MØTEINNKALLING KRISTIANSUND KOMMUNE. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møte etter nærmere avtale.

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE MØTEINNKALLING UTVALG: FORMANNSKAPET MØTENR.: 03/4 MØTETID: KL 18:00 MØTESTED: RÅDHUSET, Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møte etter nærmere avtale. SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 03/18 INNFØRING AV STARTLÅN 252 PS 03/19 OVERSIKT OVER DET SÆRSKILTE SKATTEREGNSKAPET FOR 1. HALVÅR PS 03/20 SKATTEINNGANGEN I DESEMBER PS 03/21 SKATTEINNGANGEN I JANUAR PS 03/22 CIRKUS ZORBA - SØKNAD OM GRATIS LEIE AV TIVOLITOMTA UNDER RIGGING 223 PS 03/23 REFERATSAKER LISTE OVER REFERATSAKER PS 03/24 NYE REGIONER FOR 110 SENTRALENE. KLAGE PÅ VEDTAK AV OM LOKALISERING AV 110-SENTRAL FOR NORDMØRE/ROMSDAL OG SUNNMØRE POLITIDISTRIKTER M75 &01

2 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 03/587/1860/ Magne Fiskvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Bygge- og eiendomsutvalget Formannskapet /18 Bystyret INNFØRING AV STARTLÅN Bakgrunn: Regjeringen besluttet å innføre en ny låneordning, startlån, fra Startlånet skal administreres av kommunene, og erstatter de tidligere låneordningene kjøpslån og etableringslån. Kjøpslånet og etableringslånet hadde et sammenfallende regelverk. Kjøpslånet ble gitt direkte fra Husbanken, mens etableringslånet var administrert av kommunene med utgangspunkt i innlån fra Husbanken. Noe av hensikten med den nye låneordningen er at den vil forenkle og forbedre det offentlige lånesystemet ved at lånekundene nå får én offentlig instans å forholde seg til, mot to tidligere. I 1990-årene videreformidlet kommunen etableringslån for 2 mill. kroner pr år. De to siste årene har beløpet vært på 6 mill. kroner. Startlån er behovsprøvd låneordning som skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Startlån til privatpersoner gis av kommuner (som videreutlån av midler fra Husbanken). Startlån til kommuner, selskaper, stiftelser og til kjøp av utleieboliger gis av Husbanken. Utmålingen av startlån vil kunne variere ut fra lånesøkerens betalingsevne og behov. Det er en forutsetning at lånesøkeren kan betjene boutgiftene over tid. Kommunene oppfordres til å inngå avtaler om samfinansiering med lokale banker. Ved samfinansiering ytes det to lån til lånesøkere: ett lån fra privat bank eller kredittinstitusjon (grunnfinansiering) og startlån (toppfinansiering) fra kommunen. Rådmannen har foreløpig ikke tatt stilling til om det er hensiktsmessig å formalisere avtaler om samfinansiering. Kommunen gjennomfører i dag selv saksbehandlingen i forbindelse med søknader om lån og boligtilskudd. Kommunens bankforbindelse, DnB ASA, står for utbetaling, pantesikring og innfordring av renter og avdrag, dvs. forestår forvaltningen av lånene. Denne ordningen forutsettes å fortsette med de nye startlånene. 2

3 Husbankens ordning med boligtilskudd fungerer som tidligere. Kommunen administrerer denne ordningen selv. Rammebetingelser til kommunene: Eventuelle tap på startlånet dekkes med 25 % av kommunen og 75 % av Staten. Kommunene tar topprisikoen. Det vil si at kommunen tar hele tapet, dersom det er mindre eller lik 25% av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Kommunene kan som tidligere avsette inntil 20% av boligtilskuddet fra Husbanken til dekning av eventuelle tap på videreutlån. Det er ikke registrert tap på etableringslån i Kristiansund kommune etter 1996, og kommunen har nå opparbeidet et tapsfond på kr (pr ). Rente- og avdragsvilkår fastsettes av Departementet og Husbanken. Kommunene kan plusse på husbankrenten en margin på inntil 0,25% til dekning av administrasjonskostnader ved videreutlån. Startlånet kan belastes med gebyrer, herav etableringsgebyr, termingebyr m.v. Organisering. Kommunen tildeler i dag startlån og boligtilskudd i bygge- og eiendomsutvalget. Det avholdes utvalgsmøter en gang i måneden. Dette medfører at saksbehandlingstiden i enkelte tilfeller kan bli lang. I forbindelse med Kommune 2000 ble saksbehandlingen for videreutlån overført fra byggeog eiendomsseksjonen til økonomiseksjonen. I forbindelse med ny nemdstruktur er bygge- og eiendomsutvalget foreslått nedlagt fra neste valgperiode. For å forenkle saksbehandlingen og samtidig korte ned saksbehandlingstiden foreslås at behandlingen av søknader delegeres til rådmannen. Rådmannen har i retningslinjene forutsatt at det etableres et administrativt utvalg på tre personer til behandling av søknadene. Etter de nye retningslinjene er forvaltningsloven gjort gjeldende slik at det er blitt klageadgang. Dette betyr at kommunens klagenemnd (formannskapet) vil behandle eventuelle klager. På det nåværende tidspunkt vurderes det som mest hensiktsmessig å beholde behandling av startlån og boligtilskudd i kommunen. Bakgrunnen for dette er at av søknadene har et sosialt tilsnitt, og at kommunen er ansvarlig for innlån, eventuelle tap på utlån og klagebehandling. Retningslinjer Som trykte vedlegg til denne saken følger forslag til kommunale retningslinjer for tildeling av startlån og boligtilskudd. Retningslinjene er basert på tilsvarende retningslinjer fra Husbanken. Hovedelementene er gjengitt under. Startlån og boligtilskudd til henholdsvis etablering og tilpasning er behovsprøvde låne- og tilskuddsordninger som kan gis til unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, eldre over 60 år og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. 3

4 Det kan gis startlån til kjøp av bolig, oppføring av bolig, utbedring og tilpasning av bolig samt refinansiering av bolig. Boligtilskuddsordningen er rettet mot de samme prosjektene med unntak av refinansiering. Under henvisning til ovenstående og sakens dokumenter foreslår rådmannen at formannskapet overfor bystyret avgir følgende INNSTILLING: 1. Retningslinjer for startlån vedtas slik de går frem av vedlegg Retningslinjer for boligtilskudd vedtas slik de går frem av vedlegg Behandling av søknader om startlån og boligtilskudd delegeres til rådmannen. 4. Rådmannen gis fullmakt til å harmonisere retningslinjene i samsvar med Husbankens retningslinjer. 5. De nye retningslinjene trer i kraft fra vedtak er fattet i bystyret. Anton Monge rådmann Kjell A. Rasmussen økonomisjef TRYKTE VEDLEGG: 1. Retningslinjer for startlån for Kristiansund kommune. 2. Retningslinjer for boligtilskudd for Kristiansund kommune. VEDLEGG 1 Retningslinjer for startlån for Kristiansund kommune. 1. Formål. Startlån skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer får mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Husstander med etableringsproblemer er hustander som har behov for hel eller delvis finansiering fra kommunen. Finansieringen skal gi husstanden stabile boforhold. 4

5 Side 5 av Hvem kan få startlån. Startlån er en behovsprøvd låneordning og kan gis til: unge i etableringsfasen barnefamilier enslige forsørgere funksjonshemmede flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag eldre over 60 år (når startlånet benyttes til utbedring av bolig) andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Lånesøkere må dokumentere at husstandens framtidige samlede inntekter og eventuelle stønader er tilstrekkelige til å betjene renter og avdrag på lån i tillegg til vanlige levekostnader. Dokumentasjonen skal omfatte: siste års selvangivelse og ligningsutskrift, lønnsslipp/ trygdeutbetaling for de to siste månedene, eventuell annen inntekt og eventuell annen finansiering/egenkapital. Det kan innhentes ytterligere dokumentasjon og kredittopplysninger når dette er nødvendig. Lånesøknaden vil bli avslått dersom kommunen mener at lånesøker ikke vil klare framtidige betalingsforpliktelser. Husstander med midlertidige inntektsforhold eller mye usikret gjeld skal normalt frarådes å ta opp lån. Alle husstandsmedlemmer som bidrar til nødvendig inntektsgrunnlag, skal normalt stå som låntakere. 3. Hva det kan gis lån til. Kjøp av bolig Startlån kan gis til kjøp av bolig, enten som topp- eller fullfinansiering. Oppføring av bolig Startlån kan gis til toppfinansiering sammen med grunnfinansiering fra Husbanken eller andre finansinstitusjoner. Utbedring Startlån kan gis til utbedring av boligen. Refinansiering Startlån kan benyttes til refinansiering, dersom det gjør husstanden i stand til å bli boende i boligen. Forhåndsgodkjenning Kommunen kan gi en skriftlig bekreftelse på at lånesøker vil få startlån hvis søker finner en egnet bolig med kjøpesum innenfor et bestemt beløp. En forhåndsgodkjenning vil normalt være gyldig i seks måneder.

6 Side 6 av 29 Kommunen vil vurdere hvilke behov husstanden har med hensyn til bolig og finansiering. Valg av bolig og finansieringsløsning forutsetter at husstanden kan bli boende i boligen. Det er en forutsetning at boligen ikke er dyrere enn at søker kan klare å betjene boutgiftene over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Nærmere krav til boligen Boligen skal være rimelig og nøktern i forhold til prisnivået i Kristiansund. For boliger i borettslag vil både kjøpesum og andel fellesgjeld bli lagt til grunn for vurderingen. 4. Låneutmåling finansieringspakker. Startlån gis primært som topplån sammen med annen grunnfinansiering i privat kredittinstitusjon. Når søkeren ikke får grunnfinansiering i en privat kredittinstitusjon, kan startlån gis som fullfinansiering. For særlig vanskeligstilte husstander kan startlånet brukes i kombinasjon med boligtilskudd. Det er utarbeidet egne retningslinjer for boligtilskudd. Samlet låneutmåling fastsettes normalt innenfor 90% av kjøpesummen, nybyggings-, utbedringskostnader eller boligens verdi pluss eventuelle omkostninger. Lånets størrelse vil som nevnt under punkt 2, avhenge av den enkeltes økonomi og annen lånegivers låneutmåling. I spesielle tilfeller kan låneutmålingen fastsettes inntil 100%. 5. Lånevilkår. Rente: Startlån gis med utgangspunkt i Husbankens til en hver tid gjeldende rente. Kommunen påplusser husbankrenten med 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader. Lånesøker kan velge mellom fast og flytende rente. Fastrente kan tilbys i inntil fem år. Nedbetalingstid: Nedbetalingstiden kan være inntil tjuefem år. Avdragsfri periode: Det tilbys normalt ingen avdragsfri periode. Terminlengde: Rente og avdrag forfaller i månedlige terminer. Gebyrer: Det belastes gebyrer etter gjeldende satser. 6 Sikkerhet for lånet. Lån til fast eiendom sikres med pant i eiendommen. Panteretten tinglyses i grunnboken i samsvar med reglene i panteloven kap. 2. Dersom det ytes finansiering til leiligheter i borettslag sikres lånet i samsvar med bestemmelsene i panteloven 4-3 jfr. panteloven 3-2. Hvilken prioritet panteretten skal ha avhenger av hvordan boligen er finansiert. Kommunen skal alltid ha første prioritets sikkerhet når boligen er fullfinansiert gjennom startlån.

7 Side 7 av 29 7 Tildeling. Vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på startlån fattes et utvalg bestående av tre medlemmer oppnevnt av rådmannen. 8 Klageadgang. Det er anledning til å påklage vedtak om tildeling, utmåling, og avslag på lån. Klagen må være skriftlig og sendes det kontoret som har truffet vedtaket. Klagen må begrunnes. Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. Hvis klagen ikke gis medhold, sendes den til kommunens klagenemnd. VEDLEGG 2 Retningslinjer for boligtilskudd for Kristiansund kommune. Retningslinjene omhandler: Boligtilskudd til etablering. Boligtilskudd til tilpasning av bolig. 1. Formål. Boligtilskudd skal medvirke til at husstander med svak økonomi blant annet funksjonshemmede, sosialt vanskeligstilte, flyktninger, eldre og unge i etableringsfasen skal få nøkterne og egnede boliger. Boligtilskudd til etablering kan gis til hel eller delvis dekning av egenkapital ved boligetablering for særlig vanskeligstilte grupper med svak økonomi. Boligtilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til at eldre, funksjonshemmede samt sosialt og økonomisk vanskeligstilte får en bolig som over tid fungerer godt i forhold til den enkeltes behov. 2. Hvem kan få boligtilskudd. 2.1 Boligtilskudd til etablering. Tilskuddet kan gis til: Fysisk og psykisk funksjonshemmede uten nødvendige økonomiske midler.

8 Side 8 av 29 Særlig vanskeligstilte husstander uten nødvendige økonomiske midler: Husstander som er i en sosial krisesituasjon: Med sosial krisesituasjon menes vanskeligstilt utover et generelt boligbehov og/ eller midlertidig arbeidsledighet. Det legges vekt på at boligetableringen bidrar til å gjøre husstanden bedre rustet til å komme ut av den vanskelige situasjonen, og hindre at husstanden eller enkeltmedlemmer i denne skal få varige sosiale vansker. Husstander som er under sosial rehabilitering eller integrering: Dette omhandler husstander som skal etablere seg i egen bolig etter institusjonsopphold eller tilsvarende. Det legges vekt på at boligetableringen er del av et mer omfattende rehabiliteringstiltak for husstanden. Flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Det legges vekt på at boligetableringen positivt bidrar til å lette integreringssituasjonen. Unge i etableringsfasen. Med unge menes personer mellom 18 og 35 år. Det legges avgjørende vekt på hvor sterkt behov husstanden har for å få løst boligproblemet umiddelbart. Videre blir det lagt vekt på hvilke boalternativer som foreligger og på hvilke alternativer husstanden har til annen finansiering. Ved vurderingen vil det bli tatt hensyn til antall husstandsmedlemmer, hvorvidt det er barn i husstanden, hvordan dagens boforhold er og hvordan framtidig inntekts- og boligsituasjon forventes å bli. I særskilte tilfeller kan tilskudd også gis til unge som skal reetablere seg etter samlivsbrudd. 2.2 Boligtilskudd til tilpasning av bolig. Tilskuddet kan gis til husstander der minst ett medlem er: funksjonshemmet. over 60 år. sosialt og økonomisk vanskeligstilt. 2.3 Behovsprøving. Tilskudd gis etter en streng behovsprøving, der husstandens behov og samlede økonomi legges til grunn. Søknaden skal derfor inneholde uttalelse om forventet inntektsutvikling, siste års selvangivelse og ligningsutskrift, lønnsslipp/ trygdeutbetaling for de to siste månedene og dokumentasjon av eventuell annen inntekt eller annen finansiering/ egenkapital. Videre kan søknaden inneholde sosialrapport, legeerklæring eller annen dokumentasjon på husstandens særlig vanskelige situasjon og behov. Ved søknad om tilskudd til tilpasning må tilpasningskostnaden dokumenteres. Det kan innhentes ytterligere dokumentasjon og kredittopplysninger når dette er nødvendig.

9 Side 9 av 29 Det legges også vekt på at husstandens vanskelige situasjon er av varig karakter, og at boligetableringen/ tilpasningen av bolig ikke er realiserbar uten tilskudd. Det kan utøves en mindre streng behovsprøving overfor unge i etableringsfasen hvis søknadsinngangen tillater det. Hvis husstanden har tilstrekkelig egne oppsparte midler til å dekke kostnadene, kan søknader om tilskudd bli avslått eller tilskuddet kan bli redusert. 3. Hva det kan gis boligtilskudd til Boligtilskudd til etablering Tilskudd kan gis som hel eller delvis dekning av egenkapital i forbindelse med: Oppføring av ny bolig. Omfattende utbedring av bolig (ved boligetablering). Kjøp av brukt bolig. Som hovedregel skal øvrig finansiering være gitt av Husbanken eller kommunen, men tilskudd kan i særlige tilfeller gis til nøkterne boliger finansiert på annen gunstig måte. Tilskudd kan ikke nyttes til refinansiering av bolig. Ordningen skal i hovedsak nyttes i forbindelse med første gangs etablering, ved reetablering etter institusjonsopphold eller når søker har særlig dokumentert behov for å skifte bolig eller foreta større utbedringer av egen bolig. 3.2 Boligtilskudd til tilpasning av bolig Tilskudd kan gis til nødvendig tilpasning/ utbedring av ny eller brukt bolig, herav;. Mindre utbedringer/ tilpasninger av brukt bolig. Ordningen omfatter alle typer helårsboliger og kan gis til alle typer utbedringsarbeider. Arbeider som normalt oppfattes som vedlikeholdsarbeider, kan i enkelte tilfeler finansieres med tilskudd når disse er i tilknytning til tilpasningen/ utbedringen. Tilskuddssøkere i borettslag kan bare få tilskudd til utbedrings- og vedlikeholdsarbeider inne i boligen. Det legges vekt på at utbedringen vil gjøre boligen vesentlig bedre egnet for husstanden, og at boligen etter utbedringen fortsatt vil være et rimelig og nøkternt boligalternativ. Tiltak som øker tilgjengeligheten og gjør beboeren mest mulig funksjonsdyktig prioriteres. Spesialtilpasning av ny bolig. Tilskudd kan gis til hel eller delvis dekning av vesentlige merkostnader ved nødvendig spesialtilpasning av boligen. Boligen skal likevel være nøktern, både når det gjelder kostnader, areal og standard. Det er en forutsetning at spesialtilpasningen er direkte knyttet til funksjonshemmingen, og at tilpasningen gjør boligen godt egnet for den funksjonshemmede over tid. Merkostnadene knyttet til spesialtilpasningen skal dokumenteres.

10 Side 10 av 29 Garasje. Funksjonshemmede kan få tilskudd til oppføring av garasje hvis dette anses som en nødvendig spesialtilpasning av boligen. Det er en forutsetning at Rikstrygdeverket har gitt støtte til anskaffelse av bil. 3.3 Nærmere krav til boligen. Boligen skal være rimelig og nøktern i forhold til prisnivået i Kristiansund. Boligen skal normalt være beregnet for en varig bosituasjon og skal tilfredsstille Husbankens minstestandarder. 3.4 Boligtilskudd til dekning av tap på etableringslån/ startlån. Kommunen skal hvert år sette av inntil 20 prosent av tilskuddsmidlene til et fond inntil dette når 1 mill. kroner. Fondet skal nyttes til å dekke kommunens eventuelle tap på etableringslån/ startlån gitt fra og med Tilskuddsutmåling. Tilskuddet differensieres etter hvor økonomisk vanskeligstilt og hvilket behov husstand har. 4.1 Tilskuddsgrunnlag. Følgende kostnader blir normalt lagt til grunn ved beregning av tilskuddet: Godkjente anleggskostnader ved oppføring av ny bolig. Godkjent kjøpesum inklusive omkostninger ved kjøp av selveid bolig. Godkjent kjøpesum/ innskudd inklusive omkostninger og leilighetens andel av eventuell fellesgjeld ved kjøp av leilighet i borettslag. Godkjente tilpasningskostnader/ utbedringskostnader ved tilpasning/ utbedring av bolig. 4.2 Boligtilskudd til etablering. Tilskuddet vil normalt utgjøre inntil 10 prosent av godkjente kostnader, men for særlig vanskeligstilte husstander kan tilskuddet i utgjøre inntil 50 prosent av godkjente kostnader. Den øvre tilskuddssatsen benyttes kun i særlige tilfeller hvor husstandens samlede inntekt er svært lav, og søker med en lavere tilskuddsutmåling ikke vil klare boutgiftene i tillegg til å ha igjen nødvendige midler til livsopphold. Det må i så fall dokumenteres at det ikke finnes rimeligere egnede boalternativer. Det forutsettes at boligetableringsprosjektet er strengt nøkternt, både når det gjelder areal, standard og kostnader. Videre legges det vekt på at det ikke er utsikter til endring av den vanskelige økonomiske situasjonen, og det forutsettes at husstanden ikke har oppsparte midler. 4.3 Boligtilskudd til tilpasning.

11 Side 11 av 29 Tilskuddet kan normalt dekke godkjente kostnader opp til maksimalt kroner pr. bolig. Godkjente tilpasningskostnader ut over kroner kan finansieres med en kombinasjon av tilskudd og startlån, der tilskuddet normalt utgjør inntil 20 prosent av kostnadene. I særlige tilfeller kan det gis høyere tilskudd. Det gis normalt ikke tilskudd til tiltak som har av et omfang på mindre enn kroner. Tilskuddssøkeren må normalt dekke 50% av tilpasningskostnaden selv. Det er en forutsetning at tilskuddssøkeren kan disponere boligen i en lengre periode etter utbedringen. 4.4 Overfinansiering. Når tilskudd blir innvilget, vil prosjektet ofte være fullfinansiert med lån og tilskudd. Hvis maksimal utmåling av lån og tilskudd fører til overfinansiering i forhold til reelle kostnader, vil lånet bli redusert. 5. Sikkerhet for boligtilskuddet. Tilskudd større enn kroner sikres normalt med pant i eiendommen. Panteretten tinglyses i grunnboken i samsvar med reglene i panteloven kap. 2. Dersom det ytes tilskudd til leiligheter i borettslag sikres tilskuddet i samsvar med bestemmelsene i panteloven 4-3 jfr. panteloven 3-2. Tilskuddet kan ha prioritet etter andre lån som ytes i forbindelse med finansiering/ tilpasning av boligen. 6. Tildeling. Vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på boligtilskudd fattes av et utvalg bestående av tre medlemmer oppnevnt av rådmannen. 7. Prioriteringer. I perioder kan etterspørselen etter boligtilskudd være langt større enn rammen som er til disposisjon. Det kan derfor ved tildelingen av tilskudd bli nødvendig å foreta en prioritering blant søkere som i utgangspunktet ville vært kvalifisert for ordningen. Søknadene vil i slike situasjoner bli vurdert opp mot hverandre, og et avslag kan begrunnes med at søknaden ikke er prioritert sammenholdt med andre søknader. Husstander med lav inntekt og ingen eller lav egenkapital prioriteres når de ellers tilfredsstiller kravene. 8. Andre bestemmelser. 8.1 Utbetaling. Tilskuddet blir normalt utbetalt når det foreligger underskrevet tilskuddsavtale, tinglyst pantobligasjon med rett prioritet eller pantsettelseserklæring, eventuelt inneståelseserklæring fra bank, eiendomsmegler eller advokat.

12 Side 12 av 29 Tilskudd til tilpasning på inntil kroner blir normalt utbetalt etter at arbeidene er godkjent i tråd med søknaden og vedtaket. 8.2 Gebyrer. Det belastes gebyrer for tinglysing av sikkerhet m.v. etter gjeldende satser. 8.3 Krav om tilbakebetaling. Tilskudd under kroner kreves ikke tilbakebetalt. Tilskudd større enn kroner vil normalt kreves betalt tilbake eller gjøres om til rente- og avdragspliktig lån hvis boligen overdras, disponeres av annen person/husstand eller tas i bruk til annet formål enn forutsatt. Bindingstiden er 10 år og tilskuddet avskrives med 10 prosent pr. fullført år fra utbetalingsdatoen. Ved salg av bolig som fører til tap, kan det søkes om helt eller delvis avskriving av tilskuddet. Tilskuddsmidler som blir betalt tilbake, vil kommunen tildele nye tilskuddssøkere. 8.4 Søknad om tilskudd flere ganger. Boligtilskudd tildeles normalt bare en gang. Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak. 9. Klageadgang. Det er anledning til å påklage kommunens vedtak om tilskudd. Klagen må være skriftlig og sendes det kontoret som har truffet vedtaket. Klagen må begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over og hvilken endring som ønskes. Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. Hvis klagen ikke gis medhold, sendes den til kommunens klagenemnd.

13 Side 13 av 29 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 02/2503/1052/03 Nils Birger Sagvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet /19 OVERSIKT OVER DET SÆRSKILTE SKATTEREGNSKAPET FOR 2. HALVÅR INNLEDNING. I henhold til kommunerevisorinstruksen 3-1 nr 4 skal kommunerevisor kontrollere og attestere riktigheten av halvårsregnskapene. Revisjonsberetning skal imidlertid kun avgis en gang i året. Skatteregnskapet viser hva som totalt blir innfordret av skatter, skattetrekk og arbeidsgiveravgift til folketrygden fra bedrifter og personlige skatteytere med skatteplikt til kommunen. I tillegg gir skatteregnskapet oversikt over samtlige restanser basert på utliknete og forhåndsutskrevne beløp. Skatteregnskapet omfatter skatt og arbeidsgiveravgift som tilfaller kommunen, staten og folketrygden. Fordelingen skjer etter prosenter fastsatt av skattedirektoratet og beregnes på forskuddsstadiet. Fordelingsprosentene varierer fra kommune til kommune avhengig av inntekts- og formuesforholdene. Justeringer gjøres som følge av ligning, klagebehandling, etterligninger o.l. og har tilbakevirkende kraft. Dette kan gi uventede utslag i skatteinngangen. For 2002 er fordelingsprosentene for Kristiansund: Kommunen 31,4 Staten inkl. fylkeskomm. 43,1 Folketrygden 25,5 100,0 Arbeidsgiveravgiften går i sin helhet til folketrygden. Kristiansund tilhører sone 1 hvor satsen siden 1994 har vært 14,1 %. Det ble innført endring fra for arbeidstakere som har fylt 62 år. For denne gruppen skal det benyttes en sats som ligger 4 prosentpoeng lavere. Beregningsgrunnlaget er brutto utbetalt lønn og sonen bestemmes av lønnsmottakerens skattekommune. SKATTEREGNSKAPET PR

14 Side 14 av 29 Skatteregnskapet for 2. halvår 2002 viser at det er innfordret 572,4 mill. kroner i skatt og arbeidsgiveravgift som er likt med innfordret beløp i 2. halvår 2001 da det ble innfordret 572,7 mill. kroner. På årsbasis ble det i 2002 innfordret 1.150,5 mill. kroner som er økning på 23,7 mill. kroner eller 2,1 % i forhold til Av dette var innfordret skatt 937,7 mill. kroner en økning på 32,2 mill. kroner eller 3,6 %. Innfordret arbeidsgiveravgift utgjorde 212,8 mill. kroner en reduksjon på 8,5 mill. kroner eller 3,8 % i forhold til Nedganen i innfordret beløp har sammenheng med endring i satsene for beregning av arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år. For personer over 62 år ble arbeidsgiveravgiften satt ned fra 14,1 % til 10,1 %. Enringen trådde i kraft fra Tabellen nedenfor viser utviklingen i noen nøkkeltall fra skatteregnskapet de siste årene. Tabell 4. Hovedtall fra halvårsregnskapet for skatt Mill. kr.. ÅR jun 31.des 30.jun 31.des 30.jun 31.des 30.jun 31.des Innfordret Arb.giv.avgift 97,9 97,7 100,0 107,0 108,0 113,3 107,4 105,4 Skatter 383,2 400,3 398,6 419,7 446,1 459,4 470,7 467,0 Innfordret i alt 481,1 498,0 498,6 526,7 554,1 572,7 578,1 572,4 Avskrevet Arb.giv.avgift 0,6 0,0 0,1 0,9 0,7 0,6 0,6 0,5 Skatter 1,3 0,1 1,7 0,9 1,7 2,0 1,0 0,6 Avskrevet i alt 1,9 0,1 1,8 1,8 2,4 2,6 1,6 1,1 Restanser Arb.giv.avgift 3,1 2,8 4,1 3,1 2,7 1,9 1,6 1,5 Skatter 27,9 38,0 26,9 35,3 23,3 36,7 25,9 36,2 Restanser i alt 31,0 40,8 31,0 38,4 26,0 38,6 27,5 37,7 Forskuddsskatt 6,4 4,7 5,4 7,0 Restanser i alt 31,0 47,2 31,0 43,1 26,0 44,0 27,5 44,7 Herav konkurs 4,3 4,5 4,0 4,1 4,8 Restanser i % av 6,4 9,5 6,2 8,2 4,7 7,7 4,7 7,7 Tap i forbindelse med insolvente dødsbo, gjeldsordninger og konkurser i aksjeselskaper avskrives av skatteoppkreveren. Saker som gjelder utgiftsføring av uerholdelige krav avgjøres av skattefogden etter forslag fra skatteoppkreveren. Tidligere ble slike saker behandlet av skatteutvalget. Etter endring av behandlingsrutinene er det bare saker om lemping av billighetsgrunner som skal behandles av skatteutvalget. Skatteoppkreveren har nedlagt betydelig arbeide i å gi bedre informasjon til "potensielle" søkere om hva som ligger i begrepet billighet.

15 Side 15 av 29 I 2. halvår 2002 ble det avskrevet 1,1 mill. kroner. Det er en reduksjon på 1,5 mill. kroner i forhold til 2. halvår Totalt ble det avskrevet 2,7 mill. kroner i Til sammenligning ble det avskrevet 5,0 mill kroner i Variasjon i avskrivningene henger for en stor del sammen med slutninger av konkursbo og avskrivning av store skjønnslignede skatter. Bortsett fra ved gjennomførte gjeldsordninger, oppgjorte konkurser i aksjeselskaper og nedsettelser etter søknad blir ikke slettede beløp ettergitt. Restansene overvåkes fram til foreldelse og innfordres dersom skyldnerne blir solvente (betalingsdyktige). Skatteutvalget behandlet 42 saker i 2. halvår 2002 mot 39 saker i samme periode i fikk restskatten enten nedsatt eller ettergitt, mens de resterende 17 ble fastholdt. Restanser i % av innfordret beløp ,8 10,5 9,4 12,1 8,6 10,1 6,8 8,5 6,5 8,5 6,1 9,5 6,4 9,8 6,2 8,2 4,7 7,7 4,7 7, ) "Restanseprosenten" er definert som forholdet mellom Restanser i alt og Innfordret i alt i tabellen foran og er laget for å ha et enkelt sammenligningsgrunnlag over tid. Figuren viser utviklingen i "restanseprosenten" pr og Den nådde toppen i 1994 med 12,1 %, mens den ved utgangen av 2002 var 7,7 % som er det sammen som for ett år siden. Det er den laveste restanseprosenten pr i hele perioden fra Samlet innfordret skatt og arbeidsgiveravgift økte med 23,7 mill. kroner i Ved årsskiftet utgjorde samlete restanser 44,7 mill. kroner som er en økning på 0,7 mill. kroner i forhold til ett år tidligere. Det er utskrevet forskuddsskatt som utgjør økningen. Restanse restskatt er redusert med 0,5 mill. kroner og restanse arbeidsgiveravgift er redusert med 0,4 mill. kroner. At restansene er høyere ved årsskiftet enn pr henger sammen med at siste termin resterende skatt og restskatt forfaller i november og desember. På grunn av at forfallene kommer så nær jul er det bare i liten grad mulig med aktiv innfordring før årsskifte utover å sende purring og nedleggelse av påleggstrekk med bakgrunn i manglende betaling av 1. termin. En annen årsak til restansene er store restskatter på grunn av skjønnsligninger. I mange tilfelle kan det ikke nedlegges påleggstrekk fordi skyldneren har krav på et visst minimum til livsopphold. Realisering av pant i f. eks. fast eiendom og biler kan være vanskelig, da foranstående heftelser ofte overstiger verdien.

16 Side 16 av 29 En del større restanser skyldes uenighet mellom skyldner og ligningsmyndigheter. Skattebetalingsloven sier at skatter skal betales, selv om de er påklaget eller står til behandling ved domstolene. Skatteoppkreveren har i slike tilfeller ikke hjemmel til tvangsinnfordring ut over å pantesikre kravene. En gir som regel utsettelse med betaling inntil saken er endelig avgjort. ARBEIDSGIVERKONTROLLEN. Skatteoppkreverne er pålagt i.h.t lov og forskrifter å gjennomføre arbeidsgiverkontroll. Den har preventiv virkning, og det gis informasjon og veiledning i forbindelse med kontrollene. Det er etablert interkommunalt samarbeid om arbeidsgiverkontroll mellom kommunene Kristiansund, Tustna, Smøla, Averøy, Eide, Frei og Gjemnes. Ordningen er administrert fra Kristiansund. Fra er det avsatt to årsverk til arbeidsgiverkontroll hvorav Kristiansund dekker utgiftene til vel ett årsverk. I 2002 ble det utført kontroll i 15 bedrifter i Kristiansund med til sammen 337 ansatte. I felles kontrollplan for fylket var målsetting for 2001 at det skulle avholdes 37 kontroller i Kristiansund. Grunnen til at vi ikke nådde oppsatte mål var at stillingen som skatterevisor var ubesatt frem til Kontrollene medførte at skattepliktig inntekt ble foreslått forhøyet med kr ,- og grunnlag for arbeidsgiveravgift ble foreslått forhøyet med kr 0,-. KONTROLLER I KRISTIANSUND År h.år 2.h.år 1.h.år 2.h.år 1.h.år 2.h.år 1.h.år 2.h.år 1.h.år 2.h.år 1.h.år 2.h.år Kontroller Lønnstakere Under henvisning til ovenstående og sakens dokumenter foreslår rådmannen at formannskapet overfor bystyret avgir følgende I N N S T I L I N G: Beretningen om skatteregnskapet for 2. halvår 2002 tas til etterretning. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Kjell A. Rasmussen Økonomisjef

17 Side 17 av 29 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 02/490/1543/ Nils Birger Sagvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet /20 SKATTEINNGANGEN I DESEMBER Skatteinngangen i desember utgjorde 5,8 mill. kroner mot 0,1 mill. kroner i samme måned i fjor. I 2002 er det dermed innkommet 244,4 mill. kroner som er 14,2 mill. kroner eller 6,2 % mer enn i Revidert budsjett for 2002 forutsatte en skatteinngang på 244,6 mill. kroner. Dette er 14,4 mill. kroner eller 6,3 % mer enn skatteinngangen i Det kom inn 100 % av budsjettert skatteinngang. I tillegg var det budsjettert med 18,0 mill. kroner i inntektsutjamning gjennom inntektssystemet. I inntektsutjamning fikk vi 15,0 mill. kroner i Det var budsjettert med 262,6 mill. kroner i skatteinntekter og inntektsutjamning. Det kom inn mill. kroner i 2002 det utgjør 98,8 % av budsjettet. Til sammenligning kom det inn 244,5 mill. kroner i skatt og inntektsutjevning i Figuren nedenfor viser utviklingen i skatteinngangen siden 1991

18 Side 18 av 29 Skatteinngangen Mill. kroner Av figuren går det frem at det har vært en relativt jevn økning i skatteinntektene perioden bortsett fra i 1992 og 1995 da det var nedgang. Nedgangen skyldes hovedsakelig at inngangen året før var spesielt høy. Forskuddstrekket viste en økning på 11,8 mill. kroner eller 5,7 % i forhold til året før. Forskuddstrekket utgjorde 89 % av de totale skatteinntektene. Rådmannen foreslår at formannskapet fatter følgende VEDTAK: Skatteinngangen i 2002 tas til etterretning. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Kjell A. Rasmussen økonomisjef

19 Side 19 av 29 ÅR: 2002 MÅNED: Desember Hittil Denne måned Post Skatteart i år i fjor i år i fjor 21 Forskuddstrekk Forskuddsskatt Restskatt siste år Eldre skatter Renter, gebyrer Korrigeringer Skatteinngang Inntektsutjevning Sum Budsjettert skatteinngang kr Inntektsutjevning kr Skatt og inntektsutjevning kr Skatteinngang i fjor kr Inntektsutjevning kr Skatt og inntektsutjevning i fjor kr Budsjettert endring i skatteinngang 6,3 % Budsjettert endring i skatteinngang og inntektsutjevning 7,4 % Observert endring i skatteinngang og inntektsutjevning i forhold til i fjor 6,1 % Skatteinngang og inntektsutjevning i forhold til budsjett 98,8 % Skatteinngang og inntektsutjevning i fjor etter regnskap 98,8 % DEFINISJONER: Forskuddstrekk Arbeidsgivernes innbetaling av skattetrekk for ansatte. Forfaller i 6 terminer (15. januar, 15. mars osv.). Forskuddsskatt Utskrives på selvstendig næringsdrivende og andre med inntekt som ikke blir gjenstand for skattetrekk. Forfaller i 4 terminer (15. mars, 15. mai, 15. september, 15. november). Restskatt Arbeidstakeres og selvstendig næringsdrivendes restskatt. Forfaller 3 uker etter utleggelsen for beløp under kr 1.000,- eller i 2 like terminer 3 og 9 uker etter utleggelsen for beløp over kr 1.000,-.

20 Side 20 av 29 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 03/513/1544/03 Nils Birger Sagvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet /21 SKATTEINNGANGEN I JANUAR Skatteinngangen i januar var 32,9 mill. kroner mot 31,6 mill. kroner i samme måned i fjor. Økningen i januar utgjorde 1,3 mill. kroner eller 4,4 %. Budsjettet for 2003 forutsetter en skatteinngang på 265,5 mill. kroner. Dette er 21,2 mill. kroner eller 8,7 % mer enn skatteinngangen i Inntektsutjamning er budsjettert med 16,9 mill. kroner. Skatt og inntektsutjamning er dermed til sammen budsjettert med 282,4 mill. kroner som er en økning på 23,0 mill. kroner eller 8,9 % i forhold til i fjor. Figuren nedenfor viser hvor stor del av skatteinngangen på årsbasis som de siste 10 årene er kommet inn ved utgangen av januar og hvor stor del av budsjettert inngang som er kommet inn i år. % Skatteinngangen ved utgangen av januar i % av total/budsjett I januar kom det inn 12,4 % av årsbudsjettet. Gjennomsnittet i 10-årsperioden var 12,5 %. Figuren viser at skatteinngangen i januar er normal i forhold til budsjett.

21 Side 21 av 29 Skatteøret for 2003 er fastsatt til 13,0 % mot 12,4 % i I et system med løpende inntektsutjevning er det en sammenheng mellom kommunenes skatteinntekter, inntektsutjevning og skatteinntektene for landet. Systemet er en omfordeling mellom kommunene. Inntektsutjevningen summert for alle kommuner er lik 0. Det gis ingen bidrag fra staten. Minsteinntektskommune får en vekst i sum skatt og inntektsutjevning pr innbygger som avviker lite fra veksten i skatteinntekt pr innbygger på landsbasis. Kristiansund kommune tilhører denne gruppen. Det er vanskelig å si noe om hvordan utviklingen i 2003 vil bli. Dette henger sammen med at det er skatteinntektene i november-desember 2002 som bokføres i januar og gjenspeiler derfor ikke skattereglene som gjelder for Indikasjon på virkningen av disse vil vi først få når skatteinngangen i mars er kjent. Rådmannen foreslår at formannskapet fatter følgende VEDTAK: Skatteinngangen i januar tas til etterretning. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Kjell A. Rasmussen økonomisjef

22 Side 22 av 29 ÅR: 2003 MÅNED: JANUAR Hittil Denne måned Post Skatteart i år i fjor i år i fjor 21 Forskuddstrekk Forskuddsskatt Restskatt siste år Eldre skatter Renter, gebyrer Korrigeringer 0 Skatteinngang Inntektsutjevning 0 0 Sum Budsjettert skatteinngang kr Inntektsutjevning kr Skatt og inntektsutjevning kr Skatteinngang i fjor kr Inntektsutjevning kr Skatt og inntektsutjevning i fjor kr Budsjettert endring i skatteinngang 8,7 % Budsjettert endring i skatteinngang og inntektsutjevning 8,9 % Observert endring i skatteinngang og inntektsutjevning i forhold til i fjor 4,4 % Skatteinngang og inntektsutjevning i forhold til budsjett 11,7 % Skatteinngang og inntektsutjevning i fjor etter regnskap 12,2 % DEFINISJONER: Forskuddstrekk Arbeidsgivernes innbetaling av skattetrekk for ansatte. Forfaller i 6 terminer (15. januar, 15. mars osv.). Forskuddsskatt Utskrives på selvstendig næringsdrivende og andre med inntekt som ikke blir gjenstand for skattetrekk. Forfaller i 4 terminer (15. mars, 15. mai, 15. september, 15. november). Restskatt Arbeidstakeres og selvstendig næringsdrivendes restskatt. Forfaller 3 uker etter utleggelsen for beløp under kr 1.000,- eller i 2 like terminer 3 og 9 uker etter utleggelsen for beløp over kr 1.000,-.

23 Side 23 av 29 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 03/647/2135/ Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet /22 CIRKUS ZORBA - SØKNAD OM GRATIS LEIE AV TIVOLITOMTA UNDER RIGGING Jeg viser til vedlagte søknad fra Cirkus Zorba. Cirkuset vil ha sin sesongpremiere i Kristiansund den 28. mars i år. Dette innebærer at de må leie Tivolitomta over en noe lengre periode enn om de bare skulle ha ordinære spilledager her i byen. I tillegg til rigging må det også avsettes tid til prøver. Leietakere av Tivolitomta betaler en døgnleie på kr Eier av Cirkus Zorba, Thor Gujord, håper å få slippe å betale leie for øve- og riggedagene, mens de selvsagt skal betale ordinær leie for de 3 spilledagene de har her i byen. Ordføreren føler ikke at han, av prinsipielle grunner, kan avgjøre dette alene, og ber derfor formannskapet være med og drøfte spørsmålet før det fattes et endelig vedtak. Kristiansund kommune Dagfinn Ripnes ordfører Eldbjørg Hogstad formannskapssekr.

24 Side 24 av 29 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 03/17/2070/ Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet /23 REFERATSAKER LISTE OVER REFERATSAKER Orkidé. Gjenpart av brev til fylkeshelsesjefen vedr. Behandlingstilbud for rusmisbrukere i tidligere Halsa vg.skole 2. KS - Kommunenes Sentralforbund. Finansiering av krisesentra for mishandlede 3. Kommunale næringsfond Høringsuttalelse fra Kristiansund kommune (vedlagt)

25 Side 25 av 29 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 02/2499/2373/03 M75/&01 Anton Monge Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet /24 NYE REGIONER FOR 110 SENTRALENE. KLAGE PÅ VEDTAK AV OM LOKALISERING AV 110-SENTRAL FOR NORDMØRE/ROMSDAL OG SUNNMØRE POLITIDISTRIKTER Det vises til ovennevte vedtak mottatt den då. Kristiansund kommune har, som vertskommune for 110-sentralen for Nordmøre, besluttet å påklage vedtaket idet vi mener at vedtaket er fattet på sviktende grunnlag og fordi DBE ikke har tatt hensyn til en del forutsetninger som var forespeilet i forarbeidene forut for DBEs skriv av I tillegg har DBE etter vårt syn presset frem saken med en altfor optimistisk fremdriftsplan med vyer om en politisk prosess i 450 kommuner i løpet av knapt 4 måneder, dette tiltross for massive motforestillinger fra de som etter DBEs oppfatning skulle gjennomføre prosessen. Tiltross for gjentatte krav om fastholdelse av den korte fristen, måtte DBE allikevel helt på tampen utvide fristen med to måneder, men nå dessverre uten at dette kom prosessen til gode. Anken går både på DBEs vedtak om lokaliseringssted og sentralens geografiske dekningsområde. HISTORIKK Prosessen med omorganisring av nødalarmeringstjenesten har vært planlagt i flere år og etter at DBE har forsøkt flere mulige former for samlokalisering med andre nødetater, kom endelig beslutningen om at etablering av 110-sentralene skulle gjennomføres uavhengig av hvilken løsning politi og helse kom frem til. Man har imidlertid hele tiden vært klar på at de geografiske grenser skulle følge de nye politidistrikstgrensene som ble etablert , men at en sentral kan dekke to eller flere politidistrikter avhengig av innbyggertall og tilleggstjenester. Under 110-konferansen i Trondheim den 24. og 25. september 2002 ble prosessen presentert og forberedt ved at representantene fra nærliggende 110-sentraler ble satt sammen i arbeidsgrupper for å forsøke å diskutere seg frem til enighet; følgelig ble Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund plassert i samme gruppe. Vi ble her enige om at sentralen burde dekke et optimalt antall innbyggere begrenset geografisk mellom Trøndelag og Hordaland. Vi ble også enige om å trekke inn fylkesmannen i Møre og Romsdal som en slags oppmann. Dette ble opptakten til en møteserie i Molde hvor fylkesmannen i Møre og Romsdal deltok

26 Side 26 av 29 DBE har også vært ganske klar på at de nye sentralene, nærmest uten unntak, av sikkerhetshensyn må ha minst to-manns betjening. Dette vil si at en sentral som dekker innbyggere (Nordmøre og Romsdal) i utgangspunktet vil koste det samme som en sentral med innbyggere (hele Møre og Romsdal fylke). Ytterligere rimeligere vil driften bli dersom man også innlemmer Sogn og Fjordane i samme sentral med sine innbyggere, litt avhengig av omfanget av tilleggstjenester som skal tilbys. Brannsjefen i Kristiansund foreslo som sagt dette allerede under 110-konferansen i Trondheim den 24. og 25. september 2002 og fremla under møte i Molde den tall som underbygde dette. DBEs representant støttet dette fullt ut og mente at Sogn og Fjordane var for små og ikke hadde annet valg enn å inngå et samarbeide. Dette ville han ta opp med Sogn og Fjordane umiddelbart samtidig som fylkesmannen i Møre og Romsdal kontaktet sin kollega Dette var utgangspunktet for at brannsjefen i Kristiansund gikk inn for en så stor sentral som mulig driftsutgiftene skulle deles på optimalt antall innbyggere. Det har med andre ord aldri vært enighet om at sentralen skulle dekke kun de to politidistriktene i Møre og Romsdal (kfr. møtereferat fra ledergruppens møter) Etter dette ble det berammet et nytt møte i denne gruppen først på nyåret for endelig å ta stilling til lokaliseringsspørsmålet. Dette møtet ble avlyst etter initiativ fra Ålesund brannvesen og lite skjedde i sakens anledning før direktoratets beslutning kom i skriv av då. DIREKTORATETS VEDTAK DBE har i sitt beslutningsgrunnlag lagt vekt bl.a. på følgende fakta og vurderinger: A. Erfaringer med de ulike alternativer fra tidligere tilsyn B. Dimensjonering og erfaringsgrunnlag C. Brukerkommunenes erfaringer D. Rekrutteringsmuligheter E. Telesikkerhet F. Teknisk tilstand G. Lokalisering av 112-sentralen A. Erfaringer med ulike alternativer fra tidligere tilsyn. DBE har vært jevnlig på besøk/tilsyn ved sentralen, sist i Det ble ikke registrert avvik eller anmerkninger. Det må også nevnes at DBEs representant ikke har vært på befaring i forbindelse med denne avgjørelsen, i motsetning til våre konkurrenter som har hatt besøk. B. Dimensjonering og erfaringsgrunnlag Vår sentral dekker i dag 13 kommuner med innbyggere og betjener et stort antall trygghetsalarmer (766 stk i 5 kommuner), private varslingsanlegg (ca. 500 i fordelt over alle 13 kommunene) samt teknisk alarmering og overvåkning. Sentralen har i alle år vært drevet i økonomisk balanse og etter ønske fra DBE i 1987 ble den etablert med egen betjening og egen driftsøkonomi. Den har derfor aldri vært subsidiert med midler fra brannvesenets drift, men derimot hatt en sunn økonomi. Utgiften pr. innbygger for deltakerkommunene er klart blant de laveste i landet og har ikke vært vesentlig endret siden 1995.

27 Side 27 av 29 C. Brukerkommunenes erfaringer DBE skriver i sin begrunnelse at brukerkommunene i liten grad har engasjert seg i saken og konkluderer med at kun to kommuner anbefaler Kristiansund. Dette er ikke riktig. Ordfører- og rådmannskollegiet for Nordmøre, ORKIDE, har i skriv av då enstemmig avgitt en utfyllende anbefaling som konkluderer med Kristiansund som lokaliseringssted for den nye alarmsentralen. Brannsjefene i mange av brukerkommunene har også anbefalt Kristiansund på bakgrunn av de erfaringer som er høstet. D. Rekrutteringsmuligheter Det er en selvsagt ting at rekruttering blir lettere jo større rekrutteringsgrunnlaget er. Derfor blir dette lettere i Ålesund som jo også har å ta av fordi de er i ferd med å nedbemanne brannvesenet og således får ledig personell. Alarmsentralen i Kristiansund er bemannet med en overvekt av kvinner, også dette etter råd fra DBE i tidligere tider. Disse har hele tiden vært kurset og opplært i hht krav fra DBE, men samtlige vil ha behov for overgangsordninger/kompetansehevning etter at DBE nå har satt kravene så høyt at de vanskelig kan oppnås av de av våre ansatte som opprinnelig ble ansatt på sentralen i slutten av 80-årene og fortsatt fyller stillingene. Dette har vært en meget stabil arbeidskraft med et stort hjerte for sentralen og arbeidsplassen sin og de er en meget stort ressurs for sentralen og det område den dekker. En vil anta at de samme overgangsordninger må gjelde for alle de aktuelle konkurrerende alternativene i hht. de krav som pr. i dag er stillet til slikt personell. Det vil derfor være et tidsspørsmål for alle om når alternativene er fullverdige. E. Telesikkerhet De opplysninger som DBE har innhentet fra Telenor Nettworks må vi anta er riktig. Vi har ingen forutsetning for å tro noe annet, men vil også anta at dette er et forhold som på sikt vil bli utbedret og derfor ikke kan tillegges vesentlig vekt. Vi deler for øvrig skjebne med viktige etater som politi, sykehus etc. F. Teknisk tilstand Vi oppfatter begrunnelsen slik at DBE vurderer sentralene i Ålesund og Molde som teknisk sett kun marginalt bedre enn Kristiansund. I og med at dette vurderes som et konkurransefortrinn må de øvrige tilsluttede kommuner (37 i tallet) ha grunn til å anta at de ikke vil bli belastet med en evt. forbedring av den valgte sentral når beslutningen er endelig og sentralen skal etableres. Vi går også ut i fra at den valgte sentral ikke kommer tilbake for å kreve kompensert for tidligere nedlagte kostnader. Kristiansund kommunes sentral kan, dersom tilsynsmyndigheten DBE krever det, utbedres i hht de krav som stilles. Både lokalene og det tekniske utstyret kan flyttes for å tilfredsstille alle kjente krav uten at dette vil påføre deltakende kommuner kostnader til etablering. Vi antar at DBEs beslutning er tatt med dette som forutsetning. G. Lokalisering av 112-sentralen Politimesteren for Nordmøre og Romsdal har sitt sete i Kristiansund. Dette er ikke tilfeldig valgt, men er resultatet av vurderinger av mange ulike emner hvor den totale sikkerhetsvurdering er sentral.

28 Side 28 av 29 Det har tidligere som nevnt vært vurdert på sentralt hold å samlokalisere både brann, politi og helse i en felles nødsentral, men har av ulike grunner strandet. DBE har imidlertid helt frem til nå ment at 110-sentralene burde lokaliseres på samme sted som politimesteren. Det er sannsynlig at Norge, i likhet med de fleste andre land, med tiden vil lande på løsningen med samlokalisering av nødetatenes alarmsentraler og det vil derfor allerede nå være av betydning at nærheten til politiets aksjons- og sambandssentral blir tillagt vekt. Politimesteren for Nordmøre og Romsdal har gjennom sin nestkommanderende i møte også gitt uttrykk for at han helst ser alarmsentralen for 110-varsling lagt til brannstasjonen i Kristiansund. DBEs HELHETSVURDERING I sin helhetsvurdering har DBE valgt bort Kristiansund uten annen begrunnelse enn at den tekniske standard anses som dårligere enn Molde og Ålesund. Man har ikke tatt seg den møye å besøke Kristiansund og vi har heller ikke hatt noen direkte henvendelse fra DBE om tilstanden. Avgjørelsen virker derfor forutinntatt. Vi kan til en viss grad være enige i at den tekniske tilstanden kan være litt dårligere; Kristiansund har tross alt den eldste i fylket, men dette lar seg som nevnt forholdsvis enkelt utbedre. Dersom dette ikke tas opp til ny vurdering og dette konkurransefortrinnet skal tillegges vekt, går vi ut fra at DBE, på vegne av alle kommuner som skal tilsluttes sentralen, medvirker til at evt. kostnader til oppgradering av den valgte sentral, ikke belastes deltakerkommunene. Den valgte sentral er nemlig blitt valgt ut ifra sin standard og gevinsten er mange arbeidsplasser og en stor overføring av ressurser fra mange små kommuner. KONKLUSJON Som nevnt innledningsvis påanker Kristiansund formannskap vedtaket på grunnlag av to sentrale vurderinger: Alarmsentralen for brann i dette distriktet må omfatte både Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane fylker for å holde de fordelte kostnader for kommunene på et så lavt nivå som mulig. Av distriktspolitiske hensyn bør sentralen for et slikt område legges til Kristiansund. Dersom det geografiske dekningsområdet blir mindre bør også en slik sentral lokaliseres til Kristiansund av grunner som er anført over. Forslag til VEDTAK: Formannskapet i Kristiansund slutter seg til rådmannens forslag til ankeuttalelse vedr. nye regioner for 110-sentralene. Rådmannen i Kristiansund