Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 15.

Transkript

1 Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Saksbehandling i hht saksliste Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 83

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 96/14 14/128 - Referater og orienteringer - Formannskapet 2014 Sak 97/14 13/516 - Plan- og bygningsloven Sak 98/14 14/ Revisjon av kommuneplan for Lunner Oppfølging etter mekling - område 2D på Grua Østhagan (del av eiendommene 67/2 og 67/13:boligområdet 2D og kommunal grunn, sør for Nysetervegen). Områderegulering Søknad om tillatelse til å starte områderegulering i henhold til plan- og bygningsloven 12-2 Sak 99/14 14/120 - Plan- og bygningsloven kap. 19. Sak 100/14 14/ Sak 101/14 14/ Sak 102/14 14/ Sak 103/14 13/ Sak 104/14 14/ /1 - Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - brukbilhandel, bilverksted, vrakbilmottak mm. Hadeland kulturskole, utviklingsplan for Lunner Avvikling av interkommunalt sammarbeid - PP-tjeneste for Jevnaker og Lunner Resultatrapportering 2. tertial 2014 Lokalisering av Lunner Helse- og Omsorgssenter Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Side 2 av 83

3 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 96/14 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - FORMANNSKAPET 2014 Referatnummer: Referat: 82/14 Ordførers orientering 83/14 Rådmannens orientering 84/14 Forslag til forenklinger og endringer i forskrift om byggesak Høring 85/14 Gran kommune - Endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidseiendommer i LNF-områdene 86/14 Høring - NOU Revisjon av eierseksjonsloven 87/14 Høring av forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven 88/14 Høring av forskrift om miljøvurderinger av tiltak etter sektorlover 89/14 KS inviterer til kommunenettverk om klimatilpasning 90/14 Miljødirektoratets tilråding om vern av skog høsten /14 Vedr Fylkesmannens tilråding til Miljødirektoratet for vern av 8 områder 92/14 Søknad om tillatelse til omlegging av vannledning for tilkobling til kommunal ledning DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referatene Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 3 av 83

4 Side 4 av 83

5 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 97/14 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder arealforvaltning REVISJON AV KOMMUNEPLAN FOR LUNNER OPPFØLGING ETTER MEKLING - OMRÅDE 2D PÅ GRUA Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret arealdelen av kommuneplan for Lunner innenfor område 2D på plankart og bestemmelser i henhold til mekling mellom Lunner kommune og Oppland fylkeskommune Side 5 av 83

6 Sammendrag: Oppland fylkeskommune fremmet innsigelse til et område 2D på Grua i kommuneplanen p.g.a. nasjonalt verneverdige kulturminner. Mekling er gjennomført og kommunestyret må ta stilling til meklingsresultatet. Rådmannen mener det nå foreligger et forslag til løsnming fra meklingen som hensyntar både verneinteresser og utbyggingsinteresser på en god måte. På dette grunnlaget anbefales at resultatet legges til grunn for å få rettskraftig status på området slik at arbeid med områdereguleringsplan og fradeling kan settes i verk. Saksutredning: 1. Bakgrunn for saken Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret med unntak av område 2D over Gruatunnelen og 6/49 vest for Lunner. For område 2D foreligger innsigelse fra Oppland fylkeskommune knyttet til natur- og kulturminneverdier og det ble gjennomført mekling den Meklingen førte fram. Resultatet av meklingen, må aksepteres av kommunestyret for at kommuneplanen skal være rettskraftig i dette området. Hvis det ikke er aksept for løsningen, er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet som sluttbehandler kommuneplanen. 2D vises på kommuneplankartet nedenfor med mørkegul farge med skrå skravur over. Arealet er på ca. 230 daa. Skravur langs svart linje i nord-syd-retning er en hensynssone (H130_1) som angir byggeforbud på tunneltaket over rv4 i en 60m bredde. I tillegg er det hensynssone radon og bevaring av naturmiljø inne i området. Hensynssone radon dekker hele kommunen, mens hensynssone bevaring av naturmiljø er naturtype skrotemark med verdi «svært viktig» beliggende i randsonen til og inne i Østhagan landskapsvernområde. Selve landskapsvernområdet ligger som en kile inn i 2D (lysegrønt med ruteskravur) på kartet, og er på totalt 31 dekar. Området har gamle jerngruver og kalkbrudd med tilhørende kalkovner. Side 6 av 83

7 2. Mekling Nedenfor vises resultatet av meklingen, der også registreringer av kulturminner og stier ligger inne i bakgrunnskartet med blå farge. Meklingen avklarer grensene mellom byggeformål og kulturminne-, friluftsliv- og landskapshensyn i et område med registrerte kulturminner av nasjonal verdi. 2D endres som følge av dette til ca. 190 daa byggeområder for bolig og ca. 40 daa grønnstruktur. Innenfor grønnstrukturen ligger taubanetrase med fundamenter, strammestasjon og flere skjerp. Gjennom området går natur og kulturminnestien mellom Grua og Nysetergruvene. I tillegg ble det enighet om følgende endringer i planbestemmelsene: Tilføyelse av planbestemmelse som sikrer gangforbindelse fra Østhagan via toppunktet og videre østover i retning Nysetra. Tilføyelse av bestemmelse til formål grønnstruktur/underformål naturområde, om bevaring av vegetasjon for å sikre opplevelsesverdiene her. Side 7 av 83

8 Det var også enighet om at to kryssinger av taubanen med veg var akseptabelt og kunne løses gjennom den framtidige reguleringsplanprosessen for boligområdet. Forslag til komplette planbestemmelser der endringer som følge av meklingen er markert med rød tekst, ligger vedlagt saken. 3. Alternative løsningsforslag. 3.1 Vedtak i h.h.t resultat fra mekling Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret arealdelen av kommuneplan for Lunner innenfor område 2D på plankart og bestemmelser i henhold til mekling mellom Lunner kommune og Oppland fylkeskommune Oversending til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Lunner kommune kan ikke akseptere resultatet av meklingen, og saken oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig avgjørelse, jfr. Plan- og bygningsloven Konklusjon med begrunnelse Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret arealdelen av kommuneplan for Lunner innenfor område 2D på plankart og bestemmelser i henhold til mekling mellom Lunner kommune og Oppland fylkeskommune DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til planbestemmelser Øvrige dokument: Alle dokumenter i sak 13/516 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Fylkesmannen i Oppland, fmoppost@fylkesmannen.no Oppland fylkeskommune, postmottak@oppland.org Anders Grua Askersud, C/O Kirsten Areng, Kolbotn terrasse 7, 1410 KOLBOTN Dal Leir AS, geir@skari.no Archi-plan, jh@archi-plan.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 8 av 83

9 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: PLAN 14/1645 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 98/14 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger ØSTHAGAN (DEL AV EIENDOMMENE 67/2 OG 67/13:BOLIGOMRÅDET 2D OG KOMMUNAL GRUNN, SØR FOR NYSETERVEGEN). OMRÅDEREGULERING SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å STARTE OMRÅDEREGULERING I HENHOLD TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 12-2 Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-2 Rådmannens innstilling: Lunner kommune gir, jfr. plan- og bygningsloven 12-2, Dal Leir AS tillatelse til oppstart av områderegulering og utarbeiding av planforslag for boligområdene betegnet henholdsvis 2D og 76B-2 i gjeldende kommuneplans arealdel inkludert grønnstruktur og nødvendige naboeiendommer. Rammene for tillatelse til oppstart av områderegulering er følgende: Areal til barnehage (ca. 5 dekar) skal sikres nær inngangen til planområdet. Nysetervegen med tilstrekkelig areal til breddeutvidelse og fortau samt kryssutbedring med Hadelandsvegen skal inngå i områdereguleringen. Tekniske planer for vegnett, fortau, kryss, vann- og avløpsnett skal foreligge som del av områdereguleringen. Teknisk plan for nytt kryss skal utarbeides i nært samarbeid med Statens vegvesen. Overordna grønnstruktur inkludert gang-/sykkelveger, balløkker/kvartalslekeplasser skal fastsettes i områdereguleringen. Løpende samrådingsmøter med Lunner kommune gjennomføres i planprosessen Side 9 av 83

10 Sammendrag: Dal Leir AS ønsker å utarbeide forslag til områderegulering for et boligområde sør for Nysetervegen på Grua, betegnet 2D og 76B-2 i kommuneplans arealdel Lunner kommune er positiv til en områdevis planavklaring som bereder grunnen for framtidig boligutvikling i området i tråd med kommuneplanens arealdel. Lunner kommune er grunneier i området og har interesser knyttet til ny tomt til barnehage i området. Administrasjonen anbefaler at Lunner kommune gir tiltakshaver tillatelse, på gitt premisser, til oppstart av områderegulering og utarbeiding av planforslag. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den forespørsel fra plankonsulent Archi-Plan AS på vegne av forslagsstiller Dal Leir AS om tillatelse til oppstart av områderegulering for del av eiendommen 67/2 m.fl. inkludert del av kommunens eiendom 67/13. Planområdet ligger på Grua sør for Nysetervegen og øst for Østhagan landskapsvernområde. Pilen på kartet til høyre viser områdets beliggenhet i Lunner kommune. Det er kommunestyret som er planmyndighet som skal beslutte om det skal iverksettes arbeid med områderegulering. Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller der kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Kommunen skal i utgangspunktet selv forestå planarbeidet. Imidlertid kan kommunen overlate til andre (avtale) myndigheter og private å stå for det planfaglige arbeidet. Det forutsettes da at kommunen gir innholdsmessige rammer og retningslinjer for arbeidet med planforslaget. Kommunen bør på denne bakgrunn beslutte prinsipielt om det er kommunen som planmyndighet som utarbeider planforslaget - i tett dialog og samarbeid med den private aktøren, eller om kommunen overlater planoppgaven til andre innenfor nærmere angitte rammer. Overlates oppgaven til andre, kan kommunen ikke ta behandlingsgebyr for plansaken. 1.2 Planstatus i området Arealet som ønskes regulert, omfatter større områder på 67/2 tilhørende Anders Askersrud, 67/13 tilhørende Lunner kommune og 67/641 tilhørende Lunner almenning. De delene som berører eiendommene 67/2 og 67/641 er i utgangspunktet avsatt til framtidig byggeområde for boliger. 2D vises på kommuneplankartet nedenfor med mørkegul farge. Arealet er på ca. 230 daa. Areal på 67/13 er avsatt til eksisterende byggeområde (benevnt 76B-2) og er på ca. 44 daa. Skravur langs svart linje i nordsyd-retning er en hensynssone (H130_1) som angir byggeforbud på tunneltaket over rv4 i en 60m bredde. I tillegg er det hensynssone radon og bevaring av naturmiljø inne i området. Hensynssone radon dekker hele kommunen, mens hensynssone bevaring av naturmiljø er naturtype skrotemark med verdi «svært viktig» beliggende i randsonen til og inne i Østhagan landskapsvernområde. Selve landskapsvernområdet ligger som Side 10 av 83

11 en kile inn i 2D (lysegrønt med ruteskravur) på kartet, og er på totalt 31 dekar. Området har gamle jerngruver og kalkbrudd med tilhørende kalkovner. Kommuneplanen er pr. d.d. ikke rettskraftig her p.g.a. innsigelse fra Oppland fylkeskommune knyttet til natur- og kulturminneverdier. Det er gjennomført mekling mellom partene den , og meklingen førte fram. Resultatet av meklingen, d.v.s. meklingsprotokollen, må aksepteres av kommunestyret for at kommuneplanen skal være rettskraftig i dette området. Hvis det ikke er aksept for løsningen, er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet som sluttbehandler kommuneplanen. Til høyre vises resultatet av meklingen. Det gjøres oppmerksom på at Oppland fylkeskommune må godkjenne kartet. Meklingen avklarer grensene mellom byggeformål og kulturminne-, friluftsliv- og landskapshensyn i et område med registrerte kulturminner av nasjonal verdi. Hvis meklingsresultatet blir endelig vil 76B-2 fortsatt være 44 daa, mens 2D er endret til ca. 190 daa byggeområder for bolig og ca. 40 daa grønnstruktur. Det foreligger reguleringsplan for Grua sentrum som for deler av arealene gjelder foran kommuneplanens arealdel. Dette omfatter bl.a. arealer på østsiden av Hadelandsvegen (gamle rv.4), i områdene betegnet som B5 og B/S2 beliggende inntil Nysetervegen. Nystetervegen er aktuell adkomstveg til 2D. Nedenfor vises hele reguleringsplanen for Grua sentrum. Side 11 av 83

12 1.3 Kommunale interesser Lunner kommune er grunneier i området (eiendommen 67/13), og er administrativt positive til at kommunal grunn inkluderes i områdereguleringen. Dette for å få tatt et helhetlig grep om utviklingen i de store, ubebygde arealene sør for Nysetervegen. Utbygging av nye boligområder i Østhagan vil medføre behov for økt barnehagekapasitet på Grua. Kommunestyret vedtok å gjennomføre barnehageutredning med utgangspunkt i kommunedelplan Oppvekst. Når kommunen sitter med et eget areal inne i et nytt, stort boligområde, er det naturlig at kommunen sikrer areal/vurderer areal til barnehagetomt innenfor planområdet. Denne bør ligge nær hovedadkomsten til planområdet. Det er satt rekkefølgebestemmelser i kommuneplanen at før område 2D kan bygges ut, må krysset mellom Hadelandsvegen og Nystervegen utbedres. Utbedring av Nysetervegen, inkludert krysset med Hadelandsvegen, berører både private og offentlige interesser (kommune, fylkeskommune, Statens vegvesen). Utbyggingsavtale(r) mellom Lunner kommune og tiltakshaver vil bl.a. kunne omhandle utbedring av Nysetervegen med nytt kryss og fortau, løsninger for vann- og avløp inkludert tilstrekkelig brannvannskapasitet. 2. SØKERS BEGRUNNELSE FOR OPPSTART AV OMRÅDEREGULERING Intensjonen er å utforme og videreutvikle eksisterende sted med nye boligtilbud med variert småhusbebyggelse fra eneboliger, kjedede eneboliger, rekkehus og terrassehus. Dal Leir AS ser tiltaket som en naturlig fortsettelse av utviklingen av et strategisk knutepunkt sør i Lunner kommune med satsing på sosial infrastruktur, god barnehagedekning, moderne skole og god eldreomsorg. Formålet med planarbeidet blir å tilrettelegge for en helhetlig utvikling av Østhagan i tilknytning til sentrumsområdet som er i tråd med mål og strategier i kommuneplanens arealdel. Reguleringsplanen skal bidra til langsiktighet og forutsigbarhet i sentrumsutviklingen og være et godt grunnlag for private og evt. offentlige initiativ for gjennomføring. Reguleringsplanen vil bli utarbeidet som en områderegulering hvor deler av planen detaljeres slik at byggesøknad kan behandles når planen er vedtatt. Områdereguleringen skal vise infrastruktur som vegsystem, grønnstruktur, uteoppholdsarealer og lekearealer, gjeldende formål i kommuneplanens arealdel, hensynssoner som kulturminner, kultursti, rv.4 og andre. Forslagsstiller skriver at det skal avholdes avklaringsmøter med Lunner kommune for å sikre at forslaget blir i henhold til rammer fra Lunner kommune. 3. FAGLIG VURDERING 3.1 Oppstartsmøte/forhåndskonferanse Det ble avholdt oppstartsmøte med tiltakshaver Referatet ligger vedlagt. Her refereres de viktigste momentene fra oppstartsmøtet: En områderegulering skal vise detaljplan/teknisk plan for infrastruktur som vegnett, grønnstruktur og balløkker/kvartalslekeplasser. Planen kan inkludere detaljregulering av den del av planområdet hvor det er naturlig å starte utbygging først. Kommunens grunn sør for Nysetervegen inkluderes i planen. I nord avgrenses planen nord for Nysetervegen med nødvendig sideareal for breddeutvidelse og areal til fortau/gang-/sykkelveg, inkludert krysset Nysetervegen/Hadelandsvegen. I vest inkluderes vegen «Taubanen». I sør inkluderes Østhagan landskapsvernområde. Videre sør- og østover avgrenses planen mot LNF-arealene i kommuneplanens arealdel. Side 12 av 83

13 3.2 Samarbeid i planprosessen Det vises til plan- og bygningsloven 12-2 som presiserer viktigheten av kommunal styring med innhold og framdrift. Dette løses gjennom kontinuerlig samråd mellom Lunner kommune og tiltakshaver. 4. KONKLUSJON Lunner kommune gir, jfr. plan- og bygningsloven 12-2, Dal Leir AS tillatelse til oppstart av områderegulering og utarbeiding av planforslag for boligområdene betegnet henholdsvis 2D og 76B-2 i gjeldende kommuneplans arealdel inkludert grønnstruktur og nødvendige naboeiendommer. Rammene for tillatelse til oppstart av områderegulering er følgende: Areal til barnehage (ca. 5 dekar) skal sikres nær inngangen til planområdet. Nysetervegen med tilstrekkelig areal til breddeutvidelse og fortau samt kryssutbedring med Hadelandsvegen skal inngå i områdereguleringen. Tekniske planer for vegnett, fortau, kryss, vann- og avløpsnett skal foreligge som del av områdereguleringen. Teknisk plan for nytt kryss skal utarbeides i nært samarbeid med Statens vegvesen. Overordna grønnstruktur inkludert gang-/sykkelveger, balløkker/kvartalslekeplasser skal fastsettes i områdereguleringen. Løpende samrådingsmøter med Lunner kommune gjennomføres i planprosessen DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referat fra forhåndskonferanse Søknad om oppstart av reguleringsplan Øvrige dokument: 14/15822 Søknad om å utarbeide områdereguleringsplan. Avsender:Jurgita Hansen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Miljødirektoratet, Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM Ann Kristing og Arne Roger Martinussen, Østhagan GRUA Arild Øistein Klevengen, Taubanen GRUA Ingvild S Rudsengen, Postboks GRUA Godli Eiendom AS, Oppdalslinna ROA Per Willy Haarberg, Taubanen GRUA Rachel Belinda Haarberg, Taubanen 10A 2740 ROA Kjersti Schatten, Taubanen GRUA Rolf Olsen, Taubanen GRUA Bodil og Jan Erik Oppen, Granvegen GRUA Øyvind Beck, Taubanen GRUA Britt og Einar Reinert Johansen, Østhagan GRUA Inge Martin Berglund, Østhagan GRUA Heidi Granberg, Østhagan GRUA Inger-Marit Fragodt Dalen, Taubanen GRUA Kjersti Marie Håkedal, Presteveien RYKENE Inger Ann-Margret Stokke, Høybråtenveien 14 B 1055 OSLO Leikny og Øivind Gammelmo, Taubanen GRUA Bjørn Gunnar Henriksen, Taubanen GRUA Kathrine Haaheim, Taubanen GRUA Monica Trostrud, Taubanen GRUA Birgitte og Kato Klevengen, Taubanen GRUA Tore Gunnar Klevengen, Nysetervegen GRUA Side 13 av 83

14 Terje Sigurd Klevengen, Taubanen GRUA Odd Arvid Rudsengen, Postboks GRUA Lunner Almenning, Hadelandsvegen HARESTUA Ingar Becsan, Taubanen GRUA Jostein Mylsbråten, Taubanen GRUA Tore Gunnar Klevengen, Nysetervegen GRUA Arild Øistein Klevengen, Taubanen GRUA Lars-Kr G Gulbrandsen, Trondheimsveien OSLO Tore Eirik Gulbrandsen, Østhagan 1 A 2742 GRUA Ellen V Gulbrandsen Olsen, Østhagan 1A 2742 GRUA Tom Holter, 25 Deepdale, Wimbledon, London SW19 5EZ, Storbritannia. Statens vegvesen, region øst, Postboks LILLEHAMMER Oppland fylkeskommune, Pb 988, 2626 LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oppland, Pb 987, 2626 LILLEHAMMER Hadeland Energi, Jarenvegen JAREN Egil Waaia, Voldstadbakken GRUA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 14 av 83

15 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/120-6 Ark.: GNR 24/1 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 99/14 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger 24/1 - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - BRUKBILHANDEL, BILVERKSTED, VRAKBILMOTTAK MM. Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19. Rådmannens innstilling: Lunner kommune avslår med hjemmel i pbl kap.19, søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel , arealformålet LNF, for bruk av eiendommen 24/1 til bruktbilsalg og vrakbilmottak. Det foreligger en overvekt av grunner som taler imot at dispensasjon gis etter planog bygningsloven De grunner som foreligger for å avslå dispensasjon i dette tilfellet er samlet sett at virksomhetene omgår hensikten med LNF-formålet som er jord- og skogbruk herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag og at en dispensasjon vil undergrave arealformålet. Et samtykke vil svekke kommuneplanen som styringsverktøy for kommunen. En evt. omdisponering av arealformålet må avklares gjennom rullering av kommuneplanens arealdel. I henhold til pbl 32-2 første ledd, gis det med dette forhåndsvarsel om at Lunner kommune med hjemmel i pbl 32-3 første ledd, vil vurdere å fatte vedtak om pålegg om opphør av bruktbilsalg og vrakbilmottak dersom disse virksomhetene ikke er brakt til opphør/stanset innen Lunner kommune må underrettes skriftlig når bruktbilsalg og vrakbilmottak er opphørt/stanset. Lunner kommune innvilger med hjemmel i pbl kap. 19 søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av et definert areal på tunet (mellom bygninger, Kongevegen og dyrka mark) til bil- og gravemaskinutleie i det omfanget som er omtalt i brev fra Lunner kommune datert Det vil si størrelsesorden 10 biler og 2 gravemaskiner. En forutsetning for å gi dispensasjon er at kulturminner ikke blir negativt berørt. Bilverkstedet kan opprettholdes med dagens bruk dvs. verkstedoppdrag med elever, vedlikehold av utleiebiler/-gravemaskiner og reparasjoner av heste- og landbruksutstyr, forutsatt at det innen søkes om utslippstillatelse i henhold til forurensningsforskriften 15-2 for gjeldende Side 15 av 83

16 bruk ved hjelp av fagkyndig (rørlegger, ingeniør) som står ansvarlig for prosjektering og utførelse, jf brev fra Lunner kommune datert Dersom utslippstillatelse ikke omsøkes eller innvilges, gjelder 1. og 2. avsnitt over også for denne virksomheten. Dersom bruken av verkstedbygget reduseres til kun å tjene LNF-formålet, kreves det ikke utslippstillatelse eller dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker etter at vedtaket er kommet fram til Dem. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningsloven 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningsloven 36. Side 16 av 83

17 Sammendrag: Eier av eiendommen 24/1har drevet bilrelatert virksomhet på eiendommen siden Som følge av at kommunen mottok kopi av en bruktbilbevilling, ble eier gjort oppmerksom på at virksomheten på eiendommen ikke var i tråd med arealformålet i gjeldende kommuneplan. Søknad om dispensasjon er mottatt og behandlet. Administrasjonen anbefaler at det ikke gis dispensasjon fra arealformålet i kommuneplanen til bruktbilhandel og vrakbilmottak, og at det på visse vilkår gis dispensasjon til fortsatt bil/gravemaskinutleie og bruk av verksted. Saksutredning: 1. Faktabeskrivelse 1.1 Bakgrunn og sakshistorikk Lunner kommune mottok den kopi av politiets brukthandelbevilling til Aaslund Bilomsetning som gjelder eiendommen 24/1. På grunnlag av kjennskap til brukthandelvirksomheten og eiendommens arealformål i kommuneplanen som er landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF), ble det gjennomført en befaring på eiendommen den Befaringsrapport ligger vedlagt saken. Virksomhetene på befaringstidspunktet omfattet: Utleie av 10 biler og 2 gravemaskiner (hovedsakelig langtidsleie) Reparasjon av biler og verkstedoppdrag knyttet til undervisning Bruktbilhandel (nettsalg) med omfang biler i 2013 og ca. 100 biler før 2013 Vrakbilmottak, størrelsesorden 30 biler for viderelevering til endelig mottak. Lunner kommune mottok den 1. juli 2014 søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, arealformålet landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-formål), for eiendommen 24/1 beliggende i Kongevegen på Lunner. Pilen på kartet til høyre viser eiendommens beliggenhet i Lunner kommune. Tunet på eiendommen er vist med pil på kommuneplankartet og ortofotoet nedenfor. Side 17 av 83

18 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen 24/1 ligger i uregulert område og er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde, LNF-område. Det fremgår av plan- og bygningsloven 11-5, 2. ledd at kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og ramme og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Et avvik fra kommuneplanen må behandles som en dispensasjonssak i h.h.t. reglene i plan- og bygningsloven kapittel Søkers begrunnelse for dispensasjon Søker skriver i dispensasjonssøknaden: Har drevet bil- og maskinrelatert virksomhet siden Virksomheten har vært en viktig arbeidsplass for søker. Konsekvensen av å ikke få dispensasjon vil være at bedriften må legges ned. Det tas nøye hensyn til miljø/forurensing Virksomheten trappes gradvis ned fordi han jobber fulltid som lærer. Søker har gitt tilleggsinformasjon i brev datert , mottatt : 1. Jobber mellom 80 og 100 % som lærer på Lunner ungdomsskole og Hadeland videregående skole 2. Det er et gårdsverksted på eiendommen som det er på alle gårdsbruk 3. Verkstedet har ikke avløp eller tilsvarende 4. Verkstedet blir brukt i perioder av året i skolesammenheng med elever som har spesielle behov 5. Det som blir utført av arbeid er små reparasjoner på heste- og landbruksutstyr samt vedlikehold på biler og maskiner som leies ut 6. Dette utgjør ingen forurensningsfare overhodet 7. Det blir lagret en del kjøretøyer på eiendommen som er under nedtrappingsprosess, halvparten eies av andre som leieboere, slektninger, venner Side 18 av 83

19 8. Innsamling av vrakbiler som er en avtale/vennetjeneste med Vaselina bilopphuggeri anses som en miljøgevinst for hele Hadeland da det blir ryddet opp rundt omkring og transport blir mer effektivt for bilopphuggeriet (kan avsluttes på kort tid) 9. Ser på sin virksomhet som «INN PÅ TUNET» i en litt annen form 10. Å kreve virksomheten avsluttet vil være et overgrep på hele mitt virke både som lærer og næringsdrivende da disse virksomhetene flyter i hverandre 11. Ser på seg selv og sin virksomhet som samfunnsnyttig og har hatt over 60 ungdommer her som i mange tilfeller har «funnet sin plass» i samfunnet, derav betegnelsen «Inn på tunet» i punkt Ser ingen grunn til å omregulere noe som helst. Dere får finne ut hvor mange kjøretøy jeg og tre boenheter med leieboere kan ha stående på et gårdsbruk. Er åpen for forslag og innretter meg deretter. 1.4 Forholdet til plan- og bygningsloven kap.19 Et avvik fra kommuneplanen må behandles som en dispensasjonssak. Etter 19-1 i plan- og bygningsloven, krever dispensasjon grunngitt søknad. Kommunen kan sette vilkår for dispensasjon. Vilkårene må ha som formål å ivareta de hensyn som fremgår av 1-1, Lovens formål og 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Behandling av dispensasjonssøknader medfører behandlingsgebyr i henhold til satser fastsatt av kommunestyret. 1.5 Nabomerknader Naboer er varslet med nabovarsel, men ingen har kommet med merknader til saken. 2. Høringsuttalelser Dispensasjonssøknaden ble sendt på høring til regionale myndigheter fordi dispensasjon fra arealformålet LNF berører statlige og regionale rammer og mål. Tilleggsskrivet fra søker datert , referert under punkt 1.3 over, ble ettersendt til landbrukskontoret og Fylkesmannen da sistnevnte hadde bedt om utsatt høringsfrist fram til 15. september. 2.1 Uttalelse fra Oppland fylkeskommune datert Å åpne for en praksis som gjør det mulig å omgå hensikten med LNF-formålet vil være uheldig da det kan svekke kommuneplanen som styringsverktøy for kommunen. Frarår at dispensasjon innvilges. Opplyser om at det finnes automatiske fredete kulturminner og sefrak-registrerte bygg på eiendommen. Evt. søknad om fradeling/omdisponering vil kunne utløse krav om arkeologiske registreringsundersøkelser. Side 19 av 83

20 2.2 Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland datert Kommuneplanens arealdel Innen LNF-formålet er det bare tillatt å oppføre bygninger eller iverksette anlegg eller andre tiltak som er nødvendig for drift av næringsmessig landbruk, herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Det er en forutsetning at gårdstilknyttet næringsvirksomhet kommer som et tillegg og supplement til en ellers igangværende landbruksdrift, og at det er denne som er hovedvirksomheten på arealet/eiendommen. På bakgrunn av dette er Fylkesmannen enig i at virksomheten eventuelt deler av virksomheten som foregår på eiendommen er i strid med arealformålet i gjeldende kommuneplans arealdel. Forurensning Fylkesmannen oppfatter at hjemmelshaver tar imot og lagrer kasserte kjøretøy som senere skal sendes til opphugging. Fylkesmannen er ikke kjent med om kjøretøyene tappes for olje, drivstoff m.v før de leveres til godkjent mottak eller om deler fra kjøretøyene fjernes for annen bruk. Fylkesmannen bemerker at verkstedet ikke har avløp med oljeavskiller, og at det blir brukt i perioder av året for bilreparasjoner av elever med spesielle behov. I tillegg foregår reparasjoner av heste- og landbruksutstyr samt vedlikehold av biler og maskiner som leies ut. Forurensningsloven 28 : Det er forbud mot å disponere avfall slik at forsøpling oppstår. Kommunen er myndighet. «den som driver behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy, skal ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven 28» og forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 4-7. Fylkesmannen er myndighet. Uavklart om ovennevnte virksomhet kommer inn under denne betegnelsen. Forurensningsforskriften 15-2: Utslipp og påslipp av oljeholdig avløpsvann fra bla vaskehaller, motorverksteder m.fl., krever utslippstillatelse. Kommunen er myndighet. Landbruk Det er fire områder som blir brukt til biloppstillingsplass, totalt ca m2. Det største arealet ligger mellom to bygninger på tunet, ca. 700 m2, og grenser til veg i øst og dyrka mark i vest. Arealet er ikke klassifisert som dyrka eller dyrkbar mark. Fylkesmannen mener at fortsatt bruk ikke vil medføre arronderingsmessige ulemper eller oppsplitting av dyrka mark. Forutsatt at virksomheten ikke fører til behov for ytterligere arealer på dyrka mark, kan ikke Fylkesmannen si at virksomheten setter jordbrukdsdriften til side. Side 20 av 83

