Tilsynsrapport. Svelvik kommune som barnehagemyndighet

Transkript

1 Tilsynsrapport Svelvik kommune som barnehagemyndighet Tidsrom: 23. oktober-26. november 2012 Arkivnr. 2012/945 Fylkesmannens tilsynsgruppe: Tone Øhrbom (tilsynsleder) Selma Hadžić Helena Glede Fekete Kontaktperson i kommunen: kommunalsjef Anne Grønsleth Regelverk: Lov om barnehager av 17. juni 2005 med forskrifter Tilsynet omhandlet følgende tema: - Kommunen som barnehagemyndighet, barnehageloven 8. - Kommunen som godkjenningsmyndighet, barnehageloven 10 og Kommunen som tilsynsmyndighet, barnehageloven Kommunens håndtering av regelverket om pedagogisk bemanning, herunder pedagognorm og dispensasjoner, barnehageloven 17 og 18, jf. forskrift om pedagogisk bemanning og forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. - Kommunens oppfølging av regelverket om opplysningsplikt til barneverntjenesten, barnehageloven 22. Metode: Tilsynet er gjennomført som systemrevisjon. Fylkesmannen avdekket tre avvik under tilsynet. Fylkesmannen ga to merknader under tilsynet. Kopi av endelig tilsynsrapport sendes rutinemessig til Utdanningsdirektoratet. Fylkesmannen i Vestfold Telefon: Postadresse: Besøksadresse: Telefaks: Postboks 2076 Statens Park - Hus I E-post: postmottak@fmve.no 3103 Tønsberg Anton Jenssens gate 4 Orgnr

2 Innhold Innledning... 2 Tema for tilsynet... 2 Dokumentunderlag... 2 Gjennomføring... 3 Kommunens organisering på barnehageområdet... 3 Avvik... 4 Merknad... 8 Deltakere i tilsynet Innledning Rapporten er utarbeidet etter tilsyn med Svelvik kommune som barnehagemyndighet 23. oktober- 26. november 2012, med hjemmel i barnehageloven 9 annet ledd. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er barnehageloven og forskrifter med hjemmel i denne. Rettslige plikter etter annet lov- og regelverk kontrolleres i den grad barnehageloven eller forskriften henviser til det. Tilsynet fokuserer på kommunens oppfyllelse av krav innenfor oppgitte emner. Tilsynsrapporten viser eventuelle avvik som ble avdekket under tilsynet. Rapporten gir således ingen fullstendig vurdering av kommunen som barnehagemyndighet. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et lovkrav ikke er oppfylt, betegnes dette som et avvik. Avvik og merknader defineres slik: - Avvik er mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i, eller i medhold av, lov eller forskrift. - Merknad er forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynet med utgangspunkt i krav fra myndighetene avdekker et forbedringspotensial. Tema for tilsynet Formålet med tilsynet var å vurdere om Svelvik kommune utøver sin rolle som barnehagemyndighet i henhold til regelverket. Tilsynet omfattet blant annet undersøkelse om: - aktiviteter blir utført slik som beskrevet og uttalt - kommunen driver sin virksomhet innenfor egne rammer og de rammer myndighetene har satt Dokumentunderlag Dokumentunderlaget for tilsynet var: - Kommunens årsmelding for Delegeringsreglement for Svelvik kommune av 18. juni Administrativt delegeringsreglement for Svelvik kommune av 19. juni Utlysningstekst for stillingen som oppvekstsjef. - Organisasjonskart. - Liste over barnehager i kommunen. - Rutine for godkjenning av barnehager. 2

