En avdelingsleder to avdelinger.
|
|
- Ingvar Holter
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 En avdelingsleder to avdelinger. Sluttevaluering Dato: Oppdragsgiver: Lederteam Stiftelsen Hvasser Utarbeidet av: Søren Lindstrøm Carl Olav Håheller Jensen Birgit Raknes Gro Kristiansen Vedlegg: Prosjektdokumentasjon Rapport prosjekt 2 avd 1 avd leder Side 1 av 10 06/2003
2 Innholdsfortegnelse 1.0. Innledning s Målsetting s Gjennomføring s Oppnådde resultater s Erfaringer s Intervjugruppe s Avdelingsleder s Prosjektgruppen s Konklusjon s.9 Rapport prosjekt 2 avd 1 avd leder Side 2 av 10 06/2003
3 1. Innledning. Prosjektbeskrivelse Bakgrunn for prosjektet Lederteam ønsker å utrede muligheten for at en avdelingsleder har avdelingslederansvar for to avdelinger. Mandat for prosjektet Bakgrunn: Finne hensiktsmessig erstatning i forbindelse med at en avdelingsleder fratrer sin stilling Forutsetning og rammer: Finne alternative løsninger innefor eget system og innenfor eksiterende rammer Forventet nytte: Ressursbesparelse og helhetlig ledelse Fremdrift Prosjektstart - generell informasjon til medarbeidere og møte i arbeidsgruppa felles informasjon Sevika og Kjellenga og Oppfølging Prosjektavslutning - evaluering av prosjektet uke 24 Organisering Prosjektleder; Nestleder Arbeidsgruppe; Avdelingsledere og ledende miljøterapeuter på avdeling Sevika og avdeling Kjellenga Styringsgruppe; Lederteam Rapport prosjekt 2 avd 1 avd leder Side 3 av 10 06/2003
4 2. Målsetting Formål: Lederteam ønsker å utrede muligheten for at en avdelingsleder kan ha avdelingslederansvar for to avdelinger Mål: Legge til rette for at en avdelingsleder kan ha avdelingslederansvar for to avdelinger. Delmål: Utvikle systemer for en enhetlig ledelse som skal ivareta de faglige og administrative utfordringene i Stiftelsen Hvassers virksomhet, hvor en avdelingsleder skal ha avdelingslederansvar for to avdelinger Finne hensiktsmessige måter å utnytte ressursbesparelser i forbindelse med at en avdelingsleder skal ha avdelingslederansvar for to avdelinger Aktivitet 1 Utarbeide plan for felles møter, og gjennomføre felles møter, for systematisk utveksling av erfaringer og kunnskap avdelingene i mellom. Aktivitet 2 Finne fram til, og systematisere hvilke oppgaver som kan delegeres fra avdelingsleder til ledende miljøterapeut, og fra ledende miljøterapeut til miljøterapeut/miljøarbeider. Aktivitet 3 Utarbeide en plan for disposisjon av frigjorte midler gjennom ressursbesparelse Rapport prosjekt 2 avd 1 avd leder Side 4 av 10 06/2003
5 3. Gjennomføring Lederteam besluttet i januar 2003 å prøve ut muligheten for at en avdelingsleder kunne ha ansvar for 2 avdelinger, med bakgrunn i tilbakemeldinger og tidligere drøftinger om at en slik organisering kunne være hensiktsmessig for organisasjonen. Da avdelingsleder i Sevika sa opp sin stilling, besluttet lederteam å prøve ut denne type organisering på avdelingsnivå. Det ble besluttet å prosjektorganisere dette arbeidet ved at man etablerte en arbeidsgruppe bestående av prosjektleder, avdelingsleder, og to representanter fra hver avdeling, med lederteam som styringsgruppe. Arbeidsgruppen skulle bidra til å formulere målsettinger og planer for prosjektet. Videre skulle representanter fra hver avdeling være med på å fange opp viktige tilbakemeldinger fra miljøterapeuter og miljøarbeidere i prosjektperioden. Arbeidsgruppen skulle være et organ hvor disse tilbakemeldingene ble drøftet for å sikre en forsvarlig ivaretakelse av avdelingene. Gjennomføringen skulle ikke gå på bekostning av det faglige arbeidet på avdelingene. Arbeidsgruppen har hatt samarbeidsmøter ca hver 4 uke. Utfordringen har vært å kunne møtes i fht turnusplan. Arbeidsgruppens første oppgave var å formidle prosjektbeskrivelsen til avdelingene. Dette ble gjort ved å samle medarbeiderne på tvers av avdelingene i fht turnusplan. Deretter samlet arbeidsgruppen seg og bestemte seg for å innhente medarbeidernes forventninger knyttet til hvordan prosjektet kunne fremme eller hemme arbeidet i avdelingene. Arbeidsgruppen utarbeidet spørreskjemaer som ble utdelt til alle medarbeidere i de tu berørte avdelingene. Samt til avdelingsleder og lederteam. Deretter ble svarene bearbeidet og systematisert og dannet grunnlag for prosjektets målsettinger. På grunnlag av prosjektets målsettinger ble det utarbeidet en milepelsplan som igjen sa noe om hvordan målsettingene skulle nås. I prosjektperioden gjorde arbeidsgruppen noen justeringer i målformuleringen. Disse omhandlet punkter som vi så ikke berørte prosjektet, men som er oppgaver som organisasjonen skal jobbe med på et annet nivå. Disse var allerede nedfelt i organisasjonens handlingsplan. Videre valgte arbeidsgruppen å utsette arbeidet med å etablere felles fagdager og møter på tvers av avdelingene. Bakgrunnen for dette var at en så at avdelingen som hadde en ny avdelingsleder hadde andre behov. Jfr. milepælsplan. Arbeidsgruppen valgte gruppeintervju av utvalgte medarbeidere fra begge avdelinger som evalueringsverktøy. I tillegg ble det utarbeidet spørsmål til avdelingsleder. Arbeidet rundt en avdelingsleder to avdelinger startet i samarbeid med avtroppende avdelingsleder fra Sevika i midten av februar. Prosjektet ble planlagt avsluttet i medio juni, i form at en evaluering og prosjektrapport. Rapport prosjekt 2 avd 1 avd leder Side 5 av 10 06/2003
6 4. Oppnådde resultater I all hovedsak vil vi si at målene for prosjektet er nådd. Det som gjenstår er arbeidet i fht. å etablere felles møter og fagdager på avdelingene samt arbeidet med en hensiktsmessig delegering innenfor en slik organisering. Dette er oppgaver arbeidsgruppen har drøftet, men som påventes i forhold til at en avdeling er i en implementeringsfase av ny ledende miljøterapeut. 5. Erfaringer Under dette kapittelet har vi forsøkt å sammenfatte medarbeideres erfaringen, samt avdelingslederes erfaringer med prosjektet. Oppsummeringen av erfaringene er gjort via gruppeintervju med medarbeidere og individuelt intervju med avdelingsleder. Se kap.3.0 gjennomføring Erfaringene kommer fram via gruppeintervju hvor medarbeiderne har fått spørsmål knyttet til de sentrale temaene gjennom prosjektet. Avdelingsleder har deretter fått spørsmål som har en sammenheng med hva medarbeiderne har pekt på som viktige temaer Intervjugruppe 1. Har du gjennom prosjektet fått en større forståelse for organisasjonen som helhet? Intervjugruppen sier at prosjektet ikke i seg selv ikke vært et bidrag til å forstå organisasjonen bedre som helhet. De uttrykte at de i forkant av prosjektet opplevde at de hadde en forståelse for hvordan Stiftelsen Hvasser var organisert. Nestleders rolle har blitt klarere. 2. Bidro prosjektet til en større fagutvikling for deg som medarbeider? Intervjugruppen er noe delt på om prosjektet fram til nå har bidratt til en større fagutvikling. Noen mener det har bidratt til større faglig bevissthet, mens andre ikke opplever det særlig annerledes enn før prosjektet. Disse sier imidlertid at de har tro på en større fagutvikling gjennom det at de har en avdelingsleder fordelt på to avdelinger i framtiden. 3. Tenker du det er positivet at flere medarbeidere har samme leder, og på hvilke måte kan dette styrke medarbeiderne/avdelingene? Arbeidsgruppen har erfart at det er to typer erfaringer med prosjektperioden. Kjellenga har opplevd å måtte dele sin avdelingsleder med en annen avdeling, Sevika har opplevd et lederskifte samtidig som de har mistet en ledende miljøterapeut i prosjektperioden. I evalueringsgruppen er det et tydelig skille på representantene fra hver avdeling. Sevika er usikker på, eller kan vanskelig plassere effekten av en avdelingsleder i to avdelinger, da deres hovedfokus har vært på at de har fått en ny avdelingsleder. Rapport prosjekt 2 avd 1 avd leder Side 6 av 10 06/2003
7 4. Har du opplevd større samhandling avdelingene mellom gjennom at dere har felles avdelingsleder? I forhold til samhandling mellom avdelingene har ikke medarbeideren opplevd større utveksling av faglige tema. De kan tenke seg og har erfart at avdelingsleder kan levere føringer til avdelingene og gi erfaringer fra den ene avdeling til den andre. For at medarbeideren skal kunne gjøre det samme, må det kanskje til at de har konkrete møtepunkt i fht. dette. Noe som de ikke har hatt i prosjektperioden. 5. Har du opplevds større bevisst delegering fra avdelingsleder, og hvordan har dette eventuelt påvirket effektiviteten? Intervjugruppen var delt i forhold til erfaring om delegering av arbeidsoppgaver i prosjektperioden. Sevika har opplevd å heller bli fratatt en del ansvar som de forklarer med det faktum at de har hatt forhold som tilsier at avdelingsleder har måttet ta en slik prioritering. På Kjellenga har medarbeiderne blitt forespurt om å gå mer inn i f. Eks konkret arbeid knyttet til ungdommers familier. De opplever generelt en større ansvarsfordeling inn i avdelingen. 6. Har du i prosjektperioden merket en endring i at avdelingsleder må forholde seg mer profesjonelt i forhold til sin lederrolle, og på hvilke måte? Intervjugruppen opplever at avdelingsleder er mer inne og gir føringer etter å ha kartlagt hvordan avdelingen jobber. Det mellommenneskelige og den daglige praten er det blitt mindre av. Avdelingsleder har blitt mer oppgave og funksjonsorientert, kan til tider også har vist at hun har hatt hastverk og vært under tidspress. Kjellenga opplevde å ha hatt en god sosialkontakt med sin avdelingsleder og i avdelingsleder nye rolle allikevel opplever å ha en kontakt med henne. Sevika formidlet at de heller savnet dette, da de har fått en mer operativ leder som de ikke har en relasjon til i forkant. 7. Har prosjektet funnet hensiktsmessige måter å utnytte ressursbesparelser på? I forhold til at prosjektet vil munne ut i at hver avdeling vil få tilført en miljøarbeider/terapeut er avdelingene positive. Det gjenstår å drøfte hvilken rolle og hvordan en slik arbeidstidsordning vil være for avdelingene. Rapport prosjekt 2 avd 1 avd leder Side 7 av 10 06/2003
8 5.2. Avdelingsleder Hvordan har dine erfaringer/opplevelser vært under prosjektperioden; i forhold til delegering av oppgaver til administrasjonen/advelingene. 1a) delegering i forhold til administrasjonen: Har ikke delegert mer enn det jeg pleier, har selv tatt det viktigste som jeg ikke kan delegere, som fraværoversikt, ungdomsoversikt osv. Opplever ikke at de administrative oppgavene er så mye større ved rapportering fra to avdelinger. 1b) delegering i forhold til avdelingene: Delegering er for meg overføring av et mer helhetlig ansvar til medarbeidere eller ledende miljøterapeut. På Kjellenga har vi hatt et lengre samarbeid både med foreldre og barneverntjeneste, og hvor jeg etter hvert har overlatt kontakten med barneverntjeneste og familie til ledende miljøterapeut og miljøterapeuter/miljøarbeider. Dette dreier seg i stor grad om Kjellenga. I Sevika har vi hatt 2 inntak, hvor det har vært naturlig at jeg har hatt den oppstartende kontakten med barneverntjeneste. Når det gjelder ungdom som allerede bodde på Sevika før jeg begynte, så har det vært nødvendig med at jeg som avdelingsleder har hatt hovedkontakten, da de har vært misfornøyd med tilbakemeldinger fra avdelingen. Antar at Kjellenga er den avdelingen som har merket økt ansvar i saker etter at jeg tok over Sevika, da vi har hatt behov for å tydeliggjøre dette ytterligere. Jeg har registrert at ledende miljøterapeut på Sevika har hatt en del ansvar som ikke naturlig er overtatt av miljøterapeuter/miljøarbeidere på avdelingen. Dette har ført til at noe arbeid i forhold til MSMT, registrering av nye ungdommer har blitt liggende. Jeg tolker det dit hen at noen områder har ikke vært delegert fra før av på avdelingen, men var oppgaver ledende miljøterapeut utførte. Da han har vært fraværende har jeg tatt noe av disse oppgavene, og noe har blitt liggende til vi har fått fordelt disse. Det har vært vanskelig å delegere uten ledende miljøterapeut som mellomledd. Det at medarbeidere går turnus, gjør at kontinuiteten i delegeringen blir borte, og at jeg derfor ikke har utført en bevisst delegering 1. Samhandling mellom avdelingene: Jeg tror ikke at avdelingene har samhandlet mer i prosjektperioden enn før. Dette fordi behovene og situasjonene har vært forskjellig. Det at Sevika har fått meg som ny avdelingsleder, har gjort at jeg har prioritert min tilstedeværelse der. Videre har jeg måttet følge Sevika mer opp i forhold til at Sevika i store deler av prosjektperioden har vært uten ledende miljøterapeut. Dette har ført til at samhandling ikke har vært mitt fokus. Jeg har allikevel allerede kunnet trekke erfaringer mellom avdelingene ved å gi ideer for vellykkede intervensjoner på en avdeling til den andre. Jeg hadde en oppfatning i forkant av at dette kunne være vanskelig for avdelingene ved at jeg trakk frem positive erfaringer som kunne føre til at jeg formidlet en forfordeling av en avdeling. Her har jeg vært positivt overrasket over den ydmykhet og interesse medarbeiderne opplever for læring og at de har vært villige til å la seg sammenligne. 2. En mer profesjonell lederrolle. Rapport prosjekt 2 avd 1 avd leder Side 8 av 10 06/2003
9 Jeg har måttet vurdere behov, og har opplevd å måtte prioritere meget bevisst i denne perioden. Det at jeg har ledererfaring har vært til stor hjelp, da jeg i utfordrende perioden opplever å ha greid å handle profesjonelt i forhold til å fokusere på oppgaver og hva som må fungere. Jeg har måttet bortprioritere en del faktorer som er viktige, men som ikke har hatt rom i denne perioden. Jeg tenker da på å kunne ha brukt mer tid på å bli kjent med medarbeidere på Sevika. Mye har bestått i få oversikt over hva de forskjellige team arbeider med, og videre sørge for en kontinuitet. Sevika har også hatt en vanskelig periode med ungdommer på huset, og dette har nok påvirket mine valg av handlinger i forhold til at jeg har tenkt at det er viktig at ikke avdelingen opplever dette igjen. Jeg har derfor brukt mye tid til å kartlegge hva som har vært samhandling og kommunikasjon innad i avdelingen i tilknytning til disse spørsmål. Kjellenga har nok opplevd meg mer fraværende enn jeg hadde vært hvis Sevika hadde hatt ledende miljøterapeut da jeg overtok. I all sin helhet har jeg måttet være tydeligere, og mitt virke har vært å innhente oversikt og gi føringer på en mer profesjonell måte enn før for hvordan arbeide bør utøves. For de medarbeidere som kjenner meg tror jeg det har vært lettere å ta denne overgangen, enn medarbeidere som i samme prosess skal lære å kjenne meg som person og leder. 3. Hvilke viktige erfaringer har du gjort deg, som kan brukes av andre i framtiden? Å ha samlinger med alle medarbeidere på den nye avdelingen. Å gi oversikt på begge avdelingene på hvor avdelingsleder planlegger å være. Å prioritere hele dager på avdelinger, og kanskje flere dager etter hverandre på hver avdeling. Møte begge ledende miljøterapeuter sammen med visse mellomrom. Det at prosessen har vært prosjektorganisert har gjort at jeg har vært mer bevisst i forhold til erfaringer, og innhold i min lederrolle. At avdelingene på denne måten har vært i fokus for den øvrige ledelse, ser jeg på som en god ivaretakelse av medarbeiderne. Hvis lignende skal gjennomføres på andre avdelinger tror jeg det er viktig at den øvrige ledelse er med på å informere medarbeidere Prosjektgruppen. Prosjekt som arbeidsform er foreløpig en ny arbeidsform i Stiftelsen Hvasser. Prosjektet har hatt en enkel oppbygging med en prosjektgruppe som har vært ledet av prosjektleder og en styringsgruppe bestående av lederteam. Prosjektgruppen famlet noe i starten i forhold til å utarbeide målsetninger, men kom godt i gang etter å ha kommet fram til at det ville være nødvendig å kartlegge medarbeideres forventninger til prosjektet. Videre fant prosjektgruppen det hensiktsmessig å omformulere målsetningene i løpet av prosjektperioden. Dette fordi vi ble oppmerksomme på at vi beveget oss ut på områder som ikke hørte hjemme i prosjektet, men som heller var oppgaver Stiftelsen skulle ivareta gjennom andre fora. Rapport prosjekt 2 avd 1 avd leder Side 9 av 10 06/2003
10 Prosjektgruppen opplever å ha fått få spørsmål eller kommentarer knyttet til prosjektbeskrivelse, målformuleringer og milepælsplan fra styringsgruppen. Vi er usikre på om dette handler om at gruppen har fått full tillitt eller om det er et resultat av lite engasjement i prosjektet. Enkelte medarbeidere formidler at de i liten grad har vært en del av prosjektet. De er blitt formidlet at de mener de har fått være med på oppstart gjennom informasjon og kartlegging av forventninger, og til slutt evalueringen. Det er vanskelig å si om dette er et resultat av at avdelingsledere har gitt for lite og for dårlig informasjon om prosjektet, eller om medarbeidere har valgt å ha fokus et annet sted enn på prosjektet. 6. Konklusjon. Stiftelsen Hvasser ved lederteam ønsker å opprettholde organiseringen som er prøvet ut gjennom prosjektet En avdelingsleder - to avdelinger. Prosjektet har av ulike grunner ikke nådd alle målsetninger til nå. Det er imidlertid gitt greie begrunnelser for hvorfor disse målsetningene er nådd, og prosjektgruppen har gitt en redegjørelse på det videre arbeidet innefor disse områdene. Til tross for at ikke alle målsetningene er nådd, konkluderer både medarbeidere og avdelingsleder for de to avdelingene at dette er en organisering som en ser for seg vil kunne bli vellykket fram i tid. Det er fortsatt for tidlig å si hvorvidt prosjektet er så vellykket at dette skal bli en permanent ordning. Dette på grunn av det faktum at avdeling Sevika har vært igjennom store forandringer det siste halve året med skifte av både avdelingsleder og ledende miljøterapeut. Medarbeidere og avdelingsleder er slik vi ser det, avhengig av å bruke noe mer tid på å bli kjent med hverandre før en kan konkludere med en slik organiserings vellykkethet. Parallelt med avslutningen av dette prosjektet går avdeling Firing og avdeling Putten inn i en fase med tilsvarende organisering, altså en avdelingsleder som er ansvarlig for to avdelinger. Det er vesentlig at disse avdelingene tar med seg de erfaringene dette prosjektet har gjort til nå, og tar hensyn til eventuelle fallgruver ved når de skal etablere seg på samme måte so avdeling Kjellenga og avdeling Sevika. En forutsetning for å kunne si om organiseringen er vellykket er at det evalueres. Organiseringen av en avdelingsleder med avdelingslederansvar for to avdelingen må evalueres om ca et halvt år, altså ved årsskiftet for at vi skal få et tydeligere svar på prosjektets vellykkethet. Det vil være å anbefale at alle de fire avdelingene som har denne organiseringen er gjenstand for evaluering på dette tidspunktet. Prosjektgruppen Søren Lindstrøm Carl Olav Håheller Jensen Birgit Raknes Gro Kristiansen Rapport prosjekt 2 avd 1 avd leder Side 10 av 10 06/2003
Prosjektgruppens arbeidsprogram Foreløpig konsekvensrapport
Prosjektgruppens arbeidsprogram Foreløpig konsekvensrapport Lederteam i stiftelsen Hvasser har vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe og en referansegruppe i arbeidet med ny turnus. Vi vil i dette arbeidsnotatet
Detaljer«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring.
«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. Veslemøy Hellem, prosjektleder Veslemoy.hellem@ks.no +47 92623733 Deltakere i prosjektet
DetaljerStrategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
DetaljerDen oppgaven du skal gjøre fram til neste samling dreier seg om din rolle som leder. Omgivelser
Min rolle som leder Den oppgaven du skal gjøre fram til neste samling dreier seg om din rolle som leder. Figur 1 Faktorer som påvirker utforming av lederollen Omgivelser Oppgave Medarbeidere Figur 1 illustrerer
DetaljerProsjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014
Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...
DetaljerDREIEBOK. En modell for felles ansvar og faglig samarbeid mellom skole, PPT og institusjon.
DREIEBOK En modell for felles ansvar og faglig samarbeid mellom skole, PPT og institusjon. 2 SAMFUNNSOPPDRAGET 3 BAKGRUNN FOR SAMARBEIDSMODELLEN FORSKNING, MARGINALISERING OG ØKT FOKUS PÅ SKOLE Flere longitudinelle
DetaljerSjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre
Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget
DetaljerVedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager
Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager - 2018 Innledning Denne veilederen er utarbeidet for å kunne gi tips og ideer til personalets arbeid i
DetaljerHaugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune
Prosjektplan KLARE Autismeprosjekt 2010 2012 Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune Fra prosjekt til daglig drift. En modell
DetaljerÅSNESMODELLEN SAMMEN OM TRYGG BASE TRYGGE BARN
ÅSNESMODELLEN SAMMEN OM TRYGG BASE TRYGGE BARN LIS REIDUN REIKERÅS LISE SCHJERVERHEIM OG REIDUN REIKERÅS DISPOSISJON 1. Bakgrunn (forankring og etablering av prosjektet) 2. Hvordan valgte vi å kartlegge
DetaljerBli en bedre pasient Sluttrapport
Bli en bedre pasient Sluttrapport Sammendrag Bakgrunn for prosjektet De fleste funksjonshemmede og kronisk syke har mer kontakt med helsevesenet og helsepersonell i enn annen ungdom. Unge funksjonshemmede
DetaljerIdèfase. Skisse. Resultat
? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid
DetaljerPraktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur
Foredrag kurslederkurs Drammen 1.sept.2011 Praktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur Hva er et prosjekt? Prosjekt blir det
DetaljerSKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det
DetaljerPlanlegging av arbeidsmiljøprosjekter
Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Innhold 1. HVA ER ET PROSJEKT? 5 2. HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES MED PROSJEKTER? 5 3. ORGANISERING AV PROSJEKTER 6 3.1. Prosjekteier 6 3.2. Styringsgruppe 6 3.3. Prosjektleder
DetaljerOpplysningsmateriale om psykisk helse
Sluttrapport: Opplysningsmateriale om psykisk helse UngHjelp Forord UngHjelp har lenge hatt et ønske om å skape videoer hvor flere av våre frivillige kan stå frem å by på seg selv. Vi har hatt troen på
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerPROSJEKTARBEID PROSJEKTLEDELSE PROSJEKTTENKNING - ET HENSIKTMESSIG VERKTØY I LEIRARBEID. Eidene april 2008
PROSJEKTARBEID PROSJEKTLEDELSE PROSJEKTTENKNING - ET HENSIKTMESSIG VERKTØY I LEIRARBEID Eidene april 2008 Hva er et prosjekt? Prosjekt blir det når noen kommer på en idè, noen bestemmer at noe må gjøres
DetaljerOrganisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging
Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet
DetaljerHandlingsplan ved bekymring rundt fravær trinn Grunnskolene i Odda kommune
Handlingsplan ved bekymring rundt fravær 1.-10.trinn Grunnskolene i Odda kommune Innholdsfortegnelse Handlingsskjema ved fravær 1 Handlingsplan ved bekymring rundt fravær 2 Kartlegging av fravær - kan
DetaljerRAMMEVERK FOR DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLING FOS
RAMMEVERK FOR DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLING FOS Modellen (fig 1) er å forstå som et utgangspunkt for langsiktig arbeid med et godt og inkluderende læringsmiljø i skolen. Selv om modellen kan forstås
DetaljerHvordan sikre best mulig tilbud for barnevernsungdom i overgangen til en voksentilværelse?
Sammendrag prosjektrapport 164018 Inger Oterholm Elisabeth Brodtkorb Ingri-Hanne Brænne Bennwik Mari Dalen Herland Hanne Maria Bingen Ellen Luckman Hvordan sikre best mulig tilbud for barnevernsungdom
Detaljer- Trine Samuelsberg Liv Marit Melheim
Dato: 20. januar 2010 5 /10 Mandat for Nærværsprosjektet i Bergen hjemmetjenester KF BICH BHJT-0299-200802615-159 Hva saken gjelder: Prosjekteier Styret i Bergen hjemmetjenester KF Styringsgruppen AMU-bestående
DetaljerFelles akuttjeneste mellom barnevern, BUP og BUFetat i Kristiansandsregionen.
Felles akuttjeneste mellom barnevern, BUP og BUFetat i Kristiansandsregionen. Monica Brunner Barnevernstjenesten i Kristiansandsregionen Arnstein Søyland ABUP Sørlandet Sykehus HF 6 desember 2017 - Gardermoen
DetaljerTverretatlig akuttjenester for barn og unge
Tverretatlig akuttjenester for barn og unge Bakgrunn En ide fra samarbeidsmøter mellom ledere på barnevernvakta, St.Hansgården og den gang ungdomsklinikken, i dag kalt akutt ambulant enhet Et faktum at
DetaljerHvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Kontakt informasjon tlf: 40 00 58 96 sensus@sensus.no www.sensus.no
Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Hensikt med å bruke en medarbeiderundersøkelse? Tilføre ledere og medarbeidere kompetanse på det å forstå faktorer i arbeidet som bidrar til trivsel,
DetaljerPROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE
PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så
DetaljerSamhandling om pasientopplæring
Samhandling om pasientopplæring Regional konferanse 17.februat 2010 Hilde Strøm Solberg, stipendiat, NTNU Trondheim kommune Samhandling Samhandling er uttrykk for helse og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling
DetaljerSkjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten
Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold
DetaljerBasert på det du nå har hørt, hvilke tiltak bør vi iverksette for å forberede førstegangsledere slik at de skal lykkes i praktisk ledelse? Utvikle mentorordning (=lederstøtte) med fokus på psykologisk
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/5896-1 Dato: 14.10.2014 EVALUERING AV ADMINISTRATIV ORGANISERING 2014 Vedlegg: Konsekvensanalyse av to foreslåtte tiltak Sammendrag:
DetaljerMeldal Kommune. Sluttrapport
Meldal Kommune Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer som samspill kommune...
Detaljer:07 100% 90% 80% 75,0% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 18,8% 20% 10% 6,3% 0% Ja Nei Vet ikke
1. Tror du brukere i din avdeling benytter sin selvbestemmelse og har en opplevelse av å være sjef i eget liv? 100% 90% 80% 75,0% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 18,8% 10% 6,3% 0% Ja Nei Vet ikke 1. Tror du brukere
DetaljerÅRSMELDING 2015/2016
4. 7. 2016 HAGA BARNEHAGE ÅRSMELDING 2015/2016 SKOLEGATA 7, 3070 Sande 33 78 79 00 Årsmelding 2015/2016 Haga barnehage Haga barnehage har det siste barnehageåret hatt 94 barnfordelt på seks avdelinger.
DetaljerMedarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK:
Medarbeidersamtalen Mal for medarbeidersamtalen er utviklet av en partssammensatt arbeidsgruppe og vedtatt av DLG skoleåret 2009/2010. Malen er tilpasset Horten videregående skoles arbeid med den profesjonelle
DetaljerGode medarbeidersamtaler
Gode medarbeidersamtaler Forberedelses- og samtaleskjema Forberedelsesskjemaet benyttes i forberedelsen til samtalen. Det skal bidra til å skape et felles utgangspunkt til at begge parter kan bidra like
DetaljerMandat for Nærværsprosjektet i Bergen hjemmetjenester KF
Mandat for Nærværsprosjektet i Bergen hjemmetjenester KF Styringsgruppe Prosjektgruppe Prosjektleder Leder av arbeidsgruppen Arbeidsgruppe og roller Styret i Bergen hjemmetjenester KF AMU-bestående av:
DetaljerDREIEBOK. En modell for felles ansvar og faglig samarbeid mellom skole, PPT og institusjon.
DREIEBOK En modell for felles ansvar og faglig samarbeid mellom skole, PPT og institusjon. 2 SAMFUNNSOPPDRAGET 3 BAKGRUNN FOR SAMARBEIDSMODELLEN FORSKNING, MARGINALISERING OG ØKT FOKUS PÅ SKOLE Flere longitudinelle
DetaljerKvalitetskommuneprogrammet - nærvær gir kvalitet -
Det overordnede målsetting er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet slik at innbyggerne merker en forbedring. Det er et særskilt mål å redusere sykefraværet Dato: 02.04.2008
DetaljerKvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski
Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe
DetaljerBarn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland
Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten
DetaljerSTATUS RAPPORT. Brukerstyrte Innleggelser. en Pilot
STATUS RAPPORT Brukerstyrte Innleggelser en Pilot 2014-2015 Innholdsfortegnelse Brukerstyrte Innleggelser en Pilot 2014-2015... 3 Organisering av prosjektet... 3 Hovedmål:... 4 Delmål:... 4 Brukerstyrt
DetaljerNy organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet
Utviklingsprosjekt: Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Nasjonalt topplederprogram Kjell Matre Bergen 29.oktober 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Introduksjon:
DetaljerBakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler
Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved
Detaljer«Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre.
1 Sluttrapport: «Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre. «Snakk om det!» er produsert av Voksne for Barn og Landsforeningen for Barnevernsbarn, i samarbeid med Filmmakeriet AS.
DetaljerHvordan etablere og gjennomføre prosjekt? Del 2 Oppfølging og avslutning.
Faglig prosjektnettverksamling for kommuner i Øst Finnmark. Hvordan etablere og gjennomføre prosjekt? Del 2 Oppfølging og avslutning. Kirkenes 20.-21.september 2017 Alta 26.-27.september 2017 Prosjektveileder:
DetaljerMin medarbeidersamtale Forslag til åpne spørsmål for å skape refleksjon hos medarbeideren. Disse kan brukes på svaralternativer til alle spørsmål.
Veileder for Medarbeidsamtaler. Forberedelse: Hva gjør vi? Både medarbeider og leder må inn i Dossier å oppdatere seg på forrige medarbeidersamtale og utviklingsplanen. Sørg for at Dossier er oppdatert.
DetaljerNasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede ( ) Ahus og Sørlandet sykehus
Nasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede (2012 2014) Ahus og Sørlandet sykehus Karen Therese Sulheim Haugstvedt Prosjekts målsetning: å synliggjøre
DetaljerFamilieprosjektet i Lerkendal bydel
Familieprosjektet i Lerkendal bydel Et tverretatlig samarbeid mellom Barne- og familietjenesten, Helse- og velferdskontoret og NAV Prosjektperiode 2013-2016 Kort info om familieprosjektet Våre erfaringer
DetaljerKompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016
Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen
DetaljerProsjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn
Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade
Detaljer1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering
Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes
DetaljerOrganisasjonsutvikling som kulturarbeid
Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det
Detaljerjanuar/februar Kompetansebygging Målrettet miljøarbeid og Hverdagsmestring
PROSJEKTEVALUERING Evalueringstidspunkt Juni 2018. Evalueringsrapport utarbeides januar/februar 2019. Tittel Prosjektnr./år 2017/2018 Prosjekttype Kompetansebygging Målrettet miljøarbeid og Hverdagsmestring
DetaljerIdrettens kompetansesenter Innlandet (IKI) - fordeling av midler for 2014
Saknr. 14/1006-2 Saksbehandler: Randi Langøigjelten Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI) - fordeling av midler for 2014 Innstilling til vedtak: Midlene som er avsatt til Idrettens kompetansesenter
DetaljerProsjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen
Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6
DetaljerKort oppsummering av undervisningsleder Ingvild Berg Haugen, Stokke menighet + noe tilføyelser av Tore Byfuglien
Kort oppsummering av undervisningsleder Ingvild Berg Haugen, Stokke menighet + noe tilføyelser av Tore Byfuglien Prosjektledelse v/ Tore Byfuglien Hva er prosjekt? Prosjekt er når noen kommer på en idé,
DetaljerTillitsmodellen i bydel Østensjø
Tillitsmodellen i bydel Østensjø Selvstyrende tverrfaglige team med integrert saksbehandling 25.09.17 Hovedmål i prosjekt Tillitsmodellen Bydelene skal prøve ut en modell for hjemmetjenesten hvor fagpersonene
DetaljerFYLKESMANNEN I ROGALAND. Kompetanseheving i barnehagesektoren
1 FYLKESMANNEN I ROGALAND Kompetanseheving i barnehagesektoren Hvordan sørge for at alle ledd i sektoren jobber for kompetanseutvikling for kvalitetsutvikling i barnehagene? 2 Innledning Det er etablert
DetaljerRisikovurdering av arbeidsmiljøet. - omstillingsprosessen mot Trøndelag Fylkeskommune
Risikovurdering av arbeidsmiljøet - omstillingsprosessen mot Trøndelag Fylkeskommune Gunn Robstad Andersen Iboende faktorer ved jobben Stor arbeidsmengde Tidspress (og) Høye kvalitative krav Rollestress
DetaljerOppfølging av tilsyn Tilrettelagte tjenester. Foto Ole Jacob Reichelt
Oppfølging av tilsyn Tilrettelagte tjenester Foto Ole Jacob Reichelt Tilsyn hva er gjort så langt Lukkeplan er sendt fylkesmannen, frist for lukking oktober 2019 Implementeringsfase høsten 2018 til høsten
DetaljerArbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune
Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune 2017 2020 Innledning I årene som kommer må kommunal sektor forvente store krav til omstillinger for å møte et samfunn og arbeidsliv i endring. For å kunne møte
DetaljerSeminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune
Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger
DetaljerOpplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015
Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Nydalen
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Oslo VO Nydalen Innhold Oppsummering Strategisk plan... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk,
DetaljerOm å holde hodet kaldt og hjertet varmt
-Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort
DetaljerSosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport
Sosiale organisasjoner; sosiale medier Sluttrapport Forord Unge funksjonshemmede fikk innvilget prosjektet Sosiale organisasjoner; sosiale medier hos Stiftelsen Helse og rehabilitering i 2009. Prosjektet
DetaljerEvaluering for avdelingsledere i prosjekt Målrettet miljøarbeid og Hverdagsmestring 2017 og 2018.
1. Tror du brukere i din(e) avdeling(er) benytter sin selvbestemmelse og har en opplevelse av å være sjef i eget liv? 100% 100,0% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Ja 0,0% Nei 1. Tror du brukere i
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE
Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn
DetaljerReferanser: Jfr KR 15/13, KR 58/12, KR 69/11, KR 52/08, NFG 4/12. NEMND FOR GUDSTJENESTELIV - mandat og oppnevning
DEN NORSKE KIRKE KR 71/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 05.-06. desember 2013 Referanser: Jfr KR 15/13, KR 58/12, KR 69/11, KR 52/08, NFG 4/12 NEMND FOR GUDSTJENESTELIV - mandat
DetaljerEndringsoppgave: Organisering av intensivenheten for å øke ledelseskapasitet. Nasjonalt topplederprogram. Astri-Marie M. Blegeberg
Endringsoppgave: Organisering av intensivenheten for å øke ledelseskapasitet Nasjonalt topplederprogram Astri-Marie M. Blegeberg Bodø 9.3.2016 1 Tema/problemstilling: ENDRINGSOPPGAVE Hvordan organisere
DetaljerOBS! Overgang barnehage-skole
OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet
DetaljerPros o jektn t a n vn/ n t i t tt t e t l:
Grunnlagsarbeid for å sikre et systematisk og kvalitativt godt tilbud til elever med autisme i skolen Hedda S. Lervold Else Marie K. Grønnerud Sykehuset Innlandet Habiliteringstjenesten i Oppland Bakgrunn
DetaljerStrategi for Langtidfrisk i Notodden kommune
Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på
DetaljerProsjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.
Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...
DetaljerProsjektplan UTKAST 4 Kvalitetskommuneprogrammet
Prosjektplan UTKAST 4 Kvalitetskommuneprogrammet Kommune: Prosjektnavn: Planlagt startdato: Planlagt sluttdato: Oppdragsgiver: Oppdragstaker Er prosjektet et delprosjekt / del av et større hovedprosjekt/program
DetaljerVi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75).
Side 1av 13 Bakgrunn I oktober 2000 sendte prosjektet ut 400 spørreskjema til pasientene ved Tiller Psykiatriske poliklinikk. Bakgrunnen for utsendelsen var at man hadde opplevd å få manglende oppslutning
DetaljerUTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:
Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende
DetaljerKOLLEGAVEILEDNING v/ Jorunn Mediås
KOLLEGAVEILEDNING v/ Jorunn Mediås 30 min. foredrag, 05.02.04 j.mediås-04 KOLLEGAVEILEDNING: Begrepet i seg selv sier at kollega veileder kollega. Mange av oss har drevet, og driver kollegaveiledning i
DetaljerLedelsesprinsipper i nye Stavanger kommune
Nye Stavanger Klikk her for å skrive inn tekst. Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune 1. Ledelse Gir det merverdi for innbyggerne at akkurat du er leder i Stavanger kommune? Å finne sin vei som leder
DetaljerFagdag KS 9. januar 2018
Fagdag KS 9. januar 2018 Status Agder-prosessen Den eneste sammenslåingen i regionreformen som er basert på entydige vedtak i fylkestingene Først ute med felles fylkestingsmøte etter Stortingets vedtak
DetaljerIndividuell vekst i et sosialt fellesskap
Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på
DetaljerTa ordet! Sluttrapport
Ta ordet! Sluttrapport Sammendrag Bakgrunn for prosjektet For å kunne påvirke må man kunne kommunisere godt. Unge funksjonshemmede søkte om midler til å gjennomføre et kurs om debatteknikk for å gjøre
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato: 14.01.2013 STYRKING AV KOMMUNALT BARNEVERN 2013 Vedlegg: «Innføring Kvellomodell» Sammendrag: I statsbudsjettet 2013 er det
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerEvaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen
Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten
DetaljerFormannskapssalen, Sarpsborg rådhus. Forfall meldes snarest mulig til Torild Lindemark, tlf /
Møteinnkalling Administrasjonsutvalg 2016-2019 Dato: 20.04.2017 kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen, Sarpsborg rådhus Forfall meldes snarest mulig til Torild Lindemark, tlf. 911 17 119 / 69 10 88 11. Saksdokumentene
DetaljerFinansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe
25.05.12 MBa Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe I Bakgrunn for arbeidet med budsjettmodell for det nye universitetet Det vises til FS sak 30/12 Fellesstyrets reviderte
DetaljerKontinuerlig og ved revidering av handlingsplan, etter. Målarbeidet Gjennom med omgivelsene familie, skole, venner
1. Evalueringsmodellen Kvasi- eksperimentelt design / Pre Post og Follow up på klientnivå Design Metode Gjennomføring Rapportering Gjennomføres Bruk Opplæring Pre post follow up (T 0 ) T 1 T 2 T 3 Målarbeidet
Detaljersamarbeid Rettslige virkemidler for å sikre bedre Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet)
Rettslige virkemidler for å sikre bedre samarbeid Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet) Partnerforum 28. november 2018 Charlotte Stokstad, Bufdir https://vimeo.com/288690361
DetaljerInnovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015
Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere
DetaljerMarkedsstrategi. Referanse til kapittel 4
Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper
DetaljerOU prosess Regional og næringsavdelingen
-Ein tydeleg medspelar OU prosess Regional og næringsavdelingen Orientering i SAMU S 30.11.2016 Hvorfor OU prosess? Tydeligere rolle som pådriver for utvikling av nærings- og samfunnsliv i Møre og Romsdal
DetaljerSamarbeidsutvalg med utvidet mandat
Historisk innledning Våren 2005 åpnet bystyret for at skoler som ønsket det kunne innføre driftstyrer i stedet for samarbeidsutvalg som en prøveordning i 2 år Ref sak 39/05 (26. april 2005) Våren 2007
DetaljerSortland ungdomsskole
Sortland ungdomsskole nybygg 2011 6 baser med 3 klasserom 14 klasser 353 elever fra 7 skoler 47 lærere 11 assistenter Organisering Sortland: Egen oppvekstavdeling med oppvekstsjef. Rektor enhetsleder Sortland
DetaljerKartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede
Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Personer med utviklingshemming har oftere helsesvikt enn resten av befolkningen De får sjeldnere hjelp til sin helsesvikt
DetaljerHumetrica Organisasjonsanalyse
Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerProsjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011. Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie
Prosjektledelse Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011 Kari Hauff Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie 1 Hva er prosjekt? Prosjekt = latin prosjectum = kastet frem en utkast eller
Detaljer