Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 83

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 83 Fagert er landet du oss gav, Herre, vår Gud og vår Fader! Fagert det stig av blåe hav, soli ho sprett og ho glader, signar vårt land i nord og sud; såleis di åsyn lyser, Gud, over vår Noreg i nåde.

2 2 Samenes Venn nr 5 08 Blant fattige barn på Kolahalvøya! Av Kolasekretær Sigfred P. Giskegjerde Mange av barna som kommer til oss på barnemøter og leirer er fra fattige familier. Av og til er det vanskelig å forestille seg hvordan dette livet er. Barna her har ikke mulighet til å delta på aktiviteter som koster noe. Men de får gå på barnemøter og de kan reise på leir uten at det koster dem noe. Dette fordi mennesker i Norge har gjort det mulig ved å samle inn eller gi penger til nettopp dette. Barnemøte Før hadde barna i Russland veldig mange tilbud, men etter at Russland ble et fattig land, er mange tilbud blitt lagt ned. Derfor er det mange barn som setter pris på barnemøtene og søndagsskolen vår. På barnemøtene gjør vi det som dere gjør i Norge. Barna er veldig glade i å sy, tegne, synge og høre historier fra Bibelen. Ja, nå er det veldig populært med dukke-teater, og både i Revda og Lovozero møtes de hver uke. Mange av disse kommer fra fattige familier, og derfor gir vi dem både mat og klær. Disse barna bor i små leiligheter, og ofte har de ikke sitt eget rom hjemme. De må ofte dele rom med søsken og foreldre. Det beste jeg vet er når noen av disse barna kommer til meg og sier at de vil bo på barnemøte. Det betyr at de trives, og liker vårt opplegg. Barneleir Flere ganger i året har vi barneleirer i Lovozero eller i Murmansk. Barneleirene varer fra tre dager til en uke. De barna som kommer på barneleirene har ikke råd til å betale selv, derfor får vi penger fra Norge. På leirene bruker vi mye av tiden til å lære oss bibelhistorier, og etterpå tegner vi, spiller teater eller bruker det vi har lært i leker. Vi synger masse på leir, og mye av tiden blir brukt rundt pianoet. Vi leker også mye ute og drar på turer. Og når mange er fattige, er det selvsagt viktig med god og sunn mat. I mars var 20 ungdommer på bo ute leir, og da bodde vi tre dager i jordhytter. Vi hadde bibeltimer, sang m.m., og ungdommene var veldig flinke og laget all maten selv. Å være fattig Av og til når vi ser på TV sier de at mange i Russland er blitt nyrike. Mange i Norge tror da at folk her har det bra, men slik er det ikke. I Lovozero hvor det bor ca 3500, er det kanskje 2 som er rike. De fleste har ikke penger nok til å betale for leiligheten, strøm eller vann. Det betyr at de har lite å spise, og de må holde seg friske, for det er dyrt å være syk. Om du blir syk og får besøk av lege, er dette gratis. Men legen skriver ut noen tabletter til deg, og disse tablettene må du betale. (Det er jo litt slik også her i Norge, men de fleste av oss er kjemperike i forhold til menneskene på Kola). Trenger du operasjon eller dyre medisiner, er det vanskelig å få dette om du ikke har penger. Derfor kommer mange til Samemisjonen og spør om hjelp til dette. Og vi prøver å hjelpe så mange vi kan. Jeg er utrolig takknemlig for at dere gir penger til mat, medisiner, operasjoner, leir og barnemøter. Fordi at dere gir, kan vi hjelpe disse menneskene, og arrangere barnesamlinger for dem! Tusen takk! Hilsen Sigfred

3 På lederplass Samenes Venn nr I dette nr kan du LESE OM: Utfordringen fra nord Blant fattige barn på Kolahalvøya! 2 Trøndelag krets Kretsmøte Variert og spennende tjeneste 8 Program for landsmøtet Kretsmøte i Stavanger krets 10 Mitt bønnesvar 11 Du er viktig for misjonen 12 Nordlysdag i strålende solskinn 15 Ny medarbeider i Finnmark 16 Forsidebildet er tatt av Petter Grønmo ved Maze kirke under Finnmarksårsmøtet april. Det er i år 120 år siden biskop Johannes N. Skaar sendte ut det opprop som ledet til opprettelse av Norsk Finnemisjon. Det lå et sterkt åndelig og menneskelig engasjement bak hans handling, og han så nødvendigheten av å løfte fram samenes åndelige og menneskelige situasjon i en tid da fornorskningspolitikken sto i høysetet i kongeriket Norge. Utgivelse av Bibelen på nordsamisk og formidling av kristen kunnskap på samisk var noen av hans mest sentrale hjertesaker. Samisktalende predikanter ble kalt til tjeneste i de samiske bosetningsområder i nord, og dermed var en i gang. Diakonale oppgaver meldte seg også ganske snart, og i mange år var Den Samiske Folkehøgskolen i Karasjok et fyrtårn med tanke på å løfte fram samisk språk og kulturhistorie i forhold til ungdommer som ikke hadde fått slik undervisning i den alminnelige skole. Men hva nå?, spør mange. Hvilke utfordringer står vi overfor i dag? Noen peker på at samenes økonomiske og sosiale situasjon er mye bedre enn for noen 10-år siden. Og dersom en skal gjøre noe på dette området, er det samene i Russland som har første prioritet. Ut fra en økonomisk og sosial vurdering er dette utvilsomt riktig, og Samemisjonen har tatt konsekvensene av det. Derfor har vi også et omfattende evangelisk, diakonalt og sosialt arbeid blant samene på Kola. Men midt i alt dette må vi ikke glemme at den desidert største gruppen av samer på Nordkalotten bor i Troms og Finnmark. Og den som har arbeidet en del i disse områder, vil se at en står overfor betydelige utfordringer også i dag. Ennå i dag er det behov for en varmhjertet formidling av Bibelens budskap i de samiske miljø i Norge. Under vinterstevnene i nord er hungeren etter Guds ord og et nært åndelig fellesskap påtagelig. En trenger ikke å stille opp med store ord og fakter. Nei, det er først og fremst tale om det enkle Guds ord, som kan vise vei til frelse og bevarelse, og som kan gi håp i en tid som mange opplever truende og mørk. Den menneskelige faktor har stor betydning i møte med den samiske befolkning. Du må ha tid til å sette deg ned og høre hvorledes folk har det. Og det går ofte ikke så lang tid før den du har foran deg begynner å tale om tunge og smertelige ting i livet. Livet ble ikke slik en hadde håpet, og det hadde kanskje hendt noe blant barn og barnebarn som hadde ledet til smerte og tunge tanker. Stilt overfor denne smerte kan samemisjonsarbeideren få anledning til å formidle trøst og håp, og i fellesskap kan de få bringe de leie og vonde tingene fram for Gud i bønn. Bønnen har en stor og god plass blant det samiske folk, og den predikanten som viser at han ønsker å gå på bønnens vei i sitt liv og virke, vil få mange oppfordringer om å be for mange mennesker, saker og forhold. Bønnetimene i Radio DSF har synliggjort denne saken på en god måte, og det er tydelig at mange får både menneskelig og åndelig hjelp gjennom disse sendingene. I møte med mennesker er det viktig å bry seg. I 1920 ble det skrevet en sang der det første verset lyder slik: Ser du en sønderknust sjel på din vei, gå ikke kald forbi! Kanskje lot Herren ham just møte deg, gå ham da ikke forbi! Rekk ham din hånd og gi ham et ord, la ham få føle han er din bror! Gå ei forbi! Gå ei forbi! Gå ikke kald forbi! Det kan være fristende å gå forbi mange ganger. Vi synes vi har det så travelt, og noen ganger kan det koste noe å bry seg. Men vi som er kalt til å leve det nye livet, er også kalt til å gjøre noe for vår kjempende søster og bror på jord. Hva vil du nå si om utfordringen fra nord? Her er det spørsmål om øyne som ser og ører som hører, - og: varme hjerter i møte med den samiske befolkning. Magne Gamlemshaug

4 4 Samenes Venn nr 5 08 Samenes Venn Rohkos Vuolggahusgoh un Teaksta: Matt. 28, álli:fridtjof Fredriksen Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Dát teaksta lea okta guovdd᪠teavsttain Biibbalis. Leat Jesusa earrudearvuoπat ieωas máhttájeddjiide vuolggahusgoh un. Sii oωωo dan vuoh an, ja dál sárdnot dat sánit midjiide geat dál leat su máhttájeaddjit. Min searvevuoπas fulkkiiguin ja ustibiiguin, de mii muittaªit daid ma emus sániid maid muhtin min ráhkis lagamu ain lea dadjan ovdalgo jámii. Jus mii leat leamaª su luhtte go son earránii, ja jus son gii vádjolii eret lea bivdán min dahkat juoidá sutnje, de midjiide lea erenoam᪠mávssolaª ollaªuhttit su sávaldaga farggamusat. Dán teavsttas lea midjiide goh un rávkojupmi Jesusis midjiide, dat seamma man son attii máhttájeddjiide dallego vulggii eret sin luhtte. Midjiide addojuvvo vuolggahusgoh un. Mii galgat rah at dan ollaªuhttit. Ii ábut daid ákkaid uovvut maid muhtimat dadjet ahte otná bajás uvgejuvvon servodagas mii eat galgga viggat risttalaª sága sárdnidit eahperisttalaª oktavuoπaide. Daddjo mii galgat eandalii leat várrogasat vieris kultuvrraide mannat mas mii risttalaª sárdnidemiin sáhttit billistit osiid báhkinlaª eallinvugiin. Mii vástidit dasa ahte mii berret gal vuhtiiváldit ja árvvus atnit daid, muhto Jesusa goh un lea eambbo mávssolaª go mihkkege eará! Geah adehkot mii teavstta dárkileappot. Mii sáhttit juohkit teavstta golmma oassái. Álggos nannejuvvo su árvu gii goh uma addá. Dasto uovvu ieªalddis dat goh un maid addá. Loahpas ájehuvvo dat uovvoleapmi maid bargit oωωot. Oadjebas lea diehtit ahte bargoaddis lea buot fápmu almmis ja eatnamis. Sus lea bajilgovva. Mii ihkkinassii deaivideaª min, de sus lea fápmu buot badjil. Goh uma birra: Midjiide addo ielga goh un bálvalit nu guhká go eallit. Dán áiggi hubmojuvvo unnán goh uma birra bálvalussii. Son gii lea dovdan goh uma risttalaª bálvalussii ieωas siste, lea dovdan dán oadjebasvuohtan ja riggodahkan eallimis. Dáidit mii boasttoáddejuvvon láivivuoπain heaitán dan birra ságastallat. Sáhttá go dat leat sivvan dasa go oallugat ballet muitalit sii leat oωωon goh uma bálvalussii? Ii leat seammá ᪪i beare dadjat ahte oaidná barggu hástalussan ja hálida geah alit juoidá eará. Dakkár dadjanvuohki ii atte seammalágan oadjebasvuoπa ja nanusvuoπa vuostegieπageavvadis go diπolaª jurdda goh uma birra dahká. Jesusa goh un bálvalussii rabasta min álmmiid oaidnit stuora ja ielga hástalusaid. Muhto máhttájeaddjit geat vuoh an oωωo dan goh uma, dihte maiddái bures ahte Oahpaheaddji ieª fertii gierdat vuostegieπageavvada ja geah alusaid eatnanlaª eallimis. Muhto dál lei vuoitohearrá gii ovdandivui sidjiide goh uma. Dan dihtii lei, gasku morraªa mii gulai earu váldimii, maiddái illu mii devddii sin. Jesus lei vuolggahusgoh uma sin háldui guoππime. Jesusis lei luohttámuª sidjiide. Son áiggui sin atnit veahkkin. Sii devdojuvvojedje iluin. Mii dáidit maid deaivvadan nuoraiguin geat illudit go leat oωωon goh uma bestojupmái ja bálvalussii. Eai buohkat illudan oinnola at, muhto sii ájehedje jaskes ilu ja ráfi. Rohkadallot mii vai oainnáªeimmet riggodaga ja stuorisvuoπa dan goh umis maid mii dán teavsttas vuostáiváldit. Ja loahpas: Jesus ii sádden máhttájeddjiid akto olmmoªeatnatvuoπa gaskii, gos sáhtte deaividit juohkelágan vádjitvuoπat. Son baicca attii sidjiide lohpádusa: Ja geh et, mun lean dinguin buot beivviid gitta dálá máilmmi loahpá rádjái! Dát lohpádus lea nanus velá dál nai. Mis lea lihkku!

5 Andakt Misjonsbefalingen Tekst: Matt. 28, Samenes Venn Samenes Venn nr Ved Fridtjof Fredriksen Ill.: Frode Kalleland Vår tekst i dag er ett av de mest sentrale skriftavsnitt i Bibelen. Det er Jesu avskjedsord til sine disipler - misjonsbefalingen. De mottok den først, og i dag er ordene rettet til oss som nå er hans disipler. I våre slekts- og vennesammenhenger er det slik at vi er opptatt av de siste ord fra en kjær avdøds munn. Om vi har vært tilstede ved avskjeden og blitt bedt om å utføre noe for den som nå skulle dø, er det særdeles viktig for oss å oppfylle den avdødes ønske så fort vi kan. I dag får hver enkelt av oss et pålegg - et oppdrag - fra Jesus selv som han gav sine disipler da han skulle forlate dem.. Vi mottar misjonsbefalingen. Den må vi gjøre vårt ytterste for å oppfylle. Det får ikke hjelpe at enkelte påstår at med den kunnskap vi har i dag, må vi avstå fra å forkynne det kristne budskap inn i ikkekristne sammenhenger. Spesielt må vi passe oss for å gå inn i fremmede kulturer der kristen forkynnelse kan ødelegge elementer av den gamle hedenske livsform. Vi svarer med å si at vi nok bør ta hensyn og vise respekt, men det oppdraget Jesus har gitt oss, er viktigere enn alt annet! La oss se nærmere på dagens tekst. Vi kan si at den består av tre ledd. Først blir oppdragsgiverens status fastslått. Dernest kommer selve oppdraget. Til slutt pekes det på den oppfølging arbeiderne får. Det er betryggende å vite at oppdragsgiveren har all makt i himmel og på jord. Han har også oversikten. Hva som enn kan møte oss, har han det under kontroll. Selve oppdraget: Vi får klart presentert e t livsv a r i g kall til tjeneste. Det er sjelden vi hører eller leser om kall i dag. Den som selv har opplevd å få et kall til kristen tjeneste, har opplevd dette som en trygghet og rikdom gjennom livet. Kanskje har vi i misforstått beskjedenhet unnlatt å snakke om det. Er det en av grunnene til at mange i dag er redd for å si at de har fått et kall til en tjeneste? Det er ikke det samme å si at de ser en utfordring eller har lyst til å prøve noe nytt. En slik inngangsholdning vil ikke gi den trygghet og styrke i motgangens dager som kallsbevisstheten gir. Jesu kall til tjeneste åpner våre øyne for store og strålende utfordringer. Men disiplene som første gang mottok misjonskallet, visste også godt at Mesteren selv hadde måttet tåle motgang og prøvelser i sitt jordeliv. Men det var seierherren som nå presenterte oppdraget for dem. Derfor var det midt i sorgen knyttet til avskjeden, en stor glede som fylte dem. Tenk at Jesus nå hadde overdratt misjonsoppdraget til dem. Han stolte på dem. Han ville bruke dem. Dette fylte dem med en smittende glede. Vi har kanskje opplevd møte med ungdom som jublet over det kall til frelse og tjeneste de hadde fått. Ikke alle jublet så høylytt, men de gav uttrykk for en stille glede og fred. La oss be om å få se rikdommen og storheten i det oppdrag vi i dagens tekst mottar. Og til slutt: Jesus sendte ikke sine disipler alene ut i det store folkehavet der alle mulige slags trengsler kunne møte dem. Nei, han gav dem et løfte: Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende! Dette løfte gjelder oss i dag. Lykkelige er vi!

6 6 Samenes Venn nr 5 08 Trøndelag krets Kretsmøte 2008 Tekst: Solveig Sjaastad Foto: Thor Henrik With Lørdag 5. april var det innbudt til kretsmøte i Strindheim kirke i Trondheim. Samemisjonsvenner i nærområdet ønsket velkommen med kaffe og smørbrød før kretsformann Petter E. Skansen kom med sin velkomsthilsen. Så fikk vi bibeltime ved ass. gen. sekr. Thor Henrik With. Han minnet oss om at Gud er hellig som en flammende ild, men p.g.a. Jesu verk rammes vi ikke av vreden når vi lever i hans tilgivelse. Ann Kristin Gamlemshaug sang for oss, og skulle også presentere en CD som søsknene Gamlemshaug skal gi ut sammen med far Magne. Denne gangen fungerte ikke lyden som den skulle, men vi vil gjerne forberede Samenes Venns lesere på denne utgivelsen. CD-en kommer, og skal selges til inntekt for Samemisjonen. Før forhandlingsmøtet vartet Loddselger Solveig Remme og loddkjøper er Solveig Sjaastad kjøkkengjengen opp med en ny kaffe-tår. Det trengs når en skal holde konsentrasjonen oppe! 35 deputerte var møtt opp på selve årsmøtet, men ingen av dem var særlig taletrengt eller stridslysten, så alt gikk fort og greitt for seg. Organisasjonsutvalget kom våren 2007 med en innstilling om å bedre den økonomiske situasjonen i NSM, bl.a. ved å ta bort lønnede arbeidere i kretsene. Kretsstyret behandlet saken høsten 2007, og de ble enige om en halvering av staben i kretsen. Kretssekr gikk ned til 50% stilling høsten 2007 samtidig som han da ble redaktør av Samenes Venn i 50 % stilling. Valgene gav dette resultatet: Nye i kretsstyret ble Marit Grøtte Børnes og Jan Ove Krutvik fra Trondheim og Sigmund Ofstad fra Rennebu (gjenvalgt). De som sitter i kretsstyret fra før er Petter E. Skansen, Åfjord (formann), Ida Alte, Namdalseide, Sonja Danielsen, Meråker og Edel Skaalvik, Trondheim. Sanger Jens Malum Nye i barne- og ungdomsrådet ble Berit Kristin Staverløkk, Odd Sigbjørn Ree og Sigve Amundal. Kristina Hovstein Kruken er medlem av rådet fra før. Siste post på programmet i forhandlingsmøtet var dette: Hvor går veien videre i Samemisjonen. Thor Henrik With pekte på mulige oppgaver blant komi-folket på den andre siden av Kvitsjøen. Noen fra dette folket møter vi i vårt arbeid på Kola-halvøya, men kanskje skal vi ta steget over Kvitsjøen. Vårt evangeliske arbeid på Kola er støtte til den ingermannlandske lutherske kirke, og noe slikt må det bli om vi fortsetter videre østover. Nå var det tid for middag, og staben på kjøkkenet vartet opp med deilig gryterett. På misjonsfesten kl kom det noen flere, og her var det sang av Jens Malum og tale av Thor Henrik With. Ellers hadde kretssekretæren en lite intervju med nyvalgt kretsstyremedlem Jan Ove Krutvik. Han gav noen glimt fra sin tid som radiomedarbeider i Finnmark, og pekte ellers på de utfordringer misjonen

