TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN. Tema:Valg. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

Transkript

1 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN Tema:Valg TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

2 REDAKTØR: GUNN KVALSVIK VALG 2013 Gunn Kvalsvik - Kva trur du vert dei store politiske sakene ved årets Stortingsval? - Eg veit ikkje, kanskje romfolket? - Nei, trur neppe denne saka varer fram til valet, svarer venninna mi. - Kanskje det vert det vanlege og kjedelege sakene? Sjukehus, skule og vegbygging? Dialogen over er mellom ei venninne og meg sjølv. I april. Sidan då har det gått to månadar, og det er no kort tid til den ordentlige valkampen startar. Då vert det fullt trykk i seks veker for politikarar, mediefolk, forskarar og kommunikasjonsrådgjevarar. Eg tør å påstå at for oss med samfunnsvitskapeleg eller humanistisk bakgrunn er val kjekkare enn for folk flest. Det bringer attende kunnskap om analyser frå universitetet, og det rører ved vårt samfunnsengasjement, som for mange var sterkt i studietida. Det er spanande å fylje med både i ytringane, det politiske spelet og vendingar i løysningane partia uttrykkjer i ulike saker. Den fyrste eg snakka med då eg skulle skru saman dette magasinet, var Bernt Aardal, mannen som kan seiast å kunne mest om politiske val i landet vårt. Frå sin post ved Institutt for Samfunnsforsking (ISF) syslar han med val, tal og tendensar heile året, og før valet opptrer mannen fast på kommentatorplass i TV-ruta. Aardal hevdar at hovudtendensen er at dei politiske partia ser ut til å klynge seg til sentrum, heller enn å segmentere seg. Målsetjingane er faktisk ganske like - og drøftingane går derfor heller i bruk av verkemiddel enn mål. Nokre sesongar av den danske dramaserien Borgen har gjort mange av oss meir interessert i det som føregår bak politikken; Spelet, media si makt og spinndoktorarane. På leit etter ein av våre spinndoktorar dukka samfunnsvitaren Ingeborg Størksen opp. Ho jobbar bak scena til Senterpartiet. Det er nok sjeldan så spanande som TV-dramaet, og ho kallar seg heller ikkje for spinndoktor, men eg kjende at eg vart litt misunneleg på akkurat den stillinga. På stortingsvalets offisielle heimeside er alle parti representert via ein twitterfeed, og hovuddelen av sida er faktisk dei siste oppdateringane av twittermeldingar. Det er her journalister plukkar opp innspel, og ofte går debatten varm etter utspel. Det er naturlig å ta eit lite dykk bak dette stammespråket og på det viset prøve å forstå kvifor det har fått ei slik makt! Kun fire prosent av oss kan skryte av å vere medlem i eit politisk parti. Når det er Stortingsval reknar vi med at omlag tre av fire går til valurnene, medan sofasitjarane er på 25 prosent. Det tristaste talet finn vi blant ungdom mellom 18 og 21 år. Der brukte berre 55 prosent av veljarane stemmeretten sin ved stortingsvalet i Kanskje er det i mangel på dei store og viktige sakene? Eg gleder meg til månader med debattar og valkamp og ynskjer alle våre medlemmer som sit tett på - lukke til! God sumar, og godt val til hausten! Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Adelheid Mortensen Huuse, Kristin Haugan, Siri Johnsen og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: 07-gruppen Forsidefoto: Lisa Rypeng Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/ mars - uke 12 (mars) 02/ jun - uke 25 (juni) 03/ september - uke 38 (september) 04/ november - uke 48 (desember) MILJØMERKET 07 AURSKOG Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf / post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: Telefaks: www. samfunnsviterne.no Side 2 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

3 INNHOLD TEMA: Valg 2013 Hallo samfunnsviter 04 Siris hjørne 05 Stortingsvalget 06 Politiske partier om noen av våre hjertesaker 10 Valgvake i nord 14 FrP ikke for de med høy utdannelse? 15 Politikk er først og fremst gøy 16 Det politiske spelet 19 Stemmemønster blant norske innvandrere 21 Twitter-språket 22 Aktuelt Boktips 09 Juss 24 Min Ph.D. 27 Landsmøte TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 3

4 HALLO SAMFUNNSVITER Mens majoriteten av landets befolkning lader opp til årets stortingsvalg, jobber Hanne Holmgren Lille (28) med et annet valg. Hun er nemlig ansatt ved kommunikasjonsseksjonen ved Sametinget. De skal ha sitt valg på samme dag. Hva er din faglige bakgrunn? Jeg har mastergrad i medievitenskap med fordypning i visuell kommunikasjon fra NTNU. Hvor jobber du nå? Jeg jobber på Sametinget, fagleder (seksjonssjef) for kommunikasjonsseksjonen. Beskriv en vanlig arbeidsdag for deg? I min jobb er det få dager som er like, men siden jeg jobber med politikk og kommunikasjon, er det viktig å starte dagen med å kartlegge mediebildet. Aviser på papir og nett leses, sosiale medier sjekkes, og dernest tilpasses arbeidsdagen videre. En vanlig dag på kontoret kan inneholde alt fra skriving av taler, kronikker og pressemeldinger til mer administrative saker som attestering av regninger, fordeling av arbeidsoppgaver og godkjenning av fraværssøknader. Hvordan havnet du som kommunikasjonsrådgiver ved Sametinget? Jeg startet som kommunikasjonsrådgiver for Sametinget etter endt utdanning i Grunnen til at jeg søkte meg til Sametinget, var flersidig. For det første er jeg same og hadde et genuint ønske om å jobbe med samiskrelaterte saker. Masteroppgaven min omhandlet samiske samfunnsforhold, og jeg så mine samlede kunnskaper kunne passe godt i jobben som var utlyst, noe mine sjefer tydeligvis også mente, da de ansatte meg, den yngste søkeren i bunken. Min nåværende stilling, fagleder (seksjonssjef), ble opprettet i 2012, og etter en intern søknadsrunde fikk jeg ny stillingstittel i februar Definerer du deg selv som over gjennomsnittlig politisk interessert? Om min interesse er over gjennomsnittet, er vanskelig å si. Men jeg har alltid vært opptatt av politikk og samfunn. Mener du at Sametinget får den plassen i det norske mediebildet det fortjener? Nei. Sametinget er etter min vurdering underrepresenter i det norske mediebildet. Det lille vi slipper til, er ofte i saker preges av konflikt. Misforstå meg rett. Offentlig kritikk skal Sametinget tåle. Men når mediebildet domineres av disse tabloidiserte sakene, er faren for at Om sametingsvalget Sametingsvalg er det i Norge hvert fjerde år. Alle samer som er registrert i Sametingets valgmanntall, samemanntallet, har stemmerett. Sametingsvalget og det det norske stortingsvalget avvikles på samme dag, hvert fjerde år. 31. mai 2005 var det registrert samer i samemanntallet. Sametinget er øverste valgmyndighet ved valg til Sametinget. misoppfatninger dannes stor. Mitt generelle inntrykk er at samiske saker ikke ansees som interessante nok for den gjengse borger, derav har slike saker lav nyhetsverdi i nasjonale medier. Hva er det beste med jobben din? Noe av det beste med jobben min er at ingen dag er lik. I tillegg jobber vi i Sametinget tett opp mot politikerne våre og får dermed et unikt innblikk i politiske beslutningsprosesser, noe en politikernerd som meg selv setter stor pris på. Første sametingsvalg ble avholdt høsten 1989, og det første sameting ble erklært offisielt åpnet av H. M. Kong Olav V 9. oktober Sametingsvalget ble fra 2009 endret slik at det i kommuner med mindre enn 30 manntallsførte kun skal være mulig å forhåndsstemme. I kommuner med flere enn 30 personer i valgmanntallet er det mulig å stemme på selve valgdagen. Side 4 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

5 valg 2013 Siris hjørne Godt valg! Buorit valggat! Kjære medlemmer. Som dere sikkert legger merke til, så har denne spalten skiftet navn fra Knuts hjørne, til Siris hjørne denne gang. Det skyldes at vår kjære leder, Knut Aarbakke, er ute i pappapermisjon med sine tvillinggutter. Han kommer tilbake til høsten, og for de av dere som følger med på Twitter, så har dere kanskje oppdaget at han blant annet har lansert en ny kampsak; lengde på foreldrepermisjon for de som blir foreldre til mer enn ett barn samtidig. Foreldrepermisjon er ikke tema for dette nummeret av Samfunnsviteren. Det nærmer seg valg, og for noen av oss er det flere valg som man må ta stilling til. Et av våre medlemmer skrev følgende på sin Facebook-profil i vinter: Valgnerden i meg fryder seg. Jeg får følge (og stemme til) tre valg i år! Stortings-, sametings- og rektorvalg ved UiT. I dette nummeret skal vi ikke ta for oss lokale valg til virksomhetene i universitets- og høgskolesektoren, men dere skal få vite litt mer om de to andre valgene: Stortingsvalget og Sametingsvalget I 2013 er det 100 årsjubileum for kvinners stemmerett i Norge. Og i den sammenheng er det fantastisk å se at det finnes så mange dyktige kvinnelige president- og statsministerkandidater i Norge. Dersom du er av den oppfatning at det ikke skal avholdes et presidentvalg i Norge, så kan jeg herved avsløre at det skal det! Og før du begynner å tro at det har skjedd en stor endring fra monarki til republikk som du ikke har fått med deg, så kan jeg berolige deg med å si at de som står i valgmanntallet til Sametinget i Norge skal velge sametingspresident. I motsetning til Stortingsvalget, hvor alle norske statsborgere over 18 år har stemmerett, så må norske samer aktivt melde seg inn i valgmanntallet for å ha stemmerett i det norske sametingsvalget. I år er det første gang det har vært mulig å melde seg inn i valgmanntallet digitalt, så det blir spennende å se om dette blir utslagsgivende for hvor mange som stemmer. Samfunnsviterne er en partipolitisk uavhengig fagforening, men det betyr ikke at vi ikke vil oppfordre deg til å stemme. I dette nummeret av Samfunnsviteren kan du blant annet lese et intervju med Bernt Aardal, statsviter og valgforsker tilknyttet Institutt for samfunnsforskning og Universitetet i Oslo. Vi presenterer også de viktigste sakene for partier som per i dag har representanter på Stortinget. Videre forsøker vi å komme til bunns i hvorfor de med høgere utdanning sjelden stemmer på FrP. Videre kan du blant annet lese om Samfunnsviterne i Nordland og deres valgvaker. Jeg er veldig opptatt av å spre gode ideer, og en partipolitisk uavhengig valgvake er jo perfekt for våre medlemmer. Det har også vist seg å være veldig populært, både blant studenter og ansatte. Både medlemmer og ikke-medlemmer har blitt trukket til arrangementene, og i så måte fungerer de også som mulige rekrutteringsarenaer for nye medlemmer. Kanskje kan ditt fylkeslag eller lokallag lage et lignende arrangement til høsten? Den største faggruppen blant Samfunnsviternes medlemmer er fremdeles statsviterne, så det burde finnes mange medlemmer der ute som kan bistå på slike fagkvelder. Godt valg! Buorit valggat! Siri Johnsen, fungerende leder TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 5

6 valg 2013 Vi nærmer oss toppen av en fireårssyklus, nemlig Stortingsvalget Hva er det som avgjør hvilke parti vi stemmer på? Hvordan beveger det politiske landskapet seg? Og hva kan vi forvente oss av årets stortingsvalg? Bernt Aardal har svar på dette og mye mer. Av Gunn Kvalsvik I resepsjonen hos ISF (Institutt for Samfunnsforskning) lurer de på om jeg er journalist eller forsker når jeg spør etter Bernt Aardal. Vi snakker om forskeren som blir tørket støv av og glitrer med sin kunnskap i valgtider, mens han i mellomrommene produserer bøker og artikler om temaet i en fart mange rundt ham beundrer. Etter en halv time er han klar for mine spørsmål. Da har han avsluttet en samtale med svensk media. Stortingsvalget 2013 Hva ser ut til å bli særtrekket ved Stortingsvalget 2013? - Det er litt tidlig å si. Så langt kan det se ut som om dagsordenen ikke blir preget av én sak, men av flere slik vi blant annet så det ved valget i Selv om klimaspørsmålene fikk stor plass i 2009, endte også det valget opp med at partiene flagget og konkurrerte om flere saker, sier Aardal. - Hvorfor blir det slik? - Det kan være mange grunner til det. Først og fremst at ingen sak er stor nok til å være aktuell for alle. Dessuten har vi det økonomisk svært bra, noe som gjør at viktige temaer som arbeidsledighet og økonomistyring ikke skaper det store engasjementet. Dette ser vi ofte er temaer som dominerer i andre land nå for tiden. I tillegg er de politiske partiene i Norge ganske enige om målene for landet vårt, dermed går debatten ofte på hvilke midler som er mest hensiktsmessige for å nå disse. - Hvilken stor sak kunne endre dette? - Tja, med bildene av de sovende romfolkene under Sinsenkrysset fra gårsdagens nyhetssending tenker jeg at en epidemi som gjorde at mange faktisk døde under bykrysset, ville sette romfolkets situasjon enda mer i fokus enn den har vært. Det samme kunne skje dersom Utøya-tragedien hadde skjedd denne sommeren eller at vi fikk en stor oljekrise. Vi snakker altså om store hendelser. - Er valgkampen her til lands lik slik det foregår i Sverige og Danmark? - Ja, ganske lik. I Danmark gjør den Bernt Aardal sittende regjerings mulighet til å skrive ut nyvalg til når den vil, at valgkampene blir enda mer intense. Dette skaper blant annet problemer for mine valgforskerkolleger som på kort varsel må være beredt til å sette i gang med velgerundersøkelser. Lojalitet og fluktuasjon - Du har tidligere pekt på at vi i Norge stemmer ideologisk heller enn å følge et klassemønster. Hvorfor skiller vi oss ut her? - Klasse spiller fortsatt en rolle for norske velgere, men siden slutten av 1970-tallet viser våre analyser at velgerne legger vel så stor vekt på verdier og ideologi som klasse. Historisk har vi sett at kroppsarbeidere som er opptatt av religiøse verdier, stemmer på KrF i ste- Bernt Aardal er en norsk statsviter og valgforsker tilknyttet Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Universitetet i Oslo (UiO). Aardal var medlem av Valglovutvalget og ledet et faglig utvalg som utredet elektronisk stemmegivning, nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet, Aardal kommenterer ofte i media i forbindelse med valg og valgkamp, og har vært ekspertkommentator i NRK TVs valgsendinger Han leverer også data og analyser for partibarometre og meningsmålinger. Aardal er leder for valgforskningsprogrammet ved ISF (1985 ) og var forskningsleder samme sted Bernt Aardal har vært styreleder for Institutt for fredsforskning (PRIO) siden Han var styremedlem samme sted Han var også styreleder for Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) fra 2003 til Side 6 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

7 valg Klasse spiller fortsatt en rolle for norske velgere, men siden slutten av 1970-tallet viser våre analyser at velgerne legger vel så stor vekt påverdier og ideologi som klasse. Historisk har vi sett at kroppsarbeidere som er opptatt av religiøse verdier stemmer på KrF i stedet på Ap, mens de som deler FrPs syn på innvandring stemmer på dette partiet i stedet for partier som representerer deres økonomiske interesser rdsatt, sier Bernt Aardal til Samfunnsviteren. det på Ap, mens de som deler FrPs syn på innvandring stemmer på dette partiet i stedet for partier som representerer deres økonomiske interesser - Lojaliteten går ikke så klart til parti, men en holder seg gjerne til enten å støtte ønsket om en sterkt offentlig sektor versus mer privatisering. Dette manifisterer seg ved at når velgere skifter parti, så vil en skifte fra Arbeiderpartiet til SV eller lignende. Og en FrP-velger vil i stor grad gå til Høyre, forklarer valgforskeren. - Hvordan er folks tiltro til politikere? - Vi har generelt stor tiltro til det politiske systemet. Tiltroen til den enkelte politiker varierer derimot. Tillit er noe som bygges opp over tid, og når vi studerer kurvene ser vi at tilliten har fluktuert blant annet i forbindelse med folkeavstemningene om EU. Ser en på nabolandene, har tilliten, særlig i Sverige med flere private økonomiske skandaler, vært lav lenge. De siste årene har den derimot beveget seg oppover og ligger i dag nesten likt med Norge. Et hav av politiske partier, form og rettferdighet - Mens mange land ender opp med å konsentrere seg om to partier, et høyre og et venstre, surrer vi rundt med mange. Hvorfor det? - Dette har med den politiske konfliktstrukturen å gjøre og kan derfor bare forstås over tid. Men jeg skal forsøke å forklare. I utgangspunktet har vi en hovedakse, men så har vi partier med særinteresser: Senterpartiet (Sp) som holder distrikspolitikkfanen høyt, og KrF som fremhever de kristne verdiene, miljøsaken som SV og Venstre sloss om, og FrP, som lenge har hatt innvandringspolitikken som sin kjernesak, sier Aardal. - Senest i går holdt Sp pressekonferanse der de fortalte, ved hjelp av en kurve, hvor mye mer penger som har gått til landets kommuner under deres ledelse. Det gjorde de for å forsvare alle kompromissene regjeringsposisjonen har kostet dem, men også for å fortelle at de fremdeles holder fast ved hovedsaken sin. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 7

8 valg Driver Norge valgkamp på samme måte som andre land? - Landsforskjellen er nok størst mellom de som tillater politisk TV-reklame og de som ikke gjør det. Noen er også mer opptatt av å løfte frem enkeltpolitikere, som for eksempel i USA, men her hjemme ser vi at det er parti folk stemmer på, heller enn enkeltpersoner. - Den norske valgordningen gjør at en stemme i Finnmark betyr mer enn en stemme fra Akershus. Er dette fornuftig? - Jeg satt faktisk i komiteen som kom med forslaget om en modell som tok hensyn til arealfaktoren. Modellen er ikke optimal, men den gir bedre representasjon enn den gamle ordningen. Da ordningen ble vedtatt av Stortinget, la man vekt på at den ikke skulle føre til store endringer i det politiske landsskapet, forteller statsviteren. Region, kjønn og utdanning - Ser vi noen partisympatier som følger geografien? - Det gjør vi. KrF er fremdeles størst i bibelbeltet i sør og sørvest. Høyre har sitt største nedslagsfelt ved kysten på Østlandet, og i innlandet og bondebygdene dominerer Sp. Arbeiderpartiet har størst tilslutning i Nord-Norge og på indre Østland, samt på deler av vestlandskysten. - Hva med utdanning og kjønn? Er dette sentrale valgvariabler? - Jo, i en viss grad. FrP-velgere har for eksempel lavere utdanning enn gjennomsnittet. Også kjønnsaspektet er klart her. Langt flere menn velger mørkeblått enn kvinner. I motsatt ende av denne skalaen er SV. Deres velgere er over snittet utdannet og har overskudd av kvinner blant velgerne. Her er imidlertid ikke mønsteret så klart som hos FrP. De siste avgjørende månedene I følge Aardal starter den ordentlige valgkampen i begynnelsen av august og varer i fire-fem uker. Det som skjer disse ukene blir avgjørende for resultatet. - Selv om mange piler peker i én retning nå, er det mye som kan skje. Husk at mange av partiene er nær sentrum og dermed ikke så langt fra hverandre politisk. Dette kan gjøre at konkrete saker eller dårlige utspill endrer resultatet i siste runde. - Hvor unikt er det at den sittende regjeringen igjen får støtte? - Det er svært uvanlig at en flertallsregjering blir sittende så lenge. Husk at de har holdt roret i åtte år, og dersom det blir utvidet, snakker vi om hele 12 år. En lignende situasjon må vi tilbake til 1950-tallet for å finne. - Enkelte hevder at vi beveger oss i retning av en økende konservativ trend i samfunnet. Hvordan påvirker det politikken? - Politikken har alltid beveget seg i pendelform mellom rødt og blått, gjerne som en reaksjon mot den sittende regjering. I dag tilsier nok det en bevegelse i retning høyre, avslutter Aardal. Vi liker ledere med mannlige stemmer En studie gjort i USA viser at både menn og kvinner foretrekker ledere med et mørkt stemmeleie. Dette kan ha betydning i valgkampen. Studien gikk ut på at forskerne laget et eksperiment der to kvinnelige kandidater sa frasen Stem på meg i november. Den eneste forskjellen i stemmene var toneleiet. Både menn og kvinner foretrakk den kvinnelige kandidaten med mest maskulin stemme. - Denne studien viser at stemmeleiet - en fysiologisk egenskap - kan ha en virkning på hvordan vi velger lederene våre, sier forskeren Casey Klofstad. Dersom funnene kan overføres til hjemlige forhold, spøker det for KrF og Hareide. Eller er det andre mekanismer her til lands? Kilde: Studien er publisert i det amerikanske tidsskriftet PLOS One. Side 8 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

9 boktips I politikkens sentrum Variasjoner i Stortingets makt : I politikkens sentrum analyseres variasjonene i Stortingets makt, fra 1814 til i dag. Forfatteren ser blant annet på maktfordelingen mellom utøvende myndigheter, internasjonale organisasjoner og de mange særinteressene som etter hvert er trukket inn i utformingen av offentlig politikk. Boken behandler i historisk perspektiv de statsrettslige sidene ved norsk parlamentarisme. Den viser hvordan Stortingets virksomhet er blitt organisert, og den kartlegger kontaktflatene til regjering, forvaltning, organisasjoner, medier mm. Et sentralt tema er den måten de folkevalgte i dag utnytter sitt maktpotensiale på. Forlag: Universitetsforlaget Vårt politiske Norge Vårt politiske Norge er en innføringsbok i stats- og kommunalkunnskap. Den søker å gi innsikt i tre sentrale emneområder. Boka åpner for et analytisk perspektiv og viser hvordan politiske fenomener kan studeres og forstås på linje med, men også forskjellig fra, andre fenomener i samfunnet. Den er et redskap til å forstå de politiske prosesser som foregår rundt oss. Boka gir kunnskap om oppbygningen av vårt forvaltningsapparat, både på statlig, fylkeskommunalt- og kommunalt nivå. Denne nye utgaven er utvidet med et eget kapittel om omstillingene i offentlig sektor. Forlag: Fagbokforlaget Hamskifte Gjennom 25 år har forskningsstiftelsen Fafo tatt pulsen på omveltningene i det norske samfunnet, med særlig vekt på arbeidsliv, velferd, fordeling og økende internasjonalisering. Hva har disse endringene betydd for oss? Og hva er det som gjør at det norske samfunnet framstår som forbausende stabilt på tross av de store endringene? Boka er uunnværlig for alle som har interesse for samfunnsvitenskap og historie. I Hamskifte analyserer forskere ved Fafo hva de siste 25 årene har betydd for ulike lag av befolkningen og for den norske samfunnsmodellen. Denne epoken har blant annet vært preget av internasjonalisering, innvandring, velstandsvekst og dyptgripende endringer i livsmønstre og kommunikasjonsmønstre, og er ifølge forskerne en av de mest spennende endringsperiodene i nyere norsk historie. Forlag: Universitetsforlaget TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 9

10 Valg 2013 Politiske partier om noen av våre hjertesaker Har du bestemt det for hvilket parti som skal få din stemme i Stortingsvalget? Eller kanskje ikke? Vi har spurt de partiene som er representert på Stortinget i dag, om lønnssystem, utdanningspolitikk, offentlig sektor, om de mener at de fører en god politikk for oss samfunnsvitere og humanister som gruppe og om de ønsker å utvide eller begrense antall departementer. Ønsker FrP endringer i lønnsforhandlingssystemet i staten? Ja. Dagens svært sentralstyrte lønnsfastsettelse for ansatte i staten har medført at staten i stadig mindre grad fremstår som en attraktiv arbeidsgiver for de mest kompetente/høyeste utdannede arbeidstakerne. I en tid hvor Statnett, NVE, Jernbaneverket, Veivesenet, OD, PeTil, Forsvaret osv. sammen med sine overordnede departementer står overfor enorme investeringer, er det viktigere enn noen sinne å sikre at staten er en attraktiv arbeidstaker for utdanningsgruppene. Et svært sentralstyrt oppgjør ledet av et LO hvor langt de fleste medlemmene ikke har høyere utdanning, vil ikke kunne gi disse gruppene det nødvendige lønnsløftet. Hvilke hovedutfordringer mener FrP vi har innenfor høyere utdanning i Norge, og hvordan har dere tenkt å løse disse? Hovedutfordringen i høyere utdanning er at gjennomstrømmingen i alle nivåer, men spesielt på bachelornivå, er for lavt. Samtidig ser vi at både nasjonale og internasjonale evalueringer av norsk UHsektor viser at mange av miljøene er for små til å sikre stabil kvalitet over tid. Det er også en sammenheng mellom kvalitet og gjennomstrømming. Regjeringen skriver i Forskningsmeldingen at sterkere profilering og spissing av institusjonene er et mål. Det synet deler Fremskrittspartiet. Regjeringen skriver imidlertid også at institusjonene selv må bruke sitt strategiske handlingsrom for å styrke spissing og profilering av institusjonens særegenhet. Også dette støtter FrP, men da er det jo grunn til å minne om at institusjonenes strategiske finansielle handlingsrom har blitt kraftig svekket under den rødgrønne regjeringen. Derfor mener FrP at veksten til UH-sektoren i neste periode bør gå til å styrke det strategiske handlingsrommet, ikke til enda flere sentralstyrte prosjekter. Hvordan mener FrP at offentlig sektor bør være for å kunne gi best mulige tjenester til borgerne? Kompetent, effektiv og brukerorientert. Hvor mange departementer vil vi ha etter at FrP har kommet i regjeringsposisjon? Det er det statsministerens prerogativ å mene noe om. Hvorfor skal samfunnsvitere og humanister stemme på FrP? Fordi FrP er opptatt av å mobilisere kompetanse fra humaniora og samfunnsvitenskapene for bidra til internasjonaliseringen av norsk forvaltning og ikke minst norsk næringsliv. Norske bedrifter har i århundrer agert innen rammen av den pangermanske og angloamerikanske kultursfæren. Dette er en sfære og et språkområde Norge og norske bedrifter kjenner rimelig godt og er trygge på. Skal norske bedrifter lykkes utenfor denne sfæren, trenger man kompetanse om språk, kulturer, samfunnsystemer, etnisitet osv. i de nye økonomiene. Dette er kompetanse man må hente fra humaniora og samfunnsvitenskapene. Samtidig vet vi at Norge i løpet av de siste 20 årene er kraftig endret. På den ene siden ser vi at befolkningssammensetningen er endret. Stadig færre tror, de kristne er delt mellom en potent og stadig voksende romerksk-katolsk kirke og en protestantisk kirke som i noen grad er på defensiven, samtidig som et økende antall andre religioner er representert. For det andre er vi i ferd med å skille kirke og stat og dermed gå fra å være en konfesjonell stat til å bli en livssynsnøytral stat, en prosess FrP støtter. Samtidig stiller denne demografiske endringene og opphevingen av staten konfesjon Norge overfor noen utfordringer. Der en livssynsnøytral stat er ønskelig, er et verdinøytralt samfunn ikke ønskelig. Også dette dilemmaet må akademia generelt og humaniora og samfunnsvitenskapene, sammen med teologi, bidra til å reflektere over og til å sikre debatt og oppslutning rundt noen felles universelle verdier til erstatning for den kristne moralfilosofi og etikk som i fremtiden ikke i like stor grad vil kunne fungere som det verdimessige livet i samfunnet. Avslutningsvis en liten hilsen til samfunnsviterne mer spesielt. Det brukes enorme summer på forskning på medisin, veibygging, fornybar energi, energieffektivisering, men lite på hvordan helsevesenet kan bli mer effektivt, hvordan veibyggingen bør organiseres, hvordan vi kan få folk til å leve mer bærekraftig (uten bruk av avgifter), hvordan vi mest effektivt kan bygge ut mer fornybar energi osv. Dette mener FrP bør endres på. Vi må vite mer om hvordan vi kan ta i bruk ny kunnskap skapt i de andre akademiske disiplinene. Disse forholdene mener FrP samfunnsviterne bør bidra til å løse. Side 10 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

11 valg 2013 Ønsker Arbeiderpartiet endringer i lønnsforhandlingssystemet i staten? Regjeringen har satt ned Holdenutvalget III for blant å se på frontfagsmodellen. Arbeiderpartiets utgangspunkt er at frontfagsmodellen skal videreføres. Utover det har Arbeiderpartiet ingen planer om endringer i systemet knyttet til lønnsforhandlingssystemet i staten. Hvilke hovedutfordringer mener Arbeiderpartiet vi har innenfor høyere utdanning i Norge, og hvordan har dere tenkt å løse disse? Arbeiderpartiet ønsker en bedre og raskere gjennomføring av utdanningen. En student avlegger i gjennomsnitt 45 av 60 studiepoeng i året eller gjennomfører 85 % av planlagte studiepoeng. Kun halvparten av masterstudentene gjennomfører på normert tid. Dette bør bli bedre. Arbeiderpartiet ønsker derfor å bedre kvaliteten på undervisningen ved å gjennomføre en nasjonal kunnskapsog strukturreform. Målet er å utvikle en bedre arbeidsdeling, større faglig konsentrasjon og mer samarbeid mellom de ulike universitetene og høgskolene. Vi vil styrke forskningsaktiviteten ved institusjonene, som også er en viktig utfordring. Av samme grunn vil Arbeiderpartiet ha en full gjennomgang av finansieringsmodellen for UH-sektoren. Dette for å få en mer likeverdig kvalitet i utdanningene over hele landet. For å sikre at de beste studentene og de beste forskerne vil satse på en karriere i universitet- og høgskolesektoren, må institusjonene gjennomgå bruken av midlertidige ansettelser, utvikle tydeligere karriereveier og sikre bedre arbeidsvilkår for de ansatte. Hvordan mener Arbeiderpartiet at offentlig sektor bør være for å kunne gi best mulige tjenester til borgerne? For Arbeiderpartiet er det viktig å fornye og omstille offentlig virksomhet slik at den blir mer effektiv og bedre for brukerne. De ansatte er vår viktigste ressurs for å få dette til. Arbeiderpartiet vil arbeide for en offentlig sektor som er opptatt av service og individuelt møter hver enkelt innbygger. Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggerne. Vi vil forenkle regelverk som vanlige folk, organisasjoner og næringsdrivende ofte møter, med sikte på å spare den enkelte for unødvendig tidsbruk og utgifter, blant annet gjennom et trepartssamarbeid. Det må gjennomføres forenklinger av kontroll- og rapporteringsregimet i offentlig forvaltning. Hvor mange departementer vil vi ha etter at Arbeiderpartiet har kommet i regjeringsposisjon? Om lag samme nivå som i dag. Hvorfor skal samfunnsvitere og humanister stemme på Arbeiderpartiet? Fordi Arbeiderpartiet vil satse på en sterk offentlig sektor som gir folk gode velferdstjenester. Vi skal sørge for mer kunnskap i en fellesskole for alle og sier nei til privatisering og en skole for de få. Vi vil styrke fellessykehusene våre og sier nei til å åpne for en massiv privatisering fordi den beste behandlingen skal være for alle. Ønsker Venstre endringer i lønnsforhandlingssystemet i staten? Nei, me går ikkje inn for store endringer her. Løn etter kompetanse er eit viktig prinsipp for Venstre. Kva hovudutfordringar meinar Venstre vi har innan høgere utdanning i Noreg, og korleis tenkjer de løyse desse? Ei av dei største utfordringene er at alt for mange i UH-sektoren er mellombels tilsett i alt for lang tid. Me vil stramme inn på lengda til maks to år. Dessutan vil me auka løyvingane til forsking og høgre utdanning fordi det i framtida vil verte satt andre krav til kunnskap. Høgt utdanna innbyggjarar er Noreg sin framste føremon. Korleis meinar Venstre at offentleg sektor bør være for å kunne gje best moglege tenester til borgarane? Mindre byråkrati, større og meir robuste kommunar og tilsette med høgt kunnskapsnivå. Kor mange departement vil vi ha etter at Venstre har kome i regjeringsposisjon? Det er for tidleg å seie noko om. Me har ikkje store planar om dramatiske endringer i departementsstrukturen. Det viktigaste er at vi får ein betre og ansleis politikk, ikkje minst innanfor kunnskapsfeltet med ei heilt anna satsing på skulen, høgare utdanning og ikkje minst forsking. Kvifor skal samfunnsvitarar og humanistar stemme på Venstre? Fordi Venstre prioriterer kunnskap foran alt anna. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 11

12 valg 2013 Ønsker Senterpartiet endringer i lønnsforhandlingssystemet i staten? Nei. Vi støtter opp om dagens forhandlingsinstitutt. Det bør være en god balanse mellom sentrale oppgjør og avsetninger til lokale forhandlinger. Hvilke hovedutfordringer mener Senterpartiet vi har innenfor høyere utdanning i Norge, og hvordan har dere tenkt å løse disse? En av hovedutfordringene innen høyere utdanning er å få samsvar mellom kvalitet og kvantitet. Det er et behov for å heve kvaliteten på undervisningen, samtidig som det er behov for å øke antallet studieplasser innen flere studier. Herunder er det også nødvendig å få en bedre arbeidsdeling mellom institusjonene for å sikre kvalitet i både undervisning og forskning, spissing og samtidig forhindre en negativ konkurranse mellom de ulike universitetene og høgskolene. Senterpartiet vil derfor øke grunnfinansieringen i sektoren. Hvordan mener Senterpartiet at offentlig sektor bør være for å kunne gi best mulige tjenester til borgerne? Senterpartiets mål i velferdspolitikken er å utjevne geografiske og sosiale forskjeller, å gi alle tilgang til utdannnig og helsestell av god kvalitet, å sikre et arbeidsliv med plass til alle, å sørge for robuste og bærekraftige velferdsordninger og å ta vare på den norske velferdsmodellen. For å oppnå dette, støtter vi opp om en sterk offentlig sektor, som er garantisten for gode velferdstjenester i hele landet. Ansvaret for velferdstjenestene bør ligge så nær innbyggerne som mulig, og kommunene bør ha frihet til å finne lokalt tilpassede løsninger. Arbeidet med forenkling av offentlig sektor må fortsette både av hensyn til borgerne og av hensyn til effektiv oppgaveløsning. Hvor mange departementer vil vi ha etter at Senterpartiet har kommet i regjeringsposisjon? Senterpartiet er tilfreds med det antallet departementer vi har i dag, men tallet i seg selv er ikke hellig. Det sentrale er at man totalt sett sikrer hensynene til god og samordnet oppgaveløsning, faglig kvalitet, tilstrekkelig åpenhet og demokratisk styring og kontroll. Forvaltningen må organiseres på en slik måte at den ivaretar både store grupper og mindre sterke interesser. Hvorfor skal samfunnsvitere og humanister stemme på Senterpartiet? Samfunnsvitere og humanister bør stemme på Senterpartiet fordi vi er et parti med en helhetlig politikk som kjemper for at det skal være mulig å arbeide og leve gode liv i hele Norge. Senterpartiet vil blant annet ha gode universitets- og høgskolemiljøer over hele landet, og ha en bedre balanse når det gjelder kompetansearbeidsplasser i alle regioner. Ønsker Høyre endringer i lønnsforhandlingssystemet i staten? Balansen mellom sentrale og lokale oppgjør vil alltid være en utfordring. Lokale oppgjør kan gjøre lønnsoppgjørene mer fleksible, samtidig som sentrale oppgjør i større grad gjør det mulig å ta bredere, samfunnsmessige hensyn. Høyre mener dagens system ser ut til å fungere rimelig godt og har i denne perioden ikke foreslått noen endringer på dette området. Hvilke hovedutfordringer mener Høyre vi har innenfor høyere utdanning i Norge,og hvordan har dere tenkt å løse disse? Det har de senere årene vært en formidabel vekst i ungdomskullene som tar høyere utdanning. Tilbakemeldinger tyder på at kvaliteten for den enkelte student er redusert. Høyre vil derfor øke den grunnleggende finansieringen for å sikre handlingsrommet i utdanningen og dermed at kvaliteten og oppfølgingen av den enkelte student gir trygge og kunnskapsrike kandidater til arbeidslivet. Vi har gjentatte ganger etterlyst en mer strategisk styring av sektoren, noe sektoren selv har etterspurt. Derfor har Høyre nylig, i samarbeid med Frp, KrF og Venstre, fremmet forslag i Stortinget om en stortingsmelding om studiekvalitet i høyere utdanning. En slik plan vil danne grunnlaget for en helhetlig strategisk styring. Høyre vil også løfte frem universitetsmiljøer i verdenstoppen. Internasjonalisering av utdanning er et gode, både for norske studenter som reiser til utlandet og utenlandske studenter som kommer til Norge. Mange unge ønsker å studere i et annet land. På denne måten kan de tilegne seg verdifulle språkkunnskaper og kulturforståelse. Hvordan mener Høyre at offentlig sektor bør være for å kunne gi best mulige tjenester til borgerne? Høyres fire hovedmål for modernisering av offentlig sektor er: En enklere hverdag, bedre service og valgfrihet for innbyggerne. Mindre administrasjon gir flere og bedre tjenester. Sikre offentlig sektor som spennende og kompetent arbeidsplass. Sikre langsiktig velferd i hele landet. Hvor mange departementer vil vi ha etter at Høyre har kommet i regjeringsposisjon? Dette har vi ingen spesiell politikk på. Det viktigste må være å ha en organisering som sikrer at vi når målene i spørsmålet ovenfor. Hvorfor skal samfunnsvitere og humanister stemme på Høyre? Fordi Høyre har nye ideer og bedre løsninger for en rekke sektorer samfunnsvitere og humanister er opptatt av. Vi vil styrke kvaliteten i skolen og styrke kvaliteten i helsevesenet. Vi er opptatt av å skape trygge arbeidsplasser og satse mer offensivt på vei og jernbane slik at alle kommer seg raskt til jobb og trygt hjem. Side 12 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

13 valg 2013 Ønsker SV endringer i lønnsforhandlingssystemet i staten? SV ønsker at lønnsoppgjørene skal være sentrale og at partene jobber for gode oppgjør med en profil som bringer oss nærmere likelønn og økte minstetariffer. Streikeretten må være reell. Hvilke hovedutfordringer mener SV vi har innenfor høyere utdanning i Norge, og hvordan har dere tenkt å løse disse? SV er opptatt av å gi alle lik rett til høyere utdanning. Derfor vil vi øke antall studieplasser, trappe opp studiefinansieringen til kroner pr. år og holde på at høyere utdanning i Norge skal være gratis for alle. Vi vil doble studentboligbyggingen til 2000 boliger pr. år. For å sikre en høy kvalitet vil vi at en større del av finansieringen av universiteter og høgskoler skal gis som grunnbevilgninger, og at undervisningskompetanse og erfaring skal belønnes mer ved ansettelser på universiteter og høyskoler. Det er et stort behov for oppdatert vitenskapelig utstyr, nye undervisningsbygg og vedlikehold av eksisterende bygg ved mange institusjoner, og vi vil prioritere det høyt i perioden som kommer for å kunne gi alle studenter et opplæringstilbud av høy kvalitet. Hvordan mener SV at offentlig sektor bør være for å kunne gi best mulige tjenester til borgerne? Regjeringen jobber nå med å redusere målstyringen og rapporteringen, etter påtrykk fra SV og fagforeningene. Blant annet kutter vi rapporteringer i skolen. Samme utvikling ser vi nå komme innenfor politi og sykehus. Det betyr mer tid til tjenesteproduksjon, og mindre tid på rapportskriving. Hvor mange departementer vil vi ha etter at SV har kommet i regjeringsposisjon? SV har ikke planer om å endre antall departementer fra dagens antall, men mener det er mulig å flytte noen oppgaver, blant annet å se for seg at energidelen av dagens Olje- og energidepartement legges til Miljøverndepartementet, slik at energi- og miljøpolitikken har felles politisk ledelse. Hvorfor skal samfunnsvitere og humanister stemme på SV? Fordi SV er et skole- og utdanningsparti som tar de store spørsmålene i samfunnet om miljø og rettferdighet på alvor. Klimautslippene må ned, og dette landet trenger et parti som står på for å redusere forskjellene slik at alle mennesker skal ha like muligheter. Ønsker KrF endringer i lønnsforhandlingssystemet i staten? Vi har ikke tatt til orde for dette. Hvilke hovedutfordringer mener KrF vi har innenfor høyere utdanning i Norge, og hvordan har dere tenkt å løse disse? Vi mener det er meget bekymringsfullt at regjeringen har nedprioritert universitets- og høgskolesektoren i en tid hvor det har vært en eventyrlig vekst i norsk økonomi. Vi mener det er et stort behov for å styrke utdanningskvaliteten gjennom å øke grunnbevilgningene til utdanningsinstitusjonene. Forskning og høyere utdanning henger uløselig sammen. Vi vil også ha et forskningsløft, gjeninnføre gaveforsterkningsordingen og gjeninnføre et forskningsfond. Hvordan mener Krf at offentlig sektor bør være for å kunne gi best mulige tjenester til borgerne? Vi mener store og slagkraftige folkevalgt styrte regioner bør erstatte dagens fylkeskommuner. Mange kommuner vil ha nytte av å slå seg sammen. Økt profesjonalisering og konkurranse om arbeidskraft tilsier at offentlige arbeidsplasser må være robuste og faglig utviklende enheter. Hvor mange departementer vil vi ha etter at KrF har kommet i regjeringsposisjon? Vi skal ikke føre eventuelle regjeringsforhandlinger her. Først må vi jobbe for å bli sterkest mulig, det vet vi er viktig for gjennomslag. Avgjørende for oss vil være politisk gjennomslag. Hvorfor skal samfunnsvitere og humanister stemme på KrF? De som ønsker et samfunn som vektlegger menneskeverdet i alle livets faser og uavhengig av nasjonsgrenser, bør stemme KrF. Alle som ønsker at familiene fleksibelt skal kunne bestemme over sin egen hverdag, bør også gjøre det. Samfunnsvitere og humanister er helt sikkert folk som tar gjennomtenkte valg, og som leser vårt program på og får noen ahaopplevelser vi ikke kan bruke plass på å skrive om her. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 13

14 valg 2013 Valgvake i nord Lars Røed Hansen og Samfunnsviterne i Nordland er mer opptatt av valg enn folk flest. Derfor har de arrangert valgvake både under kommunevalget i 2011 og valget i USA i De oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. Mens de fleste av oss benker oss framfor hvert vårt TV-apparat eller datamaskin for å følge med politiske valg, arrangeres det valgvaker i Bodø. To runder - Første gangen vi avholdt valgvake var ved kommunevalget Denne ble avholdt på en kafé i Bodø sentrum og vi var vel kanskje 15 stykker som møtte, forteller Røed Hansen, en av arrangørene bak arrangementene. De avholdt også valgvake med det amerikanske presidentvalget i Her hadde de hentet inn statsviter (og samfunnsviternemedlem) Bård Ludvig Thorheim som innleder. Han hadde en god innledning om kandidatene og hva som kom til å bli viktige stater i løpet av valgnatten. Her samarbeidet de også med studentforeningen på samfunnsfag (INTER) ved Universitetet i Nordland og hadde det som et åpent arrangement. Dette for å kunne rekruttere nye medlemmer. - Hvor fikk dere ideen om valgvake fra? - Vi tenkte dette var og er et spennende tema og et felt som mange samfunnsvitere og humanister interesserer seg for. Det var derfor naturlig område for et arrangement hos Samfunnsviterne. Lars Røed Hansen innrømmer at han er over gjennomsnittlig opptatt av valg. Han har blant annet skrevet masteroppgave om forsøkene med elektronisk valg under kommunevalget Under valgvaken i 2011 hadde jeg og professor Per-Arnt Pettersen, som var min veileder, innledning om ulike aspekter i forkant før vi satte på valgsendingene, forteller Hansen. I 2012 innhentet de en innleder. Mer interesse for valget i USA - Vi var vel rundt 15 stykker i 2011, men ved presidentvalget var vi rundt 40 stykker som møtte opp. - Har du noen gode tips til andre som ønsker å arrangere valgvake? - Få inn en god innleder, og om dere har en utdanningsinstutisjon i området, kan dette være en måte å rekruttere både studentmedlemmer og ordinære medlemmer, sier Røed Hansen. Deltakere under valgvake i Bodø. Foto: Lars Røed Hansen. Professor Per-Arnt Pettersen. Foto: Lars Røed Hansen. Side 14 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

15 valg 2013 FrP ikke for de med høy utdannelse? Et av utspillene som plasserer Fremskrittspartiet langt ned på valglisten blant høyt utdannede, er utdanningspolitikken. Her blir de knust i konkurransen med Høyre. Av Gunn Kvalsvik - I konkurranseforholdet mellom Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP) er utdanning viktig. H er det gamle embedsmannspartiet og har fortsatt å appellere til mange med høy utdanning, ikke minst de lengste profesjonsutdanningene, sier Anders Todal Jensen. Han er valgforsker og professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. - Det er også en sterk sammenheng mellom utdanningslengde og toleranse. FrP har motstand mot innvandring som en av sine viktigste saker, sier han. I følge Statistisk sentralbyrås statistikk fra forrige stortingsvalg, er FrP det partiet hvor velgerne hadde lavest utdanning. 26 prosent hadde utdanning fra høgskole eller universitet, mens hele 72 prosent av Venstres velgere og 63 prosent av SV hadde det samme. Men det er FrP-ere også blant forskere og høyt utdannede man må bare vite hvor man skal lete, ifølge Todal Jenssen. Samfunnsfagene mer kollektivt orienterte Ser en på folk ved humanistiske fag og samfunnsfag, er det nok langt mellom de som stemmer FrP. Todal Jenssen forklarer det med følgende: - De som har utdanninger innen pedagogiske yrker, humanistiske fag og samfunnsfag, har en tendens til å stemme noe mer til venstre enn andre. Folk med tekniske og økonomiske utdanninger ligger ofte noe til høyre i det politiske landskapet. - Handler dette om fagbakgrunn, eller handler det om klasse og samfunnsgruppe? - Jeg tror det er begge deler det handler om at folk som har bestemte verdier, trekkes mot bestemte studier. Folk som er opptatt av samfunnsspørsmål, samhandling mellom mennesker og hva samfunn er, vil trekkes mot samfunnsfagene, understreker han. Bedre til å juge Selv om det definitivt finnes høyt utdannede som velger FrP, er andelen påfallende liten i forhold til partiene på venstresiden, som Arbeiderpartiet og SV. Forskerne er ikke helt sikre på hvordan de skal forklare koblingen, men det finnes flere teorier, ifølge NTNU-forskeren. En av teoriene går ut på at de med høy utdanning får en bedre tenkeevne, slik at de kan avsløre grove stereotypier av folk med innvandrerbakgrunn. Forsker Todal Jenssen referer heller til konformitet. - Utdanningssystemet belønner de som opptrer konformt, støtter verdiene utdanningssystemet bygger på og fremmer. Jo lengre folk utdanner seg, jo sterkere blir de påvirket og jo sterkere vil de forsvare disse verdiene. Siden utdanningssystemet reflekterer samfunnets verdier mer generelt, vil de høyest utdannede også være de tydeligste forsvarere av samfunnets «korrekte» verdier, sier han. Andre teorier igjen går ut på at de høyt utdannede ikke støtter FrPs innvandringspolitikk. - Ofte havner høyt utdannede personer i posisjoner der de i liten grad har med folk fra andre kulturer å gjøre. De konkurrerer kanskje ikke med dem i arbeidslivet, for eksempel. En slik distanse gjør det lettere å distansere seg til problemet, sier Todal Jensen. Rødgrønne stabeiser Hva folk velger, kan ikke bare forklares fra velgernes side, men også fra hvem partiet selv sikter seg inn på som sine velgere. I følge Todal Jenssen prøver FrP å nå de de kaller folk flest. De aner at målgruppa deres er noen andre enn de med mest intellektuell forfengelighet, mener Todal Jenssen. Fremskrittspartiet er dessuten et relativt nytt parti. De må fortsatt overbevise folk, og det er vanskelig når man skal fri til høyt utdannede. - Et viktig trekk ved de høyt utdannede er at de er vanskelige å rikke politisk. Det skal mye til før de lar seg påvirke, avslutter NTNU-valgforskeren. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 15

16 valg 2013 Karrierevei og interesse: Politikk er først og fremst gøy Om noen måneder avgjøres hvem som skal styre Norge de neste fire årene. Påtroppende leder i NSO (Norsk Studentorganisasjon) tråler landsmøter, lobbyerer og studerer utdanningspolitikk som legges frem. Han tror det blir bedre for studentene fremover. Av Gunn Kvalsvik - Akkurat nå leder Arbeiderpartiet og Kristelig folkeparti, forklarer Ola Magnussen Rydje (25), og tar en slurk av kaffen før han forklarer at begge partiene under sine landsmøter har gitt konkrete løfter om 3000 nye studentboliger i året vil være en tredobling av dagens nivå og er vanvittig bra. Hadde jeg møtt Jens Stoltenberg eller Knut Hareide i dag ville jeg utvilsomt ha gitt dem en stor klem, sier Rydje og ler. Høyt på toppen At Rydje skal kunne klemme en toppolitiker er ingen fjern drøm. Som snart leder og talsperson for personer vanker en i slike kretser og er en person som blir lyttet til og har innflytelse på studentpolitikkområdet. Vi møter Rydje på Litteraturhuset. Han ser ut som en typisk student på rundt 25 år med kort mørkt hår, jeans, hvit t-skjorte, skinnbag og med et stort smittende smil. Det er ingenting ved han som signaliserer at han er en politisk nerd. At han aldri har vært på Litteraturhuset før, tilskrives at han valgte å studere i Trondheim og bare har bodd i hovedstaden et par måneder. Et annet trekk ved mannen vi møter i Littaraturhusets kafé er at han er svært engasjert. Han er straks i gang med å fortelle om starten på Europastudier ved NTNU og det første møtet med engasjerte medstudenter. - Jeg har vokst opp i Elverum i en familie med en journalistfar og lærermor, der samtalene rundt middagsbordet ofte handlet om samfunn og politikk. Selv ble jeg ikke politisk aktiv før jeg startet ved universitetet, og som så mange andre gikk jeg svært motvillig inn. Men så ble jeg oppslukt! Politisk løp Når Rydje forteller at hans engasjement startet ved oppstart av studier, mener han det bokstavelig. Bare én uke etter studiestart satt han i styret i linjeforeninga for Europastudier hvor han et år senere ble leder. Deretter startet han opp linjeforeningsmagasinet «sereøs» før han ble valgt inn i som leder for Velferdstinget. Parallelt var han student og gjennomførte en bachelorgrad. - Selvsagt tok mine verv både tid og energi, og i perioder var studier noe jeg drev med på si. Men altså, det har vært og er verdt det. Læringskurven både når det gjelder politikk, organisasjonsarbeid, kompromisser og prosesser har vært spennende og er overførbar til det meste, forklarer den påtroppende lederen. Det siste ledervervet, altså som leder av Velferdstinget, hadde Rydje på fulltid og med lønn. Han forteller at Velferdstingets jobb i stor grad handler om å forvalte semesteravgiften, noe som i Trondheim utgjør om lag 25 millioner. Pengene går til prosjekter rundt studentvelferd som psykisk helsetjeneste, idrettsprosjekter og arrangementer. Året som leder i Velferdstinget beskriver Rydje som det beste i hans liv. Så langt. Han likte å ha mye å gjøre, diskusjonene internt i organisasjonen og med andre, og ikke minst oppdaget han at han likte å være der det skjer. - Jeg oppdaget at jeg ikke bare liker lederansvaret, jeg stortrives også med politikkutforming og formidling, sier Rydje entusiastisk. Med erfaringen fra Velferdstinget vokste Rydjes ønske om å gå videre i studentpolitikken og å satse på ledervervet i Norsk studentorganisasjon (NSO). Og fra høsten og frem til april drev han aktiv valgkamp. Et søk på Google forteller at han ikke var alene om å kjempe om ledervervet. Og i flere medier fortelles det om en valgtriller med flammende apeller og ivrig lobbyvirksomhet. Vi snakker om selveste statsministerposisjonen i norsk studentverden, og dermed også en maktposisjon som mange kunne ønske seg. - Det var noen runder på slutten der, ja, sier Rydje. Jeg hadde enormt dyktige motkandidater og er både takknemlig og stolt over å få tilliten til landsmøtet. Det lønner seg På kontoret til NSO vil Rydje etter hvert kunne bruke sin ledererfaring til fulle. Med lederansvaret til 16 personer på kontoret og som organisasjonens ansikt for andre, vil han få nok å bryne seg på. Side 16 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE