Regnskap og økonomisk analyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regnskap og økonomisk analyse"

Transkript

1 Regnskap og økonomisk analyse I dette kapitlet omtales regnskapet for og utviklingstrekk ved kommunens økonomi de senere årene. Kapitlet er inndelt i en driftsdel, investeringsdel, balanseoppstilling og finansieringsanalyse. Driftsregnskapet Økonomisk oversikt, hovedtall Regnskap Revidert budsjett Opprinnelig budsjett Avvik rev. bud. 09/ regnsk. 09 Regnskap 2008 (i kr) Skatteinntekter Rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Driftsinntekter virksomh. (ekskl. interne tj Sum driftsinntekter Driftsutgifter virksomh.(ekskl. interne tj. ) Avskrivninger Sum driftsutgifter inkl. avskrivninger Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Finansresultat Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidl. års regnsk.m mindreforbr Bruk av avsetninger Overført til investeringsreegnskapet Avsetninger Årsresultat Kommunens regnskapsmessige resultat for viste et underskudd på 15,9 mill. kroner etter at alle utgifter og inntekter for året var registrert. Underskuddet på 15,9 mill. kroner ble dekket inn ved bruk av fond momskompensasjon. Dette fondet var etablert som en buffer for å takle de økte økonomiske utfordringene i årene framover. Netto driftsresultat endte på -35,21 mill. kroner som er -2,3 % av driftsinntektene (netto resultatgrad). Årsaken til driftsunderskuddet er at driftsutgiftene i flere virksomheter har vært vesentlig høyere enn budsjettert. Det største merforbruket var innenfor NAV og barnevern, som hadde et merforbruk på til sammen 21 mill. kroner. I tillegg hadde Kommunalteknisk VAR en netto mindreinntekt på 11,4 mill. kroner som i hovedsak er knyttet til lavere kapitalkostnader i selvkostregnskapet enn forutsatt. Merforbruket i virksomhetene er delvis finansiert ved merinntekter knyttet til momskompensasjon investeringer, besparelser knyttet til lønnsoppgjøret, pensjonsutgifter og finansutgifter. Det er brukt 14 mill. kroner mer i fond en budsjettert. Dette skyldes i hovedsak at kommunens bokførte likviditetsreserve i balanseregnskapet er inntektsført 13

2 med15,4 mill. kroner i driftregnskapet. Beløpet er avsatt til disposisjonsfond og gir en tilsvarende meravsetning. Meravsetning utover dette skyldes i hovedsak avsetning av øremerkede midler. Driftsinntektene i virksomhetene ble vesentlig høyere enn budsjettert. Hovedårsaken til dette er merinntekter knyttet til øremerkede midler fra staten, sykelønnsrefusjoner og momskompensasjon investeringer. Dette forklarer også deler av virksomhetenes merutgifter som gjelder aktiviteter knyttet til bruk av øremerkede midler og leie av vikar ved sykdom. Større budsjettendringer i Budsjettet ble justert med 28,4 mill. kroner som følge av behandling av sak om årsoverskudd for ,4 mill. kroner ble benyttet til avsetninger til ubundne driftsfond, og 1,2 mill. kroner ble benyttet til å tilbakeføre besparelser til virksomhetene. Resterende ble benyttet til finansiering av leie av barnehagebrakker, tilskudd til Ski pro for etablering av TV-kanal, dekning av vikarutgifter for lærere som tar videreutdanning, overgrepsmottak, ombygging av rådhuset, ballbinge ved Kråkstad skole, Aktiv på dagtid, uteareal ved institusjonene og kulturstipend. Virksomhetenes budsjetter ble styrket med 18 mill. kroner som følge av årets lønnsoppgjør og med vel 3 mill. kroner som følge av ordningen med seniortiltak. Budsjettet for brutto inntekter og utgifter ble justert med 52,5 mill. kroner som følge av årets bokførte (kalkulatoriske) avskrivninger. Budsjettavvik i virksomhetene Nedenfor vises utgifter og inntekter for virksomhetene summert per kommunalområde, sammenlignet mot revidert budsjett. Inkludert i tallene ligger interne utgifter/inntekter og avsetninger av øremerkede midler som skal videreføres til bruk i Tabellen er dermed ikke sammenlignbar med driftsinntekter virksomhetene og driftsutgifter virksomhetene i den økonomisk oversikten foran. (i kr) Regnskap Revidert budsjett Avvik revidert budsjett/ regnskap Administrasjon Utgifter Inntekter Netto utgift Oppvekst Utgifter Inntekter Netto utgift Levekår Utgifter Inntekter Netto utgift Samfunn Utgifter Inntekter Netto utgift Kirkeformål m.v Utgifter Inntekter Netto utgift Felles drift, Utgifter virksomhetene Inntekter Netto utgift Sum Oversikten viser at flere virksomheter har hatt betydelige budsjettoverskridelser i, noe som ble meldt i måneds- og tertialmeldingene gjennom året. Rådman- 14

3 nen valgte å ikke justere virksomhetenes budsjett i løpet av. Dette gir en god informasjon om kostnads- og inntektsutviklingen sett i forhold til opprinnelige budsjettrammer for. Administrasjon 3,6 mill. kroner av merutgiften innenfor kommunalområde administrasjon skyldes at krav om besparelse knyttet til lavere sykefravær ikke kunne innfris. Innsparingskravet ble av tekniske årsaker lagt til budsjett for rådmannskontor, men var knyttet til hele organisasjonen. Utgiftene til skyss ble 1,4 mill. kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak takstøkning, samt at flere antall barn er omfattet av ordningen. I tillegg ble utgiftene til gjesteelever 1 mill. kroner dyrere enn budsjettert. Dette skyldes at vi har hatt flere gjesteelever i andre kommuner enn forutsatt. Valggjennomføring i ble kr dyrere enn forutsatt i budsjettet. Økonomiavdelingen, personalavdelingen og IKT-avdelingen har en netto mindreutgift på til sammen 2,4 mill. kroner. Dette skyldes at stillinger har blitt holdt ledige gjennom som følge av den økonomiske situasjonen, det har vært færre lærlinger enn forutsatt, samt at det har vært en sterk økning i salg av periodekort innenfor parkering. Det er avsatt 3,4 mill. kroner til bundne driftsfond. Dette gjelder øremerkede midler fra staten og fylkeskommunen til ulike tiltak innen helsefremmende og forebyggende arbeid, kunnskapsløftet, stipend lærere, videre- og etterutdanning av helseog sosialpersonell, biologiske registreringer og bekjempelse av kjempebjørnekjeks. Oppvekst Grunnskolene Grunnskolene gikk totalt i balanse, men har allikevel noe brutto merinntekter og merutgifter som skyldes: merinntekter sykelønnsrefusjoner, men også økte vikarutgifter merinntekter kantiner på noen skoler, men også merutgifter på innkjøp til kantinene merinntekter ikke-budsjetterte midler fra staten til for eksempel følgevennmidler, videreutdanning lærere, natursekken. merinntekter foreldrebetaling skolefritidsordningen ved noen skoler pga. flere barn enn forutsatt, men også høyere lønnsutgifter. Det er avsatt 1,2 mill. kroner til bundne driftsfond. Dette gjelder i hovedsak øremerkede midler fra staten til følgevennordningen, diverse prosjekter ved skolene, samt gaver. Barnehagene Netto besparelse på 5,1 mill. kroner som skyldes merinntekter statstilskudd. Dette er avsatt til bundet driftsfond. Øvrige brutto merinntekter og merutgifter skyldes i hovedsak merinntekter fra sykepengerefusjoner som er brukt til å dekke vikarutgifter og merinntekter statstilskudd private barnehager som er overført private barnehager. Levekår Netto merutgifter på 21,7 mill kroner skyldes i hovedsak utgifter til økonomisk sosialhjelp 7,6 mill. kroner, barnevernsutgifter 13,3 mill kroner samt utgifter til kjøp av eksterne sykehjemsplasser og forsterkede botiltak 3,6 mill kroner. Merinntekter av blant annet psykiatrimidler og tilskudd til ressurskrevende brukere reduserte merforbruket med ca. 2,8 mill. kroner. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp økte kraftig i. Den viktigste grunnen er utviklingen av ledigheten. Ledigheten i Ski er fordoblet på ett år. Merinntekt av tilskudd for ekstraordinært mottak av flyktninger reduserte utgiftene noe. Merforbruket i barnevernet skyldes økning i antall barn som får hjelp, samt at det er benyttet private tiltak/konsulenter bl.a. for å redusere ventetiden. Bestillerkontoret har hatt merutgifter til kjøp av eksterne sykehjemsplasser, kjøp 15

4 av plasser på forsterkede botiltak, utbetaling av omsorgslønn samt transport av brukere. Virksomhetene innenfor levekår har hatt merinntekter på til sammen 29,1 mill. kroner i hovedsak på grunn av følgende forhold: vederlag for opphold i institusjon sykelønns- og svangerskapsrefusjoner ressurskrevende brukere psykiatritilskudd statstilskudd flyktninger momsrefusjon Det er avsatt 4,5 mill. kroner til bundne driftsfond. Dette gjelder i hovedsak øremerkede midler ved bestillerkontoret, midler til Mork, tilskudd til boligsosialt arbeid samt ulike tiltak innen helsefremmende og forebyggende arbeid. Samfunn Hovedårsaken til budsjettavviket innenfor kommunalområde samfunn er at det er brukt mindre vann- og avløpsfond enn budsjettert. Bruk av fond er et resultat av selvkostberegningen for, og skyldes i hovedsak at utsatte investeringsprosjekter og lavere rente har gitt kommunen lavere kapitalkostnader enn forutsatt. I tillegg er det en endring i praksis når det gjelder avskrivinger på investeringsprosjekter som medfører en lavere kapitalkostnad: Tidligere startet avskrivningene året etter første utgiftsføring, mens en nå starter avskrivningene først året etter at prosjektet er ferdig. Lavere kostnader i selvkostregnskapet gir mindre inntekter (bruk av fond eller gebyrinntekter) i kommuneregnskapet. Det vises til selvkostregnskapet for VAR, slamtømming og feiing som er lagt ved årsmeldingen. Kommunalteknisk virksomhet (vei, idrett, park) har netto merutgifter på 1,4 mill. kroner pga. økt brøyting og strøing i løpet av vinteren. Eiendomsavdelingen har hatt merutgifter på til sammen 1,2 mill. kroner knyttet til økt energikostnad og husleie nye lokaler. Det er avsatt 5,7 mill. kroner til bundne driftsfond utover budsjett. 1,4 mill. kroner av dette gjelder avsetninger innenfor vann, avløp, renovasjon og feiing. Det er videre avsatt 3,8 mill. kroner til boligtilskudd. Resterende gjelder midler til kulturtiltak for eldre og prosjekt ved Biblioteket den forbudte historien. Kirkeformål mv Besparelsene innenfor kirkeformål skyldes noe lavere tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn enn budsjettert. Dette tilskuddet beregnes på grunnlag av antall medlemmer i de ulike tros- og livssynssamfunn og kommunens bevilgning til Den norske kirke. Felles drift virksomheter Under dette området inngår overordnede pensjonsutgifter som premieavvik og avvik pensjonspremie, midler til lønnsoppgjør (som fordeles til virksomhetene gjennom året), tilskudd til interkommunale virksomheter og momskompensasjon på kommunens investeringer. Disse postene viser til sammen en betydelig budsjettbesparelse for. Dette er også varslet i den løpende måneds- og tertialrapporteringen gjennom året. Lønnsoppgjør Utgifter til lønnsoppgjøret for fikk en besparelse på nær 6 mill kroner. Det sentrale lønnsoppgjøret for kommunesektoren endte med en datolønnsvekst på 4,8 %, noe som var litt lavere enn forutsatt i budsjettet. Pensjon Pensjonskostnaden viser en besparelse på hele 10 mill. kroner i. Dette er mer enn det som ble meldt i tertialrapport til kommunestyret i oktober. Rundt 3 mill kroner av besparelsen skyldes inntektsføring av akkumulerte reserver på avsetningskonto for pensjonspremie fra tidligere år. Disse reservene er nå benyttet for å redusere kommunens underskudd for. Tilskudd til interkommunale virksomheter Tilskudd til interkommunale virksomheter viser et merforbruk på vel en mill. kroner. Dette er knyttet til at 16