21 Konklusjon Fylkesmannen mener virksomheten eventuelt deler av denne som utgangspunkt er forbudt på areal avsatt til LNF-formål i kommuneplanen. Evt. omdisponering av arealformålet bør i utgangspunktet avklares gjennom kommuneplanprosessen. Dersom kommunen likevel velger å gi dispensasjon, ber Fylkesmannen om at det settes vilkår som bla entydig avgrenser virksomheten til et definert areal og vilkår om tilbakeføring til LNF-formål ved eventuell opphør av denne næringsvirksomheten. Virksomheten må i tillegg utøves i samsvar med forurensningslovens bestemmelser. 3. Faglig vurdering 3.1 Status pr I følge befaringsrapport fra , informasjon fra eier på befaringstidspunktet og tilleggsinformasjon gitt i brev datert , foregår følgende virksomheter på eiendommen: Bil- og gravemaskinutleie i størrelsesorden 10 biler og 2 gravemaskiner Bilverksted for undervisning av elever, for vedlikehold av utleiebiler, egne biler og reparasjoner av hesteutstyr og landbruksmaskiner. Bruktbilforhandler ( biler) Vrakbilmottak, størrelsesorden 30 biler (videresender til opphugging) Virksomhetene slik de drives i dag, oppfattes å være i strid med arealformålet i gjeldende kommuneplans arealdel. Det betyr at virksomhetene må opphøre eller bringes i lovlige former gjennom dispensasjon, omdisponering/fradeling, regulering. 3.2 Landbruksfaglige opplysninger Eiendommen består av 160 dekar fulldyrka jord og vel 300 dekar produktiv skog. Dyrkamarka leies bort. Landbrukskontoret mener at omsøkte virksomhet ikke kan gå under begrepet landbruksvirksomhet eller landbruk+. Landbrukskontoret mener at bilomsetningen (bilsalget) og vrakbil-virksomheten bør flyttes vekk fra eiendommen mens utleievirksomheten i form av 10 personbiler og 2 gravemaskiner med utgangspunkt i gardstunet kan aksepteres videreført i sin nåværende form. Da det er snakk om langtidsutleie av personbiler genererer virksomheten lite trafikk. 3.3 Naturinteresser, friluftsliv, forurensning, landskaps- og estetiske hensyn Virksomhetene er ikke til sjenanse for naboer og for friluftslivet. Når det gjelder naturinteresser og forurensning er det uvisst hvorvidt virksomhetene skader/er i konflikt med disse hensyn. Det foreligger innen kontroll med bl.a. fare for forurensning og det foreligger ingen sikring mot utslipp til grunnen. Side 21 av 83

22 3.4 Kulturminner Det er registrert to gravfelt med til sammen fem gravrøyser på eiendommen. I tillegg er det registrert en mulig gravhaug rett sørvest for tunet på eiendommen. Låve, stabbur og våningshus er sefrak-registrert. Kartutsnittet til høyre viser kulturminnene på eiendommen som ligger sør for tunet. 3.5 Naturmangfold Kommunen er ikke kjent med at tiltaket berører områder som er viktig for ivaretakelse av naturmangfold. Det foreligger ikke registreringer i Naturbase i forhold til verdifulle arter eller naturtyper. Tiltaket ligger i nedbørfeltet til utvalgt naturtype Kalksjø, Jarenvatnet, og det vil være viktig å sørge for at tiltaket ikke medfører avrenning og forurensning. I henhold til naturmangfoldloven 53 om utvalgte naturtyper, står det at ved en beslutning om tiltaket skal en ta særskilt hensyn slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand unngås. I dette tilfellet er tiltaket i god avstand fra kalksjøen og tilløpsbekker til innsjøen. Tiltaket innebærer ikke etablering av nytt separat avløpsanlegg eller andre installasjoner/anlegg eller tette flater som på sikt kan bidra til negativ påvirkning av kalksjøen. Kommunen vurderer det slik at tiltaket ikke forringer eller på annen måte berører utvalgt naturtype kalksjø. 3.6 Infrastruktur I plan- og bygningsloven 27-2 heter det at før tomt fraskilles eller oppføring av bygning blir satt i gang, skal bortledning av avløpsvann være sikret i samsvar med forurensningsloven. Utslippsforholdene er ikke tilfredsstillende for bil- og verkstedsvirksomheten. 3.7 Alternative løsningsforslag oppsummert hva de tre alternativene innebærer Alternativ A Avslå dispensasjon fra arealformålet LNF for alle virksomhetene. Bruktbil-omsetningen, vrakbilvirksomheten, bil- og gravemaskinutleie avsluttes. Verkstedet kan kun brukes i tråd med LNF-formålet dvs. til vedlikehold/reparasjoner av eiendommens landbruksutstyr inkludert eier-/brukerfamiliens bilpark. Side 22 av 83

23 Alternativ B Innvilge dispensasjon fra arealformålet LNF for bil- og gravemaskinutleie i et omfang maksimalt på dagens nivå dvs. ca. 10 biler og 2 gravemaskiner på tunet og videreføre bruken av verkstedet forutsatt at det søkes Lunner kommune om utslippstillatelse (forurensningsforskriften 15-2). Avslå dispensasjon for bruk av landbrukseiendommen til bilomsetning og vrakbilmottak. Alternativ C Innvilge dispensasjon fra arealformålet LNF til alle virksomhetene dvs. bruktbilomsetning, vrakbilmottak, utleie av biler og gravemaskiner og videreføring av verkstedet forutsatt at det søkes og gis utslippstillatelse etter forurensningsforskriften Alternativ A Lunner kommune avslår med hjemmel i pbl kap.19, søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av LNF-formålet til bruktbilsalg, vrakbilmottak, bil- og gravemaskinutleie og dagens bruk av verkstedbygg på eiendommen 24/1. Det foreligger en overvekt av grunner som taler imot at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven De grunner som foreligger for å avslå dispensasjon i disse tilfeller er samlet sett at virksomhetene omgår hensikten med LNF-formålet som er jord- og skogbruk herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag og at en dispensasjon i dette tilfellet vil undergrave arealformålet. Et samtykke vil svekke kommuneplanen som styringsverktøy for kommunen. En evt. omdisponering av arealformålet må avklares gjennom rullering av kommuneplanens arealdel. I henhold til pbl 32-2 første ledd, gis det med dette forhåndsvarsel om at Lunner kommune med hjemmel i pbl 32-3 første ledd, vil vurdere å fatte vedtak om pålegg om opphør av bruktbilsalg, vrakbilmottak, utleie av biler og gravemaskiner og gjeldende bruk av verkstedbygg dersom disse virksomhetene ikke er brakt til opphør/stanset innen Lunner kommune må underrettes skriftlig når virksomhetene er opphørt/stanset Alternativ B Lunner kommune avslår med hjemmel i pbl kap.19, søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel , arealformålet LNF, for bruk av eiendommen 24/1 til bruktbilsalg og vrakbilmottak. Det foreligger en overvekt av grunner som taler imot at dispensasjon gis etter planog bygningsloven De grunner som foreligger for å avslå dispensasjon i dette tilfellet er samlet sett at virksomhetene omgår hensikten med LNF-formålet som er jord- og skogbruk herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag og at en dispensasjon vil undergrave arealformålet. Et samtykke vil svekke kommuneplanen som styringsverktøy for kommunen. En evt. omdisponering av arealformålet må avklares gjennom rullering av kommuneplanens arealdel. Side 23 av 83

24 I henhold til pbl 32-2 første ledd, gis det med dette forhåndsvarsel om at Lunner kommune med hjemmel i pbl 32-3 første ledd, vil vurdere å fatte vedtak om pålegg om opphør av bruktbilsalg og vrakbilmottak dersom disse virksomhetene ikke er brakt til opphør/stanset innen Lunner kommune må underrettes skriftlig når bruktbilsalg og vrakbilmottak er opphørt/stanset. Lunner kommune innvilger med hjemmel i pbl kap. 19 søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av et definert areal på tunet (mellom bygninger, Kongevegen og dyrka mark) til bil- og gravemaskinutleie i det omfanget som er omtalt i brev fra Lunner kommune datert Det vil si størrelsesorden 10 biler og 2 gravemaskiner. En forutsetning for å gi dispensasjon er at kulturminner ikke blir negativt berørt. Bilverkstedet kan opprettholdes med dagens bruk dvs. verkstedoppdrag med elever, vedlikehold av utleiebiler/-gravemaskiner og reparasjoner av heste- og landbruksutstyr, forutsatt at det innen søkes om utslippstillatelse i henhold til forurensningsforskriften 15-2 for gjeldende bruk ved hjelp av fagkyndig (rørlegger, ingeniør) som står ansvarlig for prosjektering og utførelse, jf brev fra Lunner kommune datert Dersom utslippstillatelse ikke omsøkes eller innvilges, gjelder 1. og 2. avsnitt over også for denne virksomheten. Dersom bruken av verkstedbygget reduseres til kun å tjene LNF-formålet, kreves det ikke utslippstillatelse eller dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Alternativ C Lunner kommune innvilger med hjemmel i pbl kap. 19 søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av LNF-formålet til bruktbilsalg, vrakbilmottak, bil- og gravemaskinutleie og dagens bruk av verkstedbygg på eiendommen 24/1, da det foreligger en overvekt av grunner som taler for at dispensasjon gis etter plan- og bygningsloven De grunner som taler for at dispensasjon gis er: Det forutsettes at det søkes om utslippstillatelse i henhold til forurensningsforskriften 15-2 for gjeldende bruk av verkstedet ved hjelp av fagkyndig (rørlegger, ingeniør) som står ansvarlig for prosjektering og utførelse, jf brev fra Lunner kommune datert Alternativt må bruken av verkstedet reduseres til kun å tjene LNF-formålet. 4. Konklusjon Lunner kommune avslår med hjemmel i pbl kap.19, søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel , arealformålet LNF, for bruk av eiendommen 24/1 til bruktbilsalg og vrakbilmottak. Det foreligger en overvekt av grunner som taler imot at dispensasjon gis etter planog bygningsloven De grunner som foreligger for å avslå dispensasjon i dette tilfellet er samlet sett at virksomhetene omgår hensikten med LNF-formålet som er jord- og skogbruk herunder Side 24 av 83

25 gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag og at en dispensasjon vil undergrave arealformålet. Et samtykke vil svekke kommuneplanen som styringsverktøy for kommunen. En evt. omdisponering av arealformålet må avklares gjennom rullering av kommuneplanens arealdel. I henhold til pbl 32-2 første ledd, gis det med dette forhåndsvarsel om at Lunner kommune med hjemmel i pbl 32-3 første ledd, vil vurdere å fatte vedtak om pålegg om opphør av bruktbilsalg og vrakbilmottak dersom disse virksomhetene ikke er brakt til opphør/stanset innen Lunner kommune må underrettes skriftlig når bruktbilsalg og vrakbilmottak er opphørt/stanset. Lunner kommune innvilger med hjemmel i pbl kap. 19 søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av et definert areal på tunet (mellom bygninger, Kongevegen og dyrka mark) til bil- og gravemaskinutleie i det omfanget som er omtalt i brev fra Lunner kommune datert Det vil si størrelsesorden 10 biler og 2 gravemaskiner. En forutsetning for å gi dispensasjon er at kulturminner ikke blir negativt berørt. Bilverkstedet kan opprettholdes med dagens bruk dvs. verkstedoppdrag med elever, vedlikehold av utleiebiler/-gravemaskiner og reparasjoner av heste- og landbruksutstyr, forutsatt at det innen søkes om utslippstillatelse i henhold til forurensningsforskriften 15-2 for gjeldende bruk ved hjelp av fagkyndig (rørlegger, ingeniør) som står ansvarlig for prosjektering og utførelse, jf brev fra Lunner kommune datert Dersom utslippstillatelse ikke omsøkes eller innvilges, gjelder 1. og 2. avsnitt over også for denne virksomheten. Dersom bruken av verkstedbygget reduseres til kun å tjene LNF-formålet, kreves det ikke utslippstillatelse eller dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Befaringsrapport datert Brev fra Lunner kommune datert Søknad om dispensasjon datert Brev fra Oppland fylkeskommune datert Brev fra Fylkesmannen i Oppland datert Tilleggsopplysninger fra søker datert Øvrige dokument: 14/ /1 - Vedrørende brukthandel mm på eiendommen. 14/803 Brukthandelbevilling - Foretak Aaslund Bilomsetning. Avsender:Nils Arne Aaslund Avsender:Vestoppland Politidistrikt Side 25 av 83

26 14/ /1 - Foreløpig svar på søknad om dispensasjon. Avsender:Nils Arne Aaslund 14/ /1 - Søknad om dispensjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan -og bygningslovens jf kap 19Foretak Aaslund Bilomsetning. Avsender:Landbrukskontoret Gran kommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Landbrukskontoret, Nils Arne Aaslund, Kongevegen LUNNER Fylkesmannen i Oppland, serviceboks, 2626 Lillehammer Oppland fylkeskommune, serviceboks, 2626 Lillehammer Øvrige parter Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 26 av 83

27 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 100/14 Formannskapet Saksbehandler: Kim Stian Gjerdingen Bakke, rektor Hadeland kulturskole HADELAND KULTURSKOLE, UTVIKLINGSPLAN FOR LUNNER Lovhjemmel: Kommunedelplan kultur , kapittel 2.3, strategier, kulepunkt 3: Det utarbeides en utviklingsplan for kulturskolen i Lunner. Dette for å sikre ønsket utvikling og nødvendige vedtak og bevilgninger. Opplæringsloven 13-6 Rådmannens innstilling: Hadeland kulturskole, utviklingsplan for Lunner tas til etterretning. Side 27 av 83

28 Sammendrag: Utviklingsplanen berører Hadeland kulturskoles virksomhet i Lunner kommune. Virksomhetsplanen inkl. skissert opptrappingsplan under planens punkt 10 har et fireårsperspektiv. Det har i arbeidet med ny virksomhetsplan for Hadeland kulturskole i Lunner vært viktig å gi en orientering om kulturskolens historikk og bakgrunn, nasjonalt som lokalt. Det har også vært viktig å vise til gjeldende lovverk, aktuelle stortingsmeldinger og planverk. Videre har det vært viktig å gi et bilde av hva en kulturskole er og inneholder, samt hvordan Hadeland kulturskole er organisert og lokalisert. I tillegg er Hadeland kulturskoles status i dag beskrevet. Til sist har det vært viktig å skissere en videre utvikling og utvidelse av Hadeland kulturskole i Lunner kommune. Den nasjonale målsetningen om 30 % dekning i forhold til elevtallet i grunnskolen samt lokale behov og ønsker for utvikling er lagt til grunn for dette. Offentlig høring Virksomhetsplanen har vært ute på offentlig høring med høringsfrist 11. juni Dette er kunngjort på kommunens og kulturskolens Internettsider, på Facebook og ved direkte invitasjon til våre samarbeidspartnere i Lunner, samt at virksomhetsplanen er gjort tilgjengelig ved kommunetorget på Rådhuset. Det er kommet inn ett høringssvar, fra Fagertun barne- og ungdomsteater (FABU) ved leder Kristin Friborg: Jeg synes dette er en veldig god plan. Jeg er veldig fornøyd med det som står om at FABU hadde vært tjent med å slippe å bruke så mye penger på instruksjon, og at vi trenger lokaler som er tilrettelagt i Lunner kommune. Det aller, aller viktigste for oss er forutsigbarhet når det gjelder instruktør. At vi vet at vi har instruktør fra år til år, og ikke "av og på" i forhold til bevilgninger fra Lunner Kommune. Vi er kjempefornøyd med samarbeidet vi har med Kulturskolen. Saksutredning: FAKTA: Kulturskoleaktiviteten i Lunner kommune er liten, og kan deles inn i tre deler: 1. Ordinær kulturskoleundervisning Det undervises i gitar, trekkspill og piano i Lunner kommune. Høsten 2014 er det ca.11 elever på gitar/bass, 1 elev på trekkspill og 17 elever på piano. I tillegg er det flere elever fra Lunner som får undervisning i Gran kommune. Dette er i fagene band, fiolin, cello, teatergruppen Fix-fax, sang, SmåTrall, trekkspill, musikkteknologi og visuelle kunstfag. Til sammen ca.20 elever. Dette er fag som det pga. størrelsen på Lunners tjenestekjøp ikke er mulig å opprette i Lunner kommune. 2. Kulturskoletimen i samarbeid med grunnskolene Det gis undervisningstilbud ved Harestua skole, Grua skole og Lunner barneskole i fagene «Tut og blås», «Danseverksted», «Gitar og ukulele», «XyloBongoTambuTromme og «Minikunstner». Dette Side 28 av 83

29 undervisningstilbudet gis som et samarbeid med grunnskolens lærere hvor kulturskolelærernes spisskompetanse i kunst- og kulturfag skal bidra til å nå læringsmålene i læreplanen. 3. Tjenestesalg til Skolekorpset i Lunner og Fagertun barne- og ungdomsteater (FABU) Det selges subsidierte undervisnings-, direksjons- og instruktørtjenester. Korpset kjøper all sin undervisning og direksjon gjennom kulturskolen, men FABU kjøper sin regissør/instruktør gjennom kulturskolen. Endelig elevtall for skoleåret er enda ikke klart da elevopptaket i Skolekorpset i Lunner enda ikke foreligger. Men elevtallet fra høsten 2013 på 116 elever og et ca. elevtall på 1150 ved grunnskolene i Lunner gir en dekningsgrad på ca. 10 %. Totalt elevtall fra høsten 2013 på 116 elever og et ca. elevtall på 1150 ved grunnskolene i Lunner gir en dekningsgrad på ca. 10 %. Elevtallet vil trolig bli litt lavere pga. lavere elevtall i Skolekorpset i Lunner. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Kommunedelplan kultur har gode målsetninger og strategier for kulturskolen. Men disse må følges opp av økte bevilgninger. Foreslått reduksjon i tilskuddet til kulturskolen for 2015 vil føre til et enda mindre tilbud til barn og unge i Lunner. 2. Personalmessige forhold Siden alle ansatte i Hadeland kulturskole er ansatt i Gran kommune er det ingen personalmessige forhold i fht. Lunner kommune. Men foreslått reduksjon i tilskuddet til kulturskolen for 2015 vil føre til nedbemanning i kulturskolen. 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Kommunaldelplan kultur tar til orde for å øke bevilgningene med 20 % i løpet av 4- årsperioden. Det vil si en økning på kr over en fireårsperiode, i tillegg til pris- og lønnsvekst. Fordelt på fire år tilsvarer det en økning på ca. 12,5 % stilling hvert år, til sammen 50 % etter fire år. Formannskapet har lagt forslag til Handlingsprogram ut til offentlig ettersyn. I dette forslaget er følgende endringer foreslått: Kulturskolen Som følge av redusert bevilgning til kulturskolen tas følgende målsetting ut: Målsetting Ambisjon Målemetode Øke kapasiteten slik at flere elever får tilbud i kulturskolen Bevilgningen økes med 20% i løpet av 4-årsperioden KOSTRA Side 29 av 83

30 Følgende strategi tas ut som følge av at det er utarbeidet forslag til Virksomhetsplan for Kulturskolen: Det utarbeides en utviklingsplan for kulturskolen i Lunner. Dette for å sikre ønsket utvikling og nødvendige vedtak og bevilgninger. Annet Kulturskoletimen, som i 2014 er finansiert av kulturfondet, bør inn fast i budsjett- og økonomiplanen slik at dette undervisningstilbudet kan sikres forutsigbarhet. Alternative løsningsforslag. Målene og strategiene i Kommunaldelplan kultur samt opptrappingsplanen i Utviklingsplanen for kulturskolen i Lunner følges opp og kostnadene forbundet med dette søkes løst i budsjett og økonomiplan for Konklusjon med begrunnelse Den nye virksomhetsplanen for Hadeland kulturskole gir et beskrivende bilde av kulturskolen i dag. Det går frem av utviklingsplanen at Hadeland kulturskole i Lunner har klare behov for å vokse. Det er ikke mulig å nå den nasjonale målsetning om dekningsgrad, redusere ventelister eller nå målene i Kommunedelplan kultur uten en betydelig opptrapping av virksomheten. Det er også behov for innkjøp i form av undervisningsutstyr og instrumenter i tillegg til at det er behov for tilpassing av lokaler og sikring av tilgang til lokaler for undervisning, lagring og pauser. Dette vil også kreve økte lønns- og driftsmidler i kulturskolen gjennom et økt kjøp av kulturskoletjenester fra Gran kommune. Videre peker utviklingsplanen på mange systematiske forhold ved kulturskolen som ikke krever økt finansiering. Dette gjelder utarbeidelse av samarbeidsavtaler, planverk og andre organisatoriske forhold. Hadeland kulturskole, utviklingsplan for Lunner viser en ønsket opptrappingsplan i tråd med de vedtatte strategier i Kommunedelplan DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Utviklingsplan for Hadeland kulturskole i Lunner status og utvikling Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Fagertun barne- og ungdomsteater, synnovebertelsen@gmail.com Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 30 av 83

31 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 026 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 101/14 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn AVVIKLING AV INTERKOMMUNALT SAMMARBEID - PP-TJENESTE FOR JEVNAKER OG LUNNER Lovhjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: 1. Interkommunalt samarbeid mellom Jevnaker kommune og Lunner kommune om felles PPtjeneste avvikles med virkning fra Forslag til avtale om avvikling av interkommunalt samarbeid Jevnaker og Lunner PPtjeneste tas til orientering. Side 31 av 83

32 Saksutredning: FAKTA: Jevnaker kommune har i brev av sagt opp avtale om interkommunalt samarbeid om pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for Jevnaker og Lunner med virkning fra Lunner kommune var kjent med dette standpunktet, da et var oppe som tema på vårens møte for de interkommunale samarbeidene (IS-møtet). Dette møtet ble gjennomført 25. april. Pedagogisk psykologisk tjeneste for Jevnaker og Lunner etablert Dette som et interkommunalt samarbeid med Lunner som vertskommune. PPT er lokalisert til Lunner rådhus og organisatorisk knyttet til Familie og Oppvekst. PPT er Lunner og Jevnaker kommunes rådgivende og sakkyndige instans i forhold til å sikre barn, unge og voksne med særlige behov rett til opplæring og hjelp etter opplæringsloven. PPT skal sørge for at det utarbeides sakkyndig vurdering der loven krever det. Videre skal PPT hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisering, for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov. PPT yter råd og veiledning til sju grunnskoler (tre i Jevnaker og fire i Lunner), ti kommunale barnehager (fire i Jevnaker og seks i Lunner), fjorten private barnehager (fire i Jevnaker og ti i Lunner) og til voksenopplæringen i begge kommuner. I henhold til gjeldende avtale Jevnaker og Lunner PP-tjeneste som interkommunalt samarbeid 12 kan avvikling av samarbeidet skje ved gjensidig vedtak om dette i begge kommunestyrene, på et tidspunkt man blir enige om. Ensidig uttreden av samarbeidet kan skje gjennom vedtak i ett av kommunestyrene, men da med en oppsigelsesfrist på minimum ett år. På IKS-møtet 25. april 2014 var oppsigelsen fra Jevnaker kommune tema. Der ble det konkludert med følgende: Resten av 2014 brukes til å forberede og gjennomføre avvikling av det interkommunale samarbeidet om PPT. Jevnaker kommune oversender en formell meddelelse på dette. Som oppfølging av dette ble det gjennomført et planleggingsmøte 3. juni. Konklusjoner i dette møtet er følgende: 1. Lunner kommune ønsker av økonomiske årsaker å avvente tilsetting i den nå ubesatte stillingen på PPT. Dette gir Jevnaker mulighet til å overta den ledige stillingen og besette denne selv. Jevnaker avklarer så raskt som mulig om dette er interessant. 2. Det vil bli avholdt drøftingsmøte med tillitsvalgte i Lunner. I etterkant av dette vil det bli rettet en henvendelse til de ansatte med spørsmål om noen av dem er interessert i å skifte til Jevnaker. Det tas sikte på å gjennomføre denne prosessen så raskt som mulig, gjerne før ferien. 3. Jevnaker vil kunne benytte sin ressurs til noe planlegging av tjenesten utover høsten. Jevnaker vil i hovedsak beholde sin ressurs uavhengig av Lunners ned tak Jevnaker vil kunne bli berørt av annet fravær som ikke lar seg erstatte. Side 32 av 83

33 4. Det utarbeides en avviklingsavtale. Avviklingsavtalen vil omhandle blant annet følgende punkter: a. Personell b. Utstyr c. Andre økonomiske forhold her under avtalefestet pensjon d. IKT e. Arkiv 5. Til neste møte innkalles arkiv og ikt i de respektive kommunene. Hver kommune ordner med å innkalle sine. 6. Neste møte blir 21. august, kl Deretter innkalles det til fast ½ dags møte den 4. torsdagen i hver måned ut året. Møtene vil ha ulik agenda og kan deles opp med ulike deltakere til ulike klokkeslett. Dette tar vi etter hvert som prosessen skrider fram. 19. juni ble det gjennomført informasjons/drøftingsmøte mellom Lunner kommune på den ene siden og Fagforbundet og Utdanningsforbundet på den annen side. Konklusjonen i dette drøftingsmøte var følgende: Alle sider ved Jevnakers oppsigelse synes så langt ivaretatt på en «all right» måte. Det må finnes løsning på den partielle overtalligheten (ca 20 % stilling kontormedarbeider). Arbeidsgiver inviterer de berørte medarbeidere til samtaler snarest mulig. I disse møtene kan medarbeider stille med tillitsvalgt/rådgiver. 21. august ble det gjennomført møte mellom Jevnaker og Lunner. Dette møtet hadde IKT og arkiv som tema i tillegg til arbeid med avviklingsavtalen. Det er avtalt to møter til framover i forhold til arbeidet med avvikling av samarbeidet. Det er utarbeidet forslag til avtale om avvikling av interkommunalt samarbeid Jevnaker og Lunner PP-tjeneste. I denne avtalen er partene enige om følgende: Samarbeidet opphører , under forutsetning av at Lunner kommunestyre vedtar dette. Arbeidsgiverforholdet for den enkelte medarbeider når samarbeidet opphører. Fordeling av inventar og utstyr som er anskaffet på driftsbudsjettet de seinere årene Behandling av arkivet Behandling av datasystemer Partene er ikke enige om kostnadsfordeling av AFP-kostnader etter Uenigheten avtales at skal bringes inn i en særskilt forhandling mellom avtalepartene. Evt. tvist om dette skal i henhold til avtalen om det interkommunale samarbeidet avgjøres av voldgiftsnemd. VURDERING/DRØFTING: Jevnaker kommune har etter vedtak i kommunestyret sagt opp samarbeidet om felles PPtjeneste for Jevnaker og Lunner kommune med virkning fra I henhold til gjeldende avtale om dette samarbeidet skal ensidig oppsigelse a samarbeidet skje med minimum ett års varsel. Lunner kommune kan med dette kreve at samarbeidet videreføres ut over Rådmannen vurderer imidlertid at dette ikke tjener driften av PP-tjenesten å opprettholde samarbeidet noen måneder lenger enn samarbeidskommunen ønsker. En finner også at arbeidet med avvikling av samarbeidet kan gjennomføres forsvarlig innen Kommunedelplan Oppvekst Kommunedelplanene blir nå rullert gjennom utarbeidelsen av Handlingsprogram Det er i denne rulleringen forslått følgende endring i strategi for PP-tjenesten: Side 33 av 83

34 Følgende strategi går ut: Bemanningen styrkes, særlig i forhold til å kunne ivareta de kompetanse- og utviklingsrettede oppgavene i forhold til skoler og barnehager. Økt antall saker binder PPT opp i utredningsarbeid. En styrking av tjenesten gir muligheter for veiledning og utvikling av skoler og barnehager og setter de i stand til, på egen hånd, å sette inn innsats tidlig. Ny strategi: Utvikle et godt faglig nettverkssamarbeid med de andre PPT-kontorene på Hadeland. Opphør av interkommunalt samarbeid medfører behov for å sikre et godt faglig fellesskap gjennom nettverk med de andre PPT på Hadeland. Økonomi PP-tjenesten i Lunner fra vil innebære en økt driftsutgift på kr ,-. Dette er spilt inn som et tiltak i budsjettet. Kostnadene knyttet til kommunens andel av AFP-kostnadene er uavklart, da dette punktet skal løses ved videre forhandlinger mellom partene, evt. avgjørelse av voldgiftsnemd. Konklusjon: Rådmannen fremmer følgende innstilling i saken: 1. Interkommunalt samarbeid mellom Jevnaker kommune og Lunner kommune om felles PP-tjeneste avvikles med virkning fra Forslag til avtale om avvikling av interkommunalt samarbeid Jevnaker og Lunner PPtjeneste tas til orientering. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Oppsigelse av interkommunalt samarbeid om felles PP-tjeneste for Jevnaker og Lunner Avtale om interkommunalt samarbeid Jevnaker og Lunner PP-tjeneste, datert Forslag til avtale om avvikling av interkommunalt samarbeid Jevnaker og Lunner PP-tjeneste, anoymisert Øvrige dokument: Oppsummering planleggingsmøte Referat fra drøftingsmøte Oppsummering fra møte Side 34 av 83

35 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Jevnaker kommune, Leder FO Ansatte i PPT Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 35 av 83

36 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 102/14 Formannskapet Saksbehandler: Maria Rosenberg, controller RESULTATRAPPORTERING 2. TERTIAL 2014 Rådmannens innstilling: Rapport per 2. tertial 2014 tas til orientering. Side 36 av 83

37 Sammendrag: Denne saken inneholder økonomisk rapportering per 2.tertial Saksutredning: FAKTA: Etter åtte måneders drift, er prognosen nå på 14,5 mill. kr i mindreinntekt/merforbruk. Dette skyldes i hovedsak anslag på: Beløp i hele tusen kroner Prognose Høyere politisk aktivitet og frikjøp enn forutsatt i budsjettet Ventet inntektssvikt frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Pensjonskostnader ihht beregninger fra KLP Ikke utbytte fra Hadeland Energi/Hadeland Kraft Styrt merforbruk Lunner barneskole -250 Lunner omsorgssenter. Overbelegg, krevende omsorgsoppgaver, dyr ferieavvikling Økonomisk sosialhjelp Inntektssvikt refusjoner Familie og oppvekst -550 Negativt avvik Eiendom & Infrastruktur -750 Lønnsoppgjøret ser ut til å bli noe billigere enn forutsatt 450 Positive avvik i Roa og Kalvsjø bhg, Arealforvaltningen og ØPS 568 Økte refusjoner tilrettelagte tjenester 500 Reduserte utgifter til Opplæringskontoret og Skatteoppkreveren i Hadeland 575 Prognose 2. tertial Det er iverksatt tiltak i tråd med vedtak om Varig balanse 2014 del I for å forbedre resultatet for Prognosen per 2.tertial gis med disse tiltakene innarbeidet. Ved 1. tertial anslo rådmannen at prognosen for 2014 ville være et underskudd på om lag 6-8 mill. kroner, selv etter de foreslåtte tiltakene og budsjettreguleringene. Per 2.tertial er prognosen om lag 6,5 mill. kroner høyere enn dette skisserte nivået. Om lag 3,3 mill. kroner av økningen gjelder ytterligere reduksjon i ventede frie inntekter. I tillegg kommer negativt avvik ved Lunner omsorgssenter og manglende utbytte fra Hadeland Kraft, økt frikjøp og høyere politisk aktivitet enn forutsatt og negativt avvik ved Eiendom og Infrastruktur. I motsatt retning ser det ut til at lønnsoppgjøret blir noe billigere enn forutsatt, samt at Lunners bidrag til Opplæringskontoret og Skatteoppkreveren i Hadeland blir redusert. I tillegg melder flere tjenestesteder positive ventede avvik. Samlet prognose per 2.tertial er et negativt avvik på om lag 14,5 mill. kroner. Side 37 av 83

38 VURDERING/DRØFTING: Konklusjon med begrunnelse Rådmannen ser alvorlig på utviklingen i økonomien til Lunner kommune. Prognosen per 2. tertial indikerer et underskudd i Dette vil ytterligere svekke likviditeten og egenkapitalsituasjonen til kommunen og gi utfordringer i årene fremover. Derfor har rådmannen foreslått en rekke innsparingstiltak inn mot budsjett 2015 for å skape varig balanse i driften. Det vises til den pågående budsjettprosessen med egne politiske saker om dette. Det foreslås at rapporten per 2. tertial tas til orientering. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Resultatrapportering 2.tertial 2014 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 38 av 83

39 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: H31 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 103/14 Formannskapet Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Fungerende tjenesteleder LOKALISERING AV LUNNER HELSE- OG OMSORGSSENTER Lovhjemmel: Lunner kommunes økonomireglement Rådmannens innstilling: I henhold til milepælsplanen for investeringer fremmes P2-vedtak knyttet til lokalisering: 1. Nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger og hovedbase for hjemmetjenesten plasseres på Harestua. 2. Omsorgsboliger med base for hjemmetjenesten plasseres på Roa. 3. Det utredes mulighet for anbudskonkurranse for etablering av omsorgsboligene på Roa. 4. Resterende P2-vedtak vil fremmes med forslag til dimensjonering og innhold i sykehjem- og omsorgsboliger. 5. Komplett P2-vedtak legges frem for Kommunestyret i første møte i Nytt helse- og omsorgssenter er planlagt ferdigstilt innen utgangen av Side 39 av 83

40 Saksutredning: HISTORIKK Prosjekt samhandlingsreformen på Hadeland ble i februar 2012 overlevert kommunestyrene i Lunner og Gran med forslag om hvordan kommunene skal løse framtidens utfordringer innenfor helse- og omsorg med nye og krevende oppgaver til kommunene. I mai 2012 (arkivsak 10/ ) ble det i kommunestyret vedtatt at «Reform Lunner» skulle utredes. I dette arbeidet ble arbeidsgruppa gitt i mandatet å legge til grunn en befolkningsøkning på 3000 innbyggere når framtidens omsorgstjenester skulle planlegges. Saken ble behandlet i kommunestyret sak nr 108/12. Der ble det vedtatt at Lunner kommune er positive til å løse deler av samhandlingsreformen gjennom et interkommunalt samarbeid, men tjenester som ikke inngår i Intermediær avdeling (IMA) Gran skal løses i egen regi i gjenværende del av «Reform Lunner» som innebærer forslag om å bygge nytt sykehjem med tilhørende bemannede omsorgsboliger. Formannskapet vedtok i sitt møte i sak 3/13 om lokalisering av nytt omsorgssenter med tilhørende boliger å utsette saken til en hadde gjennomført en grundig involveringsprosess og høringsrunde. Det ble planlagt å gjennomføre en grundig høringsprosess i denne saken og rådmannen valgte da også å ta med Roa som et alternativ i tillegg til Kalvsjø og Harestua. Det ble holdt 8 høringsmøter i forskjellige fora. Saken ble lagt ut på åpen høring og eldrerådet uttalte seg i saken. Med denne bakgrunnen ble sak 14 / 13 vedtatt i kommunestyret med følgende ordlyd: «1. Det etableres nytt sykehjem med tilhørende bemannede omsorgsboliger og base for hjemmetjenester nord i kommunen. Alternativer for lokalisering er på Kalvsjø, i tilknytning til dagens sykehjem, eller på Roa i området sør for Roalinna og vest for Hadelandsvegen. 2. På Harestua skal det etableres omsorgsboliger som bemannes fra tilhørende base for hjemmetjenester og dagaktivitetssenter. Dette legges til den planlagte Sagparken på Harestua. 3. Basert på ovenstående forutsetninger utarbeides sak til kommunestyret med dimensjonering og økonomiske rammer for sykehjem med tilhørende omsorgsboliger for alternativ plassering både på Kalvsjø og Roa. Konsekvensene ved samarbeid med Gran skal tas hensyn til ved disse beregningene. Saken legges fram for kommunestyret før behandling av Handlingsprogram/ økonomiplan og årsbudsjett 2014 i Formannskapet avklarte i sitt møte i at rådmannens saksutredning ikke skulle begrenses av de områder som er beskrevet på Roa. Frøystad tas dermed med som et tomte alternativ i lokalisering av nytt helse- og omsorgssenter.» I november 2013 ble det fremlagt 6 alternative lokaliseringer av nytt helse- og omsorgssenter med følgende vedtak fra kommunestyret: «Saken om lokalisering av nytt helse- og omsorgssenter utsettes med bakgrunn i følgende: Det er behov for ytterligere utredninger i saken (se under) Det er behov for å kjenne til de økonomiske konsekvensene av vedtatt samarbeid med Gran der deler av samhandlingsreformen skal løses gjennom et interkommunalt samarbeid. Ny regjering har varslet at de vil gjennomføre en kommunereform. Det kan være fornuftig å kjenne til rammene og framdriften for denne reformen før endelig lokaliseringsvedtak gitt at dette er kjent før mars Når Rådmannen fremmer ny sak for politisk behandling skal følgende innarbeides/legges til grunn: Side 40 av 83

41 Det arbeides videre med alternativene Rosov og Kalvsjø, samt et lokalt tilpasset omsorgstilbud på Harestua. De samfunnsmessige konskvensene ved lokalisering skal belyses. Det må beskrives bedre hvordan kommunens årlige budsjetter vil bli påvirket av investeringene gjennom hele avskrivningsperioden. Det skal utarbeides skisser som viser nytt helse- og omsorgssenter med planlagt romprogram innplassert i terrenget ved lokaliseringene.» I kommunestyret ble følgende vedtatt: «Kommunestyret ber rådmannen utrede følgende alternative lokaliseringer for nytt helse- og omsorgssenter samt omsorgsboliger med tilhørende omsorgsbase (hjemmebasert omsorg): Roa (Rosov) + med omsorgsboliger på Harestua Kalvsjø + med omsorgsboliger Harestua Harestua + med omsorgsboliger Roa Lokaliseringsalternativene skal også vurderes i forhold til en mulig etablering av en ny kommune bestående av Gran og Lunner.» På grunn av utfordringer rundt alternativet på Rosov ble Frøystad tatt med som alternativ lokalisering i juni GENERELL INNLEDNING Lokalisering av nytt helse- og omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger har vært oppe til drøfting og vurdering en rekke ganger. I januar 2013 var saken oppe første gang. Den ble da sendt tilbake til administrasjonen med ønske om at det ble lagt til rette for mer involvering fra befolkningen. Siden den gang har det vært fremmet forskjellige alternativer til lokalisering der noen er forkastet og noen har blitt lagt til på nytt. Dette er et uttrykk for at saken er komplisert. Det er også uttrykk for at det må tenkes igjennom flere ganger på hvordan det best skal bygges for fremtiden. Det er ikke slik at pleie og omsorg vil bli utført på samme måte i fremtiden som det blir gjort i dag. Vi kan derfor heller ikke tenke at dagens drift bare kan videreføres som i dag, men eventuelt bare på annet sted. Det må legges til rette for hvordan vi ønsker å drifte pleie og omsorg i årene som kommer. Ved å bygge nytt helse- og omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger vil det gi kommunen en bedre mulighet til å ivareta både økning i folketall og demografi, samt krav satt i lover og forskrifter. Vi antar at institusjonsplasser fremover vil i større grad brukes til rehabilitering, korttids og avlastningsplasser i tillegg til at vi må løse alene, sammen med andre eller i en ny kommune oppgaver i forhold til samhandlingsreformens intensjoner som for eksempel intermediære plasser og akutte kommunale døgnplasser m.m. Somatiske langtidsplasser tror vi i mye større grad kan tilbys i bemannede omsorgsboliger i tilknytning til sykehjem. Ved hjelp av omsorgsteknologi og nærhet til institusjon og styrking av hjemmetjenesten kan langt flere pasienter slippe langtidsopphold i institusjon, og heller kunne bo i egen leilighet med hjelpen kort veg unna. Vi vet at flytting i seg selv er krevende for eldre personer og målet må være at de kan bo i leilighet med nødvendig hjelp og slippe å komme på sykehjemsplass. Det vil i den sammenhengen være viktig å tenke på hvordan vi kan gi tjenester på lavest mulig nivå til flest mulig. Det bør tilrettelegges slik at frivillige og pårørende får en naturlig tilgang til stedet og det bør tas hensyn til om det enkelt kan samarbeides på tvers av sektorer og områder. Det vil være en uvurderlig ressurs for tjenesten. Side 41 av 83

42 Kommunestruktur har også vært oppe som tema i saken. Det er derfor viktig at beslutningen om hvor en ønsker å plassere helse og omsorgssenter i Lunner bør være samme beliggenheten som om beslutningen skulle vært tatt etter en evt. ny kommunestruktur. Prosjektets organisering Kommunens prosjektleder: Prosjektleder bygg: Arkitekt: Adm. Styringsgruppe: Prosjekteier: Prosjektgruppe : Rønnaug Braastad Norconsult AS ved Håvar Slåtten Norconsult AS v/ Kate Holm Rådmannens ledergruppe Bente Rudrud kommunalsjef Gunn Elin Rudi, Mona Sørlie og Tove S. Vassjø Nasjonale veiledere Det er i dag en rekke nasjonale råd og forskningsresultater i forhold til hvor en bør plassere helse- og omsorgssentre. Husbanken har utgitt en veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem. I veilederen kapittel 3.0 pkt 3.1 skriver de følgende om lokalisering valg av tomt: «Lokalisering og konsept kan være krevende å enes om. Da er det konstruktivt å utrede ulike alternativer. En sentrumsnær tomt kan være gunstig for mange, men kan gå på bekostning av godt uteareal. Lokalisering og stedsutvikling må vurderes med hensyn til de ulike brukernes (beboere, personale og pårørende) ønsker og behov. Omsorgstilbud fungerer best når de etableres nær det lokale livet med samfunns- og servicefunksjoner.» I Stortingsmelding nr 29 om morgendagens omsorg er det beskrevet et nytt konsept for sykehjem og omsorgsboliger. Der sies det at regjeringen ønsker å bygge morgendagens løsninger på noen grunnleggende prinsipper: Smått er godt små bofellesskap og avdelinger framfor store. Et tydelig skille mellom privat og offentlig areal og fellesareal Boligløsninger tilrettelagt for bruk av velferdsteknologi En omsorgstjeneste med boformer og lokaler som er en integrert del av nærmiljøet i tettsteder der de offentlige arealene deles med den øvrige befolkningen. NOU 2011: Åpne sykehjem her legges det vekt på at sykehjemmene må legge forholdene til rette for å fjerne barrierer slik at familie og pårørende opplever lavere terskel for å komme inn i sykehjemmene og ta seg til rette for aktiviteter og sosialt samvær. Utvalget som har skrevet denne NOUèn ønsker at sykehjemmene i større grad åpner sine lokaler for serveringssteder for lokalsamfunnet og blir brukt som arena for sosiale og kulturelle aktiviteter. Det er fullt mulig å legge forholdene til rette både bygningsmessig og organisatorisk for å understøtte aktiv deltakelse fra pårørende og frivillige i større grad enn det som skjer i dag. NOU 2011 ligger vedlagt saken. Norsk Forum med støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet har i samarbeid med tverrfaglig nettverk fra 13 kommuner gitt ut et dokument med 7 gode råd for omsorgspolitikk for morgendagens eldre. Disse 7 rådene er: Side 42 av 83

43 1. Tenk samarbeid på tvers av sektorer 2. Velg sentral beliggenhet 3. La omsorgssenteret bli et lokalt møtested 4. Planlegg for alle på samme sted 5. Skap omgivelser som stimulerer til aktive eldre 6. Skap trivsel og arbeidsglede blant de ansatte 7. Bruk ny teknologi Prosjektet mener disse kriteriene, som er benyttet i tidligere saker, er de beste vurderingskriteriene som kan legges til grunn for evaluering og vurdering av ulike lokaliseringsalternativer. I følgende drøfting og redegjørelse for alternative lokaliseringer er disse 7 kriteriene lagt til grunn Helhetlige areal og samfunnskonsekvenser Tettstedsutvikling er et sentralt tema i kommunens planlegging framover. Tidligere har fokus vært bevaring av grendestrukturen, spredt boligutbygging og kommunal tjenesteproduksjon lagt til grendene. Behovene i dagens samfunn skaper økt etterspørsel etter boområder i nær tilknytning til arbeidsplasser, kommunikasjonsknutepunkt, servicetilbud, kultur- og fritidsaktiviteter. God tettstedsutvikling skal også bidra til at en på best mulig måte kan ivareta jordvernet i kommunen, det være seg gjennom effektiv arealutnyttelse og fortetting av allerede utbygde områder. Harestua og Roa er kommunens fokusområder. I kommuneplanens samfunnsdel er det fastsatt et strategisk valg i forhold til temaet tettstedsutvikling: Kommunen skal støtte utviklingen av tettsteder Kommunen kan støtte utviklingen av tettsteder på mange måter. Det være seg å bygge nettverk, støtte planprosesser, bidra til å søke støtteordninger, understøtte ønsket utvikling ved å lokalisere kommunale tjenester til tettsteder og legge til rette for gode møteplasser. Og videre: Nye tjenestetilbud skal fortrinnsvis lokaliseres til Harestua eller Roa i forbindelse med tettstedsutviklingen. Omsorgsboliger og tilrettelagte boliger skal sentralt lokaliseres mht at innbyggerne i disse boliger har nærhet til annen kommunal tjenesteyting og handel/sosiale arenaer. Videre vil offentlige tjenesteyting som hjemmetjenester bli mer tidseffektiv. Det skal legges til rette for møteplasser/aktivitetstilbud for ulike omsorgsgrupper som fører til: Økt livskvalitet Mindre ensomhet Forebyggende (spesielt for ungdom) Forebygger økt vekst i kommunal tjenesteyting Sykehjemmet vil ha en rolle i forhold til sentrumsutvikling, da det har mange arbeidsplasser og mange besøkende. At det er kort veg mellom arbeidsplass, kollektiv og handelstilbud er viktige bidrag til å skape et levende sentrum. Sykehjemmet vil også være en møteplass også for kommunens innbyggere både innendørs og utendørs. Side 43 av 83

44 DRØFTING Valg av tomt til Lunners nye Helse- og omsorgssenter er et stort og viktig valg sett i forhold til pleie og omsorgs tilbud til Lunners befolkning. Vurderingene må ta hensyn til nasjonale føringer og råd, tettstedsutvikling samt helhetlige areal og samfunnskonsekvenser. Valg av lokalisering må ses i sammenheng med god ressursutnyttelse og samhandling på tvers av enheter. Side 44 av 83

45 Eksisterende sykehjem LOS har varierende bygningsmessig standard og har til dels store avvik i forhold dagens standard og tekniske forskrifter. Bygningsmassen består av en hoveddel fra 1978, samt et tilbygg fra Det totale arealet er på om lag 5300m2. Adkomsten er ikke ideell for et institusjonsbygg og tilbakemeldinger både fra brukere og pårørende tilsier at dette blir oppfattet som et problem, særlig på vinteren. Det er også vanskelig for beboere med begrenset bevegelighet å benytte seg av nærområdet grunnet helningen på adkomstveiene. De eksisterende beboer-rommene i Lunner omsorgssenter er ikke store nok til å tilfredsstille minimumsareal for boenhet i sykehjem (se figur 1 og 2). Kravene til fri plass for pleiepersonalets arbeid tilfredsstilles ikke hverken på baderom eller sovedel. De tekniske anleggene er også av meget varierende standard, her påpekes spesielt luftbehandlingsanleggene som hovedsakelig er fra 1977 og har store avvik fra akseptabel standard. Hovedutfordringene i forhold til å bruke dette bygget videre som sykehjem vil være begrensninger i bygningens utforming og bæresystem samt lav etasjehøyde. Arealutnyttelsen vil bli ugunstig og kan totalt regne med at bygget med dagens ytre rammer vil kunne romme omlag 34 beboer-rom En ombygging eller rehabilitering av LOS vil medføre at de tekniske kravene i Teknisk forskrift (TEK10) komme til anvendelse. Kostnadene for de nødvendige arbeidene som kreves for å få bygget opp til dagens standard antas å ligge på rundt 80 % av kostnaden for et tilsvarende nybygg, regnet per kvadratmeter. I tillegg til ovennevnte må man også ta med i betraktningen at en høy brutto/ netto faktor vil bringe de faktiske kostnadene pr. netto m 2 til et nivå som trolig ligger over kostnad for nybygg. Norconsult AS har i 2013 utarbeidet en tilstandsrapport og en utredning av behov og muligheter ved LOS. Rapportene ligger vedlagt saken. Byggeprogram Det er utarbeidet et grovt funksjons- og byggeprogram. Programmet er basert på erfaringstall fra tilsvarende virksomheter. 63 plasser på sykehjem er innbefattet eventuelt plasser (56+7) som er planlagt i felles helsehus i Gran. Antall omsorgsboliger må vurderes på nytt i et komplett P2-vedtak. Arealprogram Lunner Helse og Omsorgssenter Funksjon Beskrivelse BTA Sykehjem 63 plasser inkludert tilhørende funksjoner 5000 Dagsenter 600 Kjøkken/kantine Mulig avhengighet mot Gran 600 Hjemmetjenesten 500 Fys/Ergo 300 Vaskeri Mulig avhengighet mot Gran 250 Sum areal 7250 Side 45 av 83

46 Arealprogram omsorgsboliger i tilknytning til Lunner Helse og Omsorgssenter Omsorgsboliger 23 leiligheter 2000 Sum areal Lunner Helse og Omsorgssenter 9250 Arealprogram omsorgsboliger uten tilknytning til Lunner Helse og Omsorgssenter Omsorgsboliger 23 leiligheter 2000 Base for hjemmetjenesten 200 Sum areal 2200 BUDSJETT OG ØKONOMISKE BEREGNINGER Budsjett Budsjettet er beregnet ut fra erfaringstall hentet fra Holte prosjekts prisbank, tallene er justert for lokale variasjoner. Budsjettet er basert på arealer fra kap. 4. Lunner Helse og Omsorgssenter - kostnader og tilskudd Alle tall er eks. mva. Funksjon Investeringstilskudd Kostnad uten tilskudd Kostnad fratrukket tilskudd Helse og omsorgssenter Omsorgsboliger i tilknytning til helse og omsorgssenter* Omsorgsboliger og base for hjemmetjenesten Total kostnad Tilskudd er beregnet ut fra husbankens satser gjeldende fra Samlet sett utgjør investeringstilskuddet om lag 160 mill.kr dersom hele prosjektet realiseres. Det bemerkes at satsene for tilskudd økte betraktelig fra og tilsvarer nå kr ,- for sykehjemsplass og kr ,- for bemannet omsorgsbolig. Tomtekostnader med medregnet med kr. 10 mill. for Lunner Helse og Omsorgssenter og 4 mill.kr for omsorgsboliger uten tilknytning til Lunner Helse og Omsorgssenter. Det er viktig å presisere at driftskostnadene forventes å bli lavere, da ny bygningsmasse for sykehjem og etablering av nytt tilbud i bemannende omsorgsboliger vil endre tjenesteytingene og legge til rette for innovasjon gjennom bruk av teknologi. Side 46 av 83

47 Økonomiske beregninger Lunner Helse og Omsorgssenter Låneopptak utgjør kr ,-. Forutsatt 50 års avdragstid og 4% rente vil kapitalutgifter i år 1 bli som følger: (serielån) Lånebeløp Avdrag 50 år Rente 4 % Kap. utg. år Omsorgsboliger i tilknytning til Lunner Helse og Omsorgssenter Låneopptak utgjør kr ,-. Forutsatt 40 års avdragstid og 4% rente vil kapitalutgifter i år 1 bli som følger: (serielån) Lånebeløp Avdrag 40 år Rente 4 % Kap. utg. år Faktiske kostnader for Lunner kommune er beregnet basert på antatt netto leieinntekt. Det er antatt at boligene leies ut 90% av tiden. Beregning av faktiske utgifter for Lunner kommune i prosjektet i år 1 Alternativ Leiebeløp Inntekt år Kap utg år 1 Faktisk utg Lav leie Middels Høy Omsorgsboligene i denne beregningen har ingen dekning ifbm. base for hjemmetjeneste, da kostnadene ligger under sykehjemmet. Beregningene har ikke medtatt kostnader for forvaltning og drift. Det er ikke medtatt avsetninger for fremtidig vedlikehold og nødvendig periodisk renovering. Det er avsatt kr. 200,- pr. m2 for enkelt årlig vedlikehold. Omsorgsboliger uten tilknytning til Lunner Helse og Omsorgssenter Låneopptak utgjør kr ,-. Forutsatt 40 års avdragstid og 4% rente vil kapitalutgifter i år 1 bli som følger: (serielån) Side 47 av 83

48 Lånebeløp Avdrag 40 år Rente 4 % Kap. utg. år Beregning av faktiske utgifter for Lunner kommune i prosjektet Alternativ Leiebeløp Inntekt år Kap utg år 1 Faktisk utg Lav leie Middels Høy Beregningene har ikke medtatt kostnader for forvaltning og drift. Det er ikke medtatt avsetninger for fremtidig vedlikehold og nødvendig periodisk renovering. Det er avsatt kr. 200,- pr. m2 for enkelt årlig vedlikehold. Kostnadene for etablering av base for hjemmetjeneste er medtatt beregnet i leiekostnad. Her betaler beboerne for en investering på om lag 10 mill.kr som de ikke betaler for ved omsorgsboliger i tilknytning til sykehjemmet. Lunner Helse og Omsorgssenter med omsorgsboliger Låneopptak utgjør kr ,-. Forutsatt 48 års avdragstid og 4% rente vil kapitalutgifter i år 1 bli som følger: (serielån) Lånebeløp Avdrag 48 år Rente 4 % Kap. utg. år Til sammenligning for øvrig vil kostnadene til 0-alternativet utgjøre en beregnet økt finanskostnad på kr ,- pr år uten at tjenestetilbud eller kapasitet endres utover dagens nivå. Usikkerhet Det er i denne fasen knyttet usikkerhet til økonomiske beregninger. Generelt er usikkerheten i en byggeprosess er som regel størst i den tidligste fasen av et prosjekt, usikkerheten avtar gjennom informasjonsinnhenting og beslutninger gjennom den løpende prosessen. Påvirkningsmuligheten i en byggeprosess er i likhet med usikkerheten størst i den tidligste fasen og avtar etter som beslutninger fattes gjennom Side 48 av 83

49 prosessens faser. Figurene under illustrerer erfaringsmessige hendelsesforløp for påvirkningsmulighet og usikkerhet. Usikkerhet Tidligfasen Påvirkningsmulighet Utførelsesfas Tidligfasen Utførelsesfas Følgende momenter knyttes til økonomisk usikkerhet i prosjektet: (listen er ikke uttømmende) Funksjons- og arealprogram (økt eller minsket areal har direkte konsekvens for prosjektkostnad) Endringer i behov (flere eller færre funksjoner) Endringer i statlige retningslinjer for investeringstilskudd Lånerente Prisstigning ut over normal (SSB indeks for byggekostnader) Press i entreprenørmarkedet (påvirker anbudspriser) Varierende kostnader ifbm. kjøp/ erverv av tomt og innløsning av eiendommer Kostnader til opparbeidelse av infrastruktur (vei, vann og avløp samt sterk og svakstrøm) Netto leieinntekter for omsorgsboliger (beleggs grad for utleie) Ekstraordinære kostnader knyttet til tomtealternativene Det er i alle alternativene avsatt kr. 10 mill i tomtekostnad. Dette er forutsatt avsatt til tomtekjøp/ erverv, anleggsbidrag, tilknytningsavgift og nødvendig infrastruktur. Kostnader nevnt under er det knyttet stor usikkerhet omtales derfor spesielt. Parkering under bakkenivå eller i parkeringshus vil også ha stor betydning for kostnader. Alle alternativene må løse parkeringssituasjonen på mer eller mindre tilsvarende måte og kostnaden er derfor ikke differensiert. Side 49 av 83

50 Kalvsjø Det kan ligge vesentlige kostnader forbundet med atkomstsituasjonen. Rosov Det antas at infrastruktur (vei, vann og avløp) vil medføre kostnader ut over de øvrige alternativer. Harestua Ingen antatte ekstraordinære kostnader Frøystad Erverv / innløsning av naboeiendommer vil medføre ekstraordinære kostnader samt rivekostnader for bassengbygg. TOMTEALTERNATIVER Innledning For lokalisering av nytt helse- og omsorgssenter er følgende alternativer utredet: 0. Videreføre dagens drift ved Kalvsjø, med økonomiske og faglige konsekvenser. 1. Nytt sykehjem på Kalvsjø med omsorgsboliger i det gamle bygget 2. Sykehjem med omsorgsboliger på Rosov + omsorgsboliger på Harestua 3. Sykehjem med omsorgsboliger på Harestua + omsorgsboliger nord i bygda 4. Sykehjem med omsorgsboliger på Frøystad + omsorgsboliger på Harestua På presentasjonene for et mulig helse og omsorgssenter på de 4 alternative lokaliseringene, er det vist samme illustrasjonstegning av en bygningsutforming. Dette for å få et best mulig Sammenligningsgrunnlag. Det er ikke tegnet løsninger som er best mulig tilpasset de ulike tomtene. Side 50 av 83

51 Tomtealternativenes beskaffenhet Alle 4 tomtealternativer har ulik beskaffenhet og vil medføre ulike utfordringer samt ha forskjellig utnyttelse og rammebetingelser knyttet til etablering av nytt helse og omsorgssenter. Det vil først i et eventuelt forprosjekt være aktuelt å optimalisere bygningsutformingen iht. tomtens beskaffenhet. Side 51 av 83

52 0 Alternativet Innledning 0-alternativet innebærer i korte trekk å videreføre dages drift ved LOS med minst mulig investering og endring. Konsekvenser av videre drift ved Kalvsjø Bygningsmassen på Kalvsjø har et vedlikeholdsetterslep som må løses for å kunne fortsette driften på en forsvarlig måte. I tillegg til dette er atkomstsituasjonen ikke ideell for et institusjonsbygg og tilbakemeldinger både fra brukere og pårørende tilsier at dette blir oppfattet som et problem, særlig på vinteren. Det er også vanskelig for beboere med begrenset bevegelighet å benytte seg av nærområdet grunnet helningen på adkomstveiene. Hvis man går ut fra videre drift på Kalvsjø innenfor de eksisterende bygningsmessige rammer, må det påregnes umiddelbare utbedringer av ventilasjonsanlegg, sykesignalanlegg, dørautomatikk og deler av sterk-/ svakstrøms anlegg samt automatikkanlegg. Ovennevnte arbeider vil medføre tildels betydelige bygningsmessige inngrep (spesielt i himlinger) og betydelige bygningsmessige hjelpearbeider (hulltaking og branntetting). Alt i alt er umiddelbare utbedringer estimert til om lag kr 30 mill. Det vil også være store driftsmessige utfordringer knyttet til utbedringene og trolig vil man måtte flytte en og en avdeling over i provisorium i rehabiliteringsperioden. Antatt at tidsperiode for nødvendig rehabilitering er mnd. Uavhengig av de ovennevnte tiltak vil spesielt den eldste delen av bygningsmassen ha begrenset restlevetid. Man antar å kunne drive ytterligere 10 år uten omfattende bygningsmessige tiltak etter at tiltak som er beskrevet ovenfor er gjennomført. Etter dette må ytterligere utbedringer og ombygginger gjennomføres. En eventuell ombygging og rehabilitering av bygningsmassen vil medføre at de tekniske kravene i Teknisk forskrift (TEK10) komme til anvendelse. Kostnadene for de nødvendige arbeidene som kreves for å få bygget opp til dagens standard antas å ligge på rundt 80 % av kostnaden for et tilsvarende nybygg, regnet per kvadratmeter. I tillegg til ovennevnte må man også ta med i betraktningen at en høy brutto/ netto faktor vil bringe de faktiske kostnadene pr. netto m 2 til et nivå som trolig ligger over kostnad for nybygg. Med andre ord kan dette forklares med at man rehabiliterer et langt større areal enn hva som er nødvendig ved et nybygg. Dette medfører økte investeringskostnader i nåverdi, og vesentlig økte kostnader for drift over byggets totale levetid. Hovedutfordringene i forhold til å bruke dette bygget videre som sykehjem ligger ut over den tekniske tilstanden i utformingen av boenhetene. Boenheter og bad i sykehjem krever med dagens arbeidsmetoder innen pleie og omsorg samt universell utforming større og mer hensiktsmessige arealer enn det som er ved Kalvsjø i dag. Figur 1 viser et typisk beboerrom. Ved en endret rominndeling vil man hovedsakelig måtte slå sammen boenheter. Hovedutfordringene med dette er dårlig arealutnyttelse på grunn av begrensninger i utformingen av bygningskroppen og bæresystemer. Etasjehøyden gjør oppgradering til dagens standard utfordrende på grunn av dårlig plass til tekniske føringsveier. Arealutnyttelsen vil med dette bli meget ugunstig og man kan regne med at bygget med dagens ytre rammer vil kunne romme rundt 34 beboer-rom. Se tegning nedenfor: Side 52 av 83

53 Side 53 av 83

54 1. Kalvsjø - Nytt sykehjem på Kalvsjø med omsorgsboliger i det gamle bygget Innledning Dette alternativet innebærer ombygging av dagens LOS til omsorgsboliger, samt bygge nytt helse og omsorgssenter i umiddelbar nærhet. Situasjon Planstatus Arealet er ikke regulert, og er i kommuneplan for Lunner avsatt til eksisterende og fremtidig byggeområde for tjenesteyting. Side 54 av 83

55 Jordvernhensyn Arealene berører ca. 7 daa fulldyrka mark og 2 daa overflatedyrka, jfr. arealressurskart AR5. Arealene er avklart omdisponert til byggeformål gjennom kommuneplanprosessen. Naturmangfold Det er ikke kjent spesielle naturtyper i området avsatt til framtidig byggeområde og arealet er dyrka eller overflatedyrka. Det er derfor lite trolig at det er viktig naturmangfold her. Kulturminner Det er pr. i dag ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området, og kommunen har heller ikke registrert nyere kulturminner som er bevaringsverdig. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 må oppfylles senest ved utarbeiding av reguleringsplan. Vassdragshensyn Det er ikke vassdrag i eller inntil dette området. Veg og trafikksikkerhet Arealet har en krevende adkomst fra Randsfjordlinna enten via Vangsgutua (stigning 1:7) eller Kalvsjøhagan (stigning 1:6). Vegen er smal og har ikke tilrettelagt løsning for gående eller syklende langs disse to adkomstvegene. Det er etablert gang- og sykkelveg mellom Kalvsjø dagligvare og Lunner barneskole, og det er igangsatt arbeid med reguleringsplan for gang- og sykkelveg/fortau langs Randsfjordlinna fra Kalvsjø dagligvare til Oppenvegen. Kollektivtransport Det går noen lokale og regionale bussruter forbi Kalvsjø. Til Lunner stasjon er det ca 2,5 km (Kalvsjøhagan Randsfjordlinna-Sørenggutua-Lunnerlinna). Til Roa stasjon, er det ca 4,5 km langs kjørbar veg (Kalvsjøhagan-Randsfjordlinna-Hadelandsvegen-Roalinna). Støy Området er ikke berørt av støysoner. Side 55 av 83

56 ILLUSTRASJONER Side 56 av 83

57 VURDERINGER AV POSITIVE OG NEGATIVE FORHOLD Negativt - Eksisterende bygg er ikke tilpasset dagens krav til helsebygg. Ikke hensiktsmessig å gjenbruke til sykehjem. - Lav arealeffektivitet ved ombygging av eksisterende bygningsmasse til omsorgsboliger. - Usikkerhet rundt utleiemarkedet for omsorgsboliger som ikke er sentrumsnære. - Bratte og til dels vanskelige adkomstforhold. Utfordrende med tanke på universell utforming av adkomst. - Nødvendig å utbedre eksisterende veg for å oppnå tilfredsstillende adkomstforhold. - Ekstrakostnader knyttet til bygging av parkeringsdekke, som er nødvendig for å dekke parkeringsbehovet til anlegget. - Ingen sentrumsfunksjoner eller naturlige samarbeidsfunksjoner i nærheten manglende synergieffekt. - Usentral beliggenhet gjør det vanskelig å se for seg at et nytt helse- og omsorgssenter skal kunne bli et nytt møtested for kommunen. - To sistnevnte faktorer gjør at tomta scorer dårlig i forhold til Norsk Forms 7 råd. - Berører 7 daa fulldyrka mark og 2 daa overflatedyrka mark. Side 57 av 83

58 Positivt - Lokalisert i et vakkert kulturlandskap. - Eksisterende bygg ligger fint i terrenget. - Tomtas orientering og topografi gir mulighet for universelt utformede og solrike uterom adkomstforholdene skaper imidlertid utfordringer. Side 58 av 83

59 2. Rosov - Sykehjem med omsorgsboliger på Rosov + omsorgsboliger på Harestua Innledning Aktuelt område er ubebygd og man har rom for å benytte de daa som er anslått til å være minimumsbehovet. Området består av deler av eiendommene 59/28 og 57/85. 59/28 er en landbrukseiendom i privat eie mens den andre eies av kommunen. Arealet grenser mot Vigga i nordøst. Arealet er stiger mot sørvest. Situasjon Planstatus Arealet er regulert i reguleringsplan for Roa syd. I planen er disse områdene avsatt til friområde, forretningsareal og vegetasjonsbelte. Det er krav til utarbeiding av reguleringsplan ved lokalisering i dette området. Side 59 av 83

60 Jordvernhensyn Arealene berører fulldyrka mark, jfr. arealressurskart AR5. Arealene er avklart omdisponert til byggeformål gjennom reguleringsplan. Naturmangfold Det ligger ikke inne registreringer i naturbasen på dette området. Det må foretas vurderinger etter naturmangfoldloven 8-12 senest i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan. I naturmangfoldloven 53 om utvalgte naturtyper, heter det at man ved beslutning om tiltaket skal ta særskilt hensyn slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand unngås. I dette tilfellet er tiltaket innenfor nedbørfeltet til Vigga som fører til utvalgt naturtype kalksjø Jarenvatnet. Tiltaket er i god avstand fra kalksjøen, men har avrenning til elv/sjø som fører til innsjøen. Ved planlegging av tiltaket vil det være viktig å etablere gode løsninger for bl.a. overvannshåndtering slik at en unngår økt avrenning til vassdraget og på den måten unngår forringelse av utvalgt naturtype. Kulturminner Det er pr. i dag ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området, og kommunen har heller ikke registrert nyere kulturminner som er bevaringsverdig. Det ligger et fredet gravminne noe opp i lia retning Roa stasjon som må ivaretas. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 anses oppfylt da det det foreligger reguleringsplan på hele området (dette må endelig avklares med kulturminne-myndighetene i Oppland fylkeskommune). Vassdragshensyn Vigga renner inntil området. Det er gjort flomsone-kartlegging her tidligere (2006) som viser at grenser for 100- års-flom influerer på området. Dagens krav til flomsoner er at en sykehjems etablering skal ta høyde for års-flom, jfr. TEK10. Dette betyr at det må utarbeides nytt flomsonekart i dette området. Side 60 av 83

61 Veg og trafikksikkerhet Arealet kan få god tilkomst fra hovednettet, men det betinger ny adkomst fra Hadelandsvegen over Vigga. Hadelandsvegen har god kapasitet, og det er gang- og sykkelveg langs denne fra Lunner rådhus og sørover til Myggbukta. Kollektivtransport Det kjøres bussruter langs Hadelandsvegen, men det er ikke busslommer på den strekningen som ligger nærmest dette lokaliseringsalternativet. Til jernbanestasjonen, Roa stasjon, er det ca 1,7 km langs kjørbar veg (Hadelandsvegen-Roalinna i Myggbukta). Støy Området er ikke berørt av støysoner. ILLUSTRASJONER Side 61 av 83

62 Side 62 av 83

63 VURDERINGER AV POSITIVE OG NEGATIVE FORHOLD Positivt - Tomta har god størrelse, med plass til fullstendig romprogram. - Ligger i kommunens administrasjonssentrum. Side 63 av 83

64 Negativt - På tross av at tomta ligger sentralt på Roa, er den utilgjengelig grunnet topografi og adkomstforhold. - Tomtas utilgjengelighet gjør at den scorer dårlig i forhold til Norsk Forms 7 råd. - Tomta er flomutsatt. Beregninger av 100-årsflom viser at de nordøstlige delene av tomta ligger i flomsonen. TEK10 krever at 1000-årsflom beregnes. Det antas at dette vil gjøre at flomsonen trekkes ytterligere oppover på tomta - Tomta ligger i en nordvendt skråning. Dette gjør det utfordrende å skape solfylte uterom. - Store høydeforskjeller skaper utfordringer med tanke på universell utforming av adkomst og uterom. - Ny infrastruktur for vei, vann og avløp må legges. - Arealet berører fulldyrka mark. - Parkeringskjeller medfører ekstrakostnader Andre forhold - Det ligger et automatisk fredet kulturminne i umiddelbar nærhet av foreslått plassering av sykehjemmet. - Bebyggelsen foreslås plassert høyt på tomta. Dette for å få mest ut av sol- og utsiktsforholdene, men også for å unngå å legge bebyggelse i flomsonen. Plasseringen gir økt avstand til sentrumsfunksjoner på Roa. Side 64 av 83

65 3. Harestua - Sykehjem med omsorgsboliger på Harestua + omsorgsboliger nord i bygda Innledning Tomta er en del av den gamle sagbrukstomta til Lunner allmenning og det er knyttet vesentlige fremtidige planer om sentrumsfasiliteter til området. Kfr.pkt Situasjon Planstatus Arealet ligger innenfor områdereguleringsplan for Harestua sentrum, og arealet er der avsatt til kombinert byggeområde for bolig/forretning/kontor. Det er krav til utarbeiding av detaljreguleringsplan ved lokalisering av omsorgssenter i dette området. Jordvernhensyn Arealene berører ikke dyrka mark. Side 65 av 83

66 Naturmangfold Det aktuelle området/arealet kan ikke defineres som et naturområde og det foretas derfor ikke vurderinger etter naturmangfoldloven Tiltaket berører ikke utvalgte naturtyper og vurderinger i henhold til naturmangfoldloven 53 er derfor ikke nødvendig. Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 er oppfylt i som del av arbeidet med områdereguleringsplan. Vassdragshensyn Det er ikke vassdrag i eller inntil dette området, men elva Klemma ligger nord for tiltaket og Harestuvannet ligger vest for tiltaket og disse er en del av varig verna vassdrag. Tiltaket kan medføre avrenning til de nevnte vassdrag og det må sikres en god håndtering av overvannet slik at forurensning av vassdragene unngås. Veg og trafikksikkerhet Arealet har god tilkomst fra hovednettet, dvs. fra rv4 via fv16 (Hadelandsvegen) og ny fylkesveg mot Harestua stoppested. Langs fylkesvegnettet er det gang- og sykkelveg. Det må etableres ny veg internt på Sagtomta fra fylkesveg og inn til byggetomta. Kollektivtransport Tomta ligger i kort avstand (ca. 800m) fra Harestua stoppested der det også er snuplass for buss. Høydeforskjellen mellom Sagtomta og stoppestedet er ca. 40m. Det er busslommer langs fv16 ved Harestua skole og ved Kiwi. Det kjøres timesavganger mellom Harestua og Brandbu. Støy Området er ikke berørt av støysoner langs fylkesveg. Side 66 av 83

67 ILLUSTRASJONER Side 67 av 83

68 Illustrasjon av fremtidige planer for området Side 68 av 83

69 VURDERINGER AV POSITIVE OG NEGATIVE FORHOLD Positivt - Understøtter tettstedsutviklingen på Harestua et fokusområde i kommuneplanens samfunnsdel Tomta er flat og har god størrelse. - Infrastruktur for vann, vei og avløp ligger klar. - Gode adkomstforhold. Ligger mellom bussforbindelse i Hadelandsveien og jernbanen ved nye Harestua holdeplass. Ny veg opparbeidet i umiddelbar nærhet. - Tomta ligger i et utviklingsområde. Man stiller således i større grad med blanke ark her enn ved de andre tomtealternativene. - Ligger i nærheten av planlagte sentrumsfunksjoner, boligutbygging og den fremtidige Klemmaparkens idretts- og aktivitetstilbud. - Scorer potensielt høyt i forhold til Norsk Forms 7 råd; Dette avhenger imidlertid av at planlagte funksjoner og utbygginger kommer på plass. 4. Frøystad - Sykehjem med omsorgsboliger på Frøystad + omsorgsboliger på Harestua Innledning Frøystad er i dag samlingssted for ulike kommunale funksjoner. Det er planlagt kommunale omsorgsboliger nord på området. Det er også planer for kultur og idrett på området. Negativt - Dersom planlagt utvikling for øvrig ikke blir realisert, bortfaller sentrumsfunksjonene. Side 69 av 83

70 Situasjon Planstatus Arealet er ikke regulert og er i kommuneplan for Lunner avsatt til eksisterende byggeområde for idrettsanlegg. Det er krav til utarbeiding av reguleringsplan ved lokalisering i dette området. Siden arealet brukes til idrettsformål, betyr at en planprosess her må inneholde vurderinger og gjør konklusjoner som ivaretar idrettens behov. Side 70 av 83

71 Jordvernhensyn Arealene berører ikke dyrka mark, jfr. arealressurskart AR5. Naturmangfold Det aktuelle området/arealet kan ikke defineres som et naturområde og det foretas derfor ikke vurderinger etter naturmangfoldloven I naturmangfoldloven 53 om utvalgte naturtyper, heter det at man ved beslutning om tiltaket skal ta særskilt hensyn slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand unngås. I dette tilfellet er tiltaket innenfor nedbørfeltet til Vigga som fører til utvalgt naturtype kalksjø Jarenvatnet. Tiltaket er i god avstand fra kalksjøen, men har avrenning til elv/sjø som fører til innsjøen. Ved planlegging av tiltaket vil det være viktig å etablere gode løsninger for bl.a. overvannshåndtering slik at en unngår økt avrennning til vassdraget og på den måten unngår forringelse av utvalgt naturtype. Kulturminner Det er pr. i dag ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området, og kommunen har heller ikke registrert nyere kulturminner som er bevaringsverdig. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 må oppfylles senest ved utarbeiding av reguleringsplan. Vassdragshensyn Det er ikke vassdrag i eller inntil dette området. Veg og trafikksikkerhet Arealet har god tilkomst fra hovednettet, herunder E16 og rv4, via rundkjøringa øst for Lunner rådhus. Hadelandsvegen har god kapasitet og det er gang- og sykkelveg langs denne fra Lunner rådhus og sørover til Myggbukta. Det er også gang- og sykkelveg langs Oppdalslinna. Kollektivtransport Det er busslomme ved innkjøringen til Frøystadanlegget og både lokale og regionale ruter kjører langs Hadelandsvegen. Til jernbanestasjonen, Roa stasjon, er det ca 1,3 km langs kjørbar veg (Hadelandsvegen-Roalinna). Støy Området er noe berørt av gul støysone langs rv4. Gul sone er en vurderingssone hvor kommunen bør vise varsomhet med å tillate etablering av f.eks. sykehus eller pleieinstitusjoner. I utgangspunktet bør slik bebyggelse bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdier satt i støyretningslinjen. Side 71 av 83

72 ILLUSTRASJONER Side 72 av 83

73 Side 73 av 83

74 VURDERING AV POSITIVE OG NEGATIVE FORHOLD Positivt - Ligger i kommunens administrasjonssentrum. Understøtter tettstedsutviklingen på Roa et fokusområde i kommuneplanens samfunnsdel Infrastruktur for vei, vann og avløp ligger klar. - Relativt flat tomt, som ligger i et område som allerede er universelt utformet. - Umiddelbar nærhet til flere funksjoner - innenfor både helse, handel, næring og kultur. - Scorer høyt i forhold til Norsk Forms 7 råd; Tomta ligger i umiddelbar nærhet til sentrumsfunksjoner og mulige samarbeidspartnere. Sentral plassering gir mulighet for synergieffekt i forhold til øvrige tjenester og funksjoner i kommunen. - Gode adkomstforhold - umiddelbar nærhet til hovedvegnettet, buss og gang- og sykkelveg. Negativt - Tomta ligger i gul støysone, på grunn av nærhet til E16/Rv4. - To evt. tre eksisterende boliger må innløses og rives - Bassenget må rives - Parkeringssituasjonen er utfordrende og må sees i sammenheng med videre utvikling av hele Frøystadtunet. Side 74 av 83

75 SAMMENDRAG Ovenfor er alle alternativer presentert og vurdert i henhold til våre 7 etablerte vurderingskriterier. Lokalisering av nytt helse- og omsorgssenter handler om å finne gode løsninger for tjenesteytingen, både i dag og langt inn i fremtiden. Nettopp fremtidens omsorgstilbud og krav til tjenester er forsøkt tatt hensyn til saksutredning og evaluering. 0-alternativet betyr å fortsette i det samme som i dag med minst mulig investering eller nybygg. Det vil være mulig å beholde sykehjemmet der det er i enda noen år, men med en betydelig kostnad uten at bygget får økt levetid. Med dette alternativet vil vi fremdeles ha et gammelt ikke-funksjonelt bygg, som ikke er i tråd med dagens krav. Mest kritiske er at vi ikke vil få bemannede boliger i tilknytning til sykehjemmet. Dette er et av de viktige argumentene for å kunne gi tilbud til flere pasienter på et lavere nivå fremover. I tillegg vil det være en stor belastning for pasienter og betjening i den tiden nødvendige utbedringene pågår. Det anbefales ikke å bruke midler på et bygg som ikke vil gi noen av de ønskede effektene om mer rasjonell drift. Dette alternativet representerer en utsetting av valg av lokalisering og ikke minst, planlegging av fremtidens omsorgstjenester. Alternativ Kalvsjø med bygging av nytt sykehjem og benytte det gamle til omsorgsboliger evalueres til ikke å oppfylle kriteriene knyttet til sentral beliggenhet, avstand til annen tjenesteyting og uhensiktsmessige utearealer i forhold til høydeforskjeller. Innholdet i et sykehjem vil i stor grad kunne bli like bra her som andre steder. Kalvsjø ligger vakkert til og mange lokale har tilknytning til stedet. Det er knyttet stor usikkerhet til om en får leid ut omsorgsboliger så langt unna sentrumsfasiliteter, ikke minst vil det være vanskeligere å få et levende miljø rundt sykehjemmet. I forhold til våre 7 vurderingskriterier scorer Kalvsjø lavt som alternativ. Alternativ Rosov fremsto i starten som et bra sentrumsnært alternativ på Roa. Etter hvert som flomsone og solforhold ble utredet er anbefalingen å legge sykehjemmet høyt i terrenget. Dermed er også avstanden og adkomst til sentrum vesentlig dårligere. Det vil være vanskelig å få gode uteområder på stedet, og en får heller ikke nyttiggjort seg fordelene av sentrumsnærhet. Bygging på denne tomta anbefales ikke, da de som skal bo i sykehjemmet eller tilhørende boliger ikke vil få de sentrumsfordelene som er ønsket. Ei heller oppfyller dette alternativet muligheten for aktive eldre på grunn av tomteforholdene. Alternativ Frøystad er et godt alternativ ser en all aktivitet på området under ett. Her vil det kunne etableres kommunale tjenester på tvers, - kultur, idrett og voksenopplæring er allerede på stedet. Alternativet legger godt til rette for aktivitet for de som skal bo på sykehjemmet og i tilhørende omsorgsboliger. Her vil det være tett nok miljø til at en kanskje kunne få en kafe/ kantine på helsehuset som er åpent for alle. Alternativet scorer godt på alle vurderingskriterier. Side 75 av 83

76 Alternativ Harestua understøtter alle kriteriene som er lagt til grunn for valg av lokalisering. Denne tomta vil være bra i forhold til sentrumsutviklingen på stedet. Her vil det være grunnlag for en bredde av kommunale tjenester. Alternativet understøtter en helhetlig utvikling av Harestua med barn, unge, voksne og eldre sentrumsnært med integrering av idrett, skole og omsorg. Det vil være lett å legge til rette for aktivitet for de som skal bo på sykehjemmet og i tilhørende omsorgsboliger. Tomten er stor og har få begrensninger. Dette alternativet vil være fremtidsrettet i forhold til øvrig tjenesteutvikling i kommunen, jf gjeldende kommunedelplaner. Alternativet scorer godt på alle vurderingskriterier. Skal en se utviklingen i lys av muligheten for en ny kommunestruktur vil også Harestua kunne fremstå som et godt alternativ. Rådmannens innstilling 1. Nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger og hovedbase for hjemmetjenesten plasseres på Harestua. 2. Omsorgsboliger med base for hjemmetjenesten plasseres på Roa. 3. Det utredes mulighet for anbudskonkurranse for etablering av omsorgsboligene på Roa. 4. Resterende P2-vedtak vil fremmes med forslag til dimensjonering og innhold i sykehjem- og omsorgsboliger. 5. Komplett P2-vedtak legges frem for Kommunestyret i første møte i Nytt helse- og omsorgssenter er planlagt ferdigstilt innen utgangen av Alternativ innstilling Alternativ A: 1. Nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger og hovedbase for hjemmetjenesten plasseres på Harestua. 2. Omsorgsboliger med base for hjemmetjenesten plasseres på Roa. 3. Resterende P2-vedtak vil fremmes med forslag til dimensjonering og innhold i sykehjem- og omsorgsboliger. For Roa sees dimensjoneringen i sammenheng med utviklingen på Bergo-senteret. 4. Komplett P2-vedtak legges frem for Kommunestyret i første møte i Nytt helse- og omsorgssenter er planlagt ferdigstilt innen utgangen av Alternativ B: 1. Sykehjem med omsorgsboliger på Frøystad 2. Omsorgsboliger med base for hjemmetjenesten plasseres på Harestua. 3. Resterende P2-vedtak vil fremmes med forslag til dimensjonering og innhold i sykehjem- og omsorgsboliger. 4. Komplett P2-vedtak legges frem for Kommunestyret i første møte i Nytt helse- og omsorgssenter er planlagt ferdigstilt innen utgangen av Side 76 av 83

77 Alternativ C: 1. Nytt sykehjem på Kalvsjø med omsorgsboliger i det gamle bygget 2. Omsorgsboliger med base for hjemmetjenesten plasseres på Harestua. 3. Resterende P2-vedtak vil fremmes med forslag til dimensjonering og innhold i sykehjem- og omsorgsboliger. 4. Komplett P2-vedtak legges frem for Kommunestyret i første møte i Nytt helse- og omsorgssenter er planlagt ferdigstilt innen utgangen av Alternativ D: 1. 0-alternativet legges til grunn. Det gjennomføres utbedringer for midlertidig drift innenfor en foreløpig kalkyle av 30 mill.kr. 2. Videre utredninger og arbeid med nytt helse- og omsorgssenter settes i bero. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Utrykte bilag: Husbankens veileder «Rom for trygghet og omsorg» Stortingsmelding nr 29 Morgendagens omsorg NOU 2011:11 Norsk Form Omsorgspolitikk for morgendagens eldre 7 gode råd Rapporter fra Norconsult : - Tilstandsrapport Lunner Omsorgssenter -Utredning av behov og muligheter for Lunner Omsorgssenter Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 77 av 83

78 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 104/14 Formannskapet Saksbehandler: Maria Rosenberg, controller TILTAK FOR Å OPPNÅ VARIG, ØKONOMISK BALANSE - DEL II Lovhjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i: a) Lov om planlegging og byggesaksbehandling 3-1 sier at planleggingen skal fremme helhet og bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger. b) Kommunelovens 44 Økonomiplan som pålegger kommunene en gang i året å vedta en rullerende økonomiplan som skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsvirksomhet. c) Lunner kommunes økonomireglement Det vises også til Formannskapets vedtak i sak 0086/14 - Forslag til prosess for Handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett 2015, som lyder: «Formannskapet slutter seg til prosessen som er skissert for Varig balanse del II, arbeidet med handlingsprogram og arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett 2015.» Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet vedtar tiltak for å skape varig økonomisk balanse, «Varig balanse 2014 del II» i henhold til tabell 1 i vedlegg Formannskapet ber Rådmannen innarbeide tiltakene i forslaget til budsjett 2015 og Handlingsprogram Formannskapet ber Rådmannen effektuere tiltakene snarest mulig, for å oppnå størst mulig helårseffekt av innsparingene i Side 78 av 83

79 Sammendrag: Etter Formannskapets plan- og strategidager i september, ble forslag til tiltak «Varig balanse del II» sendt på høring. Mottatte høringsinnspill per følger vedlagt denne saken. Øvrige høringsinnspill som mottas frem til fristen vil bli ettersendt til Formannskapet. I denne saken inviteres Formannskapet til å vedta omstillingstiltakene i «Varig balanse del II» slik de ligger i tabell 1 i vedlegg 1. Det er gjort en mindre teknisk justering av tiltakene i forhold til det som ble sendt ut på høring 1. I og med at høringen ikke er avsluttet på tidspunktet saken sendes ut, vil Rådmannen vurdere å foreslå justering i tiltakene dersom høringssvarene tilsier dette. Denne saken redegjør i korte trekk for hvorfor det er nødvendig med omstilling i Lunner kommune nå. På Formannskapets strategidager ble utfordringene for redegjort for, og det ble vist en uløst budsjettutfordring på 6,4 mill. kroner selv etter tiltak Varig balanse del I og del II. Budsjettarbeidet er en pågående prosess, og uløst utfordring er en bevegelig størrelse underveis. Rådmannen er per nå ikke kjent med vesentlige forhold som forbedrer bildet som ble tegnet på Formannskapets strategidager, utfordringen er heller økende. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 legges frem , men det var forsøkt tatt hensyn til det inntektsnivået som er forventet for Lunner kommune i redegjørelsen i Formannskapets strategidager. Rådmannen vil understreke at tiltakene i «Varig balanse del II» foreslås med bakgrunn i å skape en varig, sunn økonomi for Lunner kommune, og de må sees i et lenger perspektiv enn bare 2015 og rammebetingelsene for dette ene budsjettåret. Saksutredning: BAKGRUNN: Kommunestyret vedtok i sak 70/14 «Budsjettjusteringer 1. tertial 2014» en rekke omstillingstiltak som skulle gi effekt både i 2014 og Rådmannen ble gitt myndighet til å iverksette tiltakene beskrevet i «Varig Balanse 2014 versjon 123», slik at de også får effekt for Disse innarbeides i rådmannens forslag til Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett I tillegg vedtok kommunestyret at: «Rådmannen må presentere et budsjett med 0,5 % i overskudd for 2015». For å innfri dette, er ytterligere innsparingstiltak kartlagt i en prosess kalt «Varig balanse 2014 del II». En stor del av tiltakene innebærer nedbemanning. For å få mest mulig helårseffekt av nedbemanningen i 2015 gjennomføres et løp for vedtak knyttet til disse tiltakene som er separat fra den øvrige budsjettprosessen. Dette vil også sikre at organisasjonen ikke er i nedbemanningsmodus over for lang tid med de uheldige konsekvensene det har. Formannskapet inviteres til å vedta innstilling til tiltak på plan- og strategidagene Deretter gjennomføres en høring, før Formannskapet får saken til ny behandling 9. oktober og vedtar innstilling til Kommunestyret. Kommunestyret fatter endelig vedtak 16. oktober, jf. Formannskapets vedtak i sak 0086/14 - Forslag til prosess for Handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett Side 79 av 83

80 FAKTA: 1. Hvorfor er omstilling nødvendig i Lunner kommune nå? Det er flere forhold som gjør omstilling i Lunner kommune nødvendig og riktig nå. 1.1 Negativ resultatutvikling over tid Etter flere år med en sunn resultatgrad på ca 3-3,5 % faller den til 1,3 % i 2011, 0,6 % i 2012 og 0,3 % i Netto driftsresultat var kun 1,6 mill. kroner i Dette er en nedgang på 1,9 mill. kroner fra året før. Prognosen for 2014 viser per 2.tertial et forventet underskudd i driften. Det ser altså ut til at den negative resultatutviklingen fortsetter, med mindre noe gjøres. Figuren nedenfor viser utviklingen i netto resultatgrad i perioden Egenkapital Kontrollutvalget viser i sin uttalelse til årsregnskapet for 2013 til at utviklingen i kommunens egenkapital har vært sterkt negativ de siste årene. Kontrollutvalget viser til at det er en sterk korrelasjon mellom reduksjonen i egenkapital og økningen i netto balanseførte pensjonsforpliktelser og skriver: «Dersom trenden fortsetter vil kommunens egenkapital være borte i løpet av 3 til 4 år.( )kommunens driftsresultat, formuesposisjon og finansielle posisjon er svekket hver av de siste 4 årene, og at utviklingen ikke er bærekraftig.» For å snu denne utviklingen er det nødvendig å tilpasse driften til et lavere nivå som er mer bærekraftig over tid. 1.3 Svak driftslikviditet Lunner kommune har de siste årene hatt dårligere og dårligere driftslikviditet. Enkelt sagt er det ubrukte lånemidler til investeringer som redder driftslikviditeten. Dette er meget uheldig. Lunner kommune hadde ved utgangen av ,8 mill. kroner i ubrukte lånemidler. Dersom vi ikke hadde hatt ubrukte lånemidler, hadde likviditetsgrad 1 vært 1,4 og likviditetsgrad 2 vært 0,5. Begge langt under anbefalt nivå. Dersom vi i tillegg justerer likviditetsgrad 1 med premieavviket, som i balansen Side 80 av 83