UTSIKTSPOSTEN. Her finner jeg roen. I grillkongens bakgård. Behov for rehabilitering. Thomas Dybdahl på spasertur i eget nabolag.

Transkript

1 UTSIKTSPOSTEN Bydelsavis for Eiganes og Våland Utgave 1 Juni 2010 Her finner jeg roen Thomas Dybdahl på spasertur i eget nabolag. Side 8 og 9 I grillkongens bakgård Behov for rehabilitering Craig Whitson deler sine oppskrifter. Helge Bjørnestad ser lyst på fremtiden til «Pibå». Side 14 og 15 Side 10 og 11

2 2 UTSIKTSPOSTEN Juni 2010 Juni 2010 UTSIKTSPOSTEN 3 Kjære alle sammen gratulerer! For første gang på veldig mange år holder du nå en bydelsavis for Eiganes og Våland i hånden. Helt siden avisen Ledaal ble lagt ned for lenge siden, har vår bydel vært den eneste uten en egen avis. Det er derfor med stor stolthet vi nå lanserer førsteutgaven av Utsiktsposten og gratulerer dere alle med nyheten! En bydelsavis skal ha flere funksjoner. Vårt ambisjonsnivå med Utsiktsposten er at den skal være aktuell for bydelen. Den skal presentere utfordringer vi i vår bydel står overfor og være en kanal for informasjonsdeling mellom innbyggere, bydelsutvalg, ulike lag og foreninger og frivillige organisasjoner. I hvert nummer vil vi forsøke å få fram informasjon og dybdekunnskap om bydelen du gjerne ikke visste fra før. Denne utgaven inneholder blant annet siste oppdatering rundt bydelens stolthet, som for øvrig også har gitt avisen et navn, nemlig Vålandstårnet. Eller Vålandspipa, som mange også kaller det. Rehabiliteringen og utviklingen av tårnet og området er en sak som har pågått lenge. Bydelsutvalget har virkelig tatt dette på alvor, og jobber iherdig med å få planene satt ut i livet. Vi kan ikke miste flere år nå. Forfallet er allerede stort og svært synlig. Og navnevinneren er... Vi vil først benytte anledningen til å takke for engasjementet rundt bydelens nye avis. Vi fikk for eksempel inn mange gode navneforslag. Dessverre kunne vi bare velge ut ett navn. Jan Holm fra Eiganes og Våland bydelsutvalg foreslo Utsiktsposten. Nå har det seg slik at jeg er så privilegert at jeg kan se Vålandstårnet fra stuen min. Jeg er nærmeste nabo. Jeg bruker tårnet mye. Det var en blanding av tårnets utsikt, og post, som er en god beskrivelse på en avis, som gjorde meg oppmerksom på navnet, sier Holm. Gratulerer med godt navneforslag! I tillegg til gravende journalistikk skal avisen forhåpentligvis også åpne døren til bydelens politikere og mangfoldige organisasjonsliv. Denne utgaven har en presentasjon av alle de faste politikerne i bydelsutvalget, og gir deg litt mer informasjon om hver og én. Vi håper at det gjør det lettere å ta kontakt når det er noe du lurer på knyttet til bydelen. Eller når du vil ta opp ting du brenner for og gjerne saker du ikke er tilfreds med. Vi er der for deg så det er opp til deg å bruke oss! Vår bydel har en rik flora av lag, foreninger og organisasjoner med ulike virksomhetsområder. Vi vil forsøke å presentere disse også. Alle kommer ikke med i førsteutgaven, men etter hvert som avisen gis ut skal vi sørge for å få de med, én etter én. Ny bydelsavis: Studenter fra Norges Kreative Fagskole har laget første utgave av Utsiktsposten. Fra venstre: Andreas Kydland, Thea Steen, Daniel Thorsen og Caroline Aspelund. Utsiktsposten Ansvarlig redaktør Caroline Aspelund Journalister Andreas Kydland Daniel Thorsen Thea Steen Grafisk utforming Trond Thorsen Stig Bratvold Administrativ leder Jeanette Osberg Med oss på laget har vi en fantastisk gjeng studenter fra Norges Kreative Fagskole i Kannik og leder av Frivilligsentralen for Eiganes, Våland og Tasta. Studentene står for innhold og layout, og Frivilligsentralen sørger for all administrasjon. Nok en gang vil jeg gratulere deg, og jeg håper du vil bidra som leser, debattant og bidragsyter til at avisen videreutvikles og får leve lenge i bydelen. Dag Terje K. Solvang Leder, Eiganes og Våland bydelsutvalg Illustrasjoner Sebastian Risbakken Trykk Aftenbladet Trykk Opplag 7200 Kontaktinformasjon Redaksjon: Administasjon: eiganesogvaaland@gmail.com Hva du trenger å vite om din bydel Eiganes og Våland er den mest befolkede bydelen i hele Stavanger, til tross for at den langt ifra er størst arealmessig. I januar bodde det personer i Eiganes og Våland bydel. Dette utgjør 17,7 prosent av byens befolkning. Det bor også 346 flere menn enn kvinner her. Eiganes og Våland er Stavangers fjerde største bydel arealmessig, og utgjør med sine 7,01 kvadratkilometer 9,8 prosent av Stavangers areal. Til sammenlikning er Hinna den største bydelen med 15 kvadratkilometer, og huser personer. Folkeveksten har siden 2000 vært på 4,1 prosent. Det er flest mellom 20 og 39 år, 7338 personer. Eiganes og Våland grenser til Tasta i nord, Storhaug i øst, Madla i vest og Hillevåg i sør. Vålandshaugen er bydelens høyeste punkt, med sine 84 meter over havet. Dette er også plassen hvor Vålandstårnet ligger. Bydelen er Stavangers mest sentrale, og det er derfor naturlig at flere av byens største kulturelle institusjoner ligger her. For eksempel Folken, Domkirken og Rogaland Teater. Vi finner også Stavangers eneste katolske kirke, St. Svithun, her. Eiganes og Våland kan lokke med tre vann som er ypperlige for turgåing, Mosvatnet, Lille Stokkavatnet og Breiavatnet. Bydelen har også flest kolonihager i Stavanger. Tasta IL, som holder til på Stemmen, er faktisk også en del av Eiganes og Våland bydel. Selg annonser og tjen penger Dette nummeret er fullfinansiert av bydelsutvalget. For de kommende utgavene vil vi i tillegg forsøke å skaffe til veie annonsemidler. Dersom du eller noen du kjenner av privatpersoner, lag og foreninger ønsker å tjene noen ekstra kroner vil vi gjerne knytte til oss annonseselgere på provisjon. Trenger skolekorpset, fotballaget eller en annen organisasjon du vet om ekstra midler er herved oppfordringen gitt. Ta kontakt med oss gjennom avisens redaksjon, e-post: eiganesogvaaland@gmail.com Driver du bedrift i bydelen og ønsker å annonsere målrettet mot bydelens innbyggere anbefaler vi annonseplass hos oss. Du kan være sikker på å treffe målrettet og at avisen blir lest er vi overbevist om.

3 UTSIKTSPOSTEN 4 Juni 2010 UTSIKTSPOSTEN Juni Ny leder: Jeanette Osberg er ny frivilligleder. Foto: Erik Holsvik / Rogalands Avis Bydelsutvalget samarbeider med Frivilligsentralen Utsiktsposten er et samarbeid mellom Eiganes og Våland bydelsutvalg og Frivilligsentralen ved ny daglig leder, Jeanette Osberg. Rutinert: Signe Sirevaag Thorsen har lang fartstid fra bydelsutvalget. Hun trives godt på Kampen, hvor hun har bodd hele sitt liv. 19 års erfaring fra by delsutvalget Tekst: Caroline Aspelund Foto: Mats Even Omberg De fleste i Eiganes og Våland bydelsutvalg er inne i sin første fireårsperiode. Signe Sirevaag Thorsen (Ap) er inne i sin femte. Eiganes og Våland bydelsutvalg møtes én gang i måneden, og diskuterer saker som omfatter bydelen. De har alle to ting til felles; engasjement for lokalpolitikk, og de er bosatt i bydelen. Utvalget sitter i styrestolene i fire år om gangen. Disse styrer DIN BYDEL Hva er viktigst for deg? Foto: Andreas Kydland Bydelsutvalget består av elleve medlemmer. De kommer fra forskjellige politiske partier, og er valgt inn i bydelsutvalget av bystyret. Signe Sirevaag Thorsen er 43 år og begynte i en alder av 16 år som ungdomspolitiker. Til daglig jobber hun som miljøterapeut, og har utdanning innenfor kunst- og kulturforvalting. Hun har bodd hele sitt liv på Kampen. Hennes store lidenskaper er kultur, katter og bydelspolitikk. I bydelsutvalget legger vi våre politiske ideologier til side for å gjøre det som er best for bydelen og de vakre