RØDE KORS UNGDOM ORGANISASJONSHÅNDBOK HEFTE 9

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RØDE KORS UNGDOM ORGANISASJONSHÅNDBOK HEFTE 9"

Transkript

1 RØDE KORS UNGDOM ORGANISASJONSHÅNDBOK HEFTE 9

2 INNHOLDSFORTEGNELSE TILLITSVALGT I RØDE KORS UNGDOM Velkommen som valgt til å være med å lede verdens største internasjonale organisasjon. Dette heftet er for deg som er tillitsvalgt i Røde Kors Ungdom. Det finnes rundt 400 lokalforeninger i Røde Kors fordelt på 19 distrikter. Lokalforeningen og distriktet består av Røde Kors Omsorg, Røde Kors Hjelpekorps og Røde Kors Ungdom. Du er valgt til å drifte og videreutvikle Røde Kors Ungdom der du bor, lokalt eller i distriktet. Det finnes rundt 80 lokale ungdomsråd og det skal være et distriktsråd for ungdom i hvert distrikt. Du er altså valgt som medlem eller leder i enten lokalrådet eller distriktsrådet der du bor, eller du skal være med å starte et lokalråd for Røde Kors Ungdom. Som tillitsvalgt i Røde Kors og Røde Kors Ungdom legger du til rette for at det skal skje frivillig aktivitet lokalt og representerer Røde Kors Ungdom sine medlemmer. Ikke bare legger du til rette for humanitær aktivitet, men du lærer også mye selv. Å ta på seg ansvaret for å drifte og utvikle organisasjonen er den beste skolen for arbeidslivet og for å utvikle deg selv. INNHOLD INN!! SE HEFTE 3 Tusen takk for at du har valgt å bruke ditt engasjement på Røde Kors Ungdom der du bor. 2 ) 3 )

3 HENRI SIER: Dersom dere akkurat har startet opp, og det er lenge til ungdomskonferanse og årsmøte, kan dere bestemme dere for hvem som skal fungere som et lokalråd til dere får gjennomført valg. Dette kalles et interrimstyre. Sjekk med lokalforeningen at det er greit, og be om tips og råd til å komme i gang. LOKALRÅD FOR RØDE KORS UNGDOM I hver lokalforening finnes det et lokalstyre og under hvert styre finnes et lokalråd for Ungdom, Hjelpekorps og Omsorg. Lokalrådet for Røde Kors Ungdom har ansvar for den lokale ungdomsaktiviteten og rapporterer til lokalstyret. Som medlem av lokalrådet får du mulighet til å lede den viktigste aktiviteten til hele Røde Kors; den frivillige, lokale, humanitære aktiviteten. Du får ledererfaring fra en av verdens største humanitære organisasjoner og du bli kjent med mange mennesker som også engasjerer seg. Om lokalrådet: Lokalrådet kan ha en leder, en nestleder, 1 4 medlemmer og 1 2 vara-medlemmer. Leder må være over 15 år, mens alle andre kan være mellom 13 og 30 år. Alle må være betalende medlemmer i Røde Kors. Lederen for lokalrådet sitter i styre til Røde Kors-lokalforeningen. Nestlederen er varamedlem i styret. Lokalforeningen kan utpeke en fra styret som kan følge opp Røde Kors Ungdom og være kontaktperson for lokalrådet. Lokalrådet velges enten på den lokale ungdomskonferansen eller på lokalforeningens årsmøte av medlemmer mellom 13 og 30. LOKALRÅDETS OPPGAVER Drifte aktiviteter Lede og representere Røde Kors Ungdoms aktiviteter lokalt. Holde oversikt over pengene som Røde Kors Ungdom bruker, søke om penger om nødvendig. Utnevne aktivitetsansvarlige for de ulike aktivitetene dette kan være andre frivillige enn de i lokalrådet). Ta imot nye frivillige på en god måte. Følge deres egen handlingsplan. Arrangere Lokalrådsmøter. Her skal dere ta opp saker som er nødvendige for å gjennomføre handlingsplanen til lokalrådet og planlegge aktiviteter. Arrangere lokal ungdomskonferanse for Røde Kors Ungdom lokalt før utgangen av februar hvert år. Møter og samlinger medlemsmøter) for de frivillige i Røde Kors Ungdom for eksempel: medlemsmøter, temakvelder, juleavslutning, rekrutterings kick-off ). Lederen deltar på styremøter i lokalforeningen og tale ungdoms sak der. Hvis lederen ikke kan er det nestleder som deltar på lokalstyremøtet. Informasjon Ha kontakt med distriktsrådet for ungdom og informer om kurs, aktiviteter, samlinger, og annet. Gi informasjon til de frivillige fra lokalforeningen og fra distriktsrådet om kurs, samlinger, turer, arrangementer osv). AKTIVITETS- ANSVARLIGE: Noen lokalforeninger har flere aktivitetsgrupper og disse gruppene har vanligvis en leder. Dette kan være en i lokalrådet eller en annen frivillig. Dokumenter Lage handlingsplan, årsberetning, regnskap og budsjett. Dette skal leveres til lokalforeningsstyret i løpet av januar hvert år. Skrive referat fra lokalrådsmøtene, lagre dem på Korsveien og sørge for at frivillige og lokalforeningen har mulighet til å lese dem. 4 ) 5 )

4 NESTLEDER Nestlederen har de samme oppgavene som lederen når hun eller han er borte. Det er vanlig at leder og nestleder fordeler lederoppgavene seg i mellom. TIPS TIL LEDEREN Planlegg for eksempel møter sammen med nestlederen. På den måten har du noen å sparre med, og det er flere som har oversikt over planer og saker. LOKALRÅDSLEDERENS OPPGAVER Lederen i lokalrådet er leder for Røde Kors Ungdom i lokalforeningen. Dette er en viktig og spennende oppgave som du vil lære mye av. Lederen er ikke alene om ansvaret i lokalrådet, hele lokalrådet har ansvar for å følge handlingsplanen og få til målene som står i den. Les mer om hvordan dere kan fungere godt som et team side. X. Her er noen av oppgavene til en leder: Innkalle til lokalrådsmøter og lede disse. Møte på styremøter i lokalforeningen. Møte på distriktets årsmøte. Fordele ansvar for de ulike aktivitetene i handlingsplanen. Ta imot og videreformidle e-post og beskjeder til de frivillige. Lede lokal ungdomskonferanse. Oppmuntre og støtte de andre frivillige. Lokale aktiviteter: Les hefte 3-7 for å få tips og råd til hva frivillige kan gjøre innenfor våre fagområder. Teksten under kunne godt ha handlet om et lokalråd i Røde Kors Ungdom. Senere i dette heftet kan dere lese mer om hvordan dere kan bli et godt team. Men les dette først, og pønsk litt på hva moralen i historien er: Dette er historien om Alle, Noen, Enhver og Ingen. Det var et viktig arbeid som skulle gjøres, og Alle var sikker på at Noen skulle gjøre det. Enhver kunne ha gjort det, men Ingen gjorde det. Noen ble sinte på grunn av dette, for det var Alles jobb. Alle trodde Enhver kunne utføre det, men Ingen forstod at Alle ikke ville gjøre det. Det endte med at Alle bebreidet Noen da Ingen gjorde hva Enhver kunne ha gjort? Å STARTE OPP EN NY LOKAL UNGDOMSGRUPPE Det er ikke sikkert at det finnes en ungdomsgruppe i den lokalforeningen av Røde Kors du hører til. Dette er ingen hindring, da kan du og andre engasjerte starte opp! Før du setter i gang er det greit å vite at det er ganske mange som vil kunne hjelpe deg: Lokalforeningen/lokalforeningslederen i Røde Kors. Distriktsrådet for Røde Kors Ungdom. Distriktskontoret. Frivillige fra andre ungdomsgrupper i nærheten. Landsrådet for Røde Kors Ungdom. Sekretariatet til Røde Kors Ungdom Ta kontakt med lokalforeningen, introduser dere og fortell at du/dere har lyst til å starte opp en ungdomsgruppe. Hvis Røde Kors Ungdom er nytt i din lokalforening, skal årsmøtet vedta at de ønsker å starte Røde Kors Ungdom og nye lover som omhandler Røde Kors Ungdom. Dere kan allikevel avtale at dere setter i gang med å etablere en gruppe før årsmøtet holdes. Det er hovedsakelig to veier til å starte opp en Røde Kors Ungdom lokalforening; Enten: Å rekruttere til en konkret aktivitet Hvis dere allerede er 4-5 personer eller mer, er det lurt å begynne å planlegge en aktivitet med én gang. Tenk hva dere har lyst til å engasjere dere i? Fellesskap og Mangfold Seksuell helse Migrasjon Regler i krig Førstehjelp Bruk strategien og fagheftene i denne håndboka for å få inspirasjon til hvilke humanitære utfordringer dere vil jobbe med og hvilke aktiviteter dere kan finne på. Planlegg aktiviteten dere har lyst til å gjøre. Inviter folk dere kjenner eller tror kan være interesserte til denne konkrete aktiviteten. Fordelen med å rekruttere på denne måten er at man kommer raskt i gang med aktivitet, og nye frivillige kommer gjerne når de ser at noe skjer! Eller: Å rekruttere til gruppa før dere velger aktivitet. Er dere bare 1-3 personer bør dere bruke litt tid til å planlegge hvordan dere kan få med dere noen flere. Tenk på hvordan dere kan rekruttere flere engasjerte frivillige. Kanskje dere vil ha en stand? Når dere er blitt flere kan dere sammen planlegge aktiviteter dere vil gjennomføre. 6 ) 7 )

5 TIPS: Få tak i noen som kan veilede dere i å starte opp. Det kan være noen i lokalforeningen, noen i distriktsrådet, noen på distriktskontoret eller frivillige i Røde Kors Ungdom fra nabokommunen. Fordelen med denne måten er at alle som blir med i gruppa kan være med på å bestemme hva dere som lokalforening skal engasjere dere i og sammen lage en handlingsplan. Når gruppen er etablert og dere vet hvem som er frivillige skal dere ta grunnkursene til Røde Kors og Røde Kors Ungdom. Grunnutdannelsen for dere innebærer: Introduksjon til Røde Kors Grunnkurs i Røde Kors Ungdom. Norsk Grunnkurs Førstehjelp Psykososial Førstehjelp. DISTRIKTET Distriktsleddet skal fungere som bindeledd mellom det sentrale og det lokale nivået. De er ansvarlige for Røde Kors-aktiviteter på distriktsnivå som skal styrke og støtte lokalforeningene og lokalrådene. I likhet med lokalforeningene har alle distriktene et styre bestående av tillitsvalgte. Dette styret kalles Distriktsstyret og har ansvar for å lede distriktet og legge strategier for fremtiden. Distriktene har også egne lover, egen økonomi og en egen handlingsplan. HENRI SIER: Det kan hende du hører at noen kaller distriktsrådet for d-råd ungdom. Videre kan man ta temakurs i Røde Kors Ungdom sine områder: Seksuell Helse, Regler I Krig, Migrasjon og Fellesskap og Mangfold. Gjennom Hjelpekorpset kan man få mer opplæring I førstehjelp. DISTRIKTSRÅD FOR RØDE KORS UNGDOM Gruppa som leder Røde Kors Ungdom på distriktsnivå kalles distriktsrådet. Distriktsrådet består av en leder, en nestleder, 1-4 medlemmer og 1-2 varamedlemmer i alderen år. Noen distriktsråd består av fire personer, andre av åtte personer. Disse velges på distriktets ungdomskonferanse, som arrangeres én gang i året. Lederen i distriktsrådet må være over 15 år, og sitter også i distriktsstyret med nestleder som vara. Dere som sitter i distriktsrådet legger planer for fremtiden, koordinerer Røde Kors Ungdom sine aktiviteter i distriktet og representerer Røde Kors Ungdom internt i Røde Kors og i media. Distriktsrådet bør ha møter jevnlig, minimum fire ganger i året. Til møtene er det viktig at dere er enige om en saksliste og skriver referat, slik at dere i ettertid kan gå tilbake å lese hva dere faktisk har blitt enige om å gjøre. KORSVEIEN Alle distriktsråd har sin egen side på Korsveien. Gå inn på Om oss, velg ditt distrikt. Der ser du en link til Distriktsråd Ungdom på venstre side. Her kan dere lagre sakslister, referater og andre viktige dokumenter. 8 ) 9 )

6 HENRI SIER: Å veilede lokalrådene i distriktet innebærer å gi de tips og råd om blant annet hvordan starte opp aktiviteter, hvordan starte opp lokale grupper, hvordan gjennomføre lokale ungdomskonferanser og forberede seg til distriktets ungdomskonferanse og Sentral ungdomskonferanse. DISTRIKTSRÅDETS OPPGAVER Distriktsrådets oppgaver er å lede og koordinere Røde Kors Ungdoms aktiviteter på distriktsnivå. Det innebærer: Dokumenter Levere handlingsplan, årsberetning, regnskap og budsjett til distriktsstyret i løpet av januar hvert år. Holde distriktsrådsmøter og skrive referat. Følge deres egen handlingsplan. Veilede lokalrådene i distriktet. Jobbe for tiltak som styrker lokalrådene. Ta imot nye frivillige på en god måte, og sette dem i kontakt med sin nærmeste lokalforening. Hjelpe til med å starte opp nye ungdomsgrupper der lokalforeningen eller nye frivillige ønsker å starte opp Røde Kors Ungdom. Arrangementer Arrangere sosiale og faglige samlinger for de frivillige i Røde Kors Ungdom i distriktet. Tilby opplæring ved å holde kurs lokalt eller samle lokallag til distriktskurs. Arrangere Distriktets ungdomskonferanse innen utgangen av april hvert år. Les kapitlet om distriktsungdomskonferanse for å finne ut hvordan. Delta på Sentral ungdomskonferanse, som representanter for ditt distrikt. Økonomi Holde oversikt over pengene som Røde Kors Ungdom bruker på distriktsnivå, søke om penger om nødvendig. INFORMASJONSFLYT Et av distriktsrådets hovedoppgaver er å samkjøre, koordinere og videreformidle informasjonen mellom de lokale ungdomsgruppene, landsrådet og moderen Røde Kors). Alle har lyst å vite om hverandre og dere må passe på at viktig, riktig og relevant informasjon blir gitt. Send videre informasjon som er relevant for de lokale ungdomsgruppene. Det kan være: Nyheter fra Røde Kors Ungdom sitt nyhetsbrev. Kurs og samlinger i distriktet. Viktige merkedager. Muligheter for å søke penger til lokal aktivitet. Ha oppdaterte telefon- og e-postlister over de lokale ungdomsgruppene. Ha jevnlig kontakt med lederne for de lokale ungdomsgruppene. Noen har skypemøter, noen ringer, noen reiser på besøk og noen har felles ledermøter i løpet av året. Dere må finne den formen som passer dere best, men det anbefales at distriktsrådet setter av tid og penger på budsjettet til å reise ut i lokalforeningene for å bistå. Hovedhensikten er å være en god støttespiller for lokalrådslederen, svare på spørsmål, og få informasjon om hva som skjer lokalt. Når dere kontakter de lokale ungdomsgruppene er det lurt å stille konkrete spørsmål: Hva gjorde dere siden sist vi snakket Har dere begynt å planlegge denne standen eller markeringen? Hva har dere gjort på de faste aktivitetene? Husk fristen for påmelding til landsleir/inspirasjonssamling/kurs Skal vi hjelpe til med å forberede dere til hva dere skal si på den markeringen? Ha kontakt med landsrådet for Røde Kors Ungdom spesielt den i landsrådet som har ansvar for distriktet ditt). Dette kan dere fortelle om Aktiviteter i lokallag siden sist Markeringer av kampanjer Nye lokallag på gang Lokallag som sliter Arrangement og samlinger dere planlegger Eventuelle medieoppslag 10 ) 11 )

7 Delta på distriktsstyremøter. Fortell om hva som skjer I Røde Kors Ungdom og ta med deg relevant informasjon fra møtet til distriktsrådet ditt. Følge med på og ungdomsportalen på Korsveien, og bidra til å skrive artikler der. Å dele referat fra møter er også en måte å vise hva dere holder på med. Husk å lagre innkalling og referat på distriktsrådets side på korsveien. Linken til dokumentene kan sendes til: den på distriktskontoret med ansvar for Røde Kors Ungdom. Lederen i distriktsstyret. Den i landsrådet som har ansvar for deres distrikt. Alle lederne for lokale Røde Kors Ungdoms grupper. OPPLÆRINGSDISTRIKTET Distriktet kan styrke lokal aktivitet ved at frivillige har den kunnskapen og kompetansen de trenger for å gjennomføre aktiviteter. Det er flere måter å gå frem for å sikre trygge frivillige: 1) Dere kan arrangere egne kurssamlinger for ungdom i deres distrikt. Gjerne low budget på vandrehjem eller på en hytte. 2) Slå dere sammen og planlegg en superkurshelg med andre distrikt i deres region. Da får dere flere kurs og kursdeltakere. Landsrådet/ sekretariatet bistår gjerne i å få til slike supersamlinger. 3) Kontakt opplæringsutvalget til distriktet og den på distriktskontoret som jobber med opplæring. De har ofte ansvar for å gjennomføre kurs for hele Røde Kors i distriktet. Snakk med dem om de kan ha Røde Kors Ungdom-kurs inn i planen sin. HENRI SIER: Mitt beste råd er at dere slår dere sammen med Røde Kors Ungdom andre distrikter. Tenk på det! Dere blir flere kan ha flere kurs og det blir en uforglemmelig helg. DISTRIKTSRÅDETS HANDLINGSPLAN I hvert distrikt skal Røde Kors Ungdom ha en handlingsplan der dere beskriver hva dere ønsker jobbe med. Handlingsplanen lages for ett år av gangen. Distriktsrådet lager handlingsplanen innen januar hvert år, men den må vedtas på distriktets ungdomskonferanse, eventuelt med de endringene dere blir enige om der. Dere kan lage handlingsplanen på tre måter. 1) Den ene måten er å lage en plan for alle de aktivitetene distriktsrådet ønsker å gjennomføre, for eksempel; arrangere distriktets ungdomskonferanse med 35 deltakere, arrangere ungdomssamling om høsten for 50 deltakere, besøke alle lokalforeningene en gang, starte to nye ungdomsgrupper osv. 2) En annen måte å skrive handlingsplanen på er å samle målene for alle de lokale ungdomsgruppene. For eksempel kan da handlingsplanen inneholde antall stands på verdens aids-dagen, antall skolebesøk innenfor seksuell helse og hvor mange grupper som har aktivitet på mottak i distriktet. Da forplikter det alle de lokale lagene, og distriktsrådet må gjøre de tiltakene som trengs for å få til dette. 3) En tredje mulighet er å kombinere disse to måtene å skrive handlingsplan på. Snakk gjerne med deres kontaktperson på distriktskontoret om dette. Når distriktsrådet tar for seg året som har gått kan de få hjelp av flere kilder, for eksempel: deres egen aktivitetslogg over utførte aktiviteter/arrangementer i distriktet. årsrapportene til de lokale ungdomsgruppene og rapportskjemaene/ evalueringsskjemaene til lokale ungdomsgrupper. 12 ) 13 )

8 DISTRIKTRÅDSLEDERENS OPPGAVER Distriktsrådsleder er leder for Røde Kors Ungdom i distriktet. Dette er en utfordrende oppgave som vil gi deg en svært verdifull ledererfaring. Under er noen av de viktigste oppgavene listet opp, men husk at som i alle lederverv er kanskje den aller viktigste oppgaven å fordele ansvaret, og jobbe for at rådet skal bli et godt team slik at alle er med å dra lasset. I forhold til distriktsrådet for Røde Kors Ungdom Innkalle til distriktsrådsmøter og lede disse. Fordele ansvar i rådet for de ulike aktivitetene i handlingsplanen. Lede distriktets ungdomskonferanse. Det er lurt å få noen andre til å styre ordet på ungdomskonferansen, men det er distriktsrådet som er ansvarlig for konferansen, med leder i toppen. Oppmuntre og støtte de andre i rådet. Tenke fremover: hvilke veier vil dere gå, hvordan skal Røde Kors Ungdom i ditt distrikt utvikle seg? Hvilke saker bør røde kors ungdom jobbe med? I forhold til distriktsstyret i Røde Kors Møte på distriktsstyremøter for å representere Røde Kors Ungdom. Delta på distriktets årsmøte. I forhold til Landsrådet til Røde Kors Ungdom Ha god dialog med landsrådsrepresentanten med ansvar for ditt distrikt. DISTRIKTSSTYRET I RØDE KORS Distriktsstyret har ansvaret for å gjennomføre hovedprogrammet til Røde Kors i sitt distrikt. Lederen i Ungdoms distriktsråd har fast plass i distriktsstyret. Det å sitte i distriktsstyret kan kanskje virke litt skummelt, men det er en god mulighet til å få med seg og påvirke hva som skjer i Røde Kors. Ingen forventer at du skal kunne alt om Røde Kors, så ikke vær redd for å spørre. Som medlem av distriktsstyret har dere en glimrende mulighet til å få distriktet til å satse på ungdom! Da er det viktig å få frem det engasjementet dere skaper, og vise at dere bryr dere om alt som skjer i Røde Kors. Et viktig tips er å lese sakspapirene før møtet. En god måte å vise engasjement på kan være å fremme saker som er viktig for ungdom i distriktsstyret. Du kan få hjelp av den regionsansatte eller din kontakt på distriktskontoret til dette. «Da jeg satt i distriktsstyret brukte jeg mye tid på å forberede meg på alle sakene. Det var mange saker, om veldig mye forskjellig. Etter hvert klarte jeg å slappe litt mer av, og klarte å skille mellom viktige saker for oss i Røde Kors Ungdom, og saker som vi ikke på død og liv måtte mene noe om.» «Jeg stilte mye spørsmål da jeg satt i distriktsstyret og lærte mye av det. Noen ganger følte jeg på at jeg fikk rollen hun som alltid sier noe som kanskje ikke alle likte. Ett år etter jeg var ferdig som distriktsrådsleder møtte jeg en jeg satt i styret med. Han sa at han enda er glad for alle spørsmålene jeg stilte. Han følte ikke han kunne gjøre det selv siden han var voksen med lang erfaring i Røde Kors.» Distriktskontoret Røde Kors har distriktskontorer i alle landets 19 fylker. Distriktskontorene jobber for å iverksette distriktets handlingsplan som blir bestemt på distriktets årsmøte. På distriktskontoret er det en person som følger opp Røde Kors Ungdom sitt distriktsråd, det er viktig at dere vet hvem det er og finner gode måter å samarbeide på. I forhold til lokalrådene til Røde Kors Ungdom Ta imot og videreformidle informasjon til de lokale ungdomsgruppene denne oppgaven er gjerne fordelt på distriktsrådet, men leder har et overordnet ansvar for at denne informasjonen går begge veier). Nestleder overtar disse oppgavene når lederen ikke kan. Det er vanlig at leder og nestleder samarbeider og fordeler oppgavene mellom seg, slik at det ikke blir for mye på en person. 14 ) 15 )

9 Landsrådet for Røde Kors Ungdom Landsrådet er ni personer som velges på Sentral ungdomskonferanse av delegatene der. Deres viktigste) oppgave å gjennomføre og følge opp de vedtakene som er gjort der. I tillegg er det mange andre saker i løpet av året som landsrådet behandler på vegne av organisasjonen. De møtes rundt 8-10 ganger i året. Vedtak som er gjort i landsrådet får følger for hele organisasjonen, derfor er det viktig å tenkte godt over hvem man ønsker å velge inn i landsrådet. Landsrådet består av: SENTRALT Leder, lederen er Røde Kors Ungdoms fremste talsperson og har som oppgave å lede hele organisasjonen. Organisatorisk nestleder har ansvaret for det organisatoriske i Røde Kors Ungdom, dette betyr blant annet å organisere landsrådets oppfølging av distriktene, følge opp Røde Kors Skolen og legge til rette for lokal aktivitet. Politisk nestleder har ansvar for å organisere det politiske arbeidet til Røde Kors Ungdom, dette vil si å danne nettverk, identifisere saker, legge til rette for lokallagenes politiske aktivitet og bistå landsrådet i deres politiske arbeid. Medlemmene og varamedlemmene av landsrådet fordeler ulike ansvarsområder mellom seg og følger opp distriktsrådene. De fordeler ansvar for å ha kontakt med distriktene og har fagansvar. Sekretariatet De ansatte i Røde Kors Ungdom kalles sekretariatet. De jobber på hovedkontoret til Norges Røde Kors som ligger i Oslo. De jobber med mye forskjellig, både synlige og "usynlige" ting som kommer de frivillige til gode. Dette betyr blant annet at de legger til rette for aktivitet gjennom å utvikle og kvalitetssikre opplæring og kampanjer, dele ut penger gjennom Frifond, være faglige rådgivere for landsrådet og resten av organisasjonen i tillegg til å gi råd og veiledning til ansatte på distriktskontorene. Aktivitet i Røde Kors Ungdom utføres av de frivillige, de ansatte er der for å legge til rette for en så god frivillighet som mulig. I sekretariatet vil det være noen som har ansvar for hvert fagområde i Røde Kors Ungdom. I tillegg har de en media/kommunikasjonsrådgiver, en opplæring og organisasjonsrådgiver og en organisasjonskonsulent med ansvar for rapporteringer og systemer. Det er også en person som jobber med aktiviteten På Flukt og en som har ansvar for ungdomsdelegatprogrammet. Hvis frivillige eller tillitsvalgte lurer på noe i forhold til fagområdene våre eller i forhold til organisasjonsutvikling er det bare å ta kontakt på eller ringe sentralbordet og spør etter Røde Kors Ungdom. Før hvert landsrådsmøte sender landsrådet ut en utvidet saksliste til alle distriktsrådene, på den måten vet distriktsrådene hvilke saker som kommer opp i løpet av neste landsrådsmøte og kan ta kontakt om det er noen saker de er spesielt opptatt av. Landsrådet skal sende informasjon om hva som foregår i Røde Kors på sentralt hold til sine distrikter, dette gjør de gjennom et nyhetsbrev som sendes ut annenhver uke. De vil også ringe rundt til distriktsrådslederne i forkant av hvert landsrådsmøte. Landsrådet kan bistå hvis det er behov for noen som forklarer ulike tema i Røde Kors Ungdom eller det er konflikter og ønsker å besøke for å lære av hvordan dere jobber i distriktet. Er det viktige saker og temaer du tenker på, kan landsrådet hjelpe deg med å fremme dette og dele med resten av organisasjonen. 16 ) 17 )

10 HENRI SIER: Gjennom Røde Kors kan du være med på inspirerende reiser! Informasjon om leirer, samlinger, konferanser og nyheter om internasjonale aktiviteter legges ut på Korsveien/våre nettsider, og nevnes selvfølgelig i vårt nyhetsbrev. INTERNASJONALT UNGDOMSARBEID Røde Kors Ungdomsbevegelsen globalt Ungdommer i hele verden er sterkt involvert i arbeidet til Røde Kors og Røde Halvmåne på alle nivåer. For å sikre at ungdom representeres også i de store global fora, er det en rekke internasjonale ungdomsnettverk. Etablering av disse nettverkene gir ungdommer i ulike regioner muligheten til å samarbeide samt utveksle erfaringer, kunnskap og ideer. Gjennom de internasjonale ungdomsnettverkene jobber vi for å få ungdom og ungdomsspørsmål på agendaen. bygge demokratiske ungdomsstrukturer ikke kun nasjonalt og lokalt, men også globalt. fremme unges innflytelse og aktive deltakelse i beslutningsprosesser også der store beslutninger treffes). synliggjøre unges kompetanse og kunnskap til å møte de humanitære utfordringene. Utveksle erfaringer gjennom sommerleire som frivillige kan delta på. Gi muligheter til frivillige om å delta på relevante seminarer og konferanser innenfor våre arbeidsområder. Støtter internasjonale prosjekter gjennom våre lokale kampanjer. UNGDOMS- DELEGATPROGRAMMET Røde Kors Ungdom har et program der det utveksles frivillige med andre nasjonalforeninger hvert år. Det kan variere noe hvor mange land det er, men det er minimum tre land hvert år. Det betyr at vi sender ut og mottar ungdomsdelegater som skal jobbe med å bygge Røde Kors Ungdom i det landet/distriktet de blir utplassert i. Selve oppholdet varer i ni måneder. Før de reiser ut får de en måned intensiv trening og etterpå har de to måneder med etterarbeid som Røde Kors Ungdom kan dra nytte av i hjemlandet. For deg som er frivillig på lokal- eller distriktsnivå betyr det at det alltid finnes en ungdomsdelegat eller eks-ungdomsdelegat som kan bidra til å få til mer aktivitet. En ungdomsdelegat her hjemme kan være den som holder motet oppe, som hjelper til når det er travelt, som pusher deg til å gjøre noe når det er lite aktivitet. En ungdomsdelegat er også en engasjert og kunnskapsrik person som kan bli en god venn og som du lærer mye av. 18 ) 19 )

11 HVA KAN DERE BRUKE EN UNGDOMSDELEGAT TIL LOKALT? Aktivitet Hjelpe med å lage aktivitetsplaner, gjennomføre og evaluere aktiviteter. Ha informasjonskveld om sitt hjemland vise bilder og fortelle om hva Røde Kors gjør i deres hjemland). Holde kurs i ulike tema - alle ungdomsdelegater har ulike kompetanser. Ungdomsdelegater er gode ressurser i flerkulturelle aktiviteter fordi de kan flere språk. Gå sammen med dere når dere skal gå med bøsser. Være med på stands og aksjoner. Rekruttering Bidra til å rekruttere nye frivillige. Ungdomsdelegatene er spesielt gode til å rekruttere inn internasjonale frivillige til lokal aktivitet. Det kan bidra til en mer mangfoldig ungdomsgruppe. Inspirasjon Være med på å gjennomføre aktiviteter og bidra med hjelp, støtte og godt humør. Ta bilder og lage nyhetsartikler om aktiviteter til nettsider og Korsveien. HVA KAN DISTRIKTSRÅDET BRUKE UNGDOMSDELEGATER TIL? De kan være gode ressurser på distriktsrådsmøter hvor de kan hjelpe til med planlegging og komme med ideer. Hjelpe distriktsrådet med å reise rundt å besøke lokallag og bidra med faglige temaer Lage skolepresentasjoner og presentere ulike kampanjetemaer og Røde Kors Ungdom på lokale skoler. Dette kan bidra til mer rekruttering! Hjelpe til med å arrangere kurshelg, ungdomskonferanse eller ungdomssamling. Hjelpe med å starte opp nye lokale ungdomsgrupper, nye aktiviteter eller studentgrupper. Fortelle om ting som skjer i andre distrikt og sentralt. Lære fra seg teambuilding-aktiviteter og ledelsestrening. Se Røde Kors og Røde Kors Ungdom litt utenfra: hvilke ting gjør vi bra, hvilke ting kan vi bli bedre på? Hva må til for å bli ungdomsdelegat? For å bli ungdomsdelegat må du være mellom 21 og 28 år, være medlem av Røde Kors og ha minimum ett års erfaring som frivillig fra Røde Kors Ungdom eller andre deler av Røde Kors. I tillegg må du ha gjennomført grunnkurs i internasjonal arbeid som holdes hvert år. Informasjon om dette kurset legges alltid ut på Korsveien og på nettsidene til Røde Kors Ungdom. For å få plass på kurset må du søke og bli valgt ut. 20 ) 21 )

12 DISTRIKTSSAMARBEID VALGKOMITÉARBEID HENRI SIER: Har Røde Kors i ditt distrikt en samarbeidspartner i utlandet? De fleste distriktene i Norges Røde Kors har internasjonalt distriktssamarbeid. Det vil si at de har et vennskapsdistrikt i et annet land, som de utveksler erfaringer med og knytter vennskapsbånd med. Målet med distriktssamarbeidet er at det skal være til gjensidig nytte for begge distriktene. Det handler om erfaringsutveksling, organisasjonsutvikling, aktivitetsstøtte og internasjonal forståelse. I mange distrikter spiller unge frivillige en viktig rolle i dette samarbeidet. Aktivitetene kan være alt fra innsamling av penger, utdeling av klær på barnehjem, til utveksling av aktiviteter og frivillige. Valgkomiteen er den gjengen som skal finne nye personer til Røde Kors Ungdom sine råd. På den måten bidrar de til at rådene i Røde Kors Ungdom er gode, fordi de finner de beste personene for oppgaven. Å være i valgkomiteen er en av de viktigste oppgavene du kan gjøre for Røde Kors og Røde Kors Ungdom. Uten gode frivillige i rådene til organisasjonen får vi ikke til den lokale aktiviteten. Mange har lyst til å få organisasjonserfaring og spesielt i Røde Kors - dere skal sørge for at gode kandidater får denne muligheten! HENRI SIER: Hva får du igjen for å være i valgkomiteen? Du lærer mye om hvordan Røde Kors/Ungom fungerer. Du får verdifull organisasjonserfaring. Et eksempel på hvordan Røde Kors Ungdom involverer seg i distriktssamarbeidet kan vi se i Sogn og Fjordane. De har et samarbeid med Brcko i Bosnia. De har utvekslet erfaring og kunnskap om medlemsverving, ledelse, førstehjelp og seksuell helse. At frivillige i Sogn og Fjordane og Brcko har besøkt hverandre har også skapt nye vennskap og de føler de har blitt mer engasjert i Røde Kors gjennom å se og oppleve at organisasjonen er så stor. Her ser du bilde av frivillige i Røde Kors Ungdom i Sogn og Fjordane som kombinerer rollespill og førstehjelp. Ideen er hentet fra Bosnia og de spilte en konflikt mellom noen ungdommer som ender i vold. En blir slått ned og er hard skadet. En tilfeldig forbipasserende kommer til unnsetning, river av seg jakken og avslører at han er fra Røde Kors og kan førstehjelp. De virkelige tilfeldig forbipasserende vitner til hvor viktig det er å kunne førstehjelp og hvor viktige Røde Kors er). Distriktssamarbeidet bidrar til kulturell utveksling, til økt forståelse og til følelsen av at vi er en stor internasjonal bevegelse. Hvordan være valgkomité, hva må gjøres? Det beste trikset er å starte arbeidet med én gang etter årsmøtet/ ungdomskonferansen. Sett deg inn i hva det vil si å være en valgkomité; les og diskuter Tips til Valgkomitéarbeid som ligger på korsveien. Det er også mulig å ta Røde Kors sitt kurs i valgkomitéarbeid. Lag en handlingsplan eller et årshjul for arbeidet dere skal gjøre. Få oversikt over hvilke verv som skal fylles og kartlegg hvilke behov organisasjonen har. Sett dere inn i Røde Kors Ungdom sin strategi/handlingsplan. Hvilke mål har Røde Kors Ungdom satt seg? Finn ut områder som fungerer/ikke fungerer: hva må fortsettes med, hva må endres? Hvem er vi ute etter å finne? Ha en frist for å spille inn kandidater klar på et tidlig tidspunkt. Rekruttere kandidater. Vedta en innstilling på hvem dere anbefaler til årsmøtet/ungdomskonferansen. Være med på gjennomføringen av valget. Overlappe med den neste valgkomiteen. Du kan være med å påvirke hvem som skal lede organisasjonen. Du får muligheten til å utvikle deg selv. 22 ) 23 )

13 TIPS TIL Å REKRUTTERE KANDIDATER: Publiser informasjon om at dere leter etter kandidater på: nettsidene, facebookgruppe, Korsveien. Dere kan lage en stillingsannonse for tillitsvalgte se forslag i Tips til godt valgkomitéarbeid ). Rekrutter på ulike arenaer, både innenfor og utenfor Røde Kors. Tips til interne arenaer: Ungdomssamlinger og ungdomskonferanser. Her må dere være synlige og informere om at de kan kontakte dere om de er interessert i å ta på seg verv eller kjenner noen som kunne være gode kandidater. Er det personer utenfor Røde Kors som kan bidra? Mange flinke og engasjerte mennesker vil gjøre noe for Røde Kors, men de må rekrutteres og utfordres på å stille til valg. Hvor kan en finne disse? Noen forslag: på skoler, via facebook, aviser, flerkulturelle ungdomsorganisasjoner. Snøballmetoden: snakk med de som allerede er i styret, andre tillitsvalgte og andre organisasjonspersoner som kjenner mange mennesker: kan de tipse dere om noen? Det kan få snøballen til å begynne å rulle. Når dere møter potensielle kandidater: Vær profesjonell, gi et godt og realistisk inntrykk av hva det vil si å ha et verv i Røde Kors og behandle alle kandidater med respekt. Følg dem opp, gi informasjon om prosessen. Intervju alle kandidater. Man skal ikke grilles men bli kjent med kandidaten for å vurdere om den passer til vervet. Forslag til spørsmål finnes i Tips til valgkomitéarbeid side 13. Heftet ligger på Korsveien. Du kan søke det opp. TEAMARBEID Når man sitter i lokalråd, distriktsråd eller landsråd for ungdom er man en del av et team som skal utføre mange oppgaver sammen. Når rådet fungerer godt, har også lokalforeningen og de frivillige bedre grunnlag for å gjøre arbeidet sitt på en best mulig måte. Uansett hvem som er med tar det litt tid å bli et godt team. Å være et team handler om å jobbe for et felles mål, sammen. Ikke i konkurranse med hverandre eller hver for dere. Faktorer som skaper gode team: Sammensetning Ikke for mange personer. Å vite hva hverandre kan og er gode til. Mål og ansvar Mål og hensikter for arbeidet må være klart og tydelig. Klar fordeling av ansvar blant medlemmene. Å tenke gjennom både arbeidsform og oppnådde resultater for å se om man er på rett vei. De økonomiske rammene må være klare for alle ikke bare for kassereren). Holdninger Forståelse for at alle er avhengig av hverandre for å få til et godt resultat. Arbeidsglede og vilje til samarbeid må prege teamet. TIPS: Feir hverandre når dere har gjennomført noe bra! HENRI SIER: Dette må dere være tydelige på for den som ønsker å stille: Hvilket ansvar og oppgaver ligger i vervet. Hvor mange og hvor lange møter er det per år. Hvor mye forventes det at en skal lese/sette seg inn i. Hvor mye forventes det at en skal reise? Hvilken opplæring får den valgte kurs, opplæring, overlapping). HENRI SIER: Huskeliste før innstilling Har dere intervjuet alle kandidater? Together Everyone Har dere sjekket CV og/eller referanser? Har dere tenkt over helheten i styret? Achieves More Har dere tenkt på mangfold i rådet? Sikrer deres forslag et godt råd som skaper lokal aktivitet? 24 ) 25 )

14 Et råd fungerer ikke alltid helt perfekt til å begynne med. Det er vanlig med en utviklingsprosess for å få til et bra team. Dere som er i rådet må bli kjent med hverandre og finne ut av hvordan de best kan gjøre bruk av hverandres ferdigheter og kunnskaper. Sett av litt tid på de første møtene til nettopp å bli bedre kjent med hverandre - dette kan gjøre det lettere å samarbeide godt. Forslag til metoder for å bli bedre kjent: Visittkort Hentet fra Prosjekthåndboka for kreative team Hensikt: Hjelpe dere med å bli kjent med de andre i gruppen. Alle må tenke gjennom hva som kjennetegner dem og hvordan de ønsker å fremstå. Ved å dele noe personlig får dere et godt utgangspunkt for videre bekjentskap som også gjør det lettere å prate sammen. Gjennomføring: 1. Del ut ark og tusjer. 2. Alle får 15 minutter til å lage et personlig visittkort som skal inneholde: Personalia: navn, alder, bosted Favorittfilm BLI KJENT! Interesser/hobbyer Tre ting jeg er god til, og tre ting jeg er dårlig til Én ting du vil bidra med i teamet Minst to ting som er viktige for at du skal trives i et team Et symbol eller motto du identifiserer deg med GJØR HVERANDRE GODE Hentet fra Prosjektboka for kreative team Dette verktøyet passer når dere ønsker å reflektere over hva som skal til for å lykkes, og kan gjerne brukes som utgangspunkt om dere skal lage spilleregler for teamet. Hensikt: Hjelpe dere med å bli kjent med hverandres måter å lære på og hvordan dere best utvikler dere når dere jobber i team. Gjennnom øvelsen blir alle bevisste på hva slags holdninger som gjør at man skaper best mulig faglig og personlig utvikling. Øvelsen bidrar til å bevisstgjøre oss på spørsmål som vi sjelden tenker på, men som er viktige når vi skal gjøre både oss selv og andre gode. Gjennomføring: 1. Bruk noen minutter hver for dere til å skrive ned svar på disse spørsmålene: Hva skal til for at du lærer og utvikler deg mest mulig? Hva skal til for at dere som team lærer og utvikler dere mest mulig? Hva legger du i å vise andre på teamet omsorg? Vær konkret og bruk gjerne eksempler. Hva legger du i å utfordre andre på teamet? Vær konkret og bruk gjerne eksempler. Kan det å utfordre hverandre være en måte å vise hverandre omsorg på? Begrunn. 2. Ta for dere ett og ett spørsmål hvor alle deler svaret sitt med resten. Bruk tid på å diskutere dersom dere har forskjellige meninger. 3. Avslutt med å skrive ned konklusjonene deres i form av retningslinjer for hvordan dere kan gjøre hverandre gode. Gå hver til deres mens dere lager visittkortene. 3. Når alle er ferdige, samles dere. 4. Hver deltaker presenterer sitt visittkort for resten av teamet. 5. Avslutningsvis kan dere gjerne henge opp visittkortene på veggen der dere skal samles fremover. 26 ) 27 )

15 HENRI SIER: Gi beskjed i innkallingen eller når sakspapirene sendes ut om det blir servert mat, snacks og/eller drikke. Da kan møtedeltakerne planlegge om de bør spise før de kommer eller ikke. Møter et viktig verktøy for aktivitet hvis du har gode møter da ) Alle rådene møtes på en jevnlig basis. Noen møtes ukentlig, mens andre møtes sjeldnere. Noen distriktsråd har møter via videokonferanse eller på telefon for å kunne snakkes sammen oftere hvis det er langt å reise til hverandre. Landsrådet møtes mellom 8 10 ganger i året, et distriktsråd har mellom 4 12 formelle møter i løpet av et år, men kan møtes eller snakkes hver uke for eksempel i planleggingen av en helgesamling for ungdom. Lokalråd møtes gjerne oftere fordi de jobber tett opp mot lokale aktiviteter og planlegger fremdrift underveis. Når dere skal ha møter må én ta ansvar for å styre diskusjonen. Målet er at: Rådet beslutter de sakene som trengs for å få fremdrift i organisasjonen. Diskusjonene går fremover og ikke sporer av eller bruker for lang tid. Alle i rådet har en felles forståelse for hva som er deres ansvar etter møtet er slutt. Forberedelse av møtet: 1. Planlegg følgende ting i forkant: hva er målet med møtet, hvor skal det være, når skal det være, hvem skal komme og hvem har ansvar for hva. Som møteleder har du ansvar for at målet med møte nås. 2. Send ut en innkalling med dagsorden og si når møtet starter og slutter. 3. Sett inn hvem som er ansvarlig for ulike punkter på dagsordenen slik at de andre i rådet kan forberede saken godt. En dagsorden er en liste over sakene dere skal behandle i møtet. Det er vanlig å ha med: Registrere hvem som er til stede på møtet. Gå gjennom og godkjenn referat fra forrige møte. Orientering om hva som er gjort siden sist hvem, hva, når, hvor). Saker styret/rådet ønsker å ta opp. PLANLEGGING En egen sak til slutt som heter Eventuelt her kan medlemmene i rådet komme med innspill i møtet. I møtet Start alltid møtet presist. Følg dagsordenen. Hvis noen ønsker å ta opp et annet tema enn det som står på dagsordenen, be dem vente med å diskutere dette til senere. Hvis det ikke står på dagsordenen, kan det diskuteres på et nytt møte, eventuelt kan man ta det opp som et ekstra punkt på slutten av møtet. Man kan si at det er tre hovedingredienser i et godt møte: INFORMASJON: informer om hva som skal skje i møtet, hva skal dere skal oppnå og innen hvilke tidsrammer. Dette gir møtet en struktur å forholde seg til. Avklar hvem som skal være referent dette kan gjerne gå på omgang). DISKUSJON: Legg frem sakene og legg til rette for refleksjoner. Inviter inn alle i diskusjonen for å dele sine meninger. Det kan hende diskusjonene glir bort fra å komme til en avgjørelse, eller sporer helt av. Da kan du som møteleder styre samtalen tilbake til saken. BESLUTNING: Takk for innspill og refleksjoner og be om at møtet gjør en avgjørelse. Du kan gjerne avrunde med en oppsummering av saken og innspillene i diskusjonen slik at det er tydelig hva konsekvensene av eller eventuelt endringene av vedtaket er. Det er viktig at det er en felles forståelse for hva avgjørelsen innebærer. En referent er den personen som skriver ned det viktigste som sies på møtet og alle beslutningene som tas. Metoder for å komme frem til en beslutning: Ved konsensus; at man snakker seg frem til at alle er enig. Ved å stemme og at flertallet vinner. Man stemmer ved å holde opp en hånd. Det er også mulig å be om å stemme anonymt, da skriver man ned hva man ønsker å stemme på en lapp. Et kompromiss også kalt vinn-vinn-løsninger eller den gyldne middelvei - der alle sider føler de får gjennom det som er viktig for seg, men må kanskje fire på noen av kravene. Hvis noen absolutt ikke er enig i beslutningen som tas kan de si at de ønsker å ta ut dissens. Det betyr at de anerkjenner beslutningen, men ønsker at det skal gjøres til kjenne at man er uenig i beslutningen dette skal da skrives i referatet). Man må ikke stemme med håndsopprekning. Man kan også stemme ved å markere poeng på ulike forslag som henger oppe på veggen. 28 ) 29 )

16 HENRI SIER: Slutt alltid til planlagt tid! Avslutning av møtet For å avslutte en sak og få en beslutning kan det være lurt å be om en runde fra alle i møtet. Da får de sagt hva de mener, og til slutt stemmes det for hva som skal besluttes. Som møteleder er det viktig å få frem hva beslutningen innebærer og hva alternativet er. Vær nøye med å lage avtaler om veien videre og skriv ned hva som avtales. Hva skal gjøres? Hvem skal gjøre det? Hvilken dato skal oppgaven være utført? Til slutt, oppsummer hovedpunktene fra møtet og hovedoppgavene de ulike har fremover. Det er veldig bra hvis dere allerede på dette møtet avtaler når dere må møtes neste gang. Skriv det ned i kalenderne deres og klapp dere selv og hverandre på skuldrene. Sett av litt tid til avslutning hver gang dere har møte. Snakk sammen om hva som gikk bra på møtet og kom med forslag til endringer og forbedringer. Er det noe du kan gjøre for å overraske møtedeltakerne? Det kan være alt fra sjokolade eller gode boller, gode nyheter, å velge et annerledes møtested, vise en filmsnutt, gjennomføre en smart lek, løse en oppgave sammen eller ha invitert en gjest utenfra. Bruk fantasien! REFERAT Et referat er en oppsummering av møtet. Referatet er viktig å ha fordi det er et bevis på at dere har hatt møte, og på demokratisk måte bestemt hva dere skal gjøre. Det er også viktig for at andre kan lese hva dere har kommet frem til. Dere velger selv hvor mye dere vil skrive ned, noen velger å skrive ned nesten alt som ble sagt, mens andre skriver bare ned det dere bestemte. I referatet bør det stå noe om: Hvilke saker som ble tatt opp. De viktigste tingene dere diskuterte under hver sak. Hva dere vedtok: altså hva dere besluttet å mene eller gjøre. Hvordan dere ble enige: var det et enstemmig vedtak at alle var enige) eller var det et flertall for eller i mot da kan dere skrive f.eks. to stemte for og tre stemte mot). Hvem har ansvar for å gjøre hva til neste møte. Telemark Røde Kors Ungdom har en enkel mal de bruker for å skrive inn referatet. Den kan du finne på Korsveien under Ungdomsportalen Ressursbank Maler. Alle distrikter har et område på Korsveien. Under Om oss på fremsiden kan du velge ditt fylke og så velge lokalforeninger eller distriktsråd ungdom. Etter møtet må referatet renskrives og sendes ut til alle som deltok og gjerne også andre som trenger informasjon om hva dere beslutter og gjør lokalforeningen, kontakt i distriktsrådet, kontakt på distriktskontoret, noen i landsrådet). Det anbefales å samle alle referat på ett sted på Korsveien. Tenk over hvem dere bør sende linken til referatet til. Distriktsrådet bør sende det til sin kontaktperson på distriktskontoret og i landsrådet. Lokalrådene bør sende til lokalforeningen og til distriktsrådet. Kanskje det er flere som vil vite hva dere har besluttet? Tips: For å støtte ordstyreren i å holde styr på ordet kan dere i forkant av møtet fordele disse oppgavene mellom tre medlemmer: En som har fokus på at møtet holder seg til saken og kommer fram til konkrete tiltak som gir framdrift i saken. En som har fokus på møtedeltakerne, og passer på at alle får kommet til og at alle synspunkter blir hørt. En som har ansvaret for å holde tiden. Så enkelt så vanskelig. HENRI SIER: Ta pauser. Strekk på beina, få litt luft i rommet og noe å drikke. Noen møteledere anbefaler å ta en pause når møtet går veldig sakte eller når diskusjoner blir veldig opphetet. Pausen er også en mulighet for møtelederen å tenke over hvor mye tid en har igjen, hva man må gjennom og lage en slagplan for å bli ferdig. 30 ) 31 )

17 HANDLINGSPLAN Et av hovedmålene til Røde Kors Ungdom er å drive lokal humanitær aktivitet. Det er derfor viktig å tenke ut hvordan man kan skape aktiviteter og lage en plan for hva, når, hvor, av hvem og for hvem. Rammene for det dere skal gjøre lokalt er Røde Kors Ungdom sin strategi som du kan se i hefte 1). Den nevner de målene vi skal jobbe for og alle handlingsplaner skal vise hvordan de lokale aktivitetene og distriktets aktiviteter bidrar til å oppnå dette. I en handlingsplan setter man opp hvilke aktiviteter en skal gjennomføre og når man skal gjennomføre dem. Under ser dere et forslag til hvordan dere kan gå frem for å lage en aktivitetsplan eller handlingsplan, men først må dere tenke på Røde Kors-vurderingen. Ikke sett opp mer enn dere tror dere vil klare i løpet av året med de personene dere har nå. Dere blir mye mer fornøyde med å jobbe ordentlig med 3 aktiviteter enn å ha mange som dere kanskje ikke får tid til. Husk også å tenke på hvor mye hver aktivitet kommer til å koste. Kreativ prosess for å lage en plan sammen Dette er en oppskrift på hvordan rådet kan sammen kjøre en kreativ prosess hvor dere skal komme fram til ideer til aktiviteter som kan gjennomføres på lokalt plan. Den første timen legges det opp til idéutvikling, deretter skal ideene foredles og til slutt skal det lages en handlingsplan for hvordan tiltaket skal gjennomføres. Røde Kors-vurderingen Skal dere satse på å bekjempe fremmedfrykt eller klamydia neste år? Eller er det behov for en lokal møteplass for ungdom? Røde Kors-vurderingen er en metode som kan hjelpe til med å ta gode valg for hvilke aktiviteter lokalgruppa skal drive. Vurderingen er nyttig når dere skal finne ut hvilke nye aktiviteter dere skal starte på bakgrunn av lokale behov. Metoden kan også være til hjelp når dere skal vurdere om dere skal fortsette med aktiviteter dere har. Røde Kors-vurderingen er en trinnvis metode for hvordan man går frem der man stiller seg spørsmålene: 1. Foreligger det et udekket behov? 2. Er aktivitetene i tråd med vårt mandat og verdigrunnlag? I en idéprosess finnes det ikke gode og dårlige ideer, alle ideene som kommer opp er med på å skape det som blir sluttresultatet. For at kreativiteten skal blomstre og at ideer skal springe ut er det viktig å minne om spilleregelen som sier at man skal ha det gøy. Gode ideer kommer ofte når stemningen er lett og man har det gøy sammen! 1. En god idéutvikling krever en god problemformulering. Et forslag kan være: Hvilke utfordringer ser vi i vårt samfunn innenfor førstehjelp, fellesskap og mangfold, migrasjon, regler i krig eller seksuell helse? Hvilke tiltak vil vi at vi i Røde Kors Ungdom skal iverksette i vårt lokalsamfunn? Hvordan skal vi rekruttere flere frivillige til våre aktiviteter? Den som leder prosessen skriver opp problemformuleringen på en plakat, så alle kan se den. 3. Er innsats innenfor dette feltet noe vi kan gjøre bedre enn andre aktører? 4. Har vi kompetanse og ressurser til å utføre oppgaven? 2. Idétømming Hensikt: Gi deltakerne en mulighet til å komme med sine umiddelbare ideer. Sett av ti minutter til dette. For å lage handlingsplanen: Tenk først på mandatet til Røde Kors; vi skal avdekke, hindre og lindre nød. Hvordan kan Røde Kors Ungdom gjøre det der dere er? Se på strategien fra Røde Kors Ungdom; dere er en del av en stor organisasjon med mange mål og aktivitetene bør passe inn. Foreslå noen helt konkrete aktiviteter, slik at det er lett å se hva dere skal gjøre og når dere skal gjøre det. For eksempel; i stedet for Jobbe med inkludering skriv heller Arrangere åpen ungdomskafé i mars og oktober ). Skriv opp når det skal skje, pass på så det ikke hoper seg opp med mange aktiviteter på en gang. Skriv ned hvem som har ansvaret for aktivitetene eller for at ting blir gjort. Prosesslederen gir alle deltakerne hver sin blokk med gule lapper, en penn og en tyggegummi. Alle deltakerne får nå beskjed om å skrive alle ideene de kan komme opp med for å svare på problemstillingen. En idé per gul lapp. De gule lappene henges opp på plakaten etter hvert som deltakerne skriver dem opp. Oppgaven skal løses individuelt, det er derfor viktig å oppmuntre deltakerne til ikke å snakke sammen under tømmingen. De lurer kanskje på hvorfor deltakerne skal ha en tyggegummi? Det er fordi det visstnok hjelper på konsentrasjonen. Litt lystig bakgrunnsmusikk kan også være fint. 3. Plukk en idé Hensikt: Hver person skal sitte igjen med en idé som skal videreutvikles 32 ) 33 )

18 i neste øvelse. Sett av 5 minutter til dette, du trenger A3-ark, flipover og penner. blir ferdige før tiden, kan de foredle en av de andre ideene fra gallerirunden om de ønsker det. Den som leder prosessen lar nå alle deltakerne kikke på ideene som har kommet opp så langt. Deretter bes alle om å velge en idé de kan tenke seg å jobbe videre med. Det trenger ikke å være de 7. Handlingsplan Hensikt: Få en oversikt over aktiviteten, disponere tiden, fordele ansvarsoppgaver. selv som skrev ideen ned i utgangspunktet, her er det fritt frem til å velge en annens forslag. Kriteriet er at det skal være noe man kunne tenkt seg å gjennomføre. Man kan gjerne ha Røde Kors Ungdoms mål og prinsipper i bakhodet når man velger ideen. Når deltakerne har funnet sin idé, tar de ett A3-ark, og skriver ideen ned på arket. Her kan de gjerne beskrive kort hvordan de ser for seg at ideen ser ut, eller tegne en illustrasjon av den om de vil. Dere kan gjerne høre musikk til arbeidet. 4. Idébasseng Hensikt: Bygge på hverandres ideer. Sett av 20 minutter til dette, bruk flipoverarkene fra forrige aktivitet. Alle deltakerne legger nå den ferdig skrevne ideen sin på gulvet i en haug. Deltakerne samles i en ring rundt haugen. De skal nå plukke hverandres ideer ut av idébassenget, lese beskrivelsen, og skrive ned forslag til hvordan de mener at ideen kan videreutvikles. Når ideen er foredlet, er det lurt å sette opp en plan for aktiviteten eller aktivitetene. På denne måten får gruppa en oversikt over hva som skal skje, hvem som skal gjøre hva, når det skal gjøres, hva det kommer til å koste og hvem som er ansvarlig for å koordinere aktiviteten. Det kan være ryddig å gjøre prosjektplanen stor ved å skrive den opp på en plakat og henge den på veggen. Da kan alle involverte se den til enhver tid. På plakaten kan man stryke av etter hvert som ting har blitt gjort, eller legge til ting etter hvert om det skulle dukke opp noe. Gi hver gruppe 40 minutter til å sette den foredlede ideen inn i en prosjektplan. 8. Presentasjon Hensikt: Deltakerne får vise frem/fortelle om det de har gjort. Et eksempel er at om det på en lapp står kakelotteri på Rema1000, kan man føre på karaokesang og klemmer som trøstepremie. Når man er ferdig med å bygge på ideen, legger man den tilbake i idébassenget, og plukker ut en ny. Etter 20 minutter henges alle ideene opp på veggen, som bilder i et galleri. 5. Gallerirunde Hensikt: Plukke ut de ideene som skal jobbes videre med, finne ut hvilke ideer flertallet kan tenke seg å jobbe videre med i denne sammenhengen. Sett av ca 10 minutter til dette, dere trenger klistremerker eller tusjer eller non-stop. Kursleder gir hver deltaker 5 klistremerker eller man kan bruke tusj og få lov til å bare lage fem prikker totalt). Hver deltaker får instruksjoner om at disse klistremerkene skal fordeles på de ideene deltakeren liker best. Man kan selv velge om man vil sette alle klistremerkene på én idé, eller om man vil fordele dem på ulike ideer. Det er også mulig å bruke for eksempel non-stop som man selvsagt kan spise når man er ferdig). Etterpå telles det hvilken av ideene som har fått flest stemmer. Del deltakerne opp i grupper på 3-4. Hver gruppe skal nå jobbe med hver sin idé. Disse velges ut av de av ideene som har fått flest stemmer 6. Foredling Hensikt: Konkretisere ideen. Sett av 20 minutter. Hver gruppe får nå utdelt et foredlingsskjema som dere kan laste ned fra Korsveien. Her skal ideen forklares i detalj hvordan den skal gjøres. Alle punktene i skjemaet skal fylles ut. Dette har gruppa 20 minutter på å gjøre. Om de Det varierer litt hvor lang tid presentasjonene tar. Men gi alle fem minutter. Alle gruppene presenterer prosjektplanen de har laget for de andre deltakerne. Hvis dere bare er en gruppe så kan dere presentere den til kurslederen. Alle får anledning til å stille spørsmål, og kanskje notere seg noen gode ideer som de vil bruke selv. Når prosjektplanen tegnes og ansvar skal fordeles, kan det være fint å oppfordre til at deltakerne også velger en fotograf/ journalist. Hun/han tar bilder underveis i gjennomføringen, og skriver om det. Artikkel og bilder kan legges ut på hjemmesiden til Røde Kors Ungdom. Materialet kan også sendes til lokalavisen. Å sette noen smarte mål Husk at smarte mål er Spesifikke Målbare Ambisiøse Realistiske Tidsbestemte Engasjerende 34 ) 35 )

19 Forslag til lokal handlingsplan og aktivitetsplan Mål fra Røde Kors Ungdom strategi Metode Tiltak/aktivitet Antall for året Når Ansvarlige) Budsjett Resultat 31.mai Resultat 31. desember Et samfunn uten ensomhet blant unge Aktivitet med målgruppen Arrangere møteplass for ungdom med ulike tema. 40 Hver tirsdag Uy og Kristin. De fordeler også ansvar blant alle medlemene i gruppen i egen aktivitetsplan. 250 x 40 = aktiviteter Ungdom har kunnskap og evne til å ta ansvar for sin egen seksuelle helse Holdningsskapende arbeid Skolebesøk for ungdom på ungdomsskole 5 Vår 3, høst 2. Seksuellhelsegruppen Vinita) 2 Ungdom har kunnskap og evne til å ta ansvar for sin egen seksuelle helse Holdningsskapende arbeid Markere one nigt stand med russen 3 Mai ved tre ulike russetreff Seksuell helse-gruppen. Eirik) 3 Forslag til lokal handlingsplan og aktivitetsplan Aktivitet Ansvarlig Dato fra/til) Gjøremål Kostnad Åpningsmøte Uy og Kristin Tirsdag 5. januar Informasjon om Røde Kors Ungdom, legge planer og fordele ansvar. Snacks og frukt, ca 200 kr Skitur Temakveld: Barnesoldater Lotte fra gruppen og Jarle fra hjelpekorpset. Tirsdag 12. januar Gå en enkel tur, lære om bruddskader og forfrysning. Drikke kakao og spise appelsin. Mattis fra lokalrådet. Tirsdag 19. januar Høre om barnesoldater, forberede hva vi skal gjøre på den internasjonale barnesoldatdagen. Se film om barnesoldater. Kakao og appelsin til alle ca 150 kroner. Popcorn til film: 50 kroner. Handlingsplanen gjelder for hele lokallaget/distriktet i ett år, mens aktivitetsplanen går mer spesifikt inn på å planlegge detaljene innenfor ett fagområde eller en lokal ungdomsgruppe. 36 ) 37 )

20 ÅRSHJUL Når dere lager eller har laget en handlingsplan er det lurt å sette denne opp i et årshjul. Da vil dere se tydelig hva som skal skje og når det skal skje. Ikke minst blir det tydelig i hvilke perioder det blir mye aktivitet, og når det blir roligere. Lag et årshjul eller en tidslinje og før inn alle viktige datoer, ferier og travle tider. Hvis dere likte dette hjulet så kan jeg røpe at det er enkelt å lage i Word med SmartArt. Men man kan også lage tidslinjer, eller lister eller månedskalender. UNGDOMSKONFERANSER Hvert år holdes det ungdomskonferanser sentralt, i distrikt og lokalt i Røde Kors Ungdom. Ungdomskonferansene er det samme som årsmøter hvor medlemmene kan påvirke utviklingen av organisasjonen og hva vi skal holde på med i fremtiden. Her kommer en kjapp forklaring på hvordan man gjennomfører ungdomskonferansene. Mer detaljer, lover og regler finner du i Vedtak og Orienteringer av Varig Verdi VOVV) som du finner hvis du søker på Korsveien. Du kan også få hjelp av lokalforeningen, distriktskontoret eller landsrådet. Hvem arrangerer hva? Lokalrådet er ansvarlig for å gjennomføre lokal ungdomskonferanse hvert år. Det anbefales at denne gjennomføres innen februar, og den må gjennomføres innen lokalforeningens årsmøte. Distriktsrådet er ansvarlig for å gjennomføre distriktets ungdomskonferanse hvert år. Denne skal gjennomføres innen årsmøtet til Røde Kors starter og senest innen 1. mai). Sentral ungdomskonferanse avholdes vanligvis i begynnelsen av sommeren sent juni eller tidlig juli) hvert år. Dette er årsmøtet for hele Røde Kors Ungdom, og her kan hvert distrikt sende to delegater, og hvert lokallag sende én delegat. Hva bestemmes egentlig på ungdomskonferansene? Godkjenning av årsrapport og regnskap for året før. Vedta handlingsplan og budsjett for det kommende året. Behandle innkomne saker, dette er saker som lokalrådet eller medlemmer mener det er av viktig for hele lokallaget å ta stilling til. Vedta eventuelle resolusjoner. Valg av nytt råd. Valg av valgkomité. HENRI SIER: Det kan være fint å gjøre litt ut av ungdomskonferansene. Vis en musikkvideo med bilder fra året som har gått. Gjør noe gøy sammen. Feir aktiviteten dere har fått til og bli inspirert til neste omgang. HENRI SIER: Når dere ser tydelig når dere skal gjennomføre ting så er det lettere å planlegge systematisk. Sett dato og bestem hvor dere skal være og hensikt med aktiviteten på et tidlig tidspunkt. Har dere husket å planlegge inn Viktige merkedager? Verdens HIV og AIDS dag 1. desember, verdens flyktningedag, Den internasjonale Røde Kors-dagen 8. mai. Lokal ungdomskonferanse innen 1. februar hvert år). Distriktets ungdomskonferanse innen 1. mai hvert år). Distriktets årsmøte Landsleir og Sentral ungdomskonferanse. Ferier, da er mange bortreiste Når alle er veldig travel med eksamen, da er det greitt å ikkje planlegge store ting. Kurshelger og ungdomssamlinger i distriktet. Eventer, aksjoner og markeringer dere skal gjennomføre rekrutteringstiltak, humanitære forum, konserter, stands/aksjoner) Aktiviteter som skjer jevnlig trenger dere ikke legge inn i årshjulet, men dere kan lage en egen aktivitetsplan elle møteplan for halve/hele året. Kort sagt: På ungdomskonferansene bekrefter/kontrollerer vi det vi har gjort, bestemmer det vi skal gjøre videre og velger hvem som skal lede og representere organisasjonen. 38 ) 39 )

Vedtekter for Røde Kors Ungdom

Vedtekter for Røde Kors Ungdom Vedtekter for Røde Kors Ungdom Vedtekter for Røde Kors Ungdom utgjør Røde Kors Ungdoms gjeldende lovverk, og er underlagt Norges Røde Kors lover og retningslinjer (Vedtekter og orienteringer av varig verdi,

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Lover for Tolga Røde Kors

Lover for Tolga Røde Kors Lover for Tolga Røde Kors (som vedtatt av årsmøtet 21.02.2012) Kapittel I. Formål 1. Tolga Røde Kors er stiftet den 23. januar 1948. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om

Detaljer

Lover for Sola Røde Kors

Lover for Sola Røde Kors Lover for Sola Røde Kors (Med de endringer som vedtatt av landsstyret 12.12.2014) Kapittel I. Formål 1. Sola Røde Kors er stiftet den 15.09.87. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter

Detaljer

Sak 7. Lover for Røde Kors

Sak 7. Lover for Røde Kors Sak 7. Lover for Røde Kors Redaksjonskomiteens forslag 6. Røde Kors deltar i humanitær og sosial virksomhet ved bl.a.: å yte hjelp til ofre for væpnede konflikter, naturkatastrofer og ulykker nasjonalt

Detaljer

Lover for Bærum Røde Kors

Lover for Bærum Røde Kors Lover for Bærum Røde Kors Kapittel I. Formål 1. Bærum Røde Kors er stiftet 10.09.1909. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om Røde Kors formål og prinsipper, blant annet ved

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

Praktisk påfyll til fylkes- og lokallag. v/organisasjonskonsulent Kine Hvinden Dahl

Praktisk påfyll til fylkes- og lokallag. v/organisasjonskonsulent Kine Hvinden Dahl Praktisk påfyll til fylkes- og lokallag v/organisasjonskonsulent Kine Hvinden Dahl Organisasjonshåndbok for lokallag Håndboka skal inneholde Kom i gang! Økonomi Hvordan man starter opp et lokallag hva

Detaljer

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Aktiviteter elevrådet kan bruke Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

PROTOKOLL. Nordland Røde Kors Distriktsstyre 23.10 2015. Distriktsråd Røde Kors Hjelpekorps

PROTOKOLL. Nordland Røde Kors Distriktsstyre 23.10 2015. Distriktsråd Røde Kors Hjelpekorps PROTOKOLL Nordland Røde Kors Distriktsstyre 23.10 2015 Sted: Radisson Blu hotell, Bodø, 23. oktober 2015 Distriktsstyret: Ann-Rigmor Lauritsen Jorulf Haugen Terje Dahl Rozina Bein Lars Ruuth Kim Lindstrøm

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Levanger Ungdomsråd. Vedtekter. Siste gang revidert 02.04.2008 Vedtatt i kommunestyret...

Levanger Ungdomsråd. Vedtekter. Siste gang revidert 02.04.2008 Vedtatt i kommunestyret... Levanger Ungdomsråd Vedtekter Siste gang revidert 02.04.2008 Vedtatt i kommunestyret... Ungdomsrådet skal være talerør og en felles arena for saker som er aktuelle for barn og ungdom. 1 FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker

Tillitsverv i Changemaker Tillitsverv i Changemaker 1 Changemaker er noe av det beste norsk ungdom har å by på. - Jonas Gahr Støre Om heftet Dette heftet er ment som en veiledning til alle medlemmene i Changemaker, og skal gi en

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være?

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være? Opplegg til samling Tema: Hvem vil jeg være? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

PROTOKOLL. Nordland Røde Kors Distriktsstyret 24.04.2015. Møtet ble gjennomført på Radisson Blu hotell, Bodø, 24.04.2015 fra kl.16.00 til kl.17.15.

PROTOKOLL. Nordland Røde Kors Distriktsstyret 24.04.2015. Møtet ble gjennomført på Radisson Blu hotell, Bodø, 24.04.2015 fra kl.16.00 til kl.17.15. PROTOKOLL Nordland Røde Kors Distriktsstyret 24.04.2015 Distriktsstyret: Ann-Rigmor Lauritsen Frode Schjenken Jensen Terje Dahl Martine Vollnes Leder Nestleder Styremedlem Distriktsråd Røde Kors Ungdom

Detaljer

Vedtekter for return2sender

Vedtekter for return2sender R2S::Vedtekter 1. GRUNNLAG Visjon: Evangeliet tilbake til utgangspunktet! return2sender (R2S) er Den Norske Israelsmisjons barne- og ungdomsbevegelse. Vi vil se unge ta del i misjonsoppdraget for det jødiske

Detaljer

Lokalt valgkomitéarbeid. Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer.

Lokalt valgkomitéarbeid. Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer. Lokalt valgkomitéarbeid Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer. Valgkomitéarbeid viktig for fremtiden Valgkomitéarbeid består blant annet av å velge ut hvem som skal

Detaljer

Introduksjon til alle styrekursmodulene

Introduksjon til alle styrekursmodulene Introduksjon til alle styrekursmodulene Denne introduksjonen er en veiledning til dere som skal være kursledere på styrekurset. Introduksjonen setter dere inn i hva som er kursets formål, den forklarer

Detaljer

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Innhold

Detaljer

Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting?

Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting? Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting? Vedtak: UKM 2011 ber Ufung utarbeide strategier til bruk med hensikt å få flere delegater på UT i bispedømmene. Dette må skje i forlengelsen av dokumentet

Detaljer

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November 1. INNKALLING TIL LANDSMØTE Kongsberg vandrehjem, 8-10. November Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN TIL ÅRETS ANDRE LANDSMØTE! 2013 ÅRET MED TO LANDSMØTET Landsmøtet til NCFU

Detaljer

PROTOKOLL Nordland Røde Kors Distriktsstyret 14.09.2012

PROTOKOLL Nordland Røde Kors Distriktsstyret 14.09.2012 PROTOKOLL Nordland Røde Kors Distriktsstyret 14.09.2012 Fra Distriktsstyret: Geir Knutson, leder Vigdis Pedersen, medlem Terje Dahl, varamedlem Tina Gullsvåg, nestleder Distriktsråd Ungdom Inge Sneberg,

Detaljer

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker. Nominasjonskomitéen Bernhard Getz gt 3 Postboks 7100 St. Olavs Plass, 0130 Oslo nomkom@changemaker.no www.changemaker.

Tillitsverv i Changemaker. Nominasjonskomitéen Bernhard Getz gt 3 Postboks 7100 St. Olavs Plass, 0130 Oslo nomkom@changemaker.no www.changemaker. Tillitsverv i Changemaker Nominasjonskomitéen Bernhard Getz gt 3 Postboks 7100 St. Olavs Plass, 0130 Oslo nomkom@changemaker.no www.changemaker.no Innledning Dette er et informasjonshefte om hva det innebærer

Detaljer

PROTOKOLL Nordland Røde Kors Distriktsstyre 18. februar 2011

PROTOKOLL Nordland Røde Kors Distriktsstyre 18. februar 2011 PROTOKOLL Nordland Røde Kors Distriktsstyre 18. februar 2011 Til stede: Fra Distriktsstyret: Geir Knutson, leder Åshild Hauan, nestleder Øystein Mathisen, medlem Bodil Pettersen, medlem Hege Elisabeth

Detaljer

Nå må alle komme til ro og sette seg på plassen sin (eller tilsvarende) Venter til alle er kommet til ro

Nå må alle komme til ro og sette seg på plassen sin (eller tilsvarende) Venter til alle er kommet til ro Det som står med vanlig skrift, slik som her, skal leses av styremedlemmene og. Det som står med kursiv skrift, slik som her, er forklaringer om hvordan ting skal gjøres under møtet. Nå må alle komme til

Detaljer

Modul 7- Den vanskelige samtalen

Modul 7- Den vanskelige samtalen Modul 7- Den vanskelige samtalen I denne modulen rettes fokus mot det som er vanskelig. Mange ledere i studentforeninger gir uttrykk for at det å håndtere konfliktsituasjoner i deres arbeid der mange unge

Detaljer

Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Kursguide til

Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Kursguide til Foto: Bo Mathisen Kursguide til Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Utdanningsforbundet Østfold Quality Hotel Sarpsborg 24. og 25. november 2011 Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Detaljer

FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG

FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG FORBUNDET FOR ARBEIDSFOLK NORSK ARBEIDSMANDSFORBUND UNG ARBEIDSMAND Veilederhefte FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG Ungdomsutvalg - hvordan funker det nå egentlig? Norsk Arbeidsmandsforbund er

Detaljer

Møter. Vår største arena for endringsarbeid

Møter. Vår største arena for endringsarbeid Møter Vår største arena for endringsarbeid OBS Denne presentasjonen tok kun for seg små deler av faktorene som beskrives mer nøye i heftet dere fikk på samlingen: God Samhandling barn og unge. Møter vår

Detaljer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer FAGHEFTE DEL 2 RELASJONER Å bli kjent i gruppa Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer Følelser (egne og andres) Kjærester og

Detaljer

Styremøte 17.09.2014 Kl. 15.00

Styremøte 17.09.2014 Kl. 15.00 SAKSPAPIRER Styremøte 17.09.2014 Kl. 15.00 BI Stavanger Innholdsfortegnelse Sak: 108 14 Behandlingssak: Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak: 109 14 Behandlingssak: Valg av ordstyrer og referent

Detaljer

Arbeidsprogram. Elevorganisasjonen i Østfold Vedtatt på Årsmøte 17-18 April 20o9

Arbeidsprogram. Elevorganisasjonen i Østfold Vedtatt på Årsmøte 17-18 April 20o9 Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Østfold Vedtatt på Årsmøte 17-18 April 20o9 Fylkesstyret skal jobbe med å gjøre organisasjonen kjent blant elevene, få flere elever engasjert i organisasjonen og informere

Detaljer

Fra distriktskontoret: Hilde Gunn Kristiansen, Daglig leder og Mona Lisa Skipnes, Rådgiver

Fra distriktskontoret: Hilde Gunn Kristiansen, Daglig leder og Mona Lisa Skipnes, Rådgiver PROTOKOLL Nordland Røde Kors Distriktsstyre 28. oktober 2011 Til stede: Fra Distriktsstyret: Geir Knutson, leder Frode Schjenken Jensen, nestleder Vigdis Pedersen, medlem Terje Dahl, varamedlem Elin Evensen,

Detaljer

2013-2014. Ungdommens dokument 2013-2014. Handlingsplan/ retningslinjer/budsjett

2013-2014. Ungdommens dokument 2013-2014. Handlingsplan/ retningslinjer/budsjett 2013-2014 Ungdommens dokument 2013-2014 Dokumentet består av handlingsplan for 2013-2014, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, Det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder, oversikt over

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

PROTOKOLL Nordland Røde Kors Distriktsstyre 26. august 2011

PROTOKOLL Nordland Røde Kors Distriktsstyre 26. august 2011 PROTOKOLL Nordland Røde Kors Distriktsstyre 26. august 2011 Til stede: Fra Distriktsstyret: Geir Knutson, leder Frode Schjenken Jensen, nestleder. Deltok ikke under behandling av sak 57-60 Elsa Åsvang,

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

Ungdommens dokument 2014-2015

Ungdommens dokument 2014-2015 2014-2015 Dokumentet består av handlingsplan for 2014-2015, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder og en oversikt over utvalgets medlemmer. Ungdomskonferansen

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Prosessledelse av ungdomsrådet

Prosessledelse av ungdomsrådet Prosessledelse av ungdomsrådet "Vil du være så snill å si meg hvilken vei jeg burde gå for å komme bort herfra?» spurte Alice. "Det avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen," sa katten. Alice

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011.

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. Handlingsplan Skedsmo Røde Kors 2013 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. 1 Utdrag fra Røde Kors Hovedprogram 2.1 Røde Kors forebygger

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter

Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter 1 Versjon 21. juni 2010 Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også www.fug.no for mer informasjon for foreldrekontakter Innhold: 1. Hva er en foreldrekontakt? 2. Skape et godt miljø 3. Hvordan velges foreldrekontakter?

Detaljer

Prosesslederverktøy presentert og jobbet med på Saman om ein betre kommune- prosjektledersamling 29.oktober 2013, Thon Hotel Oslo Airport.

Prosesslederverktøy presentert og jobbet med på Saman om ein betre kommune- prosjektledersamling 29.oktober 2013, Thon Hotel Oslo Airport. Prosessledelse Prosesslederverktøy presentert og jobbet med på Saman om ein betre kommune- prosjektledersamling 29.oktober 2013, Thon Hotel Oslo Airport. 1. Møtelederverktøy I DO ART Møteorganiseringsverktøy

Detaljer

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE 2015 Vedtekter for Seniornett Norge Forslag til endrede vedtekter 9. mai 2015 1 NAVN OG FORMÅL Seniornett Norge, med kortform SN, er en selvstendig

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet

Hovedmål for arbeidsprogrammet Arbeidsprogram 2014/2015 Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte

Detaljer

Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017

Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017 Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017 Hovedprogrammet bygger på «Langtidsplan for Norges Røde Kors 2011-2020». Langtidsplanen bygger på Det Internasjonale Forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne-foreningene

Detaljer

PROTOKOLL FO-STUDENTENES AU-MØTE, EKSTRAORDINÆRT TELEFONMØTE 1.3.2014

PROTOKOLL FO-STUDENTENES AU-MØTE, EKSTRAORDINÆRT TELEFONMØTE 1.3.2014 PROTOKOLL FO-STUDENTENES AU-MØTE, EKSTRAORDINÆRT TELEFONMØTE 1.3.2014 TIDSRAMME/VARIGHET Lørdag 1. Mars 2014, kl1100-1315. Arbeidsutvalget (AU) 2014 Leder Aysel Øzdemir 98445990 aysel_832304@hotmail.com

Detaljer

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Hordaland perioden 2015-2016

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Hordaland perioden 2015-2016 Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Hordaland perioden 2015-2016 1 1.0 Elevdemokrati 1.1 jobbe for å sikre bedre vilkår for elevrådene på medlemsskolene. 1.2 ta opp viktige politiske saker på alle

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Årsmøte 2015. NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon. Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30

Årsmøte 2015. NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon. Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30 Tromsø 30.03.2015 Ref: 2014/269-24 Årsmøte 2015 NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30 Saksliste ifølge Mandat og retningslinjer for NARMA 3.1 (http://narma.no).

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Velkommen til Ledersamling Kjære Røde Korser. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver 3 deltaker er gratis! Det er en stor glede for Distriktsråd Hjelpekorps å kunne ønske

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

Vedtekter Norsk medisinstudentforening

Vedtekter Norsk medisinstudentforening Vedtekter Norsk medisinstudentforening 1. Formål 1.1 Foreningens offisielle navn er Norsk medisinstudentforening (Nmf). I internasjonal sammenheng benyttes navnet Norwegian Medical Students Association

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915.

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk Vedtekter 1 Navn og formål Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. NIMA en en frittstående

Detaljer

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse Demokratiske strukturer 3 Lokallaget 3 Årsmøte i Lokallaget 3 Landsstyret 4 Sentralstyret 4 Landsmøtet 4 Arbeidsutvalg 5 Utvalg

Detaljer

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) Utk. til endr. av vedt. for NOA for Årsmøtet 24.3.2015, pr. 10.2.15. s. 1 Endringer i forhold til gjeldende vedtekter er angitt med kursiv. Forslag om fjerning av setninger eller ord er angitt slik: (...).

Detaljer

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen Arbeidsmetoder Kvinner og Identitet Idealkvinnen Nye skritt Snakke sant Prioritere riktig Jentegruppe Vi anbefaler at før dere går i gang med dette temaet, kikker igjennom det som står om Identitet og

Detaljer

Norsk cøliakiforenings ungdom

Norsk cøliakiforenings ungdom Forslag til endringer i Vedtekter for Norsk cøliakiforenings ungdom Landsmøtet 2015 Ålesund 1 Navn og formål 1.1 Navn Foreningens navn er Norsk cøliakiforenings ungdom (NCFU). #1 Forslagsstiller: Landsmøtet

Detaljer

Invitasjon til TRØKK 2015. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen

Invitasjon til TRØKK 2015. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Invitasjon til TRØKK 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til TRØKK 2015 Tverrfaglige Røde Kors Kurs 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM 2013/2014

ARBEIDSPROGRAM 2013/2014 Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane ARBEIDSPROGRAM 2013/2014 Arbeidsprogrammet er et av tre grunndokumenter for Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane, som blir vedtatt av årsmøtet. Endringer i arbeidsprogrammet

Detaljer

Endagssesjoner. Forslag til hvordan EYP kan integreres i skolen

Endagssesjoner. Forslag til hvordan EYP kan integreres i skolen Endagssesjoner Forslag til hvordan EYP kan integreres i skolen Husk at Europeisk ungdomsparlament (EYP) er et politisk uavhengig læringsprogram for videregående skoleelever fra hele Europa. Målsetningene

Detaljer

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE I MUSIKKENS STUDIEFORBUND

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE I MUSIKKENS STUDIEFORBUND Trondheimsvn 2, Postboks 4651 Sofineberg 0506 Oslo Telefon: 22 00 56 00 www.musikkensstudieforbund.no NO 988 391 077 Til Medlemsorganisasjonene i Musikkens studieforbund Regionledd av Musikkens studieforbund

Detaljer

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger

Detaljer

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter Global Future VENNEFORENING VEDTEKER 5.3. Medlemsåret skal være det samme som regnskapsåret, fra 1.januar t.o.m. 31. desember. 1 Navn Global Future VENNEFORENING 1. Foreningens navn er Global Future Venneforening

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG

VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG 2015 2020 Positiv - Inkluderende - Aktiv Innledning - hva gjør Fet IL til et unikt idrettslag? Fet IL er et fleridrettslag som samler flere idretter i Fet under samme

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør:

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør: Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte i sine egne og medelevers

Detaljer

Velkommen som delegat til Roverforum

Velkommen som delegat til Roverforum Velkommen som delegat til Roverforum Roverforum begynner å nærme seg og her kommer informasjon fra oss i prosjektgruppa. Hva er Roverforum? - Et forum hvor unge rovere skal få en mulighet til å ytre sine

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte 02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte Dato: 01. 03. Februar 2013 Sted: Antirasistisk Senter Pris: 150 kr Fra vedtektene: 14 Saker til behandling Landsmøtet skal behandle følgende saksliste:

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

YATA Norges vedtekter

YATA Norges vedtekter YATA Norges vedtekter Vedtatt av YATA Norge i 2004 og revidert for siste gang på YATA Norges landsmøte 4. september 2014. 1. Navn og tilknytning Organisasjonens navn er Youth Atlantic Treaty Association

Detaljer

Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015

Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Velkommen som kurslærer for kurset «Klubbens styrearbeid i praksis»! På dette kurset skal du som kurslærer gi deltakerne en god innsikt

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer