INKLUDERING OG DELTAKELSE. Norsk Folkehjelps håndbok for frivillig aktivitetet i et flerkulturelt miljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INKLUDERING OG DELTAKELSE. Norsk Folkehjelps håndbok for frivillig aktivitetet i et flerkulturelt miljø"

Transkript

1 INKLUDERING OG DELTAKELSE Norsk Folkehjelps håndbok for frivillig aktivitetet i et flerkulturelt miljø

2 Boken og konseptet er et resultat av et bredt samarbeid i organisasjonen. På en av Norsk Folkehjelps aktivitetskonferanser vedtok Samfunnsutvalget å arbeide for å utvikle større frivillighet i og rundt flyktningmottak og også mer frivillighet i et flerkulturelt miljø i områder uten flyktningmottak. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Sentralt Samfunnsutvalg, regionale utvalg, mottaksledere og ansatte i administrasjonen som skulle utvikle konseptet og søke penger Erfaringene fra prosjektet, innspill fra utvalgene, og workshops på aktivitetskonferanser og andre, danner grunnlag for innholdet i boken. Vi takker alle som har bidratt og trukket prosjektet fremover og i riktig retning: Sentralt samfunnsutvalg, andre Norsk Folkehjelps utvalg, utvalgssekretærer, lokallag, beboere i mottak, ansatte i mottak, frivillige og støttespillere i lokalmiljøene, regionansatte og ansatte i administrasjonen og vi takker for den støtten og bifallet også Styret ga prosjektet under vår presentasjon for dem. Videre takker vi ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering for midler som har vært med på å gjøre prosjektet mulig Håndboken er laget som et praktisk verktøy med bakgrunnsinformasjon, oppskrifter og tips for å komme i gang og drive frivillighet i flerkulturelle miljøer, tips om steder å søke penger, og maler for presentasjoner, flyers og annet materiell. Boken bør brukes aktivt og suppleres med nye metoder og aktiviteter både i permens ringpermsystem og på nettet for å dele med andre. Lykke til Norsk Folkehjelp Oslo, 10. oktober 2010 (revidert)

3 1.0 Folkevenn Norsk Folkehjelp har gjennom året startet en ny type frivillighet kalt Folkevenn. En Folkevenn er en person som ønsker å gjøre en frivillig aktivitet, basert på felles interesser og kunnskaper i et flerkulturelt miljø. Ved å bruke denne håndboken kan du få tips og råd om hvordan sette i gang slik aktivitet og selv bli en Folkevenn. 1.1 Norsk Folkehjelps arbeid Norsk Folkehjelp er arbeiderbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon, og ble stiftet i I snart 70 år har organisasjonen gjort en omfattende innsats for vanskeligstilte mennesker både i Norge og internasjonalt. Norsk Folkehjelp har i dag ca individuelle medlemmer, i tillegg til ca kollektivt tilsluttede medlemmer i fagforbund tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge (LO). Norsk Folkehjelps innenlandsvirksomhet er delt inn i seks regioner, og består av over 100 lokale lag som driver et mangfold av aktiviteter og prosjekter innenfor områdene ungdom, sanitet, samfunn og internasjonalt. 1.0 Folkevenn 2

4 Internasjonalt driver Norsk Folkehjelp solidaritetsarbeid i form av mer enn 400 små og store prosjekter i mer enn 30 land, innenfor temaområder som land- og ressursrettigheter, urfolk og demokrati, likestilling, kamp mot landminer med mer. Vårt internasjonale arbeid har som overordnet målsetting å bekjempe fattigdom og underutvikling. Arbeidet er rettighetsfokusert, det betyr at alle mennesker skal ha like rettigheter uansett kjønn, alder, religion, etnisk tilhørighet, seksuell legning eller sosial status. Videre er Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid tuftet på partnerskap fordi vi mener det er gjennom samarbeid, felles innsats og organisering at utsatte grupper kan få innflytelse til å endre sine livsbetingelser. Den røde tråden i Norsk folkehjelps arbeid hjemme og ute er troen på at utsatte grupper og enkeltmennesker har ressurser og muligheter til å ta seg ut av fattigdom eller en urettferdig tilværelse dersom forholdene legges til rette. 1.2 Solidaritet Norsk Folkehjelp har sitt fundament i disse verdiene: Samhold solidaritet likeverd fred frihet. Norsk Folkehjelp vil arbeide for menneskeverdets integritet og ukrenkelighet, menneskers rett og mulighet til å styre egne liv, demokrati og menneskerettigheter samt å bekjempe fordommer og rasisme. Ved å bistå slik at den enkeltes levekår og livskvalitet blir bedret, bidrar Norsk Folkehjelp til et bedre og mer menneskevennlig samfunn for alle. Norsk Folkehjelp legger stor vekt på at det er en forskjell på solidaritet og veldedighet; vi fokuserer på årsaker ikke symptomer og vi fokuserer på varige framfor kortsiktige løsninger. 1.3 Vårt mål er: Norsk Folkehjelp ønsker å bidra til utvikling av en inkluderende og mangfoldig frivillighet i Norge ved å etablere fellesarenaer for minoritets- og majoritetsbefolkning i aktiviteter på og rundt flyktningmottak og i lokalsamfunnene. 1.4 Vår målgruppe er: Frivillige og potensielt frivillige ungdom og voksne, derav: Organisasjoner, foreninger og lag Beboere i flyktningmottak Bosatte flyktninger, innvandrere og etterkommere Personer i majoritetsbefolkningen som ønsker å drive aktiviteter sammen med flyktninger, innvandrere og etterkommere Ansatte i flyktningmottak 1.0 Folkevenn 3

5 1.5 Gratis medlemskap for ungdommer i flyktningmottak Det kreves ikke medlemskap i Norsk Folkehjelp for å være en Folkevenn, men Norsk Folkehjelp ønsker å være en mer flerkulturell organisasjon. For å kunne fremme en mer likeverdig tilgang til å bli medlem av Norsk Folkehjelp for flyktninger som bor i mottak, har det blitt vedtatt at ungdommer, dvs. under fylte 30 år, får gratis medlemskap, og voksne får til trygdet pris, dvs. 125 kr året så lenge de bor i flyktningmottak. 1.0 Folkevenn 4

6 2.0 En asylsøkers hverdag Saksgangen i asylsaker Det kan være nyttig informasjon å vite litt om hva en person som kommer til Norge for å søke asyl må gjennom av ulike prosedyrer. Slik er saksgangen i en asylsøknad: 2.1 Ved ankomst til Norge Etter at å ha registrert seg hos politiet får asylsøkeren plass på et transittmottak. På mottaket skal de fylle ut en egenerklæring (gjelder ikke for dublinsaker eller treukersprosedyrer, (se pkt. 2.3). De opplysningene som gis i denne erklæringen danner grunnlaget for behandlingen av asylsøknaden. Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) bistår alle søkerne i søknadsfasen med informasjon om hva det betyr å søke asyl, sjanser for å få innvilget søknaden, dublinregelverket (se pkt. 2.3) og andre vesentlige forhold for en som asylsøker. 2.2 Intervju I løpet av kort tid innkaller UDI inn til et intervju. UDI skaffer tolk dersom det er nødvendig under intervjuet. Intervjuet foregår i UDIs lokaler eller på transittmottaket. Hvis asylsøkeren er under 18 år vil en hjelpeverge bli oppnevnt av overformynderiet. En hjelpeverge er en voksen person som er oppnevnt av det offentlige for å hjelpe en enslig mindreårig asylsøker. Opplysningene som gis blir skrevet ned. Det er viktig for behandlingen av asylsøknaden at en gir så korrekte og fullstendige svar som mulig. Hvis de gir uriktige opplysninger kan det føre til at myndighetene blir usikre på andre opplysninger de har gitt. Hvis det blir oppdaget at en asylsøker har fått oppholdstillatelse ved å gi uriktige opplysninger kan den bli trukket tilbake. 2.3 Behandling av søknaden og de ulike behandlingsprosedyrene For alle typer asylsøknader er målet at vedtak skal kunne fattes raskt etter at de nødvendige opplysningene foreligger. Asylsøknader behandles ut ifra ulike prosedyrer avhengig av hva slags type sak det er: 2.0 En asylsøkers hverdag 5

7 48-timersprosedyre Søkere med antatt grunnløse søknader blir samlet på et transittmottak i Oslo-området. Politiet kontrollerer reiserute, mens UDI intervjuer dem for å kartlegge asylgrunnlaget. Intervjuet holdes i Christian Kroghs gate. Det skal ikke skrives egenerklæring. Dersom saken er åpenbart grunnløs, avslås den innen 48 timer, og asylsøkeren vil bli transportert ut av Norge. Dublinprosedyre En dublinsak er når en asylsøker har søkt asyl i et annet Schengenland før de kom til Norge. Ansvaret legges til det landet der de først søkte asyl eller fikk oppholdstillatelse/schengenvisum. De vil ikke bli intervjuet av UDI. Unntaket er dersom det gjelder en enslig mindreårig asylsøker (EMA). Schengentraktaten handler om å nedlegge europeiske grenseposter og avslutte grensekontroller. Det samarbeides om et felles fingeravtrykksystem, kalt DUF. Dette skal forhindre at mennesker kan søke asyl i flere land samtidig, såkalt asylshopping. Avtalen er undertegnet av 15 land, deriblant Norge. Prosedyre for enslige mindreårige (EMA) En asylsøker under 18 år, som har kommet til Norge uten foreldre eller andre som har foreldreansvar, regnes som en enslig mindreårig asylsøker og vil få oppnevnt en hjelpeverge. I slike saker gjennomføres ordinære intervjuer med hjelpevergen tilstede. Treukersprosedyre og ordinære saker De sakene som skal behandles innen tre uker er søknader fra land der det erfaringsmessig blir avslått mange saker og hvor UDI har en god oversikt over forholdene i landet. UDI vil fatte vedtak tre uker etter man søkte asyl i Norge, dersom det ikke kreves ytterligere undersøkelser eller verifisering av asylsaken. I saker hvor målet er å ferdigbehandle en søknad på tre uker, gjennomføres det ordinære asylintervjuer. Etter intervjuet blir søker flyttet til et ordinært mottak, mens saken blir behandlet. 2.4 Utgangspunkt for vurdering av søknad Søkerens egen forklaring gitt i asylintervjuet. Eventuell egenerklæring, verifiseringer og språktester. Eventuelle opplysninger som kommer fra søkeren og referansepersoner mens saken behandles. UDI sammenholder forklaringen med fakta om forholdene i de aktuelle søkeres hjemland og andre opplysninger om den faktiske situasjon i hjemlandet. UDI benytter informasjon utarbeidet av for eksempel norske utenriksstasjoner, andre land, UNHCR, Amnesty International, andre frivillige organisasjoner og egne reiser. 2.0 En asylsøkers hverdag 6

8 2.5 Svar på søknad Det kan ta flere måneder å få søknaden ferdig behandlet. UDIs mål er å fatte vedtak så snart de nødvendige opplysningene i asylsaken foreligger. Som svar på søknaden får en enten asyl, oppholdstillatelse på humanitært grunnlag eller avslag. Hvis utfallet av søknaden er positivt og det innvilges asyl eller opphold på humanitært grunnlag vil dette bli formidlet av politiet. Ved et eventuelt avslag på søknaden vil en få dette formidlet av en oppnevnt advokat. Når man får asyl: Som flyktning får man arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. De får et reisebevis som flyktning i stedet for passet sitt. Reisebeviset dekker ikke reise til hjemlandet. Når man får oppholdstillatelse på humanitært grunnlag: Dersom man ikke får asyl vurderer norske myndigheter automatisk om man likevel kan få oppholdstillatelse, enten av beskyttelsesgrunner, eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Det må da foreligge sterke menneskelige hensyn. Ved opphold på humanitært grunnlag vil en normalt få utlendingspass. Når man får avslag: Dersom norske myndigheter avslår søknaden om asyl, og det heller ikke er grunnlag for å gi oppholdstillatelse av beskyttelsesgrunner eller på humanitært grunnlag, må en forlate landet. En kan klage på avslaget. Klagen sendes til UDI. 2.0 En asylsøkers hverdag 7

9 2.6 Definisjoner: Asyl er et fristed for en flyktning i et fremmed land. Asylsøker: Person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene i Norge om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Overføringsflyktning: Person som får komme til Norge etter et organisert uttak av UDI og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Den årlige kvoten fastsettes av Stortinget, etter forslag fra Regjeringen. Også omtalt som kvoteflyktning eller FN-flyktning. En overføringsflyktning blir direkte bosatt i en kommune og må ikke gjennom asylsøkerprosessen. Flyktning: I dagligtale brukes begrepet om en person på flukt fra for eksempel krig, borgerkrig eller menneskerettighetsovergrep. I juridisk forstand (definert i FNs flyktningkonvensjon), er en flyktning en person som med rette frykter forfølgelse på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet, politiske overbevisning eller tilhørighet til en spesiell sosial gruppe. Assimilering: Betyr å gjøre lik. Defineres gjerne som den prosess som gjør at en minoritetskultur utslettes og forsvinner slik at gruppen mister sin etniske identitet, og dens medlemmer blir kulturelt sett identiske med medlemmer fra vertssamfunnet (http://no.wikipedia.org). Integrere: Betyr å danne et hele, innlemme i en helhet (http://www.caplex. no). Dvs. å inkludere kulturen og tradisjonene fra minoritetsbefolkningen med majoritetsbefolkningen sin. Kilde: Der annen kilde ikke er angitt: 2.0 En asylsøkers hverdag 8

10 2.7 Å bo på et flyktningmottak Mens man venter på svar på asylsøknaden får man et botilbud fra den norske stat på et flyktningmottak. Først kommer man til et ankomsttransittmottak, som i dag er Tanum mottak i Bærum. Her skriver man egenerklæring og blir helsesjekket, blant annet for tuberkulose. Etter få dager på dette mottaket flytter man til et sekundærmottak eller annentransitt, hvor man blir boende til man er ferdig intervjuet hos UDI. Disse transittmottakene har gjerne beliggenhet i nærheten av, eller i Oslo by. I gjennomsnitt bor man 3 til 4 uker på transittmottaket. Deretter får man flytte til et ordinært mottak, som kan ha beliggenhet hvor som helst i Norge. På mottaket blir man boende til man får svar på asylsøknaden sin, noe som kan ta måneder, eller for enkelte opptil flere år. Man må som enslig dele rom med personer man i utgangspunktet ikke kjenner, men som ofte kommer fra samme land. Familier får eget rom, ofte mange personer på få kvadratmeter. Noen mottak har kjøkken hvor beboerne kan lage mat selv, mens andre har kantine. Asylsøkeren får økonomisk støtte fra den norske stat så lenge de velger å bo på mottak. For en enslig person varierer den økonomiske støtten fra ca kr (transittmottak) til ca kr (ordinært mottak) for en måned, som skal dekke alle utgifter til mat, klær, lege og medisiner med mer. De som får asyl eller opphold på humanitært grunnlag får et bosettingstilbud av en kommune som vil sørge for bolig, skole, jobboppfølging og et introduksjonsprogram som inkluderer norsk og samfunnskunnskapsopplæring. 2.0 En asylsøkers hverdag 9

11 2.8 Aktiviteter på mottak Alle mottak har krav om aktivitetstilbud for barn, ungdom, kvinner og menn. Det varierer i sterk grad fra mottak til mottak hvor bra dette aktivitetstilbudet er. Det er derfor viktig å kunne supplere med frivillig aktivitet, gjennom blant annet humanitære organisasjoner som Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelp er en av de få humanitære organisasjonene som fremdeles drifter flyktningmottak og har kartlagt hvilke behov og ønsker beboerne i våre flyktningmottak har. Vi ønsker i våre mottak å legge til rette for et godt og bredt aktivitetstilbud til beboerne. På våre mottak har vi for eksempel lekeapparater utendørs for barn, barnebaser, trimrom, bordtennis og fotballspill, svømmetrening, informasjonssentral med mulighet for å låne spill og internett, tilbud om utflukter i park og mye mer. Kapasiteten til ansatte på flyktningmottak er til tider marginal og behovet for frivillige utenfor mottaket til å sette i gang aktiviteter i samarbeid med beboerne er stor. Per i dag får ikke de som bor i mottak tilbud om norskundervisning. Dette er frustrerende for en del flyktninger som gjerne vil lære seg språket for lettere å kunne forstå og sette seg inn i den norske kultur og samfunn. Fra høsten 2007 vil regjeringen gjeninnføre et norskopplæringstilbud til alle beboere i flyktningmottak som ikke har fått avslag eller er dubliner (se pkt. 2.3). Et tilbud om frivillig språkkurs vil være betydningsfullt ved transittmottak der man ikke har andre undervisningstilbud og for beboere uten innvilget opphold, som venter på sin klagesak. I tillegg vil et leksehjelptilbud og praktisering av språket gjennom lek og aktiviteter, være inspirerende. 2.0 En asylsøkers hverdag 10

12 2.9 Erfaringer og tilbakemeldinger på den frivillige aktiviteten Fra frivillige flyktninger: Det er viktig å kunne bli kjent med lokalbefolkningen, lære å forstå den norske kulturen og språket og ikke minst åpne for muligheten til å gjøre samfunnsnyttige oppgaver raskest mulig. Ved å ha tilbud med ulike aktiviteter, vil dagene bli fylt opp av innhold som fortrenger vonde minner og hvordan framtiden skal bli i påvente av behandling av asylsøknaden. Det gir en god følelse av å være nyttig ved å være en deltaker og også ansvarlig for arrangementer som blir satt i gang ved flyktningmottak. Fra frivillige i lokalsamfunnet: Man får nye venner, sosialt nettverk og muligheten til å lære nye kulturer gjennom nye menneskelige bånd. Den gjensidigheten og mellommenneskelige respekten for hverandre som frivilligheten er bygd opp rundt, bidrar sterkt til integrering og ikke assimilering Rammer og regler Mennesker som bor i flyktningmottak er i en veldig sårbar situasjon, spesielt ungdom og barn. Det er viktig som frivillig å ta hensyn til dette ved å gå i dialog med dem man ønsker å gjøre en aktivitet sammen med og samtidig være bevisst at ting kan ta tid. I vedleggsdelen finnes det også etiske retningslinjer som alle frivillige bør underskrive og følge. 2.0 En asylsøkers hverdag 11

13 2.11 Empati Det kan være lettere å forstå og bli kjent med andre med annen kulturell bakgrunn hvis en setter seg ned og bruker litt tid på praktiske øvelser. En effektiv øvelse for å sette seg inn i andres sted er ved å tenke seg til hvordan du selv ville ha blitt kjent med folk i en eksilsituasjon i et fremmed land, gjerne uten felles språklig referanse. Tenk om: Du blir tvunget til å emigrere til Syria. Du må pakke med deg de viktigste tingene dine og reise innen få timer. Du blir møtt med et arabisk språk og plassert på et flyktningmottak langt unna allfarvei. Du må dele rom med fremmede mennesker og vente i månedsvis uten noe særlig aktivitetstilbud. Du ikke vet om du får bli eller blir sendt ut av landet igjen. Du ikke forstår hva folk sier og blir sett rart på av lokalbefolkningen. Hva tenker du og hva gjør du? Hvordan ville du ønsket å ha blitt møtt som asylsøker av lokalbefolkningen? Diskuter dine tanker med venner og bekjente. Det kan være lettere å finne aktiviteter eller tilnærmingsmetoder for å bli kjent med personer med flyktningbakgrunn, da du kan sette deg selv i vedkommendes sted. Du kan også invitere en som har bodd eller bor på flyktningmottak til å komme og fortelle om sine opplevelser. Mange husker eller har blitt fortalt om 2. verdenskrig med tider hvor nordmenn var tvunget til å flykte. Du kan få en som har opplevd 2. verdenskrig til å fortelle litt om sine opplevelser, gjerne sammen med en person som bor på flyktningmottak i dag. Har du ikke muligheten til å få til dette kan vi anbefale å kjøpe en video som heter: Det hendte i går, det hender i dag som er en kryssklipping av hvordan flyktninger i Norge i dag har mye til felles med de som var aktive i motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig i Norge. Videoen gir rom for refleksjoner og tanker og kan fås kjøpt på nettsiden: eller besøk Filmens hus i Dronningens gate 16 i Oslo. 2.0 En asylsøkers hverdag 12

14 3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet 3.1 Hvordan starte opp? Mål: Sett dere mål for hva dere ønsker å oppnå og hvilke aktiviteter dere vil sette i gang. Forberedelse: Tenk enkelt, ta utgangspunkt i dine egne interesser og bli kjent en til en. Ønsker du å sette i gang en gruppeaktivitet, vil det kreve litt mer forarbeid. En fin måte er å arrangere en Bli kjent dag, ved å invitere til ulik aktivitet og sosial hygge enten på flyktningmottak, andre steder man har til disposisjon eller utendørs. Aktivitet en kan invitere til kan være å spille fotball, gå en tur, grille, ake, arrangere rebusløp eller lignende. Det blir anledning til å snakke sammen og å finne ut av hva man har felles interesse av å gjøre sammen framover. 3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet 13

15 Sette i gang en frivillig aktivitetsgruppe på et flyktningmottak: 1. Innkall til et møte med ledelsen ved mottaket. 2. Presenter dere og organisasjonens arbeid. 3. Hva dere har tenkt å gjøre. 4. Forklar hvorfor dere ønsker å gjøre dette. 5. Hvordan dere har tenkt å gjennomføre dette, skal dere være på mottaket? Hvor ofte, en gang eller flere ganger i uken? Møtes 1 eller 2 timer? osv. 6. Fortel at dere gjerne kunne tenke dere et møte med beboerne på mottaket for sammen å kunne finne ut hva slags aktiviteter dere skal gjøre. 7. Fortell at aktiviteten ikke vil koste driftsoperatøren på mottaket noe annet enn om de ønsker å sponse med noen kroner til aktiviteten. Sette i gang en frivillig aktivitet utenfor et flyktningmottak: 1. Ved eventuelt samarbeid med andre organisasjoner, innkall til et oppstartsmøte med alle som ønsker å bidra. 2. Fordel arbeidsoppgaver dere imellom, hvem er for eksempel ansvarlig for inntekter til aktivitet, verving og hvilke lokaliteter skal dere benytte? 3. Ønsker dere å invitere personer med minoritetsbakgrunn til allerede eksisterende aktiviteter i lokallaget, kan dere ta kontakt med flyktningmottaket (med samme fremgangsmåte som ovenfor) eller med det kommunale flyktningkontoret, NAV eller for eksempel en somalisk forening eller lignende og invitere til et møte. Forklar hva dere ønsker og at det er fint om de kan videreformidle kontakt. Dere kan for eksempel komme å fortelle om aktivitetene dere ønsker å sette i gang på et informasjonsmøte. 3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet 14

16 3.2 Hvordan rekruttere? For det første er det viktig at man som Folkevenn ikke nødvendigvis behøver å være medlem av Norsk Folkehjelp, men at vi gjerne ønsker at folk er det. Et annet viktig poeng er at de som blir Folkevenner selv styrer hvor mye tid de vil bruke på dette, dvs. at det ikke er noe minstekrav om 2 timer i uken eller lignende. Man styrer dette selv ut fra den tid man har til rådighet. Har man derimot avtalt en aktivitet, kan man ikke kansellere i siste liten uten at det er en gyldig grunn, som for eksempel sykdom. Rekruttering kan foregå på mange forskjellige måter, det er viktig å være bevisst hvilken målgruppe man har. Hvem ønsker man å nå? Er det yngre mennesker eller eldre? Kvinner eller menn? Majoritets- eller minoritetsbefolkningen? Når man har funnet ut av dette er det enklere å lage en strategi for hvordan man når sin valgte målgruppe. For å nå yngre folk er Universitet og Høgskoler en fin arena: Spør om å få holde en stand ved skolestart. Inviter dere inn i klasserommene til 2 minutters informasjon om opplegget. Heng opp plakater (gjerne på toalettene, der leser folk alt som blir hengt opp). Ta kontakt med studentsamskipnaden og få dem engasjert. Få link på studentsamskipnadens og skolens hjemmeside. Prøv å få tak i folk som har felles e-postlister. For å nå voksne: Send ut informasjon i posten til medlemmer. Legg flyers i posten til nabolag og viktige bedrifter dere ønsker å komme i kontakt med. Spre ut informasjonen til deres eget nettverk på e-post, oppmuntre til å spre det videre. 3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet 15

