Notat PRINSIPPDISKUSJON OM NY BUDSJETTFORDELINGSMODELL FOR DET NYE UNIVERSITETET I. INNLEDNING

Transkript

1 Notat PRINSIPPDISKUSJON OM NY BUDSJETTFORDELINGSMODELL FOR DET NYE UNIVERSITETET I. INNLEDNING I forbindelse med fusjonen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø har behovet for ny intern budsjettfordelingsmodell vært et sentralt tema. Hensikten med dette notatet er å se på overordende føringer og belyse prinsipielle spørsmål og problemstillinger som bør tas med i det videre arbeidet med utforming av ny budsjettmodell. Hensikten med notatet er: - å gi forslag til prosess for det videre arbeidet med ny modell - invitere til en prinsippdiskusjon om innhold og føringer for det videre arbeidet - konkrete innspill til momenter som er viktig å ivareta eller utelate i den nye modellen Som vedlegg til notatet ligger det ved: - en oversikt over bevilgningen til de to institusjonene hver for seg og samlet for budsjettåret 2007 (St. prp. nr. 1 ( )) etter KDs finansieringssystem - en oversikt over budsjettfordelingsmodellene ved de to gamle institusjonene hver for seg, samt likheter og ulikheter - sammendrag fra evalueringsarbeidet som pågår knyttet til det sentrale finansieringssystemet (vedlegg 3, 4 og 5) Som bakgrunn for arbeidet med notatet ligger: Departementets finansieringssystem med utgangspunkt i Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2007 for universitet og høyskoler (Blått hefte) Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet til de to institusjonene for 2007 (datert ) Evaluering av departementets finansieringssystem (rapport av ) Høgskolen i Tromsø sin nåværende budsjettfordelingsmodell og fordeling av budsjettrammer for 2007 (siste gang behandlet 62/06) Universitetet i Tromsø sin nåværende budsjettfordelingsmodell og fordeling av budsjettrammer for 2007 (siste gang behandlet i sak 70/06) Alle tall i dokumentet vil bli oppdatert fra 2007 til 2009 til sak som legges frem for universitetsstyret 26.mars

2 II. OM DEPARTEMENTETS FINANSIERINGSSYSTEM OG ØVRIGE FØRINGER FOR ARBEIDET MED NY MODELL Målsetningen med innføringen av finansieringssystemet var å: Stimulere til økt resultatoppnåelse Være nøytralt både geografisk og mellom institusjoner Være enkelt og forutsigbar Være basert på objektivitet og målbare kriterier 2.1. Hovedprinsipper i nasjonal modell: Komponenter i finansieringssystemet: 1. Basiskomponenten (ca 56% av samlet bevilgning til universitetene) 2. Undervisningskomponenten (ca 21% av samlet bevilgning til universitetene); - Tildeling basert på studiepoengsproduksjon for 2 år tilbake 3. Forskningskomponenten (ca 23% av samlet bevilgning til universitetene) - Strategiske forskningsmidler Midler til stipendiatstillinger Vitenskapelig utstyr Øvrige forskningsmidler - Resultatbasert omfordeling (RBO) Publiseringspoeng (0,3) Doktorgradskandidater (0,3) EU-midler (0,2) NFR-midler (0,3) Konsulentselskapet ECON Pøyry har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en evaluering av finansieringssystemet, som er den nyeste evalueringen som foreligger. Rapport fra dette arbeidet ble levert i desember 2008, og hovedtrekk fra denne ligger vedlagt dette notatet i vedlegg 4. Det er foreløpig ikke avklart hvordan departementet håndterer finansieringssystemet videre i etterkant av den siste evalueringen. Ved utforming av ny budsjettfordelingsmodell for det nye universitetet, må det skjeles til departementets planer for arbeid med finansieringssystemet og om det er utsikter for endringer her i nær fremtid. Oppsummering av diskusjonen i referansegruppa følger i vedlegg Departementets føringer ved viderefordeling internt ved institusjonene Fra departementets tildelingsbrev for budsjettåret 2003 heter det: Det nye finansieringssystemet for universiteter og høgskoler legger opp til en resultatbasert fordeling av budsjettmidlene. Institusjonene skal videreutvikle interne resultatbaserte modeller for budsjettfordeling. 2

3 Spesielt om insentivene i forskningskomponenten skriver departementet i St.prp.nr 1 ( ) på side 114: Institusjonane må ha interne fordelingsmodellar som fører vidare ned i institusjonane. Den resultatbaserte tildelingen fra departementet er overordnet og med en relativ grovmasket inndeling, og institusjonene har stor frihet til å utforme egne interne budsjettfordelingsmodeller som er lokalt tilpasset institusjonens kjernevirksomhet (forskning, utdanning og formidling). Den resultatbaserte tildelingen er ikke ment å fullfinansiere aktiviteten, men skal stimulere til bedre resultater og virke motiverende for å nå overordnede nasjonale mål i utdanningspolitikken. 2.3 Føringer fra Universitets- og høgskoleloven og strategisk plan Loven: Universitetets og høgskolens oppgaver fremgår av Universitets- og høgskolelovens kapitel 1 Lovens formål og virkeområde. Ut av UH-loven kan det identifisere følgende grunnleggende oppgaver som institusjonene skal ivareta og derigjennom også finansieres gjennom enten bevilgning fra departementet eller eksterne kilder: Forskning og utviklingsarbeid Forskerutdanning Formidling og publikumsutstillinger Innovasjon og verdiskapning Deltakelse i samfunnsdebatten Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Etter- og videreutdanning Programerklæringen: I programerklæringen vedtatt av styrene for de gamle institusjonene i september 2006, heter det under mål bl.a.: Vi skal etablere et breddeuniversitet der grunnforskning og disiplinært forankret utdanning, sammen med praksisnær profesjonsutdanning og profesjonsforskning, får gode utviklingsvilkår innenfor samme institusjon. Kvalitet og relevans vil være viktige elementer for utviklingen både i utdanningene og i forsknings- og utviklingsarbeidet. Følgende fire områder skal spesielt vektlegges ved etableringen av det nye universitetet: 1. Det nye universitetet skal videreutvikle forskningsaktiviteten i eksisterende fagmiljøer på områder med særlig relevans for nordområdene. Utvalgte forskningsmiljøer skal prioriteres og skal kunne hevde seg i den internasjonale forskningsfronten. 3

4 2. Det nye universitetet skal ha økt fokus på forskning og utviklingsarbeid innenfor praksis- og profesjonsfeltet, og fagmiljøene skal kunne dra nytte av et større og bredere forskningsmiljø. 3. Det nye universitetet skal gi et bredt utdanningstilbud på ulike nivå - så vel tradisjonelle akademiske disiplinstudier som yrkes- og profesjonsstudier. Fagporteføljen skal dekke behovene i samfunnet, samtidig som breddeuniversitetets kvaliteter opprettholdes. Det skal også utvikles nye kombinasjoner av studier basert på kompetansen i de to fusjonerte institusjonene, eksempelvis innen teknologi, økonomi, helsefag og kunstfag. 4. Det nye universitet skal være fremtredende i den nasjonale utviklingen av nordområdene og skal bidra til økt nyskaping og verdiskaping i samhandling med samfunns- og næringslivet. Dette er føringer som bør ligge til grunn for arbeidet med den nye budsjettfordelingsmodellen. III. FORSLAG TIL PROSESS FOR ARBEIDET MED NY BUDSJETTFORDELINGSMODELL Comment [SBE1]: Foreslår at merket området erstattes med hovedlinjer i strategisk plan for før saken går til styret. I arbeidet med ny intern fordelingsmodell legges det opp til en bred prosess med forankring mot fakulteter og øvrige enheter. Innspill og momenter fra prinsippdiskusjoner og høringer, samles og følger med inn i arbeidet med sak som skal legges frem og vedtas av universitetsstyret i juni Det legges opp til en modell med intern viderefordeling av bevilgning fra institusjonsnivå til fakulteter/enheter og enheter i Administrasjonen. Intern fordeling ved det enkelte fakultet og ved enheter i Administrasjonen, ivaretas ikke i denne sammenheng. Forslag til prosess og tidsplan: - innledende diskusjon om prinsipper og føringer på fakultetsdirektørmøte prinsippdiskusjon i dekanmøte prinsippsak lagt frem for universitetsstyret, intern høring i institusjonen (fakulteter og øvrige enheter), mai styresak i mai med diskusjon omkring høringsdokumentet - forslag til ny modell legges frem for universitetsstyret i møte 16.juni

5 IV. PRINSIPPER, FØRINGER OG INNHOLD I NY MODELL Mål som ny budsjettfordelingsmodell bør ivareta: Må ivareta at overordnede mål, pålagt aktivitet og prioriteringer nås, herunder stimulere til økt resultatoppnåelse innenfor det nye universitetets kjernevirksomhet Premiere kvalitet på forskning og legge til rette for at utvalgte forskningsmiljøer kan prioriteres Sikre økt fokus på forsknings- og utviklingsarbeidet innenfor praksis- og profesjonsfeltet Premiere kvalitet i utdanningene og sikrer gjennomstrømning av studenter på alle nivåer Stimulere til omstilling slik at det nye universitetet til enhver tid har en fagprofil som er oppdatert og svarer til samfunnets forventninger, samtidig som breddeuniversitetets kvaliteter skal ivaretas Stimulere til økt samhandling med samfunns- og næringsliv i landsdelen Innspill fra fakultetsdirektørmøtet : Det kom følgende innspill i en innledende diskusjon om ny budsjettfordelingsmodell på fakultetsdirektørmøte den : - Modellen bør være forutsigbar og oversiktlig. Tilgjengelighet til data som skal brukes i modellen er viktig - Modellen bør være transparent i forhold til sentral finansieringsmodell. Spørsmålet er i hvor stor grad; 1-1 eller i mindre grad for å dempe fluktuasjoner? - Det må ses på interne incentiver som skal gi uttelling i modellen. Tilsiktede og utilsiktede virkninger må analyseres før et incentivsystem innføres. Det bør ikke innføres incentiver på personnivå. - Spørsmålet om en matematisk/mekanisk modell ble diskutert. Dette versus en modell som skal kunne gi rom for store politiske prioriteringer for styret. - Modellene ved de gamle institusjonene må vurderes og analyseres ift positive og negative sider. Hva bør ivaretas i ny modell? - Vurdering av komponenter, incentiver og vekting i modellen må vurderes. Konsekvenser av dette for fag og fagområder må synliggjøres overfor styret Generelle spørsmål og vurderinger ved utforming av ny modell: Med utgangspunkt i likheter i de to institusjonenes nåværende budsjettfordelingsmodeller og det nasjonale finansieringssystemet, legges det til grunn at den nye budsjettfordelingsmodellen blir bestående av følgende komponenter: 1. Basiskomponent 2. Undervisningskomponent med uttelling etter antall studiepoeng og utvekslingsstudenter 3. Forskningskomponent som er todelt med resultatbasert tildeling (RBO) og strategiske midler (stipendiater, post doc) 4. Ny komponent som stimulerer til formidlingsaktivitet, utviklingsarbeid og samarbeid med omverden 5

6 Dimensjonering, innhold og vekting i de ulike komponentene må opp til diskusjon. Målet med dette notatet er å komme fram til noen overordnede føringer for det videre arbeidet. 0. Generelt - Hvordan skal forholdet til KDs finansieringssystem være er det ønskelig å videreføre denne i stor grad eller skal det utformes en modell som er lokalt tilpasset Universitets virksomhet og strategiske prioriteringer? - Er målet fortsatt at vi skal ha en forutsigbar og oversiktlig modell? - Hvor stort rom skal det være til strategiske prioriteringer fra det ene året til det neste? - Hvor stor fleksibilitet til styrets prioriteringer skal vi legge opp til i utformingen av en ny modell? Og er fleksibilitet og rom for strategiske prioriteringer i en fordelingsmodell forenelig med forutsigbarhet for enhetene? - Er det områder som bør øremerkes (små sårbare miljøer, forskningsfartøy, simulatorvirksomhet, strategiske viktige forskningsområder, midler til desentraliserte utdanningstilbud og lignende) ved videre fordeling internt fra styret? - Bør det øremerkes midler til investeringer og vitenskaplig utstyr for å opprettholde en viss standard på utstyrsparken? - Vi ser i dagens modeller for høgskolen og universitetet at andelen av den resultatbaserte tidelingen er ulik. Hvordan skal fordelingen mellom basistildeling og resultattildeling være i den nye modellen? - Er det ønskelig at det legges inn mekanismer som tydeliggjør nedprioriteringer når nye satsingsområder prioriteres? - I bevilgningen fra departementet ligger også bevilgning til støttetjenester, administrasjon og infrastruktur. Hvilke prinsipper skal legges til grunn for tildeling av ressurser til disse enhetene? Andelen til fellesutgifter og annet utgjør i 2007 henholdsvis 33% av budsjettrammen ved Universitetet og 38% for Høgskolen. - Skal det legges til grunn også en andel resultatbasert tildeling til deler av fellestjenestene (jf høgskolens gamle modell hvor IT- og bibliotekbudsjettet inneholdt en resultatkomponent (antall avlagte studiepoeng)) 1. Fastsetting av ny utgangsposisjon fra budsjettåret 2010 og basistildeling - Som det fremkommer i beskrivelsen av nåværende modeller er nivået på basistildelingen ulik ved det tidligere universitetet og høgskolen. Skal nåværende bevilgning i basis pr fakultet og avdeling legges til grunn for fastsetting av nytt basisnivå? - Skal vi foreta en dekomponering av basis og utforme ny basis til enhetene basert på objektive kostnadsbærere (antall ansatte, antall studenter, arealramme, osv)? 6

7 - Er målet en omfordeling mellom enheter og fakulteter eller skal vi legge opp til at bevilgningen for 2010 blir den samme uansett om vi bruker ny eller gamle modeller? 2. Resultatbasert undervisningskomponent Undervisningskomponenten forutsettes fortsatt å være resultatstyrt. Utfordringene her vil være knyttet til fastsetting av andelen av resultatbasert finansiering, og om vi skal utvide den til å omfatte flere resultatindikatorer. Høgskolens nåværende modell har egne stykkpriser noe uavhengig av departementets kategorier og som gir gjennomsnittlig om lag 45% uttelling i forhold til de nasjonale satsene. Universitetet har fastsatt stykkpriser på 75% av KDs priser, mens f. eks UiO har forslag på 67%. - Hvilket nivå er det riktig å legge stykkprisene i den nye modellen på? - Skal utveksling (inn og ut over 3 måneder) videreføres som et av incentivene og skal denne styrkes/svekkes i forhold til KDs priser? - Bør vi innføre nye incentiver som for eksempel gjennomstrømming, kandidatsproduksjon, antall primærsøkere pr studieplass, og andre for å stimulere andre viktige målsetninger for UiT 3. Resultatbasert forskningskomponent En vesentlig grad av forskningsbevilgningen ligger i basisfinansieringen. Som det fremkommer i rapporten fra utvalget som har evaluert det nasjonale finansieringssystemet, utgjør bevilgningen over RBO en liten del av den totale bevilgningen og har mest en motiverende effekt for det enkelte miljø. - I dagens to modeller finner vi størst ulikhet på denne komponenten (det vises til vedlegg 1 del II). - Det nasjonale finansieringssystemet gis det uttelling på følgende indikatorer: - Publikasjonspoeng - NFR-tildeling - EU-tildeling - Avlagte doktorgrader - Hvilke incentiver skal vi legge til grunn ved utforming av ny forskningskomponent og vektingen mellom disse? 4. Ny komponent: Resultatbasert formidling, utviklingsarbeid og samarbeid med omverdene Målet ved innføring av en eventuelt ny komponent må være at vi ønsker å stimulere til mer og bedre samarbeid med omverdene, øke vår formidlingsaktivitet og synliggjøre at det nye universitetet også skal drive faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Hovedoppgavene våre er utdanning, forskning og formidling. Hittil har det kun vært knyttet incentiver til to av oppgavene. 7

8 - Hvilke incentiver skal vi legge til grunn ved utforming av ny eventuell ny komponent, hvor omfattende skal den være i forhold til de øvrige komponentene? Mulige indikatorer: - Antall rapporterte avisinnlegg, artikler, leserinnlegg, kronikker, foredrag, programdeltagelse, publisering på nettet, patentsøknader og lignende innrapportert i Frida det enkelte år (Ny versjon av Frida kommer nå i mars som muliggjør dette) - Regnskapsdata på bidrags- og oppdrags finansiering (NFR og EU-midler holdes utenfor) - Antall konserter og utstillinger innrapportert i Frida det enkelte år (Ny versjon av Frida kommer nå i mars som muliggjør dette) 8

9 Vedlegg 1 Oversikt over hovedtrekk ved budsjettfordelingsmodellene Tidligere Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø I. TILDELING I ST. PRP. NR 1 ( ) Det nasjonale finansieringssystemet ble innført f.o.m. budsjettåret 2002 (St. prp. nr. 1 ( )). Systemet består av følgende tre komponenter: Basiskomponent Undervisningskomponent Forskningskomponent Comment [U2]: Vi bli korrigert til 2009 tall Det arbeides med en ny komponent som skal ivareta formidlingsaktiviteten ved institusjonene 1, men foreløpig er det uklart om denne komponenten blir innført. Utvalget som har evaluert finansieringssystemet (rapport av ) konkluderer med at forslaget som foreligger fra Formidlingsutvalget II er for detaljert og arbeidskrevende, og anbefaler at komponenten ikke innføres. Et eget utvalg har også jobbet med en resultatbasert komponent for den kunstneriske virksomheten i sektoren. Rapport fra utvalget foreligger på UHR sine hjemmesider 3. Ved etablering av nytt nasjonalt finansieringssystem ble basiskomponenten satt ut fra historiske budsjettrammer. Dette innebærer at det er historiske forskjeller mellom institusjonskategorier og mellom institusjoner. Basisfinansieringen er lavest for de private høgskolene og universitetene (andel for universitetssektoren var i 2007 på 55%), og høyest for de statlige høgskolene (andelen i 2007 var på 69%). Departementet er tydelig på at en endring i institusjonskategori ikke vil medføre endringer i basisfinansieringen i finansieringssystemet. Det betyr også at en eventuell fusjon mest sannsynlig ikke vil føre til endringer i finansieringen av Høgskolens nåværende studietilbud. Tabellen nedenfor gir en indikator på tildelingen pr produserte studiepoengsenhet for Universitetet og Høgskolen. Tidelingen pr studiepoeng er vesentlig høyere for Universitetet. Videre gjengis en oversikt over tildelingen pr årsverk for de to institusjonene i utgangsåret for nytt finansieringssystem (2002) og ved siste års tildeling. 1 Rapport fra formidlingsutvalget I og II finnes på følgende hjemmeside: 2 Rapporten om evaluering av finansieringssystemet finnes på følgende hjemmeside: 3 Rapport om kunstnerisk utviklingsarbeid finnes på følgende hjemmeside: 9

10 Tabell 1 - Sammenligning av tildeling pr produsert studiepoengsenhet Tabell 2 - Sammenligning av tildeling pr rapportert årsverk Undervisningskomponenten er resultatstyrt på bakgrunn av avlagte studiepoeng og antall utveklingsstudenter. Forskningskomponenten har en strategisk del og en resultatbasert omfordeling av forskningsmidler (RBO). Denne komponenten har vært endret underveis. I dag er den lik for alle institusjonskategorier og det gis uttelling etter: Publiseringspoeng Doktorgradskandidater EU-midler NFR-midler 1.1 Tideling over Statsbudsjettet 2007 Nedenfor gis en oversikt over tildelingen for 2007 for Universitetet, Høgskolen og samlet for begge institusjonene. 10

11 Tabell 3 Tildeling til UiT fordelt på ulike komponenter (2007-tall) Tabell 4 Tildeling til HiTø fordelt på ulike komponenter (2007-tall) 11

12 Tabell 5 Samlet tildeling for begge institusjonene fordelt på ulike komponenter (2007-tall) 1.2 Andel samlet bevilgning Andel samlet bevilgning fordelt på ulike komponenter varierer mellom institusjonene og mellom de ulike institusjonskategoriene i UH-sektoren. Dette skyldes bla at: Rammene var i utgangsåret for departementets nye finansieringssystem (2002) basert på historiske tall Husleiebevilgningen til høgskolesektoren er lagt inn i basisfinansieringen. Denne ordningen omfatter ikke universitetssektoren Universitetssektoren har en større andel av forskningsfinansieringen Universitetssektoren har en større andel stipendiater og strategiske forskningsmidler Tabell 6 Andel samlet bevilgning fordelt på ulike komponenter 12

13 II. KORT BESKRIVELSE AV BUDSJETTFORDELINGSMODELLENE VED DE TO INSTITUSJONENE I DAG 2.1 Tidligere Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø sin budsjettfordelingsmodell er bygd opp etter samme mal som det sentrale finansieringssystemet, men med lokale tilpasninger. Satsene som benyttes i undervisningskomponenten i den interne budsjettfordelingsmodellen, utgjør 75% av satsene i det nasjonale systemet (oversikt følger i vedlegg 1). I tillegg er satsene i forskningskomponenten justert i forhold til det sentrale systemet. To viktige forutsetninger for modellen er at den skal være (teknisk) enkel, og at den skal føre til en forutsigbar tildeling. Den interne budsjettfordelingsmodellen er bygd opp av 3 komponenter: Undervisningskomponent: Uttelling for antall avlagte egenfinansierte studiepoeng etter sentrale satser justert til 75% uttelling. Forskningskomponent: Resultatbasert forskningsfinansiering: i den nasjonale modellen er denne delen av bevilgningen resultatbasert omfordeling (RBO). Dette innebærer at innenfor hver av de fire komponentene fordeles det gitte beløpet (som er fast fra år til år) etter samtlige institusjoners andel av resultatene. «Satsen» for hver av komponentene vil i tillegg variere fra år til år etter sektorens samlete resultat i komponenten. Hvis modellen ble videreført ut til fagmiljøene, ville derfor resultatet være lite forutsigbart 4. Derfor har den interne modellen faste satser for hver av de fire komponentene. Strategisk forskningsbevilgning 5 : bare vitenskapelig utstyr (ev.) og en mindre del av de strategiske forskningsmidlene fordeles gjennom i hovedfordelingen (og da gjennom fordelingsmodellen). Rekrutteringsstillingene (stipendiater og postdoktorstillinger) fordeles i en egen styresak. Pengene følger «automatisk» med stillingene etter en egen prosedyre (som er en del av styresaken om hovedfordelingen). Strategiske forskningsmidler 2 : Hoveddelen av disse er knyttet til store strategiske satsninger, f.eks. SFF, SFI og forskerskoler. Hver av disse satsningene behandles som egen sak av Styret som regel også med fastsatte beløp for hvert av årene i den aktuelle satsningen. I hovedfordelingen legges disse bare direkte inn i tildelingen til fakultetene uten ny vurdering. Satser 2007 UIT, nasjonale satser står i parantes: Publiseringspoeng med uttelling på kr ,- pr publiseringspoeng (40 030,-) Doktorgradskandidater med kr pr doktorgradskandidat ( ,-) Uttelling for EU-midler med 0,75 kroner pr tildelt krone (1 620 pr kr 1000 i EUmidler) Uttelling for NFR-midler med 0,14 pr tildelt krone (140 pr kr 1000 i NFR-midler) 4 Dette er spesielt viktig for små fag. F.eks. ville et lite, lokalt miljø som hadde den beste utviklingen innenfor sitt fag i landet, kunne få redusert tildeling dersom dette faget hadde dårligere utvikling enn gjennomsnittet for alle fag i sektoren. For større fag, og for samlinger av fag, vil ikke utslagene bli så uforutsigbare. 5 Terminologien er litt problematisk: Strategisk forskningsbevilgning omfatter de tre delene: Vitenskapelig utstyr, Rekrutteringsstillinger og Strategiske forskningsmidler. 13

14 Strategiske forskningsmidler (vitenskapelig utstyr, stipendiatstillinger og strategiske forskningsmidler) Basisbevilgning: Basistildeling generell del: I tillegg til at den endres i forhold til planlagte endringer, justeres den også «flatt» ned (rammekutt) eller opp (rammeøkning) for å få det totale fordelte beløpet til å være det samme som det tildelte/bevilgete beløpet (med korreksjon for over- eller underbudsjettering). Dette innebærer f.eks. at en økning av strategiske tildelinger medfører rammekutt for alle. Både strategiske forskningssatsninger og styrets (strategiske) satsninger på oppbygging av nye fag fører til rammekutt. Dette er en svakhet med denne modellen, fordi styret gjør ingen konkret vurdering av om noe må prioriteres ned når en gjør den strategiske satsningen. Det kan gå mer enn ett år fra en strategisk satsning er vedtatt, til et annet fagmiljø oppdager at nå er rammen til faget blitt så liten at det ikke er mulig å fortsette med en faglig forsvarlig virksomhet. Utgangsposisjonen i basiskomponenten ble fastsatt ved at det året modellen ble innført, dvs i 2003, «regnet en seg tilbake» til foregående år (2002). Dette ble gjort ved at en regnet ut hva resultatkomponenten ville blitt til hvert fakultet det året (2002) med den nye modellen. Differansen mellom hva hvert fakultet faktisk fikk i 2002 og resultatkomponenten i 2002, utgjør da utgangsposisjonen (lik «teoretisk basiskomponent» i 2002). For 2007 ga denne modellen følgende uttelling på de ulike komponentene og fordelt på de ulike budsjettenhetene: 14

15 Tabell 7 viser en oversikt over fordeling av bevilgningsfinansiert virksomhet for 2007 for Universitetet i Tromsø 2.2 Tidligere Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Tromsø sin budsjettfordelingsmodell er bygd opp etter samme mal som det sentrale finansieringssystemet, men er lokalt tilpasset Høgskolens aktivitet og satsingsområder. Den vesentligste forskjellen mellom Høgskolens modell og departementets finansieringssystem, ligger i at Høgskolen har lokale tilpassede stykkpriser i undervisningskomponenten, samt at forskningskomponenten avviker vesentlig med andre parametere (se under). Høgskolen har egen ordning for uttelling for kunstnerisk utviklingsarbeid. Den interne budsjettfordelingsmodellen er bygd opp av 3 komponenter: Undervisningskomponent: Uttelling for antall avlagte egenfinansierte studiepoeng etter lokale satser og uttelling for utvekslingsstudenter Forskningskomponent: Resultatbasert FoU: Et fast kronebeløp settes av (i overkant av 1 mill. kroner) som fordeles mellom uttelling etter publiseringspoeng (vekt 0,5), ekstern finansiert virksomhet (vekt 0,3) og antall førstestillinger (vekt 0,2) til avdelingene Kunstnerisk utviklingsarbeid (+/- i forhold til fjorårets samlede produksjon) Strategiske forskningsmidler (i hovedsak stipendiatstillinger, midler til førstelektorprogrammet og driftsmidler til høgskolens 4 forskningsprogrammer) 15

16 Basisbevilgning: Basistildeling til avdelingene reguleres i forhold til aktivitetsendringer (for eksempel studieplassendringer) og tekniske endringer (for eksempel lønns- og prisvekst) Basisbevilgningen til fellestjenestene fordeles etter følgende nøkkel: o IT-seksjonen tildeles midler etter antall arbeidsstasjoner (vekt 0,5 x sats) og antall registrerte studenter (vekt 0,5 x sats). I tillegg tildeles seksjonen øremerkede midler til lisenser, drift av administrative systemer og lønns- og driftsmidler til Høgskolens AV-tjenester. o Biblioteket tildeles midler etter antall ansatte (vekt 0,6 x sats) og antall registrerte studenter (0,4 x sats) o Fellesadministrasjonen tildeles midler etter fjorårets tall o Drift av bygninger (husleie, strøm, vedlikehold og lignende) realbudsjetteres i stor grad o Fellestjenester (drift av styret, opptakskontoret, studentsosiale tiltak, SAP, FS, strategiske midler og lignende) realbudsjetteres i stor grad. For 2007 ga denne modellen følgende uttelling på de ulike komponentene og fordelt på de ulike budsjettenhetene: Tabell 8 viser en oversikt over fordeling av bevilgningsfinansiert virksomhet for 2007 for Høgskolen i Tromsø 16

17 2.3 Sammenligning av modellene Begge institusjonene har de samme elementene i seg som det sentrale finansieringssystemet og er bygd opp med de samme komponentene. Oppsummert: Komponenter Høgskolen i Tromsø Universitetet i Tromsø Kommenterer Basiskomponent Basis utgjør finansiering av undervisning, FoU-arbeid og midler til fellestjenester. Tildelingen til avdelingene er aktivitetsbasert. I tillegg tildeles midler til særlige tiltak over basisfinansieringen. Tildeling til IT og bibliotek skjer etter en matematisk modell. Basis utgjør finansiering av undervisning og forskning, samt midler til fellesutgifter. Tildelingen til fagenhetene er aktivitetsbasert. I tillegg tildeles midler til særlige tiltak over basisfinansieringen. Høgskolen har en høyere andel basistildeling. Basis for høgskolesektoren inkl. husleieutgifter (HiTø: om lag 32 mill. kroner i 2007) Undervisningskomponenten Forskningskomponenten Annet Uttelling etter studiepoeng (om lag 45% av KDs satser) og utvekslingsstudenter Høgskolen har i større grad utformet lokale stykkpriser 1. Resultatbasert med uttelling etter: Publiseringspoeng (0,5) Ekstern virksomhet (0,3) Antall førstestillinger (0,2) Kunstnerisk utviklingsarbeid 2. Strategisk tildeling Høgskolen tildeles øremerkede midler til husleie Høgskolen har avsatt øremerkede midler til større investeringer som tildeles enhetene særskilt Uttelling etter studiepoeng (75% av KDs satser) og utvekslingsstudenter 1. Resultatbasert med uttelling etter: Publiseringspoeng Doktorgrader EU-midler NFR-midler 2. Strategisk tildeling Universitetet har internfakturering av husleiekostnader I vedlegg 1 er det utarbeidet en oversikt som viser stykkprisene i undervisningskomponenten ved de to institusjonene. Høgskolen har valgt å vektlegge det regionale ansvaret og kompetanseheving. Universitetet sin modell er mer tro mot den nasjonale modellen, men satsene avviker. Universitetet har i dag ansvar for Høgskolens andel av husleie og vedlikehold av MH-II og Samskipnadens lokaler, Comment [SBE3]: MANGLE R 17

18 Statsbudsjettet 2009 fordeling av bevilgningen hovedfordelingen Utdrag fra styresak S 64-08, fellesdel av dokumentet: Vedlegg 2 Dette dokumentet inneholder disse delene: Del 1 Generelt Statsbudsjettet for Del 2 Fordeling for Prinsipp for fordeling 2009: Prinsipper for splitting av budsjetter Gjennomføring av fordeling av budsjett for Del 3 Styringssignaler og risikovurderinger...23 Forslag til vedtak:...error! Bookmark not defined. Vedlegg: 1. Intern fordeling ved «det gamle UiT» for Intern fordeling ved «gamle HiTø» for 2009 Del 1 Generelt 1.1 Statsbudsjettet for 2009 Universitetsdirektøren legger her frem forslag til fordeling av bevilgningen over statsbudsjettet for I forslaget til Statsbudsjett for 2009, St.prp. nr.1 ( ), kommer tildelingen til det nye Universitetet som ett budsjett. Det er imidlertid mulig å identifisere budsjettjusteringer og en stipulert tildeling for de to gamle institusjonene. Denne oversikten følger av tabellene under. Til møtene i styrene for Universitetet og for Høgskolen i oktober i år ble det lagt fram notater med en kort redegjørelse for regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009 for Universitetet i Tromsø, herunder endringer i forhold til I det følgende oppsummeres kort hovedpunktene i statsbudsjettet. 18

19 Statsbudsjettet 2009 Universitetet i Tromsø Regjeringens Alle beløp i 1000 kr forslag Gamle UiT Gamle HiTø Det nye UiT Bevilgningsøkning Statsbudsjettet Statsbudsjettet Økning Lønns- og priskompensasjon, tekniske justeringer og helårsvirkninger Lønns- og prisstigning (anslag 4,4 %) Nye studieplasser (15 medisin/ 10 lærerutd/ 15 visuell kunstutd.) Stipendiatstillinger Vedtak 2008 med prisjust. og videreføring Realendringer 2009 Resultatendring i undervisningsbevilgning Resultatendring forskningsbevilgning Nye studieplasser medisin (15), lærerutd. (10) Nye studieplasser tannlegeutdanninga (40 plasser, inkl. utstyr, husleie) Engangstilskudd vis. kunst i Bachelor luftfartsfag Tilbakeføring rammekutt i Økt tilsk. reg. kom. medisinsk forskningsetikk Sikring og bevaring av samlinger ved TMU Kompensasjon NOx-avgift for forskningsfartøy Nye stipendiat- (10) og postdok.still. (3) med delårsvirkn Sum endring Total bevilgning knyttet til hver av de gamle institusjonene Korrigering av feil i St.prp. nr. 1 vedr. medisinstudiet Totalt til fordeling I statsbudsjett for 2009 er bevilgningen til det nye Universitetet i Tromsø på 1,604 milliarder kroner. Dette utgjør en nominell økning på 118,3 mill., eller 8,0 %. En stor del av denne nominelle økningen er nødvendig for at aktiviteten ved universitetet skal holdes på samme 6 I tillegg bevilges det 2,0 mill. over kapittel TMU fikk 6,0 mill. som engangstildeling i 2008, det er foreslått 2,4 mill. som engangstildeling i Midlene til alle de nye rekrutteringsstillingene er her ført under «gamle UiT». Dette inkluderer midler til tre stillinger som tildeles «gamle HiTø» (helsefag og «Pilot i Nord», ny lærerutdanning) 9 I statsbudsjettet (St.prp. nr. 1) er det oppført feil beløp i forslaget til bevilgning for 2009 for de nye studieplassene i medisinstudiet. Dette vil bli rettet i tildelingsbrevet for 2009 fra Kunnskapsdepartementet, og det foreslås at 2,085 mill. legges til det beløpet som fordeles internt ved «det gamle UiT». 19

20 nivå som i Dersom en legger til grunn anslaget for lønns- og prisutvikling (4,4 %) i statsbudsjettet og helårsvirkning av nye tiltak/aktiviteter som ble igangsatt i 2008, er den nødvendige økningen av bevilgningen på om lag 75,7 mill. med uendret aktivitetsnivå. Beregnet på denne måten vil realøkningen i bevilgningen i 2009 være på 42,6 mill., eller 2,7 %. Imidlertid viser tall som et beregningsutvalg nedsatt i fellesskap av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet har kommet fram til, at dette anslaget er for lavt. For Universitetet i Tromsø vil bl.a. økningen i pensjonssatsen med ca. 2 prosentpoeng fra 1. januar 2009 føre til en direkte kostnadsøkning på omtrent 25 mill. i I tillegg er trolig satsen for lønnsutvikling som er lagt til grunn, for lav. 27,4 mill. av den nominelle veksten i bevilgningen skyldes tilbakeføringen av «hvileskjæret» fra Den nevnte økningen i pensjonsutgiftene vil alene bruke det mest av denne tilbakeføringen. Omtrent halvparten av departementets beregnede vekst i bevilgningen på 2,7 % er knyttet til øremerkede formål, herunder opptrapping av studenttall på bestemte studier og til stipendiatstillinger. Opptrapping av studenttall på de ulike studiene er i tråd med tidligere vedtatte planer. Til dette er bevilgningen økt med ca. 20 mill., men som det er vist til i Universitetets budsjettforslag for 2010 (sak S 59-08, behandlet i møtet ), er det fire utdanninger som er underfinansiert: Tannlegeutdanninga (jf. også sak S Finansiering av tannlegeutdanninga), Luftfartsutdanninga (Bachelor i luftfartsfag), Kunstakademiet (Visuell kunstutdanning) og Bachelorstudium i tannpleie. Dette er utdanninger med nasjonal regulering, og de tre første er ikke opprettet innenfor egne budsjettrammer, men gjennom øremerkete bevilgninger fra departementet. Bevilgningene burde vært betydelig større for å dekke utgiftene til disse utdanningene. UiT er videre tildelt 10 nye stipendiatstillinger og tre nye postdoktorstillinger i 2009 (med bevilgning for fire måneder) av 201 nye totalt til UH-sektoren. Dette gir økt tildeling på 3,5 mill. Til arbeidet med bevaring og sikring av samlingene ved Tromsø museum er det bevilget 2,4 mill. av i alt ca. 15 mill. til de tradisjonelle universitetsmuseene i Norge totalt. Utgiftene til drift av fartøyer ble i 2007 økt ved at de ble pålagt NOx-avgift. Som kompensasjon for dette ble det lagt inn ca. 1,2 mill. i budsjettrammen til Universitetet i Pga. nye regler er denne kompensasjonen trukket tilbake. Det er også lagt inn et økt tilskudd til drift av regional komité for medisinsk forskningsetikk (REK) med ca. 2,2 mill. Den resultatbaserte fordelingen av studiepoengmidler er redusert med ca. 19,0 mill., omtrent likt fordelt mellom HiTø og gamle UiT. En del av reduksjonen ved UiT skyldes at studiepoeng for tannlegeutdanninga ved en feil ble regnet med i finansieringsmodellen i 2007 og Dette er nærmere omtalt i sak S Finansiering av tannlegeutdanninga. For øvrig er det stor variasjon mellom fagene ved UiT i endringene i studiepoengsproduksjon. Nedgangen ved HiTø skyldes primært lavere studenttall i lærerutdanningene. Den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler (RBO) medfører en økning i budsjettrammen til nye UiT i 2008 med 14,4 mill., fordelt med 11,8 mill. ved gamle UiT og 2,6 mill. ved HiTø. Dette skyldes at Universitetets samlete andel av de resultatene som legges til grunn for omfordelingen mellom universitetene og høgskolene, økte fra 2006 til Disse midlene fordeles mellom samtlige institusjoner i sektoren etter den enkelte institusjons andel av resultatene innenfor hver av indikatorene doktorgradskandidater, EU-midler, NFRmidler og publiseringspoeng. 20

21 Del 2 Fordeling for Prinsipp for fordeling 2009: Den identifiserte tildelingen til hver av de to gamle institusjonene danner utgangspunkt for en «teknisk» tildeling til hver av de to institusjonene slik de er i dag. Fordelingen blir i hovedsak en videreføring av fordelingen i 2008 med justeringer for allerede vedtatte endringer, jf. tabellen ovenfor. Hver av de to institusjonene fordeler så internt ut fra sin gjeldende fordelingsmodell og organisering. Denne saken om fordeling av budsjettet ble lagt fram for styringsgruppa i møte 28. november. Som vedlegg er forslagene til intern fordeling av de respektive delene av budsjett for 2009 ved henholdsvis «gamle UiT» (vedlegg 1) og «gamle HiTø» (vedlegg 2). Saken går som orienteringssak til høgskolestyret i møte 11. desember. Eventuell uttalelse fra høgskolestyret legges fram for universitetsstyret til sluttbehandlingen av saken (i møte 12. desember 2008). Når ny organisasjonsstruktur kommer på plass, må den «tekniske» tildelingen justeres slik at den tilsvarer fordelingen til de nye organisatoriske enhetene (budsjettenheter). I praksis vil dette bety følgende: - tildelte budsjett til «gamle» enheter overføres i sin helhet til ny budsjettenhet der denne enheten inngår i ny budsjettenhet i den nye organisasjonsstrukturen - tildelte budsjett til «gamle» enheter må splittes og overføres til nye budsjettenheter i de tilfeller der gamle enheter splittes og overføres flere nye organisatoriske enheter Prinsipper for splitting av budsjetter beskrives i neste punkt i saksfremlegget. Målet er at ny organisasjonsstruktur, med justert budsjettfordeling, skal være operativ fra Unntak er den nye felles Administrasjonen, Uvett, Samisk senter og Kvinnforsk, som vil være operative fra Den justerte budsjettfordelingen legges fram som egen sak for styret i løpet av vårsemesteret. 2.2 Prinsipper for splitting av budsjetter I de tilfeller der gammel enhet i sin helhet overføres ny organisatorisk enhet (budsjettenhet), er det naturlig at budsjettet i sin helhet overføres eller inngår i den nye budsjettenhetens totalbudsjett. Det må eventuelt foretas interne fordelinger innenfor det enkelte fakultet/enhet. Der eksisterende enheter/fakulteter ved de to eksisterende institusjonene deles og virksomhet overføres til flere nye fakultet/enheter, vil det måtte foretas en splitting av budsjettene til de aktuelle enhetene. Det må etableres et system for en slik splitting. For de enhetene som skal splittes/skilles ut, må den konkrete bevilgningen til den enkelte enhet følge enheten ved overføring til de nye fakultetene. I tillegg må de aktuelle seksjonenes/instituttets respektive andel av fellesutgiftene følge med, både overføring av konkrete stillinger fra fellesenheter (med følgeutgifter til infrastruktur m.m.) og andre fellesutgifter. Et system for slik splitting må ta hensyn til ulikheter i arbeidsdelingen mellom det sentrale institusjonsnivået, fakultets- /avdelingsnivået og institutt-/seksjonsnivået. Et slikt system må være basert på forhold/faktorer som er gyldig for enhver enhet hvor dette blir aktuelt. Dette vil bli gjort i løpet av våren

22 Det er tre enheter/aktiviteter dette er aktuelt for: Institutt for psykologi som overføres til nytt fakultet; Avdeling for ingeniør- og økonomifag som splittes mellom to fakulteter og Forfatterstudiet som overføres til nytt fakultet. Forfatterstudiet er ikke en egen organisatorisk enhet, men er organisert som et studieprogram og tiltak/prosjekt ved Hum. fak. Det er en halv stilling tilsatt direkte på prosjektet, og hoveddelen av undervisningen uføres av andre tilsatte ved fakultetet og av time-/hjelpelærere. Det foreslås at Hum. fak. budsjetterer prosjektet for 2009 på vanlig måte, og at dette danner grunnlag for de budsjettendringer/-overføringer som vil bli fastsatt i løpet av våren I tillegg må ev. infrastruktur/utstyr og spesielle øremerkete tildelinger (i statsbudsjettet eller internfordelingen) følge med den aktuelle enheten. Faktorer som bør inngå i en modell for splitting av budsjetter Faktorer som det bør tas hensyn til i en modell for splitting av budsjetter er bl.a. disse: enhetens/fagområdets andel av opprinnelig enhets totalbudsjett, regnskapsførte utgifter for enheten som overføres (hvis dette er mulig å identifisere i regnskapssystemet), beregnede kostnader for registrerte årsverk som overføres, beregnede kostnader for andel registrerte studenter som følger med den overførte enheten, andel av resultater og resultatuttelling i fordelingsmodellen, både utdanningskomponenten og forskningskomponenten. Beregningene bør ivareta et gjennomsnitt for de siste 2 3 årene. Detaljene i dette vil bli tatt inn i styresaken om budsjettjustering som er nevnt ovenfor. 2.3 Gjennomføring av fordeling av budsjett for 2009 Som grunnlag for fordelingen i 2009 legges en videreføringen av tildelingene i 2008 til grunn, jf tabellen ovenfor. Unntak fra dette gjelder fordelingen av de nye stipendiat- og postdoktorstillingene. Disse stillingene er fordelt i egen styresak (sak S 60-08). Midlene (3,483 mill) legges inn i den delen av bevilgningen som fordeles ved «gamle UiT», og midler til hver enkelt stilling fordeles «automatisk» til det fakultetet som er tildelt stillingen. For stillinger som er tildelt «gamle HiTø» (helsefag og «Pilot i Nord», ny lærerutdanning), settes midlene av til senere fordeling, og de vil bli overført i saken om justering av budsjettildelingen, som er nevnt ovenfor. To områder må vurderes spesielt i den interne budsjettfordelingen ved hver av institusjonene: husleie og fellesutgifter. Dette er omtalt nedenfor. Beløpene som skal fordeles internt ved de to «gamle» institusjonene etter de gjeldende fordelingsmodellene ved hver av dem, blir da disse: Høgskolen i Tromsø kr Universitetet i Tromsø kr Totalt kr Den interne fordelingen ved hver av de to gamle institusjonene beskrives i vedleggene til denne saken. 22

23 Husleie Universitetet har i dag et system med internhusleie, jf beskrivelse av systemet i vedlegg 1. HiTø dekker i dag husleien over driftsavdelingens budsjett for alle enheter. Siden høgskolen i dag ikke omfattes av ordningen med internhusleie, arbeides det med en revisjon av internhusleieordningen. Det foreslås at systemene med husleie ikke blir berørt før arbeidet med revisjon av ordningen er ferdig, og at det tas en total gjennomgang av kostnadsfordeling og budsjettreguleringer i etterkant av dette. Dette betyr i praksis at kostnadsfordeling og budsjetter for enheter ved UiT «fryses» på dagens nivå, og at husleie for enheter ved høgskolen kostnadsbelastes over budsjettet til den nye Avdeling for bygg og eiendom inntil ny ordning er på plass. Det vil bli lagt fram en egen sak til det nye universitetsstyret om ordningen med husleie, ev. som en del av saken om budsjettjusteringer. Fellesutgifter Sentrale fellesutgifter, inkludert utgiftene til Administrasjonen, budsjetteres av «de gamle» institusjonene hver for seg som tidligere. På områder hvor det er en dublering av funksjoner/kostnader, må budsjetteringen koordineres og fordeles. Der hvor det ikke er andre, naturlige fordelingsnøkler som avtales, fordeles utgiftene med 75 % på «gamle UiT» og 25 % på «gamle HiTø». Dette gjelder bl.a. følgende områder: - UiT og HiTø har i dag utgifter forbundet med hver sine styrer. Fra skal den nye institusjonen ha ett styre - Utgifter til studentvelferd og studentdemokrati - Overføring av midler til Studentsamskipnaden; Driv, Kraft og studentenes sosialtjeneste - Godtgjøring av hovedtillitsvalgte Fusjonsrelaterte kostnader, bl.a. investeringer og utgifter til samordning av systemer, fordeles forholdsmessig mellom institusjonene. Fordeling av avsetninger til en felles reservepost for uforutsette utgifter og for ev. strategiske tiltak i forbindelse med fusjonen fordeles også forholdsmessig mellom institusjonene. Del 3 Styringssignaler og risikovurderinger I tildelingsbrevet fra departementet er bevilgningen til universitetet koplet nært til målene og målstrukturen for sektoren, styring og intern kontroll. Økonomiregelverket stiller krav om at institusjonene skal ha et virksomhetsstyringssystem basert på prinsippene for mål- og resultatstyring i staten, jf. notat om risikostyring til universitetsstyret i møte (arkivref ). Denne type virksomhetsstyring innebærer at institusjonene må fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. 23

24 Tidligere ble det vedtatt et omfattende sett av styringssignaler til enhetene i styresaken om hovedfordelingen. Disse inngikk i disponeringsskrivet til fakultetene/enhetene, som rapporterte om sin oppfølging og resultater i innspillet til budsjettfordelingen for påfølgende år. De siste årene har dette vært tatt inn i arbeidet med Utdanningsmeldinga og med Forskningsmeldinga, og i fjor inkluderte dette også en systematisk risikovurdering. Styringen og risikovurderingene i 2009 vil være nært knyttet til arbeidet med gjennomføringen av fusjonen. Styringssignaler og risikovurderinger vil ikke være en del av den Utdanningsmeldinga og den Forskningsmeldinga som utarbeides nå, bl.a. på grunn av de endringene som skjer i styringen ved fakultetene i løpet Universitetsdirektøren vil i stedet legge fram en helhetlig sak om styring og risikovurderinger i tilknytning til rapport for 2008 og planer for 2009 som skal behandles av universitetsstyret i møtet i februar Denne saken vil være nært knyttet til målene og målstrukturen for sektoren, og til kravene i arbeidsmiljøloven om risikovurderinger i forbindelse med omstillingsprosesser. 24

25 Vedlegg 3. Rapporter og evalueringer av det nasjonale finansieringssystemet Det sentrale finansieringssystemet er evaluert av et utvalg ledet av professor Tommy Staahl Gabrielsen, UiB. I rapport av konkluderer utvalget på side 47 som følger: Det som er bra med det nye finansieringssystemet er at det: i hovedsak tar vare på den hybride strukturen som lå i det gamle finansieringssystemet der utdanning i hovedsak var underlagt direkte styring og kontroll, mens forskningen i hovedsak ble drevet av forskernes motivasjon (indre og ytre). Dette er en fornuftig struktur gitt problemene med både å måle og å styre forskningen. kombinerer innføring av monetær belønning med fortsatt kontroll med aktiviteten i sektoren. Denne kombinasjonen mener vi er prinsipielt riktig, da monetær belønning av upresise resultatindikatorer gir uheldige skjevfokuseringsproblemer som man kan motvirke med oppfølging og kvalitetssikring. fører til økt oppmerksomhet om resultater. Både teorien og erfaringene fra helsesektoren indikerer at det nye finansieringssystemet fører til økt innsats og bedre resultater slik disse måles ved hjelp av U- og F-indikatorene. I den grad disse indikatorene er gode mål på det man ønsker å oppnå, følger det at finansieringssystemet bidrar positivt til realisering av sektorens hovedmålsettinger. Det som er problematisk er at: det nye finansieringssystemet er basert på at prestasjoner målt ved noen resultatindikatorer utløser bevilgninger. Disse indikatorene virker til tider lite treffsikre i forhold til målsettingene. Spesielt er det et problem at finansieringsmodellen premierer kvantitet, mens målsettingene legger stor vekt på kvalitet. det hersker noe usikkerhet vedrørende basiskomponentens resultatuavhengighet, noe som bidrar til å redusere insentivvirkningene av den resultatavhengige delen av finansieringen. økt omfang av kontroll og kvalitetssikring har ført til at aktørene i sektoren føler at de har fått redusert handlefrihet, og er i mye større grad enn før bundet opp med ressurskrevende rapportering og styringsdialog. Før vi går inn på våre mer konkrete forslag vil vi enda en gang understreke viktigheten av at finansieringssystemet er stabilt. Det kan derfor være bedre å leve med enkelte svakheter enn å forsøke å rette disse opp. Hvis man endrer på noe i finansieringssystemet er det viktig at endringene utformes på en slik måte at ingen straffes for å ha gode resultater. Konkrete forslag: 1. Man bør redusere usikkerheten vedrørende basiskomponentens resultatuavhengighet. Dette gjøres enklest ved å sørge for at institusjonsvise endringer i basisbevilgningene ikke er korrelert med institusjonens resultatmål/prestasjoner, og at man legger denne dokumentasjonen fram for institusjonene. 2. For å sikre at insentivene til studiepoengproduksjon ikke blir for sterke, bør belønningen av studiepoengproduksjon avstemmes grensekostnadene. Det bør gjennomføres kostnadsberegninger for å avdekke nivået på grensekostnadene. 25

26 3. For utdanningskomponenten virker studiepoengproduksjon lite treffsikkert i forhold til målsettingen om å premiere institusjoner preget av kvalitet og som får studentene til å lykkes i sine studieløp. Vi anbefaler at det utarbeides indikatorer som bedre fanger opp hovedmålet. 4. Stykkprisfinansieringen av studiepoengproduksjon har bidratt til økt konkurranse om å trekke til seg nye studenter. Hvorvidt dette er ønskelig eller ikke avhenger av hva institusjonene gjør for å trekke til seg studentene. Vi anbefaler departementet å vurdere tiltak som kan begrense bruk av ressurser på reklame/markedsføring. 5. For forskningskomponenten lider dagens indikatorer under kravet til at systemet skal brukes på alle fag og på alle institusjonene i sektoren, og vi er bekymret for den skjevfokusering som dette motiverer til på de enkelte fag. Vi mener at det bør utredes en to- eller tredeling av RBO-finansieringen. 6. Når det gjelder RBO, så er det vår vurdering at insentivvirkningene i like stor grad er knyttet til kulturbygging som til de belønningsmidlene som følger med. For å støtte opp om kulturbyggingen vil vi anbefale å videreutvikle publiseringen av detaljert resultatinformasjon. 7. Vi har argumentert for at RBO ikke bare motiverer til vitenskapelig publisering (som er ønsket), men også motiverer til vridning bort fra ressurskrevende publisering til lettere publisering (som ikke er ønsket). Det bør gjennomføres stikkprøver for å få et inntrykk av hvor stort dette problemet er. 8. Formidlingskomponenten bør skrinlegges eller i det minste legges på is. De foreliggende indikatorene synes upresise i forhold til målsettingene, noe som tilsier svake insentiver. Betydelige administrative kostnader tilsier at det er tvilsomt om innføring av en formidlingskomponent vil bidra positivt til at sektorens mål realiseres. 26