menneskene som er her, sier Sirevaag Thorsen. En utfordring Eiganes og Våland bydel grenser til Tasta, Madla, Hillevåg og Storhaug. Bydelen er også delt inn i fire delområder: Våland, Eiganes, Stokka og Kampen. Dag Terje Klarp Solvang (H), leder, Inger Jo Bergslien Parkering, trafikk og friområder. Eldrepolitikk og oppvekstvilkår. Det råder av og til full forvirring om bydelsgrensene i Stavanger. Fotballbanen på Stemmen, hører til Eiganes og Våland bydel, men saker som angår den blir behandlet av Tasta bydelsutvalg. Noe går på kryss og tvers av hverandre. Det har til og med hendt at folk kommer med saker til feil bydelsutvalg. Det er ofte usikkerhet på hvor nøyaktig grensene går, sier Sirevaag Thorsen. Makt og myndighet? Bydelsutvalget jobber forskjellige saker, og Jan Holm Vålandstårnet og barnehagedekning. med deres hovedoppgave er å uttale seg om ting som gjelder bydelen. Bestemmelser av gatenavn er ofte noe som går igjen på bydelsutvalgmøtene. Om noen av våre forslag blir benyttet, er en annen sak. Vi blir brukt som et talerør mellom innbyggerne og oppover i systemet. Det hjelper ofte en sak å få en uttalelse fra oss. Vi behandler også mange av reguleringssakene i bydelen. Dessuten sitter vi på en del økonomiske midler, sier Sirevaag Thorsen. To ganger i året deles det ut økonomisk støtte til FAU, Tina Bru Skolesaker og friområder. Gry Hege Olsen-Hagen Vålandstårnet og friområder. organisasjoner og lag i bydelen. Man kan søke om disse bevilgningene innen søknadsfristene, som er både på høsten og våren. Korps- og matprosjekter på skoler er gode eksempler på hva utvalget tidligere har bevilget støtte til. Barn og ungdom står ofte i fokus. Sentrumsnære Eiganes og Våland bydel har mange muligheter for videre utvikling. Mesteparten av kulturinstitusjonene som finnes i Stavanger, er lokalisert i denne delen av Stavanger, som for eksempel Stavanger museum og Konserthuset. Utvalget Knut Redalen Trehusbebyggelsen, spesielt i Gamle Stavanger. jobber for å bedre bydelen, og er avhengig av at beboerne tar kontakt. Bydelsutvalget er blitt mer verdsatt av kommunen de siste årene, og vi opplever at beboerne i bydelen benytter seg av oss oftere. Dette synes vi er kjekt. Det er jo derfor vi er her, sier Sirevaag Thorsen. Trafikksituasjonen Bydelsutvalgets månedlige møter fører også til frustrasjon når saker er vanskelig å løse. Sirevaag Thorsen kan fortelle om dårlige trafikkløsninger i bydelen, og at Signe Sirevaag Thorsen 5. periode Tilbudet i bydelen for barn og unge. dette er et tema som er veldig hett for tiden. Vi er en sentrumsnær bydel, og det betyr mye tett trafikk og dårlige veiløsninger. Dette er noe vi jobber mye med. Og i det siste har det blitt fokusert på den nye Eiganestunnelen, som for øvrig har blitt utsatt på ubestemt tid. Det er ikke alle saker som er like viktig for alle, men vi må ikke glemme at saker ofte er av stor betydning for noen, og vi oppfordrer alle til å engasjere seg i lokalpolitikken, sier Sirevaag Thorsen. En av oppgavene til sentralen er å legge til rette for frivillig virksomhet i nærmiljøet og samtidig bidra til at lag og offentlige instanser får til et godt samarbeid. Flere aktiviteter har blitt satt i gang i samarbeid med andre organisasjoner i bydelen, og 2. september åpner Stokka sykehjem dørene for ny bydelskafé. Frivilligsentralen har som mål å være synlig i bydelen gjennom aktiviteter og tilbud. Gleden er stor over å endelig ha muligheten til å nå bydelens beboere gjennom bydelsavisen. Savner du et tilbud i bydelen, eller har du lyst til å bidra med noe? Treffe nye mennesker? Dette er ting Frivilligsentralen kan hjelpe deg med. Ta kontakt med Jeanette på eller kom innom i lokalene i Schiøtz gate 5. Sentralen skal motivere og synliggjøre frivillig innsats og fokuserer på mennesker som faller utenfor det frivillige organisasjonslivet. Sentralen er finansiert av k u lt u rdepa rtementet, og eies av Stavanger kommune ved Ungdom og Fritid. Bydelsutvalget utgjør Frivilligsentralens årsmøte og hvert år velges det her et nytt styre til sentralen, med opptil syv representanter. Årets styre består av Gert Helmut Engelien (leder), Gry Hege Olsen-Hagen (nestleder), Inger Jo, Dag Terje Klarp Solvang og Hulda Gunnarsdottir. «Åpen halvtime» Eiganes og Våland bydelsutvalg representerer Eiganes og Våland bydel. Bydelsutvalget avholder møter én gang i måneden. Møtene er åpne for publikum og presse. Medlemmene i Eiganes og Våland bydelsutvalg vil gjerne være i dialog med bydelens beboere om saker som angår bydelen. Det inviteres derfor til «Åpen halvtime» i forkant av utvalgsmøtene. Mer informasjon om ditt bydelsutvalg og kontaktinformasjon finner du på Stavanger kommune sine hjemmesider. Her finner du også kart over bydelsgrensene. Aase Krohn (Frp), medlem, Gert Helmut Engelien (Frp), medlem, Rigmor Hasle Amundsen (KrF), medlem, Tor YtreArne (V), nestleder, Barneskoler og barnehager. Sykehjem. Trygghet for barn og unge. Natteravn og Bydelshus. Trafikkforholdene i bydelen. Skole- og barnehagespørsmål. Trafikksikkerhet.

4 6 UTSIKTSPOSTEN Juni 2010 Juni 2010 UTSIKTSPOSTEN 7 De gamle blir stadig yngre Kos: Bodil og Ernst Evensen (foran) hygger seg i godt lag. Tekst: Daniel Thorsen Foto: Andreas Kydland Skipper Worse Ledaal har som visjon å bidra til en bedre hverdag for de over 60. Og det mangler ikke på spennende tilbud for den eldre garde. Alle velkomne: Arnfinn Clementsen er ledende pastor i Karismakirken. Han ønsker gamle og nye besøkende velkommen. Holder døren åpen for alle Tekst: Daniel Thorsen Foto: Andreas Kydland Karismakirken er ikke en del av statskirken, men pastor Arnfinn Clementsen ønsker alle deler av befolkningen til senteret på Stokka. Ledende pastor ved Karismakirken, Arnfinn Clementsen, er stolt over å ha et stort spenn i aldersgrupper og nasjonaliteter. Han sier at for kirken er det viktig å skape et miljø der alle kan føle seg velkomne. Men Clementsen legger ikke skjul på at han drømmer om å få enda flere mennesker til kirken. Han sier at siden de ligger såpass sentralt i byen, nær Stavanger Forum og Tjensvollkrysset, har de stort potensial til å få flere folk. Det er mange forskjellige typer folk som går her. Vi har alle aldersgrupper, og samtidig en god miks av flere nasjonaliteter, mest afrikanske. Derfor tolker vi også gudstjenestene våre til engelsk, slik at de som ikke snakker så godt norsk ennå, kan forstå hva som blir sagt. Det er ikke bare fra selve Stavanger det kommer folk, noen kommer fra Randaberg, Sandnes, Sola og kanskje lengre fra, sier Clementsen. Karisma Senteret skiftet i januar navn til Karismakirken. De har blant annet egen grunnskole, sammen med menigheten Kristen Tjeneste, med over 100 elever, og er i stadig vekst. Skolebygget sto ferdig i Det hele startet i 1916 da pinsebevegelsen kom til Stavanger. Men på slutten av 80-tallet, på begynnelsen av 90-tallet, omstrukturerte menigheten seg til å bli en mer moderne kirke. Clementsen sier at de vil være en kirke som utstråler noe positivt, derav navnet Karisma. Karisma betyr utstråling, eller nådegave. I ca. 10 år hadde Karismakirken en egen sendeflate på NRK2. Denne ble fjernet til fordel for det Clementsen kaller chatteprogrammer. Dermed valgte Karismakirken heller å satse på Internett. Vi jobber hele tiden med å forbedre oss på nettet. Vi legger ut hele prekenene som podcast og mp3-filer som folk kan laste ned. Personlig er jeg aktiv på Facebook og Twitter. Det er mulig jeg skal jobbe litt mer med TV når jeg får mer tid, sier han. Frivillig bærekraft Det finnes til sammen syv ansatte på huset, tre på fulltid. Men Clementsen