Bergen brannvesen Årsmelding 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bergen brannvesen Årsmelding 2008"

Transkript

1 Bergen brannvesen Årsmelding 2008

2

3 INNHOLD Brannsjefens kommentarer 2 Dette er Bergen brannvesen 4 Brannforebyggende avdeling 8 - Brannforebyggende avdeling - tall 11 Beredskapsavdelingen 12 - Brannstatistikk 15 - Beredskap - ressursoversikt 16 Alarmsentral Brann Hordaland 19 IKT-avdelingen 20 Administrasjonsavdelingen 21 - Personell - oversikt 22 Plan og økonomi 24 Oversikt - biler mm. 26 Hovedverneombud 30 AKAN-utvalget og sosialombud 31 Bergen brannkorps Pensjonistgruppe 32 Bergen Brannhistoriske stiftelse 33 Layout: JOB - Bergen Brannvesen Bergen brannvesen arbeider kontinuerlig for at alle som bor og oppholder seg i Bergen skal være trygg og ha følelsen av trygghet. Derfor har vi også en uttalt visjon om at ingen skal omkomme i brann i Bergen.

4 Brannsjefens kommentarer Brannsjef Helge Eidsnes Ingen dødsbranner. I Bergen var det ingen som omkom i brann i Dette i et år hvor det i landet for øvrig var hele 84 omkomne og som vil gå inn i historien som det verste brannåret noen sinne i Norge. I de 10 siste årene har det i gjennomsnitt omkommet 1 person årlig i brann i Bergen, noe som er om lag 70% lavere enn landsgjennomsnittet. I årene 1997, 2004 og 2008 har det i Bergen kommune ikke vært omkomne og som viser at det er fullt mulig å nå vår visjon om at ingen skal omkomme i brann i Bergen. De gode resultatene kan bl.a. tilbakeføres til et godt og målrettet brannforebyggende arbeid og en god brann- og redningsberedskap. Flere større branner. Fortsatt er det også betydelig færre bygningsbranner i Bergen enn det som gjelder for landet forøvrig. I 2008 var det 90 bygningsbranner i Bergen, noe som er om lag 30 % lavere enn landsgjennomsnittet. Etter 10 års nedgang i brannskadene i Bergen var det i 2008 imidlertid flere større branner i Bergen sentrum hvor bl.a. tett trehusbebyggelse og uerstattelige kulturminner gikk tapt i brann. Disse brannene fikk stor oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt hos politikere, publikum, næringsliv og media. Erfaringene fra de siste brannene er det allerede grepet fatt i, med nye tiltak og prosjekter som skal bidra til en enda bedre brannsikkerhet og beredskap for fredete bygg og tett trehusbebyggelse. Brannvesenet sammen med andre kommunale og statlige etater er meget sentral i Prosjekt Sandviken som Bergen kommune starter opp tidlig Viktige problemstillinger som det settes søkelys på er bl.a. juridiske og økonomiske sider av brannsikringstiltak som går utover brannlovgivningens krav. De store brannene i 2008 kunne fort blitt større hvis brannvesenet ikke hadde hatt den nødvendige slagkraften i førsteinnsatsen. Samtidig må en ha med seg at dårligere vær med sterk vind kan gjøre det vanskelig, og i verste fall umulig, å hindre brannspredning i den tette trehusbebyggelsen. De store brannene og ulykkene stiller stadig større krav til hvordan brannvesenet leder og gjennomfører kompliserte brann- og redningsinnsatser. Bergen brannvesen har under de store innsatsene benyttet stabsmodellen til overordnet ledelse/ koordinering, en modell som stadig er under utvikling i etaten. Under de 2 største brannene ble hele 15 innsatslag og 110 innsatsmannskaper fra 6 ulike etater ledet og koordinert både fra stabsrommet i hovedbrannstasjonen og fra KO på skadestedet. Stabsmodellen blir i 2009 videreutviklet iht. EIS-modellen (Enhetlig Innsatsledersystem), som skal bli den nye nasjonale standarden for innsatsledelse i brannvesenet sammen med Narre (Nasjonalt ressursregister). Den nye hovedbrannstasjonen har også i denne sammenheng vist seg svært så formålstjenlig med god logistikk og godt tilrettelagt reserveberedskap for de store innsatsene. Bergen brannvesen har også i 2008 hatt stor branninnsats utenfor egen kommune. Med 21 mannskaper og flere brannbiler ble det gitt omfattende bistand til Voss brannvern under storbrannen på Fleischer hotell, en innsats som fikk avgjørende betydning for at hotellet ikke ble totalskadet under den vanskelige brannen. Driften på det historiske og ærverdige hotellet kom raskt i gang igjen etter brannen. Flere alvorlige ulykker. I 2008 var det 2 svært alvorlige farlig godsulykker, på jernbaneområdet i sentrum og i Haukanestunnelen i Samnanger. Disse ulykkene sammen med Sløvåg-ulykken i 2007 faller sammen med en utvikling i samfunnet med endret risikobilde som følge av økt bruk og transport av farlig gods, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette gir igjen mere teknisk kompliserte brann- og redningsaksjoner med nye krav til brannvesenet mht. kompetanse og materiell.

5 Norges største tekniske redningsøvelse. Det har også i 2008 vært en rekke alvorlige rasulykker i Hordaland. Disse ulykkene bekrefter en trend som har vært de siste årene med stadig flere og mere alvorlige rasulykker på vei og jernbane. Med dette som bakgrunn arrangerte Bergen brannvesen, bl.a. i samarbeid med Oslo brann- og redningsetat, en stor redningsøvelse på Haugastøl hvor scenariet var et tog med 100 passasjerer som hadde kjørt inn i et stort steinras. Bergen brannvesen har i 2008 fortsatt styrkingen av vår beredskap mot ulykker som følge ras/skred og oversvømmelser. Styrket kompetanse og utstyr har økt brannvesenets muligheter for å redde liv og verdier under krevende forhold etter naturulykker. Bergen brannvesen sine erfaringer fra nevnte hendelser blir sentral i Fylkesmannens arbeid med revisjon av FylkesROS. Brannvesenet har videre hatt stort fokus på omstilling etter at ambulansetjenesten ble avviklet På personellsiden fikk 14 ansatte permisjon fra brannvesenet for å jobbe for Helse Bergen og med jobbgaranti i brannvesenet innen 3 år. Etter et omfattende omstillingsarbeid er det med stor tilfredshet vi kunne tilby alle 14 ansatte jobb igjen i brannvesenet allerede i løpet av Tross mange usikre og variable faktorer har en gjennom tett oppfølging og god kostnadsstyring levert et regnskapsresultat med rett farge på bunnlinjen og i hovedtrekk iht. budsjett. Innenfor disse rammene er det gjort helhetlige prioriteringer for å sikre en god og riktig ressursutnyttelse i brannvesenet. Videre er feie- og tilsynsavgiften blitt oppjustert av bystyret i henhold til gjeldende kostnadsnivå. Omstilling og utvikling. Brannvesenet blir rekvirert av AMK for utrykning med akuttmedisinsk kompetanse til personer med akutt eller livstruende sykdom og hvor brannvesenet er nærmeste ressurs ( first responder ). Etter at ambulansetjenesten ble avviklet var det en uavklart situasjon for brannvesenets first respondertjeneste. Brannvesenet videreførte tjenesten fra årsskiftet og byrådet/bystyret bevilget penger i 2008 for å styrke den operative bemanningen for å håndtere disse oppdragene. Fortsatt avventer Bergen kommune tilbakemelding fra Helse Bergen om en evt. avtale om first respondertjeneste. Bergen brannvesen har de siste årene økt fokuset på HMS og som har resultert i en nedgang i sykefraværet på 3 %-poeng og hele 70% reduserte fraværsskader i tjenesten. De gode resultatene kommer som følge av målbevisste tiltak for å øke nærværet og sørge for en sikker og trygg arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø for brannvesenets ansatte. Oppsummering vil inngå som et år med stort fokus på de store brannene i fredete bygg og den tette trehusbebyggelsen. Sammen med høyt internt aktivitetsnivå har det vært nedlagt svært stor og god innsats fra brannvesenets ansatte på alle avdelinger. Det har vært positivt å kunne samle så mange ansatte i den nye hovedbrannstasjonen og på denne måten videreutvikle både brannvesenets organisasjon og tjenester. Jeg vil få rette en stor takk til samtlige ansatte i Bergen brannvesen for flott innsats og godt samarbeid i året som har vært under mange krevende situasjoner. Bergen, den 2. januar 2009 Helge Eidsnes I 2008 var det flere større branner i Bergen sentrum som fikk stor oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt hos politikere, publikum, næringsliv og media. Bergen hadde i bygningsbranner, noe som er om lag 30 % lavere enn landsgjennomsnittet.

6 DETTE ER BERGEN BRANNVESEN BRANNSJEF Administrasjon Plan og økonomi Informasjonsteknologi Brannforebyggende avdeling Beredskapsavdeling Alarmsentral Brann Hordaland Brannsjefen rapporterer til kommunaldirektør for Byrådsavdeling for byggesaker og bydeler Fakta: Bergen brannvesen er Bergen kommunes brann- og redningskorps og ledes av brannsjef Helge Eidsnes. Pr. 1. januar 2008 bodde det personer i Bergen. Bergen kommunes totalareal er km². Bergen Brannvesen har samlet 274 stillinger - hvorav 54 stillinger på brannforebyggende avdeling, 189 i beredskapsavdelingen og 16 i Alarmsentral Brann Hordaland. Virksomheten er i tillegg til hovedbrannstasjonen lokalisert på brannstasjonene i Arna, Fana, Laksevåg, Sandviken og Åsane samt forvaltning av sivilforsvarsmateriell på Kråkenes.

7 Brannforebyggende avdeling Brannforebyggende avdelings fokus er å gi et reelt bidrag til at alle som bor og oppholder seg i Bergen by skal oppleve en reell og følt trygghet. Avdelingen består av en prosjekt og utviklingsstab, 13 Tilsyn og kontor for feiing- og tilsyn. Blant avdelingens oppgaver kan nevnes: Brannforebyggende og holdningsskapende informasjon Feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Tilsyn i særskilte brannobjekt, som bl.a pleieinstitusjoner, overnattingssteder og forsamlingslokaler. Brannteknisk saksbehandling i forbindelse med skorsteiner, varmeanlegg, brannfarlige- og eksplosive varer. Beredskapsavdelingen Avdelingens oppgaver er brann- og redningstjeneste. Under redningstjeneste kan nevnes: Redningsdykking, tauredning, redning ved ras/skred, trafikk-, natur- og andre ulykker samt innsats ved gass- og kjemikalieuhell. I tillegg restverdiredning og annen assistanse, samt en rekke vedlikeholds-, øvelses- og undervisningsoppgaver. Utrykningssjefen har det operative ansvaret. Beredskapspersonellet er inndelt i 4 brigader, med en minimumsbemanning på 36 mann. Brigadene ledes av hver sin brigadeleder. Opplæringskontoret er underlagt beredskapsavdelingen og hovedoppgaver er opplæring og øvelser for brannvesenets ansatte og oppdatering og tilrettelegging av undervisningsmateriell for etaten. Kontoret er også arrangør for Norges brannskoles kurser. Opplæringskontoret tilbyr ekstern undervisning innen brannvern, brannforebyggende tiltak, akuttmedisin og førstehjelp til offentlig sektor, helseinstitusjoner, bedrifter, skoler, private og til skipsfartsnæringen sentralen Alarmsentralen er «nervesenteret» i brannvesenet. Ved brann og ulykker, behov for redningsdykkere, assistanse enten det gjelder farlig gods eller restverdiredning, vannsperring eller redningsbil, blir disse aksjonene håndtert her. Alarmsentralen dekker 30 kommuner og i alt 58 brannstasjoner. Antallet innbyggere som sokner til alarmsentralen er ca Mye av avdelingens arbeid er også knyttet til alarmmottak. Slik som brannalarmer, og diverse tekniske alarmer. IKT- avdelingen Stikkord for avdelingens oppgaver er teknikk og kommunikasjon og står for forvaltning, drift og vedlikehold av brannvesenets elektriske anlegg, alarmsystemer, samband og kommunikasjonsanlegg i Bergen. Avdelingen har således ansvaret for datamaskiner, servere og nettverk i brannvesenet og den interkommunale alarmsentralen. Nettverket er fiberoptisk og strekker seg mellom alle BBs bygg i sentrum og til bistasjonene. Til dette knytter det seg oppgaver som sikring av nettverk inkl. sikkerhetskopiering av data - drift av servere og teknisk datautstyr. Oppgaver i forbindelse ned 110 sentralen - består i hovedsak av datasystemer for inn og ut alarmering, samt drift av nettverk til 28 nabokommuner i Hordaland og 2 kommuner i Sogn og Fjordane. Administrasjonsavdelingen Administrasjonsavdelingen er en serviceavdeling for hele etaten, teller 7 personer og består av følgende: Sekreteriat, lønn, regnskap, innkjøp og personal. Interne service- og støttefunksjoner Bergen Brannvesen ivaretar selv en del service- og støttefunksjoner som er nødvendige for utførelse av primær- og sekundæroppgavene. Service- og støttefunksjonene omfatter: Drift av brannvesenets bygninger og anlegg, sambands- og kommunikasjonsanlegg samt innkjøpsfunksjoner.

8

9 b e r g e n b r a n n v e s e n - å r s m e l d i n g

10 Brannforebyggende avdeling Avdelingsleder Anders L. Blakseth Det overordnede mål med all vår aktivitet er at alle som bor og oppholder seg i Bergen til enhver tid skal være trygg og ha følelsen av trygghet. Informasjon Bergen brannvesen har som mål at vi skal være et meget synlig brannvesen og at all informasjon og kommunikasjon fra oss skal være preget av kvalitet, service, tillit og troverdighet. Vår informasjonsaktivitet styres av en vedtatt informasjonsplan, basert på registrering og analyse av det som skjer i Bergen og det vi oppfatter som innbyggernes behov. Positiv respons på våre tiltak gjennom året er en indikator på at vår målsetting er nådd. Påsken tangerer julen som den høytiden med flest branner. Vi har tatt konsekvensene av det, og iverksatt tiltak med hovedfokus på å forebygge branner der liv går tapt enten det nå er i bolig, hytte, campingvogn eller båt. Brannforebyggende avdeling har i mange år arbeidet systematisk for økt brannsikkerhet for eldre generelt, og hjemmeboende pleie- og omsorgstrengende spesielt. I den sammenheng har vi gjennomført flere opplæringsprogram for pleie- og omsorgssektoren og vi har lagt ned mye arbeid i å gi anvendbar informasjon for å bedre brannsikkerheten for denne risikogruppen. Blant annet har vi hatt stor foredragsaktivitet hos organisasjoner og lag der eldre er organisert. Kunngjøring og markedsføring av vrakpantordningen førte til gode oppslag i media. Kampanjen ble kunngjort via annonser i dagspressen og i Bergenseren samt redaksjonelt i sistnevnte. Parallelt med kampanjen om vrakpant har vi informert om riktig fyring generelt. Med særlig vekt på den miljømessige og økonomiske gevinsten man oppnår ved utskiftning til rentbrennende ildsteder. Brannvernopplæringen i bergenskolene er gjennomført med 97 % deltakelse i Det vil si at åringer har gjennomgått brannvernopplæringen. Undervisningsmateriellet for skoleundervisningen ble i høst fornyet og digitalisert. Samtlige skoler har i dag dataprojektorer og alt undervisningsmateriellet har mannskapene nå med seg på en minnepinn. Mellom og åringer i Bergen har nå fått brannvernopplæring i skolen siden starten i Sensommeren ble preget av flere større branner i sentrum og branner i verneverdige sjøboder. Disse brannen fikk mye oppmerksomhet i media og det store antallet henvendelser til oss reflekterte at mange ble usikker på egen sikkerhet. Informasjonsaktivitetene i de påfølgende månedene hadde derfor som mål å balansere inntrykkene som var skapt og gjenskape trygghet. Den røde tråden gjennom året har også i 2008 vært brann i bolig inkludert fritidsbolig og vi har brukt de fleste kanaler for å kommunisere ut informasjon og tiltak som gjør at den enkelte kan gjøre gode valg med tanke på egen sikkerhet og at man ikke reduserer andres muligheter for å overleve ved brann. På høstparten var dette spesielt rettet mot brannsikkerhet i utleieboliger og i særdeleshet mot studenter. Trykksaken som i 2006 ble produsert i samarbeid med Norsk Studentunion i Bergen ble trykket opp i nytt opplag og delt ut ved fakultetene. Forsøket med informasjonsplakater på Feie og tilsynstjenestens biler er nå videreført til samtlige biler. De er nå svært synlige i bybildet med sine tydelige budskap som ganske sikkert vil bidra i vårt langsiktige arbeid med bevisstgjøring og holdningsskaping. Temaene er fulgt opp med utfyllende informasjon på Internett. Vi har gjennom et par år hatt visning av informasjon på busser i Bergen via digitale postere. Dette syntes vi var et spennende konsept, men dessverre gikk dette firmaet konkurs på vårparten. Arrangementet «Åpen stasjon» under årets brannvernuke (uke 40) var igjen suksess. Tusenvis av mennesker var innom våre 6 brannstasjoner og kunnskapsløypen med den pedagogiske delen av programmet hadde rekordoppslutning med deltagelse fra alle aldersgrupper. I år hadde vi kaffe og kakesalg til inntekt for Burn Camp - arbeidet for brannskadde barn. Vi er over-

11 bevist om at de som kom fikk en flott opplevelse og gikk fra arrangementet med økt kunnskap om brannsikkerhet. Årets desemberkampanje - Aksjon boligbrann ble gjennomført 2, 3 og 4 desember med mannskaper fra beredskapsavdelingen og brannforebyggende avdeling. Målgruppene ved kampanjen var eldre, samt de som bor i bolig som ikke omfattes av det ordinære tilsyn i bolig. Kampanjen involverte rundt 80 tjenestemenn og kvinner. Desember ble ingen «brannmåned» i Bergen i år heller. Kampanjefilmen om fyrverkeri ble vist på samtlige kinoforestillinger i desember og trykk med retningslinjer for bruk av fyrverkeri i Bergen ble delt ut ved salgsstedene. Tilsyn 2008 har vært et år med en del organisatoriske endringer for 13 tilsynet. Samtlige saksbehandlere er nå samlet i den nye hovedbrannstasjonen, og i løpet av året ble sonedelingen av tilsynet avviklet slik at alt 13 tilsyn nå organiseres i én seksjon har vært preget av at vi på 13 tilsynet har hatt for få ansatte i forhold til de mange oppgavene som skal løses. Dette har blitt løst ved at det er blitt foretatt en del omprioriteringer av tilsyn og tilsynsformer, og ved at mannskapene har arbeidet overtid. Likevel måtte vi konstatere at vi for første gang på lang tid ikke greide å gjennomføre 100 % tilsyn. I løpet av året har vi mistet en del medarbeidere. Disse har enten gått ut i permisjon, pensjonert seg, blitt overført internt i brannvesenet eller har sluttet. På den andre siden har vi heldigvis også fått ansatt nye medarbeidere. Noen er allerede begynt mens noen begynner i løpet av første kvartal Alt i alt ser bemanningssituasjonen bedre ut enn på lenge. Systemrevisjoner med Bergen kommunale bygg og Haakonsvern orlogstasjon er gjennomført og tilbakemeldinger med fremdriftsplaner er mottatt. Etterkontroller etter disse to systemtilsynene vil bli startet opp i begynnelsen av Det har vært utført en del tilsyn sammen med Arbeidstilsynet. Dette administreres av Arbeidstilsynet og vil bli videreført og utvidet i Flere store konserter og arrangementer er blitt avviklet i Bergen i løpet av Bergen brannvesen har hatt et godt samarbeid med de involverte arrangørene og aktørene. Våre innspill til sikkerhet blir tatt alvorlig og fulgt opp. I løpet av de siste månedene i 2008 ble det naturlig nok et sterkt fokus på fredete bygninger. Bergen kommune startet derfor opp Brannsikringsprosjekt Sandviken der Bergen brannvesen deltar på ulike nivåer. Parallelt med dette arbeidet har Bergen brannvesen sammen med andre kommunale etater foretatt en kartlegging av bruken av bodene i Sandviken. I tillegg til dette har Bergen brannvesen oppdatert sitt register med særskilte brannobjekter til å inkludere samtlige fredete bygninger i Bergen kommune. Formelle vedtak om registrering blir foretatt i I etterkant av brannene i 2008 har vi hatt en sunn og selvkritisk prosess mht. våre egne prosedyrer og rutiner, samt at vi har satt i gang prosesser for på sikt å få et mer formålstjenlig lovverk. Vi har også startet opp en ny vurdering av sikkerhetsnivået på Bryggen for å påse at brannsikkerheten på Bryggen blir så god som overhodet mulig. Annet: Gjennomført tematilsyn ved samtlige barnehager i Bergen. Gjennomført brannteknisk tilsyn på 12 omsorgsboliger. Gjennomført uanmeldte kontroller ved Haukeland sykehus på kveldstid med fokus på korridorpasienter. Gjennomført kontroll i samtlige kjøpesentre i forbindelse med julehandelen. Gjennomført tilsyn med det organisatoriske arbeidet i de registrerte omsorgsboligene, samt gjennomført et opplæringsprogram for disse. Gjennomført uanmeldte kvelds/nattkontroller av utesteder.

12 Saksbehandling Bksak/wwwsak Bybaneutbyggingen samt Bergensprogrammet (vei, vann, bossavsug) har ført til mange møter og befaringer i løpet av året. Brannvesenet er blitt en naturlig samarbeidspartner i dette arbeidet. Preaksepterte løsninger i Veiledning til Teknisk forskrift 1997 (4. utgave) har ført til en rekke møter/befaringer med branntekniske konsulenter og utbygger vedr. tilkomst for brannvesenets biler/høydemateriell. Det har vært gjennomført brannteknisk tilsyn på 12 omsorgsboliger, og dette arbeidet er nå i sluttfasen. Utover det som er rapportert i talloppstillingen på side 11, har møter med branntekniske konsulentfirma mfl og en rekke førstegangstilsyn ført til saksbehandling. Feiing og tilsyn Med sentralisering av distriktene Åsane, Arna og Laksevåg er nå hele feie- og tilsynstjenesten samlet under samme tak i hovedbrannstasjonen. Lokalitetene som huset ambulansetjenesten er blitt ombygget til bad og kontorplasser for feiersvenner og lærlinger fra disse tre distriktene. Så langt har dette fungert med høy grad av tilfredsstillelse, vi er glad for sentraliseringen, og den antas å kunne bidra svært positivt for arbeidsmiljøet, effektiviteten og den faglige utviklingen. Aktiviteten ved feiing og tilsyn har vært høy og store måltall er nådd, dog ved hjelp av overtid mot slutten av året. Av hendelser kan nevnes: Feie- og tilsynsgebyret ble vedtatt justert i Byrådet 15 desember Kommunens tiltak med vrakpant for utskiftning av gamle ildsteder ble for fjerde år administrert av Bergen brannvesen. Ved tilsyn og feiing er det avdekket 6410 avvik. Ansatt tre svenner og tre lærlinger. Vrakpant på gamle vedovner og kampanjen oljefri Administrering av panteordningen har forløpt tilfredsstillende. Kommunen bevilget i 2008 nye 6 millioner kroner til panteordningen. Det ble utstedt vrakpantbrev på totalt 1189 nye utskiftninger av ildsteder. Vi er godt fornøyd med den markedsføring saken fikk. Som kjent har prinsippet om først til møllen vært praktisert. Denne gangen tok det bare 5 dager før midlene var oppbrukt. Tiltaket ble også denne gang svært bra mottatt blant innbyggerne og hos ildstedsforhandlerne i Bergen. Forhandlerne har bidratt positivt og det samme har BIR s mottaksstasjoner gjort. Ved årsskiftet hadde Bergen kommune totalt gitt 5000 kroner i vrakpant til totalt 4070 ildsteder. Noe som har resultert i en reduksjon av svevestøv med nær 50 tonn. Rentbrennende ildsteder i Bergen utgjør nå 48% av alle ildsteder i kommunen. Sammen med BKK og Naturvernforbundet, startet Bergen kommune kampanjen oljefri høsten I den sammenheng har Feie- og tilsynsavdelingen bidratt med faglig ekspertise og kunnskap om forbrukere av olje. Prosjekt Bergen sentrum Samarbeidsprosjektet med Etat for byggesak og private planer er vel etablert og er nå inne i sitt femte år. Prosjektet omfatter tilsyn i 12 områder som er definert som tett trehusbebyggelse og som ikke omfattes av det ordinære tilsynet. Tilsynet har bla. avdekket mange bygg med avvik knyttet til personsikkerheten, ulovlige bruksendringer og en del uregistrerte fyringsanlegg. Samtlige forholdene blir fulgt opp av den respektive etat. Grunnet kombinasjonen høy aktivitet og lite ressurser på byggesaksavdelingen, har prosjektet dessverre måtte redusere aktiviteten i Fyringsanlegg Det har vært en liten nedgang av mottatte ildstedsmeldinger i 2008 i forhold til Nedgravde oljetanker Det er blitt sendt ut 600 varsel om tilstandskontroll på nedgravde oljetanker. Innkomne søknader om dispensasjon som følge av varsel om tilstandskontroll, har utløst en rekke befaringer. 10

13 Tall - Brannforebyggende avdeling Tilsyn i særskilte brannobjekter 13 Tilsyn 13 (sykehus, sykehjem, kjøpesenter, bedrift mm.) Nattkontroller (utesteder) Saksbehandling Bksak/wwwsak Plan & reguleringssaker Atkomst for brannvesenet TEK Slokkevann, - uttak for slokkevann Brannteknisk saksbehandling Lagring brannfarlig vare Salgssteder fyrverkeri Feiing og tilsyn Antall røykløp Avgang Tilgang Antall røykløp Tilsyn Antall tilsynsenheter Antall store anlegg Feiing Utførte feiinger Registrerte avvik ved feiing Tilsyn Utførte tilsyn Registrerte avvik på tilsyn Antall pålegg (fyringsforbud/strakstiltak) Skorsteiner Søknader om nyoppførte Søknad om rehabiliterte Alle Fyringsanlegg (ildsteder) Søknader Meldinger Alle Dispensasjon fra uslipp (vedfyrtildsteder) Brenselstanker Søknader Varsel om tilstandskontroll Dispensasjoner (oljetanker) Øvrig Fyringsforbud Skorsteinsbranner (pipebranner) Øvrig saksbehandling Vrakpant ildsteder Verdibrev sendt Sendt til utbetaling Prosjekt Bergen Sentrum Tilsyn antall bygninger Rapporter sendt Forvarsel om pålegg 6 33 Vedtak om pålegg 3 14 Saksbehandling Utsendte dokumenter Purring manglende tilbakemelding Forvarsel om pålegg Pålegg

14 Beredskapsavdelingen Varabrannsjef Karl Otto Nesdal Primæroppgaver Utviklingen Ved brann/eksplosjon livredning brannslukking røyk- gass- og kjemikaliedykking RITS : redning og innsats til sjøs restverdiredning assistanse til industrivern og nabokommuner Ulykker/ naturkatastrofer og nødhjelp trafikk- og tunnelulykker frigjøring av fastklemte personer redningsdykking overflateredning i elv, vann og sjø klatretjeneste og høyderedning akuttberedskap ved forurensning på land og sjø ras - og skredulykker jernbaneulykker lenseoppdrag på land og i båt restverdiredning assistanse til politiet og andre kommuner Andre oppgaver intern og ekstern opplæring øvelser og drift av øvingsanlegg befaringer av bygninger og utrykningsveier brannundervisning i skolene vedlikehold av bygg, anlegg og materiell linjegang med kontroll av brannhydranter og ventiler assistanse ved vannledningsbrudd offentlig flagging vedlikehold av sivilfosvarets materiell Beredskapsavdelingen har lagt mye arbeid ned i planlegging en ny organisasjonsmodell. Den nye modellen reflekterer i tråd med kravene til en moderne brann- og redningsetat en spissing av kompetanse på en rekke nye fagområder. Ny organisasjonsmodell planlegges iverksatt 1. halvår vært preget av 8 storbranner over en kort periode. Flere av disse var i fredet bebyggelse eller tett trehusbebyggelse og medførte krevende innsats for alle involverte, store materielle skader og høy fokus fra publikum og media. Med 90 bygningsbranner gjennom hele året har imidlertid totalt antall branner vært på et normalnivå for Bergen. Det har vært 161 utrykninger til trafikkulykker og 63 utrykninger til bilbranner i Disse tallene representerer en fortsatt økning til de høyeste tallene registrert de siste 5 år. Med 63 utrykninger til vannskader i 2008 representerer dette en reduksjon til det laveste skadetallet de siste 5 år. Utrykninger til gress-, lyng- og skogbranner lå i 2008 på et moderat nivå. Beredskapen har imidlertid høy og det har vært lagt ned mye arbeid i klargjøring og forberedelse av utstyr og innsatsplaner for egen styrke og frivillige mannskaper. First Respondertjenesten med akutt medisinsk assistanse hadde 82 utrykninger i Dette er på omtrent samme nivået som de to foregående år til tross for at det ikke foreligger en fornyet avtale med Helse Bergen. Arna distrikt skiller seg klart ut med et betydelig høyere antall utrykninger enn de andre ditriktene. Det har i løpet av året vært en rekke hendelser der Bergen Brannvesen har ytt assistanse til andre kommuner. Eksempler er brannen på Fleischers hotell på Voss, brann i fryselager på Fedje, trafikkulykke med propantankbil i Samnanger, fabrikkbrann på Austevoll og branner langs Bergensbanen. 12

15 Innsatsledelse, Stabsarbeid og ROS analyser Det tekniske utstyret og systemene i den nye hovedstasjonen gjør det mulig å utvikle regionale løsninger for ledelse av og støtte til langvarige og komplekse hendelser. Det er arbeidet mye med regionale risiko- og sårbarhetsanalyser som grunnlag for dimensjonering og prioritering av de ulike tjenestene. Stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet og nytt forslag til lov om kommunal beredskapsplikt bekrefter at ROS-analyse som dimensjoneringskriterium i fremtiden blir et krav. Bergen brannvesen har deltatt aktivt i flere arbeidsgrupper knyttet til revisjon av Fylkesmannens revisjon av Fylkes-ROS fra Det har også i 2008 vært holdt en rekke innlegg internt og eksternt omkring dette temaet. Redningsdykkertjenesten Gruppen består av 7 dykkere i hver brigade. Det har i 2008 vært gjennomført opplæring og utsjekk av 5 nye redningsdykkere som nå er klar til innsats og stasjonert i brigadene. Det er tatt i bruk nytt infrarødt kamera på dykkerbåten Frosken og det har vært gjennomført vellykkete søk etter savnede fra helikopter med nytt håndholdt IR-kamera. Kameraene har blitt et viktig verktøy for ytterligere styrking av denne tjenesten. Røykdykkertjenesten Det har vært gjort en god og omfattende jobb med innredning av nytt røykdykkerverksted, lager og øvelsesmodul i hovedstasjonen. Aktiviteten på denne tjenesten er stor da det stilles høye krav til både bruk og vedlikehold av verneutstyret som benyttes. Øvelsesanlegget på Flesland fungerer bra og fremstår sammen med fasilitetene i hovedstasjonen som mer tjenlig enn tidligere. RITS - Redning og Innsats til Sjøs Tjenesten utøves nå av til sammen 48 røykdykkere spesialtrent og utstyrt for å bli flydd ut med 330-skvadronen fra Sola til en havarist i rom sjø. Det har også i 2008 vært et høyt øvingsnivå, og alle mannskapene og lederne har vært igjennom en faglig oppdatering med helikopter-utsjekk, rømning i simulator fra veltet helikopter, samt praktisk øving med løft og nedsenking fra helikopteret. Det har også i år vært jobbet godt i denne gruppen. Dialogen med DSB og Kystverket om videreutvikling av tjenesten til også å kunne håndtere kjemikaliehendelser og nødslep har gått sent, men denne problemstillingen er ytterligere aktualisert gjennom Norges tiltredelse til endringer i internasjonale sjøfartskonvensjoner. Det er et meget godt samarbeid med 330-skvadronen, sjøforsvarets sikkerhetssenter på Håkonsvern, Hurtigruten og forskjellige rederier. Samarbeidet lover bra for en fortsatt utvikling av en kompetent tjeneste som skal kunne yte assistanse regionalt i Vest-Norge. BSR Brannvesenets Spesialredningsgruppe Gruppen har base i Fana stasjon og består av 7 mann i hver brigade, til sammen 28 mannskaper. Gruppen har med utgangspunkt i ras og skred videreutviklet kompetansen innen sikring og redning i høyden. Gruppen trener basert på aktuelle risikovurderinger på redning fra bygningskran og spesialredning fra Ulriksbanen der det skytes line over kablene og mannskapene tar seg opp og ned ved hjelp av taumoped. Representanter fra BSR- gruppen har deltatt på opplæring og øvelse med søk i snøskred på Hamlagrø og på Finsekurset. Gruppen disponerer nå mye utstyr og har et godt samarbeid og øvelser med Redningsdykkerne om elveredning. Ledige stunder brukes aktivt i egen klatrevegg i stasjonen, personlig verneutstyr er oppdatert og gruppen ser frem til leveransen av den nye BSR-bilen primo Restverdi redning - RVR Ny RVR-leder overtok Han har erfaring fra tjenesten siden oppstarten i 1987, og har bidratt til et målrettet samarbeid med RVR-Norge og informasjon og opplæring til brukerne. Totalt har det vært utført 108 restverdioppdrag og disse har følgende fordeling: Brann: 69 Vannskade: 32 Annet: 7 De fleste oppdragene er innenfor Bergen kommune og det er en utfordring å gjøre tjenesten bedre kjent og mer brukt i omegnskommunene. Tjenesten sparer samfunnet for store kostnader, og vi mener å konstatere at dette har vært en riktig satsing og at samarbeidet med forsikringsselskapene fungerer godt. 13

16 Opplæringskontoret Opplæringskontoret har i år 2008 hatt to faste ansatte samt periodevis en 50% stilling besatt av en av mannskapene. I tillegg har flere fra utrykningsstyrken vært brukt som foredragsholdere. Det har vært høy aktivitet og inkludert skoleundervisningen for 6. klasser har kontoret stått for opplæring av 9138 personer. I mai 2008 arrangerte opplæringskontoret det nasjonale opplæringsseminaret for brannvesen NBUF i Bergen. Deltakerne var svært fornøyd med seminaret og ikke minst vår nye brannstasjon. Intern opplæring: Det har vært arrangert en rekke interne fagkurs for egne ansatte. Bergen brannvesen har videre hatt deltakere på kurs i regi av Norges brannskole på følgende kurs: Beredskapsutdanning trinn 1 og 2 Forebyggende kurs Alarmsentraloperatørkurs. Feie- og Tilsynskurs ved NBSK i Tjeldsund. Feierlærlingene har blitt opplært og veiledet av feie- og tilsynsavdelingen etter loven om fagopplæring. Opplæringskontoret har foretatt høyde og klaustrofobitesting av lærlingene. Dette arbeidet vil bli videreført i Drift Hovedfokus på driftssiden har vært å få bygninger, utstyr og materiell inn i vedlikeholdssytemet WINWED. Den nye Hovedbrannstasjonen har gitt oss helt nye arbeidsmuligheter, men det er fortsatt behov for oppfølging av garantisaker. Sandviken stasjon har hatt en utfordring med vann- og råteskader i takkonstruksjonen. Fana stasjon har med stor egeninnsats fra mannskapene oppgradert kjøkken, møterom og treningsrom. Av utstyrsanskaffelser i 2008 kan nevnes: Ny reservebil for redningsdykkere og spesialredningsgruppe. IR-kamera for søk fra dykkerbåt og kamera til bruk fra fly/helikopter. Verneutstyr til skogbrannsreserve, nye befalshjelmer og hjelmer til BSR-gruppen. Flompakke med høykapasitetspumpe, lysaggregat og en rekke pumper og utstyr. beltedrevet jernhest for skogbrann og innsats i ulendt terreng. Ekstern opplæring: Følgende eksterundervisning er gjennomført i 2008: Beredskapsutdanning trinn 1 ved Norges brannskole med gode tilbakemeldinger og svært gode resultater/karakterer. Laglederkurs for IUA - Bergen i regi av NBSK er avviklet i hovedbrannstasjonen med stor aktivitet både på sjø og land. Kurs i skogbrannslokking for frivillige organisasjoner. Grunnleggende brannvern og førstehjelp. Skreddersydde kurs innen HMS og industrivern for industri og næringsliv. Kurs knyttet til samarbeidsavtalen med Arsana HMSsenter om sikkerhetsopplæring av medlemsbedrifter Det har vært et høyt aktivitetsnivå knyttet til kompetansebevis for utrykningskjøring, førerkortkode kjøreinstruktører har stått for undervisningen med gode tilbakemeldinger på opplæringen. Kurset er ressurskrevende, og siden NLA ikke lenger har dette kurset forventes større etterspørsel i 2009 Andre gjennomførte aktiviteter Større øvelser som Bergen Havn, Bergensbanen, Bergen Postterminal og Rolls Royce Marine Fire dagers faglig sommeraktivitet for skolebarn i samarbeid med Bergen kommune og Vil Vite sent. Revisjon av øvelseskatalog og integrasjon med læringssystemet ADAPT-IT og personellsystemet GAT-Turnus. Opplæringskontoret har gjennomført planlagte aktiviteter etter og nådd målene i forhold til budsjett. 14

17 Bygningsbranner i Bergen - perioden Totalt antall oppdrag - brann Andre tall Falsk alarm 72 Unødig alarm Brann i skog/kratt 2001 Fordeling av oppdrag Stor brann Bilbrann Geografisk oversikt over bygningsbranner i Bergen Brann i skorstein Annen brann Brannhindrende tiltak Trafikkulykke Vannskade Annen assistanse Akutt forurensning Ambulanse oppdrag med brannbil til First responder b e r g e n b r a n n v e s e n - å r s m e l d i n g

18 Beredskap - Bemanning og plassering Hovedstasjonen 8 - mannsk./farlig GODS bil 5 - mannskapsbil 30 - brigadeleder 62 - snorkelbil mannskapsbil (res. 2) mannskapsbil (RES 1) 83 - røykdykkerbil 63 - snorkelbil 75 - lastebil 18 - mannsk.b. oppl. (RES 3) brannsprøyte - BX2 brann og redningsbåt ATV - brann og redning 35 - brannsjef 32 - varabrannsj vakth. sjef Arna stasjon 7- mannskaps- / redningsb. 27- terreng pick up 78 - restverdibil Fana stasjon 3 - mannskaps-/ redningsb vanntankbil 98 - BSR gummibåt 26 - Stasjonsbil Skogbr. tilh. Laksevåg stasjon 22 - vanntankbil 1- mannskaps-/ redningsb snorkelbil (reserve) 28 - stasjonsbil Sandviken stasjon 16 - mannskapsbil 67 - Snorkelbil 88 - froskemannsbil 24 - terreng pick up (spydspissen) froskemannsbåt Åsane stasjon 2 - mannskaps-/ redningsb snorkelbil (res) 20 - vanntankbil 25 - stasjonsbil 16 b e r g e n b r a n n v e s e n - å r s m e l d i n g Skogbr. tilh.