3 - Tre godkjenninger etter barnehageloven. - Tilsynsplan og rutine for tilsyn av barnehager. - To tilsynsrapporter etter barnehagemyndighetens tilsyn med barnehager, inkludert skriftlig dokumentasjon i tilknytning til tilsynet. - Én søknad om dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogisk leder og svar på denne, samt syv vedtak uten søknader. - Rutine for opplysningsplikt til barneverntjenesten for de kommunale barnehagene. Rutine for opplysningsplikt for den ikke-kommunale barnehagen. Sistnevnte rutine fulgte som vedlegg til kommunens tilsyn med barnehagene. Gjennomføring Tilsynet ble gjennomført ved granskning av dokumenter, intervju av sentralt plasserte personer i organisasjonen og verifikasjon av at rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis. Tilsynet omfattet følgende aktiviteter: - Varsel om tilsyn ble sendt 28. juni Dokumentasjon fra Svelvik kommune ble mottatt 9., 17., 19. og 23. oktober Åpningsmøte ble avholdt 23. oktober Det ble gjennomført intervju med seks personer 23. oktober Sluttmøte ble avholdt 26. oktober Ytterligere dokumentasjon fra Svelvik kommune ble mottatt 14. november Kommunens organisering på barnehageområdet Innledningsvis oppsummerer vi i korte trekk kommunens organisering på barnehageområdet: Kommunen er organisert som en trenivåkommune. På barnehageområdet har kommunestyret delegert sin myndighet til rådmannen i delegeringsreglement av 18. juni Rådmannen har i administrativt delegeringsreglement gjeldende fra 19. juni 2012 videredelegert sine fullmakter til kommunalsjef, men uten at barnehagemyndighetens oppgaver og ansvar er spesifisert. Barnehagemyndigheten er lagt til kommunalsjef for utdanning. Vi har ikke sett skriftlig dokumentasjon på hvilke oppgaver som tilligger kommunalsjef for utdanning og virksomhetsleder for de kommunale barnehagene. Praksis er at barnehagemyndighetens oppgaver etter barnehageloven utføres av kommunalsjef for utdanning og virksomhetsleder for de kommunale barnehagene. Oppgavefordelingen er uklar og uavklart. Barnehagemyndigheten har ingen faste møtepunkter med kommunale og ikke-kommunale styrere. Barnehagemyndigheten har anledning til å delta ved behov på styrermøter med kommunale og ikke-kommunale styrere som arrangeres av virksomhetsleder for de kommunale barnehagene. Barnehagemyndigheten har ingen faste møtepunkter med kommunale og ikke-kommunale eiere. Det avholdes møter med ikke-kommunal eier ved behov. Kommunale og ikke-kommunale styrere møtes månedlig. Tema er pedagogisk innhold i barnehagene. 3

4 Avvik Det ble gitt tre avvik under tilsynet: Avvik nr. 1: Svelvik kommune sikrer ikke at godkjenning av barnehager skjer i samsvar med barnehageloven. Avvik fra følgende myndighetskrav: Barnehageloven 10. Godkjenning Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. 1, 1a og 2. Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Barnehageloven 6. Virksomhetens plikt til å søke godkjenning Virksomheter som har ansvar for barn under opplæringspliktig alder, plikter å søke godkjenning som barnehage når: a) virksomheten er regelmessig og ett eller flere barn har en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer, og b) antall barn som er til stede samtidig er ti eller flere når barna er tre år eller eldre, eventuelt fem eller flere når barna er under tre år, og c) virksomheten utføres mot godtgjøring. Virksomheter etter første ledd må være godkjent før driften settes i gang. Kommentar: Kommunen har ansvaret for å godkjenne barnehager etter barnehageloven 10. Ved godkjenningen skal barnehagemyndigheten foreta en konkret vurdering av om barnehagen er egnet til å oppfylle kravene i barnehageloven 1, 1a og 2. Barnehagemyndigheten skal foreta en konkret vurdering av fysiske forhold, fastsette leke- og oppholdsareal, vurdere om bemanningsplanen vil gi en tilstrekkelig bemanning og forsvarlig ledelse, om vedtekter er fastsatt med mer. Barnehagen skal også godkjennes etter annet lovverk. Barnehagemyndigheten må, som et ledd i sin saksforberedelse, klargjøre hvilke vurderinger øvrige instanser har gjort og påse at de nødvendige godkjenningene er på plass før barnehagen godkjennes etter barnehageloven. Godkjenningen fra barnehagemyndigheten må foreligge før barnehagen kan igangsette driften, jf. barnehageloven 6 siste ledd. Dette lovkravet gjelder både ved godkjenning av ny barnehage og ved endret godkjenning av eksisterende barnehage. Ved godkjenning kan kommunen sette vilkår for driften av barnehagen med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid, jf. barnehageloven 10 andre ledd. Godkjenningsvedtaket er et enkeltvedtak og skal utformes i tråd med forvaltningslovens bestemmelser. Det skal være individuelt utformet med beskrivelse av barnehagen, redegjørelse for barnehagemyndighetens vurderinger i forhold til barnehagelovens bestemmelser og eventuelle vilkår som ligger til grunn for godkjenningen. Vedtaket skal kunne fungere som et verktøy for kommunens senere tilsyn med barnehagen. 4

5 Kommunens vedtak kan påklages til Fylkesmannen, jf. barnehageloven 10. Avviket bygger på følgende observasjoner: Barnehagemyndigheten har en skriftlig rutine for godkjenning av ordinære barnehager etter barnehageloven. Vedtakene viser at imidlertid rutinen ikke følges fullt ut: - Kommunal barnehageeier sender ikke skriftlig søknad om godkjenning ved etablering av nye barnehageplasser, jf. barnehageloven 6 og rutine for godkjenning. - To barnehager har igangsatt driften før kommunen ga endelig godkjenning etter barnehageloven Kommunen bruker Kunnskapsdepartementets skjema F-4198 som vedtaksmal ved godkjenning av barnehager. - Kommunens enkeltvedtak har ikke skriftlig begrunnelse som viser hvilke vurderinger godkjenningsmyndigheten har foretatt etter barnehagelovens bestemmelser om formål og innhold. - Kommunen setter vilkår om antall barn. Vilkåret viser at antall barn er identisk med maksimalt antall barn som det er plass til innenfor godkjenningen. Vilkåret innebærer dermed ingen reell begrensning. Avvik nr. 2: Svelvik kommune sikrer ikke at regelverket om dispensasjoner fra utdanningskravet for pedagogisk leder følges. Avvik fra følgende myndighetskrav: Barnehageloven 18. Barnehagens øvrige personale Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer. Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i første ledd. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Departementet gir forskrifter om dispensasjon, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid. Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Departementet gir utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning. Forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder 1. Midlertidig dispensasjon Kommunen kan, etter søknad fra barnehagens eier, innvilge midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder for inntil ett år av gangen etter at stillingen har vært offentlig utlyst og det ikke har meldt seg kvalifisert søker. Etter en samlet vurdering av den reelle kompetansen hos den det søkes dispensasjon for, kan kommunen stille relevante vilkår ved innvilgelse av dispensasjonen. Dispensasjonen som gis er knyttet til den personen det søkes dispensasjon for og til en konkret stilling i en konkret barnehage. 5

6 Kommentar: Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærere, jf. barnehageloven 18. Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Pedagogen har et helhetlig ansvar for planlegging og vurdering, daglig omsorg for det enkelte barnet, for utviklingen av det sosiale miljøet og læringsmiljøet i barnegruppen og for samarbeidet med barnas foreldre. Pedagogen har veiledningsansvar for det øvrige personalet samt medansvar for utviklingen av barnehagen som pedagogisk virksomhet og barnehagens samarbeid med andre tjenester. Utdanningskravet er gitt for å sikre at personalet har nødvendig kompetanse til å drive barnehagen til beste for barn og foreldre i tråd med lov og rammeplan. Kommunen kan etter søknad fra barnehagens eier, gi dispensasjon fra utdanningskravet, jf. forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. Kommunen kan innvilge midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder for inntil ett år av gangen. Barnehageeier må kunne dokumentere at stillingen har vært offentlig utlyst og at det ikke har meldt seg kvalifisert søker til stillingen. Det fremgår av forskriften at alle dispensasjoner skal være knyttet til den personen det søkes dispensasjon for, til en konkret stilling og stillingsstørrelse, og i en konkret barnehage. Etter å ha vurdert den reelle kompetansen hos den det søkes dispensasjon for, kan kommunen stille vilkår ved dispensasjonen. Hva slags vilkår som eventuelt stilles, vil være avhengig av den reelle kompetansen vedkommende har og på hvilken måte kommunen finner det nødvendig å sikre at vedkommende blir i stand til å fylle stillingen. Det kan for eksempel stilles krav om at den som får dispensasjon, mottar veiledning fra førskolelærer. Dispensasjonsbestemmelsen om midlertidig dispensasjon er en kan regel som gir kommunen mulighet til å innvilge dispensasjonssøknaden, men som også gir kommunen mulighet til å avslå. Vedtak etter forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Vedtaket skal utformes etter forvaltningslovens bestemmelser og kan påklages til Fylkesmannen, jf. forskriften 4. Avviket bygger på følgende observasjoner: - Det fremgår av oversendt delegeringsreglement at oppgaver på barnehageområdet er delegert til rådmannen og videre til kommunalsjef for utdanning. Det er imidlertid virksomhetsleder for de kommunale barnehagene som fatter vedtak. - Det fremkommer av intervjuene at reglene om dispensasjon fra utdanningskravet ikke er så godt kjent. - Det fremkommer av intervjuene at reglene om dispensasjon noen ganger forveksles med barnehageeiers egen konstituering for en kortere periode. - Vedtakene viser at forskriftens bestemmelser ikke følges fullt ut: o Flere dispensasjoner er innvilget uten at det fremgår at stillingene har vært utlyst. o Flere dispensasjoner er innvilget for flere personer i samme vedtak. o Flere dispensasjoner er innvilget uten at det fremkommer i hvilken konkrete barnehage den gjelder. o Flere dispensasjoner er innvilget uten at det fremkommer til hvilken konkrete stilling den gjelder. 6

7 o Flere vedtak er fattet uten at klageadgang er angitt. o Flere vedtak er fattet uten at det fremgår hvilken dato dispensasjonen gjelder fra. - Det fremgår av årsmeldingsskjemaene i BASIL at to barnehager rapporterte dispensasjoner for pedagogiske ledere per 15. desember Vi har ikke sett dokumentasjon som viser at barnehagene har søkt om dispensasjon, eller fått innvilget dispensasjon. - Den ikke-kommunale barnehagen har ikke tilstrekkelig pedagogisk bemanning. Det ble først avdekket ved barnehagemyndighetens tilsyn at barnehagen ikke hadde søkt om dispensasjon. Observasjonen sett i sammenheng med barnehagemyndighetens manglende tilsyn tidligere år, gir grunn til å uttrykke bekymring for om barnehagene har hatt tilstrekkelig pedagogisk bemanning. - Barnehagemyndigheten krever uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg ved søknad om dispensasjon fra utdanningskravet. Avvik nr. 3: Svelvik kommune sikrer ikke at normen for pedagogisk bemanning er oppfylt i barnehagene. Avvik fra følgende myndighetskrav: Barnehageloven 18. Barnehagens øvrige personale Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer. Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i første ledd. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Departementet gir forskrifter om dispensasjon, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid. Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Departementet gir utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning. Forskrift om pedagogisk bemanning 1. Norm for pedagogisk bemanning Det skal være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder. Forskrift om pedagogisk bemanning 3. Midlertidig dispensasjon Eier kan søke kommunen om midlertidig dispensasjon fra denne forskrift 1. Uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg skal legges ved søknaden. Kommunen kan innvilge midlertidig dispensasjon fra denne forskrift 1 for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Kommentar: Det følger av forskriften 1 at det skal være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år. Pedagognormen åpner ikke for å beregne en prosentandel av en pedagogstilling per barn. Dersom en barnehage har 19 barn over tre år, må den derfor ha to pedagogiske ledere i full stilling. Det samme gjelder når barnehagen har 10 barn under tre år. Normen skal være oppfylt for barnehagen totalt. 7

8 Barnehagens eier kan søke om dispensasjon fra normen om pedagogisk bemanning. For å sikre at saken blir tilstrekkelig belyst og brukerens rett til medbestemmelse ivaretas, skal uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg legges ved eiers søknad. Kommunen må gjøre en konkret vurdering av barnehagegruppens sammensetning og behov, barnehagens fysiske miljø, barnehagens totalbemanning og personalets samlede kompetanse. Kommunen kan innvilge midlertidig dispensasjon fra bemanningsnormen for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Vedtak etter forskrift om pedagogisk bemanning er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Vedtaket skal utformes etter forvaltningslovens bestemmelser og kan påklages til Fylkesmannen, jf. forskriften 3 siste ledd. Avviket bygger på følgende observasjoner: - Barnehagemyndigheten og barnehagene er ikke kjent med at det er mulig å søke dispensasjon fra pedagognormen. - Barnehagemyndigheten og barnehagene vet ikke hvilke krav som må være oppfylt for å kunne søke om dispensasjon fra pedagognormen. - Barnehagene drives i perioder av en viss varighet uten at pedagognormen er oppfylt. - Det fremgår av årsmeldingsskjemaene i BASIL at to barnehager rapporterte dispensasjoner for pedagogiske ledere per 15. desember Vi har ikke sett dokumentasjon som viser at barnehagene har søkt om dispensasjon, eller fått innvilget dispensasjon. Barnehagene hadde dermed ikke tilstrekkelig pedagogisk bemanning. - Den ikke-kommunale barnehagen har ikke tilstrekkelig pedagogisk bemanning. Det ble først avdekket ved barnehagemyndighetens tilsyn at barnehagen ikke hadde søkt om dispensasjon. Observasjonen sett i sammenheng med barnehagemyndighetens manglende tilsyn tidligere år, gir grunn til å uttrykke bekymring for om barnehagene har hatt tilstrekkelig pedagogisk bemanning. Merknad Det ble gitt to merknader under tilsynet: Merknad nr. 1: Svelvik kommune har ikke en tilfredsstillende oppfølging av egen tilsynsplan. Merknad til følgende lovkrav: Barnehageloven 16. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. Vedtak om retting og stenging kan påklages til fylkesmannen. 8

9 Kommentar: Kommunen som barnehagemyndighet skal føre tilsyn med den enkelte barnehage i kommunen. Barnehagemyndigheten skal vurdere om barnehagene drives etter barnehagelovens regler og ellers er forsvarlige, jf. barnehageloven 8 første ledd. Barnehageloven gir ingen bindende regler for hvordan og hvor ofte tilsyn skal gjennomføres. Tilsynsoppgaven må imidlertid ses i sammenheng med barnehageloven 8 første ledd der det fremgår at barnehagemyndigheten skal påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Dette tilsier at det må kunne oppstilles et krav til en forsvarlig tilsynsfrekvens. Barnehagemyndighetens tilsyn kan gjennomføres både som varslet stedlig tilsyn, uanmeldt stedlig tilsyn og som dokumenttilsyn. For at kommunen skal oppfylle barnehagelovens bestemmelse om tilsyn, er det ikke tilstrekkelig at kommunen kun gjennomfører dokumenttilsyn, men et slikt tilsyn vil kunne være et godt supplement til barnehagemyndighetens stedlige tilsyn. Barnehageloven gir heller ingen regler for hvor omfattende et stedlig tilsyn skal være. Det er ikke et lovkrav at barnehagemyndigheten må føre tilsyn med alle bestemmelsene i barnehageloven ved hvert tilsyn, men det kan være naturlig å velge ulike fokusområder ut fra sentrale føringer og lokale forhold. Dersom barnehagemyndigheten oppdager ulovlige eller uforsvarlige forhold, kan den gi pålegg om retting. Pålegget skal gis i form av et enkeltvedtak, og forvaltningslovens regler skal følges. Merknaden bygger på følgende observasjoner: Kommunens tilsynsplan omfatter anmeldte tilsyn, uanmeldte tilsyn og dokumentkontroll. Barnehagene skal etter tilsynsplanen til vanlig ha tilsyn annethvert år. Tilsynet bør gjennomføres av minst to personer. Planen følges ikke fullt ut: - Barnehagemyndigheten har ført stedlige tilsyn med én kommunal og én ikke-kommunal barnehage etter barnehageloven høsten Før dette har kommunen ikke ført tilsyn med barnehagene etter barnehageloven. - Tilsyn varsles skriftlig. Tidspunkt for varsling og det tidsmessige omfanget av anmeldte tilsyn er imidlertid ikke i samsvar med tilsynsplanen. - Kommunalsjef for utdanning og virksomhetsleder for de kommunale barnehagene gjennomfører tilsynene både i kommunale og ikke-kommunale barnehager. I tilsynet med kommunal barnehage deltok virksomhetsleder for de kommunale barnehagene både som eier og myndighet. - I tilsynet med ikke-kommunal barnehage deltok styreleder både som eier og foreldrerepresentant. - Tilsynsmyndigheten gir avvik og merknad med hjemmel i annet lovverk enn barnehageloven med forskrifter. - Det fremkom ikke av intervjuene at dokumentkontroll / skriftlig tilsyn som tilsynsmetode var kjent for barnehagemyndigheten og barnehagene. - Kommunal eier har en skriftlig rutine for håndtering av opplysningsplikt til barneverntjenesten. Det fremgår av rutinen at den ansatte skal melde sin bekymring til øverste leder som har ansvar for videre saksgang. Den individuelle meldeplikten fremkommer ikke. Rutinen ble forevist under barnehagemyndighetens tilsyn med kommunal barnehage høsten 2012 uten at barnehagen fikk pålegg om retting av rutinen. - Den ikke-kommunale barnehagen har en skriftlig rutine for håndtering av opplysningsplikt til barneverntjenesten. Det fremgår av rutinen at det er styrer som skal gi opplysninger til barneverntjenesten. Den individuelle meldeplikten fremkommer ikke. Rutinen ble forevist 9

10 under barnehagemyndighetens tilsyn med ikke-kommunal barnehage høsten 2012 uten at barnehagen fikk pålegg om retting av rutinen. Merknad nr. 2: Svelvik kommune har ikke i tilstrekkelig grad påsett at regelverket om opplysningsplikt til barneverntjenesten følges i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Barnehagenes skriftlige rutiner er ikke i tråd med barnehageloven 22. Merknad til følgende lovkrav: Barnehageloven 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer. Kommentar: Alle ansatte i barnehagene har opplysningsplikt til barneverntjenesten. For at barn i alvorlige situasjoner skal bli sett av barneverntjenesten og få den hjelpen de har behov for, er det viktig at de ansatte i barnehagene oppfyller opplysningsplikten når den inntrer. En forutsetning for at det skal skje, er at de ansatte har tilstrekkelig kunnskap om opplysningsplikten. Det er viktig at alle ansatte har kunnskap om følgende: At opplysningsplikten gjelder for alle ansatte i barnehager At opplysningsplikten innebærer en plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten uten hinder av taushetsplikten, samt at plikten gjelder både av eget tiltak og etter pålegg fra barneverntjenesten At opplysningsplikten inntrer i de alvorlige tilfellene; der det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Opplysningsplikten er et selvstendig og individuelt ansvar som påligger alle barnehageansatte. Det er normalt styreren i barnehagen som gir opplysningene til barneverntjenesten, se barnehageloven 22 annet ledd siste punktum. Dette er imidlertid kun en saksbehandlingsregel, og styreren kan ikke overprøve den enkelte ansattes faglige vurdering av om bekymringen for barnet er så alvorlig at opplysningsplikten er oppfylt. Dette er det den enkelte ansatte som skal vurdere. Dersom styreren unnlater å melde fra til barneverntjenesten, har den enkelte barnehageansatte derfor et selvstendig ansvar for å formidle sin bekymring til barneverntjenesten. Utgangspunktet er at overholdelse av meldeplikten i barnehageloven 22 er barnehageeiers ansvar, jf. barnehageloven 7 første ledd. Det fratar imidlertid ikke barnehagemyndigheten ansvaret for å følge opp at barnehageloven 22 etterleves. Kommunen som barnehagemyndighet står fritt til å vurdere hvordan plikten etter barnehageloven 8 skal overholdes, men dette skjer typisk gjennom de lovpålagte tilsynene etter barnehageloven 16. Fylkesmannen vil videre bemerke at kommunen har en plikt til å gi aktiv veiledning og informasjon til alle barnehager om hva opplysningsplikten innebærer. 10

11 Merknaden bygger på følgende observasjoner: - Barnehagemyndigheten har ikke arrangert samlinger eller kompetansehevingstiltak der opplysningsplikten har vært tema. - Kommunal eier har en skriftlig rutine for håndtering av opplysningsplikt til barneverntjenesten. Det fremgår av rutinen at den ansatte skal melde sin bekymring til øverste leder som har ansvar for videre saksgang. Den individuelle meldeplikten fremkommer ikke. Rutinen ble forevist under barnehagemyndighetens tilsyn med kommunal barnehage høsten 2012 uten at barnehagen fikk pålegg om retting av rutinen. - Den ikke-kommunale barnehagen har en skriftlig rutine for håndtering av opplysningsplikt til barneverntjenesten. Det fremgår av rutinen at det er styrer som skal gi opplysninger til barneverntjenesten. Den individuelle meldeplikten fremkommer ikke. Rutinen ble forevist under barnehagemyndighetens tilsyn med ikke-kommunal barnehage høsten 2012 uten at barnehagen fikk pålegg om retting av rutinen. Deltakere i tilsynet Navn Funksjon Åpningsmøte Intervju Sluttmøte Svein V. Thorgersen rådmann x x x Anne Grønsleth kommunalsjef x x x Kjetil Dalheim virksomhetsleder x x x Peggy Sørensen styrer i Støa barnehage frem til 20. august 2012 x x Ellen Ekornrud styrer i Støa barnehage fra 20. august 2012 x x x Lisbeth Knapskog konstituert styrer i Tømmerås barnehage x x x Beate Lippert eierrepresentant i Tømmerås barnehage x x x Fra Fylkesmannen deltok: Selma Hadžić rådgiver Helena Glede Fekete rådgiver Tone Øhrbom tilsynsleder 11