Inazuma Kôgeki. Taktikk for Kendô. Magnus Rygh

Transkript

1 Inazuma Kôgeki Taktikk for Kendô Magnus Rygh

2 Kendomanifestet Kendo, sverdets vei, innebærer å styrke sin karakter ved å omsette prinsipper for sverdkamp i fredelig praksis. Hensikten med å trene Kendo er: Å forme kropp og sjel Utvikle et levende sinn gjennom korrekt og hard trening. Strebe etter å stadig forbedre seg i Kendo. Verdsette høflighet og ærlighet. Møte andre mennesker med oppriktighet og alltid søke å utvikle seg selv. På denne måten vil man bli i stand til å verdsette sitt samfunn, bidra til kulturell utvikling og fremme fred og samhørighet. Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 2

3 Innhold 1 Innledning 1 2 Inazuma Kôgeki 2 3 Tre typer suki 4 4 Eksempler Når motstanderen beveger kroppen Når motstanderen forsvarer seg med shinaien Når motstanderen angriper Bruk av shinai Finte Når motstanderen gjør motangrep Andre typer kamae og endring av retning Mer avansert trening 11 5 Reflekshandlinger 12 6 Ken-tai-itchi 14 7 Idrettspsykologi 15 Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 3

4 1 Innledning Denne artikkelen er basert på en artikkel i Kendo Nippon skrevet av Ôtsuka Tadayoshi, Kendô Kyôshi Nanadan. Den er først er oversatt fra japansk til engelsk, deretter til italiensk (av Yamaguchi Shoko og Lorenzo Zago) og til slutt omarbeidet fra den italienske versjonen til norsk av meg (som ikke kan italiensk). Jeg har også lagt til en god del. Det er altså mer en gjendiktning enn et forsøk på ren oversettelse. Gjennom hele artikkelen brukes ordet keiko om ji-geiko og gokaku-geiko. Den originale artikkelen hadde som tittel Inazuma Kôgeki. Inazuma betyr lyn og kôgeki er angrep, så direkte oversatt blir det lynangrep. Hvorfor det prinsippet som er beskrevet her skulle ha noe til felles med lynet går ikke helt klart frem av artikkelen, men jeg tror forklaringen er så enkel som den kan se ut. Lyn brukes jo som beskrivelse på noe som er raskt. Dersom man tilegner seg metoden som står beskrevet her vil man sett fra motstanderens side virke lynrask. Hvordan? Hvorfor? Les og bli vis. Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 1

5 2 Inazuma Kôgeki Vi trener alltid kendo med en motstander. Hensikten er å angripe motstanderen. Motstanderen vil søke å unngå å bli truffet. Dette er en naturlig reaksjon. Et interessant regnestykke vil være å se på hvor lang tid det tar å gjennomføre angrep og forsvar. Å utføre et angrep tar fra begynnelse til slutt ca 0,4 sekunder, rent forsvar tar rundt 0,2 sekunder. Det tar altså halvparten så lang tid å forsvare seg som det tar å angripe. Dette er et faktum vi må ha klart for oss når vi velger en anledning for angrep i keiko. Det er umulig å velge riktig anledning og treffe et korrekt mål dersom vi angriper motstanderen uten å ta hensyn til dette. Vi kan bare treffe dersom motstanderen faktisk ikke er i stand til å unnvike angrepet. Denne tilstanden innebærer å ha suki (sårbart punkt, uoppmerksomhet, sjanse). Vi er nødt til å skape denne muligheten, eller tilstanden, hos motstanderen, for å kunne lykkes med et angrep. Inazuma Kôgeki er metode for å oppnå dette. Prinsippet er å dele angrepet inn tre faser: 1. Flytt kroppen. 2. Observér reaksjonen hos motstanderen. Les eller forutsi suki. 3. Utfør angrepet. Det er åpenbart at dette er langt enklere å beskrive, enn å gjennomføre i keiko Fase1 består i første omgang i å bevege seg inn til den avstanden der man kan hugge og treffe på ett skritt, uchima 1. Som man vil se senere kan det også være andre bevegelser. Denne fasen kalles gjerne aggresjon/angrep, seme. I keiko vil det være bra å variere bevegelsen frem til uchima. Gjør en lang bevegelse eller en kortere bevegelse. Fase 2, lesning, og etter hvert det å kunne forutsi det som vil skje, består av tre fundamentale punkter: Når, Hvor og Hva. Gitt at motstanderens reaksjon er å angripe, blir det da: Når bevegelsen for å angripe starter Hvor retningen på angrepet er Hva som angripes Man må være i stand til å kunne lese tid, avstand og mål samtidig for å kunne forutsi motstanderens handlinger. Den skrå pilen i figuren representerer suki som blir skapt på grunn av motstanderens respons. Det er viktig å lære seg å observere vaner og karakteristika hos motstanderen. Da kan man A Seme Reaksjon - suki Angrep B 1 Samme som issoku-itto-no-maai Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 2

6 forutsi hvordan han vil reagere på bevegelsen. Dette innebærer å forsøke å se reaksjonsmønstre. Hvordan reagerer motstanderen på ulike stimuli? Hva er favoritteknikken hans? Fase 3 er på mange måter den enkleste. Gitt at man får til fase 1 og 2, trenger man nå kun å plassere sitt eget angrep der åpningen er. Som et eksempel kan vi se på debana-kote: Når du går aggressivt inn til huggavstand, uchima, vil motstanderen angripe men. Du må holde oppmerksomheten på bevegelser hos motstanderen, spesielt på sverdspissen. Du vil oppfatte at hans angrep starter (når), se at spissen går opp og frem (hvor) og se at han vil angripe men (hva), og vil benytte den suki som da oppstår for å hugge debana-kote. Evnen til å gjøre dette er er evnen til å utvikle kendo med en en-til-en relasjon der begge beveger seg og handler i forhold til hverandre. Alt for ofte vil man i keiko se en en-til-null relasjon. Med andre ord en situasjon der motstanderen ikke beveger seg, men man angriper likevel. Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 3

7 3 Tre typer suki Tradisjonell kendoteori skiller mellom de tre sen (initiativ, komme i forkjøpet) Sen-sen-no-sen Sen-no-sen Go-no-sen Initiativet før initiativet (debana waza, shikake waza), Initiativet i initiativet (shikake waza, ôji-waza) Initiativet etter (ôji-waza). Disse er relativt komplekse og vanskelige å forstå før man har noen års erfaring i kendo. En annen og mye enklere klassifisering er gjort gjennom en undersøkelse hos japanske junior high school studenter 1. Yoke suki (å unnvike/unngå) Suki oppstår når man forsvarer et mål. For eksempel når man angriper men vil motstanderen gå opp med hendene og blokkere angrepet med shinaien for å unngå å bli bli truffet. Motstanderen har dermed suki på sin dô (bl.a.) 2. Boke suki (mangel på oppmerksomhet/tilstedeværelse senil / uttafor ) Suki oppstår pga. for sen reaksjon. For eksempel når man går inn i maai og motstanderen er for sen med å finne ut om angrepet blir men eller kote. Alternativt når vi bruker harai og forsvaret ikke er tilstrekkelig. 3. Seme-suki (motstanderen angriper) Suki oppstår før eller underveis i et angrep. For eksempel kan kote åpne seg når motstanderen beveger seg for å angripe, eller dô kan åpne seg idet han løfter shinaien for å hugge men. Forskjellig type suki skapes i forhold til den handlingen du utfører eller fra responsen hos motstanderen. Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 4

8 4 Eksempler Her følger en rekke eksempler på Inazuma Kôgeki som man kan benytte under trening. 4.1 Når motstanderen beveger kroppen Først går A inn til uchima, dvs. den avstanden som tillater ham å angripe motstanderen med kun ett skritt fremover. B kan reagere på dette ved å gå frem, tilbake eller ved å stå i ro. Alt dette er boke-suki. Eksempel 1 A går til uchima. B beveger seg ikke. A angriper derfor men. Dersom kote ikke er beskyttet kan A alternativt angripe Eksempel 2 A går frem til uchima. B går tilbake for å unngå å bli truffet. A angriper menmen. Alternativt kan han ta ett skritt til frem og deretter men. Eksempel 1 Eksempel 2 Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 5

9 Inazuma Kôgeki Når motstanderen forsvarer seg med shinaien Dette er eksempler på hva som kan gjøres når B forsøker å forsvare seg. Dette er yoke-suki. I disse eksemplene prøver B å beskytte seg ved å legge shinaien over shinaien til A, til den ene eller andre siden. Han kan også bevege seg frem eller tilbake. A må tenke på hvordan retningen på bevegelsen er i forhold til avstanden mellom ham og motstanderen. Det er også mulig å bruke denne type teknikker mot personer som forsvarer seg ved bare å bevege shinaien. Avstandene blir da tettere og det er spesielt viktig at A slapper av i hender og armer for å kunne angripe. Eksempel 3 A går frem til uchima. B blokkerer med omote forsiden. A går under og angriper men eller kote. Eksempel 4 A går frem til uchima. B blokkerer shinai med ura baksiden. A går igjen under og opp på den andre siden og hugger men. Et alternativ er å rotere håndleddene og hugge som om det er kaeshi. Eksempel 3 Eksempel 4 Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 6

10 4.3 Når motstanderen angriper Her er eksempler på seme-suki. A går frem og B reagerer ved å angripe. Angrepet er som regel men eller kote eller i noen tilfeller tsuki. Dô er ikke et effektivt angrep mot en som tar et skritt rett frem uten å heve armene. Eksempel 5 Eksempel 6 Eksempel 7 Eksempel 5 A forsøker å gå til uchima. B angriper kote. A leser bevegelsen hos B og lar ham angripe kote. A bedømmer tid og avstand for å utføre kote-suriagemen. En annen mulighet vil være kote-nuki-men. Eksempel 6 A senker kensen og går frem på venstre side, ura, for å angripe kote på B og lager dermed en åpenbar åpning på sin egen kote. Dette er sasoi (lokke/invitere). A lar B angripe og A gjør kotesuriage-men Dersom B ikke reagerer er det boke-suki, og A kan fullføre sitt kote-angrep Eksempel 7 Når A forsøker å komme inn på avstand angriper B men. A lar B angripe og utfører suriage-men. Andre muligheter er kaeshi-do, nuki-do, debana-kote osv. Det viktige er å lese HVA. Kote eller men? Sasoi For å invitere til kote kan man gjøre som beskrevet over. For å invitere til men flytter man sverdspissen litt til høyre. A vil bli angrepet av B når A går dypt inn og bevegelsen stopper. B angriper ikke dersom åpningen kommer på en treg måte. A må reagere i siste øyeblikk og må øve Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 7

11 på å lese HVOR 4.4 Bruk av shinai Finte Dette eksempler på noen flere svakheter som oppstår når motstanderen forsøker å unngå å bli truffet, yoke-suki. Til å begynne med innebærer dette større bevegelser enn bare det å gå frem til uchima Eksempel 8 Eksempel 9 Eksempel 10 Eksempel 8 A løfter shinaien over hodet som om han vil angripe men (finte). I samme øyeblikk beskytter B hodet. A angriper do i siste øyeblikk. Når A får B til å forsvare seg på denne måten kan han alternativt angripe ura-no-men.i Eksempel 9 A forsøker å angripe kote slik at B forsvarer kote. A trekker til seg shinaien (som katsugi) og angriper men. Eksempel 10 Tsubazeriai er ikke annerledes enn vanlig maai. A løfter shinaien over hodet og får B til å tro at han skal angripe men. I stedet angriper han hiki-dô. En annen måte er å finte dô og angripe men. Selv om avstanden er tett, er prinsippet det samme En finte er et bedrag, det er ikke et virkelig angrep. Dersom man utfører et virkelig angrep vil musklene spenne seg og det vil være vanskelig å følge opp med neste bevegelse som er det egentlige angrepet. På den annen side er en simpel bevegelse for svak. For å trekke motstanderen inn i bedraget må man angripe med overbevisning og en del styrke, men det er ikke nødvendig for A å være overdrevent hurtig eller forhastet. A bestemmer seg for eksempel for men-do og finter mot men. Dersom B ikke tror at A angriper Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 8

12 men er det ikke skapt suki hos B. A vil derimot være eksponert for debana fra B. Etter hvert som erfaringen øker vil overdrevne finter ikke ha noen effekt. Bevegelsene vil bli mindre og mindre. 4.5 Når motstanderen gjør motangrep Dette er også en form for seme-suki, men den er noe mer komplisert. Vi har sett på tilfellet der A provoserer frem åpning ved å gå frem. Her skaper A åpningen ved å gjøre et angrep for å få B til å bruke motangrepsteknikker, ôji-waza. Eksempel 11 A observerer at B stadig gjør kaeshi-do. A kjenner dermed Bs handlingsmøsnter. A angriper B, B vil derfor gjøre kaeshi, og A avslutter angrepet mot B med uchi-otoshi-men. Dette er san-te-no-yomi (å lese tre angrep unna) Eksempel 12 Når A angriper kote, gjør B suriage-kote, derfor går A ut av midten til venstre og angriper nukimen. Dersom B gjør suriage-men kan A trekke seg tilbake og angripe med nuki-do. Eksempel 11 Eksempel 12 Disse eksemplene viser tydelig at angrep og forsvar må omfatte alle elementene hva, hvor og når. Det er viktig å kunne gå raskt fra fumikomi-ashi (det høyre fot gjør) til jiku-ashi (det venstre fot gjør). Det vil si at det er viktig å kunne bytte raskt fra angrep (fumikomi) til forsvar. For å kunne endre retning og gjøre motangrep må venstre fot være under kroppen. Responsen til motstanderen vil være angrep eller forsvar. Vi må lære å agere uansett hva hva responsen fra motstanderen er. Den som har lengre erfaring har flere valgmuligheter. Kendoka på 1-2 dan nivå klarer å ha to til fire mulige utfall i hodet i samsvar med responsen til motstanderen. (fra undersøkelser som er gjort i japansk videregående skole) 4.6 Andre typer kamae og endring av retning Kasumi no kamae beskytter men, kote og migi do på en gang. Denne kamae er gjenstand for mye kritikk siden den er feig eller i det minste passiv.. Man møter ofte kasumi i konkurranser, Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 9

13 Inazuma Kôgeki derfor må man øve på teknikker mot kasumi. Det andre eksemplet her går på å endre retning i forhold til motstanderen heller enn å gå rett inn. Mange reagerer automatisk på dette og snur bare overkroppen mot motstanderen heller enn å ta et skritt. Dette skaper suki. Eksempel 13 Når A angriper inntar B kasumi. A kan derfor angripe gyuaku-do. I dette tilfellet kan A også angripe hidari-kote Eksempel 14 A beveger seg til høyre. B blir stående men retter shinaien mot A. A angriper kote siden i det i det øyeblikket er skapt en suki som ikke ville vært der dersom B hadde snudde hele kroppen. A er til venstre og B er til høyre på bildet Eksempel 13 Eksempel 14 Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 10

14 4.7 Mer avansert trening Det neste logiske skrittet i prosessen med å lære seg Inazuma Kôgeki er å trene i en situasjon der responsen på den første bevegelsen ikke er forutbestemt. Det vil være å koble dette inn i uchikomi-geiko slik at vi kan ta det i bruk i keiko og shiai. Her er en enkel treningsmetode som gjør oss i stand til å ta det siste skrittet for å kunne bruke det som er beskrevet her, i praksis. Når A reduserer avstanden, går inn til uchima, avtaler vi tre typer reaksjon fra B: 1. B hever hendene for å forsvare men 2. B forsvarer kote og åpner derfor men 3. B hever hendene mer enn for punkt 1 Til å begynne med er responsen som beskrevet tidligere og A reagerer som beskrevet. Neste steget vil være at B velger mellom 1, 2 og 3, og A må utføre en teknikk på det målet som da åpner seg. Han bedømmer og angriper. Hver respons gir mange muligheter for angrep. På bildene her ser vi 1 kote, 2 men, 3 dô fra høyre mot venstre. Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 11

15 5 Reflekshandlinger Man kan påstå at prinsippet om Inazuma Kôgeki er en tilstrekkelig beskrivelse av hvordan kendo fungerer, men bildet er selvsagt noe mer nyansert. En handling som virker som om den blir utført med observasjon og lesning kan også utføres ved hjelp av gode reflekser. Lesning baserer seg på bruk av intellektet mens reflekser ikke gjør det. Begge fenomener kan imidlertid gi samme utfall. Det finnes i kendo en huskeregle for hva som er viktig for god kendo: Ichi-gan, ni-soku, san-tan, shi-riki. Dette betyr: 1 Øyne, 2 Føtter, 3 Mot, 4 Styrke/teknikk. Øyne kan tolkes til å være evnen til å se og reagere, altså reflekser, men det er mer korrekt å si at det er evnen til å se og lese. Når vi angriper, er det å kunne forutsi motstanderens handlingsmønster viktig. Dette er imidlertid ikke helt åpenbart når man lærer seg kendo. Måten vi trener kihon på består for eksempel i å tilegne seg reflekser gjennom å gjenta bevegelser og hugg til de sitter i ryggmargen. I kata vet vi på forhånd hva som skjer. Dette er en en-til-null relasjon som beskrevet tidligere. Senere, når man trener keiko vil man nødvendigvis oppdage at muligheten for angrep avgjøres på svært kort tid, og dette kan få en til å tro at det å trene seg opp til å bli så rask som mulig er den enkleste måten å bli god i kendo. Man kan komme langt på denne måten, men man vil før eller senere stoppe opp i utviklingen, fordi det man trener kun er reflekser. Bildet er som sagt ikke ensidig. Det er selvsagt også viktig i kendo om refleksene er raske eller trege. Tidsrommet man har å agere på etter å gått inn i uchima eller en finte kan være så lite som 0.1 sekund, før motstanderen stenger åpningen som ble skapt, eller gjør et motangrep. Prøv for eksempel å tenke etter neste gang du gjør men-kaeshi-do, eller en annen tilsvarende teknikk, i keiko eller shiai. Du forutsier at motstanderen vil angripe men, og angrepet kommer som forutsagt. Når du da skal fullføre kaeshi og angripe selv, må kroppen bevege seg på refleks. Det å kunne forutsi handlingsmønsteret er det viktigste selv om selve angrepet går på refleks. Det er med andre ord helt nødvendig å trene inn enkle reflekser slik det skjer i en-til-null treningen fordi kroppen må kunne bevege seg på en god og avslappet måte uten at vi trenger å konsentrere oss om det. Når man ikke får til en bevegelse må man bare repetere til kroppen gjør det den skal av seg selv. Se kap 7. Man føler en åpenbar glede ved å kunne gjøre gode angrep på refleks. Plutselig treffer vi motstanderen perfekt uten at vi helt husker hvordan. Imidlertid er kvaliteten på gleden når man treffer etter å ha forutsagt handlingsmønsteret ganske annerledes enn ved et refleks-angrep. Det å oppdage denne gleden gir en motivasjon som driver en til å trene mer og mer for å kunne gjøre dette hver gang man angriper. Yomi lesning, Yosoku forutsigelse Yomi bringer oss til det øyeblikket der vi ser hva som vil skje i fremtiden. Man leser motstanderen og på et tidspunkt vil man kunne forutsi hva han vil komme til å gjøre. Det å kunne få til dette, er et mål som appellerer til hjernen. Yomi og yosoku er evner man må tilegne seg, de er ikke medfødt. Disse evnene er ikke basert på fysikk, men på oppsamlet erfaring og informasjon. Dette er ikke bare knyttet til resultater i shiai. Resultatfokuseringen i konkurranse fører dessverre alt for ofte til at man kun baserer seg på reflekser. Inazuma Kôgeki har å gjøre med det som gjør kendo interessant og givende. For å forstå betydningen av ordene yomi og yosoku må man sette Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 12

16 seg mål og fastsette oppgaver og legge vekt på disse i praktisk trening. Det er ikke nok å bare tenke, man må prøve det ut i praksis i keiko og shiai. Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 13

17 6 Ken-tai-itchi Det finnes tre avstander (maai) i kendo, kort avstand (chikama), lang avstand (tôma) og huggavstand (uchima). Det er viktig å lære disse avstandene. Tôma er en relativt trygg avstand. Derfra kan man gå langt eller kort inn til uchima og observere suki hos motstanderen som beskrevet over. Dersom man ikke går inn eller gir tegn til å angripe motstanderen blir man før eller senere angrepet selv. Når intuisjonen sier at motstanderen kommer til å angripe har man noen alternativer. Man kan da ta et sterkt skritt inn før eller nesten samtidig med at motstanderen kommer inn, for så fortsette som beskrevet tidligere. Man har tatt fra ham initiativet. På den annen side kan det noen ganger være bedre å bruke et kortere skritt, eller ingen i det hele tatt, og heller forberede seg på angrepet fra motstanderen. Igjen må man lese hva som skjer og handle deretter. Et tredje alternativ er å iversette narretiltak. Man kan late som om man blokker for å lure motstanderen til å angripe der man vil. Dette betyr fremdeles å observere hva han gjør, for så å handle korrekt. Dette prinsippet, at det å angripe (ken) og det å avvente (tai) er to sider av samme sak det er Ken-tai-itchi 2 2 Kalles også Kôbô-itchi Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 14

18 7 Idrettspsykologi Første gang man forsøker å trene etter prinsippet Inazuma Kôgeki, kan det virke svært vanskelig. Dette er helt naturlig, og er en utfordring alle idrettsutøvere har, ikke bare de som trener kampsport. Dette avsnittet har jeg basert på informasjon jeg har funnet i artikler om generell idrettspsykologi. Siden mennesker stort sett er begrenset til å utføre kun én kompleks oppgave av gangen, hender det ofte at man må omdirigere all sin oppmerksomhet til å utføre nye oppgaver som melder seg. I løpet av det første året de trener kendo har de fleste sagt eller tenkt Dette er vanskelig. Det er så mye å tenke på!. Etter hvert som man har trent på én enkelt motorisk ferdighet en stund, lærer man å fjerne unødige bevegelser og effektivt koordinere muskler til å fungere som en funksjonell enhet. Ferdigheten vil til slutt bli automatisk. Når ferdigheter blir automatiske trengs vesentlig mye mindre oppmerksomhet og tankearbeid for effektivt å gjennomføre en oppgave. Dette gjør at dyktige utøvere kan ta hensyn til andre relevante stimuli i stedet for bare å fokusere på den spesifikke handlingen. En begynner må håndtere mer informasjon under innlæring av en motorisk ferdighet og vil derfor ha mindre kapasitet til å holde oppmerksomheten på det han gjør. Det er større sannsynlighet for at begynnere opplever engstelse eller uro i ukjente situasjoner. Følelsesmessig stress minsker kapasiteten for oppmerksomhet og minsker evnen til å reagere på perifere stimuli. Det er langt større sannsynlighet for at en erfaren utøver vil være i stand til å yte optimalt ved et høyere stressnivå enn en begynner. Norges Kendôforbund - Teknisk Komite Kendô Side 15