En håndbok om ponnitrav

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En håndbok om ponnitrav"

Transkript

1 Kristian Skullerud KJØR TIL START En håndbok om ponnitrav Utgitt av Det Norske Travselskap

2 INNHOLD PONNI OG STALL...1 TRENING I PONNITRAV...17 UTSTYR I PONNITRAV...25 TIL OPPSTART I PONNITRAV...31 HEST,KUSK OG SULKY...41

3 Ponni og stall

4

5 Det første møtet Allerede i barn og unges første møte med ponnien og stallen er det viktig å ha fokus på sikkerhet i omgang med hest. Ta ingen sjanser. Vi skal ikke være redde for hesten det blir også feil. Men husk at hesten er et dyr som skal behandles med respekt. Hesten har fluktinstinkt. Hvis den blir skremt, reagerer den lynraskt ved å forsøke å flykte. Da kan den skade seg selv og andre. Den sikreste og snilleste hest kan når som helst bli redd for en uventet hendelse. En traktor, en dør som smeller, et fly i lufta eller en gressklipper som starter kan være nok til å skremme en hest. Hjelmer og beskyttelsesutstyr er viktig men det erstatter aldri kunnskap, omtanke og korrekt omgang med hest! Barn er ofte uredde i forhold til dyr. Og de fleste barn har et forhold til smådyr som hunder og katter. Dess mindre en hest er, dess mer sammenligner de hesten med et smådyr. Voksne har ofte den samme holdningen. Sta og ubrukelige ponnier har som regel blitt behandlet som et kjæledyr. Barna må lære at ponnien er en hest på lik linje med alle andre hester. Den krever akkurat samme behandling og stell. Og det er ikke nok å være en god kusk eller rytter. Et skikkelig «hestemenneske» forstår og bryr seg om alt angående stell og håndtering av hest, ikke minst hestens trivsel og velvære. Den som «kan hest» har en holdning som setter hestens trivsel og velvære i sentrum. Han/hun løser sine oppgaver på en måte som er sikker for hest og menneske. Et «hestemenneske» forstår og kan delvis forutse hestens oppførsel og reaksjoner. Han/hun bruker korrekt fagspråk, har ordenssans, arbeider effektivt og riktig i stallen,har antrekk som passer til arbeidet og deler sin erfaring med andre. Grunnregler: Her er grunnreglene i omgang med hester på stallen: 1. Gå rolig, ikke stress og løp i hestens nærhet. Vær ekstra forsiktig bak hesten. 2. Lær å kjenne hesten gjennom å se hvordan den oppfører seg i ulike situasjoner. 3. La hesten være i fred i blant, ikke minst når den spiser. 4. Gå aldri inn til en hest når du ikke har noe der å gjøre. 5. Sørg for at hesten er bundet ved all håndtering. 6. Kontroller og undersøk hesten før og etter ridning og kjøring. 7. Glem ikke å belønne hesten, men gi aldri «godteri» ellers. 8. Glem ikke å pusse hesten og skrape høver både før og etter bruk. 9. Gi hesten omsorgsfullt stell og pleie. 10. Gi hesten mat og vann på bestemte tider. 3

6 Ellers på stallen: 1. Husk å sjekke ustyr før bruk. 2. Heng alt på plass etter bruk. 3. Rett deg etter lederens anvisninger. Hesten i stallen er helt avhengig av mennesker. Den kan ikke fóre,pusse eller mosjonere seg selv. Den trenger kyndig stell og pleie syv dager i uken. Det spiller ingen rolle om det er julaften eller nyttårsdags morgen. Heller ikke om det er vennefest, eller man er trøtt. Hesten må få sitt stell uansett. Hesten er et vanedyr. Den trenger faste og daglige rutiner. Stallen Hvordan skal stallen være? Lys, ren og godt ventilert. Normal stalltemperatur er ca grader. Hestene kan stå oppstallet i bokser eller på spilltau (spilt). Begge løsningene har fordeler og ulemper. SPILT: Spiltets bredde og lengde varierer etter hestens størrelse. Men lengden bør i regelen være 2,8-3 meter. Bredden på spiltet regner vi ut ved å ta hestens mankehøyde og legge til ti centimeter. Ved enden på spiltet er det fint å legge en ti centimeter høy kant, slik at flis og halm ikke havner ute i gangen. Ikke bind hesten direkte i en krok eller ring på veggen. La et tau løpe fritt gjennom en ring og fest en trekloss i enden på tauet. Klossen skal være så stor at den ikke kommer gjennom ringen. Fordelene med spiltet er at det tar bare halvparten så mye plass som en boks. Det er lett å gjøre rent og stelle hesten. Det er også lett å holde oversikt over alle hestene i stallen til enhver tid. Hestene lærer seg også større lydighet ved å stå oppbundet. Ulempene ved spilt er at hesten får liten mulighet til å bevege seg. Den kan skade seg hvis den blir sittende fast i grimeskaftet eller kommer seg løs. Det kan også være risikabelt å passere bak hester som står på spilt. BOKS: Boksen skal være dobbelt så stor som spiltet. Både spiltet og boksen skal være bygget slik at hesten ikke kan henge seg fast, eller kan sparke og bite nabohesten. I boksen går hesten løs og har plass til å bevege seg. Det er god plass til å stelle hesten i boksen. Og hesten har ingen mulighet til å komme seg løs eller bli skadet av andre løshester.ulempen er at boksen krever større plass. Det er også vanskeligere å ha tilsyn med hesten. 4

7 UNDERLAG: Et godt underlag for hesten skal være mykt og tørt, være rengjort og strødd, være lettarbeidet, være slik at hesten ikke glir, være støvfritt og være ufarlig for hesten hvis den spiser på noe. Underlaget skal også ha så mye strø at hesten tør å urinere og kan legge seg ned uten risiko for å få sår.det er ofte ideelt å ha en gummimatte i bunn av boksen eller spiltet. Det vanligste er å strø med flis som skiftes ut daglig. Ulempen med flis er at den kan være tørr og støvete. Halm kan være et alternativ, men halmen er arbeidskrevende og tar stor plass. Oppstrimlet papir brukes stadig mer og er særlig velegnet for hester med luftveisplager. Men papiret blåser lett sin vei på møkkhaugen... RENGJØRING: Boksen eller spiltet skal rengjøres minst en gang pr. dag. Våt flis og møkk fjernes og nytt strø kjøres inn. Sjekk og rengjør også krybbe, drikkekar, saltsten osv. Sørg for at det er rent og ryddig i stallganger, - ikke fullt av seletøy, bøtter, redskaper osv. UTENDØRSOPPHOLD: I vill tilstand er hesten i bevegelse inntil 20 timer pr. dag. Som husdyr trenger ikke lenger hesten å streife rundt for å finne mat. Men behovet for å bevege seg har den fortsatt. Det er en livsnødvendighet for hesten både fysisk og psykisk. Hester bør i regelen gå ute i romslige luftegårder hver dag. Mange travtrenere sier at «jo mer hesten kan være ute, jo bedre». Derfor går også mange hester på staller hvor de kan gå fritt mellom boksen og egen luftegård hele døgnet. For de fleste er det mer aktuelt å slippe ut hestene noen timer hver dag. Selvfølgelig tilpasset vær og føre. En hest som er vant med å gå ute hver dag hele året tåler også dårlig vær. For konkurransehester kan det likevel vurderes å bruke dekken som beskytter mot streng kulde, snø eller regn. Det bør i alle fall vurderes særlig hvis ikke hestene har en treklynge eller et tak å søke under i luftegården. Hester som er svette etter trening bør ikke slippes direkte ut i streng kulde eller snøvær. Luftegården skal være så stor som mulig. Det skal være solide og sikre gjerder. Alt som hesten kan skade seg på må være fjernet. HUSK at opphold og bevegelse i luftegården aldri kan erstatte systematisk mosjon og trening! Ingen kan vente at en hest som har stått og kjedet seg og frosset i en luftegård dag etter dag skal kunne yte maksimalt i konkurranse. Det skal være tilgang til vann, saltsten og gjerne høy hvis hesten går ute lenge. Det er fint at flere hester går sammen, hvis det er plass nok. Men slipp aldri en ny hest inn i en etablert flokk før den er blitt kjent med, og akseptert av flokken. BEITE: Sommerstid har alle hester svært godt av et opphold på beite. Det gir næringsrikt fór, sollys, fri utfoldelse og bevegelse. Mange har også gode erfaringer med å kombinere et regulert beiteopphold hver dag også for hester i konkurranse. Andre er mer forsiktige med dette. Men det er ingen fare å prøve seg fram. Unghester og føllhopper bør gå på beite hele sommeren. 5

8 Daglig stell For å pusse og strigle hesten brukes forskjellige typer koster og utstyr: Hovskrape, rotbørste, kardask, skrape, gummiskrape, mankam og eventuelt svamp og pusseklut. VASK av hesten kan være nødvendig i blant særlig etter løp og trening hvor hesten svetter mye. Men overdriv ikke dette på ponnier, særlig ikke vinterstid. HUSK også at pusseutstyret skal rengjøres og pusses! Hovpleie Hestens høver skal renses hver dag. Høvene skal verkes (dvs beskjære hovene før skoen settes på) hver sjette uke. Samme tidsintervall på skoning men her må hver enkelt hest vurderes etter behov. Fôring Hestens mage er veldig liten. Den er ikke i stand til å lagre mye mat. Det er derfor nødvendig å dele opp maten i porsjoner og fôre flere ganger om dagen. Hesten bør fôres minst tre ganger om dagen, gjerne fire. Vi deler opp fôrtypene i fem grupper: Saftfôr/våtfôr: Gulrøtter, melasse, kålrot osv. Stråfôr/grovfôr: Høy og evt. halm Kraftfôr: Havre, bygg, hvetekli og ferdige fórblandinger. Mineralfôr: Mineraler, kalk, fosfor Vitaminfôr: Ulike vitaminblandinger Ulike typer grovfôr i form av surfôr (silo) og rundballesurfôr er også aktuelt som hestefôr. Ved lavt proteininnhold i høy eller surfôr er alfakuber og lusernpellets et godt kompletteringsfôr. Endel av kraftfôret kan også byttes ut mot slike kuber og pellets. Men i opplæring av nybegynnere i hestehold er det trolig fornuftig å konsentrere fôringen rundt høy og kraftfôr. Høyet er hestens grunnfôr. Høyet holder også hesten beskjeftiget, den kjeder seg ikke. Høy består av tørket gras og belgvekster. Kvaliteten på høy kan være svært ulik og ujevn. Kvaliteten avhenger av riktig berging og bergingstidspunkt, lagringsmetode, gjødsling og dyrkingssted. For å avgjøre høykvaliteten bør man i første omgang se, lukte og kjenne på høyet. Høyet skal lukte friskt og ha en frisk farge. For å få en fullgod vurdering av høyet, kan det sendes til analyse ved Grovfórsenteret på Hellerud forsøksgård på Skjetten. De formidler også analysert høy. Havre er det vanligste kraftfôret. Da må hesten i tillegg få mineraler og vitaminer. 6

9 Det finnes flere ferdige fôrblandinger som sikrer tilgang av vitaminer og mineraler,såkalt fullfôr eller ferdigfôr. Et ferdigfôr kan som regel kombineres med litt havre. Hvor mye skal hesten spise hver dag? Det avhenger av en rekke faktorer først og fremst hestens vekt, ikke dens høyde. Dernest har hester helt ulikt næringsbehov. Noen hester er lettfôret de trenger mindre mat for å legge på seg og holde normalvekt og trivsel. Andre trenger mer fôr. De typiske ponnirasene er ofte svært lettfôret. Hestens temperament innvirker også på fôrmengden. Rastløse, litt nervøse hester bruker mer energi enn rolige typer. Likeledes har alderen betydning. Unge hester trenger ekstra proteinrasjoner for å vokse og utvikle seg. Det samme gjelder føllhopper. En hest i hard trening, arbeid eller konkurranse trenger også mer næringsrikt fôr. En hest kan ha bortimot fri tilgang til høy. En liten ponni spiser fem-seks kilo pr. dag. Kraftfôrrasjonene må tilpasses bruk og behov. For en ponni kommer en langt med en liter pr. dag. For ponnier synes det som et større problem at de blir fôret for hardt enn for dårlig. En liten tjukk og ustelt ponni er et stusselig syn. Vær også svært forsiktig med kraftfôr til hester som tas ut av trening og konkurranse. For hard fôring kan gi en rekke alvorlige sykdommer. Vanning Hesten skal ha fri tilgang til friskt og rent vann. En middelsstor hest drikker liter pr. dag. Unngå løse vannbøtter og kar som hestene kan velte eller sette seg fast i. Mange bruker faste drikkekar, men vær oppmerksom på at disse kan renne sakte og at hesten kanskje ikke får i seg nok drikke. Markekur Nesten alle hester har mark. Hvis hesten ikke får markekur, kan det gå så langt at hele tarmen tilstoppes. Hester som har mark blir lett avmagret og får blass og lang pels. Marken spres fra en hest til en annen gjennom avføringen. Det vanligste er at hesten får markekur en gang om våren og to ganger om høsten. Veterinær skriver ut resept på aktuelle midler, og disse gis hesten gjennom munnen. 7

10 Hestekroppen Hesten skal stelles og pusses hver dag. Det gjør vi for at: hesten skal holdes ren pelsen skal holdes blank huden får massasje og blodsirkulasjonen øker sykdommer forebygges hesten blir mer letthåndterlig det skapes kontakt mellom hest og oppasser det gir mulighet til å oppdage små sår og skader Når vi skal stelle hesten, sele eller sale den opp og bruke den må vi kjenne hestens kropp og navnet på de ulike kroppsdelene: 8

11 1. Man 2. Manke 3. Rygg 4. Lend 5. Kryss 6. Lår 7. Bakkne 8. Has 9. Skinnben 10. Kodeledd 11. Kronrand 12. Bog 13. Bringe/bryst 14. Overarm Framkne 16. Skinneben 17. Kodeledd 18. Kronrand Hovskjegg 22. Buk 23. Kjønnsorgan 24. Ører 25. Panne 26. Neserygg 27. Overleppe 28. Underleppe 29. Kinn 30. Strupehode HOVEN A. Såle B. Stråle C. Midtstrålerand D. Sidestrålerand E. Hvitlinjen F. Lamellrand G. Bærerand H. Drakthjørne I. Hjørnestøtte J. Ball Hesteraser I norsk travsport arrangeres det løp for varmblodshester og kaldblodshester, i tillegg til ponniløp. Varmblodshesten kalles også «amerikansk traver». Hesten eksporteres fra Amerika til hele verden. Men gjennom årene er det bygget opp en stor avslvirksomhet i mange land over hele verden, også i Norge. Store løp som Norsk Travderby og Norsk Travkriterium arrangeres for bare norskfødte varmblods hester. Men det importeres også hvert år varmblodshester til Norge, først og fremst fra Sverige og Amerika. Kaldblodshesten er avlet fram og foredlet ut fra den norske Dølahesten. Gjennom flere generasjoner er det utviklet en lett og rask travtype. Kaldblodshesten finnes også i Sverige og Finland. Også for denne rasen arrangeres storløp som kriterium og derby. Varmblodshester har som regel engelske navn, mens kaldblodshester har norske navn. 9

12 Ponnitravet er delt inn i fire kategorier (se reglementet): A: Mankehøyde til og med 107 cm B: Mankehøyde til og med 130 cm C: Mankehøyde til og med 140 cm D: Mankehøyde til og med 148 cm Flere ponniraser er aktuelle i ponnitravet, men de mest utbredte rasene er Shetlandsponni, Gotlandsruss og Nordlandshest. Shetlandsponni: Konkurrerer i kategori A og skal ha en maksimal mankehøyde på 107 cm. Hodet er lite med små ører, våkne øyne og liten mule med vide nesebor. Halsen er lang, kraftig og velformet. Pelsen utgjør en blanding av fine ullhår og grove dekkhår. Det skal være rikelig og kraftig man og hale. Shetlandsponnien har et rolig temperament. Det finnes en bra bestand av shetlandsponnier i Norge, og det drives en seriøs avlsvirksomhet gjennom NPA. Mange norskfødte shetlandsponnier hevder seg i ponnitravet, men det har vært betydelig import av «travtyper» fra Sverige. Det er også tatt inn flere meget gode ponnitravhingster for avlsvirksomhet. Det betyr at norskfødte ponnier i stadig sterkere grad vil egne seg for ponnitrav. Gotlandsruss: Konkurrerer i kategori B og har en mankehøyde som varierer fra 115 til 130 cm. Russen har et rolig temperament og ledige, energiske bevegelser. Alle farger er tillatt. Hodet er middels stort og pannen rett. Halsen er middels lang og ikke for kraftig. Gotlandsrussen er spesielt godt egnet for trav, særlig de som bevisst er avlet for formålet. I Sverige finnes det i dag ponnier som har kilometertid helt ned mot 1,40. Rasen kommer opprinnelig fra Gotland hvor den fortsatt lever i store flokker. Gjennom de siste årene er det tatt inn et antall Gotlandsruss til Norge. Avlsvirksomhet er også i gang i noe begrenset omfang. Rasen er registrert i NPA. Nordlandshest/Lyngshest: Konkurrerer i kategori B og C. Det arrangeres også egne løp for Nordlandshest/Lyngshest. Nordlandshesten er en gammel, norsk hesterase som en periode var truet av utrydding. Mange mener at en bevisst avl på Nordlandshest vil føre til at rasen kan ta opp konkurransen med Gotlandsruss i ponnitravet. Det finnes allerede hester som har hevdet seg med oppsiktsvekkende resultater. Fjordhest: Kalles også fjording og har en mankehøyde på cm. Den kan konkurrere i ponnitravet i kategori C og D. Den har et lite, markert hode med flat panne og vide nesebor. Den kraftige ståmanen er typisk for rasen likeledes den blakke fargen. Welsh Mountain: Har en mankehøyde på inntil 122 cm og kan konkurrere i 10

13 kategori B. Den har et lite, markert hode og vide, markerte nesebor. Den har frimodige og kvikke øyne, samt små og tettsittende, høyt ansatte ører. Halsen er lang og halen bæres høyt. Den er livlig og har raske bevegelser. Welsh ponni er noe større enn Welsh Mountain og kan bli opptil 137 cm. Begge typene er brukt i ponnitrav i Norge. Andre kjente ponnityper er New Forest, Connemara, Islandshest og Exmoor. Signalement Hestens signalement og farger er først og fremst viktig for at hesten skal kunne gjenkjennes. For at en hest skal kunne registreres i en avlsforening eller sportsorganisasjon (som DNTs ponnitrav) må det foreligge signalement fra veterinær og/eller instruktør (for DNT-reg.) Dette er hodets tegn: 1. Hvite hår i pannen 2. Liten stjerne 3. Ringstjerne 4. Uregelmessig stjerne 5. Stripebles Benas tegn: 1. Hvit ball 2. Hvit kronrand 3. Hvit krone 4. Hvit kode 5. Hvite sokker 6. Brutt bles 7. Gjennomgående bles 8. Bredt bles Signalementet skal tegnes og beskrives.de viktigste tegn og merker er på hestens hode og bein.i tillegg er hestens farge selvfølgelig viktig. Farger Hestens farger kan deles inn i tre: hele farger blandete farger brokete farger 11

14 Hovedfargene er: Svart: En svart hest skal være fullstendig svart. Den skal ikke ha noen brune hår i pelsen eller rundt munnen. Svart man og hale. Mørkbrun: Grenser opp mot svart, men har brune hår i pelsen, f.eks. rundt munnen. Svart eller mørk brun man og hale. Brun: Mellombrun med svart eller mørk brun man og hale. Lysbrun: Helt lys brunfarge, men som regel svart eller mørk brun man og hale. Blakk: Har en ål langs ryggen, og kan være grå, gul og lysbrun. Rød: Rødlig farge med rød eller hvit man og hale Skimmel: Grå/hvit farge Borkete: Gulbrun med svart man og hale. Flekkete: Beskrives som f.eks. rød/hvit eller brun/hvit. To farger i store, klart avgrensete felter. Bl.a. vanlig for shetlandsponnier. Sykdommer og skader Særlig konkurransehester utsettes ofte for skader av ulike slag. Mest utbredt innen travsporten er sår og belastningsskader i ledd, sener og muskler. 1. Både når det gjelder skader og sykdommer er det viktigst å lære seg de FOREBYGGENDE tiltak. Det vil si å bidra til at hesten ikke blir syk eller skadet. 2. Neste mål er å OPPDAGE skader og sykdommer på et tidlig tidspunkt. Dermed kan vi bidra til å forhindre at skaden/sykdommen utvikler seg. Det krever kunnskap og observasjonsevne. 3. Når skaden eller sykdommen har oppstått, er det viktig å kontakte veterinæren raskt. Vi må på det sterkeste advare mot å satse på egenbehandling. Det kan eksempelvis være fristende å forsøke seg på egenhånd for å behandle kutt og sår. For en nybegynner kan dette gi katastrofale følger (for hesten). Det er også på sin plass med en viss skepsis til alle typer alternativ behandling som tilbys innen hestesporten. Riktignok finnes det i dag alternativ behandling og behandlere - eksempelvis innenfor området akupunktur som kan vise til gode resultater. Men for barn og ferske hesteeiere anbefaler vi at godkjente veterinærer kontaktes. For å forebygge sykdommer og skader er det viktig at vi følger opp de helt elementære forutsetningene: riktig fôring, oppstalling og stell riktig mosjon og trening riktig hovpleie og skoning anbefalte vaksinasjoner markekur Vaksinasjon Hesten kan vaksineres som beskyttelse mot sykdommer som hesteinfluensa, stivkrampe og virusabort. Vaksinasjonen må fornyes med jevne mellomrom. 12

15 Vaksinasjon mot HESTEINFLUENSA er obligatorisk i travsporten. En hest skal grunnvaksineres to ganger med 4-6 ukers mellomrom. Deretter revaksinering en gang i året. De fleste hester viser ingen reaksjon på vaksinen, men noen kan reagere med stivhet i halsen og temperaturøkning, eventuelt også tegn på en lett forkjølelse. Like før vaksinasjon bør ikke hesten utsettes for hardt arbeid eller trening. Det samme gjelder de første dagene etter vaksinasjonen. Det er grunn til å være forsiktig med løp eller hurtigtrening den første uka etter vaksinasjon. Hesteinfluensa finnes i to utgaver, A1 og A2. Viruset er luftbåret, det smitter ved dråpesmitte og direkte kontakt. Når influensaen bryter ut får hesten ofte høy feber. Deretter kommer en gjerne tørr, hard hoste og rennende, klar neseutflod. Det er ikke uvanlig med en bakterie-infeksjon som følge av influensaen. Selve influensaen er et virus og kan ikke behandles med antibiotika. Men en bakteriell infeksjon kan behandles. Hesteinfluensa er svært smittsomt. Ved influensa-utbrudd blir det derfor satt i verk strenge tiltak for å isolere syke hester fra andre hester. Hoste/forkjølelse Hesten kan også bli forkjølet som vi mennesker. Ved utflod i nesen og hoste er det grunn til å være observant. En hest som hoster på stallen eller i trening bør umiddelbart spares for trening og anstrengelser. Mål hestens temperatur og kontakt veterinær hvis temperaturen er over det normale. Ved normal temperatur bør hesten uansett følges med på, og ikke utsettes for påkjenninger eller store temperaturskifter. Kolikk Dette er en sykdom som ofte opptrer hos hester. Det kan være mange årsaker som dårlig fôr og for mye mat. En hest som kommer seg løs på stallen og får tilgang til store mengder kraftfôr vil for eksempel kunne få kolikk. De første symptomene på kolikk vil ofte være at hesten blir urolig, skraper med beina og etterhvert legger seg og reiser seg hyppig, kaster på seg og etterhvert svetter. Et lett kolikk-tilfelle vil gå over i løpet av et par timer, men uerfarne hesteeiere bør uansett kontakte veterinær ved mistanke om kolikk. Krysslammelse Krysslammelse opptrer i blant på konkurransehester. Ofte kan dette komme som følge av eksempelvis hard trening etter en lengre hvileperiode eller hard fôring. Hesten blir akutt stiv og forandrer sitt bevegelsesmønster. Krysslammelse kan komme akutt midt i en treningstur. Veterinær kontaktes umiddelbart. 13

16 Halthet Hester og ponnier som trener og konkurrerer kan plutselig begynne og halte. Det kan være en nesten usynlig halthet som bare kan registreres når hesten er i stor fart. Travet kan bli urytmisk, eller vi kan se det på hestens hode ved at den går og «nikker». Det er nesten ikke mulig å understreke sterkt nok at halthet må tas på alvor ved den minste mistanke. Dess raskere hesten kan komme under behandling, dess raskere kan den bli bra igjen. Halthet som starter ved at hesten blir urytmisk i travet, eller traver «dårlig», skyldes som regel overbelastninger i sener, muskler og/eller ledd. La veterinæren undersøke hesten snarest mulig. Det finnes ulike behandlingsformer for ulike typer halthet. I de fleste tilfeller må hesten også få en rolig periode, eller eventuelt helt fri. Deretter kan den gradvis trenes opp igjen. Når haltheten kommer plutselig og er så tydelig at hesten ikke vil stå på benet, eller ikke er i stand til å bevege seg uten tydelige problemer, dreier det seg som regel om en akutt skade. Hesten kan ha «tråkket over» i luftegården eller trening. Det kan også være en stein som har satt seg fast under hoven, eller det kan være et sår eller en betennelse. Gå nøye over hesten og høvene, og vær rask med å tilkalle veterinær. HUSK: Ri eller kjør aldri en hest som halter uten samråd med veterinær! Sårskader En hest får stadig sår og rifter. Den kan ha sparket borti seg selv, eller den kan ha skadet seg i luftegården eller på stallen. Den kan også ha blitt sparket av andre hester. Små rifter og sår kan behandles enkelt med såkalt blåspray, eller med andre desinfiserende midler som kan kjøpes uten resept. Sørg for å få såret rent. Men vær oppmerksom selv på småsår. Det setter seg fort infeksjon i såret, og da kan fort et lite sår bli et stort problem. Ved større sår og dypere kutt må veterinær kontaktes. Såre koder Såre koder eller mugg dukker opp bak i kodeleddet som små skurver, eller i verste fall som blødende sår. Dette kan være svært plagsomt for hesten. Det kan være flere årsaker, men som regel skyldes det at hesten har gått mye i fuktig, leirete jord, eller at det er surt (gammel urin osv.) i stallboksen. Det hevdes også at noen hester kan få såre koder fordi de reagerer på fôr de har spist. Det finnes flere behandlingsformer med desinfiseringsmiddel og salver. Veterinæren har de beste tipsene. Tannstell Også hestens tenner må stelles av veterinær med jevne mellomrom. Tennene kan bli skarpe og må raspes, eller det kan dukke opp såkalte «ulvetenner» eller «blindtenner» som må fjernes. 14

17 Andre problemer kan også forekomme i hestens munn. Hvis hesten reagerer på bittet, eller den går skjevt i kjøring, kan det være et tegn på at den plages av tennene. Den kan også få problemer med å spise. Andre sykdommer HUSK: Hesten kan ikke selv fortelle at den er syk eller utilpass. Derfor er det ekstra viktig at vi er påpasselige. I tillegg til de sykdommer og skader som er nevnt her, kan det dukke opp mange andre alvorlige og mindre alvorlige skader, sykdommer og lidelser. Poenget er at du må kjenne hesten din. Hvis du gjør det, vil du raskt oppdage når noe er galt. Du kan se det på dens oppførsel og bevegelser, du kan se det på øynene, du kan se om den blir tynn eller stygg og matt i pelsen og du må også følge med på hestens kroppstemperatur hvis du tror noe kan være galt. I stallen bør alle ha et lite husapotek som består av: Desinfeksjonsmiddel Sårspray Sårsalve Bomull Gasbind Elastisk bind Febertermometer 15

18

19 Trening i ponnitrav 17

20 Innkjøring/temming Den som velger å starte opp med en unghest med planer om framtidig deltakelse i ponnitrav bør først av alt huske: En ponni er en hest! Det er grunn til å minne om dette, fordi altfor mange ponnier bærer preg av at de mer er blitt håndtert som et lite kjæledyr. Gjerne av små barn. Innkjøring og temming av en ponni krever like mye erfaring og kunnskap som innkjøring av en større hesterase. Det er en tabbe å la et barn «bli kjent» med sin ponni ved å få ansvaret for temming og innkjøring. I tilfelle må dette skje under instruksjon og påsyn av en erfaren voksen. Selve innkjøringen begynner egentlig i det øyeblikket føllet skal omgås mennesker. En unghest som har blitt stelt med siden den var liten, er noe helt annet enn en villbasse som knapt nok har vært sammen med mennesker. Mange har god erfaring med å stelle mye med føllet allerede de første døgnene etter fødselen. Ja, noen påstår at det føllet lærer de to første døgnene, det blir aldri glemt. Derfor er det mange som bruker disse første timene til å løfte på føllets bein, klappe og stelle det og gjerne også gjøre det vant med lyder og gjenstander. Dette må selvfølgelig skje på en forsiktig måte, ellers kan fort det motsatte skje: Føllet blir skremt for livet. Det er også viktig å være oppmerksom på at moren preger føllet. Hvis moren er sky og skvetten, blir fort føllet det også. Da er det ekstra viktig å bruke mye tid på føllet. Hvis derimot moren er rolig, avbalansert og folkekjær, vil det også prege føllet. Når føllet tas i fra moren, er det viktig å bruke enda mer tid på det. I månedene framover bør unghesten lære seg å stå oppbundet i grime og bli stelt og pusset. Det bør bli vant med at vi steller og verker høvene, og det bør lære å gå i leietau. Jo mer tid vi legger i unghesten, jo lettere blir innkjøringen. Og jo større glede får vi av hesten senere. På høsten ved et og et halvt års alder etter for eksempel en sommer på beite er tiden moden for å starte med litt mer alvor. Vi starter med sele og hodelag. Men først må hesten få bli kjent med selen, snuse på den og se på den. Det aller viktigste ved innkjøring og temming er at vi bruker god tid, bruker rolige, faste bevegelser og går fram skrittvis. Ingen støy, ingen brå bevegelser. Deretter må hesten venne seg til hodelaget. Husk at bittet ikke må være for stort og heller ikke for lite. Begge deler er like ubehagelig. Når hesten er fortrolig med selen og hodelaget det kan ta kort tid og det kan ta flere dager kan vi starte med tommekjøring. Vær alltid minst to personer når tommekjøringen starter. Hodelaget festes utenpå grimen, og en person går med leietau i grimen ved 18

21 hestens hode. Den andre går bak hesten og styrer med tommene. Ta alt etappevis. La etterhvert unghesten få kjenne tommene langs siden der dragene skal være når hesten spennes for vogn. Vær mjuk og rolig i hendene. Tren på å svinge, stoppe og eventuelt løpe rolig. Start aldri med mer enn minutters treningsturer. Driv med dette i flere dager. Når hesten har blitt vant med ustyret, og den lyder tommene, kan man tommekjøre uten ledsager ved hodet. Da er det også fint å bevege seg på nye steder ute i skogen og på småveger. I denne fasen legger vi grunnlaget for en rolig og lydig hest. Det kan absolutt være nyttig å skaffe seg mer litteratur om innkjøring og temming. Det kan være mye å hente i bøker om emnet særlig for den som ikke har mye erfaring. Når hesten er trygg med tommekjøring, er den klar for å bli spent for. Vognen må ikke være for lett og enkel. Den bør være solid og stødig, men heller ikke så tung at hesten blir redd eller fort sliten. Vær allltid to og helst tre når hesten settes i vogn på samme måte som ved tommekjøring. Det er absolutt en fordel om det går en person på hver side av hestens hode med leietau. Den som er bak med tommene må vente med å sette seg opp i vognen til hesten opptrer rolig. Ikke la hesten stå stille med vognen på de første turene. Da kan den bli urolig og finne på noe. Gå heller sakte og rolig hele tiden. Etterhvert som hesten er trygg på vogn og drag, er tiden moden for å lære den å stoppe, svinge osv. på samme måte som ved tommekjøringen. De to ledsagerne ved hodet kan etterhvert kuttes ut. Men det er en sikkerhet i å la den ene ledsageren gå med et lengre longeringstau et stykke bak. Også dette tauet må selvsagt være festet i grimen. OBS: Etter mange turer kan unghesten virke stabil og rolig. Men det er også da hesten plutselig kan finne på å «prøve seg». Den er blitt så trygg at den får mot til å teste noen grenser for eksempel ved å slå bakut eller forsøke å «stikke»! 19

22 Trening I trening av travhester finnes det mange metoder og teorier. Det finnes mange veger til målet som er å få en rask og god traver! Du kan snakke med ti travtrenere eller amatører, og du kan få ti forskjellige svar på hvordan en hest bør trenes. Etterhvert finnes det også endel forskningsresultater om trening av hest. Mange har også forsøkt å overføre treningsprinsipper fra mennesker over på hester. Ofte med gode resultater. I ponnitravet er det en grunnregel som vi må innprente: En ponni krever også grundig og planmessig trening før den kommer til start! 20

Utstyr som er tillatt brukt

Utstyr som er tillatt brukt Utstyr som er tillatt brukt i travløp i Norge Gjelder fom 1.januar 2008 Nordisk Reglementskomité og Nordisk Dyrevernskomité, som består av representanter fra sentralorganisasjonene i Norge, Sverige, Danmark

Detaljer

BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR HOPPER OG HINGSTER Mars 2004

BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR HOPPER OG HINGSTER Mars 2004 BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR HOPPER OG HINGSTER Mars 2004 Innledning Det var fra og med utstillingssesongen 1992 krav om at de aller fleste hestene skal ha bestått en bruksprøve eller ha prestasjoner for å

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

MØNSTRING AV HEST. Utgitt av Norsk Hestesenter Starum, 2850 Lena Tegninger: Runa Bjone

MØNSTRING AV HEST. Utgitt av Norsk Hestesenter Starum, 2850 Lena Tegninger: Runa Bjone MØNSTRING AV HEST Utgitt av Norsk Hestesenter Starum, 2850 Lena Tegninger: Runa Bjone MØNSTRING AV HEST Korrekt mønstring er viktig for at dommeren skal få et best mulig inntrykk av hesten. Resultatet

Detaljer

2 Oppvarming. Hva er oppvarming?

2 Oppvarming. Hva er oppvarming? 2 Oppvarming Hva er oppvarming? Før du går i gang med hard fysisk aktivitet, bør du varme opp. Det kan for eksempel være til å begynne med i en kroppsøvingstime eller ei treningsøkt, eller det kan være

Detaljer

BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR OFFISIELLE HESTEUTSTILLINGER I REGI AV NORSK HESTESENTER

BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR OFFISIELLE HESTEUTSTILLINGER I REGI AV NORSK HESTESENTER BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR OFFISIELLE HESTEUTSTILLINGER I REGI AV NORSK HESTESENTER Fra og med 01.03.2013 Norsk hestesenter, Starumsveien 71, 2850 Lena Tlf: 61 16 55 00 www.nhest.no Innhold INNLEDNING DEL

Detaljer

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand: Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke

Detaljer

Figur 1 De fleste ulykker skjer når en sitter på hesten. De faller av hesten, blir kastet av, annet.

Figur 1 De fleste ulykker skjer når en sitter på hesten. De faller av hesten, blir kastet av, annet. Ulykker med hest 1 All hesteaktivitet innebærer en viss fare. Det finnes lite statistikk på personskader i forbindelse med hesteaktivitet. Hestesport er en av få idretter hvor det skjer dødsulykker. Også

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Velkommen hjem, valp!

Velkommen hjem, valp! Velkommen hjem, valp! 60 H&F 08/2010 Mye lek Oppvakt liten kar Det er veldig koselig å få en liten valp hjem. Vi gir deg gode råd om den første tiden. Tekst: Nina Østli Første kvelden sammen med valpen

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader.

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. 1 Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. Når hunden går i gjørme og tett høy vegetasjon blir forhuden utsatt for både skitt og bakterier.

Detaljer

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden!

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden! E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E Nr. 1/11 Årgang 14 Canis - vi forandrer hundeverden! www.canis.no Tilvenning og innlaering av kontaktfelthinder AGILITY

Detaljer

Generelt utstillingsreglement. Norsk Varmblod

Generelt utstillingsreglement. Norsk Varmblod Generelt utstillingsreglement Norsk Varmblod Vedtatt 09.04.2014 Generelle bestemmer for alle arrangementer i regi av Norsk Varmblod Dette dokumentet inneholder generelle bestemmelse av betydning for sikkerhet

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Ivodin er en 3 års hingst. 10 millioner kroner. Moren Marlin startet kun noen få ganger og kjørte inn 11.000 kroner.

Ivodin er en 3 års hingst. 10 millioner kroner. Moren Marlin startet kun noen få ganger og kjørte inn 11.000 kroner. KLOSTERSKOGEN 2012 IVODIN Ivodin er en 3 års hingst. Faren heter Moe Odin og har kjørt inn over 10 millioner kroner. Moren Marlin startet kun noen få ganger og kjørte inn 11.000 kroner. Oppvekst Ivodin

Detaljer

Hirse Født: Rase: Høyde: Farge: Kjønn: Temperament: Ferdigheter:

Hirse Født: Rase: Høyde: Farge: Kjønn: Temperament: Ferdigheter: Hirse Født:1999 Rase: Sportsponni Høyde:128 cm Farge: Rød Kjønn: Hoppe Temperament: Hirse er en sjarmerende liten ponni med masse personlighet. Hun kan være litt rampete, så hun trenger en bestemt hånd.

Detaljer

Clinic med Carl Hester, Flyinge i Sverige 03.01.2015

Clinic med Carl Hester, Flyinge i Sverige 03.01.2015 Clinic med Carl Hester, Flyinge i Sverige 03.01.2015 1.gang Carl er i Sverige og holder clinic han er en av Englands mest suksessfulle ryttere. Treneren til Charlotte Dujardin og eier av Valegro. (i 2015

Detaljer

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

som er tillatt brukt i travløp i Norge Gjelder fra og med 1.januar 2011

som er tillatt brukt i travløp i Norge Gjelder fra og med 1.januar 2011 Utstyr som er tillatt brukt i travløp i Norge Gjelder fra og med 1.januar 2011 Nordisk Reglementskomité og Nordisk Dyrevernskomité, som består av representanter fra Sentralorganisasjonene i Norge, Sverige,

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Strikket Dusker/snorer hengende fra øreklaffene (samler snø eller puttes i munnen).

Strikket Dusker/snorer hengende fra øreklaffene (samler snø eller puttes i munnen). Bekledning- og utstyrstips for barnehagen I kaldt og/eller vått vær er klærne alfa og omega for å kunne trives. Ingen normale turklær vil holde et helt passivt barn (eller voksen) varm, så det å holde

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

MARATON. Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter

MARATON. Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter MARATON Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter Programmet er på hele 24 uker. Ingen går gjennom en treningsperiode uten problemer med sykdom, småskader og andre hendelser. Husk at du aldri

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

ETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng

ETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng ETOLOGI Hestens atferd i sitt naturlige miljø Av hippolog Elin Grøneng 1 Tema Etologi (hestens atferd i sitt naturlige miljø) Tilrettelegging av hestens miljø ut fra naturlige behov 2 Hvorfor er det viktig

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet er ment som et verktøy for jenter som ønsker å søke Jegertroppen ved FSK. Hensikten med programmet er å forberede den enkelte

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK HESTEFAGET

OPPLÆRINGSBOK HESTEFAGET OPPLÆRINGSBOK HESTEFAGET Opplæringsbokens hovedområder: Stalldrift og bedriftslære s. 3 Aktiviteter med hest s. 14 Hest og hestehold s. 27 2 Stalldrift og bedriftslære Hovudområdet omfatter arbeidsprosesser

Detaljer

EGENTRENING. Planlegging av egentreningsperioden:

EGENTRENING. Planlegging av egentreningsperioden: EGENTRENING Planlegging av egentreningsperioden: Kondisjonstrening er en grunnleggende øvelse i alle idretter. Det gir deg økt utholdenhet og bedre kondisjon, samt gjør deg raskere hvis du løper korte

Detaljer

my baby carrier NORSK BRUKSANVISNING OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!!

my baby carrier NORSK BRUKSANVISNING OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!! my baby carrier BRUKSANVISNING NORSK Integrert nakkestøtte OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!! Integrert bærestykkeforlenger... > ADVARSLER! ADVARSEL: Du kan miste likevekten på grunn av

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Kommandoord for klikker-trening

Kommandoord for klikker-trening Kommandoord for klikker-trening Trene din hundevalp med en klikker Klikker-trening ble utviklet på 40-tallet av sjøpattedyrtrenere som fant ut at de kunne signalisere til delfiner og hvaler for gi belønning

Detaljer

BEAUCERON Nordisk Kennel Union

BEAUCERON Nordisk Kennel Union Gruppe: 1 FCI rasenr: 44 FCI dato: 29.11.200 1 BEAUCERON Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska Kennelklubben

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 KOMPLETT DELELISTE Del nr. Beskrivelse Ant. 1 Hovedramme 1 2 Justeringsstag 1 3 Liggeplate 1 4 Hengsler 2 5 Håndtak 2 6 Støttestag 2 7

Detaljer

Ryttermelding for distanserittet på Frøysa 15. Juni.

Ryttermelding for distanserittet på Frøysa 15. Juni. Ryttermelding for distanserittet på Frøysa 15. Juni. Hjertelig velkommen til alle som har tatt turen til Frøysa for å være med på distanserittet vårt. Vi kan ønske hele 23 startende velkommen. Disse fordeler

Detaljer

NORGES RYTTERFORBUND NORWEGIAN EQUESTRIAN FEDERATION. Rideknappen grad I

NORGES RYTTERFORBUND NORWEGIAN EQUESTRIAN FEDERATION. Rideknappen grad I Rideknappen grad I 1. Settes grimen på riktig slik at hesten bindes forsvarlig og er lett å løsne?... 2. Pusses hesten grundig?... 3. Viser rytteren aktsomhet ved leiing ut av/inn i spilltau/boks?... 4.

Detaljer

Hilmi Star V. Cloud Connected. Zenit Sun. Chezando. Linda s Passhester. Thai Cardinal

Hilmi Star V. Cloud Connected. Zenit Sun. Chezando. Linda s Passhester. Thai Cardinal Årets første måned er nå historie og vi kan se tilbake på en fin måned for stallen. Vi har slitt litt med veldig varierte treningsforhold grunnet daglige væromslag. Hestene har fungert greit, mens en god

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning.

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning. Pasning og mottaksdrill For hver bane, sett opp 2 kjegler ca 15 meter fra hverandre. Plasser 2-3 spillere ved hver kjegle. Bruk 1 ball. Ballen spilles mellom spillerne hvor den første i rekka ved hver

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker. Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og

Detaljer

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner)

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Mål med periodeplanen: Øve opp gode ferdigheter innen friidrett. Avslutte med en friidrettens dag i skolen. Grunnleggende ferdigheter: Å kunne regne i kroppsøving

Detaljer

KOM I FORM. - Treningsprogram Oslo Maraton

KOM I FORM. - Treningsprogram Oslo Maraton KOM I FORM - Treningsprogram Oslo Maraton I OSLO MARATON er alle VINNERE Lørdag 17. september er det duket for Oslo Maraton, og vi forventer mange tusen spente løpere på startstreken. Du kan være en av

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

Særskilte bestemmelser for ponnitrav

Særskilte bestemmelser for ponnitrav Særskilte bestemmelser for ponnitrav Travsportens mål med ponnitrav er å skape interesse for travsporten blant barn og ungdom å gi barn og ungdom en meningsfull og sunn fritidsinteresse å trygge travsportens

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

FINNMARK FYLKESKOMMUNE OPPLÆRINGSAVDELINGA HESTEFAGET

FINNMARK FYLKESKOMMUNE OPPLÆRINGSAVDELINGA HESTEFAGET Dette dokumentet gjenomgås med kandidat og kopi beholdes av kandidaten. Originalen sendes i sin helhet sammen med prøveprotokoll. FINNMARK FYLKESKOMMUNE Eksempel fagprøve Hestefaget FAGPRØVE I HESTEFAGET

Detaljer

Eksteriørvisnings- og bruksprøvereglement Norsk Varmblod

Eksteriørvisnings- og bruksprøvereglement Norsk Varmblod Eksteriørvisnings- og bruksprøvereglement Norsk Varmblod Vedtatt 09.04.2014 1. Hensikt og oversikt over obligatorisk bruksprøve for ulike klasser Hensikten med å gjennomføre bruksprøver er å bedømme hestens

Detaljer

Steg 1: JafseFisk følger musepekeren

Steg 1: JafseFisk følger musepekeren JafseFisk Introduksjon Vi skal nå lage et JafseFisk-spill! Målet i spillet er å hjelpe JafseFisk med å spise alle byttedyrene som svømmer rundt i havet. Steg 1: JafseFisk følger musepekeren Først skal

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK NO VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK Bær barnet sikkert Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboo bæresele i bruk. Det anbefales spesielt å lese forholdsreglene

Detaljer

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen? Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Treningsprogram fram mot Oslo triathlon.

Treningsprogram fram mot Oslo triathlon. Vår samarbeidspartner Polar har sammen med triathlonlegende Arild Tveiten fått utarbeidet et forslag til trenings fram mot Oslo triathlon. I følge Tveiten skal selv nybegynnere innen triathlon klare sprint

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

PERUVIANSK NAKENHUND

PERUVIANSK NAKENHUND Gruppe: 5 FCI rasenr: 310 FCI dato: 13.03.2001 NKK dato: 25.04.2004 PERUVIANSK NAKENHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG Gutter/jenter 1 Fair play dreier seg om mer enn å unngå gule og røde kort. Fair play dreier seg om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på

Detaljer

Konkurranseregler for brukskjøring med hest og vogn

Konkurranseregler for brukskjøring med hest og vogn Konkurranseregler for brukskjøring med hest og vogn Formål med konkurranse formen: Gi kusker og hesteeiere bedre anledning til å få kjørt inn hestene sine, samt få de anvendelige og skolerte til å utføre

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet). Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet). Veilederen representerer Mattilsynets vurdering av hvordan

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Den rette hingsten for min hoppe

Den rette hingsten for min hoppe Den rette hingsten for min hoppe Da er snart avls sesongen over oss og for de som skal bedekke i år er det en spennende og viktig tid fremover. Hvordan skal jeg velge riktig hingst til min hoppe? Dette

Detaljer

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 Gruppe: 5 FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 FINSK SPETS Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Du vet ikke hvem jeg er

Du vet ikke hvem jeg er Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er Roman Takk til Karen og Gro Til mamma Ungen sitt hode er hardt, fremmed. Han kommer ut mellom lårene mine i et rom på Rikshospitalet. Han knytter hendene og drar til

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Trening til Nijmegen Tips fra Svein Pettersen

Trening til Nijmegen Tips fra Svein Pettersen Trening til Nijmegen Tips fra Svein Pettersen Innledning: Hvert år så opplever vi at det kommer deltagere som tror at marsjen ikke er så krevende som enkelte påstår. Det er dumt! Man kommer ned med nytt

Detaljer

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening.

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening. GENERELL INFORMASJON: Minner alle på at det ikke er lenge igjen til seriestart. Første Bredde kamp er 4 april. Første KM kamp er 21 april. UKE 11. 4 planlagte treningsøkter. Uke 12. Vi kjører trening for

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS?

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? Fysioterapeut Hilde Stendal Robinson Spesialist i manuellterapi, MNFF Autorisert idrettsfysioterapeut, FFI FLERE SKADE-REGISTRERINGER BLANT IDRETTSUTØVERE

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Av Anne-Kirsti Stensø, Kennel Bouviax Klippe-/trimmeveiledning for BOUVIER DES FLANDRES

Av Anne-Kirsti Stensø, Kennel Bouviax Klippe-/trimmeveiledning for BOUVIER DES FLANDRES Av Anne-Kirsti Stensø, Kennel Bouviax Klippe-/trimmeveiledning for BOUVIER DES FLANDRES Vi starter med en nybadet/fønet hund. Dette for å spare verktøy/utstyr og fordi det er lettere å klippe/forme pels

Detaljer

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter?

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Treningslære Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Eksempler på uker Begreper Aerob trening Trening med tilstrekkelig tilgang

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

tillatt brukt i travløp i Norge Gjeldende fra og med 1.april 2013

tillatt brukt i travløp i Norge Gjeldende fra og med 1.april 2013 Utstyr tillatt brukt i travløp i Norge Gjeldende fra og med 1.april 2013 Nordisk Reglementskomité og Nordisk Dyrevernskomité, som består av representanter fra Sentralorganisasjonene i Norge, Sverige, Danmark

Detaljer

BRONSEMERKET LYDIGHET. (c) av Christian Flørenes, Trinn II Lydighet instruktør til Appellmerket kurs i Lillesand 2012

BRONSEMERKET LYDIGHET. (c) av Christian Flørenes, Trinn II Lydighet instruktør til Appellmerket kurs i Lillesand 2012 BRONSEMERKET LYDIGHET (c) av Christian Flørenes, Trinn II Lydighet instruktør til Appellmerket kurs i Lillesand 2012 Til NKKs Bronsemerkeprøve (Appellmerket) finnes det 6 øvelser + Helhetsinntrykk. Her

Detaljer

For at en hund skal føle seg trygg må den få oppleve vennlighet, faste regler, utfolde seg i aktiviteter, kjærlighet og kos.

For at en hund skal føle seg trygg må den få oppleve vennlighet, faste regler, utfolde seg i aktiviteter, kjærlighet og kos. Etter hvert som det har blitt vanligere å ha hund, har også hundens oppgaver forandret seg. I dag er den viktigste egenskapen hos alle våre hunder det å være en god familiehund, en kamerat og et familiemedlem

Detaljer

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2 Arve Fahlvik Refleksologi til hjemmebruk Innhold Forord...3 Terminologi...4 Innledning...5 Behandling av mage...6 Behandling på hånden...10 Behandling av immunforsvar...14 Behandling på ører...16 Behandling

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Innhold. Fakta Opprinnelse Islandshestens utvikling Islandshesten på Island Islandshestens gangarter Islandshesten som konkurransehest Kilder

Innhold. Fakta Opprinnelse Islandshestens utvikling Islandshesten på Island Islandshestens gangarter Islandshesten som konkurransehest Kilder Islandshesten Innhold Fakta Opprinnelse Islandshestens utvikling Islandshesten på Island Islandshestens gangarter Islandshesten som konkurransehest Kilder Robust Liten Nøysom Utholdende Hårete Kaldblodig

Detaljer

Info til Fòrryttere.

Info til Fòrryttere. Info til Fòrryttere. Gratulerer som midlertidig «hesteeier»!!! Det å ha hest er et stort ansvar, men også veldig gøy og hyggelig. Det viktigste for vår del er at alt når det gjelder foring og stell, samt

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

VORSTEHHUND LANGHÅRET

VORSTEHHUND LANGHÅRET Gruppe: 7 FCI rasenr: 117 FCI dato: 25.10.2000 NKK dato: 20.11.2001 VORSTEHHUND LANGHÅRET Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

IWFs tekniske reglement. Nye regler, definisjoner og presiseringer 01.11.13

IWFs tekniske reglement. Nye regler, definisjoner og presiseringer 01.11.13 IWFs tekniske reglement Nye regler, definisjoner og presiseringer 01.11.13 Innledning De følgende lysbildene inneholder de mest relevante regelendringene og presiseringene for de som stort sett skal dømme

Detaljer