17 Benytt dere av allerede eksisterende tiltak i Norsk Folkehjelps lokallag. Kontakt språkopplæringsarenaer eller voksenopplæringen. Kontakt ulike interesseorganisasjoner for innvandrergrupper og inviter dere inn til et samarbeidsmøte eller be om å få holde et foredrag for deres medlemmer. Flyktninger og innvandrere som dere kommer i kontakt med har også sine nettverk som gjør det lettere å komme i kontakt med flere. Bruk tid på å inkludere personer med minoritetsbakgrunn, gjerne ved å ha et samarbeidsmøte. Ved kun å henge opp plakater på et flyktningmottak kan denne informasjonen drukne i annen informasjon. Få til et samarbeid med beboere og ansatte på flyktningmottaket, slik at flyktninger som skal flytte til et ordinært mottak eller skal bosettes i en kommune, får kontaktinformasjon om aktivitetene dere har lokalt. Slik kan dere ønske personen velkommen til nabolaget og bidra til nettverksbygging. Samarbeid med flyktningkontor og andre kommunale instanser som jobber direkte med flyktningene, få hjelp av dem til å komme i kontakt. Samarbeid med lokale interesseforeninger for ulike nasjonaliteter, kirker, moskeer og andre religiøse samfunn, men vær tydelig på at det er den felles aktiviteten som står i sentrum, ikke misjonering eller trosbudskap. Man ønsker aktiviteter som er åpne for alle uavhengig av religiøs overbevisning. Oppdater eller lag deres egen hjemmeside. For å nå tenåringer: Invitere dere inn på ungdomsskolene. Samarbeid med ungdomsklubber. Samarbeid med idrettslag og andre fritidsarenaer. Noen lokallag holder kanskje allerede førstehjelpskurs på ungdomsskolene, spør i så fall om å få informere om den nye aktiviteten og at dere ønsker flere ungdommer til å delta for å bli kjent med flyktningungdommen. Sett i gang en aktivitetsdag med fart og spenning, arranger for eksempel en fotballkamp, hvor dere samtidig informerer om at dere ønsker å fortsette framover med lignende aktivitet basert på at man har felles interesser. 3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet 16

18 For å nå eldre mennesker: Ha en stand på et kjøpesenter Heng opp et oppslag på den lokale kaféen og/eller frivillighetssentralen. Invitere til sosialt treff på eldresenteret for å opprette de første møtene Annonsere i blader og aviser som leses av eldre mennesker, som for eksempel Pensjonisten, Vi over 60, Norsk Ukeblad, Hjemmet og Allers. 3.3 Teknikker for å starte kommunikasjon Man kan kommunisere på mange forskjellige måter, enten ved at man har et felles språk eller ved å bruke kroppsspråket. Det er utrolig hvor langt man strekker seg for å prøve å forstå en annen man ikke har felles språk med. Erfaringen i de fleste tilfeller viser at det å bli kjent ofte ikke er så vanskelig, selv om man ikke snakker samme språk. Ofte finnes det en eller annen person man kan kommunisere med på et felles språk. Disse kan i startfasen benyttes som tolker for å komme i kontakt med flere. Generelle teknikker man kan benytte ved mangel på felles språk kan være å tegne, bruke kroppen til å forklare noe, peke på ulike ting eller å ha en ordbok tilgjengelig. Mye moro kan komme ut av denne prosessen, som kan løse opp første møtet med en god latter av hverandres forsøk på å forklare for den andre hva man ønsker å si. 3.4 Hvordan integrere? Den enkleste formen for integrering er når majoritetsbefolkningen samarbeider med minoritetsbefolkningen om for eksempel hvilke aktiviteter som skal settes i gang og hvordan man gjør det. På denne måten kan man sette seg ned sammen og fordele arbeidsoppgaver seg imellom uavhengig av kulturell bakgrunn. Det er viktig å fokusere på likeverd og på solidaritet. Selv om en person ikke snakker flytende norsk så er ikke personen mindre intelligent. Mange flyktninger kommer til Norge med høy utdannelse og har hatt viktige stillinger i hjemlandet. Som flyktning blir rammene i livet brutalt revet ned og man må bygge alt opp igjen med nye kulturelle koder og et nytt språk man må sette seg inn i. Det å integrere (se pkt. 2.6) betyr ikke at man skal adoptere alt av språk og kulturell levemåte i sitt nye hjemland, men at man bør tilpasse seg i landet ved å innordne seg i landets lovverk, hvilke rettigheter og plikter man har og å lære seg språket, men samtidig kunne opprettholde en sentral del av sin egen identitet som for eksempel sitt morsmål og ulike tradisjoner fra hjemlandet som helligdagsfeiringer og personlig tro. Utgangspunktet for å bli en god Folkevenn er integrering hvor man blir kjent gjennom felles interesse eller kunnskaper. Man behøver ikke å være helt like på alle felt så lenge man har noe felles man liker å gjøre sammen. Å være en Folkevenn vil si at man er jevnbyrdig i aktiviteten, personer med 3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet 17

19 majoritetsbakgrunn og personer med minoritetsbakgrunn skal ha likt ansvar for planlegging og gjennomføring av aktivitetene. 3.5 Likhetstankegangen Er det å være lik hverandre og ikke skille seg ut fra mengden viktig? Tenk igjennom disse påstandene og reflekter litt rundt dem i plenum. Er jeg og mine venner like på alle felt? Hvilke kriterier legger jeg til grunn for å ønske å bli kjent med noen? Setter jeg høyere krav til personer som kommer fra et annet land for å ville bli kjent med dem? Hva hindrer meg i å bli kjent med folk fra andre kulturer? Hvordan vil det påvirke meg og min identitet i møte med mennesker fra andre kulturer? Hva kan jeg lære av de og hva kan de lære av meg? 3.6 Typisk norsk? Sett dere i en gruppe og list opp alt dere kan komme på som er typisk norsk. Etter å ha skrevet ned alt dere kan komme på, skal dere stryke over alle de tingene som kan eksistere i andre land og kulturer og som ikke bare eksisterer i Norge eller i norsk kultur. Hvor mye blir igjen? Hvorfor er det sånn? Reflekter litt rundt dette sammen i plenum. 3.7 Seminar/kurs I mange lokallag har man førstehjelpsopplæring. Dette er en fin og nyttig aktivitet man kan gjøre sammen. Ønsker dere å ha et seminar på 3-4 timer er det mulig å ta kontakt med samfunnsenheten ved Norsk Folkehjelps hovedkontor. Dere kan få en av de ansatte til å holde et seminar med antirasistisk eller omsorgsfaglig innhold, med noen praktiske refleksjonsøvelser. Eller dere kan få veiledning og instruksjon til å arrangere et Menneskebibliotek. Dere kan holde et seminar selv ved å invitere interessante personer fra lokalsamfunnet for eksempel en flyktning, en som jobbet i motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig, en politiker, en fra hovedkontoret til Norsk Folkehjelp som har områdekunnskap fra et de 30 landene vi jobber i, fra fagforeningen, eller en representant fra et muslimsk eller somalisk samfunn. Ta utgangspunkt i hva og hvem dere er nysgjerrige på å få vite mer om og spør om de kan komme og fortelle om sin jobb, liv eller erfaringer. Dere kan holde et innlegg om dette prosjektet ved hjelp av en presentasjonsmal som ligger bakerst i denne håndboken under kapittelet 7.0 Maler og materiell. 3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet 18

20 3.8 Idébanken På medlemsnettet til Norsk Folkehjelp finnes Idébanken under menypunktet samfunn, det er veldig fint om alle nye aktiviteter blir skrevet inn der. Slik at vi kan dele og inspirere hverandre med de ulike aktivitetene man gjør. 3.9 Organisering av aktivitet på mottak Det kan være lurt å være seg bevisst at beboermassen på ulike flyktningmottak er veldig varierende. Noen mottak har kun 60 beboere, mens andre har flere hundre. Det sier seg selv at det kan være lettere å få til gruppevise aktiviteter på mottak med flere beboere, men det har vist seg at på de mindre mottakene har folk i og utenfor mottak, blitt kjent en til en og har hatt vel så mye utbytte av dette. De kan avtale seg imellom når de skal møtes og hva de skal gjøre. På større mottak og gruppevise aktiviteter har det vist seg lurt å ha en til to kontaktpersoner som tar ansvar for å informere alle i gruppen om avtaler, lage en oversikt over datoer, hvilke aktiviteter som arrangeres og hvem som er ansvarlige for aktiviteten de ulike dagene. Det kan være greit å ha en økonomiansvarlig som har oversikt over pengene og som kan fordele disse ut til de enkelte aktivitetene. 3.0 Hvordan sette i gang frivillig aktivitet 19

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Integreringsplan for Flyktninger

Integreringsplan for Flyktninger HVALER KOMMUNE Integreringsplan for Flyktninger Hvaler Kommune 2 Integreringsplan for Flyktninger i Hvaler kommune Det er tre faktorer som mer enn andre definerer integrering: at man snakker og forstår

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE lier.kommune.no Sammen kan vi alle bidra til at nye liunger trives og integreres i bygda vår Sammen i Lier MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE Antallet asylsøkere fra krigs- og konfliktområder øker,

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn i håndballklubbene

Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn i håndballklubbene Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn i klubbene fargerik Håndball for alle! Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn, i klubbene 2 3 fargerik Eksempel 1 Håndballskole for barn Samarbeid

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Innhold BFE og LEAN-metodikk, bakgrunn Etter intervju Utfall: tillatelser og avslag Reisedokument Familiegjenforening

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Om ankomstsituasjonen og UDIs beredskap

Om ankomstsituasjonen og UDIs beredskap Om ankomstsituasjonen og UDIs beredskap Møte hos Fylkesmannen i Aust-Agder 07.10.15 Regiondirektør Tormod Stavenes UDI i beredskap Årsak: Ekstraordinær tilstrømning av asylsøkere Region og mottaksavdelingen

Detaljer

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst 1 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! www.visitdrammen.no Byen vår Drammen tilhører Buskerud fylke og ligger 4 mil sydvest for Oslo. Drammen er en

Detaljer

Solidaritet i praksis

Solidaritet i praksis o Solidaritet i praksis Fra ord til handling Integrering av personer med minoritetsbakgrunn i arbeidsliv og fagbevegelse Jon Aareskjold Salthe Rådgiver Norsk Folkehjelp Fire aktivitetsområder Redningstjeneste

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Erfaringer fra en kommune som driver mottak. - Konkurransen om drift - Organisering og finansiering

Erfaringer fra en kommune som driver mottak. - Konkurransen om drift - Organisering og finansiering Erfaringer fra en kommune som driver mottak - Konkurransen om drift - Organisering og finansiering Andel av befolkninga som er innvandrere og norsfødte med innvandrerforeldre 18,0 % 16,0 % 15,6 % 14,0

Detaljer

ASYLMOTTAK. Nina Gran, spesialrådgiver KS

ASYLMOTTAK. Nina Gran, spesialrådgiver KS ASYLMOTTAK Nina Gran, spesialrådgiver KS STORE ANKOMSTER TIL NORGE Fra 5-600 asylsøkere pr mndtil over 2000 pr uke Store utfordringer for mottaksdrift og bosetting Inn i Norge via Østfold og Finnmark Råde

Detaljer

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

HVA NÅ? Informasjon om asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere

HVA NÅ? Informasjon om asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere HVA NÅ? Informasjon om asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere INTRODUKSJON Veiledningsheftes tre hoveddeler SIDE Informasjonspakken om asylprosessen består av en DVD og et veiledningshefte. Dette

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

Informasjon til representantene fra Mysebu ankomstransittmottak for EMA

Informasjon til representantene fra Mysebu ankomstransittmottak for EMA Informasjon til representantene fra Mysebu ankomstransittmottak for EMA Kontaktinformasjon Samtale mellom representanter og beboere Flytting Rutine ved forsvinninger Samtykkeerklæring Aldersvurderinger

Detaljer

Søknad fra Geitmyra matkultursenter for barn om støtte til arrangementet Mat fra hele verden på Sagene Geitmyra matkultursenter for barn søker om støtte til gjennomføring av Åpen gård- arrangementet "Mat

Detaljer

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.une.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Ferie For Alle Humanitære utfordringer og kommunalt

Detaljer

Molde 17.10.2011. Flyktninger og asylsøkere i Norge

Molde 17.10.2011. Flyktninger og asylsøkere i Norge Molde 17.10.2011 Flyktninger og asylsøkere i Norge Hvilke minoritetsgrupper har vi i n Asylsøkere n Flyktninger n FN-kvoteflyktninger Norge n Kvinner/menn utsatt for tvangsekteskap n Transnasjonale ekteskap

Detaljer

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011.

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. Handlingsplan Skedsmo Røde Kors 2013 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. 1 Utdrag fra Røde Kors Hovedprogram 2.1 Røde Kors forebygger

Detaljer

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune Forord Hva er vitsen med dette arrangementet? Inga Lauvdal Jane Nelly Andrew Vi håper at denne enkle rapporten kan være med å sette i

Detaljer

Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen

Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen Hvordan kan vi jobbe med integrering i fremtiden? Under Bolystkonferansen i Honningsvåg 10. og 11. november 2015, ble deltagerne utfordret på hvordan

Detaljer

INTRODUKSJONSPROGRAMMET FOR NYANKOMNE INNVANDRERE. Innhold i et helårlig fulltidsprogram

INTRODUKSJONSPROGRAMMET FOR NYANKOMNE INNVANDRERE. Innhold i et helårlig fulltidsprogram INTRODUKSJONSPROGRAMMET FOR NYANKOMNE INNVANDRERE Innhold i et helårlig fulltidsprogram Minstekrav til innhold i introduksjonsprogrammet Opplæring i norsk Samfunnskunnskap på eget morsmål Tiltak som forbereder

Detaljer

Enslige mindreårige 2009

Enslige mindreårige 2009 1 Enslige mindreårige 2009 Informasjonsmøte 14.09.09 Rådgiver Marit Lund Larsen, IMDi Øst 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca 210 ansatte Landsdekkende: Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand,

Detaljer

Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 03/2015 Dato:1.1.2015 Saksnr: 14-01862

Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 03/2015 Dato:1.1.2015 Saksnr: 14-01862 Rundskriv Postadresse: Pb 8059 Dep. N-0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 03/2015 Dato:1.1.2015 Saksnr: 14-01862 STATSBUDSJETTET ÅR 2015

Detaljer

Rundskrivet gir informasjon om regler for tildeling av særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

Rundskrivet gir informasjon om regler for tildeling av særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 06/08 Dato: 02.01.2008 Saksnr: 07/2429 Rundskriv Postadresse: Pb 8059 Dep. N-0031 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgt

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Praksisplass mulighet eller utnyttelse? Perspektiv både som fagperson og representant for minoritetsbefolkningen i Norge

Praksisplass mulighet eller utnyttelse? Perspektiv både som fagperson og representant for minoritetsbefolkningen i Norge Praksisplass mulighet eller utnyttelse? Perspektiv både som fagperson og representant for minoritetsbefolkningen i Norge Ayesha Iqbal Khan Programrådgiver introduksjonsprogram for ny ankommende flyktninger

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

NIFs FLYKTNINGFOND 2015 Radineh C. Omrani

NIFs FLYKTNINGFOND 2015 Radineh C. Omrani NIFs FLYKTNINGFOND 2015 Radineh C. Omrani Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Side 0 INNHOLD 1. Innledning s. 2 2. Målgruppe s. 2 2.1 Aktivitet på mottak s. 3 2.2 Inkludering i idrettslag

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER. Nina Gran, Fagleder KS

BOSETTING AV FLYKTNINGER. Nina Gran, Fagleder KS BOSETTING AV FLYKTNINGER Nina Gran, Fagleder KS Hvordan løser vi dette? 35000 Antall asylsøkere 30000 25000 20000 25000 Antall bosatte (Photo: FERENC ISZA/AFP/Getty Images) 15000 10000 5000 20000 15000?

Detaljer

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 1 2 Mandat Evaluering av resultatet av flyktningarbeidet i kommunen i forhold til vellykket integrering i lokalsamfunnet.

Detaljer

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran Tro, håp og forfølgelse Sammendrag NOAS har gjennomgått rundt 100 saker hvor utlendingsforvaltningen har avslått søknader om beskyttelse

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

AKTIVITETSPLAN VINTER 2016:

AKTIVITETSPLAN VINTER 2016: AKTIVITETSPLAN VINTER 2016: Mandag: Kl.10.00 11.00 - Avspenning og lett styrketrening (annen hver uke 3) Kl.13.30 15.00 - Datahjelp og hjelp til overføring av bilder fra kamera til PC, tilbys enkelte mandager

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/4310-4/IKH 05.02.2015 Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet

Detaljer

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Utlendingsdirektoratet arrangerer en returinnsats i en tidsbegrenset periode fremover. Vi ønsker å tilby 10 000 kroner ekstra til de 500 første personene

Detaljer

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015 Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015 1 Fordeling av flyktninger i verden Tyrkia Pakistan Libanon Iran Etiopia Jordan.har 85% av verdens flyktninger

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013.

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013. Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre Bosettingsprosessen 02.September 2013 Ashna sablagi 1 IMDi Midt-Norge 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Detaljer

Les det, husk det og lev det! Og vær for all del ikke redd for å spørre om råd fra andre.

Les det, husk det og lev det! Og vær for all del ikke redd for å spørre om råd fra andre. 3 for at du har sagt ja til å være leder for barn og ungdom i regi av Frelsesarmeen! Å være leder er givende og utfordrende; både sosialt og åndelig sett. Vi tror at vi kan fungere bedre som ledere og

Detaljer

Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting?

Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting? Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting? Vedtak: UKM 2011 ber Ufung utarbeide strategier til bruk med hensikt å få flere delegater på UT i bispedømmene. Dette må skje i forlengelsen av dokumentet

Detaljer

Støtte til «det gode møtet» - Hamar bispedømme

Støtte til «det gode møtet» - Hamar bispedømme Støtte til «det gode møtet» - Hamar bispedømme Lesja menighet «Lesjakveld»: Målet med «Lesjakveld» er å skape en møteplass mellom nye og gamle innbyggere, der vårt fremste mål er å bli kjent med hverandre

Detaljer

Velkommen til barnehagen, som ny i Norge. Anita Jonassen

Velkommen til barnehagen, som ny i Norge. Anita Jonassen Velkommen til barnehagen, som ny i Norge Av Beryl Wickstrøm, Anita Roska og Anita Jonassen 25.03.2009 Vadsø 6000 innbyggere 2007: 5-6005 asylsøkere/flyktninger Oscarsgata Mottak 215 pl. Mange familier

Detaljer

AKTIVITETSPLAN VINTER 2016:

AKTIVITETSPLAN VINTER 2016: AKTIVITETSPLAN VINTER 2016: Mandag: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Fredag: Kl.10.00 11.00 - Avspenning og lett styrketrening (annen hver uke oppstart uke 3) Kl.13.30 15.00 - Datahjelp og hjelp til overføring

Detaljer

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning Styret for kultur, omsorg og undervisning Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00 Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 5/05

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 5/05 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 5/05 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Kafe X Møtetid: tirsdag 13. september 2005 kl. 18.30 Sekretariat: Anne-Sissel Slaatsveen SAKSKART II

Detaljer

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom. Nyhetsklipp

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom. Nyhetsklipp Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom Nyhetsklipp Idrett binder nasjoner sammen SIU 28.04.2014 12:43 2 Frivillighetsarbeid - en annerledes jobberfaring ieuropa

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING 1 NAVN: INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven 13 Bruk

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Barnas rettigheter og behov, og kommunenes ansvar Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon Øystein Stokvold avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar

Detaljer

Flyktningsituasjonen i Europa og behovet for mottaksplasser for asylsøkere, inkludert enslige mindreårige

Flyktningsituasjonen i Europa og behovet for mottaksplasser for asylsøkere, inkludert enslige mindreårige Flyktningsituasjonen i Europa og behovet for mottaksplasser for asylsøkere, inkludert enslige mindreårige 22. September 2015 v/miriam Steinstø Haugen, rådgiver UDI Regionkontor Vest Agenda Situasjonsbildet

Detaljer

Læring, fellesskap og demokrati

Læring, fellesskap og demokrati Det skal være mulig for alle som bor i Norge å bli kjent med og lære kulturuttrykk og folkelige tradisjoner i skapende og trygge fellesskap. Læring, fellesskap og demokrati 2 1-2-3 KURS! Så flott at du

Detaljer

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

INKLUDERING I PRAKSIS. Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november

INKLUDERING I PRAKSIS. Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november INKLUDERING I PRAKSIS Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november IMMIGRASJON I VERDEN 214 millioner immigranter 3% av verdens befolkning 7-8% immigranter pga. undertrykking, vold eller naturkatastrofer Om lag

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016

SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Formannskapet behandlet saken den 01.06.2015, saksnr. 78/15 Behandling: Holvik (Ap) fremmet følgende forslag til endring i innstillingens

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold

Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold Forord Regjeringen lanserte i 2008 en ny handlingsplan mot tvangsekteskap (2008 2011), med 40 forskjellige tiltak. Ett av dem

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/05

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/05 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/05 Møte: Omsorgskomite Møtested: Møtetid: tirsdag 13. september 2005 kl. 18.00 Sekretariat: Trude Blester 23438570 SAKSKART II Åpen halvtime

Detaljer

Drammen svømmeklubb SIN SVØMMESKOLEHÅNDBOK. Title Text

Drammen svømmeklubb SIN SVØMMESKOLEHÅNDBOK. Title Text Drammen svømmeklubb SIN SVØMMESKOLEHÅNDBOK Title Text Ingvild Eknes 92 modell Født inn i svømmeverden Badevakt Drammensbadet 2011 d.d Drammen svømmeklubb 20112014 Asker svømmeklubb fra 2014 Økonomi & Ledelse

Detaljer

Asylmottak i helse Nord - hvordan er situasjonen nå? Anne Reigstad 17.03.10

Asylmottak i helse Nord - hvordan er situasjonen nå? Anne Reigstad 17.03.10 Asylmottak i helse Nord - hvordan er situasjonen nå? Anne Reigstad 17.03.10 Begreper FLYKTNING Juridisk: Overføringsflyktninger eller asylsøkere som har fått innvilget asyl. Dagligtale: Person på flukt

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Det flerkulturelle samfunn: Noen perspektiver. Melina Røe Seniorforsker v/ Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Samplan 9.

Det flerkulturelle samfunn: Noen perspektiver. Melina Røe Seniorforsker v/ Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Samplan 9. Det flerkulturelle samfunn: Noen perspektiver Melina Røe Seniorforsker v/ Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Samplan 9.mars 2015 Disposisjon Flyktningsituasjonen i Syria - eksempler Eksiltilværelsen

Detaljer

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa.

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Escola superior de enfermagem de Lisoa BY: Lisboa LAND: Portugal UTVEKSLINGSPERIODE: 22/09/2014-12/12/2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Ja DITT

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år Barn som kommer alene til Norge Under 15 år Det viktigste arbeidet nå: Sikre omsorg for barn som kommer alene til Norge Tilstrekkelig kapasitet i kvalitetssikrede omsorgssentre Statlige og private omsorgssentre

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

Virksomheten ved Moss folkebibliotek

Virksomheten ved Moss folkebibliotek Virksomheten ved Moss folkebibliotek Rapport fra praksisperioden 04.01.16 05.02.16 Siv Astri Nilsen Fjørtoft Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. Åpen og inkluderende Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. I organisasjonene møter du andre som deler dine interesser.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla kommunestyre 76/09 19.10.2009

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla kommunestyre 76/09 19.10.2009 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2009/7129-2 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Bosetting av flyktninger 2010 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla

Detaljer