19 b e r g e n b r a n n v e s e n - å r s m e l d i n g

20 18 b e r g e n b r a n n v e s e n - å r s m e l d i n g

21 Alarmsentral Brann Hordaland Avdelingsleder Cato Larsen Alarmsentral Brann Hordaland er en moderne 110-sentral i konstant utvikling og er lokalisert til den nye hovedbrannstasjonen. Året 2008 må regnes som et normalt driftsår, og status er at både lokaliteter og utstyr har innfridd forventningene. Naturlig nok har vi som andre i nye bygg, måtte foreta justeringer. Disse har imidlertid vært av mindre karakter. Ved inngangen til år 2008 soknet innbyggere til 110- sentralen. Av disse var innbyggere i Bergen kommune, og innbyggere fra Hordalands- kommunne og Solund og Gulen kommuner i Sogn og Fjordane. Det var i 2008 totalt henvendelser til nødnummeret 110. Av disse ble det alarmert ut til 2570 aksjoner i Bergen og 1297 aksjoner fordelt til øvrige kommuner. Stabsrommet som ligger i tilknytning til 110-sentralen, har vært i bruk ved flere store hendelser i Bergen og i andre kommuner det siste året. Stabsrommet blir tatt i bruk for å administrere større eller spesielle aksjoner som er av en slik karakter at man oppretter egen stabs og støttefunksjoner. Ved disse anledningene har også alarmsentralen spilt en viktig rolle. Bergen Brannvesen har egen IKT avdeling, som leverer applikasjoner, verktøy og annet utstyr til 110-sentralen. Her kan nevnes drift av kartverk, system for statusmeldinger i biler, loggprogrammer, telefoni, serverpark samt det utstyr vi finner nødvendig for å utføre en best mulig tjeneste. 110-sentralen ved Bergen Brannvesen har en helkontinuerlig skiftordning. Skiftordningen går over en 5-ukers periode der sentralen er bemannet med 3 operatører pr. vaktlag samt avdelingsleder i tillegg på dagtid. For å sikre kravet til teknisk stabilitet og kontinutet har vi teknisk vakt, basert på 24 x 7 drift året rundt. Ut over dette har også sentralen driftet alarmeringsutstyr, samt diverse feilrettinger for kommuner tilknyttet sentralen. Ved utgangen av 2008 var 900 alarmkunder direkte tilknyttet sentralen. Disse fra samtlige kommuner som er knyttet opp til Alarmsentral Brann Hordaland og er i hovedsak 13 bygg samt en del bedrifter. Ett årsverk er satt av til 110-sentralens alarmtjeneste. 80 nye alarmkunder tegnet avtale i Alarmsentral Brann Hordaland har deltatt ved seks fellesmøter med andre nødsentraler for , samt et møte med Rogaland og 113. Bergen Brannvesen - ved 110-sentralen deltar også i prosjektet NARRE (Nasjonalt ressursregister). 110-sentralen har et interkommunalt styre bestående av brannsjefer fra deltagerkommunene. Det ble i 2008 avholdt 5 styremøter, samt at det ble arrangert en fellessamling med representanter fra samtlige kommuner. 19

22 IKT avdelingen IKT-leder Rune Rosenvinge Modernisert samband. Nytt radionett er satt i drift i samarbeid med BKK. Sambandet har således utvidet dekningsområdet med færre blindsoner enn det gamle. Samtidig er overlapping og dekning for sentrum styrket. Reservesender for sentrum er satt opp for å avhjelpe spesielle hendelser som vi opplevde i sommer. Radioer i biler er i ferd med å bli skiftet ut og vi er ca. halveis her i år. Resten blir tatt neste år. Da er det meste av sambandet modernisert. Det forventes at det nye digitale nødnettet først er på plass i Etter dette vil sambandet bli brukt som reservesamband i mange år deretter. Det gamle og nær 30- årige sambandet er således helt ute og har gjort sin jobb. De siste årene har det ikke vært mulig å skaffe reservedeler og lynnedslaget i Arna basestasjon tok effektivt knekken på det vi hadde igjen. Oppgraderinger Det er gjennomført en oppgradering av teknisk utstyr på flere bistasjoner. Egne tekniske skap er satt ut med moderne løsninger for reservestrøm, linjebeskyttelse mot innslag av lyn/torden og transienter på nettet. Det er også satt ut nye telefonsentraler som henger på samme nett og nummerserier som den nye hovedstasjonen. I tillegg har en rekke av stasjonene fått smartboards til like med det som finnes på ny hovedstasjon. Dette arbeidet vil bli fullført for samtlige stasjoner innen Dermed har også bistasjonene fått et løft - i allefall på den tekniske siden. Reservebiler er oppgradert med nye ladere, radioer og de fleste har også fått Locus kartverk installert. Digital skilting Det er lagt ut løpende teknisk informasjon til eget skiltområde for IKT-avdelingen. Likeledes er det rigget opp to stk. spesialkonstruerte visningsskjermer for internett m.v. i kantine og resepsjonsområdet. Det vil bli vurdert flere infoskjermer i de nærmeste årene bl.a. i garasjer, bistasjoner og publikumsområder. Videooverføring fra skadested. IKT-avdelingen deltok ved øvelsen Bergensbanen og gjennomførte for første gang live videooverføring fra skadested. Dette ble overført på mobilnettet med begrenset båndbredde men dog. Selve overføringen ble digitalisert og lagret på server hos oss der den blant annet ble videredistribuert til Oslo Brannvesen. Vi vil nok se mer av dette i årene fremover der levende bilder kan bli sendt til 110-sentral eller stabsrom. IR-Kamera Infrarødt kamera løsning er skiftet ut. Tester viste at den første løsningen ikke holdt mål. Den var for ustabil i drift og hadde for dårlig linse og motorikk. Nytt kamera er installert og programvaren er under uttesting. Det ser funksjonelt sett mer lovende ut. Dette er et pilotprosjekt og man vil etter noen måneders erfaring oppsummere kvalitet, driftsstabilitet, kostnad og hensiktigsmessighet. Systemeier er beredskapsavdelingen. Datasystemer Flåtestyringen er utvidet til å inneholde meldinger til brannvesenet samt innsatsplaner og objektsyn. Alarmsentralen har fått utviklet nytt loggsystem til utprøving. Systemet inneholder integrasjon til andre delsystemer herunder PA-system, GAB (eiendommer), utalarmering (FSB) og flåtestyring (Locus). Full oppstart/drift blir gjennomført i 1. halvår GAT-Turnus systemet er sydd sammen med øvelsessystemet og lønn. Mottak for IP-baserte automatiske brannalarmer er installert og satt i drift. Nytt system for utalarmering Bergen er også i prøvedrift. I første omgang testes dette ut ved prøver. Også dette blir satt i gang like over nyåret. Som vanlig lages nær alle systemene av våre egne folk i form av skreddersøm noe vi har tradisjon for. 20

23 Administrasjons avdelingen Personalleder Tor Svindland Administrasjonsavdelingen er en stabsavdeling som deltar i ulike prosesser innenfor økonomi, lønn og personal i Bergen Brannvesen. Hendelser i 2008: Ansatt 7 ingeniører og 1 fagarbeider på brannforebyggende avdeling. Overført ansatte mellom beredskapsavdelingen, brannforebyggende avdeling særskilt tilsyn og feieog tilsynsavdelingen. Samtlige ansatte som var overført til Helse Bergen i forbindelse med tap av ambulansetjenesten har fått tilbud om å komme tilbake til Bergen Brannvesen. Sykefraværet er redusert til 6% på årsbasis. Vedtatte retningslinjer for å få ned sykefraværet er gjennomført. Utbetalt lønn inkl. pensjon og arbeidsgiveravgift med til sammen kroner Deltatt i lederutviklingsprogrammet. Deltatt i omorganiseringsprosessen på brannforebyggende avdeling. Deltatt i arbeidet med omorganiseringsplan for beredskapsavdeling. Lyst ut ledige seksjonslederstillinger. Lagt premisser til lokale lønnsforhandlinger (kap. 4 og kap. 5) overfor byrådsavdelingen. HMS i 2008 Det elektroniske HMS- systemet Cescendo fungerer som et godt hjelpemiddel til registrering og oppfølging av skader og uønskede hendelser. Sykefravær og Skade- og avviksmeldingene er behandlet i AMU. Fraværsskader: Antall fraværsskader er redusert til 4 i Sykefravær: Bergen Brannvesen hadde i 2008 et sykefravær på 6.%. Dette er en nedgang på 1.0 % i forhold til året før. Nyansettelser 2008 Ingeniører 7 Fagarbeider til særskilt tilsyn 1 Overfeiermester 1 Feiersvenn 3 Feiersvenn I 1 bistasjon: 1 Funksjon som stasjonsleder: 1 I tillegg er det foretatt beordringer og konstitusjoner. Pensjonerte 2008 Harald Skaalvik Atle Sørensen Per Ellingsen Arvid Brandsdal Bjørn Elde Bernt Jansen Per Sørensen Torstein Tertnes Helge Vallentinsen Jan Sæbø Asbjørn Foldnes Tor Hjelmeland Arne Nordø Geir Hestad Pensjonister som er avgått ved døden i 2008 Bjørk Tvedt Olav Solberg Otto Karlsen Tor Sælen Inger Johanne Pedersen 25- års jubilanter 2008 Jarle Taule Tronn Eriksen Arild Skaatun Jan Fossedal Torkjell Helle Rune Odland Lise Midtun 21

24 Personell på de respektive avdelinger Administrasjon Brannsjef: H. Eidsnes Rådgiver: F. Loftaas Personalleder: T. Svindland 1. konsulent: F. Blomdal 1. konsulent: A.G. Taranger Saksbehandler 1: B. S. Brattetveit Saksbehandler 1: A. Mehus Sekretær: B. Lie Alarmsentralen Leder: Overbrannmester C. Larsen Vaktkommandør: M. Skodvin + operatører R. Wigum + operatører T. Nerås + operatører T. Jargren + operatører G. Bøe + operatører Fagarbeider K. A. Helland Brannforebyggende avdeling Leder A. Blakseth Senioringeniør B. Næs Overbrannmester/info. J. O. Brakstad Overbrannmester K. Hosøy Overbrannmester M. Hestdal Tilsyn 13 Leder: obrm. E. Tufte Ing. E. Markhus Ing. A. Nordal Obrm. K.M. Steinsbø Obrm. F. Tufte Obrm. S. Kjellerød Obrm. T. Dagestad Obrm. R. Smistad Obrm. R. Johnsen Obrm. J. H. Fossedal Obrm. T. Reigstad (Permisjon) Obrm. T. Hille Obrm. T. Erichsen A. Rødberg A. Vermedal Feiermester T. Landås (fung.) Feie- og tilsynstjenester Leder/ Overfeiermester T. Grindheim Sentr. kontor: T. Valskog Kontor for varmeanlegg: Henrik Grindheim Kontor for varmeanlegg: T. Landås / L. Hernebäck (Fung) Disrikter: Årstad: L. Hernebäck, E. Fixe fung. + feiere Fana: C. Johnstad + feiere Sandviken: E. Mikalsen + feiere Laksevåg: K. O. Helle + feiere Arna: L. Midtun + feiere Åsane J. Hestad, G. Torgersen fung. + feiere IKT It- leder: Dataingeniør Dataingeniør Datakonsulent Førstekonsulent Fagarbeider Beredskapsavdeling Varabrannsjef: Utrykningssjef Driftsleder Teknisk koordinator RGK- leder Bil- og materiellkoordinator Opplæringsleder Opplæring Materiell (Kråkenes) R. Rosenvinge S. O. Haarberg W. Hamre M. Arthur P. Jacobsen A. Rasmussen K. O. Nesdal T. Kallekleiv S. Drotningsvik B. O. Mårstig(beordret) O. Solberg (beordret) T. Skjeldal T.Bjørkås D. Haugro J. Skår Enhet Antall Administrasjon og IT 13 Sivilforsvaret 1 Brannforebyggende avd. brann. 25 Feiing og tilsyn Beredskap Tillitsvalgt/vernetj. 0.5 Alarmsentral brann 16 Interkomm.vedl. 0 Alarmtjenester 1 Sum

25 Beredskapsavdeling - vakttjeneste. Pr Brigade A Brigadeleder - overbrannmester Hovedstasjonen Overbrannmester (BXII - maskin) (BXII - dekk) Arna stasjon Fana stasjon /stasjonsleder Laksevåg stasjon Sandviken Åsane Brigade B Brigadeleder - overbrannmester Hovedbrannstasjonen (BXII - dekk) (BXII - maskin Arna stasjon Fana Laksevåg / stasjonsleder Sandviken Åsane E. Grimseid K. Nordanger K. Nordanger O. Dalseide R. Tverranger A. Jacobsen S. Fjellberg D. Blindheim T. Henriksen J. A. Haugstad Brigade C Brigadeleder - overbrannmester K. Torvund Hovedstasjonen (BXII - maskin) (BXII - dekk) P. Wilhelmsen A. Skaatun A. Wickmann Arna stasjon Fana Laksevåg Sandviken Åsane Brigade D E. Frantzen K. Slengesol G. Thorstensen J. Sundberg B. Størksen O. Haugland Brigadeleder - overbrannmester O. Landsvik K. Baustad K. Vika O. J. Hartvigsen Hovedstasjonen, (BXII - dekk) (BXII - maskin) F. Bruknapp K.O. Solheim J. H. Torsen F. Fjellanger Arna stasjon /stasjonsleder Fana Laksevåg Sandviken / stasjonsleder Åsane J.H. Holgersen R. Rød N. Sekkingstad P. Hamre b e r g e n b r a n n v e s e n - å r s m e l d i n g E. Waldemarsen Ø. Stegen I. Milde E. Espelid R. Olsen (konst) 23

26 Plan og økonomi Rådgiver - Frode Loftaas Driftsregnskap 2008 Beredskap 110-sentralen Ambulanse Regnkap Budsjett Differanse Regnkap Budsjett Differanse Regnkap Budsjett Differanse Netto lønn (= lønn + avsatt til fremtidige pensjoner + arbeidsgiveravgift - refunderte sykepenger - refunderte utgifter til svangerskapspermisjon) Andre utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER SUM DRIFTSREGNSKAP Investeringsregnskap 2008 Beredskap 110-sentralen Ambulanse Regnkap Budsjett Differanse Regnkap Budsjett Differanse Regnkap Budsjett Differanse Investeringer Avsetning til fond SUM INVESTERINGSUTGIFTER Inntekter Bruk av fond Overført fra driftsregnskapet SUM INVESTERINGSINNTEKTER NETTO INVESTERINGSREGNSKAP Alle tall i tusen kroner Tas med til 2009: Totalt Biler IKT Annet Tas med til 2009: Totalt Biler IKT Annet Tas med til 2009: Totalt Biler IKT Annet

27 Rådgiverens hovedarbeidsområder har vært: Fagansvar for økonomi, herunder bl.a. budsjetter og økonomiplan. regnskap. brannvesenets kontaktledd mot byrådsavdelingen i økonomispørsmål. Kursansvarlig for lederkurs for 18 mellomledere. Prosjektarbeid Diverse administrative oppgaver. Forebyggende 13 Feiing og tilsyn Sivilforsvaret Totalt Regnkap Budsjett Differanse Regnkap Budsjett Differanse Regnkap Budsjett Differanse Regnkap Budsjett Differanse Forebyggende 13 Feiing og tilsyn Sivilforsvaret Totalt Regnkap Budsjett Differanse Regnkap Budsjett Differanse Regnkap Budsjett Differanse Regnkap Budsjett Differanse Tas med til 2009: Totalt Biler IKT Annet Tas med til 2009: Totalt Biler IKT Annet Tas med til 2009: Totalt Biler IKT Annet Tas med til 2009: Totalt Biler IKT Annet

28 OVERSIKT - Biler og utstyr pr NR. REG.NR. merke år p mrk Mannskapsbiler 1. SU Scania P L Brann/redning 2500l vann 2. RA Scania P Å Brann/redning 2500l vann 3. KF Merc Atego 2000 F Brann/redning 2500l vann 4. SU Scania P H Brann/redning 2500l vann 5. SU Merc.1328F 2007 H Brann/redning 2500l vann 7. SU Renault 2006 A Brann/redning 2500l vann 8. RA Scania P H Brann/forurens. 3000l vann 400l skum 9. KJ-7063 Merc H Brann 1200l vann 16. RA Merc.1328f 2005 S Brann 2500l vann 200l skum 17. RA-4264 Merc H Brann 800l vann - opplæringskontoret 18. RA-4268 Merc H Brann 800l vann - reserve 19. RA-7819 Merc H Brann/redning 2500l vann Vanntakbiler 20. KF Volvo F Å l vann 22. KF Volvo F L l vann 29. RA-8644 Volvo FM F l vann/500 l skum Snorkelbiler - Lifter 61 Ureg. Manitou 2008 H Høyderedskap 20 m 62 SU Scania P H Bronto høyderedskap 32 m 63 KJ-7150 Scania P H Bronto høyderedskap 32 m 66 ST-6486 Scania P Å SIMON høyderedskap 23,6 m 67 SV-7052 Volvo FL S SIMON høyderedskap 23,6 m 69 RA-5569 MERC L SIMON høyderedskap 23,6 m Små brannbiler 23. ST Toyota L-C 2002 L Varebil 24. ST Toyota H-L 2003 S Pickup 25 ST Toyota L-C 2001 Å Varebil 26 SP Toyota L-C 2001 F Varebil Kommandobiler 30 ST Toyota Land Cr H Brigadeleder 31 SU Nissan X-T 2007 Vakthavende 32 SU Nissan X-T 2007 H Varabrannsjef 35 RA Merc. ML H Brannsjef Båter BX2 Sjøsprøyte 1975 H / Sukkerhusbryggen FR Dykkerbåt Targa S / Ludebryggen BR Brann- redning Springer H / Hovedstasjonen 26

29 NR. REG.NR. merke år p mrk Lastebiler, stasjons- og varebiler 21 TA-3207 Yamaha 2006 H ATV m/tilhenger 27. SR VW Caddy 1997 H Varebil 28. SU Citroen Berlingo 2005 A Varebil 49 DK Mercedes Sprinter 2004 H First responder 50 ST Ssangyong 4x H Opplæringskontoret 51 ST Volvo V H Kjøreopplæring 56 ST Ford Trans H Opplæringskontoret - minibuss 60 ST Toyota H-a 2004 H Sivilforsvaret 70 ST Toyota Cor H Driftsleder 71 ST Toyota Cor H IKT 72 ST Toyota L-c 2001 H 110-Sentralen 73 SR Man Siv. Sivilforsvaret - lastebil M/kran 74 ST Vw Caddy 1997 H Røykdykkermester 75 SU MAN TGL H Lastebil M/kran 76 ST Toyota Cor H IKT 77 ST Toyota Cor: 2003 H Brannforebyggende avd. 78 RA Merc: H RVR (restverdiredning) 80 ST Toyota Rav 2001 H Kjøreopplæring 81 ST Toyota Cor 2003 H Stasjonsmester 82 ST Volvo H Info. 83 RA Merc H Røykdykkerbil 84 ST Merc H Stasjonsmester 85 SR Vw Caddy 1997 H Beredskapsavd. 86 ST Toyota H-a 2001 Å Opplæringskontoret 87 ST Toyota Cor H Brannforebyggende avd. 89 SU Ford E S Redningsdykkere 91 SU Toyota H-a 2008 F/S Spesialredning/res. dykkerbil 98 SR VW Transporter 1997 F Spesialredning Feie- og tilsynsbiler 33 ST Citroen Berlingo 2005 H 34 SU Citroen Berlingo 2005 S 36 ST Citroen Berlingo 2005 A 37 ST Citroen Berlingo 2005 F 38 ST Citroen Berlingo 2005 L 39 SU Citroen Berlingo 2005 Å 90 SU Toyota Corolla 2006 H Tilsyn 92 ST Toyota H-a 2001 L Kombi 4wd 93 ST Toyota H-a 2002 H Kombi 4wd 94 SU Vw Transp F Varev. 4x4 96 ST Toyota H-a 2004 A Kombi 4wd 99 ST Toyota H-a 2000 Å Kombi 4wd 100 EL-1524 Buddy 2006 H Tilsyn 101 SU Toyota H-a 2008 H Varev. 4wd 102 SU Toyota H-a 2008 H Varev. 4wd Forklaring: D=Drivstoff (AP=Avgiftspliktig Diesel - AF=Avgiftsfri Diesel - B=Bensin) - El=eldrift P=Plasering 27

30 28 Foto: Roy Larsen

31 29

32 Hovedverneombud Bergen by og Bergen Brannvesen har igjen vært gjenstand for medienes oppmerksomhet i året som har gått har vært preget av store hendelser og hektisk aktivitet. Etaten har nok en gang bekreftet sin posisjon som et redningskorps med bred kompetanse og som kan takle store hendelser på en tilfredsstillende måte. I dagens mediesamfunn og i kjølvannet av såpass store aksjoner, er det naturlig at vi også må tåle kritiske øyne, like mye på vårt arbeid i innsats som i det forebyggende. Det er viktig å ha et sunt forhold til dette og ta det med i evalueringsprosesser for å bli enda bedre kan sies å ha vært et spesielt år på flere måter. At vi for første gang på 55 år begynte det nye året uten en ambulanse i garasjen var for mange en vemodig start på det nye kapittelet i vår rike historie. Paradoksalt nok var et av våre første oppdrag I 2008 en utrykning til en adresse hvor det var behov for øyeblikkelig hjelp og medisinsk assistanse. Vi gjorde som vi alltid har gjort, rykket ut fra nærmeste stasjon med kvalifisert personell, men denne gangen uten ambulanse. Jobben ble gjort og byens befolkning kunne konstatere at brannvesenet fremdeles var raskt på pletten hvis man trengte hjelp. Nå er slike oppdrag innlemmet i våre prosedyrer som first responder tjeneste. Byggingen av bybanen har også vært en utfordring for beredskapen i brannvesenet. Stadige endringer av kjøremønsteret førte i perioder til daglige befaringer for å gjøre seg kjent med fremkommeligheten langs traseen. Selv om gatebildet med stengte veier og omkjøringer endret seg fra vakt til vakt, ble denne ekstra stressfaktoren under utrykning taklet på en god måte av mannskapene. Bergen Brannvesen hadde også storfint besøk av både statsminister og justisminister i Statsminister Jens Stoltenberg besøkte gamle hovedbrannstasjonen og fikk hilse på representanter fra både by museet og stiftelsen som benyttet anledningen til å presentere planene for et fremtidig brann museum. Justisminister Knut Storberget hadde møte i den nye hovedbrannstasjonen i forbindelse med ny stortingsmelding om brannvern i Norge. Han var meget imponert over brannvesenet i Bergen sin innsats og trakk spesielt frem skoleundervisningen som et pilotprosjekt som man burde jobbe for å få innført i hele landet. Dette er en flott tilbakemelding til både opplæringsavdeling, brannforebyggende, feie og tilsyn og ikke minst mannskapene i beredskap. Dette er resultat av felles innsats mot felles mål som alle kan være stolt av. Jobben dere gjør står det stor respekt av! Verneombudene Et verneombud velges av og blant de ansatte innenfor hvert verneområde. Hovedverneombudet samordner verneombudene og trer inn i saker som berører flere verneområder, eller hvor det enkelte verneombud ikke når frem. Samarbeidet mellom hovedverneombudet og verneombudene har fungert svært godt i denne perioden. I 2008 ble hovedbrannstasjonen grunnet størrelsen og flere avdelinger under samme tak, delt inn i tre verneområder. Dette av praktiske årsaker og i tråd med arbeidsmiljøloven som sier at et verneområde skal være klart avgrenset og må ikke være større enn at verneombudet kan ha full oversikt. Bergen Brannvesen har hatt følgende verneombud i 2008: Vara HVO Kjell O. Christoffersen Hovedstasjonen Kjell Jacobsen (HVO) Hovedstasjonen Stein Kjellerød Hovedstasjonen Feie og tilsyn Linda Thomassen Sandviken stasjon Leif Gjesdal Åsane stasjon Rune Foss Olsen Arna stasjon Svein Reistad Fana stasjon Tore Vetås Laksevåg stasjon Rolf Standnes Sivil Forsvaretavd. Kråkenes Kjell Jacobsen Det har vært avholdt 1 verneombudsmøte i Det enkelte verneombud arbeider selvstendig i sitt verneområde. Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet og orienterer HVO jevnlig om dette. Vernerunder Vernerunden for 2008 ble gjort uten spesielle merknader for brannstasjonene i distriktet. En gjennomgang av hovedbrannstasjonen avdekket som forventet en del forhold som skal rettes. Det viktigste var likevel at en bygning med slike dimensjoner krever at den enkelte må bidra til orden, og være bevisst på det skal være en ryddig arbeidsplass hvor man enn ferdes i bygget. Stasjonene lager selv prioriteringsliste over hva de ønsker utført i samråd med verneombud. Listen sendes til driftsleder som godkjenner eventuelle prosjekter. Verneutstyr Personlig verneutstyr ser ut til å ha fått et viktig fokus i året som har gått. Et skippertak måtte gjøres, men det hjalp. Mannskapene virker veldig bevisst på hva de skal ha og hvordan det skal se ut. Godkjent verneutstyr er blitt et daglig utrykk og et positivt begrep. Det er viktig å ha et våkent forhold til verneutstyret sitt, spesielt i brannmannsyrket. Dette er vi nå blitt bedre på og vi skal fortsatt være gode! HELSE MILJØ SIKKERHET Beredskapsavdelingen i Bergen Brannvesen har etter hvert fått en voksen gjennomsnittsalder som nå ligger tett oppunder 50 år. Med stadig lavere minimumsbemanning og manglende nyansettelser blir jobben som røykdykker tøffere for hvert år som går. Et av verdens hardeste yrker, blir det sagt om det å være røykdykker og de belastningene kroppen blir utsatt for. 30

