ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG TIL ÅRSBUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN

Transkript

1 ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG TIL ÅRSBUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN

2 Innholdsfortegnelse Kapittel Administrasjonssjefens forord... 3 Budsjettprosess, årsbudsjett og økonomiplan... 5 Innstilling til budsjettvedtak... 7 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet... 8 Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet... 8 Budsjettskjema 2A Investering... 9 Budsjettskjema 2B Investering.10 Kapittel Status og rammebetingelser Befolkningsutvikling Hovedtallene i budsjettforslaget Kapittel Kommunens tjenesteområder Stab for politisk og administrativ ledelse Avdeling for finans Avdeling for utdanning Avdeling for helse og omsorg Avdeling for næring, kultur og idrett Avdeling for byutvikling Vedlegg 1 Betalingssatser Vedlegg 2 - Gebyrregulativ Side 2 av 170

3 Kapittel 1 Administrasjonssjefens forord Årets forslag til budsjett- og økonomiplan er utarbeidet under våren og leveres rekordtidlig til politisk behandling. Med det ligger det også noen usikkerhetsmomenter knyttet til framleggelsen av statsbudsjettet til høsten, og andre makroøkonomiske forutsetninger som kan påvirke forslaget til økonomiplan. Økonomiplan er Tromsø kommunes økonomiske handlingsplan for neste fireårsperiode. Administrasjonssjefen har tatt utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel, lagt til grunn tidligere års regnskap, revidert nasjonalbudsjett og politiske styringssignaler gitt fra kommunestyret når forslaget nå fremmes for politisk behandling. Med en årlig drift på 5,5 milliarder og investeringer på nærmere 2 milliarder årlig, er det viktig å fokusere både på omfang og bredde i det tilbudet som gis. Administrasjonssjefen vektlegger det gode arbeidet som legges ned i hele organisasjonen og som bidrar til gode velferdstjenester for innbyggerne våre. Tromsø kommune vokser. Det gjelder både innenfor offentlig og privat sektor. Kommunens ansvar som samfunnsutvikler er betydelig, og fordrer at vi håndterer veksten på en god måte. Samfunnsutvikling er også en viktig bærebjelke i denne økonomiplanen ble et godt år for kommunen resultatmessig, blant annet som følge av skatteinntekter med engangseffekt. For 2017 har disse falt bort. I planen for 2018 til 2021 har vi blitt tvunget til å ta hensyn til sentrale føringer på skatteinngang og rammeoverføringer gitt i revidert nasjonalbudsjett i mai Det er også gitt krav til effektivisering av kommunen med 0,5 %. Økonomiplanen bærer derfor preg av at kommunen fortsatt er i en stram økonomisk situasjon. I desember 2016 ble et sammendrag av rapporten (ASSS) som sammenligner Tromsø med øvrige storbyer i Norge behandlet som sak i kommunestyret. I saken ble det gjort vedtak som stiller krav til framtidige budsjetter i kommunen. Som handlingsregel skal det budsjetteres med et netto driftsresultat på 2 % av de samlede driftsinntektene. Vi har hatt en krevende budsjettprosess for nå dette målet. Utviklingen av netto driftsresultat har vært positiv siste to år. I budsjettet er det lagt opp til at kommunestyrets handlingsregel med et budsjettert netto driftsresultat på 2 % av brutto driftsinntekter, skal følges. I budsjettprosessen har dette gitt organisasjonen utfordringer knyttet til effektivisering og forbedringsarbeid. Økonomiplanen er utarbeidet i tråd med denne målsetningen, men det ligger betydelige utfordringer for organisasjonen i å tilpasse seg til rammene som er foreslått. En viktig konsekvens av endringsarbeid på økonomiområdet er at organisasjonen har behov for tid til å løse utfordringene. Videre trenger tiltakene tid for å virke. Her er tålmodighet et stikkord. Ettersom budsjettet legges frem tidlig på året, gis det rom for planlegging og tilpasninger i god tid før neste år. Derfor må det også kunne forventes at foreslåtte tiltak gir effekter tidligere på året. Investeringsområdet reflekterer behovet for å tenke videre satsing på skole og barnehageområdet i tråd med prognostisert behov. Her foreslås det også å samle funksjoner i Tromsdalen med barnehage, skole og helsestasjon i tilknytning til hverandre. Samtidig ønsker vi å prioritere bygging av et nytt legevaktbygg tilknyttet helsehuset. Legevaktbygget vil være tilpasset fremtidens behov og forventes å gi god synergieffekt Side 3 av 170

4 med driften av helsehuset. En ny legevakt vil også være i tråd med sentrale føringer og krav til legevakttjeneste, noe som ikke kan oppfylles i nåværende lokaler. I tillegg fortsetter satsingen på avlastningsboliger og planlegging av et nytt bo- og velferdssenter i Kroken. Det legges også opp til en økt satsing på anskaffelse av flere boliger, gjennom å nær fordoble bevilgningen til boliganskaffelser i 2018 og Det sammen med et mer balansert utleiemarked, vil forhåpentligvis gi god effekt på behovet for boliger til videre utleie. Investeringene som kommunen må foreta skjer både som følge av nye behov og vekst. Men det er også ei utfordring at dagens avsatte ressurser til bygningsvedlikehold bare utgjør en liten del av hva storbyene ellers i landet benytter til samme formål. Derfor er dette området prioritert i budsjettet. Dette gjelder også arbeid med å styrke personal- og organisasjonsarbeidet. I en spørreundersøkelse blant enhetsledere i kommunen, er manglende støtte til personalarbeidet det viktigste forbedringspunktet for å skape bedre personalledelse ute i enhetene. Dette vil igjen kunne være med på å redusere sykefraværet. Administrasjonssjefen foreslår at følgende områder må prioriteres høyt dersom kommunen skal lykkes med å oppfylle de føringene som er gitt fra politisk ledelse, og møte de forventninger som stilles til kommunens tjenester: Digitalisering - Behovet for endre på arbeidsprosesser, se på hvordan vi kan organisere vår tjenesteyting slik at digitale løsninger gir mer effektiv drift. Boliger Ved å øke mengden boliger til kommunens disposisjon slik at vi når gjennomsnittet for antall kommunale boliger per innbyggere i storbysamarbeidet. Forbedringsprogrammet - Identifisere områder som kan bidra til å skape enklere arbeidsprosesser og mer effektiv drift. Tenk Tromsø - Gi gode transportløsninger som er bærekraftige for byen. Sykefravær - Arbeide med å få ned sykefraværet i hele organisasjonen. Tromsø 30. juli 2017 Britt Elin Steinveg administrasjonssjef Side 4 av 170

5 Budsjettprosess, årsbudsjett og økonomiplan Budsjett og økonomiplanprosessen for perioden inkluderer fire dokumenter. Dette er oppdragsbrev, utfordringsnotat, bestillingsbrev og forslag til årsbudsjett og økonomiplan. Administrasjonssjefens oppdragsbrev har til hensikt å informere avdelinger/staber om budsjettprosessen, peke retning for kommunens prioriteringer og målområder for kommende planperiode, samt forventninger til de enkelte virksomhetene. Oppdragsbrevet ble overlevert til avdelinger og staber i februar. Bestillingsbrevet er administrasjonssjefens bestilling til avdelingene/stabene. Bestillingsbrevet redegjør for hvordan kommunen må prioritere for å innfri satte mål. Bestillingsbrevet setter foreløpige rammer for det enkelte politikkområde, basert på konsekvensjustert budsjett og tilgjengelig informasjon om kommende års inntektsvekst. Bestillingsbrevet ble sendt ut i mars måned. Administrasjonssjefens utfordringsnotat har til hensikt å sammenfatte kommunens hovedutfordringer i kommende planperiode. Utfordringene ses da i sammenheng med gjeldende prioriteringer og mål. Det ble også her gitt en beskrivelse av kommunens økonomiske utvikling og utfordringer knyttet til vedtatte handlingsregler fra desember Kommunestyret behandlet utfordringsnotatet i aprilmøtet. Den administrative økonomiplanprosessen ender i forslag til årsbudsjett og økonomiplan. Dokumentet definerer kommunens budsjett for 2018 og økonomiplanen for neste fireårsperiode. Dokumentet er en rullerende fireårsplan som fungerer som styringsdokument for all aktivitet som innebærer økonomiske konsekvenser for Tromsø kommune. Dokumentet gir en detaljert beskrivelse av kommunens tjenestebehov og hovedutfordringer i kommende økonomiplanperiode basert på vekst i frie inntekter. Dokumentet redegjør videre for kommunens hovedmålsetninger og overordnede tiltak som må prioriteres for å sikre en god og bærekraftig utvikling i planperioden. Økonomiplanen er forankret i kommuneplan og sektorplaner for det enkelte tjenesteområde. Administrasjonssjefen legger frem forlag til budsjett 2018 og økonomiplan , 30. juni. Dette marker slutten på den administrative prosessen, og starten av den politiske behandlingen. Kommunestyret behandler budsjett og økonomiplan i september. Dokumentets oppbygning Budsjettdokumentet er inndelt i følgende kapitler: 1. Administrasjonssjefens forord 2. Status og rammebetingelser 3. Kommunens tjenesteområder Kapittel 1 Administrasjonssjefens forord I dette kapitlet presenterer administrasjonssjefen de vesentligste utfordringene og prioriteringene i kommende økonomiplanperiode, administrasjonssjefens forslag til budsjettvedtak og oversikt over forslag til budsjett fordelt på ansvarsrammer i planperioden. Kapittel 2 Status og rammebetingelser I dette kapitlet gjennomgås hovedtallene i forslag til budsjett- og økonomiplan og utfordringer Side 5 av 170

6 de nærmeste årene som følge av befolkningsendringer. Kommunens sentrale inntekts- og utgiftsposter gjennomgås. Kapittel 3 Kommunens tjenesteområder I dette kapitlet utdypes budsjettforslaget for de enkelte avdelingene med tilhørende fordeling på ansvarsrammer. Administrasjonssjefens forslag til prioritering er synliggjort i tabeller med tilhørende tiltakstekst. Forslag til investeringstiltak er løftet frem i hoveddokumentet under de respektive avdelingene. Budsjettets oppbygning Driftsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjema 1A/1B. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjema 2A/2B. Budsjettskjema 1B er fordelt etter ansvarsrammer som ble gjort gjeldende i kommunestyresak 139/14. Årsbudsjettet og økonomiplanen vedtas årlig på 25 rammeområder. Rammeområdene defineres som «Ansvarsrammer». En ansvarsramme er summen av et antall ansvar/enheter hvor kommunale oppgaver og ressursinnsats knyttes til konkrete brukergrupper. Ansvarsrammene fokuserer altså på hvilke typer behov de underlagte ansvarene/enhetene skal dekke, og hvilke typer kommunale tjenester ansvarene primært er rettet inn mot. Begreper og definisjoner Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk Når en kommune har høyere utgifter eller lavere inntekter enn budsjettert blir det ofte sagt at kommunen går med underskudd. Mer presist er det å si at kommunen har et regnskapsmessig merforbruk. Dette behøver imidlertid ikke bety at kommunens økonomi er svekket sammenlignet med fjoråret. Anta at det er budsjettert med en avsetning på 80 millioner kroner til å styrke egenkapitalen, men at beløpet må reduseres til 40 millioner kroner i regnskapet som følge av merforbruk i tjenestene og- eller sviktende inntekter. Til tross for et negativt budsjettavvik vil driftsresultatet fortsatt være positivt med 40 millioner kroner. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat utgjør differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, der driftsutgiftene også inkluderer avskrivninger. Dette er et mål på om kommunens driftsinntekter over tid bærer driftsutgiftene. Et positivt brutto driftsresultat vil være nødvendig dersom finansutgiftene (renteutgifter og avdrag) er større enn finansinntektene (renteinntekter og utbytte). Netto driftsresultat Netto driftsresultat utgjør kommunens samlede inntekter fratrukket samlede utgifter (brutto driftsresultat) samt netto finansutgifter. Resultateffekten av avskrivningene er her eliminert. Netto driftsresultat er det mest brukte resultatbegrepet i kommunesektoren. Et positivt netto driftsresultat er en forutsetning for å kunne egenfinansiere investeringer (redusere nye lånopptak) og bygge opp disposisjonsfond (etablere buffere). En svakhet ved netto driftsresultat er at det ikke gir et tilstrekkelig godt bilde av den mer langsiktige utviklingen i en kommunens økonomi. Et lavt vedlikeholdsnivå vil for eksempel påvirke driftsresultatet positivt. En annen innvending er at avdrag og ikke avskrivninger inngår i resultatbegrepet, slik at kapitalslitet ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Dette er et argument for at kommunene bør ha et netto driftsresultat som tilsvarer minst 1,7 prosent av driftsinntektene. Side 6 av 170

7 Innstilling til budsjettvedtak Administrasjonssjefens forslag til 1. Skattøret for 2018 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 2. Utskriving av eiendomsskatt for Det utskrives eiendomsskatt på alle eiendommer i Tromsø kommune. Eiendomsskatten for 2018 skrives ut med skattesats 5,0 promille for boligeiendommer og 7,0 promille for alle andre typer eiendommer. Bunnfradrag for godkjente boenheter settes til kroner,-. Etter eigedomsskattelova 7a skal det innvilges fritak for eiendomsskatt for så vidt gjelder private barnehager og skoler, som ikke driver på kommersielt grunnlag. Videre kan eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner som ivaretar kommunens gavn eller tarv og som ikke driver på kommersielt grunnlag, herunder idrettsanlegg som er åpne for alle, av kommunestyret innvilges fritak for eiendomsskatt. Eiendomsskatt og kommunale eiendomsavgifter forfaller til betaling i to terminer per år. 3. Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Kommunale betalingssatser, avgifter og gebyrer vedtas i henhold til vedlegg 1 og 2 5. Ansvarsrammene vedtas i henhold til budsjettskjema 1A og 1B 6. Administrasjonssjefen gis fullmakt til å fordele budsjetter til enheter og tjenester. 7. Administrasjonssjefen gis fullmakt til å fordele fellesposter ut på ansvarsrammene. Dette gjelder lønnsjusteringer, pensjon og arbeidsgiveravgift, samt reguleringer av teknisk art. Fullmakten gjelder også midler avsatt til digitaliseringsprosjekter. 8. Tromsø Havn kommunale foretak får kompensasjon for utgifter som følge av økt arbeidsgiveravgift fra 5,1 prosent til 7,9 prosent. 9. Aurora Kino IKS sin husleie for 2018 settes til kroner. 10. Investeringer vedtas i henhold til budsjettskjema 2A og 2B. 11. Lånerammen for ordinære investeringer settes til 880,1 millioner kroner i Låneopptak for ordinære investeringer for perioden settes til henholdsvis 610,9 millioner kroner, 716,0 millioner kroner og 594,3 millioner kroner. 12. Til finansiering av nybygg / anskaffelser søkes opptatt lån i år 2018 på til sammen 1 329,1 millioner kroner. Lån fordeler seg slik: Lån til ordinære investeringer: Lån til VA-sektoren: Startlån, Husbanken: 880,1millioner kroner 199,0 millioner kroner 250,0 millioner kroner 13. Tromsø kommunes trekkrettighet (kassekreditt) for 2018 settes til 150 millioner kroner i Sparebank 1 Nord-Norge. Side 7 av 170

8 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Rev. bud. Økonomiplan Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Avdrag på lån Finansinntekter/-utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk Netto avsetninger Overført til investering Overført til investering Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Rev. bud. Økonomiplan Byrådsadministrasjon Politisk og administrativ støttefunksjon Administrative tjenester Bygg Frie inntekter Diverse fellesutgifter Renter og avdrag Interne finanstransaksjoner Folkevalgte Skole Barnehage Forebyggende helse Barnevern Flyktningetjenester Sosialtjenesten Pleie og omsorg Boligtiltak Kommunehelse Kultur Idrettstilbud Kirke og trossamfunn Næring Byutvikling Bydrift Brann og redning Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Side 8 av 170

9 Budsjettskjema 2A Investering Administrasjonssjefens forslag til Beløp i 1000 Regnskap Rev. bud. Økonomiplan Finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Ekstern finansiering Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Intern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum intern finansiering Udekket/udisponert Side 9 av 170

10 Budsjettskjema 2B per område Beløp i 1000 Tjenesteområde Rev. bud. Økonomiplan Sum Stab for politisk og administrativ ledelse Sum Avdeling for finans IKT - fordelingspost Nytt arkivsystem Pasientvarsling Mortensnes sykehjem ENØK - kort og langsiktige tiltak Strakstiltak bygg Utbyggingsavtaler, bidrag infrastruktur Kjøp av tomtearealer Gen. grunnerverv/innløsing Utvikling av kommunale eiendommer Ivaretakelse brannkrav Kjøp av boliger sosiale formål Fiber kommunale bygg Sum Avdeling for utdanning Brensholmen skole - nybygg Solneset skole-utvidelse Normalhall Storelva skole Ungdomskole Storelva Tilpasning barnehage Vikran Trondjord barnehage Barnehage fastlandet sentralt nord Gyllenborghallen - ombygging Modulbygg Bjerkaker skole Nybygg Tromsdalen skole Ombygging Borgtun skole Ombygging Gyllenborg skole Barnehage fastlandet sentralt sør Skittenelv barnehage Straumsbukta barnehage Barnehage Kvaløya Barnehage Tromsøya sør Sum Avdeling for helse og omsorg Otium byggeperiode Kroken bo- og velferdssenter Helsehus UNN Sommerlystveien avlastningsboliger Fergeveien bofellesskap Omsorgsboliger rus Omsorgsboliger psykiatri Bofellesskap utviklingshemmede Ny legevakt Ombygging lokaler seksjon for hjemmetjenester Transportmidler og utstyr Heso Sum Side 10 av 170

11 Tjenesteområde Rev. bud. Økonomiplan Sum Avdeling for næring, kultur og idrett Utvikling Templarheimen Bygg kultur og idrett Ny ismaskin Ishallen Sum Avdeling for byutvikling Belønningsordningen for kollektivtrafikk Bussterminal Prostneset Prostneset park, havneterminal Nærmiljøtiltak Tromsøpakke III Geo-datautstyr Byutvikling Biler og maskiner Kjøp av biler Utskifting biler hj. tjenesten Biler/utstyr Brann og redning Trafikksikkerhet, aksjon skoleveg Nyasfaltering, oppgadering veier Utbedring bro Gyllenborg Opparbeidelse utfartsparkering Fortau Mortensnes Forlengelse gågata/storgata Vegbelysning kommunale veger Renovering skolegårder Ringvegen - sikring tomt Enøk - veg-og parkbelysning Tilrettelegging taxihioldeplasser sentrum Internveg Langnes del Internveg Langnes del Landfester flytekaier, distriktskaier Kommunal andel havnetiltak distrikt Finansiering vann Finansiering avløp Fortau renovering Kvaløya Kaipromenaden Rehabilitering Torghuken og Stortorget Service-og toaletthus Telegrafbukta Tunellsikring Vestregata Fjellheisplatået oppgradering Fortau Grøholdtvegen Fortau Mackbratta Fortau og belysning Røstbakken Sum Sum investeringer Side 11 av 170

12 Budsjettskjema 3 Oversikt Drift Beløp i 1000 Regnskap Rev. bud. Økonomiplan Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i Kjøp av tjenester som erstatter kommunal Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger Sum avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investering Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige Avsatt til disposisjonsfond merforbruk Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk (+)/mindreforbruk (-) Side 12 av 170

13 Kapittel 2 Status og rammebetingelser Plangrunnlaget Kommunen har gjennom gjeldende økonomiplan påbegynt nødvendige infrastrukturelle tilpasningstiltak ved både utvidelse av kapasiteten i skolesektoren og helse- og omsorgssektoren. Dette er sentrale tilpasninger og prioriteringer som må gjennomføres for at tjenesteproduksjon skal kunne møte fremtidens etterspørsel. I tillegg til nødvendige tilpasninger til framtidens demografi, må det også settes forpliktende mål for denne tilpasningen. Handlingsregler og målsetninger Kommunestyret vedtok i desember 2016 forpliktende økonomiske handlingsregler og overordnede målsetninger for kommunen. Det skal budsjetteres med et netto driftsresultat på minst 2,5 % av brutto driftsinntekter f.o.m. budsjettåret For 2018 skal det budsjetteres med minimum 2 % netto driftsresultat. Disposisjonsfond skal utgjøre minst 6 % av brutto driftsinntekter i løpet av Disposisjonsfond skal trappes opp slik at det utgjør minimum 3 % av brutto driftsinntekter i 2018, 4,5 % i 2019 og 6 % i Det settes ikke et konkret mål for netto lånegjeld, men administrasjonssjefen anbefaler at gjeldsgraden per innbygger reduseres på sikt. I tillegg vedtok kommunestyret også overordnede måltall for sykefraværet. Dette var basert på tiltaksplan for Tromsø kommunes IA-arbeid for perioden Sykefraværet for Tromsø kommune skal være lavere enn 7,5 % f.o.m For 2017 er målet 8,8 % eller mindre i sykefravær, for 2018 er målet 8,3 % eller mindre. Sykefraværet varierer betydelig mellom sektorer og mellom enheter i de ulike sektorene. Det vil ikke være realistisk å ha en omforent målsetning om sykefravær som gjelder for alle sektorer og enheter. Derfor foreslås det differensierte sykefraværsmål, hvor den enkelte enhetsledelsen i samarbeid med avdelingsdirektøren selv definerer hva som er realistiske målsetninger for sykefraværsreduksjon i sin enhet. Målsetningen er at 50 % av enhetene skal ha innfridd sin egendefinerte målsetning i 2018, 60 % i 2019 og 75 % i For å innfri overordnede målsetninger og sikre god kvalitet i tjenestene, ble følgende sektorspesifikke indikatorer og mål vedtatt. Grunnskole Omfanget av bruk av spesialundervisning, både andel elever og antall timer per elev som mottar spesialundervisning, skal være rundt nivået for gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Målsetningen er at andel elever med spesialundervisning skal gradvis reduseres til under 6,5 % innen Side 13 av 170

14 Barnevern For å redusere den totale kostnaden i barneverntjenesten, må ressursbruken snus fra tiltak med plassering til hjelpetiltak i hjemmet. Det foreslås med bakgrunn i dette å sette et mål for hvor stor del av utgiftene som skal gå til tiltak i hjemmet. Målsetningen er at andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet skal gradvis økes til høyere enn 11 % innen Helse og omsorg Andel brukere med vedtak om velferdsteknologi skal økes til 10 % innen I 2017 skal andelen være minimum 4 %, i 2018 minimum 6 %, %. Videre skal andelen ansatte i Helse og omsorg med fagutdanning skal være over 75 % innen Eiendomsforvaltning Tromsø kommune bruker svært lite ressurser på vedlikehold av bygg sammenlignet med de fleste andre ASSS-kommunene, og ligger langt under det som kreves for verdibevarende vedlikehold. Det tilrådes en gradvis opptrapping hvor det i 2020 skal brukes minst 150 kroner per kvadratmeter formålsbygg. Utfordringer og strategi for kommunen Handlingsreglene og målsetningene vil være førende for kommunens prioriteringer de kommende planperiodene, og for at Tromsø også skal være en utviklende og bærekraftig byregion, la kommunestyret i økonomiplan for føringer for fire prioriterte områder; Effektiv og rasjonell drift av kommunens tjenester, Bærekraftig byutvikling, Det gode liv i Tromsø og Tromsø som den arktiske hovedstaden. 1. Effektiv og rasjonell drift av kommunens tjenester Tromsø kommune står overfor en rekke utfordringer. Samfunnet endrer seg, og med det også kommunen sine oppgaver og innbyggernes forventninger. Det må legges til rette for at kommunen er en handlekraftig og en effektiv organisasjon, som utvikler seg og tar i bruk innovative og digitale løsninger. Innbyggerne skal inkluderes i kommunens ulike prosesser slik at de kan være aktive bidragsytere til fellesskapet. For å lykkes med dette må det sikres at organisasjonen har gode plan og styringssystemer, og rutiner for orden i eget hus. Arbeidet med å redusere et for høyt sykefravær skal prioriteres. Målområder: Det skal budsjetteres med et netto driftsresultat på minst 2,5 % av brutto driftsinntekter f.o.m budsjettåret For 2018 skal det budsjetteres med minimum 2 % netto driftsresultat. Disposisjonsfond skal utgjøre minst 6 % av brutto driftsinntekter i løpet av Administrasjonssjefen anbefaler at gjeldsgraden per innbygger reduseres på sikt. Sykefraværet for Tromsø kommune skal være lavere enn 7,5 % f.o.m Det skal etableres en kultur for tversektoriell og tverrfaglig samhandling. 2. Bærekraftig utvikling/smart byutvikling Side 14 av 170

15 Kommunen skal være i førersetet med tanke på byutvikling, og sikre fremtidsrettede og bærekraftige løsninger med tanke på økonomi, miljø og bolyst. Byfortetting, bedre kollektivtilbud og smarte transportløsninger vil være prioriterte områder de neste årene. Byveksten skal i størst mulig grad konsentrere til områder der sosial og teknisk infrastruktur er på plass. Målområder: Kompakt byutvikling: Satse på aksen sentrum Nordbyen Stakkevollveien. Ny utbygging av boligutvikling og næringsvirksomhet. Bydelsutvikling (knutepunktstrategi). Robust infrastruktur som tåler klimaendringer og høyere utnytting. 3. Det gode liv i Tromsø Tromsø unike fortrinn ligger i spennvidden mellom det urbane, kompetanse, arktisk natur og kultur, og nærhet til havet og dets ressurser. Disse kvalitetene er også viktige konkurranseforhold for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft, næringsetablering og andre investeringer, som igjen danner utgangspunkt utvikling og vekst. Tromsø skal være en kommune som tilbyr alle innbyggerne gode tjenester og tilbud tilpasset den enkeltes behov. Det skal legges til rette for at alle innbyggere skal kunne ta aktiv del i byens kultur- og tjenestetilbud, samt ha en boligsituasjon tilpasset egen livssituasjon. Målområder: Tilrettelegge for gode oppvekstvilkår gjennom tidlig og koordinert innsats. Arbeide for et redusert behov for tjenester og et tilpasset tjenestetilbud. Legge til rette for «enkle liv» gjennom god og effektiv sosial infrastruktur. Bidra til et differensiert boligmarked tilpasset ulike behov. Utvikle gode byrom, møteplasser og grøntstrukturer. Systematisk arbeid med folkehelse. Bidra til et velfungerende arbeidsmarked. 4. Arktisk hovedstad Tromsø har tatt posisjonen som Arktisk hovedstad, noe som representerer store utviklingsmuligheter for byen og regionen. Status som Arktisk hovedstad bidrar til å definere hvilken rolle Tromsø skal ha nasjonalt og internasjonalt. Vår geografiske plassering, kombinert med vår kompetanse på arktiske spørsmål, historie og at vi er vertsby for viktige arktiske institusjoner, gjør at vi har en unik posisjon for å ta en rolle i forvaltningen av Arktisk. Målområder: Befeste og videreutvikle Tromsø kommune sin posisjon som Arktisk hovedstad. Være en premissleverandør for hvordan Arktis og Nordområdene skal utvikles fremover. Kartlegge og profilere relevante miljøer innenfor arktiske spørsmål. Side 15 av 170

16 Samhandle med UiT Norges arktiske universitet og andre forskningsmiljøer for å styrke den arktiske kompetansen og profilere kompetansemiljøer. Utvikle byen som møteplass for internasjonale konferanser og arrangementer, spesielt med hensyn til arktiske spørsmål. Bidra til næringsutvikling gjennom å utnytte våre menneskelige ressurser og naturgitte fortrinn, og legge til rette for nye attraksjoner. Forbedringsprogrammet Forbedringsprogrammet ble startet gjennom kommunestyrevedtak 226/14 og 220/15 for å etablere en bærekraftig økonomi som gir politisk handlingsrom til å gjennomføre prioriterte tiltak. Programmets hovedmål er å sikre et netto driftsresultat på minimum 205 millioner kroner innen I tillegg skal programmet foreslå en organisering som bygger opp under det økonomiske hovedmålet og sikrer en framtidsrettet organisering som imøtekommer endrede krav og forventninger i tjenesteproduksjonen Prosjektet skal etablere rammebetingelser som gir grunnlag for innovasjon, effektivitet, kvalitet, økonomisk valgfrihet og rask omstilling når det er nødvendig. Innovasjon og medarbeiderskap skal være en sentral del av arbeidet. Det har så langt vært for lite oppmerksomhet rettet mot gevinstrealisering i arbeidet som er gjort. Skal Forbedringsprogrammet lykkes, er det avgjørende at prosjektene og tiltakene totalt sett summerer opp til ambisjonene i programmet og at man evner å hente ut antatte gevinster. Dagens pågående prosjekter vil ikke alene kunne nå de målene som er satt. Det er derfor nødvendig å starte opp nye prosjekter og tiltak i tiden fremover. I administrasjonssjefens oppdragsbrev har alle avdelingene blitt bedt om å utarbeide en plan som beskriver mulige interne prosesser med tanke på forenkling, forbedring og effektivisering. Planen skal også gi en oversikt over forbedringsarbeid som vil kreve involvering av andre avdelinger/enheter. Deltakelse i og kjennskap til forbedringsarbeidet på alle nivå i kommunen vil være viktig i forbindelse med etablering av nye prosjekter og tiltak i tiden fremover. Økt medarbeiderinvolvering og bedre informasjon om det pågående arbeidet vil derfor prioriteres. Digitaliseringsprosjektet Digital transformasjon er satt på dagsorden internasjonalt og nasjonalt. For Tromsø kommune sin videre utvikling er det helt nødvendig at vi legger en klar strategi for dette arbeidet og at det settes av nødvendige ressurser. Tilstanden på digitalisering i kommunen kan kort beskrives som fragmentert, sektororientert og litt tilfeldig satsing. Det er derfor nødvendig å satse tverssektorielt og samlet. Kommunen har et ansvar for å fornye, forenkle og forbedre sine tjenester overfor innbyggere og næringsliv og en vesentlig element i dette arbeidet er å utarbeide en digital strategi som gir en samlet retning. Den strategiske retningen på digitaliseringen vil få stor betydning for videreutvikling av kommunen samt innebære betydelige omstillinger av arbeidsprosesser, organisasjon og styringsmodell. Innbyggere og næringsliv skal kunne oppleve at kommunen tilbyr et reelt digitalt førstevalg. En digitaliseringsstrategi er under utarbeidelse og skal til politisk behandling. Med bakgrunn i denne og tiltakene som løpende vil bli Side 16 av 170

17 iverksatt, er målsettingen at kommunen skal kunne tilby tjenester til flere på en mer effektiv og bedre måte enn tidligere Digitalisering av saksbehandling og tjenesteproduksjon vil gjennom underliggende kvalitetssikret informasjon kunne gi muligheter for å ta fram nye nyttige innbyggertjenester som legger enda bedre til rette for selvbetjening og et mere effektivt møte med det offentlige. For å sikre kvalitet og god brukervennlighet på nye tjenester, skal aktuelle brukergrupper involveres i utformingen. Nytteverdi skal tilflyte innbyggere, næringsliv og kommunens egne ansatte. Administrative arbeidsprosesser skal så langt som mulig digitaliseres og automatiseres for å frigjøre ressurser til tjenestene. Kommunens digitaliseringsstrategi vil tjene som en plattform for prioritering, utvikling og styring av tiltakene som skal til for å nå den overordnede målsettingen om en smartere, mere ressurseffektiv og «fremoverlent» kommune. Strategien vil gjelde for perioden , og legges frem for politisk behandling høsten I tillegg utarbeides det årlige handlingsplaner med tilhørende tiltak. Tiltakene prioriteres og vedtas av styringsgruppen i Forbedringsprogrammet og organiseres som egne prosjekt. Det er i tidligere satt av 16 millioner kroner til nytt digitalt arkivsystem og 19,7 millioner kroner til plattform for pasientvarsling og velferdsteknologi. Det er i tillegg satt av 1 million kroner i 2017 til anskaffelse av responssenterløsning for legevaktsentralen. For å oppnå målsettingen foreslår administrasjonssjefen å sette av 10 millioner kroner i 2018 for igangsetting av nye tiltak, samt at kommunestyret har vedtatt å avsette 50 millioner kroner til digitaliseringsfond i forbindelse med regnskapsavslutningen Tromsø kommune (politikere, ledere, ansatte og innbyggere) har en stor jobb med å gjøre svare på de forventinger og krav som ligger i framtidige tjenestetilbud og skal vi være i stand til dette, må nye arbeidsformer og -metoder tas i bruk. En vesentlig del av dette arbeidet er digitalisering og ta i bruk tilgjengelig velferdsteknologiske løsninger. Andre digitaliseringsprosjekter som foreslås i økonomiplanen er blant annet eget elektronisk bibliotekssystem for registrering av bøker i skolene, statistikk- og analyseverktøy av skolene, E- læringsprogram for ansatte i barnehagesikkerhet og elektronisk dataverktøy for å effektivisere saksbehandling i barnevern. Tiltak for å redusere sykefraværet i Tromsø kommune Sykefraværet har i første kvartal 2017 økt med 0,6 prosentpoeng sammenlignet med første kvartal Dette til tross for at Tromsø kommune i en årrekke har jobbet for å redusere sykefraværet. Det er utarbeidet retningslinjer for oppfølging av sykemeldte og tiltaksplan for IA-arbeidet. Opplæring i helsefremmende arbeid og HMS gis som en del av lederskolen i tillegg til at det tilbys lederstøtte i enheter og avdelinger. I oppdragsbrevet som er sendt ut til hver avdeling, blir enheter og tjenester forpliktet til å finne tiltak for å redusere sykefraværet. Arbeidet med økt nærvær må eies av ledere og ansatte. Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal jobbe frem tiltak for hvordan Tromsø kommune skal jobbe med å øke nærværet. Arbeidsgruppen vil ta utgangspunkt i en kartlegging av alle enheter og deres arbeid med eksisterende tiltak. Det viktigste er å sikre et langsiktig og systematisk HMS-arbeid. Kartleggingen blir et viktig utgangspunkt for valg av tiltak. Side 17 av 170

18 Enheter med høyt sykefravær vil bli kontaktet av IA-rådgiver. Formålet er å kartlegge årsaker til sykefravær og iverksette tiltak i samarbeid med NAV arbeidslivssenter. Enhetsledere signaliserer at de har behov for mer bistand både i forhold til enkeltsaker og i forhold til nærværsarbeid. Dette innebærer at Stab for personal og organisasjonsutvikling må styrkes gjennom intern omorganisering av personell slik at enhetene får den bistanden de har behov for. Samarbeidsavtalen mellom Tromsø kommune og arbeidsmiljøtjenesten skal også revideres for å styrke oppfølgingen av enhetene. Side 18 av 170

19 Befolkningsutvikling Administrasjonssjefens forslag til åringer Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67-79 år) Eldre (80-89 år) Eldre (90 år og eldre) Total Prognose type : Kompas prognose per vår 2017 basis - alle aldre Forutsetningene for befolkningsframskrivingen i økonomiplanperioden er utarbeidet i statistikk- og prognoseverktøyet Kompas. Prognosens basisalternativ er lagt til grunn for befolkningsutviklingen. Tromsø kommune har en ung befolkning med et jevnt fødselsoverskudd på i gjennomsnitt rundt 480 personer de siste fem årene. Kommunen får også mange unge innflyttere som bidrar til å opprettholde en ung aldersprofil. Flyttemønsteret i kommune er stort sett preget av en positiv nettoinnflytting, men innflyttingsoverskuddet er svært variabelt og vanskelig å forutse. Flyttebevegelsene til/fra Tromsø kan deles i innenlands og utenlands flytting. Kommunen har de siste årene hatt innenlands flyttetap. Det betyr at flere personer flytter ut til andre kommuner i Norge, enn det vi får i tilflytting fra andre kommuner. I gjennomsnitt de siste ti årene har det vært et årlig innenlands flyttetap på 95 personer, mens det fra utlandet har vært en årlig nettoinnflytting på 530 personer. Side 19 av 170

20 Den faktiske befolkningsveksten i Tromsø kommune har de siste ti årene vært på 1,46 prosent i årlig gjennomsnitt. Det forventes en noe avtagende vekst i økonomiplanperioden på vel 1,2 % i året. Dette tilsvarer en årlig vekst rundt 930 personer i året. Forutsetninger for vekst En hoveddrivkraft i samfunnsøkonomien er knyttet til eksport av varer og tjenester ut av kommunen/regionen. Eksportbedrifter gir inntekter tilbake til kommunen og ringvirkninger i annet lokalt næringsliv. Dette henger sammen med at verdiskaping er bedrifters og institusjoners omsetning, fratrukket deres kjøp av varer og tjenester. I Tromsø kommune er under 20 prosent av verdiskapingen i private eksportbedrifter. Dette er lavt i forhold til andre norske byer. Veksten har også vært lav. Samtidig er det klart at kommunen har gode forutsetninger blant annet pga. beliggenhet, kompetanse og tilgang på ulike ressurser for å øke verdiskapingen og sysselsettingen framover. Sjømat og reiseliv, men også teknologi- og kompetansebedrifter, er eksempler på slike vekstområder. Her finner vi sentrale drivere. En annen basisnæring og bærebjelke i Tromsøs næringsliv, er statlig virksomhet. De mange statlige institusjonene står for omkring 30 prosent av verdiskapingen og har hatt en høy vekst over lang tid. Når lønnsøkninger er et uttrykk for verdiskaping, gir dette grunnlag for vekst i lokal handel og service, samt vekst i kommunal tjenesteyting og dermed befolkningsvekst. Framover er det ikke sikkert at statlig virksomhet blir like sentral som en ledende driver i økonomien i Tromsø, men den er likevel en solid basis og utgjør en sentral del av arbeidsmarkedet. Økte lønninger vil fortsatt skape vekst både i lokalt privat næringsvirksomhet og i kommunale tjenester. Et økende aktivitetsnivå samt befolkningsvekst innebærer også et økende kommunalt utgiftsbehov. Demografi Kommunens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. For å beregne kostnadene kommunen får knyttet til denne utviklingen tas det utgangspunkt i inntektssystemets kostnadsnøkler, som gir uttrykk for det objektive behovet til kommunen. Demografikostnadene viser hvor mye brutto driftsutgifter må øke i årene fremover gitt at kommunen viderefører standard, dekningsgrad og tjenesteproduksjon på samme nivå som for landsgjennomsnittet i Det forutsettes her at produktiviteten er konstant. Side 20 av 170

21 Anslåtte demografikostnader i millioner kroner i perioden Som figuren viser vil kommunen de neste fire årene gjennomsnittlig øke kostnadene med vel 56 millioner kroner fordelt på de ulike aldersgruppene. Dette er ikke en bærekraftig utvikling av kommuneorganisasjonen. Det er derfor helt sentralt at vi kontinuerlig jobber med forenkling og effektivisering av alle kommunens arbeidsprosesser. Dette innebefatter både administrative prosesser og prosesser i tjenesteproduksjonen. Fokus på omstrukturering, digitalisering og standardisering blir viktige arbeidsmål i tiden fremover. Utvikling i aldersgrupper Selv om kommunen i dag har en relativt ung befolking, vil ikke dette være tilfelle i fremtiden. Den forventede eldrebølgen gjelder i høyeste grad også Tromsø, og det er i de eldste aldersgruppene, altså den store etterkrigsgenerasjonen, at det forventes prosentvis høyest vekst i planperioden. Det forventes en jevnt høy økning i antall pensjonister 67 år og over i hele planperioden med en årlig vekst på 4,3 prosent. Antallet vil i slutten av perioden være over dagens nivå i basisalternativet. Det innebærer en økning på i overkant av 18 prosent. Under følger en nærmere beskrivelse av forventet utvikling innenfor de enkelte aldersintervallene i befolkningssammensetningen. Side 21 av 170

22 0 - åringer år Total åringer per 1. januar er barn født i foregående år. På grunn av flytting kan antallet 0-åringer per 1. januar være mindre eller større enn fødselstallet foregående år. Antall 0-åringer forventes å øke som følge av flere kvinner i fruktbar alder. Det gjennomsnittlige antall barn per kvinne antas ikke å øke i planperioden. Side 22 av 170

23 Barnehage (1-5 år) år år år Total I førskolegruppa forventes en liten nedgang men nokså stabil utvikling tidlig i perioden for dernest å øke fra barnehageåret Antallet førskolebarn forventes å ligge vel 230 over dagens barnetall. Dette innebærer en økning på 5,4 prosent. Per 1. januar 2017 var det barn i alderen 1-5 år som var registrert som bosatt i Tromsø kommune. Dersom vi også tar med barn under ett år blir tallet Ut fra tallgrunnlaget som brukes i prognosearbeidet er det ikke mulig å skille ut andelen barn som er født før eller etter 31. november, jf. endring i barnehageloven angående rett til barnehageplass. Side 23 av 170

24 Grunnskole (6-15 år) år år år Total I gruppen for grunnskole forventes det små endringer i planperioden. Antallet barneskolebarn ligger i slutten av perioden i underkant av 40 over dagens nivå, og tilsvarer en økning på rundt 0,4 prosent. Det forventes en nedgang i den yngste aldersgruppa, mens størst økningen knyttes til ungdomsskoleelever. Dersom boligbyggingen og veksten i de ulike skolekretsene balanseres i forhold til skolekapasitet, så kan det være mulig å dempe investeringsbehovet i forhold til kapasitetsøkende tiltak også ut over økonomiplanperioden. Side 24 av 170

25 Videregående (16-19 år) år år år Total Det forventes en svak nedgang i antall unge år først i perioden. Antallet i videregåendeskolealder ligger i slutten av perioden vel 100 under dagens nivå, og utgjør en nedgang på vel 2,9 prosent. Side 25 av 170

26 Voksne (20-66 år) år år år år år år år år Total Det forventes en jevn økning i antall voksne år i planperioden. Antallet vil i slutten av perioden være vel over dagens nivå, hvilket innebærer en økning på fire prosent. Den største veksten innenfor aldersgruppen finner vi blant de eldste. Det forventes en svak nedgang blant de yngste i aldersgruppen, da disse har høy flytteaktivitet, mens det forventes et lavt antall flyttebevegelser over kommunegrensen i resten av aldersgruppen. Side 26 av 170

27 Eldre (67-79 år) år Total Det forventes en jevnt høy økning i antall eldre år i hele planperioden med en årlig gjennomsnittlig vekst på 4,7 prosent. Antallet vil i slutten av perioden være over dagens nivå. Dette tilsvarer en økning på nesten 19 prosent. Antall flyttebevegelser over kommunegrensen i denne aldersgruppen er lav. Side 27 av 170

28 Eldre (80-89 år) år Total Det forventes en høy vekst i antall eldre år til 2021, med en årlig gjennomsnittlig vekst på 4,4 prosent. Antallet vil i slutten av perioden være nesten 290 over dagens nivå. Dette innebærer en økning på vel 18 prosent. Også i denne aldersgruppen er antall flyttebevegelser over kommunegrensen lav. Side 28 av 170

29 Eldre (90 år og eldre) år eller eldre Total Det forventes for denne aldersgruppen en kraftig vekst på vel 15 prosent til Side 29 av 170

30 Hovedtallene i budsjettforslaget Sentrale inntekter Økonomiplan Beløp i Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Integreringstilskudd Sum sentrale inntekter Skatt på inntekt og formue Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I Kommuneproposisjonen for 2018 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 prosent av de samlede inntektene. Ved beregning av skatteinngang i 2018 forutsettes det at den kommunale skattøren holdes uendret på 11,8 prosent. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2018 bygger bl.a. på deflaterte utgifter og lønnsvekst på 2,5 prosent. Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (på alminnelig inntekt og formue), eiendomsskatt, og andre ikke-øremerkede statlige tilskudd. Administrasjonssjefen har som grunnlag for budsjettering av skatteanslaget for 2018, benyttet Side 30 av 170

