Regnskap og økonomisk analyse

Transkript

1 Regnskap og økonomisk analyse I dette kapitlet omtales regnskapet for og utviklingstrekk ved kommunens økonomi de senere årene. Kapitlet er inndelt i en driftsdel, investeringsdel, balanseoppstilling og finansieringsanalyse. Driftsregnskapet Økonomisk oversikt, hovedtall Regnskap Revidert budsjett Opprinnelig budsjett Avvik rev. bud. 09/ regnsk. 09 Regnskap 2008 (i kr) Skatteinntekter Rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Driftsinntekter virksomh. (ekskl. interne tj Sum driftsinntekter Driftsutgifter virksomh.(ekskl. interne tj. ) Avskrivninger Sum driftsutgifter inkl. avskrivninger Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Finansresultat Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidl. års regnsk.m mindreforbr Bruk av avsetninger Overført til investeringsreegnskapet Avsetninger Årsresultat Kommunens regnskapsmessige resultat for viste et underskudd på 15,9 mill. kroner etter at alle utgifter og inntekter for året var registrert. Underskuddet på 15,9 mill. kroner ble dekket inn ved bruk av fond momskompensasjon. Dette fondet var etablert som en buffer for å takle de økte økonomiske utfordringene i årene framover. Netto driftsresultat endte på -35,21 mill. kroner som er -2,3 % av driftsinntektene (netto resultatgrad). Årsaken til driftsunderskuddet er at driftsutgiftene i flere virksomheter har vært vesentlig høyere enn budsjettert. Det største merforbruket var innenfor NAV og barnevern, som hadde et merforbruk på til sammen 21 mill. kroner. I tillegg hadde Kommunalteknisk VAR en netto mindreinntekt på 11,4 mill. kroner som i hovedsak er knyttet til lavere kapitalkostnader i selvkostregnskapet enn forutsatt. Merforbruket i virksomhetene er delvis finansiert ved merinntekter knyttet til momskompensasjon investeringer, besparelser knyttet til lønnsoppgjøret, pensjonsutgifter og finansutgifter. Det er brukt 14 mill. kroner mer i fond en budsjettert. Dette skyldes i hovedsak at kommunens bokførte likviditetsreserve i balanseregnskapet er inntektsført 13

2 med15,4 mill. kroner i driftregnskapet. Beløpet er avsatt til disposisjonsfond og gir en tilsvarende meravsetning. Meravsetning utover dette skyldes i hovedsak avsetning av øremerkede midler. Driftsinntektene i virksomhetene ble vesentlig høyere enn budsjettert. Hovedårsaken til dette er merinntekter knyttet til øremerkede midler fra staten, sykelønnsrefusjoner og momskompensasjon investeringer. Dette forklarer også deler av virksomhetenes merutgifter som gjelder aktiviteter knyttet til bruk av øremerkede midler og leie av vikar ved sykdom. Større budsjettendringer i Budsjettet ble justert med 28,4 mill. kroner som følge av behandling av sak om årsoverskudd for ,4 mill. kroner ble benyttet til avsetninger til ubundne driftsfond, og 1,2 mill. kroner ble benyttet til å tilbakeføre besparelser til virksomhetene. Resterende ble benyttet til finansiering av leie av barnehagebrakker, tilskudd til Ski pro for etablering av TV-kanal, dekning av vikarutgifter for lærere som tar videreutdanning, overgrepsmottak, ombygging av rådhuset, ballbinge ved Kråkstad skole, Aktiv på dagtid, uteareal ved institusjonene og kulturstipend. Virksomhetenes budsjetter ble styrket med 18 mill. kroner som følge av årets lønnsoppgjør og med vel 3 mill. kroner som følge av ordningen med seniortiltak. Budsjettet for brutto inntekter og utgifter ble justert med 52,5 mill. kroner som følge av årets bokførte (kalkulatoriske) avskrivninger. Budsjettavvik i virksomhetene Nedenfor vises utgifter og inntekter for virksomhetene summert per kommunalområde, sammenlignet mot revidert budsjett. Inkludert i tallene ligger interne utgifter/inntekter og avsetninger av øremerkede midler som skal videreføres til bruk i Tabellen er dermed ikke sammenlignbar med driftsinntekter virksomhetene og driftsutgifter virksomhetene i den økonomisk oversikten foran. (i kr) Regnskap Revidert budsjett Avvik revidert budsjett/ regnskap Administrasjon Utgifter Inntekter Netto utgift Oppvekst Utgifter Inntekter Netto utgift Levekår Utgifter Inntekter Netto utgift Samfunn Utgifter Inntekter Netto utgift Kirkeformål m.v Utgifter Inntekter Netto utgift Felles drift, Utgifter virksomhetene Inntekter Netto utgift Sum Oversikten viser at flere virksomheter har hatt betydelige budsjettoverskridelser i, noe som ble meldt i måneds- og tertialmeldingene gjennom året. Rådman- 14

3 nen valgte å ikke justere virksomhetenes budsjett i løpet av. Dette gir en god informasjon om kostnads- og inntektsutviklingen sett i forhold til opprinnelige budsjettrammer for. Administrasjon 3,6 mill. kroner av merutgiften innenfor kommunalområde administrasjon skyldes at krav om besparelse knyttet til lavere sykefravær ikke kunne innfris. Innsparingskravet ble av tekniske årsaker lagt til budsjett for rådmannskontor, men var knyttet til hele organisasjonen. Utgiftene til skyss ble 1,4 mill. kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak takstøkning, samt at flere antall barn er omfattet av ordningen. I tillegg ble utgiftene til gjesteelever 1 mill. kroner dyrere enn budsjettert. Dette skyldes at vi har hatt flere gjesteelever i andre kommuner enn forutsatt. Valggjennomføring i ble kr dyrere enn forutsatt i budsjettet. Økonomiavdelingen, personalavdelingen og IKT-avdelingen har en netto mindreutgift på til sammen 2,4 mill. kroner. Dette skyldes at stillinger har blitt holdt ledige gjennom som følge av den økonomiske situasjonen, det har vært færre lærlinger enn forutsatt, samt at det har vært en sterk økning i salg av periodekort innenfor parkering. Det er avsatt 3,4 mill. kroner til bundne driftsfond. Dette gjelder øremerkede midler fra staten og fylkeskommunen til ulike tiltak innen helsefremmende og forebyggende arbeid, kunnskapsløftet, stipend lærere, videre- og etterutdanning av helseog sosialpersonell, biologiske registreringer og bekjempelse av kjempebjørnekjeks. Oppvekst Grunnskolene Grunnskolene gikk totalt i balanse, men har allikevel noe brutto merinntekter og merutgifter som skyldes: merinntekter sykelønnsrefusjoner, men også økte vikarutgifter merinntekter kantiner på noen skoler, men også merutgifter på innkjøp til kantinene merinntekter ikke-budsjetterte midler fra staten til for eksempel følgevennmidler, videreutdanning lærere, natursekken. merinntekter foreldrebetaling skolefritidsordningen ved noen skoler pga. flere barn enn forutsatt, men også høyere lønnsutgifter. Det er avsatt 1,2 mill. kroner til bundne driftsfond. Dette gjelder i hovedsak øremerkede midler fra staten til følgevennordningen, diverse prosjekter ved skolene, samt gaver. Barnehagene Netto besparelse på 5,1 mill. kroner som skyldes merinntekter statstilskudd. Dette er avsatt til bundet driftsfond. Øvrige brutto merinntekter og merutgifter skyldes i hovedsak merinntekter fra sykepengerefusjoner som er brukt til å dekke vikarutgifter og merinntekter statstilskudd private barnehager som er overført private barnehager. Levekår Netto merutgifter på 21,7 mill kroner skyldes i hovedsak utgifter til økonomisk sosialhjelp 7,6 mill. kroner, barnevernsutgifter 13,3 mill kroner samt utgifter til kjøp av eksterne sykehjemsplasser og forsterkede botiltak 3,6 mill kroner. Merinntekter av blant annet psykiatrimidler og tilskudd til ressurskrevende brukere reduserte merforbruket med ca. 2,8 mill. kroner. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp økte kraftig i. Den viktigste grunnen er utviklingen av ledigheten. Ledigheten i Ski er fordoblet på ett år. Merinntekt av tilskudd for ekstraordinært mottak av flyktninger reduserte utgiftene noe. Merforbruket i barnevernet skyldes økning i antall barn som får hjelp, samt at det er benyttet private tiltak/konsulenter bl.a. for å redusere ventetiden. Bestillerkontoret har hatt merutgifter til kjøp av eksterne sykehjemsplasser, kjøp 15

4 av plasser på forsterkede botiltak, utbetaling av omsorgslønn samt transport av brukere. Virksomhetene innenfor levekår har hatt merinntekter på til sammen 29,1 mill. kroner i hovedsak på grunn av følgende forhold: vederlag for opphold i institusjon sykelønns- og svangerskapsrefusjoner ressurskrevende brukere psykiatritilskudd statstilskudd flyktninger momsrefusjon Det er avsatt 4,5 mill. kroner til bundne driftsfond. Dette gjelder i hovedsak øremerkede midler ved bestillerkontoret, midler til Mork, tilskudd til boligsosialt arbeid samt ulike tiltak innen helsefremmende og forebyggende arbeid. Samfunn Hovedårsaken til budsjettavviket innenfor kommunalområde samfunn er at det er brukt mindre vann- og avløpsfond enn budsjettert. Bruk av fond er et resultat av selvkostberegningen for, og skyldes i hovedsak at utsatte investeringsprosjekter og lavere rente har gitt kommunen lavere kapitalkostnader enn forutsatt. I tillegg er det en endring i praksis når det gjelder avskrivinger på investeringsprosjekter som medfører en lavere kapitalkostnad: Tidligere startet avskrivningene året etter første utgiftsføring, mens en nå starter avskrivningene først året etter at prosjektet er ferdig. Lavere kostnader i selvkostregnskapet gir mindre inntekter (bruk av fond eller gebyrinntekter) i kommuneregnskapet. Det vises til selvkostregnskapet for VAR, slamtømming og feiing som er lagt ved årsmeldingen. Kommunalteknisk virksomhet (vei, idrett, park) har netto merutgifter på 1,4 mill. kroner pga. økt brøyting og strøing i løpet av vinteren. Eiendomsavdelingen har hatt merutgifter på til sammen 1,2 mill. kroner knyttet til økt energikostnad og husleie nye lokaler. Det er avsatt 5,7 mill. kroner til bundne driftsfond utover budsjett. 1,4 mill. kroner av dette gjelder avsetninger innenfor vann, avløp, renovasjon og feiing. Det er videre avsatt 3,8 mill. kroner til boligtilskudd. Resterende gjelder midler til kulturtiltak for eldre og prosjekt ved Biblioteket den forbudte historien. Kirkeformål mv Besparelsene innenfor kirkeformål skyldes noe lavere tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn enn budsjettert. Dette tilskuddet beregnes på grunnlag av antall medlemmer i de ulike tros- og livssynssamfunn og kommunens bevilgning til Den norske kirke. Felles drift virksomheter Under dette området inngår overordnede pensjonsutgifter som premieavvik og avvik pensjonspremie, midler til lønnsoppgjør (som fordeles til virksomhetene gjennom året), tilskudd til interkommunale virksomheter og momskompensasjon på kommunens investeringer. Disse postene viser til sammen en betydelig budsjettbesparelse for. Dette er også varslet i den løpende måneds- og tertialrapporteringen gjennom året. Lønnsoppgjør Utgifter til lønnsoppgjøret for fikk en besparelse på nær 6 mill kroner. Det sentrale lønnsoppgjøret for kommunesektoren endte med en datolønnsvekst på 4,8 %, noe som var litt lavere enn forutsatt i budsjettet. Pensjon Pensjonskostnaden viser en besparelse på hele 10 mill. kroner i. Dette er mer enn det som ble meldt i tertialrapport til kommunestyret i oktober. Rundt 3 mill kroner av besparelsen skyldes inntektsføring av akkumulerte reserver på avsetningskonto for pensjonspremie fra tidligere år. Disse reservene er nå benyttet for å redusere kommunens underskudd for. Tilskudd til interkommunale virksomheter Tilskudd til interkommunale virksomheter viser et merforbruk på vel en mill. kroner. Dette er knyttet til at 16

5 tilskuddet til Nordre Follo renseanlegg ga merutgifter på 1,7 mill. kroner som følge av en avregning av underskudd for Merutgiften finansieres av avløpsfond (selvkost). På den annen side viser regnskapet besparelser på flere av de øvrige virksomhetene som Follo distriktsrevisjon, Skatteoppkreveren i Follo og Follo barnevernsvakt. Momskompensasjon investeringer Momskompensasjon på investeringer ga kommunen merinntekter på vel 7 mill. kroner i. Momskompensasjon fra investeringer kan svinge betydelig fra år til år, og rådmannen anbefaler normalt at denne merinntekten avsettes til fond momskompensasjon. Merinntektene for må imidlertid benyttes til å redusere kommunens underskudd. Den enkelte virksomhet har kommentert sitt økonomiske resultat i virksomhetens årsmelding som følger som vedlegg til kommunens årsmelding. Budsjettavvik frie disponible inntekter Revidert budsjett Avvik revidert budsjett/ regnskap Regnskap (i kr) Skatteinntekter Rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Frie disponible inntekter Skatteinntektene endte 17,4 mill. kroner under budsjettert, noe som skyldtes negative margin- og fordelingsoppgjør for 2008 som ble avregnet høsten. Etter dette endte skatteveksten for Ski kommune på 3,4 %, mens gjennomsnittlig skattevekst for landet ble 5,9 % i. Rammetilskuddet viser en merinntekt på 16,4 mill. kroner. Av dette gjelder 5 mill. kroner styrkingen i kommunenes frie midler som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett (RNB) som en del av regjeringens krisepakke. Resterende merinntekter skyldes at kommunens utgifter til skatteutjevningen ble lavere enn budsjettert som følge av skattesvikten i Ski kommune. Andre generelle statstilskudd gjelder rentekompensasjon knyttet til skole- og kirkebygg samt rente- og avdragskompensasjon for sykehjem, omsorgsboliger og skoleutbygging ved reform 97. Tilskuddene endte kr under budsjett. Dette skyldes at flytende rente i Husbanken endte lavere enn det som var forutsatt i budsjettet. Budsjettavvik netto finansinntekter/-utgifter (i kr) Regnskap Revidert budsjett Avvik revidert budsjett/ regnskap Renteinntekter Rentutgifter Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Renteinntekten på kommunens innskudd ble 8,7 mill. kroner lavere enn budsjettert. Årsaken til dette er at snittrenten for på kommunens konsernkonto har vært vesentlig lavere enn budsjettert. I tillegg ble renteinntekten knyttet til utlån av startog etableringslån 2,7 mill. kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes både lavere 17

6 rente og at det er vært mange innfrielser av lån i. Renteutgiften på kommunens lån ble 9,5 mill. kroner lavere enn forutsatt. Årsaken til dette er det lave rentenivået i i forhold til det som ble lagt til grunn i budsjettet. I tillegg ble renteutgiften på kommunens innlån av startlån fra Husbanken 4,8 mill. kroner lavere enn budsjettert. Årsaken til dette er lavere rente enn budsjettert og at låneopptak for først ble foretatt sent i desember. Besparelsen på renteutgifter må sees i sammenheng med mindreinntekten innenfor VA-området knyttet til lavere kapitalkostnader. Netto renteutgifter på kommunens lån og innskudd ble kr lavere enn budsjettert. Årsaken til at rentenedgangen ikke ga større gevinst for kommunen, er at den totale gjennomsnittslikviditeten var høyere en andel lån med flytende rente. Netto renteinntekter for etableringslån- /startlån (formidlingslån) ble 2,1 mill. kroner. Dette skyldes rentepåslaget på 0,25 prosentenheter på videreformidlede startlån, at lån har vært lånt ut tidligere på året (og i en større mengde) enn ventet og at fordelingen mellom faste- og flytende renteavtaler har vært gunstigere i innlånsporteføljen enn i utlånsporteføljen. Avdragsutgiften ble 1,3 mill. kroner lavere enn budsjettert som følge av lavere låneportefølje per 1.1. enn forutsatt, se note 12 til årsregnskapet om langsiktige lån og avdrag. Rådmannen varslet denne mindreutgiften tidlig på året og anbefalte at man benyttet denne besparelsen til å nedbetale gjeld. Imidlertid medførte den økonomiske situasjonen for kommunen at man måtte benytte besparelsen til å dekke opp merutgifter i virksomhetene. Budsjettavvik netto avsetninger 1 Revidert budsjett Avvik revidert budsjett/ regnskap Regnskap (i kr) Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års mindreforb Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Frie disponible inntekter Ekskl. avsetninger av ubrukte, øremerkede midler som bokføres i virksomhetenes regnskap 18

7 Det er avsatt 15,4 mill. kroner til fond likviditetsreserve drift som ikke er budsjettert. Dette tilsvarer beløpet som ble inntektsført i driftsregnskapet som følge av avvikling av likviditetsreserven, ref. note 15 i årsregnskapet for Beløpet som er avsatt er disponert fullt ut i 2010-budsjettet. I sak om årsregnskap for 2008 ble det vedtatt å avsette merinntekten knyttet til momskompensasjon investeringer på 14,4 mill. kroner til fond momskompensasjon. Dette ble innarbeidet i revidert budsjett for. For å unngå regnskapsmessig merforbruk i ble den budsjetterte avsetningen ikke bokført. Disse to forholdene har gitt en netto mindreavsetning til ubundne fond på kr Avsetningen til bundne fond på kr gjelder renter fra fond tilfluktsrom som skal tilføres dette fondet. Det ble inntektsført 15,4 mill. kroner på konto for ubundne avsetninger som følge av avvikling av likviditetsreserven, se forklaring vedrørende tilsvarende avsatt beløp til ubundne fond. Dette var ikke budsjettert. I tillegg ble det inntektsført 1,5 mill. kroner fra fond momskompensasjon utover budsjett for unngå regnskapsmessig merforbruk i. Det ble brukt kr mindre av økonomiplanfondet enn forutsatt. Disse forholdene har gitt en netto merinntekt knyttet til ubundne avsetninger på 16, 7 mill. kroner. Utviklingen av utgifter og inntekter i Ski kommune Utgifter/inntekter (i kr) Lønn Andre driftsutg.(1 Finansutg./fin.trans. Driftsinntekter (2 Finansinnt./fin.trans ) Kjøp av varer og tjenester som inngår i og som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, samt rene overføringsutgifter. 2) Salgsinntekter, refusjoner og overføringsinntekter. Diagrammet viser at lønnsutgifter er den største utgiftsposten i kommunen. Lønnsutgiftene økte med 9 % prosent fra 2008 til. Økningen skyldes både virkning av lønnsoppgjøret og volumvekst. Den største veksten er innenfor pleie og omsorg som følge av etablering av flere nye sykehjemsplasser i. Andelen lønnsutgifter i i forhold til totale driftsutgifter i kommunen er 66,6 %. Dette er en liten nedgang i forhold til Av driftsinntektene er det skatt som er den største inntekstposten. Dette illustreres i dette diagrammet som viser fordeling av inntekter i Ski kommune i : 19

8 Skatt på inntekt og formue 44,78 % Overf.fra fylkeskommunen 0,04 % Salgsinntekter 14,73 % Refusjoner 20,57 % Rammetilskudd 12,34 % Andre rammetilskudd 7,54 % Driftsinntektene har økt med 7 % fra 2008 til. Den største prosentvise økningen gjelder refusjoner og skyldes i hovedsak statens tiltakspakke som kom i februar. Finansutgiftene/finansieringstransaksjoner har vist en liten nedgang fra 2008 til. Hovedårsaken til dette er at det i 2008 regnskapet ble bokført et regnskapsmessig overskudd på 28,4 mill. kroner. - regnskapet ble avsluttet i balanse, og det ble dermed bokført kr 0 på denne posten. Ser man bort i fra denne posten, er det en økning på 8 % som skyldes økning i renter, avdrag, avsetninger og kalkulatoriske avskrivninger. 20

9 Investeringsregnskapet Hovedoversikt investeringer (i kr) Regnskap Revidert budsjett Opprinnelig budsjett Avvik rev. bud. 09/ regnsk. 09 Regnskap 2008 Investering i anleggsmidler Utlån, forskutteringer og kjøp av aksjer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler generelt Bruk av lånemidler - formidlingslån Inntekter fra salg av anleggsmidler mv Tilskudd og refusjoner m.v Mottatteavdrag på utlån Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Det ble foretatt investeringer for 238 mill. kroner i. Dette er på nivå med 2008, men lavere enn forutsatt i revidert budsjett. Revidert budsjett inkluderer videreførte prosjektmidler fra tidligere år. Kommunens investeringsbudsjetter har vært ambisiøse over flere år, og dette har resultert i et stort etterslep av prosjekter. Oversikten viser at kommunen har ubrukte investeringsmidler på 213 mill. kroner ved utgangen av. De største forsinkelsene/utsettelsene gjelder kapasitetsutvidelse ved Finstad skole, barnehage Langhus, idrettshall Langhus, VA-prosjekter og kjøp av boliger for utleie. Midlene er i hovedsak videreført til bruk i 2010 eller senere. Vel halvparten av investeringene i anleggsmidler er finansiert ved låneopptak. I tillegg er 25 mill. kroner finansiert ved midlertidig bruk av kommunens likviditet. Dette vil bli tilbakeført og finansiert ved låneopptak i Resten av investeringene er finansiert ved inntekter fra eiendomssalg, fondsmidler og tilskudd. Større budsjettendringer Budsjett for investeringer i anleggsmidler med tilhørende finansiering er økt med 243 mill. kroner gjennom. Budsjettendringene skyldes i hovedsak videreføring av prosjekter fra Dette er også forklaringen til økning i budsjettert bruk av lånemidler, tilskudd og bruk av avsetninger. Kommunestyret gjennom året omprioritert utgiftsrammer mellom ulike prosjekter samt gitt nye bevilgning til enkelte prosjekter, herav kjøp av gjenværende del av sykehustomta, forsikringsskader Solborg og tap på garantier Follo fotballklubb Kommunestyret vedtok økning av budsjettert utlån (formidlingslån) som følge av økt etterspørsel etter slike lån. Bruk av lån formidlingslån ble tilsvarende oppjustert. Budsjetterte avsetninger ble oppjustert i løpet av året. På den ene side ble budsjet- 21

10 terte avsetning av inntekter fra eiendomssalg nedjustert som følge av at salgsinntektene fra salg av boligtomer på Bøleråsen ble inntektsført og avsatt allerede i På den annen side økte budsjetterte avsetninger knyttet til tilbakeføring av forskuttering Søndre Tverrvei, avsetning av egenkapitaltilskudd KLP og avsetning av mottatte spillemidler for Ski kunstgress. Budsjett for mottatte avdrag på utlån økte blant annet som følge av tilbakeføring av forskuttering Søndre Tverrvei. Budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet gjaldt i hovedsak bruk av statstilskudd barnehage til finansiering av inventar og utstyr ved Skotbu barnehage og mottatt momsrefusjon til finansiering av enkelte prosjekter. er til avvik mellom regulert budsjett og regnskap For kommentarer til de enkelte investeringsprosjekt vises det til eget kapittel om investeringsprosjekter. Utlån, forskutteringer og kjøp av aksjer Mindreutgiften på 6,1 mill. kroner gjelder utlån av startlån (formidlingslån). For kommentarer til formidlingslån vises det til eget avsnitt. Avdrag på lån Det er betalt 27,3 mill. kroner i ekstraordinære avdrag formidlingslån og tilsvarende mottatte ekstraordinære innbetalinger fra lånekundene. Ordiner avdragsbetaling var 1,9 mill. kroner lavere enn budsjettert som følge av at låneopptak i fant sted først mot slutten av. Avsetninger Ved en feil ble det avsatt 8,4 mill. kroner til fond innløste etableringslån som følge av ekstraordinære innbetalinger fra kundene. Disse ble senere inntektsført og benyttet til ekstraordinær innbetaing til Husbanken (ref. avdrag på lån). Avdrag formidlingslån fikk en netto merinntekt på kr som ble avsatt til fond avdrag formidlingslån. Det er satt av 8,1 mill. kroner mer enn budsjettert til investeringsfond som følge av avsetning av inntektsført likviditetsreserve og merinntekter fra eiendomssalg. Tilskudd til investeringer Merinntektene er knyttet til inntekter fra Husbanken på prosjektene Skoghus, boliger for utleie og Solborgveien 4-6. Mottatte avdrag på utlån Lånekundene innbetalte 27,4 mill. kroner i ekstraordinære avdrag i, som ble benyttet til innfrielse av formidlingslån i Husbanken. Det ble mottatt 1,15 mill. kroner mindre i avdrag formidlingslån enn budsjettert. Dette ble finansiert av mindreutgifter på konto for avdragsbetaling formidlingslån. Bruk av avsetninger Merinntekten skyldes inntektsføring av fond innløste etableringslån, bruk av fond plassering likviditet til midlertidig finansiering av investeringer for samt inntektsføring av likviditetsreserve på 4,9 mill. kroner. 22

11 Formidlingslån Revidert budsjett Avvik revidert budsjett/ regnskap Regnskap (i kr) Utlån formidlingslån Tap formidlingslån Bruk av formidlingslån Bruk av fond tap formidlimgslån Netto utlån Ekstraordinære nedbetalinger Avsetn.fond innløste formidlingslån Ekstraordinære innbetalinger Bruk av fond innløste formidlingslån Netto ekstraordinære betalinger Renteutgifter formidlingslån Avdragsutgifter formidlingslån Avsetn.fond avdrag formidlingslån Renteinntekter formidlingslån Mottatte avdrag formidlingslån Bruk av fond avdrag formidlingslån 0 0 Netto ordinære renter og avdrag Utlån (investeringsbudsjettet) I ble det utbetalt 76 mill. kroner i startlån fordelt på 80 hustander. Dette er en økning i forhold til tidligere år. Boligvirkemidlene startlån, boligtilskudd og bostøtte er et satsingsområde for KRD/Husbanken. Kommunene blir oppfordret til effektiv bruk av disse. Det har vært en økt fokus i media, noe som gjør at ordningene er bedre kjent. Ski kommunen utnytter ordningene godt, noe som vises i høye utbetalinger av startlån, boligtilskudd og bostøtte. Startlån har vært spesielt viktig for førstegangsetablere og andre vanskeligstilte på boligmarkedet etter at bankene har strammet inn på generell finansiering, og spesielt fullfinansieringen av boliglån. Vi antar at bankene fortsatt vil være restriktive med utlån til disse gruppene og at behovet for startlån fortsatt vil øke. Tap formidlingslån/bruk av fond tap formidlingslån Det har vært bokført ett tap på kr i. Dette er finansiert av fond tap formidlingslån. Ekstraordinære nedbetalinger/innbetalinger (investeringsbudsjettet) Det er innfridd lån i Husbanken for 27,3 mill. kroner. Dette er finansiert med ekstraordinære betalinger/innfrielser fra låntakere i løpet av. Kr ble innbetalt sent på året og er satt av til fond. Dette blir benyttet til nedbetaling av lån i Husbanken i Ordinære renter (driftsbudsjettet) og avdrag (investeringsbudsjettet) I ble renteinntektene 2,1 mill. kroner høyere enn renteutgiftene. I budsjettet er det forutsatt en merinntekt på kr som finansierer saksbehandlerstilling knyttet til lån på boligkontoret. I budsjett 2010 er inntektskravet økt til 1 mill. kroner. Avdragsinntektene ble kr høyere enn avdragsutgiftene. Merinntekt avdrag er avsatt til fond avdrag formidlingslån (bundet investeringsfond) for å takle ev. mindreinntekter i kommende år knyttet til ordningen. 23

12 Balansen Balanseoppstilling hovedtall (i kr) Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Balanseoppstillingen viser kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av det enkelte regnskapsår. Omløpsmidlene utgjør likvide beholdninger, kortsiktige plasseringer og kortsiktige fordringer. I kommuneregnskapet blir inntekter bokført i det de blir kjent, og ført som en fordring i balansen. Fordringene blir vurdert og avskrevet som tap dersom de ikke lar seg innfordre. Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Disse blir aktivert i balansen, og gir grunnlag for de kalkulatoriske avskrivninger som omtalt i finansieringsanalysen. Inkludert i anleggsmidlene finner vi kommunens andel av pensjonsmidler i pensjonsselskapene. Disse utgjør 1,2 mrd. kroner ved utgangen av. Dette er en økning på 123 mill. kroner siden Økningen skyldes at de ansatte opparbeider seg større pensjonsrettigheter for hvert år. I tillegg øker verdien av fast eiendom med 173 mill. kroner og kommunens lang siktig utlån (formidlingslån) med 43 mill. kroner i. Gjeld består av langsiktig og kortsiktig gjeld. Langsiktig gjeld utgjør 2,9 mrd kroner ved utgangen av og omfatter både kommunens pensjonsforpliktelse og de lån kommunen har tatt opp. Pensjonsforpliktelsene utgjør 1,3 mrd kroner. Kortsiktig gjeld består i hovedsak av utgifter som er bokført, men ennå ikke forfalt til betaling, samt gjeld til for eksempel det offentlige og til ansatte. Den langsiktige gjelden øker med 232 mill. kroner i, hvorav 122 mill. kroner gjelder økning i kommunens pensjonsforpliktelser. Nivået på pensjonsforpliktelsene er beregnet av pensjonsselskapene med bakgrunn i forutsetninger om lønnsvekst, levealder mv. for kommunens ansatte. Kommunens øvrige langsiktige gjeld er på 1,6 milliard kroner ved utgangen av. Dette er en økning på 110 mill. kroner fra Egenkapitalen er økt med 4 mill. kroner i. 24

13 Likviditetsreserve (i kr) Kasse, postgiro- og bankinnskudd Ubrukte lånemidler Fond Korrigert likviditetsreserve Overskuddet Kortsiktige fordringer Kortsiktig gjeld Kortsiktig likviditet til drift Det har vært en negativ endring i likviditetsreserven fra 2008 til, ved at likviditetsreserven i 2008 var negativ med 13 mill. kroner til negativ 44 mill kroner i. Hovedelementet i denne utviklingen er at man har benyttet midlertidig finansiering av investeringer fra fond i stedet for lånemidler. Lånegjeld (i kr) Brutto lånegjeld ved inng.av året Nye lån (+) Avdrag (-) Brutto lånegjeld ved utg.av året Utlån, ubrukte lånemidler (-) Netto lånegjeld ved utgangen av året Kommunens brutto lånegjeld øker fra 1,48 mrd. kroner til 1,6 mrd. kroner i. Det er opptatt nye lån på 184 mill. kroner. Disse midlene er benyttet til finansiering av årets investeringer og til videreutlån (startlån). Utlån og ubrukte lånemidler på til sammen 299 mill kroner gjelder formidlingslån til innbyggerne, sosiale utlån og ubrukte lånemidler. Når brutto lånegjeld reduseres for utlån, sitter man igjen med den delen av lånegjelda som skal finansiere kommunens egne anleggsmidler. En netto lånegjeld på 1,295 mrd. kroner tilsvarer en lånegjeld per innbygger i Ski på kr

14 Finansieringsanalyse En finansieringsanalyse gir viktig informasjon om sentrale utviklingstrekk i den kommunale økonomien, men sier ikke noe om produktiviteten eller effektiviteten i kommunen. Ved å sette opp inntektene og utgiftene på en systematisk måte klargjøres hvilke finansielle rammer kommunen må innordne seg for ikke å miste handlefriheten. I analysen er følgende indikatorer valgt ut for å vise utviklingen i kommunens økonomiske situasjon: brutto resultatgrad (brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene) netto resultatgrad (netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene) netto rente- og avdragsbelastning i prosent av driftsinntektene frie inntekter per innbygger (skatt og rammetilskudd per innbygger) netto lånegjeld per innbygger brutto investeringer i prosent av driftsinntektene I kommuneregnskapet bokføres avskrivninger som driftsutgifter innenfor den enkelte tjeneste, men gis ikke endelig resultateffekt i kommunens regnskap. Avskrivningene tilbakeføres derfor før fastsetting av kommunens netto driftsresultat. Budsjett 2010 er saldert med 17,5 mill. kroner i netto bruk av tidligere avsetninger, ettersom løpende inntekter ikke dekker løpende utgifter fullt ut. I budsjett og handlingsplan for framkommer det at utgiftsbehovet er sterkt økende. I tillegg er disposisjonsfondene i stor grad brukt opp i forbindelse med avslutning av - regnskapet, slik at man fra budsjettåret 2011 må finne alternative inntekter for de 17,5 mill. kronene som er inntektsført fra fond. Kommunen har store utfordringer med å dekke det økende behov for tjenester, både som følge av de statlige satsningsområder og som følge av befolkningsøkning. De økte driftsutgiftene sammen med økningen i kommunens lånegjeld, med økte renter og avdrag, gir kommunen store utfordringer i de kommende årene. Dersom tjenestetilbudet skal opprettholdes er det derfor nødvendig å øke inntektene. På denne bakgrunn foreslo rådmannen å innføre eiendomsskatt fra og med budsjettåret Dette ble ikke vedtatt, og i budsjett og handlingsplan for blir det nødvendig å foreta betydelige reduksjoner i tjenestetilbudet for å oppnå økonomisk balanse og en sunn kommuneøkonomi. Oppsummering Ski kommunes netto driftsresultat ble negativt i og endte med en netto resultatgrad på -2,3 %. Dette skyldes at driftsutgiftene i virksomhetene har vært vesentlig høyere enn budsjettert. Tidligere år, der merforbruket i flere virksomheter også har vært høyt, har driftsresultatet likevel vært positivt. Årsaken til dette er blant annet at man har hatt høyere skattevekst enn det regjeringen har anslått i statsbudsjettene. I fikk Ski kommune lavere skattevekst enn landet for øvrig, og for å unngå regnskapsmessig underskudd ble det nødvendig å inntektsføre tidligere avsatte midler. Dette har medført at man i ikke har kunnet sette av midler til bruk i senere regnskapsår. 26

15 Brutto resultatgrad (inklusive avskrivninger) Indikatoren viser resultatet av driftsinntekter fratrukket driftsutgifter der finansutgifter og finansinntekter er holdt utenfor. Avskrivningene er inkludert i driftsutgiftene og gir et uttrykk for verdiforringelsen av anleggsmidlene. Brutto resultatgrad gir dermed et bilde på ordinær drift som er sammenlignbart med det resultatorienterte regnskapssystemet som primært brukes i privat næringsliv. 3,0 2,5 Netto resultatgrad I netto resultatgrad er avskrivninger utelatt (tilbakeført), mens netto utgifter til renter og avdrag er inkludert. Indikatoren viser dermed hvor stor del av løpende inntektene kommunen sitter igjen med når alle løpende utgifter er betalt. Netto driftsresultat skal dekke nødvendige avsetninger til senere år og eventuell egenfinansiering av investeringer. For å oppnå en sunn økonomistyring på sikt anses det som nødvendig å oppnå en netto resultatgrad på 3 %. Ski kommune har i sitt målkart for 2010 en ambisjon om å ha en budsjettert netto resultatgrad på minimum 0. 2,0 1,5 3,0 % 1,0 2,0 0,5 1,0 0,0-0,5 R04 R05 R06 R07 R08 R09 % 0,0-1,0 R04 R05 R06 R07 R08 R09-2,0 Brutto driftsresultat for Ski kommune endte på -3,7 mill. kroner i. Dette ga en brutto resultatgrad på -0,3 %. Dette betyr at de løpende driftsutgifter og årlig kapitalslit (avskrivninger) ikke fullt ut ble dekket av løpende driftsinntekter. Til sammenligning var brutto driftsresultat og brutto resultatgrad i 2008 hhv. 40, 3 mill. kroner og 2,9 %. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at gjennomsnittlig brutto resultatgrad var 1,6 % for kommunene eksklusive Oslo i. -3,0 Netto driftsresultat i Ski kommune endte på -35,3 mill. kroner i. Dette ga en netto resultatgrad på -2,3 %. Dette betyr at det har vært nødvendig å bruke av tidligere avsatte midler for å unngå et regnskapsmessig merforbruk. Til sammenligning var netto driftsresultat og netto resultatgrad i 2008 hhv. 17,1 mill. kroner og 1,2 %. Tall fra SSB viser at gjennomsnittlig netto resultatgrad for landet utenom Oslo endte på 2,9 % i. Snittet for Akershuskommunene ble imidlertid på 3,8 %. En viktig årsak til at brutto og netto resultatgrad for Ski kommune er vesentlig dårligere enn for andre kommuner, er at Ski kommune ikke opplevde samme skatteveksten som andre kommuner fikk i. Gjennomsnittlig skattevekst for landets kommuner endte på 5,9 %, mens veksten i Ski var på kun 3,4 %. 27

16 Netto rente og avdragsbelastning i prosent av driftsinntekter Indikatoren viser hvor stor del av driftsinntektene som er bundet opp til å dekke renter og avdrag, og gir dermed et bilde på hvordan kommunens økonomiske handlefrihet utvikler seg. Frie inntekter per innbygger Indikatoren viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) fordelt per innbygger (nominelt) i årene , % 5,5 5,0 4,5 4,0 kr ,5 3, R04 R05 R06 R07 R08 R09 2,5 2,0 R04 R05 R06 R07 R08 R09 Som følge av økt låneopptak i de siste årene, er rente- og avdragsbelastningen økt betydelig. 5,5 % av kommunens driftsinntekter har gått til dekning av renter og avdrag i. Tall fra SSB for viser at gjennomsnittet for landets kommuner utenom Oslo endte på 2,6 % for denne indikatoren. Dette er en nedgang i forhold til i 2008 og skyldes at mange kommuner i 2008 bokførte tap knyttet til finansielle plasseringer, og at de i har hatt netto mindreutgifter knyttet til renter som følge av rentenedgangen. Ski kommune har ikke hatt samme besparelsen knyttet til netto renteutgifter som mange kommuner har hatt. Årsaken til dette er at den totale gjennomsnittslikviditeten (som gir renteinntekter) var høyere en andel lån med flytende rente (som gir renteutgifter). Frie inntekter per innbygger var kr i Ski kommune i, noe som er en økning på 6,6 % i forhold til I var lønns- og prisveksten i kommunen 4,1 %. Veksten utover lønns- og prisveksten har dermed finansiert volumøkninger og nye tiltak i. I henhold til tall fra SSB for ble landsgjennomsnittet (utenom Oslo) på kr og snittet for Akershuskommunene kr Utjevningsordningene i inntektssystemet fører til at store og lettdrevne kommuner som Ski mottar langt lavere overføringer enn landsgjennomsnittet. Dersom Ski kommune hadde hatt frie inntekter på linje med gjennomsnittet for Akershus hadde det betydd økte inntekter med 47,6 mill. kroner, og på hele 94,6 mill. kroner dersom Ski kommune hadde hatt frie inntekter på linje med gjennomsnittet av landets kommuner (utenom Oslo). Ski kommune betaler lite avdrag i forhold til gjennomsnittet av landets kommuner, til tross for at gjelden i Ski kommune er høy. Ski kommune har valgt å betale avdrag i tråd med minimumsregelen i kommuneloven, og har 30 års nedbetalingstid på de ordinære lånene. Ski kommunes avdragsbetaling i forhold til brutto driftsinntekter utgjør 2,7 %, mens tilsvarende andel for gjennomsnittet av landets kommuner utenom Oslo er 3 %. 28

17 Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld defineres som brutto lånegjeld fratrukket kommunens videreutlån (formidlingslån) og angir dermed den delen av lånegjelda som kommunen selv må betjene innenfor de årlige driftsrammer. Brutto investeringer i prosent av driftsinntekter Forholdet mellom investeringsnivå og driftsinntekter sier noe om i hvor stor grad kapitalkostnadene belaster driftsbudsjettet dersom investeringene lånefinansieres fullt ut , ,0 kr % 14, , R04 R05 R 06 R07 R08 R09 10,0 R04 R05 R06 R07 R08 R09 Indikatoren viser en klar økende tendens. Kommunen har foretatt betydelige låneopptak for å finansiere et høyt investeringsnivå i de senere årene. Netto lånegjeld per innbygger endte på kr i. Økningen i låneopptak vil fortsette i årene framover og føre til en økt rente- og avdragsbelastning i driftsregnskapet. Tall fra SSB viser at gjennomsnittet for Akershus-kommunen lå på kr i, mens landsgjennomsnittet var kr Dersom Ski kommune hadde hatt lån per innbygger på linje med snittet av Akershus-kommunene, ville lånegjelden i Ski vert 118 mill. kroner lavere. I ble det investert for 238 mill. kroner og brutto driftsinntekter var på 1,5 mill. kroner 2. Det ble dermed investert for et beløp tilsvarende15,8 % av driftsinntektene. Dette er en liten nedgang i forhold til Dette skyldes at investeringsnivået var noe lavere i enn i 2008 samtidig som at driftsinntektene økte fra 2008 til. I 2006 var investeringsnivået lavere enn på flere år, og dette skyldes særlig store kapasitetsproblemer som ga forsinkelser av budsjetterte prosjekter. Forsinkelsene er videreført i årene fra 2007, og kommunen har fortsatt nær 213 mill. kroner i etterslep investeringer ved inngangen til Data fra Statistisk sentralbyrå (KOSTRA) viser at dette forholdstallet var 13 % for landsgjennomsnittet i. 2 For konsernet Ski kommune, dvs. inkl. IKS der Ski kommune er deltaker 29

18 30