SPRÅKKISTA APP veiledning med praktiske eksempler og ideer

Transkript

1 1 SPRÅKKISTA APP veiledning med praktiske eksempler og ideer Ved: Helle Ibsen Bidrag fra: Jorid Sørli Kirsti Løken Gunn Ulsaker Berg Innledning «Språkstimulering er en av barnehagens viktigste oppgaver, og arbeidet med å støtte barns språktilegnelse skal være en sentral del av barnehagehverdagen. Barn med annet morsmål enn norsk skal støttes i sin bruk av morsmål, samtidig som barnehagen skal arbeide aktivt med å utvikle barnas norskspråklige kompetanse» (Utdanningsdirektoratet 2013). Språkkista App for ipad og iphone er en videreutvikling av den fysiske Språkkista. Appen tar utgangspunkt i tema og bildebank fra Språkkista. 10 lommer med 30 ord og begreper i hver er bildelagt, tekstet og innlest på ulike språk. I Språkkista App finner du ordene på bokmål/nynorsk, engelsk, polsk, vietnamesisk, tyrkisk, russisk, arabisk, urdu, farsi, sorani, tamil, somali, amharisk, dari, tagalog, litauisk, thai og tigrinja. Man kan velge to språk av gangen, f.eks. norsk og barnets morsmål. (Når det gjelder amharisk og tigrinja støttes ikke typografien av Apple ios7, på nåværende tidspunkt. Her vil det inntil videre bare være mulig å høre ordene opplest på det aktuelle språket. 1 ) Bruk av IKT i barnehagens språkarbeid kan bidra til å skape et rikt og variert språkmiljø. Språkkista App er ikke ment å erstatte god pedagogikk, men skal være et hjelpemiddel som supplerer og ytterligere løfter språkarbeidet i barnehagen eller på andre arenaer. Appen er spesielt rettet mot minoritetsspråklige barn i barnehagealder, men vil også kunne være nyttig i skolen, i spesialpedagogisk arbeid eller for generell språkstimulering for alle barn i barnehagen. Språkkista App er enkel og fleksibel i bruk og har mange muligheter for individuell tilpasning. De opprinnelige albumene kan enkelt utvides av brukerne, ved hjelp av ipadens/iphonens interne kamera og mikrofon. Slik kan man bygge ut sitt eget bibliotek med begreper. Innhenting av foreldresamtykke ved fotografering av barn kan være nødvendig. Bilder kan også hentes fra nettet ved å gå via ipadens galleri. Det kan være flere brukere per app, slik at man kan ha f.eks. en brukerprofil per barn*. 1 Denne første versjonen av Språkkista App har noen begrensninger i forhold til enkelte funksjoner. Disse funksjonene er merket, * og vil komme som gratis oppdateringer etter hvert.

2 2 Dette veiledningsheftet inneholder 9 eksempler på hvordan appen kan brukes i praktisk tiltaksarbeid. Eksemplene er inndelt i Hva, Hvem, Hvorfor og Hvordan, etterfulgt av en illustrerende praksisfortelling. - Hva: Beskriver kort hva eksempelet omhandler. Gir en mer teknisk beskrivelse av hvilken del av appen som skal brukes og hva man skal klikke på. - Hvem: Hvem er målgruppe for dette eksempelet? Hvilke barn det kan være aktuelt å bruke tiltaket for (alder, språknivå, norskferdigheter hos minoritetsspråklige barn, spesielle behov e.l.)? - Hvorfor: Hva er målet med å bruke appen på denne måten? Hva er det man vil stimulere? Hva ønsker man at barnet skal lære? - Forklarer enkelt hvordan man gjennomfører selve aktiviteten. - Fortelling: En beskrivelse av hvordan dette kunne foregått i virkeligheten. Eksemplene er ment å være ideer som hjelper deg til å komme raskt i gang med å bruke appen. Det er ikke nødvendig med store datatekniske ferdigheter for å få til dette. Etter hvert vil du finne dine egne måter å anvende innholdet i appen på. Her er mulighetene mange, og det er bare fantasien som setter grenser! Oversikt over eksemplene 1. Over- og underbegreper 2. Dagtavle i tilvenningsperioden 3. Samarbeid med minoritetsspråklige foreldre 4. Dypdykk i begreper 5. Hva hører sammen? 6. Kortversjoner av eventyr, bøker eller fortellinger 7. Kims lek 8. Språklæring i skolen 9. Kommunikasjonshjelpemiddel for barn med spesielle behov

3 3 Eksempel 1. Over- og underbegreper Hva: Bruk de forskjellige albumene i appen. Albumene representerer overbegreper som klær, dyr, mat o.l. Når man klikker på album med klær åpnes den samtidig som man hører ordet «klær». På samme måte hører man ordet når man trykker på underbegrepene jakke, bukse osv. Ved å klikke på rediger kan man lage nye album (rediger, skyv, legg til nytt album, ferdig). Når du har klikket deg inn i et album kan du legge til nye underbegreper på samme måte (rediger, skyv, legg til nytt element, trykk ferdig for å lagre). Når du skal legge til et nytt element kan du velge blant de 300 ordene i selve appen eller legge til dine egne. Dersom man vil flytte rundt på kortene på siden, setter man appen i redigeringsmodus (rediger, skyv). Hvem: Ett eller flere barn sammen med en voksen. Aktuelt for barn med et annet morsmål enn norsk og som har kommet litt i gang med norsklæringen. Minoritetsspråklige barn som kan en del enkeltbegreper, men som trenger å introduseres for overbegreper. Barn som strever med å finne ord (ordletingsvansker), eller generelt for alle barn. Hvorfor: Lære barn over- og underbegreper (f.eks. klær). Vi er avhengige av å ha en viss orden på de begrepene vi har lært, og sorterer dem derfor i ulike kategorier. Dette gjør det både enklere raskt å kunne hente frem de ordene man vil si og lettere å lære nye begreper. Dersom barnet for eksempel har lært begrepene genser, bukse og sokker, trenger det overbegrepet klær til å knytte underbegrepene sammen. På samme måte som appen har album (overbegreper) og bildekort (underbegreper), trenger barnet å etablere album og bildekort i sitt hode. Vi kan tenke oss samme system som dokumenter sortert i mapper på en pc eller mange skuffer i en kommode. Når barnet skal si ordet vott trenger det bare å lete under kategorien klær, ikke i hele vokabularet. Når barnet skal lære begrepet vanter kan det «åpne klesmappen i sitt hode», hente frem sin kunnskap om votter, registrere likheter og forskjeller på votter og vanter og lagre det nye ordet vanter i nærheten av votter. FØR: Bruk albumet med f.eks. klær. Se til at de bildene du vil begynne med ligger klare. Still inn så du ser 2, 6 eller 12 bilder (underbegreper) av gangen, avhengig av vanskelighetsgraden du ønsker. Jo flere bilder, desto vanskeligere blir det. Vis og forklar barnet hva dere skal gjøre. UNDERVEIS: Sitt sammen med barnet og se på nettbrettet. La barnet trykke på bildene. Hent frem barnets forkunnskaper. Hva vet barnet om klær? Sett ord på og snakk med barnet om hva det er bilde av i mappen. Vær nøye med å bruke overbegrepet (navnet på mappen). La barnet være aktiv i dialogen på sine premisser. ETTER: Oppsummer viktige elementer fra økta og hva dere har snakket om. Fortelling: «Arman er relativt ny i barnehagen, men er allerede godt i gang med prosessen å lære seg norsk. I det siste har barnehagen jobbet mye med temaet klær. De har holdt på i garderoben med å sortere sko, støvler, bukser og jakker i forskjellige hauger. Nå setter Arman og en av de voksne seg ned med appen fra Språkkista. Den voksne viser alle de ulike albumene på skjermen og spør Arman om hvor han tror det er klær? Arman er usikker på dette, men når den voksne spør hvor det er bukse og genser, vet han det med en gang. Arman får klikke på albumet med klær, og han får opp bildene av forskjellige klær. Han kan navngi mange av plaggene og gjør dette spontant. Han stopper opp ved et bilde av en bukse og sier «min». Den voksne bekrefter og utvider ved å si: «Ja, den ligner akkurat på din bukse». De snakker om at klær er noe man kan ha på seg. De går til lista på appen, og Arman får velge ut enda flere klær som blir liggende i album. Plutselig begynner Arman å peke på forskjellige klesplagg mens han sier «inne» eller «ute». Arman har oppdaget en mellomkategori mellom overbegrepet klær og underbegrepene med klesplagg; nemlig yttertøy og inneklær. Den voksne viser tydelig at hun er imponert, og Arman begynner fornøyd å sortere kortene i inneklær på venstre side og yttertøy på høyre side.»