sier at det i tillegg er mange frivillige som skal ha en stor del av æren for det som blir gjort der. De er bærekraften i kirken vår. Hadde det ikke vært for dem ville det vært mye vi ikke kunne ha tilbudt alle som går her, for eksempel kafeen. Så jeg setter ekstremt stor pris på arbeidet de gjør. Clementsen ønsker at Karismakirken skal bety noe for bydelen, og at folkene som bor i området skal kunne være stolte over å ha dem som nabo. Men at de endte opp i Eiganes og Våland bydel er tilfeldig. Det er ikke flere som bor i bydelen som går her, enn som bor i andre bydeler. Heldigvis har vi fått positive tilbakemeldinger fra naboene. Jeg tror også barna som bor i nabolaget nyter godt av for eksempel lekeplassen vår. Vi fikk tilbud om flere tomtealternativer av kommunen, og syntes at dette var den beste av dem, sier Clementsen. Ingen stor forskjell Karismakirken har gjennom sin tid opplevd fordommer mot seg, og jobber med å motbevise disse. Clementsen sier at det ikke er Det er mange forskjellige typer folk som går her. Vi har alle aldersgrupper. Arnfinn Clementsen, ledende pastor Fasade: Karisma Senteret omdøpes til Karismakirken. Her er hovedinngangen. mye som skiller dem fra en vanlig statskirke. At de ikke døper barna rett etter fødselen, er kanskje den største forskjellen. Vi utfører det som kalles for troende dåp. Det vil si at personen selv velger at han eller hun vil bli døpt. Dette kan skje fra rundt 13-årsalderen til godt voksne mennesker. Vi tror også på det overnaturlige, men på en naturlig måte. Samtidig er bønn for de syke viktig for oss, sier pastoren. På dagtid tilbyr Karismakirken sammenkomst for litt eldre mennesker. Målgruppen er for de over 50 og oppover. De samles på kafeen, og har sosialt samværmed litt forskjellige aktiviteter. For ungdommen er KYA, Karisma Youth Alive, det mest populære tilbudet. Vi har kanskje 50 faste ungdommer opp til 20-årsalderen. De samles på lørdagskveldene og hører på musikk fra husbandet, spiller spill eller bare sosialiserer seg. Det er viktig for dem å se at andre deler deres synspunkter og verdier. Arnfinn Clementsen går til høsten av som ledende pastor for Karismakirken. Han har nå jobbet der i 29 år, men kommer fortsatt til å være en del av menigheten. Vil du vite mer? Gå inn på Avdelingsleder for Skipper Worse-sentrene, Astrid Aamodt, er godt fornøyd med å kunne tilby så mye forskjellig til alle som benytter seg av Skipper Worse. Grunnene til at folk går der mener Aamodt er mange. Det er et veldig bra samlingspunkt for de eldre. En blir fort lei av å gå i sin egen stue hver dag, derfor er det bra for dem å komme seg ut av huset og treffe andre mennesker de kan sosialiseres med. De gamle blir stadig yngre, og det er derfor viktig at de aktiviseres. Aamodt skryter av mange profilerte foredragsholdere som enten kommer eller har vært på Skipper Worse. Noe av det vi tilbyr er gratis foredrag fra mange forskjellige og spennende personer. I det siste har vi blant annet hatt Åge Hareide og Hans Petter Aass som har skrevet boka om Nokas-ranet. I slutten av september kommer også tidligere proffsyklist Dag Otto Lauritzen for å snakke om sine bøker. Det er foredrag i alle sjangre, for eksempel humor, kultur og informasjon, sier Aamodt. Men Aamodt legger ikke skjul på at det mest populære tilbudet på Skipper Worse er datakursene. De eldre vil også kunne bruke nettet nå til dags. Det er mye enklere for dem, å for eksempel kunne betale regningene på ved hjelp av nettbank. Noen av dem er jo også på Facebook. Men det er et kurs som trenger mye tålmodighet fra lærernes side, så de velges med omhu. Frivillig veteran Med seg på laget har Aamodt flere andre, blant annet Sigrunn Brunvathne, som har ansvaret for pensjonistturene institusjonen Noe av det vi tilbyr er gratis foredrag fra mange forskjellige og spennende personer. arrangerer. Hun har vært i Skipper Worse siden Det hele begynte som en frivillig hobbyvirksomhet, men utviklet seg til å bli en betalt jobb, før jeg ble frivillig igjen. Jeg trives ekstremt godt her, og folkene som både går og jobber her er fantastiske. Dette er noe jeg vil jobbe med så lenge jeg kan. I forkant av turene samles alle som skal reise, til et møte hvor folkene blir kjent med Astrid Aamodt, avdelingsleder for Skipper Worse-sentrene hverandre, og diskuterer i plenum hva som skal foregå. Hver enkelte kan også komme med forslag og ønsker om det er noe de ønsker. Skipper Worse har egne butikker, hvor de selger brukte klær, møbler og ting som blir laget på huset. Skulle du imidlertidig bli sulten, har de også en egen kafé hvor de selger alt fra vafler til middager. I to år har de også kunnet tilby trening for dem over 60. Dette er et fantastisk tilbud som mange benytter seg av. Apparatene her helt nye, og venter bare på å bli brukt. Responsen har vært meget bra fram dem som har benyttet seg av treningsrommet vårt, sier Aamodt. Bodil og Ernst Evensen besøker Skipper Worse hver tirsdag, og kunne ikke tenkt seg en hverdag foruten. De legger forholdene til rette for oss, og for at vi skal ha det gøy. Vi treffer folk på vår egen alder som vi kan diskutere alt fra a til å sammen. De har god mat, god musikk, og ikke minst fantastiske folk her. Det er midt i blinken for oss i alle fall, og vi anbefaler plassen på det sterkeste til dem som ikke har vært her. Jeg har til og med lært meg litt spansk bare ved å gå noen få ganger på spanskkurset, sier Ernst Evensen. Smilende: Astrid Aamodt og Gro Sørli Sikveland skaper en god hverdag på Skipper Worse Ledaal. Dette skjer på Skipper Worse Geir Arne Selvær og Jørund Kopren kommer tirsdag 7. september for å snakke om TV Vest. Gunnar Berge, tidligere statsråd og leder for Oljedirektoratet, kommer tirsdag 21. september for å fortelle om sitt liv og virke. Tirsdag 28. september kommer tidligere proffsyklist Dag Otto Lauritzen for å si litt om sine bøker. Fra 17. til 26. juni skal turgruppen reise til Oberammergau i Tyskland for å blant annet se på Pasjonspillet. Den 20. til 29. juli, befinner gruppen seg i Berlin og Krakow.

5 8 PORTRETT UTSIKTSPOSTEN Juni 2010 Juni 2010 UTSIKTSPOSTEN PORTRETT 9 Finner roen på gravlunden Tekst: Thea Steen Foto: Even Ovnan Da Thomas Dybdahl flyttet til Eiganes, var det for å etablere seg som familiefar. To år senere har han allerede rukket å finne roen. Han har et fast håndtrykk, fastere enn jeg hadde forestilt meg i grunnen. Men at han er gjenkjennelig, er det liten tvil om. På hodet sitter den karakteristiske hatten godt plassert, og skjegget er som alltid et par centimeter lengre enn gjennomsnittlige to dagersstubber. Solen skinner, og Thomas Dybdahl er i godt humør når han skal vise fram bydelen sin. Vi beveger oss i et sakte, nesten svevende tempo fra Stavanger stadion mot Eiganes gravlund, ett av stedene Dybdahl liker best i bydelen. De siste årene har jeg gått mye tur med barnevogn i området. Det er flere steder vi liker å besøke, men tar ofte turen til gravlunden. Vi mater fiskene i dammen bak kapellet, eller leker på lekeplassen på andre siden av kapellet. Jeg liker meg veldig godt på gravlunden av en eller annen grunn. Det er nok fordi det er så rolig, og jeg kjenner at jeg kan virkelig koble av her, forteller Dybdahl, og retter litt på hatten. Jeg liker meg veldig godt på gravlunden av en eller annen grunn. Det er nok fordi det er så rolig, og jeg kjenner at jeg kan virkelig koble av her. Fra Lura til Eiganes Dybdahl er født og oppvokst på Lura. Kona Unni vokste opp i bydelen Eiganes og Våland. Det føltes naturlig å bosette seg på et sted én av dem hadde en tilknytning til da han, sammen