MØTEINNKALLING - Fellesstyret

Transkript

1 1 MØTEINNKALLING - Fellesstyret Møtedato: Mandag Dokumentdato: Saksbehandler: Direktørene Saksnummer: HiBu 12/1740 og HiVe 2012/996 INNKALLING TIL MØTE I FELLESSTYRET HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Sted:, Kongsberg, Klasserom C 360/365, oppmøte hovedinngangen Dato: Torsdag Tid: Kl Saksliste: Velkommen ved styreleder Orientering om /studiested Kongsberg/fagmiljøer ved rektor HiBu Vedtakssaker: Sak 14/13 Godkjenning av møteinnkalling Sak 15/13 Godkjenning av møtebok fra møte i fellesstyret Sak 16/13 Sak 17/13 Sak 18/13 Sak 19/13 Sak 20/13 Sak 21/13 Sak 22/13 Sak 23/13 Rektorvalg ved og Vestfold Prosess for tilsetting og kvalifikasjonskriterier for prorektor(er) Prosess for tilsetting og kvalifikasjonskriterier for administrerende direktør/høgskoledirektør Prosess for tilsetting og kvalifikasjonskriterier for dekan, prodekan og instituttledere Prosess for tilsetting av administrative ledere Visjon og mål Betingelser for ny rektor - fullmakt (ettersendes til styremedlemmer som ber om saksdokumentet) Søknad til NOKUT om akkreditering av masterstudie i anestesi og intensivsykepleie (HiVe - Fakultet for helsevitenskap)

2 2 Orienterings- og drøftingssaker saker Sak 24/13 Sak 25/13 Sak 26/13 Orientering om status i arbeider med ny studentdatabase - FS Orientering om plan for etablering av utdanninger innen økonomi og ledelse i Drammen. Orientering om HiBus planer om å flytte studiestedet på Kongsberg til sentrum av byen - KKP Vestsiden Sak 27/12 Meldingssaker - Referat fra IDF møte HiBV Ettersendes til styrets medlemmer. - Referat fra møte i Saksforberedende organ og Vedlagt. Velkommen til møtet! Steinar Stjernø(s) Styreleder Nils Dugstad Høgskoledirektør, HiVe Kai Mjøsund Administrasjonsdirektør, HiBu

3 STYRESAK 1 STYRESAK - Fellesstyret Møtedato: Dokumentdato: Saksbehandler: Jon Olav Skålid Saksnummer: 2012/1740 (HiBu) 2012/996 (HiVe) SAK 15/13: GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTE I FELLESSTYRET 4. FEBRUAR 2013 Forslag til vedtak: Forslaget til referat fra Fellesstyrets møte 4. februar 2013 godkjennes Saksopplysninger: Forslag til referat er sendt deltakerne. Det er ikke kommet forslag til endringer. Administrasjonen har foretatt mindre redaksjonelle justeringer i valgreglementet, og feilstavete navn er rettet. Direktørenes signatur: Nils A Dugstad Kai Mjøsund Dato:

4 MØTEBOK 1 Forslag til MØTEBOK - Fellesstyret Møtedato: Mandag Dokumentdato: Saksbehandler: Direktørene og senior informasjonsrådgiver Jon Olav Skålid Saksnummer: HiBu 12/1740 og HiVe 2012/996 MØTE I FELLESSTYRET Sted:, Papirbredden. Dato: Mandag 4. februar Tid: Kl Til stede: Steinar Stjernø (møteleder), Petter Aasen, Kristin Ørmen Johnsen, Maria Karine Aasen Svensrud, Carsten Tobiasen, Anne Wenche Lindbo, Zahra Moini, Hans Sverre Sjøvold, Sverre Gotaas, Solveig Østrem, Bjørn Ove Grønseth, Marit G. Engseth, Jan Mehlum., Hanne Solberg, Kari Egelandsdal, Santhos Rathakrishnarajah Forfall: Helen Bjørnøy Sak 1/13 Velkommen og presentasjon av styreleder v/rektor Petter Aasen Steinar Stjernø beklaget misforståelsen i forbindelse med forrige møte og presenterte deretter seg for de øvrige styremedlemmene. Sak 2/13 Presentasjon av medlemmene/gruppene Styremedlemmene presenterte seg. Sak 3/13 Forventningsavklaring til styrearbeidet og arbeidsform (utsatt fra ) Styreleder slo fast at Fellesstyret slik det er satt sammen er et stort styre. Tidsrammen for innlegg vil dermed være begrenset. Styreleder ville primært tilstrebe en konsensus rundt beslutningene styret skal fatte, men der hensyn til framdriften krever det, vil det bli avstemming. Av styremedlemmene ble det blant annet pekt på behovet for framdrift, konsensusorientering, kompromisser, vekt på felles mål, helhetssyn og samfunnsoppdraget. Styret ble orientert om, studiested Drammen og fagmiljøene.

5 MØTEBOK 2 Sak 4/13 Godkjenning av møteinnkalling Møteinnkallingen ble godkjent uten merknader. Sak 5/13 Godkjenning av referat fra møte i fellesstyret Hanne Solberg og Karin Egelandsdal var ved en inkurie falt ut av oversikten over tilstedeværende møtedeltakere. Det føres til protokollen at også disse styremedlemmene var til stede på møtet. Med den endringen ble referatet godkjent. Sak 6/13 Godkjenning av valgreglement for HiBV Administrasjonens hadde lagt fram forslag til et generelt valgreglement for HiBV. For valg som skal finne sted i 2013 var det i tillegg framlagt tilleggsbestemmelser som kun gjelder disse valgene. Det ble orientert om at administrasjonen hadde undersøkt det juridiske grunnlaget for at institusjonenes styrer kan formulere kriterier ut over det som står i Lov om universiteter og høgskoler ved ansettelse eller valg av rektor. Til 19.7 i Valgreglement for og Vestfold: Hanne Solberg og Kari Egelandsdal fremmet forslag om at studenter og teknisk/administrativt personale begge skulle vektes 20 %. Forslaget falt mot to stemmer Til 19.4 i Tillegg til valgreglement for og Vestfold: Jan Mehlum fremmet forslag om å stryke punktet. Forslaget falt mot fire stemmer Styret gjorde følgende vedtak: 1) Valgreglementet er vedtatt slik det framgår av denne protokoll. 2) Tillegg til valgreglementet for valg som skal finne sted i 2013 ble vedtatt slik det framgår av denne protokoll 3) Fellesstyret ber administrasjonen legge fram egen sak om betingelsene som tilbys den som blir valgt til rektor. ########################################## Valgreglement for og Vestfold Kapittel 1: Regler for valg ved høgskolen Dette valgreglementet er fastsatt av Fellesstyret for og den 4. februar 2013 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr Reglementets anvendelsesområde Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for alle valg ved og Vestfold. Det kan gis utfyllende, særskilte bestemmelser for valg til de enkelte organer. 2 Valgperiode 1. Valgperioden er 4 år for fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger og for teknisk og administrativt tilsatte.

