Pedagogiske retningslinjer for produksjon av DAISY- bøker. Grunnopplæringen

Transkript

1 Pedagogiske retningslinjer for produksjon av DAISY- bøker Grunnopplæringen

2

3 Pedagogiske retningslinjer for produksjon av DAISY-bøker Grunnopplæringen

4 Statped 2015 ISBN elektronisk utgave revidering av tidligere utgaver av retningslinjene

5 Forord Denne utgaven av «Pedagogiske retningslinjer for produksjon av DAISY-bøker» er en betydelig utvidelse og revisjon av tidligere utgaver. Den bygger på versjon 1 fra 2005 og versjon 2 fra 2008, hvor ansatte i lydbokproduksjonen på Huseby kompetansesenter, både på den tekniske og pedagogiske siden, i tillegg til representanter fra Utdanningsdirektoratet og Tambartun kompetansesenter bidro til resultatet. Retningslinjene er basert på de erfaringer Huseby kompetansesenter og andre hadde opparbeidet gjennom lang tids tilrettelegging og innlesning av lydbøker for synshemmede elever på ungdomstrinnet og i den videregående skolen. Retningslinjene er utformet med tanke på at lydbøkene som produseres også skal være tilpasset lesesvake elever. Hensikten med retningslinjene er at DAISY-bøker skal bli produsert på en ensartet og pedagogisk god måte, slik at forskjellige bøker, produsert av forskjellige lydbokkonsulenter, fungerer på samme måte for brukeren. Retningslinjene gjelder for alle DAISY-bøker for grunnopplæringen som settes i produksjon av Statped Avdeling for læringsressurser og teknologiutvikling. Retningslinjene kan benyttes fritt av andre produsenter, men Statped, som står bak utformingen, forbeholder seg all rett til distribusjon, videreutvikling og endring. Annen dokumentasjon: - Håndbok for DAISY-produksjon: Z:\mfbp\Drift\håndbok_DAISY - Tekniske retningslinjer \\HUS-ASK2\Daisy\Daisy-Team\TekniskeRetningslinjer - Dokumentasjon for DTBook markup z:/mfbp/dokumentasjon/1.0/dokxmlbasert-produksjon.html - Eksempelsamling for bildebeskrivelser - Utdypende stoff om nynorsk-uttale I denne nye versjonen av retningslinjene, versjon 3, har alle lydbokkonsulentene ved DAISY-produksjonen i Statped gitt gode bidrag. Bidragsyterne er: Inger Jamtveit, Frantz Jørgen Andreassen, Marita Deila, Dan Nachtnebel, Miriam Hlavaty, Stian Storejorde, Eirin Merethe Helland, Diana Hagevang, Ina Dixon og Toril Bache-Wiig Midtskogen. Storo 2015 Torgun Deila

6 Innhold Innledning Målform Standard språkuttale bokmål og nynorsk Bokmål Nynorsk Ordvalg Feil i originalboka Faste overskrifter og sidetall Tittel Faste overskrifter i begynnelsen av lydboka Viktig informasjon ved bruk av denne lydboka Informasjon om originalboka og lydboka Fra/Frå omslaget til originalboka Forord Innhold/Innhald Kapitteloverskrifter og deloverskrifter Sidetall Innlesning av overskrifter Kontroll av overskrifter og sidetall...26 Pedagogisk tilrettelegging Alt må komme etter hverandre Bryt ikke av sammenhengende tekst Tekster/figurer må knyttes til tema Originalbokas oppbygning Flytting Det visuelle må omarbeides og gjøres om til ord Bilder Andre visuelle virkemidler Aktiv bruk av navigerbare overskrifter Antall overskrifter Hierarkisk system...39 Innlesning av lærestoffet «Kommentar fra innleser» Faste steder hvor det er behov for kommentar Pedagogiske behov for kommentar Beskrivelser av bilder/figurer Begrepet kommentar fra innleser Sluttkommentar Veiledende kommentarer Staving Uttale av navn, faguttrykk og fremmedord Fornorsking eller perfekt fremmedspråk? Norske navn i fremmedspråklige tekster Forkortelser Internettadresser Skrifttegn

7 4.6.1 Anførselstegn Parenteser Utelatt tekst (ellipse) Formatering Uthevet (fet) skrift, kursiv, understrekning og punktmerking Enkeltstående ord/uttrykk Hele tekstavsnitt Formatering i fulltekstbøker - markup Punktmerket liste...56 Margtekst Hele tekster i margen Stikkord i margen Ordforklaringer i margen Innlesning og redigering...58 Rammetekst Hva er en rammetekst? Behandling av rammetekster Alfabetiske lister Struktur/markup og innlesning Én sammenhengende frase Innlesningsteknikk Stemmebruk og innlesning Forberedelse Velg hovedord Pauser Tempo i enkle, fortellende tekster Tempo i vanskelige tekster Feillesing og oppretting Volum/lydnivå Fraseinndeling Enkel stemmeoppvarming Bilder i lærebøkene Hvordan behandles bilder i lydboka? Lydbøker uten bildebeskrivelser (BB): Kapitteloverskrift / kapittelbilde Bildebeskrivelser Dette skal BB inneholde Bilder til pynt Bilder som er viktige for forståelsen av teksten Hvordan vi beskriver figurer/bilder/grafer, leser tabeller Generelt for alle bilder Kunstbilder Diagrammer Kart Bilder som det er knyttet oppgaver til Ordbruk Bilder som ikke bør/kan beskrives

8 9.8.8 Standardsetning...83 Tabeller Rutine for tabeller i fulltekstbøker: Oversikt over tabelltyper Matematikk Struktur i matematikkbøker Tilrettelegging og innlesning Lesing av tall Desimaltall Lesing av bokstaver som er brukt som symboler i uttrykk De fire regneartene Matematiske symboler Brøker Kvadratrot Eksponenter Indekser Benevninger Parenteser Figurer Diagrammer Konstruksjoner...96 Kjemi og fysikk Norskbøker Dansk og svensk Norrønt og islandsk Samisk Dialekter Skjønnlitterære tekster Struktur i tekstsamlinger Grammatikk Fremmedspråklige bøker Grammatikk Om bruk av norsk eller fremmedspråk i bøkene Tilrettelegging og innlesning Generelt Engelsk Fransk Spansk Tysk Gloser Gloser plassert ved det stykket de hører til Gloser samlet bak i boka Oppgaver Struktur Eksempler på oppgavetyper Eksempel 1: Kombineringsoppgaver

9 Eksempel 2: Utfyllingsoppgaver Eksempel 3: Bokstavsalat / ordsalat Eksempel 4: Kryssord Musikk Strukturbygging Generelt Slik bruker vi nivåene Flere regler for strukturbygging Fortsettelsesoverskrift Oppgaver Litterære tekster Korrekturhøring Generelt Slik gjør du: Dette skal kontrolleres: Eksempel på rapporter

10 10

11 Innledning 1.1 Målform Standard språkuttale bokmål og nynorsk Vi tilstreber en standard uttale av både bokmål og nynorsk. Standardspråkuttalen bygger på skriftbildet. Uttalen i våre lydbøker skal være så skriftnær som mulig. For brukere av lydboka er det da lettere å få med seg skrivemåten. Vi skal ikke endre teksten i boka og gjøre tilpasninger til dialekt eller annen språkform. Trykk Noen ordtyper har i talemålet 2 alternative trykkplasseringer som kan betegnes som «vestnorsk trykkplassering» og «østnorsk trykkplassering». Det går på om trykket skal plasseres på 1. eller 2. stavelse av ordet. Ved innlesning av våre lydbøker ønsker vi trykk på 2.stavelse: Eksempel: avis, ikke avis banan, ikke bannan telefon, ikke tellefon osv I importord med avslutning på: -or kan en la trykket ligge på samme stavelse i flertall som i entall. Eksempel: Professor professorer / professorar Tonem Tonem gjelder tonelaget, det har ikke noe med trykket å gjøre. Vi har tonem 1 og tonem 2. Feil bruk av tonem kan i noen tilfeller gi en annen betydning av ordet enn det som er ment. I den typen ord må vi være nøyaktige når det gjelder bruk av tonem. Eksempler: Tonem 1: Sola (på himmelen) Vannet (substantiv) Bønder (menneskene) Tonem 2: Sola (flyplassen) Vanne (verbet) Bønner (som man kan be eller spise) Hvis ordene ikke kan ha 2 betydninger ut fra tonemet, skal begge tonemene kunne brukes. Eksempel: blåbær (både tonem 1 og 2) Uttale av lyder 11

12 Tjukk l kan brukes som uttale av l slik det er brukt i norske dialekter. Både rulle-r og skarre-r kan brukes i standardspråkuttalen Sj- og kj-lyden. Standardspråkuttalen skal skille mellom sj- og kj-lyd etter det tradisjonelle mønsteret i norske dialekter: kjede og skjede, kinn og skinn, kjær og skjær På nynorsk: Vær obs på ordet ikkje. r eller l + t, d, s, l, n (i skriftmålet) kan få sammensmelta (retrofleks) uttale i standardspråkuttalen, slik det er i dialektene på Østlandet: erle, kart, Lars, barn, gult. Det samme gjelder konsonantsambandet sl: esle, slede, slå. Tall Tall skal uttales etter tellemåten som ble fastsatt ved stortingsvedtak i Det vil si at tieren kommer før eneren: tjueen, trettiåtte, førtifem. Stedsnavn I norske stedsnavn skal en følge tonefall, trykkplassering og bruk av bestemt eller ubestemt form etter mønster fra den lokale uttalen. Vi anbefaler oppslagsboka Norsk stadnamnleksikon (Det Norske Samlaget 1997) Bokmål Radikalt eller moderat bokmål Språkformen i de faste informasjonsoverskriftene i begynnelsen av lydboka må harmoniseres med den trykte bokas språkform når det gjelder bruk av radikalt eller moderat bokmål. Finn ut hvilken form det brukes i for eksempel forordet i den trykte boka og bruk den samme i de faste overskriftene. Selve innholdet i de faste overskriftene - som du selv lager - skal også være i denne språkformen. Eksempler på radikalt og moderat bokmål kan være: Radikalt bokmål: Bruk av a-endelser i substantiv (boka). Bruk av a-endelser i bøyning av verb (kasta). Moderat bokmål: Bruk av en-endelser i substantiv (boken). Bruk av et-endelser i bøyning av verb (kastet). I kommentarer og beskrivelser for øvrig i boka har vi ikke et slikt pålegg. 12

13 1.1.3 Nynorsk Nynorsk har ikkje nokon offisiell uttalenorm som alle skal bruke. Tradisjonell nynorsk talar i prinsippet for romslege uttalenormer. Men ein bør likevel skilja mellom ei vidare norm for nynorsk normaltalemål og ei trongare norm for opplesing (i vårt høve; innlesing). Lydaren må stå heilt i sentrum når ein les opp, ein bør leggja vekt på det som samlar flest mogleg målføre, og heller ofra individuelle særdrag når ein les inn lydbøker for bruk i skolen. Ein må ikkje gjera alt ein kan gjera! Ein skal ikkje gjera om teksten i den trykte boka. Han skal ikkje tilpassast dialekten til innlesaren. Det er viktig å vere tru mot boka. Står det t.d. skole, må me lese skole og ikkje skule. Sidan uttalen av nynorske ord kan vere veldig forskjellig i ulike område av landet, legg me vekt på at uttalen i lydbøkene våre skal vere så skriftnær som mogeleg. Brukarane våre lærer lettare korleis orda skrivast viss me følgjer skriftbiletet. Ein skal nytta godkjende standardformer ved eigne merknader og skildringar. Jamfør Nynorsk ordbok. Bruk ny nettutgåve av Nynorskordboka frå I tillegg legg me til grunn «Utdjupande stoff om nynorsk uttale» av Bård Eskeland (vedlegg til retningslinjene). Viser òg til brosjyren frå Språkrådet; Ny nynorskrettskriving frå 2012 (sjå utdrag nedanfor). Utdrag frå Ny nynorskrettskriving frå 2012: Skiljet mellom hovudformer (læreboknormalen) og sideformer (klammeformer) i rettskrivinga er oppheva. Alle former er no jamstilte. Det er ikkje lenger noko skilje mellom kva former elevane kan bruke, og kva former som kan brukast i lærebøker for skulen og i statstenesta. Bøyingsverket er enklare enn før ved at fleire kategoriar av ord no kan bøyast på berre ein måte. Ein del former, både tidlegare sideformer og hovudformer, er tekne ut av rettskrivinga. I mange tilfelle blir valfridommen ståande. Ein del sideformer har vorte gjeldande rettskrivingsformer, og nokre få nye former er tekne inn. I reforma er det lagt vekt på å ta vare på former som er i allmenn bruk blant nynorskbrukarar. 13

14 1.2 Ordvalg Samme ordbruk som originalboka Ved strukturering og tilrettelegging av en trykt bok til en lydbok tilstreber vi å ha samme ordbruk som originalboka. Eksempler: Hvis det i originalboka brukes 1.akse og 2.akse (ikke x-akse og y-akse) i diagrammer, gjør vi det samme. Hvis det i originalboka brukes exercise (ikke task ) for oppgave, gjør vi det samme. Tips: Les forordet nøye! Tips: I oppgavene (og ellers i boka) henvises det ofte til spesielle tekster og figurer. For eksempel: Se på diagrammet! Les faktateksten. Bruk de samme ordene både i strukturen og ved innlesning. Ordvalg og alderstrinn Vær veldig bevisst når det gjelder ordvalg og alderstrinn. Vi produserer bøker for en gruppe som har et stort spenn aldersmessig. Vi kan ikke bruke de samme ordene i våre kommentarer og beskrivelser i en bok for barnetrinnet som i en bok for videregående. Legg generelt vekt på å ha et enkelt språk. Ikke bruk fremmedord der du kan bruke norske ord. Lag enkle, korte setninger når du gir informasjon. Vanskelige begreper Ikke innfør faguttrykk, ord og begreper som forfatteren av boka ikke har tatt i bruk. Det vil føre til at våre brukere får et tilleggsproblem når de for eksempel skal forstå en figurbeskrivelse. Kanskje vil disse begrepene bli innført på et høyere klassetrinn eller kanskje det ikke er meningen at de skal lære dem i det hele tatt. Dette må du være bevisst på i dine beskrivelser og du må eventuelt omformulere til et enklere språk. 14

15 1.3 Feil i originalboka I utgangspunktet forholder vi oss til bøkene slik de foreligger fra forlaget. Vi kan være uenig i mange ting i bøkene, men det er ikke vår oppgave å forbedre eller forandre dem. Når dette er sagt, må vi likevel ta med noen unntak. Opplagte trykkfeil Dette gjelder småfeil som det ikke er tvil om er feil, som f.eks. bortfall av bokstaver og småord, stavefeil og feil bruk av særskriving. Teksten leses som den skal være uten kommentar fra innleser. I fulltekstbøker bør dette rettes skriftlig. Hvis deler av en setning er falt bort (som regel slutten), må selvsagt forlaget kontaktes for å få den riktige teksten. Teksten leses da som den skal være uten kommentar fra innleser. I fulltekstbøker bør dette rettes skriftlig. Faglige feil Feil som går på det faglige innholdet og forståelsen av stoffet må ikke rettes uten først å ha diskutert det med koordinator for lydproduksjonen. Det blir da vurdert om forlaget skal kontaktes. I slike tilfeller må det alltid legges inn en kommentar før man kommer med forslag på oppretting. Hvis forlaget er kontaktet og feilen er bekreftet, kan du si: o Kommentar fra innleser: Det er en feil i den trykte boka. Det står.. Det skal være... I fulltekstbøker skal dette ikke rettes skriftlig. o Kommentar fra innleser: I følge forlaget er det mange feil i dette avsnittet i den trykte boka. Jeg leser det slik det skal stå. I fulltekstbøker bør dette rettes skriftlig Hvis forlaget ikke er kontaktet, men det er diskutert med koordinator, kan du si: o Kommentar fra innleser: Det er sannsynligvis (trolig) en feil i den trykte boka. Det står.. Vi mener det skal være... Snakk med læreren din om dette. I fulltekstbøker skal dette ikke rettes skriftlig o Kommentar fra innleser (Uten forslag på retting): Det er sannsynligvis (trolig) en feil i den trykte boka. Snakk med læreren din om dette. I fulltekstbøker skal dette ikke rettes skriftlig Manglende oppdatering av faktaopplysninger Opplysninger i bøkene kan fort bli utdatert. Det kan gjelde vitenskapelige nyvinninger eller samfunnsmessige endringer som følge av kriger, nyvalgte presidenter osv. NB! Vi skal ikke oppdatere innholdet i bøkene! Lydutgaven av boka skal være identisk med den trykte boka. Hvis vi begynner å oppdatere innholdet, blir det en annen utgave av boka. Det skal heller ikke gis kommentarer om at innholdet ikke er oppdatert og derfor ikke stemmer. 15

16 Feil nummerering av oppgaver Det hender at det er feil i oppgavenummereringen i den trykte boka, enten at et nummer kommer 2 ganger eller at et nummer mangler. Et oppgavenummer kommer 2 ganger: Vi har 2 oppgaver som har samme nummer, for eksempel oppgave 13. Løsning: Vi legger inn oppgavenummeret bare 1 gang i strukturen. Begge oppgavene i den trykte boka blir da liggende under den ene overskriften Oppgave 13 i lydboka. Er oppgavene omfattende, kan vi legge inn første oppgave og andre oppgave i strukturen på et nivå under selve oppgaven. Det trengs en kommentar med informasjon om dette. På denne måten vil nummerrekkefølgen videre bli riktig. Et oppgavenummer mangler: Den fortløpende nummereringen mangler et tall, for eksempel 13. Løsning: Vi legger inn nummeret i strukturen i lydboka selv om det ikke fins i den trykte boka. Ettersom denne oppgaven da ikke har noe innhold, men er tom, gir vi en kommentar med informasjon om det. På den måten vil nummerrekkefølgen videre bli riktig. 16

17 Faste overskrifter og sidetall 2.1 Tittel Det er viktig at det 1.lydeventet i tittelen inneholder korrekt og fullstendig tittel. De fleste avspillingssystemer spiller automatisk bare av første lydevent. Det er derfor viktig at informasjonen i denne lyden er tilstrekkelig til å identifisere boka entydig. Eksempel: I et språkfag vil det kanskje finnes både en tekstbok og en oppgavebok. Tittelen på den ene boka bør for eksempel være Spansk for begynnere, Tekstbok, og for den andre Spansk for begynnere, Oppgavebok. Ikke bare Spansk for begynnere. Dermed kan brukeren med en gang høre hvilken bok som er satt i spilleren. Dette gjelder selvsagt også andre fagområder. 2.2 Faste overskrifter i begynnelsen av lydboka De 3 første overskriftene i lydboka står ikke i originalboka, de er laget for lydboka. Disse 3 overskriftene legges før side 1 i fulltekstlydboka og på side 1 i den vanlige lydboka. Dette er: Viktig informasjon ved bruk av denne lydboka Informasjon om originalboka og lydboka Fra/Frå omslaget til originalboka (hvis det er aktuell informasjon der) Etter disse 3 overskriftene følger de 2 faste overskriftene: Forord (kan ha en annen overskrift) Innhold/Innhald Disse 2 overskriftene legges i lydboka på den samme siden som de befinner seg i originalboka. Alle disse 5 overskriftene skal ligge på nivå 1. 17

18 2.2.1 Viktig informasjon ved bruk av denne lydboka 1. Innledning/Innleiing for fulltekstbøker (ikke navigerbar overskrift): Bokmål: Følgende skal genereres i fulltekstboka: Denne lydboka er produsert som en fulltekstlydbok. Det betyr at dersom du spiller av boka på datamaskin, med et avspillingssystem for DAISY-lydbøker, så vil all teksten i boka vises på skjermen. Du kan klikke direkte på en setning i teksten for å starte avspilling. Det er ikke nødvendig å bruke datamaskin for å spille av fulltekstlydboka. På DAISYspillere hvor det ikke kan vises noe tekst, vil avspilling av lydboka fungere på samme måte som avspilling av vanlige DAISY-lydbøker. Nynorsk: Følgende skal genereres i fulltekstboka: Denne lydboka er produsera som ei fulltekstlydbok. Om du spelar av boka på ein datamaskin, med eit avspelingssystem for DAISY-lydbøker, så vil all teksten i boka synst på skjermen. Du kan klikke direkte på ei setning i teksten for å setje i gang avspelinga. Det er ikkje naudsynt å nytte datamaskin for og spele av fulltekstlydboka. På DAISY-spelarar som ikkje kan syne tekst, vil avspelinga av lydboka verke på same måte som avspeling av vanlege DAISY-lydbøker. 2. Innledning/Innleiing for vanlige lydbøker (ikke navigerbar overskrift) Bokmål: Les følgende: Denne lydboka er produsert som en vanlig DAISY-lydbok. Det betyr at dersom du spiller av boka på datamaskin, vil alle overskrifter og sidetall vises på skjermen, men ikke resten av teksten i boka. Du kan klikke direkte på overskriftene for å starte avspillingen. Teksten som er lest inn er knyttet til overskriftene. Du kan også spille av lydboka på en DAISY-spiller. Nynorsk: Les følgende: Denne lydboka er produsera som ei vanleg DAISY-lydbok. Viss du spelar av boka på datamaskin, vil alle overskrifter og sidetal dukka opp på skjermen, men ikkje resten av teksten i boka. Du kan klikke direkte på overskriftene for å setje i gong avspelinga. Teksten som er lesen inn er knytt til overskriftene. Du kan òg spela av lydboka på ein DAISY-spelar. 18

19 3. Hvordan/Korleis boka er strukturert (navigerbar overskrift). Dette gjelder alle DAISY-bøker, både fulltekst og vanlige lydbøker Her er eksempel på hva slags informasjon du kan gi om strukturering. Dette må selvsagt tilpasses din bok og gjenspeile den faktiske strukturen i den. Det er ikke en mal du skal følge når du skriver struktur, men en hjelp til å formulere en god informasjon. Eksempel (bokmål): Denne boka er laget slik at overskriftene er plassert på 4 nivåer. Kapitlene er på nivå 1, som er det høyeste nivået. Andre overskrifter ligger på lavere nivåer. Oppsummerende oppgaver og sammendrag til kapitlene er på nivå 2. Hver enkelt oppgave, en del tabeller, diagrammer, rammetekster og viktige figurer har fått egne overskrifter som du kan klikke på, slik at du får lest opp det du ønsker. Sidetallene i den trykte boka finnes også i lydboka, det gjør det mulig å gå rett til den siden du ønsker. Av pedagogiske grunner kan rekkefølgen på tekster og illustrasjoner være annerledes i lydboka enn i den trykte boka. Tekster som er utenom hovedteksten og en del bilder, kan være flyttet og er derfor på en annen side i lydboka. Lydboka viser ikke bildene, i stedet blir det gitt en beskrivelse. Eksempel (nynorsk): Denne boka er laga slik at overskriftene er plassera på 4 nivå. Kapitla ligg på nivå 1, som er det høgste nivået. Andre overskrifter ligg på lågare nivå. Oppsummerande oppgåver og samandrag til kapitla ligg på nivå 2. Kvar einskild oppgåve, ein del tabellar, diagram, rammetekstar og viktige figurar har fått eigne overskrifter som du kan klikke på. Då får du høyre det du ønskjer. Sidetala i den trykte boka finnast òg i lydboka, det gjer det mogleg å gå direkte til den sida du ønskjer. Av pedagogiske grunnar kan rekkjefølgja på tekstar og illustrasjonar vere annleis i lydboka enn i den trykte boka. Tekstar utanom hovudteksten og ein del bilete kan vere flytta og er difor på ei anna side i lydboka. I lydboka er ikkje bileta attgjevne, dei vil i staden verte skildra. 19

20 4. Mer informasjon om tilretteleggingen/meir informasjon om tilrettelegginga (navigerbar overskrift) Ordforklaringer/ordforklaringar Følgende regel gjelder alltid Les følgende (bokmål): Forklaring av vanskelige ord som står i margen i boka, er samlet etter teksten de hører til. De har egen overskrift som heter Ordforklaringer som du kan klikke på for å få lest opp ordene. Les følgende (nynorsk): Forklaring av vanskelege ord som står i margen i boka, er samla etter teksten dei høyrer til. Dei har eiga overskrift som heiter Ordforklaringar som du kan klikke på for å få høyre orda. Gloser. Følgende regel gjelder alltid. Les følgende (bokmål): Gloselister som står i margen i boka er samlet etter teksten de hører til. De har egen overskrift som heter Gloser som du kan klikke på og få lest opp ordene. Obs! Gloser skal i noen tilfeller være på fremmedspråket Les følgende (nynorsk): Gloselister som står i margen i boka er samla etter teksten dei høyrer til. Dei har eiga overskrift som heiter Gloser som du kan klikke på for å få høyre orda. Rammetekster og margtekster/rammetekstar og margtekstar NB! Følgende regel er bokavhengig Les følgende (bokmål): I denne boka er faktaboksene/rammetekstene/margtekstene samlet etter teksten de hører til. De har egen overskrift som du kan klikke på og få lest opp tekstene. (Her kan du gi eksempel på en overskrift) Les følgende (nynorsk): I denne boka er faktaboksane/rammetekstane/margtekstane samla etter teksten dei høyrer til. Dei har eiga overskrift som du kan klikke på for å få høyre teksten. (Her kan du gi eksempel på ei overskrift) Bilder/Bilete NB! Følgende regel er bokavhengig Les følgende (bokmål): I denne boka er illustrasjoner/bilder/figurer samlet etter teksten de hører til. De har egen overskrift som du kan klikke på for å høre beskrivelser og bildetekst. (Her kan du gi eksempel på en overskrift). Les følgende (nynorsk): I denne boka er illustrasjonar/bilete/figurar samla etter teksten dei høyrer til. Dei har eiga overskrift som du kan klikke på for å få høyre skildringar og bilettekst. (Her kan du gi eksempel på ei overskrift) 20

