Lesesenteret Å skape lesere starter i barnehagen. Metodiske erfaringer fra Lesefrø

Transkript

1 Å skape lesere starter i barnehagen. Metodiske erfaringer fra Gunn Helen Ofstad Oxborough

2 Presentasjon av 2-årig utviklingsprosjekt (2008 til 2010) Mål: Utvikle språkstimulerende aktiviteter med utgangspunkt i leseaktiviteter og bøker Initiert av Nasjonalbiblioteket og Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret) ved Universitetet i Stavanger To samarbeidskommuner med 4 barnehager og 3 bibliotek

3 Leseaktiviteter, hva er det? Barnehagebarn kan sjelden lese i tradisjonell forstand (avkoding + forståelse). De er avhengig av en voksen formidler. Ved hjelp av en voksen kan barn delta i leseaktiviteter som: Samtale før vi leser boka, når vi leser og etter at vi har lest. Bruk av konkreter og fokusord Dramatisering Rollelek inspirert av arbeid med bøker Gjenfortelling og meddikting Egen lesing for seg selv og andre Egne fortellinger og bøker Formingsaktiviteter

4 Hverdagsfortelling fra Pedagogisk leder har tatt med seg boka Bukkene Bruse på badeland (Rørvik & Moursund, 2009) til samling med fireåringene. «Hva ser dere på bildet?» spør hun og holder forsida av boka opp slik at barna kan se den. «Gris, and, Mikke Mus, sel, kanin, rev, and, ku, ku og ku!» Innspillene fra barna er mange. «Hva holder dyrene på med, da?» spør den voksne. «Det ser ut som de bader, for de står i vann», blir barna enige om. «Og så har kua armringer på», er det ei jente som sier, «men det bruker ikke jeg, for jeg har redningsvest!» «Denne boka heter» Den voksne legger inn en kunstpause og passer på at hun har barnas oppmerksomhet, før hun sier, sakte og med tydelig uttale: «Bukkene Bruse på badeland!» Barna begynner umiddelbart å gjenfortelle eventyret om de tre bukkene Bruse, for det er noe de kan! «Det var en gang tre bukker som skulle til seters og gjøre seg fete, men for å komme til seters måtte de gå over ei bru, og under brua bodde et» De snakker i munnen på hverandre. Den voksne avbryter fortellingen og spør: «Men hvordan tror dere det blir når bukkene skal på badeland?» «Har noen av dere vært i et badeland eller i svømmehallen noen gang?» Ja, her er det mange badeerfaringer. I svømmehallen må for eksempel alle dusje før de skal ut i bassenget. Og det er ikke lov til å tisse i bassenget. Både eventyret og svømmehallkonteksten representerer noe kjent for barna.

5 Dramatiseringen Vi bruker dokke som Gullhår Vi venter i spenning

6 Vi dramatiserer for de andre Samme historie som blir dramatisert men en annen gruppe

7 Hvorfor er leseaktiviteter og språkstimulering i barnehagen så viktig? De aller fleste barna i Norge går i barnehage og erfaringene de får med seg i barnehagen har stor betydning for deres utvikling, språklig, sosialt, og fysisk. For alle barn er barnehagen en sentral arena for å lære seg språk og for noen barn er barnehagen den eneste arena for å lære seg det norsk Erfaring med skriftspråket Bøker åpner opp for og gir en ramme for å samtale om tema som man ikke møter i hverdagen og gir muligheten til snakke om det som ikke er her og nå, der og da. Formidlere av verdier og holdninger til lesing og gjør små barn til lesere

8 Hverdagsfortelling fra Barnas holdning til lesing og bøker Hverdagsfortellingen under beskriver fire gutter i femårsalderen i samspill rundt litteratur og i samtale om litteratur og lesing: Henryk, Gunnar, Tomas og Malik, alle gutter på 5 år, er på leserommet. Det er bøker over alt; på gulvet, i sofaen og på bordet. Guttene sitter med hver sin bok. De viser hverandre spennende bilder og snakker om det de ser. Tomas ser litt ut av vinduet. Hvorfor leser du ikke? spør Malik. Jeg gjør det. Jeg leser dritfort. svarer Tomas. Men du ser jo ikke på bildene sier Malik. Tomas sier at det gjør han likevel. Malik tar en bok om kroppen. Der finner han en tegning av to som kysser. Han vil at alle skal se på bildet. Æsj! sier de i kor. Dette utløser en liten diskusjon om kjærester før de blir enige om å avslutte lesingen.