med familien, skulle slå seg til ro. For det er nettopp det Thomas Dybdahl har gjort de siste årene: Giftet seg, blitt far. Og selv om han reiser mye rundt, har han slått seg til ro. Det er et forandret liv, som på samme tid føles helt naturlig. Forandringen merker jeg spesielt godt når jeg skal ut og reise. Det er en annen sone enn hjemme, som virkelig funker for kreativiteten. Likevel liker jeg det ikke på samme måte som før. Det er mye vanskeligere å dra hjemmefra nå, sier Dybdahl. Vi går ut av Eiganes gravlund, i retning Eiganesveien. Idet vi passerer Ledaal, kommer en dame syklende forbi. Hun snur seg to ganger, før hun gjenkjenner Dybdahl, og må ta et godt grep om rattet for å unngå et ubehagelig møte med veikanten. Det er nok en stund siden jeg sluttet å bry meg om hva folk synes om meg, og hvordan de reagerer på det jeg gjør. Jeg kan ikke bry meg om slikt. Da hadde jeg jo gått rundt og vært supernervøs hele tiden, sier han. Et sted mellom bryllup og barn har Thomas Dybdahl også produsert musikk de siste årene. For tiden er han aktuell med sitt femte soloalbum «Waiting For That One Clear Moment», som har vært i butikkene siden 19. april. Mye av melankolien og de triste tonene, som man gjerne assosierer med hans tidligere verk, ble lagt på hyllen under produksjonen. Den noe utypiske måten for Dybdahl å lage musikk på skulle vise seg å resultere i et svært kritikerrost album. Jeg er superhappy, det var jo dette vi håpte på. Det er alltid gøy å få god tilbakemelding, spesielt på dette albumet, som gjerne var litt eksperimentelt, sier Dybdahl. Reising, Rått og Råde I tiden framover har Thomas Dybdahl mange planer, både som artist og som familiefar. Aller helst vil han kombinere disse planene. Det blir en del reising i sommer, mest i Norge, men også litt i utlandet. Hovedsakelig er det i jobbsammenheng, men så lenge det lar Thomas Dybdahl, musiker seg gjøre, blander jeg familie og arbeid, sier Dybdahl. I september blir han å finne på scenen i Lassa idrettspark under Rått og Råde-festivalen, som arrangeres for aller første gang. Det var kult å bli spurt om å bli med på en slik festival. Selvfølgelig er det alltid en risiko å spille på en festival som arrangeres for første gang, men den har mange forutsetninger for å bli vellykket, og jeg tror absolutt det er plass til en slik festival her i Stavanger, sier Dybdahl. Flott og frodig Idet vi når Bretlandsgata, stopper Dybdahl opp. Han ser seg litt rundt, og smiler bak det mørke skjegget. Jeg vil si at dette er en av de fineste gatene i bydelen. Det er så utrolig flott og frodig rundt i hagene her, sier han, og kikker på de store trehusene, omgitt av grønne hekker og blomstrende kirsebærtrær. Dybdahl setter pris på frodigheten bydelen byr på, og de fine, rolige gatene i området fra Ledaal til Holbergs gate. Han tror Eiganes er et fint sted for sønnen Albert å vokse opp på. Vi hadde definitivt Alberts oppvekst i bakhodet da valget om hvor vi skulle slå oss til ro ble tatt. Det er så rolig her, trygt og godt. Samtidig ønsker vi ikke å skjerme han totalt fra realiteten, så jeg kunne godt tenkt meg at det var litt mer liv, litt mer som skjedde rundt omkring. En blanding av trygghet og realitet hadde vært fint, sier Dybdahl. Thomas Dybdahl Født 12. april, Vokste opp i bydelen Lura i Sandnes. Gift, ett barn. Debuterte som soloartist med albumet «that great October sound» i Har siden gitt ut albumene «Stray Dogs», «One Day You ll Dance For Me, New York City» og «Science». Ga ut samlealbumet «En Samling» i Har vunnet flere prestisjetunge priser for sin musikk, blant annet Spellemanprisen tre ganger, Alarmprisen og Edvardprisen. Som vokalist i The National Bank har han gitt ut to plater. 19. april i år ga han ut sitt femte soloalbum, «Waiting For That One Clear Moment». FAKTA