31 prognosemodell utarbeidet av Kommunenes Sentralforbund. Modellen beregner også rammetilskudd i økonomiplanperioden, og håndterer anslag på skatt fra kommunen slik at det beregnes inntektsutjevning for kommunen. Øvrige elementer i inntektssystemet er også innarbeidet i modellen. I Kommuneproposisjonen for 2018 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på mellom 4,3 og 5,3 milliarder kroner. Det legges opp til at de frie inntektene øker med mellom 3,8 og 4,3 milliarder kroner. Innenfor veksten i de frie inntektene er 0,3 milliarder kroner begrunnet med satsing på rusfeltet, 0,2 milliarder kroner til tidlig innsats i barnehage og skole, 0,2 milliarder kroner til tiltak for barn, unge og familier. Det er grunn for å anta at bevilgningene videre fordeles etter de ulike sektornøklene. Kommunenes andel av veksten i frie inntekter i 2018 antas å bli mellom 3,5 og 4,0 milliarder kroner. Administrasjonssjefens forslag til økonomiplan vil legge seg i midten av dette intervallet, på 3,7 milliarder kroner. Kommunens frie inntekter i 2018, anslås på bakgrunn av dette til 3,911 milliarder kroner. Dette utgjør en vekst på vel 179 millioner kroner fra budsjett for Kommunens realvekst i frie inntekter bindes i økende grad opp i statlige satsinger. Dette gjelder blant annet tidlig innsats i grunnskolen, opptrappingsplan på rusfeltet og opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Når det videre tas hensyn til lønnsvekst, økte demografikostnader, forventet økning i pensjonskostnader, så er veksten i frie inntekter marginal. Regjeringen har klare forventninger til at det også i kommunesektoren arbeides kontinuerlig med å forenkle, fornye og forbedre tjenestene. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 milliarder kroner i 2018 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten. Beregningsgrunnlaget er da den delen av de frie inntektene utenom eiendomsskatt som går til å dekke driftsutgiftene, anslått til om lag 70 pst. av samlede utgifter. Gitt en effektivisering i sektoren i denne størrelsesorden vil en vekst i frie inntekter på 3,8-4,3 milliarder kroner øke kommunesektorens handlingsrom med 1¾-2¼ milliarder kroner utover merkostnader til demografi og pensjon, samt særlige satsinger innenfor de frie inntektene. Skatt på eiendom Eiendomsskatt utliknes for alle eiendommer i kommunen, som ikke etter lov, eller kommunestyrets vedtak er gitt fritak. Kommunestyrets fritak er beregnet til om lag 5 millioner kroner som er tatt hensyn til ved utarbeidelse av budsjettet. Inntekten fra eiendomsskatt kan reduseres ved å øke bunnfradraget eller redusere promillesatsen. Motsatt vil en reduksjon av bunnfradrag eller økning av promillesats hver for seg eller sammen øke inntekten. Med dagens satser belastes over halvparten av alle eiendommer, de fleste boligeiendommer, mellom kroner per år i eiendomsskatt. En økning i promillesats uten at bunnfradraget endres vil medføre en kostnadsforskyvning for denne gruppen. En endring av bunnfradraget vil endre sammensetningen i gruppen av eiendommer med midlere skatt, ved at store eiendommer med flere bunnfradrag kommer rimeligere ut enn hva sammenlignbare eiendommer uten flere bunnfradrag vil oppleve. Dagens ordning later til å ha betydelig større aksept i befolkningen enn da bunnfradraget var større. Side 31 av 170

32 Taksering av eiendommer Forrige alminnelige taksering i Tromsø kommune ble gjennomført i årene 2004 og 2005, med virkning fra skatteåret Eiendomsskatteloven forutsetter med enkelte unntak at kommunen foretar alminnelig taksering hvert tiende år. Ny alminnelig taksering vil ivareta prisutviklingen i eiendomsmarkedet, i tillegg til at dette vil medføre en gjennomgang og kvalitetskontroll av takstgrunnlagene. For å ivareta prisutviklingen i samfunnet foretok kommunen i 2016 en kontorjustering av takstgrunnlaget. Dette var en teknisk oppjustering av grunnlaget for beregning av eiendomsskatt, som etter eigedomsskattelova 8 A-4, begrenses opp til 10 prosent av det opprinnelige skattegrunnlaget for hvert år. Kontorjusteringen vil midlertidig hensynta prisutviklingen og trer i stedet for ny alminnelig taksering. Administrasjonssjefen gjør derav oppmerksom på at ny alminnelig taksering bør vurderes gjennomført innen rimelig tid, og vil i forbindelse med revidering av økonomiplanen foreslå en plan for dette arbeidet. Integreringstilskudd Kommunestyret ba i forbindelse med behandlingen av årsbudsjett 2017 og økonomiplan administrasjonssjefen om å «sørge for at budsjettmidlene på Flyktningtjenesten i kommende budsjetter fremkommer som en del av helheten til Tromsø kommunes årsbudsjett og økonomiplan.» Integreringstilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosetting og integrering av flyktninger som er bosatt etter avtale med IMDI, i bosettingsåret og de neste fire årene. I dag føres alle inntektene fra integreringstilskuddet på resultatenhet Flyktningtjenesten, som overfører midler til andre enheter som leverer flyktningerelaterte tjenester, basert på avtaler. Dette gjelder enhetene Nav, boligkontoret, barnevernstjenesten, forebyggende helsetjenester, allmennlegetjenesten, biblioteket og kultur og Idrett. I årsbudsjett 2018 og økonomiplan legges det til grunn at alle inntekter fra integreringstilskudd budsjetteres og regnskapsføres på sentral post, og at aktuelle ansvarsrammer tildeles budsjettmidler basert på antatte merutgifter knyttet til flyktninger. I takt med asyl- og flyktningstrømmen forventes det i økonomiplanperioden at det bosettes betydelig færre flyktninger etter avtale med IMDI enn tilfellet var i 2016 (199 etter avtale med IMDI og 75 på familiegjenforening, totalt 274) og hva som er målet i 2017 (170 bosettinger), men samtidig kan det bli flere familiegjenforeninger. Samlet sett legges det til grunn 125 bosettinger årlig i Det er relativt stor usikkerhet knyttet til dette tallet. Med et slikt bosettingstall forventes det følgende utvikling i integreringstilskuddet i økonomiplanperioden: I 2017 forventes det 149 millioner i integreringstilskudd (170 bosettinger). Side 32 av 170

33 Administrasjonssjefen har lagt til grunn følgende fordeling i økonomiplanen: 1201 Skole Ansvarsrammen blir i dag ikke tilgodesett i fordelingen av integreringstilskuddet. Ansvarsrammen ble i årsbudsjett 2017 og økonomiplan imidlertid styrket med 8,1 millioner kroner til det flerspråklige pedagogiske arbeidet, med opprettelse av innføringsklasser på Stakkevollan, Slettaelva og Grønnåsen skoler. Det vises her til kommunestyresak 31/16. Basert på en gjennomgang av aktuelle merutgifter til særskilt språkopplæring, samt nødvendige personalressurser på minoritetsspråklig fagområde, legges det til grunn at skolesektoren har relevante merutgifter på 4,3 millioner kroner knyttet til barn av flyktninger bosatt etter avtale med IMDI. Det foreslås med bakgrunn i dette å reversere styrkingen som ble gitt i 2017-budsjettet, og tilføre ansvarsrammen 4,3 millioner kroner basert på ovennevnte gjennomgang Barnehage Ansvarsrammen blir i dag ikke tilgodesett i fordelingen av integreringstilskuddet. Ved Kvamstykket og Tromstun barnehager er det flyktningbase/-avdeling med totalt 32 barn. Flyktningbarn går her det første året, og overføres så til nærbarnehage. Begge avdelingene har redusert barnetall i forhold til det som er vanlig, dvs. færre barn på samme grunnbemanning som i ordinær avdeling/base. Dette gir lavere inntekter fra foreldrebetaling. Videre har begge barnehagene 0,5 årsverk hver i språkstyrking knyttet spesielt til oppfølging av språk, styrket bemanning på 0,85 årsverk for to baser (p.g.a. redusert barnetall på grunnbemanning), behov for ekstra leker og pedagogisk utstyr for flyktningbarn. De fleste flyktningfamiliene er lavinntektsfamilier og kommer inn under moderasjonsordning for lavinntektsfamilier dvs. at de får redusert foreldrebetaling på kroner per mnd. Dette medfører at kommunen taper inntekter fra foreldrebetaling. IMDI har et eget barnehagetilskudd (engangstilskudd på kroner per barn i 2017), og dette kommer til fratrekk ved ev. finansiering fra det ordinære integreringstilskuddet. Side 33 av 170

34 1204 Barnevern Ansvarsrammen får i dag overført fra Flyktningtjenesten til dekning av en stilling (70 %) og tolkeutgifter. Det foreslås at ansvarsrammen tildeles budsjett for stillingen, men at midler for tolkeutgifter legges til Flyktningtjenesten som administrerer denne ordningen, slik som praksis er for andre enheter Sosialtjenesten Ansvarsrammen får i dag overført midler fra Flyktningtjenesten tilsvarende tre årsverk som følger opp flyktninger i introduksjonsprogrammet (dvs. de to første årene), men får ikke finansiering for årsverk som arbeider med flyktninger i år 3-5. Videre blir sosialhjelpsutbetalinger som går til flyktninger refundert krone for krone. Det foreslås at Nav blir tilført budsjettmidler tilsvarende tre årsverk for å følge opp flyktninger i introduksjonsprogrammet (dvs. som i dag) og to årsverk for ressurser som medgår til arbeid med flyktninger i år 3-5. Videre tilføres budsjettmidler for sosialhjelpsutbetalinger som går til flyktninger Boligtiltak Boligkontoret får i dag dekket utgifter for tre boveiledere iht. samarbeidsavtale med Flyktningtjenesten. Det legges opp til økning på ett årsverk basert på en gjennomgang av enhetens utgifter. Husleie for midlertidig bolig knyttet til flyktninger kompenseres med 1 million kroner Kommunehelse I dag blir tilført ansvarsramme 1203 forebyggende helsetjenester tilførtmidler fra Flyktningtjenesten for to helsesøstre og en 20 % stilling som helsesekretær. Vider blir ansvarsramme 1305 Kommunehelse tilført midler for to legestillinger på hhv. 60 % og 40 % samt en 60 % stilling som koordinator. Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere er i dag organisert på to ulike avdelinger og budsjettene ligger på to ansvarsrammer. Det er foreslått å endre organiseringen av helsetjenester til flyktninger og asylsøkere til å være en tjeneste på avdeling for helse og omsorg, under seksjon for helsetjenester. Dette skal blant annet sikre samlokalisering av aktuelle medarbeidere, gi bedre kapasitet og kvalitet og føre til mer effektiv ressursutnyttelse. I utredningen "Organisering av helsetjenester til flyktninger og asylsøkere" ble det lagt til grunn 10,3 årsverk i det nye teamet. Gitt nåværende kommunens økonomiske situasjon og nåværende flyktningsituasjon legges det opp til at dagens funksjoner og stillinger videreføres, dvs. 3,6 årsverk for flyktninghelsetjenesten. Fysioterapi/ergoterapi flyktninger (barn/voksne) kan dekkes gjennom eget tilskudd/refusjonsordning for flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker. Asylanthelsetjenesten kan ikke finansieres av integreringstilskuddet Kultur Ansvarsrammen får i dag dekket en 50 % stilling samt til biblioteket og til kulturskolen. Dette foreslås videreført. Det anses ikke at det er rom for nye tiltak. Side 34 av 170

35 1301 Flyktningtjenesten Differansen mellom forventet integreringstilskudd og summen av midler som budsjetteres på andre ansvarsrammer tilføres Flyktningtjenesten. Foreløpig ufordelt Det er noe usikkerhet knyttet til integreringstilskuddets størrelse og budsjettfordelingen som er gjort. Det foreslås derfor å holde igjen 5 % av de forventete inntektene. Finansinntekter og -utgifter Utvikling og sammensetning av lånegjeld Administrasjonssjefen har budsjettert med et låneopptak på millioner kroner i Den skattefinansierte andelen er imidlertid på millioner kroner. I 2021 vil den skattefinansierte delen av lånegjelden være på 8,2 milliarder kroner. Finansforvaltningen i Tromsø kommune skal sikre stor forutsigbarhet i netto finanskostnader som mulig. I tillegg til å ivareta den daglige likviditetsoppfølging skal finansforvaltningen ivareta låneopptak og forvaltning av gjeldsportefølje samt plasseringer av langsiktige finansielle aktiva. Til flere av de større investeringsprosjektene er det knyttet renterefusjonsordninger og gjennomgangen av finansforvaltningen settes først fokus på dette før det redegjøres for utviklingen i langsiktig gjeld, kapital utgifter og kapitalinntekter. Til slutt knyttes det noen kommentarer til kommunens likviditetsutvikling. Lån - Ordinære skattefinansierte investeringer ,3 Lån Vann og avløp 199,0 154,5 160,0 159,0 Startlån Sum nye låneopptak , , ,3 Tabellen viser nye låneopptak i perioden (i millioner kroner) Deler av denne økningen i lånegjeld er knyttet opp til inntektsgivende investeringer. Det gjelder blant annet låneopptak til; Vann og avløp og (VA) hvor renter og avskrivninger delvis dekkes av kommunale avgifter Statlig rentestøtteordning til skolebygg og svømmebasseng Startlån i Husbanken som kun er en videreformidling av lån. Side 35 av 170

36 Låneopptak til ordinære investeringer må dekkes av kommunens frie inntekter. Det er en målsetning om å stabilisere og redusere årlige kapitalutgifter. 2017* Opptak av nye lån Avdrag inkl startlån =Endring i lånegjeld Lånegjeld per Tabellen viser sammensetning lånegjeld for perioden (i mrd.kr). *Låneopptak jf. Økonomirapport Figuren viser utvikling i lånegjeld i perioden Rentekompensasjon for investeringer Tromsø kommune mottar rentekompensasjon fra staten gjennom ulike ordninger. Følgende ordninger med ett samlet beregningsgrunnlag på 388 millioner kroner gjelder: Investeringer innenfor eldreomsorg Investeringer vedrørende skoleutbygging / opprustning Investeringer i skolebygg / svømmebasseng Skoler basseng 2016 Side 36 av 170

37 Tabellen nedenfor viser antatt utvikling i rentestøtte. Det er budsjettert med 1,8 % rente i 2018, 1,9 % i 2019, 2 % rente i Refusjon eldreomsorg -5,8-5,8-5,7-5,3 Refusjon skoleutbygging -6,5-6,6-6,6-6,6 Refusjon skolebygg / basseng -4,6-4,8-4,9-4,9 Skoler basseng ,8-0,8-0,9-0,9 SUM -17,7-18,0-18,1-17,7 Rentekompensasjon investeringer (i millioner kroner) Renteinntekter Det er budsjettert med 1,8 % rente i 2018, 1,9 % i 2019 og 2 % i på kommunens plasseringer. Det forventes årlige renteinntekter på 7 millioner kroner i 2018, 7 millioner kroner i 2018, 6 millioner kroner i 2019 og 4,5 millioner kroner i Nedgangen er på grunn av lavere avkastning på plasseringer og høyere investeringsaktivitet som vil prege likviditeten. Årlige renteinntekter er til enhver tid avhengig av likviditetsutvikling, og for kommunens del blir det mer utfordrende likviditet på bank på grunn av høyere investeringsaktivitet. Det er store byggeprosjekter i årene framover, og likviditeten kommer til å bli enda mer presset. Det er derfor en målsetning å legge til rette for fremtidig økonomisk drift som styrker kommunens likviditet de neste årene ved hjelp av at årets låneopptak tas opp tidlig i året. Byggelånsrenter Byggelånsrenter føres som en del av anskaffelseskosten for investeringen, og krediteres som finansinntekt i driftsbudsjettet. Høyere investeringsnivå medfører at byggelånsrentene øker i årene til tross for lave renteanslag i årene framover. Det budsjetteres med byggelånsrenter på om lag 12,3 millioner kroner i 2018, 4,4 millioner kroner i 2019, 6,5 millioner kroner i 2020 og 6,0 millioner kroner i Økningen fra tidligere år kommer på grunn av store byggeprosjekter som Otium og Tromsøbadet som bygges samtidig. Mange store prosjekter avsluttes i 2018 og 2019 som i stor grad reduserer byggelånsbelastningen i Fra 2020 øker dette igjen som følge av at planlagte prosjekter påbegynnes, eksempelvis Kroken Bo-og velferdsenter og ny ungdomsskole på Storelva, samt planlagte barnehager på fastlandet og Kvaløya. Kapitalutgifter Renteanslag Renteanslaget fastsettes til 1,8 % i 2018 og 1,9 % i 2019, mens for årene budsjetteres det med 2 %. Dette gjelder for nye låneopptak, og for eksisterende lån med flytende rentebetingelser. Renteanslaget er basert på forventet rentebane fra Norges Bank, samt de forventninger som ligger i rentemarkedet fremover. Side 37 av 170

38 Det er forventet noe høyere rentenivå på sikt, men det er knyttet stor usikkerhet til fremtidige renteanslag da det er vanskelig å anslå hvilke konsekvenser gjeldskrisen i resten av verden og redusert økonomisk vekst vil ha på norsk økonomi i de neste årene. Norge opplevde siste halvdel av 2016 en positiv utvikling. Lånerenten til kommunene ser ut til å ha kommet til et minimum. I dag får kommunene et påslag på 0,5-0,7 % til flytende kortsiktig rente i forhold til styringsrenta. I Norge er det lav inflasjon, svak rente og lav arbeidsledighet som tyder på at renta vil holde seg på samme nivå i noen år framover. På den andre tide, ute i verden som hovedsakelig styrer Norges pengepolitikk, preges blant annet turbulensen i Storbritannia og Brexit, valg i land som blant annet Italia, Frankrike og Storbritannia, samt renteøkning i USA. I tillegg kan vekstutsiktene for enkelte europeiske land forverres ytterligere dersom en eventuell nedskrivning av misligholdte lån i banksektoren føre til uro i markedet. Kommunen må også gjøre nye sikringer de neste årene på grunn av økt investeringsaktivitet og eksisterende sikringer som løper ut, som også vil utgjøre et påslag i margin på flytende rente. Figuren viser Norges Banks rentebaneprognose per februar 2017 for perioden Avdragstid Kommunelovens 50 nr 7a regulerer hvor store årlig avdrag en kommune må utgiftsføre. Hver kommune skal betale avdrag i en slik grad at avdragstiden på kommunes lån er lavere enn gjennomsnittlig veid levetid på kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte Budsjetterte avdrag: 281,5 330,2 384,4 391,2 Tabellen viser beregning av avdrag ekskl. startlån i perioden (i millioner kroner) Side 38 av 170

39 Administrasjonssjefen ser seg nødt til og utgiftsførte avdrag i til ett minimum iht. kommunelovens regler. Økte årlige avskrivninger samt høye årlige låneopptak gjør at utgiftsførte minimumsavdrag stiger langt sterkere enn det som ligger til grunn i gjeldende økonomiplan. Opprydding havnebasseng Tromsø Havn KF Tromsø kommune har forpliktet seg til å dekke kapitalutgifter tilknyttet lån på om lag 24 millioner kroner som Tromsø havn KF opptar til opprydding av havnebassenget. Prosjektet medfører at kommunen må dekke om lag 1,4 millioner kroner årlig i kapitalutgifter til prosjektet. Samlede kapitalutgifter Tabell nedenfor oppsummerer utvikling i kapitalutgifter for Renteutgifter inkl. startlån 149,7 156,2 163,3 164,4 - Avtale finansiering, Skredsikring Isbergan 0,6 0, Avtale finansiering, Opprydding havnebasseng 1,4 1,4 1,4 1,4 -Sum renterefusjon -17,7-18,0-18,1-17,7 - Renteinntekt ansvarlig lån Troms kraft -3,6-3,6-3,6-3,6 - Avtale finansiering, Fylkesbibliotek -0,6-0,6-0,5-0,5 - Fordelte byggelånsrenter -12,3-4,4-6,5-6,0 - Renteinntekter inkl. gebyrinntekter -7,0-7,0-6,0-4,5 - Mottatte renter VA -37,5-46,8-55,0-59,2 - Mottatte renter Startlån -13,7-15,7-21,0-25,6 Netto renteutgifter 59,3 62,0 54,0 48,7 Sum avdragsutgifter 281,5 330,2 384,4 391,2 Netto gjeldsavdrag 281,5 330,2 384,4 391,2 Totale netto renter og avdrag 340,8 392,2 438,4 439,9 Tabellen viser netto renter og avdrag (i millioner kroner) Side 39 av 170

40 Figuren viser netto renter og avdrag i perioden Netto renteutgifter stiger i perioden grunnet høy lånevekst, kombinert med forventninger om høyere rentenivå, samt større årlige avdragsbelastninger. Samtidig holdes netto renteutgifter lave på grunn av refusjon av rentekostnad på blant annet byggelånsrenter, startlån og vann og avløp. Premieavviket påvirker likviditeten Budsjett- og regnskapsforskrifter pålegger kommunestyret et særlig ansvar for å sikre at kommunen har så god likviditet at løpende forpliktelser kan dekkes. Tromsø kommune har i dag ikke problemer med likviditeten noe som blant annet skyldes stor beholdning av ubrukte lånemidler og ubrukte avsetninger til fond. Tromsø har på linje med andre kommuner likviditetsmessige utfordringer knyttet til regnskapsmessige føringer av pensjon. I 2002 innførte kommunaldepartementet ordning med premieavvik, som oppstår ved at kommunene betaler mer i årlig pensjonspremie enn det som skal utgiftsføres i regnskapet. Det akkumulerte premieavviket i norske kommuner utgjør 26,1 milliarder kroner ved utgangen av Det gjør at den daglige likviditet ofte er svakere enn det som fremkommer direkte av kommuneregnskapet. I Tromsø har premieavviket steget og var ved utgangen av 2016 på 365 millioner kroner. Side 40 av 170

41 Netto driftsresultat Kommunens regnskap for 2016 viste et positivt netto driftsresultat på 158,7 millioner kroner, noe som utgjør en resultatgrad på 2,87 % av brutto inntekter. Til sammenligning var resultatgraden i 2015 på 0,35 %, og negativ med -1,7 % i Etter noen år med svakere resultater har det vært viktig for kommunen å styrke den økonomiske handlefriheten. Det vil derfor i en periode være behov for et noe høyere nivå på netto driftsresultat enn regjeringens anbefaling på 1,75 %. Dette vil gjøre kommunen mindre utsatt for svingninger i inntekter og utgifter, gjennom å styrke disposisjonsfond. Et styrket netto driftsresultat kan også benyttes til å egenfinansiere investeringer slik at investeringsutgiftene kan økes uten at låneandelen går opp. Administrasjonssjefen foreslår i budsjett og økonomiplan et netto driftsresultat på 2 % av brutto inntekter i Dette er i tråd med kommunestyrets vedtatte økonomiske handlingsregler. For perioden foreslår administrasjonssjefen at netto driftsresultat styrkes ytterligere, og anslås å være 3,4 % i De økonomiske handlingsreglene har satt mål om 2,5 % netto driftsresultat i Administrasjonssjefen ser imidlertid ikke rom i dette budsjettet for å innfri målet, men vil følge dette opp ved neste økonomiplanrevisjon. Figuren viser utvikling i netto driftsresultat i perioden , samt budsjettert netto driftsresultat for perioden Side 41 av 170

42 Utbytte og eieruttak Tromsø kommune forventer at selskapene som kommunen eier vil gi utbytte for Det er naturlig å forvente utbytte fra følgende selskaper: Remiks Miljøpark AS Tromsø Parkering AS Arnestedet Eiendom AS Troms Kraft AS. Størrelsen på utbyttet settes av styrene i de respektive selskapene. Et aksjeselskap sin utbyttepolitikk henger blant annet sammen med dets investerings- og finansieringsbeslutninger. Videre gjør styrene en vurdering av forholdet mellom egenkapital og fremmedkapital (gjeld) i selskapene, deres finansielle begrensninger, og dermed også deres evne til å håndtere fremtidige utfordringer, som f.eks. ekspansjon eller omstilling. Kommunen forventer likevel at selskapenes virksomhet innrettes slik at det kan forventes et rimelig utbytte i forhold til investert kapital i de respektive selskapene basert på sunne og gode vurderinger av styrene. Administrasjonssjefen ønsker ikke å ta utbyttene fra selskapene inn i ordinær drift, men avsette disse til fond eller til å finansiere investeringer når disse tilføres kommunen. Administrasjonssjefen har ikke budsjettert med utbytte i Side 42 av 170

43 Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Lønns- og prisvekst for kommunale varer og tjenester (deflator) er i økonomiplanen framskrevet med 2,5 % fra 2017 til Anslag for kommunal deflator er gjort på bakgrunn av føringer i kommuneproposisjonen for Kommunen kompenseres for økte kostnader knyttet til lønns- og prisvekst gjennom rammetilskuddet. Rammeoverføringene justeres her med deflator. Vekting av lønnsvekst og prisveksten på kommunale varer og tjenester kan ses i tabellen under. Forventet lønns- og prisvekst Lønnsvekst 2,4 % 2,6 % Varer og tjenester 2,2 % 2,5 % Deflator 2,3 % 2,5 % Tromsø kommunes ansvarsrammer justeres i henhold til prosentsatser i tabellen over. Deflatoren benyttes også i hovedsak for den generelle prisjusteringen av kommunale avgifter og gebyrer. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger fra selskapene og egne beregninger lagt til grunn. Beregningene gir følgende satser for 2018 (arbeidsgivers andel). Arbeidsgivers premieandel i de ulike pensjonsordningene. Pensjonsordning Arbeidsgivers andel TKP (Tromsø kommunale pensjonskasse) 13,77 % av brutto lønnsutgift KLP 16,06 % av brutto lønnsutgift SPK 10,90 % av brutto lønnsutgift Arbeidsgiveravgift Sats for arbeidsgiveravgift videreføres og er i 7,9 % i Side 43 av 170

44 Kommunale foretak og IKS Kommunale foretak og IKS Tromsø kommune har et kommunalt foretak, Tromsø Havn. Kompensasjon for arbeidsgiveravgift Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift medfører at kommunale foretak får kompensasjon for økt arbeidsgiveravgiften fra 5,1 prosent til 7,9 prosent. Kommunene får kompensert for ny avgiftssats gjennom skjønnstilskuddet. Kompensasjonen tar utgangspunkt i faktiske lønnsutgifter for året Kompensasjon til foretak i 2018 utgjør kroner. Aurora Kino IKS Tromsø kommunes tilskudd til Aurora Kino IKS, som kompensasjon for anslått verdi på gamle Fokus kino, opphørte fra og med budsjettåret Aurora Kinos årlig netto husleie til Tromsø kommune ble derav fra 2013 satt til 5,16 millioner kroner. Den årlige husleien videreføres nominelt og utgjør altså 5,16 millioner kroner i Side 44 av 170

45 Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner Økonomiplan Beløp i Ubundne avsetninger Økt avsetning til disposisjonsfond Ubundne avsetninger - investering Netto avsetninger Netto avsetninger i tjenesteområdene Totale avsetninger Kommunestyrets vedtak fra desember 2016, forplikter kommunen til økonomiske handlingsregler. Kommunens målsetning for 2018 er et disposisjonsfond på 3 % av brutto driftsinntekter. Ved utgangen av 2016 hadde kommunen et disposisjonsfond på 90,5 millioner kroner. I tillegg er det gjennom sak om Økonomiplan , Årsregnskap for 2016 og Økonomirapport vedtatt en budsjettert netto endring av disposisjonsfond på 82,8 millioner kroner. Administrasjonssjefen har også gjennom arbeidet med økonomiplanen tilstrebet dette målet, og foreslår at det i budsjett for 2018 avsettes 124,9 millioner kroner til disposisjonsfond. Dette utgjør 2,25 % av brutto inntekter. Vedtatt budsjetterte avsetninger, samt administrasjonssjefens forslag i denne sak, utgjør et samlet disposisjonsfond på 298,2 millioner kroner. Dette utgjør en prosentandel på 5,3 % av brutto driftsinntekter. Dersom regnskapsforskriftens strykningsbestemmelser kommer til anvendelse ved fremleggelsen av årsregnskap for 2018, vil budsjetterte avsetninger reduseres. Side 45 av 170

46 ÅRSBUDSJETT 2018 OG OMIPLAN Kapittel 3 Kommunens tjenesteområder Side 46 av 170

47 Stab for politisk og administrativ ledelse Driftsbudsjett Fordeling på ansvarsramme Budsjett Økonomiplan Beløp i Politisk og administrativ støttefunksjon Sum Politisk og administrativ støttefunksjon Beskrivelse av dagens virksomhet For å være en god og forutsigbar samfunnsaktør må kommunen ha kvalitet i politiske og administrative beslutningsprosesser. Stab for politisk og administrativ ledelse skal bidra til kvalitet i disse prosessene, og har et særskilt ansvar for samhandling mellom politisk ledelse og administrasjon. God og systematisk kvalitetssikring sørger for at prosesser foregår i tråd med lovverk, reglement og avtaler. Videre utgjør lederstøtte til politisk og administrativ ledelse en vesentlig del av oppgavene. Stab for politisk og administrativ ledelse har også en koordinerende funksjon mellom de ulike avdelingene i større saker av sektorovergripende karakter. Politisk sekretariat har som hovedoppgave å serve politisk ledelse, ordfører og administrasjonssjef. Sekretariatet ivaretar møtesekretærfunksjon for samtlige politiske råd og utvalg, samt legger til rette for møter i politiske organ og bistår med juridisk rådgivning ved gjennomføringen av politiske møter. Kvalitetssikring av saker til politisk behandling utgjør en betydelig del av oppgavene, i tillegg til ansvar for oppdateringer i reglementer og rutiner. En funksjon er også knyttet opp til vertskap for politisk og administrativ ledelse, samt å bistå politisk og administrativ ledelse i oppgaver av merkantil karakter. Sekretariatet behandler innsyn, og gir råd i spørsmål knyttet til reglementer for politiske råd og utvalg. I tillegg til dette fungerer området som sekretariat for saksforberedelse til klageutvalget og som varslingssekretariat. Funksjonene yter juridisk rådgivning til avdelinger som ikke har egen juridisk kompetanse, med særlig vekt på utdanningssektoren og helsesektoren. I 2018 vil det, i et toårig engasjement, tilsettes en rådgiver med ansvar for avvikling av valg i Tromsø kommune. Denne funksjonen skal inngå som del av sekretariatets oppgaver, og dekkes innenfor eksisterende ramme. Kommunikasjonsavdelingen har et overordnet ansvar for kommunens interne og eksterne kommunikasjon. Avdelingen yter bred støtte til administrativ og politisk ledelse, men også hele organisasjonen som sådan. Porteføljen er sterkt økende på grunn av medieutviklingen, digitalisering og ansattes/innbyggernes forventning til god og tidlig informasjon. Fellesannonsering er nå implementert som del av den daglige driften knyttet til annonsering. Tiltaket har bidratt til en mer målrettet, samkjørt og kostnadseffektiv annonsering. Side 47 av 170

48 Arbeidet med nye nettsider er påbegynt. Dette er et stort og krevende arbeid som vil kreve innsats og investeringer fra kommunen. Forbedrede nettsider skal styrke innbyggernes digitale møte med kommunen (digitalt førstevalg), i tillegg til å gi økonomisk gevinst. Internasjonalt arbeid i kommunen blir koordinert gjennom «Den internasjonale strategien», som ble vedtatt i kommunestyret i Strategien er retningsgivende for det internasjonale arbeidet i Tromsø kommune. Ellers har man fornyet videre deltakelse i North Norway European Office i Brussel. Overordnet beredskap omfatter helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, overordnet plan for beredskap og krisehandtering. I tillegg utvikles og vedlikeholdes det operative grunnlaget for håndtering av kriser og samordning av beredskapsplanverk innenfor hele organisasjonens bredde. Nasjonale krav til kommunene er nedfelt i sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Det er generelt et økende krav til kommunene, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom fylkesmennenes tilsyn, både knyttet til krav i sivilbeskyttelsesloven, plan- og bygningsloven (arealbruk) og en rekke særlover. Statlig og rikspolitisk oppmerksomhet innenfor området er allment voksende. Det ligger et potensiale for forbedring i det arbeidet som gjøres i dag, særlig med tanke på beredskapsarbeid på tvers i organisasjonen. Tromsø kommunes samarbeid med eksterne beredskapsaktører som politi, Fylkesmannen, NVE med flere er gjennomgående godt. Det samme gjelder kommunens deltakelse i storbynettverket for samfunnssikkerhet og beredskap, og for det interkommunale samarbeidet om overvåking av skredfare mot bebyggelse samt Nordnorsk skredovervåking (NNSO). Kommuneadvokatens kontor er kommunens prosessfullmektig håndterer kontoret alle rettstvister som Tromsø kommune er involvert i, og kontoret bistår også med juridisk rådgivning i vanskelige og prinsipielle saker. Den totale saksportefølje har steget de siste årene. Dette skyldes flere faktorer, herunder at kommuneadvokaten nå også skal benyttes av kommunale foretak, samt at rettsoppmøter i blant annet barnevernssaker har steget betraktelig de siste årene. Kommuneadvokaten er opptatt av å levere kvalitet i sitt arbeid, samt å kunne yte god og rask service til alle kommunale enheter og avdelinger som blir innblandet i rettstvister. Kontoret etterstreber hele tiden å utvikle seg slik at kvalitet, tempo og service skal oppleves så optimalt som mulig for klienten. Side 48 av 170

49 Driftsbudsjett med endringer Administrasjonssjefens forslag til Økonomiplan Beløp i Revidert budsjett Tiltak forrige år Endring prosjekt nettsider/forventet innsparing nettsider årig nettprosjekt Sum Tiltak forrige år Tekniske justeringer Korrigering av pensjonssatser Pris Andre tiltak Sum Tekniske justeringer Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Fordeling innkjøpskutt Fordeling opptrapping av innkjøpskutt Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Tiltak forrige år Endring prosjekt nettsider/forventet innsparing nettsider Et toårig nettprosjekt er lagt inn i økonomiplanen fra 2018, med en total finansiering på fire millioner kroner over to år. Tromsø kommune sine nettsider har blitt jevnlig vedlikeholdt og forbedret, men ikke hatt noen større gjennomgang på mange år. Sidene møter derfor ikke dagens krav og forventninger, blant annet knyttet opp mot økt bruk av mobile plattformer og universell utforming. Mye innhold er utdatert og/eller mangelfullt oppdatert. En svært stor del av innholdet krever gjennomgang. Struktur, søkefunksjonbarhet m.m. tilfredsstiller ikke dagens krav. Prosjektet skal også forbedre og rydde opp i kommunen sitt intranett. Hovedmålet til prosjektet er å støtte opp om kommunens overordnede økonomiske mål, legge til rette for økt digital selvbetjening og å styrke innbyggerkontakt og involvering. Nett og digitale tjenester skal være den løsningen flest mulig velger først. Det er et mål å etablere en egen "Min Side-løsning". Slik skal antall fysiske henvendelser til kommunen reduseres. En undersøkelse gjort i januar/februar 2016 viser at bare 43,5 prosent fant frem til det de lette etter på kommunens nettside. Ved å bruke Difi sitt beregningsgrunnlag, anslås det at dårlige nettsider koster Tromsø kommune årlig vel 7,7 millioner kroner. Mangelfullt og/eller svakt oppdatert innhold, lite tilgjengelig språk og en for dårlig søkbarhet fører til unødvendig belastning på saksbehandlere, da kommunens innbyggere ikke finner frem til informasjon på egenhånd på nett. På bakgrunn av dette kan derfor et konkret mål for prosjektet være at 75 prosent skal finne frem til det de leter etter på kommunens nettside. Side 49 av 170

50 Innsparingstiltak Fordeling innkjøpskutt 2017 I økonomiplan for ble det vedtatt å kutte i innkjøpskostnadene med 15 millioner kroner i Administrasjonssjefen foreslo i Økonomirapport hvordan dette kuttet skulle fordeles og innarbeides herav i budsjett for Opptrapping av innkjøpskuttet utover i økonomiplanperioden blir fordelt i et eget tiltak. Side 50 av 170

51 Avdeling for finans Administrasjonssjefens forslag til Driftsbudsjett Fordeling på ansvarsramme Budsjett Økonomiplan Beløp i Renter og avdrag Diverse fellesutgifter Bygg Interne finanstransaksjoner Folkevalgte Frie inntekter Administrative tjenester Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Avdelingen består av mange forskjellige tjenester. Avdelingen har ansvar for IT, personal- og lønnsområdet, bedriftshelsetjenesten, skatt, økonomi og innkjøp, utbygging og eiendomsforvaltning samt Byggforvaltningen. Kommunestyret har vedtatt omorganisering og det vil skje en endring i denne strukturen med virkning fra høsten Det er lagt en god satsing på å styrke vedlikehold av bygg slik at vi når vår målsetting om å bruke midler til vedlikehold tilsvarende gjennomsnittet for ASSS kommunene. Det foreslås også en styrking av IT drift som følge av implementering av nye IT-systemer. Avdelingen vil også måtte gjennomføre tilpasninger til rammen som følge av endringer for å oppnå budsjettbalanse. Gjennom forbedringsprogrammet vil avdelingen også ha ansvar for digitaliserings- og forbedringsprosjekter. I den forbindelse vil vi få tilgang på ressurser til utvikling av kommunens administrative systemer og samtidig skape rom for effektivisering. Gevinster vil først vises i etterkant av satsingen når tiltak får virke. Prosjekter knyttet til digitalisering og forbedring vil identifiseres fortløpende og bevilges etter nærmere beskrivelser gjennom løpende saksbehandling. For øvrig vises det til omtalen av dette under kapittel 2. Utfordringer og strategi Avdelingen vil arbeide systematisk med oppfølging av sykefravær med sikte på å redusere fraværsprosenten. Videre vil avdelingen ha som målsetting å forbedre økonomistyringen i kommunen. Det er også satt et særlig fokus på arbeidet med økonomisk intern kontroll. Fagområdet er blitt styrket jf. årsbudsjett Arbeidet er prioritert og har som mål å gi kommunen et levende og oppdatert økonomisk internkontrollsystem. Side 51 av 170

52 Det ligger også en klar utfordring i å digitalisere og forbedre interne arbeidsprosesser. Da særlig knyttet til de store støttesystemene på personal og økonomiområdet. På et tidspunkt vil også avdelingen få oppgaven med gjennomføre en retaksering av grunnlaget for eiendomsskatt. En lik oppgave vil være krevende både kostnads- og bemanningsmessig. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Brutto Prosjekt kostnad Netto Prosjekt kostnad Nye investeringer Fiber kommunale bygg IKT - fordelingspost Pasientvarsling Sum Nye investeringer Tidligere vedtatte investeringer ENØK - kort og langsiktige tiltak Gen. grunnerverv/innløsing IKT - fordelingspost Ivaretakelse brannkrav Kjøp av boliger sosiale formål Kjøp av tomtearealer Nytt arkivsystem Pasientvarsling Strakstiltak bygg Utbyggingsavtaler, bidrag infrastruktur Utvikling av kommunale eiendommer Sum Tidligere vedtatte investeringer Sum investeringsprosjekter Side 52 av 170

53 Fiber kommunale bygg Vi har et antall lokasjoner i kommunen som fortsatt ikke er koblet opp til datanettet vårt ved hjelp av fiber. Dette fører til at bruk av digitale verktøy i arbeidet føles svært vanskelig for de ansatte. Kostnader for å få disse lokasjonene tilknyttet det kommunale fibernettet er satt opp i tabellen under. Tromsdalen Bibliotek Anton Jakobsens vei 1 kr Sommereng boligtjeneste Nansen veien 89 kr Omsorgstjenesten Sørøya Røstbakken 5a kr Rus og psykiatri Nordslettvegen 13/14 Lars Eriksens vei 20 Lars Eriksens vei 19 Sørslettveien 10 kr Vann og avløp (nord spissen) Ringveien 231 kr Vann og avløp (Strandveien Hjalmar Johansens gate 26 kr Rus og psykiatri Kirkegårdsveien 52G leilighet H0201 kr Omsorgstjenesten Sørøya Iver Walnumsveg 14 kr Totalt alle lokasjoner kr IKT - fordelingspost Det planlegges slik fordeling av IKT-investeringer i perioden: Område Skole Helse og omsorg Infrastruktur Andre prosjekter Totalt Pasientvarsling I 2014 ble det som et ledd i digitaliseringsarbeidet besluttet og gå til anskaffelse av plattform for velferdsteknologi og pasientvarsling til Tromsø kommune. I årsskiftet 2016/2017 gikk vi til anskaffelse av sentralt utstyr og sensorteknologi til Mortensnes sykehjem og omsorgsboliger. Hensikten med de nye digitale arbeidsprosessene er å effektivisere eksisterende arbeidsoppgaver ved bruk av pasientvarslingsteknologi. Side 53 av 170

54 Vi vil i 2017 installere pasientvarslingssystemet på Helsehuset og Trudvang barneboliger. Vi vil i økonomiplanperioden installere pasientvarslingsanlegg i flere eksisterende helsebygg Område Invest. Drift Invest. Drift Invest. Drift Invest. Drift Pasientvarsling ENØK - kort og langsiktige tiltak Videreføring løpende bevilgning Gen. grunnerverv/innløsing Videreføring løpende bevikgning Ivaretakelse brannkrav Videreføring løpende bevilgning Kjøp av boliger sosiale formål I tråd med vedtatt Boligpolitisk Handlingsplan står målet om 440 nye boliger innen 2019 fast. Kommunestyret har i tillegg vedtatt at det skal videre utredes nye prosjekter for bygging av kommunale boliger i egen regi, i samråd med Arnestedet Eiendom as og Stiftelsen Kommunale Boliger. For raskere å oppnå målet om flere boliger finner administrasjonssjefen å øke bevilgningen fra 30 til 50 millioner kroner i 2018 og Kjøp av tomtearealer Videreført løpende bevilgning med 40 millioner kroner årlig. Tromsø kommune og Troms Fylkeskommune har inngått intensjonsavtale om makebytte av betydelige arealer. Dette har gitt kommunen tomt til Helsehus ved UNN (se prosj. 3100) og vil kunne gi kommunen betydelig areal til utvidet eller ny Borgtun skole. Fylkeskommunen får nødvendig areal til permanente bussoppstillingsplasser i Breivika. Hvilke verdier partene skal makeskifte er fortsatt uvisst. Veg- og reguleringssituasjonen gjennom Breivika er komplisert, her vil krav til etablering av ny veg påvirke tomteverdien. Helsehustomtas grunn var av en slik karakter, at de uforutsette merkostnadene med grunnarbeid må hensynstas. Strakstiltak bygg Videreføring løpende bevilgning Utbyggingsavtaler, bidrag infrastruktur Videreførring løpende bevilgning Utvikling av kommunale eiendommer Videreføring løpende bevilgning Side 54 av 170

55 Administrative tjenester Administrasjonssjefens forslag til Beskrivelse av dagens virksomhet Innkjøp- og fakturatjenesten Innkjøps- og fakturatjenestens oppgaver er fakturering av kommunale krav og betalingsoppfølging, mottak, kontroll og fordeling av leverandørfakturaer. I tillegg har tjenesten overordnet innkjøpsfunksjon samt etablering og oppfølging av innkjøpsavtaler. Kemneren i Tromsø Kommunenes inntekter kommer i hovedsak fra skatter, innfordret av kemneren. Kemneren selger også både innfordring og kontrolltjenester til en rekke andre kommuner. Kemneren i Tromsø utfører omfattende informasjon og veiledningsvirksomhet. Kemneren i Tromsø jobber også sammen med Politiet, Arbeidstilsynet, Nav og Skatteetaten for å bekjempe arbeidsmarkedskriminalitet. Dette er ressurskrevende oppgaver som vil måtte være et satsningsområde også fremover. Enheten har klare resultatmål fra Skatteetaten. For å kunne innfri disse målene må en øke bemanningen på kontrollavdelingen. Enheten forventer endringer i personalgruppa i løpet av nærmeste to år grunnet naturlig avgang. Dette åpner for å gjøre endinger i oppgaveløsning, oppdatere arbeidsmetoder og økt bruk av digitale løsninger der det er mulig. Videre vil enheten ha økt fokus på større fleksibilitet mellom de ulike fagområder slik at sesongvariasjoner kan utjevnes. Fagstab Fagstaben er tverrfaglig sammensatt og dekker et bredt spekter av fagområder, eksempelvis finans, eierskap, organisasjonsutvikling, rekruttering, ledelse, juss, lønnsforhandlinger og økonomi (veiledningsteamet). Personaltjenesten Personaltjenestens kjerneoppgaver er omstilling, arbeidsmiljøutvikling, sykefravær/ia-arbeid, personaladministrasjon, sykelønn, lønn, personalforsikringer, systemansvar Visma HRM og fagopplæring. Digitalisering av personaltjenester vil være høyt prioritert i tiden fremover. Redusert manuell innsats i prosessene vil på sikt kunne gi effekter i form av endret ressurs og kompetansebehov og bedre kvalitet i tjenestene. IT IT har ansvaret for drift av datasystemer, nettverksinfrastruktur, planlegging og implementering av nye digitale tjenester. Videre har IT ansvaret for prosjektledelse av digitaliseringsprosjekter og karlegging av manuelle prosesser som kan digitaliseres. Økonomitjenesten Økonomitjenesten har det operative ansvaret for utarbeiding, implementering og oppfølging av kommunens budsjett og regnskap. Tjenesten har høy formal- og realkompetanse innen fagfeltet økonomi, og bistår hele kommuneorganisasjonen i økonomifaglige spørsmål. Side 55 av 170

56 Det iverksettes tiltak med forkontroll av momskonde på faktura og bilag før bokføring. Målet er å kontrollere kontering og momskode for å redusere antall feilføringer. Dette skaper i dag merarbeid for tjenesten og også tape momsrefusjoner til berørte enheter. Tettere oppfølging vil redusere tap av inntekter og dobbeltarbeid for Økonomitjenesten. Arbeidsmiljøtjenesten Arbeidsmiljøtjenestens kjerneoppgave er å bistå arbeidsgiver til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle ansatte i Tromsø kommune. Utvikling, plan og eierskapsfunksjonen (UPE) i stab for økonomi og utvikling Gjennom å opprette UPE, signaliserer kommunen at det ønskes å etablere en kultur for å arbeide med utvikling, innovasjon og innbyggerinvolvering i årene framover. Et av målene er å koble næringsutvikling og samfunnsplanlegging tettere sammen. Tjenesten skal rapporteres direkte til administrasjonssjefens ledergruppe, og ledes av stabssjef for økonomi og utvikling. Teamet skal ivareta kommuneplanens samfunnsdel og strategisk arbeid. Tjenesten skal bidra i samarbeid med økonomifunksjonen å skape overordnede analyser, som viser det handlingsrommet som finnes for å utvikle kommunens tjenestetilbud. UPE skal se hvordan kommunen skal gjennomføre planlagte investeringer og hvordan de vil påvirke driften. I tjenesten skal også eierskap og finansforvaltning ligge under. Videre skal UPE bistå avdelingene med faglig støtte til kommunedelplan arbeid. Teamet skal være med å utvikle en strategisk behovsplan for offentlige areal til kommunal tjenesteproduksjon. Andre områder skal være å delta og initiere strategiske, sektorovergripende prosjekter med sikte på å utvikle kommunens samfunnsrolle og effektivisere og forbedre dens tjenestetilbud. Det betyr tilrettelegging for forbedringsarbeid, forenkling, innovasjon og digitalisering. Herunder ivareta kommunens rolle i forhold til arktisk hovedstad, Smart Cities, By/sentrumsutvikling og forbedringsprogrammet. Prosjektlederstillinger eksempelvis forbedringsprogrammet og innkjøpsprosjektet skal administrativt også være i UPE. Side 56 av 170

57 Driftsbudsjett med endringer Administrasjonssjefens forslag til Økonomiplan Beløp i Revidert budsjett Tiltak forrige år Kutt innkjøp - fordeles på avdelingene Reguleringer mellom rammer i økonomirapport Økning antall lærlinger Utfasing og erstatning av Kvalitetslosen Sum Tiltak forrige år Endring i år Effekt økonomirapport 1/ Sum Endring i år Tekniske justeringer Korrigering av pensjonssatser Pris Deflator Andre tiltak Sum Tekniske justeringer Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Fordeling innkjøpskutt Fordeling opptrapping av innkjøpskutt Redusere bemanning i økonomitjenesten Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Nye digitaliseringstiltak Avslutning av 2-årig prosjekt Veiledningsteam Omgjøring av veiledningsteamets stillinger til fastestillinger Økning av kompetansebudsjett Økt bemanning i sykelønnsteamet Økt bemanning Eiendomsskattekontoret Personvernforordningen helårseffekt Rekrutteringsarbeid Tilbakeføring av Kvalitetslosen Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak Fordeling innkjøpskutt 2017 I økonomiplan for ble det vedtatt å kutte i innkjøpskostnadene med 15 millioner kroner i Administrasjonssjefen foreslo i Økonomirapport hvordan dette kuttet skulle fordeles og innarbeides herav i budsjett for Opptrapping av innkjøpskuttet utover i økonomiplanperioden blir fordelt i et eget tiltak. Redusere bemanning i økonomitjenesten Det foreslås å redusere bemanning i tjenesten fra Enkelte oppgaver som i dag utføres vil da måtte avvikles, eller tilbakeføres til de enhetene som tjenesten server. Det forventes en årlig besparesle på kroner. Side 57 av 170

58 Nye tiltak Nye digitaliseringstiltak Den strategiske retningen på digitaliseringen vil få stor betydning for videreutvikling av Tromsø kommune, samt innebære betydelige omstillinger av arbeidsprosesser, organisasjon og styringsmodell. Innbyggere og næringsliv skal kunne oppleve at kommunen tilbyr et reelt digitalt førstevalg. En digitaliseringsstrategi er under utarbeidelse og skal til politisk behandling. Foreslåtte nye tiltak under vil bli innarbeidet i den helhetlige planen. Drift av digitaliseringsprosjekter Som følge av økt fokus på effektiv og rasjonell drift av kommunens tjenester, står digitale og innovative løsninger sentralt. For å ivareta de digitale løsningene ser administrasjonssjefen behov for å få styrke bemanningen slik at vi har tilstrekkelig med interne ressurser til å kunne gjennomføre digitaliseringsprosjekter de kommende årene. Det settes av 1,5 millioner kroner til styrking av ITbemanningen i 2018 og 3 millioner kroner fra Vedlikehold av kablet og trådløst nett Digitaliseringen av kommunen fører til økte utgifter til lisensiering av fellessystemer og vedlikehold av kablet og trådløst nettverksutstyr. Nye høyteknologiske bygg tas i bruk med tilhørende økte utgifter til drift av de digitale løsningene. Det foreslås å sette av 2 millioner kroner i året for å dekke økte driftsutgifter. Skoleadministrasjon IST Skolene innførte et nytt skoleadministrativt IT-system i Dette systemet benyttes i dag ikke godt nok for elev- og personaladministrasjon. Det er også moduler for administrasjon av skoleskyss og eksamen som kunne vært tatt i bruk som ville kunne frigjøre administrative ressurser. Fjernundervisning Det er ulike digitale systemer for fjernundervisning som kan forbedre undervisningen på små skoler og for små faggrupper. Eksempler på dette er undervisning i samisk og finsk som andre språk, språkfag, og undervisning av elever som ønsker å ta fag på videregående nivå. Å ta i bruke slike systemer kan ha en effektiviseringsgevinst. Saks- og arkiveringssystem på alle skoler Kommunen har startet arbeidet med anskaffelse og implementering av et helelektronisk saksbehandlingsog arkivsystem. I dag er det av ulike årsaker kun èn av 34 skoler som er knyttet opp mot dagens saks- og arkivsystem. Dette gjør ulike arbeidsprosesser mer arbeidskrevende for enhetene og det er krevende å imøtekomme arkivloven. I den nye løsningen vil det arbeides med å knytte de øvrige skolene til systemet, noe som vil gi en effektiviseringsgevinst. Nytt biblioteksystem Skolene har i mange år brukt et eget elektronisk system for registrering av boksamlinger, inn- og utlån, samt skolebøker. Det knytter seg nå usikkerhet til leverandørens fremtidige interesse for utvikling og vedlikehold av systemet, hvilket betyr et behov for utskifting. Samtidig er det ønskelig med et system som er samordnet med folkebiblioteket. Side 58 av 170

59 Statistikksystemet PULS I kvalitetsarbeid er god og systematisk oppfølging av den enkelte skole et sentralt element. Til dette arbeidet er det viktig med analyseverktøy som gir treffsikker informasjon om status ved den enkelte skole, samt være grunnlag for en god dialog mellom skole og skoleeier. God analyse kompetanse og verktøy er en forutsetning for å forstå data slik at tester og kartleggingsresultat kan brukes til å forbedre undervisning og læring for den enkelte elev. Tromsø kommune har prøvd ut analyseverktøyet PULS som en del av samarbeidet med Troms fylkeskommune. Avtalen med fylkeskommunen går ut i 2017 hvilket innebærer at kommunen selv må finansiere videre bruk. E-læring sikkerhet i barnehage Sikkerhetsrommet er et opplæringsprogram for ansatte i barnehagesikkerhet og dekker følgende emner: Risikovurdering, brann, forsvinning, forgiftning, trafikk og teoretisk kursmodul i førstehjelp. Bruk av Sikkerhetsrommet sikrer dokumenterbare kunnskaper om sikkerhet hos alle barnehagens ansatte inkludert ufaglærte og vikarer. Programmet ivaretar kommunens ansvar som barnehageeier i å sikre minimumskunnskap blant ansatte innen dette området. Mobilt Barnevern Detter er et elektronisk dataverktøy som vil effektivisere saksbehandlingen i tjenesten ved at saksbehandler kan skrive referater fra møter/ fosterhjemsbesøk/barnesamtaler direkte inn i fagprogrammet. I dag noterer saksbehandlerne for hånd, og fører inn i datasystemet i ettertid. Mobilt barnevern vil også føre til høyere datasikkerhet, da saksbehandlerne ikke trenger å ta med utskrifter av dokumenter til møter. Digitalisering av arbeidsprosesser Det går mye tid til administrasjon av manuelle timelister, lønnsmeldinger, arkivering og saksbehandling. Digitale løsninger for disse arbeidsprosessene er under vurdering. Effektivisering gjennom digitalisering vil kunne frigjøre ressurser på flere ledd. Digitalisering og elektronisk arkiv og post Byutvikling har hittil spart inn ca. to stillinger på digitalisering og samtidig omlegging av rutiner på henholdsvis SvarUt og automatiserte leveranse av plan- og matrikkelopplysninger i Infoland. SvarUT kan med fordel gjennomføres i hele Tromsø kommune og vil gi besparelser.svarut er lett å ta i bruk. Det vil bli sett nærmere på elektronisk levering av byggesøknader i forbindelse med innføring av nytt saksbehandlingssystem for byggesaker. Vi håper å få et elektronisk søknadssystem som er brukervennlig for søkeren og som gir enklere dialog mellom saksbehandler og søker rundt den enkelte søknaden. Omgjøring av veiledningsteamets stillinger til fastestillinger Tre stillinger i veiledningsteamet foreslås tatt i som faste stillinger fra 2018, og innlemmes som del av kommunens internkontrolltjeneste. Hensikten med veiledningsteamet er å gi bistand innen økonomi og personalforvaltning. Veiledningsteamet har i prosjektperioden siden oppstart i 2015 vært benyttet til å gi veiledning til enheter med økonomiske utfordringer og høyt sykefravær. Kartlegging av enheter som Flyktningtjenesten, Borgtun skole og Omsorgstjenesten sentrum har dannet grunnlag for effektivisering. I tillegg har Veiledningsteamet fått særskilte oppdrag, for eksempel å utrede kommunens praksis på ansiennitetsberegninger og funksjonstillegg. Framover blir fokuset mer rettet mot kontroll og internkontroll. Administrasjonssjefen mener kommuneorganisasjonen har behov for den typen fagstøtte som veiledningsteamet tilbyr. På sikt vil økt kvalitet og konsistent praksis gi mer kostnadseffektive tjenester. Side 59 av 170

60 Avslutning av 2-årig prosjekt Veiledningsteam Kommunestyret vedtok i sak 97/15 å sette av særskilte ressurser til et veilednings- og oppfølgingsteam. Målet med teamet var å gi utvidet støtte på økonomi- og personalområdet til enheter med store budsjettavvik samt styrke arbeidet med internkontroll ute i kommuneorganisasjonen. Prosjektet ble finansiert for drift ut Økning av kompetansebudsjett Det er behov for å styrke lederutviklingen i Tromsø kommune. Per i dag brukes kroner til nødvendige ledermøter og lederopplæring. God lederutvikling vil kunne sikre helhetlig ledelseskultur og nødvendig fornyings- og endringskapasitet. God kompetanse blant ledere vi reduserer faren for turnover og gi resultat i form av bedre tjenester. Vil på sikt kunne gi bedre økonomisk kvalitet og personalhåndtering ute på enhetene. Økt bemanning i sykelønnsteamet Sykelønnsteamet har over tid vært sårbar med hensyn til sykefravær, og det er ikke ressurser nok til å ivareta dagens oppgaver. Dette er ikke bærekraftig over tid, og gjør arbeidsdagene ekstra krevende for de ansatte. For å ivareta dagen oppgaver, samt for å sikre utestående refusjoner foreslås det at teamet økes med en stilling fra Lønnskostnader er anslått til kroner. Økt bemanning Eiendomsskattekontoret På grunn av stor vekst av nye bygg som må takseres før beregning av eiendomskatt, foreslår administrasjonssjefen og øke bemanningen ved eiendomsskattekontoret med en stilling. Dagens bemanning er ikke dimensjonert for denne veksten, og manglende takstfastsettelser vil resulterer i mindreinntekter i størrelsesorden 5 millioner kroner målt mot budsjett. Lønnskostnader kan forventes å utgjøre kroner per år inkludert andel av overheadkostander. Personvernforordningen helårseffekt Fra 2018 trer EUs nye personvernforordning i kraft og blir også lovfestet i Norge. De nye reglene som gjerne kalles GDPR innebærer nye regler som alle norske virksomheter uansett størrelse må forholde seg til dersom de samler inn eller bruker personopplysninger om EU- og EØS-borgere. Det innføres et krav om at alle offentlige virksomheter skal ha et personvernombud. De årlige kostnadene med stillingen forventes å utgjøre kroner. Rekrutteringsarbeid Kommuneplanens samfunnsdel peker på rekruttering og kompetanse som en av organisasjonens viktigste utfordringer. Kommunen må være synlig og offensiv i arbeidsmarkedet for å dekke framtidige kompetansebehov. Til nå har dette arbeidet vært finansiert over opplæringsbudsjettet, og kostnaden har ikke vært synlig. For å sikre gjennomføringsevne må det settes av penger som er øremerket tiltakene besluttet i Overordnet rekrutteringsplan. Midlene skal sikre tilgang på nok og riktig kompetanse. Side 60 av 170

61 Bygg Beskrivelse av dagens virksomhet Ansvarsrammen inneholder tjenestene og enhetene, Utbyggingstjenesten, Byggforvaltningen, Fagrent Utbyggingstjenestens ansvarsområder Prosjektkontoret ivaretar kommunens byggherreansvar i forbindelse med kommunale byggeprosjekt og forestår utredning, planlegging og gjennomføring av disse. Eiendomskontoret forvalter og utvikler kommunens grunnarealer, gjennomfører grunnerverv, kjøp og salg av bygg, bolig og arealer, forvalter festekontrakter og forhandler utbyggingsavtaler. Stabskontoret ivaretar personal, økonomi og administrasjon. Byggforvaltningens ansvarsområder Byggforvaltningen ivaretar kommunens eieransvar innen forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eksisterende kommunale bygg og boliger, tilsammen ca m 2. I tillegg utføres en del mindre rehabiliteringsprosjekt. Byggforvaltningen kjøper administrative tjenester hos Utbyggingstjenestens stabskontor. Fagrents ansvarsområder Fagrent ivaretar daglig renhold i bygg og lokaler hvor kommunen har sin virksomhet. Fagrent er en underavdeling av Byggforvaltningen. Utfordringer og strategi Utbyggingstjenesten Investeringsporteføljen inneværende økonomiplanperiode er på ca. 3,2 milliarder kroner. Dette er krevende og utgjør betydelige kapasitetsutfordringer i tjenesten. Det er derfor fremdeles nødvendig å leie inn ekstern ledelse og øvrige konsulenter for å gjennomføre alle de 30 utbyggingsprosjektene som er vedtatt i økonomiplanen. For Eiendomskontoret er det utfordrende å leie inn kompetanse, da kun et fåtall av de store advokatfirmaene besitter slik kompetanse og kostnadene med kontrahering av slike tjenestekontrakter lar seg ikke forsvare. Både for Utbyggingstjenesten og Eiendomskontoret er det nødvendig å gå gjennom måten arbeidsoppgavene er organisert på for å forenkle og effektivisere prosessen. Befolkningsøkningen, statlige føringer og pålegg fra offentlige myndigheter vil i årene fremover bidra til at kommunens totale eiendomsmasse og driftskostnader vil øke. Tromsø kommune har få tomtereserver for gjennomføring av egne byggeprosjekt. Det er en utfordring å finne egnede arealer til nye kommunale behov, blant annet for å dekke fremtidige behov innenfor helse- og omsorgssektoren. Erverv og utvikling av eiendommer er nødvendig for å kunne tilrettelegge både for kommunens eget behov og for næringslivet. Markedssituasjonen i byggebransjen i Tromsø er presset og vi ser betydelig økning i kvadratmeterpriser i anbudene. Dette gir en uforutsigbar situasjon og det er krevende å budsjettere prosjekter både økonomisk og i forhold til framdrift. Side 61 av 170

62 Økende grad av velferdsteknologi i de kommunale formålsbyggene, fordrer ny kompetanse og ferdigheter hos alle aktørene i byggeprosjektene, og vil også avstedkomme nye samarbeidsformer (entrepriseformer). Kommunikasjon For å imøtekomme spørsmål fra publikum om tekniske avklaringer vil tjenesten jobbe med å forbedre websidene for både prosjekter og eiendomsspørsmål. Det er igangsatt et utviklingsprosjekt for å få en helhetlig prosjektgjennomføring i kommunen. Prosjektlosen blir et nytt og bedre prosjektstyringssystem som også ivaretar kvalitetssikring på en bedre måte. Byggforvaltningen Vedlikeholdsetterslepet øker og er i dag stipulert til ca. 1,1 milliard kroner. Kommunestyret vedtok i desember 2016 en målsetting om at det skal brukes minst 150 kroner til vedlikehold per kvadratmeter formålsbygg innen For å nå dette målet må rammen styrkes med vel 35 millioner kroner. Boliger er ikke medtatt. Befolkningsøkningen, statlige føringer og pålegg fra offentlige myndigheter vil i årene fremover bidra til at kommunens totale eiendomsmasse og driftskostnader øker. Byggene er teknisk kompliserte, krever økt teknisk kompetanse og er dyrere å drifte. Velferdsteknologien er i ferd med å etableres i flere helsebygg noe som vil medføre større driftskonsekvenser, en stipulert økning per kvadrat i størrelsesorden kroner per m 2 årlig. Driftsbudsjettet til Byggforvaltningen ble i 2017 redusert med 3 millioner kroner vedrørende energibesparelse/epc prosjektet. Energibesparelse i forbindelse med dette prosjektet vil ikke få effekt før i Tiltakene er beregnet ferdig i løpet av 2018, besparelsen fra 2018 brukes som nedbetaling på investeringene fram til Fagrent Fagrent har de siste årene hatt et sykefravær på over 14 %. Dette er for høyt og må reduseres. Det er satt fokus på et tett samarbeid mellom ledelse og medarbeidere, NAV, personal/organisasjon i kommunen. En reduksjon i sykefraværet til rundt 9 % er målet for 2017 og det langsiktige målet for 2020 er 7,5 %. Fagrent må i løpet av høst 2017 spesialisere ressurser for renholdsleveranser til kommunens helsesektor, med bakgrunn i at et stadig økt smitte- og risikobilde, krever et mer spesialisert renhold. Det er satt ned ei arbeidsgruppe med deltakere fra helsetjenesten, UNN og Fagrent for å få på plass standardiserte rutiner og retningslinjer for dette renholdet. Fagrent må vurdere nye lokaliteter i snarlig framtid. Arbeidsmiljøtjenesten har vært på gjennomgang og befaring i januar 2017 og det foreligger en rapport som tilsier at prosessen må fremskyndes, da både inneklima og støy/lys utfordringer er svært belastende. Enheten vil gjøre en gjennomgang av renholdsleveranser til skoler, barnehager samt kultur- og idrettsbygg i forbindelse med utleie på ettermiddager og i helger/ferier. Frekvensen på utleie øker stadig i forhold til økt aktivitetsnivå og det leveres ekstra renhold uten at det er tilført midler for dette. Det tilfaller ikke inntekter til Fagrent ved denne utleien, men kostnadene må bæres i sin helhet. Side 62 av 170

63 Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Revidert budsjett Tekniske justeringer Pris Korrigering av pensjonssatser Deflator Andre tiltak Sum Tekniske justeringer Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Innsparingstiltak Byggforvaltningen Fordeling innkjøpskutt Innsparingstiltak Fagrent Fordeling opptrapping av innkjøpskutt Økte leieinntekter Utbyggingstjenesten Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Driftskonsekvenser av investeringstiltak FDV Oppgradering bygg Driftskonsekvenser av investeringstiltak renhold Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak Innsparingstiltak Byggforvaltningen I forbindelse med Byggforvaltningens innsparingskrav på 2,8 millioner kroner, må kommunens bygningsmasse i større grad vurderes som salderingsbygg. Det betyr at enkelte anlegg må lukkes som et ledd i å tilpasse driften til vedtatte rammer. Med dagens ramme vil det kun være rom for helt nødvendige tiltak, dvs fokus på helse, miljø og sikkerhet samt lukking av pålegg fra offentlige myndigheter. Isbanen i Tromsdalen er i dårlig forfatning og rehabilitering vil medføre store kostnader. Nedleggelse av isbanen vil bli en nødvendighet og videre drift i dagen forfatning vil kunne gi store miljøkonsekvenser. En større gjennomgang av kultur og idrettsbyggene må foretas slik at man skaper økt forutsigbarhet for videre eksistens. Det gjelder bygningsmassen på Hella og en del av dagens skolebassenger som mulig må nedlegges når Tromsøbadet står ferdig i Bygg som står tomme må vurderes i forhold til ny bruk. Her påløper faste kostnader. Kommunen har i sitt eie flere bygg som kunne vært brukt til ulike funksjoner med relativt små rehabiliteringsmidler. Den delen av bygningsmassen som ikke skal rehabiliteres må da lukkes. Side 63 av 170

64 Fordeling innkjøpskutt 2017 I økonomiplan for ble det vedtatt å kutte i innkjøpskostnadene med 15 millioner kroner i Administrasjonssjefen foreslo i Økonomirapport hvordan dette kuttet skulle fordeles og innarbeides herav i budsjett for Opptrapping av innkjøpskuttet utover i økonomiplanperioden blir fordelt i et eget tiltak. Innsparingstiltak Fagrent For å møte innsparingskrav i 2018 på 1,3 millioner kroner, foreslås det innført nye renholdsplaner, som innebærer redusert frekvens i renholdet. Redusert renholdfrekvens vil gjelde på alle administrasjonsbygg. Det gjennomføres en intern omorganisering som både effektiviserer og bevarer intern kompetanse og ressurser. Herunder vil enheten vil vurdere sammenslåing av soner på Tromsøya, fra tre soner til to. Tromsø kirkelige fellesråd overtar renholdet for kirker og kirkebygg. Det er et direkte effektiviseringstiltak, hvor da Fagrent trer ut som leverandør av renholdstjenester til Tromsø kirkelige fellesråd i henhold til tjenesteytingsavtalen med Tromsø kommune. Det bes vurdert at Tromsø kirkelig fellesråd selv overtar/kjøper inn renholdstjenestene av kirkebyggene. Tjenestytingsavtalen er kalkulert til vel 1 million kroner. Økte leieinntekter Utbyggingstjenesten Utbyggingstjenesten har fått et innsparingskrav på 0,22 millioner kroner i Dette foreslås dekket av inntekter ved utleie av kommunal grunn. Nye tiltak Driftskonsekvenser av investeringstiltak FDV Nye bygg genererer økte utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold. Under følger oversikt over budsjetterte driftskonsekvenser av vedtatte investeringstiltak. Oversikten er tilpasset revidert framdrift i prosjektene per mai Budsjettbehov FDV nye bygg FDV 2018 FDV 2019 FDV 2020 FDV 2021 Sommerlystvegen avlastningsboliger Fergeveien bofellesskap Brensholmen skole, nybygg Ersfjordbotn skole modulbygg Helsehus Krematoriet Mortensnes, velferdsteknologi Side 64 av 170

65 Budsjettbehov FDV nye bygg FDV 2018 FDV 2019 FDV 2020 FDV 2021 Normalhall Storelva skole Otium Selnes skole, modulbygg Tromsdalen skole modullbygg Solneset skole, økning areal Trudvang barneboliger Trudvang barnehage eks uterom Tvibit Sum Tromsø kommune har over tid brukt mindre ressurser på vedlikehold enn sammenlignbare kommuner, men administrasjonssjefen har som mål og øke det verdibevarende vedlikeholdet av byggningsmassen. Etterslepet er betydelig og administrasjonssjefen foreslår derfor en opptrappingsplan av vedlikehold av formålsbygg. Tatt kommunens pressede økonomiske situasjon i betraktning finner ikke administrasjonssjefen rom i dette budsjettet til å fult ut kompensere for aktivitetsveksten. Som del av opptrappingsplanen foreslår administrasjonssjefen at det avsettes til FDV, 10 millioner kroner i 2018 og 15,8 millioner kroner i 2019 med en påfølgende opptrapping på 5 millioner kroner hvert år i resten av perioden. Oppgradering bygg Arbeidet med utvikling av en plan for vedlikehold av kommunens boligmasse er igangsatt i tråd med vedtak i kommunestyret. For 2018 foreslår administrasjonssjefen en bevilgning på 6,65 millioner kroner, med følgende prioritering. Det settes av 1,5 millioner kroner til utskiftning av vinduer i fasade og oppgradering av innvendig utstyr i Gyllenborghallen. Det settes av 0,95 millioner kroner til retekking av yttertak på grunn av lekkasjer, drenering av inngangsparti ved Kroken idrettshall. Det settes av 0,6 millioner kroner utskifting av vinduer i fasaden ved Kulturhuset. Det settes av 0,6 millioner kroner til utskifting av vindu på Stakkevollan idrettshall del to. Det settes av 0,75 millioner kroner til utskifte av gulvfliser ved Mortensnes Bo og service senter. Strandvegen 30 må rives for klargjøring av tomt, og utvikling av eiendommen. Bortfall av husleieinntekter utgjør 1,5 millioner kroner perår. Branndokumentasjon for store deler av bygningsmassen mangler. Store deler av denne dokumentasjonen må kjøpes og medfører store kostnader. Det settes av 0,75 millioner kroner til tiltak i perioden Side 65 av 170

66 Driftskonsekvenser av investeringstiltak renhold Kommunen tar i løpet av planperioden i bruk flere nye bygg og lokaler som skal driftes og renholdes. Økte drifts- og renholdsarealer genererer økte kostnader. Tabellen under gir en oversikt over anslag på budsjetterte driftsutgifter til disse byggene. Tatt kommunens pressede økonomiske situasjon i betraktning finner ikke administrasjonssjefen rom i dette budsjettet til å fult ut kompensere for aktivitetsveksten. Administrasjonssjefen foreslår at enhetens driftsramme for 2018 styrkes med 5,9 millioner kroner. Renhold nye bygg Sommerlystvegen avlastningsboliger Fergeveien bofellesskap Brensholmen skole, nybygg Ersfjordbotn skole modulbygg Helsehus Krematoriet Normalhall Storelva skole Otium Selnes skole, modulbygg Tromsdalen skole modullbygg Solneset skole, økning areal Trudvang barneboliger Trudvang barnehage eks uterom Sum Side 66 av 170

67 Folkevalgte Beskrivelse av dagens virksomhet Ansvarsrammen for folkevalgte omfatter kommunestyrets virksomhet med tilhørende kontroll- og tilsynsorgan. Herunder drift av formannskap, komiteer og andre råd/utvalg samt ordførers utgifter. Kommunestyret har 43 medlemmer og er kommunens øverste organ og trekker opp hovedlinjene i den politikken som skal føres. Det er kommunestyret som bestemmer hvordan byen og kommunens tjenester skal utvikles. Kommunestyret har det øverste økonomiansvar og fordeler pengene kommunen har til rådighet gjennom budsjettprosessen hver høst. Kommunestyret har også oppgaven med å føre tilsyn og kontroll med kommunens virksomhet. Det holdes årlig kommunestyrer for barn og unge. I forkant av kommunestyret i januar avholdes Ungdommens kommunestyre og i forkant av kommunestyret i april avholdes Barnas kommunestyre. Formannskapet består av ni medlemmer som er valgt blant kommunestyrets faste medlemmer. Formannskapet er sentral i utviklingen og driften av Tromsø kommune, med hovedansvar for drift og organisering. Formannskapet ivaretar den løpende kontrollen med administrasjonens virksomhet, og er det organet som administrasjonssjefen rapporterer til etter nærmere retningslinjer. Formannskapet er delegert myndighet etter kommuneloven og har derfor mulighet til å opprette egne underkomiteer til utførelse av forberedende behandling av saker og/eller særskilte verv i tilknytning til formannskapets mandat. Komiteene har innstillingsrett til kommunestyret. Komiteene har ikke vedtaksmyndighet, men kan gi uttalelser i saker som legges fram av formannskapet. I tillegg skal komiteene føre tilsyn med organer som er underlagt deres ansvarsområde. Klageutvalget har fem medlemmer som er valgt blant formannskapets faste medlemmer. Utvalget er klageinstans i de sakene der kommunen er klageorgan. Side 67 av 170

68 Driftsbudsjett med endringer Administrasjonssjefens forslag til Økonomiplan Beløp i Revidert budsjett Tiltak forrige år Justering valgår Sum Tiltak forrige år Endring i år Effekt økonomirapport 1/ Sum Endring i år Tekniske justeringer Korrigering av pensjonssatser Deflator Pris Andre tiltak Sum Tekniske justeringer Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Generelle tiltak Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak Generelle tiltak Gjennom generelle kostnadsbesparende tiltak forventes det å kunne nå kravet om en budsjettreduksjon på 0,6 millioner kroner. Det vil da særlig legges vekt på å kutte i beløp som i år er avsatt på ordførers budsjett til økonomisk støtte til diverse formål/organisasjoner med videre. Side 68 av 170

69 Avdeling for utdanning Driftsbudsjett Fordeling på ansvarsramme Administrasjonssjefens forslag til Budsjett Økonomiplan Beløp i Barnehage Barnevern Forebyggende helse Skole Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Avdeling for utdanning består av alle enheter innen barnehage- og skolesektoren inkludert voksenopplæringen. I tillegg består avdelingen av pedagogisk-psykoglogisk tjeneste (PPT) forebyggende helsestjenester og barneverntjenesten. Tilsammen utgjør dette 44 enheter. 34 enheter innenfor skole hvorav syv er enheter i distriktet som også omfatter barnehage. I sentrumsområdet er barnehagene organisert i seks enheter. Avdelingen er i en omorganiseringsfase hvor det skal etableres seksjoner. De nye seksjonene er: seksjon for barnehage, to seksjoner for skole samt opprettelse av barne- og familieseksjonen (BFS). BFS skal bestå av forebyggende helsetjenester, PPT og barneverntjenesten. I tillegg skal det etableres en ny enhet i denne seksjonen, "tverrfaglig ressurs". Formålet med å etablere denne nye seksjonen er å sikre forebygging, tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid rundt barn og unge i Tromsø kommune. Den nye organisasjonstrukturen vil tre i kraft i august/september De nyetablerte seksjonene vil ha seksjonsledere og disse stillingene er finansiert i 2017 og skal dekkes av gjeldene ramme fra Det er forventet at den nye organiseringen med innføringen av et nytt ledernivå vil gi en effektiviseringsgevinst. I økonomiplanperioden vil en derfor vurdere muligheten for nye strukturelle endringer som kan effektivisere og bedre driften av tjenestetilbudet. Forbedringsprogrammet Opprettelse av BFS er en del av forbedringsprogrammet. Å forebygge, avdekke, avverge tidlig, å følge opp barn og unge og familiene som sliter, er avgjørende for de det gjelder. Utredningsarbeidet har ikke hatt som formål å redusere kostnader gjennom nedskjæringer og nedbemanning, men man vil kunne se en potensiell samfunnsøkonomisk gevinst gjennom prioritering av tidlig innsats, forebygging og en forpliktende tverrfaglig samhandling. Dette vil kreve et målrettet arbeid og tydelige prioriteringer i seksjonen for å kunne utgjøre en positiv forskjell for barn og unge i Tromsø kommune. Det er lagt til grunn at hver enhet/underavdeling/team tar med seg sitt budsjett inn i den nye seksjonen og at oppgavene som skal gjøres løses innen disse gjeldende rammene: Side 69 av 170

70 Ansettelse av ny enhetsleder for den nyetablerte enheten «Tverrfaglig ressurs». Her skal man samle team, underavdelinger og prosjekter som har hatt tilknytning i andre enheter og avdelinger. Samlokalisering. I utredningen har det blitt vurdert ulike løsningsforslag. Dette arbeidet krever videre utredning, og det må gjøres en bestilling til Utbyggingstjenesten med en detaljert beskrivelse av behov med hensyn til ansatte, utstyr, tilpasninger og areal. Dette arbeidet bør starte så raskt som mulig etter politisk behandling. Avdeling for utdanning har i økonomiplanen fokus på de prioriterte områdene og da særskilt effektiv og rasjonell drift og det gode liv. Avdelingen har fremmet forslag som i sin helhet kan knyttes til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Utfordringer og strategi Avdeling for utdanning er en avdeling som utelukkende består av enheter som har barn og unge som målgruppe. Det er i viktig å sikre barn gode og trygge oppvekstvilkår gjennom tidlig og koordinert innsats. Tromsøskolene skal være attraktive skoler, det skal være nok barnhageplasser til barn som har rett til plass, samt at kommunen skal gi innbyggere gode tjenester tilpasset den enkeltes behov. Sektorene arbeider i henhold til ulike lovpålagte krav og nasjonale retningslinjer. Dersom disse ikke følges vil konsekvensen være at Tromsø kommune bryter gjeldende lovverk. I økonomiplanperioden vil det fremkomme kapasitetsutfordringer med tanke på et tilstrekkelig antall barnehageplasser og kapasitet i enkelte skolekretser. Andel elever i skolene som får spesialundervisning er høy og det er en målsetting å redusere antallet. I barneverntjenesten er det en målsetting å vri ressursbruken ved å bruke mer ressurser på barn som bor sammen med sin familie. Det er utarbeidet tiltaksplaner for å nå disse målsettingene. Avdeling for utdanning har et overordnet fokus på sykefravær og arbeidet med dette prioriteres. Den enkelte enhet i avdelingen har utarbeidet tiltaksplaner for å redusere sykefraværet i henhold til overordnede måltall og definerte, realistiske målsetninger. For å sikre gode og velfungerende tjenester til innbyggerne har de ulike sektorene presentert viktige og ønskede tiltak. Disse tiltakene er det ikke mulig å finansiere i innvilget ramme. Side 70 av 170

71 Investeringsbudsjett Administrasjonssjefens forslag til Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Brutto Prosjekt kostnad Netto Prosjekt kostnad Nye investeringer Barnehage fastlandet sentralt nord Barnehage fastlandet sentralt sør Barnehage Kvaløya Barnehage Tromsøya sør Gyllenborghallen - ombygging Modulbygg Bjerkaker skole Nybygg Tromsdalen skole Ombygging Borgtun skole Ombygging Gyllenborg skole Skittenelv barnehage Straumsbukta barnehage Sum Nye investeringer Tidligere vedtatte investeringer Brensholmen skole - nybygg Normalhall Storelva skole Solneset skole-utvidelse Tilpasning barnehage Vikran Trondjord barnehage Ungdomsskole Storelva Sum Tidligere vedtatte investeringer Sum investeringsprosjekter Barnehage fastlandet sentralt nord Basert på barnetallsprognoser (Kompas 2016) er det behov for investering i nye barnehager perioden for å møte økt barnetallsvekst og kunne tilby plass til rettighetsbarn, og Barnehagebehovsplanen som vedtas i kommunestyret 21. juni 2017, foreslås at det bygges en barnehage på plasser for 1-5 åringer. Antatt behov er 1100 m 2 til en kostnad på 66,5 millioner kroner inkl. tomt, inventar og uteområde. Forutsatt ferdigstillelse Barnehage fastlandet sentralt sør Basert på barnetallsprognoser (Kompas 2016) er det behov for investering i nye barnehager perioden for å møte økt barnetallsvekst og kunne tilby plass til rettighetsbarn, og Barnehagebehovsplanen som vedtas i kommunestyret 21. juni 2017, foreslås at det bygges en barnehage på plasser for 1-5 åringer. Antatt behov er 1100 m 2 til en kostnad på 66,5 millioner kroner inkl. tomt, inventar og uteområde. Forutsatt ferdigstillelse Side 71 av 170

72 Barnehage Kvaløya Basert på barnetallsprognoser (Kompas 2016) er det behov for investering i nye barnehager perioden for å møte økt barnetallsvekst og kunne tilby plass til rettighetsbarn, og Barnehagebehovsplanen som vedtas i kommunestyret 21. juni 2017, foreslås at det bygges en barnehage på plasser for 1-5 åringer. Antatt behov er 1100 m 2 til en kostnad på 66,5 millioner kroner inkl. tomt, inventar og uteområde. Forutsatt ferdigstillelse Barnehage Tromsøya sør Basert på barnetallsprognoser (Kompas 2016) er det behov for investering i nye barnehager perioden for å møte økt barnetallsvekst og kunne tilby plass til rettighetsbarn, og Barnehagebehovsplanen som vedtas i kommunestyret 21. juni 2017, foreslås at det bygges en barnehage på plasser for 1-5 åringer. Antatt behov er 1100 m 2 til en kostnad på 66,5 millioner kroner inkl. tomt, inventar og uteområde. Forutsatt ferdigstillelse Gyllenborghallen - ombygging Utskifting taktekke og etterisolering av gammelt bygg. Modulbygg Bjerkaker skole Skolen har et økende elevtall, og det er nødvendig med tiltak for å øke kapasitet fra høsten Dersom ingen andre løsninger foreligger, vil plassproblematikken kunne løses ved at settes opp et modulbygg på størrelse med de som settes opp på Selnes skole høsten Administrasjonssjefen er nå i dialog med Statsbygg med tanke på en mulig overtakelse av Mellomveien 110 (dagens lærerutdanning, ILP). På sikt kan plassproblematikken løses gjennom realisering av et slikt kjøp, jf. pkt. 5. Nybygg Tromsdalen skole Elevtallet på Tromsdalen skole har økt mye de siste årene, og kapasitetsgrensen er overskredet. Dette løses høsten 2017 ved at det midlertidige skolebygget på Bymyra flyttes til skoletomta i Tromsdalen. Eksisterende skolebygg er imidlertid i meget dårlig stand, og det mangler undervisningslokaler, garderober og toaletter. Kroppsøvingsbygget har et omfattende behov for renovering og svømmeanlegget trenger omfattende vedlikehold. Det er ikke ledig kapasitet ved naboskolene. Det foreslås derfor at ny skole i Tromsdalen tas inn i økonomiplanen for denne perioden. En mulig løsning er å planlegge nytt skolebygg i sammenheng med helsestasjon for fastlandet og ny barnehage. Ombygging Borgtun skole Bestilling fra undervisning om omdisponering av arealer for å få flere lærerarbeidsplasser. Mindre ombygging stipulert kostnad 0,3 millioner kroner. Ombygging av trapperom for å få godkjent rømningsvei og bruk av kjeller til arkiv/lager. Stipulert kostnad 1,2 millioner kroner. Ombygging Gyllenborg skole Skoletomta for Gyllenborg skole er liten og med små muligheter for utvidelser. Når kommunen overtar Gyllenborghallen vil det bli muligheter for å omgjøre deler av dette bygget til undervisningsrom. Det bør derfor settes av midler til slikt formål. Side 72 av 170

73 Skittenelv barnehage Skittenelv barnehage tilfredsstiller ikke dagens krav til standard for barnehagebygg. Det driftes i gamle nedslitte lærerboliger. Byggene må skiftes ut og det må prosjekteres nytt bygg, i samsvar med nylig vedtatte barnehagebehovsplan. Anslått kostnadsramme 25 millioner kroner. Det foreslås prosjekteringsmidler på 2,5 millioner kroner fra 2021 og resterende bevilgning i kommende økonomiplanperiode. Straumsbukta barnehage Straumsbukta barnehage tilfredsstiller ikke dagens krav til standard for barnehagebygg. Det driftes i gamle nedslitte lærerboliger. Byggene må skiftes ut og det må prosjekteres nytt bygg, i samsvar med nylig vedtatte barnehagebehovsplan. Anslått kostnadsramme 25 millioner kroner. Det foreslås prosjekteringsmidler på 2,5 millioner kroner fra 2021 og resterende bevilgning i kommende økonomiplanperiode. Brensholmen skole - nybygg Flytting av brakkerigg fra Sommerlyst skole inkl. rigg/ montering av denne er utført. Det pågår ombygging av lokaler i den gamle del av skolen som skal fungere som midlertidig undervisning for ungdomstrinnet i byggeperioden. Disse arbeidene er ferdig primo mai mnd. Kontrahering rådgivergruppe ble gjort i oktober Prosjektering av skisse- / forprosjekt er i gang og ferdigstilles mai. Prosjektering totalentreprisegrunnlag frem til juni Konkurranse totalentreprise utlyses primo juli og kontrahering entreprenør 4 kvartal Riving av eksisterende skolebygg forventes igangsatt som egen riveentreprise etter ferien og antatt byggestart nybygg nov/ des Med forventet byggetid mnd. er skolen ferdig i løpet av første kvartal De midlertidige lokalene skal ha plass til 50 elever og lærere. Trinn 1-3 får midlertidig undervisning i ledige lokaler på Sommarøy barnehage, mens trinn 4-6 vil få undervisning i Klattfjord skole. Vedtatt kostnadsramme for skolen er 134,25 millioner kroner I tillegg kommer kostnader til midlertidige løsninger i byggeperioden på 3,7 millioner kroner. Normalhall Storelva skole Det er avgjort at hallen skal prosjekteres på forhånd, og at utførelsen skal lyses ut som delte entrepriser for på den måten å søke og oppnå økt konkurranse. Konkurranse gruppekontrakt prosjektering har vært lyst ut i Doffin, og hadde tilbudsfrist 30. mars Innkomne tilbud evalueres nå i forhold til kvalifikasjonskriterier og deretter tildelingskriterier. Planlagt byggestart for normalhallen er januar 2018, med ferdigstillelse ved årsskiftet Bevilgningen som ligger inne er på 105,5 millioner kroner. Solneset skole-utvidelse I kommunestyresak 220/15 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan ble det vedtatt å utvide kapasiteten på Solneset skole fra 200 til 350 elever samtidig som provisoriet erstattes. Dette er nødvendig for å kunne åpne for detaljregulering blant annet av boligareal ovenfor skolen. Det er i kommunestyresak 45/17 vedtatt økte investeringsrammer til totalt 176 millioner kroner til erstatning av provisoriet og utvidelse av elevkapasiteten. Side 73 av 170

74 Det er planlagt løsning for nytt tilbygg på skisseprosjektnivå. Tilbygget får 4 hjemmeområder med tilhørende miniauditorier, lærerarbeidsplasser mm iht. Kunnskapsskolen. I tillegg til nytt tilbygg for erstatning av provisoriet og økt elevkapasitet, inngår oppgradering av skolegård og trafikkarealene for skolen. Det er kontrahert entreprenør og oppstart tomteuttak er planlagt til sommeren Nytt skolebygg planlegges ferdigstilt og klar for prøvedrift ved årsskiftet 2018/2019 med resterende utomhusarbeider og riving/flytting av provisoriet i Tilpasning barnehage Vikran Det er avsatt 15 mill kr til formål for ny barnehage på Vikran. Det er gjort et innledende felles utredningsarbeid ved Utbyggingstjenesten fra forvaltning og prosjektadministrasjon. Dette utredningsarbeidet legges til grunn for planlegging og brukermedvirkning. Prosjektet startes opp april 2017 ved prosjektadministrasjonen. Utbyggingstjenesten har utarbeidet en utbyggingsmodell for prosjekt som Vikran og andre distriktsbarnehager som er i behov av renovering, ombygging eller riving mht nybygg. For Vikran vil det være aktuelt med riving av eksisterende barnehage og bygging av ny. Basert på arealbehov for en funksjonell barnehage med ca. 20 barn samt SFO- tilbud er det konkludert med et arealanslag på ca. 260m 2. Dette tilsier at budsjettet måtte økes og nytt budsjettanslag ligger nå i økonomiplanen på 15 millioner kroner. Budsjett inkluderer riving av eksisterende barnehage (gammel lærerbolig) og kun en mindre opparbeiding av utomhusareal. Eventuelle kostnader knyttet til infrastruktur så som VA, vei og strømforsyning er ikke beregnet da omfang ikke er kjent. Trondjord barnehage Bevilgning mot ramme 15 millioner kroner Ungdomsskole Storelva Sluttbevilgning mot foreløpig ramme 425 millioner kroner. Prosjektet vil starte opp i 2. kvartal Det vil bli oppstart med utarbeidelse av et rom- og funksjonsprogram Side 74 av 170

75 Skole Beskrivelse av dagens virksomhet Grunnskolen i Tromsø består av 38 skoler fordelt på 34 enheter. I september 2016 var det 6092 elever på barnetrinnet og 2357 elever på ungdomstrinnet, til sammen 8449 elever. Høsten 2016 har 2764 barn plass i SFO elever har 100 % plass, 782 elever har 50 % plass 20 elever har 30 % plass. Voksenopplæringa Voksenopplæringa gir grunnskoleopplæring for voksne og norskopplæring med samfunnskunnskap for innvandrere og flyktninger som en del av introduksjonsprogrammet i kommunen. Voksenopplæringa følger Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere og opplæringsloven 4A-1 Rett til grunnskoleopplæring for vaksne og 4A-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område. Voksenopplæring vil i løpet av høsten 2017 flytte inn i nye lokaler sammen med boligkontoret og tildelingskontoret. Opplæringsloven med forskrifter gjelder for hele ansvarsrammen. I tillegg har læreplanverket forskriftstatus. I læreplanverket ligger fag- og timefordelingen som fastslår hvilke fag det skal undervises i og hvor mange timer det skal undervises i hvert fag. Tromsø kommune følger minstetimetallet, jf. nasjonale bestemmelser. Virksomheten ved Voksenopplæringa følger Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og opplæringsloven 4A-1 Rett til grunnskoleopplæring for vaksne og 4A-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område. PPT sitt arbeid et hjemlet i opplæringsloven kap. 5 og lov om barnehage kap. 19. For virksomheten legges det føringer gjennom statlige utredninger, rundskriv og stortingsmeldinger. I tillegg legges en rekke kommunale føringer til grunn: Strategiplan mot mobbing Kvalitetsutviklingsplan for Tromsøskolen Strategiplan for etter- og videreutdanning Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PPT er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i spørsmål som omhandler barn og unge med behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i barnehage og grunnskole. PPT utreder enkeltbarns behov og gir råd og veiledning til foreldre, barnehage, skole og andre samarbeidspartnere. PPT sitt arbeid et hjemlet i opplæringsloven kapittel 5 og lov om barnehage kapittel 19. I tillegg legges det en rekke kommunale føringer i arbeidet fra: Kommuneplanens samfunnsdel lag Strategiplan mot mobbing Kvalitetsutviklingsplan for Tromsøskolen Strategiplan for etter- og videreutdanning Opplæringsloven med forskrifter gjelder for hele tjenesteramma. I læreplanverket ligger fag- og timefordelingen som fastslår hvilke fag det skal undervises i og hvor mange timer det skal undervises i hvert fag. I henhold til nasjonale bestemmelse følger Tromsø kommune minste timetall. Side 75 av 170

76 PPT vil fra høsten 2017 være en del av den nye Barne- og familieseksjonen (BFS). Utfordringer og strategi Det er stor oppmerksomhet knyttet til skole og elevenes læringsutbytte. Dette gjelder alt fra enkeltsaker til kvalitative målinger som nasjonale prøver, eksamensresultater og elevundersøkelsen med særlig vekt på mobbing. Det er i tillegg mer fokus på tilsyn i skolen både sentralt og lokalt. Foreløpige KOSTRA tall Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, har Tromsø en ressursbruk 8 prosent over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Driftsutgiftene per elev er over tre prosent høyere enn gjennomsnittet i Det som i størst grad påvirker utgiftsnivået, er gruppestørrelse, skolestørrelse, bruk av spesialundervisning og sykefravær. Skolene i Tromsø kommune er de minste i nettverket og har færre elever enn gjennomsnittet. Gruppe- og skolestørrelser som er lavere enn gjennomsnittet, gir høyere utgifter, og Tromsø kommune har høyere kostnader til skolelokaler enn gjennomsnittet. Grunnskolen i Tromsø har 12,2 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er en lavere assistentbruk enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket, som er på 14,3 årsverk. Netto driftsutgifter til grunnskole (202) utgjør 18,6 prosent av kommunens samlede driftsutgifter. Det er litt over gjennomsnittet for ASSS-nettverket som ligger på 18,3 prosent. Sykefraværet er på 9 prosent, og det er høyest i ASSS-nettverket. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 8,1 prosent. Sykefraværet reduserte med ett prosentpoeng fra 2015 til Den enkelte enhet har utarbeidet konkrete målsettinger og tiltak for å redusere sykefraværet. Elevtallsutvikling og kapasitet Prognosen til Kompas 2017 basis viser at elevtallet holder seg stabilt med en økning på rundt elever i økonomiplanperioden. Større boligbyggingsprosjekter kan utfordre kapasiteten til skoler i enkelte bydeler. Størst press synes det å bli på skoler som Bjerkaker, Prestvannet, Gyllenborg, Tromsdalen, Kaldfjord og Kvaløysletta skoler. Ny skolebehovsplan fremmes for politisk behandling høsten Planen vil gi en beskrivelse av den strukturelle status for skolene i kommunen og en skisse over de behov for skolebygg. Planen vil også gi en oversikt over større utfordringer kommunen har på vedlikeholdssiden. For å sikre at disponibel kapasitet utnyttes, vil det i forlengelse av skolebehovsplanen bli utarbeidet en lokal forskrift for skolekretsgrenser. Denne vil gi kommunen større handlingsrom i forhold til å styre elevene til de skolene som har ledig kapasitet. Målet er å redusere behovet for nybygg og utvidelse i den grad det er mulig innenfor nærskoleprinsippet, jf. opplæringsloven 8-1. Administrasjonssjefen vil i november levere en revisjon av «Kunnskapsskolen. Grunnlagsdokument for skolebygg i Tromsø kommune ». Dette innebærer at det foreslås å gi et større handlingsrom i forhold til nye skolebygg og ombygging som er i tråd med elevtallsprognoser og de faktiske behov. Dette betyr i praksis større mulighet for mer effektive, herunder større skolebygg. Det reviderte dokumentet skal gjelde til Administrasjonssjefen vil vurdere all organisering og samarbeid mellom skolene for å holde budsjettrammen. Side 76 av 170

77 Skyss Kostnadene til transport av skoleelever har økt de siste årene. Dette skyldes økt elevtall og flere innføringsklasser, større elevtall til samiskklasser, private skoler og generell transport for elever med annet skolested enn sin nærskolen. En del av disse kostnadene skyldes altså at Tromsø kommune har en ordning om fritt skolevalg, hvilket innebærer at elever kan søke om å gå på annen skole enn sin nærskole. Slike forespørsler skal innvilges så lenge skolen det søkes til, har ledig plass og eleven kan benytte offentlig transportmiddel. Kostnadene til skyss ved fritt skolevalg, dekkes av Tromsø kommune i motsetning til annen skyss som dekkes av fylkeskommunen. I økonomiplan ble rammen styrket med 2,8 millioner koner etter omlegging i refusjonsordningen til fylkeskommunen. Økte lønnskostnader Fra høsten 2015 ble det innført nye og høyere kompetansekrav for tilsetting i skolen. Samtidig ble de første studentene fra 5-årig masterutdannelse for lektorer uteksaminert og tilsatt i skolen. Dette medfører et høyere utdanningsnivå på lærere i grunnskolen og en forventning om økt kvalitet på undervisning i skolen. Høyere utdanning medfører en høyere lønnsplassering og dermed høyere lønnskostnader i årene som kommer. Samisk Antall elever som ønsker opplæring i eller på samisk øker i kommunen. I 2014 var det 107 elever som fikk slik opplæring, mens det i 2016 var 140 elever. Foreløpig er det innmeldt behov for 150 elever for neste skoleår. Kommunen får refundert ca. 50 prosent av timekostnadene til denne undervisningen, med dette fører likevel til en økning i timebehov og drift. Flerspråklige elever Antall elever med behov for særskilt språkopplæring har vært i sterk vekst. I 2010 var det 150 elever som fikk særskilt språkopplæring, mens det i 2016 var 420 elever. Hensikten og målet med særskilt språkopplæring er at elevene skal lære seg norsk så raskt som mulig slik at de kan følge ordinær undervisning i ordinære klasse og i forhold til ordinære læreplaner. Tromsø kommune har et godt tilbud for flerspråklige elever, men det gjenstår fortsatt utviklingsarbeid for å sikre kvalitet på alle skoler. I økonomiplan ble det tilført rammen over 8 millioner kroner for å finansiere det flerspråklige arbeidet og en fagovergripende stilling ble opprettet ved avdeling for utdanning. Skoleutvikling Det overbyggende målet med satsingene i Tromsøskolen er å skape mer læring hos motiverte elever. For å nå målene må det skje en forbedring av praksis i klasserommet der opplæringen styrkes gjennom systematisk arbeid med tidlig innsats, tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter, klasseledelse og god vurderingspraksis. Det ligger en forventning om at god skoleutvikling der opplæringen styrkes, også skal bidra til en reduksjon i spesialundervisningen Videreutdanning Skoleledere og lærere med høy kompetanse er et sentralt virkemiddel for å nå målsettingen i gjeldende planverk for Tromsøskole. Det er derfor viktig å ha et tydelig og vedvarende fokus på etter- og videreutdanning, herunder å gi kvalitativt gode tilbud i tråd med gjeldende behov. I Strategiplan for etterog videreutdanning i Tromsøskolen legges det opp til at alle lærere i Tromsøskolen skal innfri de nye formelle kompetansekravene innen Side 77 av 170

78 Tverrfaglig samarbeid Skolene merker en betydelig økning i etterspørsel etter særskilte tjenester som er knyttet til tverrfaglig arbeid, herunder tjenester fra PPT, barnevern og forebyggende helse. Dette gjelder barn med store medisinske hjelpebehov, samt barn med psykiske vansker som blant annet gir seg utslag i skolevegring og uønsket atferd. Behovet for tverrfaglige samarbeidet rundt slike saker er stort og økende. Det er en forventning om at opprettelsen av den nye Barne- og familieetaten vil styrke slikt samarbeid, samt imøtekomme et økende behov for slikt samarbeid. IKT i skolen Det har de siste årene vært satset ambisiøst for at Tromsøskolen skal være fremst på IKT i Norge. Sentralt i denne satsingen er en nettbasert IKT plan som beskriver kompetanse mål i digitale ferdigheter og digital dømmekraft for elever fra trinn. Gjennom dette skal elevene sikres en funksjonell digital kompetanse uavhengig av skole og lærer. I tillegg er det kommet på plass systemer for regelmessig oppdatering og fornying av skolenes datapark for både til lærere og elever. Økt elevtall vil medføre økte kostnader for å dekke det framtidige behovet. Spesialundervisning Tromsø har høyest andel elever med spesialundervisning i ASSS-nettverket og elevene får mange timer. En høy andel spesialundervisning gir høyere gjennomsnittlige utgifter.det er satt som målsetting at omfanget i bruk av spesialundervisning - både antall elever og antall timer per elev som mottar spesialundervisning skal ligge rundt nivået for gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Innen 2020 skal andel elever med spesialundervisning gradvis reduseres til under 6,6 prosent. For 2017 er målet at andel elever med spesialundervisning ikke skal overstige 8 prosent.en reduksjon i spesialundervisningen, kan innebære en betydelig økonomisk gevinst for kommunen. For å innfri overordna målsetting om å sikre god kvalitet i tjenesten, samt målet om reduksjon i spesialundervisningen, er det satt ned en tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av representant for administrativ skoleeier, skoleledere og enhetsleder og fagleder ved PPT. Gruppas mandat er å konkretisere tiltak der det framgår tydelig når tiltakene skal gjennomføres og hvem som har ansvar for gjennomføring. Det arbeides særlig opp mot system- og organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling. Et sentralt fokus i arbeidet, vil være tiltak for å øke kvaliteten i tilpassa opplæring som virkemiddel for å redusere spesialundervisningen.til grunn for arbeidet legges også Sak Gjennomgang av organiseringen i pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og spesialpedagogiske rutiner, som behandles i kommunestyret i mai. Digitalisering av arbeidsprosesser Kommunen skal jobbe for å bedre arbeidsprosesser gjennom digitalisering. Under kapittel for adminstrative tjenester er dette omtalt i et eget tiltak som heter "Nye digitaliseringstiltak". Side 78 av 170

79 Driftsbudsjett med endringer Administrasjonssjefens forslag til Økonomiplan Beløp i Revidert budsjett Tiltak forrige år Styrking 10 nye lærere årlig Elevtallsendring Redusert vikarbruk Redusert vikarbruk Skyssutgifter Tromsøbadet Sum Tiltak forrige år Endring i år Effekt økonomirapport 1/ Sum Endring i år Tekniske justeringer Pris Korrigering av pensjonssatser Deflator Andre tiltak Sum Tekniske justeringer Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Reduksjon i skoleramma Fordeling innkjøpskutt Fordeling opptrapping av innkjøpskutt Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Fordeling av integreringstilskudd Elevtallsendring PHD i offentlig sektor Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak Reduksjon i skoleramma Ved å ta ned skoleramma med et generelt kutt med 13,7 millioner kroner, kan dette få flere følger. Det kan medføre færre lærere i Tromsøskolen, og gruppene/klassene kan bli større. Dette kan også innebære at skolene får færre ressurser til å styrke arbeidet med de yngste elevene og tidlig innsats i skolen, samt gi forsterket opplæring i små grupper (tilpasset opplæring). Færre ressurser til tilpasset opplæring innebærer større risiko for økt behov for spesialundervisning. En reduksjon av skoleramma kan også innebære et redusert driftsbudsjett knyttet til innkjøp og til lokale etterutdanningstiltak for lærere. Det tillegger rektors ansvar, jf. delegasjonsreglementet, å prioritere skolens tildelte ressurser, hvilket betyr at tiltakene kan variere fra skole til skole. En reduksjon i behov for spesialundervisningen jf. fastsatte måltall, vil dempe konsekvensene av en reduksjon i skoleramma. Dette er omtalt under Utfordringer og strategi. Administrasjonssjefen vil også se på andre mulige strukturelle og/eller organisatoriske endringer som kan medføre større effektivitet i driften av skolene, eksempelvis delt merkantil ressurs. Side 79 av 170

80 Fordeling innkjøpskutt 2017 I økonomiplan for ble det vedtatt å kutte i innkjøpskostnadene med 15 millioner kroner i Administrasjonssjefen foreslo i Økonomirapport hvordan dette kuttet skulle fordeles og innarbeides herav i budsjett for Opptrapping av innkjøpskuttet utover i økonomiplanperioden blir fordelt i et eget tiltak. Nye tiltak Fordeling av integreringstilskudd Fordeling av integreringstilskudd til flyktninger. Se forklaring til fordeling under kapitel for Sentrale inntekter - Integreringstilskudd. Elevtallsendring Elevtallsendring viser estimert endring over elevtall i økonomiplanperioden. Elevtallsprognosen for inneværende økonomiplan er hentet fra Kompas 2017 basis. Videre brukes budsjettmodellen til skolesektoren til å estimere årsverk som utløses/reduseres ved elevtallsendringen fra Kompas. Høsteffekt beregnes ved at kun 5 måneder av året regnes inn i budsjettbeløpet. Kompas beregner en netto økning på 34 elever igjennom hele økonomiplanperioden. Kolonnen "Budsjettbehov helårseffekt" viser helårsendring av årsverk i form av kronebeløp når man endrer elevtall i budsjettmodellen og "Budsjettbehov høsteffekt" viser høstendringen. Skoleår Endring elevtall Kompas Endring elevtall fra Budsjettbehov høsteffekt Budsjettbehov helårseffekt Akkumulert budsjettbehov / / / / *Grunnressurs er beregnet med endring av elevtall *1,5 PHD i offentlig sektor Byrådet vedtok i sak 143/16 at Tromsø kommune skal inngå et samarbeid med universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet om å få etablert to doktorgradsstillinger for offentlig sektor. Doktorgradprosjektet skal knyttes til skolesektoren. Finansiering forutsettes delvis dekket gjennom tilskudd fra Forskningsrådet og fra Tromsø kommune. Side 80 av 170

81 Barnehage Beskrivelse av dagens virksomhet Barnehagerammen omfatter kommunale og private barnehager samt barnehagemyndigheten. Tromsø kommune innehar både barnehagemyndighetsrollen og barnehageeierrollen. Som barnehagemyndighet har kommunen et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Videre har kommunen ansvaret for å godkjenne barnehager etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. barnehageloven 10, 11, 1 og 2 Som barnehageeier har kommunen etter barnehageloven 7 ansvar for etterlevelse av regelverket, og har ansvaret for kvaliteten i barnehagen. Kravet gjelder likt for både kommunale og private barnehageeiere. Barnehagene driftes i henhold til Barnehageloven med forskrifter. Andre føringer for barnehagerammen er lokale kommunale planverk som: Kvalitetsutviklingsplan for barnehager i Tromsø : Kompetanseplan , for barnehager i Tromsø (revidert utgave vedtas juni 2017) Plan for kompetansetiltak, etter- og videreutdanning for ansatte i kommunale barnehager Kommunen har ansvar for at det er nok barnehageplasser slik at alle som har rett til det får barnehageplass. Retten til barnehageplass er definert i barnehageloven 12 a. og man har rett til barnehageplass til barn som fyller ett år senest innen utgangen av november i det året det søkes om barnehageplass. Kommunen har ansvar for finansiering av private barnehager og dette styres av Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Utfordringer og strategi Tromsø kommune har ett hovedopptak i året til barnehageplassene og eventuelle ledige plasser i løpet av året fylles opp fortløpende. Alle barn som har rett til det må få tilbud om barnehageplass. Antall barn som ikke har rett til barnehageplass reduseres fra år til år på grunn av endring i barnehageloven, der barn som nå blir 1 år innen 31. november nå har rett til plass. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall barn med barnehageplass: Antall barn med barnehageplass Årsmelding Årsmelding Årsmelding Kommunale barnehager Private barnehager Familiebarnehager Sum Herav ikke-rettighetsbarn Side 81 av 170

82 Fra 2018 til 2024 forventes det å være behov for inntil 80 nye barnehageplasser per år. Det må derfor etableres nye barnehageplasser for å kunne møte fremtidige behov. I dag holdes tre baser i to kommunale barnehager midlertidig stengt fordi det er en overkapasitet. For å imøtekomme barnetallsvekst fra høsten 2018, har kommunen mulighet til åpne disse basene, benytte ledig plasser i enkelte barnehager, samt at det vil bli flere plasser i nye Trudvang barnehage. Dette tilsvarer cirka fem baser til sammen (åpning av én base høsten 2017 ikke trukket fra). Fra høsten 2019 og ut planperioden er det behov for ferdigstilling av en ny barnehage per år for å imøtekomme den forventede barnetallsveksten. Prioriterte områder for barnehageutbygging er Fastlandet sentralt sør, Kvaløya, Fastlandet sentralt nord og Tromsøya sør. Kommunestyret vedtok barnehagebehovsplan i sak Kommunestyret vedtok i samme sak at før investeringsbeslutning om nye barnehager tas, skal det gjøres en særskilt vurdering av hvilke bompengesoner som har størst behov for barnehagekapasitet. Tromsø kommune har sammenlignet med andre ASSS-kommuner en enhetskostnad per barnehageplass som er litt under gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Det vil derfor være utfordrene å redusere kostnadene per barn uten at det påvirker kvaliteten i barnehagene. Dersom man skal redusere driftskostnader må det heller reduseres antall barn i barnehagene. Konsekvensen blir da at kommunen ikke oppfyller barnehagelovens 12 a; om kravet om rett til plass i barnehage. Bemanningsnorm Bemanningsnormen i de kommunale basebarnehagene er i dag noe under den nasjonal normen som er varslet vil komme i Denne normen vil være én voksen per tre småbarnsplasser (1:3) og én voksen per seks storbarnsplasser (1:6). De kommunale basebarnehagene har i dag én voksen per 3,5 småbarnsplasser (1:3,5) og én voksen per 6,5 storbarnsplasser (1:6,5). For å oppfylle nasjonal bemanningsnorm i 2020 foreslås det derfor å igangsette denne prosessen fra høsten Sykefravær Sykefraværet i barnehagene er redusert de siste årene, men er fremdeles høyest blant sammenlignbare kommuner i ASSS-nettverket. Det har vært fokus på å redusere sykefraværet via IA-arbeid, ulike nærværsprosjekter og tett oppfølging av sykemeldte. En nedgang i sykefraværet i barnehagene vil være kostnadsbesparende. Flere forbedringstiltak som bør utredes er: Kostnader knyttet til bruk av vikarbyrå kontra bruk av egen vikarpool Bruk av «vandrevakt» (fast ansatte som dekker opp korttidsfravær der det er behov) Fysiske tiltak som støydemping av barnehagene kan medføre mindre belastning og stress Side 82 av 170

83 Driftsbudsjett med endringer Administrasjonssjefens forslag til Økonomiplan Beløp i Revidert budsjett Tiltak forrige år Tilskudd til private barnehager Barnetallsøkning (datagrunnlag fra Kompas) Barn med særskilte behov Styrking bedre språkforståelse Nedleggelse av Vengsøy barnehage Kompetansetiltak ,25 årsverk prosjektkoordinator samarbeid TK/UIT Sum Tiltak forrige år Endring i år Effekt økonomirapport 1/ Sum Endring i år Tekniske justeringer Korrigering av pensjonssatser Pris Deflator Andre tiltak Sum Tekniske justeringer Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Redusere vikarbudsjettet Redusere kommunal del av tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn Nedleggelse av barnehager med ti barn eller færre Avvikle tildeling av etter- og videreutdanningsmidler Fordeling innkjøpskutt Redusere støttestillinger som gis til barn med spesielle behov Fordeling opptrapping av innkjøpskutt Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Ny norm for antall pedagoger i barnehager Fordeling av integreringstilskudd Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak Redusere vikarbudsjettet Bemanningsnormen i de kommunale barnehagene er noe under den foreslåtte nasjonale norm som vil komme i 2020, på én voksen per tre småbarnsplasser (1:3) og én voksen per seks storbarnsplasser (1:6) innen Barnehagen har i dag vikarbudsjett tilsvarende 0,25 årsverk per base. For å imøtekomme innsparingskravet foreslås det å halvere barnehagens vikarbudsjett. Innsparingen medfører også redusert tilskudd til private barnehager fra Innsparing 2018: Totalt: 6,8 millioner kroner (inkl. sosiale avgifter). Innsparing 2020: 6,8 millioner kroner i tilskudd til private barnehager kommer i tillegg. Side 83 av 170

84 Konsekvens: Forslaget må sees i sammenheng med forbedringstiltakene "bruk av vandrevakt" og "vikarpool". Samordning på tvers av barnehageenhetene vil kunne føre til bedre utnyttelse av ressursene og personal, noe som vil kunne gi lavere vikarkostnader. Økt fokus på å få ned sykefraværet vil også gi effekt. Redusere kommunal del av tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn Kommunen mottar årlig et statlig tilskudd basert på antall minoritetsspråklige barn i barnehagene per Tilskuddet er ment å bidra til at kommunen kan ha tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i barnehage. Statens sats er kroner per barn. Kommunens egenandel er kroner per barn og kommunen bidrar med kroner 1,9 millioner kroner for ca. 440 minoritetsspråklige barn. Kommunen er ikke pålagt å bidra og det foreslås at tiltaket avvikles slik at kun staten bidrar med tilskudd. Dette gir en innsparing på kroner 1,9 millioner kroner. Konsekvensen ved dette tiltaket er at det vil redusere kvaliteten på språkopplæring for minoritetsspråklige barn. Det vil ikke være rom for ekstra språktrening, timer til morsmålslærer, språkmateriell og bruk av tolk. Dette kan på sikt føre til utfordringer ved skolestart og videre integrering i samfunnet. Nedleggelse av barnehager med ti barn eller færre Barnehager som har ti eller færre barn foreslås nedlagt fra høsten Dette vil gjelde Tromvik og Kattfjord barnehage ettersom barnehagene fra høsten 2017 vil bestå av henholdsvis fire og ni barn. For å gjøre dette må vedtektene når det gjelder antall barn i kommunale barnehager endres. Konsekvensene ved dette tiltaket er at barn får lang reise til barnehagen. Et annet moment er at barnehage er viktig for å opprettholde befolkningsgrunnlaget. Avvikle tildeling av etter- og videreutdanningsmidler Det ble i budsjettvedtak 2014 sak satt av 2 millioner kroner til etter- og videreutdanning av barnehagepersonale gjeldende fra Totalkostnad for tiltaket er 4 millioner kroner per år fra 2017 da økning i driftskostnader i kommunale barnehager medfører økt tilskudd til private barnehager på tilsvarende beløp etter to år. Det foreslås å avvikle denne ordningen fra og med høsten 2017, da det nå er lagt til rette for at barnehagepersonale kan søke etter- og videreutdanningsmidler fra Utdanningsdirektoratet. Tiltaket må gradvis fases ut da det er ansatte som er i gang med treårig barnehagelærerutdanning som har fått vedtak på midler. Fordeling innkjøpskutt 2017 I økonomiplan for ble det vedtatt å kutte i innkjøpskostnadene med 15 millioner kroner i Administrasjonssjefen foreslo i Økonomirapport hvordan dette kuttet skulle fordeles og innarbeides herav i budsjett for Opptrapping av innkjøpskuttet utover i økonomiplanperioden blir fordelt i et eget tiltak. Redusere støttestillinger som gis til barn med spesielle behov Barn i aldersgruppen 0-5 år har rett til spesialpedagogisk hjelp etter sakkyndig vurdering jf. barnehageloven 19 a. Barnehageloven sier også at barnehagen har et tilretteleggingsansvar for alle barns behov for omsorg og lek og skal fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehager kan søke Side 84 av 170

85 kommunen om støtteressurs når barnehagen trenger forsterkning for å gi enkeltbarn eller grupper av barn utbytte av barnehagetilbudet. Støtteressursen ivaretar også barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Konsekvens: Dette vil påvirke barnehagens mulighet til å gi ekstra hjelp og støtte til barn med særskilte behov og utfordringer. Det vil redusere barnehagens mulighet til å arbeide med forebygging og tidlig innsats. Spesielt kan dette tiltaket ramme barn som krever mye oppfølging som for eksempel barn med autismespekter forstyrrelser som følger TIOBA program. Det å redusere barnehagens mulighet for tidlig innsats og vil kunne gi en økning i antall barn innmeldt til Pedagogisk psykologisk tjeneste. Dette kan føre til at antall vedtak om spesialpedagogisk hjelp øker både i barnehage og i skole. Reduksjon vil medføre ekstra belastning på grunnbemanningen som igjen kan generere økt sykefravær. Barnetallet øker i 2018, dette kan medføre at flere barn kan trenge ekstra oppfølging og at tilbudet til alle barn blir ytterlige svekket. Nye tiltak Ny norm for antall pedagoger i barnehager I behandlingen av statsbudsjettet for 2017 bevilget Stortinget midler til flere barnehagelærere i kommunene. Bevilgningen er øremerket for at kommunen skal kunne øke antall barnehagelærere og overføres til rammetilskuddet til kommunene for å dekke den varslede styrkingen av antall pedagoger i barnehagene. Beløpet videreføres med helårseffekt i Det varsles en nasjonal styrket pedagognorm, og kommunen må begynne å øke den pedagogiske bemanningen i egne barnehager. De økte utgiftene til bemanning i kommunale barnehager, vil føre til at driftstilskuddssatsen til private barnehager øker. Driftstilskuddet baserer seg på kommunens to år gamle regnskap. Den økte bemanningen, og dermed de økte kostnadene i kommunale barnehager vil derfor ikke gi utslag i driftstilskuddet før etter to år. Utdanningsdirektoratet foreslår i den forbindelse endring i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Endringen skal sikre at private barnehager får kompensert økte utgifter fra 2018, som følge av krav til styrket pedagogisk bemanning samtidig med kommunene. Forskriftsbestemmelsen pålegger kommunen å gi private ordinære barnehager et særlig tilskudd til pedagogisk bemanning i perioden fra tilskuddet innføres høsten 2017 til det er en del av driftstilskuddet i Tilskuddssatsene fastsettes nasjonalt. Bestemmelsen skal etter planen oppheves fra og med januar I 2020 vil kommunens økte utgifter til pedagogisk bemanning føre til at driftstilskuddet til private barnehager har økt. De private barnehagene vil da kunne oppfylle den styrkede pedagognormen uten et særskilt tilskudd til pedagogisk bemanning. Det er viktig at barnehageramma tilføres den nevnte bevilgningen, da kommunen er pålagt å gi tilskudd til de private barnehagene som også må igangsette økning av pedagoger i egne barnehager. Konsekvensen ved å ikke gjennomføre tiltaket: dagens økonomiske ramme kan ikke imøtekomme kravet om økning i pedagognormen og varslet pålagt oppgave med å gi tilskudd til private barnehager knyttet til dette. Kommunen vil ikke oppfylle forskrift om tilskudd til private barnehager. Kommunen vil ikke oppfylle skjerpede krav i pedagognorm. Kommunen vil dermed ikke innfri lovkravene. Fordeling av integreringstilskudd Fordeling av integreringstilskudd til flyktninger. Se forklaring til fordeling under kapitel for Sentrale inntekter - Integreringstilskudd. Side 85 av 170

86 Forebyggende helse Beskrivelse av dagens virksomhet Forebyggende helsetjenester skal ivareta et helhetlig forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot gravide, barn og unge i alderen 0-20 år. Forebyggende helsetjenester består av: helsestasjoner, skolehelsetjenesten, jordmortjeneste, psykologtjeneste, helsestasjon for ungdom, vaksinasjonskontor, Familiens Hus med Åpen barnehage med ulike foreldrestøttende tiltak og lavterskelteam. Tjenesten er delt på seks helsestasjoner som hver betjener et geografisk område med helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Familiens hus med åpen barnehage er knyttet til helsestasjonene på Stakkevollan og Langnes. Jordmortjenesten, psykologtjenesten og lavterskelteamet er samlokalisert med Sentrum helsestasjon. Det samme gjelder Tromsø Vaksinasjonskontor. Helsestasjon for ungdom har tilhold i ungdomshuset Tvibit. Forebyggende helsetjenester vil fra høsten 2017 være en del av den nye Barne- og familieseksjonen. Utfordringer og strategi Nye nasjonale retningslinjer for helsestasjonen som kom i februar 2017 er planlagt implementert fra januar Retningslinjene anbefaler tettere oppfølging av familier, økt fokus på samspill og psykisk helse, samt å avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt. I skolene er stor etterspørsel etter helsesøster fra elever, foreldre og lærere. Skolehelsetjenesten har de senere år sett en dreining i helseproblematikken hos barn og unge til mer psykiske og sosiale vansker, atferdsproblemer, mistrivsel, tristhet eller vansker etter foreldrekonflikter og samlivsbrudd. Sammenlignet med andre ASSS kommuner ligger Tromsø kommune over gjennomsnittet på årsverk helsesøstre per innbyggere 0-20 år og årsverk jordmødre per fødte barn. Nye nasjonale retningslinjer for skolehelsetjenesten er ventet sommeren Disse vil medføre endring av arbeidsoppgaver og mer fokus på samhandling med lærere/skole, tverrfaglig arbeid, undervisning og arbeid på gruppenivå både for elever og foreldre. Det ble tilført to nye stillinger til jordmortjenesten i Dette gjør at kommunen nå følger Nasjonale faglige Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Det er imidlertid et stykke igjen før retningslinjene for barselomsorgen kan innfris, men det arbeides med alternative løsninger som eksempelvis barselkonsultasjon hos jordmor. Helsedirektoratet åpner for muligheten til å søke tilskuddsmidler. I 2016 ble tjenesten tildelt 1,5 millioner kroner til prosjektet «Psykologisk førstehjelp i skolen». Krav for tildeling var at tjenesten i løpet av de tre siste årene hadde fått overført prosent av rammetilskuddet. Denne muligheten for å søke tilskudd faller bort dersom rammetilskuddet ikke overføres. Side 86 av 170

87 Forebyggende helsetjenester har over tid hatt et lavt sykefravær, men har en økning de første månedene av Tjenesten har utarbeidet en egen tiltaksplan med tanke på forebygging og reduksjon av sykefravær. Målsetting er at sykefraværet ikke skal overstige 7 %. Det foreslås en sammenslåing av helsestasjonene Stakkevollan og Langnes. Dersom det kan etableres en stor helsestasjon på Tromsøya Nord i kommunalt bygg, vil dette gi en besparelse på leie og driftskostnader av lokaler til Langnes helsestasjon og Familiens hus. Innsparingstiltak Reduksjon vikarbruk og innleie Innsparing gjøres ved å redusere vikarbruk. Ved sykdom og fravær vil oppgaver i helsestasjonen prioriteres fremfor skolehelsetjenesten. Tiltaket medfører redusert tilstedeværelse av helsesøster i skolen, åpen dør og drop-in besøk i perioder med sykdom og fravær. På sikt kan fravær av helsesøster i skolen føre til økt etterspørsel etter psykologtjenester. I tillegg skal innleie av eksterne gruppeledere til familiegruppa i Familiens hus og til «Ammeskolen» reduseres. Dette er viktige tilbud til sårbar brukergruppe og tilbudet videreføres innen bevilget ramme ved å benytte egne ansatte som gruppeledere. Fordeling innkjøpskutt 2017 I økonomiplan for ble det vedtatt å kutte i innkjøpskostnadene med 15 millioner kroner i Administrasjonssjefen foreslo i Økonomirapport hvordan dette kuttet skulle fordeles og innarbeides herav i budsjett for Opptrapping av innkjøpskuttet utover i økonomiplanperioden blir fordelt i et eget tiltak. Side 87 av 170

88 Barnevern Beskrivelse av dagens virksomhet Barneverntjenestens målgruppe er barn og unge under 18 år. I tillegg har man ettervern og oppfølging av ungdom mellom år dersom ungdommen ønsker det og tiltak er iverksatt før fylte 18 år. Barneverntjenesten arbeider i henhold til lov om barneverntjenester og da kun med lovpålagte oppgaver. Loven har strenge krav med blant annet mange tidsfrister. Barneverntjenesten rapporterer på oppfølgningen av disse kvartalsvis til fylkesmannen og hvert halvår til Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Barneverntjenesten har 92 årsverk. Økningen i årsverk siste årene skyldes regjeringens styrking av barneverntjenesten samt at tjenesten selv har styrket bemanningen med ambulerende saksbehandlere som skal fungere som vikarer ved fravær. Disse stillingene finansieres av sykelønnsrefusjoner. Barneverntjenesten er særlig sårbar ved sykefravær, da det er vanskelig å skaffe vikarer. Avvik på lovpålagte oppgaver henger i stor grad sammen med sykefravær. Tjenesten er organisert i fire avdelinger som er organisert i henhold til problematikk og barns alder. Dette slik at kunnskap og kompetansen til tjenesten spisses og at barn og unge skal få riktig hjelp til rett tid. Barneverntjenesten vil fra høsten 2017 være en del av den nye Barne- og familieseksjonen, BFS. Utfordringer og strategi Forslag til ny barnevernlov skal behandles i løpet av våren 2017, med mulig iverksettelse fra I NOU 2016:16 foreslås det å lovfeste at kommunen skal sørge for at barneverntjenesten til enhver tid er tilgjengelig for gjennomgang av meldinger om bekymring knyttet til ett eller flere barn. Det heter videre at kommunen selv må vurdere hvordan beredskapen organiseres og tilpasses lokale forhold og behov, og interkommunalt samarbeid er mulig. Det er noe uklart for barneverntjenesten om eventuelle endringer vil innebære lovkrav om døgnåpen barnevernvakt, noe som vil innebære behov for endring av turnus og endring av dagens beredskapsordning. Kvalitets- og strukturreform i barnevernet er til behandling. Følgende endringer er foreslått: kommunene får et helhetlig faglig og økonomisk ansvar for opplæring og veiledning av fosterhjem. å avvikle refusjonsordningen for fosterhjem og overføre midlene til kommunene kommunene gis fullt ansvar for hjelpetiltak i hjemmet. faglig og økonomisk ansvar for plasseringer i sentre for foreldre og barn når det primære formålet er omsorgsendrende hjelpetiltak. Disse forslagene vil innebære et behov for økte ressurser til barneverntjenesten både i forhold til antall årsverk samt kompetansehevende tiltak for hele avdelingen. Endringen vil trå i kraft tidligst i Ressursbruk i barneverntjenesten Sammenlignet med andre ASSS-kommuner er andel barn plassert utenfor sitt hjem kontra hvor stor andel Side 88 av 170

89 som får hjelpetiltak i hjemmet, lik de andre kommunene i nettverket. Ca. 1/3 av barna som får hjelp fra barneverntjenesten er plassert utenfor hjemmet, mens 2/3 får hjelpetiltak i hjemmet. Av kommunene i ASSS-nettverket har Tromsø kommune lavest utgifter per barn med tiltak i hjemmet, og høyest utgifter per barn som er plassert utenfor hjemmet. For å redusere de totale utgiftene i barneverntjenesten, må ressursbruken endres fra tiltak med plassering utenfor hjemmet til hjelpetiltak i hjemmet. Barneverntjenesten har som målsetting i 2017 at andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet skal være høyere enn fem prosent. Barneverntjenesten har i 2017 opprettet to stillinger som miljøterapeuter, hvorav en ledende miljøterapeut. Disse stillingene vil i seg selv føre til at andelen driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet øker. Videre betyr dette å iverksette målrettede hjelpetiltak raskere, og på den måten kunne unngå at barn blir plassert utenfor hjemmet. Barneverntjenesten har også inngått samarbeid med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) i et forskningsprosjekt om undersøkelsesarbeid og beslutninger i barnevernet. Formålet med samarbeidet er å gjøre gode undersøkelser og kartlegginger som kan danne grunnlag for beslutninger om hjelpetiltak. Dette vil igjen kunne redusere antall plasseringer utenfor hjemmet. Barneverntjenesten har satt i gang et internt revisjonsprosjekt for tjenesten Barneverntiltak utenfor familier, for å se nærmere på årsaken til at tjenesten har den høyeste andelen utgifter sammenlignet med andre kommuner i ASSS-nettverket Barneverntjenesten har et krav om innsparing på 2,6 millioner kroner. Tjenesten hadde et mindreforbruk i 2016 på grunn av færre ungdom ble plassert på institusjon. Det er for tidlig å si om dette skyldtes en tilfeldig svingning, eller er uttrykk for en mer stabil trend. En institusjonsplass koster rundt 0,9 millioner kroner i året. Det er lagt inn forslag til innsparing på institusjonsplasseringer på 2,1 millioner kroner. Plassering i barneverninstitusjon vurderes ut fra barnets behov for tiltak og hvilke tiltak som er tilgjengelige. Sykefravær Barneverntjenesten hadde et samlet sykefravær for 2016 på 13,4 %. Tjenesten har som målsetting for 2017 at sykefraværet skal reduseres til 10,5 %. Ved utgangen av februar er det samlede sykefraværet på 10,65 %. Tjenesten har utarbeidet nye rutiner for oppfølging av sykefravær. Målsetningen med de nye rutinene er å forebygge sykefravær gjennom tidlig kontakt mellom personalleder og medarbeidere som står i fare for å bli sykemeldt. Videre skal det legges til rette for gradert sykemelding gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver. Tidlig dialog og kontakt mellom leder og ansatt med fokus på funksjonsnivå er vektlagt. Side 89 av 170

90 Driftsbudsjett med endringer Administrasjonssjefens forslag til Økonomiplan Beløp i Revidert budsjett Tekniske justeringer Korrigering av pensjonssatser Pris Deflator Andre tiltak Sum Tekniske justeringer Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Redusert opphold i barneverninstitusjon Fordeling innkjøpskutt Redusert aktivitet Fordeling opptrapping av innkjøpskutt Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Fordeling av integreringstilskudd Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak Redusert opphold i barneverninstitusjon Dette er en lovpålagt oppgave som er vanskelig å beregne omfang av. I 2016 var det færre institusjonsplasseringer enn i 2015, noe som førte til et mindreforbruk. Dersom dette fortsetter i 2017 og 2018 er dette et mulig innsparingstiltak. Det vil likevel ikke være mulig å unnlate å plassere barn på institusjon grunn av manglende budsjettdekning. Fordeling innkjøpskutt 2017 I økonomiplan for ble det vedtatt å kutte i innkjøpskostnadene med 15 millioner kroner i Administrasjonssjefen foreslo i Økonomirapport hvordan dette kuttet skulle fordeles og innarbeides herav i budsjett for Opptrapping av innkjøpskuttet utover i økonomiplanperioden blir fordelt i et eget tiltak. Redusert aktivitet Det foreslås å redusere overtid med kroner, juridisk bistand med kroner og personalseminar med kroner. Barneverntjenesten har over flere år arrangert årlig personalseminar for hele tjenesten. Personalseminaret er viktig for å samle tjenesten og skape et godt arbeidsmiljø. All overtid i barneverntjenesten er knyttet til lovpålagte oppgaver. Redusert overtid kan medføre vansker med å gjennomføre lovpålagte oppgaver, lengre saksbehandlingstid og flere fristoversittelser. I tillegg kan Side 90 av 170

91 det medføre at barnevernvakta må holde stengt dersom det ikke lar seg gjøre å skaffe vikar uten bruk av overtid. Juridisk bistand til foreldre i undersøkelsessaker kan gjennomføres uten store konsekvenser da mange vil ha krav på fri rettshjelp. Nye tiltak Fordeling av integreringstilskudd Fordeling av integreringstilskudd til flyktninger. Se forklaring til fordeling under kapitel for Sentrale inntekter - Integreringstilskudd. Side 91 av 170

92 Avdeling for helse og omsorg Driftsbudsjett Administrasjonssjefens forslag til Fordeling på ansvarsramme Budsjett Økonomiplan Beløp i Boligtiltak Flyktningetjenester Kommunehelse Sosialtjenesten Pleie og omsorg Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Under avdeling for Helse og omsorg sorterer ansvarsrammene 1301 Flyktningtjenesten, 1302 Sosialtjeneste, 1303 Pleie og omsorg, 1304 Boligtiltak og 1305 Kommunehelse. Avdelingen er organisert i fem seksjoner- seksjon for hjemmetjenester (fire enheter), seksjon for sykehjem (fem enheter), seksjon for oppfølgingstjenester (fire enheter), seksjon for helsetjenester (tre enheter) og seksjon for velferd, arbeid og inkludering. I tillegg kommer Tildelingskontoret. De overordnede målene for helse og omsorgstjenesten i Tromsø kommune er: Forsvarlige helse- og omsorgstjenester med riktig kvalitet til alle pasient- og brukergrupper Likeverdig tilbud, uavhengig av diagnose, alder, bosted i kommune, inntekt, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon Variert og fleksibelt tilbud som ivaretar hensynet til befolkningens endrede behov og krav Utfordringer og strategi Behovet for pleie- og omsorgstjenester er knyttet til den demografiske utviklingen. De kommende årene vil det bli en stor økning i antall innbyggere over 67 år, noe som vil kunne øke etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. Veksten i antall tjenestemottakere de siste årene har imidlertid vært større blant de yngre aldersgruppene enn blant de eldste, og veksten har vært mye større enn det den underliggende demografiske utviklingen skulle tilsi. En stadig større andel av tjenestemottakerne innenfor pleie og omsorg i Tromsø kommune er yngre mennesker, noe som også er en trend på landsbasis. Kompleksiteten og bredden i oppgavene i helse- og omsorgssektoren har økt gradvis over tid. De kommunale helse- og omsorgstjenestene er ikke lengre bare eldreomsorg. De dekker hele livsløpet med tjenestetilbud til barn og unge, voksne og eldre med nedsatt funksjonsevne, alvorlig sykdom og funksjonstap. Mange av de yngre, voksne tjenestemottakerne har omfattende bistandsbehov. Side 92 av 170

93 Gitt de demografiske, økonomiske og organisasjonsmessige utfordringene må det gjøres grep for å møte morgendagens omsorg på en bærekraftig måte. Kommunen må i større grad utvikle tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Kommunen må bygge ut og dimensjonere en omsorgstrapp som ivaretar behovene på riktig nivå. Videre rettes det en stor innsats mot tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi, som skal bidra til økt livskvalitet, selvstendighet og mestring for brukerne, samt bedre ressursutnyttelse av tjenestene. Framtidig organisering skal bedre legge til rette for: Sammenhengende tjenestesystem/helhetlige tiltakskjeder Tverrfaglig samarbeid med tydelig ansvar, definerte oppgaver og avklarte roller i forhold til å ivareta helheten rundt brukeren Effektivitet, god styring og best mulig ressursutnyttelse Brukervalg og konkurranseutsetting Robuste fagmiljø med fokus på kvalitetsutvikling og innovasjon God utøvelse av ledelse på alle nivå og medarbeiderskap Fremme fokus på folkehelse, forebygging og tidlig innsats Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Brutto Prosjekt kostnad Netto Prosjekt kostnad Nye investeringer Ny legevakt Ombygging lokaler seksjon for hjemmetjenester Utstyr sykehjem Sum Nye investeringer Tidligere vedtatte investeringer Bofellesskap utviklingshemmede Fergeveien bofellesskap Helsehus UNN Kroken bo- og velferdssenter Omsorgsboliger psykiatri Omsorgsboliger rus Otium byggeperiode Sommerlystveien avlastningsboliger Sum Tidligere vedtatte investeringer Sum investeringsprosjekter Side 93 av 170

94 Ny legevakt Dagens legevakt ble tatt i bruk i 1995, og disponerer et areal på ca. 360 m 2. Sammenlikning av disponibelt areal for legevakter i Norge er utfordrende da legevaktene i dag tillegges flere og ulike funksjoner, som varierer sterkt mellom ulike byer. Som eksempel kan nevnes ny legevakt Sandnes som disponerer ca. 700 m 2 og Fredrikstad som disponerer ca m 2 i dag, men som nå skal utvides i areal i forbindelse med etablering av responssenter. Det har blitt foretatt en gjennomgang av de areal- og bygningsmessige utfordringene som ble beskrevet i hovedverneombudets brev av 8. september Gjennomgangen viser at eksisterende legevaktslokaler tilfredsstiller ikke dagens krav. En ombygging av dagens areal kun delvis kan tilrettelegges for drift av den delen av legevakten som ivaretar funksjon som stasjonær legevakt i Tromsø. En ombygging vil ikke ivareta sentrale HMS-krav som garderober, pauserom og forsvarlig håndtering av tøy og avfall. Ombyggingen vil ikke gi tilfredsstillende løsning på krav om skille av laboratorium fra skyllerom og økning av areal i korridor til transport av bårer og senger. Utfordringer med ivaretakelse av taushetsplikten vil ikke derfor ikke bli løst av foreslått ombygging. Legevaktens behov for arbeidsplasser og kontorplasser til faglig og administrativ drift vil heller ikke ivaretas. I håndtering av situasjoner med utrykning av psykososialt kriseteam vil legevakten ikke kunne håndtere både medisinsk behandling og oppfølging utover umiddelbar akutt krisesituasjon. Lokalene er trange og uhensiktsmessige og gjør det vanskelig å skjerme pasienter og ivareta helsepersonellets taushetsplikt. I kommunestyrevedtak av (sak 43/16) ble det vedtatt å opprette et kommunalt responssenter for digitale trygghetsalarmer under dagens legevaktsentral. Legevaktas lokaler er så trange og uhensiktsmessige for formålet at det vil ikke vil være mulig å etablere responssenteret før nye lokaler er på plass. Responssenter er avgjørende for å kunne ta i bruk velferdsteknologi i større skala enn det vi er i stand til i dag. Det er derfor behov for en snarlig oppstart av utredning av nye legevaktlokaler. Ombygging lokaler seksjon for hjemmetjenester Nye lokaler hjemmetjenesten I forbindelse med ny organisering av helse og omsorg skal det blant annet opprettes en ny enhet på seksjon for hjemmetjenester. Den nye enheten har behov for lokaler, og til dette skal lokalene i kjelleren på Mortensnes sykehjem (tidligere Mortensnes sentralkjøkken) pusses opp og tilpasses. Det er i denne forbindelse behov for et avdelingskontor, cellekontor for leder, medisinrom, møterom, lager, kontorplasser i landskap, garderobe og opplæringsrom. Side 94 av 170

95 Følgende må gjøres: Riving vegger, tak Avretting gulv/sluker Bygge nye vegger/tak/gulv/dører Oppgradere elektrisitet Justere ventilasjon Tilpasse sprinkling Møblering Parkering Utstyr sykehjem Solavskjerming Sør-Tromsøya sykehjem og Jadevegen omsorgstjeneste kr Bofellesskap utviklingshemmede Funksjonsbeskrivelse og programmering er delvis utført. Prosjektering er planlagt igangsatt i løpet av 3. kvartal Anbudsprosess i 2018 og utførelse iht. konkurransegrunnlag og marked. Det er bevilget 40 millioner kroner til prosjektet i 2017 og Fergeveien bofellesskap Det foreligger et rom- og funksjonsprogram tilpasset 8 brukere til en kostnadsramme på 75 millioner kroner. Reguleringsplan ble behandlet i kommunestyret i mai Videre prosjektering vil starte opp etter at reguleringsplan er vedtatt. Ferdigstillelse er estimert til Helsehus UNN Vedtatt kostnadsramme for helsehuset er på 310,25 millioner kroner. Husbanken har innvilget tilskudd på 136 millioner kroner Resten av finansiering er låneopptak og momskompensasjon. Helsehuset skal åpne for ordinær drift i løpet av september Restbevilgning 2018 rettes mot uteområder. Kroken bo- og velferdssenter Kommunestyret vedtok 14. desember 2016 at det skal iverksettes en konseptutredning for bruk av tomt til bygging av Kroken bo- og velferdssenter. Det skal tas utgangspunkt i konseptet «Demenslandsby» med hensyn til planlegging av utnyttelse av tomt og eksisterende bygningsmasse. Med utgangspunkt i «Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030» er det lagt til grunn at det til sammen skal være 100 nye plasser i bokollektiv og bofellesskap, i tillegg til dagens 40 nye plasser i Jadeveien, samt 30 plasser med dag- og servicetilbud, ny tjenestebase for hjemmetjenesten og seniorsenter. Det er foreslått at nytt bo og velferdssenter i Kroken planlegges ferdigstilt i 2022, og at investeringsmidler avsettes til dette. Side 95 av 170

96 Det er behov for å avsette midler til konseptvalgsutredning og eventuelt bygging av et nytt bo og velferdssenter. Basert på framskrevet behov må dette stå klart innen Utvikling av nytt bo og velferdssenter er stipulert til 6 år. Det må derfor settes av midler i økonomiplan millioner kroner i 2018, 48, 5 millioner kroner i 2019 og 400 millioner kroner i 2020 og Bo- og velferdssenteret skal ha en boligdel for personer med behov for heldøgns omsorg (sykehjem), organisert som bokollektiver for personer med kognitiv svikt, og som bofellesskap (omsorgsboliger) for andre brukere. Samordning med Omsorgstjenesten Jadeveien skal vurderes for å få en effektiv utnyttelse av personellressursene. Senteret skal være en tverrfaglig tjenestebase for bydelen med institusjons- og hjemmetjenester. I prosjektet skal det i tillegg utredes en offentlig tilgjengelig del som skal være et møtested for alle i bydelen med eksempelvis dagsenter, seniorsenter, ungdomsklubb, helsestasjon, legekontor mv. Dagens Kroken sykehjem har pålegg fra Arbeidstilsynet og skal stenges når Otium bo og velferdssenter åpner i september Utredningen skal omhandle flere momenter herunder analyse av dagens bygningsmasse og den kommunale eiendommen som rommer både Kroken sykehjem og Jadeveien. Utredningen skal også omhandle dimensjonering, programmering og innhold til det nye helse- og omsorgstilbudet. Vurdering av muligheten for å etablere en form for demenslandsby. Basert på de ulike delmomentene i utredningen skal det tas frem en overordnet plan for eiendommen og eksisterende bygningsmasse (eventuelt etterbruk), programmering og bestillerdokument Otium byggeperiode Otium bo og velferdssenter detaljprosjekteres og bygges innenfor en økonomisk ramme på 785,50 millioner kroner. Dette finansieres gjennom tilskudd fra Husbanken på 258 millioner kroner, mva. kompensasjon på 157 millioner kroner og et kommunalt lån på 370 millioner kroner. Forprosjektet ble presentert i juli 2015 og var helt i tråd med programmering og funksjonskrav som har fulgt prosjektet siden avsluttet skisseprosjekt. Prosjektet har ikke økt i omfang og prosjektet er ferdig definert mht. arealer og funksjoner slik at det ikke vil være behov for endringer av vesentlig eller økonomisk karakter i detaljprosjektet. Forprosjektet var levert komplett med tegninger, beskrivelse og kostnadskalkyle og ble lagt fram for styringsgruppen sommeren Kostnadsestimat ifb. ferdig forprosjektet var 785,5 millioner kroner i samlet prosjektkostnad og det ble basert på dette budsjettet fattet et investeringsvedtak i Kommunestyret i august Detaljreguleringsplan i form av detaljplan ble vedtatt juni Detaljprosjekteringen startet i september 2015 og prosjektet skal stå ferdig i 1. kvartal Byggingen var igangsatt april 2016 og byggingen går iht. fremsatt fremdriftsplan. Det er produsert om lag 60 % av byggingen. Økonomisk så er prosjektet i rute. Det er noen infrastrukturtiltak som må utføres ifm utbyggingen av selve Bo og velferdssenteret, til juni 2017 skal midlertidig omkjøringsvei, ifb. arbeid på E8, være klar og medio juni skal bygging av nytt lysregulert kryss på E8 bygges. Sommeren 2017 skal utomhusarealene; internveier, sansehager, terrasse mv. etableres og det vil kun være en del trær og planter som skal planteres til sommeren Side 96 av 170

97 Det arbeides med konkurransegrunnlag for inventar og utstyr slik at dette kan komme på plass i takt med at de fem ulike blokkene blir ferdigstilte. Det arbeides parallelt med et organisasjons og innflyttingsprosjekt. Sommerlystveien avlastningsboliger Tromsø kommune skal etablere barne- og avlastningsboliger på den gamle gymsaltomta til Sommerlyst skole, jf. kommunestyrevedtak 26. april 2017 (sak 91/17). Bygget skal erstatte barne- og avlastningsboligene i Nansenvegen, og utformes for å ivareta barn og unge med funksjonsnedsettelser og sammensatte hjelpebehov. Det er planlagt to faste barneboliger og åtte avlastningsboliger. Brutto areal er programmert til ca m 2 som omfatter boligareal, fellesarealer, familierom og personalfasiliteter. Det må etableres gode og tilgjengelige utearealer for beboerne. Ved eventuell bruk av den gamle gymsaltomta til Sommerlyst skole vil nærheten til de særskilt tilrettelagte arealene på Sommerlyst skole også bidra positivt til et godt tilrettelagt botilbud. Det er i økonomiplan for (kommunestyresak 272/16) vedtatt en totalramme for prosjektet på 94,5 millioner kroner. Da prosjektet er i oppstartsfase er dette et estimat basert på erfaringstall fra liknede prosjekt. Det vil utarbeides et mer nøyaktig kostnadsoverslag ved utarbeidelse av skisseprosjekt. Det tas sikte på utredningsarbeider i 2017 med påfølgende kontrahering av entreprenør i 2018 og oppstart byggearbeider. Side 97 av 170

98 Flyktningetjenester Beskrivelse av dagens virksomhet Flyktningtjenesten har hovedansvar for bosetting og introduksjonsprogram for nybosatte flyktninger. Enheten består av to avdelinger: 1. Introduksjonsavdelingen, som bosetter voksne med eller uten familie, og drifter introduksjonsprogram for dem mellom år. 2. Avdeling for enslige mindreårige, som bosetter barn i alderen år, og har døgnkontinuerlig tilsyn og oppfølging av disse, hovedsakelig i bofellesskap. Enheten arbeider etter lov om introduksjonsordning, samt kommunalt reglement for bosetting og kvalifisering som ble vedtatt av kommunestyret i november Utfordringer og strategi Utviklingstrekk innen avdelingens fagområder Målgruppen er nyankomne flyktninger med oppholdstillatelse, som bosettes etter forutgående avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Den statlige etterspørselen etter bosettingsplasser i Tromsø kommune varierer fra år til år. Den til enhver tid gjeldende asyl- og flyktningpolitikken er sterkt førende for statens etterspørsel overfor kommunen. Det er viktig fra kommunens side å ta høyde for at reell etterspørsel om bosettinger møtes med tilhørende økonomiske og personalmessige ressurser. I 2016 ble det ble bosatt 199 personer etter avtale med IMDi, i tillegg til 75 personer som kom på familiegjenforening. Av totalt 274 bosatte i 2016, var det 151 personer som har lovfestet rett til introduksjonsprogram. Det ble bosatt færre enslige mindreårige enn forutsatt. For 2017 har Tromsø kommune fått anmodning fra IMDi om å redusere antall bosettinger til 170, hvorav ni skal være enslige mindreårige mellom år. Dette har medført en nødvendig avvikling av det nyoppstartede bofellesskapet for enslige mindreårige, og omstillingsprosessen ventes å være gjennomført innen juni Ankomstene av asylsøkere til Norge i 2016 ble historisk lav, og dette har fortsatt så langt inn i Det må derfor i økonomiplanperioden forventes at det bosettes færre flyktninger etter avtale med IMDI, men det er samtidig forventet en økning i antall familiegjenforeninger i 2017 og på begynnelsen av Dette er bosettinger som kommunen ikke kan påvirke, og som vi har liten mulighet til å planlegge for når det gjelder boliger, antall deltakere i introduksjonsprogrammet og ressursbehovet i form av programkoordinatorer. For å oppnå gode resultater i introduksjonsprogrammet og hindre økning på utgifter til sosiale stønader, er tett og god oppfølging av deltakerne avgjørende. IMDI har gjennom sine anbefalinger antydet at antall deltakere per programkoordinator bør være 20-25, avhengig av hvordan kommunen har organisert arbeidet. Flyktningtjenestens egne retningslinjer tilsier maks. 30 deltakere per koordinator. Side 98 av 170

99 Fra 2014 til 2016 ble bosettingstallet øket med 105 personer, mens det i samme periode har vært en økning med kun én programkoordinatorstilling. Dette anses å være hovedårsaken til at andel deltagere i introduksjonsprogrammet med overgang til arbeid eller utdanning ble lavere i 2016 enn i tidligere år (45 % kontra vanligvis 70 %). Endringer i lov om introduksjonsordning fra 2016 vil ha innvirkning på enhetens arbeid med, og dimensjonering av introduksjonsprogrammet. De mest avgjørende endringene er at videregående skole nå et tatt inn som en ordinær del av programmet, samt at deltakere nå kan få permisjon ved tilbud om ordinært arbeid. Begge disse endringene tilsier at oppfølging fra enhetens side vil øke, da det er forventet at flere deltakere vil ha lengre kvalifiseringsløp, og at bruken av tredje år i introduksjonsprogrammet vil utvides. Dette vil igjen tilsi at det forventes en topp med tanke på antall deltakere i introduksjonsprogram, selv om antall bosettinger vil gå ned. Endringer i Husbankens regelverk for bostøtte medfører at flere deltakere i introduksjonsprogram vil ha behov for supplerende sosialhjelp i løpet av Dette vil gi økt behov for saksbehandlingsressurser både hos NAV og hos Flyktningtjenesten. Forbedringer og driftstilpasning Flyktningtjenesten innførte en ny tiltaksportefølje i 2016, som ventes å vise gode resultater i 2017, med en topp i Det er innført nye tiltak som gir deltakerne et kvalitativt bedre program, samt at det har effektivisert tidsbruk ved at informasjonstiltak gjøres i grupper fremfor individuelt. Samhandlingen med sentrale aktører har blitt styrket, og tettere dialog rundt den enkelte deltaker anses også å ville gi økonomisk gevinst. Det er et ønske om tett dialog, og effektiv ressursbruk, i en tidlig fase etter bosetting, noe som igjen vil øke sannsynligheten for mer målrettede program og mindre overganger til NAV/sosialtjenester. Kvalitetsforbedring og effektivisering av introduksjonsprogram er faktorer som anses å ha størst betydning for enhetens muligheter til å holde budsjettramme. Dette er et fagområde hvor det er viktig at vi sikrer nødvendige ressurser i en tidlig fase, da konsekvensene av å ikke lykkes i arbeidet vil gi omfattende og vedvarende økonomisk effekt. En økning av antall deltakere per koordinator er derfor et tiltak som anses å medføre økte kostnader fremfor besparelse, og det er per i dag iverksatt tiltak for å få deltakerantallet per koordinator ned. Det kommunale reglementet for bosetting og kvalifisering regulerer stønader som den enkelte mottar ved bosetting. Disse stønadene er imidlertid ansett som et minimumsnivå, og det vil derfor ikke være forsvarlig å skulle sette disse noe ned. Reglementet er under revidering, og det er sannsynlig at enkelte stønadsrammer bør reguleres opp fremfor å settes ned. Side 99 av 170

100 Driftsbudsjett med endringer Administrasjonssjefens forslag til Økonomiplan Beløp i Revidert budsjett Tekniske justeringer Budsjett Flyktningtjenesten Korrigering av pensjonssatser Andre tiltak Sum Tekniske justeringer Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Begrense rett til introduksjonsprogram til de som har lovfestet rettighet (18-55 år) Reduksjon vakanse husleie Fordeling innkjøpskutt Innskrenke støtte til kulturformål Fordeling opptrapping av innkjøpskutt Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Fordeling av integreringstilskudd Budsjett Flyktningtjenesten Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak Begrense rett til introduksjonsprogram til de som har lovfestet rettighet (18-55 år) Det er per i dag 15 deltakere i introduksjonsprogram som er over 55 år. Disse har ikke lovhjemlet rett til introduksjonsprogram, men kommunen kan velge å tilby disse program. Ved å kun gi program til de som er i aldersgruppen år, vil lovpålagte oppgaver likevel ivaretas. Imidlertid vil dette kunne føre til økte kostnader til sosialhjelp. Ved å fortsatt tilby program til denne gruppen, vil man kunne oppnå at disse blir økonomiske selvstendige og på sikt være en besparelse for kommunen. Reduksjon vakanse husleie IMDi introduserer ny IKT-løsning for bosetting hvor formålet er å effektivisere bosettingsarbeidet. Det vil i dette systemet være mulig for kommunen å melde inn ledig kapasitet på boliger, og man vil da kunne oppnå at perioder med vakanse i påvente av bosetting går ned. Prognoser per i dag viser en sannsynlighet for vakant husleie på ca kroner. Det anslås et innsparingspotensial på kroner. Fordeling innkjøpskutt 2017 I økonomiplan for ble det vedtatt å kutte i innkjøpskostnadene med 15 millioner kroner i Administrasjonssjefen foreslo i Økonomirapport hvordan dette kuttet skulle fordeles og innarbeides herav i budsjett for Opptrapping av innkjøpskuttet utover i økonomiplanperioden blir fordelt i et eget tiltak. Side 100 av 170

101 Innskrenke støtte til kulturformål Det er i dag budsjettert med kroner til kulturformål. Formålet med midlene er kulturutveksling mellom nybosatte og lokalbefolkningen for øvrig. Ved å fjerne denne støtten vil vi dermed få en innsparing på kroner. Nye tiltak Fordeling av integreringstilskudd Fordeling av integreringstilskudd til flyktninger. Se forklaring til fordeling under kapitel for Sentrale inntekter - Integreringstilskudd. Side 101 av 170

102 Sosialtjenesten Beskrivelse av dagens virksomhet NAV har som oppgave å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet. Hovedoppgaven for det kommunale tjenesteområdet er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet og den enkeltes mulighet til å leve og bo selvstendig samt fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Utsatte barn og unge og deres familier skal ha et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, og til likeverd, likestilling og forebygging av sosiale problemer. Utfordringer og strategi NAV Tromsø styrket bemanningen for å følge opp av mottakerne av sosialhjelp på en bedre måte. Dette ga positive resultat i form av reduksjon i utbetaling av sosialhjelp i Færre ungdommer fikk sosialhjelp, utbetalinger per bruker var lavere, stønadsperiodene var kortere og færre bodde i midlertidig bolig. Det er dog flere flyktninger i introduksjonsordningen som mottar sosialhjelp som supplering. Tilrettelegge for gode oppvekstsvilkår gjennom tidlig og koordinert innsats Prosjektet «barnefattigdom» avsluttes i Gjennom prosjektet er det etablert flere tjenester og kartlegging av utsatte barn, som utlånssentral, aktivitetsguide, tverrfaglig samarbeid og tidlig kartlegging av barns situasjon. I Tromsø lever 833 barn i familier med vedvarende lavinntekt og 713 barn lever i familier som mottar sosial stønad på NAV og gruppen er voksende. Bedret oppfølging av barnefamiliene vil forebygge barnevernssaker og redusere sosiale forskjellene i befolkningen. Å hjelpe en forelder i jobb, hjelper barn ut av sosial og økonomisk nød. Tidlig inngripen kan forebygge barnevernssaker og den sosiale arven i trygde- og sosialsaker. Arbeide for et redusert behov for tjenester og et tilpasset tjenestetilbud NAV Tromsø har om lag 500 brukere som opprinnelig kommer fra land utenfor EØS-området, mange mottar økonomisk stønad, som hovedinntekt eller supplering. Denne gruppen står i fare for å bli langvarige brukere av NAV. Det er viktig at disse følges opp med mål om inkludering i arbeidslivet. Tromsø har gjennom et prosjekt vært til stede i to videregående skoler i Tromsø i snart 4 år. Tiltaket er sentralt for å holde ungdom i skolen. NAV Tromsø ønsker å fortsette dette viktige arbeidet også etter at prosjektet er avsluttet. Aktivitetstiltaket Utvei fikk ungdom over fra sosialhjelp til arbeid eller skole. Budsjettrammen medfører at NAV Tromsø mangler ressurser til dette viktige og lovpålagte arbeidet. Signaler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet er at aktivitetsplikten også vil bli lovpålagt for sosialmottakere over 30 år. Fordi personer over 30 år ofte har etablert seg og har barn, vil besparelse i sosialhjelp bli større ved å få disse ut av økonomisk sosialhjelp. Oppfølging av mottakere av sosialhjelp er krevende og betyr i mange tilfeller langvarig relasjonsbygging for å skape endring. Side 102 av 170

103 Prosjektet «helseavklaring» har resultert i at flere er blitt avklart til uføretrygd og noen til arbeidsavklaringspenger. Kvalifiseringsprogrammet innebærer en tett oppfølging av brukere som har sammensatte utfordringer for å komme over i en tilværelse med arbeid og aktivitet. Arbeidet er ressurskrevende, men den langsiktige besparelsen vil være betydelig. NAV Tromsø har ikke klart å prioritere dette arbeidet høyt nok de siste årene. Legge til rette for «enkle liv» gjennom god og effektiv sosial infrastruktur. Gjennom prosjektet «fra bostedsløs til beboer» har NAV Tromsø klart å redusere antall husstander i midlertidig bolig, og dermed redusert kostnadene til formålet hos Boligkontoret. Frivillig forvaltning er ikke en lovmessig tjeneste for NAV, men kontoret ser behovet for å ha denne tjenesten for de av våre brukere som ikke selv klarer å ivareta sine forpliktelser bl.a. i forhold til brukere med husleierestanse i kommunale boliger. De statlige tjenestene i NAV er blitt digitalisert og flere får nå hjelp til informasjon og veiledning i Kontaktsentret og andre deler av NAV, enten via digitale løsninger eller via telefon. Dette gjør at mottaket i NAV nå i hovedsak består av brukere som søker kommunale tjenester eller utenlandske brukere med språkutfordringer. På kommunal side er det fortsatt manuelt arkiv og søknader. Det er en betydelig merressurs å ivareta 8000 manuelle søknader årlig. Det må settes av ressurser til å starte digitale løsninger på dette området. NAV, Boligkontoret og Flyktningtjenesten har integrerte tjenester som er organisert fragmentert. Dette gjelder bl.a. tjenester som midlertidig bolig og flyktningene på introduksjonsstønad og supplerende sosialhjelp. Satsningsområder NAVs satsingsområder er tett og tidlig innsats, individuell oppfølging og arbeid først. Satsing på helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier, oppfølging og aktivitetsplikt for unge under 30 år, veiledning i videregående skole og Kvalifiseringsprogrammet er andre viktig satsingsområder. Sosial stønad er en subsidiær ytelse, og alt annet skal prøves før en stønad utmåles. Side 103 av 170

104 Driftsbudsjett med endringer Administrasjonssjefens forslag til Økonomiplan Beløp i Revidert budsjett Tiltak forrige år Reguleringer mellom rammer i økonomirapport Sum Tiltak forrige år Tekniske justeringer Korrigering av pensjonssatser Pris Deflator Andre tiltak Sum Tekniske justeringer Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Reduksjon i antall årsverk Mer effektiv samordning av sosiale tjenester Tettere oppfølging av restanser på husleie i kommunale boliger Økt innsats til arbeid med helseavklaring Fordeling innkjøpskutt Fordeling opptrapping av innkjøpskutt Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Fordeling av integreringstilskudd Økt innsats i Kvalifiseringsprogrammet Oppfølging av innvandrere Husleie nytt krisesenter NAV-veileder i videregående skole Arbeid med utsatte familier Prisjustering av tilskudd til frivillige organisasjoner Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak Tettere oppfølging av restanser på husleie i kommunale boliger Dersom NAV følge opp de som har restanser på husleie i kommunale boliger, er det behov 2 ansatte i tillegg til de forvalterne vi har i dag. Hver veileder vil kunne følge opp 40 brukere i forvaltning. Det er i dag millioner kroner i utestående husleie på kommunale boliger. Med bedre oppfølging vil en kunne redusere disse restansene betydelig. Økt innsats til arbeid med helseavklaring NAV Tromsø startet høsten 2016 tiltaket «Helseavklaring». Målet er å avklare langtidsmottakere av sosialhjelp til uføretrygd, 19 av brukerne har hatt sosialstønad i 9 år eller mer. Dersom kontoret kan utvide dette tiltaket med to stillinger, vil dette på sikt redusere utgiftene til sosialhjelp. Fordeling innkjøpskutt 2017 I økonomiplan for ble det vedtatt å kutte i innkjøpskostnadene med 15 millioner kroner i Administrasjonssjefen foreslo i Økonomirapport hvordan dette kuttet skulle fordeles og Side 104 av 170

105 innarbeides herav i budsjett for Opptrapping av innkjøpskuttet utover i økonomiplanperioden blir fordelt i et eget tiltak. Nye tiltak Fordeling av integreringstilskudd Fordeling av integreringstilskudd til flyktninger. Se forklaring til fordeling under kapitel for Sentrale inntekter - Integreringstilskudd. Økt innsats i Kvalifiseringsprogrammet For 2017 er planen å øke antall deltakere til 60. Opprettholdes nivået gjennom 2018, vil kostnaden til stønad være på 11 millioner kroner, dvs. 4 millioner mer enn årets budsjett. Oppfølging av innvandrere Det er behov for tettere oppfølging av innvandrere for å sikre inkludering i arbeidslivet. Det etableres fra juni 2017 et eget team som skal ivareta brukere med opprinnelse fra land utenfor EØS, for å konsentrere kunnskap og oppfølging av denne gruppen. Økning på to stillinger. NAV-veileder i videregående skole En av prioriteringene fra Arbeids- og velferdsdirektoratet er NAV-veileder i VGS. NAV Tromsø har gjennom et prosjekt vært til stede i to videregående skoler i Tromsø i snart fire år. Tiltaket er sentralt for å holde ungdom i skolen. NAV Tromsø ønsker å fortsette dette viktige arbeidet også etter at prosjektet er avsluttet. Arbeid med utsatte familier NAV ønsker en barnefaglig ansvarlig i NAV-kontoret, som kan bistå de øvrige veilederne til å løfte barneperspektivet, gå inn i enkelte utsatte familier og jobbe andre områder i kommunen som f.eks. barnevern og bedre tverrfaglig innsats. Prisjustering av tilskudd til frivillige organisasjoner Tilskudd til frivillig organisasjoner utgjør 12,3123 millioner kroner i Tilskudd til SMISO og Krisesenteret utgjør 8,3 millioner kroner og reguleres i henhold til sentral prisjustering. For at de resterende mindre tilskuddsmottakere ikke skal oppleve realnedgang i tilskuddene deflateres denne tilskuddspotten med 2,6 %. Dette tilsvarer en økning på kroner. Side 105 av 170

106 Pleie og omsorg Beskrivelse av dagens virksomhet Pleie- og omsorgsrammen omfatter seksjonene for sykehjem, hjemmetjenester og oppfølgingstjenester. Seksjon for hjemmetjenester består p.t. av fire resultatenheter. Tjenesten innbefatter hjemmesykepleie, praktisk bistand, dagsenter for eldre, trygghetsalarm, matombringing og omsorgslønn. Målgruppen er personer med nødvendige pleie- og omsorgsbehov i hjemmet. Hjemmetjenesten skal sikre at befolkningen får et forsvarlig og kvalitativt godt tilbud. Seksjonen har også ansvar for aktivitetstjenester for eldre og dagsenter for personer med funksjonsnedsettelser. Seksjon for sykehjem omfatter i dag fem enheter i form av sykehjem. Tjenesten er et heldøgns boligtilbud som innbefatter en helhetlig pleie- og omsorgstjeneste. Målgruppen er personer som ikke får dekket sitt daglige behov for pleie og omsorg i hjemmet eller i omsorgsbolig. Seksjon for oppfølgingstjenester består av fire enheter. Seksjonen har ansvar for tjenester til personer med rus- og psykisk lidelse, utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser. I dette inngår hjemmebaserte tjenester, institusjonstjenester i form av barne- og avlastningsboliger, arbeids- og aktivitetstilbud, lavterskel helse- og rehabiliteringstilbud i sosialmedisinsk senter (SMS) og forebyggende lavterskeltilbud i Utekontakten. Kommunestyret vedtok 26. april 2017 å organisere helse- og omsorgstjenesten i tråd med foreslått organisasjonsplan (organisering av helse og omsorg, fase 3), med unntak av forslag til organisering av dagsenter, der det ble vedtatt at dette bør utredes nærmere. Det vil opprettes nye enheter og avdelinger under disse. I Helsedirektoratets «Analyse av utviklingstrekk i omsorgstjenesten 2016» pekes det blant annet på at lederspennet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er stort. Samtidig øker kravene til lederne innenfor områder som kunnskapsledelse, samhandlingsledelse og oppbygging av gode styringssystemer. Direktoratet skriver at mye tyder på at lederspennet ikke er tilpasset nye oppgaver og tjenestens kompleksitet. Den nye organisasjonsmodellen skal legge til rette for entydige styringslinjer, myndiggjøring og ansvarliggjøring av ledere og medarbeidere, gode støttefunksjoner og oppfølgingsrutiner. Mye handler om å legge til rette for et lederspenn som kan sikre god kvalitet i tjenesten, effektivitet og tilstrekkelig oppfølging av de ansatte. Utfordringer og strategi Sentrale føringer Fremtidens primærhelsetjeneste St.meld. nr. 26 ( ) omhandler forslag til hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan utvikles for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Forslagene omhandler tiltak som skal legge til rette for en flerfaglig og helhetlig kommunal helse- og omsorgstjeneste, med god kvalitet og kompetanse. Primærhelsetjenestemeldingen legger vekt på mer forebygging og tidlig innsats, flere tjenester nær der brukeren bor og at en større andel av tjenesten leveres i kommunene. Denne rollen krever endringer også Side 106 av 170

107 innad i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er behov for å vurdere innhold i og samspill mellom alle deltjenestene og sikre tydelig og langsiktige politiske føringer. Primærhelsemeldingen peker på at det er størst behov for endring innen organisering, arbeidsdeling, arbeidsformer, kompetanse og ledelse. Tiltak som beskrives er blant annet hvordan helsetjenesten bør organiseres i team, jobbe mer proaktivt og forebyggende, ha bedre tilgjengelighet, styrke ledelse og kompetanse, samt ta i bruk ny teknologi. Omsorg 2020 ligger som en delplan under primærhelsemeldingen og beskriver prinsippene for hvordan pleie og omsorg bør organiseres for å møte eldrebølgen og økningen av yngre brukere. Stikkord er mer frivillighet og økt satsning på forebyggende tiltak. Tjenestetilbudet skal være rett og nyttig for den enkelte helsemottaker, og velferdsteknologi skal kunne både bidra med nærhet, og bidra til å redusere ressursbruk i leveransen av helsetjenester. Målsetningen er at brukerne skal kunne leve et mest mulig selvstendig liv, der de bor. Økonomiske utfordringer Helse- og omsorgssektoren i Tromsø kommune har over år hatt budsjettoverskridelser og merforbruk. Veksten i tjenesteomfang de siste årene har vært mye større blant de yngre aldersgruppene enn blant de eldste, og veksten har vært større enn det den underliggende demografiske utviklingen skulle tilsi. Tromsø kommune bruker mer ressurser på pleie og omsorg enn det utgiftsbehovet skulle tilsi, slik det er beregnet i inntektssystemet til kommunene. Differansen mellom faktiske utgifter og beregnet utgiftsbehov har dessuten økt relativt betydelig fra I 2016 var ressursbruken 23 % over gjennomsnittet i ASSS. Flertallet av kommunene i ASSS-nettverket har redusert sin ressursbruk i perioden. PWC-rapporten fra 2015 (Faglig og økonomisk analyse av tjenesteområdene pleie og omsorg, Tromsø kommune) pekte på flere grunnleggende utfordringer: Høyt tjenestevolum Ubalansert tjenesteprofil Effektivitetstap i tjenesten Høyt sykefravær Kommunen bruker betydelige beløp på overtid og vikarinnleie. Det er også utfordringer og barrierer i samhandlingen mellom enheter og seksjoner i pasientforløp der brukerne mottar tjenester fra flere seksjoner. Regnskapet for 2016 viser et merforbruk på 51 millioner kroner for pleie og omsorg. Iht. økonomirapport ligger det an til et merforbruk på 105 millioner kroner. Vi har et etterslep på boliger til personer med utviklingshemming/ utviklingsforstyrrelse. Dette gjør at det er mange pårørende som står i svært krevende omsorgssituasjoner. Det hender at omsorgsbelastningen blir for stor slik at kommunen må gjennomføre hasteetablering av omsorgstilbud. I mangel på boliger som er laget for hensiktsmessig drift vil alternativet ofte være etablering av kostnadskrevende enetiltak i brukers hjem. Kommunen har et utbyggingsprogram for omsorgsboliger til pu-tjenesten, som vil bidra til at vi får bedre Side 107 av 170

108 kapasitet og større mulighet til å samordne tjenestetilbudet. Imidlertid tar det noe tid før disse omsorgsboligene blir etablert og kommer i drift. Mangel på langtidsplasser fører til at korttidsplassene blir brukt til pasienter som venter på langtidsplass. Dette gjør igjen at det blir for få plasser som kan brukes som reelle korttidsplasser, og pasientstrømmen knyttet til korttidsplasser stopper opp. Dermed blir det et økt antall pasienter som blir liggende som utskrivningsklare på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Vi betalte i 2016 over 17 millioner kroner i døgnmulkt til UNN. Etablering av Helsehuset (69 korttidsplasser) fra høsten vil bedre kommunens kapasitet for korttidsplasser. Demografisk utvikling Innbyggere over 67 år Utgiftsbehovet er knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. Figuren under viser utviklingen i folketall i aldersgruppene år, år og 90 år og over, og forventet utvikling de neste årene basert på SSBs framskrivinger. Figuren er indeksert, der 2016 (31.12)=100. Figuren viser at det vil bli en betydelig økning i antall innbygger over 67 år de kommende årene i Tromsø kommune. Side 108 av 170

109 Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 30 % frem mot 2025, eller personer. Frem mot 2025 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med drøyt 47 %, eller 775 personer. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 16,5 % frem mot 2025, eller 58 personer. Samlet sett vil antall innbyggere over 67 år øke med eller 33 % fra 2016 til Til sammenligning vil det samlete antall innbyggere i Tromsø kommune øke med fra 2016 til 2025, eller 6,5 %. Den demografiske utviklingen i seg selv viser at Tromsø kommune må gjøre grep for å møte morgendagens omsorg på en bærekraftig måte. Kommunen må i større grad utvikle tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. De laveste trinnene i omsorgstrappen må bygges ut, slik som hverdagsrehabilitering, dagsenterplasser og bruk av velferdsteknologi. På den måten kan vi bidra til at brukerne kan bo hjemme så lenge som mulig, samt forebygge ensomhet. Utviklingen viser at en stadig større andel av de som mottar langtidsplasser i sykehjem har et omfattende bistandsbehov. Nasjonale analyser viser at fire av fem mottakere av langtidsplass på sykehjem har omfattende bistandsbehov, som kan tyde på at terskelen for å få sykehjemsplass er blitt hevet. Det forventes at tyngre, mer komplekse og sykere beboere i sykehjem også vil påvirke utgiftene i form av høyere pris per institusjonsplass i sykehjem. Yngre brukere Veksten i antall tjenestemottakere de siste årene har vært mye større blant de yngre aldersgruppene enn blant de eldste, og veksten har vært mye større enn det den underliggende demografiske utviklingen skulle tilsi. En stadig større andel av tjenestemottakerne innenfor pleie og omsorg i Tromsø kommune er yngre mennesker, noe som også er en trend på landsbasis. Flere har behov for et sammensatt tjenestetilbud og arbeidet med å utvikle kvalitative gode og samordnede tjenestetilbud må fortsette. Antall utviklingshemmede har økt de senere år og vil medføre økte behov for tiltak og tjenester i årene framover. Unge med utviklingshemming skal ha mulighet til å flytte i egen bolig så tidlig som mulig etter myndighetsalder og ha et tilbud om arbeid, eller dagaktivitet med meningsfullt innhold. Betydelig økning i levealder for utviklingshemmede og en ung befolkning betyr at de fleste som bor i omsorgsboliger i dag og mottar tjenester vil gjøre det i mange år framover. Samtidig kommer nye brukere til som vil ha behov for bolig og hjemmebaserte tjenester. Tromsø kommune har en økende andel barn og unge med store og sammensatte hjelpebehov, der barn og unge med psykiske lidelser, ADHD og andre utviklingsforstyrrelser øker mest. Regjeringen er tydelig på at rus og psykisk helse skal prioriteres. Tjenesten har de siste årene vært i vekst i Tromsø kommune. Kommunen har utfordringer innenfor booppfølging, dvs. utskrivning, bosetting og oppfølging av personer med rus. og psykiske lidelser. Kortere døgnopphold i sykehus/dps medfører at pasientene skrives raskere ut, og har større behov enn tidligere. Tilbudet dreies mot de ressurskrevende brukere og en større andel av årsverkene inngår i boligene med fast personell. Dette går på bekostning av ønsket utvikling som er å dreie tjenestene mot dagaktiviteter og arbeidstilbud til flere brukere. Side 109 av 170

110 Kartleggingen som gjøres i Brukerplan viser at Tromsø kommune skårer lavt på arbeid og aktivitetstilbud til mennesker med rusavhengighet. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft i 2012, og har hatt stor innvirkning på Tromsø kommunes utvikling av helse og omsorgstjenester. Samhandlingsreformen har ført til økt ansvar, kompleksitet og bredde i oppgavene som kommunen skal ivareta. Erfaringene etter 1 års drift av korttidsavdeling Mellomveien er at kommunenes kapasitet til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra UNN er styrket. Tidligere utskrivninger fra sykehuset medfører også at pasientene er sykere når de kommer til kommunen. Mange pasienter har behandlingskrevende tilstander som krever økt bemanning og spesialkompetanse. Flere pasienter kommer nyoperert etter lårhalsbrudd, det er pasienter med nylige hjerneslag, stor grad av hjertesvikt og andre hjertelidelser, diabetes, epilepsi og kols, lungebetennelse og generelt nedsatt allmenntilstand. Raske utskrivninger fra sykehus fører til også til mer komplekse oppgaver i hjemmetjenesten. Dette gjelder både mer kompliserte medisinske prosedyrer med større krav til kompetanse, koordinering og kvalitetssikring. Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter ble fra gjort gjeldende også for pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Forskriften fastsetter prosesskrav, herunder varslingsplikt og nødvendig samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. I kommuneproposisjonen 2018 heter det at regjeringen vil foreslå endringer i forskriften slik at også betalingsplikten fra 2019 også gjelder pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det skal samtidig vurderes andre endringer i forskriften. Det viktigste spørsmålet er om det skal være folkeregistrert kommune eller oppholdskommunen som skal få betalingsplikt. Rekruttering, kompetanse og kvalitet Helse- og omsorgssektoren i Tromsø kommune skal levere tjenester av god kvalitet, og det arbeides med å forbedre og utvikle sektorens kvalitetssystem i forhold til kvalitetsstyring, kvalitetskontroll og kvalitetssikring. Arbeid med nye systemer og ny organisering for å gi god nok kvalitet på tjenestene vil bli svært viktig i tiden fremover. For å styrke internkontrollen og sikre kvalitet vil det være behov for å videreutvikle kvalitetsarbeidet ved å sikre forankring i alle ledelsesnivå og legge opp til klare og tydelige ansvarslinjer. Dette er forankret i ny «Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten». Kommunestyret vedtok i juni 2016 Overordnet kvalitetsplan for helse og omsorg som danner rammeverket for kvalitetsarbeid, og som gjelder for fire år. Planen beskriver hvordan det skal arbeides med kvalitet på ulike områder. Den inneholder fremdriftsplan for arbeid med tematiske kvalitetsplaner og overordnede rutiner for Helse og omsorg, og beskriver systemer og arbeidsoppgaver med rekruttering, kompetanseutvikling, opplæring og bemanning, avvikshåndtering og brukermedvirkning. Kvalitetsplanen viser organiseringen av kvalitetsarbeidet med kvalitetsutvalg på alle nivå, og prioriterte satsningsområder. Satsningsområdene er legemiddelrutiner, ernæring, fallforebygging, tvang og makt, etikk, dokumentasjon og smittevern/hygiene. Side 110 av 170

111 God kompetanse på riktig nivå, riktig sted og til riktig tid er en forutsetning for effektive og trygge tjenester med ønsket kvalitet. Tromsø kommune har mange ansatte i deltidsstillinger, stor andel ufaglærte, høy turnover, mange tilkallingsvikarer og kompetansemangel. Forbruket av vikarer og bruk av overtid er høyt. I tillegg har tjenesten et høyt sykefravær. Dette gjelder både langtids- og korttidsfravær. Når det gjelder kompetanse i tjenesten har det vært en nedgang i andel årsverk med relevant fagutdanning. Tromsø kommune ligger under det som er snittet for Troms og i landet for øvrig og har en andel av ufaglærte i tjenesten på 36 %. Det er rimelig å anta at dette øker faren for svikt i tjenesten. Tromsø kommune står overfor store utfordringer når det gjelder rekruttering, kompetanse, samt å beholde personell med helsefaglig utdanning. Forbedring og driftstilpasning - arbeid med å tilpasse aktivitet til budsjettramme innen tjenesten Arbeid med forbedring og driftstilpasning innenfor pleie og omsorg er forankret i «Program for utvikling av helse og omsorg » som ble vedtatt av kommunestyret 26. april Målet med utviklingsprogrammet er å redusere kostnadene i helse og omsorg samt å oppnå kostnadskontroll. Det innebærer at budsjettene blir fastsatt på en riktig måte, ut fra hva tjenestene bør koste, og at budsjettene blir fulgt. Målsetningen med utviklingsprogrammet er: Å redusere tjenestevolumet Å øke effektiviteten i driften Å redusere sykefraværet Å sikre bedre økonomisk kontroll Programmet er delt inn i fem arbeidspakker: Arbeidspakke 1: Tillitsreformen Arbeidspakke 2: Bemanningsplanlegging/heltidskultur Arbeidspakke 3: Tjenesteutvikling og effektivisering Arbeidspakke 4: Ledelse og HMS Arbeidspakke 5: Virksomhetsstyring Arbeidspakke 1: Tillitsreformen Utredning av ny tjenesteprofil som beskriver: Hvordan tjenesten skal være organisert rundt bruker Hvilke tjenestetilbud som kommunen skal tilby med beskrivelse av hvilken pasientgruppe som tilbudet skal gi tjenester til, og hvordan tjenestetilbudet skal være organisert. Hvordan logistikken i tjenesten skal være organisert, inkludert vedtaksprosesser. Etablering av responssenter med system for mottak av velferdsteknologiske signaler, vurdering av disse og mulighet for å iverksette relevant respons. Aktuelle tjenester kan være: Trygghetsalarm for hjemmeboende Side 111 av 170

112 Utendørs trygghetsalarm lokasjon / GPS Videreformidle beskjeder ved uregelmessigheter fra medisins dispensere Digitalt tilsyn Avstandsoppfølging av hjemmeboende Det rettes en stor innsats mot tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi, som skal bidra til økt livskvalitet, selvstendighet og mestring for brukerne, samt bedre ressursutnyttelse av tjenestene. Tromsø kommune har vært med som utprøvingskommune i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet i regi av Helsedirektoratet. Utprøvingsfasen er nå avsluttet, sluttrapport foreligger, og implementeringsfasen til ordinær drift er i gang. NVP har publisert to rapporter med teknologi som har et gevinstpotensial. Teknologiprogrammet i Tromsø kommune ønsker å prøve ut flere av disse anbefalingene. Ved å øke innsatsen på velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering forventes det at behovet for tjenester hos noen vil utsettes. Hos andre vil det bli mindre. Dette vil medføre lavere tjenestevolum. Det vil også bedre samordning av tjenestene til pasienter/brukere med omfattende sykdom gjør at det forventes at behovet for institusjonsplasser reduseres, noe som på sikt vil føre til redusert behov for utbygging av institusjonstjenesten. Større innsats på rehabilitering og velferdsteknologi vil også før til at pasienter/brukere får økt trygghet og økt funksjonsevne. Dette innebærer økt livskvalitet. For personer med kroniske og sammensatte lidelser vil bedre oppfølging redusere antall innleggelser på sykehus og vil gi bedre helse. Arbeidspakke 2: Bemanningsplanlegging/heltidskultur God og effektiv turnusplanlegging er en grunnleggende forutsetning for å kunne ha kontroll med kostnadene. Det etableres for tiden ressursbaser i de enkelte enhetene, i første omgang på seksjon for oppfølgingstjenester. Ressursbasene vil bestå av dedikerte personer på enhetene som skal ivareta turnusplanlegging, vaktinnleie, vandrevakter, lønnskjøring, avviksregistrering og ajourhold i Visma ressursstyring. I dag gjøres dette arbeidet på mange ulike måter i enhetene/avdelingene, med varierende kvalitet. Ressursbasene vil sørge for å profesjonalisere arbeidet med turnusplanlegging i enhetene. Videre etableres det i 2017 et turnusteam som skal arbeide på tvers av seksjoner og enheter. Turnusteamet skal bistå enhetene og underliggende avdelinger i arbeidet med turnus- og bemanningsplanlegging, opplæring og kurs. Målet med tiltaket er å øke kompetansen på turnusplanlegging i organisasjonen, og sikre kvaliteten i arbeidet som daglig gjøres på enhetene. Seksjon for oppfølgingstjenester skal være pilot på organisering av et bemanningskontor. Det er etablert prosjektleder, styringsgruppe og arbeidsgruppe, og prosjektplan er under utarbeidelse. Dette vil bli nærmere beskrevet i egen politisk sak. Et bemanningskontor vil samle variable stillinger på seksjonen, og Side 112 av 170

113 disse stillingene skal jobbe på tvers av avdelinger og enheter. Dette skal føre til mer effektiv bruk av personellressursene. Arbeidspakke 3: Tjenesteutvikling og effektivisering Hjemmetjenesten i Tromsø bruker i dag under halvparten av tiden i kontakt med brukere. Resten brukes til rapporter, kjøring, kurs, kontakt med apotek/fastlege osv. Dette kalles indirekte tid. Det er et potensial for mer effektiv ressursbruk i hjemmetjenesten, og det er grunn til å tro at det er mulig å øke andelen direkte tid gjennom elektronisk arbeidsplanlegging, og ved at kjørerutene optimaliseres. Det er økt fokus på tjenesteutvikling og effektivisering av hjemmetjenesten, både mht. turnusplanlegging, arbeidsprosesser, dokumentasjon i den elektroniske pasientjournalen samt rapporteringsrutiner. Hjemmetjenesten har en krevende driftsform som krever mye logistikk og god planlegging for å sikre at alle pasienter for rett hjelp på rett tid av folk med rett kompetanse, og for å kunne fungere effektivt. Tromsø kommune er en stor kommune i utstrekning, og er arealmessig like stor som de ni andre ASSS-kommunene til sammen. I hjemmetjenesten er det flere avdelinger på fastlandet og på Kvaløya der det medgår mye tidsbruk til kjøring. Dette krever gode elektroniske planleggingsverktøy og mindre manuell planlegging. Tiltak: Dokumentasjon - dokumentasjonsplan for helse og omsorg som beskriver hvordan man skal dokumentere i det elektroniske journalsystemet Utrulling av Mobil omsorg (inkl. MDM =Mobile Device Management som gjør at nettbrettene kan oppdateres lokalt) Digital arbeidsplanlegging i Profil Spider Solutions for optimering av kjøreruter og arbeidslister Arbeidspakke 4: Ledelse og HMS Helse og omsorg har høyt sykefravær. I 2016 var sykefraværet i avdelingen totalt sett 11,9 %. Dette har store kostnader i form av vikarbruk, overtid og redusert kvalitet. Det er flere årsaker til dette. Mange avdelingsledere bruker mye tid på å skaffe vikarer og jobbe med turnuser. Mange små stillinger og mye ekstravakter gjør at oppfølgingen av den enkelte ansatte blir vanskelig. Kompetansen på ledelse og administrasjon varierer mellom avdelingsledere. HMS-arbeidet gjennomføres i ulik grad i enhetene, men det er ikke noe systematisk HMS-arbeid på avdelingsnivå. Side 113 av 170

114 Målsetning: Tiltak: Alle avdelingsledere skal ha kompetanse og ressurser til å følge opp sine ansatte, både faglig og personlig. Alle avdelingsledere skal ha kompetanse til å sikre kontinuerlig og systematisk arbeid for å bedre arbeidsmiljø og redusere sykefravær Sikre god oppfølging av sykemeldte gjennom samarbeid mellom den ansatte, leder, AMT (kommunens bedriftshelsetjeneste) og NAV At hele avdeling for helse og omsorg jobber systematisk for et godt arbeidsmiljø Fase tre omorganiseringsprosjekt Opplæring av avdelingsledere HMS-plan Arbeidspakke 5: Virksomhetsstyring God styringsinformasjon er en forutsetning for å kunne ta riktige beslutninger og drifte effektivt innenfor gitte økonomiske rammer. Ledere i pleie og omsorg og sektoren som helhet har i dag for lite styringsinformasjon. Målsetning: Gi ledere på alle nivå løpende oppdatert styringsinformasjon og derigjennom et godt beslutningsgrunnlag som gjør det mulig å sette inn tiltak tidlig dersom en enhet har økonomiske utfordringer. Riktige budsjetter med god oversikt over hva er de økonomiske og driftsmessige forutsetningene og hva som skal finansieres. På en enkel og lettfattelig måte skal ledere på alle nivå, gjennom et program på pc en eller en app, få kontinuerlig og oppdatert oversikt over sentrale forhold som antall brukere, timeutvikling, timer per bruker, årsverksutvikling, sykefravær, liggetid på institusjon (korttidsplasser), ventelister, budsjett og regnskap, vikarbruk, overtidsbruk. Tiltak: Utvikling/pilotering av ledelsesinformasjonssystem Videreutvikling av budsjettmodellen Side 114 av 170

115 Driftsbudsjett med endringer Administrasjonssjefens forslag til Økonomiplan Beløp i Revidert budsjett Tiltak forrige år Driftskostnader Otium bo- og velferdssenter Overføring av plasser til Otium Bortfall av styrking gitt i økonomirapport (k-sak 195/16) Drift Helsehuset Reguleringer mellom rammer i økonomirapport Bofelleskap Fergeveien Ekstrakostnader flytting til Otium omsorgsboliger til personer med ruslidelser Driftsmidler til Trudvang barneboliger Dagsenter for eldre Dagaktivitetstilbud Kvaløya Ny barne- og avlastningsbolig i Sommerlystveien (8 avlastningsplasser og 2 barneboliger) boliger psykisk helse omsorgsboliger innenfor rusfelt Opprettholdelse av midlertidige barnebolig og avlastningsplasser Sum Tiltak forrige år Endring i år Effekt økonomirapport 1/ Sum Endring i år Tekniske justeringer Korrigering av pensjonssatser Pris Deflator Andre tiltak Sum Tekniske justeringer Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Ny tjenesteprofil hjemmetjenesten Effektivisering og tjenesteutvikling - hjemmetjenesten Redusert aktivitetsnivå i hjemmetjenesten - mestringsenhet og hverdagsrehabilitering Veilednings-/mestringsteam i oppfølgingstjenesten Bedre utnyttelse av bemanningen gjennom ressursbaser - mer effektiv turnusplanlegging Bemanningskontor i oppfølgingstjenesten og hjemmetjenesten Avvikling av dobbeltrom/ekstraplasser i institusjon Fordeling innkjøpskutt Tettere oppfølging av ansatte Fordeling opptrapping av innkjøpskutt Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Endring i driftskostnader Otium bo- og velferdssenter Drift Helsehuset Overføring og nedleggelse av plasser ifm. Otium og økte vederlagsinntekter Overføring av budsjettmidler til Helsehuset Korrigering refusjon ressurskrevende brukere Bofelleskap Fergeveien Opprettholdelse av midlertidige barnebolig og avlastningsplasser Økonomisk konsekvens av endring av forskrift Side 115 av 170

116 Økonomiplan Beløp i Driftsmidler til Trudvang barneboliger Dagaktivitetstilbud Kvaløya omsorgsboliger til personer med ruslidelser Himmel og hav - 10 selveide boliger med møteplass Arbeidstiltak Dagsjobben, Bo-oppfølging og medarbeider med brukererfaring Utvide åpningstid "Møteplassen" Rekrutteringstiltak - vernepleiere Samlokalisering av tjenestetilbud/nye lokaler Psykologstillinger Ny barne- og avlastningsbolig i Sommerlystveien (8 avlastningsplasser og 2 barneboliger) Bofelleskap for utviklingshemmede - 8 boliger i ordinært utbyggingsprosjekt Forsøket Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Tiltak forrige år Driftskostnader Otium bo- og velferdssenter Otium bo- og velferdssenter med 137 plasser for pasienter med demens vil stå ferdig i mars 2018, og vil komme i drift fra og med september I økonomiplan lå tiltaket inne med en årlig kostnad på 122,4 millioner kroner, som overføres til økonomiplan Overføring av plasser til Otium Pasienter ved Kroken og Tromsøysund ( plasser) flyttes over til Otium. Til sammen 87 millioner kroner i budsjettmidler overføres til Otium. Drift Helsehuset Drift av 69 korttidsplasser i Helsehuset, herunder 17 ordinære korttidsplasser, 17 forsterkete korttidsplasser, ni KAD-plasser, ni rehabiliteringsplasser, ni lindrende plasser og åtte plasser til rus- og psykiatri. Tiltaket vil føre til økt kapasitet på korttidsplasser. Dette vil føre til at vi unngår døgnmulkter fra UNN, og tiltaket vil også føre til lavere kostnader i hjemmetjenesten. I årsbudsjett 2017 og økonomiplan ble det lagt til grunn at tiltaket ville koste 68,927 millioner kroner brutto som helårseffekt fra 2018, og med oppstart i 2017 (53,927 millioner kroner i budsjett for 2017). Det betyr at det allerede er tatt høyde for 15 millioner kroner i budsjettet for 2018 og årene etter (dvs. differansen mellom 68,927 og 53,927 millioner kroner). Bofelleskap Fergeveien Det skal bygges åtte samlokaliserte boliger med omsorgsboligstandard med personalbase i Fergeveien. Planlegging og programmering av skisseprosjekt er igangsatt. Boligene skal være i drift fra første kvartal Side 116 av 170

117 I økonomiplan ble det lagt til grunn at tiltaket medfører 8 millioner kroner årlig i økte driftsmidler, som videreføres til økonomiplan Ekstrakostnader flytting til Otium Det settes av 5 millioner kroner til flyttekostnader når driften skal overføres fra Kroken og Tromsøysund til Otium. 12 omsorgsboliger til personer med ruslidelser 12 omsorgsboliger til personer med ruslidelser bygges i Tromsøysundvegen 67. Boligene bygges og driftes av Blå Kors. Tromsø kommune har inngått leieavtale og tjenestekontrakt med Blå Kors som regulerer kostnader til drift og leie. Planlagt ferdigstillelse og åpning av tilbudet er I økonomiplan ble det lagt til grunn at tiltaket netto ville koste 6 millioner kroner, med halvårseffekt i 2017 (3 millioner kroner) og helårseffekt fra Driftsmidler til Trudvang barneboliger Trudvang barnebolig på Gimle vil ferdigstilles sommer 2017, med totalt seks plasser. Dette er barnebolig for multihandikappede barn med store medisinske behov. I tilknytning til barneboligen etableres det også en barnehage for barn med nedsatt funksjonsevne. Nærhet til medisinsk kompetanse ved UNN og legevakta vil bli en stor fordel, og gir en forbedret beredskap ved akutt forverring av helstilstand og behov for øyeblikkelig hjelp og akuttmedisinering. Iht. økonomiplan var det satt av 2,3 millioner kroner i 2017 (halvårsdrift) med ytterligere 2,3 millioner kroner fra 2018 (helårsdrift). Dagaktivitetstilbud Kvaløya Dagaktivitetstilbud på Kvaløya med 15 plasser for personer med utviklingshemming og annen kognitiv svikt. Aktuelle brukere får i dag tilbud ved Tindfoten dagsenter. Det antas at det nye tilbudet vil kunne føre til en kapasitetsøkning på 5 plasser på Tindfoten. Det er per i dag ikke ventelister på Tindfoten, men kapasiteten er sprengt, slik at det ikke er realistisk eller hensiktsmessig å fylle opp alle 10 plasser som overføres til dag- og aktivitetstilbudet på Kvaløya. Ved å øke kapasiteten på dagsenter kan vi unngå potensielt dyre 1:1-løsninger i hjemmet i fremtiden, slik at alternativkostnaden ved å ikke utvide tilbudet fremstår som betydelig. Husleie ved det nye tilbudet vil utgjøre 1,3 millioner kroner mens kapasitetsøkning på Tindfoten vil utgjøre 1,7 millioner kroner. Det er i gjeldende budsjettramme for pleie og omsorg satt av 1,4 millioner kroner til dette tiltaket i 2017 med reduksjon til i Side 117 av 170

118 Ny barne- og avlastningsbolig i Sommerlystveien (8 avlastningsplasser og 2 barneboliger) Avlastningstilbudet til familier med barn med funksjonsnedsettelser gis p.t. i midlertidige lokaler med tre plasser i Iver Walnumsvei og fem plasser på Berglund. Disse lokalene er ikke tilrettelagt for den aktuelle målgruppen, og skal erstattes av ny barne- og avlastningsbolig i Sommerlystveien, bestående av åtte avlastningsplasser og to barneboliger. Planlegging og programmering av skisseprosjekt er igangsatt. Nye tilpassede lokaler vil legge til rette for en mer effektiv drift og redusere behov for personalressurs. Nærhet til Sommerlyst skole vil bidra til sambruk av spesialtilpasset uteareal for barn- og unge med funksjonsnedsettelser. Ny barne- og avlastningsbolig skal være i drift fra første kvartal I økonomiplan lå det til grunn en forventet årlig besparelse på 0,5 millioner kroner knyttet til avlastningstilbudet. Det lå ikke inne midler til drift av to barneboliger. Opprettholdelse av midlertidige barnebolig og avlastningsplasser Etter at fire barneboliger overføres fra Selnes til Trudvang barnebolig i august 2017, skal barneboligdelen på Selnes benyttes midlertidig til avlastningsformål, og det ble i økonomiplan lagt inn midler til dette i omsorgsboliger innenfor rusfelt. Boligpolitisk handlingsplan peker på behov for flere differensierte boliger til personer med ruslidelser, og flere rusfrie trenings-/ettervernsboliger. Det er viktig at målene i handlingsplanen konkretiseres når det gjelder utforming, lokalisering og type bolig. Det er derfor satt i gang et arbeid med å utarbeide et boligprogram med boliger til personer med psykiskeog/eller ruslidelser. Formålet med boligprogrammet er å operasjonalisere prinsippene i det strategiske planverket. Det må anskaffes flere boliger til målgruppen i økonomiplanperioden. Prosjektet forutsettes ferdigstilt i Det settes av 5 millioner kroner i driftsmidler i boliger psykisk helse Boligpolitisk handlingsplan peker på behov for flere differensierte boliger til personer med psykiske lidelser, blant annet med bakgrunn i samhandlingsreformen og utskrivning fra sykehus av pasienter med omfattende hjelpe- og oppfølgingsbehov. Handlingsplanen er imidlertid lite konkret når det gjelder utforming, lokalisering og typer boliger. Der er derfor satt i gang et arbeid med å utarbeide et boligprogram med boliger til personer med psykisk- og/eller ruslidelser. Formålet med boligprogrammet er å operasjonalisere prinsippene i det strategiske planverket. Det må anskaffes flere boliger til målgruppen i økonomiplanperioden, og det settes av 5 millioner kroner til drift i Side 118 av 170

119 Innsparingstiltak Ny tjenesteprofil hjemmetjenesten Jf. arbeidspakke 1 i program for utvikling av helse og omsorg I arbeidspakken vil vi se på hvordan tjenesten best kan organiseres, med mer fokus på rehabilitering og velferdsteknologi. I tiltaket ligger etablering av responssenter med system for mottak av velferdsteknologiske signaler, vurdering av disse og mulighet til å iverksette relevante respons. Ved å øke innsatsen på velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering forventes det at behovet for tjenester hos en del brukere vil utsettes. Hos andre vil det bli mindre. Dette vil medføre lavere tjenestevolum. Det vil også bedre samordning av tjenestene til pasienter/brukere med omfattende sykdom gjør at det forventes at behovet for institusjonsplasser reduseres, noe som på sikt vil føre til redusert behov for utbygging av institusjonstjenesten. Større innsats på rehabilitering og velferdsteknologi vil også før til at pasienter/brukere får økt trygghet og økt funksjonsevne. Dette innebærer økt livskvalitet. For personer med kroniske og sammensatte lidelser vil bedre oppfølging redusere antall innleggelser på sykehus og vil gi bedre helse. Effektivisering og tjenesteutvikling - hjemmetjenesten Jf. arbeidspakke 3 i Program for utvikling av helse og omsorg Målsetning med arbeidspakken er: Effektivisere planleggingsprosesser knyttet til hjemmebasert tjeneste Økt forutsigbarhet i besøkene fra hjemmetjenesten Sikre at nødvendig dokumentasjon er tilgjengelig Redusere behovet for muntlige rapporter Følgende tiltak skal gjennomføres: Dokumentasjon: Utarbeidelse av dokumentasjonsplan for sektoren, implementering og opplæring av de ansatte Utrullering av mobil omsorg (inkludert MDM, som står for Mobile Device Management), som er en versjon av kommunens fagsystem/journal for pleie- og omsorgstjenesten for bærbare mobile enheter Arbeidslister i Profil Elektronisk kjøreruteplanlegging (logistikksystem) Hovedgevinsten vil ligge i at ansatte bruker kort tid på planlegging, og at de kjører mer optimale kjøreruter. Ved bruk av arbeidslister vil man ha oversikt over om det totale tjenesteomfanget samsvarer med Side 119 av 170

120 vedtakstimer. Gevinsten vil komme i form av økt andel ATA-tid, og større mulighet til å tilpasse seg budsjettrammene: få kontroll, oversikt og sikre kvaliteten på tjenesten bruk mindre tid til planlegging sørg for rett kompetanse på hvert oppdrag pasienten vil forholde seg til færre pleiere gi pleierne jevne og gode vakter med logiske ruter Redusert aktivitetsnivå i hjemmetjenesten - mestringsenhet og hverdagsrehabilitering Jf. arbeidspakke 1 i program for utvikling av helse og omsorg , som handler om: Hvordan tjenesten skal være organisert rundt bruker Hvilke tjenestetilbud som kommunen skal tilby med beskrivelse av hvilken pasientgruppe som tilbudet skal gi tjenester til, og hvordan tjenestetilbudet skal være organiser Hvordan logistikken i tjenesten skal være organisert, inkludert vedtaksprosesser Målet er å redusere behovet for tjenester gjennom å lage en ny tjenesteprofil med fokus på hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi, samt bedre samordning av tjenestene. Det skal gjennomføres piloter for mestringsenhet og hverdagsrehabilitering i en utvalgt enhet i hjemmetjenesten. Veilednings-/mestringsteam i oppfølgingstjenesten Veilednings- og mestringsteam sammensatt av ett årsverk vernepleier og 0,5 årsverk ergoterapeut med teknologikompetanse og 0,5 årsverk psykolog (se tiltaket psykologstillinger). Funksjon: Langtgående råd- og veiledningstjenester overfor ansatte i oppfølgingstjenesten, med hovedfokus på utfordrende atferd (se over). Forberede utflytting fra foreldrehjem og innflytting i egen bolig, - bistå med habiliterings- /mestringsforløp der brukere selvstendiggjøres og trygges i prosess med flytting og etablering i egen bolig. Oppøve ferdigheter i dagliglivets gjøremål, kommunikasjon/samhandling, nettverksbygging og sosiale ferdigheter, - herunder inngår bruk av velferdsteknologiske løsninger. Det er også viktig å trygge foreldrene i utflyttingsprosess. Flytting fra foreldrehjem til egen bolig er en særdeles viktig prosess med tanke på å oppøve selvstendighetsferdigheter og kunne klare seg i egen bolig uten tilgang på kontinuerlige helse- og omsorgstjenester. Arbeidet må starte ett år før flytting og vedvare inntil fast personell har fått nødvendig opplæring. Side 120 av 170

121 Alternativkostnaden ved å ikke gjøre denne type tiltak er meget høy, da brukere vil kunne bli mindre selvstendig og kreve mer personalressurser både på dag og natt. Det opprettes 1,5 årsverk til en kostnad på én million kroner til opprettelse av veiledningsteam. Teamet vil bidra til å spare personalressurser i etablert tjenestetilbud og forebygge behov for ressurser ved nyetableringer. Bedre utnyttelse av bemanningen gjennom ressursbaser - mer effektiv turnusplanlegging Jf. arbeidspakke 2 i program for utvikling av helse og omsorg I dag gjøres turnusplanleggingen i pleie- og omsorgssektoren på mange ulike måter. Det er hensiktsmessig med en lik organisering av dette arbeidet. Det skal etableres ressursbaser på den enkelte enhet i seksjon for oppfølgingstjenester og seksjon for hjemmetjenester. God og effektiv turnusplanlegging er en forutsetning for en kvalitativ og økonomisk gunstig drift. Turnusplanlegging er en tidkrevende jobb som krever kompetanse på området. Gjennom å legge aktuelle arbeidsoppgaver til en ressursbase, vil vi få dedikerte personer som skal ivareta turnusplanleggingen. Disse vil inneha og/eller opparbeide seg god kompetanse, og de vil kunne bidra til et likhetsprinsipp i enheten, men også innenfor seksjonene. 90 % av utgiftene i sektoren er lønnsrelatert, og derfor er det avgjørende å organisere bemanningsstyringen på en hensiktsmessig måte. Bemanningskontor i oppfølgingstjenesten og hjemmetjenesten Det skal etableres bemanningskontor i oppfølgingstjenesten fra 2018 og i hjemmetjenesten fra Målet med tiltaket er å etablere en bemanningsenhet som betjener den enkelte seksjon. En slik enhet skal ha ressurspersoner som er dedikert til arbeid med bemanningsstyring. Dette innebærer å lage turnus etter gjeldende regelverk og bestilling fra avdelingsledere, avviksregistrering og innleie av ekstravakter. Enheten skal også ha ansvar for vandrevakter og vikarer. Tiltaket vil føre til bedre kontroll med ressursene, mindre bruk av vikarer og overtid, lavere turnover og bedre flyt av ansatte. Avvikling av dobbeltrom/ekstraplasser i institusjon Avvikling av 14 (fire i 2018) dobbeltrom/ekstraplasser/beredskapsplasser ved Mortensnes sykehjem (fire plasser) og Sør-Tromsøya (ti plasser) og Seminaret (to plasser) når Helsehuset og Otium har kommet i drift. Dette vil utover ren budsjettbesparelse øke andelen enerom i institusjon og bedre flyt i utnyttelsen av plasser, hvilket er viktig for å kunne drive mest mulig effektivt. Fordeling innkjøpskutt 2017 I økonomiplan for ble det vedtatt å kutte i innkjøpskostnadene med 15 millioner kroner i Administrasjonssjefen foreslo i Økonomirapport hvordan dette kuttet skulle fordeles og innarbeides herav i budsjett for Opptrapping av innkjøpskuttet utover i økonomiplanperioden blir fordelt i et eget tiltak. Side 121 av 170

122 Tettere oppfølging av ansatte Arbeidet med å redusere sykefraværet skal prioriteres høyt. Det samlete sykefraværet i pleie- og omsorgssektoren var 12,5 % i I samsvar med kommunens overordnete målsetning er målet å redusere sykefraværet i sektoren med i gjennomsnitt 0,5 prosentpoeng per år. I program for utvikling av helse og omsorg og i rapporten "Organisasjonsplan for helse og omsorg" er det lagt frem en rekke organisatoriske tiltak som skal gi ledere bedre kapasitet og kompetanse til å følge opp sine ansatte, og som forventes å føre til redusert sykefravær. 1. Styrke ledernivåene og øke ledertettheten ved å sette norm på størrelser på enheter og avdelinger 2. Tydeliggjøre og styrke avdelingslederfunksjonen ved å utarbeide funksjonsbeskrivelser for avdelingsledere. 3. Avlaste avdelingslederfunksjonen med hensyn til administrative oppgaver for å få mer tid til faglig ledelse. 4. Lederutvikling og lederopplæring, særlig med sikte på å heve avdelingsledernes kompetanse på personalledelse og økonomistyring. Styrke og tydeliggjøre merkantile støttefunksjoner tilknyttet ledernes administrative oppgaver. 5. Styrke og tydeliggjøre fag- og kvalitetskoordinator funksjoner i enheten. 6. Inndeling av seksjoner i enheter og avdelinger som bidrar til å videreutvikle en spesialisert helse- og omsorgstjeneste. Organiseringen vil legge til rette for å utvikle en mer effektiv organisasjon, og øker organisasjonens evne til å rendyrke og styrke kvaliteten på arbeidet som utføres. 7. Utarbeidelse av HMS-plan med definerte satsningsområder og klare retningslinjer for håndtering av avviksmeldinger. Omorganiseringen av helse og omsorg vil medføre en økning på totalt seks årsverk - én avdelingsleder og fem enhetsledere. Økt opplæring av avdelingsledere vil medføre opplæringskostnader. Nye tiltak Endring i driftskostnader Otium bo- og velferdssenter I økonomiplan lå tiltaket inne med en kostnad på 122,413 millioner kroner. Nye beregninger viser at det er behov for å øke budsjettet med 14,587 millioner kroner for å ta høyde for at det utelukkende vil være pasienter med demens. Kostnad per seng er anslått til 1 millioner kroner, dvs. totalt budsjett på 137 millioner kroner. Det legges opp 4 måneders drift i 2018 med gradvis opptrapping av den nye kapasiteten på 37 nye plasser - 27 plasser i 2018 og alle 37 plasser fra Overføring og nedleggelse av plasser ifm. Otium og økte vederlagsinntekter I økonomiplan ble det lagt til grunn at 87 millioner kroner i budsjettmidler skulle overføres til Otium (Kroken og Tromsøysund). Nye beregninger viser at det skal overføres 7 millioner kroner mer til Otium i budsjettmidler. Dette inkluderer budsjettmidler for sykehjemsleger ved de to nevnte sykehjemmene og farmasøytstilling. Side 122 av 170

123 Når Otium har kommet i drift høsten 2018 kan institusjonsplasser på Sjursnes (3 stk.) og Lakselvbukt (4 stk.) legges ned. Budsjettmidlene for disse 7 plassene er i dag på 7 millioner kroner. Som følge av kapasitetsøkningen som Otium gir vil vederlagsinntektene øke. Dette anslås å gi en helårseffekt på 4,5 millioner kroner. I 2018 legges det inn 1 million kroner. Totalt innebærer momentene over en endring på 18,5 millioner kroner fra forrige års økonomiplan knyttet til drift Otium. Drift Helsehuset Drift av 69 korttidsplasser i Helsehuset, herunder 17 ordinære korttidsplasser, 17 forsterkete korttidsplasser, ni KAD-plasser, ni rehabiliteringsplasser, ni lindrende plasser og åtte plasser til rus- og psykiatri. Tiltaket vil føre til økt kapasitet på korttidsplasser. Dette vil føre til at vi unngår døgnmulkter fra UNN, og tiltaket vil også føre til lavere kostnader i hjemmetjenesten. I årsbudsjett 2017 og økonomiplan ble det lagt til grunn at tiltaket ville koste 68,927 millioner kroner brutto som helårseffekt fra 2018, og med oppstart i 2017 (53,9 millioner kroner i budsjett for 2017). Det betyr at det allerede er tatt høyde for 15 millioner kroner i budsjettet for 2018 og årene etter (dvs. differansen mellom 68,9 og 53,9 millioner kroner). Overføring av budsjettmidler til Helsehuset Når Helsehuset etableres vil det ikke lengre være behov for å kjøpe plasser fra Karlsøy kommune (fire plasser med kontrakt frem til 1. juni 2017, totalt 2,3 millioner kroner). Videre vil det heller ikke være behov for kjøp av én plass fra Kurbadet ( kroner). Videre kan trygghetssenger ved Nordøya hjemmetjeneste og Omsorgstjenesten Sentrum legges ned når Helsehuset kommer i drift. Når Helsehuset kommer i drift forventes det at en del tjenester som i dag leveres i hjemmetjenesten vil leveres på Helsehuset. Dette knytter seg til for eksempel til lindrende behandling som vil kunne tilbys i Helsehuset samt andre tjenester der det i dag er døgnkontinuerlig bemanning i hjemmet. Behovet for budsjettmidler knyttet til slike tjenester i hjemmetjenesten kan dermed reduseres. Det anslås at dette vil utgjøre 15 millioner kroner årlig. Det legges inn halvårseffekt i 2018 ettersom driften på Helsehuset må stabiliseres før en kan forvente full effekt av slike tiltak. Korrigering refusjon ressurskrevende brukere Kommunen mottar refusjon fra Helsedirektoratet for ressurskrevende tjenester. Anslaget på refusjonsinntektene for perioden økes med 9 millioner kroner i forhold til regnskapsførte inntekter i Side 123 av 170

124 Bofelleskap Fergeveien Det skal bygges åtte samlokaliserte boliger med omsorgsboligstandard med personalbase i Fergeveien. Stipulerte lønns- og driftskostnader er 21,6 millioner kroner. Opprettholdelse av midlertidige barnebolig og avlastningsplasser Etter at 4 barneboliger blir overført fra Selnes til Trudvang barnebolig i august 2017, skal barneboligdelen på Selnes benyttes midlertidig til avlastning/barnebolig for to barn som i dag mottar avlastning på Berglund. Lokalene på Berglund er ikke tilpasset barna, og de vil derfor motta tilbud på Selnes inntil barne- og avlastningsboligen i Sommerlystveien står ferdig i første kvartal Det settes av 6,5 millioner kroner i driftsmidler i 2018 til dette. Etter 2019 skal barneboligplassene benyttes til avlastningsformål. Det er ikke satt av midler til drift av disse plassene etter 2019, i motsetning til hva som var tilfelle i økonomiplan Det vil vurderes ut ifra behovet for institusjonsavlastning for mindre barn i neste økonomiplanperiode. Økonomisk konsekvens av endring av forskrift Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag om å oppheve forskrift om kommunens dekning av utgifter til helse- og omsorgstjenester. Forslaget tar sikte på å gjennomføre oppholdsprinsippet fullt ut for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og forenkle regelverket for kommunene. Tromsø kommune mottar i dag refusjon fra andre kommuner for tre brukere, på totalt kr ,-, mens vi betaler en kommune 2,6 millioner kroner i refusjon for én bruker. Dersom forskriften oppheves og oppholdsprinsippet gjennomføres fullt ut, vil aktuelle brukere falle inn under ordningen for ressurskrevende tjenester, der 80 % av lønnsutgiftene over innslagspunktet ( kroner for 2016) refunderes av Helsedirektoratet. Dette vil anslagsvis generere en refusjonsinntekt på ca. 3,7 millioner kroner for Tromsø kommune. Videre vil kommunen kunne fakturere brukerne for matpenger på anslagsvis 0,1 millioner kroner i året. Forslaget om å oppheve forskriften vil dermed isolert sett innebære en økonomisk kostnad for Tromsø kommune på ca. 2,36 millioner kroner. Det må settes av midler til dette i økonomiplanen. Dagaktivitetstilbud Kvaløya Dagaktivitetstilbud på Kvaløya med 15 plasser for personer med utviklingshemming og annen kognitiv svikt. Aktuelle brukere får i dag tilbud ved Tindfoten dagsenter. Det antas at det nye tilbudet vil kunne føre til en kapasitetsøkning på fem plasser på Tindfoten. Det er per i dag ikke ventelister på Tindfoten, men kapasiteten er sprengt, slik at det ikke er realistisk eller hensiktsmessig å fylle opp alle ti plasser som overføres til dag- og aktivitetstilbudet på Kvaløya. Ved å øke kapasiteten på dagsenter kan vi unngå potensielt dyre 1:1-løsninger i hjemmet i fremtiden, slik at alternativkostnaden ved å ikke utvide tilbudet fremstår som betydelig. Husleie ved det nye tilbudet vil utgjøre 1,3 millioner kroner mens kapasitetsøkning på Tindfoten vil utgjøre 1,7 millioner kroner. Det er i gjeldende budsjettramme satt av 1,4 millioner kroner. til dettet tiltaket i 2017 med reduksjon til i 2018, slik at det er behov for 1,6 millioner kroner ekstra. Side 124 av 170

125 12 omsorgsboliger til personer med ruslidelser 12 omsorgsboliger til personer med ruslidelser bygges i Tromsøysundvegen 67. Boligene bygges og driftes av Blå Kors. Tromsø kommune har inngått leieavtale og tjenestekontrakt med Blå Kors som regulerer kostnader til drift og leie. Planlagt ferdigstillelse og åpning av tilbudet er I økonomiplan ble det lagt til grunn at tiltaket netto ville koste 6 millioner kroner, med halvårseffekt i 2017 (3 millioner kroner) og helårseffekt fra Disse 3 millioner kroner ligger i vedtatt budsjettramme for Det må derfor settes av ytterligere 3 millioner kroner i Himmel og hav - 10 selveide boliger med møteplass Ti personer med funksjonsnedsettelser har kjøpt egne leiligheter i utbyggingsprosjektet Himmel og Hav. Tromsø kommune har finansiert en møteplass i tilknytning til boligklyngen. Det er en ordning med fellesareal og tjenestebase som vil ha tilgjengelig personalressurs til gitte tidspunkt i løpet av dagen. Beboerne i boligklyngen skal kunne benytte møteplassen til fellesaktiviteter og nettverksskapende aktiviteter. Leiligheter og møteplass vil stå ferdig i løpet av september Formålet med tiltaket er å unngå kostbare enetiltak i hjemmet (1:1 bemanning) dersom brukerne ved flytting fra foreldrehjemmet kjøper seg egne boliger spredt rundt i byen. Alternativkostnaden ved å ikke gjennomføre dette tiltak vil potensielt bli meget høy. Det settes av 1,7 millioner kroner til drift i tre måneder i 2018 og 6,7 millioner kroner til drift av boligklynge i 2019, 2020 og Arbeidstiltak Dagsjobben, Bo-oppfølging og medarbeider med brukererfaring I 2017 har seksjon for oppfølgingstjenester søkt på følgende stillinger over tilskuddsordning som i løpet av skal delfinansieres i kombinasjon tilskudd-frie inntekter, og fra 2021 være implementert i seksjonens budsjett. Utvide åpningstid "Møteplassen" Utvide tilbudet ved "Møteplassen" som er dagsenter tilrettelagt for yngre personer med demens ved Sør- Tromsøya sykehjem, fra tre til fem dager i uken. Dette vil hindre behov for sykehjemsplasser, slik at alternativkostnaden ved å ikke gjøre tiltaket er høy. Rekrutteringstiltak - vernepleiere Kvaliteten og kompetansen i enkelte deler av tjenesten for utviklingshemmede er bekymringsfull. Tromsø kommune har fått flere avvik etter tilsyn fra Fylkesmannen som omhandler mangel på kvalifisert personell. Det benyttes tiltak med bruk av tvang og makt overfor enkeltbrukere og det stilles eksplisitte krav til kompetanse som vi ikke klarer ikke å innfri. I tillegg settes det inn ekstra personell (2:1 bemanning) rundt tjenestemottakere med utfordrende atferd fordi vi ikke har vernepleiere, eller annen fagkompetanse som kan bistå med nødvendig faglighet. Det må med bakgrunn i dette settes inn tiltak for å rekruttere vernepleiere på kort og lang sikt. Dette vil være besparende på sikt, da alternativkostnaden ved å ikke gjøre slike tiltak er meget høy. Side 125 av 170

126 Rekrutteringskampanje og oppfølging etter ansettelse: 0,5 millioner kroner i 2018 Igangsette utdanning av en egen klasse med vernepleiere i samarbeid med høgskole/universitet: 0,5 millioner kroner i Samlokalisering av tjenestetilbud/nye lokaler Sosialmedisinsk senter har leieavtale som utgår 1. juli Det er derfor behov for å sikre ny leieavtale. De eksisterende lokalene er også av dårlig forfatning og har behov for oppussing. Dette vil kreve en bygningsmessig prosess knyttet til nytt leieforhold. Andre lokaler skal også vurderes, pris og egnethet skal ha en sentral betydning for valg av fremtidig leieobjekt. Sosialmedisinsk senter har tjenester både fra seksjon for helsetjenester og fra seksjon for oppfølgingstjenester (Rus- og psykiatritjenesten). Begge disse seksjonene er i omorganisering, og det skal også utføres utredning på etablering av Mottaks- og Oppfølgingssenter (MO-senter). Det arbeides med å finne hensiktsmessige lokaler som gjør det mulig å samlokalisere helse- og sosiale tjenester, samt utvikle ressursbesparelsen som ligger i samlokalisering av ulike helsetjenester som gir tilbud til ulike målgrupper. Det som planlegges inn i nye lokaler er: Helsetjenesten ved Sosialmedisinsk senter, Team for migrasjonshelsetjeneste, Vaksinasjonskontoret, administrasjon- og oppfølgingstjenester i Rus- og psykiatritjenesten, ACT og Housing-first team. I tillegg kan det være relevant å samlokalisere større deler av Helsetjenestene i samme bygg. Dette kan gjøres i en trinnvis oppbygging/utvidelse dersom dette er fysisk mulig. Nåværende husleiekostnader i Bryggene og Grønnegata 83 (1 700 m 2 ) er på 3,4 millioner kroner, mens nye arealer i Sjøgata 2 vil koste 3,7 millioner kroner. Sjøgata 2 (1 900 m 2 ) er i stor grad klar til innflytting, etter mindre endringsarbeider i deler av lokalene samt oppgradering av IT-anlegg (stipulert kostnad 0,4-0,5 millioner kroner). Husleieøkning ved nye lokaler vil være 0,4 millioner kroner per år. Psykologstillinger Overfor enkelte brukere med alvorlig atferdsproblematikk som selvskading, låseatferd og utagering kan det være nødvendig med omfattende og langtgående råd- og veiledningstjenester for at helsetjenesten skal kunne gi nødvendig helsehjelp. Dette kan være særdeles vanskelig problematikk der en kommunepsykolog vil være en viktig bidragsyter for god behandling og habilitering. Helse- og omsorgstjenesten gir også tjenester til personer i beskrevne målgrupper med farlig/kriminell atferd, - også her trengs psykologkompetanse. Det søkes tilskudd fra helsedirektoratet til opprettelse av én psykologstilling i oppfølgingstjenesten. Kommunen kan få inntil 04, millioner kroner per tilskuddsår for 100 % psykologstilling og må da delfinansiere stillingen. Det settes av 0,4 millioner kroner til dette. Side 126 av 170

127 Ny barne- og avlastningsbolig i Sommerlystveien (8 avlastningsplasser og 2 barneboliger) I økonomiplan lå det til grunn en forventet årlig besparelse på 0,5 millioner kroner knyttet til etablering av det nye avlastningstilbudet som i dag gis i midlertidige lokaler, med halvårseffekt i Det lå ikke inne midler til drift av to barneboliger. Ny informasjon tilsier at tiltaket ikke vil starte opp før i Drift av åtte avlastningsplasser og to barneboliger er kostnadsberegnet til 20,8 millioner kroner. Nye beregninger tilsier at det forventes en årlig besparelse på 0,7 millioner kroner ut ifra dagens driftsnivå for de åtte avlastningsplassene (dagens budsjett er på 15 millioner kroner), mot tidligere antatt 0,5 millioner kroner. Drift av to barneboliger er en kapasitetsøkning, og forventet årlig kostnad er 6,5 millioner kroner. Det må derfor totalt sett settes av 5,8 millioner kroner til ny barne- og avlastningsbolig i Sommerlystveien. Forsøket 5 Et eget boligprogram for rus- og psykisk helsefeltet går til politisk behandling våren Programmet er et underprosjekt av Boligpolitisk handlingsplan Formålet med boligprogrammet er å operasjonalisere prinsippene i boligpolitisk Handlingsplan og «Strategi for utvikling av eiendom til helse- og omsorgs formål mot 2030». Boligprogrammet skal peke på konkrete løsninger og framgangsmåter for å anskaffe boliger og tjenestekonsept i et 10-års perspektiv. Kartleggingen viser at det vil være behov for 89 nye boliger for denne målgruppen for den angitte perioden. En av hovedstrategiene i programmet er benytte metodikken fra «Housing first» og få bostedsløse i midlertidige boformer over på varige boligløsninger. Det som er viktigst å få på plass er Forsøket 5, som er fire samlokaliserte boliger for personer med rus- og psykisk lidelse. Stiftelsen kommunale boliger står som byggherre for dette boligtiltaket. Tre av brukerne vil overflyttes fra Grønnegata 103, mens én bruker i dag mottar tjenester fra Aleris som kommunen betaler 5,2 millioner kroner for. Den ledige kapasiteten i Grønnegata 103 vil fylles opp av nye brukere, med et tjenestebehov som tilsier at det ikke vil være besparelser i Grønnegata 103. Bemanning i Forsøket 5 tilsier 16,5 årsverk og et samlet budsjett på 10,8 millioner kroner. Gitt at kostnader til Aleris på 5,2 millioner kroner faller bort, vil vi få en merutgift på om lag 5,6 millioner kroner, med effekt fra Bofelleskap for utviklingshemmede - 8 boliger i ordinært utbyggingsprosjekt Det skal anskaffes et nytt bofellesskap for åtte personer med utviklingshemming som ledd i et ordinært utbyggingsprosjekt. Bofellesskapet skal organiseres som borettslag og bestå av åtte fullverdige leiligheter med omsorgsboligstandard, fellesareal og personalbase. Planlegging og prosjektering av boligene er igangsatt, og forventet ferdigstillelse er vår Side 127 av 170

128 Tre av beboere bor midlertidig i kommunale omsorgsboliger, og disse vil tildeles andre tjenestemottakere ved overflytting til bofellesskapet. Fem beboere flytter fra foreldrehjemmet. De fleste av disse har tjenestetilbud i form av avlastning, støttekontakt, omsorgslønn og miljøtjeneste. Det antas at tjenestebehovet til nye brukere i de tre omsorgsboligene og brukere hjemme vil være på samme nivå som de åtte som overflyttes til det nye bofellesskapet. Formålet med tiltaket er å unngå kostbare enetiltak i hjemmet (1:1 bemanning) dersom brukerne ved flytting fra foreldrehjemmet kjøper seg egne boliger spredt rundt i byen, og kommunen må bygge opp tjenester i hjemmet. Alternativkostnaden ved å ikke gjennomføre dette tiltaket vil potensielt bli meget høy. Driftsbudsjettet er stipulert til 7 millioner kroner i 2019 og 11,9 millioner kroner fra Side 128 av 170

129 Boligtiltak Beskrivelse av dagens virksomhet Kommunen har klare føringer både i helse- og omsorgstjenesteloven og sosialtjenesteloven om å yte bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligkontorets mandat og arbeidsoppgaver er forankret i de fullmaktene som kommunestyret har delegert til administrasjonssjefen, som igjen er videredelegert til boligkontoret gjennom avdelingsdirektør for helse og omsorg. Ut fra dette er Boligkontorets ansvarsområde: Forvaltning av kommunale utleieboliger til vanskeligstilte ved tildeling og utleie av kommunale boliger, inklusiv boliger øremerket rus- og psykiatri og flyktningeformål. Dette omfatter også fremleie av boliger. Innleie av boliger gjennom det private markedet. Forvalte startlån, etablerings- og tilpasningstilskudd til kjøp og tilpasning av boliger til private Bistå enkeltpersoner som bor i kommunal bolig i kjøpeprosessen gjennom tiltaket "Fra leie til eie". Saksbehandle statlig bostøtteordning og tildele kommunal bostøtte Å opptre som kommunens representant i alle spørsmål hva angår programavtalen med Husbanken Å ivareta kommunens partsinteresse opp mot borettslagene Boligsosial planlegging Bistå enkeltpersoner med boveiledning Kommunens boligpolitiske handlingsplan, programavtalen inngått mellom Husbanken og Tromsø kommune, samt den nasjonale strategien «Bolig for velferd» er sentrale styringsdokumenter for Boligkontorets arbeid. Det gjennomgående fokuset i den nasjonale strategien er å bidra til at alle skal ha et godt sted å bo, at de som har behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet, og bidra til at kommunens innsats er helhetlig og effektiv. Tiltak beskrevet i boligpolitisk handlingsplan er blant annet å skaffe tilveie tilstrekkelig med utleieboliger, utarbeide eget boligprogram for rus og psykisk helse og bidra til at de som har mulighet til det skal få eie egen bolig. I handlingsplanen er det satt en målsetning om at kommunen innen 2019 skal ha til rådighet kommunale utleieenheter på til sammen 20 boliger per 1000 innbyggere. Utviklingen frem til nå ift. boliger fremkommer av tabellen under Antall boliger I forbindelse med de store utfordringene kommunen sto overfor på grunn av den varslede flyktningkrisen, ble det skaffet til veie en del utleieboliger gjennom private aktører. En del av disse var ikke tilstrekkelig Side 129 av 170

130 hensiktsmessig utformet, og hadde samtidig en høy innleiepris. Dette bidro til at det ble vanskelig å få de leid ut videre. Det minst relevante leieforholdene har blitt avviklet, samtidig som det jobbes opp mot nye utleieaktører. Etter sosialtjenesteloven har kommunen plikt til å fremskaffe et midlertidig botilbud til den som ikke kan skaffe tilveie et sted å bo kommende natt. Dette er en naturalytelse. Dvs. at det er selve botilbudet kommunen er forpliktet til å fremskaffe, og at den enkelte selv må påregne å dekke utgiften. Den juridiske kompetansen til å fatte vedtak om midlertidig botilbud, ligger hos NAV, mens Boligkontoret har ansvar for fremskaffelse av boligene, samt de økonomiske forholdene rundt tilbudet Antall husstander i midlertidig botilbud Antall husstander med botid mer enn 3 mnd Antall husstander med barn Antall husstander med barn med botilbud mer enn 3 mnd Antall husstander natthjem Millioner kroner brukt på midlertidig botilbud 8,02 9,01 5,00 Det har vært en nedgang i antall husstander i midlertidig botilbud, men en negativ utvikling knyttet opp mot barnefamilier med slikt behov. Dette har nær sammenheng med bosetting av flyktninger og deres familiegjenforening. Vi opplever at større familier kommer til Tromsø, uten å ha forsvarlig bolig tilgjengelig. For denne gruppen blir ofte midlertidig botilbud den foreløpige løsningen. Boligkontoret forvalter en del kommunale utleieboliger til sosiale formål i borettslag. Dette innebærer at også personer med store utfordringer knyttet til boevne, får tilbud om bolig her. Disse boforholdene skaper til tider store utfordringer med uro i bomiljøet. Blant annet manglende mulighet til tett oppfølging fra f.eks. boveileder eller miljøvaktmester gjør at en del må flyttes. Samtidig besitter ikke Boligkontoret tilstrekkelig antall tilpassede boliger til denne gruppen. Selv om kommunens målsetning er en maksimal botid i kommunal bolig på tre år, er dette en gruppe som stadig må ha forlengelse. Boligkontoret opplever også en mangel på tilbudet av midlertidig bolig for denne gruppen. Det er økt bevissthet om brannsikkerhet i kommunale boliger. Behovet for å omgjøre en del ordinære boliger til risikoklasse 6 boliger er stort. Samtidig har en del av boligene et større vedlikeholdsetterslep. Side 130 av 170

131 Utfordringer og strategi Selv om kommunen har hatt en positiv utvikling i anskaffelse av utleieboliger, er fremdeles etterspørselen høyere enn tilbudet. Når det gjelder ordinære boliger er gruppen som får tilbud stadig mer vanskeligstilt. Dette gjelder både økonomi og sosiale forhold. Kommunen har også bosatt en del flyktninger med til dels store helseutfordringer. Dette innebærer et ytterligere behov for boliger som går utover ordinær standard hva gjelder både brannsikkerhet og utforming. Boligkontoret legger vekt på å omgjøre de boligene hvor dette er mest hensiktsmessig, til risikoklasse 6 boliger. Dette skjer i nært samarbeid med Byggforvaltningen. Samtidig har vi fokus ved nyanskaffelser på først og fremst skaffe til veie boliger som med mindre tilpasninger kan tilpasses personer med ulike helseutfordringer. En større del av vedlikeholdsbudsjettet må i 2018 benyttes til ovennevnte tilpasning. Innkreving av husleie og brukerbetaling for midlertidig botilbud er utfordrende. Det har ikke lyktes kommunen å få redusert økningen i utestående husleie. Det er ikke nødvendigvis manglende betalingsevne som bidrar til manglende betaling. Manglende husleiebetaling må følges opp overfor den enkelte beboer, og må skje raskt for å ha mulighet til å få inn husleie. En slik oppfølging er også viktig for den enkelte for å unngå de uheldige konsekvensene betalingsanmerkninger bidrar til. Den sterke retten den enkelte har til et midlertidig botilbud, kan bl.a. bidra til manglende motivasjon for den enkelte til å finne og ivareta annet botilbud. Det er derfor viktig å følge opp den enkelte beboer med betaling også for dette tilbudet. Betaling her kan også ha betydning for videre muligheter for bolig i kommunal regi. En slik vurdering gjøres alltid opp mot den enkeltes økonomiske situasjon, men med fokus på at utgifter til å bo må prioriteres foran f.eks. kredittkortgjeld. Startlån og tilskudd er viktige virkemiddel til å bistå vanskeligstilte med å komme inn på boligmarkedet. Boligkontoret har gjennom 2017 hatt til rådighet 250 millioner kroner til startlån. Retningslinjene som har vært benyttet store deler av året har bidratt til mange avslag. Vi ser at det blir stadig vanskeligere for enkelte husstander med vedvarende lav økonomi, å komme seg inn på boligmarkedet. Husbanken har stort fokus på at barnefamilier skal prioriteres. Måltallet fra Husbanken er at over 50 % av innvilgede lån skal gis til denne gruppen. Med de høye boligprisene som er i Tromsø er det i mange saker ikke mulig å gi tilstrekkelig med kompensasjon i form av tilskudd til etablering. Boligkontoret har klare indikasjoner fra samarbeid med andre aktører, på at vi ikke når frem med informasjon om tilbudet til mange i målgruppen. Vi vil videre fremover ha et aktivt fokus på å formidle den muligheten som ligger her for husholdninger i målgruppen. Bolig er en grunnleggende forutsetning for at andre enheter skal kunne gi et tilfredsstillende tjenestetilbud og realisere sine målsetninger. Boligkontoret er avhengig av et tett samarbeid med mange andre kommunale enheter for å kunne drifte mest mulig kostnadseffektivt og forsvarlig, for eksempel innenfor vedlikeholdsarbeidet. Side 131 av 170

132 Det er krevende å komme i kontakt med enkelte beboergrupper tidlig nok, slik at løpende vedlikehold blir tilstrekkelig og man slipper totalrenovering av enkelte boenheter. Det er viktig med forpliktende og tydelige samarbeidsrutiner med aktuelle enheter basert på felles problemforståelse, noe det jobbes med. Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Revidert budsjett Tekniske justeringer Deflator Pris Korrigering av pensjonssatser Andre tiltak Sum Tekniske justeringer Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Fordeling innkjøpskutt Redusert vedlikehold Fordeling opptrapping av innkjøpskutt Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Fordeling av integreringstilskudd Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak Fordeling innkjøpskutt 2017 I økonomiplan for ble det vedtatt å kutte i innkjøpskostnadene med 15 millioner kroner i Administrasjonssjefen foreslo i Økonomirapport hvordan dette kuttet skulle fordeles og innarbeides herav i budsjett for Opptrapping av innkjøpskuttet utover i økonomiplanperioden blir fordelt i et eget tiltak. Redusert vedlikehold Redusert vedlikehold av kommunale boliger. Selv om dette vil gi en besparelse på kort sikt, vil det på lengre sikt kunne gi negative konsekvenser. Nye tiltak Fordeling av integreringstilskudd Fordeling av integreringstilskudd til flyktninger. Se forklaring til fordeling under kapitel for Sentrale inntekter - Integreringstilskudd. Side 132 av 170

133 Kommunehelse Beskrivelse av dagens virksomhet Ansvarsrammen omfatter allmennlegetjenesten, rehabiliteringstjenesten og Helsehuset. Allmennlegetjenesten omfatter legevakta, fengselshelsetjenesten og helsetjenesten SMS. Enheten har også ansvar for drift av fastlegeordningen med i alt 72 privatpraktiserende leger med avtale med kommunen, legetjenesten på institusjon og helsestasjon. Rehabiliteringstjenesten omfatter ergo- og fysioterapitjenesten, Frisklivssentralen og interkommunalt lærings- og mestringstilbud. I tillegg administreres ordningen med driftstilskudd for privatpraktiserende fysioterapeuter. Tjenesten arbeider med forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering, og gir tilbud til brukere i alle aldre. Helsehuset vil bestå av 69 korttidsplasser, og skal tilby tjenester både før og etter sykehusbehandling. I Helsehuset samles kommunens akuttplasser, korttidsplasser for utskrivningsklare pasienter, senger for lindrende behandling, rehabiliteringsplasser og ettervern for psykiatri og rus. Helsehuset skal tilby tjenester både før og etter sykehusbehandling. Helsehuset skal bidra til å utvikle arenaer for samhandling internt, mellom kommune og spesialisthelsetjeneste og interkommunalt og skal bidra til å sikre helhetlige bruker- og pasientforløp av god kvalitet. Helsehuset vil være øverste tjeneste i den kommunale omsorgstrapp. Helsehuset skal være et samhandlingshelsehus og skal bidra til å utvikle arenaer for samhandling internt, mellom kommune og spesialisthelsetjeneste og interkommunalt for best mulig å få til sømløse tjenester til det beste for brukerne. Helsehuset vil være øverst tjeneste i den kommunale omsorgstrapp. Utfordringer og strategi Allmennlegetjenesten Tromsø kommune har de siste årene fått større utfordringer med å få tilstrekkelig antall fastleger til å delta i legevakttjenesten. Mange leger søker fritak iht. fritaksbestemmelser i særavtalen. Dette gjør at de gjenværende legene får større arbeidsbelastning. Denne belastningen kommer på toppen av en fulltids fastlegevirksomhet, noe som kan forklare et økende sykefravær og flere ledige vakter. Det er liten interesse blant legene for å ta ekstravakter, og for å få dekket vakansevakter må disse honoreres ekstra høyt. Det er et ønske fra legene at vi går bort fra privat drift på legevakta og innfører fast betaling på alle vakter. Dette vil gjøre vaktene mer økonomisk forutsigbare for legene. Flere sammenlignbare legevakter i landet har innført fast betaling med godt resultat og mer fornøyde leger. En slik ordning vil være mer ressurskrevende for kommunen enn hva en fullprivatisert legevakt gjør, men slik situasjonen er i dag med mange ledige vakter og høyt honorerte vakansevakter fremstår det som hensiktsmessig å innfri legenes ønske. Fastlønn vil også forenkle det administrative arbeidet med lønnsberegninger og utbetalinger på mange ulike lønnsarter. Side 133 av 170

134 Rehabiliteringstjenesten Kommunene er forpliktet til å ha et tydelig faglig tyngdepunkt på rehabilitering. Dette framgår i utredninger som «Fremtidens primærhelsetjeneste St.meld. 26» og «Morgendagens omsorg St.meld. 29» i tillegg til «Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator». Følgende elementer ligger til grunn her: Alle kommuner skal ha differensierte tilbud alle skal ha rehabiliteringsinstitusjon Avklaring av ansvar for og i pasientforløpene Spesialisert kompetanse til spesialiserte tverrprofesjonelle rehabilitering forløp Erfaringskompetanse for å drive rehabilitering Kompetanse til å oppdage behov/mulige behov Kunnskap om etablering av helsefremmende tiltak Kombinere rehabilitering med velferdsteknologi og ny medisinsk forskning Kunnskap om evaluering av kost- nytte av iverksatte tiltak, individuelt og i gruppe I dag har vi mange personer som står på venteliste til fysioterapeuter og ergoterapeuter, og vi overskrider ofte egne frister for ventetider. Vi kommer inn sent i brukernes utfordringer og ofte har vi ikke tilstrekkelig samordning og samarbeid med øvrige virksomheter og faggrupper som også gir tjenester til brukeren. Dette kan sannsynligvis forklare mye av årsaken til at Tromsø kommune har et så høyt tjenestevolum. I tilbakemelding fra virksomheter, ulike yrkesgrupper og brukere i Tromsø kommune beskrives det ofte at tjenestene vi leverer ikke er tilstrekkelig rehabiliterende. Opplevelsen er at det er fragmentariske innsatser fra forskjellige virksomheter, fra forskjellige «team» og fra forskjellige yrkesgrupper. Spesielt er det tilbakemeldinger på manglende tilgang til bl.a. fysioterapeuter og ergoterapeuter nærmere brukeren og i tverrfaglig samarbeid med øvrig helsepersonell, både i hjemmetjenesten, oppfølgingstjenesten og i sykehjem. Kommunen må i større grad utvikle tjenester som virker forebyggende, gir tidlig innsats og skaper en bedre forutsetning for å gjøre den enkelte bruker i stand til å fungere så godt som mulig ut fra sine forutsetninger og ønsker. Rehabilitering er sentralt i dette arbeidet. Rehabilitering kan skje best ved en fleksibel samordning av ulik kompetanse. Felles mål og oppgavens art kan kreve at en går på tvers av vanlige yrkesroller og kompetansegrenser ved fordeling av arbeid. For å få til dette er det viktig at de forskjellige virksomhetene og yrkesgruppene er vant å arbeide sammen rundt brukeren og er vant til å sette felles mål. Det er spesielt viktig at brukeren selv er sterkt medvirkende i å sette disse mål for å sikre at brukeren oppnår større kontroll over beslutninger og handlinger som påvirker deres liv. Rehabilitering er derfor et direkte resultat av et godt tverrfaglig samarbeid, med fokus på brukerens mål. Rehabilitering handler om å investere i framtiden. Forskning og erfaring fra andre kommuner som har satset på en mer målrettet og koordinert rehabilitering i brukerens hjem, viser at en slik investering lønner seg både for individ og samfunn. Å snu en organisasjon fra å drive med kompenserende tjenester til å drive med rehabiliterende tjenester krever en annen tilnærming til utfordringene, og bedre samordning, koordinering og planlegging. Det krever også kompetanseheving for de ansatte som utfører tjenestene Side 134 av 170

135 For å oppnå en samordnet, koordinert og god effekt av rehabilitering er det ikke tilstrekkelig å bare ansette personal med nok og riktig kompetanse, og spre disse ut over de forskjellige virksomhetene og seksjonene. Tilgjengeligheten til hverandres kompetanse må tydeliggjøres og det gode samarbeidet må skapes. Brukeren beveger seg ofte mellom forskjellige virksomheter og seksjoner, både innenfor og utenfor kommunen. I så stor grad som mulig er det derfor ønskelig at overgangene trygges. Dette gjøres ikke gjennom å «låse» f.eks. terapeuter til visse deler av virksomheten eller seksjoner der tjenestene utføres, men gjennom å sørge for at de er tilgjengelige for brukerne og virksomhetene (både hjemmetjeneste, sykehjem og oppfølgingstjenesten) gjennom hele forløpet. Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere er i dag organisert på to ulike avdelinger og budsjettene ligger på to ansvarsrammer (forebyggende helsetjenester og allmennlegetjenesten). Det er foreslått å endre organiseringen av helsetjenester til flyktninger og asylsøkere til å være en tjeneste på avdeling for helse og omsorg, under seksjon for helsetjenester. Dette skal blant annet sikre samlokalisering av aktuelle medarbeidere, gi bedre kapasitet og kvalitet og føre til mer effektiv ressursutnyttelse. Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Revidert budsjett Tiltak forrige år Reguleringer mellom rammer i økonomirapport Sum Tiltak forrige år Tekniske justeringer Korrigering av pensjonssatser Pris Deflator Andre tiltak Sum Tekniske justeringer Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Fordeling innkjøpskutt Fordeling opptrapping av innkjøpskutt Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Fordeling av integreringstilskudd Legebemanning Otium KRAFT helsesenter Legebemanning sykehjemstjenesten Krav til spesialiseringsløp for leger i kommunehelsetjenesten Tilpasning til akuttmedisinforskriften - ny vaktturnus med ekstra nattlege legetjenesten Kommunale fastlegehjemler Psykolog - helsetjenesten sosialmedisinsk senter Nytt kvalitetssystem Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Side 135 av 170

136 Innsparingstiltak Fordeling innkjøpskutt 2017 I økonomiplan for ble det vedtatt å kutte i innkjøpskostnadene med 15 millioner kroner i Administrasjonssjefen foreslo i Økonomirapport hvordan dette kuttet skulle fordeles og innarbeides herav i budsjett for Opptrapping av innkjøpskuttet utover i økonomiplanperioden blir fordelt i et eget tiltak. Nye tiltak Fordeling av integreringstilskudd Fordeling av integreringstilskudd til flyktninger. Se forklaring til fordeling under kapitel for Sentrale inntekter - Integreringstilskudd. Legebemanning Otium Økt legebemanning som følge av kapasitetsøkning institusjonsplasser etter etablering av Otium. KRAFT helsesenter I KRAFT helsesenter legges det til grunn to legestillinger (2,5 millioner kroner), to sykepleierstillinger (1,2 millioner kroner), én merkantil stilling (0,6 millioner kroner), andre driftskostnader, husleie og inntekter fra UiT. Nettobehov anslås til 1 millioner kroner. Det vil bli lagd egen sak om Kraft helsesenter i løpet av høsten. Legebemanning sykehjemstjenesten Legetjenesten ligger fortsatt 0,7 årsverk under kommunens vedtatte norm. For å oppnå normen er det behov for kroner. Krav til spesialiseringsløp for leger i kommunehelsetjenesten Forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten pålegger at legen må være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering. Tromsø kommune har per i dag tilsatt leger på sykehjem, helsestasjoner, fengselshelsetjenesten, helsetjenesten SMS, migrasjonshelsetjenesten og på Legevakta. Ved tilsetting av nye leger må det stilles krav om at legen må ha videreutdanning, eller skal starte i et spesialiseringsløp. Forskriften har nylig trådt i kraft, og det er fortsatt uklart i hvor stor grad kommunen må dekke kostnadene for spesialiseringen. I et forløp mot å bli spesialist i allmennmedisin inngår fire grunnkurs, flere emnekurs, to dagers praksisbesøk og deltakelse i veiledningsgruppe over to år. Disse aktivitetene anslås å koste 0,3 millioner kroner per 100% stilling. Det anslås fire stillinger Tilpasning til akuttmedisinforskriften - ny vaktturnus med ekstra nattlege legetjenesten For å sikre at akuttmedisinforskriftens kompetansekrav for leger og annet personell oppfylles må det utarbeides ny legeturnus. Det stilles blant annet krav om at en lege som skal jobbe alene enten må være spesialist i allmennmedisin eller ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege i den kommunale helse og omsorgstjenesten. Slik situasjonen er i dag vil flere av våre leger ikke kunne ha selvstendige vakter, og det er derfor nødvendig å øke bemanningen til to tilstedevakter på natt. Forskriften trådte i kraft 1. mai 2015, med en overgangsordning frem til 2018 for å oppfylle kompetansekravene. Side 136 av 170

137 Ny turnus med fast betaling og økt bemanning på natt vil koste mer enn dagens ordning. Den økte bemanningen vil forbedre beredskapen og muliggjøre flere utrykninger/ sykebesøk til omsorgsboliger og sykehjem. Legevakta vil med den økte bemanningen også kunne ta ansvar for nattberedskap for Helsehuset, noe som vil bidra til å redusere kostnadene der. Kommunale fastlegehjemler Legen i spesialisering må ha minst fire års praksis i «åpen, uselektert praksis» hvorav to av disse årene må være i en fastlegepraksis. Siden Tromsø kommune ikke har kommunale fastlegehjemler vil legen måtte avslutte sitt arbeidsforhold i kommunen etter to år, for deretter å søke seg inn i privat fastlegevirksomhet. For kommunehelsetjenesten fører dette til stor turnover av leger. En mulig løsning for å beholde legene i kommunen kan være å opprette kommunale fastlegehjemler, gjerne hvor en eller flere av hjemlene er forbeholdt våre kommuneleger i spesialisering. Tromsø kommune har i dag ingen kostnader knyttet til drift av en privat fastlegehjemmel. Kommunen kan ikke stille krav om at et privat legesenter skal tilby plass til en kommunal lege som trenger to års fastlegepraksis for deretter å vende tilbake til sin ordinære kommunale legestilling. Det vil derfor være fordelaktig å opprette kommunale fastlegehjemler som kan tilbys våre leger som er i et spesialiseringsløp. Kommunen vil i så fall får kostnader til lønn og drift av et legekontor, men legen vil kunne generere inntekter fra pasienter og Helfo som vil redusere kostnadene. I tillegg vil kommunen få beholde basistilskuddet (per capita). Erfaring fra andre kommuner med kommunale fastlegehjemler viser at kostnadene ligger på rundt kroner per hjemmel. Psykolog - helsetjenesten sosialmedisinsk senter Helsetjenesten har søkt om statlig tilskudd for psykolog til tjenesten. Tilskuddet vil dekke rundt halvparten av lønnskostnadene. Dersom psykolog skal tilsettes vil det være behov for kroner for å dekke de totale lønnskostnadene. Nytt kvalitetssystem Tromsø kommune har i dag ikke god nok oversikt over og oppfølging av fastlegenes praksis, og det mangler styringsinformasjon både på mikro- og makronivå. Medrave er et system som samler informasjon fra journalsystem og produserer styringsdata og kvalitetsindikatorer, for eksempel når det gjelder pasientbesøk, legemiddelforskrivning, diagnostisering, labanalyser, sykemeldinger etc. Systemet vil gi kommunen viktig styringsdata og medisinske kvalitetsindikatorer. Dette vil føre til økt kvalitet i tjenesten og øke pasientsikkerheten. Side 137 av 170

138 Avdeling for næring, kultur og idrett Driftsbudsjett Fordeling på ansvarsramme Budsjett Økonomiplan Beløp i Kirke og trossamfunn Næring Kultur Idrettstilbud Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Avdeling for næring, kultur og idrett (NKI) omfatter enhetene Kultur og idrett, Kulturskolen, Kulturhuset, Bibliotek og byarkiv, Servicetorget og Næring. Budsjettet til NKI innbefatter også lovpålagt tilskudd til Tromsø kirkelige fellesråd og andre tros- og livssynssamfunn. Avdelingen prioriterer arbeidet med å befeste Tromsø som den Arktiske hovedstaden. Det jobbes aktivt med å styrke frivilligheten, og det er spesielt fokus på aktiviteter rettet mot barn og unge. Dette er i tråd med flere av hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel. Administrasjonssjefen ønsker fortsatt satsing på forebyggende tiltak rettet mot barn og unge, og avdelingen har fokus på å videreutvikle tilbudene ute i bydelene. Ny kulturplan for behandles første halvår 2017 og legger grunnlaget for videre satsing og utvikling. Dette er nedfelt i kulturplanens to hovedmål: Å gi alle barn og unge i Tromsø mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, kunst og kultur uansett hvor de bor, hvor de kommer fra, helse og funksjonsevne, språk, økonomi og sosiale forhold, er det ene av to hovedmålene i Tromsøs kulturplan. Å gjøre Tromsø til et åpent, aktivt og ledende senter for kunst og kultur i nordområdene med et variert og profesjonelt kunst- og kulturliv, med plass til nye stemmer og kulturytringer som styrker den åpne, rause og tolerante kommunen og Tromsø som den Arktiske hovedstaden. Hovedmålet for næringsavdelingen er å styrke Tromsø som Arktisk hovedstad og bidra til næringsutvikling. Det skal arbeides med å styrke Troms som en produktiv by og derigjennom styrke skatteinngangen. Kommunen skal også legge til rette for å stimulere til økt verdiskapning og sysselsetting spesielt knyttet il eksportorientert næringsvirksomhet. Gjennom å bygge på våre fortrinn kan kommunen åpne dørene for mulighetene i en bærekraftig vekst og en sterk sysselsettingsvekst i privat sektor. Side 138 av 170

139 Utfordringer og strategi Avdeling for kultur og idrett vil i løpet av økonomiplanperioden evaluere dagens praksis vedrørende alle tilskuddsordningene avdelingen administrerer, og fremme en sak for politisk behandling dersom administrasjonen ønsker å foreslå noen endringer. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Brutto Prosjekt kostnad Netto Prosjekt kostnad Nye investeringer Ny ismaskin Ishallen Sum Nye investeringer Tidligere vedtatte investeringer Bygg kultur og idrett Tromsøbadet Sum Tidligere vedtatte investeringer Sum investeringsprosjekter Ny ismaskin Ishallen Ismaskinen i ishallen er gammel og nedslitt. Gjentatte driftsstopp på maskinen medfører redusert brukstid og dårligere iskvalitet for brukerne av ishallen. Det må avsettes 1,4 millioner kroner til innkjøp av ny ismaskin. Bygg kultur og idrett Videreføring løpende bevilgning Det er bevilget 14,4 millioner kroner til kulturbygg i økonomiplanperioden. Næring kultur og idrett skal sammen med Byggforvaltningen, avklare disponering av midlene. Midlene vedrørende Rådstua og Verdensteateret er flyttet til prosjektkontoret i Utbyggingstjenesten. Tromsøbadet Tromsøbadet, kommunens nye svømme- og badeanlegg på Templarheimen, er under full bygging. Bygget vil være på ca kvadratmeter og det er anslått et publikumsbesøk på til årlig. Grundig planlegging og mye ressurser er brukt i prosjektets startfase og denne innsatsen har medført at prosjektet er i rute, både tids- og kostnadsmessig. Anlegget skal dekke behovene til skoler, idretten, funksjonshemmede og øvrig publikum. Badet vil blant annet inneholde 50-metersbasseng, stupeanlegg, tribuneanlegg, barnebasseng, ungdomsbad, helsebad med rampe, utebad, dampad og badstu. Forventet åpning av badet er våren Side 139 av 170

140 Kultur Beskrivelse av dagens virksomhet Ansvarsramme 1401 består av fire resultatenheter: Kultur og idrett, Kulturskolen, Kulturhuset og Bibliotek og byarkiv. Førstnevnte omfatter blant annet tilskudd til kunst og kultur, aktiviteter for barn og unge, Rådstua teaterhus, Kulta, Gáisi giellagouvddáš/språksenter, Tvibit, Alfheim aktivitetshus, Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. I tillegg ligger også enheten Servicetorget som en del av kulturfeltet. Denne virksomheten er i den nye organisasjonsplanen flyttet til stab for politisk og administrativ ledelse, men på grunn av tekniske forhold i kommunenes økonomisystem inkluderes Servicetorget i ansvarsramme 1401 i budsjettet for Kultur og idrett Kultur- og fritidsaktiviteter i bydeler og distrikt er hovedutfordringen og hovedsatsingen ihht. kulturplanen de neste fire årene. I Tromsø benytter barn og unge de ulike kultur- og fritidstilbudene i svært ulik grad. Det er store forskjeller mellom de ulike bydelene og hvor tilbudene er lokalisert. Dette bekreftes gjennom elevtall fra kulturskolen og Ungdataundersøkelsen fra Et tiltak for å bedre denne utviklingen er å starte opp desentraliserte tilbud i de ulike bydelene. Kultur og idrett vektlegger samhandling, stor kontaktflate med folk og styrking av lokalsamfunnene. Det kan illustreres med det som er grunnlaget for kulturplanen: Alle skal kunne delta, mestre, medvirke og bidra. Videre vektlegges sambruk og samarbeid om ressurser på tvers av sektorer. Kulturskolen Kulturskolen betjener i dag over 2100 elevplasser iberegnet sommerskoler. Fast ukentlig undervisning gis til om lag 1900 elever innenfor musikk, dans, teater, visuell kunst, tilpasset undervisning (SKUG) og tverrfaglig tilbud 0-7 år innen musikk, dans og drama. Kulturskolen vil fortsette å arbeide for desentralisert undervisning i bydelene slik at barn og unge kan tilbys kulturskoletilbud i deres nærmiljø. Kulturskolens oppdrag som lokalt ressurs- og kompetansesenter bidrar til å øke kvalitet på øvrige tjenester innenfor bl.a. barnehage, grunnskole, helse og det øvrige kulturliv. Ungdataundersøkelsen viser at de som bor langt unna kulturskolen deltar i mindre grad enn de som bor nært. Derfor er det viktig å få tilbudet ut i bydelene. Det er igangsatt arbeid med å effektivisere administrasjonen på Kulturskolen gjennom blant annet naturlig avgang og digitalisering. Kulturhuset Kulturhuset har fokus på utvikling av bygget i kommende periode. Det er behov for investeringer i bygget bl.a. utvidelse av både hovedscene og nødutgang. Dette henger sammen med Kulturhusets oppgave framover som profesjonell scene for kulturlivet, festivalene og for større barne- og ungdomsarrangementer. I kulturplanen er det formulert slik: «Tromsø kommune vil nedsette en arbeidsgruppe for å gjennomgå Kulturhusets muligheter og avklare investeringsbehov for å møte kulturlivets behov og en god og variert publikumsutvikling de neste 40 årene.» I dette inngår også å avklare om NOSO skal ha tilhold i huset i framtida. Bibliotek og byarkiv Biblioteket har som målsetting om å være Norges beste bibliotek. Institusjonen må lytte til publikums behov, være innovative og skape nye tjenester. Enheten forsetter å automatisere driften ved å unngå rutinepreget arbeid til fordel for aktiv formidling og direkte publikumskontakt. Bibliotek og byarkiv har fokus på å utvikle de ansattes ferdigheter slik at de kan levere utmerket service og hjelp. En ny bibliotekplan er Side 140 av 170

141 under utarbeidelse og forventes vedtatt i løpet av Servicetorget Servicetorgets funksjon er i økende grad å være «digitale verter» som bistår innbyggerne på nett med utfylling/veiledning av digitale skjema etc. Tromsø kommune skal utvikle digitale tjenester som gir innbyggere og næringslivet et reelt digitalt førstevalg. Digitalisering vil bidra til bedre og raskere betjening av innbyggerne, samt bedre ressursbruk internt i kommunen. Tromsø kommunes nettsideprosjekt vil bidra til dette. Foreløpig gjenstår mye i utviklingen av enkle, sikre og selvbetjente løsninger som innbyggerne kan benytte. Prioriteringen i 2018 vil være forenkling og digitalisering av de tjenestene Servicetorget leverer til innbyggerne, samt fokus på hvordan vi best mulig kan bistå innbyggerne i forhold til digitale løsninger. Utfordringer og strategi Ny kulturplan for legges fram etter sommeren 2017 og legger grunnlaget for videre satsing og utvikling, nedfelt i kulturplanens to hovedmål: Å gi alle barn og unge i Tromsø mulighet til å delta i fritids-, kunst- og kulturaktiviteter, og å gjøre Tromsø til et åpent, aktivt og ledende senter for kunst og kultur i nordområdene som inngår i Tromsø som arktisk hovedstad. Aktiviteter til barn og unge i bydeler og distrikt En hovedutfordring i Tromsø er at barn og unges kultur- og fritidsbruk er svært ulik og varierer med bosted og hvor tilbudene er lokalisert. Dette bekreftes gjennom elevtall fra kulturskolen og Ungdataundersøkelsen fra Å opprette kulturskoleplasser og legge opp til flere aktiviteter for barn og unge i bydeler og distrikt blir hovedsatsingen i denne kulturplanperioden, og skal gjøres i samarbeid mellom fritidssentrene, kulturskolen, musikkfabrikkene, frivillige/organisasjoner. Satsing lokalt vil øke deltakelsen, og inkludere flere med minoritetsbakgrunn og barn og unge som har funksjonsnedsettelser. Lokale aktiviteter letter familienes tidsklemme og bidrar til mindre bilkjøring. Det er i økonomiplanperioden nødvendig å ruste opp bydelssentrene i Kroken, på Stakkevollan og på Kvaløysletta og gi alle skoler status som lokale kultur- og aktivitetsbygg. Dette vil gi rom for flere aktiviteter i regi av kulturskolen, fritidsklubber, foreninger, korps, skolerevyer og andre frivillige. Det foreslås at det opprettes 200 nye kulturskoleplasser i bydeler og distrikt i løpet av perioden, dette er det viktigste virkemidlet for å jamne ut geografiske forskjeller og få flere barn og unge til å delta i kulturskolen. Styrke den arktiske kulturhovedstaden "Kunst og kultur er en sentral del og en forutsetning for at Tromsø skal kunne ta rollen som arktisk hovedstad, det «er en nødvendig del av Tromsøsamfunnets evne til å være en åpen, mangfoldig, kreativ arktisk by, og for verdiskaping og internasjonal utvikling i nordområdene.» som det heter i Tromsøs kommuneplan. Tromsø som arktisk hovedstad må evne å absorbere og omdanne seg i forhold til nye ideer og livsformer. Gjennom kunst og kultur kan ulike synspunkter og levesett tematiseres og utfordres, det åpnes for mangfold der en tåler motsetninger, overraskelser og forskjellighet. Tromsø skal være en by hvor det er lett å koble seg på uavhengig av kulturbakgrunn, nasjonalitet, seksuell orientering eller familiesituasjon. For å ivareta sin oppgave som arktisk kulturhovedstad er det viktig at Tromsø styrker tilskuddene til det frie kunst- og kulturfeltet, og at det satses på kunst i offentlige rom som en del av steds- og byutviklingen. Det er igangsatt flere samarbeidsprosjekter om kunst i, og neste skritt er å få etablert et kunstfond basert på 1,25 % av investeringsbudsjettet, hvorav en andel kan benyttes til kunst i offentlige rom. Side 141 av 170

142 Driftsbudsjett med endringer Administrasjonssjefens forslag til Økonomiplan Beløp i Revidert budsjett Tiltak forrige år Nye forebyggende tiltak til barn og unge Fellestjenester opphører Reguleringer mellom rammer i økonomirapport Sum Tiltak forrige år Endring i år Effekt økonomirapport 1/ Sum Endring i år Tekniske justeringer Korrigering av pensjonssatser Pris Deflator Andre tiltak Sum Tekniske justeringer Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Redusere søkbare tilskudd for kulturformål Fordeling innkjøpskutt Effektivisering drift,servicetorget Fordeling opptrapping av innkjøpskutt Redusere innkjøp DVD-filmer, Biblioteket Innsparing administrasjon, Kulturskolen Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Fordeling av integreringstilskudd Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak Redusere søkbare tilskudd for kulturformål Budsjettet for de søkbare tilskuddene innenfor kultur reduseres med 1,645 millioner kroner. Dette vil spesielt ramme tilskudd for kultur, idrett og frivillighet. Dette kan medføre færre tilbud til befolkningen. Fordeling innkjøpskutt 2017 I økonomiplan for ble det vedtatt å kutte i innkjøpskostnadene med 15 millioner kroner i Administrasjonssjefen foreslo i Økonomirapport hvordan dette kuttet skulle fordeles og innarbeides herav i budsjett for Opptrapping av innkjøpskuttet utover i økonomiplanperioden blir fordelt i et eget tiltak. Effektivisering drift,servicetorget Digitalisering og effektivisering av oppgaver vil gi en generell innsparing. Dette medfører mindre rom for personlig veiledning og kan spesielt ramme innvandrerbefolkningen med språkutfordringer. Side 142 av 170

143 Redusere innkjøp DVD-filmer, Biblioteket Etterspørsel etter DVD-filmer går ned. Budsjettet reduseres med kroner. Innsparing administrasjon, Kulturskolen Det er igangsatt arbeid med å effektivisere administrasjonen på Kulturskolen. Gjennom naturlig avgang og en del andre tiltak som blant annet digitalisering, vil en kunne redusere utgiftene med 0,5 millioner kroner fra og med Nye tiltak Fordeling av integreringstilskudd Fordeling av integreringstilskudd til flyktninger. Se forklaring til fordeling under kapitel for Sentrale inntekter - Integreringstilskudd. Side 143 av 170

144 Idrettstilbud Beskrivelse av dagens virksomhet Idrett og friluftsliv angår de fleste av kommunenes innbyggere. Til sammen har idrettslagene i Tromsø medlemmer. Tilrettelegging for idrett og friluftsliv er uvurderlig i forhold til sykdomsforebyggende arbeid, men har også et stort næringspotensial. De fleste store tiltak i den gjeldende kommunedelplan for idrett og friluftsliv er allerede realisert eller vedtatt og finansiert. Arbeidet med rullering av planen for perioden er iverksatt, og planlegges ferdigstilt i løpet av høsten I 2017 har det vært fokus på bygging av Tromsøbadet, som skal være klart for åpning våren Som en konsekvens av Tromsøbadets plassering ble det også gjort en utredning og et vedtak om relokalisering av skistadion på Templarheimen. Driften av alpinanlegget i Kroken går fortsatt svært godt og høsten 2016 ble deler av et nytt komplett snøproduksjonsanlegg anskaffet. For Tromsdalen kunstisbane er det vedtatt drift inntil videre. Ved behov for større reparasjoner og vedlikehold vil videre drift vurderes fortløpende. Tromsø ishall har i 2017 fått bevilget driftsmidler til å holde åpent 10 måneder per år mot 8 måneder i opprinnelig vedtak. Dette videreføres i økonomiplanen for Utfordringer og strategi Det er press på de kommunale idrettshallene. Dette medfører slitasje på inventar og utstyr som brukes i hallene. Budsjett for nytt inventar og utstyr er per i dag på kroner, og skal dekke seks idrettshaller, to svømmehaller og en ishall. Nedslitt utstyr kan gå utover sikkerheten og medføre at kamper og treninger ikke kan gjennomføres på grunn av mangelfullt utstyr. I dag erstattes og repareres kun det som er mest nødvendig for å holde budsjettrammen. På sikt kan dette medføre lite tilfredsstillende trenings- og kampforhold for brukerne av idrettsanleggene. Side 144 av 170

145 Driftsbudsjett med endringer Administrasjonssjefens forslag til Økonomiplan Beløp i Revidert budsjett Tiltak forrige år Utsatt ferdigstillelse av normalhallen på Storelva Sum Tiltak forrige år Tekniske justeringer Deflator Korrigering av pensjonssatser Pris Andre tiltak Sum Tekniske justeringer Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Reduksjon søkbare tilskuddsordninger innen idrett Fordeling innkjøpskutt Fordeling opptrapping av innkjøpskutt Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Utsatt ferdigstillelse av normalhallen til Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak Reduksjon søkbare tilskuddsordninger innen idrett Budsjettet for de søkbare tilskuddene foreslås redusert med kroner. Tiltaket medfører at søkbare midler innenfor idrett reduseres, noe som rammer idretten generelt. Fordeling innkjøpskutt 2017 I økonomiplan for ble det vedtatt å kutte i innkjøpskostnadene med 15 millioner kroner i Administrasjonssjefen foreslo i Økonomirapport hvordan dette kuttet skulle fordeles og innarbeides herav i budsjett for Opptrapping av innkjøpskuttet utover i økonomiplanperioden blir fordelt i et eget tiltak. Nye tiltak Utsatt ferdigstillelse av normalhallen til 2019 Normalhallen på Storelva er planlagt ferdigstilt tidligst i desember Driftsbudsjettet forskyves dermed til Side 145 av 170

146 Kirke og trossamfunn Beskrivelse av dagens virksomhet Ramme 1403 Kirke og trossamfunn inkluderer tilskudd til Tromsø kirkelige fellesråd og til andre tros- og livssynsamfunn. Kommunen er pålagt gjennom Kirkeloven å yte tilskudd til Kirkelig fellesråd. Tilskuddet skal finansiere utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker og gravlunder, lønn til alle ansatte i kirken unntatt prestene, utgifter til konfirmasjonsopplæring, etc. Satsene for kommunalt tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn fastsettes i statsbudsjettet på grunnlag av de årlige budsjetterte utgiftene til den norske kirke etter fradrag for inntekter og visse utgifter. Disse utgiftene er bl.a. ekstraordinært vedlikehold og drift av vernede kirker, hvorav Tromsø har fire. Videre skal kostnadene for gravlundsdriften trekkes ut før beregning. Kirkelig fellesråd driver den kirkelige virksomheten i Tromsø kommune og består av et medlem fra hvert av de ni menighetsrådene i kommunen, en representant valgt av kommunen og domprost eller prest som oppnevnes av biskopen. Fellesrådet drifter og vedlikeholder 22 gravlunder, ni sognekirker samt 9 øvrige kirker og kapeller samt Tromsø krematorium i Tromsø kommune. Det er satt av kr til dekning av begravelsesomkostninger dersom dødsboet ikke har midler til dette. Utfordringer og strategi Foreløpige KOSTRA tall for 2016 viser at Tromsø kommune brukte 372 kroner per innbygger på tjenestene Den norske kirke, Tilskudd til tros- og livssynssamfunn og Gravplasser og krematorier. Gjennomsnittet til ASSS-kommunene viser 503 kr per innbygger. Tromsø kirkelige fellesråd jobber sammen med Tromsø brann og redning om et prosjekt for brannsikring av de eldre kirkene. Det er nå mulig å etablere sprinkleranlegg som spyler ut en gass istedenfor vann. Dette begrenser skadeomfanget vesentlig samtidig som det er like effektivt som vann. Denne løsningen kan være aktuell for Elverhøy og Hillesøy kirke. Side 146 av 170

147 Driftsbudsjett med endringer Administrasjonssjefens forslag til Økonomiplan Beløp i Revidert budsjett Tiltak forrige år Økt bevilgning til Tromsø kirkelige fellesråd og øvrige trossamfunn Sum Tiltak forrige år Tekniske justeringer Deflator Pris Andre tiltak Sum Tekniske justeringer Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Reduksjon av tilskudd til Tromsø kirkelige fellesråd Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Innsparingstiltak Reduksjon av tilskudd til Tromsø kirkelige fellesråd Tromsø kirkelige fellesråd har over flere år hatt økonomiske utfordringer, men har de siste årene jobbet med effektivisering for å holde budsjettbalanse. En reduksjon av tilskuddet kan blant annet føre til at nødvendig vedlikehold av kirkebygg og gravlunder ikke kan utføres. Reduksjon av tilskudd til Tromsø kirkelige fellesråd vil også medføre reduksjon av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Side 147 av 170

148 Næring Beskrivelse av dagens virksomhet Næringsavdelingen jobber etter «Strategisk næringsplan gjennomføringsstrategi ». Avdelingen samarbeider med kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord om å utarbeide en ny «Regional strategisk næringsplan». Videre arbeides det med ny marin og maritim næringsplan, samt at det utarbeides egen reiselivsstrategi i samarbeid med Visit Troms-regionen AS. Det vil være behov for å igangsette rullering av «Strategisk næringsplan » i økonomiplanperioden for å sikre overlapp med gjeldende plan. I Økonomiplan ble næringsrammen styrket med 2 millioner kroner. Halvparten av dette disponeres som et årlig tilskudd til det nyopprettede selskapet Tromsø Sentrum AS, hvor Tromsø kommune eier 1/3, Den andre halvparten går til å styrke kommunens næringsfond, som frem til 2017 kun har vært finansiert med midler fra fylkeskommunen. Utfordringer og strategi Næringsavdelingen har i dag svært begrenset kapasitet i forhold til det pågående planarbeidet og de forventninger og oppgaver som er lagt til næring. For å sikre god oppfølging av det fremtidige nærings- og utviklingsarbeidet er det nødvendig å sette av ressurser til prioritering av dette arbeidet. Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Revidert budsjett Tiltak forrige år Omdisponering. Til stiftelse av selskap for sentrum, kommunal andel Omdisponering av næringsfondet Sum Tiltak forrige år Tekniske justeringer Korrigering av pensjonssatser Pris Deflator Andre tiltak Sum Tekniske justeringer Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Reduksjon i kommunalt næringsfond Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Side 148 av 170

149 Innsparingstiltak Reduksjon i kommunalt næringsfond Administrasjonssjefen foreslår en innsparing i enheten på kroner. Store deler av midlene i enheten er bundet opp i tilskuddsavtaler, dermed foreslås det en reduksjon av det kommunale næringsfondet. Fondet brukes til tilskudd til bedrifter, til strategiske prosjekter og initiativer som tilrettelegger for næringsliv, gründervirksomhet, kompetanseheving med mer. Fylkeskommunen opplever stadig kutt i sine rammer, og kommunen kan ikke forvente midler til næringsarbeid derfra. Reduksjon i det kommunale næringsfondet reduserer kommunens mulighet til å delta i, samt påvirke prosjekter og initiativer. Side 149 av 170

150 Avdeling for byutvikling Driftsbudsjett Fordeling på ansvarsramme Administrasjonssjefens forslag til Budsjett Økonomiplan Beløp i Vann og avløp Bydrift Byutvikling Brann og redning Sum Beskrivelse av dagens virksomhet Under avdeling for byutvikling sorterer ansvarsrammene: Byutvikling, Bydrift, Brann og redning og Vann og avløp. Avdelingen har et stort fagspenn fra by- og samfunnsutvikling på den ene siden og bygging og drift av infrastruktur på den andre siden -i tillegg til brann og redningstjenesten som en viktig garanti for trygghet og sikkerhet. Avdelingen er sentral i arbeidet med å befeste Tromsø som arktisk hovedstad ved å styre byutvilklingen i ønsket retning. Avdelingen er sentral i å utviklie smarte løsninger (Smart city), og sikre bærekraft med tanke på økonomi, miljø og bolyst for innbyggerne. I henhold til kommuneplanens samfunnsdel vil Tromsø kommune i størst mulig grad konsentrere byveksten til områder der sosial og teknisk infrastruktur er på plass. Utfordringer og strategi Kommunestyret vedtok ny organisasjonsmodell i februar 2017 som berører avdeling for byutvikling. Funksjoner som tidligere lå under avdeling for Finans og Næring, kultur og idrett som inneholdt arbeidsoppgaver slik som byggeteknisk forvaltning og drift på kommunale eiendommer, bygg og anlegg flyttes over til avdeling for byutvikling. Utfordringen for avdelingen er å koordinere og samorden denne prosessen på en effektiv og god måte. Samhandling og samordning Det må avklares hvilke avdelinger og virksomhetsområder som skal være involvert under utarbeidelsen av kommunens planverk. Dette for å sikre at kunnskap og kompetanse hentes på tvers av avdelinger under utarbeiding av alt fra kommunedelplaner for idrett og friluftsliv, boligprogrammer, skolebehovsplaner og alle andre sektor- og kommunedelplaner. Kommuneplanens samfunns- og arealdel utgjør selve rammen for de etterfølgende samfunnsplaner og arealplaner og skal revideres i planperioden. Det er behov for å få utarbeidet og vedtatt et utbyggingsprogram, i tråd med bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Side 150 av 170

151 Et utbyggingsprogram må utgjøre grunnlaget for prioritering av planressurser og saksbehandlerkapasitet. Et utbyggingsprogram må avklare hvilke områder som allerede har tilgjengelig sosial- og teknisk infrastruktur, og som krever minst kommunale investeringer. Investeringsbudsjett Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Brutto Prosjekt kostnad Netto Prosjekt kostnad Nye investeringer Fjellheisplatået oppgradering Fortau Grøholdtvegen Fortau Mackbratta Fortau og belysning Røstbakken Fortau renovering Kvaløya Kaipromenaden Rehabilitering Torghuken og Stortorget Service-og toaletthus Telegrafbukta Tunnelsikring Vestregata Sum Nye investeringer Tidligere vedtatte investeringer Belønningsordningen for kollektivtrafikk Biler og maskiner Biler/utstyr Brann og redning Bussterminal Prostneset Enøk - veg-og parkbelysning Forlengelse gågata/storgata Fortau Mortensnes del Geo-datautstyr Byutvikling Internveg Langnes del Internveg Langnes del Investeringer avløp Investeringer vann Kjøp av biler Kommunal andel havnetiltak distrikt Landfester flytekaier, distriktskaier Nyasfaltering, oppgradering veier Nærmiljøtiltak Opparbeidelse utfartsparkering Prostneset park, havneterminal Renovering skolegårder Ringvegen - sikring tomt Side 151 av 170

152 Beløp i 1000 Samlede prosjektbeløp Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Ferdig år Ørem. fin Brutto Prosjekt kostnad Netto Prosjekt kostnad Tilrettelegging taxihioldeplasser sentrum Trafikksikkerhet, aksjon skoleveg Tromsøpakke III Utbedring bro Gyllenborg Utskifting biler hj. tjenesten Vegbelysning kommunale veger Sum Tidligere vedtatte investeringer Sum investeringsprosjekter Fjellheisplatået oppgradering Området rundt Fløya er et friluftsområde som benyttes av både fastboende og turister, og Fjellheisplatået er kanskje Tromsøs utsiktspunkt nummer 1. På grunn av den tunge bruken er terreng og stisystemer nedslitt. For å ivareta områdets opplevelseskvaliteter, øke attraktiviteten og sikkerheten, hindre latente brukerkonflikter, samt ta vare på sårbar fjellflora, foreslås det å igangsette et tilretteleggingsprosjekt i samarbeid med Ishavskysten friluftsråd. Tilrettelegging på fjellheisplatået er med i Handlingsprogrammet til Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Fortau Grøholdtvegen Vann- og avløpsseksjonen skal legge nytt anlegg i veien og arbeidet er planlagt startet i 2017 med fullførelse i Det er påkrevd av trafikksikkerhetshensyn å bygge fortau langs strekningen. Samkjøring er svært lønnsomt og det foreslås derfor å bevilge 5,0 millioner kroner til tiltaket i Fortau Mackbratta Etter flere nestenulykker med buss og andre kjøretøy er det påkrevd å utbedre forholdene for myke trafikanter. En enveisregulering vil kunne frigi arealer til å bygge et ensidig fortau. Fortau og belysning Røstbakken Vann- og avløpsseksjonen skal legge ny vannledning og arbeidet er planlagt iverksatt i Det foreligger innregulert fortau på østsiden mot byen og dette bør bygges i sammenheng med VA-renoveringen. Fortau renovering Kvaløya Eksisterende fortau på Kvaløya er helt eller delvis ødelagt og trenger omfattende oppgradering. Det foreslås bevilget 2,0 millioner kroner per år fra 2019 til utbedringer. Side 152 av 170

153 Kaipromenaden Planlegging og gjennomføring av fysiske tiltak slik at den gjøres tilgjengelig for gående og syklende. Promenaden trenger en klar signatur slik at den er lett å følge. Dette kan gjøres med belysning eller elementer, så som benker og andre bymøbler, bruk av farger etc. Det foreslås bevilget 3,0 millioner som kan benyttes på en utvalgt delstrekning og utgjøre en «pilot». Rehabilitering Torghuken og Stortorget Videreføre tiltakene ved Kystens hus slik at torghuken, Stortorget og området opp til Storgata får et sårt tiltrengt løft. Opphøyd sheard space areal vil gi bedre sammenheng mellom torget og nye areal i torghuken. Det foreslås avsatt midler til planlegging i 2018 med påfølgende investering i Service-og toaletthus Telegrafbukta Dagens toaletthus er svært slitt og utdatert. Det må også stenges ned om vinteren på grunn av at vannledningen ikke er frostsikret. Nytt toalettanlegg her kan også ses i sammenheng med de andre utfartsområdene som allerede har vedtatt bevilgning slik at man kan gjøre et helhetlig innkjøp. Tunnelsikring Vestregata Kommunal tunnel fra Vestregt. Til rundkjøring Sentrumstangenten må sikres etter statlige krav (tunnelforskriften). Arbeidet er omfattende og består av både vann- og frostsikring og tekniske installasjoner, bommer, nødlys, vifter etc. Belønningsordningen for kollektivtrafikk Vegprosjekter innenfor Belønningsordningen ligger inne med kr 30 millioner årlig i 2018 og Prosjektene er 100 % finansiert av tilskudd/drivstoffmidler. Biler og maskiner Videreføring løpende bevilgning. Bussterminal Prostneset Bygging av bussterminalen er i henhold til fremdriftsplan og vil etter planen bli ferdigstilt rundt årsskiftet 2017/2018. Bussterminalen ferdigstilles fra entreprenørens side i februar 2018 og overtakelse vil skje kort tid etter dette. Troms fylkestrafikk har så langt vært avvisende til kostnadsdekning, men det vil bli gjort forsøk på å komme frem til en avtale frem mot overtakelse. Alternativt vurderes det en passeringsavgift for å dekke kommunens investeringskostnader. Forlengelse gågata/storgata Opprinnelig investeringsramme var fordelt over 2017 og Kontrahert entreprenør vil iflg. fremdrift produsere mer i 2017 og rammen må derfor økes for inneværende år og tilsvarende reduseres for Fortau Mortensnes del 3-5 Utskifting av VA ledningsnettet på Mortensnes er delt i 4 faser over 5 år. Første fase er fullført og fase 2 er under planlegging for bygging i Regulert nye fortau og nytt belysningsanlegg tilsier at det i fase 3 til 5 må legges inn midler slik at samkjøringseffekten med VA-saneringen kan fullføres for hele Mortensnes området Side 153 av 170

154 Internveg Langnes del 1 Ny internveg på Langnes, fra Heilovegen til Ørnevegen, totalt 600 meter veg med tosidig fortau og sykkelfelt, er på et tidlig tidspunkt i områdeplanarbeidet meldt inn og avsatt i økonomiplan i 2016 med 30 millioner kroner. I forbindelse med detaljregulering viser kostnadsoverslaget en byggekostnad på ca. 42 millioner kroner inkl. mva. for hele vegprosjektet slik det er regulert. I tillegg til dette kommer grunnervervkostnader, anslått fra Utbyggingstjenesten til 7,5 millioner kroner. Prosjekt- og byggeledelse samt uforutsett (20 % margin) anslås til 5 millioner kroner. Samlet prosjektkostnad blir da på 54,5 millioner kroner. I forbindelse med pågående planarbeid er det naturlig å forutse at det i reguleringsplanens rekkefølgekrav og i utbyggingsavtale til boligfeltet Einehagen (i regi av Arnestedet) vil bli stilt krav om bygging av tilhørende fortausanlegg. Dette er stipulert til om lag 3 millioner kroner som da går til fradrag. Totale kostnader som utgjør kommunens andel blir dermed 51,5 millioner kroner. Internveg Langnes del 2 Prosjektets formål er bygging av ny veg fra Tverrforbindelsen og inn til Heilovegen og skal iht. utbyggingsavtale med Coop, bygges av dem. Utbyggingsavtalen er, slik den nå fremstår, ikke realiserbar uten en kommunal egenandel. Utbyggingsavtalen må reforhandles. Utgiftene vil tidligst komme i Investeringer avløp Det vises til Prosjektbeskrivelsen for Investeringer vann. Investeringer vann Økonomiplanen og investeringsbudsjettet gjenspeiler tiltak i overordnede politisk vedtatte plandokumenter som «Hovedplan for vann og avløp » vedtatt i kommunestyret den Prioritering og gjennomføring av en del prosjekter er i mange tilfeller styrt av eksterne krefter og aktører. Treffsikkerheten til fremdriften og prosjektbudsjettering kan derfor variere en del fra år til år. Det største prosjektet i arbeidet med hovedstrukturen i perioden er høydebasseng med UVdesinfeksjonsanlegg nord på Tromsøya. I prosjektet inngår også adkomstvei, ledningsanlegg og vannfordelingshus (G1 og G2). Disse to prosjektene burde vært ferdig, men uforutsette problemer har oppstått i avslutningsfasen. Selve høydebassenget er delt i 7 fagentrepriser med en budsjettramme på 135 millioner kroner. Dette arbeidet går nå etter planen, og forventes ferdig medio Arbeidet med å øke leveringssikkerheten på fastlandet er startet opp i tråd med tiltaksbeskrivelsen i vedtatt hovedplan. I tillegg til etableringen av høydebassenget nord på Tromsøya representerer forlengelsen av høytrykksforbindelsen midt/sør på Tromsøya over til fastlandet det viktigste tiltaket i arbeidet med videreutvikling av hovedstrukturen til Tromsø vannverk. Prosjektet går fra Holtvegen, via Røstbakken til Strandvegen renseanlegg og derfra over til fastlandet. Store deler av traseene på land vil bli samordnet med avløp gjennom omlegging fra felles- til separatsystemer der spillvann og overvann (takvann, vegvann mv) skiller lag. Dette er en helt nødvendig strategi for å redusere overløpsdriften ved avløpspumpestasjoner og renseanleggene. Side 154 av 170

155 For å ha en vellykket separeringsstrategi, og samtidig oppnå tilfredsstillende reduksjon i vanntap på vannledningsnettet, er det helt avgjørende at fornyelse av de kommunale VA-ledningene følges opp med samtidig fornyelse av eksisterende privat stikkledningsnett. Norsk Vann og RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening) advarer mot dårlig ledningsnett. De anbefaler at fornyelsestakten økes til 1,2% per år mot nåværende 0,69% på landsbasis. Vedtatt hovedplan for vann og avløp i Tromsø legger til grunn en årlig fornyelse på 1 %, mens vi så langt kun har oppnådd rundt 0,5-0,6%. Fornyelse av VA-nettet på Mortensnes (Sjømannsbyen) er det største prosjektet i denne kategorien og vil medføre aktivitet i hele økonomiplanperioden. I tillegg skal saneringsprosjektet «Avløpsnett Dramsvegen- Grøholtvegen» realiseres hvor tilrettelegging for infrastrukturen for badeland ivaretas. Rensedistriktet til Langnes renseanlegg står overfor en betydelig utvidelse med overføring av avløpsvann fra sentrale deler av Kvaløya. Disse arbeidene starter opp i 2018 med planlagt sluttføring i økonomiplanperioden. I distrikts-tromsø vil hovedfokuset innen vannforsyning være knyttet til økt hygienisk leveringssikkerhet ved eksisterende kommunale vannverk. Satsningen innenfor avløpshåndteringen i distriktet vil være knyttet til oppgradering av utslippene ved eksisterende kommunale avløpsanlegg i blant annet i Ersfjordbotn, Oldervik, Buktelia og på Fagernes. Kjøp av biler Videreføring løpende bevilgning, samt tilleggsbehov i 2018 for to biler til Helsehuset og legevakta, 1 million kroner. Kommunal andel havnetiltak distrikt For å ivareta kommunens andeler til havnetiltak i distriktet, foreslås løpende bevilgning på 2 millioner kroner årlig. Landfester flytekaier, distriktskaier Det foreslås lagt inn et løpende investeringsbeløp slik at sikkerhet og krav til utbedringer kan ivaretas. Det legges frem egen sak om tilstand og prioritering av tiltak for perioden. Nyasfaltering, oppgradering veier Prioriterte tiltak innenfor, skilting, nyasfaltering og oppgradering av veger og fortau. Det utarbeides lister i samarbeid med Byutvikling plan, Bydrift og VA slik at de planlagte tiltakene også gir god driftsmessig effekt. Rapporten «Den viktige livsnerven» beregnet at innhenting av etterslep på kommunal veg tilsa en årlig avsetning til investeringer på om lag 30,0 millioner kroner dersom vegkapitalen skulle opprettholdes. Nærmiljøtiltak Avsatte investeringsmidler er et sammendrag av mange mindre poster fra tidligere budsjett og i perioden skal midlene dekke tiltak innen sykkeltilrettelegging, bygging av turveger, tiltak i friområdene, parker og byrom samt lekeplasser og nærmiljø. Det foreslås tiltak som samlet gir tidligere avsatt rammebeløp med årlig sum 12,0 millioner kroner. Opparbeidelse utfartsparkering Side 155 av 170

156 Videreføring løpende bevilgning 2,6 millioner kroner årlig til og med Prostneset park, havneterminal Endelige budsjettall vil fremkomme som del av forprosjekt, som presenteres i egen politisk sak. Renovering skolegårder Med bakgrunn i rapport om tilstand på skolenes uterom foreslås det bevilget løpende 12,0 millioner kroner slik at man kan renovere 1-2 skolegårder årlig i perioden. Skolegårdene er viktige arenaer også utenom skoletid og fungerer som nærmiljøanlegg. Mange skolegårder er i en slik forfatning at det må iverksettes omfattende tiltak for å gi dem nye og bedre kvaliteter slik at skolegårdene også kan benyttes som aktive lærings- og aktivitetsrom. Det legges frem egen sak «Strategi for skolens uterom» som redegjør for detaljene og som begrunner mer utførlig hvorfor årlig avsatt sum bør korrigeres. Ringvegen, sikring tomt Prosjektets formål er sikring av vei-trasè på Ringvegen, som har vært stengt i flere år. Prosjektet har fått ferdig en prosjektering som skal gi en sikker løsning av veien, med sikring i fjell og støttemur. Tilrettelegging taxiholdeplasser sentrum Taxinæringen er svært viktig i en by som har ambisjoner og målsetninger om redusert privatbilisme. Holdeplassene og stoppestedene i sentrum har i så måte ikke tilfredsstillende fasiliteter, og venteskur, benker, god belysning, søppeldunker etc., må vurderes. Trafikksikkerhet, aksjon skoleveg Videreføring løpende bevilgning. Tromsøpakke III, Stakkevollvegen Prosjektets formål er å legge bedre til rette for busser, syklister og fotgjengere langs Stakkevollvegen, fra rundkjøring i Hansjordnesbukta i sør, til Tverrforbindelsen/Erling Kjeldsens veg i nord. Prosjektet er nå i en fase hvor formelle punkter knyttet til profilvalg, grunnerverv og refusjon er under behandling. Fysisk bygging kan komme i gang ved utgangen av 2017, men er avhengig av avklaringer i de formelle punktene. Forventet ferdigstillelse er ved utgangen av Utbedring bro Gyllenborg Formålet er å vurdere renovering eller erstatning av eksisterende bro. Prosjektet er nå inne i en utredningsfase. Det tas sikte på å komme i gang med det fysiske arbeidet våren Utskifting biler hj. tjenesten Videreføring løpende bevilgning. Vegbelysning, kommunale veger Byggestart var i Prosjektets hovedoppgave er ivaretakelse av kommunens lysnett, med investering til rør for fremtidig nytt veilys og utskiftning av eldre veilys for veg og parkanlegg. Videre vil det bli sammenkobling av flere boligfelt på Kvaløya, samt investeringer i nye skap og styringer for lysanlegg. Prosjektet samarbeider også med andre kommunale enheter og private utbyggere, for best mulig resultatutnyttelse i parallelle geografiske prosjekter. Side 156 av 170

157 Byutvikling Beskrivelse av dagens virksomhet Byutvikling sine oppgaver kan deles i to hovedområder: Myndighetsutøvelse gjennom overordnet planlegging og saksbehandling etter blant annet plan- og bygningsloven og park og veiforvaltning. Park og veiforvaltning innebærer forvaltning og bygging av kommunale veger, fiskerihavner/ distrikts-kaier samt tekniske anlegg tilknyttet disse, friområder, lekeplasser, uteareal, torg og plasser. Driftsansvaret for park- og veganleggene ligger hos Bydrift. Byutvikling har også koordineringsansvaret for kommunens klima- og miljøvernarbeid. Utfordringer og strategi Tromsø kommune står overfor store utfordringer knyttet til samordnet areal-, transportplanlegging- og utvikling. Kommuneplanens arealdel er nylig vedtatt, og den legger gode, overordnede føringer for utviklingen. Det er likevel ingen tvil om at detaljplanlegging og fysisk gjennomføring av en god, bærekraftig byutvikling vil utfordre kommunens fagmiljøer. Gjennom vedtatte plandokumenter, herunder kommuneplanens samfunns- og arealdel, boligpolitikk handlingsplan er det pekt på et omfattende behov for planlegging i kommunal regi. Samtidig ser vi at kommunen, med høy byggeaktivitet, ikke har vært god nok til å holde tritt med behov for planlegging på et overordnet og strategisk nivå. Sentrale plandokumenter, som for eksempel sentrumsplanen, er utdaterte, og konkrete arealplaner for utvikling av knutepunkt og bydeler mangler. Tenk Tromsø Tromsø kommune må forberede gjennomføringen av en kommende bymiljøavtale / byvekstavtale med staten så fort som mulig. Kommunestyret må vedta hovedprinsippene i Tenk Tromsø som grunnlag for en bymiljøavtale og blant annet at bompengeavgift skal dekke noe i underkant 50 % av utgiftene. Det må settes en intern organisering som sikrer en god gjennomføringsprosess. Administrasjonen vil komme tilbake til dette i egen sak. Det skal forhandles om statlig finansieringsbidrag for de øvrige utgiftene. Drøftelsene tar utgangspunkt i en ramme på 8 milliarder kroner hvor bompenger skal dekke maksimalt 3,5 milliarder kroner. Tiltakene planlegges gjennomført over 20 år, med mulig oppstart i Det spesielle for Tromsø er at en stor del av tiltakene kommer på kommunalt veinett, og da tilrettelegging for gange, sykkel og kollektivløsninger. Kommunen vil få gjennomføringsansvaret for disse. Det er derfor viktig at kommunen er i stand til å løse denne utfordringen. Bærekraftig utvikling Det er et omfattende behov for planlegging i kommunal regi i årene som kommer. Her kan nevnes områdeplaner for Breivikaområdet, Bymyra, Kroken, Nordbyen, Stakkevollvegen byutviklingsområde, Langnes og "Sentrumsplanen". Også arbeid med en helhetlig kulturminneplan anses som viktig. Noe av Side 157 av 170

158 dette arbeidet er allerede igangsatt. Arbeidet med reguleringsplanlegging tilknyttet Tenk Tromsø vil pågå kontinuerlig i økonomiplanperioden. For Byutvikling er det viktig å ha en aktiv, utadrettet rolle i forhold til deltakelse i en rekke andre prosjekter og arrengementer, for eksempel «levende lokaler», kunst i byutvikling, «Hvor går Tromsø». Slike samarbeid og prosjekter pågår kontinuerlig både internt i organisasjonen og eksternt. Nevnte oppgaver skal håndteres samtidig som kommunen er forpliktet til å behandle innkomne reguleringsplanforslag innenfor gitte tidsfrister. Dette utfordrer ressurssituasjonen, og det kan oppstå fare for at lovpålagt behandling av innkomne planforslag prioriteres foran mer overordnet, strategisk planlegging i kommunal regi. Dette øker risikoen for en defensiv byutvikling som blir lite helhetlig, fragmentert og utbyggerstyrt. Det er ønskelig at kommunen tar et tydeligere planmessig grep om utviklingen, og samtidig legger til rette for økt samarbeid og samhandling med private aktører. Dette for å sikre gjennomføring av gode prosjekter som igjen tilrettelegger for bærekraftig byutvikling i alle betydninger av begrepet. Det kreves betydelige ressurser for å håndtere det planmessige «etterslepet». Budsjettkutt for byutvikling betyr i praksis kutt i planleggerstillinger. Dette betyr at muligheten for å komme i forkant av private utbyggerinteresser, og samtidig gi forutsigbare rammebetingelser for utviklingen reduseres. Viktige planoppgaver må da prioriteres bort. Side 158 av 170

159 Driftsbudsjett med endringer Administrasjonssjefens forslag til Økonomiplan Beløp i Revidert budsjett Tiltak forrige år Gjennomføringskoordinator Sum Tiltak forrige år Tekniske justeringer Korrigering av pensjonssatser Deflator Pris Andre tiltak Sum Tekniske justeringer Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Effektivisering Fordeling innkjøpskutt Fordeling opptrapping av innkjøpskutt Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Prosjektstillinger til Tenk Tromsø - Bymiljøpakke Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Tiltak forrige år Gjennomføringskoordinator Nedstyringsvedtaket vil resultere i at den planlagte koordinatorstillingen vil måtte stilles i bero. Innsparingstiltak Effektivisering 2018 Effektiviseringstiltakene har så langt vært knyttet til reduksjon i antall stillinger. Det er usikkert om reduksjon av stillinger gir ønsket effektiviseringsgevinst, kanskje snarere tvert i mot. En god effektivisering er å ta i bruk ny teknologi, løse arbeidsoppgavene på en bedre måte og sikre at leveransene skjer forsvarlig og på et minimum av tid. Byutvikling vil samlet utrede og iverksette nødvendige tiltak for en slik effektiviseringsprosess. Det forventes at effektivisering kan gjennomføres uten forringelse tjenestekvalitet. Fordeling innkjøpskutt 2017 I økonomiplan for ble det vedtatt å kutte i innkjøpskostnadene med 15 millioner kroner i Administrasjonssjefen foreslo i Økonomirapport hvordan dette kuttet skulle fordeles og innarbeides herav i budsjett for Opptrapping av innkjøpskuttet utover i økonomiplanperioden blir fordelt i et eget tiltak. Side 159 av 170

160 Nye tiltak Prosjektstillinger til Tenk Tromsø - Bymiljøpakke Det foreslås å opprette tre stillinger for å kunne håndtere og forberede arbeidet med en kommende bymiljøavtale. Det er viktig å bygge opp et fagmiljø, og stillingene vil være knyttet til regulering, prosjektring og grunnerverv. Etter 2019 vil disse stillingene finansieres over bymiljøpakken. Side 160 av 170

161 Bydrift Beskrivelse av dagens virksomhet Bydrift har drifts- og vedlikeholdsfaglig ansvar for gater, veier inkludert sideareal, parker, friluftsområder etc. I tillegg til dette administrerer enheten kommunens 425 kjøretøy og drifter det kommunale verksted og lager. Utfordringer og strategi Antall innbyggere i kommunen øker fortsatt, og samfunnet utvikles. Politisk vedtatt fortettingsplan gjennomføres i bynære strøk, men nye arealer tas også i bruk. Etablert infrastruktur settes under press. Det gir utfordringer knyttet til drift, og ikke minst til vedlikehold. Bydrift har fått styrket rammen med en opptrappingsplan til drift og vedlikehold. Dette medfører i første omgang bedre tjenester på enkelte utvalgte områder, som prioritering av helårs drift av gang- og sykkelveger samt kollektivtraséer. Gode asfaltprogram er politisk vedtatt og asfalteringen vil oppgradere deler av flere veier, og vil lette på drift- og vedlikeholds situasjonen i sektoren. Digitalisering Bydrift ser på verktøyet «norsk veidatabank» som en god mulighet for effektivisering. Med gode registreringsrutiner og fotografering av vegnettet kan drifts- og vedlikeholdsplaner utføres på kontoret. Bedre samhandling med vegforvalter fører til at tidkrevende befaringer unngås i større grad. "GataMi" er lite brukervennlig og krever ressurser som bør utnyttes bedre. I samarbeid med Vann og avløp ser enheten nå på alternativer som er mer spisset mot kommunal infrastruktur for samferdsel og Vann og avløp. Flåtestyring på eget og innleid utstyr vil eksempelvis gi positiv effekt i endring av kjøremønster, grunnlag for fakturering og dokumentasjon på utført arbeid. Effektiv og rasjonell drift Bydrift har et kontinuerlig fokus på rasjonalisering og effektivisering. Blant annet er bemanningen redusert med om lag 33 % de siste år på tross av økt ansvar og høyere krav og forventninger. En tydeligere drift og forvaltning av bilparken vil gjøre det enklere å innføre driftsbesparende tiltak. Fra og med 2017 har Bil-administrasjonen sammen med DREIS overtatt driften av dekkhotell for alle kommunale biler. Dette gir en årlig besparelse i rene driftskostnader på rundt kroner. I tillegg vil den enkelte enhet oppleve kortere nedetid på sine kjøretøyer som vil bidra til mer effektiv og tidsbesparende drift. Det planlegges også å kunne handle dekk direkte fra importør. Den største gevinsten ligger i å utføre service og vedlikehold på eldre kjøretøy enn 5 år på eget verksted. Bydrift har rundt 150 kjøretøy som omfattes av dette, og her er det mye å hente. Dersom vi fortsetter å kjøpe denne tjenesten hos forhandlere og verksteder, vil dette koste kommunen 6 millioner kroner over en tre års periode. Denne summen vil reduseres betraktelig ved å drifte eget verksted, samtidig som det oppnås bedre kontroll på kjøretøyparken. Dette betinger imidlertid at verkstedsbemanningen økes med minimum 1 stilling, samt en oppgradering av materiell- og utstyrsparken. Side 161 av 170

162 Anleggsdriften som utføres om sommeren, er i størrelsesorden nærmere 30 millioner kroner (utgjør ca. 40 % av bevilget budsjett), og sikrer driftsmidler til ordinær driftsaktivitet innenfor eget ansvarsområde. Avtalte tjenester til Vann og avløp bidrar også til å redusere merforbruket, men ikke minst til å oppnå kommunale driftsmessige synergier. Opptrappingsplanen vil på sikt gi et bedre handlingsrom for forsvarlig vedlikehold. Behovet for renhold av veinettet er økende, og vil, både med hensyn til mannskaper og materiell, fortsatt øke i tiden fremover som et nødvendig tiltak for å redusere svevestøvproblemene i byen. Innsatsen i 2017 er nærmest doblet sammenlignet med 2016 når vi sammenligner antall enheter i drift. Det vil derfor være et økt ressursbehov for Bydrift i årene som kommer. Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Revidert budsjett Tiltak forrige år Opptrappingsplan Sum Tiltak forrige år Tekniske justeringer Pris Korrigering av pensjonssatser Deflator Andre tiltak Sum Tekniske justeringer Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Fordeling innkjøpskutt Effektivisering Fordeling opptrapping av innkjøpskutt Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Justering opptrappingsplan Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Tiltak forrige år Opptrappingsplan Bydrifts ramme styrkes gjennom en opptrappingsplan til drift og vedlikehold. Dette medfører i første omgang bedre tjenester på enkelte utvalgte områder, som prioritering av helårs drift av gang- og sykkelveger samt kollektivtraséer. Gode asfaltprogram er politisk vedtatt i noen år. Asfalteringen vil oppgradere deler av flere veier samt sideareal, og vil gradvis lette på drift- og vedlikeholds situasjonen i sektoren. Side 162 av 170

163 Innsparingstiltak Fordeling innkjøpskutt 2017 I økonomiplan for ble det vedtatt å kutte i innkjøpskostnadene med 15 millioner kroner i Administrasjonssjefen foreslo i Økonomirapport hvordan dette kuttet skulle fordeles og innarbeides herav i budsjett for Opptrapping av innkjøpskuttet utover i økonomiplanperioden blir fordelt i et eget tiltak. Effektivisering 2018 Biladministrasjonen har sammen med DREIS overtatt driften av dekkhotell for alle kommunale biler. Dette gir en innsparing på 0,5 millioner kroner. Inntil videre vil 1,5 stillingshjemmel holdes vakant, men avdelingen vil samlet utrede og iverksette nødvendige tiltak knyttet til bruk av ny teknologi, løse arbeidsoppgavene på en bedre måte og sikre at leveransen skjer forsvarlig. Nye tiltak Justering opptrappingsplan Administrasjonssjefen har som mål å sikre helårs drift av gang- og sykkelveger, gjennom økt drift og vedlikehold. Tatt kommunens pressede økonomiske situasjon i betraktning finner ikke administrasjonssjefen rom i dette budsjettet til å følge oppsatt aktivitetsvekst, og foreslår at bevilgningen i reduseres noe. Det er likevel behov for å fortsette opptrappingen, og administrasjonssjefen foreslår at rammen for tiltaket i 2018 settes til 4 millioner kroner, for så å utgjøre 5 millioner kroner i 2019, 8 millioner kroner i 2020 og 10 millioner kroner i Side 163 av 170

164 Brann og redning Beskrivelse av dagens virksomhet Tromsø Brann og redning (TBR) har som hovedoppgave å forebygge brann og ulykker, beredskap mot og innsats i brannsituasjoner, akutte ulykkessituasjoner og akutt forurensning. Enheten skal redde liv, helse og verdier på flere innsatsområder enn tradisjonell brannslukking. Enheten består av tre fagavdelinger og en administrasjon. Enheten er også vertskommune for nødalarmering av brann og ulykker (110-sentral) bestående av 17 kommuner. Endringen i nye politidistrikt i Norge vil medføre en økning i antall kommuner tilknyttet sentralen i løpet av Utfordringer og strategi Risiko og sikkerhet Byvekst medfører større krav til kommunen i forhold til ressursbehov, kompetanse, utstyr og endret infrastruktur. Spesielt kan det nevnes trafikale forhold og framkommelighet, økt aktivitet til sjøs, endret byggestruktur, klimaendringer og mer ekstremvær. TBR har som mål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot skader forårsaket av brann, eksplosjon og farlige stoffer. Disse målene er forankret via følgende strategiske hovedlinjer: Utarbeide et oppdatert brannordningsdokument og revidere dagens risiko- og sårbarhetsanalyse. Gjennomgang av alle økonomiske disposisjoner hvor man vil vurdere optimal ressursbruk med minst mulig overtid, ekstramannskaper og innleie av vikarer. Forbedring og driftstilpasning Brannvern står foran endringer i framtiden. Ny dimensjoneringsforskrift legges snart ut på høring. Enheten vil her kunne få større regionalt ansvar, økt krav til kompetanse, mer kompliserte oppgaver og økt krav til effektivitet. Fra 2019 vil en ny fagskole startes opp i regi av Norges brannskole. De nye forskriftene gir noe usikkerhet i forhold til økonomiske krav i fremtiden. Et eksempel på dette er kommende krav om økt bemanning på 110-sentralen. Den største utfordringen har i mange år vært den økonomiske ubalansen i forhold til tjenesteproduksjonen. Grunnet strenge føringer i lov og forskrift (jf. dimensjoneringsforskriften) er handlingsrommet begrenset med tanke på å oppnå budsjettbalanse. Tidligere analyser viser at enheten gjennom flere år har hatt et årlig merforbruk på rundt 4-5 millioner kroner. Hovedårsaken til dette er økte kostnader til lønn i form av vikarbruk samt økte driftskostnader. Vi vil i 2018 arbeide målrettet for å oppnå budsjettbalanse, men dagens budsjettramme synes likevel ikke dimensjonert for dagens drift. Enheten vil gjennom forbedringsprogrammet, foreta en gjennomgang og analyse av ressurs- og kompetansebehovet ved seksjonen. Videre vil vi forberede arbeidet med ny brannordning tilpasset budsjett i forhold til eget aktivitetsnivå. Side 164 av 170

165 Kostnadene med drift av 110-sentralen viser følgende utvikling: Som vist i tabellen ovenfor, krever 110-sentralen store bidrag fra kommunen. Disse utgjorde i 2016, 5,8 millioner kroner, og har hittil vært belastet avdeling for beredskap. Dette har økt budsjettavvikene i avdelingen, og vil forsette å øke i takt med befolkningsendringen, dersom antall bidragsytere ikke endrer seg. Reduserte avvik kan skje ved at 110-sentralen dekker flere kommuner enn i dag. Dersom 110-sentralen harmoniseres med det nye politidistriktet, vil dette bety seks flere betalende kommuner. Dette vil øke antall bidragsytere fra innbyggere til innbyggere, og resultere i en redusert kostnad på anslagsvis 1,5 millioner kroner. Driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Revidert budsjett Tekniske justeringer Korrigering av pensjonssatser Pris Deflator Andre tiltak Sum Tekniske justeringer Konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Effektivisering Fordeling innkjøpskutt Fordeling opptrapping av innkjøpskutt Sum Innsparingstiltak Nye tiltak og realendringer budsjett Ramme Side 165 av 170

166 Innsparingstiltak Effektivisering 2018 Følgende sparetiltak/inntekter er planlagt: Reduksjon sykefravær - 0,5 %: 0,2 millioner kr ( %, ,5% og ,5 %) 20 nye kunder direkte varsling til 110 sentralen: 0,16 millioner kr (potensialet er mye høyere) Elektronisk timeregistrering: 0,35 millioner kr (moderat anslag) Økt pris til kunde for direkte varsling: 0,35 millioner kr (ca. 500 kr/kunde) Driftsavtale Vann og avløp: 0,2-0,5 millioner kr (rens og sjekk av vannposter/kummer Totale besparelser: 0,55 millioner kr Økte inntekter: 0,71 millioner kr Overnevnte anslag er moderate. I tillegg er det gjennomført et arbeid der man vil redusere arbeidsgiverperioden for de som har kronisk sykdom. Andre tiltak man ser på er mulig driftstilskudd fra Vann og avløp for manglende slokkevann og drift av to tankbiler. Fordeling innkjøpskutt 2017 I økonomiplan for ble det vedtatt å kutte i innkjøpskostnadene med 15 millioner kroner i Administrasjonssjefen foreslo i Økonomirapport hvordan dette kuttet skulle fordeles og innarbeides herav i budsjett for Opptrapping av innkjøpskuttet utover i økonomiplanperioden blir fordelt i et eget tiltak. Side 166 av 170

167 Vann og avløp Beskrivelse av dagens virksomhet Vann og avløp (VA) har ansvaret for Tromsø kommunes vannforsyning og avløpsbehandling. VA er kommunens største og viktigste næringsmiddel- og miljøbedrift. I tråd med kommunens målsetninger skal Vann og avløp tilrettelegge for en robust infrastruktur etterhvert som byen vokser. Dette gjelder særlig sikring av vannkilder mot forurensning og leveringssikkerhet til nye og eksisterende områder. Belastningen til utslippsområdene (resipientene) for avløp skal ivaretas gjennom tilfredsstillende avløpsrensing. Enheten har også ansvaret for tømming av slamavskillere (septiktanker) og utøvelse av forurensningsmyndighet for enkeltutslipp og mindre avløpsanlegg. Utfordringer og strategi I kommuneplanens arealdel forventes det økt byvekst. Økt byvekst vil legge press på eksisterende infrastruktur og utløse behov for nyinvesteringer. Investeringstakten må derfor holdes på et relativt høyt nivå de nærmeste årene. Målet er at økningen av anleggsverdiene skal flate ut i hovedplanperioden. Dette kan imidlertid bli forstyrret av krav om sekundærrensing i Tromsø, noe som vil kreve investeringer og derigjennom økning av avløpsgebyrene. Vannforsyning I økonomiplanperioden vil tilstrekkelig vann- og økt leveringssikkerhet være hovedmålet gjennom: Styrke leveringssikkerheten gjennom vannleveranser fra flere kilder (hovedkilder Simavik og Kvaløya) Styrke ledningsnettet med flere forsyningsveier for å bli mindre sårbar ved ledningsbrudd flere veier til forbrukeren Etablering av høydebasseng nord på Tromsøya med tilhørende vannbehandling- og ledningsanlegg Arbeidet med å forlenge høytrykksforbindelsen midt/sør på Tromsøya over til fastlandet er startet opp. Det er viktig for å sikre tilstrekkelig vann til videre utbygging blant annet for Solligården og sørover. Dette vil også øke forsyningssikkerheten for hele det offentlige nettet på fastlandet Den viktige hovedvannledninga fra Simavika har passert 40 år, og vil kreve ekstra oppmerksomhet i årene fremover Avløpstjenesten Økte nedbørsmengder, stigende havvannstand og stormflo gir mer vann fra tak, veier, plasser og sjø. Det øker risikoen for forurensningsutslipp, økte flomskader og innlekking til avløpsnettet og krever: Høy kvalitet på ledningsnettet og pumpestasjoner for å ta hånd om disse utfordringene Separate spillvann- og overvannssystemer må bygges ut. Fornyelse av ledningsnettet på Mortensnes/ Sjømannsbyen er eksempel på en slik avløpsstrategi Pumpestasjoner og overløpsutslipp må heves til et høyere kotenivå for å unngå tilbakeslag ved høyt havnivå Langnes renseanlegg bygges ut for blant annet å ta imot avløpet fra deler av Kvaløya Det er gjort en mengde forbedringer på renseanleggene for å sikre tilfredsstillende utslipp Side 167 av 170

168 Kundeservice og marked Avdelingen Kundeservice og marked tar hånd om følgende oppgaver: VA søknader og VA-meldinger Forurensningsmyndighet for enkeltutslipp og mindre avløpsanlegg Administrere tømming av slamavskillere (septiktanker) Tilsynsmyndighet for private utbyggingsfelt og privat tilknytning til kommunalt ledningsnett Ansvaret for ledningskartverket Handtering av vannmålere, olje og fettutskillere Juridisk VA-kompetanse og generell saksbehandling Utvidelse av tilsyns- og kvalitetskontrollfunksjonen Slamtømming (septik) Per i dag er 3255 abonnenter tilknyttet slamavskillere i kommunen. Tømmingen utføres for kommunen av privat entreprenør etter anbudsrunde. Status per i dag indikerer ingen økning av slamtømmegebyrene i 2018 utover kommunal prisstigning. Forurensningsmyndighet Vann og avløp ivaretar forurensningsmyndigheten i kommunen for mindre avløpsanlegg, samt fett og olje gjennom kapittel 12, 13, 15 og 15A i forurensningsforskriften. Dette omfatter utslippstillatelse for nyanlegg, samt endringer og kontroll av eksisterende anlegg. Enheten gjennomfører også statusregistrering av alle slamavskillere, samt alle uregistrerte enkeltavløp i kommunen. Det er et ressurskrevende arbeid. Verken bemanning eller finansiering er tilstrekkelig for å håndtere dette på en tilfredsstillende måte. Da forurensningsmyndigheten ikke kan finansieres av de generelle vann- og avløpsgebyrene, er det nødvendig med delvis skattefinansiert drift av forurensningsmyndighetsområdet. Økonomi og gebyrutvikling Ved gebyrberegningene for 2018 er det lagt til grunn en kommunal prisutvikling på 2,8 %, samt forventet utvikling for kalkulasjonsrenten (SWAP+0,5 %) i henhold til tabell 2. Kalkulasjonsrenta budsjetteres med en økning på 0,4 %. Det gir en gebyrøkning på ca. 3,3 %. Utviklingen i kalkulasjonsrenten kan påvirke de foreslåtte gebyrene for 2018 og kan gjøre det nødvendig med endringer før gebyrene for 2018 vedtas. I tillegg til renteøkning vil avskrivningene øke, spesielt på vanntjenesten i årene fremover. Dette som følge av store investeringer i ledningsnett og høydebasseng. Avløpstjenesten har fått økte arbeidsoppgaver spesielt knyttet til overvannsproblematikken. I det inngår blant annet et økt behov for analyse og praktiske grep knyttet til fremtidig overvannshåndtering. Det er knyttet økte kostnader til VAO (Vann, Avløp, Overvann) rammeplaner. Det er noe som nå skal inngå i alle område-reguleringsplaner. Med forbehold om endringer i forutsetningene, må gebyrene økes med 6 % både for vann- og for avløpstjenesten. Slamtømmegebyrene økes kun med 2,5 %, mens saksbehandlingsgebyrene økes med 5 % for å øke finansiering av myndighetsområdet. Vanngebyr 6 % Avløpsgebyr 6 % Slamtømmegebyrer 2,5 % Forurensningsmyndighet, utslippstillatelser og kontrollgebyr 5 % Side 168 av 170

169 Det er nødvendig med gjennomgang av ressurstilgangen til Forurensningsmyndigheten. Dette gjelder både personellbehov og finansiering Tabell 1. Eksempel på årsgebyr for vann, avløp og slamtømming Eksempel på VA gebyrer inkl mva 2018 inkl mva endring endring Vanngebyr 120m2 boenhet kr kr kr 172 6,0 % Avløpsgebyr 120m2 boenhet kr kr kr 206 6,0 % Slamtømmergebyr kr kr kr 47 2,5 % Tabell 2. Gebyrutvikling i perioden Kalkulasjonsrente 1,68 % 1,90 % 2,30 % 2,70 % 3,00 % 4,00 % År Vann gebyrendring 6,0 % 3,0 % 6,0 % 6,0 % 6,0 % 6,0 % Avløp prisendring 3,0 % 3,0 % 6,0 % 5,0 % 5,0 % 4,0 % Sum kr pr m3 eksl mva (vann+avløp) 26,99 27,80 29,47 31,08 32,77 34,39 Diagram 1. Gebyrutvikling i perioden Diagram 2. Selvkostfond utvikling i perioden Side 169 av 170

170 Selvkostfondene er en viktig buffer for å hindre for store gebyrsvingninger fra år til år. Vanngebyrene er beregnet slik at man bruker av fondet jevnlig over økonomiplanperioden. Dette medfører at gebyrinntektene er lavere enn kostnadene. Det er viktig å sikre at dette gapet ikke blir for stort slik at man unngår for store gebyrøkninger når fondet går mot null. I økonomiplanperioden vil de tunge investeringene slå betydelig ut på kapitalkostnadene. Rentenivået ligger fortsatt lavt, men tenderer til å stige. Høy andel kapitalkostnader er en gjennomgående utfordring for vannog avløpstjenesten i Norge. For Vann- og avløpsøkonomien i Tromsø kommune vil 1 % endring i kalkulasjonsrenten utgjør over 8 % på gebyrene. Rekruttering Tromsø kommune er en aktiv medspiller og bidragsyter til at VA-faget skal bli bedre kjent og at flere studenter skal velge en VA-faglig studieretning. Utviklinga går i riktig retning og man ser at studenttallene innen VA-fagene øker. Det er viktig å fortsette innsatsen samtidig som man må fremstå som en attraktiv arbeidsgiver i et fortsatt stramt arbeidsmarked. Studenter tilbys både sommervikariater og innspill til fagoppgaver innen VA-faget. Vedlegg 1 Betalingssatser Vedlegg 2 - Gebyrregulativ Side 170 av 170