21 5. Om bilder/ Om bilete (navigerbar overskrift): Informasjon om at bildebeskrivelser er utelatt i boka. Dette gjelder bare i spesielle tilfeller hvor det er bestemt av koordinator på forhånd. Les følgende standardsetning(bokmål): Denne boka er lest inn uten bildebeskrivelser (figurbeskrivelser). Hvis du trenger informasjon om bildene/figurene, spør læreren din om hjelp. Det er nødvendig å ha den trykte boka tilgjengelig ved bruk av lydboka. Les følgende standardsetning (nynorsk): Denne boka er lesen inn utan skildring av bilete og figurar. Viss du treng informasjon om figurane spør læraren om hjelp. Det er naudsynt å ha den trykte boka tilgjengeleg ved bruk av lydboka. 6. Om alfabetiske lister (navigerbar overskrift) Til tilrettelegger: Teksten under skal brukes som den er, bortsett fra at du bruker det riktige navnet på lista ut fra hva som står i din bok og at du kan variere når det gjelder bruk av tegn. Hvis det er flere lister, må du være spesifikk når det gjelder hva slags lister som fins i boka og hva slags tegn du har brukt foran bokstavene. Ordet «Alfabetisk ordliste» kan byttes ut med «Stikkordregister», «Ordforklaringer», «Gloseliste» osv. I tillegg til «Plusstegn», kan du bruke #,!,* osv Les følgende - med justeringer (bokmål): «Bakerst i boka er det en alfabetisk ordliste. Hver bokstav i ordlista er skrevet inn i strukturen med et plusstegn foran. Hvis du spiller av boka på en datamaskin, kan du søke etter det ordet du ønsker ved å skrive inn et plusstegn og den første bokstaven i ordet. Du vil da høre alle orda i ordforklaringen eller stikkordregisteret som begynner på denne bokstaven. Hvert ord med forklaring er lest inn i en frase, og du kan derfor lett finne rett ord ved å gå fra frase til frase.» Les følgende - med justeringer (nynorsk): «Bakarst i boka er det ei alfabetisk ordliste. Kvar bokstav i ordlista er skriven inn i strukturen med eit plussteikn framfor. Viss du spelar av boka på ei datamaskin, kan du søkje etter det ordet du ønskjer ved å skrive inn eit plussteikn og den første bokstaven i ordet. Du vil då høyre alle orda i ordforklaringa eller stikkordregisteret som byrjar på denne bokstaven. Kvart ord med forklaring er lesen inn i ein frase, og du kan difor lett finne rett ord ved å gå frå frase til frase.» 21

22 7. Om selektiv avspilling / om selektiv avspeling (navigerbar overskrift) Les følgende (bokmål): Denne boka er produsert med mulighet for selektiv avspilling av sidetall. Det betyr at du kan velge bort opplesing av sidetall. Enkelte avspillerprogram har ikke denne funksjonen. Les følgende (nynorsk): Denne boka er produsert slik at det er mogleg å få ei selektiv avspeling av sidetal. Det vil seie at du kan velje bort opplesing av sidetal. Somme avspelarprogram har ikkje denne funksjonen. 8. Om mp3-spiller / om mp3-spelar (navigerbar overskrift) Les følgende (bokmål): Boka kan spilles av på mp3-spiller, men søkefunksjonen blir da betydelig redusert. Les følgende (nynorsk): Boka kan spelast på mp3-spelar, men søkjefunksjonen vert då monaleg redusert. 9. Om periodesystemet (navigerbar overskrift) Hvis periodesystemet i sin helhet er plassert i den trykte boka, enten på innsiden av permen eller andre steder i boka, må du informere om at det er lest inn på egen CD og at denne vil bli sendt med lydboka. Forslag til informasjon du kan lese, men som må tilpasses din bok: "I den trykte boka er periodesystemet trykt på innsiden av permen foran. I lydboka er periodesystemet lagt ved som egen CD." Eller: På denne siden står hele Det periodiske system. I lydboka er dette lest inn og lagt ved som egen CD 22

23 2.2.2 Informasjon om originalboka og lydboka Under denne overskriften skal deler av den informasjonen om originalboka som står på tittelbladet og på kolofonsiden leses. Det skal ikke leses noe informasjon, for eksempel på side 1 og 2, utover det som inngår i denne overskriften. Bruk standardsetningen som står under Sidetall ved innlesning av side 1 og 2. Følgende punkt skal være med i informasjonen: Tittel Studieretning Målform (bokmål / nynorsk / felles) Forfattere Utgiver av originalboka (navn på forlag) Utgivelsesår Utgave og opplag ISBN - originalbok Ansvarlig utgiver av lydboka: Statped Avdeling for læringsressurser og teknologiutvikling Produksjonsår Innleser(e) og markupkonsulent ISBN lydbok Fra/Frå omslaget til originalboka Her leses tekster som er plassert på omslaget (bakside, innbrett og innsiden av permen). Bildet på forsiden beskrives, men ikke portretter av forfattere osv. Tekstene leses før beskrivelse av forsidebildet. Hvis det ikke er annen informasjon på omslaget enn den som blir lest under overskrift Informasjon om originalboka og lydboka, så utelates denne overskriften i strukturen i DAISY-boka Forord Noen ganger brukes ikke ordet Forord i den trykte boka, men for eksempel Til eleven. Bruk alltid den overskriften som står i boka Innhold/Innhald Innholdsfortegnelsen leses inn i sin helhet under overskriften Innhold / Innhald. Den deles ikke inn i undernivåer. Ordene Kapittel og Del skrives inn i fulltekstboka og leses i begge typer lydbøker. Hvis vi har gjort tilpasninger i lydboka slik at sidetallene for enkelte overskrifter ikke stemmer med innholdsfortegnelsen, bør vi ved innlesning av innholdsfortegnelsen legge til info om det: Eksempel: Kapittel 1: Krigsutbruddet - side 15. I lydboka side 16 23

24 2.2.6 Kapitteloverskrifter og deloverskrifter Kapitteloverskriftene skal ha kapittel foran overskriften, i tillegg til at det skal nummereres, selv om det ikke står i den trykte boka. Samme prinsipp gjelder overskriftene for deler. Bruk kolon mellom kapittelnummer/delnummer og selve overskriften. Eksempel: Kapittel 1: Krigsutbruddet. Del 3: Oppskrifter Hvis boka er delt inn i deler, ligger delene på nivå 1 og kapitlene på nivå 2. Hvis boka ikke er delt inn i deler, ligger kapitlene alltid på nivå 1. Underkapitler: Noen ganger har overskrifter for underkapitler nummerering i den trykte boka. For eksempel: 1.1 Proteiner. 1.2 Karbohydrater osv. Dette leses: en en proteiner, en to karbohydrater osv. Ordet punkt skal ikke leses. Hvis disse overskriftene ikke har nummerering i den trykte boka, legger vi det ikke inn i lydboka. 24

25 2.3 Sidetall Sidetall leses vanligvis med en gang vi har kommet over på ny side, men IKKE før setningen er lest ferdig. Altså ved første punktum. Noen ganger kan det være nødvendig å lese en setning til (eller 2) før det blir naturlig å si sidetallet. Bruk skjønn. Dette er særlig nødvendig ved lesing av litterære tekster. Noen ganger bør kanskje et helt dikt leses ferdig før sidetallet sies. Sideskift kan også plasseres rett før ny side, hvis en setning starter med noen ord nederst på en side før teksten går over på ny side og det er naturlig innholdsmessig å ta overgangen der. Før tallet leses ordet side. Ordet side + tallet må alltid utgjøre en frase. Før sidetallsopplesningen må det ikke være tomme lydeventer. Hvis en side er blank, opplyses det om det. Side 1: Denne siden inneholder ofte tittelbladet eller er tom. Dette må det legges inn en kommentar om. På den siden hvor det er informasjon om den trykte boka (kolofonsiden) leses standardsetningen: På denne siden er det informasjon om den trykte boka. Deler av denne informasjonen blir ikke lest inn i lydboka. Kolofonsiden befinner seg som regel på side 2, men den kan også være bak i boka. Fulltekst: Markupkonsulenten må legge inn Kommentar fra innleser på blanke sider og side 1 der innleser skal lese inn den aktuelle kommentaren. Uttrykket Kommentar fra innleser skal ikke leses, bare innholdet i kommentaren. For eksempel kort og godt Denne siden er blank/tom Markupkonsulenten må legge inn standardsetningen på kolofonsiden. Se siste punkt over. 25

26 2.4 Innlesning av overskrifter Overskriften skal alltid utgjøre ett lydevent. I overskriften skal det leses bare det som står, verken mer eller mindre. Før innlesning av overskriften må det ikke være tomme lydeventer. Eksempel punkt 1: Kapittel Sopp og andre ting man kan plukke i skogen Hvis du lager for stor pause etter Kapittel 2.4, deles overskriften i to lyd-eventer. Dette er uheldig ettersom brukerne av boken bare vil høre første eventet når de navigerer i boken, og de mister dermed viktig informasjon om hva kapittelet handler om. Dersom du mener at overskriften er fornuftig lest inn, men den likevel fordeler seg over to eventer, må du slå sammen eventene. Eksempel punkt 2: Hvis overskriften er Oppgave, så skal vi høre bare oppgave innlest og ikke begynnelsen på teksten videre. Er det lest inn galt, må du splitte eventet i to. Eksempel punkt 3: Hvis det første lydeventet ved innlesning av overskrift eller sidetall er tomt, vil eleven ikke høre opplesning av overskriften eller sidetallet ved navigering i lydboka. Du må derfor enten slå dette tomme lydeventet sammen med eventet som inneholder lyd eller slette det tomme eventet. Vær obs på at ved sletting, kan de naturlige pausene bli borte Kontroll av overskrifter og sidetall I forbindelse med innlesing av en lydbok, må du sjekke alle overskrifter og sidetall underveis i innlesingen eller når boka er ferdig innlest og - hvis nødvendig slette tomme eventer slå sammen eller splitte eventer. NB! Tomme lyd-eventer andre steder i teksten skal ikke slettes. Da vil de naturlige pausene bli borte. I spesielle tilfeller, for eksempel ved oppretting, hvor det har oppstått veldig lange pauser, kan det i noen tilfeller gjøres. 26

27 Pedagogisk tilrettelegging Hvordan gjøre en bokside i den trykte boka til en god bokside i lydboka? Hva er spesielt for lydbøker: 1. I en lydbok må alt komme etter hverandre - boka er lineær 2. I en lydbok må alt det visuelle omarbeides og gjøres om til ord 3. I en lydbok er det viktig at det er lett å finne fram (navigere) En bokside i en lærebok består av forskjellige typer tekster som for eksempel margtekster, rammetekster, ekstrastoff, og visuelle innslag som illustrasjoner, tabeller og diagrammer. I tillegg er det brukt visuelle virkemidler som farger, linjer, symboler, ulike fonter, bokstavstørrelser osv. Alle elementene er plassert på forskjellige steder på boksiden. Framstillingen kan oppleves mer eller mindre ryddig for leseren av boka, men han kan uansett selv velge når, og om, han vil sette fokus på de enkelte delene. 3.1 Alt må komme etter hverandre. De som leser den trykte boka kan la øynene fare over boksiden og få oversikt over hva som fins der. De kan også velge hva de vil fokusere på og hva de vil hoppe over og de kan velge NÅR de vil fokusere på de forskjellige tekstene og illustrasjonene som er der. Kanskje kan situasjonen være som følger: Det fine bildet er det som først fanger elevens oppmerksomhet og som han eller hun dveler litt ved? Men så vil hun kanskje hoppe over bildeteksten som faktisk er ganske omfattende? I margen er det noen sitater av kjente personer. Vil eleven lese dem eller vil hun bare komme seg gjennom hovedteksten? Hun ser at det også er noen spørsmål i margen, men de vil hun ikke gå inn på før hun har kommet seg gjennom selve teksten - og den fortsetter på neste side, så da blar hun over dit og leser den ferdig før hun går tilbake til oppgavene. Dette er valg som leseren av den trykte boka fritt kan ta selv. Slik er det ikke i lydboka. Lydboka er lineær I en lydbok må vi som produserer boka ta gode valg når det gjelder hva som skal komme først og sist. Alle innslagene må komme etter hverandre. Det er ikke mulig at noe ligger parallelt med hovedteksten, som for eksempel tekster i margen eller et bilde oppe i høyre hjørne i en lydbok. Man kan ikke leke med tekster på kryss og tvers eller plassere tekstbokser oppå bilder osv. I en lydbok må alt plasseres inn et sted i rekkefølgen. Det er vår oppgave å finne en fornuftig rekkefølge på innlesningen av de forskjellige tekstene og figurene og samtidig sørge for at det ikke blir for oppstykket. Vi må bestemme oss for hvordan vi skal strukturere og lese slik at det blir mest mulig meningsfylt og dermed lettest mulig å lære stoffet for den som lytter. Dette kan medføre at vi må gjøre noen forandringer i forhold til hvordan det er i den trykte boka, sannsynligvis må vi rokere på noe av stoffet. 27

28 Vi må tenke pedagogisk Når vi skal vurdere rekkefølgen på innlesning av de forskjellige delene av teksten må vi ha flere tanker i hodet samtidig og vi må på en pedagogisk god måte kunne ta riktige avgjørelser for eleven med tanke på hvordan vi presenterer stoffet. I denne delen av Retningslinjene oppfordres vi til å tenke pedagogisk og vurdere hva som er best akkurat i denne boka og i denne situasjonen. Her må vi tenke fleksibelt og hele tiden ha brukeren i tankene og tenke etter hvordan ulike løsninger vil oppleves for han eller henne. Hva kan vi gjøre av tilrettelegging som gjør at eleven på best mulig måte kan bruke boka? Men det er ikke sånn at vi skal tenke helt fritt, at det ikke fins noen regler i bunnen når vi skal vurdere tilretteleggingen. Det er noen basisregler som skal gjelde og som skal styre valgene våre. Her er tre viktige momenter som vi må jobbe etter: 1. Ikke bryte av sammenhengende tekst: Vi vil ikke bryte av en sammenhengende tekst om et tema og flytte fokus over på andre tekster eller på illustrasjoner, slik at eleven mister tråden. Vi må fullføre innlesning av hovedteksten før vi går inn på disse i noen tilfeller blir det på en annen side enn de står i den trykte boka. Altså har vi flyttet dem. 2. Tekster og illustrasjoner må knyttes til riktig tema: Vi må lese tekster og beskrive bilder der de hører hjemme i lærestoffet, altså knyttet til tema. Vi beskriver bildet av en bakterie når vi leser om bakterier og ikke etter at vi har kommet over på virus. Dette kan føre til et avbrudd i hovedteksten. 3. Vi må ha gode grunner for å gjøre endringer i den trykte boka: Vi forandrer ikke oppbygningen av den trykte boka hvis det ikke er nødvendig hvis det er mulig prøver vi å holde oss til boka sånn som den er. Disse tre momentene kan stå i motsetning til hverandre. Det ene kan bli umulig hvis vi skal gjennomføre det andre. Da forventes det av oss at vi kan ta en god avgjørelse om hva som er det viktigste i de enkelte tilfellene. Disse valgene tar vi allerede ved skriving av struktur eller ved markup av fulltekstboka. Ved skriving av struktur gir vi noen viktige elementer på boksidene egne overskrifter og allerede da tar vi valget om hvor i rekkefølgen de skal plasseres. I fulltekstboka må vi tenke gjennom rekkefølgen på all tekst og alle bilder ved markup. Gjør gode valg! Snakk med koordinator hvis du er i tvil og ikke finner gode løsninger. 28

29 3.1.1 Bryt ikke av sammenhengende tekst Her velger vi å legge mest vekt på punkt 1: Elevene bør få mest mulig sammenheng i lærestoffet og det blir galt å bryte av hovedteksten for å flytte fokus over på bilder eller andre tekster. Det er lett å miste tråden i en fortelling eller i en forklarende tekst hvis den blir stykket opp, kanskje flere ganger, i løpet av noen sider. Hvis hovedteksten dreier seg om samme tema helt fram til neste overskrift, må du lese helt fram dit, før du går inn på illustrasjoner og spesielle tekster. Det kan da hende at du kommer over på ny side før du kan ta for deg et bilde, en rammetekst, en tabell eller liknende. Det betyr at vi flytter noe stoff i forhold til slik det er framstilt i den trykte boka. For eksempel kan et viktig diagram, et kart, en tabell o.l. være på en side i den trykte boka og på en annen side i lydboka. Altså velger vi at punkt 1 er viktigere enn punkt 3. Det kan medføre at vi må informere eleven om at vi har valgt å gjøre det sånn. Alt dette bør forberedes når du skriver strukturen eller ved markup i fulltekstbøker. Det må vurderes om noe bør få egen navigerbar overskrift og hvor denne overskriften skal ligge i rekkefølgen. Vi har da 2 muligheter: 1. Uten navigerbar overskrift: Illustrasjoner og små tekster som ikke har høy viktighet. Illustrasjoner i litterære tekster Enkle bilder og tekster legges ikke inn i strukturen med navigerbar overskrift, men følger for øvrig reglene for hvor de skal plasseres og om hva slags kommentarer som gis. Unntak: Samleoverskrift Hvis denne typen illustrasjoner eller tekster flyttes til slutten av stykket, kan det lages en navigerbar samleoverskrift som alle tekstene eller illustrasjonene legges under. 2. Med navigerbar overskrift: Illustrasjoner og tekster som er viktige for forståelsen av stoffet. Viktige bilder/figurer, rammetekster, utfyllende lesing, diagrammer, tabeller - alt som eleven raskt skal kunne navigere til eller hoppe over, legges inn med navigerbar overskrift i strukturen. Sjekk alltid om det er oppgaver til disse delene av lærestoffet, da er det ekstra viktig at de får navigerbar overskrift. Når disse flyttes til etter at hovedteksten er ferdig eller til et annet sted internt i teksten, må vi skrive dem inn på et annet sted enn de står i den trykte boka, kanskje på en annen side. 29

30 Litterære tekster Lesing av litterære tekster krever at du i større grad er bevisst på at teksten ikke skal avbrytes uten at det er strengt tatt nødvendig. Sidetallslesing skal ikke utelates fordi eleven skal kunne finne fram til riktig side ved samtale om og analyse av teksten. Bilder som er plassert inne i en litterær tekst samles normalt til slutt, etter ferdiglest tekst. Dette opplyses det om etter at overskriften for tekstutdraget er lest. Vi opplyser da ikke om flytting av bilder på sidetallene. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å beskrive bildene underveis i lesingen. Hvis bildene naturlig hører til avsnitt i teksten, kan det bli mest meningsfylt å gjøre det slik. Samleoverskrift: Når bildene samles til slutt, legges de under en navigerbar overskrift en samleoverskrift, der alle bildene som har vært underveis i stykket blir beskrevet. 30

31 3.1.2 Tekster/figurer må knyttes til tema. Her velger vi å legge mest vekt på punkt 2: Vi må lese tekster og beskrive bilder der de hører hjemme i lærestoffet, altså knyttet til tema. Noen ganger består hovedteksten av flere undertemaer, uten nye overskrifter, men likevel med tydelig overgang til noe nytt. Det kan da være naturlig og riktig å putte inn spesialtekster og illustrasjoner ved disse overgangene. Sammenhengen i stoffet vil da ikke bli skadelidende. Tvert imot vil det nettopp for innholdets skyld være viktig å beskrive et bilde eller lese en tekst før temaet skifter. Dette bør forberedes når strukturen skrives i NCC-bøker eller ved markup i fulltekstbøker. Det må også vurderes hva som bør få navigerbar overskrift. Vi har da 2 muligheter: 1. Uten navigerbar overskrift: Illustrasjoner og små tekster som ikke har høy viktighet. Enkle bilder og tekster legges ikke inn i strukturen, men følger anvisningene om hva slags kommentarer som gis. Vær tydelig i informasjonen om når teksten begynner og slutter. Vær nøye på å finne det riktige stedet der disse bildene / tekstene passer inn. 2. Med navigerbar overskrift: Illustrasjoner og tekster som er viktige for forståelsen av stoffet. Viktige bilder/figurer, rammetekster, utfyllende lesing, diagrammer, tabeller - alt som eleven raskt skal kunne navigere til eller hoppe over, skrives inn i strukturen med navigerbar overskrift. Sjekk alltid om det er oppgaver til disse delene av lærestoffet, da er det ekstra viktig at de får navigerbar overskrift i strukturen. Hvis vi velger å legge inn spesialtekster, illustrasjoner eller diagrammer med navigerbar overskrift midt inne i hovedteksten, er det nødvendig å ha en kunstig overskrift etterpå! I strukturen må det legges inn en overskrift som viser at hovedteksten fortsetter etter avbruddet, en «fortsettelse-på-overskrift»/ «framhald-av-overskrift» Eksempel: Vi har en overskrift som heter Smittsomme sykdommer. Her er det først et avsnitt som omhandler Virus (uten overskrift) og så et avsnitt om Bakterier (uten overskrift). I margen er det en figur av et virus og en figur av en bakterie. Vi bestemmer oss for at det er viktig å ha figurene med navigerbare overskrifter og at de beskrives i sammenheng med det riktige temaet: Virusfiguren til temaet virus og bakteriefiguren til temaet bakterie. Da får vi disse navigerbare overskriftene i strukturen: Smittsomme sykdommer (her leses stoffet om virus) Figur: Virus Fortsettelse på Smittsomme sykdommer (her leses stoffet om bakterie) Figur: Bakterie Fortsettelse på Smittsomme sykdommer 31

32 Hvis ikke vi legger inn disse fortsettelsesoverskriftene vil resten av hovedteksten bli liggende under feil overskrift; i dette tilfellet, figuroverskriftene. Merk! Hvis det må gjøres avbrudd i hovedteksten kan det i noen tilfeller være nødvendig å opplyse om at teksten fortsetter etter avbruddet. Ellers kan det være lett å tro at teksten avsluttes her. 32

33 3.1.3 Originalbokas oppbygning Vi forandrer ikke på originalbokas struktur uten grunn. God grunn for å forandre på originalbokas struktur (rekkefølgen på stoffet), er den pedagogiske tilretteleggingen. De 2 viktigste grunnene er punktene og beskrevet ovenfor. De enkelte overskriftenes plassering i hovedteksten i originalboka bør vi helst ikke forandre på. Våre flyttinger bør gjelde illustrasjoner, margtekster, rammetekster, ordforklaringer/gloselister osv. som ligger utenom hovedteksten. Et lite avsnitt med tekst kan imidlertid flyttes fra den ene siden til den andre, hvis vi på den måten unngår fortsettelsesoverskrifter eller flytting av større tekster/illustrasjoner. Du leser da ferdig en tekst som fortsetter på neste side før du beveger deg over på neste side og sier nytt sidetall. Dette gjelder korte avsnitt ikke over 5-6 linjer. Da kan du få med figurbeskrivelse eller rammetekst på den siden de hører hjemme. Hvis du velger å flytte større tekstdeler fra en side til en annen, må det informeres om det. Kapitteloppstart Det kan i blant være uklarhet om hvilken side kapitlene begynner på. Ofte går oppstart av nytt kapittel over 2 sider og begynner nesten alltid med et bilde. Typisk er at: kapittelbildet er plassert på venstre side og kapitteloverskriften og innledende tekst på høyre side kapittelbildet går over begge sidene og ligger bak overskriften og den innledende teksten noe av den innledende teksten ligger på venstre side, selv om overskriften ligger på høyre side. I innholdsfortegnelsen står det ofte at kapittelet begynner på den første av disse 2 sidene, selv om det bare er et bilde der og kapitteloverskriften ligger på høyre side. Som i alle andre tilfeller vil vi plassere bildet til riktig overskrift, så kapittelbildet legges alltid rett etter kapitteloverskriften (med eller uten navigerbar overskrift). Se «9.3 Kapitteloverskrift/Kapittelbildet». Regel Kapittelet begynner der kapitteloverskriften står. Vi endrer, bare helt unntaksvis, på plasseringen av overskriftene som er i den trykte boka. Derfor ønsker vi heller ikke å flytte kapitteloverskriften fra den siden den ligger på. Hvis en elev får beskjed om å lese kapittelet på side 15 (det er der overskriften ligger), så skal kapitteloverskriften bli lest opp med en gang og han vet han har kommet på riktig sted Hvis innholdsfortegnelsen ikke stemmer med dette, må vi legge til i lydboka på side x når vi leser innholdsfortegnelsen. I fulltekst behøver da ikke innholdsfortegnelsen endres. Unntak: Det kan være rom for unntak fra regelen hvis for eksempel den trykte boka ikke er konsekvent i sin plassering av kapitteloverskriftene eller det av andre spesielle grunner må bli avvik. Snakk med koordinator i tvilstilfeller. 33

34 3.1.4 Flytting Ved flytting av illustrasjoner og tekster til en annen side i lydboka enn der den står i den trykte boka, har vi følgende regler: Regel 1 Flytting av illustrasjoner og tekster som er viktige for forståelsen av stoffet. Skal ha egen navigerbar overskrift i strukturen Skal informeres på det opprinnelige sidetallet om flytting Skal ikke legges under en samleoverskrift Det gis ingen unntak fra regel 1. Merk! Om denne typen illustrasjoner og tekster samles etter stykket de hører til, forandrer ikke på hvor informasjonen skal gis. Den skal gis på sidetallet der disse elementene opprinnelig stod. Regel 2 Flytting av illustrasjoner og små tekster som ikke har høy viktighet. Flytting av illustrasjoner i litterære tekster Skal ikke ha egen navigerbar overskrift i strukturen Skal ikke informeres på sidetallet om flytting Vi har videre 2 muligheter: Type1: Illustrasjonene og/eller tekstene flyttes til slutten av stykket: Skal legges under en navigerbar samleoverskrift Skal informeres etter overskriften til stykket om flyttingen Type 2: Illustrasjonene og/eller tekstene flyttes internt i stykket Skal ikke ha navigerbar overskrift Skal ikke informeres på sidetallet eller etter overskriften om flyttingen Merk! Til regel 2: Det oppfordres til å gjennomføre samme type flytting for alle illustrasjonene i stykket OG for alle tekstene i stykket, men det er mulig å velge en type for illustrasjoner og en annen for tekster. Da skal det gis informasjon etter overskriften for den typen som blir liggende i samleoverskrift til slutt, men ingen informasjon om den interne flyttingen. 34

35 Eksempel: 1) Illustrasjonene i stykket flyttes internt til et passende sted med tanke på tema og sammenheng i teksten. Ingen samleoverskrift. 2) Margtekstene i samme stykke blir samlet til slutt og lagt under en samleoverskrift. Merk! For illustrasjoner i litterære stykker gjelder regel 2, type 1. Tillegg til regel 2: Følgende kan gjøres i samråd med koordinator: I bøker hvor det er gjennomført en konsekvent form for «Type1»-flytting av illustrasjoner og tekster gjennom hele boka, er det mulig å avvike fra regelen og avtale at det bare blir gitt informasjon under overskriften Viktig informasjon ved bruk av denne lydboka. Tillegg til regel 2: Samleoverskrift Tittel på overskriften: Vi knytter den til overskriften tekstene eller illustrasjonene hører til. Eksempler: Bilder/figurer til Det myldrende livet Bilder/figurer til Krigsutbruddet Margtekster til Pattedyr Ved bare en tekst eller illustrasjon følger vi samme framgangsmåte og legger den under samleoverskrift i entallsform. Under samleoverskriftene får de enkelte illustrasjoner og tekster ikke navigerbar overskrift Tillegg til regel 1 og 2: Ved beskrivelse av figuren eller lesing av teksten som er flyttet. Når du kommer til det stedet hvor tekstene/figurene/tabellene som er flyttet skal leses i lydboka, skal du opplyse om hvilken side de faktisk står på i den trykte boka, altså hvor de er flyttet fra. Hva skal informasjonen inneholde? Gi en så kortfattet informasjon som mulig. Ved sidetall: Eksempel: Illustrasjonen på denne siden er flyttet til neste side/side 14. Etter overskriften: Eksempel: Margtekstene er samlet til slutt i stykket og ligger på side