5 tilskuddet til Nordre Follo renseanlegg ga merutgifter på 1,7 mill. kroner som følge av en avregning av underskudd for Merutgiften finansieres av avløpsfond (selvkost). På den annen side viser regnskapet besparelser på flere av de øvrige virksomhetene som Follo distriktsrevisjon, Skatteoppkreveren i Follo og Follo barnevernsvakt. Momskompensasjon investeringer Momskompensasjon på investeringer ga kommunen merinntekter på vel 7 mill. kroner i. Momskompensasjon fra investeringer kan svinge betydelig fra år til år, og rådmannen anbefaler normalt at denne merinntekten avsettes til fond momskompensasjon. Merinntektene for må imidlertid benyttes til å redusere kommunens underskudd. Den enkelte virksomhet har kommentert sitt økonomiske resultat i virksomhetens årsmelding som følger som vedlegg til kommunens årsmelding. Budsjettavvik frie disponible inntekter Revidert budsjett Avvik revidert budsjett/ regnskap Regnskap (i kr) Skatteinntekter Rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Frie disponible inntekter Skatteinntektene endte 17,4 mill. kroner under budsjettert, noe som skyldtes negative margin- og fordelingsoppgjør for 2008 som ble avregnet høsten. Etter dette endte skatteveksten for Ski kommune på 3,4 %, mens gjennomsnittlig skattevekst for landet ble 5,9 % i. Rammetilskuddet viser en merinntekt på 16,4 mill. kroner. Av dette gjelder 5 mill. kroner styrkingen i kommunenes frie midler som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett (RNB) som en del av regjeringens krisepakke. Resterende merinntekter skyldes at kommunens utgifter til skatteutjevningen ble lavere enn budsjettert som følge av skattesvikten i Ski kommune. Andre generelle statstilskudd gjelder rentekompensasjon knyttet til skole- og kirkebygg samt rente- og avdragskompensasjon for sykehjem, omsorgsboliger og skoleutbygging ved reform 97. Tilskuddene endte kr under budsjett. Dette skyldes at flytende rente i Husbanken endte lavere enn det som var forutsatt i budsjettet. Budsjettavvik netto finansinntekter/-utgifter (i kr) Regnskap Revidert budsjett Avvik revidert budsjett/ regnskap Renteinntekter Rentutgifter Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Renteinntekten på kommunens innskudd ble 8,7 mill. kroner lavere enn budsjettert. Årsaken til dette er at snittrenten for på kommunens konsernkonto har vært vesentlig lavere enn budsjettert. I tillegg ble renteinntekten knyttet til utlån av startog etableringslån 2,7 mill. kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes både lavere 17

6 rente og at det er vært mange innfrielser av lån i. Renteutgiften på kommunens lån ble 9,5 mill. kroner lavere enn forutsatt. Årsaken til dette er det lave rentenivået i i forhold til det som ble lagt til grunn i budsjettet. I tillegg ble renteutgiften på kommunens innlån av startlån fra Husbanken 4,8 mill. kroner lavere enn budsjettert. Årsaken til dette er lavere rente enn budsjettert og at låneopptak for først ble foretatt sent i desember. Besparelsen på renteutgifter må sees i sammenheng med mindreinntekten innenfor VA-området knyttet til lavere kapitalkostnader. Netto renteutgifter på kommunens lån og innskudd ble kr lavere enn budsjettert. Årsaken til at rentenedgangen ikke ga større gevinst for kommunen, er at den totale gjennomsnittslikviditeten var høyere en andel lån med flytende rente. Netto renteinntekter for etableringslån- /startlån (formidlingslån) ble 2,1 mill. kroner. Dette skyldes rentepåslaget på 0,25 prosentenheter på videreformidlede startlån, at lån har vært lånt ut tidligere på året (og i en større mengde) enn ventet og at fordelingen mellom faste- og flytende renteavtaler har vært gunstigere i innlånsporteføljen enn i utlånsporteføljen. Avdragsutgiften ble 1,3 mill. kroner lavere enn budsjettert som følge av lavere låneportefølje per 1.1. enn forutsatt, se note 12 til årsregnskapet om langsiktige lån og avdrag. Rådmannen varslet denne mindreutgiften tidlig på året og anbefalte at man benyttet denne besparelsen til å nedbetale gjeld. Imidlertid medførte den økonomiske situasjonen for kommunen at man måtte benytte besparelsen til å dekke opp merutgifter i virksomhetene. Budsjettavvik netto avsetninger 1 Revidert budsjett Avvik revidert budsjett/ regnskap Regnskap (i kr) Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års mindreforb Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Frie disponible inntekter Ekskl. avsetninger av ubrukte, øremerkede midler som bokføres i virksomhetenes regnskap 18

7 Det er avsatt 15,4 mill. kroner til fond likviditetsreserve drift som ikke er budsjettert. Dette tilsvarer beløpet som ble inntektsført i driftsregnskapet som følge av avvikling av likviditetsreserven, ref. note 15 i årsregnskapet for Beløpet som er avsatt er disponert fullt ut i 2010-budsjettet. I sak om årsregnskap for 2008 ble det vedtatt å avsette merinntekten knyttet til momskompensasjon investeringer på 14,4 mill. kroner til fond momskompensasjon. Dette ble innarbeidet i revidert budsjett for. For å unngå regnskapsmessig merforbruk i ble den budsjetterte avsetningen ikke bokført. Disse to forholdene har gitt en netto mindreavsetning til ubundne fond på kr Avsetningen til bundne fond på kr gjelder renter fra fond tilfluktsrom som skal tilføres dette fondet. Det ble inntektsført 15,4 mill. kroner på konto for ubundne avsetninger som følge av avvikling av likviditetsreserven, se forklaring vedrørende tilsvarende avsatt beløp til ubundne fond. Dette var ikke budsjettert. I tillegg ble det inntektsført 1,5 mill. kroner fra fond momskompensasjon utover budsjett for unngå regnskapsmessig merforbruk i. Det ble brukt kr mindre av økonomiplanfondet enn forutsatt. Disse forholdene har gitt en netto merinntekt knyttet til ubundne avsetninger på 16, 7 mill. kroner. Utviklingen av utgifter og inntekter i Ski kommune Utgifter/inntekter (i kr) Lønn Andre driftsutg.(1 Finansutg./fin.trans. Driftsinntekter (2 Finansinnt./fin.trans ) Kjøp av varer og tjenester som inngår i og som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, samt rene overføringsutgifter. 2) Salgsinntekter, refusjoner og overføringsinntekter. Diagrammet viser at lønnsutgifter er den største utgiftsposten i kommunen. Lønnsutgiftene økte med 9 % prosent fra 2008 til. Økningen skyldes både virkning av lønnsoppgjøret og volumvekst. Den største veksten er innenfor pleie og omsorg som følge av etablering av flere nye sykehjemsplasser i. Andelen lønnsutgifter i i forhold til totale driftsutgifter i kommunen er 66,6 %. Dette er en liten nedgang i forhold til Av driftsinntektene er det skatt som er den største inntekstposten. Dette illustreres i dette diagrammet som viser fordeling av inntekter i Ski kommune i : 19

8 Skatt på inntekt og formue 44,78 % Overf.fra fylkeskommunen 0,04 % Salgsinntekter 14,73 % Refusjoner 20,57 % Rammetilskudd 12,34 % Andre rammetilskudd 7,54 % Driftsinntektene har økt med 7 % fra 2008 til. Den største prosentvise økningen gjelder refusjoner og skyldes i hovedsak statens tiltakspakke som kom i februar. Finansutgiftene/finansieringstransaksjoner har vist en liten nedgang fra 2008 til. Hovedårsaken til dette er at det i 2008 regnskapet ble bokført et regnskapsmessig overskudd på 28,4 mill. kroner. - regnskapet ble avsluttet i balanse, og det ble dermed bokført kr 0 på denne posten. Ser man bort i fra denne posten, er det en økning på 8 % som skyldes økning i renter, avdrag, avsetninger og kalkulatoriske avskrivninger. 20

9 Investeringsregnskapet Hovedoversikt investeringer (i kr) Regnskap Revidert budsjett Opprinnelig budsjett Avvik rev. bud. 09/ regnsk. 09 Regnskap 2008 Investering i anleggsmidler Utlån, forskutteringer og kjøp av aksjer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler generelt Bruk av lånemidler - formidlingslån Inntekter fra salg av anleggsmidler mv Tilskudd og refusjoner m.v Mottatteavdrag på utlån Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Det ble foretatt investeringer for 238 mill. kroner i. Dette er på nivå med 2008, men lavere enn forutsatt i revidert budsjett. Revidert budsjett inkluderer videreførte prosjektmidler fra tidligere år. Kommunens investeringsbudsjetter har vært ambisiøse over flere år, og dette har resultert i et stort etterslep av prosjekter. Oversikten viser at kommunen har ubrukte investeringsmidler på 213 mill. kroner ved utgangen av. De største forsinkelsene/utsettelsene gjelder kapasitetsutvidelse ved Finstad skole, barnehage Langhus, idrettshall Langhus, VA-prosjekter og kjøp av boliger for utleie. Midlene er i hovedsak videreført til bruk i 2010 eller senere. Vel halvparten av investeringene i anleggsmidler er finansiert ved låneopptak. I tillegg er 25 mill. kroner finansiert ved midlertidig bruk av kommunens likviditet. Dette vil bli tilbakeført og finansiert ved låneopptak i Resten av investeringene er finansiert ved inntekter fra eiendomssalg, fondsmidler og tilskudd. Større budsjettendringer Budsjett for investeringer i anleggsmidler med tilhørende finansiering er økt med 243 mill. kroner gjennom. Budsjettendringene skyldes i hovedsak videreføring av prosjekter fra Dette er også forklaringen til økning i budsjettert bruk av lånemidler, tilskudd og bruk av avsetninger. Kommunestyret gjennom året omprioritert utgiftsrammer mellom ulike prosjekter samt gitt nye bevilgning til enkelte prosjekter, herav kjøp av gjenværende del av sykehustomta, forsikringsskader Solborg og tap på garantier Follo fotballklubb Kommunestyret vedtok økning av budsjettert utlån (formidlingslån) som følge av økt etterspørsel etter slike lån. Bruk av lån formidlingslån ble tilsvarende oppjustert. Budsjetterte avsetninger ble oppjustert i løpet av året. På den ene side ble budsjet- 21

10 terte avsetning av inntekter fra eiendomssalg nedjustert som følge av at salgsinntektene fra salg av boligtomer på Bøleråsen ble inntektsført og avsatt allerede i På den annen side økte budsjetterte avsetninger knyttet til tilbakeføring av forskuttering Søndre Tverrvei, avsetning av egenkapitaltilskudd KLP og avsetning av mottatte spillemidler for Ski kunstgress. Budsjett for mottatte avdrag på utlån økte blant annet som følge av tilbakeføring av forskuttering Søndre Tverrvei. Budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet gjaldt i hovedsak bruk av statstilskudd barnehage til finansiering av inventar og utstyr ved Skotbu barnehage og mottatt momsrefusjon til finansiering av enkelte prosjekter. er til avvik mellom regulert budsjett og regnskap For kommentarer til de enkelte investeringsprosjekt vises det til eget kapittel om investeringsprosjekter. Utlån, forskutteringer og kjøp av aksjer Mindreutgiften på 6,1 mill. kroner gjelder utlån av startlån (formidlingslån). For kommentarer til formidlingslån vises det til eget avsnitt. Avdrag på lån Det er betalt 27,3 mill. kroner i ekstraordinære avdrag formidlingslån og tilsvarende mottatte ekstraordinære innbetalinger fra lånekundene. Ordiner avdragsbetaling var 1,9 mill. kroner lavere enn budsjettert som følge av at låneopptak i fant sted først mot slutten av. Avsetninger Ved en feil ble det avsatt 8,4 mill. kroner til fond innløste etableringslån som følge av ekstraordinære innbetalinger fra kundene. Disse ble senere inntektsført og benyttet til ekstraordinær innbetaing til Husbanken (ref. avdrag på lån). Avdrag formidlingslån fikk en netto merinntekt på kr som ble avsatt til fond avdrag formidlingslån. Det er satt av 8,1 mill. kroner mer enn budsjettert til investeringsfond som følge av avsetning av inntektsført likviditetsreserve og merinntekter fra eiendomssalg. Tilskudd til investeringer Merinntektene er knyttet til inntekter fra Husbanken på prosjektene Skoghus, boliger for utleie og Solborgveien 4-6. Mottatte avdrag på utlån Lånekundene innbetalte 27,4 mill. kroner i ekstraordinære avdrag i, som ble benyttet til innfrielse av formidlingslån i Husbanken. Det ble mottatt 1,15 mill. kroner mindre i avdrag formidlingslån enn budsjettert. Dette ble finansiert av mindreutgifter på konto for avdragsbetaling formidlingslån. Bruk av avsetninger Merinntekten skyldes inntektsføring av fond innløste etableringslån, bruk av fond plassering likviditet til midlertidig finansiering av investeringer for samt inntektsføring av likviditetsreserve på 4,9 mill. kroner. 22

11 Formidlingslån Revidert budsjett Avvik revidert budsjett/ regnskap Regnskap (i kr) Utlån formidlingslån Tap formidlingslån Bruk av formidlingslån Bruk av fond tap formidlimgslån Netto utlån Ekstraordinære nedbetalinger Avsetn.fond innløste formidlingslån Ekstraordinære innbetalinger Bruk av fond innløste formidlingslån Netto ekstraordinære betalinger Renteutgifter formidlingslån Avdragsutgifter formidlingslån Avsetn.fond avdrag formidlingslån Renteinntekter formidlingslån Mottatte avdrag formidlingslån Bruk av fond avdrag formidlingslån 0 0 Netto ordinære renter og avdrag Utlån (investeringsbudsjettet) I ble det utbetalt 76 mill. kroner i startlån fordelt på 80 hustander. Dette er en økning i forhold til tidligere år. Boligvirkemidlene startlån, boligtilskudd og bostøtte er et satsingsområde for KRD/Husbanken. Kommunene blir oppfordret til effektiv bruk av disse. Det har vært en økt fokus i media, noe som gjør at ordningene er bedre kjent. Ski kommunen utnytter ordningene godt, noe som vises i høye utbetalinger av startlån, boligtilskudd og bostøtte. Startlån har vært spesielt viktig for førstegangsetablere og andre vanskeligstilte på boligmarkedet etter at bankene har strammet inn på generell finansiering, og spesielt fullfinansieringen av boliglån. Vi antar at bankene fortsatt vil være restriktive med utlån til disse gruppene og at behovet for startlån fortsatt vil øke. Tap formidlingslån/bruk av fond tap formidlingslån Det har vært bokført ett tap på kr i. Dette er finansiert av fond tap formidlingslån. Ekstraordinære nedbetalinger/innbetalinger (investeringsbudsjettet) Det er innfridd lån i Husbanken for 27,3 mill. kroner. Dette er finansiert med ekstraordinære betalinger/innfrielser fra låntakere i løpet av. Kr ble innbetalt sent på året og er satt av til fond. Dette blir benyttet til nedbetaling av lån i Husbanken i Ordinære renter (driftsbudsjettet) og avdrag (investeringsbudsjettet) I ble renteinntektene 2,1 mill. kroner høyere enn renteutgiftene. I budsjettet er det forutsatt en merinntekt på kr som finansierer saksbehandlerstilling knyttet til lån på boligkontoret. I budsjett 2010 er inntektskravet økt til 1 mill. kroner. Avdragsinntektene ble kr høyere enn avdragsutgiftene. Merinntekt avdrag er avsatt til fond avdrag formidlingslån (bundet investeringsfond) for å takle ev. mindreinntekter i kommende år knyttet til ordningen. 23

12 Balansen Balanseoppstilling hovedtall (i kr) Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Balanseoppstillingen viser kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av det enkelte regnskapsår. Omløpsmidlene utgjør likvide beholdninger, kortsiktige plasseringer og kortsiktige fordringer. I kommuneregnskapet blir inntekter bokført i det de blir kjent, og ført som en fordring i balansen. Fordringene blir vurdert og avskrevet som tap dersom de ikke lar seg innfordre. Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Disse blir aktivert i balansen, og gir grunnlag for de kalkulatoriske avskrivninger som omtalt i finansieringsanalysen. Inkludert i anleggsmidlene finner vi kommunens andel av pensjonsmidler i pensjonsselskapene. Disse utgjør 1,2 mrd. kroner ved utgangen av. Dette er en økning på 123 mill. kroner siden Økningen skyldes at de ansatte opparbeider seg større pensjonsrettigheter for hvert år. I tillegg øker verdien av fast eiendom med 173 mill. kroner og kommunens lang siktig utlån (formidlingslån) med 43 mill. kroner i. Gjeld består av langsiktig og kortsiktig gjeld. Langsiktig gjeld utgjør 2,9 mrd kroner ved utgangen av og omfatter både kommunens pensjonsforpliktelse og de lån kommunen har tatt opp. Pensjonsforpliktelsene utgjør 1,3 mrd kroner. Kortsiktig gjeld består i hovedsak av utgifter som er bokført, men ennå ikke forfalt til betaling, samt gjeld til for eksempel det offentlige og til ansatte. Den langsiktige gjelden øker med 232 mill. kroner i, hvorav 122 mill. kroner gjelder økning i kommunens pensjonsforpliktelser. Nivået på pensjonsforpliktelsene er beregnet av pensjonsselskapene med bakgrunn i forutsetninger om lønnsvekst, levealder mv. for kommunens ansatte. Kommunens øvrige langsiktige gjeld er på 1,6 milliard kroner ved utgangen av. Dette er en økning på 110 mill. kroner fra Egenkapitalen er økt med 4 mill. kroner i. 24

13 Likviditetsreserve (i kr) Kasse, postgiro- og bankinnskudd Ubrukte lånemidler Fond Korrigert likviditetsreserve Overskuddet Kortsiktige fordringer Kortsiktig gjeld Kortsiktig likviditet til drift Det har vært en negativ endring i likviditetsreserven fra 2008 til, ved at likviditetsreserven i 2008 var negativ med 13 mill. kroner til negativ 44 mill kroner i. Hovedelementet i denne utviklingen er at man har benyttet midlertidig finansiering av investeringer fra fond i stedet for lånemidler. Lånegjeld (i kr) Brutto lånegjeld ved inng.av året Nye lån (+) Avdrag (-) Brutto lånegjeld ved utg.av året Utlån, ubrukte lånemidler (-) Netto lånegjeld ved utgangen av året Kommunens brutto lånegjeld øker fra 1,48 mrd. kroner til 1,6 mrd. kroner i. Det er opptatt nye lån på 184 mill. kroner. Disse midlene er benyttet til finansiering av årets investeringer og til videreutlån (startlån). Utlån og ubrukte lånemidler på til sammen 299 mill kroner gjelder formidlingslån til innbyggerne, sosiale utlån og ubrukte lånemidler. Når brutto lånegjeld reduseres for utlån, sitter man igjen med den delen av lånegjelda som skal finansiere kommunens egne anleggsmidler. En netto lånegjeld på 1,295 mrd. kroner tilsvarer en lånegjeld per innbygger i Ski på kr

14 Finansieringsanalyse En finansieringsanalyse gir viktig informasjon om sentrale utviklingstrekk i den kommunale økonomien, men sier ikke noe om produktiviteten eller effektiviteten i kommunen. Ved å sette opp inntektene og utgiftene på en systematisk måte klargjøres hvilke finansielle rammer kommunen må innordne seg for ikke å miste handlefriheten. I analysen er følgende indikatorer valgt ut for å vise utviklingen i kommunens økonomiske situasjon: brutto resultatgrad (brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene) netto resultatgrad (netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene) netto rente- og avdragsbelastning i prosent av driftsinntektene frie inntekter per innbygger (skatt og rammetilskudd per innbygger) netto lånegjeld per innbygger brutto investeringer i prosent av driftsinntektene I kommuneregnskapet bokføres avskrivninger som driftsutgifter innenfor den enkelte tjeneste, men gis ikke endelig resultateffekt i kommunens regnskap. Avskrivningene tilbakeføres derfor før fastsetting av kommunens netto driftsresultat. Budsjett 2010 er saldert med 17,5 mill. kroner i netto bruk av tidligere avsetninger, ettersom løpende inntekter ikke dekker løpende utgifter fullt ut. I budsjett og handlingsplan for framkommer det at utgiftsbehovet er sterkt økende. I tillegg er disposisjonsfondene i stor grad brukt opp i forbindelse med avslutning av - regnskapet, slik at man fra budsjettåret 2011 må finne alternative inntekter for de 17,5 mill. kronene som er inntektsført fra fond. Kommunen har store utfordringer med å dekke det økende behov for tjenester, både som følge av de statlige satsningsområder og som følge av befolkningsøkning. De økte driftsutgiftene sammen med økningen i kommunens lånegjeld, med økte renter og avdrag, gir kommunen store utfordringer i de kommende årene. Dersom tjenestetilbudet skal opprettholdes er det derfor nødvendig å øke inntektene. På denne bakgrunn foreslo rådmannen å innføre eiendomsskatt fra og med budsjettåret Dette ble ikke vedtatt, og i budsjett og handlingsplan for blir det nødvendig å foreta betydelige reduksjoner i tjenestetilbudet for å oppnå økonomisk balanse og en sunn kommuneøkonomi. Oppsummering Ski kommunes netto driftsresultat ble negativt i og endte med en netto resultatgrad på -2,3 %. Dette skyldes at driftsutgiftene i virksomhetene har vært vesentlig høyere enn budsjettert. Tidligere år, der merforbruket i flere virksomheter også har vært høyt, har driftsresultatet likevel vært positivt. Årsaken til dette er blant annet at man har hatt høyere skattevekst enn det regjeringen har anslått i statsbudsjettene. I fikk Ski kommune lavere skattevekst enn landet for øvrig, og for å unngå regnskapsmessig underskudd ble det nødvendig å inntektsføre tidligere avsatte midler. Dette har medført at man i ikke har kunnet sette av midler til bruk i senere regnskapsår. 26

15 Brutto resultatgrad (inklusive avskrivninger) Indikatoren viser resultatet av driftsinntekter fratrukket driftsutgifter der finansutgifter og finansinntekter er holdt utenfor. Avskrivningene er inkludert i driftsutgiftene og gir et uttrykk for verdiforringelsen av anleggsmidlene. Brutto resultatgrad gir dermed et bilde på ordinær drift som er sammenlignbart med det resultatorienterte regnskapssystemet som primært brukes i privat næringsliv. 3,0 2,5 Netto resultatgrad I netto resultatgrad er avskrivninger utelatt (tilbakeført), mens netto utgifter til renter og avdrag er inkludert. Indikatoren viser dermed hvor stor del av løpende inntektene kommunen sitter igjen med når alle løpende utgifter er betalt. Netto driftsresultat skal dekke nødvendige avsetninger til senere år og eventuell egenfinansiering av investeringer. For å oppnå en sunn økonomistyring på sikt anses det som nødvendig å oppnå en netto resultatgrad på 3 %. Ski kommune har i sitt målkart for 2010 en ambisjon om å ha en budsjettert netto resultatgrad på minimum 0. 2,0 1,5 3,0 % 1,0 2,0 0,5 1,0 0,0-0,5 R04 R05 R06 R07 R08 R09 % 0,0-1,0 R04 R05 R06 R07 R08 R09-2,0 Brutto driftsresultat for Ski kommune endte på -3,7 mill. kroner i. Dette ga en brutto resultatgrad på -0,3 %. Dette betyr at de løpende driftsutgifter og årlig kapitalslit (avskrivninger) ikke fullt ut ble dekket av løpende driftsinntekter. Til sammenligning var brutto driftsresultat og brutto resultatgrad i 2008 hhv. 40, 3 mill. kroner og 2,9 %. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at gjennomsnittlig brutto resultatgrad var 1,6 % for kommunene eksklusive Oslo i. -3,0 Netto driftsresultat i Ski kommune endte på -35,3 mill. kroner i. Dette ga en netto resultatgrad på -2,3 %. Dette betyr at det har vært nødvendig å bruke av tidligere avsatte midler for å unngå et regnskapsmessig merforbruk. Til sammenligning var netto driftsresultat og netto resultatgrad i 2008 hhv. 17,1 mill. kroner og 1,2 %. Tall fra SSB viser at gjennomsnittlig netto resultatgrad for landet utenom Oslo endte på 2,9 % i. Snittet for Akershuskommunene ble imidlertid på 3,8 %. En viktig årsak til at brutto og netto resultatgrad for Ski kommune er vesentlig dårligere enn for andre kommuner, er at Ski kommune ikke opplevde samme skatteveksten som andre kommuner fikk i. Gjennomsnittlig skattevekst for landets kommuner endte på 5,9 %, mens veksten i Ski var på kun 3,4 %. 27

16 Netto rente og avdragsbelastning i prosent av driftsinntekter Indikatoren viser hvor stor del av driftsinntektene som er bundet opp til å dekke renter og avdrag, og gir dermed et bilde på hvordan kommunens økonomiske handlefrihet utvikler seg. Frie inntekter per innbygger Indikatoren viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) fordelt per innbygger (nominelt) i årene , % 5,5 5,0 4,5 4,0 kr ,5 3, R04 R05 R06 R07 R08 R09 2,5 2,0 R04 R05 R06 R07 R08 R09 Som følge av økt låneopptak i de siste årene, er rente- og avdragsbelastningen økt betydelig. 5,5 % av kommunens driftsinntekter har gått til dekning av renter og avdrag i. Tall fra SSB for viser at gjennomsnittet for landets kommuner utenom Oslo endte på 2,6 % for denne indikatoren. Dette er en nedgang i forhold til i 2008 og skyldes at mange kommuner i 2008 bokførte tap knyttet til finansielle plasseringer, og at de i har hatt netto mindreutgifter knyttet til renter som følge av rentenedgangen. Ski kommune har ikke hatt samme besparelsen knyttet til netto renteutgifter som mange kommuner har hatt. Årsaken til dette er at den totale gjennomsnittslikviditeten (som gir renteinntekter) var høyere en andel lån med flytende rente (som gir renteutgifter). Frie inntekter per innbygger var kr i Ski kommune i, noe som er en økning på 6,6 % i forhold til I var lønns- og prisveksten i kommunen 4,1 %. Veksten utover lønns- og prisveksten har dermed finansiert volumøkninger og nye tiltak i. I henhold til tall fra SSB for ble landsgjennomsnittet (utenom Oslo) på kr og snittet for Akershuskommunene kr Utjevningsordningene i inntektssystemet fører til at store og lettdrevne kommuner som Ski mottar langt lavere overføringer enn landsgjennomsnittet. Dersom Ski kommune hadde hatt frie inntekter på linje med gjennomsnittet for Akershus hadde det betydd økte inntekter med 47,6 mill. kroner, og på hele 94,6 mill. kroner dersom Ski kommune hadde hatt frie inntekter på linje med gjennomsnittet av landets kommuner (utenom Oslo). Ski kommune betaler lite avdrag i forhold til gjennomsnittet av landets kommuner, til tross for at gjelden i Ski kommune er høy. Ski kommune har valgt å betale avdrag i tråd med minimumsregelen i kommuneloven, og har 30 års nedbetalingstid på de ordinære lånene. Ski kommunes avdragsbetaling i forhold til brutto driftsinntekter utgjør 2,7 %, mens tilsvarende andel for gjennomsnittet av landets kommuner utenom Oslo er 3 %. 28

17 Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld defineres som brutto lånegjeld fratrukket kommunens videreutlån (formidlingslån) og angir dermed den delen av lånegjelda som kommunen selv må betjene innenfor de årlige driftsrammer. Brutto investeringer i prosent av driftsinntekter Forholdet mellom investeringsnivå og driftsinntekter sier noe om i hvor stor grad kapitalkostnadene belaster driftsbudsjettet dersom investeringene lånefinansieres fullt ut , ,0 kr % 14, , R04 R05 R 06 R07 R08 R09 10,0 R04 R05 R06 R07 R08 R09 Indikatoren viser en klar økende tendens. Kommunen har foretatt betydelige låneopptak for å finansiere et høyt investeringsnivå i de senere årene. Netto lånegjeld per innbygger endte på kr i. Økningen i låneopptak vil fortsette i årene framover og føre til en økt rente- og avdragsbelastning i driftsregnskapet. Tall fra SSB viser at gjennomsnittet for Akershus-kommunen lå på kr i, mens landsgjennomsnittet var kr Dersom Ski kommune hadde hatt lån per innbygger på linje med snittet av Akershus-kommunene, ville lånegjelden i Ski vert 118 mill. kroner lavere. I ble det investert for 238 mill. kroner og brutto driftsinntekter var på 1,5 mill. kroner 2. Det ble dermed investert for et beløp tilsvarende15,8 % av driftsinntektene. Dette er en liten nedgang i forhold til Dette skyldes at investeringsnivået var noe lavere i enn i 2008 samtidig som at driftsinntektene økte fra 2008 til. I 2006 var investeringsnivået lavere enn på flere år, og dette skyldes særlig store kapasitetsproblemer som ga forsinkelser av budsjetterte prosjekter. Forsinkelsene er videreført i årene fra 2007, og kommunen har fortsatt nær 213 mill. kroner i etterslep investeringer ved inngangen til Data fra Statistisk sentralbyrå (KOSTRA) viser at dette forholdstallet var 13 % for landsgjennomsnittet i. 2 For konsernet Ski kommune, dvs. inkl. IKS der Ski kommune er deltaker 29

18 30

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Salgsinntekter 31.899 30.145 Gaveinntekter 2.831.948 2.182.463 Tilskudd IM 300.000 350.000 Husleieinntekter 446.440 500.104 Andre driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005 Måsøy kommune Årsregnskap 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1: Økonomisjefens analyse.. 2 Del 2: Noter Note 1: Endring i arbeidskapitalen... 5 Note 2: Kommunens pensjonsforpliktelser.. 5 Note 3: Kommunens garantiansvar..

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 02.06.2015 15/135819 15/137596 Saksbehandler: Viggo Wollum Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet 10.06.2015

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Analyse og kommentarer til regnskapet for 2003.

Analyse og kommentarer til regnskapet for 2003. Analyse og kommentarer til regnskapet for 2003. Innledning. Tidligere var Fauske kommune organisert i sektorer. Pr. 1. oktober 2003, går kommunen over til å være organisert etter resultatenhetsmodellen,

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE 12/9842 I BUDSJETTREGULERING - INVESTERINGSBUDSJETTET 2012. Buclsjett Forslag Forslag nytt. 2012 Regulering reg.

FAUSKE KOMMUNE 12/9842 I BUDSJETTREGULERING - INVESTERINGSBUDSJETTET 2012. Buclsjett Forslag Forslag nytt. 2012 Regulering reg. ,- SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 12/9842 I I Arkiv J0ura1postID: saki.: 12/2304 I Saksbehandler: Jonny Riise Sluttbehandlede vedtaksinstans: Kommunestye Sak nr.: 158/12 FORMANSKAP Dato: 26.11.2012 164/12 FORMANNSKAP

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2016-2019 Rådmannens forslag

ØKONOMIPLAN 2016-2019 Rådmannens forslag Side 1 av 6 TABELL NR 1. OVERSIKT FORESLÅTTE DRIFTSTILTAK (1000 kr) INNSPARINGER OG NYE DRIFTSTILTAK Innsparingstiltak ØP-16 ØP-17 ØP-18 ØP-19 Bibliotekfilial Dovre nedlegges (fra 1.08.2016) -50-120 -120-120

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

REGNSKAPSFØRING AV LÅN

REGNSKAPSFØRING AV LÅN REGNSKAPSFØRING AV LÅN - Presentasjon av revidert KRS nr. 3 Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS Seniorrådgiver NKRF KRS nr. 3 Regnskapsføring av lån Gammel KRS nr. 3 (F) Avdrag på lån når skal avdrag føres

Detaljer

Avd.697Overhalla 1. Juni2011 HØRINGSUTTALELSE SAMKOMMUNALORGANISERINGAVLØNN/ØKONOMI FagforbundetOverhallaharisittutvidetestyremøteden25.5.11diskutertsaken,og sendermeddettesinuttalelseisaken. Deleravstyretergenereltskeptisktilåflyttekommunalestillingerutavkommunen.

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Prinsippnote for årsregnskapet

Prinsippnote for årsregnskapet Prinsippnote for årsregnskapet Årsregnskap for Statens senter for sammenligninger er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten ( bestemmelsene

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 13.911.154,48 14.782.800,00 14.782.800,00 14.412.285,68 Andre salgs- og leieinntekter 20.146.090,02

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.03.2014 Dykkar dato 15.01.2014 Vår referanse 2014/909 331.1 Dykkar referanse 13/2925 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer