INKLUDERING OG DELTAKELSE. Norsk Folkehjelps håndbok for frivillig aktivitetet i et flerkulturelt miljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INKLUDERING OG DELTAKELSE. Norsk Folkehjelps håndbok for frivillig aktivitetet i et flerkulturelt miljø"

Transkript

1 INKLUDERING OG DELTAKELSE Norsk Folkehjelps håndbok for frivillig aktivitetet i et flerkulturelt miljø

2 Boken og konseptet er et resultat av et bredt samarbeid i organisasjonen. På en av Norsk Folkehjelps aktivitetskonferanser vedtok Samfunnsutvalget å arbeide for å utvikle større frivillighet i og rundt flyktningmottak og også mer frivillighet i et flerkulturelt miljø i områder uten flyktningmottak. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Sentralt Samfunnsutvalg, regionale utvalg, mottaksledere og ansatte i administrasjonen som skulle utvikle konseptet og søke penger Erfaringene fra prosjektet, innspill fra utvalgene, og workshops på aktivitetskonferanser og andre, danner grunnlag for innholdet i boken. Vi takker alle som har bidratt og trukket prosjektet fremover og i riktig retning: Sentralt samfunnsutvalg, andre Norsk Folkehjelps utvalg, utvalgssekretærer, lokallag, beboere i mottak, ansatte i mottak, frivillige og støttespillere i lokalmiljøene, regionansatte og ansatte i administrasjonen og vi takker for den støtten og bifallet også Styret ga prosjektet under vår presentasjon for dem. Videre takker vi ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering for midler som har vært med på å gjøre prosjektet mulig Håndboken er laget som et praktisk verktøy med bakgrunnsinformasjon, oppskrifter og tips for å komme i gang og drive frivillighet i flerkulturelle miljøer, tips om steder å søke penger, og maler for presentasjoner, flyers og annet materiell. Boken bør brukes aktivt og suppleres med nye metoder og aktiviteter både i permens ringpermsystem og på nettet for å dele med andre. Lykke til Norsk Folkehjelp Oslo, 10. oktober 2010 (revidert)

3 1.0 Folkevenn Norsk Folkehjelp har gjennom året startet en ny type frivillighet kalt Folkevenn. En Folkevenn er en person som ønsker å gjøre en frivillig aktivitet, basert på felles interesser og kunnskaper i et flerkulturelt miljø. Ved å bruke denne håndboken kan du få tips og råd om hvordan sette i gang slik aktivitet og selv bli en Folkevenn. 1.1 Norsk Folkehjelps arbeid Norsk Folkehjelp er arbeiderbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon, og ble stiftet i I snart 70 år har organisasjonen gjort en omfattende innsats for vanskeligstilte mennesker både i Norge og internasjonalt. Norsk Folkehjelp har i dag ca individuelle medlemmer, i tillegg til ca kollektivt tilsluttede medlemmer i fagforbund tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge (LO). Norsk Folkehjelps innenlandsvirksomhet er delt inn i seks regioner, og består av over 100 lokale lag som driver et mangfold av aktiviteter og prosjekter innenfor områdene ungdom, sanitet, samfunn og internasjonalt. 1.0 Folkevenn 2

4 Internasjonalt driver Norsk Folkehjelp solidaritetsarbeid i form av mer enn 400 små og store prosjekter i mer enn 30 land, innenfor temaområder som land- og ressursrettigheter, urfolk og demokrati, likestilling, kamp mot landminer med mer. Vårt internasjonale arbeid har som overordnet målsetting å bekjempe fattigdom og underutvikling. Arbeidet er rettighetsfokusert, det betyr at alle mennesker skal ha like rettigheter uansett kjønn, alder, religion, etnisk tilhørighet, seksuell legning eller sosial status. Videre er Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid tuftet på partnerskap fordi vi mener det er gjennom samarbeid, felles innsats og organisering at utsatte grupper kan få innflytelse til å endre sine livsbetingelser. Den røde tråden i Norsk folkehjelps arbeid hjemme og ute er troen på at utsatte grupper og enkeltmennesker har ressurser og muligheter til å ta seg ut av fattigdom eller en urettferdig tilværelse dersom forholdene legges til rette. 1.2 Solidaritet Norsk Folkehjelp har sitt fundament i disse verdiene: Samhold solidaritet likeverd fred frihet. Norsk Folkehjelp vil arbeide for menneskeverdets integritet og ukrenkelighet, menneskers rett og mulighet til å styre egne liv, demokrati og menneskerettigheter samt å bekjempe fordommer og rasisme. Ved å bistå slik at den enkeltes levekår og livskvalitet blir bedret, bidrar Norsk Folkehjelp til et bedre og mer menneskevennlig samfunn for alle. Norsk Folkehjelp legger stor vekt på at det er en forskjell på solidaritet og veldedighet; vi fokuserer på årsaker ikke symptomer og vi fokuserer på varige framfor kortsiktige løsninger. 1.3 Vårt mål er: Norsk Folkehjelp ønsker å bidra til utvikling av en inkluderende og mangfoldig frivillighet i Norge ved å etablere fellesarenaer for minoritets- og majoritetsbefolkning i aktiviteter på og rundt flyktningmottak og i lokalsamfunnene. 1.4 Vår målgruppe er: Frivillige og potensielt frivillige ungdom og voksne, derav: Organisasjoner, foreninger og lag Beboere i flyktningmottak Bosatte flyktninger, innvandrere og etterkommere Personer i majoritetsbefolkningen som ønsker å drive aktiviteter sammen med flyktninger, innvandrere og etterkommere Ansatte i flyktningmottak 1.0 Folkevenn 3

5 1.5 Gratis medlemskap for ungdommer i flyktningmottak Det kreves ikke medlemskap i Norsk Folkehjelp for å være en Folkevenn, men Norsk Folkehjelp ønsker å være en mer flerkulturell organisasjon. For å kunne fremme en mer likeverdig tilgang til å bli medlem av Norsk Folkehjelp for flyktninger som bor i mottak, har det blitt vedtatt at ungdommer, dvs. under fylte 30 år, får gratis medlemskap, og voksne får til trygdet pris, dvs. 125 kr året så lenge de bor i flyktningmottak. 1.0 Folkevenn 4

6 2.0 En asylsøkers hverdag Saksgangen i asylsaker Det kan være nyttig informasjon å vite litt om hva en person som kommer til Norge for å søke asyl må gjennom av ulike prosedyrer. Slik er saksgangen i en asylsøknad: 2.1 Ved ankomst til Norge Etter at å ha registrert seg hos politiet får asylsøkeren plass på et transittmottak. På mottaket skal de fylle ut en egenerklæring (gjelder ikke for dublinsaker eller treukersprosedyrer, (se pkt. 2.3). De opplysningene som gis i denne erklæringen danner grunnlaget for behandlingen av asylsøknaden. Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) bistår alle søkerne i søknadsfasen med informasjon om hva det betyr å søke asyl, sjanser for å få innvilget søknaden, dublinregelverket (se pkt. 2.3) og andre vesentlige forhold for en som asylsøker. 2.2 Intervju I løpet av kort tid innkaller UDI inn til et intervju. UDI skaffer tolk dersom det er nødvendig under intervjuet. Intervjuet foregår i UDIs lokaler eller på transittmottaket. Hvis asylsøkeren er under 18 år vil en hjelpeverge bli oppnevnt av overformynderiet. En hjelpeverge er en voksen person som er oppnevnt av det offentlige for å hjelpe en enslig mindreårig asylsøker. Opplysningene som gis blir skrevet ned. Det er viktig for behandlingen av asylsøknaden at en gir så korrekte og fullstendige svar som mulig. Hvis de gir uriktige opplysninger kan det føre til at myndighetene blir usikre på andre opplysninger de har gitt. Hvis det blir oppdaget at en asylsøker har fått oppholdstillatelse ved å gi uriktige opplysninger kan den bli trukket tilbake. 2.3 Behandling av søknaden og de ulike behandlingsprosedyrene For alle typer asylsøknader er målet at vedtak skal kunne fattes raskt etter at de nødvendige opplysningene foreligger. Asylsøknader behandles ut ifra ulike prosedyrer avhengig av hva slags type sak det er: 2.0 En asylsøkers hverdag 5

7 48-timersprosedyre Søkere med antatt grunnløse søknader blir samlet på et transittmottak i Oslo-området. Politiet kontrollerer reiserute, mens UDI intervjuer dem for å kartlegge asylgrunnlaget. Intervjuet holdes i Christian Kroghs gate. Det skal ikke skrives egenerklæring. Dersom saken er åpenbart grunnløs, avslås den innen 48 timer, og asylsøkeren vil bli transportert ut av Norge. Dublinprosedyre En dublinsak er når en asylsøker har søkt asyl i et annet Schengenland før de kom til Norge. Ansvaret legges til det landet der de først søkte asyl eller fikk oppholdstillatelse/schengenvisum. De vil ikke bli intervjuet av UDI. Unntaket er dersom det gjelder en enslig mindreårig asylsøker (EMA). Schengentraktaten handler om å nedlegge europeiske grenseposter og avslutte grensekontroller. Det samarbeides om et felles fingeravtrykksystem, kalt DUF. Dette skal forhindre at mennesker kan søke asyl i flere land samtidig, såkalt asylshopping. Avtalen er undertegnet av 15 land, deriblant Norge. Prosedyre for enslige mindreårige (EMA) En asylsøker under 18 år, som har kommet til Norge uten foreldre eller andre som har foreldreansvar, regnes som en enslig mindreårig asylsøker og vil få oppnevnt en hjelpeverge. I slike saker gjennomføres ordinære intervjuer med hjelpevergen tilstede. Treukersprosedyre og ordinære saker De sakene som skal behandles innen tre uker er søknader fra land der det erfaringsmessig blir avslått mange saker og hvor UDI har en god oversikt over forholdene i landet. UDI vil fatte vedtak tre uker etter man søkte asyl i Norge, dersom det ikke kreves ytterligere undersøkelser eller verifisering av asylsaken. I saker hvor målet er å ferdigbehandle en søknad på tre uker, gjennomføres det ordinære asylintervjuer. Etter intervjuet blir søker flyttet til et ordinært mottak, mens saken blir behandlet. 2.4 Utgangspunkt for vurdering av søknad Søkerens egen forklaring gitt i asylintervjuet. Eventuell egenerklæring, verifiseringer og språktester. Eventuelle opplysninger som kommer fra søkeren og referansepersoner mens saken behandles. UDI sammenholder forklaringen med fakta om forholdene i de aktuelle søkeres hjemland og andre opplysninger om den faktiske situasjon i hjemlandet. UDI benytter informasjon utarbeidet av for eksempel norske utenriksstasjoner, andre land, UNHCR, Amnesty International, andre frivillige organisasjoner og egne reiser. 2.0 En asylsøkers hverdag 6

8 2.5 Svar på søknad Det kan ta flere måneder å få søknaden ferdig behandlet. UDIs mål er å fatte vedtak så snart de nødvendige opplysningene i asylsaken foreligger. Som svar på søknaden får en enten asyl, oppholdstillatelse på humanitært grunnlag eller avslag. Hvis utfallet av søknaden er positivt og det innvilges asyl eller opphold på humanitært grunnlag vil dette bli formidlet av politiet. Ved et eventuelt avslag på søknaden vil en få dette formidlet av en oppnevnt advokat. Når man får asyl: Som flyktning får man arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. De får et reisebevis som flyktning i stedet for passet sitt. Reisebeviset dekker ikke reise til hjemlandet. Når man får oppholdstillatelse på humanitært grunnlag: Dersom man ikke får asyl vurderer norske myndigheter automatisk om man likevel kan få oppholdstillatelse, enten av beskyttelsesgrunner, eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Det må da foreligge sterke menneskelige hensyn. Ved opphold på humanitært grunnlag vil en normalt få utlendingspass. Når man får avslag: Dersom norske myndigheter avslår søknaden om asyl, og det heller ikke er grunnlag for å gi oppholdstillatelse av beskyttelsesgrunner eller på humanitært grunnlag, må en forlate landet. En kan klage på avslaget. Klagen sendes til UDI. 2.0 En asylsøkers hverdag 7

9 2.6 Definisjoner: Asyl er et fristed for en flyktning i et fremmed land. Asylsøker: Person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene i Norge om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Overføringsflyktning: Person som får komme til Norge etter et organisert uttak av UDI og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Den årlige kvoten fastsettes av Stortinget, etter forslag fra Regjeringen. Også omtalt som kvoteflyktning eller FN-flyktning. En overføringsflyktning blir direkte bosatt i en kommune og må ikke gjennom asylsøkerprosessen. Flyktning: I dagligtale brukes begrepet om en person på flukt fra for eksempel krig, borgerkrig eller menneskerettighetsovergrep. I juridisk forstand (definert i FNs flyktningkonvensjon), er en flyktning en person som med rette frykter forfølgelse på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet, politiske overbevisning eller tilhørighet til en spesiell sosial gruppe. Assimilering: Betyr å gjøre lik. Defineres gjerne som den prosess som gjør at en minoritetskultur utslettes og forsvinner slik at gruppen mister sin etniske identitet, og dens medlemmer blir kulturelt sett identiske med medlemmer fra vertssamfunnet (http://no.wikipedia.org). Integrere: Betyr å danne et hele, innlemme i en helhet (http://www.caplex. no). Dvs. å inkludere kulturen og tradisjonene fra minoritetsbefolkningen med majoritetsbefolkningen sin. Kilde: Der annen kilde ikke er angitt: 2.0 En asylsøkers hverdag 8

10 2.7 Å bo på et flyktningmottak Mens man venter på svar på asylsøknaden får man et botilbud fra den norske stat på et flyktningmottak. Først kommer man til et ankomsttransittmottak, som i dag er Tanum mottak i Bærum. Her skriver man egenerklæring og blir helsesjekket, blant annet for tuberkulose. Etter få dager på dette mottaket flytter man til et sekundærmottak eller annentransitt, hvor man blir boende til man er ferdig intervjuet hos UDI. Disse transittmottakene har gjerne beliggenhet i nærheten av, eller i Oslo by. I gjennomsnitt bor man 3 til 4 uker på transittmottaket. Deretter får man flytte til et ordinært mottak, som kan ha beliggenhet hvor som helst i Norge. På mottaket blir man boende til man får svar på asylsøknaden sin, noe som kan ta måneder, eller for enkelte opptil flere år. Man må som enslig dele rom med personer man i utgangspunktet ikke kjenner, men som ofte kommer fra samme land. Familier får eget rom, ofte mange personer på få kvadratmeter. Noen mottak har kjøkken hvor beboerne kan lage mat selv, mens andre har kantine. Asylsøkeren får økonomisk støtte fra den norske stat så lenge de velger å bo på mottak. For en enslig person varierer den økonomiske støtten fra ca kr (transittmottak) til ca kr (ordinært mottak) for en måned, som skal dekke alle utgifter til mat, klær, lege og medisiner med mer. De som får asyl eller opphold på humanitært grunnlag får et bosettingstilbud av en kommune som vil sørge for bolig, skole, jobboppfølging og et introduksjonsprogram som inkluderer norsk og samfunnskunnskapsopplæring. 2.0 En asylsøkers hverdag 9

11 2.8 Aktiviteter på mottak Alle mottak har krav om aktivitetstilbud for barn, ungdom, kvinner og menn. Det varierer i sterk grad fra mottak til mottak hvor bra dette aktivitetstilbudet er. Det er derfor viktig å kunne supplere med frivillig aktivitet, gjennom blant annet humanitære organisasjoner som Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelp er en av de få humanitære organisasjonene som fremdeles drifter flyktningmottak og har kartlagt hvilke behov og ønsker beboerne i våre flyktningmottak har. Vi ønsker i våre mottak å legge til rette for et godt og bredt aktivitetstilbud til beboerne. På våre mottak har vi for eksempel lekeapparater utendørs for barn, barnebaser, trimrom, bordtennis og fotballspill, svømmetrening, informasjonssentral med mulighet for å låne spill og internett, tilbud om utflukter i park og mye mer. Kapasiteten til ansatte på flyktningmottak er til tider marginal og behovet for frivillige utenfor mottaket til å sette i gang aktiviteter i samarbeid med beboerne er stor. Per i dag får ikke de som bor i mottak tilbud om norskundervisning. Dette er frustrerende for en del flyktninger som gjerne vil lære seg språket for lettere å kunne forstå og sette seg inn i den norske kultur og samfunn. Fra høsten 2007 vil regjeringen gjeninnføre et norskopplæringstilbud til alle beboere i flyktningmottak som ikke har fått avslag eller er dubliner (se pkt. 2.3). Et tilbud om frivillig språkkurs vil være betydningsfullt ved transittmottak der man ikke har andre undervisningstilbud og for beboere uten innvilget opphold, som venter på sin klagesak. I tillegg vil et leksehjelptilbud og praktisering av språket gjennom lek og aktiviteter, være inspirerende. 2.0 En asylsøkers hverdag 10

12 2.9 Erfaringer og tilbakemeldinger på den frivillige aktiviteten Fra frivillige flyktninger: Det er viktig å kunne bli kjent med lokalbefolkningen, lære å forstå den norske kulturen og språket og ikke minst åpne for muligheten til å gjøre samfunnsnyttige oppgaver raskest mulig. Ved å ha tilbud med ulike aktiviteter, vil dagene bli fylt opp av innhold som fortrenger vonde minner og hvordan framtiden skal bli i påvente av behandling av asylsøknaden. Det gir en god følelse av å være nyttig ved å være en deltaker og også ansvarlig for arrangementer som blir satt i gang ved flyktningmottak. Fra frivillige i lokalsamfunnet: Man får nye venner, sosialt nettverk og muligheten til å lære nye kulturer gjennom nye menneskelige bånd. Den gjensidigheten og mellommenneskelige respekten for hverandre som frivilligheten er bygd opp rundt, bidrar sterkt til integrering og ikke assimilering Rammer og regler Mennesker som bor i flyktningmottak er i en veldig sårbar situasjon, spesielt ungdom og barn. Det er viktig som frivillig å ta hensyn til dette ved å gå i dialog med dem man ønsker å gjøre en aktivitet sammen med og samtidig være bevisst at ting kan ta tid. I vedleggsdelen finnes det også etiske retningslinjer som alle frivillige bør underskrive og følge. 2.0 En asylsøkers hverdag 11

