Nr Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon og Næringslivets Sikkerhets råd

Transkript

1 Foto: Harald J. Bergmann, NSO arkiv Nr Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon og Næringslivets Sikkerhets råd Start med det enkle Vent med fullskalaøvelser til dere har grunnleggende kunnskaper og ferdigheter på plass Trygve går av som direktør Når er en hodeskade farlig? Arbeidsmarkedskriminalitet er en alvorlig trussel 22

2 2 leder En ny start Forandringer er alltid spennende og litt skummelt. Det er usikkert å gå fra noe som er kjent, til noe man ikke vet hva er. Slik har vi det i de fleste situasjoner, enten det er snakk om jobb eller på privaten. Spørsmålet om man må eller burde gjøre forandring er er også aktuelt for industri vernet. Har dere rutinene dere har fordi det er slik det alltid har vært? Eller er rutin ene slik fordi de er de beste? Kan dere gjøre noen endringer for å gjøre industri vern enda bedre? Ifølge 5 i forskrift om industrivern skal virksomhetene gjennomgå risiko vurderingen sin minimum én gang i året og oppdateres ved endringer som kan ha innvirkning på sannsynlig heten for eller konsekvensen av uønskede hendelser. Endringer i produksjonen som fører til endring er i uønskede hendelser som kan oppstå, skal føre til foran dringer i industri vernet. Hvis dere for eksempel har økt produksjonen deres og antall sysselsatte siden forrige risiko vurdering, er det også naturlig å øke antall industri vern personell. Kanskje må organiseringen av industri vernet også endres, slik at dere er rustet for å håndtere de uønskede hendelsene som kan skje. Mange av dere må kanskje gjøre noen endringer i øvelsesplanene deres. I industri vernrapporten for 2013 kom det frem at mange ikke øver nok. Da anbefaler jeg «Kan dere gjøre noen endringer for å gjøre industri vern enda bedre?» dere å lese øvelsesføljetongen i midten av bladet. Her kan du lese mer om ulike typer øvelser, og at det er viktig å starte i det små før man avanserer til fullskalaøvelser. Kanskje du får noen tips til neste øvelse? Endringer vil det også bli i NSO fremover. Direktør Trygve O. Finsal går av med pensjon til sommeren, etter 27 år i NSO og 12 år som direktør. Trygve har gjort en god jobb i NSO med å fremheve bevissthet rundt egenbered skap og å styrke forholdet mellom NSO og virksomhetene. Da Sikkerhet gikk i trykken var det ikke kjent hvem som tar over etter Trygve, men vedkommende vil helt sikkert gjøre en god jobb som direktør i NSO. Dere vil uansett bli kjent med vår nye sjef i neste nummer av Sikkerhet. Endringer trenger ikke være noe negativt, endring er er jo et ønske om å gjøre en situasjon bedre på lang sikt. Men som uttrykket sier: «If it ain t broke don t fix it». Har dere funnet en metode som virker for dere, så fortsett å bruke den, men ikke nøl med å gjøre endringer når det kreves. Sikkerhet for 30 år siden Industrivern-nytt Nr Jenter duger «Vi vet gjennom rapporteringen fra bedriftene at ca kvinner er engasjert i bered skapsarbeid på arbeidsplassen sin. Det er relativt få vi møter gjennom lederkursene. ( ) Kvinner må i langt større grad stå på og gjøre en brann jobb, - hele tiden, for å oppnå anerkjennelse spesielt i mannsdominerte jobbsammenheng. Man kan like det, eller ikke like det, men virkeligheten ser slik ut»

3 innhold 3 Nr Årgang 60 ISSN Utgis av og organ for Næringslivets sikkerhets organisasjon (NSO) og Nærings livets Sikkerhets råd (NSR) Besøksadresse: Strand v. 15, Lysaker Postadresse: Postboks 349, 1326 Lysaker Tlf: e-post: sikkerhet@nso.no Abonnement: Kr. 350/år. Opplag: Bladet «Sikkerhet» er gratis for virksomheter tilknyttet NSO og medlems virksomheter i NSR. Antall blader virksomheten mottar står i forhold til antall mannskaper i industri vernet. NSR-medlemmer mottar ett eksemplar. Tilknyttede virksomheter kan tegne tilleggsabonnement for 50 prosent av ordinær pris. Redaktør: Karoline K. Åbyholm tlf: e-post: karoline.abyholm@nso.no Bladbunad: Altern kommunikasjon Ingeborg Altern Vedal tlf: e-post: kom@altern.no Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, Oslo. tlf: , «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter. Redaksjonen ble avsluttet 28. april. Utgivelsesplan 2014 nr. manusfrist kommer i posten jan uke mars uke april uke sept uke okt uke nov uke 49 Send manus på e-post innen fristen. NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. Innhold 04 Produktnyheter i NSO-fokus 06 Takk for meg! 08 «Alle» vil være med 09 Hendelser 10 Mest mulig synlig industri vern 11 Ny forskrift på høring 11 Industrivern i ferien? 12 Sikkerhetsdager på Spenncon 13 Falsk trygghet uten hurtig varsling 14 Øvelse gjør mester: Start med det enkle 16 NSO mener 17 Du fortjener et fagseminar! 18 Industrivern-samarbeid i Stokke 19 Spørrespalten: Når må vi forsterke industri vernet? 20 Bra og nyttig kurs NSR-sidene 22 Skremmende utvikling 24 Aggressive nettkatalogtilbydere 25 Sikkerhets konferansen Tendenser i kriminaliteten 27 Når er en skade farlig?

4 4 produktnyheter Ferdig montert Siktek Speed Gate ved Dusavik Base i Rogaland. Raske og sikre porter Siktek Speed Gates er det nye alternativet til tradisjonelle skyve grinder, der behov for rask åpning og lukking er påkrevd. Åpne- og lukketid på cirka 5-6 sekunder gir høy sikkerhet og god gjennomstrømming av kjøre tøy. Portene kan leveres i alle design og utførelser, og kan i tillegg tilpasses estetiske krav fra arkitekter. Siktek AS er leverandør av områdesikring til havner, oljebaser, entrepre nører og kommuner, og leverer, monterer og har serviceavtaler på sikkerhetsprodukter for det norske markedet. Mer informasjon om produktene kan fås ved å kontakte salgs og markedssjef John Eirik Øvstebø på telefon Tøffe og komfortable arbeidshanske Power Grip-hanskene fra Snickers Workwear er det ultimate innen komfortabel beskyttelse og slitestyrke. Det er en tøff arbeidshanske med avansert kurvet utforming med utvendige sømmer. Harde knokler, beskyttet overside på hånd, og gummi polstring for det beste innen komfort og beskyttelse. For mer informasjon, kontakt produktspesialist i Snickers Workwear Sissel Kristine Andersen: sissel.andersen@hultaforsgroup.no

5 produktnyheter 5 Synlige kvalitetsklær Snickers Workwear lanserte i fjor en rekke nye modeller innenfor sortimentet synlighets tøy. Deres High-Vis plagg er produsert i kvalitetsstoff for å sikre langvarig beskyttelse. Takket være en bestemt mengde slitesterkt polyester i hvert plagg, beholder de formen og den intense High-Vis-fargen, samt at de tåler fuktighet, olje og skitt. Produkt ene leveres i tre ulike synlighets klasser, Klasse 1, 2 og 3. Dette er avhengig av hvilket behov for synlighet som er påkrevet i det arbeidsmiljø en skal arbeide i. Alle plaggene tilfredsstiller kravene til EN471. For mer informasjon, kontakt produktspesialist i Snickers Workwear Sissel Kristine Andersen: sissel.andersen@hultaforsgroup.no Lær redning på mobilen Minst nordmenn får hjertestans utenfor sykehus hvert år, men bare ti prosent overlever. Da kan det være greit å friske opp hjerte- og lungeredningskunn skapene med appen «Redd liv». Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke har lansert appen hvor du får en steg for steg-innføring i hvordan du utfører hjerte- og lungeredning for voksne, barn og spedbarn. Appen kan lastes ned gratis via Google Play for Androidtelefoner og i AppStore for iphone 1683 High-Vis GORE-TEX Skalljakke fra Snickers Workwear er i synlighetsklasse 3. Kameraer som tåler ekstremkulde Panasonics nyeste portefølje av i-pro Smart HD overvåkningsløsninger er bygget for ekstreme belastninger. WV-SW598 kan fungere i temperaturer fra -50 til +55C. En sporings funksjon gjør at løsningen kan sende signal til kameraer for å fange opp mistenkelige bevegelser mellom kameraenes deknings soner. WV-SW598 leverer 128 ganger bredere dynamisk rekkevidde sammenlignet med andre overvåkningskameraer med Panasonic MEGA Super Dynamic Range og ABS (Adaptive Black Stretch)-teknologi. For mer informasjon, sende en epost til torbjorn.mahler@eu.panasonic.com Stilfulle vernesko med sikker såle Sievi Planar-sko har en svært sikker såle, som på grunn av sitt mønster holder skoene fast på bakken selv på de mest utfordrende overflater. De stilfulle og individualistiske Planars er meget komfortable og gir god støtte og passform takket være sin volum iøse vattering. Planar finnes i to forskjellige høyder og hver modell er utstyrt med tåhette og spikertrampvern i stål. For mer informasjon, se sievi.com

6 6 direktøren blir pensjonist Trygve har alltid vært aktiv og engasjert når han har vært på bedriftsbesøk. Her er han i samtale med utrykningsleder i Takk for meg! Trygve O. Finsal slutter som direktør i NSO etter 12 år i sjefsjobben. Mange industri vernere der ute har blitt kjent med Trygve gjennom ulike NSO-arrangementer opp gjennom årene, og det er ikke til å unngå å legge merke til hans engasjement rundt industri vern og bered skap. Sikkerhet tok en prat med Trygve før han i sommer trer inn i «pensjon istenes rekker». Hvordan har du opplevd alle årene i NSO? For meg har tiden i NSO vært gode år. Jeg kan nesten ikke tenke meg en mer interessant arbeidsplass når du brenner for bered skapsfaget. Oppgavene har vært spennende og varierte. Det å ha en jobb hvor du både kan inspirere og påvirke beredskapen i mange av landets største produksjons bedrifter har satt en ekstra spiss på hver dagen, forteller Trygve. Jeg kom til NSO fra forsvaret hvor jeg hadde jobbet med beredskap i mange år. Områder som ledelse, organisering, planverk, utstyr og øvelser var kjente begreper, så overgangen til bered skap i industrien var ikke stor. Mye av den kunnskapen jeg tok med meg fra forsvaret var direkte overførbar til industrivernet. Er det noe med jobben din i NSO du vil nevne spesielt? Uansett type jobb betyr kollegaer mye, og her har jeg vært heldig. Selv om jeg har opplevd perioder med store endringer og utfordringer har jeg hele tiden, nesten uten unntak, jobbet sammen med dyktige og interessante kollegaer. I tillegg har det alltid vært et stort innslag av godt humør og mye latter, noe som har betydd mye i arbeidshverdagen. Våre friske og til tider heftige diskusjoner har bare forsterket det gode kollegiale forholdet, og uten tvil

7 direktøren blir pensjonist 7 Trygve Olav Finsal Startet i NSO (daværende Industrivernet) i 1987 som seksjonsleder for organisasjonsog utdanningsavdelingen. Ble direktør i Har bakgrunn fra forsvaret og Norges Vassdrags- og energiverk. brannvesenet Ståle Hauge under en øvelse ved Bergen Engines. Jeg kan ikke tenkte meg en mer interessant arbeidsplass når du er interessert i beredskapsfaget, sier Trygve om NSO. u Kontakt med myndigheter er en viktig del av direktørrollen. Fra venstre: Trygve Finsal, tidligere justisminister Odd Einar Dørum og Mette Stangerhaugen fra Justisdepartementet. u Det var en ung og engasjert Trygve som ble ansatt i NSO i Faksimile: Sikkerhet nr u bidratt til gode løsninger både faglig og mellommenneskelig, mener Trygve. Som leder av NSO har jeg ofte vært stolt av hva organisasjonen har klart å levere, noe som i hovedsak skyldes dyktige og initiativrike medarbeidere. De fleste dagene har vært ubetinget gode, men her som andre steder har det også vært tøffe tak, innrømmer han. Du har hatt mange dager utenom kontoret? Ja, en annen inspirerende del av jobben har vært kontakten ut mot bedriftene. Gjennom kurs, øvelser, veiledninger eller tilsyn har jeg i flere år hatt gleden av å treffe mange dyktige og interessante industrivernledere, innsatsledere og industrivernmannskaper. Mange av dem jeg har møtt underveis har vært ildsjeler, både enkelt personer og grupper som har tatt et ekstra tak uten at det nødvendigvis har syntes godt i hverdagen. Denne kontakten har vært en viktig kilde til egen læring, sier Trygve. Kompetansen, kreativiteten og entusiasmen ute i bedriftene er stor. Sett fra mitt ståsted har det gode samarbeidet mellom oss og bedriftene lagt til rette for en konstruktiv dialog med gjensidig respekt. En annen side av jobben som er lett å glemme, er de mulighetene jeg har hatt til å bli kjent på steder og plasser jeg antakeligvis aldri ville fått se uten jobb i NSO. Har du en artig episode eller to du vil trekke frem? Jeg har som sagt opplevd mye gjennom årene. Skal jeg nevne noe artig må det være industri vernlederen på Hedemarken som under et tilsyn ikke kunne fremskaffe dokumentasjonen vi etterspurte, men mente at den eneste måten å vise at bedriften hadde et godt industri vern på var å slå en ikkevarslet alarm. Så kunne vi «fine fra Oslo», som han uttrykte det, få se at ting fungerte godt uten papirer. Det ble ingen alarm den gangen og etter hvert ble dokumentasjonen utarbeidet, forteller Trygve. Eller så er kurset hvor det om kvelden var lagt opp med en hyggetur til Nordkapp-platået med buss, svært minneverdig. Bussen vi kjørte tok opp en passasjer som skulle underholde underveis. Foruten å fortelle lokale historier skulle han dele ut en liten miniflaske med noe sterkt. Etterhvert som flaskene ble delt ut og det ble ropt skål, viste det seg at de fleste flaskene allerede var tomme. Bussen hadde dessverre vært litt forsinket og passasjeren vi

8 8 engasjert industrivern I 2012 feiret Trygve 25 år som NSOansatt. plukket opp hadde ikke tålt «ventepresset» og forsynt seg godt av innholdet noe han tydelig bar preg av. Det ble lite underholdning, men like vel en humørfylt og fin tur og en historie som huskes. Når du nå slutter, har du gjort deg noen tanker om NSO fremover? Jeg har ikke lyst til å kommentere NSO og tiden fremover. Det å «spå» om fremtiden er erfaringsmessig vanskelig. Det jeg derimot håper på er at den gode dialogen jeg mener vi alltid har hatt med bedriftene videreføres. Beredskap er ingen eksakt vitenskap. Det er ulike veier frem til målet, og det er mange meget dyktige industri vernere ute i bedriftene som bør høres. Samarbeidet vi i NSO har med dagens industrivernpliktige virksomheter er i all hovedsak godt, og et godt samarbeid gir som kjent ofte gode resultater, sier Trygve. Og hva med din egen tid? For egen del er jeg like kjedelig som de fleste andre som blir spurt om hva de skal bruke tiden på fremover. Jeg skal pusse på hytta vår, bli flinkere til å hjelpe familie og venner ved behov. Muligens reise noe mer og garantert lese mer, blant annet krigshistorie som alltid har interessert meg. Jeg skal selvfølgelig også bli flinkere til å holde meg i form tror jeg. NSO Antall industrivernpersonell ved Kleven Verft øker jevnlig. Ved Kleven Verft i Ulsteinvik har de ingen problemer med å rekruttere folk til industrivernet. Tekst: Karoline K. Åbyholm karoline.abyholm@nso.no Vi har hatt stor pågang fra folk som vil være med i industri vernet hos oss. Bemanningen på verftet har økt, så da er det naturlig at vi øker industri verntroppen også, sier industri vern leder Jon Arne Hatlø. Kleven Verft har gjort flere tiltak for å gjøre industri vernet mer attraktivt for de ansatte ved virksomheten. De har byttet ut de gamle røykdykkerflaskene med nye komposittflasker som er lettere å bære, og røykdykkere kan gå kl. 14 hver fredag dersom de ønsker å trene på treningsstudioet i nærheten. Dette tilbudet er gratis og kan også benyttes på kveldstid. Mange som vil med Jeg fikk signaler fra flere i industri vernet om at de ville gi seg eller bytte funksjon. Da jeg gikk Foto: Kleven Verft «Alle» vil være med Kleven Verft Ligger i Ulsteinvik. Bygger skip og skrog. 500 ansatte. 53 av disse er i industri vernet. litt bredere for å høre om noen av de andre ansatte ville bli med i industri vernet, fikk jeg mange navn! Folk synes det er spennende å være i industri vernet, forteller Hatlø entusiastisk og legger til at de nettopp har sendt røykdykkerne på kurs. Industrivernet øker jevnlig, og hver gang de setter sammen en ny båt er det øvelse. Da kjører vi en stor alarm på den nye båten slik at folk skal bli kjent på området. Dette er særlig viktig for røykdykkere og sanitet. Er godt rustet Per dags dato har de flere i industri vernet enn de trenger, men Hatlø mener at dette bare er en fordel. Folk kan bli sykemeldte eller så er de borte på ferie. Slik det er nå er vi godt rustet, og har god backup dersom noe skulle skje, sier Hatlø.

9 Arbeidsulykke ved Mo Industripark Tirsdag 4. mars kl gikk alarm en ved MIP Sikkerhetssenter i Mo Industripark. Senteret er i helkontinuerlig beredskap på brann og ambulanse for hele industriparken. Meldingen kom inn fra AMK-sentral 113. Melding lød som følger: «Akutttur til Celsa Armeringsstål, port 61. Alvorlig kuttskade i håndledd med pulsåreblødning». hendelser 9 Blødningsbegrensing MIP Sikkerhetssenter etablerte kontakt med Helgelandssykehusets akuttmottak og industri vernet ved Celsa. Da MIP Sikkerhetssenters personell ankom skadestedet, var Celsas industri vern personell godt i gang med behandlingen av vedkommende, forteller sikkerhetssjef og industri vern leder ved MIP Sikkerhets senter, Richard Erlandsen. Sikkerhetssenterets personell overtok skadebehandlingen, og pasient en ble gjort klar til transport til Helgelandssykehuset. Ved avgang ankom også Helgelandssykehusets ambulanse, og operativ leder helse ble med pasienten inn til sykehus. Skadebehandlingen besto stort sett av blødningsbegrensing. Industrivernet ved Mo Industripark fikk alarm om en alvorlig kuttskade. Rutinene ble fulgt Den skadde ble fraktet til Helgelandssykehuset, og senere overført til Universitetssykehuset Nord- Norge i Tromsø for videre behandling. Tross den alvorlige skaden, ser det i dag ut som at det går godt med den uheldige Celsa-ansatte, sier Erlandsen. Den obligatoriske granskningen i ettertid har vist at alle involverte gjorde en flott jobb. Varslings rutiner og stående ordre ble fulgt til punkt og prikke, og skade behandl ingen var utført etter boka, ifølge Erlandsen. NSO Brann hos Eramet Porsgrunn God innsats førte til minimale skader. Mandag 31. mars ved 13-tiden fikk Eramet Norway Porsgrunn et kraft ig bløtbrudd og smell i A-elektroden på ovn 10. Dette medførte til røykutvikling og brann opp av elektroden. Ovnshuset ble evakuert samtidig som det ble slått alarm. Nokas Beredskap sammen med Fellesindustri vern for Herøya industri område rykket ut med bistand fra politi, AMK og Porsgrunn brannvesen, forteller industri vernleder Geir Ufs. Det ble etablerert vanntilførsel til 4. etasje for å kunne gripe raskt inn ved en eventuell brannspredning. To røykdykkere sammen med en fra drift la lokk over elektroden, og dette dempet ned brannen. Rundt 30 minutter senere tilførtes elektrodemasse i elektroden, som hadde god effekt og situasjonen kom under kontroll. Geir Ufs er godt fornøyd med innsatsen. Det var et godt samarbeid mellom de ulike etatene, og aksjonen ble avsluttet ved 15-tiden. Ingen personer kom til skade og de materielle skadene begrenset seg til elektroden, sier han. NSO

10 10 synlig utstyr Industrivernutstyret ved Aibel i Haugesund er godt merket for å være mest mulig synlig, både for de andre ansatte og de i industrivernet. Foto: Aibel Haugesund Mest mulig synlig industri vern Hos Aibel i Haugesund er det orden i «sysakene». Tekst: Karoline K. Åbyholm karoline.abyholm@nso.no Nestleder i industri vernet og innsats leder Kjetil Henriksen forteller villig om hvilke tiltak de har gjort for å gjøre industri vernet best mulig rustet. Synlige klær Nå har vi fem innsats ledere som går døgnkontinuerlig fem-skift rotasjon, i tillegg til én ekstra innsatsleder som backup. Alle disse bruker egen vest også i det daglige arbeidet sitt for å være mest mulig synlige. Innsatsleder har også egen hjelm for å skille seg ut, forteller Henriksen. Alle innsats ledere på Aibel er også sertifikatutstedere og gassmålere for godkjenning av arbeid i tanker og trange rom. I tillegg til innsats lederne er resten av industri vernet kledd slik at de er lett gjenkjennelige. Alle operatører som jobber i produksjonshaller eller ute, går i egen bekledning. Denne bekledningen har den samme eller bedre beskyttelse enn den vanlige bekledningen som andre operatører bruk er. På denne måten skiller vi oss ut i forbindelse med aksjoner, sier Henriksen. Nødkanal Alt industri vern personell hos Aibel Aibel AS Ligger i Haugesund. Bygger oljeplattformer og moduler ansatte, 53 av disse er i industri vernet. går alltid med radio innstilt på nødkanalen til Aibel. Er det noe som kan bli bedre hos dere? Som dere kan se på bildet, ser det litt trangt ut på brann stasjonen da vi har en MOB-båt stående på henger foreløpig. Denne skal monteres permanent hengende under tak over sjø, så da blir det bedre plass, avslutter Henriksen.

11 forskrift på høring 11 Du kan lese mer om ny storulykkeforskrift og høringsuttalelser på DSB sine nettsider: dsb.no Skjermdump: dsb.no Ny forskrift på høring Seveso III-direktivet Seveso III-direktivet ble vedtatt 26. juni 2012 av EUs råd. Direktivet erstattet Seveso II-direktivet, og omfatter kontroll med farene for storulykker med farlige kjemikalier. En av hovedhensiktene med Seveso III-direktivet er å tilpasse direktivet til det nye systemet for klassifisering og merking av kjemikalier (CLP). Utgangspunktet for forskriftsendringene er at EU vedtok Seveso III-direktivet 4. juli Dette direk tivet erstatter det gjeldende Sev eso II-direktivet fra og med 1. juni Forskriften skal erstatte dagens storulykkeforskrift, og skal fastsettes med hjemmel i brann- og eksplosjons vernloven, sivilbeskyttelsesloven, forurensningsloven, produktkontrol loven og arbeidsmiljøloven. Lettere å forstå Avdelingssjef for tilsyn i NSO, Marit K. Berg Bjerknes, synes det er positivt at det kommer en ny stor ulykkeforskrift. Den nye forskriften vil gjøre at budskapet er lettere å forstå, noe som er veldig positivt. Det er imidlertid bare noen av de industrivernpliktige virksomhetene som er omfattet av storulykkeforskriften. I tillegg til endringene som er omtalt i høringsbrevet er det også gjort en del språklige forbedringer i forskriften og i veiledningen, for at forskriften skal bli lettere til gjengelig for alle som skal bruke den. Fristen er 30. juni Forskriften og veiledningen til storulykke forskriften er utarbeidet i samarbeid mellom DSB, Arbeidstilsynet, Miljø direktoratet, Næringslivets sikkerhets organisasjon og Petroleums tilsynet. For å sikre god medvirkning fra bruker gruppene, har myndighetene underveis i arbeidet konsultert en referansegruppe bestående av representanter for industri, NHO og LO. Frist for uttalelser til høringen er 30. juni For å lese utkast til ny forskrift og veiledning, gå inn på DSB sine nettsider. De vesentligste endringene i forhold til eksisterende forskrift framkommer av høringsbrevet. NSO Industri vern i ferien? Det er ikke lenge før det er sommer og ferietid. Innsatspersonellet skal også ha ferie, og dessverre opplever vi at mange virksomheter glemmer at de må kunne håndtere uønskede hendelser også i ferien. «Da jobber det jo nesten bare innleide hos oss. Da kan jo ikke industrivernoppgavene ivaretas. Ingen av våre er jo her», er noen av argumentene som blir brukt. Man har lett for å glemme at når man bruker innleide eller ferievikarer, så vil ofte risikoen for at det inntreffer uønskede hendelser øke. Forskriften er klar. Det som er bestemmende for om det må være innsatspersonell til stede, er risikoen ikke om jobben gjøres av innleide eller dere som er på jobb til vanlig. Dersom dere har bare innleide i på jobb i ferien, er en måte å løse dette på å stille krav om at innleid firma må sette seg inn i beredskapsbehovet hos dere og ivareta oppgavene til dem som er i industrivernet til vanlig. NSO

12 12 sikkerhetsdager 1 3 Sikkerhetsdager på Spenncon Torsdag 20. mars stengte Spenncon alle sine fabrikker og anlegg for å arrangere sikkerhets dag. Alle medarbeiderne hadde sikkerhet på agendaen, for å unngå skader og ulykker. Det ble trent på redning og førstehjelp. God sikkerhet er god drift og god be driftskultur, sier driftsdirektør Kathrine Lyng stad i Spenncon til Bygg.no. I år skal vi ned i maksimalt 5 skader per million arbeidstimer. Vi vil at alle skal komme trygt hjem fra jobben, sier Lyngstad. NSO 4 1. I Verdal hadde de en stand i produksjons hallen med sikkerhetsutstyr. 2. I Sandnes testet industrivernet hjertestarter og HRL-kunnskapene sine. 3. Ved Spenncon i Hønefoss gikk de ansatte runder/fotosafari på virksomheten. 4. Hjerte-lungeredning var en av postene i Hønefoss. 5. Ledelsen måtte også til pers! Her slukker administrerende direktør ved fabrikken i Hønefoss en brann Under slukkeøvelsen ved fabrikken i Bergen fikk én og én prøve å slukke brannen. Alle foto: Spenncon

13 varsling 13 2 Det er viktig å ha et godt varslingssystem i virksomheten. Foto: Varsling 24 Spenncon Produserer betongprodukter for bygg og anlegg. Har seks fabrikker i Norge: Spenncon AS Verdal: 16 av 70 ansatte i industri vernet Spenncon AS Hjørungavåg: 7 av 80 ansatte i industrivernet Spenncon AS Bergen: 7 av 77 ansatte i industri vernet Spenncon AS Sandnes: 4 av 71 ansatte i industri vernet Spenncon AS Hønefoss: 21 av 230 ansatte i industrivernet Spenncon AS Hamar: 9 av 51 ansatte i industri vernet 6 Falsk trygghet uten hurtig varsling Mange virksomheter er ikke klar over at de opererer på grensen til å være uten bered skap, advarer eksperter på sikkerhet. Beredskap uten varsling er ikke bered skap, sier direktør i NSO Trygve Finsal. Han understreker at varsling må skje hurtig. Det må derfor være enkelt å varsle, og budskapet må være lett å forstå. Forskrift om industri vern sier lite om varsling. Tid er en kritisk faktor. Med Varsling 24 vil bedrift en kunne varsle både sine ansatte og lokalsamfunnet, sier John Krokstad, daglig leder i Fram Web, som tilbyr Varsling 24 til bedrifter. Trygghet I august i fjor hadde sinksmelteverket Boliden i Odda et utslipp av svovelsyretåke. Dette førte i ettertid til at de installerte et nytt varslingssystem. Vi lærte av den hendelsen. Nå har vi opprettet en egen nabogruppe i systemet. Alle som vil kunne bli berørt av hendelser ved smelteverket vil umiddelbart motta en SMS. At vi nå har dette systemet på plass gir trygghet for dem og trygghet for oss, sier Bjørn Vivelid, informasjonsansvarlig ved Boliden. Roy Eia er verneingeniør og industri vern leder ved Titania i Hauge i Dalane. Titania produserer ilmenitt til titandioksid, som brukes av pigmentfabrikker for å lage hvitfarge til en lang rekke produkter. Vårt industri vern består av rundt 50 personer. Fem personer bemanner portvakten. Brukervennligheten i varslingssystemet er viktig for oss, sier Eia. Ukentlig test Han forteller at de har lagt inn test av brannalarmen og varslingssystemet hver torsdag kl. 12. Han sier at erfar ing er fra hendelser og øvelser har vist dem at systemet fungerer godt. John Krokstad i Fram Web oppsummerer med å si at effektiv varsling er alfa og omega i en krisesituasjon. Alle bedrifter som kan komme til å skape en situasjon der varsling blir nødvendig, bør ha et profesjon elt varslingssystem. Pris en kan dessverre bli høy dersom dette ikke er på plass. Mangler din bedrift et elektronisk varslingssystem? Se leverandørliste på vårt nettsted nso.no NSO

14 14 Øvelse Førstehjelp er ferdigheter som må trenes. Innsatsledere bør øve med modell. Start med det enkle Før vi øver, må vi først legge et godt opplæringsgrunnlag. Redningsarbeid er først og fremst praktisk arbeid hvor progresjon er et viktig stikkord. Vi starter med det enkle og bygger ut. Dette gjeld er også øvelser. En forutsetning for å gå i gang med øvelser er at vi har gitt mannskapene våre et godt opplæringsgrunnlag. Start med enkle korte øvelser. En stor sammensatt øvelse krever erfaring og bør ikke gjennomføres før vi er sikre på at vi har grunnleggende kunnskaper og ferdigheter på plass. En øvelse kan gjennomføres på ulike måter avhengig av mål og hensikt. Både tema, tidsbruk og gjennomføringsmåte må tilpasses bedriftens dimensjonerende hendelser. Ferdighetsøvelser Den enkleste formen for øvelser, er ferdighetsøvelser. Øvingsleder gir en innføring i handlingene som skal utføres, og deltakerne gjentar i rolig tempo. Etterhvert som ferdig hetene øker kan deltakerne selv utføre handlingene uten veiledning. Et eksempel på en slik øvelse kan være stansing av en stor blødning. To og to går sammen. En er pasient og den andre førstehjelper. Instruktør viser riktig handlemåte, og deltakeren følger innføringen skritt for skritt til «håndgrepene» er innøvd. Ringøvelse Setter vi sammen flere ferdighetsøvelser i en serie kan vi legge opp til en form for ringøvelse. Har vi fastsatt at de dimensjonerende hendelser i førstehjelp er brannskader, store blødninger og akutt sykdom, legger vi opp øvelsene deretter. Her vil en rullering mellom tre stasjoner med hvert sitt tema gi gode mulig

15 gjør mester 15 Ved fullskalaøvelser er det også aktuelt å øve redningsstaben. Alle foto: NSO arkiv heter for at alle blir aktivisert, at det blir variasjon samtidig som det vil være lett å kontrollere utførelsen. Om mulig bør stasjonene bemannes med hver sin veileder med ansvar for innføring, rettledning underveis, evaluering og for å tilpasse rullering slik at tidsbruken per stasjon blir noenlunde lik. Stasjons trening er effektivt, gir god læring, er enkelt å evaluere og egner seg spesielt i en innføringsfase. Modellbordøvelse Øvelse på en modell eller bare med en enkel kartskisse egner seg spesielt godt for de som har et leder ansvar, typisk innsats ledere. Øvelsen her kan legges opp som en forøvelse til en senere større sammensatt øvelse. Modellbordøvelser krever en klar forutsetning for hva som har skjedd, og ut fra denne enten drøfte eller iverksette tiltak. Typiske problemstillinger vil være: Hva gjør vi nå? Hvem gjør hva? Hva er problemet dersom utviklingen blir sånn eller slik? En modellbordøvelse krever lite forberedelser og minimalt med utstyr. Fullskalaøvelse Det er først når vi er sikre på at vi har et godt grunnlag for de handlinger og tiltak vi må iverksette ved en sammensatt ulykkeshendelse, at vi kan gjennomføre en fullskalaøvelse. Vi må være sikre på at alarm og varsling er kjent, og at opplæring og øving av spesielle handlinger er innøvd. Ofte forbinder vi fullskala øvelser med øvelser fra A til Å hvor alt mulig skal øves. Dette er hverken nødvendig eller ønskelig. Start også her litt forsiktig. En fullskalaøvelse på alarm, klargjøring og utrykning kan være en utmerket start. En slik øvelse krever lite forberedelser, aktiverer mange, er rask å gjennomføre og lett å evaluere. Neste øvelse kan bygges ut med at industri vernet i tillegg går i innsats mot en bestemt brann, behandler skadde personer osv. Fullskalaøvelse gir begrenset mulig het for å styre utviklingen under selve øvelsen, men gir et godt bilde av bered skapsnivået og om industri vernet er forberedt til å møte en ulykkeshendelse på egen bedrift. NSO

16 16 i NSO-fokus Trussel eller ressurs? «Er du å betrakte som en trussel eller en ressurs?» Spørsmålet kom i forbindelse med en telefonsamtale for å avtale et tilsyn. Bedriftens kontaktperson hadde tydeligvis behov for en avklaring på henvendelsen fra NSO. Han ville vite om telefonvarslingen av tilsynet var å betrakte som en trussel eller om vi kom for å gi støtte og råd om hvordan bedriften kunne forbedre seg dersom det var behov. Spørsmålet er tankevekkende og sier kanskje noe om hvordan bedriftene betrakter et tilsyn. Tilsyn er som kjent definert som kontroll og reaksjon. Både kontroll og reaksjon er i utgangspunktet negativt ladde ord. Kontroll gir varsel om at du skal sjekkes. Reaksjon sier at du må «stå til rette» dersom alt ikke er som det skal. Det er kanskje derfor natur lig å få avklart hva som er i vente og signal isere at «hjelp på veien» heller ikke er å forakte. Ikke komfortable med tilsyn Vi opplever at mange virksomheter som varsles om tilsyn ikke trives med henvendelsen. Noen sier rett ut at de gruer seg og kanskje med god grunn. De vet allerede at alt ikke er på plass og at de nå vil få tilbakemelding som «fortjent». Men også bedrifter som tradisjonelt har godt tak på industri vernet føler seg ikke alltid like komfortable. Grunnene til det kan være mange, alt fra Vi opplever at mange virksomheter som varsles om tilsyn ikke trives med henvendelsen. «Også bedrifter som tradisjonelt har godt tak på industri vernet føler seg ikke alltid like komfortable med tilsyn» usikkerhet om det som er iverksatt er godt nok for tilsynsmyndighetene, til at man generelt ikke liker å bli kontrollert. For en tid siden overhørte jeg følgende kommentar på en samling av blant annet tilsynspersonell: «er du fremdeles godt likt etter et tilsyn, har du ikke gjort jobben din som inspektør». For meg er dette en forunderlig kommentar. Det kan virke som om det å komme på kant med tilsynsobjektet er et kvalitetstegn som sikrer et bedre og mer korrekt resultat. Klart oppdrag Som tilsynsmyndighet har vi et klart oppdrag. Vi skal påse at kravene i lover og forskrifter etterleves. Vi skal benytte nødvendige virkemidler dersom virksomheten ikke gjør sin plikt, men dette bør og kan gjøres på en måte som sikrer en konstruktiv og god dialog mellom tilsynsmyndigheten og tilsynsobjektet. Jeg vil derfor gå motsatt vei og si at dersom du fortsatt er godt likt etter tilsynet er sannsynligheten for et godt sluttresultat stort, og garantert større enn dersom du må forlate en virksomhet i fullt opprør. Selv i situasjoner der det drar seg til, er det gode muligheter for å snakke godt sammen. Kanskje det må benyttes litt mer tid og kløkt, men det er utvilsomt lettere å se positivt på pålegg som mottas fra en du synes er tilsnakkenes enn fra en du oppfatter som håpløs. Trygve Olav Finsal, direktør, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

17 i NSO-fokus 17 Fagseminar 2014 arrangeres igjen i Sandefjord etter jubileumsseminaret på Gardermoen i fjor. Bildet er fra Fagseminar Foto: NSO Du fortjener et fagseminar! NSOs fagseminar gir faglig oppdatering samt ideer og motivasjon til å videreutvikle beredskapen. Programmet for Fagseminar 2014 er ikke klart, men «lokalt samarbeid» blir et sentralt tema på Rica Park Hotel i Sandefjord i desember. Hvordan kan industri vern samvirke med nødetatene? Hva betyr industri vernet i et lokalsamfunn? Ligger det et uutnyttet potensial i samordning med nabobedriften? Ellers legger NSO vekt på de tre elementene som har vært suksesskriterier i mange år: Innspill fra bedrifter som enten har hatt en industri verninnsats og lært noe av den, eller som på annen måte har «fått til noe» i bered skapsarbeidet. Kort sagt; historier fra virkeligheten. Faglige foredrag innenfor førstehjelp, brann vern og andre emner, og om nyheter innenfor regelverket. Utstillere med aktuelt industrivern utstyr, en hyggelig fellesmiddag med underholdning og anledning til å bygge nettverk og diskutere med andre bered skapsinteresserte. Tilbake til Sandefjord Fagseminaret i fjor, som også markerte 75-årsjubileet for industri vern, fikk svært gode tilbakemeldinger, sier avdelingssjef Harald J. Bergmann til Sikkerhet. Når vi i år flytter tilbake til Sande fjord, er det av respekt for deltakernes meninger. Et klart flertall av dem som hadde erfaring fra flere fagseminar, ønsket seg tilbake til Rica Park i Sandefjord, mens de som var førstegangsdeltakere var ganske likt fordelt i ønsket om Oslo og Sande fjord. Rica Park i Sandefjord er både utvidet og oppgradert i løpet av de to siste årene, så alt ligger til rette for et flott arrangement. NSO har samarbeidet med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om justeringer av forskrift om industrivern. Planen er at en endret forskrift skal tre i kraft 1. januar Dette blir naturligvis presentert på fagseminaret. Harald J. Bergmann, avdelings-/ informasjonssjef Dager og budsjett NSO legger vekt på at foredragene skal være relevante også for mindre bedrifter, ikke bare storindustrien. Bergmann oppfordrer flest mulig holde av 2. og 3. des ember og sørge for at budsjettet tåler å sende én, to eller flere til Fagseminar Dette blir et arrangement du ikke vil være foruten. To dager med interessant stoff for beredskapspersonell i godt selskap og i hyggelige omgivelser. Også du fortjener et fagseminar! NSO

18 18 i NSO-fokus De seks industrivernpliktige virksomhetene i Borgeskogen industriområde vil ikke umiddelbart ha et samordnet industrivern, men ønsker å få til et samarbeid. Foto: Ole-Bjørn Kaasa Industrivern-samarbeid i Stokke Virksomhetene i Borgeskogen industriområde ønsker å samarbeide. Tekst: Karoline K. Åbyholm karoline.abyholm@nso.no Tirsdag 25. mars holdt NSO et møte om samordning av industri vernet på Borgeskogen industriområde i Stokke. Virksomhetene som var representert var Matbørsen, Amedia trykk, Vestfold Fugl, Volmax, Norsk Scania og Fosstech. Forskrift om industri vern stiller krav til samordning av industrivernet dersom en ulykke på en av virksomhetene kan påvirke en eller flere av de andre virksomhetene på industriområdet. Der to eller flere virksomheter holder til innenfor et geografisk avgrenset område vil det noen ganger være hensikts messig og nødvendig å organisere en industrivernorganisasjon, i andre tilfeller kan det være tilstrekkelig å samordne varsling og evakuering. Varsling og evakuering Virksomhetene ser positivt på samordning, men ser ikke noe umiddel bart behov for å organisere en industri vernorganisasjon på om rådet. I første omgang synes det tilstrekkelig å samordne med varsling og evakuering dersom det er en større brann eller gasslekkasje. I tillegg vurderes ett eller flere felles møter hvert år, hvor det skal diskuteres felles problem stillinger og gjennomføring av øvels er/opplæring. Borgeskogen industriområde Ligger i Stokke i Vestfold. Det er registrert seks industrivernpliktige virksomheter på området. Disse seks sysselsetter til sammen over 500 personer. Til sammen er det 65 virksomheter på industriområdet. Felles varslingsliste Noen av punktene som ble stadfestet: Det skal lages felles varslingsliste, og det skal tas kontakt med 110 Vestviken for å etablere en rutine for felles varsling til alle virksomhetene ved større hendelser på industriområdet. Behovet for helikopter landingsplass(er) på industriområdet med ambulansetjenesten skal følges opp og eventuelt tas opp med utbygger av området. Amedia gjennomførte en slukke/ redningsøvelse 26. april, og de andre virksomhetene ble invitert til å delta. Det skal være et oppfølgingsmøte i mai/juni hvor tema vil være skriftlig avtale på sam ordning av industrivernet. NSO Ønsker du å vite mer om samordning av industri vern? Ta kontakt med NSO på post@nso.no

19 19 Spørrespalten Dersom virksomheten deres har sannsynlighet for en alvorlig personskade i forbindelse med aktiviteten i virksomheten, skal dere ha forsterket industri vern. Les mer i forskrift om industri vern kapittel 3. Når må vi forsterke industri vernet? Vi er registrert hos dere med grunnleggende krav til industri vern, og er dermed en såkalt kapittel 2-virksomhet. Vi lurer på om vi må forsterke industri vernet etter kravene i kapittel 3 fordi vi ser at det kan skje alvorlige personskader hos oss. Vurderingen av om dere plikter å forsterke etter kravene i kapittel 3 eller ikke gjøres med utgangspunkt i forskrift om industri vern 14. Når det gjelder «alvorlige personskader» er det to forhold dere skal være oppmerksom på. Det ene er at det med «alvorlige personskader» menes tilsvarende det som Arbeids tilsynet legger i dette begrepet, altså de personskadene dere må rapportere til dem. Det andre det er viktig å være oppmerksom på er at om risikovurderingen viser at det kan skje alvorlige personskader, må dette være skader som kan skje «i forbindelse med aktivitet en i virksomheten». For å ta et eksempel: Om det er glatt i trappa hos dere og dere vet at risikoen for å falle og brekke armer eller bein er stor, så må dere ikke forsterke industri vernet på grunn av dette alene. Dette er en hendelse som kunne ha skjedd i hvilken som helst virksomhet og er ikke «i forbindelse med aktiviteten i virksomheten» slik det fremkommer i 14 første ledd. Men er det slik at risikovurderingen viser at aktiviteten i virksomheten kan forårsake personskade, for eksem pel ved å komme i klem i en maskin i produksjonen hos dere, da vil dette utløse krav om å forsterke industrivernet. Alvorlige person skader Virksomheter der produksjonen / aktiviteten kan føre til alvorlige personskader må organisere forsterket industri vern. Med alvorlige person skader menes blant annet: Hodeskade/ hjernerystelse (med tap av bevissthet og/ eller andre alvorlige konsekvenser) Skjelettskade (unntatt enkle brister eller brudd på fingre eller tær) Indre skader (skader på indre organer som lunger, nyrer, milt osv.) Tap av kroppsdel (amputasjon av legemsdel eller deler av slike) Forgiftning (med fare for varige helseskader som for eksempel hydrogensulfidforgiftning) Bevissthetstap (på grunn av arbeidsmiljø faktorer som for eksempel oksygen mangel) Forbrenning, frostskade eller etseskade (alle fullhudsskader (tredje grad) og/eller delhudsskader (andre grad) i ansiktet, på hender, føtter eller i anogenital-området, samt alle delhudsskader (større enn fem prosent) av kroppsoverflaten) Generell nedkjøling (hypotermi) Skade som krever sykehusbehandling (unntatt enklere poliklinisk behandling) Juridisk fagsjef Inger H. Bye svarer på spørsmål om egenbeskyttelse/ industrivern. Send dine spørsmål til inger.bye@ nso.no

20 20 i NSO-fokus Bra og nyttig kurs Ole Andreas Fagerland i Gasnor vil ta med seg flere erfaring er fra SIMKAT. Hvilke forventninger hadde du til SIMKAT-kurset? Jeg hadde forventninger om å få en bedre forståelse av hvordan 2. linje (redningsstab, red.anm.) arbeid er i en krisesituasjon og hvordan 2. linje bør organiseres. Hva synes du om SIMKATkurset? Jeg syntes kurset var veldig bra. Vekslingen mellom spillrolle på skadestedet og i redningsstab under hendelsene ga et bra bilde av hva som foregikk. For 2. linje var det viktig å få erfaring med bruk av første møte og fordeling av oppgaver. Bruk av meldingsblanketter mener jeg var viktig for å holde kontroll for bered skapsleder og loggfører. 24 timers-vakter Kan du fortelle litt mer om industrivernet ved din virksomhet? Gasnor har ikke industri vern, Foto: NSO arkiv Ole Andreas Fagerland, Gasnor men er avhengig av lokalt brannvern ved en hendelse. Gasnor har totalt 50 ansatte fordelt på fem steder. Tre steder er kontorer, Karmøy, Bergen og Oslo, og vi har én LNG fabrikk på Snurrevarden på Karmøy og to på Kollsnes i Øygarden kommune. På fabrikken på Snurrevarden er det to mann på dagtid, ellers går Håper SIMKAT for Mange tidligere SIMKAT-deltakere vil kanskje dra kjensel på denne karen! Tidligere politimann i Telemark politi distrikt nå pensjonist Bernt Ingebrigtsen var Stefan Moldværs forgjenger i rollen som innsats leder politi under spillene. Jeg var med på SIMKAT i rundt ti år, og jeg sluttet med det for rundt