4 4 Hvem skal ut? «Etter hvert som Armans norskferdigheter utvikler seg, ønsker den voksne å gi ham større utfordringer. En dag har hun lagt inn bildet av et brød i albumet med klær. Hun lurer på om Arman kan se hva som ikke passer inn? Det ser Arman med en gang. De snakker om at brød er mat som man kan spise, ikke klær man kan ha på seg. Så legger Arman inn bildet av en hjelm. En hjelm kan man jo ha på seg, men regnes det som klær? Hva med slips, øredobber eller refleksvest? De tenker høyt sammen om hva som egentlig er klær og hva som ikke er det.»

5 5 Eksempel 2. Dagtavle i tilvenningsperioden Hva: Opprett et album du kaller dagtavle. Hent inn de bildekortene som kan representere barnehagedagens aktiviteter, f.eks. fra albumet barnehage. Legg kortene i den rekkefølgen aktivitetene skal skje i løpet av dagen. Dagtavla kan brukes digitalt på ipaden eller kobles til elektronisk tavle. Eventuelt kan man bruke dagtavlekortene fra selve Språkkista i tillegg. Hvem: Aktuelt for barn med annet morsmål enn norsk. Kan brukes generelt for alle barn som er nye i barnehagen og som ikke kjenner dagsrytmen ennå. Egner seg også for de yngste barna under 3 år. Brukes gjerne for alle barna på avdelingen, men spesielt med hensyn til nye barn som er tidlig i norsklæringsprosessen. Hvorfor: Ved å gi barna visuell støtte som supplement til det man sier blir det lettere å forstå. Dagtavle kan bidra til økt trygghet og forutsigbarhet for barnet. Følelse av trygghet er et grunnleggende behov som må være på plass før man kan forvente at språkutvikling skal skje. FØR: Finn frem de aktuelle dagtavlekortene. Sett bildene i en rekkefølge som samsvarer med den rekkefølgen aktivitetene skal skje i. Gå til innstillinger og velg norsk og barnets morsmål. Vis barnet dagtavlekortene, benevn og fortell med enkle setninger hva bildene representerer. Få opplest ordene på barnets morsmål som støtte. UNDERVEIS: Bruk dagtavla aktivt hver gang det er skifte av aktivitet. Benevn og sett ord på det som skjer mens barnet er i situasjonen. Si f.eks. «Nå er vi ferdig med samlingsstund, og nå skal vi spise», mens du peker på de aktuelle bildene. Ta foto av barnet underveis i aktivitetene, ved måltid, håndvask, utelek osv. Når det er mulig bør man utnytte barnets etablerte begreper på morsmålet for å lære barnet de norske ordene. ETTER: Oppsummer dagen ved å se på nettbrettet sammen. Knytt foto til de aktuelle bildene på dagtavla. Snakk om det som har skjedd med korte, enkle setninger. Bruk morsmål som støtte. Fortelling: «Det er august og Ali er helt ny i barnehagen. Han er 3 år og har tidligere vært hjemme med mor. Alis morsmål er urdu. Det er litt skummelt for Ali de første dagene i barnehagen. Alt er nytt og fremmed. Personalet innfører dagtavle på avdelingen. Spesielt med tanke på Ali, men de har også to andre minoritetsspråklige barn og en norsk gutt med forsinket språkutvikling, som de tenker dette kan være et godt tiltak for. Dagtavla henger i garderoben der alle barna kan se den (barnehøyde). Når det er samlingsstund går personalet gjennom dagtavla og forteller hva som skal skje i løpet av dagen. De setter en liten magnetpil på den aktiviteten som pågår akkurat nå. Barna får være med på å flytte pila etter hvert som aktivitetene skifter. Ofte er det Ali som får gjøre akkurat dette. Når de skal vaske hender tar en av assistentene foto av Ali med ipaden. Et foto der han og Fredrik vasker hender med såpe. Et annet der Ali tørker seg på sitt håndkle, som henger under bumerket med marihøne. Litt senere på dagen setter Ali og assistenten seg i sofaen på avdelingen. De ser på fotoene av Ali som vasker hender. Ali smiler og peker på marihøna. Assistenten finner bildet, som symboliserer håndvasking på dagtavla, og viser dette sammen med bildet av Ali som vasker hender. Assistenten sier «vaske» og «vaske hender». Hun viser med hendene at hun liksom vasker seg. De hører ordet for vask på urdu. Flere andre barn blir interesserte og kommer bort for å se på bildene av Ali. Fredrik peker på bildet han er med på og sier: «Se Ali. Der er vi!». Guttene smiler til hverandre.»

6 6 Eksempel 3. Samarbeid med minoritetsspråklige foreldre Hva: Bruk appen i kommunikasjon med foreldrene, for eksempel i forbindelse med at barnehagen skal på tur. Hent frem aktuelle bilder fra appen, og bruk bildene som visuell støtte i kommunikasjon med foreldrene. Vis foreldrene bildene og få bildetitlene opplest på deres morsmål. Da er det lettere å forklare foreldrene f.eks. hva som skal skje eller hva barnet bør ha med på tur. Hvem: Foreldre med annet morsmål enn norsk og som foreløpig ikke snakker så mye norsk. Hvorfor: For å bedre kommunikasjonen med minoritetsspråklige foreldre. Utnytte foreldrene som ressurspersoner i barnas helhetlige språkutvikling. Kan gi barn mulighet til å lære begreper på norsk og morsmål parallelt. FØR: Finn frem bilder som passer til tur og det viktigste barnet trenger å ha med seg. Vis bildene til foreldrene. Få bildetitlene opplest på foreldrenes språk, og forklar gjerne hva det heter på norsk. La foreldrene komme med sine innspill. UNDERVEIS: Ta bilder mens dere er på tur. Fotografer det dere ser og det dere gjør. Få med det aktuelle barnet på i hvert fall noen av bildene. ETTER: Oppsummer ved å vise foreldrene bilder fra turen. Fortell og forklar hva dere har gjort, gjerne sammen med barnet. Få evt. foreldrene til å lese inn kommentarer til bildene på sitt språk. Dette kan senere brukes i barnehagen sammen med det aktuelle barnet. Fortelling: «Sahsa har nylig begynt i barnehagen. Familien er polsk, og mor snakker ikke norsk ennå. I morgen skal barnehagen på tur. Alle barna har fått med seg et skriv hjem der det står at de må ha med gode sko, matpakke og termos på turen. Sahsas mor har ikke forutsetninger for å lese dette brevet på norsk. Barnehagen har ikke anledning til å få skrivet oversatt til polsk, men velger isteden å bruke nettbrettet for å forklare mor hva som skal med. På turen har barnehagen nettbrettet med og tar bilder av barna underveis. Da mor kommer for å hente Sahsa, får hun se bilder fra turen. Sahsa viser stolt frem et bilde av seg selv med en fiskestang. Hun har laget en fiskestang som hun brukte i bekken da de var på tur. Mor peker på bildet og forteller Sahsa på polsk om at hun også har fisket før. Til helgen vil Sahsa gjerne ha med mor på tur for å vise henne at hun har lært å fiske!»

7 7 Eksempel 4. Dypdykk i begreper Hva: Velg ett begrep som du vil gå i dybden på. Ordet bør være viktig for barnet i det daglige, i forbindelse med lek, sosiale sammenhenger eller knyttet til et tema barnehagen jobber med. Lag et eget album for dette begrepet. Finn frem ett eller flere aktuelle bilder som kan relateres til det valgte begrepet, og legg dem i et album. Du kan også hente bilder fra Internett via ipadens galleri, enten i forkant eller underveis sammen med barna. Hvem: Egner seg for minoritetsspråklige barn som har kommet litt i gang med norsklæringen, men kan også brukes generelt for alle barn. Kan gjerne brukes i en liten gruppe sammensatt av noen minoritetsspråklige og noen enspråklige barn. Hvorfor: Ved å gå i dybden på enkeltbegreper og belyse dem fra flest mulig sider, bygges begrepsapparatet opp og ordforrådet utvides. Sørge for at barn utvikler et omfangsrikt og bredt vokabular, men også sikre godt innhold og dybde i begrepene. Unngå at barnet får et overflatisk språk med snever begrepsforståelse. FØR: Velg et ord/begrep du vil gå i dybden på. Samle de bildene som finnes i appen og eventuelle egne foto på skjermen. Forklar barna hva dere skal gjøre. UNDERVEIS: Bruk gjerne konkreter i tillegg til bildene, og ta utgangspunkt i barnets forkunnskaper. Hva vet barna om dette begrepet fra før? Hva betyr det? Hvordan høres ordet ut? Rimer det på noe? Hva kan den voksne tilføre av ny kunnskap? Skriv ned ord og setninger ungene sier. Ta også lydopptak av det ungene forteller og knytt til aktuelt bilde. ETTER: Oppsummer økta ved å se og «høre» alle bildene som nå er knyttet til det utvalgte begrepet. Fortelling: «På avdeling Rød er det fire barn på 4 år. Disse samles en dag i uka når det er aldersinndelte grupper på avdelingen. To av barna er minoritetsspråklige. I dag skal de jobbe med begrepet dør. Pedagogen finner frem bildet av dør fra appen. Hun sier «dør», mens hun peker på bildet. «Ordet i dag er dør. Er det noen som har sett en dør?». Ungene nikker og en av dem peker på døra i rommet der de er. En av jentene sier: «Jeg har rosa dør hjemme på rommet mitt». Etter hvert får ungene ta med seg nettbrettet rundt i barnehagen og ta bilder av forskjellige dører. Det blir en ivrig jakt og barna bytter på å ta bilder. Pedagogen samler bildene på skjermen. Barna får fortelle litt om den døra de har tatt bilde av. Et av barna har tatt bilde av en liten dør på et dukkehus. Han sier: «Liten dør» og pedagogen skriver dette under bildet. Pedagogen forteller at da hun kom til barnehagen i morges, var døra låst. Hun hadde glemt nøkkelen sin, men heldigvis kom det noen og låste opp for henne. Pedagogen har tatt bilde av denne døra og skriver under: «Døra var låst». Hun har også lydopptak av sin lille fortelling om den låste døra. Ungene vil høre denne historien flere ganger og får selv trykke på bildet for å høre historien. Amina kan ikke komme på hva dør heter på somali. De finner det somaliske ordet på nettbrettet og får det opplest, men Amina vil vite hva «min rosa dør» heter på somali. De bestemmer seg for å spørre far når han kommer for å hente. Kanskje kan Amina ta lydopptak når far sier «min rosa dør» på somali, slik at de kan legge det inn på nettbrettet? Det vil Amina gjerne!»

8 8 Eksempel 5. Hva hører sammen? Hva: Finne bilder som kan høre sammen, men ikke nødvendigvis fordi de ser like ut. Opprett et album som heter f.eks. «Hva hører sammen?». Samle ulike ord/bilder i et album. Det kan være kniv og brød, drikke og glass e.l. Hvem: Minoritetsspråklige barn som er godt i gang med norskinnlæringen. Passer også generelt for alle barn. Kan brukes med ett eller flere barn. Hvorfor: Styrke ordforråd og sikre godt dybdeinnhold i begrepene. Øve på å sette ord på egne meninger og ytre dem overfor andre. Kunne reflektere høyt sammen med andre. Finne ut hva som er likt ved to begreper og hva som er forskjellig. Kjenne til vanlige trekk ved begreper, som for eksempel et eple er rundt og kan spises og/eller en ball er også rund, men kan ikke spises. FØR: Lag et album med de bildene du vil bruke til denne økta. Forklar ungene hva dere skal gjøre. UNDERVEIS: Spør ungene om hva som kan passe sammen. La alle komme til orde. Her er det ikke noen fasitsvar. Gi evt. barna en modellsetning som «Eple og pære kan høre sammen fordi begge er frukt». Sammenlign bildene/ordene og finn likheter og forskjeller. Inviter ungene til refleksjon og diskusjon. ETTER: Oppsummer økta ved å se på alle de ulike kombinasjonsmulighetene av hva som kunne høre sammen. Fortelling: «Det er februar og barnehagen har jobbet med temaet vinter over en lengre periode. De eldste barna på avdelingen har etter hvert som de har jobbet med vinterbegreper tatt mange bilder. Pedagogen har samlet noen av bildene. På nettbrettet er det nå bilder av ski, en vott, ullsokker, staver, føtter og hendene til et av barna. Pedagogen lurer på om barna kan finne ut hva som hører sammen? En av guttene mener kjapt at «ski og staver må høre sammen, fordi man bruker begge deler når man går på ski». Gutten som eier hendene på bildet sier: «Det mangler en vott!» Det er jo bilde av to hender, men bare én vott. Et tredje barn mener man ikke kan gå på ski uten votter, så kanskje votter og ski også kunne høre sammen? I fellesskap finner de ut at her kan det være flere muligheter for hva som passer sammen.»

9 9 Eksempel 6. Kortversjoner av eventyr, bøker eller fortellinger Hva: Lag en kortversjon av f.eks. en bok dere har lest i barnehagen. Opprett et album med tittelen på boka, f.eks. «Bukkene Bruse». Ta foto av alle, eller de mest aktuelle, bildene i boka. Til hvert bilde kan man lese inn og/eller skrive en kort tekst. Hvem: Passer godt for minoritetsspråklige barn, men kan også brukes til språkstimulering for alle barn. Kan gjøres sammen med en voksen i barnehagen eller f.eks. en tospråklig lærer i skolen. Kan brukes sammen med ett barn eller i en gruppe. Hvorfor: Gi minoritetsspråklige barn mulighet til å ta del i de tekstene resten av barna holder på med, selv om tekstene språklig sett foreløpig er for avanserte. Når man skal velge ut en bok til et flerspråklig barn bør boka passe både til barnets kronologiske alder og til barnets språkalder. Et barn på 4 5 år som akkurat har begynt å tilegne seg norsk, vil språklig sett kunne passe det språklige nivået i f.eks. Thomas og Emma-bøkene. Men kognitivt sett blir dette for elementært og kan naturlig nok virke lite motiverende. Det kan derfor ofte være gunstig å velge en bok som passer til barnets kronologiske alder og så forenkle språket slik at det passer til barnets språkalder. FØR: Velg ut en bok eller et eventyr å jobbe med. Det kan gjerne være noe ungene kjenner litt fra før, men kan også brukes som introduksjon eller forberedelse til en ny tekst. Ta foto av bildene i fortellingen og samle dem i en egen mappe med f.eks. fortellingens navn. Du kan evt. la barna ta bildene selv. Forklar barna hva dere skal gjøre. UNDERVEIS: La barna selv lese inn en kommentar til hvert bilde, slik at det til sammen dekker hele fortellingen. Det kan leses inn på norsk, på ett barns morsmål eller på flere forskjellige språk. Barna kan også supplere med egne tegninger. Skolebarn kan evt. skrive inn en kort tekst som de leser opp. ETTER: Oppsummer økta ved å gå igjennom hele fortellingen. La gjerne de barna som har vært med på produksjonen få vise det frem til andre barn på avdelingen. Fortelling: «Barnehagen har lenge jobbet med Bukkene Bruse. De har lest boka mange ganger og dramatisert eventyret. I barnehagen går det mange barn med ulike morsmål. Barnehagen ønsker å løfte frem den ressursen disse barna er for språkmiljøet i barnehagen. En av de voksne tar med seg fem barn, en ipad og Bukkene Bruse-boka. De fem barna representerer språkene norsk, urdu, polsk, arabisk og tigrinja. Først tar de bilder av hver side i boka og samler dem i en mappe som heter Bukkene Bruse. Så leser barna inn en kommentar til hvert bilde, slik at fortellingen til sammen blir på mange forskjellige språk. Etterpå viser de hele «boka» i samlingsstund på avdelingen. Selv om ikke alle barna forstår alle språkene, vet de godt hva som blir sagt, fordi de kjenner historien om Bukkene Bruse så godt fra før av.»

10 10 Eksempel 7. Kims lek Hva: Kims lek ved hjelp av bildene i appen. Opprett et nytt album som du kaller Kims lek. Vanskelighetsgrad justeres fra to til tolv bilder i innstillinger. Sett ipaden i redigeringsmodus for å fjerne bilder. Hvem: Passer for barn i både barnehage- og skolealder. Både enspråklige barn og flerspråklige barn med en del norskkompetanse. Kan brukes sammen med ett barn eller i en liten gruppe. Hvorfor: Opprettholde et mentalt bilde og forståelse av begrepet, selv om den visuelle støtten blir borte. Kan stimulere konsentrasjon og hukommelse. Bidrar til sosialt samspill når barna samarbeider. FØR: Bestem vanskelighetsgrad med antall bilder. Velg ut så mange bilder du trenger. Bildene kan gjerne tilhøre samme overbegrep/kategori som for eksempel kjøretøy. Forklar ungene hva dere skal gjøre. UNDERVEIS: Presenter albumet (overbegrepet). Snakk med barna om alle bildene og hva de forestiller. Barna skal prøve å huske hva som er tatt bort, og så si ordet høyt. Sett appen i redigeringsmodus. Fjern ett av bildene ved å trykke på tegnet. Pass på at ingen ser hva du tar bort. Flytt gjerne litt rundt på de andre bildene hvis du vil gjøre det ekstra vanskelig. Nå skal barna finne ut hva som er borte. Deretter setter du det fjernede bildet inn igjen og fjerner et annet, eller fjerner bare et nytt bilde slik at det blir færre og færre bilder igjen. Brukes som samarbeidslek eller konkurranse der man får ett poeng for riktig svar. ETTER: Oppsummer økta. Vinneren kan evt. få en liten premie eller kanskje neste gang få være den som tar vekk bilder? Fortelling: «Tobias har tidligere spilt Kims lek på ipaden og synes det er veldig morsomt. Omar har nylig begynt i barnehagen, men har allerede blitt god venn med Tobias. Han vil gjerne at Omar skal være med å spille Kims lek på ipaden. Pedagogen vet at Omar kanskje ikke kan nok norsk ennå til å klare å si ordet på det som er borte. Hun finner derfor på en liten vri hvor hun oppretter et album med verb, altså ting man kan gjøre. I albumet legger pedagogen inn bilder av danse, sove, spise, gå, snakke og drikke. Hun setter ord på at alt dette er noe som man «kan gjøre». De går igjennom hvert bilde og snakker om hva det forestiller. I tillegg later de som om de spiser, sover osv. Når pedagogen fjerner et av bildene skal Omar og Tobias prøve å være førstemann til å mime det ordet som er borte. Det viser seg at Omar er en kløpper til å mime, så han vinner overlegent over Tobias. Etterpå arrangerer Tobias og Omar sammen en mimekonkurranse for flere av de andre barna på avdelingen.»

11 11 Eksempel 8. Språklæring i skolen Hva: Arbeid med ulike kompetansemål i skolen, f.eks. «å bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene» i naturfag. Samkjøring av tospråklig lærers planer med klassens plan. Opprett en mappe som heter f.eks. høst. Klikk på innstillinger for å velge språk. Still inn så du ser 2, 6 eller 12 bilder (underbegreper) av gangen, avhengig av vanskelighetsgraden som ønskes. Hvem: Elever i småskolen med et annet morsmål enn norsk. Elever som kan litt eller en del norsk. Kan brukes med en og en elev eller i små grupper. Hvorfor: For å arbeide med kompetansemål i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. F.eks. under nivå 1 i Lytte og tale; «å forstå norsk tale, utvide ordforråd og begreper og gjøre seg forstått på norsk» med fokus på f.eks. «uttale norske språklyder: vokaler, konsonanter, konsonantforbindelser og diftonger». FØR: Eleven har blitt introdusert til temaet høst, og det har blitt jobbet med emnet i ulike sammenhenger. Gå inn i albumet du har kalt f.eks. høst. Hent aktuelle bilder fra appens album med årstider. Se til at de bildene du vil at eleven skal begynne med, ligger klare. Det kan også være aktuelt å ha en del konkreter tilgjengelig som passer til det aktuelle temaet. UNDERVEIS: Eleven jobber med de aktuelle ordene som er knyttet til tema. Dette kan være sammen med tospråklig lærer, i mindre grupper eller i hel klasse. Sett ord på og snakk med eleven om hva det er bilde av i mappene. La eleven høre ordene på både norsk og morsmål. Eleven skal være aktiv i dialogen på norsk eller morsmål, alt etter hvor langt eleven har kommet i sin norskspråklige utvikling. Elevene kan gjerne lese inn selv det norske ordet, slik at de får høre sin egen stemme. Eleven kan gjerne ta egne bilder, inne eller ute, avhengig av tema. ETTER: Oppsummer økta felles. Hva husker eleven om tema nå, på norsk og morsmål? Hvilke bilder har man nå? Koble gjerne ipaden til en projektor eller elektronisk tavle slik at flere elever kan se samtidig. La eleven gjenfortelle det han har lært. Fortelling: «Rahma er åtte år og har lite skolegang fra hjemlandet sitt. Nå har hun gått i 2B i to måneder. Hun har lært seg en del norske ord og begreper, men kan foreløpig ikke uttrykke seg på norsk i setninger. Lærer har tidligere snakket mye om årstiden høst i naturfagundervisningen. Sammen med tospråklig lærer har Rahma jobbet med sentrale ord knyttet til høst. Nå har klassen fått i oppdrag gruppevis å gå ut i skolegården for å finne tegn på høst. Rahma er veldig glad i å være ute i naturen, så dette gleder hun seg til. Rahmas gruppe har med en ipad. Sammen tar de bilder av et tre nesten uten blader, et brunt blad på bakken og en død bille. I appen finner de bilde av et tre og et blad. Elevene legger inn sine bilder av det samme. De legger også inn bildet av billen. Rahma får opplest hva ordene heter på norsk og de andre elevene vil gjerne høre hvordan ordene høres ut på Rahmas språk. Rahma trykker på tre og blad, men til ordet bille må hun selv spille inn hva det heter. Rahma gjentar de norske ordene, og det går veldig bra. De andre elevene vil prøve å si ordene på Rahmas språk, men det går ikke så bra. Det blir mye latter, og elevene synes det er rart at akkurat den samme tingen kan hete så forskjellige ting på ulike språk. Etterpå kobles ipaden til en elektronisk tavle. Rahmas gruppe viser sine bilder for resten av klassen. Elevene forklarer at alle bladene er borte fra treet fordi det er høst. Rahma klarer foran klassen å si blad og bille på både norsk og sitt morsmål. Tre er litt vanskelig å si på norsk på grunn av R-lyden. De andre elevene i gruppa forteller at det språket Rahma kan er «utrolig vanskelig», og de virker imponert over alt Rahma kan på dette språket.»

12 12 Eksempel 9. Kommunikasjonshjelpemiddel for barn med spesielle behov Hva: Gi barn med kommunikasjonsvansker mulighet til å ta egne valg om f.eks. aktiviteter. Opprett et album med aktiviteter barnet kan velge i, som heter f.eks. Aktiviteter. Bruk bilder fra appens bibliotek eller bruk egne foto. Hvis barnet kan velge mellom å lese bok, plastelina, tegne eller sandkasse, er det disse aktivitetene man skal ha bilde av. Hvem: Barn med spesielle behov som strever med språk og kommunikasjon. Barn som har nytte av visuell støtte i form av bilder når de kommuniserer. Kan også være aktuelt for minoritetsspråklige barn, som er helt i begynnerfasen for å lære seg norsk. Hvorfor: For å utvide begrepsforråd og øke kommunikasjonsmulighetene. Gi barnet en bedre sjanse til å uttrykke egne ønsker og behov. Gjøre det lettere for barnet å fortelle om aktiviteter og opplevelser. Gi barnet større mulighet til å forstå hva andre formidler. Stimulere barnet til å ta mer initiativ i kommunikasjon med omgivelsene. La barnet ta selvstendige valg. Aktivitetene kan lett utvides og oppdateres ved behov. Barnets aktuelle interesseområder kan samles på ett sted og blir dermed raskt tilgjengelig. FØR: Opprett et album som heter for eksempel Dette har jeg lyst til. I albumet legger du bilde av de ulike aktivitetene barnet kan velge mellom denne økta, for eksempel tegne, synge, plastelina, gå på tur, bygge og lese bok. UNDERVEIS: Forklar barnet på en enkel måte at det nå kan velge hva det har lyst til å gjøre. Sammen med en voksen velger barnet hva det vil holde på med. Da kan barnet lett kommunisere at det ønsker for eksempel å tegne. Underveis setter du ord på det dere gjør sammen. Ta gjerne bilder av aktiviteten. ETTER: Oppsummer økta. Si f.eks. «I dag fikk du velge hva du hadde lyst til å gjøre. Du ville tegne.» Se på selve tegningen og gjerne et foto dere har tatt av tegningen underveis i samtalen. Fortelling: «Olav er en 9 år gammel gutt med autisme. Han viser ofte lite initiativ, men er sterk visuelt sett og tolker godt bilder av objekter. Verbalt uttrykker han seg kun med enkeltord og lyder. Språkforståelsen er relativt god i her-og-nå-situasjoner. Han svarer adekvat på enkle spørsmål som krever ja eller nei, eller han peker hvis naturlig og mulig. Olav bruker nå appen til Språkkista som et hjelpemiddel i sin kommunikasjon. I dag har han valgt gul plastelina og kjevle. Han skal lage pannekake, noe han liker godt. Men så meddeler Olav etter kjevlingen at han ikke er ferdig med pannekaka. Olav tar frem ipaden og trykker på fargen rød, kniv og rulle pølse. Den voksne følger opp Olavs ønsker ved å hente frem det han ber om. Straks skjærer han små biter av pølsa og legger det på pannekaka. Da den voksne sier: «Det lignet på en pizza», blir Olav veldig fornøyd. Olav tar bilde av pizzaen sin, og den blir lagt inn i albumet hans. Neste gang kunne Olav lett formidle at han ville lage pizza!»