13 2.11 Empati Det kan være lettere å forstå og bli kjent med andre med annen kulturell bakgrunn hvis en setter seg ned og bruker litt tid på praktiske øvelser. En effektiv øvelse for å sette seg inn i andres sted er ved å tenke seg til hvordan du selv ville ha blitt kjent med folk i en eksilsituasjon i et fremmed land, gjerne uten felles språklig referanse. Tenk om: Du blir tvunget til å emigrere til Syria. Du må pakke med deg de viktigste tingene dine og reise innen få timer. Du blir møtt med et arabisk språk og plassert på et flyktningmottak langt unna allfarvei. Du må dele rom med fremmede mennesker og vente i månedsvis uten noe særlig aktivitetstilbud. Du ikke vet om du får bli eller blir sendt ut av landet igjen. Du ikke forstår hva folk sier og blir sett rart på av lokalbefolkningen. Hva tenker du og hva gjør du? Hvordan ville du ønsket å ha blitt møtt som asylsøker av lokalbefolkningen? Diskuter dine tanker med venner og bekjente. Det kan være lettere å finne aktiviteter eller tilnærmingsmetoder for å bli kjent med personer med flyktningbakgrunn, da du kan sette deg selv i vedkommendes sted. Du kan også invitere en som har bodd eller bor på flyktningmottak til å komme og fortelle om sine opplevelser. Mange husker eller har blitt fortalt om 2. verdenskrig med tider hvor nordmenn var tvunget til å flykte. Du kan få en som har opplevd 2. verdenskrig til å fortelle litt om sine opplevelser, gjerne sammen med en person som bor på flyktningmottak i dag. Har du ikke muligheten til å få til dette kan vi anbefale å kjøpe en video som heter: Det hendte i går, det hender i dag som er en kryssklipping av hvordan flyktninger i Norge i dag har mye til felles med de som var aktive i motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig i Norge. Videoen gir rom for refleksjoner og tanker og kan fås kjøpt på nettsiden: eller besøk Filmens hus i Dronningens gate 16 i Oslo. 2.0 En asylsøkers hverdag 12

14 3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet 3.1 Hvordan starte opp? Mål: Sett dere mål for hva dere ønsker å oppnå og hvilke aktiviteter dere vil sette i gang. Forberedelse: Tenk enkelt, ta utgangspunkt i dine egne interesser og bli kjent en til en. Ønsker du å sette i gang en gruppeaktivitet, vil det kreve litt mer forarbeid. En fin måte er å arrangere en Bli kjent dag, ved å invitere til ulik aktivitet og sosial hygge enten på flyktningmottak, andre steder man har til disposisjon eller utendørs. Aktivitet en kan invitere til kan være å spille fotball, gå en tur, grille, ake, arrangere rebusløp eller lignende. Det blir anledning til å snakke sammen og å finne ut av hva man har felles interesse av å gjøre sammen framover. 3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet 13

15 Sette i gang en frivillig aktivitetsgruppe på et flyktningmottak: 1. Innkall til et møte med ledelsen ved mottaket. 2. Presenter dere og organisasjonens arbeid. 3. Hva dere har tenkt å gjøre. 4. Forklar hvorfor dere ønsker å gjøre dette. 5. Hvordan dere har tenkt å gjennomføre dette, skal dere være på mottaket? Hvor ofte, en gang eller flere ganger i uken? Møtes 1 eller 2 timer? osv. 6. Fortel at dere gjerne kunne tenke dere et møte med beboerne på mottaket for sammen å kunne finne ut hva slags aktiviteter dere skal gjøre. 7. Fortell at aktiviteten ikke vil koste driftsoperatøren på mottaket noe annet enn om de ønsker å sponse med noen kroner til aktiviteten. Sette i gang en frivillig aktivitet utenfor et flyktningmottak: 1. Ved eventuelt samarbeid med andre organisasjoner, innkall til et oppstartsmøte med alle som ønsker å bidra. 2. Fordel arbeidsoppgaver dere imellom, hvem er for eksempel ansvarlig for inntekter til aktivitet, verving og hvilke lokaliteter skal dere benytte? 3. Ønsker dere å invitere personer med minoritetsbakgrunn til allerede eksisterende aktiviteter i lokallaget, kan dere ta kontakt med flyktningmottaket (med samme fremgangsmåte som ovenfor) eller med det kommunale flyktningkontoret, NAV eller for eksempel en somalisk forening eller lignende og invitere til et møte. Forklar hva dere ønsker og at det er fint om de kan videreformidle kontakt. Dere kan for eksempel komme å fortelle om aktivitetene dere ønsker å sette i gang på et informasjonsmøte. 3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet 14

16 3.2 Hvordan rekruttere? For det første er det viktig at man som Folkevenn ikke nødvendigvis behøver å være medlem av Norsk Folkehjelp, men at vi gjerne ønsker at folk er det. Et annet viktig poeng er at de som blir Folkevenner selv styrer hvor mye tid de vil bruke på dette, dvs. at det ikke er noe minstekrav om 2 timer i uken eller lignende. Man styrer dette selv ut fra den tid man har til rådighet. Har man derimot avtalt en aktivitet, kan man ikke kansellere i siste liten uten at det er en gyldig grunn, som for eksempel sykdom. Rekruttering kan foregå på mange forskjellige måter, det er viktig å være bevisst hvilken målgruppe man har. Hvem ønsker man å nå? Er det yngre mennesker eller eldre? Kvinner eller menn? Majoritets- eller minoritetsbefolkningen? Når man har funnet ut av dette er det enklere å lage en strategi for hvordan man når sin valgte målgruppe. For å nå yngre folk er Universitet og Høgskoler en fin arena: Spør om å få holde en stand ved skolestart. Inviter dere inn i klasserommene til 2 minutters informasjon om opplegget. Heng opp plakater (gjerne på toalettene, der leser folk alt som blir hengt opp). Ta kontakt med studentsamskipnaden og få dem engasjert. Få link på studentsamskipnadens og skolens hjemmeside. Prøv å få tak i folk som har felles e-postlister. For å nå voksne: Send ut informasjon i posten til medlemmer. Legg flyers i posten til nabolag og viktige bedrifter dere ønsker å komme i kontakt med. Spre ut informasjonen til deres eget nettverk på e-post, oppmuntre til å spre det videre. 3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet 15

17 Benytt dere av allerede eksisterende tiltak i Norsk Folkehjelps lokallag. Kontakt språkopplæringsarenaer eller voksenopplæringen. Kontakt ulike interesseorganisasjoner for innvandrergrupper og inviter dere inn til et samarbeidsmøte eller be om å få holde et foredrag for deres medlemmer. Flyktninger og innvandrere som dere kommer i kontakt med har også sine nettverk som gjør det lettere å komme i kontakt med flere. Bruk tid på å inkludere personer med minoritetsbakgrunn, gjerne ved å ha et samarbeidsmøte. Ved kun å henge opp plakater på et flyktningmottak kan denne informasjonen drukne i annen informasjon. Få til et samarbeid med beboere og ansatte på flyktningmottaket, slik at flyktninger som skal flytte til et ordinært mottak eller skal bosettes i en kommune, får kontaktinformasjon om aktivitetene dere har lokalt. Slik kan dere ønske personen velkommen til nabolaget og bidra til nettverksbygging. Samarbeid med flyktningkontor og andre kommunale instanser som jobber direkte med flyktningene, få hjelp av dem til å komme i kontakt. Samarbeid med lokale interesseforeninger for ulike nasjonaliteter, kirker, moskeer og andre religiøse samfunn, men vær tydelig på at det er den felles aktiviteten som står i sentrum, ikke misjonering eller trosbudskap. Man ønsker aktiviteter som er åpne for alle uavhengig av religiøs overbevisning. Oppdater eller lag deres egen hjemmeside. For å nå tenåringer: Invitere dere inn på ungdomsskolene. Samarbeid med ungdomsklubber. Samarbeid med idrettslag og andre fritidsarenaer. Noen lokallag holder kanskje allerede førstehjelpskurs på ungdomsskolene, spør i så fall om å få informere om den nye aktiviteten og at dere ønsker flere ungdommer til å delta for å bli kjent med flyktningungdommen. Sett i gang en aktivitetsdag med fart og spenning, arranger for eksempel en fotballkamp, hvor dere samtidig informerer om at dere ønsker å fortsette framover med lignende aktivitet basert på at man har felles interesser. 3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet 16

18 For å nå eldre mennesker: Ha en stand på et kjøpesenter Heng opp et oppslag på den lokale kaféen og/eller frivillighetssentralen. Invitere til sosialt treff på eldresenteret for å opprette de første møtene Annonsere i blader og aviser som leses av eldre mennesker, som for eksempel Pensjonisten, Vi over 60, Norsk Ukeblad, Hjemmet og Allers. 3.3 Teknikker for å starte kommunikasjon Man kan kommunisere på mange forskjellige måter, enten ved at man har et felles språk eller ved å bruke kroppsspråket. Det er utrolig hvor langt man strekker seg for å prøve å forstå en annen man ikke har felles språk med. Erfaringen i de fleste tilfeller viser at det å bli kjent ofte ikke er så vanskelig, selv om man ikke snakker samme språk. Ofte finnes det en eller annen person man kan kommunisere med på et felles språk. Disse kan i startfasen benyttes som tolker for å komme i kontakt med flere. Generelle teknikker man kan benytte ved mangel på felles språk kan være å tegne, bruke kroppen til å forklare noe, peke på ulike ting eller å ha en ordbok tilgjengelig. Mye moro kan komme ut av denne prosessen, som kan løse opp første møtet med en god latter av hverandres forsøk på å forklare for den andre hva man ønsker å si. 3.4 Hvordan integrere? Den enkleste formen for integrering er når majoritetsbefolkningen samarbeider med minoritetsbefolkningen om for eksempel hvilke aktiviteter som skal settes i gang og hvordan man gjør det. På denne måten kan man sette seg ned sammen og fordele arbeidsoppgaver seg imellom uavhengig av kulturell bakgrunn. Det er viktig å fokusere på likeverd og på solidaritet. Selv om en person ikke snakker flytende norsk så er ikke personen mindre intelligent. Mange flyktninger kommer til Norge med høy utdannelse og har hatt viktige stillinger i hjemlandet. Som flyktning blir rammene i livet brutalt revet ned og man må bygge alt opp igjen med nye kulturelle koder og et nytt språk man må sette seg inn i. Det å integrere (se pkt. 2.6) betyr ikke at man skal adoptere alt av språk og kulturell levemåte i sitt nye hjemland, men at man bør tilpasse seg i landet ved å innordne seg i landets lovverk, hvilke rettigheter og plikter man har og å lære seg språket, men samtidig kunne opprettholde en sentral del av sin egen identitet som for eksempel sitt morsmål og ulike tradisjoner fra hjemlandet som helligdagsfeiringer og personlig tro. Utgangspunktet for å bli en god Folkevenn er integrering hvor man blir kjent gjennom felles interesse eller kunnskaper. Man behøver ikke å være helt like på alle felt så lenge man har noe felles man liker å gjøre sammen. Å være en Folkevenn vil si at man er jevnbyrdig i aktiviteten, personer med 3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet 17

19 majoritetsbakgrunn og personer med minoritetsbakgrunn skal ha likt ansvar for planlegging og gjennomføring av aktivitetene. 3.5 Likhetstankegangen Er det å være lik hverandre og ikke skille seg ut fra mengden viktig? Tenk igjennom disse påstandene og reflekter litt rundt dem i plenum. Er jeg og mine venner like på alle felt? Hvilke kriterier legger jeg til grunn for å ønske å bli kjent med noen? Setter jeg høyere krav til personer som kommer fra et annet land for å ville bli kjent med dem? Hva hindrer meg i å bli kjent med folk fra andre kulturer? Hvordan vil det påvirke meg og min identitet i møte med mennesker fra andre kulturer? Hva kan jeg lære av de og hva kan de lære av meg? 3.6 Typisk norsk? Sett dere i en gruppe og list opp alt dere kan komme på som er typisk norsk. Etter å ha skrevet ned alt dere kan komme på, skal dere stryke over alle de tingene som kan eksistere i andre land og kulturer og som ikke bare eksisterer i Norge eller i norsk kultur. Hvor mye blir igjen? Hvorfor er det sånn? Reflekter litt rundt dette sammen i plenum. 3.7 Seminar/kurs I mange lokallag har man førstehjelpsopplæring. Dette er en fin og nyttig aktivitet man kan gjøre sammen. Ønsker dere å ha et seminar på 3-4 timer er det mulig å ta kontakt med samfunnsenheten ved Norsk Folkehjelps hovedkontor. Dere kan få en av de ansatte til å holde et seminar med antirasistisk eller omsorgsfaglig innhold, med noen praktiske refleksjonsøvelser. Eller dere kan få veiledning og instruksjon til å arrangere et Menneskebibliotek. Dere kan holde et seminar selv ved å invitere interessante personer fra lokalsamfunnet for eksempel en flyktning, en som jobbet i motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig, en politiker, en fra hovedkontoret til Norsk Folkehjelp som har områdekunnskap fra et de 30 landene vi jobber i, fra fagforeningen, eller en representant fra et muslimsk eller somalisk samfunn. Ta utgangspunkt i hva og hvem dere er nysgjerrige på å få vite mer om og spør om de kan komme og fortelle om sin jobb, liv eller erfaringer. Dere kan holde et innlegg om dette prosjektet ved hjelp av en presentasjonsmal som ligger bakerst i denne håndboken under kapittelet 7.0 Maler og materiell. 3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet 18

20 3.8 Idébanken På medlemsnettet til Norsk Folkehjelp finnes Idébanken under menypunktet samfunn, det er veldig fint om alle nye aktiviteter blir skrevet inn der. Slik at vi kan dele og inspirere hverandre med de ulike aktivitetene man gjør. 3.9 Organisering av aktivitet på mottak Det kan være lurt å være seg bevisst at beboermassen på ulike flyktningmottak er veldig varierende. Noen mottak har kun 60 beboere, mens andre har flere hundre. Det sier seg selv at det kan være lettere å få til gruppevise aktiviteter på mottak med flere beboere, men det har vist seg at på de mindre mottakene har folk i og utenfor mottak, blitt kjent en til en og har hatt vel så mye utbytte av dette. De kan avtale seg imellom når de skal møtes og hva de skal gjøre. På større mottak og gruppevise aktiviteter har det vist seg lurt å ha en til to kontaktpersoner som tar ansvar for å informere alle i gruppen om avtaler, lage en oversikt over datoer, hvilke aktiviteter som arrangeres og hvem som er ansvarlige for aktiviteten de ulike dagene. Det kan være greit å ha en økonomiansvarlig som har oversikt over pengene og som kan fordele disse ut til de enkelte aktivitetene. 3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet 19

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Informasjon Formannskap Randi Venås Eriksen. Levanger kommune innvandrertjenesten

Informasjon Formannskap Randi Venås Eriksen. Levanger kommune innvandrertjenesten Levanger kommune UDI/ IMDI. Rådmann Innvandrertjenesten Politiske system Leira Asylmottak 45 ansatte (32 årsv) 132 +28 stykkpr.pl. Flyktningtjenesten 9 ansatte (7,7 årsv) 297 flyktninger Levanger voksenopplæring

Detaljer

Integreringsplan for Flyktninger

Integreringsplan for Flyktninger HVALER KOMMUNE Integreringsplan for Flyktninger Hvaler Kommune 2 Integreringsplan for Flyktninger i Hvaler kommune Det er tre faktorer som mer enn andre definerer integrering: at man snakker og forstår

Detaljer

PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september

PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september Bakgrunn Røde Kors er nøytral og uavhengig Røde Kors er verdens største internasjonale humanitære organisasjon finnes i 188 land alle kjenner Røde Kors

Detaljer

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE lier.kommune.no Sammen kan vi alle bidra til at nye liunger trives og integreres i bygda vår Sammen i Lier MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE Antallet asylsøkere fra krigs- og konfliktområder øker,

Detaljer

ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE OG REPRESENTANTORDNINGEN

ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE OG REPRESENTANTORDNINGEN ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE OG REPRESENTANTORDNINGEN Rett på representant Rett på representant? - Utlendingsloven 98 a Mindreårig Søker om beskyttelse eller Særskilt ordninger for personer antatt utsatt

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Asylprosessen og status nå for enslige mindre asylsøkere

Asylprosessen og status nå for enslige mindre asylsøkere e 1 Asylprosessen og status nå for enslige mindre asylsøkere Line Zahl Kvakland, enhetsleder i Barnefaglig enhet i Asylavdelingen Enslige mindreårige asylsøkere Hvordan er asylprosessen? Hvordan behandler

Detaljer

Tilskuddsordning for opplæring i norsk, norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak 2017

Tilskuddsordning for opplæring i norsk, norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak 2017 RUNDSKRIV FOR TILSKUDDSORDNING Rundskriv 15/2017 Tilskuddsordning for opplæring i norsk, norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak 2017 1. Innledning Regelverket er fastsatt av Justis- og

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Et tilbud til unge kvinner og menn i alderen år, som har, eller ønsker å ha en lederrolle i fellesskapsaktiviteter i lokalmiljøet innenfor

Et tilbud til unge kvinner og menn i alderen år, som har, eller ønsker å ha en lederrolle i fellesskapsaktiviteter i lokalmiljøet innenfor Et tilbud til unge kvinner og menn i alderen 15 25 år, som har, eller ønsker å ha en lederrolle i fellesskapsaktiviteter i lokalmiljøet innenfor idrett, andre fritidsaktiviteter, organisasjonsliv og frivillig

Detaljer

EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser. Regional EM-Samling RKS

EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser. Regional EM-Samling RKS EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser Regional EM-Samling RKS 1.3.2017 Hva skal jeg snakke om? Situasjonen nå Asylsaksgang - EMA Rammeverk for vedtaket Afghanistan-praksis Statistikk 2015: 31

Detaljer

Veien fra utenfor til innenfor med fokus på flyktninger. Halwan Ibrahim Seksjonsleder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, region Vest

Veien fra utenfor til innenfor med fokus på flyktninger. Halwan Ibrahim Seksjonsleder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, region Vest Veien fra utenfor til innenfor med fokus på flyktninger Halwan Ibrahim Seksjonsleder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, region Vest Hvor kommer innvandrerne fra 26.10.2016 2 26.10.2016 3 Mål for integreringspolitikken

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst 1 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! www.visitdrammen.no Byen vår Drammen tilhører Buskerud fylke og ligger 4 mil sydvest for Oslo. Drammen er en

Detaljer

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. Åpen og inkluderende Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. I organisasjonene møter du andre som deler dine interesser.

Detaljer

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder:

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder: Sak 9 Innkomne forslag A Økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps arbeid Hvem er Norsk Folkehjelp? Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp er en partipolitisk

Detaljer

OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE

OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Katina Ulven seniorrådgiver Opphør av representantoppdraget Opphør av oppdrag som representant - Utlendingsloven

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn i håndballklubbene

Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn i håndballklubbene Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn i klubbene fargerik Håndball for alle! Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn, i klubbene 2 3 fargerik Eksempel 1 Håndballskole for barn Samarbeid

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa.

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Escola superior de enfermagem de Lisoa BY: Lisboa LAND: Portugal UTVEKSLINGSPERIODE: 22/09/2014-12/12/2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Ja DITT

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest

Barn som kommer alene til Norge. Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest Barn som kommer alene til Norge Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest 1 Navn på seminar / 31.03.2016 Utvikling i antall barn i omsorgssentre 2009-2016 2 BUFDIR / 31.03.2016 STORE ENDRINGER

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Innhold BFE og LEAN-metodikk, bakgrunn Etter intervju Utfall: tillatelser og avslag Reisedokument Familiegjenforening

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

«Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen. Rune Gjelberg og Sahra Jaber

«Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen. Rune Gjelberg og Sahra Jaber «Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen Rune Gjelberg og Sahra Jaber 02.03.17 2300 medlemmer Furuset IF / Alnaskolen 02.03.17 Groruddalen har en befolkningsmasse på 139 733 Alna

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vertskommune for statlig asylmottak

Vertskommune for statlig asylmottak 1 Vertskommune for statlig asylmottak 2Antall Norge har forpliktet seg til å beskytte flyktninger (Flyktningkonvensjonen). Det er Utlendingsloven fra 1988 som fastslår hvem som får beskyttelse her. De

Detaljer

Velkommen til barnehagen, som ny i Norge. Anita Jonassen

Velkommen til barnehagen, som ny i Norge. Anita Jonassen Velkommen til barnehagen, som ny i Norge Av Beryl Wickstrøm, Anita Roska og Anita Jonassen 25.03.2009 Vadsø 6000 innbyggere 2007: 5-6005 asylsøkere/flyktninger Oscarsgata Mottak 215 pl. Mange familier

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I

Detaljer

FAKTAARK BARN PÅ FLUKT SMÅSKOLEN

FAKTAARK BARN PÅ FLUKT SMÅSKOLEN FAKTAARK BARN PÅ FLUKT SMÅSKOLEN 1 FAKTA Afganistan 4 099 452 Palestina 5 473 478 Sudan 3 856 158 Syria Colombia 6 617 581 11 718 429 MANGE PÅ FLUKT Aldri har det vært så mange mennesker på flukt i verden

Detaljer

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja Rødøy kommune Saksdokument Side 1 24515 K-sak 099/2015 Sakens hjemmelsgrunnlag: Saksbehandler: Kitt Grønningsæter Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2016-2019

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Samling om asyl- og bosettingssituasjonen 16.12.2015 Regiondirektør Øistein Søvik, Bufetat region vest 1 Navn på seminar / 21.12.2015 BUFETATS OPPDRAG ENSLIGE MINDREÅRIGE

Detaljer

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på og hvordan du blir medlem. Velkommen til idretten!

Detaljer

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på

Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på Vi ønsker flere barn, unge og deres familier med i våre idrettslag. I denne brosjyren kan du lese mer om hva et idrettslag er, hva du kan være med på og hvordan du blir medlem. Velkommen til idretten!

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

ANDRE FORHOLD I TRANSITT- OG VENTEFASEN

ANDRE FORHOLD I TRANSITT- OG VENTEFASEN ANDRE FORHOLD I TRANSITT- OG VENTEFASEN Taushetsplikt Menneskehandel Aldersvurderinger Advokatordningen Dublin- prosedyre Vedtak Tema TAUSHETSPLIKT Taushetsplikt Definisjon: Taushetsplikt er plikten til

Detaljer

Orkdal kommune. Bosetting av flyktninger. Enhetsleder Arnt Tronvoll Prosjektleder Arthur Høyen

Orkdal kommune. Bosetting av flyktninger. Enhetsleder Arnt Tronvoll Prosjektleder Arthur Høyen Orkdal kommune Bosetting av flyktninger Enhetsleder Arnt Tronvoll Prosjektleder Arthur Høyen Innvandrer Definisjoner Fellesbetegnelse på personer med utenlandsk bakgrunn som er bosatt i Norge Asylsøker

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Utlendingsdirektoratet arrangerer en returinnsats i en tidsbegrenset periode fremover. Vi ønsker å tilby 10 000 kroner ekstra til de 500 første personene

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver

Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver Pål Christian Bergstrøm Regiondirektør Bufetat, region nord Barne-, ungdoms- og familieetaten Store endringer

Detaljer

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Ferie For Alle Humanitære utfordringer og kommunalt

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Erfaringer fra en kommune som driver mottak. - Konkurransen om drift - Organisering og finansiering

Erfaringer fra en kommune som driver mottak. - Konkurransen om drift - Organisering og finansiering Erfaringer fra en kommune som driver mottak - Konkurransen om drift - Organisering og finansiering Andel av befolkninga som er innvandrere og norsfødte med innvandrerforeldre 18,0 % 16,0 % 15,6 % 14,0

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Enslige mindreårige 2009

Enslige mindreårige 2009 1 Enslige mindreårige 2009 Informasjonsmøte 14.09.09 Rådgiver Marit Lund Larsen, IMDi Øst 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca 210 ansatte Landsdekkende: Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand,

Detaljer

Om ankomstsituasjonen og UDIs beredskap

Om ankomstsituasjonen og UDIs beredskap Om ankomstsituasjonen og UDIs beredskap Møte hos Fylkesmannen i Aust-Agder 07.10.15 Regiondirektør Tormod Stavenes UDI i beredskap Årsak: Ekstraordinær tilstrømning av asylsøkere Region og mottaksavdelingen

Detaljer

VÅRE NYE BARN. Sunne kommuner Kristiansand mai 2017

VÅRE NYE BARN. Sunne kommuner Kristiansand mai 2017 VÅRE NYE BARN Sunne kommuner Kristiansand mai 2017 PROSJEKTET Prosjektet Våre nye barn skal gjøre det enklere for kommunene å ta imot og gi god omsorg til barn som kommer alene til Norge. Familiehjem;

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre syv undervisningsopplegg om språk, fag og inkludering

Valgfaget Innsats for andre syv undervisningsopplegg om språk, fag og inkludering Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Valgfaget Innsats for andre syv undervisningsopplegg om språk, fag og inkludering Informasjon til læreren Inkludering av nyankomne ungdomsskoleelever i den

Detaljer

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger?

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? 58 DYPDYKK 2016: HVA KJENNETEGNER KOMMUNER SOM ANSETTER FLYKTNINGER? DYPDYKK 2016 Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? Deltakelse i arbeidslivet er viktig for å integrere flyktninger i det

Detaljer

Informasjon til representantene fra Mysebu ankomstransittmottak for EMA

Informasjon til representantene fra Mysebu ankomstransittmottak for EMA Informasjon til representantene fra Mysebu ankomstransittmottak for EMA Kontaktinformasjon Samtale mellom representanter og beboere Flytting Rutine ved forsvinninger Samtykkeerklæring Aldersvurderinger

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

Situasjonen på landsbasis og i Sogn og Fjordane. Sissel Mehammer, seniorrådgivar Førde 2015

Situasjonen på landsbasis og i Sogn og Fjordane. Sissel Mehammer, seniorrådgivar Førde 2015 ( 1 ) Situasjonen på landsbasis og i Sogn og Fjordane Sissel Mehammer, seniorrådgivar Førde 2015 Asylsøknader til Norge, 2014 og 2015 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 Asylsøknader januar -