7 Samenes Venn nr har. John S. Moe innledet festen med Jesu møte med den blinde mannen. Der står det: Jesus stanset. Kanskje må vi også gjøre det for å se våre medvandrere. Jesus spurte også den blinde: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Jesus møter oss ikke med krav. Et trivelig kretsmøte i egnede lokaler er over i historien, men jeg vil ta med det kretssekretæren skriver til slutt i årsmeldingen: La oss løfte blikket (fra problemer med økonomi, rekruttering m.m.) på Jesus, troens opphavsmann og fullender, og så får vi gjøre som sangeren oppfordrer oss til å gå: Til kamp til kamp for Jesus! (765 i Sangboken) Forsamlingen Min salme Å trekke frem èn bestemt salme fra den rike salmeskatten er ikke lett. Jeg kan vel heller ikke si at det er èn bestemt salme som har betydd spesielt mye for meg. Men av de mange salmene som virkelig har berørt både hjerte og tanke, vil jeg trekke frem Deg å få skode er sæla å nå. For meg er dette en av de dyrebare perlene, som først kom inn i norsk gudstjenesteliv med den nye salmeboken i Skal en salme tale spesielt til meg, må den ha både en god melodi og en god tekst. Som regel er det melodien jeg først legger merke til, og slik var det også med Deg å få skode. Denne irske melodiøse folketonen nærmest smyger seg inn i sjelen. Og når den også har en fantastisk tekst fra 700 tallet, er dette en salme jeg ofte vender tilbake til. Den er en bønn som hjelper meg til å sette livet i rett perspektiv. Bønnen om å få se Gud og om å bli fylt og ledet av Guds levende ord. Barnekåret som gir trygghet. Erkjennelsen av det materielle jagets tomhet, og av den begrensede verdien av menneskelig ære. Bevisstheten om at jeg som kristen står i en troens kamp i verden, der Gud må være mitt skjold og sverd. Og ikke minst, det eskatologiske perspektivet, at den som ved Guds nåde og hjelp seirer, skal få komme inn i Guds rike. Det håp, den trøst, det perspektiv og den bønn denne salmen uttrykker, gjør at den alltid vil ha en spesiell plass i min liste over kjære salmer. Ronny Heimli Kretssekretær 1. Deg å få skode er sæla å nå, Gud, ver det syn som mitt hjarta vil sjå; ver du for tanken min dyraste skatt, ljoset som strålar ved dag og ved natt! 2. Ver du min visdom, mi sanning og trøyst, tal du det levande ord med di røyst! Far, lat meg vere barn her hjå deg. Kom til meg, Herre, ja, bu du i meg! 3. Ver du i striden mitt skjold og mitt sverd; ver du det merket som syner mitt verd, livd for mi sjel, den tryggaste vakt; lyft meg mot himlen, du makt i mi makt! 4. Rikdom og ære som menneske gjev, er ikkje meir enn den morknande vev. Du er min arv som varer til sist, himmelske konge, det veit eg for visst. 5. Konge i æva, å lat du meg då sigrande inn i ditt rike få gå! Ver du mi tru, den vona eg ber til eg får skode din herlegdom der. Amen. NoS nr. 479

8 8 Samenes Venn nr 5 08 Etter 4 1/2 år sluttet Ronny Heimly som kretssekretær i Bergen krets nå 1. mai. I forbindelse med avsluttet tjeneste har vi spurt han litt om tiden som kretssekretær, og når han skal karakterisere stillingen bruker han disse ordene: Variert og spennende tjeneste! Norges Samemisjon et nytt bekjentskap Ronny, som er Bergensgutt, kom fra prestetjeneste i Sandøy utenfor Molde da han høsten 2003 trådte inn i rekken av arbeidere i Norges Samemisjon som kretssekretær i Bergen krets. Så mye kjennskap til misjonen hadde han ikke da. Bare sporadisk gjennom venner og kjente (bl.a bror av Magne Gamlemshaug), og ved å lese i avisen Dagen, hadde han et noe vagt bilde av organisasjonen. Han hadde bedre kjennskap til noe av det samiske miljøet etter prestetjeneste i Troms. Men han søkte stillingen som kretssekretær, og fikk den. Og det har vært spennende og interessante år, forteller han. Møte med mange flotte mennesker Noe av det som har imponert meg mest er misjonens mange flotte støttespillerne jeg har møtt rundt omkring, sier Ronny. Det gjelder både ansatte i misjonen, og de mange misjonsvennene som står på for misjonen på fritida. Både på møter her i kretsen og i landet eller har jeg møtt dem - og på Kola! Det er sterkt å møte slike som står på i tjenesten både tidlig og seint, som ikke sparer seg, men brenner for misjonens arbeid. Offerviljen er stor, likeså utholdenheten i bønn for arbeidet. Et spennende arbeid Ronny forteller at arbeidet på Kola har gjort sterkt inntrykk. På reiser der har jeg fått møte mennesker i en vanskelig livssituasjon, sier han, og mange har uttrykt takk for den hjelp misjonen gir dem. Det kan være penger til studier, mat, medisinsk hjelp eller annet. Mange er også takknemlige for at vi gir dem Guds ord. Ronny er også glad for å ha fått innsikt i noe av det arbeid misjonen utfører her i Norge. Vi har mye spennende og godt arbeid på gang også her, sier han, både når det gjelder radioarbeid og annet evangelisk arbeid. Store utfordringer Men misjonen har store utfordringer i å gjøre seg kjent ute blant folk, fortsetter Ronny. Han har ofte møtt mennesker som tror Samemisjonen var noe som eksisterte før, og som blir overrasket over at vi fortsatt er aktive. Nye mennesker må få vite om denne misjonen og dens arbeid, og ikke minst må nye generasjoner få høre om det, sier Ronny og blir litt ivrig. Jeg har savnet et større engasjement i det å arbeide mot unge mennesker, og på denne måten engasjere seg for misjonens framtid. Allsidig tjeneste Ellers understreker Ronny at det å være kretssekretær er en allsidig tjeneste. En må ta seg av kontorarbeid som det å skrive brev, plakater og offersøknader m.m. Så må en like å reise og forkynne Guds ord. Og så skulle en gjerne kunne spille piano! smiler han. Jeg har ofte sett skuffelsen i ansiktet til misjonsvenner når de skjønner at mine ferdigheter ikke strekker til her. Men alt i alt er det variert og spennende. Sykehjemsprest i Bergen kommune. Når Ronny nå avslutter tjenesten i Norges Samemisjon, går han inn i en tjeneste som sykehjemsprest i Bergen kommune - noe han ser fram i mot. Men han legger ikke skjul på at noe av grunnen til at han slutter i Samemisjonen er usikkerheten når det gjelder bemanningen i kretsene. Jeg er avhengig av å ha 100 % stilling, avslutter han. Vi takker for praten og ønsker lykke til og Guds velsignelse i den nye tjenesten! Jon Amundal Lærerinnenes Misjonsforbund (som også støtter Samemisjonens arbeid i Russland) skal i år ha sommermøte på Gjennestad gartnerskole i Stokke juni. Japan-misjonær Bjørg Sand vil holde bibeltimene og Sigrun Volden, som har vært misjonær både på Madagaskar og i Kamerun, vil ha misjonsforedrag. Ellers får vi besøk av flere misjonærer fra ulike organisasjoner som bidrar på ulike måter. På LMFs sommermøter står nemlig misjonen i fokus. For flere opplysninger (program mm) kontakt Lærerinnenes Misjonsforbund Hoel gård, Nannestadvegen MAURA Tlf: / e-post: laermisj@online.no

9 Samenes Venn nr Tiden for landsmøtet nærmer seg Her kommer programmet MELD DEG PÅ! Vær glade i håpet! Lehket ilola at doaivagis! Ávvudallit dárvon! Årroeh geerjene håhkosne! Program for landsmøtet på Bakketun folkehøgskole, Verdal juli 2008 Torsdag 3. juli : Ankomst, fleksibel lunsj : Åpningsmøte. Tale ved LS-formann Arvid Nilsen. Hilsener. Sang 16.00: Kaffe : Konstituering av møtet. Forhandlinger : Kveldsmat 20.00: Kolakveld. Kolasekr. Sigfred P. Giskegjerde m.fl. Misjonsgave. Ca 22.00: Kveldskaffe. Uformelt. Fredag 4. juli : Fleksi frokost : Bibeltime ved Thomas Bjerkholt Tema: Lehket ilola et doaivagis! Vær glade i håpet! Kollekt : Forhandlinger (kaffepause ) 14.30: Middag : Ut på tur. Alt 1: Busstur til Frosta Alt 2: Fottur til Finnheimen (gml samisk boplass) 19.30: Kveldsmat 20.30: La oss prise Herren! Lovsangskveld v/odd-jarle Osborg, Stod familiemusikk m.fl. Takkegave. Avslutning med sørsamisk preg Aina Toven Malum og Jonhild Joma. Ca 22.30: Kveldskaffe. Uformelt. Lørdag 5. juli : Fleksi frokost : Bibeltime ved Thomas Bjerkholt Tema: Lehket gierdava at átestusas! Vær tålmodige i trengselen! Kollekt : Forhandlinger : Lunsj : Forhandlinger : Festmiddag m/kaffe : Misjonsfest. Tale Thor Henrik With. Sang Inderøy musikkor. Hilsener. Misjonsgave. Vi feirer organisasjonens 120 år og Trøndelag krets 100 år Påfølgende kaffe og kaker. Søndag 6. juli : Fleksi frokost : Gudstjenester/møter med ofring til Samemisjonen 14.00: Middag m/kaffe Avreise Påmelding innen 1. juni. For priser og andre opplysninger angående landsmøtet, se vedlegg til Samenes Venn nr 1/08 eller ring

10 10 Samenes Venn nr 5 08 KRETSMØTE I STAVANGER KRETS Mens vi venter Tekst og foto: Bjørg og Stein Ingvar Kalviknes Dette var temaet for bibeltimen på kretsårsmøte i Norges Samemisjon, Stavanger krets som ble avholdt i Aksdal kirke. Forkynner Kjell Sønstabø sa i sin tale at vår midlertidige adresse er her, men at vi som tror på Jesus har en felles adresse; vi har vårt hjemland i Himmelen. Mens vi venter, trenger vi å være våkne. Skal vi holde oss våkne, må vi ha åndelig næring og være i arbeid. Du og jeg som er med i NSM eller andre grener i Guds rike, er med for å redde noen for Himmelen. Alle som var til stede opplevde det inspirerende å lytte til forkynnelsen, orientering og misjonsglimta fra arbeidet vi står i. Det var frisk sang ved de unge sangbrødrene fra Vea, Sven Viste og Sverre Vågen og mannskoret i kretsstyret m.flere. De sang evangeliet om Jesus til oppbyggelse og glede for ung og gammel. Sangbrødrene fra Vea. Det var oppmuntrende å se at både unge og eldre fra store deler av kretsen kan samles om forkynnelsen og kallet vi har fått til evangelisering, menighetsbyggende arbeid og diakoni på Kola i Russland og i Norge. Økonomisk var 2007 et godt år for misjonen og Nordlys Misjonssenter. Regnskapene og årsmeldingen ble enstemmig godkjent. Fra kretsen ble det overført kr til arbeidet på Kola og i Finnmark. Det nye styret for kretsen ble slik: Kretsformann Lars Nessa, Jelsa (gj.v.), nestformann Willy Jess, Bryne (ny). Styremedlemmer: Alf Magne Bergsagel, Sandnes (ny), Tore Gilje, Dirdal ( ny ) Turid Husvegg, Varhaug, Inga Hølland, Vigrestad, Knut Lauvås, Hommersåk, Karl Lauvås, Hommersåk ( BUR- repr.), Lars Egil Espedal, Voll (LS-repr.) og Stein Ingvar Kalviknes, Hommersåk. Vararepresentantene ble: Reidar Lauvsnes, Hommersåk, Asbjørn Dyngeland, Varhaug og Margot Ørke, Hervik. Barne- og ungdomsrådet består av: Formann Karl Lauvås, Hommersåk (gj.v.), nestformann:hildegunn K. Tessmann, Hommersåk (gj.v.). Styremedlemmer: Mari Holmen, Sandnes (ny), Berit Lauvås, Hommersåk, Roald Nessa, Sandnes (ny) og Stein Fra forsamlingen.

11 Samenes Venn nr Ingvar Kalviknes. Vararepresentanter: Camilla Vilde Andersen, Vigrestad (ny), Johnny Lea, Sandnes (ny) og Magne Lauvås, Hommersåk (ny). Vi fikk orientering om arbeidet som komiteen for Nordlys Misjonssenter holder på med for å heve standen på internatsiden og sanitæranlegget. Det ble orientert om likviditeten i NSM og andre viktige saker som skal behandles på Landsmøte i Verdalen til sommeren. Endre Overøye innledet til samtale om barne- og ungdomsarbeidet i kretsen. På misjonsfesten gav Aslaug Dyngeland oss ferske glimt fra arbeidet på Kola. Det var inspirerende å bli minnet om det viktige misjonsarbeidet vi står i på Kola og i vårt eget land. Vi er takknemlige for et godt gjennomført kretsårsmøte og takker vennene i nordregionen for den store innsatsen de la ned. SOMMERLEIRENE 2008 PÅ NORDLYS MISJONSSENTER Stavanger krets Norges Samemisjon inviterer til følgende leirer på Nordlys Misjonssenter, Alsvik i Sandnes kommune: Sommerleir 1 i tiden juni. Alder: Fra klasse. Pris: kr. 370,- pr. person. Sommertreff i tiden juni. Alder: Fra 8. klasse oppover. Pris: kr. 250,- pr. person. Sommerleir 2 i tiden juni. Alder: klasse. Pris: kr. 460,- pr. person. Andre arrangement: Sommermøtet august. Alder: Voksne. Pris: Enkeltrom kr.730,-. Dobbeltrom kr. 680,-. Påmelding: eller skalviknes@yahoo.no Adr.: Norges Samemisjon, Postboks 3, 4395 Hommersåk. Mitt bønnesvar: Det er ikke et stort bønnesvar lenger tilbake i tid jeg vil trekke frem og dele med dere. Jeg har fått mange av dem også opp gjennom årene. Hver dag får jeg egentlig bønnesvar i en eller annen form. Nå vil jeg dele noe fra den uken som har gått. To av tre i en søskenflokk jeg kjenner ble svært lei seg i forrige uke. Deres bestemor døde. Gutten var ikke til å kjenne igjen og såg ut til å gå inn i en tung depresjon. Slutttet å sove og å spise. Han ble sykemeldt. Faren ble naturligvis bekymret og delte dette med meg. Jeg gikk rundt og sukket og ba til Gud for dem de dagene. På lørdagen får jeg mitt bønnesvar. Den deprimerte gutten har fått motet tilbake og kjenner at det tunge har blitt lett. Jeg takker Gud! Han har det bra nå og er tilbake i jobb. Daglig ber jeg om Guds ledelse. Jeg har den tillit til Gud at han vil lede meg hver dag. På onsdagen skulle jeg ta renholdet i Myking kirke for å gjøre klart til en begravelse. Mens jeg vasket fikk jeg en tanke om at jeg kanskje skulle kjøre ut til kirkekontoret i Lindås hvor jeg tidligere har jobbet. Det kunne være hyggelig å spise lunsj sammen med dem. Kanskje jeg har vært der en gang etter jul. Jeg setter meg i bilen og tenker at jeg kan ringe først. Det er kateketen som tar tlf. Hun spør hvor jeg er. Jeg sier at jeg er på Myking. Da forteller hun meg at hun har nesten ikke sovet den natten. På søndagen forsvant noen viktige papirer og hun hadde forsøkt å finne dem i flere dager. Kunne de være i kirken der? En venninne ba om at hun måtte finne dem. Jeg går inn i dåpssakrestiet og under en annen pose finner jeg papirene. Kateketen er overlykkelig. Jeg fikk denne dagen være et bønnesvar og min bønn om Guds ledelse fikk jeg oppleve helt konkret. Noen ord om bønn som ofte kommer til meg er : Be så skal dere få (Matt. 7,7) og Dere har ikke fordi dere ikke ber (Jakob 4,2). Det minner meg om å be, for det er bare den som får. Det gir frimodighet til å be mye og for mange. Jeg tror at hver gang jeg ber for et menneske så berører Gud det mennesket med sin hjelp på en eller annen måte.vær frimodig i bønn til din himmelske Far! Med hilsen fra Laila Haugland Storstrand

12 12 Samenes Venn nr 5 08 Når en person slutter i en stilling er det fint for arbeidet at nye står klar til å ta over. I Bergen krets var de så heldige at de fikk ansatt ny kretssekretær før den gamle sluttet. Laila Haugland Storstrand begynner som ny kretssekretær etter Ronny Heimly. Det er viktig for misjonsfolket å bli kjent med arbeiderne, og derfor har vi slått av en prat med Laila. Og Laila vil gjerne si dette: Du er viktig for misjonen! Laila forteller at hun trådte sine barnesko i Sveio ved Haugesund, og at hun ikke er ny i Samemisjonen (Godt voksne samemisjonsvenner vil nok huske henne, ja). Hun bor nå på Frekhaug utenfor Bergen. I 1987, 19 år gammel, begynte hun som barneog ungdomsarbeider i Tana i Finnmark, og her skulle hun bli i 5 år. Det var fine år, minnes Laila, og jeg gikk i lære hos Aslaug, ler hun (Aslaug Dervola, avtroppende leder av Finnmarksrådet). Men fra spøk til alvor, jeg lærte mye sier hun, og det har jeg gjort også gjennom annen praksis. Jeg fortsatte i Samemisjonen i 1 ½ år til, som barne- og ungdomsarbeider i Stavanger krets. En del år var jeg blant annet barne og ungdomsekretær i Nordhordland Indremisjon. Så tok jeg kateketutdannelse, og de siste årene har jeg kombinert arbeid som kateket med arbeid med mennesker som har ulike typer funksjonshemminger. Tilbake i misjonssammenheng. Når stillingen som kretssekretær ble ledig, hadde jeg lyst på den. Jeg har hatt et fint og interessant arbeid som kateket, og jeg har trivdes med det, men jeg har vel alltid kjent meg mest heime i misjonssammenheng, sier Laila. Det var en av grunnene til at jeg søkte. Utfordrende tjeneste Og nå er hun klar til å ta fatt på de utfordringer det innebærer. Ja, for det er store utfordringer i arbeidet, medgir Laila, ikke minst er det viktig å komme i kontakt med alle de som er kontaktpersoner for misjonen. Foreningene er også viktige og det å komme til på nye steder. Og det det er viktigst å nå ut med er selvsagt Guds ord, men også informasjon om Samemisjonens arbeid. Og så håper jeg å komme i kontakt med yngre aldersgrupper, det er så viktig at de blir engasjert i misjonsarbeid! Jeg håper at jeg kan få være med å inspirere til innsats. Laila forteller at hun liker å reise, og trivs med å møte nye mennesker, så slik sett så gleder hun seg til å begynne (hun begynner 1. august). Hun håper også at hun kan formidle Guds ord slik at det når inn til hjertene. Folket på Kola våre naboer! Samemisjonen har oppgaver både i Norge og i Russland, men nå er det særlig folket på Kola som utfordrer oss til innsats, mener Laila. Folket på den andre siden av grensen er våre naboer, vi må ikke glemme det. Hvem vil ikke hjelpe sin nabo? Hun drømmer om at Samemisjonen igjen kan få flere arbeidere i de samiske områdene i Norge, kanskje i samarbeid med andre kristne organisasjoner. Vi må fokusere på at misjonsoppdraget ikke er fullført, så la oss stå på! sier Laila. Ingen dataekspert. Når jeg spør Laila om hennes sterke og svake sider kommer det ganske spontant: Jeg er dårlig på data. Det hun ellers vil si om seg selv er at hun er aktiv, målrettet og løsningsorientert. Og så er jeg ikke alltid tålmodig, sier hun. Og det kan vel være både en god og dårlig egenskap. Det er viktig å nå de mål en har satt seg, men kanskje skal ikke alt skje i dag. Du og ditt bidrag er viktig. Når Laila tenker på misjonsfolket som hun skal arbeide blant, mener hun det er viktig at vi tenker slik: Det vi gjør og sår til den enkelte er veldig viktig! Det du gjør betyr en forskjell. Vi er med på et stort arbeid Guds rike! Det har evighetsperspektiv. For min egen del er det godt å leve i Den lille Bibel, Joh. 3, 16, sier hun. Gud gav sin Sønn for meg for at jeg skal ha evig liv! Det budskap skal jeg få gå med det gjelder alle mennesker! Så vil vi oppfordre leserne til å omslutte Laila i bønn. Kanskje du skulle sette henne på bønnelista! Jon Amundal

13 Samenes Venn nr NSMs regnskap for perioden Ved økonomiansvarlig Trine Lernæs Her kommer en kort orientering om NSM regnskap de siste 3 årene. I 06 og 07 viste dere våre misjonsvenner en meget stor giverglede. Hjertelig takk til dere alle. Som tidligere år, er den største kostnaden arbeidskraft. Hovedorganisasjonen overtok i denne perioden arbeidsgiveransvaret for alle arbeidere i organisasjonen. Inntektene som er kommet inn som offer og gaver, har i denne treårsperioden vist økning, med en topp i 2006 da det gikk ut en sterk oppfordring til å gi en ekstragave til misjonen. Det ble også laget et fjensynsprogram om S. Giskegjedes liv og virke på Kola, noe som også bidro til økte inntekter til arbeidet på Kola i 06. I 2005 bidro Framnesrussen med kr til kjøp av hotell Virma Inntektene taes inn fra hele landet, mens det meste av den utadrettede aktiviteten foregår i Finnmark og på Kola. Vi har i treårsperioden hatt varierende testamentariske gaver, i 05 kr , i 06 kr og i 07 kr Slik det har vært de siste årene, har vi heller ikke i denne treårsperioden hatt driftsinntekter til å dekke driftsutgiftene med. Arbeidet på Kola har i treårsperioden fått tilført ca. kr Samenes Venn har i treårsperioden gått i tilnærmet balanse. Abonnementstallet viser en liten nedgang. Landsstyret vedtok i 2007 å selge Sommergården i Trondheim. Gården ble solgt i juli 07 for 36 mill. kroner. Vi kunne da innløse lån som vi de siste årene har måttet ta opp til drift av misjonen. Landsstyret vedtok at midlene fra Sommergården skulle investeres, og den avkastningen som oversteg prisstigningen skulle tilføres drift av misjonen. I 2005 ble arbeiderboligen i Lebesby solgt. DSF-anlegget i Karasjok har hatt underskudd. Utleie av leilighetene går i balanse, men det er for store deler av anlegget som ikke er inntektsbringende. Anlegget er forsøkt seksjonert for delsalg, men seksjoneringen er ennå ikke godkjent av Karasjok kommune Landsstyret har sett alvorlig på NSM økonomiske stilling. Som følge av det ble organisasjonsutvalget satt i arbeid. Vedtaket fra LM i 05 punkt 4 om tilnærmet balanse i regnskapet i 3 årsperioden, ble ikke nådd gjennom de vedtak som ble fattet. Regnskapstallene viser imidlertid en utvikling i positiv retning: Driftsresultatet for perioden er som følger: 2005 kr i underskudd 2006 kr i underskudd 2007 kr i underskudd Årsresultatet før skatt og fondsavsetninger var i 2005: kr i underskudd 2006: kr i underskudd 2007: kr i overskudd på grunn av salget av Sommergården. Landsstyret og administrasjonen er dere trofaste givere stor takk skyldig for at utviklingen i økonomien går i riktig retning. Vi håper at dere fortsatt vil støtte oss. Inntektene hittil i 2008 viser en tilbakegang i forhold til de foregående år. Det kan vi ikke tillate oss, da spiser vi opp kapitalen vår. I 1999 solgte vi Bjerkelyanlegget i Tromsø. Den kapitalen ble brukt til drift, til det ikke var mer igjen i 2005/06, og vi måtte da ta opp lån for å drive videre. Lånet var i pant i Sommergården i Trondheim. Nå har vi solgt Sommergården. Hjelp oss slik at vi bare bruker avkastningene av midlene ved salget slik at vi får komme med evangeliet til flest mulig mennesker både i Norge og på Kola,og hjulpet mennesker i nød på Kola på en forsvarlig og langsiktig måte. Tar vi av midlene går det slik som det gikk da vi solgte Bjerkelyanlegget. Pengene tar slutt. Balanse for NSM fra salg Bjerkely til salg Sommergården.

14 14 Samenes Venn nr 5 08 Nytt fra Sápmi Det er ikke alltid lett å tilhøre en språklig minoritet. Det er skrikende behov for å skaffe samisktalende lærere rundt omkring. Samtidig strever Sámi allaskuvla med å skaffe nok lærerstudenter. Høyskolen drar derfor ut til fornorskede, samiske bygder. Der ønsker de å finne dem som kan tenke seg å lære seg samisk, i håp om at de vil begynne på høyskolen. Høyskolen ønsker å danne allianser i lokalmiljøene, forteller rektor Steinar Pedersen til Sameradioen, og håper på et godt samarbeid med de språksentrene som nå er på flere steder i Nord-Norge. Om det ikke alltid lett å være minoritet, er det enda vanskeligere å være minoritet i minoriteten. Det gjelder ikke minst språk. Sámi Radio melder at det var planlagt lulesamisk videregående skole på Drag i Tysfjord. Det skulle gis undervisning i medier og kommunikasjon, og undervisningen skulle igangsettes i skoleåret 2008/09. Knut Hamsun videregående skole har både lyst ut lærerstillinger og arbeidet med å finne tjenlige lokaler. Da søknadsfristen for opptak i videregående skole gikk ut, var det bare én søker til denne linjen. I Tysfjord etterlyser imidlertid foreldregenerasjonen muligheter for å lære seg samisk. Mange har barn som lærer språket i barnehage og skole. Foreldrene savner muligheten til å støtte barna i dette, siden de ikke kan hjelpe med lekser og lignende. I sørsameområdet skal en forsøke å få unge med på å redde det sørsamiske språket. I samarbeid med skolemyndigheter på svensk side, planlegges det språkleir for elever på klassetrinnene klasse. Rådgiver Kevin Johansen hos Fylkesmannen i Nordland forteller til Sámi Radio at de skal forsøke å komme i gang til høsten, med en ukes leir om høsten og en om våren. På disse leirene skal det bare snakkes samisk. Også dette er med tanke på dem som har samisk på skolen uten at det er hjemmespråk. En av de minste samiske språkgruppene er pitesamisk. På sine egne hjemmesider, regner de ikke med mer enn 10 personer her i landet som kan tale pitesamisk. Det er flere på svensk side. De som arbeider for det pitesamiske her i landet, bor for en stor del i kommunene Beiarn og Gildeskål. Soknepresten i Beiarn, Einar Bach Skomsvoll, forteller til Samenes Venn at han har tatt noen korte helgekurs i pitesamisk språk og kultur. Han har også vært med på samisk gudstjenesteverksted på svensk side. Der arbeidet de med å utsmykke kirkerommet ut fra samisk kultur og tradisjon. Noe av dette brukte de på Samefolkets dag 6. februar ved gudstjenesten i Beiarn kirke. Når vi ringer, forteller han også at han i slutten av april skal til en samling i Arjeplog. Der skal tidligere kyrkoherde i Jokkmokk, Johan Märäk, bidra med viktige deler av programmet. BERGEN KRETS Program for årsmøtehelgen på Brandøy Fredag 23. mai: 19.00: Kveldsmat 20.00: Møte Lørdag 24. mai; 08.30: Morgenbønn / Frokost 09.45: Bibeltime ved Kjell Sønstabø 11.00: Årsmøte (kaffepause i årsmøtet) 14.00: Middag m/kaffe 16.00: Misjonssamling 18.00: Kveldsmat 19.30: Festmøte Søndag 25. mai: 08.45: Morgenbønn / Frokost 11.00: Møte, tale og sang ved Sverre Vågen 11.00: Gudstjeneste i Stødle krk. Liturg Harald Sirnes : Middag og avslutning 19.30: Ølensvåg bedehus. Sverre Vågen m. fl.

15 Samenes Venn nr Nordlysdag i strålende solskinn Tekst / foto: Stein Ingvar og Bjørg Kalviknes Lørdag 19 april ble Nordlysdagen arrangert. Det ble en nydelig vårdag med sol fra knallblå himmel. Ville misjonsvennene komme eller prioritere våronna? Oppslutningen var over all forventning både av kjente og ukjente. Møtelokalet ble fullsatt og det kom nærmere 70 barn, unge og eldre. Det var fint å høre barneskrik, den livlige praten rundt kaffekoppene og den gode latteren både inne og ute. På kafeteriaen gikk salget av lapskaus, pølser, dessertkaker, kaffe og saft i raskt tempo. Det ble solgt lodder på Nordlysbasaren og åresalget gikk unna. På vårt kjære misjonssenter var det ryddet og pyntet både inne og ute av en god gjeng med dugnadsfolk før Nordlysdagen. Når både solen skinner og nytt liv av døde gror i naturen, da er det en flott opplevelse å være på Nordlys Misjonssenter. Det er inspirerende når en ser unge familier komme trillende med de små og besteforeldre har med seg barnebarna. Det lover godt for leirarbeidet. Nordlysdagen begynte også i år med møte, der vi hørte god evangelisk sang ved Sven Viste akkopangert av Willy Jess. Liv Risa Taksdal var klar i sin tale til omvendelse, nytt liv og om frelsen i Jesus. Hun leste ifra Lukas 19, 10 om Menneskesønnen som er kommet for å søke og frelse det som var fortapt. For Sakkeus ble livet totalt forandret da han møtte Jesus til frelse. Det er dette evangeliet gjør med et menneske som tar imot det. Kretssekretær Stein Ingvar Kalviknes ledet møtet og fortalte om alle de barna og unge som kommer til Nordlys på leir og får sitte under Guds ords hørelse. Han orientert også om leirene som skal være til sommeren. Til sammen fikk vi inn ca ,- kroner til Nordlys Misjonssenter. Medlemmene i Nordlysforeningen, alle som hadde gitt gevinster, kommet med dessertkaker, hjulpet til med Nordlysdagen, loddsalget og tatt lodder, ble takket. La oss be for Nordlys Misjonssenter at det må få være et senter der mange barn, unge og voksne må få høre om Jesus til frelse og oppbyggelse, bli tent i brann til å lede andre til Jesus. Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai Trondheim Tlf Fax: E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 275,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Arvid Nilssen Hillerenvn Mathopen Tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

16 B-PostAbonnement Retur: Norges Samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim SAMEMISJONENS FINNMARKSÅRSMØTE MAZE APRIL Ny medarbeider ønsket velkommen For første gang hadde Samemisjonen lagt sitt Finnmarksårsmøte til Maze, men det ble vellykket på alle måter. Det begynte med bibeltime lørdag kl. 12. Det var Einar Hagalid som holdt den. I samtalen som fulgte etter var det flere som kom med takk og vitnespyrd. Årsmøtet, bibeltime, bespisning og noe overnatting var på Maze Grendehus, en fin og praktisk plass å være på. Berit Hætta Utsi og Ellen Turi Guttormsen stelte på kjøkkenet og i spisesal, en stor dugnadsinnsats. Berit hadde også samlet reinkjøtt hos naboene i Maze til middag både til lørdag og søndag. Kirsten Berit Hætta kom med formkake og bløtkake. Magne Gamlemshaug var hovedtaler under Finnmarksårsmøtet, eller under stevnet som det utartet seg til. Først talte han på kveldsgudstjenesten i Maze kirke lørdag kveld, og der hadde han etter talen et hyggelig oppdrag. Klemet J. O. Hætta fra Maze ble ønsket velkommen som ny medarbeider i Samemisjonen, som tolk og predikant, han er ansatt i 50 % stilling fra 1. april i år. Etter kveldsgudstjenesten ble alle bedt med til Grendehuset på kveldsmat. Det var nok mange i Maze som tenkte på hans foreldre i denne sammenheng. Hans far, Johan Olsen Hætta, var i sin ungdom ansatt, en kortere tid, som predikant i Samemisjonen, men fortsatte de fleste årene som Bygdepredikant i hele Kautokeino og langt utover. Hans mor, Kristine Kemi Hætta, var en solid støtte i det kristne arbeid og var mye brukt som tolk under møte ne. Gamlemshaug talte også på gudstjenesten søndag, mens soknepresten i Kautokeino, Magne Kolvik, forrettet både lørdag og søndag. I Lappoluoppal kapell var det formiddagsmøte v/ Einar Hagalid, Ellen Sara Sandvik Moen og undertegnende. På avslutningsmøtet i Maze kirke talte først Klemet J. O. Hætta deretter tolket han meg, mens Gamlemshaug avsluttet. Under valgene til Finnmarksrådet var det Aslaug Dervola, som har vært formann hele perioden, og Marie Magne Gamlemshaug og Klemet J.O. Hætta. Foto: Petter Grønmo Kolstrøm, som gikk ut. Ingen av dem kunne gjenvelges nå. Anne Hætta Sara, Kautokeino og Esther Olsen, Nesseby, ble nye medlemmer i rådet. Varamenn ble : Wenche Holm Balto, Tana og Inger Marie Bongo Eira, Kautokeino. Vi takker alle i Maze, med Klemet J.O.Hætta i spissen, som bidrog til at det ble så fine dager. Alf K. Tellefsen