Friluftsliv og folkehelse

Transkript

1 Innehold Friluftsliv og folkehelse avd. nasjonalt folkehelsearbeid Olov Belander tlf Sogndal 11. mai 2011 Innledning Velferdsgevinst Fysisk aktivitet i friluft Politiske prioriteringer Oppsummering og noen utfordringer Helsedirektoratets organisering Roller Divisjon folkehelse Avd. giftinformasjonen Avd. grupperettet folkehelsearbeid Avd. lokalt folkehelsearbeid Avd. nasjonalt folkehelsearbeid Avd. global helse Divisjon administrasjon Avd. kommunikasjon Avd. personal og lønn Avd. plan og økonomi Avd. bibliotek og publikasjoner Avd. arkiv og forvaltningsstøtte Avd. beredskap Direktoratet utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene som Divisjon helseøkonomi og finansiering Avd. finansiering og DRG Avd. Norsk pasientregister Avd. økonomi og analyse Avd. behandlingsrefusjon Avd. legemiddel- og tannhelserefusjon HELSEDIREKTØR Assisterende helsedirektør Divisjon primærhelsetjenester Avd. utdanning og personell Avd. minoritetshelse og rehab. Avd. psykisk helse og rus Avd. omsorgstjenester Avd. allmennhelsetjenester Fagorgan Regelverksforvalter Iverksetter av helsepolitikken Divisjon ehelse og IT Avd. ehelse Avd. IT Avd. statistikk Divisjon spesialisthelsetjenester Nødnettprosjekt - helse Avd. sykehustjenester Avd. medisinsk utstyr og legemidler Avd. psykisk helsevern og rus Avd. bioteknologi og helserett Avd. rehab. og sjeldne tilstander 3 Sosiale helseforskjeller Folkehelse og folkehelsearbeid forskjeller i helse mellom ulike sosioøkonomiske grupper Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand og 2. hvordan helsen fordeler seg i befolkningen Arbeid for å fremme folkehelse omfatter innsats både innenfor helsetjenestene, og innsats mot samfunnsforhold og påvirkningsfaktorer for levekår, helseatferd og helse 1

2 Faktorer som påvirker helse Dødelighet og levevaner (Modifisert etter Dahlgren og Whitehead 1991) (Dam RM et al BMJ 2008) Definisjon Bilde på aktive Nordmenn Fysisk aktivitet (FA): Enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig øking i energiforbruket utover hvilenivå (Caspersen og medarb. 1985) Inneholder mange termer som idrett, mosjon, friluftsliv, lek, trening, arbeid kroppsøving, fysisk fostring etc. Eller lettere sagt det å bevege seg å bruke kroppen (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet 2000) Hjem og fritid Barnehage/ skole /jobb/ hverdag Arbeid Trening Friluftsliv FA Mosjon Transport Lek Idrett Hverdagsaktivitet Infrastruktur en grunnforutsetning Noen eksempler - tilrettelegging Før Etter A) Idrettsanlegg (f.eks. badeanlegg og idrettshaller) B) Infrastruktur for fritidsaktivitet (f.eks. Parker og lekeplasser ) C) Urban miljø og grøntareal (f.eks. veier, offentlig miljø, strand ) (Bergen og Omland friluftsråd) 2

3 Noen eksempler - tilrettelegging Grønne omgivelser og dødelighet Før Etter (Bergen og Omland friluftsråd) Eksponert til grønne omgivelser ved bosted (Mitchell and Popham, Lancet 2008) 14 Fysisk aktivitet og helse Diagnosespesifikke kapitler: 15. Alkoholmisbruk 16. Angst 17. Artrose 18. Astma 19. Cystisk fibrose 20. Demens 21. Depresjon 22. Diabetes mellitus type Diabetes mellitus type Hjertesvikt 25. Hypertensjon 26. Koronarsykdom 27. Kreft 28. Kronisk obstruktiv lunge-sykdom (KOLS) 29. Lipider 30. Mage-/tarmsykdommer 31. Metabolsk syndrom 32. Multippel sklerose 33. Nyresykdom og nyretransplantasjon 34. Osteoporose 35. Overvekt/fedme 36. Parkinsons sykdom 37. Perifer karsykdom 38. Polio resttilstander 39. Revmatoid artritt 40. Ryggmargsskade 41. Ryggsmerter 42. Rytmeforstyrrelser 43. Schizofreni 44. Slag 45. Smerte 46. Stress 47. Svimmelhet/balanseforstyrrelser Dose-response fysisk aktivitet & helse Velferdsgevinst ved fysisk aktivitet Rapport 2010 Velferdsgevinsten ved fysisk aktivitet i kvalitetsjusterte leveår (QALYs) kan variere mellom 4-8 leveår i et livsløps perspektiv Kr /QALY * Sørensen, Horsted og Andersen, Syddansk Universitet

4 Andel (%) Velferdsgevinst ved aktiv transport Velferdsgevinst ved økt fysisk aktivitet Utgangspunkt: 20% aktive, 60% delvis aktive og 20% inaktive Antar at gange brukes på de reisene der distansen (og forholdene) tillater det. Eksempel med en kommune med innbyggere min ekstra gange hver dag Velferdsmessig verdi = 250 mill. kr/år. Helsegevinst i et livsløpsperspektiv 80 år Gjennomsnittlige behandlingskostnader ca kr/år per nordmann. Reduserte behandlingskostnader på ca. 25 mill kr/år (5% reduksjon). (Helsedirektoratet Notat om gange og helse - innspill til nasjonal gåstrategi, Helsedirektoratet IS-1794 og ) (Helsedirektoratet Notat om gange og helse - innspill til nasjonal gåstrategi, Helsedirektoratet IS-1794 og ) Innehold Innledning Velferdsgevinst Fysisk aktivitet i friluft Politiske prioriteringer Oppsummering og noen utfordringer Fysisk aktivitet i løpet av en uke Tid Morgen Intensitet Høy Kveld Lav (Owen et al Exerc. Sport Sci. Rev. 2010) Fysisk aktivitet en måned Overvekt og fedme kvinner Alder (år) Figur. Overvekt og fedme samlet hos kvinner ved HUNT (Krokstad og Knudtsen 2011) 4

5 Andel (%) Andel (%) Overvekt og fedme menn Fedme HUNT kvinner Alder (år) Figur. Overvekt og fedme samlet hos menn ved HUNT Alder (år) Figur. Fedme hos kvinner ved HUNT (Krokstad og Knudtsen 2011) (Krokstad og Knudtsen 2011) Lokale forskjeller Friluftsaktivitet A) B) Figur. Prosentandel menn (A) og kvinner (B) med fedme i de ulike kommunene i Nord Trøndelag. (Krokstad og Knudtsen 2011) (SSB 2009) Sosial gradient Gange minst 10 min hver dag -voksne Sosial gradient. Utdanning har klar sammenheng med fysisk aktivitet og turgåing. 67 prosent av de med bare grunnskoleutdanning går på fottur per år, er andelen 96 prosent blant dem med lang universitets- eller høgskoleutdanning. 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Andelen som gått 10 min hver dag siste uken 10 % 0 % Hedmark Østfold Sogn og Fjordane Troms Hordaland Landsnitt (Levekårsundersøkelsen 2001) (Omnibus, Shdir 2006) 5

6 Fysisk aktivitetsnivå (tellinger/min) Prosent Fysisk aktivitet blant ungdom Fotturer i skog og mark, år Ungdom og trening trening på treningssenter økt mest (16% til 31%) Ukentlig/månedlig eller sjeldnere Aldri Gutter 1992 Gutter 2002 Jenter 1992 Jenter 2002 (Ungdom, idrett og friluftsliv, Nova 2004) Figur. Trening i idrettslag og treningssenter 8 kl 2 VG, 1992 og Redusert fysisk aktivitetsnivå % * 15* ** Alder (år) - 31% Fysisk aktivitetsnivå i forhold til anbefalingene 9 og 15 åringer Tabell. Andelen som oppfyller anbefalingene om minst 60 minutters daglig fysisk aktivitet, fysisk aktivitet er registrert objektivt. Alder Kjønn Minst 60 min. daglig fysisk aktivitet 9 år Gutter 91% Jenter 75% 15 år Gutter 54 % Jenter 50% (* Helsedirektoratet 2008, IS-1533, ** Helsedirektoratet 2009, IS-1754) (Helsedirektoratet 2008) Stor spredning i aktivitetsnivå Innehold Innledning Velferdsgevinst Fysisk aktivitet i friluft Politiske prioriteringer Oppsummering og noen utfordringer 20 % av de voksne oppfyller anbefalingene om minst 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet. 6

7 Kostnader Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ) Sammen for fysisk aktivitet 7 innsatsområder 1. Aktiv fritid 2. Aktiv hverdag 3. Aktivt nærmiljø 4. Aktiv etter evne 5. Sammen for fysisk aktivitet 6. Styrket kunnskapsgrunnlag 7. Kommunikasjon/informasjon Noen tiltak friluftsliv (1) Nr Tiltak Ansvar 15 Stimulere og legge til rette for å bedre funksjonshemmedes og etniske minoriteters tilgang til friluftsliv. 17 Sørge for bedre tilgang til jakt og fiske for hele befolkningen. MD 20 Iverksette utviklingsarbeid med tilrettelegging av lokale lavterskeltilbud rettet mot inaktive grupper i befolkningen. 25 Gi tilskudd til frivillige organisasjoner som ønsker å bidra i arbeidet med å legge tilrette for lokale lavterskel aktivitetstilbud. 38 Etablere Forum for friluftsliv i skolen MD 49 Ivareta hensynet til folkehelse og vilkår for fysisk aktivitet i planlegging etter plan- og bygningsloven og foreslå at dette inngår i formålsparagrafen til ny plan- og bygningslov. 56 Kartlegge og innarbeide natur- og friluftsområder, grønnstruktur og bymarker i by- og tettstedsplaner for arealbruk og transport. MD HOD HOD MD, HOD MD Friluftsliv og folkehelse Fysiske omgivelser og nærmiljø som fremmer aktive levevaner Friluftsliv et prioritert tema Fokus på friluftsliv i regionale og kommunale planverk - Stimulering til økt friluftsliv er et av de enkleste og minst kostnadskrevende tiltak innenfor området fysisk aktivitet vi har for å aktivisere flest mulig av fylkets befolkning, sier fylkesråd for kultur og miljø Heidi Kristin Sæthre. ( ) (Nordland Handlingsplan folkehelsearbeid ) Samhandlingsreformen Fra reparasjon til forebygging Utviklingstrekkrapporten 2010 I dag Oktober 2010 Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid no/publikasjoner IS-1846 Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner Tid 7

8 Ny helse- og omsorgsplan De fleste høringsinstanser påpeker betydningen av tilrettelegging for friluftsliv og fysisk aktivitet i nærmiljøet Kap. 4 Folkehelse Regjeringen vil gjennom folkehelseloven utvikle folkehelsearbeidet på kommunalt, regionalt og statlig nivå, herunder legge til rette for systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. I løpet av 2012 skal regjeringen legge frem en nasjonal tverrsektoriell folkehelsestrategi. Styrke koordineringen mellom sektorer, og gi mulighet for å se ulike områder i sammenheng. Forslag til ny folkehelselov Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelse arbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelse arbeid. Hovedinnhold Prinsipper Utjevning sosial ulikhet i helse Helse i alt vi gjør helsehensyn i alle sektorer Bærekraft - tidsperspektiv Føre var risikohåndtering, usikker kunnskap Medvirkning mestring, deltakelse Noen sentrale paragrafer 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen bør legge til rette for samarbeid med frivillig sektor og andre aktører. 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. 7 Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Noen sentrale paragrafer 11 Helsekonsekvensutredning Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet, eller den ansvarlige for forhold ved en eiendom, for egen regning å utrede mulige helsemessige konsekvenser av tiltaket eller forholdet. 20 Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. 22 Statlige myndigheters ansvar Statlige myndigheter skal i sin virksomhet vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant. Om friluftsliv i folkehelseloven (1) Tilrettelegging for fysisk aktivitet og friluftslivsaktiviteter er et viktig virkemiddel i folkehelsearbeidet. Friluftsloven har som formål: å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. 8

9 Om friluftsliv i folkehelseloven (2) Ikke organisert aktivitet Ansvaret for å sikre aktiv medvirkning kan videre gjelde for eksempel interessen for friluftsliv og naturvern i nærmiljøet. Dette kan gjelde mange mennesker, men som ikke alltid er organisert. Det er viktig at det er bevissthet om slike forhold, slik at ikke de organiserte interessene blir urimelig dominerende i planprosessene i forhold til de som ikke er organisert. Om friluftsliv i folkehelseloven (3) Alle sosiale lag og bolignær aktivitet Tilrettelegging for friluftslivsaktiviteter for alle sosiale lag og grupper er et viktig virkemiddel i det helsefremmende arbeidet. Tilgjengelighet til natur og rekreasjonsområder betyr mye for utøvelse av fysisk aktivitet og friluftsliv og er viktige faktorer i folks egen vurdering av hva som gir livskvalitet og helse. Områder og anlegg for friluftsliv må innpasses i kommunenes planlegging etter plan- og bygningsloven. Bolignære naturområder med muligheter for variert lek og fysisk utfoldelse er spesielt viktig for barn og unge, og for at eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne bevege seg. Om friluftsliv i folkehelseloven (4) Daglig fysisk aktivitet - sikring av områder Hensynet til folks behov for daglig fysisk aktivitet må ivaretas i forbindelse med blant annet lokal areal- og transportplanlegging, sikring av natur- og rekreasjonsområder, lokalisering og utforming av boligområder, skoler og barnehager og i planlegging og bearbeiding av nye og eksisterende anlegg og områder for idretts- og aktivitetsformål. Innehold Innledning Velferdsgevinst Fysisk aktivitet i friluft Politiske prioriteringer Noen utfordringer og oppsummering Drammen 1985 og 2005 Økt fysisk aktivitet Befolkningsrettede strategier i ulike sektorer (normative, økonomiske, pedagogiske/kompetanseheving, strukturelle tiltak og fysisk tilrettelegging) Målrettede tiltak rettet mot utsatte grupper (Lærings- og mestrings- senter/ Frisklivssentraler, skolehelsetjenesten) (Wøhni og Viak Byutviklingsprosesser i Drammen) 9

10 Aktivitet i løpet av døgnet Fordeling voksne ANSTRENGENDE MODERAT SØVN IN LETT MODERAT ANSTRENGENDE SØVN IN LETT Sogndal (Biddle ISBNPA 2010) Sogndal Ulike typer tiltak F Oppsummering og utfordringer D E A SØVN IN LETT C MODERAT B ANSTRENGENDE Lavt aktivitetsnivå Stor helsegevinst ved fysisk aktivitet/friluftsliv Folkehelseloven og Nasjonal helse- og omsorgsplan Tverrsektoriell satsning og lokal mobilisering Friluftsliv er viktig i det folkehelsearbeidet Bredt spektra av aktiviteter Sterkere virkemidler Sogndal (Biddle ISBNPA 2010) Helsefremmede lokalsamfunn Lokale strategier og planer må fremme fysisk aktivitet i alle aldre for alle Lokal forankring og mobilisering Effektiv partnerskap på lokalt nivå er sentralt Sterkere virkemidler Daglig fysisk aktivitet i skolen Restriksjoner bilbruk Avgiftspolitikk (WHO, Promoting physical activity and active living in urban environments. The role of local governments. 2006) (Sarmiento, Torres, Jacoby et al Journal of Physical Activity & Health, 2010) 10

11 Et par lenker Frisk i Naturen "Frisk i naturen" et felles nordisk prosjekt ( ) mellom Friluftslivets paraplyorganisasjoner og miljø- og helsosektorn i respektive land. Prosjektet er finansiert av Nordiske ministerrådet. "Frisk i naturen vektlegger naturens relativt resurser for en bedret folkehelse. Helsekonferansen Hvorfor friluftsliv - Kvernsagn Når verden går meg imot, og det unnlater den sjelden å gjøre når det gies noen leilighet til det, har jeg stedse funnet meg vel ved å ta en friluftsvandring, som demper for min smule bekymring og uro. Hva som hadde vært i veien denne gang, husker jeg ikke nu mer; men det som står klart for min erindring er at jeg en sommerettermiddag for noen år siden vandret oppover østsiden av Akerselven med fiskestangen i hånden, Forbi Torshaug og Sandaker gjennom Lillohagen til oset ved Maridalsvannet. Den klare luft, høylukten, blomsterduften, gangen, fuglekvitteret og de friske luftningene ved elven, virket i høy grad opplivende på mitt sinn. (Fra Norske Folkeeventyr, Kvernsagn" av Peder Christen Asbjørnsen) Takk for oppmerksomheten! Takk for oppmerksomheten! 11