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen

Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen Hvordan kan vi jobbe med integrering i fremtiden? Under Bolystkonferansen i Honningsvåg 10. og 11. november 2015, ble deltagerne utfordret på hvordan

Detaljer

Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger

Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger Per Haarr direktør oppvekst og levekår 10.12.2015 Forankring fryder Mangfold og deltakelse et av de fem langsiktige målene i Kommuneplanen 2014-2029 Stavanger

Detaljer

Praksisplass mulighet eller utnyttelse? Perspektiv både som fagperson og representant for minoritetsbefolkningen i Norge

Praksisplass mulighet eller utnyttelse? Perspektiv både som fagperson og representant for minoritetsbefolkningen i Norge Praksisplass mulighet eller utnyttelse? Perspektiv både som fagperson og representant for minoritetsbefolkningen i Norge Ayesha Iqbal Khan Programrådgiver introduksjonsprogram for ny ankommende flyktninger

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk, informasjon og tanker

Detaljer

Asylsituasjonen og utfordringer for kommunene Vestfold Tormod Stavenes, regiondirektør.

Asylsituasjonen og utfordringer for kommunene Vestfold Tormod Stavenes, regiondirektør. Asylsituasjonen og utfordringer for kommunene Vestfold 27.11.15 Tormod Stavenes, regiondirektør. 01 03 05 07 09 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Asylsøknader per uke 2015

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

INTRODUKSJONSPROGRAMMET FOR NYANKOMNE INNVANDRERE. Innhold i et helårlig fulltidsprogram

INTRODUKSJONSPROGRAMMET FOR NYANKOMNE INNVANDRERE. Innhold i et helårlig fulltidsprogram INTRODUKSJONSPROGRAMMET FOR NYANKOMNE INNVANDRERE Innhold i et helårlig fulltidsprogram Minstekrav til innhold i introduksjonsprogrammet Opplæring i norsk Samfunnskunnskap på eget morsmål Tiltak som forbereder

Detaljer

Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 03/2015 Dato:1.1.2015 Saksnr: 14-01862

Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 03/2015 Dato:1.1.2015 Saksnr: 14-01862 Rundskriv Postadresse: Pb 8059 Dep. N-0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 03/2015 Dato:1.1.2015 Saksnr: 14-01862 STATSBUDSJETTET ÅR 2015

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015.

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015. Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015. Mars har vært en måned med mange aktiviteter og turer i nærmiljøet. Vi har markert Barnehagedagen, vært på Påskevandring og arrangert «Vårspretten»

Detaljer

Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21.

Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21. Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21. november 2016 Hvordan godtgjøres medgått tid til kontakt og samarbeid med advokaten?

Detaljer

HVA NÅ? Informasjon om asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere

HVA NÅ? Informasjon om asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere HVA NÅ? Informasjon om asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere INTRODUKSJON Veiledningsheftes tre hoveddeler SIDE Informasjonspakken om asylprosessen består av en DVD og et veiledningshefte. Dette

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Sandnes Frivilligsentral 2013

Sandnes Frivilligsentral 2013 Sandnes Frivilligsentral 2013 Frivilligsentralene 2013 Ca 400 sentraler totalt I forrige regjeringsperioden er det blitt opprettet over 100 nye sentraler KD har fordelt tilskudd til opprettelse av 20 nye

Detaljer

Virksomheten ved Moss folkebibliotek

Virksomheten ved Moss folkebibliotek Virksomheten ved Moss folkebibliotek Rapport fra praksisperioden 04.01.16 05.02.16 Siv Astri Nilsen Fjørtoft Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Økonomiblekke for lokallag i PRESS

Økonomiblekke for lokallag i PRESS Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2013. Hei alle sammen! Mai måned har vært en spennende måned. Vi har gjort så mange kjekke ting og dagene fyker av gårde. Det nærmer seg sommer og vi har hatt noen nydelige

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

TROMSØKURSET Møtet med flyktninger/ asylsøkere. Litt regelverk Noen betraktninger. Edel Haugen Grane, Sosionomtjenesten UNN

TROMSØKURSET Møtet med flyktninger/ asylsøkere. Litt regelverk Noen betraktninger. Edel Haugen Grane, Sosionomtjenesten UNN TROMSØKURSET 2017 Møtet med flyktninger/ asylsøkere Litt regelverk Noen betraktninger Edel Haugen Grane, Sosionomtjenesten UNN Hva gjør jeg som sosionom i møtet med familiene? Det aller viktigste: Jeg

Detaljer

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015 Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015 1 Fordeling av flyktninger i verden Tyrkia Pakistan Libanon Iran Etiopia Jordan.har 85% av verdens flyktninger

Detaljer

Barn som kommer alene

Barn som kommer alene Barn som kommer alene Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Ellen Ølness Nadim Regiondirektør, Bufetat region sør Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Barn som kommer alene, Bø 01.03.2016

Detaljer

Vergesamling 20. november Bente Aavik Skarprud

Vergesamling 20. november Bente Aavik Skarprud Vergesamling 20. november 2012 Bente Aavik Skarprud Innhold UDI-ASA-BFE Søknadsprosessen Vurderinger og tillatelser Tidsbegrenset tillatelse: Hvem er de? Hvor er de? Kort oppsummering 2 UDI ASA - BFE UDI

Detaljer

Rundskrivet gir informasjon om regler for tildeling av særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

Rundskrivet gir informasjon om regler for tildeling av særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 06/08 Dato: 02.01.2008 Saksnr: 07/2429 Rundskriv Postadresse: Pb 8059 Dep. N-0031 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgt

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

IMDi Nord

IMDi Nord IMDi Nord 07.03.2016 1 2015: 31 145 asylsøkere (5 297 enslige mindreårige) 2016: 50-60 000 asylsøkere (høyeste prognose) (mange enslige mindreårige) 2015: 11 342 flyktninger ble bosatt i kommunene (691

Detaljer

RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm. Tema for presentasjonen

RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm. Tema for presentasjonen RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm Tema for presentasjonen 1. Flyktninger og asylsøkeres rett til likeverdige helse- og omsorgstjenester 2. Psykisk helse hos flyktninger og asylsøkere Utlendingslovens

Detaljer

Søknad fra Geitmyra matkultursenter for barn om støtte til arrangementet Mat fra hele verden på Sagene Geitmyra matkultursenter for barn søker om støtte til gjennomføring av Åpen gård- arrangementet "Mat

Detaljer