Omsorg i livets slutt hos personer med demens

Transkript

1

2 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Senter for alders- og sykehjemsmedisin Omsorg i livets slutt hos personer med demens Bettina S. Husebø

3

4 Institutt for global helse og samfunnsmedisin (SEFAS) Den største og raskest voksende gruppen i helsevesen 900 sykehjem, plasser personer med demens; atferdsproblemer Nytt anslag: estimat ( personer) 80% har demens på sykehjem kun 800 /18600 dødsdiagnose Etiske utfordringer 48 % dør på sykehjem, 35 % på sykehus, 7-14 % hjemme

5 Medikamentbruk på norske sykehjem 9.4 faste medikamenter 3.8 medikamenter v/behov 39 % får antidepressiva 41 % får 2 sentral virkende legemidler Gulla C, et al. re-submitted

6

7 Antipsykotika reduserer livsforventning The CALM-AD study Cumulative percentage of survival Log-rank P=0.03 Continue Placebo Time since randomisation (months) Log rank p=0.02 At risk (No. of deaths) in subsequent 12 months: Continue Placebo 83 (21) 82 (17) 62 (14) 65 (4) 23 (8) 32 (6) 10 (2) 21 (2) Ballard et al 2009 Lancet Neurology The dementia antipsychotic withdrawal trial (DART-AD): long-term follow-up of a randomised placebo-controlled trial Jan (0) 9 (2)

8

9 Enkelt skjema - til daglig bruk av pleiepersonell Implementert i mer enn 300 norske sykehjem Oversatt til 6 språk

10 Effekt av smertebehandling på agitasjon hos personer med demens Agitasjon og aggresjon Husebo BS et al. BMJ 2011

11 % 58% 54% 45% 2005 TIME TREND 2010 Sandvik R, et al. Age Ageing 2016 Percent of cohort on analgesic drug

12 Institutt for samfunnsmedisinske fag Fig 2. Analgesic prescription rate investigated in each study sample by cognitive function. Only patients with a cognitive score were included Sandvik et al. Submitted.

13 Centre for Elderly and Nursing Home Medicine (SEFAS)

14 Institutt for global helse og samfunnsmedisin (SEFAS)

15 Undervisning/utdanning medisin studenter NOK150 mill MOF UiB NOK 3 mill Spesialisthelsetjenesten Kommunehelsetjenesten

16 Senter for alders- og sykehjemsmedisin Å dø med kreft å dø med demens Den klassiske palliative caretilnærmingen utviklet for kreft pasienter kan ikke uten videre overføres til omsorg og behandling i livets slutt hos personer med demens Kendall M. BMJ Sup Pall Care 2014.

17 Senter for alders- og sykehjemsmedisin Omsorg i livets slutt Forberedende samtaler, ACP Kreft Handlingsprogram Pasient er klar og orientert Bestemmer selv Tidsnok Lenge aktiv, ofte mobil Point ofnoreturnkan estimeres Maksimal oppmerksomhet rettet mot døden Demens Ingen anbefalinger, ansvarsfordeling, standard på sykehjem ACP flere år på forhand når pasient fremdeles kan delta Point ofnoreturnkan ikke estimeres Etiske avgjørelser

18 Senter for alders- og sykehjemsmedisin Omsorg i livets slutt Smerte Kreft Hyppig, delvis komplisert å behandle, især v/metastaser Egenvurdering av smerte, med NRS, VAS, McGill, ESAS Instrumenter er testet i årevis Individuell og avansert tiltak s.c. /i.v., smertepumpe Demens Hyppige og i hele forløpet Atferdsproblemer,depresjon, apati, søvn/appetitt mangel Vanskelig å evaluere; proxy rater; MOBID-2 smerteskala Smertebehandling vanskelig pgamultimorbiditet, tåler dårligere Morfin, Scopolamin s.c. vsrectal? Vanskelig å evaluere behandlingseffekt

19 Senter for alders- og sykehjemsmedisin Omsorg i livets slutt Symptomer Kreft Symptomer som kvalme, oppkast, dyspné, dødsralling hyppige Egenvurdering m/esas Evaluering av behandlingseffekt m/esas Tallrike studier om prevalens, behandling og effekt av behandling Demens Symptomer som kvalme, angst red. appetitt, dyspné, kan ikke skilles fra demensatferd og multimorbiditet Proxy ratingbidrar til feil rapportering og feil behandling Få retrospektive studier Ingen validerte instrumenter for å fange opp effekt av behandling

20 Advance care planning, ACP Forberedende samtaler Order of Attorney Verge Advance Directives, AD Etiske avgjørelser Lindrende behandling og omsorg i livets slutt Senter for alders- og sykehjemsmedisin Optimalt: Prosess orienterte, gjentatte samtaler med fastlegen tidlig i forløp, eller v/innkomst på sykehjem, om livssyn og verdier. Dokumentasjon Optimalt: Valg av pårørende/verge; de skal ikke ta medisinske avgjørelser men informeres og gis muligheter til å uttale seg på vegne av pasienten: «Min mor ville ha valgt...». Dokument. Optimalt: Fra kurativ til palliativ tiltak. Lege har ansvar og avgjører etter tverrfaglig diskusjon feks iv. væske, HLR, ernæringssonde, antibiotika, sykehusinnleggelse. Dokumentasjon Optimalt: Siste timer og dager; kompetent vurdering og behandling av smerte og symptomer som kvalme, angst, uro, dyspne, dødsralling

21 Collaboration Implementation 1. Innovation EPR-HomeTime, ICT Education, Volunteers 2. User involvement Patient& Family, GP Healthcare workers ICI- HomeTime New Models Mixed Method Stay Safe at Home Advance Care Plan 3. Research Epidemiology Qualitative analyses Stepped wedge crct

22 Det trengs i eldreomsorgen: Dette er komplekst ressurser må følge pasientene Spesialisering for sykehjemsleger Leger på sykehjem - Fastleger på hjemmebesøk «Tvangsundervisning» for alle tilstrekkelige ressurser til kommunen Stemning for forskning kompensasjon ved deltakelse «Nothing about us without us!» Kjeden funker så bra som det svakeste ledd

23 24./