer inn mot tariff 2016 sendes som en egen prioritering, samt at oppsummering av lokallagenes prioriteringer sendes til sentralt ledd innen 15.januar. Sak 204/2015 Arbeidstid A) SFS 2201 Birgitte Røros orienterte om de pågående forhandlingene. Lise Beathe orienterte. B) SFS 2213 Informasjonen tas til orientering. Sak 205/2015 Evaluering av halvåret ER/LBH Saken utsettes til januarmøtet. Sak 206/2015 Møteplan Ingen endringer. Sak 207/2015 Neste møte (sammen med Oppland) Egil orienterte om møte med Oppland på Ilsætra. Noen av sakene kan tas sammen med Oppland. Saker: Repskapssaker Evaluering av arbeidet Handlingsplan Ivaretagelse av private områder Oppfølging av vervekampanjen Budsjett 2016 Side 18 Fylkesstyret_protokoll_

19 Dersom vi ikke får tid til alt på Ilsætra, vil det bli vurdert å innkalle til et dagsmøte i februar. AU ferdigstiller sakslisten. På vegne av fylkesstyret, takket Egil av Joakim som representant for Pedagogstudentene i Hamar. Joakim har vært leder av Pedagogstudentene på Hamar. Egil Reinemo (sign) Fylkesleder Tone Stangnes Gjerstad (sign) Rådgiver Side 19 Fylkesstyret_protokoll_