Matematikk i barnehagen Tal, rom og form

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Matematikk i barnehagen Tal, rom og form"

Transkript

1 Matematikk i barnehagen Tal, rom og form Gjennom heile året vil me : - gripe sjansen - i leiken - rundt måltidet - i garderoben - på lekeplassen - på turar - i samlingar - i samtalar - i formingsaktivitetar - i andre planlagde aktivitetar - sørgje for å ha nødvendig materiell tilgjengeleg - Bruke nærmiljøet - Gå ut og finne naturmateriell - Skap eit fysisk miljø som gir mogelegheit for rørsleleik - Henge opp tala 0-10 på veggen. - Terningar, bilete av terningar, kuleramme, spel/puslespel - Materiell som kan teljast, sorterast, samanliknast - Materiell til butikkleik, matlaging - Ulikt materiell til konstruksjonsleik (klossar, puter, tepper, pappesker, plankar.) - Formingsmateriell: ark, blyantar, måling, saks, lim, garn, modelleire, steinar, kvister, sand, blader, vann, luft, - Materiell som gjev borna erfaringar med ulike typar mål, måleiningar og målereiskapar, og som stimulere barna til å fundere rundt avstandar, vekt, volum og tid. (t.d. vippevekt, litermål, kalender) - Bøker med fokus på tal og teljing, form og farge (t.d. eventyr, rim og regler, eigenproduserte bøker)

2 - bruke førmatematiske" omgrep og matematiske omgrep bevisst i leik, samtale, faste aktivitetar - Kardinaltal - Ordinaltal - Kvantitet : ein, mange, alle, nokre, tusen, fem - Form : Rund, kantete, avlang, taggete, hjarteforma, firkantet kvadrat, oval, sirkel, trekant, kvadrat, rektangel - Rom: Alle omgrep som fortel om avstand, bredde, djupn, retningar, plassering,, bevegelse. F.eks.: over, under, inni, oppå, gjennom, nede, ytst, innerst, mellom, framfor, under, ved sida av, bakarst, høgre, venstre... - Farge: Raud, gul, blå.. - Mønster: Stripete, rutete, prikkete. - Storleik: (måling og samanlikning): Stor- liten, størst, kortast, minst, lengst, høgare, vidare, høg - lav, lys - mørk, lang- kort, tjukk- tynn, tung- lett, myk - hard, tørr- våt, større enn, mindre enn, meter, kilo - Tid :i morgon, i dag, i går, minuttar, timer, dagar, veker, månader, år, snart, etterpå, seinare, før, straks - telje - Telje når me bakar, lagar mat, i butikken, i samlinga, i garderoben, når me dekkjer bordet (ein til kvar), inne og ute osv. - Telje alt me kjem over: Steiner i handa, barn som syklar, koppar på bordet, biler på golvet, fuglar i treet. - Bruke ulike teljemåte: Fingerteljing ( Telje på fingrane og, visa at ein er fem år med fingrane) Peketeljing ( Telje trehjulsyklar ved å gå bort og peike på dei) Sjå-teljing (Bruka terning) Bakoverteljing Markeringsteljing Flytteteljing (brettspel) Lytteteljing (kor mange slag på tromma?)

3 - bruke eventyr, songar og rørsleleikar /dansar med tal og andre matematiske omgrep - I folkeeventyra våre kan me fokusere på tal, former, størrelsar, alder, rom og mengder ( Dei tre bukkane Bruse : Tre bukkar, bukkane skulle over brua, trollet var under brua.) Petter slår med ein hammar Ti indianarar Telja til ein, telja til to Ellinga vellinga Vatlandsguten En til tretten og snu Ei mus er for lita, ein flodhest er for brei Jeg er en liten undulat En elefant kom marsjerende Lille Petter edderkopp klatret på min hatt, når regnet kom datt han ned. - Tippehøne satt på gjerdet Så rart å være edderkopp, En liten kylling Min hatt den har tre kanter Blomster små, gule blå Bæ, bæ lille lam Ulven og de 7 geitekillingene Geitekillingen som kunne telja til ti Trollgubben Lurvelegg Gubben og gamla Syvende far i huset - oppfordre til leikar som inneheld tal, farger og ulike former - Rolleleik (Leike butikk m/ leikepengar, teater m/ billettar) - Tur i blinde (Gjenkjenne former og gjenstandar utan å bruka synssansen) - Hoppe tau og paradis - Leke gøymespel og øva på å telje

4 - oppfordre til leikar som går ut på å samle, sortere, samanlikne, lage par - oppfordre til leikar som går ut på å finne fram, orientere seg i rommet, lokalisering og plassering - Rydde leiker - Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med teljestrekar, tabellar og søylediagram - Sortere leikedyra etter størrelse, farge eller antall. - Sortere klossar etter fasong, farge, størrelse - La borna utforske omgivnadene gjennom fysisk aktivitet, motorisk utfolding. - Leikar der borna skal følgje instruksjonar knytte til plasseringsord. ( f.eks. i en hinderløype eller Kongen befaler over bordet, under benken, gjennom tunnelen) - Leike med å stille opp borna ( f.eks. fremst, i midten, bak Anne, snu seg rundt, - Gøymespel - Tampen brenner - Blindebukk - Blåsa såpebobler (Kva veg tek dei og kor langt?) - Byggje hytte inne og ute (Få ei kjensle av rom i rommet. Dei kan gå inn i hytta, gå rundt hytta, klatre opp på taket, bak hytta ) - Gå turar ( Kjenne seg igjen, gå over vegen, avstand ) - bruka ulike spel - lære farger, former, telja, finne like, kva hører saman osv. La borna ta del i og utforme ulike former for spel : - Memory - Lotto - Terningspel (Steeple, Yeasty, Luda ) - Spel der ein koplar talsymbolet til rett mengde - Kortspel (Uno, Fir- kort ) - Ballongspel, Quips - Tre på rad (Teikne opp i sanden/på bakken. Brikkene kan være steinar, kongler, blader, pinnar..) - Bondesjakk - Puslespill (t.d. med talord og mengd, former og rom) -

5 - måle og samanlikne lengde, areal, volum, tid, vekt, lyd og pengar - Måle og vege når me lagar mat - Erfare tid gjennom dei aktivitetane som skjer fast kvar dag ( seinare, i går og før..) - Bruke kalender og snakka om dagar, månader, årstider - Lage vippevekt av en planke og ein liten stokk. Borna finn ting som kan vegast! ( Tyngre enn/ lettare enn) - Rytmeinstrument (høg lyd/ lav lyd, tung lett) - Måleband ( kortare enn/ lengre enn, like lang, en meter) - Gradestokk: Lesa av temperatur kvar dag i ein periode, laga søylediagram( varmare/ kaldare, varmegrader/ kuldegrader) - ha formingsaktivitetar - Bruke papir, blyant, måling, saks, lim, garn, steinar, kvister, sand, blader, vatn og eksperimentere med former, figurar, mønster og symmetri, arkitektur og kunst - Forme med leire, plastilina og snø, og la borna erfare at former endrar seg.( Ein slange kan t.d. bli til ein sirkel) - snakke om det vi ser på turane våre - nytte PC og andre digitale hjelpemiddel - Leite etter tal, rom og form og snakka om t.d. formane: Kor mange, korleis ser dei ut, kva heiter dei, kvifor har dei fått namna sine, kva er skilnaden.? - Ta bilete i lag med borna av t.d. former og mengder i barnehagen - Lage eigne spel i lag med borna t.d. memory med formgjenkjenning, lotto med plasseringsord eller spel der ein koplar tal og mengde - La borna bruka PC, t.d. Paint og Leik og lær spel ( - resonnere, forklare, argumentere, trekkje logiske slutningar og undre oss saman med barna om likskapar, ulikskapar, - Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med teljestrekar, tabellar og søylediagram - La borna resonnere seg fram til kva som kjem først og sist når dei skal kle på seg - Beskriva t.d. leiker og snakka om kva som er likt og kva er ulikt - Lage og utforske enkle geometriske mønstre og beskrive dei munnleg

6 størrelse, tal, avstand, vekt, volum og tid - Få borna til å fortelje/beskrive kva dei har gjort i dag - Snakke om det som har hendt/skal hende og for å få forståing av tid - Vege store og små ting i handa og samtale om skilnad mellom vekt og volum - I garderoben kan me diskutere plasseringa i do-køen - samarbeide med skulen om tverrfaglege opplegg Dei eldste i barnehagen og elevane i 1. klasse skal gjere ting saman. Det skal vere eit møte mellom fagområda i barnehagen og kompetansemåla i skulen. Samanhengane skal vere: - matematikk i leik - matematikk i kvardagsaktivitetar - matematikk i samtale - bruk av matematikk til å uttrykkja seg om naturen - bruk av matematikk til å uttrykkja seg med teikning/foto/skriftleg

7 Kompetansemål etter 2. steg (KL06) Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper. Gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar. Utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal. Bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar. Doble og halvere. Kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Matematikk i skulen 1. årssteget - tal Framlegg til aktivitetar Delmål Kjenneteikn på måloppnåing etter 2. steg Teljesongar, regler, eventyr Spele (terning)spel Formingsaktivitetar Matematiske samtalar med fokus på teljing og omgrep Arbeid med konkretiseringsmateriell (naturmateriell) for tal. Lage eige talbok Butikkleik og anna rolleleik med matematiske samtalar. Arbeid i arbeidsbok. Praktisk arbeid på skulekjøken, hage m.m. Omgrepstrening og symbolforming Finmotorisk trening. Kunne telje munnleg og med teljestrekar i talområda Kunne ordne i mengd på Mengd med 1-10 uttrykt på ulike måtar. Forstå ulike symbol. Kunne tala til 10 i rekkefølgje. Kunne talsymbola og kopla dei til ei mengd. Kunne omgrepa: få-mykje, fleirfærre, flest-færrast. Parkopling. Kunne dele inn i femmargrupper, seksargrupper m.m. Kunne samanlikne tal i to mengd. Utføre addisjon som samanslåing av grupper. Utføre subtraksjon som oppdeling av grupper. Finne riktig tal på tallinja. Mengd med lik tal. Parkopling Kunne doble og halvere med mengder opp til 10. Låg grad av måloppnåing Eleven kan addisjon og subtraksjon med tala opp til hundre ved hjelp av tallinje og konkretiseringsmaterial. Middels grad av måloppnåing Eleven kan addisjon og subtraksjon med tala opp til hundre. Eleven har begynt å sjå samanhengen mellom addisjon og subtraksjon. Eleven kan doble og halvere. Eleven kan i noko grad velje ulike reknestrategiar. Høg grad av måloppnåing Eleven kan addisjon og subtraksjon med tala opp til hundre. Eleven ser samanhengen mellom addisjon og subtraksjon og gjer seg nytte av den. Eleven kan ulike og vel hensiktsmessige reknestrategiar (som dobling, halvering, bruke tiarvennar, gjere overslag) 1

8 Kompetansemål etter 2. steg (KL06) Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper. Gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar. Utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal. Doble og halvere. Kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar. Matematikk i skulen 2. årssteget - tal Framlegg til aktivitetar Delmål Kjenneteikn på måloppnåing Kunne telje til 100 og dele i tiargrupper. Telje heile tiarar til 100. Kunne uttrykke tal på varierte måtar. Talsymbolet 0 og nullmengd. Kunne om likheitsteiknet. Vite etterfølgjaren. Kunne tiarvennar. Kunne dele inn i tiarar og einarar. Kunne addisjon og subtraksjon med tal opp til 20. Addering gjennom kombinering og endring. Subtraksjon ved endring og samanlikning. Kunne arbeide med oppstillte oppgåver med pluss og minus. Kunne setje opp og løyse reknestykke ut frå rekneforteljingar.. Gjere overslag over mengder. Kunne om oddetal og partal Spele (terning)spel, kortspel Rekneforteljingar Arbeid i matteboka Arbeid på matematiske nettsider Leik og spel der addisjon og subtraksjon oppstår, inne og ute. Bruk av konkretar som til dømes klossar, stein, terningar, pengar. Butikkleik og anna leik med registrering. Bruk av tallinja, perlesnor m.m. Formingsaktivitetar. Kunne bruke tallinja til å rekne med og til å vise talstorleikar. Låg grad av måloppnåing Eleven kan addisjon og subtraksjon med tala opp til hundre ved hjelp av tallinje og konkretiseringsmaterial. Middels grad av måloppnåing Eleven kan addisjon og subtraksjon med tala opp til hundre. Eleven har begynt å sjå samanhengen mellom addisjon og subtraksjon. Eleven kan doble og halvere. Eleven kan i noko grad velje ulike reknestrategiar. Høg grad av måloppnåing Eleven kan addisjon og subtraksjon med tala opp til hundre. Eleven ser samanhengen mellom addisjon og subtraksjon og gjer seg nytte av den. Eleven kan ulike og vel hensiktsmessige reknestrategiar (som dobling, halvering, bruke tiarvennar, gjere overslag) 2

9 3

10 Kompetansemål etter 2. steg (KL06) Kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka. Kjenne att og bruke spegelsymmetri i praktiske situasjonar. Lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg. Matematikk i skulen 1. og 2. årssteget - geometri Framlegg til aktivitetar Delmål Kjenneteikn på måloppnåing etter 2. steg 1. steg 2. steg Arbeid med omgrep: geometriske namn, opp, under, ved sida av, bak, rundt, framfor, m.m. Turar i nærmiljøet, kjenne igjen todimensjonale formar i kvardagen. Matematiske samtalar, beskrive form og figur. Bruk av digital kamera Formingsaktivitetar. Arbeid i arbeidsboka. Leik med klossar og puslespel. Finne mønster i klasserommet og på kleda, lage mønster med konkretar. Bruk av konkretar som til dømes ulik embalasje, klossar. Formingsaktivitetar Byggje tredimensjonale figur med papirmaler. Arbeid i matteboka. Finne døme på symmetri i dagleglivet Lage symmetriske bilete/figur. 1.steg Kunne geometriske namn, sirkel, firkant, trekant. Kjenne igjen desse todimensjonale formane. Kjenne att mønster, lage tofigurs- og trefigursmønster Kunne omskrive mønster og form. 2. steg Kunne omskrive hjørne, kantar og sideflater. Kunne kjenne att og namn på sylinder, prisme, kule og pyramide. Kunne kjenne att og namn på mangekantar, trekantar, firkantar og sirklar, i dagleglivet og på bilete. Kunne nemne nokre eigenskap ved trekantar og firkantar. Kunne finne døme på symmetri i dagleglivet og på bilete. Kunne påvise og teikne symmetrilinje. Lage symmetriske bilete/figur. Låg grad av måloppnåing Eleven kan kjenne att enkle to- og tredimensjonelle figur. Eleven kjenner att spegelsymmetri i praktiske situasjonar. Middels grad av måloppnåing Eleven kan kjenne att og beskrive enkle to- og tredimensjonelle figur. Eleven kan lage enkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg. Høg grad av måloppnåing Eleven kan kjenne att og beskrive trekk ved geometriske mønster og enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka. 4

11 Kompetansemål etter 2. steg (KL06) Samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av høvelege måleiningar. Nemne dagar, månader og enkle klokkeslett Kjenne att dei norske myntane og bruke dei i kjøp og sal. Matematikk i skulen 1. og 2. årssteget - måling Framlegg til aktivitetar Delmål Kjenneteikn på måloppnåing etter 2. steg 1. steg 2. steg Eleven kan: Måling av lengd og med ikkje standariserte einheitar. NB. Bruke nærmiljøet. Arbeid i arbeidsboka. Bruke kalendar. Leike butikk, bruke leikepengar. Samanlikne flater og lengd (i klasserommet og nærmiljø). Måle flater med ulike uformelle måleeinheitar. Arbeide i gruppe, ute og inne ved å måle areal. Bestemme areal ved oppteljing av ruter. Bruke kalender og klokke. Arbeid i matteboka. 1.steg Kunne måle lengd med ikkje standariserte einheitar. Kunne gjere seg nytte av omgrep når ein samanliknar storleikar og lengd. Kunne namn på vekedagar og månadene. 2.steg Kunne samanlikne flater og måle dei med ulike uformelle måleinheitar. Kunne bestemme areal ved oppteljing av ruter. Bruke omgrep som omskriver tid og tidsforløp. Kunne lese av heile og halve timar på analog klokke. Kunne namn og rekkefølgje på vekedagane og månadene. Kjenne att dei norske myntane og bruke dei i kjøp og sal. Låg grad av måloppnåing Eleven kan namn på nokre dagar og månad. Eleven kan måle lengd og areal med hjelp av ein vaksen. Eleven kan namn på dei norske myntane. Middels grad av måloppnåing Eleven kan måle lengd, areal og samanlikne storleikar. Eleven kan namn på dagar og månad. Eleven kan namn og verdi på dei norske myntane. Høg grad av måloppnåing Eleven kan måle lengd og areal, samanlikne storleikar og sjå samanhenger. Eleven kan nemne dagar og månader i rett rekkefølge. Eleven kan lese av både heile og halve timar på klokka. Eleven kan bruke norske pengar i kjøp og sal. 5

12 Kompetansemål etter 2. steg (KL06) Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med teljestrekar, tabellar og søylediagram. Matematikk i skulen 1. og 2. årssteget - statistikk Framlegg til aktivitetar Delmål Kjenneteikn på måloppnåing etter 2. steg Kunne sortere etter ulike Låg grad av måloppnåing sorteringskriteria Eleven kan samle, sortere Kunne kategorisere etter og kategorisere i grupper. eigenskap. Kunne omgrep: lang, kort, Middels grad av stor, liten, låg, høg, smal, måloppnåing tung, lett m.m. Eleven kan samle, sortere Lengst, kortast, størst, og kategorisere i grupper minst, lågast, høgast m.m. etter sjølvvalde kriteria. Lengre, kortare, større, Eleven kan notere og mindre, lågare, høgare, illustrere enkle data med smalare m.m. teljestreker. Kunne registrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram. Samanlikne og måle i daglegdagse situasjonar. Leikar, ute og i gymsalen. Lage samlingar. Ordne med konkretar, arbeide med sortering og kategorisering. Matematiske samtalar med fokus på omgrep. Registrering på ulike måtar. Høg grad av måloppnåing Eleven kan samle, sortere og kategorisere i grupper etter sjølvvalde kriteria og illustrere gruppene i tabell og søylediagram. Eleven kan samanlikne dei ulike gruppene og trekke slutningar. 6

13 7

14 Matematikk i skulen 3. årssteget Kompetansemål etter 4. klasse TAL Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Skildre plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje talestorleikar på varierte måtar Gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagrekning med enkle tal og vurdere svar. Utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret. Bruke den vesle multiplikasjonstabell Framlegg til aktivitetar Innanfor alle rekneartane løyser me oppgåver i læreboka Bruke ulike spel Lese av gradestokken, både digitalt og vanleg Gjere praktiske øvingar, geometriske former i forming Leike butikk og betale etter overslag Gjere skriftlege notat som viser korleis ein kjem fram til svaret Bruke lommereknar Ha samtalar og refleksjon rundt eigne strategiar Delmål Kunne lese, skrive og ordne tal opp til 1000 Verte fortruleg med mengder innanfor talområdet 0 til 1000 Kunne telje opp store mengder ved å dele inn i tiarar og hundrarar Kunne telje framover og bakover med 1, 2, 5, 10, 50 og 100 om gongen Kjenne til brøk som del av ein heilskap med utgangspunkt i praktiske samanhengar Kjenne til stambrøker (1/2, 1/3, 1/4, 1/5) og ekvivalente brøker (eks. 1/2 = 2/4) Kunne uttrykke fleirsifra tal på ulike måtar med konkretar og med talsymbol Kunne skrive tal på utvida form, og skrive om frå utvida form til heilt tal Kjenne til korleis plassverdisystemet vart til Vite om tydinga av sifferet 0 Kunne veksle mellom einarar og tiarar og mellom tiarar og hundrarar Kunne bruke talforståing og gruppering i tiarar og hundrarar for å utvikle eigne reknemåtar i høve addisjon og subtraksjon av tresifra tal plassere tall på tallinja og bruke tallinja som støtte i forbindelse med Kjenneteikn på måloppnåing Låg grad av måloppnåing Eleven kan i noko grad, gjerne med støtte frå medelevar og lærar beskrive einar-, tiar- og hundrarplassen for alle tal opp til hundre. Bruke positive og negative tal i praktiske samanhengar som t.d. temperaturmåling, brøkar med heil, halv og kvart i praktiske samanhengar, t.d. klokka. Eleven klarer i noko grad å gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat og gjennomføre overslagrekning med enkle tal. Kan bruke nokre reknemetodar for addisjon og subtraksjon for fleirsifra tal på papiret. Og kan løyse enkle oppgåver i hovudet. Kan delvis bruke multiplikasjonstabellen 1-5 og 10 og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i enkle praktiske situajsonar. Kan i noko grad velje rett rekneart og grunngje valet med støtte frå læraren, bruke tabellkunnskapar om rekneartane og utnytte enkle samanhengar mellom rekneartane. Middels grad av måloppnåing Eleven kan godt beskrive einar-, tiarog hundrarplassen for alle tal opp til og med hundre. Bruke positive og negative tal i praktiske samanhengar som t.d. temperaturmåling, brøkar med heil,

15 en og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar Velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskapar om rekneartane og utnytte enkle samanhengar Lage rekneforteljingar, munnleg og skriftleg addisjon og subtraksjon løyse praktiske oppgåver innanfor alle fire rekneartane runde av tall til nærmaste tiar eller hundrar og bruke dette i overslagsrekning kjenne igjen multiplikasjon som gjenteken addisjon 2-, 3-, 4-, 5-, 6- og 10-gangen bruke divisjon i ulike praktiske samanhengar, både målingsdivisjon og delingsdivisjon kjenne til samanhengen mellom multiplikasjon og divisjon kjenne igjen enkle talmønster og kunne forklare mønsteret munnleg halv og kvart i praktiske samanhengar, t.d. klokka og uttrykkje talstorleikar på ulike måtar. Eleven klarer godt å gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagrekning med enkle tal og vurdere svar. Kan bruke nokre reknemetodar for addisjon og subtraksjon for fleirsifra tal både i hovudet og på papiret. Kan bruke multiplikasjonstabellen 1-5 og 10 og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situajsonar. Klarer godt å velje rett rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskapar om rekneartane og utnytte enkle samanhengar mellom rekneartane. Høg grad av måloppnåing Eleven kan veldig godt beskrive einar-, tiar- og hundrarplassen for alle tal opp til og med hundre. Bruke positive og negative tal i praktiske samanhengar som t.d. temperaturmåling, brøkar med heil, halv og kvart i praktiske samanhengar, t.d. klokka og uttrykkje talstorleikar på ulike måtar. Eleven klarer veldig godt å gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagrekning med enkle tal og vurdere svar. Kan utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon for fleirsifra tal både i hovudet og på papiret

16 GEOMETRI Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Kjenne att og beskrive trekk ved sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og enkle polyeder Teikne og byggje geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna teknologi og design Kjenne att og bruke spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar Lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg Plassere og beskrive posisjonar i rutenett, Bygge tredimensjonale figurar med jovo/kapla eller papp Symmetri: teikne mønster med ei symmetrilinje Bruke spegel for å sjå spegelsymmetri Spele sjakk Kunne gjenkjenne og beskrive trekk ved to- og tredimensjonale figurer knytta til hjørne, kantar og flater, og sortere figurane etter desse trekka (rektangel, kvadrat, parallellogram, terning, prisme og pyramide) Kunne bygge og bli kjent med teikningar av tredimensjonale geometriske figurar Kunne lage symmetriske bilde og finne symmetrilinjer kjenne igjen rette, spisse og stumpe vinklar Kunne lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg Kunne plassere posisjonar i rutenett og skildre rørsler i rutenett Kan godt bruke multiplikasjonstabellen 1-5 og 10 og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situajsonar. Klarer veldig godt å velje rett rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskapar om rekneartane og utnytte enkle samanhengar mellom rekneartane. Kan eksperimentere med, kjenne att, beskrive og vidareføre strukturar i enkle talmønster Låg grad av måloppnåing Eleven kan i noko grad kjenne att og beskrive trekk ved sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og enkle polyeder Eleven kan i noko grad kjenne att og bruke spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar. Eleven kan i noko grad lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg. Middels grad av måloppnåing Eleven kan i stor grad kjenne att og beskrive trekk ved sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og enkle polyeder. Eleven kan i stor grad kjenne att og bruke spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar. Eleven kan i stor grad lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg. Høg grad av måloppnåing Eleven kan i veldig stor grad kjenne att

17 på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy. MÅLING Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse temperatur, tid og vinklar Bruke ikkjestandardiserte måleeiningar og forklare føremålet med standardiserte måleeiningar, og gjere om mellom vanlege måleeiningar. Samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel Løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal. Vurdere og samanlikne størrelsar, både lengde, volum og vekt Bruke gradestokk i klasserommet Leike butikk Kunne anslå, måle og samanlikne størrelsar knytta til lengde, vekt, areal og volum Kunne bruke ulike måleeiningar og måleteknikkar, og kunne diskutere kor nøyaktig ei måling er Kunne bruke standardiserte lengdemål Forstå hensikta med finere måleeiningar enn meter, og gjøre om mellom meter og centimeter Kunne bruke og telje opp kor mange kvadrat det er plass til i en flate som mål for areal Kunne telje opp antal terningar eller liknande ein figur rommer som mål for volum Kunne lese og skrive klokkeslett både analogt og digitalt, og kunne dei munnlege betegnelsane av klokkeslett utfrå talskiva Kunne dele inn døgnet i 2 x 12 timer Kunne måle tid i minutt Gjenkjenne de norske myntene og bruke dei i kjøp og sal og beskrive trekk ved sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og enkle polyeder Eleven kan i veldig stor grad kjenne att og bruke spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar. Eleven kan i veldig godt lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg. Låg grad av måloppnåing Eleven kan i noko grad samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel Eleven kan i noko grad løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal. Middels grad av måloppnåing Eleven kan i stor grad samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel Eleven kan i stor grad løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal. Høg grad av måloppnåing Eleven kan veldig godt samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel Eleven klarer veldig godt å løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal.

18 STATISTIKK Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Samle og sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane. Samle inn data frå elevane sine eigne interesser og omgjevnadar Lage undersøkingar og framstille resultatet i tabellar og som søylediagram Kunne samle og sortere data i passande kategoriar og telje opp antal i kvar kategori Kunne setje data opp i ein tabell og illustrere data i søylediagram Kunne lese av enkle søylediagram Låg grad av måloppnåing Eleven kjenner i noko grad til ulike måtar å samle og illustrere data på og kan lese enkle søylediagram og tabellar. Kan i noko grad lage enkle illustrasjonar for innhenta data. Middels grad av måloppnåing Eleven kjenner godt til ulike måtar å samle og illustrere data på og kan lese enkle søylediagram og tabellar. Kan godt lage enkle illustrasjonar for innhenta data. Høg grad av måloppnåing Eleven kjenner veldig godt til ulike måtar å samle og illustrere data på og kan godt lese enkle søylediagram og tabellar. Kan veldig godt lage enkle illustrasjonar for innhenta data.

19 Matematikk i skulen - 4. årssteget Kompetansemål etter 4. klasse TAL Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Skildre plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje talestorleikar på varierte måtar Gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagrekning med enkle tal og vurdere svar. Utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret. Bruke den vesle multiplikasjonstabell Framlegg til aktivitetar Lære å føre oppgåver i ei kladdebok, med marg, oppgåvenummer, sidetal, strek under svar og luft mellom oppgåvene Innanfor alle rekneartane løyser vi oppgåver i læreboka Lese av gradestokken, både digitalt og vanleg gradestokk Bruke tallinja Bruke parktiske øvingar som deling av kaker og pizza, måling og pengar Leike butikk og betale etter overslag Samtalar og Delmål Kunne bruke plassverdisystemet, og dele opp tal i einarar, tiarar, hundrarar og tusenar Kunne uttrykkje tal på ulike måtar, rangere dei og plassere dei på ei tallinje Kjenne til negative tal med fokus på tallinja Kunne utføre enkel regning med negative tal Kunne bruke brøk som del av ein heilskap, der heilskapen kan være ei mengde, ei lengde eller ein figur Kunne begrepa teljar og nemnar brøker med einsifra nemnar Kjenne til tidelar Kunne rangere tal med tidelar og plassere dei på tallinja Kunne løyse oppgåver med addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal, på tallinja, i hovudet og med skriftlege metodar (som standardalgoritmen) Kunne runde av tal til nærmaste tiar, hundrar eller tusenar og bruke dette i overslagsregning Kunne heile den vesle multiplikasjonstabellen Kunne bruke automatiserte ferdigheiter knytta til alle fire rekneartane, som den vesle multiplikasjonstabellen Kunne regne i ulike praktiske situasjonar innan Kjenneteikn på måloppnåing Låg grad av måloppnåing Eleven kan i noko grad, gjerne med støtte frå medelevar og lærar skildre plassverdisystemet for alle tal til og med 1000 Eleven kan delvis bruke den vesle multiplikasjonstabellen 1-10 og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar Middels grad av måloppnåing Eleven kan godt skildre plassverdisystemet for alle tal til og med 1000 Eleven kan bruke den vesle multiplikasjonstabellen 1-10 og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar Høg grad av måloppnåing Eleven kan veldig godt skildre plassverdisystemet for alle tal til og med 1000 Eleven kan godt bruke den vesle multiplikasjonstabellen 1-10 og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar

20 en og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar Velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskapar om rekneartane og utnytte enkle samanhengar refleksjon over eigne strategiar, rekneforteljingar Rekneforteljingar både munnleg og skriftleg Talrekkjer der eleven skal kjenne att og fylle inn rett tal dei fire rekneartane, bl.a. kjøp og sal Kjenne til samanhenger mellom multiplikasjon og divisjon og om korleis disse rekneartane forheld seg til gjenteken addisjon og subtraksjon Kunne løyse oppgåver ved å bruke tallinje og rutenett Kunne bruke multiplikasjon som gjenteken addisjon og i rutenett, og divisjon både som målings- og delingsdivisjon Kunne dele opp gangestykke i enklare delar, som at 8 4 er det same som (5 4) + (3 4) eller som (4 4) + (4 4) Kunne forklare at multiplikasjon er kommutativt; at faktorane si rekkefølgje ikkje spillar noko rolle for svaret Kunne utforske, beskrive og halde fram enkle talmønster Kunne bruke lommeregnar til å utforske Talmønster

21 GEOMETRI Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Kjenne att og beskrive trekk ved sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og enkle polyeder Teikne og byggje geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna teknologi og design Kjenne att og bruke spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar Lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg Plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy. Byggje tredimensjonale figurar med sugerør og piperensarar eller anna eigna materiale Teikne symmetriske mønster som vert gjentekne Spele sjakk Jobbe med atlas, finne stader etter atlasreferansar Sjå på kart på nettet (Sognekart) Kunne skildre plassering og rørsle i rutenett med og utan digitalt verktøy Kunne utføre plasseringar i eit koordinatsystem og berekne avstandar langs aksane Gjenkjenne og beskrive trekk ved sirklar og mangekantar Kjenne igjen spegelsymmetri og påvise symmetrilinjer, også i figurar der det er fleire symmetrilinjer Kunne lage og utforske symmetriske mønster Kunne lage og skildre enkle mønster ved å gjenta og forskyve ei form (parallellforskyvning) Kunne rotere og på den måten synleggjere sentrale vinklar; som 90º, 180º, 270º og 360º Låg grad av måloppnåing Eleven kan med hjelp frå lærar og medelvar i noko grad teikne og bygge geometriske figurar og modellar i praktiske situasjonar og med relevante hjelpemiddel som passar og linjal, medrekna teknologi og design. Eleven kan i noko grad plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy. Middels grad av måloppnåing Eleven kan godt teikne og bygge geometriske figurar og modellar i praktiske situasjonar og med relevante hjelpemiddel som passar og linjal, medrekna teknologi og design. Eleven kan plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy. Høg grad av måloppnåing Eleven kan veldig godt teikne og bygge geometriske figurar og modellar i praktiske situasjonar og med relevante hjelpemiddel som passar og linjal, medrekna teknologi og design. Eleven kan godt plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy.

22 MÅLING Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse temperatur, tid og vinklar Bruke ikkjestandardiserte måleeiningar og forklare føremålet med standardiserte måleeiningar, og gjere om mellom vanlege måleeiningar. Samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel Løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal. Vurdere og samanlikne størrelsar, både lengde, volum og vekt Bruke gradestokken i klasserommet Leike butikk Bruke dl og l, vekt og temperatur i praktiske samanhengar, t.d. ved baking Kunne lese av og skrive klokkeslett både analogt og digitalt Kunne berekne kor lang tid det er mellom to klokkeslett i timer og minutt Kunne måle tid og anslå ulike tidsintervall Kunne bruke enkel målestokk tilknytta lengde Kunne måle og berekne omkrets av mangekantar Kunne finne areal som antal måleeinheiter, både ikkje-standardiserte og standardiserte Kunne anslå vanlige størrelsar tilknytta lengde, vekt og volum Kunne bruke hensiktsmessige målereiskapar og lese av skalaer Kunne gjere om mellom desiliter og liter, mellom gram, hektogram og kilogram og mellom millimeter, centimeter, desimeter og meter Låg grad av måloppnåing Eleven kan i noko grad gjere overslag over og måle lengd, areal, masse, volum, temperatur tid og vinklar Eleven kan med støtte bruke ikkjestandardiserte måleeiningar og forklare føremålet med standardiserte måleeiningar, og gjere om mellom vanlege måleeiningar. Middels grad av måloppnåing Eleven kan gjere overslag over og måle lengd, areal, masse, volum, temperatur tid og vinklar Eleven kan bruke ikkjestandardiserte måleeiningar og forklare føremålet med standardiserte måleeiningar, og gjere om mellom vanlege måleeiningar Høg grad av måloppnåing Eleven kan godt gjere overslag over og måle lengd, areal, masse, volum, temperatur tid og vinklar Eleven kan godt bruke ikkjestandardiserte måleeiningar og forklare føremålet med standardiserte måleeiningar, og gjere om mellom vanlege måleeiningar

23 STATISTIKK Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Samle og sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane. Samle inn data frå elevane sine eigne omgjevnadar og interesser Lage undersøkelsar og framstille resultatet i tabellar og som søylediagram Kunne gjennomføre enkle undersøkelsar og samanlikne ulike typar data Kunne bruke undersøkelsar til å kategorisere, telje opp og illustrere data i tabellar og søylediagram Kunne lese av søylediagram Låg grad av måloppnåing Eleven kan i noko grad og på enkelt vis samle og sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane Middels grad av måloppnåing Eleven kan samle og sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane Høg grad av måloppnåing Eleven kan godt samle og sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane

24 Matematikk i skulen årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06) Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent, og plassere dei på tallinja Finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar Framlegg til aktivitetar Delmål Kjenneteikn på måloppnåing Eleven kan -Jobbe med titalssystemet -Jobbe med dei fire rekneartane -Rekne med negative og positive tal på talline -Jobbe med desimaltal på talline -Desimaltal på talline -Addisjon og subtraksjon av desimaltal -Brøk som storleik -Brøk som del av noko -Teikne brøkar -Addisjon og subtraksjon av brøk med samnemnar -Samanlikne brøkar -Titalssystemet -Dei fire rekneartane -Rekne med negative tal -Tidelar, hundredelar, tusendelar -Addisjon, subtraksjaon, multiplikasjon av desimaltal -Brøk som del av mengd -Likeverdige brøkar -Korting og utviding -Finne samnemnar -Addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøk -Plassverdisystemet store tal -Negative tal -Parantesar -Desimaltal -Tal og siffer -Brøk ein del av noko -Likeverdige brøkar -Utviding og korting -Addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøk -Divisjon av brøk med heilt tal -Prosent, ein del av eit heile -Rekning med prosent -Plassverdisystemet for heile tal og desimaltal -Positive og negative tal -Brøk som storleik -Plassering av heile tal, desimaltal, brøkar og negative tal på talline -Rekne med heile tal, desimaltal, brøk, positive og negative tal -Finne samnemnar av brøkar -Addisjon og subtraksjon av brøk -Multiplikasjon av brøk Høg måloppnåing Eleven har god forståing av plassverdisystemet, både for heile tal og desimaltal. Han har utvikla sin eigen rekneteknikk, og har strategiar for hovudrekning og skriftleg rekning. Han kan avgjere kva situasjonar som ikkje krev eksakte svar, kan gjera overslag og avgjere om svaret er rimeleg. Han beherskar dei fire rekneartane, og kan rekne med heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Han ser samanhengen mellom rekneartane og vel rett rekneart i ein kontekst. Middels måloppnåing Eleven kan dele eit tal opp i tusenar, hundrarar, tiarar, einarar, tidel, hundredel.han kan plassere positive og negative tal på tallina, og rekne med positive og negative heile tal Han beherskar addisjon og subtraksjon. Han kan den vesle multiplikasjonstabellen, og kan utføre enklare multiplikasjons- og divisjonsstykke

25 Utvikle og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning, og bruke lommereknar i berekningar Beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar -Rekne i hovudet -Jobbe med overslagsrekning -Jobbe med avrunding -Gjere berekningar med dei fire rekneartane -Bruke lommereknar i berekningar -Hovudrekning -Avrunding -Overslag -Berekningar med dei fire rekneartane -Lommereknar -Hovudrekning -Avrunding og overslag -Dei fire rekneartane -Parantesrekning -Likningar Bruke rekneark -Rekneark -Rekneark -Formlar i rekneark -Strategiar for hovudrekning -Strategiar for overslagsrekning -Reglar for avrunding -Algoritmar for addisjon, subtraksjon, divisjon og multiplikasjon -Bruk av lommereknar -Oppbygging av rekneark -Notasjonssystemet i rekneark -Formel i rekneark -Praktisk bruk av rekneark Han kan samanlikne brøkar med lik teljar eller nemnar. Han kan addere og subtrahere brøk med samnemnar Han kan gjere overslag Låg måloppnåing Eleven kan byggje opp ei talline, og kunna bruke den til å illustrere talstorleikar. Han kan utføre addisjon og subtraksjon, og vite kva tid det er naturleg å velje den eine eller den andre. Han kan definere brøk som ein del av ein heil. Han forstår multiplikasjon som oppattteken addisjon. Han kjenner att partal og oddetal Stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, og argumentere for løysingsmetodar Utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og talmønster -Rekne med tekststykke -Utføre rekneoperasjonar med kvardagsmatematikk -Jobbe med trekanttal, kvadrattal og andre figurtal -Talmønster -Figurtal -Rekne med teksstykke -Stille opp praktiske reknestykke -Finne fleire løysingsstrategiar på praktiske reknestykke -Argumentere for val av løysningsstrategi -Jobbe med talrekkjer og geometriske talmønster (kvadrattal, trekanttal etc.) -Beskrive strukturar i talmønster

26 Matematikk i skulen årssteget Geometri Kompetansemål etter 7.kl (etter LK06) Analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor teknologi og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep Byggje tredimensjonale modellar og teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt Beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving Framlegg til aktivitetar Delmål Kjenneteikn på måloppnåing Eleven kan -Kjenne att enkle todimensjonale figurar. -Kunne begrepa kvadrat, rektangel, parallellogram. mangekant -Rettvinkla, likesida og likebeina trekantar -Kjenne begrepa omkrins og areal -Beskrive gjenstandar med geometriske omgrep Jobbe med spegling, rotasjon og forskyving -Eigenskapar ved todimensjonale og tredimensjonale figurar -Firkantar og trekantar med spesielle namn -Diagonalar -Prisme og pyramide Byggje tredimensjonale figurar -Teikne to og tredimensjonale figurar Paralellforskyving Spegling Dreiing -Volum -Sirklar -Mangekantar -Kongruens og formlikheit -Vinklar -Konstruksjon -Rotasjon og vinklar -Spegling, forskyving og rotasjon -Kjenne att to og tredimensjonale figurar -Kunne dei omgrepa på dei vanlegaste to og tredimensjonale figurane (rettvinkla, likebeina, likesida trekant, kvadrat, rektangel, parallellogram, prisme, sirkel, sylindar) -Beskrive eigenskapar ved desse figurane -Kjenne og beskrive omgrepa omkrins, areal, volum, overflate. -Beskrive gjenstandar frå dagleglivet med geometriske omgrep -Lage tredimensjonale figurar -Teikne tredimensjonale figurar -Kjenne begrepa spegling, rotasjon og parallellforskyving. -Beskrive og utføre spegling, rotasjon og parallellforskyving Høg måloppnåing Eleven er trygg på namn og eigenskapar ved todimensjonale figurar og enkle tredimensjonale figurar. Han kjenner begrepa sider, vinklar, hjørne og sidekantar, og kan beskriva figurar med geometriske begrep. Han kan lage perspektivteikning med eit forsvinningspunkt av enkle tredimensjonale figurar. Han kan spegle, rotere og paralellforskyve geometriske figurar. Middels måloppnåing Eleven kan namn og eigenskapar ved enkle todimensjonale figurar. Han kan namn på kube, prisme og pyramide. Han veit kva som meinest med side, vinklar, hjørner og sidekantar. Han kan lage persspektivteikningar med eit forsvinningspunkt, og han kan spegle, rotere og parallellforskyve geometriske figurar. Låg måloppnåing Eleven kan namn på kvadrat, rektangel og trekant.

27 Bruke koordinatar til å beskrive plassering og rørsle i eit koordinatsystem, på papiret og digitalt Bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem -Lokalisering i koordinatsystem -Koordinatr -Plassering i koordinatsystem -Spegling og bevegelse i koordinatsystem -Oppbygging av koordinatsystem -Koordinatar som beskriving av plassering -Koordinatsystem på papir og degitalt -Koordinatsystem som beskriving av forflytning parallelt med aksane Han veit kva som meinest med sider og hjørne i geometriske figurar. Han kan lage enkle perspektivteikningar. Han kjenner til og kan bruka spegling og parallellforskyving. Han kan plassera og beskriva posisjonar i rutenett Matematikk i skulen årssteget Måling Kompetansemål etter 7.kl (etter LK06) Velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi, og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit -Måle lengd -Velje praktisk måleining Framlegg til aktivitetar Delmål Kjenneteikn på måloppnåing Eleven kan -Måle vekt -Måle volum av holmål -Velje høvelege måleiningar -Gjere praktiske målingar -Velje høveleg måleining -Vurdere resultatet ut frå presisjon og måleusikkerheit Høg måloppnåing Eleven kan berekne omkrins og areal av todimensjonale figurar, kan forklare formlane og utrekninga. Han kan rekne volum på enkle tredimensjonale figurar. Han kan gjere om mellom måleiningar og

28 Gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar Velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar Forklare oppbygginga av mål for areal og volum og berekne omkrins og areal, overflate og volum av enkle to- og tredimensjonale figurar Bruke målestokk til å berekne avstandar og lage enkle kart og arbeidsteikningar Bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer -Måle omkrins og areal -Gjere enkle rekningar med omkrins og areal -Tid -Berekne overflate og volum av prisme -Rekne med tid -Gjere om mellom vekteiningar og holmålseiningar -Måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel, tid -Gjere eigne overslag over slike storleikar -Rekne med tid og tidsintervall -Gjere om mellom ymse måleeiningar -Kjenne og forklare oppbygginga av måleiningar for areal, volum, omkrins -Rekne omkrins, areal, volum, overflate av enkle to og tredimensjonale figurar Målestokk Målestokk Målestokk -Kjenne omgrepet målestokk -Bruke målestokk i praksis, avstand på kart, arbeidsteikningar etc. -Veg og fart -Oppskrifter -Kjøp, sal, valuta Veg, fart tid -Rekne med fart -Rekne om valuta arealeiningar, og han kan bruke høvelege einingar i praktiske situasjonar. Han beherskar forholdsrekning og målestokk og kan nytta målestokk til å finne avstandar på kartet. Han kan berekne tidsintervall. Han kan rekne om prisar mellom ulike valutaer Middels måloppnåing Elevane kan rekne omkrins og areal kvadrat, rektangel og rettvinkla trekantar. Han kan gjere om mellom vanlege måleiningar. Han kan klokka og kan måle tidsintervall mellom to klokkeslett. Han kan lese tidstabellar og tolke dei. Han kan forstørre og forminske figurar i forhold 1:2. Han kan rekne om mellom kroner og ein utanlandsk valuta. Låg måloppnåing Eleven kan rekne areal og omkrins av kvadrat og rektangel. Han kjenner til måleiningar for lengde, tyngde og holmål. Han kan klokka og kan måla tidsintervall i heile timar. Han kan forstørra og forminska enkle figurar i forholdet 1:2. Han kan med hjelp rekne om mellom norske kroner og utanlandsk valuta.

29 Matematikk i skulen årssteget Statistikk og sannsyn Kompetansemål etter 7.kl (etter LK06) Planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment Representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er Finne median, typetal og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dei i høve til kvarandre Vurdere sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar -Samle inn data -Framstille data i søylediagramdiagram -Rekneark -Ordne talmateriale, -Finne median, -Finne typetal Framlegg til aktivitetar Delmål Kjenneteikn på måloppnåing Eleven kan: -Systematisere data -Presentere i grafisk framstilling -Legge inn formlar og data i rekneark -Vurdere sjansar i dagleglivet -Sjansar i eit spel -Sannsyn som brøk mellom 0 og 1 -Statistisk undersøking -Presentasjon av data, i tabell og diagram -Søylediagram, linjediagram, sektordiagram -Bestemme sannsyn ved forsøk -Berekne sannsyn -Kombinatorikk -Planleggje ei undersøking -Gjennomføre ei undersøking og samle data -Presentere data i tabell -Presentera data i diagram -Lage diagram på papir og digitalt -Tolke og lese data frå eit diagram -Ordne talmateriale frå eit datasett -Finne median - Finne typetal -Vurdere sjansar i daglegdagse aktivitetar td. terningkast og kortspel -Sannsyn -Kombinatorikk Høg måloppnåing Eleven kan planleggje datainnsamling, laga spørjeskjema og gjennomføra ei datainnsamling. Han kan bearbeide data, representera dei på ymse måtar og kommunisera resultatet. Han kan tolke og vurdera ymse diagram. Han kan finne median, typetal og gjennomsnitt, og sjå dei i samanheng til kvarandre. Han kan gjere enkle eksperiment, og beskrive sannsyn som forhold mellom gunstige og mogelege utfall. Middels måloppnåing Eleven kan laga enkle spørjeskjema og bruka dei i innsamling av data. Han kan presentere data i søylediagram og kommunisera resultatet. Eleven er kjend med begrepa median og typetal og gjennomsnitt. Han kan med rettleiing gjennomføre eksperiment, og såleis få erfaring med sannsyn Låg måloppnåing Eleven kan med rettleiing gjennomføre ei innsamling av data. sortere, notere og presentere data i eit enkelt diagram.

30

Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06)

Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06) Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra etter 7. steg Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, og prosent, og plassere dei på tallinja

Detaljer

Kjenneteikn på måloppnåing. Framlegg til aktivitetar

Kjenneteikn på måloppnåing. Framlegg til aktivitetar Matematikk i skulen 3. årssteget Kompetansemål etter 4. klasse TAL Skildre plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar,

Detaljer

Matematikk, barnetrinn 1-2

Matematikk, barnetrinn 1-2 Matematikk, barnetrinn 1-2 Matematikk, barnetrinn 1-2 Tal telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke

Detaljer

Kompetansemål etter 2. steg (KL06)

Kompetansemål etter 2. steg (KL06) Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper. Gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar. Utvikle og

Detaljer

Læringsmål: Eg skal kunne..

Læringsmål: Eg skal kunne.. Årsplan 3. trinn Matematikk 2018-2019 Lærebok: Multi V Tema E K E 34 Data og statistikk Kompetansemål (frå L-06) Elevane skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar

Detaljer

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel 34-35 Data og statistikk - samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale

Detaljer

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE. KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE. Tal telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar. bruke tallinja til

Detaljer

Matematikk i barnehagen Tal, rom og form

Matematikk i barnehagen Tal, rom og form Matematikk i barnehagen Tal, rom og form Gjennom heile året vil me : - gripe sjansen - i leiken - rundt måltidet - i garderoben - på lekeplassen - på turar - i samlingar - i samtalar - i formingsaktivitetar

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid Kompetansemål Elevane skal kunne: 34-35 lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy 36-39 beskrive og bruke plassverdisystemet

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Årsplan: Matematikk Faget har følgjande hovedområder. 1. 4. Tal Geometri Måling Statistikk 5. 7. Tal og algebra Geometri Måling Statistikk og sannsyn Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykkje seg munnleg

Detaljer

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Fag matematikk Trinn 3.klasse Fag matematikk Trinn 3.klasse Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 STATISTIKK Tabellar og diagrammar samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar,

Detaljer

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet -Kunne lese og tolke en Mål for opplæringa er at eleven skal kunne rutetabell Måling: -velje høvelege målereiskapar

Detaljer

Forstå plassverdisystemet for heile tal. Kunna plassera negative og positive heiltal på tallinja. Kunna gjera overslag og foreta avrunding

Forstå plassverdisystemet for heile tal. Kunna plassera negative og positive heiltal på tallinja. Kunna gjera overslag og foreta avrunding ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2018-2019 Hovudlæreverk: Multi Arbeidsform: Læresamtalar med lærevenn og i større grupper, prosessnotat, oppgåveløysing PERIODE TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker

Detaljer

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig.

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig. Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2017-2018 Hovudlæreverk: Multi Veke TEMA MÅL

Detaljer

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Fag matematikk Trinn 3.klasse Fag matematikk Trinn 3.klasse Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 STATISTIKK Tabellar og diagrammar samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar,

Detaljer

Årsplan i matematikk 2015/16

Årsplan i matematikk 2015/16 Årsplan i matematikk 2015/16 Kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster.

Detaljer

Årsplan Matematikk trinn

Årsplan Matematikk trinn KOMPETANSEMÅL Tal beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte

Detaljer

Årsplan i matematikk for 6. trinn

Årsplan i matematikk for 6. trinn Årsplan i matematikk for 6. trinn 2017-2018 Tal og algebra - beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei

Detaljer

- Positive negative tal - Titallsystemet - Standardalgoritmen. addisjon og subtraksjon - Automatisere dei ulike rekneartane

- Positive negative tal - Titallsystemet - Standardalgoritmen. addisjon og subtraksjon - Automatisere dei ulike rekneartane ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2016 2017 Hovudlæreverk: Multi Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 3440 Haustferie v.41 Heile tal Beskriva plassverdisystemet for desimaltal, rekna med

Detaljer

Årsplan i matematikk 2017/18

Årsplan i matematikk 2017/18 Årsplan i matematikk 2017/18 Kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster.

Detaljer

Kunna rekna med positive og negative tal. Kunna bruka. addisjon og subtraksjon. Automatisera dei ulike rekneartane

Kunna rekna med positive og negative tal. Kunna bruka. addisjon og subtraksjon. Automatisera dei ulike rekneartane ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2018-2019 Hovudlæreverk: Multi PERIODE TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) Heile året Dei fire rekneartane Utvikla, bruka og diskutera metodar for hovudrekning,

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål etter 4. årstrinn Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med

Detaljer

Årsplan MATTE 4.klasse 2016/2017 VEKE KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

Årsplan MATTE 4.klasse 2016/2017 VEKE KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2016/2017 LÆRAR: Lena Bøgwald LÆRAVERK: MATEMAGISK GRUNNBOK 4A OG 4B, OPPGÅVEBOK 4A OG 4B, nettressurs http://www.lokus.no/licensed/matemagisk4 ARBEIDSMÅTAR I MATEMATIKK

Detaljer

Emnebytteplan matematikk trinn

Emnebytteplan matematikk trinn Emnebytteplan matematikk 3. 4. trinn 3. trinn 4. trinn Uke Data og statistikk Koordinatsystemet Flersifrede tall Mer enn 1000 og mindre enn 0 Måling Legge sammen og trekke fra Tid Tid, klokka Geometri

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Fagplan, 4. trinn, Matematikk Fagplan, 4. trinn, Matematikk Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August UKE 33, 34 OG 35. September UKE 36-39

Detaljer

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Matematikk 7. trinn 2014/2015 Matematikk 7. trinn 2014/2015 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34- Tall 39 - beskrive for desimaltall, rekne med positive og negative heile tal, desimaltall, brøker og prosent, og plassere

Detaljer

Kompetansemål etter 7. årssteget 1

Kompetansemål etter 7. årssteget 1 Kompetansemål etter 7. årssteget 1 Tal og algebra Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,

Detaljer

Årsplan Matematikk 5. trinn 2015/2016

Årsplan Matematikk 5. trinn 2015/2016 Årsplan Matematikk 5. trinn 2015/2016 Tid (veke ) 3439 Heile tal Tema Kompetansemål Delmål Arbeidsmåt e (Øve til nasjonale prøver) 40 Statistikk Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK, 3. KLASSE,

ÅRSPLAN I MATEMATIKK, 3. KLASSE, KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Kjenneteikn på kompetanse V. 34-35 Samle, sortere, notere og illustrere

Detaljer

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Hilde Marie Bergfjord Læreverk: Multi 4 UK TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING E 34 Repetisjon 35 36 Koordinatsystemet Multi

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018 Læreverk: Lærar: Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar Anne Fosse Tjørhom Mål for matematikkundervisinga på Sinnes skule:

Detaljer

Klepp kommune Tu skule

Klepp kommune Tu skule Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: Eg skal kunne 34 Kap.1 Telja, dela opp og 35 Tala 0 20 byggja mengder opp til 36 20. 37 38 39 40 41 (Haustferie) Kap.2 Pluss og minus med tala opp til 20 Telje til 100,

Detaljer

INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med

INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Kjenneteikn på kompetanse V. 3334 V 3536 Samle, sortere, notere og illustrere

Detaljer

Timetal. Grunnleggjande ferdigheiter. Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. BARNESTEGET årssteget: 560 timar

Timetal. Grunnleggjande ferdigheiter. Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. BARNESTEGET årssteget: 560 timar Timetal Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. BARNESTEGET 1. 4. årssteget: 560 timar 5. 7. årssteget: 328 timar UNGDOMSSTEGET 8. 10. årssteget: 313 timar STUDIEFØREBUANDE UTDANNINGSPROGRAM Vg1:

Detaljer

Årsplan i matematikk, 4.trinn,

Årsplan i matematikk, 4.trinn, Årsplan i matematikk, 4.trinn, 2018-2019 Eidsvåg skole Uke 34-36 Rutenett og koordinatsystem Klassediskusjon; elevenes plassering i klasserommet (intro rutenett) Ind.arb.i Multi 4 + ekstrahefte Intro koordinatsystem,

Detaljer

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Matematikk 7. trinn 2014/2015 Matematikk 7. trinn 2014/2015 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34- Tall 39 - beskrive for desimaltall, rekne med positive og negative heile tal, desimaltall, brøker og prosent, og plassere

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål etter 4. årstrinn Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 152 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 152 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen

Detaljer

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN matematikk 7.klasse 2016-2017 Fag: Matematikk Trinn: 7.kl Lærer: Sigmund Tveiten Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker,

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål etter 2. trinn Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN Utarbeidet av: Espen Larsen Læreverk: Multi 4 ab UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet 35 36 37 -beskrive plassering

Detaljer

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN matematikk 7.klasse 2017-2018 Fag: Matematikk Trinn: 7.kl Lærer: Sigmund Tveiten Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker,

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: _114_ Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Hovudområdet

Detaljer

Årsplan Matematikk 5. trinn 2015/2016

Årsplan Matematikk 5. trinn 2015/2016 Årsplan Matematikk 5. trinn 2015/2016 Tid (veke ) 3439 Heile tal Tema Kompetansemål Delmål Arbeidsmåt e (Øve til nasjonale prøver) Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 5 Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Grunntall 7a og b. 3 klokketimer, d.v.s 4 skoletimer (45 min) pr. uke. Mnd August - september Læreplanmål (kunnskapsløftet)

Detaljer

Årsplan i matematikk for 7 trinn

Årsplan i matematikk for 7 trinn Årsplan i matematikk for 7 trinn 2018-19 Kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive

Detaljer

- lese og skrive tallene til 100 000 - plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

- lese og skrive tallene til 100 000 - plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 4. trinn MÅL: beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje

Detaljer

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder) Årsplan Trinn: 7 Fag: Matematikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier Vurdering (i alle perioder) 34(1. -Titallsystemet -Add og sub med hele tall beskrive og bruke plassverdisystemet

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 7 Lærar: Kristin Helland ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Låg måloppnåing Middels måloppnåing Høg måloppnåing 35 KAPITTEL 1 -beskrive plassverdisystemet

Detaljer

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike Hovedområde Tall Geometri Måling Statistikk Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET 2017-2018 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: Radius 6 grunnbok A og B. 3 klokketimer, d.v.s 4 skoletimer (45 min) pr. uke. Mnd August Læreplanmål

Detaljer

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder) Årsplan Trinn: 7 Fag: Matematikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier Vurdering (i alle perioder) 34(1. -Titallsystemet -Add og sub med hele tall beskrive og bruke plassverdisystemet

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6.

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6. LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6. Uke Kompetansemål i LK-06 1-2 Rekne med desimaltal. Utvikle, bruke og diskutere metodar for overslagsrekning. Bruke digitale verktøy

Detaljer

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering Årsplan for 3.trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2017/2018 Uke Uke 33-35 Uke 36-39 Kompetansemål (LK06) Statistikk : Samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabeller

Detaljer

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

Årsplan i matematikk for 2.årssteg Årsplan i matematikk for 2.årssteg Læreverk: Abakus Grunnbok 2A, grunnbok 2B, Oppgåvebok 2B. I stadenfor oppgåvebok 2A har vi brukt Tusen millionar oppgåvebok 2. Klassen nyttar nettsida til dette læreverket,

Detaljer

Årsplan i matematikk, 4.trinn, , Eidsvåg skole

Årsplan i matematikk, 4.trinn, , Eidsvåg skole Årsplan i matematikk, 4.trinn, 2017-18, Eidsvåg skole Faglærer: Marte H Hellebø Uke 34-36 Rutenett og koordinatsystem Klassediskusjon; elevenes plassering i klasserommet (intro rutenett) Ind.arb.i Multi

Detaljer

Årsplan i matte for 4. trinn 2015/2016

Årsplan i matte for 4. trinn 2015/2016 Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 Årsplan i matte for 4. trinn 2015/2016 Læringsmål Grunnleggende ferdigheter 33 Repetisjon og bli kjent med nye bøker Læremiddel Innhold / emner / lærebok / ressurs /

Detaljer

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Kjetil Kolvik, Michael Solem og Birgitte Kvebæk

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Kjetil Kolvik, Michael Solem og Birgitte Kvebæk Årsplan Matematikk 2016 2017 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Kjetil Kolvik, Michael Solem og Birgitte Kvebæk Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Lokal læreplan «Matematikk»

Lokal læreplan «Matematikk» Lokal læreplan «Matematikk» Årstrinn: 3. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tal Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering beskrive og bruke plassverdisystemet for dei

Detaljer

ÅRSPLAN matte 2. trinn 2017/2018

ÅRSPLAN matte 2. trinn 2017/2018 ÅRSPLAN matte 2. trinn 2017/2018 VEKE TEMA KOMPETANSEMÅL KJELDE LÆRINGSMÅL VURDERINGSFORM 33 Tala 0 20 - Dele opp og byggje mengder opp til 10 Multi s. 2-7 - Gruppere mengder i antal frå 1 til 10 - Koble

Detaljer

Årsplan i matematikk 3.trinn

Årsplan i matematikk 3.trinn Årsplan i matematikk 3.trinn 2018 2019 Lærere: Maria Flesjå Sivertsen og Lena Gauksås Læreverk: Multi (Gyldendal) Nettressurser: http://podium.gyldendal.no/mno1-4/3a http://podium.gyldendal.no/mno1-4/3b

Detaljer

4. TRINN matematikk HØST 2014

4. TRINN matematikk HØST 2014 4. TRINN matematikk HØST 2014 UKE AKTIVITET K06-mål Lokale mål Vurde/ evalue 34 Koordinatsystem 35 et 36 Mer enn tusen 37 og mindre enn 0 38 plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem,

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 6 Lærar: Torill Myrtveit Fjeld Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderingskriterier Forslag til læreverk I startgropa Undervegs I mål 34 beskrive

Detaljer

UNDERVISNINGSAVDELINGEN. Lokal læreplan i matematikk

UNDERVISNINGSAVDELINGEN. Lokal læreplan i matematikk UNDERVISNINGSAVDELINGEN Lokal læreplan i matematikk LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK Denne lokale læreplanen er utarbeidd av lærarar frå Fjell og Askøy kommunar, med utgangspunkt i kompetansemåla i den nye

Detaljer

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

Lokal læreplan matematikk 2.trinn Lokal læreplan matematikk 2.trinn Lærebok: Multi Antall uker 3 Tallene 0-20 Multi kap.1 Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele tiargrupper opp til 100, og dele tosifra

Detaljer

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Katrine Hansen Tidspunkt (uke ) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 34-35 kap 1 samle, sortere, notere og illustrere data på

Detaljer

Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk. Sortering. Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» Vurdering.

Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk. Sortering. Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» Vurdering. Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» 34 35 36 kunne : *Samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram

Detaljer

ÅRSPLAN. 1.TRINN. 2018/2019

ÅRSPLAN. 1.TRINN. 2018/2019 Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: 34 35 36 Sortering Samla, sortera, notera og illustrera enkle data med teljestrekar, tabellar og søylediagram. Eg kan sortera etter ulike fargar og visa dette med teljestreker.

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: 1. Telle til 100, dele opp og byggemengder oppt il 10, sette sammen og dele opp tiergrupper. 2. Bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser. 3. Gjøre overslag

Detaljer

Årsplan i matematikk 2. trinn

Årsplan i matematikk 2. trinn Årsplan i matematikk 2. trinn 2015-16 Veke Tema Kompetansemål Delmål Arbeidsmåtar Vurdering 33-36 Tala 0-20 Telje til 100, dele opp og byggje Kunne telje til 100 mengder opp til 10, setje saman og Kunne

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen Mnd. Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse August/september -utvikle, bruke og samtale om

Detaljer

Eg skal kunne. sortere og rangere etter ulike kriterium, som farge, størrelse og mengde. Eg skal kunne

Eg skal kunne. sortere og rangere etter ulike kriterium, som farge, størrelse og mengde. Eg skal kunne Sortering lårsplan 1.trinn Matematikk 2016/2017 Lærebok: Multi 1a og 1b. 33 34 Samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram og samtale om prosessen og kva illustrasjonane

Detaljer

Fagplan i matematikk 7.trinn Faglærar: Line Opdahl. Periode Kompetansemål K06 Tema Lokale undervisningsmål Vurderingsform

Fagplan i matematikk 7.trinn Faglærar: Line Opdahl. Periode Kompetansemål K06 Tema Lokale undervisningsmål Vurderingsform Fagplan i matematikk trinn Faglærar: Line Opdahl Periode Kompetansemål K06 Tema Lokale undervisningsmål Vurderingsform Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative

Detaljer

Årsplan «Matematikk» Årstrinn: 4. årstrinn. Lærere: Cordula Norheim, Kjetil Kolvik, Åshild Ruud. Kompetansemål. Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan «Matematikk» Årstrinn: 4. årstrinn. Lærere: Cordula Norheim, Kjetil Kolvik, Åshild Ruud. Kompetansemål. Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan «Matematikk» Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årstrinn: 4. årstrinn Lærere: Cordula Norheim, Kjetil Kolvik, Åshild Ruud Kompetansemål Tal Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 4. Lærar: Kristin Valdersnes Marøy Timetal: 5 timer kvar veke Kompetansemål: sjå siste side. veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderingskriterier

Detaljer

ÅRSPLAN Hordabø skule 2015/2016

ÅRSPLAN Hordabø skule 2015/2016 ÅRSPLAN Hordabø skule 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 5 Lærar: Jannicke Blommedal Bauge Veke Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderingskriterier Forslag I startgropa Undervegs Eigenvurd. I mål

Detaljer

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder ÅRSPLAN MATEMATIKK 6. TRINN 2017/2018 UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder /Vurdering 34 40 TALL OG REGNING Elevene skal kunne: 34 Titallsystemet -lese og skrive flersifrede tall - skrive tall på

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2017-2018 Fag: Matematikk Trinn: 4 Lærer: Lise Jortveit og Kari Oftebro Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet

Detaljer

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018 Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018 Fag: Matematikk Uke Tema/emne Læremidler Kompetansemål Læringsmål Vurdering Ansvar 34-36 Data og statistikk Kap. 1 samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege

Detaljer

Årsplan matematikk, 7.trinn

Årsplan matematikk, 7.trinn Årsplan matematikk, 7.trinn. 2017-2018 Uke Kapittel Kompetansemål fra Kunnskapsløftet Mål fra Multi Tema Oppsummering og vurdering Generelt i undervisningen: Må for opplæringen er at elevene skal kunne:

Detaljer

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder ÅRSPLAN MATEMATIKK 6. TRINN 2018-19 UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder /Vurdering 34 40 TALL OG REGNING Elevene skal kunne: 34 Titallsystemet -lese og skrive flersifrede tall - skrive tall på

Detaljer

Halvårsplan høsten 2015

Halvårsplan høsten 2015 34-38 -samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale verktøy, og samtale om prosess og framstilling 39-41 -beskrive

Detaljer

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...)" Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i "beskrive referansesystemet og

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...) Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i beskrive referansesystemet og Uke 34-38 Uke 39-40 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall Lærer: Carl Petter Tresselt "Beskrive og bruke plassverdisystemet for Tall individuell og felles gjennomgang arbeidsinnsats

Detaljer

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse,

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse, Elevane Innhald/Lære v. 34-38 Tal og algebra Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Utvikle, bruke

Detaljer

Oppgavebok blir ofte brukt som leksebok. Kapittel prøve i uke 35 Arbeidsark i uke 36

Oppgavebok blir ofte brukt som leksebok. Kapittel prøve i uke 35 Arbeidsark i uke 36 Matematikk 4. TRINN, 2017-2018 Uke Tema Kompetansemål Kunnskapsløftet Mål fra Multi: Arbeidsmåter Felles for alle timer: Mål for timen presenteres Aktuell fagtekst leses (ulike lesestrategier) Oppgavebok

Detaljer

Kompetansemål etter 2. trinn

Kompetansemål etter 2. trinn Kompetansemål etter 2. trinn Tall: 1. telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergrupper 2. bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser 3. gjøre overslag

Detaljer

Årsplan «Matematikk» Kompetansemål. Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Hele året

Årsplan «Matematikk» Kompetansemål. Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Hele året Årsplan «Matematikk» Årstrinn: 3.trinn Ingvil Sivertsen, Monika Szabo, Rovena Vasquez og Elisabet Breivik Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk Uke Tema/emne Læremidler Kompetansemål Læringsmål Vurdering Ansvar samle, sortere, notere samle inn data 33-34 Data og statistikk Grunnbok 3a og illustrere

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: _114 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Årsplan Matematikk 4. trinn 2015/2016

Årsplan Matematikk 4. trinn 2015/2016 Årsplan Matematikk 4. trinn 2015/2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-35 Koordinat -systemet 36-40 Meir enn 1000 og mindre enn 0 - lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett,

Detaljer

Lokal læreplan 4.trinn

Lokal læreplan 4.trinn Lokal læreplan 4.trinn Lærebok: Multi 4 2 Koordinatsystemet Multi kap.1 Lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og uten digitale verktøy Geometri Kunne

Detaljer

Matematikk 7. trinn 2016/2017

Matematikk 7. trinn 2016/2017 Matematikk 7. trinn 2016/2017 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 33- Tal og rekning 40 - beskrive for desimaltall, rekne med positive og negative heile tal, desimaltall, brøker og prosent,

Detaljer

Matematikk 7. trinn 2016/2017

Matematikk 7. trinn 2016/2017 Matematikk 7. trinn 2016/2017 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 33- Tal og rekning 40 - beskrive for desimaltall, rekne med positive og negative heile tal, desimaltall, brøker og prosent,

Detaljer