6 MØTEBOK 3 2. Valg av medlemmer til Høgskolestyret og valg av rektor, skjer med virkning fra 1. august. Andre valg skjer med virkning fra 1. januar det påfølgende år. Virkningstidspunkt gjøres som eget vedtak for første valgperiode. 3 Valgstyrer 1. Høgskolestyret oppretter et valgstyre som har ansvaret for gjennomføring av valg av rektor, representanter til Høgskolestyret og fakultetsrådet. Valgstyret er i valgsaker rådgiver for Høgskolestyret og høgskoledirektøren. Valgstyret treffer avgjørelser i forbindelse med valgene som ikke er tillagt annet organ. Høgskoledirektøren organiserer et fast valgsekretariat som er underlagt valgstyret. Valgstyret skal disponere et sekretariat som har tilstrekkelig kompetanse til å assistere alle nødvendige gjøremål ved valg. 2. Valgstyret har følgende sammensetning: tre medlemmer fra tilsatte i undervisnings- og forskerstilling to medlemmer fra tilsatte i tekniske og administrative stillinger to medlemmer fra studentene Før oppnevningen skal fakultet/avdeling og studentparlament gis anledning til å fremme forslag på kandidater til valgstyret. Høgskolestyret oppnevner valgstyrets leder og nestleder blant medlemmene fra de tilsatte. Dersom et medlem av valgstyret blir foreslått til valg, gjelder vanlige habilitetsregler etter forvaltningsloven. I valgstyret gjøres vedtak ved vanlig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Valgstyret fastsetter nærmere regler for gjennomføring av urnevalg, postvalg og valg i valgforsamling. Valgstyret fastsetter nærmere regler for valgoppgjørene. 3. Fungeringsperioden for medlemmer av valgstyrene er tilsvarende valgperioden, jf. 2. Valgstyrene er vedtaksføre når minst halvparten av medlemmene er til stede. 4 Manntall og valggjennomføring 1. Høgskoledirektøren har ansvaret for at det foreligger oppdatert oversikt over de stemmeberettigede. 2. Valg ved og Vestfold gjennomføres normalt som elektroniske valg. Høgskolestyret, kan avgjøre og gjennomføre valg på andre måter. Studentenes representanter kan velges i valgmøte. 5 Stemmerett 1. Stemmerett har tilsatte i minst halv stilling. Avgjørende for stemmerett er tilsettingsforholdet på valgdagen(e). 2. Stemmerett har likevel ikke den som er tilsatt for mindre enn 6 måneder siden. 3. Stemmerett faller bort for den som har permisjon fra sin stilling for å arbeide utenfor høgskolen. 4. Ingen kan ha mer enn én stemme i et valg. Eksisterer en person i flere manntall, skal kun én stemme kunne avgis. 5. Studenter har stemmerett når denne er registrert som student for minst ett år og har betalt semesteravgift ved institusjonen. (gjelder både HiBu og HiVe i 2013).. Dersom en student er registrert ved mer enn ett institutt/fakultet, avgjør studenten selv hvor vedkommende skal ha stemmerett. En student kan ikke på samme tid ha stemmerett ved mer enn ett institutt/fakultet. 6 Valgbarhet og plikt til å ta imot valg for tilsatte

7 MØTEBOK 4 1. Valgbar er den som har tiltrådt den relevante stillingskategori valgdagen. For å være valgbar, må en tilsatt ha et tilsettingsforhold som dekker hele valgperioden. 2. Valgbar som tilsatt er likevel ikke den som er tilsatt for mindre enn ett år. Den som er tilsatt i mindre enn halv stilling ved enheter som gjennomfører valg, er heller ikke valgbar. 3. Tilsatte som blir valgt til tillitsverv etter dette reglement, har plikt til å ta imot vervet. Den som har tjenestegjort i et tillitsverv, har rett til fritak fra gjenvalg til vervet i like lang tid som vedkommende har fungert i vervet. Varamedlemmer som har møtt som medlem minst halve valgperioden, kan kreve seg fritatt for valg som medlem i neste periode. Innehaver av tillitsverv skal fratre når valgbarheten opphører. 4. Valgbarhet for innehavere av ledende stillinger fremkommer av dette reglementet. Rektor kan, når særlige forhold foreligger, bestemme at også andre tilsatte med lederansvar ikke skal være valgbare til et bestemt styringsorgan, jf For valg til rektor gjelder bestemmelsene i Valgbarhet for studenter 1. Studentene skal ha minst 20 prosent og aldri mindre enn to av medlemmene i alle kollegiale organer som tildeles beslutningsmyndighet, hvis ikke det delegerende organ enstemmig eller lov om universiteter og høyskoler bestemmer noe annet, jf. loven 4-4 og 9-3 (1).. 2. Valgbar som studentrepresentant er den som har stemmerett. 3. Student som er foreslått som kandidat ved et valg, må gi beskjed senest én uke etter mottatt melding om forslaget, dersom vedkommende ikke er villig til å motta valg. Student som blir valgt etter dette reglementet, har plikt til å fungere i vervet for hele valgperioden så lenge vedkommende er valgbar, med mindre det foreligger grunnlag for fritak. 8 Forslag på kandidater 1. Enhver som har stemmerett ved et valg, kan fremme forslag på enhver valgbar person til valget. Et kandidatforslag skal fremsettes skriftlig overfor valgstyret og være underskrevet av inntil 5 forslagsstillere med stemmerett for det aktuelle valget. Kandidatforslag kunngjøres ved forslagsfristens utløp sammen med navn på forslagsstillerne. Særskilte bestemmelser gjelder ved valg på rektor, jf Den som kan nekte valg, kan også kreve seg strøket av forslag. Slikt krav skal fremmes snarest mulig, og senest 24 timer før valget starter. Gjennomføres valget i valgmøte, vil en person som før eller under valgmøtet er gjort oppmerksom på at vedkommende vil bli foreslått, miste retten til å nekte valg dersom dette ikke er gjort gjeldende senest på valgmøtet. 3. Valgstyret fastsetter frist for å fremme forslag på kandidater. 4. For forslag på rektor gjelder bestemmelsene i Valgordning ved og Vestfold Ved valg til verv og organer i høgskolen benyttes flertallsvalg, preferansevalg eller valgforsamling som valgform. Listevalg benyttes ikke. 10 Fremgangsmåte ved preferansevalg av flere representanter (gjelder ikke for valg i 2013) Valg av faste representanter: 1. Forslag på kandidater må være innkommet til vedkommende valgstyre innen den frist som er fastsatt for det enkelte valg.

8 MØTEBOK 5 2. Når valgstyret mottar forslag på kandidater, skal de foreslåtte kandidatene straks underrettes om dette. Forslagene på kandidater skal kunngjøres straks fristen for å fremsette forslag er ute. 3. Forslagsstillerne kan trekke eller endre et forslag før fristen for innlevering av forslag. Hvis et forslag blir trukket, skal valgstyret straks sende melding om dette til de kandidatene som var foreslått i dette forslaget. 4. Valgstyret utarbeider stemmesedler med de foreslåtte kandidatene oppført i alfabetisk rekkefølge. Ved eventuelle postvalg sendes disse stemmesedlene ut til alle stemmeberettigede ved vedkommende valg. Ved urnevalg skal valgstyret påse at godkjente stemmesedler er utlagt i tilstrekkelig antall på stemmestedene. Ved valg i valgmøte eller i valgforsamling for studenter, deler valgstyret stemmesedlene ut til de stemmeberettigede medlemmene ved møtets begynnelse. 5. Foran navnet på kandidatene skal velgeren sette tallene 1, 2, 3 og så videre, som uttrykk for den preferanse velgeren har for kandidatene. Velgeren avgjør selv hvor mange kandidater som skal prioriteres. 6. Har velgeren i tillegg ført opp andre navn enn de som er oppført på den godkjente stemmeseddel, skal disse regnes som uskrevne. Stemmesedler som ellers ikke er i samsvar med dette, skal forkastes. En tellende stemmeseddel er en godkjent stemmeseddel som ikke er blank. 11 Fremgangsmåte ved preferansevalg av enkeltrepresentant (gjelder ikke for valg i 2013) 1. Dette reglement 10 gjelder tilsvarende. 2. Ved preferansevalg av enkeltrepresentant er den kandidat valgt som har fått flere førstestemmer enn halvparten av de godkjente stemmesedler. 3. Har ingen kandidat fått et tilstrekkelig antall førstestemmer, strykes den kandidat som har færrest førstestemmer, og på de stemmesedler hvor den strøkne sto først, skal det telles opp hvem som har kommet frem på førsteplass. Dette regnes som førstestemmer som kommer i tillegg til førstestemmene fra første opptelling. Dette pågår til en kandidat er valgt etter punkt 1. Har to eller flere kandidater samme antall førstestemmer, gjennomføres det et eget valg mellom disse to, og den med flest stemmer er valgt. 12 Valgoppgjøret ved flertallsvalg Ved flertallsvalg kan hver velger stemme på inntil så mange kandidater som det skal velges representanter. Valgt er den eller de kandidater som har fått flest stemmer. Ved stemmelikhet gjennomføres valg mellom disse, og den med flest stemmer er valgt. 13 Stemmerettskategorier 1. Følgende stemmerettskategorier utgjør egne valgkretser ved valg til styringsorganer: A. Tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger (vitenskapelige stillinger) B. Tilsatte i tekniske og administrative stillinger C. Studenter Valgstyret avgjør i tvilstilfeller om en stilling skal regnes som vitenskapelig eller som teknisk/administrativ, jf Tilsatte ledere av institutter og fakulteter har stemmerett. 14 Velger som nektes å avgi stemme Den som nektes å avlegge stemme fordi det legges til grunn at vedkommende ikke har stemmerett, skal likevel gis anledning til å avgi stemme. En slik stemme kan avgis gjennom særskilt prosedyre i den elektroniske valgapplikasjonen, eller ved at stemmeseddel legges i særskilt lukket konvolutt, og påføres

9 MØTEBOK 6 velgerens navn og adresse. Slike stemmer oversendes valgstyret, som oppbevarer dem på forsvarlig vis med sikte på mulig klage, jf Valgprotokoll 1. Resultatet av valg skal føres inn i en valgprotokoll som underskrives av valgstyret. 2. Resultatet av valg kunngjøres straks av valgstyret. Valgprotokoll sendes til det organet det er blitt foretatt valg til. 16 Uttreden i valgperioden 1. Den som slutter i tilsettingsforhold ved høgskolen, trer ut av det verv vedkommende er valgt til. Dette gjelder også den som av andre grunner taper sin valgbarhet til vedkommende verv. 2. Den som har permisjon for å arbeide i stilling utenfor høgskolen, trer ut i permisjonstiden. 3. Høgskolestyret kan etter søknad frita et medlem fra verv for resten av valgperioden når tungtveiende arbeids- eller velferdsmessige grunner tilsier dette. 4. Suppleringsvalg holdes bare dersom det ikke er mulig å supplere fra varamedlemslisten. 17 Kjønnsmessig balanse 1. Ved flertallsvalg og preferansevalg, skal likestillingslovens krav om kjønnsmessig balanse være oppfylt innen den enkelte valgkrets. Skal det velges 4 medlemmer eller flere fra valgkretsen, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent blant dem som velges. Skal det velges 2 eller 3 medlemmer fra valgkretsen, skal begge kjønn være representert. Disse krav gjelder også ved valg av varamedlemmer. 2. Viser det seg ved opptellingen ved preferansevalg eller flertallsvalg at et kjønn vil få færre representerer enn dette, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn som det er avgitt stemmer for opp, inntil slik balanse er oppnådd. 18 Klage 1. Beslutninger truffet av Valgstyret, kan påklages til Høgskolestyret. 2. Klage må være mottatt senest 8 dager etter at valgresultatet er kunngjort. Dersom klager ikke gis medhold, avgis uttalelse om klagen, og denne sendes straks til klageinstansen. 3. Mener klageinstansen at det er gjort feil som kan ha hatt betydning for valgresultatet, og som ikke kan rettes ved ny opptelling, kan den fastsette at det skal holdes nytt valg. Slikt valg skal avholdes snarest mulig. 4. Klagerett har kun den som har stemmerett ved det valg det rettes klage mot. Kapittel 2: Valg av rektor 19 Valgmåte og valgbarhet m.v. 1. Interne og eksterne kandidater til valg av rektor ved og Vestfold bør ha førstekompetanse (førsteamanuensis eller førstelektor). Ingen kan gjenvelges som rektor hvis vedkommende har fungert i vervet i et sammenhengende tidsrom på 8 år ved den nye valgperiodens begynnelse. (siste setning gjelder ikke for valg i 2013). 2. Fratrer rektor mer enn 6 måneder før funksjonstiden er ute, foretas nyvalg for den tid som er igjen. 3. Rektor velges i april eller mai. Valget foretas før valg av tilsatte medlemmer til Høgskolestyret. Nærmere tidspunktet for valget, og frist for å fremme forslag, fastsettes av Høgskolestyret og

10 kunngjøres av valgstyret senest 1. april. I kunngjøringen gjøres det kort rede for reglene om fremsettelse av forslag, og for fremgangsmåten ved valget. MØTEBOK 7 4. Forslagsrett har stemmeberettigede tilsatte og studenter. Forslaget må være underskrevet av minst 5 stemmeberettigede studenter og/eller tilsatte. Ingen kan underskrive på mer enn ett forslag. 5. Blir det foreslått en kandidat som ikke er tilsatt ved og Vestfold, eller som kan kreve seg fritatt etter lov om universiteter og høyskoleer 9-5, må forslaget ha vedlagt skriftlig samtykke fra vedkommende. Et slikt samtykke kan ikke trekkes tilbake. Den som har plikt til å motta valg, men ikke ønsker valg, kan kreve dette opplyst på stemmeseddelen. 6. Valgstyret bestemmer når innkomne forslag på kandidater skal offentliggjøres. Tidspunkt for slik offentliggjøring skal kunngjøres samtidig med at forslagsfristen kunngjøres. Samtidig med offentliggjøring av kandidatene kunngjøres også navnene på forslagsstillerne (se pkt. 6). 7. Valg av rektor gjennomføres som flertallsvalg. Kandidaten som har fått flest stemmer og mer enn 50 prosent av stemmene er valgt. Hvis ingen av kandidatene har oppnådd flertall av stemmene, avholdes nytt valg innen 14 dager mellom de to kandidatene som har fått flest stemmer i første valgomgang. Stemmene telles særskilt for følgende tre grupper, og vektes slik: fast og midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger: 60 prosent teknisk og administrativt tilsatte: 15 prosent studenter: 25 prosent Kapittel 3: Valg til Høgskolestyret 20 Høgskolestyrets sammensetning Styret ved og Vestfold består av: Rektor (styreleder), valgt for 4 år Tre medlemmer valgt blant undervisnings og forskerstillinger Ett medlem valgt blant teknisk administrative To medlemmer valgt blant studentene Fire eksterne representanter med vararepresentanter Ingen kan gjenvelges som styremedlem dersom vedkommende vil ha fungert i dette vervet i et sammenhengende tidsrom på 8 år ved begynnelsen av den nye valgperioden. (siste setning gjelder ikke for valg i 2013) 21 Valgform og valgtidspunkt. Forslag til eksterne kandidater 1. Valg av tilsatte avholdes i april eller mai. Valget foretas etter valg av rektor. Høgskolestyret fastsetter de nærmere valgdatoer og forslagsfrister. Valget foretas særskilt for de tre grupper av tilsatte, jf. 13, a) til c). Innenfor de enkelte grupper regnes hele institusjonen som en valgkrets. Valget gjennomføres som postvalg. 2. Valg av representanter for studentene avholdes i april eller mai. Valget avholdes etter valg av rektor. Studentparlamentet bestemmer valgoppgjørsmåte. Valgstyret fastsetter, i samråd med Studentparlamentet, nærmere regler for valget. 3. Rektor oppnevner en komité bestående av to vitenskapelig tilsatte, én teknisk administrativ tilsatt og én student, som har til oppgave å fremme forslag overfor Høgskolestyret på eksterne kandidater til Høgskolestyret. Komiteen skal fremme forslag på minst det antall kandidater departementet ber styret fremme. Rektor kan bestemme at komiteen skal fremme flere kandidater enn det departementet ber om. Det vises til lov om universiteter- og høyskoler 9-4 (5). 22 Valgbarhet for ledere

11 MØTEBOK 8 Ved valg av representanter til Høgskolestyret er følgende ledere ikke valgbare: dekaner/ prodekaner, instituttledere/nestledere, høgskoledirektør, assisterende høgskoledirektør, avdelingsdirektører, internrevisor, jf. 6 punkt 4. Kapittel 4: Valg av medlemmer til fakultetsrådet 23 Sammensetning av fakultetsrådet Dekanen leder fakultetsrådet. Sammensetningen av fakultetsrådene vedtas som egen styresak. 24 Valggjennomføring 1. Valget avholdes normalt som elektronisk valg, men valgstyret kan bestemme at valget skal avholdes som postvalg eller urnevalg. 2. Valgene avholdes i oktober eller november. 25 Valgbarhet for ledere Ved valg av representanter til fakultetsrådet er følgende ledere ikke valgbare: instituttledere/nestledere. Se ellers 6, nr. 4. Kapittel 8: Utfyllende regler, ikraftsetting 26 Ikrafttreden og overgangsregler Bestemmelsene i dette reglement trådte i kraft 4. februar For valget som finner sted våren 2013 gjelder dette reglement med de tilpasninger som fremgår av møtebok fra Fellesstyret av 4. februar Fullmakt til rektor Rektor har fullmakt til å foreta mindre endringer i dette reglement. Styret orienteres om dette. ############################## Tillegg til Valgreglement for og Vestfold Fastsatt av Høgskolestyret med hjemmel i 11 nr 7 i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005nr Tilleggsreglementets anvendelsesområde Bestemmelsene i dette tilleggsreglementet gjelder for valg av rektor og styret for og Vestfold. Bestemmelsene i dette reglement gjelder kun for valgene som finner sted i Fremgangsmåte ved preferansevalg av representanter Denne bestemmelsen utgår i sin helhet ved valg i Fremgangsmåte ved preferansevalg av enkeltrepresentanter Denne bestemmelsen utgår i sin helhet ved valg i Valgmåte og valgbarhet mv. for rektor Bestemmelsene i det ordinære reglement gjelder i sin helhet med unntak av bestemmelsen som lyder: «Ingen kan gjenvelges som rektor hvis vedkommende vil ha fungert i vervet i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved den nye valgperiodens begynnelse.» Denne bestemmelsen utgår for valget i Styret gjør vedtak om rammen for arbeidsbetingelser og de kvalifikasjonskrav som skal ligge til grunn for komiteens arbeid. Rekrutteringskomiteen som skal foreslå kandidater til rektorvalget utvides ved valget i 2013 med Fellesstyrets leder som også skal være leder for komiteen.

12 MØTEBOK 9 20 Høgskolestyrets sammensetning Bestemmelsene i det ordinære reglement gjelder i sin helhet med unntak av bestemmelsen som lyder: Ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende vil ha fungert i dette vervet i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved den nye valgperiodens begynnelse. Denne bestemmelsen utgår for valget i Representasjon fra begge de tidligere høgskolene Ved første valg i den nye institusjonen skal begge de tidligere høgskolene være representert i høgskolens styre. Minst én av representantene for undervisnings- og vitenskapelig stilling i styret skal komme fra hver av de tidligere høgskolene. Det skal velges én studentrepresentant fra hver av de tidligere høgskolene til styret. 29 Vekting av stemmer Det gis ulik vekting av stemmer ved valg av rektor, både for de ulike valgkretsene og for stemmer fra Høgkolen i Buskerud, og stemmer fra. Vekting av stemmer fra de to høgskolene er besluttet i «Avtale mellom og ; forutsetninger for gjennomføring av fusjonen» pkt. 4.4 andre avsnitt, og gjelder for første valg av rektor. Vekting skjer ved at stemmer fra x 1 og at stemmer fra x 1 x antall ansatte eller studenter ved delt på antall ansatte eller studenter ved. Vekting gjøres i forhold til valgkretsen. ############################## Sak 7/13 Oppnevning av valgstyret for HiBV Styret oppnevnte følgende valgstyret Medlemmer fra tilsatte i undervisnings- og forskerstilling Tor Erik Jensen (HiVe), høgskolelektor, Fakultet for teknologi og maritimestudier Susanne V. Knudsen (HiVe), professor, Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Hermann Smith-Sivertsen (HiBu), førsteamanuensis, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Medlemmer fra tilsatte i tekniske og administrative stillinger Ellen Rye (HiVe), seniorrådgiver i Fellestjenester utdanning Anne Kari Voldum Simonsen (HiBu), førstekonsulent, Administrasjonsasvdelingen Medlemmer fra studentene Marit Theiste Østlie (HiVe) Kathrine Seljan (HiBu) Herman Smith-Simonsen oppnevnes som leder av valgstyret. Styreleder får fullmakt til å oppnevne nestleder. Sak 8/13 Godkjenning av rekrutteringsprosess og kvalifikasjonskriterier for rektor Styringsgruppe for faglig etablering hadde utarbeidet et forslag til kvalifikasjonskriterier for rektor. Forslagene til kriterier er ment å fungere som en rettesnor for et rekrutteringsutvalg som oppnevnes i forbindelse med valget til rektor Rekrutteringsutvalgets oppgave skal være å bidra til å få fram gode kandidater som kan stille til valg.

13 MØTEBOK 1 0 Styrets vedtak er. 1) Fellesstyret oppnevner et rekrutteringsutvalg som ledes av styreleder for Fellesstyret. I tillegg oppnevnes to representanter fra Fellesstyret, en mann og en kvinne som representerer hver av høgskolene og en studentrepresentant fra Fellesstyret. 2) Fellesstyret ber de de to høgskolestyrene oppnevne hver sine representanter og koordinere kjønnsfordelingen seg i mellom. 3) Fellesstyret ber de to studentparlamentene i felleskap å foreslå en representant. 4) Fellesstyret ber rekrutteringsutvalget legge vekt på følgende kriterier når de søker etter kandidater til rektorvervet: kan vise til omfattende og vellykket ledelse av større kunnskapsorganisasjoner har evne til å representere høgskolen eksternt og kommunisere med samarbeidspartnere, politikere og offentligheten. har strategisk kompetanse og evne til å bygge felles kultur. har en motiverende og inkluderende lederstil preget av samarbeid, medvirkning og dialog er resultatorientert og beslutningsdyktig Protokolltilførsel Medlemmene Jan Mehlum, Solveig Østrem, Carsten Tobiassen og Maria-Karine Aasen- Svensrud ba om følgende protokolltilførsel til saken: Undertegnede vil reservere seg mot vedtak fattet i denne saken da vedtaket etter vår oppfatning strider mot generelle demokratiske prinsipper Sak 9/13 Godkjenning av milepælsplan for prosjekt Etablering av HiBV Styret ble presentert en milepælsplan som inneholdt de viktigste oppgaver som må gjennomføres i forbindelse med fusjonen. Fellesstyret godkjente administrasjonens forslag til milepælsplan for prosjekt Etablering av HiBv. Fellesstyret ber om å bli orientert om studentorganenes tilsvarende milepælsplaner. Sak 10/13 Budsjett for fusjonsarbeidet Kunnskapsdepartementet har gitt bevilging til arbeidet med fusjon av HiBu og HiVe, i tillegg er det bevilget strategiske midler fra de to høgskolene. Totalt ble det lagt fram 17 mill. til fordeling til ulike tiltak. Styret vedtok: 1. Budsjett for fusjonsarbeidet 2013 godkjennes. 2. Budsjettet med tilhørende planer rapporteres til Kunnskapsdepartementet innen 15. mars i tråd med tildelingsbrevet. 3. Det skal utarbeides en søknad om SAK midler som omtalt i saksfremlegget og i tråd med føringene i tildelingsbrevet til institusjonene for 2013

14 4. Fellesstyret forutsetter at disponeringen av strategiske midler avgjøres av Fellesstyret. MØTEBOK 1 1 Sak 11/13 Avklaring av møtegodtgjørelse og registreringsrutiner for interne medlemmer i styret Ledd 3 utsatt fra styresak 6/ godtgjøring til medlemmer i Fellesstyret for og lyder: 3. Møtetid for faglig ansattes representanter legges inn i den enkeltes arbeidsplan med 75 timer pr år. Møtetid for teknisk/administrativt ansattes representanter inkluderes i ordinær arbeidstid med 75 timer pr år. Godtgjøring for forberedelser til styremøtene fastsettes til 6 timer pr møte. Tid til forberedelser registreres ikke i høgskolens arbeidstidsskjema. Sak 12/13 Meldingssaker Styret tok de framlagte meldingssakene til etterretning. - Referat fra IDF-møte HiBV Referat fra møte i Saksforberedende organ (SO) OBS Møtet 28. oktober er flyttet til 23. oktober. Samme møtested Ref: JOS

15 STYRESAK 1 STYRESAK - Fellesstyret Møtedato: Dokumentdato: Saksbehandler: Nils Dugstad Saksnummer: 2012/1740 (HiBu) 2012/996 (HiVe) SAK 16/13: REKTORVALG HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Forslag til vedtak: 1. Frist for å fremme kandidater til rektorvalget 2013 settes til 7. april 2. Rektorvalg 2013 fastsettes til 13. og 14. mai. Saksopplysninger: På styremøtet vedtok Fellesstyret valgreglement som skal gjelde i forbindelse med valg til styrer og verv ved og Vestfold. Videre ble det vedtatt et tillegg til reglement som kun vil gjelde for valget Dette utgjør sentrale styrende dokument for valget. For å sikre at det stiller gode kandidater til valget har styret utpekt et rekrutteringsutvalg. Dette rekrutteringsutvalget er oppnevnt av styrene ved HiBu og HiVe samt av de to studentparlamentene og består av Sverre Gotaas (HiBu), Solveig Østrem (HiVe), Agnethe Wedum Stoihle (Studenrepr). Styrets leder Steinar Stjernø leder. Mette Marit Bie-Sørum bistår utvalget som sekretær. I forbindelse med gjennomføringen av rektorvalget har fellesstyret følgende oppgaver: Det må besluttes en frist for når kandidater må være fremmet til valget (Valgreglementet 19.3). - Det anbefales at datoen settes til 7.april. Det må besluttes et tidspunkt for når valget skal finne sted (Valgreglementet 19.3). - Det anbefales at valget holdes 13. og 14. mai. Forslagene til dato er begrunnet i at det må være rimelig tid for rekrutteringsutvalget til å framskaffe gode kandidater. Dette taler for at en setter fristen noe ut på våren. Samtidig skal rektorkandidatene ha rimelig tid til å gjøre sitt kandidatur synlig på en høgskole med fire campus som ligger et stykke fra hverandre. Dette taler for at en velger en tidlig dato. Valget skal være avviklet i løpet av april/mai (Valgreglementet 19.3). Dette er hensyn som har vært avveid når forslag til dato er fastlagt. Når valget har funnet sted skal valgstyret sørge for at det føres inn i protokoll og oversendes til Fellesstyret (Valgreglementet 15.1 og 15.2.)

16 STYRESAK 2 Referansedokumenter: 1. Valgreglement for høgskolen i Buskerud og Vestfold. 2. Tillegg til valgreglement for høgskolen i Buskerud og Vestfold Direktørenes signatur: Nils A Dugstad Kai Mjøsund Dato:

17 STYRESAK 1 STYRESAK - Fellesstyret Møtedato: Dokumentdato: Saksbehandler: Elisabeth E. Borhaug, Nils A. Dugstad Saksnummer: 2012/1740 (HiBu) 2012/996 (HiVe) SAK 17/13: PROSESS FOR TILSETTING OG KVALIFIKASJONSKRITERIER FOR PROREKTOR(ER) Forslag til vedtak 1. og Vestfold har delt ledelse på institusjonsnivå, rektor/rektorat og høgskoledirektør. 2. og Vestfold har to tilsatte prorektorer i 100 % stilling for henholdsvis utdanning og forskning og utviklingsarbeid (FoU). Stillingene er åremålsstillinger på 4 år. 3. Styret vedtar mandatene som er foreslått for stillingene. 4. Prorektorene utgjør sammen med rektor høgskolens rektorat. 5. Prorektorene har ikke ansvar for iverksetting av vedtak som fattes av institusjonens styringsorganer. Dette ansvaret legges til høgskoledirektøren. Prorektorene har imidlertid et oppfølgingsansvar som del av den generelle tilsynsplikten som loven pålegger styret ( 9-2, pkt. 3), og som videre er pålagt rektor på styrets vegne ( 10-1, pkt a). Dette gjelder spesielt i saker hvor prorektorene har et særlig ansvar (jf mandatene for stillingene). 6. Høgskoledirektøren er ansvarlig for at universitetets administrasjon yter de nødvendige tjenester til høgskolens faglige ledelse. Leder for studieavdelingen/studiedirektør og studieadministrasjonen utgjør i første rekke den administrative støttetjenesten for prorektor for utdanning. Leder for forskningsavdelingen/forskningsdirektør og forsknings administrasjonen utgjør i første rekke den administrative støttetjenesten for prorektor for forskning. 7. En av prorektorene utpekes av rektor som rektors stedfortreder som institusjonens daglige leder og styreleder. 8. Styret godkjenner de foreslåtte kvalifikasjonskriteriene som skal legges til grunn for tilsetting av prorektorene. 9. Styret godkjenner den foreslåtte prosessen for tilsetting av prorektorene Eventuelt: 10. Styret ønsker i tillegg å opprette en egen prorektorstilling i 50 % med spesielt ansvar for samfunnskontakt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Styre ber administrasjonen legge fram en egen sak med forslag til mandat og kvalifikasjonskriterier for denne stillingen.

18 STYRESAK 2 Saksopplysninger Plattformdokumentet fastslår at Fellesstyret skal ta stilling til om det skal opprettes prorektorstillinger med strategisk ansvar for utdanning og forskning, og om disse eventuelt skal ha linjeansvar for å koble strategisk og administrativt ansvar. Dersom det blir flere prorektorer, med eller uten linjeansvar skal disse enten være tilknyttet hovedsetet i Drammen eller Bakkenteigen. Premisser Universitets- og høgskoleloven 10.1 a «Rektor er styrets leder. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet og føre tilsyn med denne. Rektor, og i dennes sted, prorektor, har rett til å delta i møter i alle institusjonens styrer og utvalg». Kommentar nr. 4 til paragrafen (Jan Fridthjof Bernt (2006): Universitets- og høgskoleloven av 2005 med kommentarer. Bergen: Fagbokforlaget): «(4) I motsetning til det som gjaldt under Uhl. 1995, er prorektor ikke lengre et valgt medlem av styret, men en stilling som styret kan opprette, enten som åremålsstilling eller som valgt verv, i begge tilfelle med kompetanse til å opptre som stedfortreder for rektor, se 6-4 nr. 1, bokstav c, 11-1 nr. 3. Det kan også velges eller tilsettes flere prorektorer, men da må det fastsettes hvem av disse som skal være rektors stedfortreder, «første prorektor» se Ot.prp. nr , merknad til Det er opp til institusjonen om den vil ha én eller flere prorektorer og hvordan disse eventuelt skal utpekes. Dette vil kunne skje ved særskilt valg ved institusjonen, ved valg samtidig med rektor slik at prorektorer blir den eller dem rektor stiller til valg sammen med. Styret må antagelig også kunne utpeke en prorektor blant sine egne medlemmer som fast stedfortreder for rektor. Prorektor vil kunne tilsettes, se 11-1 nr 3 om fremgangsmåten ved slik tilsetting, og 6-4 nr 1 bokstav c som fastsetter at prorektor kan tilsettes på åremål. Ut fra samenhengen og vervets karakter må det legges til grunn at åremål er den eneste tillatte form for tilsetting i dette vervet, og åremålsperioden må falle sammen med, eller i alle fall utløpe samtidig med valgperiode eller tilsettingsperiode for rektor. Det har klart nok ikke vært meningen at prorektorvervet skulle konverteres til et fast tilsettingsforhold som stedfortreder for siftende rektorer. Det vil på den andre siden være adgang til å innføre ordninger med tilsatt prorektor, uavhengig av om det er vedtatt at rektor skal være tilsatt. En tilsatt prorektor vil ikke kunne være medlem av styret, men vil etter vedtak av styret kunne fungere som rektors stedfortreder her og i andre sammenhenger, se 10-5 nr. 2. Det må ellers anses å ligge i vervet at en prorektor har rett til å være til stede i styremøtene, også når disse går for lukkede dører, men uten tale- og forslagsrett. Styret vil imidlertid kunne gi prorektor ordet i enkeltsaker.» Universitets- og høgskoleloven 10-5 nr. 2: «Hvis institusjonen har en prorektor, kan styret selv fastsette at denne overtar hvis rektor har forfall eller fratrer vervet i kløpet av det siste året av funksjonstiden». Kommentar nr. 3 og 4 til paragrafen (Jan Fridthjof Bernt (2006): Universitets- og høgskoleloven av 2005 med kommentarer. Bergen: Fagbokforlaget ): 3) Hvis det er flere prorektorer, må styret fastsette hvem som skal overta når rektor har frafall eller fratrer i løpet av siste året av sin funksjonstid. 4) Slik bestemmelsen er utformet, kan tilsynelatende en tilsatt prorektor rykke opp og overta vervet etter en valgt rektor. (en slik kombinasjon er mulig). Det vil imidlertid være ganske problematisk, i og med at en slik tilsatt prorektor normalt vil ha tunge administrative oppgaver. Antall prorektorer og ansvarsområdene Styringsgruppen for faglig etablering anbefaler at det tilsettes en prorektor i 100% stilling for med ansvar for FoU og en prorektor i 100%-stilling med ansvar for utdanning. Gruppen anbefaler videre at det vurderes nærmere hvorvidt det er behov for at rektoratet styrkes med en tredje prorektor i 50 % stilling med ansvar for samfunnskontakt, regionalt, nasjonalt og

19 STYRESAK 3 internasjonalt. Det anbefales i samsvar med Plattformdokumentet at alle har tittel prorektor og at tittel viserektor ikke benyttes. Både HiBu og HiVe har tilsatte prorektorer. Direktørene foreslår at denne ordningen videreføres i den nye høgskolen. Direktørene foreslår at det tilsettes to prorektorer i 100 % stilling med ansvar for henholdsvis FoU og utdanning. Direktørene mener at prorektorene bør ha ansvar for samfunnskontakt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt innenfor sine respektive ansvarsområder. Direktørene foreslår at det opprettes et sentralt forskningsutvalg og et sentralt utdanningsutvalg som ledes av de respektive prorektorene. Direktørene foreslår videre at styret vurderer om det i tillegg skal opprettes en egen stilling i 50% med spesielt ansvar for samfunnskontakt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Noen institusjoner har valgt å støtte rektors strategiske arbeide med en prorektor for eksterne relasjoner. NTNU har en prorektor i 100 % stilling for nyskaping og eksterne relasjoner. Prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner har i oppgave å ivareta relasjonene til næringslivsaktører regionalt, nasjonalt og internasjonalt og nyskapingsnettverk. Prorektor ivaretar dessuten kontakten med NTNUs TTO og koordinerer arbeidet med NTNUs intellektuelle rettigheter (IPR). Han disponerer en stab. Prorektorens funksjon er først og fremst å styrke den teknologiske hovedprofilen ved NTNU. En prorektor for samfunnskontakt kan styrke og Vestfold på dette området. Høgskolen har i sitt plattformdokument og i sin visjon understreket viktigheten av utdanningens relevans for arbeidslivet og ambisjonen om å bli et arbeidslivsrettet universitet. Vi har som mål å være den foretrukne kompetanse-, forskning-, utviklings- og innovasjonspartner for regionalt samfunns- og næringsliv. Disse ambisjoner fordrer en strategisk satsing. Høgskolen vil ha en sentral rolle som regional utviklingsaktør i de to fylkene og samarbeide med et internasjonalt robust teknologisk næringsliv, en reiselivsnæring i vekst, helseforetak og ellers stor offentlig virksomhet. Dette fordrer stor grad av ekstern aktivitet. En prorektor for eksterne relasjoner kan bistå og legge til rette for rektors arbeide inn mot disse virksomhetene. En rekke avtaler med eksterne virksomheter skal fornyes og følges opp, og det skal arbeides med å videreføre ekstern finansiering og styrke denne. Det er en ambisjon å øke finansiere kompetanseutvikling og forskningsaktiviteten. Direktørene vil i tilfelle komme tilbake til fellesstyret med forslag til eget mandat og kvalifikasjonskriterier for denne stillingen dersom fellesstyret vedtar å opprette stillingen. Strategiske eller enhetlige ledere for ansvarsområdene Det synes å være uenighet i Styringsgruppen for faglig etablering om det er mest hensiktsmessig å ha prorektor med eller uten linjeansvar. Gruppen anbefaler et kompromiss der prorektor for FoU ikke har linjeansvar, og prorektor for utdanning har linjeansvar. Det kan anføres argumenter både for og i mot begge de to løsningene. Et hovedargument for prorektor med linjeansvar er å styrke institusjonens faglige ledelse gjennom enhetlig ledelse innenfor virksomhetens primærområder. Enhetlig ledelse utfordrer også i større grad administrasjonens utredningskompetanse i tillegg til driftskompetansen. Prorektor med linjeansvar rapporterer til rektor som faglig-strategisk leder, som administrativ leder rapporterer prorektor til høgskoledirektøren. Ordningen med enhetlig ledelse kan begrense antall toppledere ved institusjonen.

20 STYRESAK 4 Et hovedargument som kan anføres mot denne ordningen, er at forvaltningen av ansvaret gjennom to rapporteringslinjer kan by på utfordringer. Et hovedargument for egne administrative toppledere for driftsenhetene er behovet for sterk administrativ ledelse i en institusjon med krevende regelverk, forskrifter, prosedyrer og rapporteringskrav, spesielt innenfor utdanningsfeltet hvor administrative driftsoppgaver er mange og kompliserte (studieplanarbeid, studieorganisering, opptak, eksamen, klagesaker mv.). NTNU som har prorektorer som forvalter enhetlig ledelse, har f. eks. løst dette ved å ha en avdelingsdirektør for studieavdelingen i tillegg til prorektor med linjeansvar. I sektoren finner vi institusjoner med ulike varianter av valgt eller tilsatt rektor kombinert med valgt eller tilsatt prorektor(er) med eller uten linjeansvar. For noen år tilbake brukte man ofte betegnelsen prorektor på valgt leder som var rektors stedfortreder både som faglig leder og som styreleder. Betegnelsen viserektor ble anvendt på en utpekt person som utfylte rektor i den faglige ledelsen av institusjonen innenfor et nærmere definert område. I dag anvendes disse betegnelsene om hverandre, men prorektor betegnelsen synes å bli mer vanlig både for valgte og tilsatte ledere med og uten linjeansvar. Som vi har sett, er dette en terminologi som også anvendes i lovverket. Universitetet i Oslo har imidlertid beholdt den terminologien som var vanlig tidligere, og har valgt rektor, valgt prorektor og tilsatte/utpekte viserektorer, alle uten linjeansvar. HiOA har samme hovedmodell, men har to valgte prorektorer uten linjeansvar. NTNU har på den andre siden tilsatt rektor og tilsatte prorektorer med linjeansvar. Høgskolen i Telemark har tilsvarende modell, men opererer med betegnelsen viserektorer. HiBu har tilsatt rektor og to tilsatte prorektorer i deltidsstillinger uten linjeansvar. HiVe har valgt rektor og tilsatt en valgt prorektor med linjeansvar og en tilsatt viserektor med linjeansvar. Direktørene registrerer at det er uenighet om prorektorene bør være rene faglige ledere eller om de bør være enhetlige ledere med linjeansvar innenfor sine ansvarsområder. Direktørene mener at et kompromiss der man velger begge løsningene ved å la den ene prorektoren ha linjeansvar og den andre ikke ha linjeansvar, gir en fragmentert institusjonell ledelsesstruktur. Direktørene foreslår derfor en alternativ løsning som på den ene siden ikke gir prorektorene linjeansvar, men som på den andre siden likevel understreker og underbygger prorektorenes initiativ- og oppfølgingsansvar, og som sikrer god administrativ støtte til faglig/strategisk ledelse som er delegert til prorektorene se forslag til faglig ledelsesstruktur på institusjonsnivå og mandatene for stillingene nedenfor. Rektors stedfortreder I kommentarene til Universitets- og høgskoleloven 10-5 nr. 2, heter det at en tilsatt prorektor kan rykke opp og overta vervet etter en valgt rektor (se ovenfor). Samtidig pekes det imidlertid på at det vil være ganske problematisk hvis en tilsatt prorektor har tunge administrative oppgaver. Når den modellen som direktørene foreslår ikke tillegger rektorene linjeansvar, foreslår direktørene at en av prorektorene utpekes av rektor som rektors stedfortreder som institusjonens daglige leder og styreleder. Faglig ledelsesstruktur på institusjonsnivå Direktørene foreslår følgende faglige ledelsesstruktur på institusjonsnivå: og Vestfold har delt ledelse på institusjonsnivå, rektor/rektorat og høgskoledirektør. og Vestfold har to tilsatte prorektorer i 100 % stilling for henholdsvis utdanning og forskning og utviklingsarbeid (FoU). Stillingene er åremålsstillinger på 4 år. Det er utarbeidet mandater forstillingene. Prorektorene utgjør sammen med rektor høgskolens rektorat. Prorektorene har ikke ansvar for iverksetting av vedtak som fattes av institusjonens styringsorganer. Dette ansvaret legges til høgskoledirektøren. Prorektorene har imidlertid et

21 STYRESAK 5 oppfølgingsansvar som del av den generelle tilsynsplikten som loven pålegger styret ( 9-2, pkt. 3), og som videre er pålagt rektor på styrets vegne ( 10-1, pkt. a). Dette gjelder spesielt i saker hvor prorektorene har et særlig ansvar (jf mandatene for stillingene). Høgskoledirektøren er ansvarlig for at høgskolens administrasjon yter de nødvendige tjenester til høgskolens faglige ledelse. Leder for studieavdelingen/studiedirektør og studieadministrasjonen utgjør i første rekke den administrative støttetjenesten for prorektor for utdanning. Leder for forskningsavdelingen/forskningsdirektør og forskningsadministrasjonen utgjør i første rekke den administrative støttetjenesten for prorektor for forskning og utviklingsarbeid. En av prorektorene utpekes av rektor som rektors stedfortreder som institusjonens daglige leder og styreleder. Mandat for prorektor for forskning og utviklingsarbeid (FOU) Direktørene foreslår følgende mandat for prorektor for forskning og utviklingsarbeid: 1. Prorektor for forskning og utviklingsarbeid (FoU) har ansvar og oppgaver på vegne av rektor, og forholder seg til rektor når det gjelder egen medarbeidersamtale og andre forhold som gjelder arbeidssituasjonen. 2. Prorektor er leder av det sentrale forskningsutvalget og forbereder i samarbeid med forskningsadministrasjonen sakene som legges fram for utvalget. 3. Prorektor kan, på vegne av rektor, delta i alle møter i institusjonens råd og utvalg. 4. Prorektor kan av rektor utpekes som stedfortreder. 5. Prorektor skal være pådriver for utvikling innenfor FoU og forskningsbasert nyskaping i henhold til strategier og institusjonsvedtak. 6. Prorektor skal ivareta institusjonens dialog med relevante eksterne aktører innen sitt ansvarsområde. 7. Prorektor skal, i dialog med dekanene, bidra til at vedtak vedrørende FoU-virksomheten blir fulgt opp. 8. Prorektor kan ta initiativ til å fremme saker overfor styret og institusjonens råd og utvalg. Sakene saksbehandles og fremmes på ordinær måte. 9. Prorektor kan ta initiativ til utvikling av FoU-prosjekter; internasjonalt, nasjonalt og regionalt. 10. Prorektor skal ha samarbeid og dialog med studentorganisasjonen. 11. Prorektor skal være kjent med og følge opp fakultetenes FoU-organisering og arbeid. 12. Prorektor skal være kjent med og følge opp de administrative tjenestene som er knyttet til FoU-virksomheten. Mandat for prorektor for utdanning Direktørene foreslår følgende mandat for prorektor for utdanning: Prorektor for utdanning har ansvar og oppgaver på vegne av rektor og forholder seg til rektor når det gjelder egen medarbeidersamtale og andre forhold som gjelder arbeidssituasjonen. 1. Prorektor er leder av det sentrale studieutvalget og forbereder i samarbeid med studieadministrasjoner sakene som legges fram for utvalget. 2. Prorektor kan, på vegne av rektor, delta i alle møter i institusjonens råd og utvalg. 3. Prorektor kan av rektor utpekes som stedfortreder. 4. Prorektor skal være pådriver for utvikling innenfor utdanning og læringsmiljø i henhold til strategier og institusjonsvedtak. 5. Prorektor skal ivareta institusjonens dialog med relevante eksterne aktører innen sitt ansvarsområde.

22 STYRESAK 6 6. Prorektor skal i samarbeid med fakultetene ha et hovedansvar for høgskolens etter- og videreutdanningsvirksomhet. 7. Prorektor skal, i dialog med dekanene, bidra til at vedtak vedrørende studiekvalitet og læringsmiljø blir fulgt opp. 8. Prorektor kan ta initiativ til å fremme saker overfor styret og institusjons råd og utvalg. Sakene saksbehandles og fremmes på ordinær måte. 9. Prorektor kan ta initiativ til utvikling av tverrfakultære studier og kan ta initiativ i saker vedrørende internasjonal studentutveksling og studieutvikling. 10. Prorektor skal ha samarbeid og dialog med studentorganisasjonen. 11. Prorektor skal være kjent med og følge opp fakultetenes studieplanarbeid og studiegjennomføring 12. Prorektor skal være medlem av Læringsmiljøutvalget. 13. Prorektor skal være kjent med og følge opp de administrative tjenestene/prosedyrene som er knyttet til utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø. Kvalifikasjonskriterier for prorektor FoU I kommentarutgaven til Universitets- og høgskoleloven (kommentar nr. 6 til 11-1) heter det at kvalifikasjonskrav til lederstilling vil avhenge av de funksjonene som institusjonen tillegger denne og hvordan den er innordnet i organisasjonsapparatet ellers - jf. beskrivelsen av faglig ledelsesstruktur og forslag til mandat for stillingene ovenfor. I kommentaren vises det videre til Ot. Prp. Nr , kap. 12, pkt merknader til 30 a nr. 1, s. 49: «Ved tilsetting av leder for avdeling eller grunnenhet skal det legges vekt på lederegenskaper og evne til strategisk tenkning. Faglig leder bør være en person med vitenskapelig erfaring og legitimitet i fagmiljøene. Erfaring fra praksis og kunnskap om yrkesfeltet bør også vektlegges der dette er relevant. Kompetansen som trengs for å fylle stillingen må vurderes i det enkelte tilfelle avhengig blant annet av enhetens størrelse og fagprofil. Ved tilsetting av intern søker bør det gis mulighet for permisjon fra annen undervisnings- og forskerstilling.» I kommentaren heter det videre: «Kravene til faglig kompetanse vil her avspeile forventningene til det lederskap som utøves. Ønsker man en leder som skal kunne utøve et reelt faglig lederskap når det gjelder utviklingen på vedkommende område, må man velge blant de fremste fagfolkene på området. Er det derimot tale om en tradisjonell fag-administrativ instituttleder eller dekanrolle, vil det kunne være tilstrekkelig at vedkommende har alminnelig god faglig kompetanse på professor- eller førsteamanuensisnivå. Stiller man lavere krav til den faglige kompetansen enn dette, vil det måtte oppfattes som uttrykk for at stillingen primært skal være av administrativ karakter.» Med utgangspunkt i anbefalingen fra styringsgruppen for faglig etablering foreslår direktørene at følgende kvalifikasjonskriterier legges til grunn for tilsetting av prorektor for FoU: Kandidaten kan vise til omfattende og vellykket strategisk ledelse av større kunnskapsorganisasjoner har førstehånds erfaring fra høgskolens kjerneområder har høy vitenskapelig kompetanse (minimum doktorgrad eller tilsvarende kompetanse) innenfor et av høgskolens fagområder har innovasjonskompetanse og erfaring med regional samarbeid, samt et nasjonalt og internasjonal forskningsnettverk har god organisasjonsforståelse og evne til å bidra til å utvikle administrative tjenester tilpasset kjernevirksomheten har god evne til å kommuniseres og har evne til å skape tillit og nettverk internt, nasjonalt og internasjonalt