Hvordan jobbe med Nord/Sør-informasjon? - et ressurshefte for barne- og ungdomsorganisasjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan jobbe med Nord/Sør-informasjon? - et ressurshefte for barne- og ungdomsorganisasjoner"

Transkript

1 Hvordan jobbe med Nord/Sør-informasjon? - et ressurshefte for barne- og ungdomsorganisasjoner

2 Informasjonsheftet er utarbeidet av LNU sin arbeidsgruppe for Nord/Sørspørsmål 2011/2012. Informasjonshefte er muliggjort med økonomisk støtte fra Norad. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Øvre Slottsgate 2 B NO-0157 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) E-post: Design: Byrå Burugla Forside: Kari-Anne Isaksen, LNU Trykk: Grøset Opplag: 1000 LNU 2012

3 Hvordan jobbe med Nord/Sør-informasjon? - et ressurshefte for barne- og ungdomsorganisasjoner Innhold Hva er Nord/Sør-spørsmål egentlig? Side 5 Hva mener vi med Nord/Sør-informasjon? Side 6 Hvorfor jobbe med Nord/Sør-informasjon? Side 7 Hva er nytteverdien av Nord/Sør-prosjekter for barne- og ungdomsorganisasjoner? Side 8 Perspektiver fra sør Side 9 Hvordan jobbe med Nord/Sør-spørsmål Side 10 Hvordan nå ut med deres budskap Side 22 Bli inspirert! eksempler på Nord/Sør-prosjekter Side 27 LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør Side 37 Vedlegg Side 38

4 Kjære leser! Dette heftet er utviklet for barne- og ungdomsorganisasjoner som ønsker å lære om hvordan man kan jobbe med Nord/Sør-spørsmål, og for de som allerede jobber med Nord/Sør-spørsmål og som ønsker å lære mer. I dette heftet vil dere få tips og eksempler på hvordan dere kan jobbe med Nord/Sør-spørsmål i egen organisasjon. Vi håper heftet vil føre til mange nye og spennende informasjonstiltak som vil gi økt kunnskap og engasjement for Nord/Sør-spørsmål. Gode Nord/ Sør- informasjonsprosjekter vil bidra til økt kunnskap, et mer nyansert bilde av Sør og til endring i holdninger, handlinger og politikk. Ungdom er nøkkelen til endring. De er viktige for endring i dag, men de er også fremtidens ledere. Ungdom har energi, pågangsmot, og kreativitet til å mobilisere for sosial og politisk endring. Ungdom vil ha en annen tilnærming til utfordringer og tematikker, som kanskje er mindre farget av vedtatte sannheter. Med sine perspektiver og sin kunnskap kan ungdom stimulere til nye vinklinger på problemer, og de har ofte nye ideer til hvordan utfordringer kan løses. Derfor er ungdom og barne- og ungdomsorganisasjoner viktige aktører i Nord/Sør- informasjonsarbeid. I dette heftet vil dere få en innføring i hva Nord/Sørspørsmål er, hvorfor det er viktig å jobbe med disse spørsmålene og hva deres organisasjon kan få ut av det. Deretter kommer en metodikkdel om hvordan man kan jobbe med slike spørsmål. Vi har også samlet en rekke eksempler som kan gi deg og din organisasjon nye ideer. Det fins mange måter å drive med Nord/Sør-arbeid, ikke bare undervisning og filmer. Lag kostymeball, inviter noen fra deres søsterorganisasjon til å delta på deres sommerleir, lag rollespill, stå på stand, server rettferdig kaffe, demonstrer ved Stortinget, arranger studiesirkler i lokallaget mulighetene er mange! Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) deler ut midler fra Norad gjennom Informasjonsstøtten Nord/Sør. Dere kan søke om midler til gode og kreative ideer som bidrar til økt kunnskap og engasjement for Nord/Sør-spørsmål. Dere vil finne eksempler på prosjekt som har fått støtte gjennom LNU, retningslinjer og ideer lenger bak i heftet. Vi håper dere lar dere engasjere av dette og setter i gang! God lesning og lykke til med nye prosjekter! Vi lever i en globalisert verden. Gjennom økt medietrykk, teknologiskrevolusjonen og migrasjon kommer problematikk knyttet til Nord/Sør - spørsmål nærmere. Globale spørsmål påvirker oss, men vi kan også være med å påvirke globale spørsmål. 4

5 Hva er Nord/Sør-spørsmål egentlig? Er noen fattige fordi noen er veldig rike? Er det slik at våre forbruksvaner er med på å holde andre fattige? Eller er det slik at vi gjennom å kjøpe billige produkt fra Kina hjelper kineserne til å bli rikere? Problemer og utfordringer i Sør er nært knyttet til problemer og utfordringer i Nord. Temaer som belyser dette maktforholdet mellom Nord og Sør kalles Nord/Sør-spørsmål. LNU har foretatt en gallupundersøkelse om norsk ungdoms kunnskaper, holdninger og engasjement i Nord/Sør-spørsmål. Undersøkelsen viser at ungdom har en del faktakunnskap om disse spørsmålene, men at mange mangler en forståelse av globale maktstrukturer, grunnleggende årsaker til fattigdom og sammenhengen mellom manglende utvikling i sør og vår rikdom i nord. Verden er ikke svart/hvitt, og det er derfor viktig med nyansert og faktabasert informasjon. Gjennom nyheter får vi vite om et «Afrika der kriger herjer og korrupsjonen er stor» - men det er viktig å huske at Afrika består av 55 ulike land med store variasjoner. Skal vi forstå Nord/Sør-spørsmål må vi ha god kunnskap. Foto: LNU 5

6 Hva mener vi med Nord/Sør-informasjon? Nord/Sør-informasjon er historier, erfaringer og kunnskap som belyser forholdene mellom rike land i nord og fattige land i sør. Det å dele opp verden i nord og sør er en grov forenkling. Men det er like fullt en forenkling som ofte gjøres for å kunne si noe om den ujevne maktbalansen og ressursfordelingen mellom land i verden. Nord/Sør-informasjon handler om å gi og få innsikt i maktstrukturene som eksisterer mellom land. Det kan handle om temaer som påvirker våre samfunn, enten vi lever i land i sør eller nord. Slike temaer kan være klimaendringer, globalisering eller fattigdom. Det kan også handle om forholdet mellom land i internasjonale forhandlinger, som for eksempel handel, klima eller våpennedrustning. God Nord/Sør-informasjon viser sammenhenger og presenterer et større og mer nyansert bilde. Prosjekter som belyser viktige, men lokale, problemstillinger som for eksempel barnearbeid, kaffebønders kår eller livet i en flyktningeleir, blir i Nord/Sør-prosjekter løftet opp. Ved å se på overordnede strukturer, slik som internasjonale avtaler eller systemer, blir det mulig å finne ut hva som er årsakene til situasjonen. Hvorfor forblir fattige land fattige? Hvilke strukturer lokalt og globalt skaper dårlige arbeidsvilkår eller marginalisering av enkelte grupper? Hvorfor opplever noen land økonomisk vekst mens andre ikke gjør det? Hva er årsakene til den urettferdige maktbalansen i verden? Hvordan kan dette endres? Foto: LNU 6

7 Hvorfor jobbe med Nord/Sør-informasjon? Nord/Sør-informasjon handler om å få ny innsikt, og om å dele denne innsikten med andre. Et viktig mål med informasjonsarbeid er å skape endring. Det kan gjøres ved å påvirke en politiker, men det kan også handle om endring av holdninger gjennom økt kunnskap om et tema. Ved å planlegge og gjennomføre et godt Nord/Sør-informasjonsprosjekt kan en organisasjon drive beslutningspåvirkning, holdningsskapende arbeid og ansvarliggjøring av politikere eller institusjoner. Nord/Sør-informasjon trenger ikke handle om politisk påvirkning, et like godt fokus kan være å spre kunnskap om viktige temaer. Slik kunnskap kan for eksempel presenteres gjennom historier og erfaringer fra mennesker i andre deler av verden. Informasjonsprosjekter som kaster lys over maktstrukturer og globale temaer viser viktigheten av barn og ungdoms stemme både opp mot politikere og i møte med folk flest. informasjonsarbeid gir også organisasjoner mulighet til å markere seg som en viktig aktør på et felt, og kampanjevirksomhet kan gi konkrete politiske resultater. Informasjonsarbeidet kan rettes mot egne medlemmer, skoleklasser eller ungdomsklubber, det kan gå ut på å produsere en film, arrangere et seminar, holde foredrag eller invitere gjester fra et land i Sør til et arrangement i Norge. Eller noe ganske annet. Vi håper at dette heftet kan inspirere og gi tips og råd til organisasjoner med som arbeider med Nord/Sør-spørsmål eller som har et Nord/Sør-prosjekt i magen. Det er viktig å få fram at unge mennesker påvirker sine lokalsamfunn og at ungdom er viktige pådrivere for endring. Det å jobbe med globale problemstillinger, og spørsmål om makt og fordeling, kan gi mange positive resultater for en organisasjon. Erfaringsutveksling med organisasjoner i Sør gir økt kunnskap og kan for eksempel føre til fellesprosjekter i framtiden. Nord/Sør- Nord/Sør-informasjon kan være å spre kunnskap om viktige temaer (Kirsten Hov, SAIH). Foto: LNU 7

8 Hva er nytteverdien av Nord/Sør-prosjekter for barne- og ungdomsorganisasjoner? Et Nord/Sør-informasjonsprosjekt kan ta utgangspunkt i mange ulike temaer og problemstillinger. Mulighetene er dermed store for å velge et tema som styrker organisasjonens visjon eller mål. Dere kan få ny innsikt og en mer helhetlig oversikt ved å løfte et nasjonalt tema og se det i et globalt perspektiv. Foto: Re:Act Nord/Sør-informasjonsprosjekter som viser sammenhenger mellom det lokale og det globale kan gjøre det enklere å få media til å fokusere på en sak som allerede er viktig for deres organisasjon. En prosjektperiode kan introdusere organisasjonen for nye samarbeidspartnere og nye arbeidsmetoder. Resultatet er en styrket organisasjon, med sterkere bånd til relevante samarbeidsaktører, større nedslagsfelt og økt påvirkningskraft: samarbeid mellom organisasjoner for et felles mål styrker organisasjonene så vel som saken. Et godt prosjekt utfordrer organisasjonen til å tenke nytt, men gir også muligheter til å videreutvikle positive trekk ved organisasjonens arbeid. Nye arbeidsmetoder eller fokusområder kan virke forfriskende og fornyende, og en ny innfallsvinkel på et etablert tema skaper økt engasjement innad i organisasjonen. Dessuten gir informasjonsprosjekter gode muligheter til å presentere organisasjonen for et nytt publikum i målgruppen. En positiv konsekvens av dette kan være å få flere medlemmer i organisasjonen. Med drops som forhandlingsmiddel Re:Sources er et informasjons- og undervisningsopplegg i regi av Re:Act. Gjennom et spill med drops ønsker Re:Act (Strømmestiftelsens ungdomsorganisasjon) å sette fokus på verdenshandel og kulturforskjeller. Spillet simulerer verdenshandelen, og kulturelle ulikheter står sentralt. T-skjorter brukes til å symbolisere ulike land og dropsene symboliserer naturressurser landene har å forhandle med. Spillet er ment som et utgangspunkt for samtaler og debatt. Re:Act vil bruke undervisningsopplegget ved skolebesøk og i sine lokallag. Prosjektet fikk kroner fra LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør til produksjon av drops og t-skjorter med prosjektets logo. 8

9 Perspektiver fra Sør I Nord/Sør-prosjekter husk på: Når vi snakker om Nord og Sør er det lett å få inntrykk av at verden er delt i to og at det er klare skiller mellom menneskene i de to ulike delene. Et slikt skille eksisterer først og fremst på papiret eller i våre tanker om verden. Uansett hvor man bor, om man er fattig eller rik, er man et tenkende, handlende menneske. Folk forandrer verden, og i alle Nord/Sør-prosjekter er det derfor viktig å få fram at mennesker i sør er aktører i sine liv. Det er de som er eksperter på sin hverdag de kjenner sin livssituasjon og sine utfordringer. Det er ofte slik at den som vet hva som er problemet også kjenner til de beste løsningene. Informasjonsarbeid omhandler ofte andre menneskers livssituasjon. Hvis mennesker selv får muligheten til å definere sine utfordringer kan dette gi et mer realistisk bilde av situasjonen. Nettopp derfor bør vi la mennesker i sør få snakke på vegne av seg selv. Samtidig er det viktig å huske på at mennesker i sør ikke representerer sitt land og sin kultur i større grad enn vi er representanter for vår. Får ikke mennesker i sør komme til ordet fremstilles de som passive. Mennesker i sør kan og bør være endringsaktører i saker som angår dem. Å inkludere stemmene fra sør gir informasjonsprosjekter legitimitet, det er også den viktigste kilden til førstehånds informasjon om det tema dere fokuserer på. Det gir også et bedre og mer realistisk syn på situasjonen enn om det bare er synspunktene til norske organisasjoner som vektlegges. Hvordan kommuniserer vi bildet av sør i den norske offentligheten? Hvem skal kampanjen snakke på vegne av? Hvordan inkludere disse i kampanjen? Hvem er det naturlig at norsk ungdom retter budskapet mot? Bakerst i dette heftet finner du RORG sin Vær varsomplakat. Denne legger blant annet vekt på at man skal ha respekt for menneskers egenart og identitet. Alle har rett til å bli referert til når man har uttalt seg om noe. Ved å navngi kilder styrker man også legitimiteten i utsagnene. Ikke ta bilder ut av kontekst, og husk å oppgi navn og alder på de som er avbildet. Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke. Gi et så helhetlig bilde av situasjonen som mulig. Det kan være enkelt for mennesker i nord å se en situasjon utenfra, trekke konklusjoner, og med gode intensjoner viderefører bildet de selv har. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Det er viktig å ikke bare presentere en situasjon, men å få med grunnene til at det er sånn - bryt ned fordommer og antakelser. Ved å snakke på vegne av og ikke inkludere sør sine egne stemmer skaper vi distanse mellom nord og sør, mellom mennesker og nasjoner. Vi får et oss-dem forhold, som ikke er konstruktivt når man jobber med globale utfordringer. For å jobbe sammen mot målet om et mer rettferdig samfunn er det viktig at vi ikke er vi her og de der, men oss sammen. 9

10 Foto: LNU Hvordan jobbe med Nord/Sør-spørsmål Hvordan komme i gang? Noen organisasjoner jobber kun med Nord/Sør-spørsmål, det er det de gjør. Andre kan ha det som en del av arbeidet sitt, mens andre igjen aldri har jobbet med slike temaer og ser ikke helt hvorfor eller hvordan de skal gjøre det. Som tidligere nevnt kan en organisasjon få stort utbytte av å jobbe med Nord/Sør-spørsmål, men hvordan komme i gang? For å få til et godt Nord/Sør-arbeid i egen organisasjon bør en se på hvilke muligheter og forutsetninger som ligger i organisasjonen. Ikke la dette hindre dere i å gjøre nye ting, men la heller rammene dere har være en ledetråd. Er det ikke åpenbart for dere at dere skal jobbe med tydelige Nord/Sør-spørsmål som f. eks klima eller handel, kan det være greit å se på organisasjonens mål og styringsdokumenter som; vedtekter, Noen viktige spørsmål: Hva vil du forandre? Hvem bestemmer? Hvem må du påvirke? Hvem er alliansepartner/motstander? politiske program og aktivitetsplan, med et nytt blikk. Er det temaer og områder dere skal jobbe med som trenger et push? De aller fleste organisasjoner har temaer som det trengs å jobbe mer med, hvorfor ikke lage et Nord/Sør-prosjekt ut av det temaet eller området? Alle typer organisasjoner kan lage et Nord/Sør-prosjekt, og veldig mange temaer og områder egner seg til det. 10

11 Jobber din organisasjon med teater kan en f. eks utvikle nye teaterstykker eller metoder gjennom å ta opp et Nord/Sør-tema dere er engasjert i. Er organisasjonen din opptatt av friluftsliv hva med å ha et prosjekt om klima og trusselen mot deres fritidsaktivitet? Har for eksempel Norge et ansvar for klimaendringene som oppstår, og kan norske myndigheter gjøre noe for å stoppe dem? Klimaendringene rammer hardest i Sør, hvordan påvirker det speiderne i Kenya? Mulighetene er mange! Det er en stor fordel for en organisasjon om prosjektene bygger oppunder organisasjonens mål og politikk og dermed bidrar til videreutvikling av denne. Det er viktig å huske på at et prosjekt skal være noe annet enn det dere alltid gjør. Et prosjekt skal ha en klar start og slutt. Dere bør sette mål for prosjektet, og gjennomføre aktiviteter som gjør at dere når det målet. Det er derfor lurt å være bevisst på hva som vil kjennetegne at dere har nådd målet med prosjektet. Slik kan dere se hva dere har oppnådd når prosjektet er ferdig. En kampanje: har et klart definert problem, og en klar endringsagenda har et klart mål skal påvirke beslutningstakere, medlemmer eller andre skal skape oppmerksomhet her en klar start og slutt Videre vil vi presentere noen redskaper til hvordan dere kan utvikle et Nord/Sør-prosjekt, fra hvordan få de gode ideene til hvordan sette mål, planlegge, gjennomføre og evaluere. Det er langt fra alltid en trenger å jobbe på denne måten for å få satt i gang og gjennomført et prosjekt. Av og til kan det være slik at noen i organisasjonen har en god ide og med en gang ser hva som må gjøres og av hvem. Da er det bare å sette i gang! Andre ganger, og særlig ved større prosjekter, kan det være bra å jobbe mer systematisk. 11

12 Tips for godt Nord/Sør-informasjonsarbeid: Sør-perspektiver i prosjektet er en forutsetning for reell og likeverdig dialog mellom Nord og Sør Snakk om maktforhold, ikke bare hjelp fra Nord til Sør Vis mennesker som handler og gjør noe med egen situasjon La folk snakke selv Presenter folk som individer, ikke bare representant for en gruppe: fullt navn, alder, yrke osv. Vis at folk er posisjonert: Partnere er ikke nøytrale ekspertkilder Vis respekt Etterstreb samtidighet og nærhet til tema, unngå å skape et skille i tid mellom Nord og Sør og oss og dem Tilpass informasjonen etter målgruppe Gi folk minst ett handlingsalternativ, tilpass handlingsalternativ etter målgruppe Vekk engasjement: Det nytter! Foto: LNU 12

13 Initiativ og ideskaping Et prosjekt kan bli til på mange ulike måter. Ideer kan oppstå spontant, gjennom bevisst søking eller som følge av en forespørsel fra noen i eller utenfor organisasjonen. Under vil vi gjennomgå noen metoder for å finne de gode ideene. Gjennom ideskapingsprosessen vil noen ideer forkastes, mens andre kan videreutvikles til gode prosjekter. Den kreative prosessen er viktig for å finne gode prosjekter. Ideer er ikke det samme som løsninger, og det er viktig å være positive og støttende til hverandres forslag. Selv om en ide forkastes, kan man ta med seg positive sider ved ideen videre i prosessen! Brainstorming Kvantitet kommer foran kvalitet. Kom med ideer fortløpende og ukritisk. Bruk fri assosiasjon og bygg på hverandres ideer. Ideskriving Én person begynner med å skrive tre ideer på et ark. Arket sendes videre til neste person som leser opp tidligere ideer, samt kommer opp med tre nye ideer. Slik sendes arket rundt til alle har fått kommet med sine ideer. Tenk grundig gjennom ideene før dere går videre. Hvor ressurskrevende vil denne ideen være, tidsmessig, men også økonomisk. Er den realistisk? Dersom man har mange ideer må man veie disse opp mot hverandre og velge den eller de som organisasjonen har ressurser til å gjennomføre og som engasjerer mest. Aktiviteter med dynamiske metoder er en fin måte å engasjere folk til å komme med ideer på. Her kan man være ukritisk kreativ. Kreativitet er en evne alle besitter og det er mange ulike måter å få tankene i gang på! Ytre stimuli Bruk ord, gjenstander, bilder som utgangspunkt for fri assossiasjon. Assosiasjonene knyttes så opp mot det konkrete temaet. Post-it Denne metoden er nyttig om dere har valgt dere et tema. Sett opp noen kategorier knyttet til temaet på en tavle eller et stort ark. Skriv så ned alt dere forbinder med de ulike kategoriene på så mange lapper som mulig. Bruk gjerne forskjellige farger. Etter en stund presenterer hver person sine lapper. Prøv gjerne å få til en diskusjon mens dere sorterer og deler lappene inn i grupper. 13

14 Foto: Ragnhild Erevik Lea Målformulering Mål skal gi retning for arbeidet og motivere de som arbeider med prosjektet. Det er strategisk å utarbeide konkrete mål helt i starten av prosjektet. Da sikrer man effektivitet og resultater av arbeidet man legger ned. Mål bør være i tråd med organisasjonens overordnede mål og visjon. Gode måter å forankre prosjektet i resten av organisasjonen på kan være å ta utgangspunkt i dokumentet som organisasjonen er grunnlagt på. På denne måten kan arbeidet bidra til å styrke og videreutvikle organisasjonens arbeid. Det er ikke enkelt å formulere gode, konkrete mål. Man må ta seg god tid til å beskrive hva man ønsker å oppnå med prosjektet. Det er her nyttig å skille mellom effektmål og resultatmål. Effektmål beskriver hva man ønsker å oppnå, for eksempel økt kunnskap om Nord/Sør-spørsmål. Resultatmål beskriver hva som konkret skal foreligge når prosjektet er ferdig, for eksempel en bok. Kampanjens mål og budskap må formuleres enkelt og forståelig Formuler noen standardsetninger om kampanjen som blir husket Fortell hva vil vi oppnå og hvorfor bruk positive ord om egen sak Kjennetegn for gode målformuleringer Det er mulig å etterprøve om målene er nådd Målene beskriver resultater og ikke aktiviteter De er realistiske og troverdige, men samtidig noe å strekke seg etter Målene er rettet mot forhold vi kan påvirke/endre Det er et etablert faktum at en lærer mer og bedre når kunnskapen kommer direkte fra kilden i sør, og ikke via via. AUF i rapport for prosjektet The struggel is our life - a project about working in a difficult political environment. 14

15 Foto: Helene Moe Slinning/KFUK-KFUM-speiderne Målgruppe Når organisasjoner utarbeider et Nord/Sør-prosjekt er det viktig å være bevisst målgruppen(e). Dersom organisasjonen har én eller flere målgrupper, f.eks. egne medlemmer, mannen i gata og politikere, er det avgjørende at organisasjonen har et bevisst forhold til det. Målet for arbeidet med politikere vil være annerledes enn det målet man har ovenfor egne medlemmer. Det er viktig at informasjonen som skal ut blir tilpasset de forskjellige målgruppene slik at de blir engasjert. Kampanjebudskapet må utformes med tanke på målgrupper og kanalene man kan bruke for å nå disse. 15

16 Handlingsalternativer Når en har spredt informasjon og en har lykkes i å skape engasjement for en sak er det viktig å gi de ulike målgruppene handlingsalternativer, at de menneskene som har fått mer kunnskap og engasjement for en sak får muligheten til å gjøre noe konkret. Hva kan JEG gjøre? Handlingsalternativer bør være enkle, meningsfylte og gjerne gøyale! Handlingsalternativer bør også være egnet til å få oppmerksomhet. På samme måte som at informasjonen må være tilpasset målgruppen, må handlingsalternativene også være det. Handlingsalternativet for egne medlemmer kan for eksempel være å reise rundt til skoler å snakke om temaet. For mannen i gata kan det være å skrive under på noen krav til politikere, mens handlingsalternativet for politikeren kan være å endre konkret politikk. Engasjementstigen Komme på et seminar Bli engasjert i arbeidet med kampanje Gjøre en aktivitet Skrive under på kampanje Bli med i facebook-gruppe Bakerst i hefte finner du et kartleggingsverktøy, en modell som viser hvordan mål, målgrupper og handlingsalternativer henger sammen. Denne kan være nyttig å bruke i utformingen av et Nord/Sør-informasjonsprosjekt. 16

17 Changemaker tar i bruk kreative metoder for å skape oppmerksomhet rundt kampanjen for strengere kontroll av norsk våpeneksport. Foto: Changemaker 17

18 Planlegging Hovedoppgaven nå er å skaffe en oversikt over hva som må gjøres for å oppnå prosjektets mål. Dere må kartlegge hva som skal gjøres, når dette skal gjøres, hvilke ressurser dette krever, og hva resultatet skal være. Lag en tidsplan og klargjør hvem som skal utføre de ulike oppgavene. Denne planen kan ikke bli for detaljert. En klar ansvarsfordeling sikrer at ting blir gjort. Delmål forteller oss hva som burde vært gjort til en satt dato. Underveis må man følge opp disse delmålene. Man må også følge opp ressurs- og tidsbruk. Kanskje delmålene er urealistiske og det er behov for endringer? Planen er ikke skrevet i stein, gjør de nødvendige justeringene underveis for å unngå overraskelser til slutt! God kommunikasjon er viktig. Hold hverandre oppdatert på hva dere holder på med og hvor langt dere har kommet. Lytt til hverandres synspunkter. Å ha regelmessige møter sikrer god kommunikasjon. Mellom møter kan man følge hverandre opp og dele informasjon gjennom lukkede Facebook-grupper, på e-post eller lignende. Gi andre mulighet til å være med å påvirke og ta ansvar, dette skaper engasjement og eierskap til prosjektet! Dette kan ikke minst være med på å styrke prosjektets kunnskapsgrunnlag. Gjennom foredrag eller workshop` s kan man benytte seg av kompetansen til andre i organisasjonen. Man kan også invitere til møter hvor de andre får komme med sine synspunkt på det som skal skje. I tillegg til å benytte ressurser i egen organisasjon må man ikke glemme muligheten til å samarbeide med andre organisasjoner. Ta dere tid til å undersøke hva andre organisasjoner arbeider med, det kan være norske eller internasjonale organisasjoner. Man kan få mye ut av nye impulser og nye måter å gjøre ting på. En måte å finne frem blant myldret av norske organisasjoner på kan være å gå inn på og sjekke ut medlemslistene. Indigenous one way or another Urfolkutveksling I samarbeid med SAIH arrangerte den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh! en bålsamling i Finnmark hvor samisk ungdom og ungdom fra Bolivia og Nicaragua møttes. Temaet for samlingen var å utveksle erfaringer og å snakke om hvordan og hvorfor urfolk skal organisere seg. Ungdommene hadde mye til felles til tross for at de befant seg på hver sin side av verden. Noereh! ønsker å øke samarbeidet mellom nord og sør om utfordringer man står ovenfor som urfolk, og de ønsker å vise at urfolk kan stå sterkere sammen. Prosjektet ble støttet av LNU Informasjonsstøtte Nord/Sør. 18

19 Gjennomføring Når prosjektet skal gjennomføres er det viktig å være bevisst ansvarfordelingen og ha fokus på de målene man har satt seg. Det kan være fint å ha notater fra planleggingsfasen lett tilgjengelig så man kan sjekke opp ting under veis. Husk å inkludere større del av organisasjonen i gjennomføringen av prosjektet. Et informasjonsprosjekt handler naturlig nok om å spre informasjon og dette kan gjøres av flere enn de som har utarbeidet prosjektet. Når store deler av organisasjonen er involvert er det lettere å holde oppe engasjementet og nå målene en har satt seg. I et Nord/Sør-prosjekt er det viktig å skape oppmerksomhet rundt tema, om det er i egen organisasjon, mot media eller andre. Jo mer oppmerksomhet dere greier å skape jo større gjennomslagskraft vil dere få. Signering av Ungdommens Klimaopprop. Foto: LNU Virkemidler for å nå kampanjens mål: mobilisering (gir legitimitet til kampanjen) medieoppmerksomhet (synlighet = pressmiddel) lobby (direkte politisk påvirkning) Gjennomføringsfasen varierer fra prosjekt til prosjekt. Noen ganger strekker den seg over lang tid, andre ganger er den avgrenset til et bestemt arrangement. Det finnes utallige måter å gjennomføre et prosjekt på, noen eksempler kan være: å holde en konferanse, presentasjon, medieoppslag, debatt, stand, filmvisning, stunts, teater, underskriftskampanje eller demonstrasjonstog. Hent gjerne ideer fra andre organisasjoner. La deg inspirere, men ikke begrense av det som er gjort tidligere! 19

20 Evaluering Evaluering er viktig for fremdrift, justering og oppfølging av et prosjekt. Det er også viktig å evaluere for læring og motivasjon til videre arbeid. En god evaluering vil være nyttig for din organisasjon i det videre arbeidet, enten det er for videreføring av prosjektet eller for likende arbeid. Et prosjekt eller en kampanje er ikke avsluttet før det er evaluert. Selv om den avsluttende evaluering ofte er det siste arbeidet man gjør, er det viktig å huske på at evaluering bør gjennomføres i alle faser av et prosjekt. Hvis dere evaluerer prosjektet underveis har dere mulighet til å sjekke at dere er på riktig vei og det vil også lette arbeidet med den avsluttende evalueringen. Evaluering underveis Det settes ofte av for lite tid til evaluering underveis. Informasjonsarbeid Mindre bra sette fokus på få ut mer informasjon om mål om bare å endre holdninger Best endringsagenda gi folk en mulighet til å gjøre noe aktivt med et problem endre holdninger gjennom en tydelig endringsagenda og tilpassede handlingsalternativer Husk derfor å ha fokus på dette helt fra starten av. Evaluering bør legges inn i tidsplanen. Evaluering underveis er først og fremst et redskap for at dere selv kan sjekke at dere er på riktig vei, og at dere oppfyller de målsetninger dere hadde fra starten av. Dere bør hele tiden gå tilbake å sjekke at det dere gjør er i tråd med den opprinnelige planen dere hadde. Har dere gjort et godt arbeid med målformulering og planlegging vil dere enkelt kunne sjekke at dere beveger dere i riktig retning. Dette kan dere gjøre ved å stille kontrollspørsmål til dere selv. Slik spørsmål kan være: Oppnår vi målet vi har satt oss? Følger vi den tidsplanen vi har lagt? Oppnår vi delmålene våre? Har vi de ressursene vi trenger (personer, tid, penger og materiell) for å gjennomføre prosjektet vårt? Er det enda realistisk å gjennomføre planene våre? Er det noe vi må gjøre annerledes? Hvordan fungerer samarbeidet? Husk at dere må være kritiske til dere selv og realistiske i denne prosessen. Juster planene deres etter hva dere finner ut her. Skriv gjerne notater mens dere evaluerer, det vil komme godt med til den endelige evalueringen. Endelig evaluering Den endelige evalueringen skal forgå etter endt prosjekt. Siden det ikke lenger er rom for justering, vil denne ha et annet fokus enn evalueringen underveis. Har dere fått støtte til deres prosjekt kan det være nyttig å dele opp evalueringen i en del som kan brukes internt for deres organisasjon, og en del som kan brukes eksternt til rapportering. 20

21 Prosjektgruppen bør selv vurdere hvilken evalueringsform som er mest hensiktsmessig å bruke. Dere kan ha et møte hvor dere samlet går i gjennom en liste av punkter. Dette kan være konstruktivt, da nye og viktige momenter kan komme fram gjennom dialog. En annen metode er å be de involverte fylle ut et spørreskjema. Dere kan også velge at alle skriver sin egen evaluering, for så å sy dette sammen til en samlet evaluering. Prøv å ha en god og åpen tone gjennom evalueringen. Ikke fokuser på hva enkeltpersoner har gjort feil, men hvordan ting kunne ha blitt gjort annerledes. Når dere starter å evaluere er det greit å gå ut i fra en liste med punkter for å strukturere evalueringen. Eksempler på slike punkter kan være: Hva var vellykket? Hva var mindre vellykket og hva kunne blitt gjort annerledes? Har dere oppnådd målene dere satt dere? Har dere oppnådd noe som ikke var planlagt? Har dere nådd målgruppen? Hvordan har gjennomføringen fungert? Hvordan har samarbeidet i prosjektgruppa og for øvrig i organisasjonen fungert? Hvis dere har samarbeidet med andre organisasjoner, hvordan har dette samarbeidet fungert? Økonomi budsjett og regnskap Der er viktig å ta utgangspunkt i mål, delmål, tidsplaner og planer for gjennomføring i endelig evaluering. Ta også fram notatene fra evalueringene underveis og bruk disse. En evaluering blir ekstra verdifull om dere også kan se Lars Hellerdal (KFUK-KFUM) på Ungdommens Klimatoppmøte Foto: LNU fremover. Gi gjerne tips til videre oppfølging av prosjektet. Hvordan kan deres erfaringer brukes inn i organisasjonen? Husk at dere etter et endt prosjekt sitter på en masse kunnskap som kan være nyttig for mange andre. Både styrer, komiteer og ansatte vil ha interesse av deres evaluering. Skriv derfor ikke i stikkordsform og utdyp der dette trengs. En ekstern del bør ha fokus på hva dere har oppnådd. Her vil dere fort se hvor dyktige dere har vært til å lage gode målformuleringer. Som tidligere nevnt vil gode målformuleringer blant annet kjennetegnes av at det er mulig å etterprøve om målene er nådd. Det er viktig å ha målbare resultater. Eksempler kan være: Antall aktiviteter Antall som møtte opp til ulike arrangement/aktiviteter Medieoppslag i etterkant av en kampanje Tilbakemelding i form av spørreskjemaer til deltakere Foto: LNU Antall underskrifter på en underskriftkampanje 21

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Hvordan jobbe med Nord/Sør-informasjon? - et ressurshefte for barne- og ungdomsorganisasjoner

Hvordan jobbe med Nord/Sør-informasjon? - et ressurshefte for barne- og ungdomsorganisasjoner Hvordan jobbe med Nord/Sør-informasjon? - et ressurshefte for barne- og ungdomsorganisasjoner Informasjonsheftet er utarbeidet av LNU sin arbeidsgruppe for Nord/Sørspørsmål 2011/2012. Informasjonshefte

Detaljer

Profildokument langversjon

Profildokument langversjon Profildokument langversjon Innholdsfortegnelse Innledning Del 1: Hva fokuserer vi på, og hvorfor? Del 2: Tre viktige deler av arbeidet vårt: kunnskap, holdning og handling. Del 3: Ulike arbeidsarenaer:

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1 2. Målgrupper... 2 3. Målsettinger... 3 4. SAIHs informasjonsarbeid... 3 5. Målhierarki...

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1 2. Målgrupper... 2 3. Målsettinger... 3 4. SAIHs informasjonsarbeid... 3 5. Målhierarki... Om Strategien Informasjonsstrategi 2015-2018 Vedtatt på SAIHs Årsmøte 2014 Denne strategien skal være et verktøy for SAIH sitt styre, lokallag, andre frivillige og ansatte i planleggingen, gjennomføringen

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

du og jeg og icy introduksjonshefte

du og jeg og icy introduksjonshefte du og jeg og icy introduksjonshefte Du er ikke alene. Du som synes verden i blant kan være blodig urettferdig. Du som vil lære mer om hvorfor det er sånn. Du som vil gjøre noe med det. Du som vil se steder

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF MEDIEHÅNDTERING Arbeidsdokument for NBLF Dokumentet er i hovedsak utarbeidet for den mediehåndtering som sentralstyret til NBLF utover i forbindelse med saker som ligger innenfor NBLF s strategidokument.

Detaljer

Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017

Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017 Humanistisk Ungdoms Arbeidsprogram 2015/2016 Vedtatt 17.04.2016 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram beskriver hvilke politiske saker og organisatorisk satsninger

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning.

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. NORAD Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. Strømmestiftelsen vil takke for muligheten til å komme med innspill og

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Evaluering. Våler folkebibliotek. Tema for debatt: «Gjør døren høy, gjør porten vid innhold i Våler nye kirke»

Evaluering. Våler folkebibliotek. Tema for debatt: «Gjør døren høy, gjør porten vid innhold i Våler nye kirke» Evaluering Våler folkebibliotek Tema for debatt: «Gjør døren høy, gjør porten vid innhold i Våler nye kirke» 1) IDÉ, MÅL OG BUDSKAP Erik Wold skriver: «Det er viktig å utarbeide klare mål, spisse budskapet

Detaljer

Ledelseskurs Del 2. Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging

Ledelseskurs Del 2. Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging Ledelseskurs Del 2 Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging Mål for Modul A Ledelse Hva mener vi med ledelse? Tanker om ledelse i praksis Tips til god møteledelse Hva er ledelse? LE

Detaljer

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media Mediemanual Råd og tips i omgang med media Det er forskjell på medier Hovedkategorier Lokalavisa nær og viktig Regionsavisa har et regionalt blikk Riksaviser mer kritisk, høy terskel Sektoravis fokus på

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

2.1 Utfyllende redegjørelse for årsregnskapet hvis det er nødvendig for å bedømme organisasjonens stilling og resultat:

2.1 Utfyllende redegjørelse for årsregnskapet hvis det er nødvendig for å bedømme organisasjonens stilling og resultat: Årsberetning SAIH- 1 Virksomhetens art og tilholdssted 1.1 Art og tilholdssted: Solidaritets- og bistandsorganisasjon. Sentralkontor i Oslo, Storgata 11, 0155 Oslo. 1.2 Ideelle organisasjoner som driver

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsberedskap noen erfaringer og mulige strategier Kurs i samfunnsmedisin, 15. september 2010 Anne Cathrine Haugland Informasjonsrådgiver, Arendal kommune

Detaljer

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG Bakgrunn Arbeidsplanen er landsmøtets «bestilling» til internasjonalt utvalg (IU) og vil utgjøre grunden og legge føringene for utvalget arbeid frem til landsmøtet

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker

Tillitsverv i Changemaker Tillitsverv i Changemaker 1 Changemaker er noe av det beste norsk ungdom har å by på. - Jonas Gahr Støre Om heftet Dette heftet er ment som en veiledning til alle medlemmene i Changemaker, og skal gi en

Detaljer

Årsmelding og regnskap 2011

Årsmelding og regnskap 2011 Årsmelding og regnskap 2011 Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner LNU er et samarbeidsorgan for over 90 barne- og ungdomsorganisasjoner.

Detaljer

Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag!

Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! VALGKAMPHEFTE 2013 Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! 9. september er det Stortingsvalg. En del av Diabetesforbundets oppdrag er å sørge for at diabetes er på samfunnets dagsorden. Valgkampen er

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Arbeidsprogram 2015-2017

Arbeidsprogram 2015-2017 Arbeidsprogram 2015-2017 DEL 1 OM ARBEIDSPROGRAMMET 1 Om arbeidsprogrammet 1.1 Arbeidsprogrammet er en instruks fra Landsmøtet til Landsstyret, og gir uttrykk for hva Landsmøtet ønsker at organisasjonen

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting?

Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting? Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting? Vedtak: UKM 2011 ber Ufung utarbeide strategier til bruk med hensikt å få flere delegater på UT i bispedømmene. Dette må skje i forlengelsen av dokumentet

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Hvordan få oppmerksomhet. Ung:leder 25. april Charlotte Svensen Kommunikasjonssjef i Norges Friidrettsforbund

Hvordan få oppmerksomhet. Ung:leder 25. april Charlotte Svensen Kommunikasjonssjef i Norges Friidrettsforbund Hvordan få oppmerksomhet Ung:leder 25. april Charlotte Svensen Kommunikasjonssjef i Norges Friidrettsforbund Mål: Bevisstgjøring av hvorfor vi skal bruke ulike kanaler for oppmerksomhet Bruk av ulike kanaler

Detaljer

Kontakt med media trussel eller mulighet?

Kontakt med media trussel eller mulighet? Kontakt med media trussel eller mulighet? NTFs tillitsvalgtkurs 2.- 3. februar 2015 Morten Harry Rolstad, kommunikasjonssjef i NTF Informasjon Generell definisjon av informasjon: «Velformede data som gir

Detaljer

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte Illustrasjon: Jorun Roaldseth Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal aktivt bruke informasjon og kommunikasjon som strategiske virkemidler

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Lokaldebatten (Ref #ef356591)

Lokaldebatten (Ref #ef356591) Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker. Nominasjonskomitéen Bernhard Getz gt 3 Postboks 7100 St. Olavs Plass, 0130 Oslo nomkom@changemaker.no www.changemaker.

Tillitsverv i Changemaker. Nominasjonskomitéen Bernhard Getz gt 3 Postboks 7100 St. Olavs Plass, 0130 Oslo nomkom@changemaker.no www.changemaker. Tillitsverv i Changemaker Nominasjonskomitéen Bernhard Getz gt 3 Postboks 7100 St. Olavs Plass, 0130 Oslo nomkom@changemaker.no www.changemaker.no Innledning Dette er et informasjonshefte om hva det innebærer

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Område Mål Tiltak Ansvarlig Status Overordnet Bygge opp et stabilt internasjonalt utvalg Knytte tett kontakt med minst 5 søsterorganisasj

Område Mål Tiltak Ansvarlig Status Overordnet Bygge opp et stabilt internasjonalt utvalg Knytte tett kontakt med minst 5 søsterorganisasj Område Mål Tiltak Ansvarlig Status Overordnet Bygge opp et stabilt utvalg Knytte tett kontakt med minst 5 søsterorganisasj oner Bygge IU Være best av ungdomspartien e på arbeid, i år 2015! Bygge opp et

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Hvordan få drahjelp fra media?

Hvordan få drahjelp fra media? Hvordan få drahjelp fra media? Sykkelbynettverket Region midt 29. sept. 2015 v/ Lars Erik Sira Ordet fritt i Adresseavisen 7.9.15. Stor medieinteresse! 2007: 600 medieoppslag 2014: 5 000 medieoppslag Nyhetskriterier

Detaljer

Innsats, oppmerksomhet og omdømme. Midtnorsk havbrukslag 5.februar 2009

Innsats, oppmerksomhet og omdømme. Midtnorsk havbrukslag 5.februar 2009 Innsats, oppmerksomhet og omdømme Midtnorsk havbrukslag 5.februar 2009 Gjør det rette og fortell det! Dette er mitt selskaps visjon! Det er ikke hva du sier, men hva du gjør som teller. Har du først gjort

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Mål for prosjektet. Evaluering

Mål for prosjektet. Evaluering Mål for prosjektet Prosjektets to hovedmål er: 1. Fylkesbibliotekene i Oppland, Sør-Trøndelag og Hedmark vil med dette prosjektet etablere bibliotekene i fylkene som arena og møteplass for den uavhengige

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

LNUs interessepolitiske arbeid

LNUs interessepolitiske arbeid LNUs interessepolitiske arbeid Interessepolitikk LNU jobber med saker som berører rammevilkårene til alle barne- og ungdomsorganisasjonene. Økonomiske rammebetingelser: o Grunnstøtte o Frifond Ikke-økonomiske

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet

Hovedmål for arbeidsprogrammet Arbeidsprogram 2014/2015 Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte

Detaljer

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Informasjonsstrategi

Informasjonsstrategi Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Forelesning og gruppearbeid

Forelesning og gruppearbeid AGENDA 09.00-09.15 Åpning 09.15-09.45 Bli kjent 09.55-11.15 Klubb - drift og utvikling Forelesning og gruppearbeid 11.30-13.00 Nicolas Lemyhre 13.00-14.00 Lunch 14.00-15.00 Stupmiljø i Norge- sammen er

Detaljer

Partnerskapssøknad: Leonardo da Vinci / Grundtvig. Ieva Serapinaite siu.no/leonardo 12. januar 2011 Oslo

Partnerskapssøknad: Leonardo da Vinci / Grundtvig. Ieva Serapinaite siu.no/leonardo 12. januar 2011 Oslo Partnerskapssøknad: Leonardo da Vinci / Grundtvig Ieva Serapinaite siu.no/leonardo 12. januar 2011 Oslo 2 Program Leonardo da Vinci og Grundtvig Introduksjon til søknadsprosedyrer Gjennomgang av søknadsskjema

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Arbeidsprogram for Norsk medisinstudentforening Utland 2015/2016

Arbeidsprogram for Norsk medisinstudentforening Utland 2015/2016 Arbeidsprogram for 2015/2016 Norsk medisinstudentforening er en partipolitisk uavhengig organisasjon, som er delt fagforening og interesseorganisasjon. Nmf Utlands overordnede mål er å arbeide for alle

Detaljer

Budskapsformidling 2

Budskapsformidling 2 Mediehåndtering Budskapsformidling 2 Kommunikasjonsmodell 3 Kommunikasjon er ikke alltid lett 4 Bruk av media Å forstå behovene og arbeidsmetodene til journalister er viktig hvis Diabetesforbundet ønsker

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Totaltilfredshet. Total 19 av 37 = 51.4%

Totaltilfredshet. Total 19 av 37 = 51.4% - 1 - tilfredshet 19 av 37 = 51.4% Utsag n: : i Alt i alt hvor fornøyd var du med møtet i forbindelse med revidering av Utviklingsplanen? x 3,3 - 2 - Hvorfor var du misfornøyd med møtet? (skriv inn) tilfredshet

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør:

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør: Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte i sine egne og medelevers

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Hvordan påvirke en politiker. Heidi Nordby Lunde

Hvordan påvirke en politiker. Heidi Nordby Lunde Hvordan påvirke en politiker Heidi Nordby Lunde Hvem skal du påvirke? En revidert presentasjon for deltakere på Frogner Høyres medlemskveld. Uten mailene J Heidi Forutsetning for gjennomslag Hvem er vi?

Detaljer

«UTVIKLENDE LEDELSE»

«UTVIKLENDE LEDELSE» «UTVIKLENDE LEDELSE» Et lederutviklingsprogram i regi av Din Utvikling as KORT BESKRIVELSE >>> Utviklende ledelse er et lederprogram for ledere på alle nivåer. VI regner med at du som leder har et ønske

Detaljer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Hvordan jobber vi? Siktemål Barn og unge er en viktig målgruppe for OXLO. Siden startsskuddet for OXLO-arbeidet i 2001 har det vært gjennomført

Detaljer

Prosessledelse av ungdomsrådet

Prosessledelse av ungdomsrådet Prosessledelse av ungdomsrådet "Vil du være så snill å si meg hvilken vei jeg burde gå for å komme bort herfra?» spurte Alice. "Det avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen," sa katten. Alice

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Les det, husk det og lev det! Og vær for all del ikke redd for å spørre om råd fra andre.

Les det, husk det og lev det! Og vær for all del ikke redd for å spørre om råd fra andre. 3 for at du har sagt ja til å være leder for barn og ungdom i regi av Frelsesarmeen! Å være leder er givende og utfordrende; både sosialt og åndelig sett. Vi tror at vi kan fungere bedre som ledere og

Detaljer

Guide for Fairtrade-klubber

Guide for Fairtrade-klubber Guide for Fairtrade-klubber Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Internett: www.fairtrade.no Ungdom & Fritid Grønland 10 0188

Detaljer

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Gründercamp Videregående opplæring SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Hva er Gründercamp? Idéverksted Fokus på kreativitet og nyskaping Konsentrert tidsrom og fokusert tema Fleksibelt program Oppdraget er reelt

Detaljer

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen?

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 52 svar Vis alle svar Publiser analytics amsaetra@gmail.com Rediger dette skjemaet Sammendrag Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 17,6

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Mandater utvalg i Skeiv Ungdom

Mandater utvalg i Skeiv Ungdom Mandater utvalg i Skeiv Ungdom Vedtatt på Skeiv Ungdoms landsstyremøte 19. 21. september 2014 Innhold 1. Livssynsutvalget... 1 2. Kjønnspolitisk utvalg... 1 3. Internasjonalt utvalg... 2 4. UngBDSM-utvalget...

Detaljer

Retningslinjer. 1. Formålet med støtteordningen. 2. Hvem kan søke om støtte? 3. Hvilke tiltak kan få støtte?

Retningslinjer. 1. Formålet med støtteordningen. 2. Hvem kan søke om støtte? 3. Hvilke tiltak kan få støtte? Retningslinjer Vedtatt 06.02.14 1. Formålet med støtteordningen Målsettingen med informasjonsstøtten er å øke kompetansen og kunnskapen på Nord/Sør-spørsmål, spesielt i barne- og ungdomsorganisasjoner

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Aktiv ungdom for en ren fjord!

Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Aktiv ungdom for en ren fjord! Søknad Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Prosjektnavn Aktiv ungdom for en ren fjord! Kort beskrivelse 30. juli - 4. august skal Natur

Detaljer

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Hvordan samarbeide med lokale media Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Sånn jobber Bondelaget Vi får Norge til å gro Kjærlighet til norsk mat Kommunikasjonsplan (er) Hverdagen Ressurser Utfordringer

Detaljer