Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling"

Transkript

1 Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Arbeidsgruppe 1 Riktigere og redusert bruk av tvang September

2 2

3 1 Forord INNLEDNING Tilrådninger/konklusjon Mandat DEL 1 DATAKVALITET INNEN PSYKISK HELSEVERN Innledning Omfang av tvangsbruk på nasjonalt nivå Geografisk variasjon i tvangsbruk Årsaker til mangelfulle data Konsekvenser Foreløpig oppsummering og veien videre Hva skal måles? Råd om videre arbeid for å sikre korrekt og komplett rapportering DEL 2 REDUKSJON OG KVALITETSSIKRING AV TVANG Innledning Hvordan skal man gå frem? Hva er målet og hvem er deltagerne? Erfaringer å lære av Avslutning Referanser

4 1 Forord, har iverksatt 5 gruppearbeid med sentrale tema i tråd med mandat gitt av AD-møtet (adm.dir i de 4 RHF) 24. august Dette er 1 av de 5 rapportene som er utarbeidet. Arbeidsgruppene ble opprettet i møte i Nasjonal Strategigruppe II Gruppene har bestått av deltagere fra alle RHF, de største faggruppene innen psykisk helsevern, universitet, høgskoler, KS og brukerorganisasjoner. Alle RHF har ledet hver sin arbeidsgruppe, mens Mental Helse sin representant i Nasjonal Strategigruppe II har ledet gruppen om brukermedvirkning. Arbeidsgruppene har hatt flere arbeidsmøter og telefonmøter. Utkast til rapporter ble levert ultimo april i år. Etter dette har Nasjonal Strategigruppe II behandlet utkastene, der innholdet er blitt diskutert og korrigert i fht felles forståelse av mandatet. For å kvalitetssikre arbeidene er rapportene sendt ut til noen faglige ressurspersoner med oppgave å komme med vurderinger av rapportutkastene. Dette har ikke vært en høring, men er gjort for å få innspill fra kompetente personer som ikke har vært en del av prosessen (peer review). Dersom de hadde behov for å drøfte innholdet med andre i fagmiljøet, var det anledning til det. Tilbakemeldingene fra disse fagpersonene ble igjen vurdert av arbeidsgruppene og av Nasjonal Strategigruppe II før den endelige versjonen ble sluttført. Deretter er rapportene ledelsesforankret i RHF-ene og i Helsedirektoratet. Denne rapporten fremstår nå derfor som faglig gjennomarbeidet, og med ledelsenes anbefaling. For å implementere det arbeidet som disse gruppene har levert, har Nasjonal Strategigruppe II, sammen med Helsedirektoratet invitert til en nasjonal konferanse ultimo september Til denne konferansen inviteres alle RHF og HF med både ledere og fagpersoner, i tillegg til brukerorganisasjoner, KS, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. På konferansen vil hovedinnholdet i rapportene bli lagt frem, og deltagerne vil bli utfordret til å stake ut veien videre for å implementere tiltakene som nå er ledelsesforankret. Nå gjelder det å få satt gode faglige retningslinjer ut i livet til det beste for brukere og fagmiljø. Arbeidet med forbedringer er ikke ferdig når vi er enige om hvor vi skal, men vi er godt i gang! Med hilsen Gunnar Bovim Leder 4

5 2 INNLEDNING 2.1 Tilrådninger/konklusjon 1. Det iverksettes tiltak for at rapporteringskjeden i forhold til NPR fungerer på alle nivåer innen , og at alle enheter/avdelinger/klinikker har gjennomført opplæring i registreringsveilederen. 2. De respektive HF med sine IKT enheter sikrer at all datafangst fungerer innen Det iverksettes tiltak for at det blir utarbeidet planer for redusert og riktig bruk av tvang på alle nivåer i de psykiske helsetjenestene innen Alle RHF eller HF etablerer kontrollordninger/grupper som følger den tredjedelen av enhetene som ligger høyest i målbar tvangsbruk per Innen analyseres grunnene til dette og det settes inn tiltak for å komme ned på nivået til de øvrige helseforetakene, hvis det ikke er åpenbare grunner til at man må være høyere enn hos andre. Dette må i så fall dokumenteres. 5. Innen har helseforetakene analysert problemstillingene rundt "mangegangsinnlagte" og utformet konkrete handlingsplaner i samråd med andre etater (f.eks. politi, barnevern, kommune) om hvordan de kan hjelpe aktuelle pasienter bedre enn ved gjentatte tvangsinnleggelser. 2.2 Mandat Arbeidsgruppen fikk følgende mandat fra Nasjonal Strategigruppe II: A Hva skal måles? B Hvordan rapportere så det blir sammenlignbart? C Konkretisere delmål i målsettingen om at bruken av tvang skal ned. D Gi råd om videre arbeid. Arbeidsgruppens medlemmer: Jan Inge Gauperaa, Helse Bergen HF, leder for arbeidsgruppen Anne Aasen, Helse Sør-Øst RHF Carl Fredrik Aas, Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri Nils Håvard Dahl, Helse Nord-Trøndelag HF Knut Ivar Johansen, Helsedirektoratet, Norsk pasientregister- NPR Mette Ellingsdalen, We Shall Overcome (trakk seg fra arbeidsgruppen tidlig i arbeidet) Anne Solberg/Trude Hagen, Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus Arbeidsform: Foruten et innledende halvdagsmøte har arbeidsgruppen hatt fem heldagsmøter. Kommunikasjonen mellom møtene har i hovedsak foregått via . Notatet har vært fremlagt og diskutert i Nasjonal strategigruppe II underveis i arbeidet og forelagt peer review. 5

6 Sammendrag Arbeidsgruppen ser sitt mandat i sammenheng med det overordnede målet om at bruk av tvang innen psykisk helsevern for voksne skal reduseres og kvalitetssikres. Det foreliggende notatet er disponert i to hoveddeler: Del 1 omfatter pkt. A og B, del 2 omfatter pkt. C og D. Del 1 omhandler problemet med at vi i dag ikke har et tilfredsstillende datagrunnlag for tvangsbruk hjemlet i psykisk helsevernloven. Dette er et betydelig problem i seg selv, og kan i tillegg ha konsekvenser for arbeidet med å redusere tvangsbruk i psykisk helsevern: Vi har ikke oversikt over omfanget av tvangsbruk innen psykisk helsevern for voksne på nasjonalt nivå. Vi vet en del om hva mangelfullt datagrunnlag skyldes, og også en del om hvilke tiltak som bør iverksettes. I tallmaterialet fremkommer det til dels betydelige geografiske forskjeller i omfanget av tvangsbruk. Vi vet at forskjellene har ulike årsaker. Her blir det viktig å identifisere hva forskjellene skyldes, slik at vi får innsikt i hva som er sammenlignbare størrelser. Først da kan vi gjøre oss opp en mening i hva som er uønskede forskjeller, og foreslå tiltak som kan redusere forskjellene. Del 2 relaterer seg til arbeidet med å redusere og kvalitetssikre bruken av tvang. Å bruke tvang er et alvorlig inngrep i forhold til den enkelte pasient. Hva som er rett nivå for bruk av tvang, er et uavklart spørsmål. Det er likevel mulig å arbeide både med reduksjon og kvalitetssikring av tvang også uten at tallmaterialet er tilfredsstillende. Alle enheter som utøver tvang bør og kan arbeide med egne holdninger til og praksis for tvangsbruk. Det finnes både forskning og annen dokumentert kunnskap om alternativer til bruk av tvang som kan legges til grunn for videre arbeid med å redusere og kvalitetssikre tvang. 6

7 3 DEL 1 DATAKVALITET INNEN PSYKISK HELSEVERN 3.1 Innledning På alle nivåer i helsetjenesten og i helseforvaltningen kreves det dokumentasjon av virksomheten, aller helst i form av målbare resultater. Dette for å kunne etterse om og i hvilken grad de helsepolitiske målene er nådd og bruke dokumentasjonen som grunnlag for fremtidig prioritering og styring av helsetjenesten. Registrerings- og rapporteringsarbeidet er et viktig element i dette arbeidet. I flere år har det vært et økt fokus og en bekymring for at kvalitet og kompletthet i rapporteringen til Norsk pasientregister (NPR) for det psykiske helsevernet ikke er tilfredsstillende. Kvaliteten på data om tvangsbruk hjemlet i psykisk helsevernloven har vist seg å være en særlig utfordring til tross for at alle institusjoner som er godkjent for bruk av tvang og tvangsmidler har plikt til å rapportere om tvangsbruk til NPR. Foretakene selv mener at rapporteringsarbeidet er viktig og at det skal gis prioritet. Tvangsbruk i psykisk helsevern har over år hatt et høyt politisk og mediemessig fokus, men heller ikke dette synes å påvirke rapporteringsresultatet. 3.2 Omfang av tvangsbruk på nasjonalt nivå Dårlig datakvalitet gjorde f. eks. at omfanget på innleggelser henvist under tvang ikke kunne måles for I 2009 ble det flere ganger påpekt at problemet med manglende eller mangelfulle data var så omfattende at det på noen områder ikke kunne forsvares å publisere statistikk, eller at det ble gjort med så mange forbehold at det kunne stilles store spørsmål ved hva det statistiske materialet egentlig kunne fortelle. F. eks. inneholder SAMDATA-rapport (2/09) for 2008 ikke resultater på variabler som bruk av tvangsmidler, tvangsbehandling med medikament og skjerming, slik den har gjort tidligere år. Av samme grunn ble det ikke presentert tall for henvisningsformalitet, bare for spesialistvedtak ved innleggelse i institusjon. Avgjørelsen om ikke å publisere når datakvalitet er for dårlig, mener vi er riktig, men kan dessverre føre til enda dårligere datakvalitet fordi data som ikke blir brukt, viser seg i praksis å demotivere rapporteringsaktiviteten ytterligere. 3.3 Geografisk variasjon i tvangsbruk Det er store regionale forskjeller i bruk av tvang og tvangsmidler i spesialisthelsetjenesten. F.eks. varierte omfanget av spesialistvedtak om tvungent psykisk helsevern eller tvungen undersøkelse pr voksne innbyggere, i 2008 mellom sykehusområdene fra 5 vedtak i Førde til 25 vedtak i Sørlandet, Troms og Finnmark. Forskjellene kan ha ulike forklaringer, men uansett hva de skyldes, er forskjeller i denne størrelsesorden uakseptable. I SAMDATA 2/09 vises det til flere undersøkelser som har avdekket både at det totale omfanget av tvangsmiddelbruk og skjerming økte i årene samt at det til dels var store forskjeller i praksis mellom institusjonene. Bremnes, Hatling og Bjørngaard (2008) konkluderer i sin rapport om bruk av tvang i psykisk helsevern i 2001, 2003, 2005 og 2007 med at det er klar samvariasjon mellom institusjonenes rate for tvangsmiddelbruk for de enkelte tvangsmiddelformene og på tvers av observasjonsårene, og at dette tyder på at enkelte institusjoner bruker tvangsmidler og skjerming i større grad enn andre. 7

8 3.4 Årsaker til mangelfulle data Det at vi ikke kjenner omfanget av tvangsbruk i Norge skyldes to forhold: Enten at det ikke rapporteres på tvangsbruk eller at rapporteringen er mangelfull. Dette igjen kan ha flere årsaker: Det kan skyldes mangel på kompetanse og kontinuitet i rapporteringsarbeidet og begrensninger i de tekniske systemene. Det kan også være svakheter i teknisk utveksling mellom det lokale pasientadministrative systemet og NPR. Geografisk variasjon kan ha flere årsaker. Opptaksområder er ulike, tjenesteorganisering og grad av samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten kan resultere i geografisk variasjon. Forskjeller kan skyldes lav kapasitet i ett opptaksområde, men kan også forveksles med høy tvangsbruk dersom en ikke ser ulike målemetoder i sammenheng. F. eks. kan et område med få institusjonsplasser ha en høy andel tvangsinnleggelser fordi det kun er de sykeste som kan gis et tilbud. Tvangsinnleggelser målt i forhold til befolkningsmengde for dette området kan samtidig være lav, fordi få individer totalt sett behandles i institusjon. Holdninger til frivillighet og tvangsbruk, sosialisering av fagpersonell og kulturforskjeller mellom institusjoner, kompetanse og kunnskap om alternativer til tvang vil også kunne påvirke omfanget av tvangsbruk og hva slags tvangsmidler som brukes. Geografisk variasjon kan også skyldes manglende eller mangelfull rapportering. Ironisk nok kan enheter som er flinke til å rapportere synes å bruke mer tvang enn enheter som ikke rapporterer eller som rapporterer mangelfullt. For å få til et likeverdig helsetjenestetilbud av god kvalitet er det viktig å identifisere årsakene til forskjeller og å harmonisere praksis. Slik sett kan geografiske forskjeller også gi innsikt i andre og mer hensiktsmessige arbeidsmåter som kan bidra til gode behandlingstilbud basert på mest mulig frivillighet. Nedenfor følger en tabell som viser mangler og geografisk variasjon i datamaterialet. Tabellen viser følgende hovedpunkter: På nasjonalt nivå mangler informasjon om henvisningsformalitet for mer enn 40% av henvisningene. Nesten en tredjedel mangler informasjon om første spesialistvedtak. Variasjonen mellom helseforetakene er svært stor. Noen foretak rapporterer komplette data, mens andre bare unntaksvis registrerer og rapporterer i tråd med gjeldende krav. Kvalitet og kompletthet i rapportering til NPR. Tabellen viser andel (prosent) manglende opplysninger. Årsdata Henvisningsformalitet Lovgrunnlag/ Første Antall mangler spesialistvedtak mangler Helse Sør-Øst RHF Vestre Viken HF Modum Bad Akershus universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Sykehuset Telemark HF Psykiatrien i Vestfold HF Helse Sør-Øst RHF, Privat Oslo Universitetssykehus

9 Henvisningsformalitet mangler Lovgrunnlag/ Første spesialistvedtak mangler Antall Helse Vest RHF Helse Vest RHF (private) Helse Stavanger HF Helse Fonna Helse Bergen HF Helse Førde HF Helse Midt-Norge RHF St. Olavs Hospital HF Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre og Romsdal HF Helse Nord Trøndelag HF Helse Nord RHF Helse Nord RHF (private) Helse Finnmark HF UNN HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Nasjonalt Konsekvenser Mangelfulle eller manglende data har mange og store konsekvenser. Publikums tillit til helsetjenesten avhenger av at helsetjenesten og helsemyndighetene ivaretar sitt ansvar for å følge med. Pålitelig statistikk er helt nødvendig for å kunne gjøre en god jobb. Det blir vanskelig å sammenligne omfang og geografisk variasjon på et bestemt tidspunkt og til å følge utvikling over tid. Innsamlet datamateriale kan da bare utnyttes i begrenset grad, og en mister et viktig grunnlag for god styring lokalt, regionalt og nasjonalt. Mangelfulle data om bruk av tvang i behandlingen står her i en særstilling fordi tvangsbruk utgjør et alvorlig inngrep i forhold til den enkelte pasient. Mangler på dette området svekker muligheten til å følge med på hva slags tvangsmidler som blir brukt og hvor ofte de blir brukt i ulike institusjoner rundt om i landet. Synliggjøring av data antas å være viktig for å stimulere til en reduksjon i bruken av tvang både ved innleggelse og i behandlingen. Et dårlig datagrunnlag vil i sin ytterste konsekvens kunne svekke pasientenes rettsikkerhet. 3.6 Foreløpig oppsummering og veien videre Det er alvorlig at vi ikke kjenner omfanget av tvangsbruken som finner sted innen psykisk helsevern. Vi vet rett og slett ikke hvor mye eller lite tvang som utøves overfor pasienter rundt om i landet. Vi vet at det er store geografiske forskjeller i bruk av tvang mellom helseregionene, og også innad i helseregionene, og at forskjellene skyldes manglende eller mangelfull rapportering, men også ulik forståelse og praktisering av psykisk helsevernloven. Dette er forhold som er kjent, og som det gjennom årene er satt inn ulike tiltak for å rette opp. Likevel erfarer vi at målet fortsatt er langt unna, og at forståelsen for dette blir mindre etter som tiden går. Skal tilliten til helsetjenesten og helsemyndighetene bevares når det gjelder tvangsbruk i psykisk helsevern, må arbeidet målrettes og intensiveres. Dette vil kreve en systematisk og 9

10 kontinuerlig innsats. Arbeidsgruppens forslag innebærer ikke mye nytt. Snarere enn å foreslå nye tiltak, mener vi tiden har kommet for å implementere tiltakene det tidligere har vært enighet om. I denne sammenheng skal vi fokusere på tiltak som skal sikre komplett og korrekt rapportering, og nødvendigheten av at kvalitetsarbeid i forhold til tvangsbruk får en sentral plass i fagutviklingen. 3.7 Hva skal måles? Arbeidsgruppen mener at den mest hensiktsmessige måten å følge med på omfang av tvang og utvikling i tvangsbruk, er gjennom allerede etablerte systemer. Norsk pasientregister (NPR) har en kjernerolle i dokumentasjon av aktiviteten i psykisk helsevern. Oppgaven er forankret i Helseregisterloven og i Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister (Norsk pasientregisterforskriften). Forskriften innebærer følgende: Alle behandlingssteder i psykisk helsevern er rapporteringspliktige til NPR. Rapporteringsplikten omfatter også private behandlingssteder som har avtale med et RHF/HF. NPR-forskriften spesifiserer krav om bruk av klassifikasjonssystemer og kodeverk. Forskriften stiller også krav om bruk av standardiserte meldingsformater ved forsendelsen av opplysningene. Avsenders ansvar for å kontrollere at data som rapporteres er komplette og kvalitetssikret uttrykkes også i forskriften. Når det gjelder spørsmålet om hva som skal måles, mener arbeidsgruppen at rapporteringen til NPR omfatter alle kjerneelementene som er nødvendige for å kunne dokumentere omfanget av tvang i behandlingen. Dette fordi all behandlingsaktivitet på alle omsorgsnivåer inngår i rutinemessig rapportering til NPR. Data fra NPR inneholder følgende elementer som vi anser for å være sentrale i beskrivelse av tvang i behandlingen: Henvisningsformalitet, som viser hvilket lovgrunnlag pasienten er henvist på (Vedtak etter kapittel 3 i Psykisk helsevernloven -PHVL). Spesialistvedtak, som viser hvilket lovgrunnlag som er anvendt i det enkelte oppholdet/behandlingsforløpet. (Vedtak etter kapittel 3 i PHVL). Varighet av tvangsinnleggelsen. Bruk av tvangstiltak og tvangsmidler (Vedtak etter kapittel 4 i PHVL). NPR er et personidentifiserbart register. Dette gir muligheter for videre analyser som f. eks.: Forholdet mellom antall tvangsopphold og antall personer som behandles med tvang. o Er det for eksempel slik at tvang anvendes overfor relativt få pasienter, men at noen har svært mange innleggelser under tvang? o Hva er sammenhengen mellom tvangsinnleggelse og bruk av tvangstiltak og tvangsmidler overfor den enkelte pasient? Pasientforløp kan følges over tid og mellom behandlingssteder, noe som gir mulighet for å studere en pasients gjentatte behandlingsforløp (med og uten tvang). NPR har også data fra andre sektorer, som gjør det mulig å se behandling innen psykisk helsevern i relasjon til pasientenes behandling innen for eksempel somatikk og rusbehandling. Bruk av tvang innen rusmiddelomsorgen kan også belyses. 3.8 Råd om videre arbeid for å sikre korrekt og komplett rapportering Dette avsnittet omhandler tiltak som skal sikre korrekt og komplett rapportering til NPR. Tiltak som skal redusere bruken av tvang i behandlingen vil bli omtalt i del to av notatet. Et godt grunnlag for å dokumentere bruken av tvang i psykisk helsevern forutsetter at alle enheter rapporterer alle data de 10

11 er forutsatt å rapportere, til NPR. Arbeidsgruppen mener derfor at det er viktig å prioritere ressurser inn mot nødvendige tiltak som sikrer kvaliteten på data. Ansvarsplassering Som nevnt over inneholder NPR-forskriften spesifikke krav til hvem som skal melde opplysninger til registeret ( 2-1), krav om bruk av kodeverk, frister og rapporteringsformat ( 2-2), samt ansvar for å etablere internkontroll som sikrer at data er kvalitetssikret og komplette før rapportering ( 2-3). Mange foretak har ikke et klart plassert ansvar for kvalitet på leveransene til NPR utover det generelle ansvaret hver leder har for sin enhet. Kvalitet på registreringsarbeid blir i hovedsak ivaretatt på avdelingsnivå uten tilstrekkelig struktur eller oppfølging fra helseforetak / regionalt foretak. Helse- og omsorgsdepartementet har eksplisitt fokusert på dette i foretaksmøtene i 2010, og bedt om at det oppnevnes kontaktpersoner på både RHF og helseforetaksnivå som skal sikre god kvalitet på rapporteringene til NPR da med særlig fokus på psykisk helsevern. I en situasjon der omfang av tvangsinnleggelser er et sentralt styringsparameter, må virksomhetens øverste ledelse ta ansvar for at det faktisk eksisterer et datagrunnlag som gjør det mulig å dokumentere omfanget av tvangsbruk. Også ledelsens oppmerksomhet på kvaliteten av data som rapporteres til NPR ble understreket i foretaksmøtene. Det viktigste tiltaket er derfor en ledelsesforankring av ansvaret for korrekt og komplett rapportering av aktiviteten innen psykisk helsevern. Det er nødvendig at ledelsen i RHF og HF engasjerer seg slik at datakvalitet fra psykisk helsevern får nødvendig oppmerksomhet på alle nivåer. Teknisk infrastruktur for rapportering NPR har i de senere årene lagt ned et betydelig arbeid i å modernisere rapporteringen. De viktigste tiltakene har vært overgang fra flere sektorspesifikke datafiler til en felles melding som skal brukes til å rapportere data om både aktivitet og ventelister for alle enheter i spesialisthelsetjenesten (NPRmelding), og etablering av en løsning for sikker rapportering av data over helsenettet. I psykisk helsevern for voksne rapporterer ca. halvparten av enhetene ventelistedata ved hjelp av meldingen. Alle enheter innen denne sektoren rapporter aktivitetsdata på NPR-melding. Innen psykisk helsevern for barn unge rapporterer samtlige enheter både venteliste- og aktivitetsdata ved hjelp av NPR-melding. Alle RHF etablerer rapportering over helsenettet i løpet av Dette gjelder i første omgang bare somatiske data, det er derfor viktig at denne løsningen benyttes også for psykisk helsevern. Det antakelig alvorligste eksempelet på at tekniske løsninger skaper problemer for datakvaliteten gjelder Helse Midt-Norge, der dårlig funksjonalitet i deler av IT-systemet fører til at deler av de registrerte opplysningene ikke rapporteres til NPR. Dette gjelder blant annet henvisningsformalitet og lovgrunnlag altså grunnleggende informasjon omkring bruk av tvang i psykisk helsevern. Mottatte data for 2009 tyder på at regionen nå har rettet opp i noen av de tekniske problemene, men data er fortsatt svært mangelfulle. Flere helseforetak benytter datasystemer som er under avvikling. Det vil si at leverandørene i utgangspunktet enten ikke ønsker, og i noen tilfeller heller ikke er kontraktsmessig bundet til å gjennomføre nødvendig oppgradering av systemene i henhold til Helsedirektoratets 11

12 kravspesifikasjoner. Dette fører til at oppgradering av systemene enten prises høyt av leverandøren, eller at leverandørene henviser foretakene til å leie programmer i markedet. NPR har fått flere henvendelser fra foretak som ber om utsettelse av rapportering på nye formater grunnet slike forhold. Manglende teknisk oppgradering og innholdsmessig revisjon i lokale datasystemer gjør med andre ord rapporteringen vanskelig. For rapporteringsenhetene betyr dette at flere rapporteringsformater må vedlikeholdes samtidig. Uttrekk av lokale data inneholder ofte så mange feil at rapporteringen ikke fremstår som meningsfull for rapporteringsenhetene. Høsten 2008 mottok de regionale helseforetakene stimuleringsmidler på til sammen 3,25 millioner kroner fra Helsedirektoratet for å bedre datakvaliteten. Fortsatt er det ikke kjent hvordan midlene er brukt. Manglende modernisering av datasystemer og oppfølging av lokal datakvalitet fremstår fortsatt som et stort problem for en effektiv, og ikke minst formålstjenlig rapportering av data til NPR. Foretakene selv vil være tjent med å ha tilgang til reelt sammenlignbare data på tvers av regionale helseforetak for å ivareta sitt sørge-for-ansvar på en god måte. Helsedirektoratet har i denne sammenheng gitt økonomisk støtte til det såkalte SAKS-prosjektet, som er et verktøy som gir behandlingssteder muligheten til å bruke egne data lokalt. Dessverre er ikke dette tatt bredt i bruk grunnet at sektoren først må få på plass elektronisk rapportering. Kunnskap om riktig registrering Korrekt og utfyllende registrering er helt sentralt hvis man skal få god kvalitet i data. Avgjørende for god datakvalitet er at den som registrerer har god forståelse for hva som skal registreres. Dette kan sikres gjennom tilstrekkelig opplæring og oppfølging. Det er laget en egen veileder for registrering av aktivitetsdata i psykisk helsevern: _psykisk_helsevern_ Den siste utgaven av veilederen ble publisert i juni 2009, og revidert versjon publiseres høsten Ved revisjon av veilederen blir alle kontaktpersoner i psykisk helsevern informert direkte om dette. Det er også utviklet tilsvarende veileder for rusmiddelomsorgen. Opplæring er en kontinuerlig prosess som må omfatte alle som skal registrere data for rapportering til NPR. Nevnte veileder for registrering er et godt utgangspunkt for å drive opplæring i riktig registrering. Arbeidsgiver har ansvar for at tilstrekkelig opplæring blir gitt. Lokalleddet som registrerer og rapporterer må oppleve arbeidet som relevant og arbeidet må sikres rett kompetanse og nødvendig kontinuitet. Det må legges en strategi som dekker hele registreringsforløpet. En virksom strategi innebærer dialog i alle ledd i kjeden. RHFer og HFer må arrangere opplæring som omfatter alle som skal registrere data. Opplæringen bør basere seg på veilederen fra NPR, men kan selvsagt også inneholde andre elementer. NPR har i flere sammenhenger deltatt i regional og lokal opplæring i riktig registrering, og ønsker å fortsette å bidra til dette. Denne opplæringen kan likevel ikke erstatte, men kommer i tillegg til opplæring i regi av helseforetakene. 12

13 4 DEL 2 REDUKSJON OG KVALITETSSIKRING AV TVANG 4.1 Innledning I første del av notatet har vi sett nærmere på forskjeller i tvangsbruk som fremkommer som et resultat av manglende eller mangelfull dokumentasjon, og tiltak som kan utbedre disse. I andre del av notatet skal vi se nærmere på forskjeller som skyldes at det faktisk utøves mer tvang i behandlingen i noen foretak enn i andre, og tiltak som kan settes inn for å redusere og kvalitetssikre disse. Den første typen forskjeller gjør at helsetjenestetilbudet fremstår som ikke likeverdig over hele landet. Den andre typen forskjeller viser at helsetjenestetilbudet faktisk ikke er likeverdig over hele landet. Arbeidsgruppen vil også nevne at det er utviklingstrekk i samfunnet som sannsynligvis ville ført til økt bruk av tvang om det ikke allerede hadde vært arbeidet seriøst med denne problemstillingen. Arbeidsgruppen ser det som viktig å arbeide for at tallmaterialet blir korrekt, men ønsker samtidig å understreke at dette likevel ikke er en nødvendig forutsetning for å arbeide med reduksjon og kvalitetssikring av tvang. Arbeid på disse to områdene kan foregå parallelt. Det kan være hensiktsmessig å se på to sider av tvangsbruken. Den første gjelder det som kan telles. Dvs. hvor mange vedtak som fattes, hvor mange dager hver enkelt pasient er underlagt tvang, hvor mange og hvilke tvangstiltak som brukes osv. Den andre handler om hvordan tvangen utøves. Dette kan være minst like viktig for pasientene. Tvang kan utøves med respekt, vennlighet og gode holdninger, men den kan også utøves ufølsomt, krenkede og med unødig stor bruk av maktmidler. Fagmiljøene må arbeide med begge deler av denne problemstillingen samtidig. 4.2 Hvordan skal man gå frem? I den siste delen av mandatet bes arbeidsgruppen om å konkretisere delmål i målsettingen om at bruken av tvang skal ned, og å gi råd om videre arbeid. Arbeidsgruppen mener at alle fagmiljøer må arbeide samtidig med de to hoveddeler nevnt i forrige punkt. Dog må de fagmiljøer som har den høyest målbare tvangsbruk arbeide spesielt med å redusere denne. Her kan det være nyttig å dele institusjonene i tre kategorier. Den tredjedelen som ligger høyest i målbar tvangsbruk, må følges nøye, det må gis hyppige og regelmessige tilbakemeldinger og en må sikre seg at denne tredjedelen raskt nærmer seg de andre. Den midtre tredjedelen kan følges noe mindre stramt, men må fortsatt arbeide for å senke sin tvangsbruk. Den laveste (beste?) tredjedelen må sørge for å fortsatt holde et lavt nivå på tvangsbruk, men kanskje spesielt fokusere på selve utøvelsen av tvangen. Bruken av tvang må sees i en større sammenheng der en også ser på kvaliteten i det faglige arbeidet, pasienttilfredshet, pårørendetilfredshet og tilfredshet hos samarbeidspartnere. Arbeidsgruppen har ikke tatt mål av seg til å gi veldig detaljerte råd for hvordan arbeidet med å redusere og kvalitetssikre tvang bør innrettes. Fokus må gå parallelt på kvalitet i behandlingen/ Best practice. Erfaringen er at langvarige allianser og kontinuitet i behandlingen mellom fagpersoner og pasienter gjennom år reduserer tvang. Vi regner med at diskusjon og kritiske blikk på egen og andres praksis ikke er noe nytt for foretakene rundt om i landet. De fleste steder vil det ikke være snakk om å starte et kvalitetsarbeid fra bunnen av, men snarere å fortsette, eventuelt å intensivere arbeidet som er i gang. Det kan være mange og sammensatte årsaker til at omfanget av tvangsbruk 13

14 er slik det er. Det er mye å lære av erfaringene som er gjort både innen- og utenlands for å redusere og kvalitetssikre bruk av tvang. Problemet er derfor ikke at vi ikke vet hva som kan gjøres. Problemet er kanskje snarere å sette av nødvendig tid til kvalitetsarbeid i en ellers travel arbeidsdag. Arbeidsgruppen mener at det viktige er at alle institusjoner som bruker tvang i behandlingen har et systematisk og løpende kvalitetsarbeid, og at resultatene følges opp i linjen. Kvalitetsarbeidet bør beskrives i et eget dokument som inkluderes i kvalitetssystemet. Ledelsen har en sentral oppgave i å legge til rette for gode interne prosesser som inkluderer personale og brukernes representanter. Nødvendige ressurser må stilles til rådighet og fornuftige mål for arbeidet må settes. Erfaringene viser at reduksjon og kvalitetssikring av tvang vil kunne omfatte tiltak både forut for og under et institusjonsopphold. Det bør løpende vurderes om det samlede tjenestetilbudet er hensiktsmessig innrettet og har god tilgjengelighet. Samhandlingen innen spesialisthelsetjenesten bør sikre god pasientgjennomstrømning hele veien fra sikkerhetspsykiatrien og sykehus til DPS slik at pasienten gis plass på rett nivå. Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er også helt nødvendig. God samhandling tar tid og krever ressurser, men kan også spares inn andre steder i pasientforløpet. Arbeidsgruppen mener det må vurderes å foreta organisatoriske endringer og endringer i samhandlingsmønstre dersom dette kan bidra til å redusere tvangen. 4.3 Hva er målet og hvem er deltagerne? Den overordnete målsetningen er at tvangsbruk skal reduseres og kvalitetssikres uten at gullstandarden er kjent. Finnes det et rett nivå for tvangsbruk i Norge, slik at kvalitetsarbeidet alltid skal sikte mot de enhetene som ligger lavest på skalaen, eller eventuelt de som ligger midt på skalaen? Innebærer dette at alle enheter som utøver tvang, også de som allerede ligger lavt, skal redusere sitt nivå? I kvalitetsarbeidssammenheng sies det ofte at man trenger ikke være dårlig for å bli bedre. Dette innebærer at kvalitetsarbeid er en kontinuerlig prosess der alle kan bli bedre, uansett utgangspunkt. Arbeidsgruppen oppfatter at målsetningen om å redusere og kvalitetssikre bruk av tvang skal gjelde for alle foretak. Dette betyr likevel ikke at reduksjonen kan eller skal være like stor i alle foretak. Uansett omfang av tvang skal den tvangen som utøves gjennomføres på en måte som gir pasienten en minst mulig traumatisk opplevelse av tvangstiltaket. Det som gjennomgående er rapportert som krenkende er maktbruk og den holdning den ansatte viser under maktbruken. Det skjer også ved frivillige innleggelser. Varighet av tvangen er også et punkt det bør fokuseres på i kvalitetsforbedringsarbeidet. 4.4 Erfaringer å lære av Gjennom årene er det initiert og gjennomført flere satsninger, tiltak og prosjekter for å redusere og kvalitetssikre tvangsbruk i psykisk helsevern. Vi skal nevne noen av disse. Referanser til flere tiltak kan bl.a. finnes i litteraturen det er henvist til her. I 2006 ble Tiltaksplanen for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern utarbeidet. Planen konkretiserte Opptrappingsplanens mål om frivillighet i behandlingen og inneholder 29 tiltak fordelt på de fire hovedmålsetningene om økt frivillighet, kvalitetssikret bruk av tvang, økt kunnskap og bedre dokumentasjon av tvangsbruk. Pr. i dag er tre fjerdedeler av tiltakene gjennomført eller ivaretatt gjennom pågående satsinger. Den resterende fjerdedelen av forslag til tiltak er ikke gjennomført. I 2010 skal det utarbeides en ny Nasjonal strategi som skal avløse og videreføre Tiltaksplanen fra

15 I 2008 nedsatte Helsedirektoratet en bredt sammensatt arbeidsgruppe som vurderte behandlingsvilkåret i PHVL, og foretok en gjennomgang av status for Tiltaksplanen for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang og foreslo nye tiltak. Forslagene fra arbeidsgruppen vil bli vurdert som en del av arbeidet med den nye, nasjonale strategien. Arbeidsgruppen leverte i 2009 sin rapport Vurdering av behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven. Gjennomgang og forslag til nye tiltak i Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern [IS-1370]. I rapporten tas det opp sentrale temaer som for eksempel hva vi vet om effektene ved bruk av tvang, og problemstillinger knyttet til autonomi og rett til selvbestemmelse kontra samfunnsansvar og rett til helsehjelp, variasjon i klinisk praksis og utvikling av alternativer til tvang. Både Tiltaksplanen fra 2006 og rapporten fra 2009 har mange og gode innspill som kan benyttes i kvalitetsarbeidet. På bakgrunn av rapporten fra 2009 har Helse- og omsorgsdepartementet nedsatt et lovutvalg som skal utrede de juridiske, etiske og faglige aspektene ved behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven. Utvalget skal levere sin innstilling i mai Tvangsbruk og alternativer til tvang handler om grunnleggende menneskesyn, behandlingsfilosofi og tjenesteorganisering. Det er i senere år gjennomført flere prosjekter som har som mål å endre tvangspraksis: Vi kan nevne noen av dem: Legeforeningens Gjennombruddsprosjektet bygger på kvalitetsforbedring fra USA og skal bidra til å skape kultur og kompetanse for kontinuerlig forbedring på den enkelte arbeidsplass. Det systematiske tvangsreduserende arbeidet som er foretatt ved Ullevål Universitetssykehus i Oslo, prosjektet Brukerorienterte alternativer til tvang, som SINTEF Helse gjennomførte i samarbeid med seks akuttavdelinger på oppdrag fra Helsedirektoratet, og som ble avsluttet i Akuttpostene har gjennom lokale prosjekter arbeidet for en bevisstgjøring av tvangsbruk, og for å finne frem til alternativer til tvang i sykehus. Prosjektet har vist gode muligheter for å redusere bruk av tvang i sykehus. Personalet oppgir at de ser alternativer til tvang, og de har sett nytten av tilnærmingen. Brukerstyrte plasser sikrer pasienten tilgang til spesialisthelsetjenesten når behovet for helsehjelp oppstår. Kriseplaner / beredskapsplaner som gir innsyn i hvordan pasienten mener krisen han eller hun befinner seg i skal møtes av helsetjenesten, har vist seg å være et nyttig tiltak. Ulike programmer for kompetansebygging om konfliktdemping og terapeutisk mestring av vold brukes også i utstrakt grad i foretakene. Rådet for psykisk helse arbeider for tiden med prosjektet Frivillighet før tvang. Rådet samarbeider med enkelte helseforetak som bruker mye tvang, om alternative måter å arbeide på, og med å etablere møteplasser der brukere og helsepersonell kan drøfte tvangsbruk. I 2008 ble det etablert et Nasjonalt nettverk for kunnskapsutvikling og forskning om bruk av tvang i psykisk helsevern ved Universitetet i Tromsø. Nettverket oppsummerer kunnskapsstatus på området, utarbeider planer for forskning og kunnskapsutvikling om tvang og skal generelt bidra til gjennomføring av metodisk holdbar forskning om tvang i Norge. Nettverket har selv ikke forskningsmidler til rådighet for gjennomføringen av prosjekter, men kan bistå foretakenes forskningsavdelinger og kliniske miljøer med å komme i gang med kunnskapsutvikling og klinisk forskning på tvangsfeltet. Det er fortsatt store behov for forskning om tvangsbruk og effektene tvangen har 15

16 Forskning om bruk av tvang i det psykiske helsevernet Det foreligger anbefalinger for forskning om bruk av tvang utarbeidet av arbeidsutvalget i Nettverk for forsking og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet og i Helsedirektoratets rapport om prioriterte anbefalinger er følgende forskningstema prioritert: Forskning om tvungen psykisk helsevern uten døgnopphold Fremgangsmåte ved tvangsanvendelse: Beslutninger om etablering og opphør av tvang hvordan fattes vedtak? Hvordan gjennomføres tvangen? Vurdering av altermativer. Opplevelse av tvang: Utvikling av instrumenter som måler opplevelse av tvang under behandling Intervensjonsstudier: Effekt av kriseplaner, forhåndsviljer, individuelle planer og lavterskeltilbud. Bruk av grensesetting og tvang i psykisk helsevern for barn og ungdom I rapporten skisseres intervensjonsstudier for alternativ til tvang i: Effekt av kriseplaner, forhåndsviljer og individuelle planer. Effekt av lavterskeltilbud, inkludert pasientstyrt bruk av døgnopphold. Effekt av tiltak der personalet trenes i å bruke alternativ til tvang. Effekt av endringer i samhandlingskjeden mellom primær og spesialisthelsetjenesten. Styrking av tjenestetilbudene og sosiale forhold. Effekt av akutt-team og ACT team. Tidlig intervensjon og bruk av tvang. Effekter av arbeidstilbud, bedring av økonomiske og sosiale forhold (bosituasjon og nettverk) Det overordnede målet i alt psykisk helsearbeid er å fremme pasientens helse, uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Samfunnsutviklingen har i lang tid gått i retning av økt vekt på individets autonomi og selvbestemmelsesrett. Dette har konsekvenser også for helsesektoren. Pasientene vil i enda større grad høres og de vil medvirke i behandlingen. Det har alltid vært et godt prinsipp å lytte til den som har skoen på. Forskningsrådets evaluering av Opptrappingsplanen viser at fokuset på brukermedvirkning har vært for lite i løpet av Opptrappingsplanperioden. Arbeidsgruppen mener at kvalitetsarbeidet for å redusere og kvalitetssikre tvangsbruk har alt å vinne ved å ta pasienters og pårørendes erfaringer systematisk i bruk, og å sikre god pasientmedvirkning i all sin virksomhet. Det er mange faktorer som kan påvirke bruk av tvang som kunne vært nevnt. Tilpasset bygningsmasse er én av disse. Foretak som har hatt mulighet til bygge om eller å flytte inn i lokaler med tilpasset arkitektur, rapporterer om positiv effekt på sykdomsbildet og reduksjon av tvangsbruk og medisinering. Også forhold utenfor det psykiske helsevernet har betydning. Dette er bl.a. boligsituasjon, rusbruk, arbeid og fritidsaktiviteter. Optimal behandling innebærer behandling etter best practice, mest mulig pasientmedvirkning og trygge medarbeidere som behandler de rundt seg med respekt. Det forutsetter systematisk innsats og ressurser til å gjennomføre dette innen en faglig ramme. 16

17 4.5 Avslutning Psykisk helsevern har utfordringer på flere områder, ikke minst relatert til bruk av tvang. Bruk av tvangstiltak i behandling av syke mennesker kan innebære et alvorlig inngrep mot den enkelte pasient selv om hensikten er den beste fra helsetjenestens side. Det minste vi kan sørge for er at vi har god oversikt over hvilke tvangstiltak som iverksettes og omfanget av disse. De regionale helseforetakene må derfor sikre at alle behandlingssteder i psykisk helsevern, inkludert private aktører som en har inngått avtale med, settes i stand til å oppfylle sin rapporteringsplikt til NPR. Den andre utfordringen vi har gitt innspill til er nødvendigheten av å ha et systematisk og løpende kvalitetsarbeid i gang, lokalt og regionalt, slik at egen praksis og måter å organisere seg på kan utfordres av alternative måter å gjøre ting på. De regionale helseforetakene må sikre at arbeidet er i gang internt og sørge for at det også samhandles på tvers av helseregionene. 17

18 5 Referanser SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Trondheim: SINTEF Helse; Rapport 2008:2 Bremnes R., Hatling T. og Bjørngaard JH. Bruk av tvangsmidler psykisk helsevern i 2001, 2003, 2005 og Trondheim: SINTEF Helse; SINTEF rapport A Helseregisterloven Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister NPR Registreringsveileder ta_i_psykisk_helsevern_ Legeforeningens Gjennombruddsprosjekter. Norvoll R., Hatling T., Hem K-G. Det er nå det begynner! Hovedrapport fra prosjektet Brukerorienterte alternativer til tvang i sykehus (BAT). Trondheim: SINTEF Helse; SINTEF rapport A Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern (IS-1370). Oslo: Sosialog helsedirektoratet; Vurdering av behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven. Gjennomgang og forslag til nye tiltak i Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern [IS-1370] i Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet. Oslo: Helsedirektoratet, Rådet for psykisk helse. Nasjonalt nettverk for kunnskapsutvikling og forskning om bruk av tvang i psykisk helsevern. 18

Arbeidsgruppe 1. tvang. Direktørmøte. Nasjonal Strategigruppe II. Nasjonalt implementeringsseminar 30.09.10

Arbeidsgruppe 1. tvang. Direktørmøte. Nasjonal Strategigruppe II. Nasjonalt implementeringsseminar 30.09.10 Arbeidsgruppe 1 Direktørmøte Riktigere og redusert aina.olsen@helse-nord.no bruk av tvang Nasjonal Strategigruppe II Nasjonalt implementeringsseminar 30.09.10 Mandat for arbeidsgruppe 1: Utarbeide innspill

Detaljer

Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykiske helsetjenester

Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykiske helsetjenester De regionale helseforetakene Deres ref Vår ref Dato 200903207-SOA/TR 19.03.2010 Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykiske helsetjenester Det vises til Oppdragsdokument 2010 til

Detaljer

Ny tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang?

Ny tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang? Ny tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang? Anbefalinger fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Helsedirektoratet Hvordan redusere og kvalitetssikre

Detaljer

apport%20astrid%20og%20sonja%2001%20februar.pdf

apport%20astrid%20og%20sonja%2001%20februar.pdf Fra: Per Jørgen Indergård [mailto:perjorgen.indergard@helsedir.no] Emne: VS: Vedr. Høring: Redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern i Helse Nord. Tiltaksplan 2012-2015 Norsk pasientregister

Detaljer

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling SINTEF A11381 RAPPORT Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling Ragnild Bremnes og Heidi Jensberg SINTEF Helsetjenesteforskning Mars

Detaljer

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling SINTEF A11381 RAPPORT Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling Ragnild Bremnes og Heidi Jensberg SINTEF Helsetjenesteforskning Mars

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR 028-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 5/217 Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Analysenotat 5/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Flerregional

Detaljer

Nasjonal strategigruppe II Kvalitet

Nasjonal strategigruppe II Kvalitet Nasjonal strategigruppe II Kvalitet La oss få det til å virke 8.mars 2012 Kvalitet Forventninger? på tide at det skjer noe Mandat arbeidsgruppe 2 Kvalitet skal ta utgangspunkt i følgende spørsmål: Hva

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014.

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Publikasjonens tittel: Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Utgitt: 01/2016 Publikasjonsnummer: IS-2406 Utgitt av: Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Uakseptable feil. - eksempler og analyser. Bente Urfjell, seniorrådgiver, Seksjon for registerkvalitet

Uakseptable feil. - eksempler og analyser. Bente Urfjell, seniorrådgiver, Seksjon for registerkvalitet Uakseptable feil - eksempler og analyser Bente Urfjell, seniorrådgiver, Seksjon for registerkvalitet Testpasienter / testaktivitet Personidentifikasjon NPR 2018: 31 pasienter med ugyldige fødselsnummer/d-nummer

Detaljer

Organisering og struktur

Organisering og struktur Organisering og struktur Hvordan bruke pakkeforløp som en mulighet til å realisere det vi vil med TSB Guri Spilhaug, leder av NK-TSB Oversikt og kunnskap -> vi kan få til det vi vil Har vi oversikt over

Detaljer

Pakker og penger? Avdelingsdirektør Gitte Huus, Helsedirektoratet. NBUP lederkonferanse Molde, oktober 2016

Pakker og penger? Avdelingsdirektør Gitte Huus, Helsedirektoratet. NBUP lederkonferanse Molde, oktober 2016 Pakker og penger? Avdelingsdirektør Gitte Huus, Helsedirektoratet NBUP lederkonferanse Molde, 25.-27.oktober 2016 Disposisjon/hovedbudskap Psykisk helsevern barn og unge skal være tilgjengelig, utadrettet

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport I februar 2004 ble alle døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne tilskrevet og bedt om å gi opplysninger om bruk av tvangsmidler og skjerming i 2003 på et

Detaljer

Pasientens helsetjeneste - utfordringer og prioriteringer for ledere

Pasientens helsetjeneste - utfordringer og prioriteringer for ledere Helse- og omsorgsdepartementet Pasientens helsetjeneste - utfordringer og prioriteringer for ledere Helseminister Bent Høie NSHs lederkonferanse 8. februar 2018 Resultater Pasientens helsetjeneste Gjennomsnittlig

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2016 SAK NR 077-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om BRUKERMEDVIRKNING LEDELSENS TILRETTELEGGING NSH 22.05.03 Sentrale føringer Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Psykiatrien i Vestfold HF

Psykiatrien i Vestfold HF Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen skal komme med forslag hvordan rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan styrkes overfor barn og unge med psykiske lidelser og for unge rusmiddelmisbrukere.

Detaljer

Faglige utfordringer i en omskiftelig tid Hva er utfordringene for sykehusnivå i kommende år?

Faglige utfordringer i en omskiftelig tid Hva er utfordringene for sykehusnivå i kommende år? Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Faglige utfordringer i en omskiftelig tid

Detaljer

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21971935 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/6520 Vår ref.:

Detaljer

Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS)

Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling

Detaljer

Nasjonal konferanse NSH okt 2010

Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Fremtidens utfordringer psykisk helsevern og rus Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Bjørg Gammersvik Seniorrådgiver Helsedirektoratet BGA, Psykisk helse NSH 2010 1 Vi har hatt en Opptrappingsplan for psykisk

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Sak 12/10 Eiers styringskrav 2010 St. Olavs Hospital, rapportering 1. tertial

SAKSFREMLEGG. Sak 12/10 Eiers styringskrav 2010 St. Olavs Hospital, rapportering 1. tertial SAKSFREMLEGG Sak 12/10 Eiers styringskrav 2010 St. Olavs Hospital, rapportering 1. tertial Utvalg: Styret ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler: Stian Saur Arkivsak: 10/1391-12 Arkiv: 010 Innstilling

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Cerebral parese 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om valideringen Kategori Register Diagnose ICD-10-koder Norsk pasientregister (NPR) Cerebral

Detaljer

Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB)

Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) Informasjon til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 14.02.2011

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale arbeidet Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten

Detaljer

DRG-FORUM 2016 ISF i psykiatrien

DRG-FORUM 2016 ISF i psykiatrien DRG-FORUM 2016 ISF i psykiatrien Psykiatrisk divisjon Komplette og gode pasientdata i Helse Vest 2010-2011 Prosjektleder: Arild Stangeland «Komplette og gode pasientdata» litt om prosjektet Ledelsesforankret

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Personidentifiserbart Norsk pasientregister

Personidentifiserbart Norsk pasientregister Personidentifiserbart Norsk pasientregister DRG-konferansen 2006 Unn E. Huse, SINTEF Norsk pasientregister 1 Prosessen NPR ble etablert i 1997 som et avidentifisert register med konsesjon fra Datatilsynet

Detaljer

Høring forskriftsendringer i forbindelse med endringer i lov om psykisk helsevern og pasientrettighetsloven

Høring forskriftsendringer i forbindelse med endringer i lov om psykisk helsevern og pasientrettighetsloven Ta barn på alvor! Stortorvet 10 0155 Oslo Tlf 23 10 06 10 fax 23 10 06 11 www.vfb.no vfb@vfb.no Org.No 954 804 488 Bankgiro 7032 05 82189 Oslo, 20.10.06 Til Helse- og omsorgsdepartementet Helserettsavdelingen

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Bruk av tvang i psykisk. helsevern for voksne i 2009

Bruk av tvang i psykisk. helsevern for voksne i 2009 Bruk av tvang i psykisk Rapport helsevern for voksne i 2009 Samdata analyse IS 1861 ISBN: 978 82 8081 212 4 Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2009 Utgitt: Desember 2010 Bestillingsnummer:

Detaljer

Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd. Gjennomsnittlig ventetid til behandling

Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd. Gjennomsnittlig ventetid til behandling Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd Ved utgangen av september 2012 var gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge fortsatt vesentlig

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR 019-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK Byrådssak 274/17 Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus AUPE ESARK-03-201702068-15 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak for bystyret om Høring pakkeforløp for psykisk helse

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars Årlig melding 2011 for Helse Sør-Øst oversendes Helse- og omsorgsdepartementet.

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars Årlig melding 2011 for Helse Sør-Øst oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 012-2012 ÅRLIG MELDING 2011 FRA HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. Årlig melding 2011 for Helse Sør-Øst oversendes

Detaljer

God datakvalitet. Strategi og handlingsplan Gardermoen,

God datakvalitet. Strategi og handlingsplan Gardermoen, God datakvalitet 4 Strategi og handlingsplan 2016-20 g Gardermoen, 22.09.2015 2 Innledende tekst En enkel definisjon av datakvalitet er at det er et mål på hvorvidt data kan anvendes i henhold til intensjonen.

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md) Statistikk for Avdeling for varsler og operativt tilsyn varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Høringsbrev. Vennlig hilsen. Olav Isak Sjøflot e.f. avdelingsdirektør

Høringsbrev. Vennlig hilsen. Olav Isak Sjøflot e.f. avdelingsdirektør v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 32091223 HELSE MIDT-NORGE RHF Postboks 464 7501 STJØRDAL Deres ref.: Vår ref.: 19/10369-1 Saksbehandler:

Detaljer

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md) Statistikk for Undersøkelsesenheten varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten til

Detaljer

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Prosjektstatus Akuttnettverkets samling 14.-15.mai 2012 Torleif Ruud, prosjektleder Helse Prosjektets mål Mål for første fase 2012-2013 Identifisere,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR 084-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Seniorrådgiver Lars Rønningen 04.12.2012 Tema for presentasjonen

Detaljer

Helse Nord en aktiv og samhandlende medspiller i dialog med kommunene

Helse Nord en aktiv og samhandlende medspiller i dialog med kommunene Helse Nord en aktiv og samhandlende medspiller i dialog med kommunene Finn Henry Hansen Helse Nord RHF Samhandlingskonferanse i regi av KS, Fylkesmennene og Helse Nord Tromsø 25.-26. mai 2010 Prosjekt

Detaljer

FULL EKSTERN EVALUERING AV INTERNREVISJONEN I Helse Vest RHF Februar 2017

FULL EKSTERN EVALUERING AV INTERNREVISJONEN I Helse Vest RHF Februar 2017 FULL EKSTERN EVALUERING AV INTERNREVISJONEN I Helse Vest RHF Februar 2017 - I n t r o d u k s j o n - Det er et krav i de internasjonale standarder for profesjonell utøvelse av internrevisjon utgitt av

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister IS-8/2009 Ventetider og pasientrettigheter 2008 Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2008 Utgitt: 02/2009 Bestillingsnummer: IS-8/2009 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Prosjektdirektør Anne Hafstad Pakkeforløp for psykisk helse og rus Prosjektdirektør Anne Hafstad Oppdraget fra HOD «Helsedirektoratet gis i oppdrag i samarbeid med brukerorganisasjoner, regionale helseforetak/relevante fagmiljøer og

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 2. februar 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 2. februar 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 2. februar 2017 SAK NR 008-2017 REGIONALE FØRINGER FOR HELSEFORETAKENES ARBEID MED UTVIKLINGSPLANER Forslag til vedtak: Styret slutter seg

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR 097-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF - Offentlig journal

Helse Sør-Øst RHF - Offentlig journal I, Inngående eksternt produsert, 08/00198-64 Revidert retningslinje - Tvungent psykisk helsevern Tvungent psykisk helsevern - retningslinjer Medisin og helsefag 337 tgående internt produsert, 08/01111-53

Detaljer

Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010

Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010 IS-1941 Rapport Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010 Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010 Utgitt: November 2011 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

INTERNT NOTAT. Kortere ventetid er et av de utpekte satsingsområdene under pasientfokus for 2004.

INTERNT NOTAT. Kortere ventetid er et av de utpekte satsingsområdene under pasientfokus for 2004. INTERNT NOTAT TIL: FRA: EMNE: STYRET I HELSE VEST RHF HERLOF NILSSEN VENTETIDER - FOKUSOMRÅDE DATO: 10. AUGUST 2010 Bakgrunn Ventelistetallene for Helse Vest har de to siste årene vist en positiv utvikling.

Detaljer

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1

Detaljer

OPPDRAGSDOKUMENT 2014

OPPDRAGSDOKUMENT 2014 OPPDRAGSDOKUMENT 2014 TIL NASJONAL IKT HF Foretaksmøte 24. februar 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE STYRINGSBUDSKAP... 3 3. STYRINGSBUDSKAP FRA DE REGIONALE HELSEFORETAKENE FOR 2014... 4

Detaljer

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste SAMDATA Spesialisthelsetjeneste Rapport IS-2848 Innhold Forord 2 Sammendrag 3 1. 4 1.1 Nasjonal utvikling 4 1.2 Regional utvikling 6 1.3 Kostnad

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 19/4 Gaute H. Nilsen Henrik A.

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utreding og behandling av spiseforstyrrelser sendes med dette på høring.

Utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utreding og behandling av spiseforstyrrelser sendes med dette på høring. v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 19727843 HELSE MIDT-NORGE RHF Postboks 464 7501 STJØRDAL Deres ref.: Vår ref.: 16/32343-1 Saksbehandler:

Detaljer

Fylkesmannens tilsynsvirksomhet Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1

Fylkesmannens tilsynsvirksomhet Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1 Fylkesmannens tilsynsvirksomhet 18.05.2017 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1 Kort oppsummert Tilsyn med hvem: Virksomhet Individ (helsepersonell) Tilsyn med hva: Faglig forsvarlighet gjennom - Styring

Detaljer

Oppbygging av døgnenheter med ø-hjelpsplikt

Oppbygging av døgnenheter med ø-hjelpsplikt akuttnettverket Oppbygging av døgnenheter med ø-hjelpsplikt Prosjekt i regi av Akuttnettverket Nettverksamling Holmen oktober 2017 Erling Moldal ermo@lds.no Bakgrunn Det finnes ikke en samlet oversikt

Detaljer

Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Styremøte i HNT 17. juni 2010 Daniel Haga Disposisjon Tre prioriterte strategiske grep Gjennomgang av forslaget til vedtak Aktuelle tema av strategisk betydning

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

Notat nr analysegruppen HMN

Notat nr analysegruppen HMN Vedlegg 72/10 Orienteringssaker Notat nr 2-2010 analysegruppen HMN Hva er SAMDATA? En kort beskrivelse av SAMDATA-prosjektene Dato: 23.august 2010 Forfatter: Kjell Solstad 1. Innledning Dette notatet gir

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling

Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling Registering av nettverksarbeid: en prosessindikator for kvalitet i psykisk helsetjeneste Karina Sebergsen og Heidi Susann Emaus 241016 Kvalitetsarbeid knyttet

Detaljer

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Nasjonal behandlingstjeneste

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Nasjonal Strategigruppe II

Nasjonal Strategigruppe II Nasjonal Strategigruppe II Arbeidsgruppe 3: Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Fra kvantitet til kvalitet Ingvar Bjelland Klinikkoverlege Klinikk psykisk helsevern for barn og unge Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus NSH 11. oktober 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklings- og implementeringsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009

Detaljer

Hvordan kan kommuner bidra med å redusere tvangstiltak? I samhandling med bruker, DPS og øvrig psykisk helsevern

Hvordan kan kommuner bidra med å redusere tvangstiltak? I samhandling med bruker, DPS og øvrig psykisk helsevern Hvordan kan kommuner bidra med å redusere tvangstiltak? I samhandling med bruker, DPS og øvrig psykisk helsevern Solrun Elisabeth Steffensen Faglig rådgiver Innhold Sentrale føringer og ulike aktører Krav

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak Møtedato: 28. februar 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros, 905 68 027 Bodø, 15.2.2018 Styresak 16-2018 Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Detaljer

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Pressekonferanse Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF Stjørdal 11. juni 2010 Dagens Næringsliv 7. juni 2010 Aftenposten 5. juni 2010 Romsdals Budstikke 7.

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/2018 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2018/7 Gaute H. Nilsen Henrik

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer