Bergvesenet Posthoks Trondheim. Rapportarkivet. Dato BV Malmberegning Nordmalmen pr

Transkript

1 Bergvesenet Posthoks Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3257 Boks nr 4 Nordland Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fodrolig pga Fortrolig fra dato: Bergverkselskapet BNN 8110 Trttel Malmberegning Nordmalmen pr Forfatter A. Kruse Dato Bedrift Bergverkselskapet Nord - Norge A/S Kommune Rana ' Fylke Bergdistrikt 1: kartblad 1: kartblad Nordland Nordlandske Fagområde Dokument type Forekomster Råstofftype Emneord Sammendrag

2 INTERNRAPPORT Avdeling: Ia1mletiu, BERGVERKSELSKAPETNORD-NORGE A/S Postboks MO Tlf. (087) Dato: Rapport nr.: Kartblad nr.: Antall sider: bilag: 6 Saksbearbeider: A. Kruse Rapport vedrørende: Malmberegning Nordmalmen pr RLSYMF. OG ANBEFALINGER Som arbeidshypotese antar en av geologiske og forelopige geofysiske grunner, at Nordmalmen vest for Y tilhører et molmmineralisert nivn i "Nalmformosjonens" nordlige del. Hovedforekomsfen og nordmalmen ost for Y 1.11fKbreret malmmineralisert nivr b "Molmformasjenens" sydlige del. For avklare dette natmere foreslaes det boring i profil :44.460Y. MalmfOringen i Nordmalmen vestfor Y er meget variobel. Dessuten er det en sterk voriasjun i retning og stupning. Profil Y er udrivverdig. Den sterke variaslon gir kt usikkerhet i molmberegningen. Nolmberegningen mellom og Y ga tonn med 1 7 Pb, 0,3 7 Cu og 4,4 7 Zn. Dette er in situ molm uten feste- og avbvggingslop, og uten fortynning. Driften 117U-vurdere uttaksprosenlen. Ved f.eks ntlak blir driftsreservene lonn. KOMMENTAR: FORNELING: OSLO MO, BLEIKVASSLI ANDRE PR StoDekk U. Smith-Never F. Lund/S. Burmon A. Kruse

3 Side MALMBEREGN1NG NORDMALMEN PR NNLEDNING Den s.k. Nordmalmen er malmen som ligger ovenfor og 1 nord eller noe nordenfor linse II. Molmen er ikke ferdig undersøkt, og diamantboring foregår fortsatt. 1 forrige uke ble det foretatt CP-målinger i borhull som ligger cller i nærheten av Nordmalmen. Denne rapporten må betraktes som en "progres report"..\10enbemerkninger OM DE GENERELLE GEOLOG1SKE FORHOL0 Etter å ha boret mot Nordmalmen østfor Y, fortsatte en å bore vestover, først i profil Y. Den gjennomsnittlige retning og stigning av Nordmalmen øslfor Y ble ekstrapolurt vest over for å styre påsett av første borkull. Første borhull i profil Y (hull nr. 770) traff meget god malm like nord og like ovenfor nevnte ekstrapolurte gjennomsnittsakse av Nordmalmen, men innenfor de antatte linsegrenser, sml. tidligere sendte Malmkart II av mars Dette syntes å bekrefle at en hadde påvist fortsellulsen av Nordmalmen vestover. Yidere diamantboring vest for Y viste at forholdene ikke var fullt så enkle: Nordmalm V-for Y: N-malm ø-for Y 1) N-11g fall på malmen 1) S-lig fall på malmen 2) N-lig dragning av malmen vestover S-lig dragning av malmun vestover. Malmen har ikke tilknytning 3) Malmen har tilknytning til 111 hornblendegneis og hornblendegneis og amfibolitt. amfibolitt. Forskjellen i fallretningen (punkt I) kunne ennå forklares ved å la Nordmalmen langsomt "vandre" fra den øvre sjenkel av en Liggende fold som lukker seg i nord, til den nedre sjenkel av samme fold, når en beveger seg østover. Dette er i overensstemmelse med modellen for hovednalmen. Men da videre boring vestover viste de nevnte forhold 1 punkt 2 og 3, ble det vanskelig å opprettholde ovennevnte forklaring.

4 Side Som arbeidshzpotesekom en litt etter hvert frem til følgendemodell: Nordmalmenøstfor Y passer fortsattinn i modellen for hovedmalmen,dvs. både Nordmalmenog linse II ligger i den nedre sjenkelav en liggendefold som lukker seg i nord. Kjernenav foldenbestår av hornblendegneisog amfibolitt,og ligger i hengen av disse malmer. Vestfor Y gjelder fortsattmodellen for hovedmalmen: linse II ligger fortsatti samme posisjon i folden som lukkerseg i nord, og har fortsatthornblendegneisog amfibolitti hengen. Hovedmalmenligger fortsatti den sydiiae delen av "malmformasjonen". Nordmalmenvestfor Y liggerderimot i et annet geologisknivå i "malmformasjonen",nemlig i dens nordli&edel. I anrådetmellom og Y forventeren derfor å kunne avklarehva som skjermed begge Nordmalmer. Genereltsett er anrådet mellom og Y et amrådehvor det skjer ting med forekomsten, sml. MalmkartII fra mars Bl.a. for å klarleggeforholdenemellam Nordmalmenei øst og vest nærmere,ble det foretatt"mise å la masse" (CP-)målinger. Rapport er under utarbeidelse(ø.logn). De foreløbigeresultatersynes klart å indikereat nevnte Nordmalmerikke henger geofysisksanmen. NORDMALMENØST FOR Y Malmen er meget smal og har østoveren sterkeredragningmot nord og stupningmot øst enn vanlig, nemlig retningener ca. N 8400, og stupningenca. 5% (2,9 Ø),kfr. bilag I. NORDMALMENVEST FOR Y. Malmener smal og har vestover en gjennamsnittsdragningog stigning sam er sterkereenn normalt for forekamsten. Gjennomsnittsretning er ca. N 941 Ø, og gjennomsnittsstupningen ca. E470(3,7 0).

5 side Malmf,5ringener meget variabel og dessuten varierer både retning og stupning sterkt fra profil til profil, kfr. bilag I og 2. MALMBEREGNING Gjennomsnittsgehaltene for et borhull er beregnet på vanlig måte som et veiet gjennomsnitt, ved å multiplisere de analyserte avsnitt med tilhørende gehalt, summure disse resultater, og dele den totale analyserte lengde på summen. Mellomliggende gråbergavsnitt er inkludert i beregningen. Ved malmberegningen har en brukt skive- (= profil-)metoden: I ett og samme tverrprofil (N-S-profil) beregner en gjennomsnittsgehaltene for hvert borhullspar og arealet i mellom dem. Profilskiven erlmtykk. Arealx lmxspes.vekt (3 t/m3) gir tonnasjen. Tonnasje x gjennomsnittsgehalt gir metallinnholdet. Dette gjøres for hvert borhullspar i profilet. Summen av tonnasjene delt på summen av metallinnholdet gir gjennomsnittsgehalten for hele profilet. Som det fremgår bruker en her den aritmetiske gjennamsnittsgehalt for et borhullspar. Dette betvr at en går ut fra at mektigheter og gehaller varierer ljneært fra borhull til borhull i ett og samme profil. Samme antagelse gjøres for variasjonen fra profil til profil. Dette er selvsagt ikke nødvendigvis tilfellet. Erfaringen tilsier at en heller får noe for høye enn for lave gehalter. Avbyggingsgrenser er satt ved 4,5 m vertikal høyde og 3,5 Z Zn. Ved mindre ma1miwyder er gehaltene omregnet til 4,5 m. For å finne avbyggingsgrensene er det lineært interpolert mellom borhullene. Gjennomsnittsgehalt for en blokk mellom 2 profiler er beregnet som veiet gjennomsnittsgehalt: summen av begge profilarealer delt på summen av produktene av areal x gehalt.

6 side RESULTATER AV MALMBEREGNINGEN Resultatene vises i bilag 3 og 1. Beregningsgrunnlaget i bilagene 2, 4, 5 og 6. Nordmalmen øst for Y må karakteriseres som udrivverdig. Kun profil viste en ortbredde med drivverdig malm. Det er mulig at profil er litt bedre enn 2,9 % Zn. Nordmalmen vest for Y varierer meget sterkt fra profil til profil. Profil Y viser ikke drivverdig malm, men en må gjennom det for å komme vestover. I profil og Y er det bare boret 1 hull som viste god malm. Flere hull bør bores. Det samme gjelder for profil hvor det bare er boret 1 hull. Boring videre vestover bør vurderes. Andfiskå, t j Aart Kruse Bilag 1: Kart 1: lengdesnitt. Profiler 1:2.001 fra til (kopier av arbeidstransp.) Sammendrag malmberegning (II) Malmberegning II pr. profil I I borhullsanalyser.

7 41..90o 44 out, y tuic.,o iftt's huil 1 1 falkpot GOID 3,IZn 61 Nj32-7-t-' 3,72n %th 54 t5n tt (00 ca 9o e.7 ti1/ / s <)LS:.r blc cyrt fll. l rnbcccc.j 3 No r dartaltnh I : 000

8 44- I cy S'tho y 1.44 CUJ 41-s...1C.:C 500X tim t 3,72, ---Fort 1,97A t 2,32n X lemstesnitt 0 el i asg-s44)y tgreciu 100 r- 01. mcdrris1<)(ix n,3 - ffilcicke L iini bccn N rettn 1:t.000

9 &b-} c r, ic 21-1 / 2, 'r rk je k 27? vt 0 52o,900j soo X

10 sciox 45 tj 80

11 C 3e* 4.CeirCS8 e:ipro4:a. dre 44 c-te) Lit-Insuy 6- aass, h wxcc s.,44) o 500 X

12 500 j - 41, (-1 y wir s 'czi,o 7o8»is 500X "20

13 111 iffg0 44.ti c:c) 1 1 ege 4 oat 9. 9 Cu. -40 it scs o X 414.zoo y Lft o

14 09 0 Lt 7;, _; \ \ 5S; 111-air u, Ls 0h et,tet ttel otkak, ' p.1.14s

15 CI 7e1 A, A, y `e) )." 4 t. 2,0 Pf^ zo y 1-18oX 4610 I.

16 11 c e-a tbg,yec) - 6o,;( X, X fr 460 x Lit,c Lits 330

17 19.9 at BJLF G -1Sislii) 63ii ).29In - 60 b, E30) EC

18 ox ty 1-'23 -; ,tio*Ai a >61% 4,18%2- - go

19 Ll L oy I 6c, - -z le, 11 fl - - n fl

20 44:no Y o

21 c 3 cr

22 SAMMElkA0 MALMBEREGNING II Lokaffitet: i1cfjc l ier Gruber. Sdrd=al-gien1 nse II. Ves1 f4r Y. Saksbehandler: A. Kruse Beregningsmetode: Skive-(pref11-)metode. Vud større avvik enn 307.i skive-arealet ur brukt pyramideformelen Blokk nr. Reserveklasse V=1/3 1 (S1-182+V Si.S3) for volumet av blokken. L = avstand mellom profalene. Flatenhold (S) m 2 Gj.sn. mekt. (M) Volum (V) m' Spes. vekt (D) t/m' Reserver (0) tonn Pb Gjennomsnatsgehaa (G) o.0 Cu Zn MetallinnhoW (R) tonn Pb Cu Zn Y ,36 j 4, , , Y ,78 ' 0,35 4,19 42,1 19,90 226,3: ,06 0,26 4,61 52,3 37,36 662, " ,05 0,26 4,37 10, ,3, Y ,91 0,30 4,57 59, ,2 Sum ,99 0,29 4,44 397,5 116,4 keservel er "in situ'- altautun fe.te- oy avbvggingstap, og uten sideåtensiblanding fra hqng og ligg. Ved et "ennomsn'ttlig ttak pa f.e-s blir driftsre erven..ca foun. 5 parti med lave gehalte og mektigheter mn g.jennomd ives i profil LO

23 MALMBEHEGNING II Lokalitet Mofjellet Gruber. Nordmalmen linse IL. Vest for Y. Saksbehandler A. Kruse Beregningsmetode: Skive- (prof 1-) metode Blokk nr. Reserveklasse Flateinnhold (S) m 2 Gj.sn. mekt. (M) Volum (V) m3 Spes. vekt (D) Um3 Reserver (0) tonn Gjennomsnittsgehalt Metaffinnhold (G) ( tonn Pb Cu Zn Pb Cu Zn Profi , ,23 0,39 4,68 Profi ,5 22, ,60 0,31 3,12 Prof ,5 22, ,96 0,39 5,26 Profi ? a b c Sum 16,06 16, ,86 0,21 3,89 0,413 0,101 1,87 81,56 31, ,10 0,24 4,70 2,695 0,588 11, ,14 0,24 4,30 1,072 0,226 4,04 128,92 128, ,08 0,24 4,50 4,180 0,915 17,42 Profi ,0 25, ,92 0,39 3,70 Prefi ? a 16,15 16, ,62 0,30 3,62 0, ,74 b 21,66 21, ,01 0,25 5,72 0,657 0,162 3,72 c 11,55 11, ,06 0,22 5,61 0,371 0,077 1,96 Sum 49, ,90 0,26 5,01 1,326 0,383 7,42

24 MALMBEREGNING II Lokalitet Mofjellet Gruber. Nordmalmen linse II. øst for Y Saksbehandlen A. Kruse Beregffingsmetode: skive- (profil-)metode Blokk nr. Reserveklasse Flateinnhold (S) m2 Gj.sn. mekt. (M) Volum (V) mi Spes. vekt (D) Um3 Reserver tonn Pb Gjen Ilomsnittsgehalt (G) o o Cu Zn Pb MeMUMnhold (P) Wnn Cu Zn Profil Y 22,5 22, ,53 0,12 2,93 profil Y 22,5 22, ,66 0,10 2,32 profil Y a 8,3 8, ,19 0,33 4,61 0,298 0,083 1,15 b 14,2 Sum 22,5 14, , ,08 1,12 0,31 0,32 4,35 4,45 0,454 0,752 0,130 0,213 1,83 2,98

25 MALMBEREGNING I Lokalitet MofjelletGruber N-malm Efflumigg: Profil Y Y Y Y Oybde Y: Bilag 5 Boredato Side 1 Koordinater Retning Helling/stigning : Høyde Lengde Analyser (m) % Pb I 0/0Cu I % Zn S 804 1,23 0,39 4,68 1I ø Y: ort.grengenfor 781 A 0,54 0,28 2, A(4,5 m vert) 0,61 0,33 3,37 Gj.sn. a. 0,57 0,30 3, A 0,61 0,33 3,37 ort grense S-fpr 781 A 0,68 0,30 2,86 gj.sn. b 0,65 0,31 3, Y: 803 0,96 0,39 5, Y: avb.grensen-for gj.sn. a 0,73 0,23 3,50 0,99 0,20 4,29 0,86 0,21 3,89 0,99 0,20 4,29 1,20 0,28 5,11 gj.sn. b 1,10 0,24 4, avb.årenses-for 770 1,20 0,28 5,11 1,07) 0,21 3,50 gj.sn. c 1,14 0,24 4, Y: avb.grensen-for 786: 0, ,08 gj.sn. 0,92 0,39 0,39 0,39 3,50 3,89 3,70

26 MALMBEREGNING I LokaMet: Nof ellel 6ruber BbreLWIIT '! Profil Y Y Boredato Koordinater Retning Helling/stigning : Hoyde Bilag 5 side Dybde Lengde (rn) Analyser Pb 0 Cu 04 Zn j S Y: avb.grense N-for 790: 0,59 0,34 3, ,ho 0,26 3,73 gj.sn. a 0,69 0,30 3, ,66 0,26 3, ,30 0,24 7,79 gj.sn. 1,01 0,25 5, ,36 0,24 7,72 avb.grense S-for 791 0,76 0,21 3,50 gj.sn. c 1,06 0,99 5, Y: ,62 0,12 3,54 ortgrense S-for 729 0,44 0,11 2,11 gj.sn.ort: 0,53 0,12 2, Y ortgrense N-for 723 0,63 0,09 2, ,77 0,10 9,61 gj.sn. 0,70 0,10 2,35 ortgrense S-for gi.sn. b 0,43 0,12 1,98 0,77 0,10 9,61 0,69 0,11 2, Y ortgrense N-for gj.sn. a 1,08 0,30 4,17 1,30 0,36 5,05 1,19 0,33 :4,61 ortgrense 8-for b 0,86 0, 9 8 3,66 1,30 0,36 5,05 1,08 0,31 4,35

27 MALMBEREGNING I Boredato Koordinater 11ilar 6 Side 1 Lokalitet: Borehuft Mcf1 ellel Gruber N-malm vert. Retning Helling/stigning : Høyde Dybde Lengde (m) o Pb Analyser u 0/0 Zn e0 S Fall Pr fil Y 305: 90, > 1,6 1,39 0,32 4,41 Udrivverdig. Flere hull må bores.. Profil Y: 804: > 1,5 0,61 0,37 2, ,5 1,52 0,41 6,00 Drlvverdig ,7 0,68 0,31 1, > 6,7, 1,23 0,39 4,68 brivverdig. Flere hull mn bores. Profil Y: 783: ,61 0,36 3,47 Udrivverdig 782: 64,85-66,85 1,8-2,5 0,40 0,16 2,58 Udrivverdig 59,85-64,85 3,2-5,0 0,44 0,21 1,88 59,85-66,85 4,3-6,6 0,43 0,20 2,08 781A: 61, ,0-4,0 0,78 0,42 4,34 Udrivverdig? 775: ,6 0,54 0,30 2,25 Udrivverdig 51,30-61,50 7,5 0,86 0,23 1,44 Profil Y: 803: 52, He' 4,5 0,96 0,39 5,26 Drivverdig. flere Profil Y: hull må bores ,5 0,15 0,20 1,63 Udrivverdig L2,5-3,5 0,05 0,32 1,58 771: ,2 1,05 0,39 7,35 Drivverdig ' 8,5 0,99 0,20 4, ,70 16,0 0,70 0,24 3,57 770: 44,30-53,60 8,0 1,20 0,28 5,11 Drivverdig 45,40-46,20 0,8 1,00 0,17 3,64 Udrivverdig Prcfil Y: 787: ,45 0,39 4,30 Udrivverdig 786: ,5 0,29 0,27 3,36 Udrivverdig ,4-5, ,39 3,89 Drivverdig 781: ,70 1,2 0,44 0,20 2,00 Udrivverdig

28 MALMBEREGNING I Lokahtet: Mofjellet Gruber N-malm Borehull: Dybde Vert. Lengcle (m) fall 11 Boredato Koordinater Retning Helling/stigning : Høyde Pb 01 Cu io 0/0 Zn Analyser o', S Bilag 6 Side 2 Profil Y: 1 13, ,0 0,53 0,44 3,35 'Udrivverdig 4, ,2 0,66 0,26 3,73!Drivverdig 5, ,5 1,36 0,24 17,72 Drivverdig 2,95-3,90 1,0 1,02 0,24 3,58 Udrivverdig 5,80-9,00 3,5 0,59 0,20 1,39 Profil Y: fall S 40,50-41,00 0,5 1,28 0,56 3,41 Udrivverdig 35,65-39,00 3,0 0,90 0,13 5,32 Drivverdig 34, ,5 0,62 0,12 3,54 33,00-34,65 1,6 0,64 0,26 2,29 Udrivverdig Profil Y: 34,05-35,45 1,2 1,65 0,23 5,40 Udrivverdig 723: 28, ,8 1,20 0,14 4,04 Udrivverdig 27,90-33,20 4,5 0,77 0,10 2,61 28,15-29,35 1,2 0,61 0,51 4,78 Udrivverdig 638: 29, , Udrivverdig 26,60-31,30 4,7 0,10 0,26 2,26 Profil Y: 691: 24, ,6 0,82 0,22 2,33 Udrivverdig 689: 32, ,0 1,47 0,41 5,68 Drivve:dig 27,15-30,30 0,68! 0,09 1,61 u 27,15-37,65 1,02 0,26 3,41! 692: 23,70-25,05 0,31 0,17 1,46! Udrivverdig 27,50-30,10 0,40 0,13 1,94 31,80-34,30 2,3 0,38 0,32 3,12 29,35-34,30 4,5 0,24 0,18 1,84 27,50-34,30 5,6 0,30 0,17 1,92 690: 20,15-22,80 0,41 0,16 1,64 Hdrivvrdig 25,80-26,25 0,46 0,21, 1,94