Kommuneplanen Uttalelse Samfunnsdel med arealstrategi
|
|
- Søren Jenssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Bærum kommune 1304 SANDVIKA Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: Erik Sennesvik Kommuneplanen Uttalelse Samfunnsdel med arealstrategi Bærum Velforbund ønsker en utvikling av Bærum som bevarer et harmonisk og godt integrert samfunn med muligheter for den enkelte til å utnytte og utvikle sine ressurser. Bærums kvaliteter har vært en sammensatt boligstruktur, variert næringsliv, nærhet til natur og grønne områder og nærhet til Oslo. Bærum Velforbund tror det vil bidra til en positiv utvikling at Bærum kommune bidrar til aktive velforeninger, noe som vil styrke nærmiljøene og bidra til en positiv utvikling av kommunen. Samfunnsdelen med arealstrategi bygger på flere måter opp om disse verdiene, men ser også ut til, etter vårt skjønn, ikke å vektlegge viktige forhold i tilstrekkelig grad. Hovedkonklusjoner Integrering Det slås fast at befolkningsøkningen i Bærum er innvandrerdrevet. På bakgrunn av dette er det viktig at kommunen er bevisst på tiltak som bedrer integreringen og som hindrer en segmentering av Bærum i innvandrerområder og øvrig befolkning. Folkehelse
2 2 Bærum Velforbund ser klare ulemper ved å definere levekår og nærmiljø som folkehelse, både i forhold til innhold og kommunalt ansvar Barn og unges oppvekstvilkår Bærum Velforbund gir sin tilslutning til de mål og tiltak som går fram av dokumentet, men mener at dette feltet i for stor grad preges av gode vedtak og planer enn tiltak og handling. Utbyggingsmodeller Bærum Velforbund gir sin tilslutning til prinsippene om knutepunktsutbygging, men mener at forslaget i for sterk grad er knyttet til et mønster med Oslo-pendling, og i for liten grad tar hensyn til at reisemønsteret i dag er vesentlig endret. Medvirkning og medinnflytelse Kommunens administrasjon fungerer som utreder i forhold til de vedtak og mål som foreligger. Vi slutter oss derfor til forslag om å utprøve nye metoder for brukermedvirkning og medinnflytelse. Både velforeninger og andre frivillige foreninger og lag kan ha personer og grupper med høy kompetanse innenfor ulike fagfelt, som kan bidra med viktig lokalkompetanse. Disse kan bidra til et bredere og bedre beslutningsgrunnlag. Spesielt om brukermedvirkning og innbyggerinnflytelse Utfordringsdokumentet har en fyldig beskrivelse når det gjelder brukerinnflytelse, innbyggerinnflytelse og frivillighet. Bærum Velforbund er forbauset over at ikke velforeningens plass og muligheter er drøftet i denne sammenheng, ikke minst siden kommunen i samarbeidsavtalen med velforeningene anser disse å være det primære talerør for lokalbefolkningen. Om dette beror på at kommunen har gjort dårlige erfaringer med denne typen frivillighet og innbyggerinnflytelse, eller det er uteglemmelse er vanskelig for oss å ta stilling til. Bærum Velforbund mener det må være interessant for kommunen å vitalisere denne form for innbyggerinnflytelse og kontakt som en motvekt til facebookinnspill og andre individuelle innspill. Merknader til høringsdokumentet 1. Innledning Bærum Velforbund gir sin tilslutning til at det gjøres arealstrategiske valg i samfunnsdelen. Vi kommenterer dette særskilt i forbindelse med utbyggingsmodellene, men slutter oss til en strategi basert på utbygging i de kollektive knutepunktene.