9 Forskjeller på gutter og jenter David er en gutt som ikke har tid til å lese, han vil ikke når de voksen spør fordi det er mye annet han heller skal. Dessuten synes han ikke det er så kjekt å lese. Thea elsker å lese bøker, hun kommer springende så fort den voksen setter seg i sofaen med ei bok. Hun kommer også ofte å spør om de kan lese sammen. Thea leser bøker hver dag i barnehagen, ofte sammen med en voksen. Et tenkt regnestykket: Thea og David går i barnehagen fra de er 1år til de er 6år= 5 år hver Thea deltar i leseaktiviteter i 30 min. hver dag, 2,5 time i uka, 40 uker i året i 5 år 2,5*40*5=500 timer i løpet av barnehagetiden David deltar på leseaktiviteter til sammen 1 time i uka, 40 uker i året i 5 år 1*40*5=200 timer i løpet av barnehagetiden Thea får 300 timer mer språkstimulering gjennom leseaktiviteter enn David i løpet av barnehagetiden Mattheus effekten og leseferdigheter i skolen

10 Alexander og Maazin, to gutter som ikke vil lese Oppdaget ved hjelp av leselogger Maazin: 3 år 6 måneder. Gått i barnehagen i 6 måneder. Født i Norge, foreldre pakistansk. Stille og forsiktig gutt som liker å ha en voksen for seg selv. Liker bordaktiviteter som pusling. Alexander: 3 år 10 måneder. Gått i barnehagen i 4 måneder. Født i Polen. Foreldrene er polske og snakker ganske godt norsk. Aktiv og nysgjerrig gutt som har mange venner i barnehagen. Avdelingen begynner med observasjoner av guttene

11 Alexander Observasjoner viser at det er en utfordring å finne en tid på dagen hvor det passer for Alexander å lese. Han er veldig opptatt med å leke. Etter observasjoner og utprøving kommer de voksne frem til at perioder hvor Alexander lar seg engasjere til lesing. Mellom aktiviteter, før han har rukket å begynne på en ny, overgang fra måltid til påkledning er også en god tid. I tillegg går de voksne inn å styrer; Kom nå skal vi lese, Nå er det din tur til å lese. Alexander er urolig og blir lett forstyrret når det leser. De voksne skjermer lesingen og finner ut at Alexander roer seg når han får sitte på fanget eller ha beina på fanget til den voksne. Etter seks uker Det er best at Alexander får velge bok selv, da blir han mest engasjert. De voksne tilpasser bøkene og bruker bildene aktivt i samtalen: Hva er det? Alexander; Ikke sommerfugl, men hoppe, hoppe. De voksne får inntrykk av at Alexander forstår en god del av innholdet, han ler på de rette plassene og kommer med egne kommentarer Etter prosjektet er Alexander blitt et lesende barn; han har begynt å gå fra matbordet for å hente seg bøker; Jeg lese bok. Han har også med seg bøker hjemmefra og en dag leste han fire bøker etter hverandre.

12 Maazin Observasjoner viser at Maazin ikke selv tar initiativ til lesing, men at han er positiv til å bli lest for når man spør. Observasjoner viser også at morgenen er et godt tidsrom for å tilby leseaktiviteter for Maazin. Men når han skal velge aktivitet selv er det fortsatt puslespill han velger. De voksne rydder vekk puslespillene. Etter seks uker. Tar fortsatt ikke initiativ til selv å lese, men sier alltid ja ved forespørsel. De voksne får kjennskap til Maazins norsk kompetanse gjennom lesing. Den er god. Han deltar aktivt og forstår både humor og gjenkjenner de fleste ordene. Han kommenterer: Sånn har jeg, den er kuul. Nå som puslespillene er borte er Maazin mer på golvet og leker med de andre barna. De voksne forteller at de er blitt bedre kjent med Maazin gjennom prosjektet. De voksne ser at det fortsatt er en vei og gå for at Maazin skal bli en selvdreven leser..

13 Leselogger Mål i : alle barn skal bli lest for i barnehagen, ingen skal slippe! Leselogger som verktøy Uke Ma n Tirs Ons Tors Fre Carl Hennie Mark

14 Å lese for barn med lite norsk språk barnas morsmål i 2010 Vietnamesisk Arabisk Urdu Albansk Polsk Filipinsk Youcleba Oromo Kirundi Bulgarsk Kurdisk Spansk Somali Tyrkisk Norsk Til sammen 15 språk

15 Minoritetsspråklige barn og minoritetsspråk antall barn antall minoritetsspråklige barn antall minoritetsspråk Bertram Lerdal Øvre Slettheia Kvarten

16 Hva menes med lite norsk språk? Språkkompetanse i hverdagen Sett opp i mot jevnaldrede Språket i bruk Utviklingsperspektiv Ordforråd og begrepsforståelse Kartlegging av barnas ordforråd BPVS

17 Oversikt over ordforråd hos fireåringene i lesefrø 2008 ordforråd alder 4 biologisk alder språkalder antall barn

18 Resultatene 2008 Av de 59 fireåringene var det 33 barn som lå ett år eller mer bak det som er forventet passivt ordforråd i forhold til biologisk alder. Av disse 33 barna var det 13 barn som var over ett år og seks måneder bak forventet passivt ordforråd i forhold til biologisk alder målt med BPVS. Det var åtte av 59 barn som lå over ett år foran det som er forventet passivt ordforråd i forhold til biologisk alder. Sju av disse var enspråklige barn med norsk som morsmål.

19 Å lese bøker med barn med lite norsk språk Voksen: Så møter de en Yuosef: Sjiraff Jocelyn: Du er den største Voksen: Hva heter den? (hun peker på halsen) Jocelyn: halsen Voksen: Du har den lengste halsen. Så møter han slangen. Jocelyn: Han er langt! Voksen: Gjenta etter meg: Du er den lengste av alle mine venner Barna gjentar Voksen: Så møter de. Yuosef: Hmm Jaki Hm Kangoro!! Den voksen har en kenguru i plast som hun hopper med på bordet. Hva sier de? Jocelyn: Du er..hopper Voksen: Du er min hoppende venn Jocelyn: Hoppende! Voksen: Han møter ei mus. Jocelyn: Du er min meste liten. Adina: Mste. Voksen: Du er den minste. Adina og Jocelyn: Minste. Yousef: Duschj.. Den voksen tar frem løven Alle barna: Løve!! Voksen: Hva sier han? Jocelyn: Han sier, du som er min meste store.. Voksen: Du har det sterkeste brølet.

20 Bokvalg Tilpasset interesse og språkalder Bruke bøker på flere måter Faktabøker Parallellbøker Bøker på eget morsmål Å lese bøker for barn med lite norsk språk er en prosess

21 Bøker for barn med flere språk

22 Bøker på barnas morsmål (DFB)

23 Hva er viktig å tenke på når man skal lese for barn med lite norsk språk? Kontrast i barnas alder og språkalder ; alle barn skal delta i leseaktiviteter. Forberedelse Bruk av konkreter og fokusord Mål for lesingen, leselogg for enkelt bøker og barn Å gjøre boka forståelig for barna (leselyst) En til en og i tilpasset gruppe Lesing av bøker som en prosess

24 Mål: daglige leseaktiviteter for alle Språkstimulering gjennom leseaktiviteter Språkutvikling i førskolealder Bokvalg Boksamlingen og biblioteksamarbeid Gjennomføring av leseaktiviteter En lesende småbarnsavdeling Å lese med de eldste barns Skriftliggjøring i barnehagen Barn med lite norsk språk Når barn ikke vil lese