33 Erfaring og kompetanse sammen med god fysikk er en ideell kombinasjon for en røykdykker. Det siste aspirant kullet ble ansatt for mer enn åtte år siden. Disse er i dag erfarne røykdykkere på rundt 30 år og på høyden når det gjelder fysikk. Da er det på tide å rope et høyt varsku når vi samtidig har aktive røykdykkere som har hatt 25 års jubileum og passert femti år! Arbeidsmiljø loven er veldig klar på arbeidsgivers ansvar når det gjelder Helse - Miljø og Sikkerhet. Bergen Brannvesen er også svært bevisst på dette og har gode HMS systemer og prosedyrer. De ansattes sikkerhet blir tatt på alvor, det vet vi. Loven sier imidlertid ingen ting om alder og røykdykking. Når kroppen er sliten og sier stopp, så hjelper det lite med gode prosedyrer. At vi er færre folk på jobb er en politisk beslutning som vi må leve med. Spørsmålet er om politikerne kan leve med et brannvesen hvor gjennomsnittsalderen er så høy at mannskapene ikke lenger tilfredsstiller kravene til helse og fysikk. Bergen Brannvesen trenger sårt nye og friske ressurser og vi ber innstendig om at det nå tas beslutninger som kan gjøre noe med forgubbingen, slik at Bergen Brannvesen fremdeles kan være best også her. Kjell G. Jacobsen Hovedverneombud AKAN-utvalget Utvalget har bestått av Hovedkontakt Sosialombud Kjell Jacobsen Bjørn O. Mårstig Jan Sundberg Kjell Tore Olsen Tom Steffensen Lise Midtun Profesjonell måte. Til sammen ble det holdt fire kurs à 3 timer. 52 ledere deltok på kurset som ble betegnet som svært vellykket av deltakerne. Intern opplæring AKAN undervisningen går nå inn i øvelseskatalogen som en del av HMS øvelsen en gang i året. Hovedkontakten tar seg av denne undervisningen i alle avdelinger. Kjell G. Jacobsen Hovedkontakt Sosialombud Det har også i 2008 vært en del saker for sosialombudet å arbeide med. Sosialombudet tilbyr sin bistand til arbeidstakere/arbeidsgiver som hemmes i sitt arbeid på grunn av sykdom, rusmiddelbruk eller sosiale problemer. Sosialombudet har som kjent taushetsplikt etter forvaltningsloven 13, men kan løses fra denne i enkeltsaker når den som omhandles gir fullmakt til det. Dette for å få en fornuftig og om mulig en riktig løsning på sakene. ( Årsmeldingen er derfor naturlig nok ingen lang avhandling ) Jeg mener at vi har hatt gode resultater og løsninger i de saker som vi har arbeidet med i Dette skyldes ikke minst godt samarbeid med Bergen brannvesens administrasjon, akanutvalg, hovedverneombud, BBFF og Brannkorpset i sin helhet. Bjørn Ove Mårstig. Sosialombud BHT Christin Vorland Personalleder Tor Svindland M. koordinator Per Bårdsen Det er avholdt 1møte i AKAN utvalget i 2008 Det diskuteres ikke enkeltsaker i AKAN utvalget. AKAN kontaktene jobber selvstendig med saker i tett samarbeid med arbeidstaker, nærmeste leder og arb.miljøavdelingen som rådgivende instans. AKAN saker er ikke personal saker, men er bygget på tillit hvor samtlige involverte har taushetsplikt. Aktivitet 2008 I samarbeid med AKAN sentralt ble det arrangert kurs i den nødvendige samtalen høsten Kurset var rettet mot ledere og ble holdt i Hovedbrannstasjonen. Instruktør og fagkonsulent Jarle Wangen formidlet budskapet på en engasjert og 31

34 Bergen Brannkorps Pensjonistgruppe Styret har bestått av: Thormod Zakariassen, leder, Karsten Torkildsen, nestleder og Egil Larsen. Arbeidsutvalgets medlemmer har vært: Gerd Knappen, sekretær, Sølvi Solberg, kasserer, Einar K. Gjessing og Greta Bøe Ludvigsen. Varamedlem har vært Else Marie Torkildsen. Styret og arbeidsgruppen har hatt sine 7 møter felles. Reisekomiteen har bestått av Thormod Zakariassen og Karsten Torkildsen. Gruppen hadde pr betalende medlemmer. Følgende medlemmer er gått bort i perioden: Arne Johnsen, Mabel Einarsen, John Haukeland, Bjørk Tvedt, Inger Helgesen, Olav Solberg og Bjørnhild Bjørnsen. På medlemsmøtene har vi hatt en rekke forskjellige som har opptrådt, Lise Systad fra Bergen Brandkorps Musikkorps har underholdt oss med musikk og sang, på Bergensaftenen holdt byfjellsforvalter Jan Robert Brandsdal foredrag om det arbeidet som pågår for å sikre byfjellene og gjøre dem brukervennlige. Museumsdirektør Per Øivind Riise har fortalt om sammenslutningen Bergen bymuseum, hvor Bergen Brannhistoriske Stiftelse inngår som et element, og om arbeidet med å få den gamle Hovedbrannstasjonen til et brannhistorisk museum. Geolog Øystein Jansen har fortalt om steinbrudd på Vestlandet og havnekaptein Alf Halsen imponerte med sitt fordrag om Bergen havn. På sesongens siste møte fortalte dr. Leif Ivar Havelin om sitt arbeid på ortopedisk kirurgisk avdeling på Haukeland Universitetssjukehus. Videre har vi vært på Bergen byarkiv der arkivar Geelmuyden holdt et eminent foredrag og viste oss rundt. Mange av oss var på konserten Alarmen går i Grieghallen, der bl. a. Bergen Brandkorps Musikkorps spilte. En del av oss var også på en spesialfremvisning av filmen Kampf um Norwegen på Bergenhus festningsmuseum. I 2007 ble møtene holdt i Grand selskapslokaler, fra og med 2008 har de vært holdt i den nye Hovedbrannstasjonen. Hver 2. tirsdag i måneden har vi hatt åpent hus for pensjonistene i Hagerupstuen gikk årets dagstur til Austevoll med omvisning en rekke steder og lunsj på Bekkjarvik Gjestgiveri gikk sommerturen til Ed i Dalsland i Sverige. Det ble en overmåte innholdsrik tur - med bl.a. besøk på Alaska ved Strømstad der gullgraversken Hilma Svedal hadde bygd opp hus og hager. På brannstasjonen i Ed fikk vi en flott omvisning, vi var på kanaltur på Dalslandkanalen og hadde omvisning på Fredriksten festning i Halden. Eneste skår i gleden var at turlederen vår, Thormod Zakariassen med sin kone Laila, ikke kunne delta. Høstturen ble dessverre avlyst pga at for få hadde meldt seg på. Som nevnt ovenfor har vi 163 betalende medlemmer, noe som må sies å være virkelig flott. Men, som det har vært påpekt i flere tidligere årsberetninger, har vi strevet med å få de unge pensjonistene med i gruppens arbeid. Hvis det forsetter slik, at ingen av dem som nå går av med pensjon deltar i gruppens aktiviteter, vil det bare være et spørsmål om tid før gruppens dager er talte. Det mener vi vil være ytterst beklagelig, vi mener gruppen har en stor betydning for å ivareta pensjonistenes sosiale interesser. Så derfor, dere, kom og bli med! Bergen, Styret 32

35 Bergen Brannhistoriske Stiftelse Årets styre R. Rosendal (leder) H. Eidsnes (nestl.) Ø. Konglevoll T. Hjelmeland R. Riim (tekn. Museum) K. Geelmuyden (byarkivet) A. Jensen (arb.gruppen) Det har vært avholdt 4 styremøter. Nytt brannmuseum Byrådet la i sitt budsjettforslag i 2006 opp til at den gamle hovedbrannstasjonen skulle brukes til brannmuseum. Det er i løpet av 2008 ikke kommet noen avklaring på dette. I Bergens Tidende har det tidligere vært et innlegg i avisen om brannmuseét. Overskriften her var: En verdenssensasjon. De skriver bl. annet: Bergen Brannhistoriske Stiftelse sitter på en unik kulturskatt, samlingen av gammelt brannutstyr er enormt, trolig et av Europas fineste. Ulempen er at ingen får se den. Dette håper vi snart kan ordnes ved å ta i bruk den gamle hovedbrannstasjonen. Stiftelsen har også 14 biler som også trenger plass. Dersom det ikke blir en avklaring snart, er det å frykte at folk går lei og ikke vil være med lenger. Dette er eventuelt virkelig å beklage da vi i så fall mister uerstattelig ekspertise. Arbeidsaktiviteter Den første mandag i hver måned har vi arbeidsdag på museét ved Arna st mann møter hver gang. Det utføres også mye arbeid utenom de faste arbeidsdagene i Arna og i den gamle hovedstasjonen. Feieravdelingen 1. mai fikk feierne sitt eget skorsteinsfeierhus i Gamle Bergen. Huset fremstår som et levende museum og skal vise feiernes historie i Bergen. Det ligger mye arbeid bak dette. Registrering av gjenstander I løpet av året er det blitt registrert en god del gjenstander på Primus-programmet. Vi er nå også koblet opp mot databasen i Sogn og Fjordane. Det er også utført en god del fotografering og teksting av bilder. Bruk av veteranbrannbilene i 2007 Også 2008 har vært et aktivt bilår. Særlig når det gjelder reparasjoner og restaurering har mye vært gjort. Av aktiviteter har vi vært med på alt fra teaterperemierer, veteranbilarrangementer, barnehageåpning, familiedag i Gamle Bergen, Nordsteam i Stavanger, Veterantreff i Kristiansund, bryllup, skoleball og arrangementer på barneklinikken. Bil 10 var i mai utlånt til Masfjorden brannvern, og i forbindelse med storbrannen på Kristianholm var bil 4 en stund bemannet i Fana. Den ble sendt på utrykning til Sandviksbatteriet for å hente klatregruppen som skulle på oppdrag. Da Laksevåg fikk ny mannskapsbil i vår, fikk denne internnummer 4. Dette ble beklaget i skriv til ledelsen i Bergen brannvesen med begrunnelse i at bil 4 aldri har vært ute av BB, og er blitt et begrep. Brannvesenet tok klagen til følge og gav Lagsevågsbilen nr. 1. Dette satte vi pris på. Det er i løpet av året blitt gjort mye godt arbeid på bilene både om tirsdagene i gamle hovedstasjonen, på det nedlagte bilverkstedet i Åsane og i Fana stasjon. Dette er alt fra enkle vedlikeholdsarbeider til tunge omfattende reparasjoner. Brannsjefen inviterte i desember til julemiddag i Hagerupstuen. Dette setter vi meget stor pris på. Ellers må det nevnes at Statsminister Jens Stoltenberg var i høst innom gamle hoved-brannstasjonen. Har fikk selvfølgelig servert storbrannsuppe, og fikk deretter omvisning for å se på noe av det gamle brannutstyret som er tatt vare på. Han ga uttrykk for at han var meget imponert. Vi ser med spenning frem mot år Blir det avklaring om nytt brannmuseum? For arbeidsgruppen Agnar Jensen 33

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

Brannforebyggende Forum 2008

Brannforebyggende Forum 2008 Utviklingen av det forebyggende arbeidet Hvor bør veien videre gå? Bjørn Næs Senioringeniør Administrasjon Plan og økonomi IKT 15 medarbeidere (13+2) Brannforbyggende avdeling Beredskapsavdeling - Prosjekt

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Øksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS

Øksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS Øksnes kommune Dokumentasjon av brannordning April 2013 Skansen Consult AS 1 Innhold Innledning og sammendrag... 3 Ny brannordning... 3 Grunnlag for brannordningen... 4 Oppgaver... 4 Grunnlag for standardkrav

Detaljer

Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR

Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Årsberetning 2003 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Organisering Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) er et interkommunalt selskap, eiet av kommunene Lørenskog, Skedsmo og Rælingen.

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

Asker og Bærum brannvesen IKS ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN

Asker og Bærum brannvesen IKS ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN Asker og Bærum brannvesen IKS ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN Nøkkeltall ABBV 2010 (2009) Samlede utgifter 115 (120) millioner * Overføringer 67 (67) millioner Salgsinntekter 24 (22) millioner Bruk av fond 8

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008. KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 28. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 28... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3 2.1.1. ETTERLEVELSE

Detaljer

Bergen brannvesen Årsmelding 2009

Bergen brannvesen Årsmelding 2009 Bergen brannvesen Årsmelding 2009 INNHOLD Brannsjefens kommentar 2 Organisering 4 Brannforebyggende avdeling 6 Beredskapsavdelingen 12 Alarmsentral brann Hordaland 21 IKT-avdelingen 22 Administrasjonsavdelingen

Detaljer

Bergen brannvesen Årsmelding 2007

Bergen brannvesen Årsmelding 2007 Bergen brannvesen Årsmelding 2007 Årsmelding 2007 INNHOLD Brannsjefens kommentarer 2 Dette er Bergen brannvesen 4 Ny hovedbrannstasjon - foto 6 Brannforebyggende avdeling 10 Beredskapsavdelingen 14 Alarmsentral

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/bergen brannvesen. Saksnr.: Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til:

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/bergen brannvesen. Saksnr.: Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til: BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/bergen brannvesen Fagnotat Saksnr.: 201536732-12 Emnekode: ESARK-6541 Saksbeh: JOBR Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til: Fra: Bergen brannvesen Dato: 16. mars

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN Saksfremlegg Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift- og utbygging Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Bergen brannvesen Årsmelding 2010

Bergen brannvesen Årsmelding 2010 Bergen brannvesen Årsmelding 2010 Innhold 2 Brannsjefens kommentar 4 Organisering 6 Brannforebyggende avdeling 12 Beredskapsavdelingen Ressursoversikt Tall og statistikk 20 Alarmsentral brann Hordaland

Detaljer

Trøndelag brann og redningstjeneste

Trøndelag brann og redningstjeneste Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195

Detaljer

Årsberetning 2004 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR

Årsberetning 2004 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Årsberetning 2004 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Organisering Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) er et interkommunalt selskap, eiet av kommunene Lørenskog, Skedsmo og Rælingen.

Detaljer

Bergen brannvesen Årsmelding 2007

Bergen brannvesen Årsmelding 2007 Bergen brannvesen Årsmelding 2007 Årsmelding 2007 INNHOLD Brannsjefens kommentarer 2 Dette er Bergen brannvesen 4 Ny hovedbrannstasjon - foto 6 Brannforebyggende avdeling 10 Beredskapsavdelingen 14 Alarmsentral

Detaljer

30. juli 2015 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN

30. juli 2015 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN 30. juli 205 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN FORSLAG TIL BUDSJETT 206 / ØKONOMIPLAN 206-209 BRANNVESEN brannvesen

Detaljer

Bergen brannvesen Årsmelding 2011

Bergen brannvesen Årsmelding 2011 Bergen brannvesen Årsmelding 2011 Innhold 2 Brannsjefen har ordet 4 Organisering 6 Brannforebyggende avdeling 12 Beredskapsavdelingen 17 Ressursoversikt 18 Tall og statistikk 20 Alarmsentral brann Hordaland

Detaljer

Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2012/5663-22 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Høring: Revisjon av feie- og tilsynsordningen for Bergen kommune - ny lokal forskrift

Høring: Revisjon av feie- og tilsynsordningen for Bergen kommune - ny lokal forskrift Byrådssak 1090 /17 Høring: Revisjon av feie- og tilsynsordningen for Bergen kommune - ny lokal forskrift BJOL ESARK-6541-201536732-13 Hva saken gjelder: Feie- og tilsynsordningen er en del av dokumentasjonen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/854-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: MELDING OM BRANNVERNET 2009

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/854-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: MELDING OM BRANNVERNET 2009 Saksfremlegg Saksnr.: 10/854-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: MELDING OM BRANNVERNET 2009 Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling:

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

Asker og Bærum brannvesen

Asker og Bærum brannvesen Asker og Bærum brannvesen Eiermøte med Asker 2013 Årsregnskap 2012 Mindreforbruk drift = 4 149 837 Positivt premieavvik på 2,6 millioner Utsatte prosjekter på til sammen 0,9 millioner «Reelt» mindreforbruk

Detaljer

Forvaltningsrevisjon av internkontroll i Bergen kommune - Bergen brannvesen

Forvaltningsrevisjon av internkontroll i Bergen kommune - Bergen brannvesen KTRU /14 Kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon av internkontroll i Bergen kommune - Bergen brannvesen GYSP EKTRU-1266-201212887-245 Bakgrunn Kontrollutvalget vedtok høsten 2012 å prioritere forvaltningsrevisjonsprosjektet

Detaljer

STYRERAPPORT. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS. Status HMS 2015 1. kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal. Telefon:

STYRERAPPORT. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS. Status HMS 2015 1. kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal. Telefon: Status HMS 2015 1. kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Personskade 3 (4) 1 (4) 3(6) 3 *(2) HMS-avvik 20 (32) 11 (19) 15(11) 1(25) Forslag til forbedring 11 (5) 4 (5) 0 (9) 10(3) Totalt hittil i år 34

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Detaljer

FEIETJENESTEN. Bjørn Kvitnes

FEIETJENESTEN. Bjørn Kvitnes 26.11.2015 FEIETJENESTEN Bjørn Kvitnes PLAN FOR FEIING OG TILSYN 2016 Innhold 1. Om feietjenesten... 2 1.1. Overordnet mål for feietjenestens virksomhet... 2 1.2. Virksomhet... 2 1.3. Organisasjon... 2

Detaljer

En maritim brann- og beredskapsenhet

En maritim brann- og beredskapsenhet FOTO: BJARTE NYGAARD SANDVIKEN BRANNSTASJON En maritim brann- og beredskapsenhet Maritime brann- og beredskapstjenester i Sandviken brannstasjon FOTO: THOR BRØDRESKIFT Sentralt plassert i et av Bergens

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Ann Christin Olsen-Haines Avdelingsleder Kompetanse og rapportering 2 Behov for å peke ut en retning Kompetanse Evalueringer

Detaljer

Asker og Bærum brannvesen IKS

Asker og Bærum brannvesen IKS Asker og Bærum brannvesen IKS Eier-dag 2012 Asker kommune ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN Presentasjon av ABBV Interkommunalt selskap heleid av Asker og Bærum kommuner. Eierandel etter folketall Formål: Utføre

Detaljer

Sak 29/19 Tiltaksplan feiertjenesten

Sak 29/19 Tiltaksplan feiertjenesten Sak 29/19 Tiltaksplan feiertjenesten Bakgrunn og målsetting Øvre Romerike er en region i kraftig vekst, og kommunene forventer ytterligere økt innbyggertall. Regionen forventes å passere 110 000 innbyggere

Detaljer

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN Nestleder Ole Anders Holmvaag Trondheim 23. mai - 2013 BRANN OG REDNINGSTJENESTENS OPPGAVER Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Brannvesenet under lupen

Brannvesenet under lupen Brannvesenet under lupen Kvaliteten i brannvesenets forebyggende arbeid Behovet for utdanning i brannvesenet Anne Steen-Hansen og Herbjørg M. Ishol, 1 Vurdering av brannvesenet Et prosjekt på oppdrag fra

Detaljer

Fra gammel til ny forskrift.

Fra gammel til ny forskrift. Fra gammel til ny forskrift. «Hvordan styrke det brannforebyggende arbeid gjennom risikobaserte, tidsriktige og samfunnseffektive feie- og tilsynstjenester» KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG ENGASJERT Prosjekt

Detaljer

Regnskap pr juli - Brann (inkl beredskap, forebyggende og stab)

Regnskap pr juli - Brann (inkl beredskap, forebyggende og stab) Sak 32/19 Status økonomi og drift pr 31.07.19 Det tas forbehold om endringer som følge av eventuelle manglende bokføringer som ikke er foretatt på avslutningstidspunktet. pr juli - Brann (inkl beredskap,

Detaljer

FEIETJENESTEN ÅRSMELDING 2013

FEIETJENESTEN ÅRSMELDING 2013 16.01.2014 FEIETJENESTEN ÅRSMELDING 2013 Bjørn Kvitnes Innhold 1. Ansatte i feietjenesten... 2 1.1. Ansatte i feietjenesten... 2 1.2. Antall dagsverk... 2 2. Materiell og investeringer... 2 3. Objekter

Detaljer

ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB 1 Ros-analyser: Risiko og sårbarhet Risiko: Sannsynlighet og konsekvens Sårbarhet: Hvilke påkjenninger

Detaljer

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Utdrag fra dimensjoneringsforskriften Vedlegg 2 til rapporten 11.6. 2013 Laget av Dag Christian Holte Prosjektleder Ole Johan Dahl, DNV

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Drammensregionens brannvesen IKS. Formannskapet, Drammen kommune 08.06.2010

Drammensregionens brannvesen IKS. Formannskapet, Drammen kommune 08.06.2010 Drammensregionens brannvesen IKS Formannskapet, Drammen kommune 08.06.2010 AGENDA 1. Om DRBV 2. Regnskap 2009 3. Aktiviteten i 2009 4. Spesielle saker fra siste året 5. Fremtidige utfordringer Drammensregionens

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

Vågsøy brann & redning

Vågsøy brann & redning Vågsøy brann & redning Navn: Stilling: Prosent: Utdanning: Petter Bakke Befal 2 JA Hans Ole Hoddevik Befal 2 JA Johnny Andre Blålid Røykdykker 2 JA Rune Heggen Røykdykker 2 JA Kjetil Holvik Røykdykker

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund Brannstudien Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund 2 Interkommunalt samarbeid 3 Brann og redningstjenesten er dimensjonert etter en: Lokal risiko og sårbarhetsanalyse Minimums standard

Detaljer

BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE

BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE 1 BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Skånland kommunes brann og feiervesen og dokumenterer at brann og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte

Detaljer

BAKGRUNN OG INNLEDNING

BAKGRUNN OG INNLEDNING BAKGRUNN OG INNLEDNING Den 17. desember 2015 ble det vedtatt en ny Forskrift om brannforebygging, hjemlet i Brannloven av 2002. Forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR 2011

ÅRSBERETNING FOR 2011 Side 3 INNLEDNING Å overta ansvaret for det nyetablerte Fosen Brann og Redningstjeneste IKS (FBRT), ble en del av de øvrige omstillingsprosessene vi har vært igjennom i 2011. Samarbeid om brann og redning

Detaljer

3 1. Oppgaver. Generelt. Til første ledd, bokstav a, feiing

3 1. Oppgaver. Generelt. Til første ledd, bokstav a, feiing 3 1. Oppgaver Feiervesenet skal utføre: a. Feiing av røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger; b. Tilsyn med at fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger er intakt, fungerer

Detaljer

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Eldresikkerhetsprosjektet i Troms 29. november 2012 Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Sjefsingeniør Terje Olav Austerheim 1 Disposisjon DSB og samfunnsoppdraget Brannregelverket Brannstatistikk

Detaljer

Bergen brannvesens innsats ved klimabaserte ulykker.

Bergen brannvesens innsats ved klimabaserte ulykker. Bergen brannvesens innsats ved klimabaserte ulykker. Seksjonsleder Tore Kallekleiv Kallis Vært innom de aller fleste fagfelt i brannyrket gjennom 35 år. HMS- Hovedverneombud i 5 år. Utrykningssjef i 5

Detaljer

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015 Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland Møte 11.mars 2015 1 Tilbakeblikk - fareid - opprinnelig liste - 38 hendelser Brann i farlig stoff/avfall -Brann i kjemikalielager med påfølgende

Detaljer

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Kap. 7. Opplæring og kompetanse Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres

Detaljer

Regnskap pr juli - Brann (inkl beredskap, forebyggende og stab)

Regnskap pr juli - Brann (inkl beredskap, forebyggende og stab) Sak 28/18 Status økonomi og drift pr 31.07.18 Det tas forbehold om endringer som følge av eventuelle manglende bokføringer som ikke er foretatt på avslutningstidspunktet. pr juli - Brann (inkl beredskap,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011. Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS

VIRKSOMHETSPLAN 2011. Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS VIRKSOMHETSPLAN 2011 Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS Kommunen skal sørge for drift av brannvesen etter Lov om vern mot brann og eksplosjon m.v. av 14. juni 2002 9 Dimensjonering av beredskap

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2012. Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS

VIRKSOMHETSPLAN 2012. Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS VIRKSOMHETSPLAN 2012 Gardermoregionens interkommunale brannvesen IKS Kommunen skal sørge for drift av brannvesen etter Lov om vern mot brann og eksplosjon m.v. av 14. juni 2002 9 Dimensjonering av beredskap

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/bergen brannvesen. Saksnr.: Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til:

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/bergen brannvesen. Saksnr.: Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til: BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/bergen brannvesen Fagnotat Saksnr.: 201403003-6 Emnekode: ESARK-650 Saksbeh: JOBR Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til: Fra: Bergen brannvesen Dato: 23. februar

Detaljer

Formstream - Melding om brannvernet Side 1 av 11

Formstream - Melding om brannvernet Side 1 av 11 Formstream - Melding om brannvernet Side av rat Kommune/Brannvesen Navn p utfyller (Etternavn, Fornavn): Reidulf Myren Rapportering for 62 Type brannvesen: Kommunen har eget brannvesen (inngår ikke i IKS/samarbeidsbrannvesen)

Detaljer

Vedlegg til Brannordning for FBRT

Vedlegg til Brannordning for FBRT Vedlegg til Brannordning for FBRT Brannordninger pr 1998 (Eget dokument) ROS analysen (Eget dokument) Styringskort/Måldokument Oversikt over særskilte brannobjekter 2014 Oversikt over ildsteder og piper

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

21.11.2014 FEIETJENESTEN. Bjørn Kvitnes

21.11.2014 FEIETJENESTEN. Bjørn Kvitnes 21.11.2014 FEIETJENESTEN Bjørn Kvitnes PLAN FOR FEIING OG TILSYN 2015 Innhold 1. Om feietjenesten... 2 1.1. Overordnet mål for feietjenestens virksomhet... 2 1.2. Virksomhet... 2 1.3. Organisasjon... 2

Detaljer

ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN. Eierdag Asker 2018

ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN. Eierdag Asker 2018 Eierdag Asker 2018 Utfordringsbilde Vårt fremtidige brannvesen Ny dimensjoneringsforskrift Ny utdanning fra 2020 Trygg hjemme koordinatorer i kommunene Innbruddsalarmtjenestene under press Langtidsfraværet

Detaljer

Utkast VIRKSOMHETSPLAN. Øvre Romerike brann og redning IKS

Utkast VIRKSOMHETSPLAN. Øvre Romerike brann og redning IKS Utkast 05.12.17 VIRKSOMHETSPLAN 2018 Øvre Romerike brann og redning IKS Innhold Innledning... 2 Brann og redningsvesenets oppgaver... 2 Stortingsmelding 35 (2008/ 2009), overordnet mål for brannvernarbeidet...

Detaljer

STATUSRAPPORTERING FOM JANUAR TOM SEPTEMBER SALTEN BRANN IKS

STATUSRAPPORTERING FOM JANUAR TOM SEPTEMBER SALTEN BRANN IKS Styret Salten Brann IKS Sak nr. 44-2019 2. oktober 2019 STATUSRAPPORTERING FOM JANUAR TOM SEPTEMBER 2019 - SALTEN BRANN IKS Økonomi og lovlighet Selskapets regnskapstall for perioden fra og med januar

Detaljer

Innledning Brann og redningsvesenets oppgaver Stortingsmelding 35 (2008/ 2009), overordnet mål for brannvernarbeidet...

Innledning Brann og redningsvesenets oppgaver Stortingsmelding 35 (2008/ 2009), overordnet mål for brannvernarbeidet... Innhold Innledning... 2 Brann og redningsvesenets oppgaver... 2 Stortingsmelding 35 (2008/ 2009), overordnet mål for brannvernarbeidet... 2 Øvre Romerike brann og redning skal:... 3 1. Være i forkant og

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Ansvar, stab, ressurser, taktikk Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann - ansvar Kommunen har ansvaret for slokkingen Kommunen skal inngå

Detaljer

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE Revidert: Vedtatt av kommunestyret 17.11.08. Godkjent av DSB 2 INNHOLD: INNHOLD:... 2 BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE... 3 A. FORMÅL... 3 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...

Detaljer

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN BRANNORDNING FOR HÅ KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Hå kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

Regnskap pr februar - Brann (inkl beredskap, forebyggende og stab)

Regnskap pr februar - Brann (inkl beredskap, forebyggende og stab) Sak 9/19 Status økonomi og drift pr 28.02.19 Det tas forbehold om endringer som følge av eventuelle manglende bokføringer som ikke er foretatt på avslutningstidspunktet. pr februar - Brann (inkl beredskap,

Detaljer

MØTEREFERAT. Møteleder er ansvarlig for å videreformidle spørsmål til rette ansvarlige

MØTEREFERAT. Møteleder er ansvarlig for å videreformidle spørsmål til rette ansvarlige MØTEREFERAT Møtetype: AMU møte Referat nr.: Referent Martinsen Møtested: Industriveien 28 Dato: 140619 Kl.: 08:30 Møtedeltakere: Terje Foss, John Arne Karlsen, Anne Veronica Dehlic, Thomas Vamsæter, Jim

Detaljer

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Nils-Erik Haagenrud Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS 1 Vil ny organisering av landets brannvesen sikre bedre vern av kulturarven? Nils-Erik Haagenrud, Midt-Hedmark brann og redningsvesen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012 Saksfremlegg Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring, drift og miljø Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

REFERAT ETATSBESØK. Tromsø Brann og redning. 14. mai Tromsø Brann og redning «Felles trygghet felles ansvar» KONTROLLUTVALGET.

REFERAT ETATSBESØK. Tromsø Brann og redning. 14. mai Tromsø Brann og redning «Felles trygghet felles ansvar» KONTROLLUTVALGET. REFERAT ETATSBESØK Tromsø Brann og redning 14. mai 2018 Tromsø Brann og redning «Felles trygghet felles ansvar» KONTROLLUTVALGET Tromsø kommune Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 1 2 PLAN

Detaljer

STYRERAPPORT. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS. Status HMS 2016 1. kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal

STYRERAPPORT. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS. Status HMS 2016 1. kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Status HMS 2016 1. kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Personskade 6 (3) (1) (3) (3) HMS-avvik 3 (20) (11) (15) (1) Forslag til forbedring 6 (11) (4) (0) (10) Totalt hittil i år 15 (34) (50) (68) (82)

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Akutthjelpere i Troms Noen erfaringer

Akutthjelpere i Troms Noen erfaringer Akutthjelpere i Troms Noen erfaringer Ellen Dahlberg Avdelingsleder AMK-Tromsø R-AMK forum Bodø 2017 Fjordgård MENS DU VENTER PÅ AMBULANSEN er et pilotprosjekt der lokale førstehjelpere tar hånd om alvorlig

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Investering i høyderedskap

Investering i høyderedskap ØSTRE TOTEN KOMMUNE BRANNVESENET Investering i høyderedskap Begrunnelse for behovet for høyderedskap Bård Henriksen, brannsjef 12.11.2016 Brannsjefens begrunnelse for innkjøp av lift/stigebil Østre Toten

Detaljer

Innledning Brann og redningsvesenets oppgaver Stortingsmelding 35 (2008/ 2009), overordnet mål for brannvernarbeidet...

Innledning Brann og redningsvesenets oppgaver Stortingsmelding 35 (2008/ 2009), overordnet mål for brannvernarbeidet... Innhold Innledning... 2 Brann og redningsvesenets oppgaver... 2 Stortingsmelding 35 (2008/ 2009), overordnet mål for brannvernarbeidet... 2 Øvre Romerike brann og redning skal:... 3 1. Være i forkant og

Detaljer

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Virksomhetsplan Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS --- Virksomhetsplan 2016

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Virksomhetsplan Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS --- Virksomhetsplan 2016 1 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS --- 2 Innledning Trøndelag brann- og redningstjeneste er etablert som eget selskap. Prosessen med å få på plass egne drifts- og støttesystemer fortsetter og selskapet

Detaljer

Tunnelseminar Roller, ansvar og tilskudd til brannberedskap. Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet

Tunnelseminar Roller, ansvar og tilskudd til brannberedskap. Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet 2014 Roller, ansvar og tilskudd til brannberedskap Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet Skal si noe om Bakgrunn Roller og ansvar Lovverket Kriterier for tilskudd Kompetanse Arbeidsgruppe

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet.

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet. OPPLÆRINGSBOK Internopplæring for brannkonstabel Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet Justert 2013 Elev: Kommune /virksomhet: Innhold 1. Generell informasjon... 3 1. Generell informasjon... 3

Detaljer

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting..

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting.. Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting.. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets

Detaljer

Amta/el Anne Hjort brannsjef

Amta/el Anne Hjort brannsjef Styreleder: 96 41 281 Fredtunveien 5 1386 ASKER Brannsjef: 481 6471 SAK TIL ABBV S STYREMØTE Behandles av Saksbehandler Møtedato Saksnummer St ret Anne H`ort 24.9.215 29/215 TERTIALRAPPORT 2/215 ABBV's

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Hvorfor samarbeid? - Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid? - Målgrupper - Gode eksempler

Hvorfor samarbeid? - Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid? - Målgrupper - Gode eksempler Hvorfor samarbeid? - Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid? - Målgrupper - Gode eksempler Senioringeniør Lars Haugrud, DSB DLE-konferansen 2010 1 Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid?

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Implementering av erfaringslæring på et lederkurs HAGA Train the trainers Norges brannskole Eirik Jenssen Carsten Aschim 30. juni 2016 Hensikten med foredraget

Detaljer

DSB Visjoner, strategier og mål l for det brannforebyggende arbeidet i fremtiden

DSB Visjoner, strategier og mål l for det brannforebyggende arbeidet i fremtiden DSB Visjoner, strategier og mål l for det brannforebyggende arbeidet i fremtiden Avdelingsleder Kari Jensen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Utkast VIRKSOMHETSPLAN. Øvre Romerike brann og redning IKS

Utkast VIRKSOMHETSPLAN. Øvre Romerike brann og redning IKS Utkast 05.12.17 VIRKSOMHETSPLAN 2018 Øvre Romerike brann og redning IKS Innhold Innledning... 2 Brann og redningsvesenets oppgaver... 2 Stortingsmelding 35 (2008/ 2009), overordnet mål for brannvernarbeidet...

Detaljer

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap GIS i ROSanalyser GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Brannsikkerhet i asylmottak skal ivaretas

Brannsikkerhet i asylmottak skal ivaretas Dokument dato Vår referanse 02.11.2015 2015/11182-1 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Anders Leonhard Blakseth, tlf. 33412627 Kommunene Brannsjefer 1 av 5 Arkivkode Brannsikkerhet i asylmottak

Detaljer

Brannvernkonferansen 2014

Brannvernkonferansen 2014 Norsk brannvernforening Brannvernkonferansen 2014 Fornebu 12. 13. mai Har myndighetene gjort nok for å sikre verneverdig bebyggelse? Sjefingeniør Terje Olav Austerheim, DSB 1 Uerstattelig nasjonal kulturverdi

Detaljer

Saksfremlegg. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet.

Saksfremlegg. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet. Saksfremlegg Saksnr.: 06/222-3 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift- og utbygging Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Kompetanseplan

Kompetanseplan Kompetanseplan 2018-2022 Haugaland brann og redning iks Rev. - 1.0 Mål Målet med kompetanseplanen er å sikre at mannskapet og ledelsen får nødvendig opplæring/ utdannelse slik at mannskapet/brannvesenet

Detaljer

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV

Detaljer

BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14. Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik

BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14. Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14 Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik 22:53 Det brenn på utsida av huset i Kyrkjeteigen. Det brenn opp etter bordkledningen. Alle personane er komne ut. Det er vind i området og det

Detaljer