3 3 Det legges imidlertid for lite vekt på reisene som følger av bosettingsmønsteret. Det gir begrenset verdi å bygge ut boliger ved knutepunkter som knytter Bærum til slo sentrum, når hovedmengden av skole- og arbeidsreiser skjer internt i Bærum. Skal konsentrert boligbygging ha ønsket effekt, må kommunen bidra til at knutepunktene også har en god kollektiv tilknytning til lokale områder med arbeids- og skoleplasser. I planen erstattes Levekårsforskjeller og nærmiljøkvaliteter av Folkehelse Dette er etter vårt skjønn en ufarliggjøring av et av de viktigste områdene for utviklingen av Bærum. Dette må ses på bakgrunn av den plass disse områdene har i kommunens daglige arbeid, der folkehelse har en begrenset plass. Levekårsforskjeller og nærmiljøkvaliteter omfatter mange av kommunens primæroppgaver: Boligpolitikk Bomiljø og arealdisponering Integrering av innflyttere til Norge Helsepolitikk Utdanningsområdet inkludert ansvar for ungdom på videregående skoles nivå Kultur, bibliotek og idrett Frivillige organisasjon og lokalt engasjement Vi har vanskelig for å forstå at dette er tjent med å bli rubrisert under betegnelsen Folkehelse. Vi tror dette vil kunne føre til ansvarsfraskrivelse i kommunens administrasjon og politiske styring, og at det minimaliserer en hovedutfordring i Bærum-samfunnet knyttet til befolkningens levekår. Etter vårt skjønn er det viktig at det gjøres en undersøkelse når det gjelder levekårsforskjeller i Bærum, og at dette danner grunnlag for tiltak fra kommunens side på de områder som er nevnt over. Det er ikke tilfredsstillende at dette gjøres på et seinere tidspunkt. I denne sammenheng minner vi om at innvandrere i hovedsak er lokalisert til Sandvika, Rud og Rykkinn, noe som gir spesielle utfordringer i forhold til en harmonisk utvikling av Bærum. Dette er i liten grad et spørsmål om folkehelse. 2. Om kommuneplanens samfunnsdel Vi merker oss at veksten er i sterk grad innvandrerdrevet. Dette krever at Bærum kommune har spesielt fokus på dette området og gjør det mulig med en god fordeling når det gjelder boliger for denne gruppen. Dette gir grunnlag for god integrering.
4 4 Det er spesielt viktig at kommunen tilrettelegger for boliger for unge og andre under etablering. Kommunen må bidra med utbygging av klausulerte utleieboliger av variert størrelse og pris. Innflytting til kommunen fra andre deler av landet og fra utlandet, gjør at innflytterfamiliene oftest består av nær familie. Ser en dette med utgangspunkt i hva tilhørighet til storfamilie betyr, noe som er gjennomgående der man kommer fra, gir dette spesielle utfordringer i forhold til trivsel og bo- og oppvekstmiljø i Bærum. V i mener det er spennende når kommunen vil ta i bruk nye metoder for medvirkning slik at kommunen kan dra nytte av kompetanse og erfaring. Vi tror dette kan gi nytt liv til blant annet nærmiljøarbeid og velarbeid. 3. Utviklingskommunen Vi gir vår tilslutning til mål og virkemidler, men vil bemerke følgende: Det er noe uklart om dette gjelder kommunen som politisk og administrativ enhet, eller kommunen som samfunn. Vi tar utgangspunkt i at det omfatter Bærum-samfunnet og imøteser en konkretisering av hva som kan ligge i de virkemidler som foreslås. Det vil bli en utfordring å finne fram til mindre, kontrollerte forsøk der frivillige erstatter hele eller deler av kommunale tjenester og oppgaver. Vi antar at noen vil ha prinsipielle motforestillinger mot dette. Å skape motivasjon for frivillig innsats er avgjørende. Dette krever tilrettelegging fra kommunens side. Som et urbant samfunn, er det en utfordring å skape interesse for og få innbyggerne til å avsette tid til, frivillig arbeid. Det kan lett bli en konkurranse om tordenskiolds soldater der de som bruker tid til frivillighet i dag, forsøkes styrt til de områdene kommunen prioriterer. 4. Folkehelse Vi viser til innledende merknader til dette punkt. Vi er oppmerksom på at man i forslaget definerer folkehelse vidt, men er redd for at viktige faktorer ville falle utenfor eller ikke gis tilstrekkelig oppmerksomhet i en oppfølgingsmelding, jfr. siste avsnitt. Gode levevilkår for alle spenner over langt flere forhold enn helse for den enkelte. Skal den foreslåtte avgrensningen kunne fungere, krever dette etter vårt skjønn en radikal omlegging av Bærum kommunes organisasjon, tjenestesteder, ansvar og politiske utvalg. Tiltakene som angis dekker ikke den alminnelige oppfatningen av hva som ligger i levekår.
5 5 5. Barn og unges oppvekstvilkår Bærum Velforbund gir sin tilslutning til mål og tiltak som settes, men mener beskrivelsen vi har i første rekke gir uttrykk for hva man har vedtatt at man skal ha, men at oppfølgingen har vært for svak. Spesielt gjelder dette barn og ungdom som ikke deltar i organiserte aktiviteter. Vi mener også å se at kommunens engasjement reduseres når de unge går fra den kommunale grunnskolen til fylkeskommunale videregående skoler. Dette er for øvrig et område der frivillighet i sterk grad bidrar. Skal en få optimal nytte av dette frivillige engasjementet, må kommunen bidra med tilrettelegging som for frivillighet ofte betyr å unngå tyngende økonomiske utlegg ved å utøve frivilligheten. 6. Arealstrategier Vi mener beskrivelsen av dagens situasjon, som går fram av dokumentet, er riktig og imøteser en prinsipiell avklaring når det gjelder langsiktig utvikling i arealbruken. Dette er blitt synlig de siste planperiodene ved at det skjer bolig- og næringsutbygging uten at nødvendig infrastruktur er på plass. Bærum Velforbund gir sin tilslutning til mål og tiltak slik det er beskrevet. Kravet om å begrense boligbygging utenfor en radius på 500 meter fra tog/metrostasjon gir en del utfordrninger: Etter vårt skjønn bør også næringsutvikling skje i tilknytning til gode kollektivknutepunkter. Det gir liten effekt med nevnte krav til boligutvikling, dersom man ikke kan benytte tog/metro dit man har sitt faste arbeid eller skoleplass. Formuleringen gjenspeiler dessuten for sterk vektlegging på den tradisjonelle oppfatningen om at faste reiser skjer mellom Bærum og Oslo. Daglige reiser mellom steder internt i Bærum er stort og økende, og antar vi ønsket av kommunen ut fra behov for arbeidsplasser. Det kan gi et unødvendig stort press når det kreves tog-/metrostasjon. For Bærum vil også høyfrekvente busslinjer mellom knutepunkter gi den samme effekten til lavere investerings- og driftskostnad. Ved økt fortetting, vil målet om sammenhengende grønnstruktur med stor grad av tilgjengelighet, være viktig.
6 6 6.1 Modeller for fremtidig arealutvikling i Bærum Bærum Velforbund ønsker ikke å gå nærmere inn på de 3 modellene som er beskrevet. De vil i ulik grad berøre forskjellige velområder i Bærum, og det er derfor riktig at velforeningene i de berørte områdene gjør en slik vurdering. Vi har følgende generelle synspunkter: Knutepunkter Det kan se ut som om knutepunkter er lagt langs de Oslorettete transportkorridorene. Dette mener vi i liten grad styrker Bærums interne behov. Vi viser her til innledende merknader og mener at knutepunkter må ha en funksjon i forhold til sine nærområder både når det gjelder transport, service og handel. Tettstedsutvikling Bærum Velforbund mener det er viktig å legge vekt på eksisterende kvaliteter ved utvikling av tettsteder i Bærum. En må ivareta behov for tilgang til friarealer, natur og lekeområder. Det må være enkelt å ta seg fram uten å bruke bil. Planlegging må vareta forskjellige behov for gående og syklende, men slik at slik dette blir en naturlig måte å ta seg fram på. Boligstruktur En utfordring for Bærum er å få en boligstruktur, ikke minst prismessig, som dekker det behov innbyggere i en moderne kommune har. I dag er det i første rekke prisnivået som er en utfordring. Dette er i stor grad markedsbestemt. I en slik situasjon har kommunen flere virkemidler o Kommunal tilrettelegging som ikke øker byggekostnadene o Kommunalt boligselskap o Tilrettelegging for en boligvekst som bidrar til å redusere prisnivået Vi mener dette er tiltak som må utredes med tanke på snarlige løsninger. Utbyggings og fortettingsområder o Utvikling av tettsteder må følges opp med tiltak for reduksjon av bilbruk i lokalmiljøet og mellom tettstedene når det gjelder skole- og arbeidsreiser. o Sandvika bør utvikles videre som byen i Bærum, men slik at eksisterende boligområder opprettholder sitt preg av å være boligmiljøer med tilgang til god infratstruktur.
7 7 o Bærum Velforbund er overrasket over at modellene foreslår utbygging av næringsområder i elvemiljøet til Sandviksvassdraget. Dette oppfatter vi å være i strid med politiske signaler og klare råd i forhold til å ta vare på et viktig elvemiljø i Bærum. o Utbygging av Fossumområdet vil bli en avlastning for boligbehovet i Oslo med mindre det blir vesentlig bedre vei- og kollektivløsninger mot knutepunkter i Bærum. o Avtjerna bør fremdeles være et reserveareal i forhold til boligutbygging i Bærum og vil i stor grad være avhengig av en god kollektivløsning. Med hilsen Bærum Velforbund Erik Sennesvik nestleder
Kommuneplanen 2013 2030 Uttalelse Samfunnsdel med arealstrategi
1 Bærum kommune 1304 SANDVIKA Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: Erik Sennesvik 07.05.2013 Kommuneplanen 2013 2030 Uttalelse Samfunnsdel med arealstrategi Rykkinn ble regulert og bygget med kvaliteter
DetaljerKommuneplanens arealdel for perioden
Kommuneplanens arealdel for perioden 2015 2030 Denne saken ligger nå ute til åpen høring med høringsfrist 15. desember 2014. Arealstrategi Planen bygger på den arealstrategi som kommunestyret vedtok 30.10.
DetaljerFORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...
DetaljerOPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede
DetaljerArealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050
Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni
DetaljerNy kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026
Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?
DetaljerGJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt
GJØVIK INN I FRAMTIDA Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt KJÆRE INNBYGGER Vi ønsker å fortelle deg om planen vår for utviklingen av gjøviksamfunnet. I kommuneplanens samfunnsdel ligger vår visjon for
DetaljerKommuneplanens arealdel 2013-2030
Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet
DetaljerNEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål
NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007
DetaljerTemaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!
Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig
DetaljerNes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.
Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig
DetaljerStyrket jordvern i RPBA
Styrket jordvern i RPBA Politisk styringsgruppe 18.Januar 2018 Vestfold fylkeskommune reviderer RPBA i 2017-18 Vi viderefører hovedgrepene Hovedgrepene i RPBA ligger fast Forhåndsavklarte landbruksarealer
DetaljerRevidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/
Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/346-3 Saksbehandler: Gunvor Aursjø Saksframlegg Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/10 18.03.2010
DetaljerRepresentativ og inkluderende Velarbeid i et Bærum i endring
Velarbeid, velstruktur og velgrenser i Bærum 2016 Representativ og inkluderende Velarbeid i et Bærum i endring Arbeidsprogram 2015/2016: 8.9 Igangsette en diskusjon i medlemsforeningene om velgrenser,
DetaljerInfrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst
Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for
DetaljerPLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune
2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune
2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse
DetaljerKommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013
Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel
2013 Kommuneplanens samfunnsdel Saksnummer 12/982 30.04.2014 Innledning Sentralt i Plan- og bygningslovens formålsparagraf står bærekraftig utvikling. Andre sentrale begrep er samordning av offentlige
DetaljerHole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda
Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref 17/3621-17 Dato 27.06.2018 Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerOverordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging
Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Landbruk, tettsted, by, regionalt senter ++ 2 Illustrasjon til detaljplan for Lura bydelsenter
DetaljerPSN 14. oktober Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen
PSN 14. oktober 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen 1. gangsbehandling Formannskapet behandlet saken 21.06.2016, sak 107/16 med
DetaljerDeres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014
Side 1 av 5 Bærum kommune 1304 SANDVIKA Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014 HØRINGSUTTALELSE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015 2030. Innledning Bærum Velforbund
DetaljerPlanene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?
Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging
DetaljerSamfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :
Samfunnsutvikling Saknr : 17/1571-52 Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : 12.04.2018 Notat Til Fra Ordfører Rådmann Kommuneplan for Nordre Follo 2019-2030 Fastsetting av langsiktig grønn grense,
DetaljerTilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for
DetaljerBærum - miljøvennlig transport, og hvordan øke andelen miljøvennlig transport.
Plan- og miljøavdelingen Bane/ buss/ bil/ sykkel og fot: Hva har vi, og hvordan Kort om fungerer Bærum det? 21.08.2008 Orientering om Asker Sandvika Bærum - miljøvennlig transport, og hvordan øke andelen
DetaljerArealplanlegging i Bærum vinner eller taper natur og kulturlandskap?
Naturvernforbundet møte 10/10-17 : Arealplanlegging i Bærum vinner eller taper natur og kulturlandskap? Arthur Wøhni kommunaldirektør Samfunn i = 1000 innbyggere 1872 1. verdenskrig fra 6-14.000 Fossum
DetaljerREVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen
REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier
DetaljerBy- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder
By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL
FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerKOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet
DetaljerHVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?
NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens
DetaljerBoligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.
Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus
Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet
DetaljerProgramleder Roald Engman 1
29.09.2011 Programleder Roald Engman 1 Sammenhenger Statlig politikk Velferdssamfunnet-, utjamning av sosial ulikhet, bedring av levekår og helse og boligsosialt utviklingsprogram Kommunal politikk og
DetaljerBoligsosialt arbeid i et velferdsperspektiv.
Boligsosialt arbeid i et velferdsperspektiv. Hvordan integrere dette i planlegging og gjennomføring? 31.01.2011 Rådgiver Roald Engman 1 Velferdssamfunnet/velferdsstaten Utjevning og like muligheter Sterkt
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 07.11.2016 N - 010.1 15/150746 16/213220 Saksbehandler: Rune Snildal Saksansvarlig: Arthur Wøhni Behandlingsutvalg Møtedato Politisk
DetaljerInnledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den
Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den 26.09.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Mer åpenbart innenfor transport (penger til investeringer og drift) Det handler om: 1.
DetaljerHøringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune
Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram
Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.
DetaljerHøringsuttalelse. Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel Sigdal Industriforening V/STYRET
Høringsuttalelse Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Sigdal Industriforening V/STYRET Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Generelt om næringsutvikling og verdiskapning... 4 3. Næringsarealer lite
DetaljerPolitisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.
Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget
DetaljerHøringsuttalelse kommuneplan
Lunner Fotballklubb Postboks 3 2715 Lunner Lunner Kommune Sandsveien 1, 2740 ROA Roa, 13.05.2013 Att: Anne Grønvold, post@lunner.kommune.no Kopi: ordfører Harald Tyrdal, Lunner Kommune Høringsuttalelse
DetaljerVedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven
ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/17 Eldrerådet 25.04.2017 24/17 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 25.04.2017 28/17 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg
DetaljerAREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den
AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den 27.11.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Det handler om: 1. Samarbeid for å spille hverandre gode og kunne tilby et mangfold
DetaljerArealstrategi for Vågsøy kommune
Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20
SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité
DetaljerMarkarådet Ellen Grepperud, sekretariatsleder
Markarådet 10.02.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur.
DetaljerKommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011
Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging
DetaljerKommunen som samfunnsutvikler. 10. november 2009
Kommunen som samfunnsutvikler 10. november 2009 Preger lokal samfunnsutvikling den kommunale virksomheten? Helt klart, ifølge ordførere og rådmenn Gjennomsnittlig vektlegging er 4,84 på en skala fra 1-6
DetaljerKOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL
KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet
DetaljerRegional plan for areal og transport på Haugalandet - Vedtak på grunnlag av innvendinger fra Tysvær, Bokn og Karmøy kommuner
Statsråden I følge liste Deres ref Vår ref 16/3079-13 Dato 21.6.2017 Regional plan for areal og transport på Haugalandet - Vedtak på grunnlag av innvendinger fra Tysvær, Bokn og Karmøy kommuner Jeg viser
DetaljerBoligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal. Nyetablering og nytenkning
Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal Nyetablering og nytenkning Nittedal kommune Kjendiser fra Nittedal Kjerringa med staven Gunnar på Mo Søstrene Bjørklund Jarle Bernhoft Befolkningsprognose
DetaljerIngen/liten global oppvarming: Ved å bidra til å nå det nasjonale målet om 30 % reduksjon av klimagasser innen 2020
R A L K R M Lange resultatmål Effekt BYGGE, BO OG LEVE Boligtilbud er tilpasset behov i ulike aldersgrupper og ulike forutsetninger for å være i boligmarkedet I boligområder legges det vekt på estetikk,
DetaljerBoligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn
Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerIBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009
IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke
DetaljerByuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk
Byuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk For Integrerings- og fattigdomsutvalget i Drammen kommune Elisabeth Sem Christensen, Byrådsavdeling for byutvikling (BYU), 11.oktober 2018 Politisk
DetaljerFremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN
Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling
DetaljerFornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012
Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL
DetaljerFYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse
FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse Handlingsprogrammet I handlingsprogrammet for 2012-2015 står følgende strategiske
DetaljerAttraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging
Gruppe 3: Sekretær: Torill Myklebust 12/1742-88 140 OPPGAVE 1: Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerKOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM
KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på
DetaljerPSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune
PSN 20. august 2015 Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 Bakgrunn Plan- og bygningslov 2008: Planstrategien: - et verktøy for ønsket samfunnsutvikling - et verktøy
DetaljerKommuneplanen 2013-2030. Samfunnsdelen med arealstrategi
Kommuneplanen 2013-2030 Samfunnsdelen med arealstrategi Innhold Innledning INNLEDNING 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING 4 BARN OG UNGES OPPVEKSTVILKÅR 5 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 8 UTVIKLINGSKOMMUNEN 9 AREALSTRATEGI
DetaljerBolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013
Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)
DetaljerINNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GBNR 8/132, BERGEN KOMMUNE
letter.docx 2013-12-16 Bergen kommune postmottak.planavdelingen@bergen.kommune.no DERES REFERANSE VÅR REFERANSE DATO 201418880 24313001 Margit F. Rimeslaatten 29.06.2017 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerSaken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNAL PLANSTRATEGI FORELØPIG UTKAST
Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TBWE-11/11795-33 27660/12 30.04.2012 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalutvalget 22.05.2012 Kommunalstyret
DetaljerValgprogram Aremark Høyre
k r a ra em Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Aremark Høyre vil arbeide for at Aremark kommune skal være en god bostedskommune hvor et godt utbygd tjenestetilbud for
DetaljerPlan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune
Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig
DetaljerFolkehelse i regionale areal- og transportplaner
Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke
DetaljerUtkast til kommuneplanens arealdel
Arkivsak-dok. 15/04062-182 Saksbehandler Henry Michael Ødegaard Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato Utkast til kommuneplanens arealdel Rådmannens innstilling: Kommunestyret gir sin tilslutning
DetaljerKommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål
Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.
DetaljerFordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Fordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner Vedlegg 2.5.3 til kommuneplan for Sørum 2019-2031 Revidert etter vedtak kommunestyret 12.06.2019, sak 65/19 Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn...
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/2423-4 17.12.2015 Kommuneplanens arealdel for Ørland 2014-2026. Avgjørelse i innsigelsessak Vi viser til fylkesmannens
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE
Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune
DetaljerMål. Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.
Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur. Et transportsystem som er effektivt, miljøvennlig,
DetaljerGroruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling
Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Tromsø Synnøve Riise Bøgeberg 12 november 2015 Groruddalen i Oslo: 137 000 innbyggere,
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 16/4119
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 16/4119 KOMMUNEPLAN 2016-2027 - SAMFUNNSDEL Rådmannens innstilling Kommuneplanens samfunnsdel 2016-2027 vedtas. Vedlegg 1. Kommuneplanens
DetaljerBomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging
Klima- og miljødepartementet Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging Hva forventes av kommunene? Ulike forventninger til bygd og by? Seniorrådgiver Øyvind Aarvig, Kulturminneavdelingen,
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027
Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv
DetaljerPLANINITIATIV OM DETALJREGULERING FOR COOP SANDNES
SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Trasti, Vegar
DetaljerHØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg
HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen
DetaljerRPBA Hovedstrategien i planforslaget
RPBA Hovedstrategien i planforslaget Politiskstyringsgruppemøte 12.04.2018 Linda Lomeland RPBA regional plan for bærekraftig arealpolitikk gir retning og rammer for utbyggingsmønsteret i Vestfold 1. Forutsigbarhet
DetaljerSKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret
SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene
DetaljerHøring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for kommuneplan Samt innspill til varsel om oppstart av planarbeid
VEDLEGG 2 Oppsummering av uttalelser og innspill Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for kommuneplan 2015-2027 Samt innspill til varsel om oppstart av planarbeid Det er i oppsummeringen
DetaljerDet gode liv på dei grøne øyane
Det gode liv på dei grøne øyane Hvordan skal vi sammen skape framtidens Rennesøy? Bli med! Si din mening. for Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Prosess Foto: Siv Hansen Rennesøy kommune
DetaljerStatlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene
DetaljerNærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse
Plankonferansen 2016 Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Karasjok, 26.oktober 2016 Britt Somby 1 Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Hvordan kartlegge og identifisere nærmiljøkvaliteter
DetaljerSaksframlegg. Planstrategi for Gjesdal kommune sluttbehandling
Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jane Merete Jonassen FE - 140 15/1421 Saksnr Utvalg Type Dato 045/16 Utvalg for kultur og samfunn PS 05.10.2016 080/16 Utvalg for levekår PS 04.10.2016 067/16
DetaljerOslo kommune Bydel Grorud. Protokoll 6/11
Oslo kommune Bydel Grorud Protokoll 6/11 Møte: Byutvikling, samferdsel - og miljøkomiteen Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: tirsdag 11. oktober 2011 kl. 17.30 Sekretariat: 23421956 Møteleder: Tilstede:
DetaljerFortettingsstrategien «Slik skal vi bygge og bo i Tønsberg kommune»
Fortettingsstrategien «Slik skal vi bygge og bo i Tønsberg kommune» Plannettverk 11.10.18 Cathrine Heisholt v/ arealplanavdelingen Hva vil vi med fortettingsstrategien? Bidra til å oppnå kommunens målsetninger
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerKommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv
Saksframlegg Arkivnr. 143 Saksnr. 2010/3094-17 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Utvalg for helse og omsorg Utvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Eldres råd Kommunestyret
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
Detaljer