HOVEDPLAN VANNMILJØ OG AVLØP HOVEDRAPPORT Kommunalteknisk avdeling Juni 03

Transkript

1 HOVEDPLAN VANNMILJØ OG AVLØP HOVEDRAPPORT Kommunalteknisk avdeling Juni 03

2 Side 2 FORORD Hovedplan vannmiljø og avløp er kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren. Den gir grunnlaget for de overordnede politiske beslutningene på sektoren og vil være til hjelp ved revisjon av kommuneplan og handlingsprogram. Hovedplanen har som kommuneplanen planhorisont fram til 2016 med rullering hvert 4. år. Foreliggende hovedplan er utarbeidet for å legge grunnlag for riktig og kostnadseffektiv planlegging av tiltak for vannmiljø og avløp i Asker kommune. Styrende dokumenter for Asker kommune stiller krav til utarbeidelse av helhetlig plan for avløp og vannmiljø. Gjeldende utslippstillatelse for kommunalt avløpsvann i Asker kommune fastsetter at det skal utarbeides hovedplan for avløp (eller særskilt målnotat). I kommuneplanen er det foreslått at det utarbeides en helhetlig plan for avløp og vannmiljø. Ved å behandle begge tema i samme plan ønskes en fokus på viktigheten av riktig balanse mellom et effektivt avløpsnett og god vannmiljøforvaltning. Kommunestyret fattet slikt vedtak: 1. Avløpssystemet i Asker skal utformes slik at naturmiljøet ikke skades av forurensning og unødige inngrep i det naturlige vannsystemet. Hovedplan for vannmiljø og avløp skal legges til grunn for fremtidig arbeid med fornying av kommunens avløpsnett. 2. For å sikre et nødvendig tempo i utskiftning av gammelt ledningsnett, slik at den dårligste delen (før 1970) vil være skiftet ut innen år 2030, legges det opp til at de kommunale gebyrene for avløp i realverdi økes med 5% pr år fram til og med år Investeringsnivået til fornying av avløpsnettet vil øke fra dagens 15 til 20 mill.kr/år. Asker kommune opprettet en arbeidsgruppe for gjennomføring av arbeidet med hovedplan vannmiljø og avløp. Sigrun Hval Thürmer har vært leder av første del og Bjørn Christoffersen av siste del av arbeidene. Hovedaktører i arbeidsgruppen har vært Njål Nore fra avdeling plan/utvikling, samt Ola Valved og Helge Høidalen fra kommunalteknisk avdeling. Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum har hatt styringsgruppefunksjon for arbeidene. Siv.ing. Steinar Skoglund AS v/steinar Skoglund har vært engasjert som rådgivende ingeniør. Skoglund har vært premissgiver for hovedinnhold i planen. Asker, juni 2003 Ragnar Sand Fuglum Kommuneingeniør

3 Side 3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 SAMMENDRAG RAMMEBETINGELSER Statlige rammebetingelser Lover og sentrale forskrifter Utslippstillatelse avløp Avfallsdeponier Kommunale rammebetingelser Forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg Kommunale avløpsanlegg Krav om tilkopling til kommunalt avløpsanlegg. Stikkledninger Industri med prosessavløp til kommunalt nett Landbruk Akutt forurensning Nedgravde oljetanker Gjeldende kommunale reglementer og retningslinjer Klausulering for vannforsyning Kommuneplanens arealdel Forholdet til VEAS VANNFOREKOMSTENE Tilstand og egnethet Antatt naturtilstand Generelt Elver og bekker Innsjøer og tjern Forurensningstilførsler Flomproblemer Bruker- og verneinteresser Vannmiljømål Avvik mellom tilstand og mål Sammenheng mellom reduksjon av utslipp og forbedring av vannkvalitet Neselva Tilstand Egnethet Forurensningstilførsler til vassdraget Bruker- og verneinteresser Målsettinger Avvik Askerelva Tilstand Egnethet Forurensningstilførsler til vassdraget Bruker- og verneinteresser Målsettinger... 22

4 Side Avvik Årosvassdraget Tilstand Egnethet Forurensningstilførsler til vassdraget Bruker- og verneinteresser Målsettinger Avvik Bekker med utløp i sjøen Tilstand Forurensningstilførsler til vassdraget Bruker- og verneinteresser Målsettinger Avvik Sjøområdene Tilstand Egnethet Målsettinger Avvik Oppsummering AVLØPSANLEGGENE Tilknytning Ledningsanlegg Beskrivelse Avløpssystemet som forurensningskilde Tilførsel av fremmedvann Kapasitetsproblemer Overvannsdisponering Oppsummering Avløpspumpestasjoner Overløp Private stikkledninger Private avløpsanlegg med egne utslipp Mål for avløpssystemet. Avvik FRA dagens situasjon Hovedmål Delmål TILTAKSANALYSE Hindre forfall, redusere utslipp og innlekking og hindre oversvømmelser Øke kapasiteten på avløpsledninger Bedre beredskap på avløpssektoren Utbygging Koordinering med andre anleggstiltak HANDLINGSPLAN Investeringer Økonomisk vurdering... 44

5 Side 5 VEDLEGG Vedlegg 1: Faguttrykk - utvalg Vedlegg 2: Beregning av forurensningstilførsler til vassdragene Vedlegg 3: Grunnlagsdata vannovervåking Vedlegg 4: Kart: Avløpssoner med VEAS tunnel og påslipp Vedlegg 5: Kart: Ledningsnett spillvann med pumpestasjoner Vedlegg 6: Kart: Vannkvalitet. Målepunkter og tilstand TABELLISTE Tabell 1: Oversikt over tilstands- og egnethetsklasser Tabell 2: Askers elver og bekker. Variasjon i forventet naturtilstand Tabell 3: Askers innsjøer og tjern. Variasjon i forventet naturtilstand Tabell 4: Forurensningstilførsler til Askers vassdrag Tabell 5: Tilstandsklasser Neselva Tabell 6: Vurdering av egnethet, Neselva Tabell 7: Tilstandsklasser Askerelva Tabell 8: Vurdering av egnethet, Askerelva Tabell 9: Tilstandsklasser Årosvassdraget Tabell 10: Vurdering av egnethet, Årosvassdraget Tabell 11: Tilstandsklasser bekker med utløp i sjøen Tabell 12: Tilstandsklasser indre Oslofjord etter SFT s klassifiseringssystem Tabell 13: Tilstandsklasser badeplasser ved sjøen i periden Tabell 14: Vurdering av egnethet for friluftsbad ved sjøen i perioden Tabell 15: Lengder, aldersfordeling og materiale for avløpsledninger Tabell 16: Nødvendig fornyelse av avløpsnettet ved levetidsbetraktning Tabell 17: Årlige investeringer, avløpsanlegg DIAGRAMLISTE Diagram 1: Utvikling i vannkvalitet Diagram 2 : Egnethet for bading, målsetting tarmbakterier (TKB) < 100 stk pr. 100 ml Diagram 3: Egnethet for bading, målsetting tarmbakterier (TKB) < 20 stk pr. 100 ml Diagram 4: Tilstand og mål, vannkvalitet. Målsetting for total fosfor Diagram 5: Lengder, aldersfordeling og materiale for avløpsledninger Diagram 6: Gebyrutvikling... 44

6 Side 6 SAMMENDRAG Hovedplan vannmiljø og avløp er kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren. Den gir grunnlaget for de overordnede politiske beslutningene på sektoren og vil være til hjelp ved revisjon av kommuneplan og handlingsprogram. Hovedplanen har som kommuneplanen planhorisont fram til 2016 med rullering hvert 4. år. Foreliggende hovedplan er utarbeidet for å legge grunnlag for riktig og kostnadseffektiv planlegging av tiltak for vannmiljø og avløp i Asker kommune. Hovedplanen tar utgangspunkt i statlige og kommunale rammebetingelser og beskriver vannkvaliteten i vassdrag og sjøområder og dagens tilstand på de kommunale og private avløpsanleggene. Med basis i brukerinteresser og vannmiljømål og mål for avløpsanleggene, drøftes avviket fra dagens tilstand i en tiltaksanalyse, og det settes opp en handlingsplan for tidsrommet fram til år Vassdragene i Asker er stort sett egnet til friluftsliv og rekreasjon. Påvirkning av kvaliteten fra utslipp medfører likevel at forholdene i nedre deler av vassdragene ikke er like attraktive. Badeplassene langs sjøen og i vann og tjern er med få unntak egnet til bading. I fastsatte mål for vannkvalitet i vassdragene legges det vekt på å bedre forholdene for bading, fritidsfiske, jordvanning og gyteforhold for laksefisk. Tiltak på eksisterende avløpsnett vil være hovedutfordringen for avløpssektoren. Prioriteringen vil være mellom ulike tiltak: hindre forfallet i avløpsnettet og opprettholde transportevne og styrke redusere utlekking av spillvann til vassdrag og sjøområder fra uttette rørledninger, punktutslipp og feilkoblinger redusere innlekking av fremmedvann fra grunn-, drens- og overflatevann til avløpsnett øke kapasiteten på avløpsnettet og hindre oversvømmelser Med en investeringstakt på 20 mill.kr pr. år vil målsettingene nås, og kommunen opprettholder et funksjonsdyktig avløpsnett.

7 Side 7 1 RAMMEBETINGELSER 1.1 STATLIGE RAMMEBETINGELSER Lover og sentrale forskrifter Lover og sentrale forskrifter med størst betydning er: Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). (Lov av nr.82). Plan- og bygningsloven. (Lov av nr.77). Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelseloven). (Lov av nr.66). Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). (Lov av nr.6). Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. (Fastsatt av miljøverndep ). Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker. (Fastsatt av miljøverndep ). Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). (Fastsatt av kommunaldep ). Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyr. (Fastsatt av miljøverndep ). Forskrift om avløpsslam. (Fastsatt av sos. og helsedep. / miljøverndep ). Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. (Fastsatt av miljøverndep ). Forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler. (Fastsatt av miljøverndep ). Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. (Gitt ved kongelig resolusjon av ) Utslippstillatelse avløp Staten ved fylkesmannen i Oslo og Akershus bestemmer hvor mye forurensninger som kan slippes ut i vannforekomstene fra de kommunale avløpsanleggene. Kravene er fastsatt i en egen utslippstillatelse for kommunalt avløpsvann. Staten legger stor vekt på særlig to internasjonale avtaler ved fastsetting av utslippskrav for kommuner. Disse er: - EUs rådsdirektiv om rensing av avløpsvann fra byområder (avløpsdirektivet) av Nordsjøavtalen. Landene rundt Nordsjøen ble i 1990 enige om tiltak med sikte på å beskytte områdene i Nordsjøen følsomme for forurensning. Regjeringen har fulgt opp Nordsjøavtalen gjennom St.meld. nr.64 ( ), "Om Norges oppfølging av Nordsjødeklarasjonene". I Nordsjøavtalen ble det særlig fokusert på reduksjon av næringssaltene fosfor og nitrogen, samt enkelte tungmetaller. Kommunen avgir årlig rapport til fylkesmannen om utslippsforholdene og arbeidet på avløpssektoren Avfallsdeponier Statens forurensningstilsyn (SFT) og fylkesmannen i Oslo og Akershus er forurensningsmyndighet for avfallsdeponier og forurenset grunn. Dette er et potensielt forurensningsproblem med sigevann ut i lokale vannforekomster. Lokalitetene rangeres i tre kategorier etter påvirkningsgrad og dagens tilstand. En rekke

8 Side 8 områder vil selv etter at tiltak er utført, ikke være fri for miljøskadelige stoffer. I områder med restforurensning blir det gjennomført arealbruksrestriksjoner via planbestemmelser eller tinglysning. SFT har i en sentral database registrert 9 deponier i Asker. Fylkesmannen har til nå gitt kommunen pålegg om miljøundersøkelser av i alt 4 nedlagte kommunale avfallsdeponier. I utslippstillatelsen for Yggeset fyllplass har fylkesmannen i Oslo og Akershus satt vilkår for avslutning av deponiet med tildekking, uttak av deponigass og overvåking/prøvetaking av sigevann, overvann og grunnvann. 1.2 KOMMUNALE RAMMEBETINGELSER Forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg Kommunen er forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg, både private og kommunale. Dette betyr at kommunen skal gi utslippstillatelse / forskrifter på feltet. Kommunen har ansvaret for å påse at disse overholdes. Myndigheten på dette feltet er delegert til rådmannen ved kommuneingeniøren, kommunalteknisk avdeling. "Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg" regulerer kommunens myndighet på dette feltet. Kommunen har myndighet for utslipp inntil 1000 personenheter (PE). PE er definert som den mengde organisk stoff som har et biologisk oksygenforbruk (BOF 5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn PE tilsvarer avløpet fra ca personer Kommunale avløpsanlegg Kommunale avløpsanlegg er kommunens ansvar. Kommunen har ansvaret for godkjenning av nyanlegg, samt drift og vedlikehold Krav om tilkopling til kommunalt avløpsanlegg. Stikkledninger Kommunen kan med hjemmel i plan- og bygningsloven kreve at boliger som ligger i rimelig nærhet av kommunalt vann- og avløpsanlegg skal tilkoples dette. Legging av stikkledninger fram til det kommunale anlegget må bekostes av de private eiere. Drift og vedlikehold av stikkledninger er også de private eieres ansvar. Kommunen kan med hjemmel i forurensningsloven kreve at disse blir lagt om eller utbedret i nødvendig grad, samtidig som hovedledningen forbi blir utbedret eller lagt om. Kommunen kan kreve omlegging eller utbedring av stikkledning også når særlige grunner tilsier det. Slamavskiller kan kreves utkoplet dersom sanitært avløpsvann blir ledet gjennom slamavskilleren til renseanlegg Industri med prosessavløp til kommunalt nett Det er få industribedrifter i kommunen med prosessavløpsvann. Det er pr. i dag uklart i hvilken grad kommunen kan stille krav som regulerer påslipp til kommunalt avløpsnett fra bedrifter. I "Forslag til forskrift om utslipp av avløpsvann" (avløpsforskriften) er kommunen gitt en klarere myndighet på dette feltet. Formannskapet har fattet vedtak om tilleggsavgift for særlig forurenset avløp.

9 Side 9 Forskrift som regulerer utslipp av oljeholdig avløpsvann er: "Forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler" Landbruk Kommunen er forurensningsmyndighet når det gjelder punktutslipp fra landbruket. Den har i tillegg en viktig pådriverrolle når det gjelder avrenning fra jordbruksarealer. Arealavrenning fra ordinær landbruksdrift er i utgangspunktet lovlig. Landbruks- og miljøvernmyndighetene prøver å redusere denne gjennom tilskuddsordninger og andre frivillige tiltak. For å oppnå målsettinger om vannkvalitetsforbedringer i vassdragene er samarbeid med landbrukets organisasjoner Akutt forurensning Kommunal beredskap Kommunen skal iflg. forurensningsloven sørge for nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger, og som ikke dekkes av privat beredskap. I Asker har brannvesenet hovedansvaret her. Ved kommunale aksjoner kan kommunen pålegge private med beredskapsplikt å stille til rådighet utstyr og personell. Interkommunal beredskap Det er opprettet en interkommunal beredskap mot akutt forurensning. Denne har ansvar for å treffe tiltak ved større tilfeller av akutt forurensning. Ved spesielt store og alvorlige tilfeller av akutt forurensning vil også SFT aksjonere. Denne myndigheten er vedtatt overført til Kystverket fra Nedgravde oljetanker Kommunen har også et ansvar når det gjelder nedgravde oljetanker, beskrevet i "Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker". Kommunen er blant annet ansvarlig for å etablere og ajourføre et register med nødvendige opplysninger om nedgravde oljetanker. Videre skal kommunen stille kvalifikasjonskrav til den som skal foreta kontroll av tanker. I Asker er det pr registrert ca nedgravde oljetanker. Disse er registrert i dataprogrammet Gemini. Det antas at det i tillegg er ca foreløpig ikke registrert. Det er vedtatt at hele kommunen skal omfattes av forskriftens bestemmelser. Dette gjelder alle nedgravde tanker, også de som er mindre enn liter Gjeldende kommunale reglementer og retningslinjer For avløpssektoren i kommunen gjelder følgende reglementer og retningslinjer: Helseforskrift for Asker kommune, vedtatt av kommunestyret , stadfestet Forskrifter for vann- og avløpsgebyrer for Asker kommune, vedtatt av kommunestyret , sist endret Normalreglement for sanitæranlegg, administrative og tekniske bestemmelser. Forskrifter for hovedledningsanlegg for vann- og avløp, vedtatt av kommunestyret (Under revisjon) Vedtak i formannskapet 2000 om "Tilleggsavgift for særlig forurenset avløp fra industri". Administrativt vedtak 1994 om "Totalforbud mot kjøkkenavfallskverner".

10 Side Klausulering for vannforsyning Sandungen vil være reservevannkilde fram til år Her er det derfor restriksjoner på aktiviteter tillatt i vassdraget og tilhørende nedbørsfelt Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel er både vassdragene og avløpsnettet som kilde til forurensning av vassdragene omtalt. Her beskrives at tjenestene innenfor vann, avløp og renovasjon skal ha god kvalitet og utføres på en effektiv og miljøvennlig måte. Gamle avløpsledninger skal skiftes ut slik at en unngår forurensning av vassdragene. Gjennomsnittlig rehabiliteringstakt skal ikke overstige 80 år. Det er innført bygge- og deleforbudssoner langs vassdragene. Spesifiserte forbudssoner er angitt langs de største vann og vassdrag. Langs øvrige vann og vassdrag er sonen satt til 10 meter i byggeområdene og 20 meter LNF-områdene Forholdet til VEAS Kommunen er sammen med Oslo og Bærum kommuner medeier i det interkommunale "Vestfjorden Avløpsselskap" (VEAS). VEAS har ansvar for renseanlegget og tilførselstunnelen med påslippspunkter og overløp. VEAS har egen utslippstillatelse. Denne hovedplanen omfatter ikke VEAS ansvarsområde. Forholdet til VEAS er regulert gjennom en overenskomst og vedtekter. Den enkelte kommune har vetorett i spørsmål om vedtektsendringer. I 9 i overenskomsten med VEAS heter det blant annet: "Kommunene plikter å levere avløpsvannet etter de standarder som selskapet bestemmer." I en merknad til dette punktet heter det videre at selskapet gis "myndighet til å fastsette bindende normer for i hvilken stand avløpsvannet skal være før det leveres til selskapets anlegg." I VEAS utslippstillatelse er det krav om renseeffekter inklusive overløp på 90% for fosfor og 70% for nitrogen.

11 Side 11 2 VANNFOREKOMSTENE I dette kapitlet omtales vassdrag og sjøområder i Asker kommune. For hvert vassdrag beskrives dagens tilstand og hvor egnet vassdraget er for brukerinteressene fritidsfiske og rekreasjon og bading. Det gjøres dessuten et anslag på årlige tilførsler av fosfor til vassdraget. Videre beskrives antatt tilstand i vassdragene uten påvirkning av menneskelig aktivitet, såkalt naturtilstand. Dernest fastsettes målsettinger for vannkvalitet. Til slutt drøftes avviket mellom målsettingene og dagens tilstand. Vannforekomster som omtales: Neselva Askerelva Årosvassdraget Bekker med utløp i sjøen Sjøområdene 2.3 TILSTAND OG EGNETHET For beskrivelse av tilstand og egnethet benyttes Statens forurensningstilsyns (SFT s) system for klassifisering av miljøkvalitet i vannforekomster. Det er ett system for ferskvann og ett for fjorder og kystfarvann. SFT-veiledningene 97:03, "Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann" og 97:04, "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann" beskriver oppbyggingen av systemet for henholdsvis fjorder og kystfarvann og ferskvann. Systemet har to hoveddeler: 1. Bestemmelse av tilstand for bestemte virkningstyper 2. Bestemmelse av egnethet for ulike brukerinteresser Tilstanden bestemmes for følgende virkningstyper: Ferskvann: Næringssalter, organiske stoffer, forsurende stoffer, miljøgifter, partikler og tarmbakterier. Fjorder og kystfarvann: Næringssalter, organiske stoffer, miljøgifter og tarmbakterier. Innenfor hver virkningstype benyttes visse nøkkelparametere til å klassifisere tilstand. For eksempel er nøkkelparameteren "total fosfor" viktig for å bestemme tilstand for virkningstypen næringssalter. Verdien av nøkkelparameterne bestemmer så hvilken tilstandsklasse vannforekomsten befinner seg i. Det poengteres at en høy tilstandsklasse ikke behøver å bety at en vannforekomst er mye forurenset. Vannforekomsten kan også ha et høyt naturlig innhold av de aktuelle stoffene. Dette må hensyntas ved fastsettelse av målsetninger for vannforekomsten, slik at målene ikke blir urealistiske å oppnå. I tillegg til SFT s klassifiseringssystem har Limnoconsult utarbeidet et system for klassifisering av tilstand på basis av parameterne total reaktiv fosfor, begroingsalger og fytoplankton. Dette gir et bedre bilde av eutrofieringsgraden i et vassdrag enn ved kun å benytte total fosfor som parameter. Egnethet for ulike formål. SFT s klassifiseringssystem kan også brukes for å vurdere hvor egnet dagens vannkvalitet er for aktuelle bruker- / verneinteresser. Klassifisering av egnethet bygger på miljø- og helsemyndighetenes vurdering av hvilke krav som bør stilles til miljøkvaliteten i forhold til ulike bruksformål. Det er også viktig å være klar over at for å kunne fastsette tilstand og egnethet med en stor grad av sikkerhet må det være gjennomført et forholdsvis omfattende prøvetakingsprogram. Prøvetakingssteder må være representative og prøvetakingsperiode minimum et helt år.

12 Side 12 Tabell 1 gir en skjematisk oversikt over klasser for tilstand og egnethet basert på dette systemet. Tabell 1: Oversikt over tilstands- og egnethetsklasser Tilstand Egnethet Basis: Målte verdier Vannkvalitetens bruksmulighet Klasser: Næringssalter, tarmbakterier mm.: I = Meget god II = God III = Mindre god IV = Dårlig V = Meget dårlig Miljøgifter: I = Ubetydelig forurenset II = Moderat forurenset III = Markert forurenset IV = Sterkt forurenset V = Meget sterkt forur. 1 = Godt egnet 2 = Egnet 3 = Mindre egnet 4 = Ikke egnet Diagram 1 viser utviklingen i vannkvalitet siden 1986 med hensyn på fosforinnhold for Neselva og Askerelva. I første del av perioden skjedde det en forbedring i vannkvaliteten. Denne forbedringen stanset opp først på 90-tallet. Siden den tid har vannkvaliteten vært stort sett uendret når det gjelder totalt fosforinnhold *-3 mg tot-p/l Neselva (NES2) Askerelva (ASK2) År Diagram 1: Utvikling i vannkvalitet Siden 1997 har det blitt gjennomført et forholdsvis omfattende overvåkingsprogram for vann og vassdrag i Asker. For å overvåke overgjødsling (eutrofiering) tas vannprøver som analyseres på parametrene total fosfor og total reaktiv fosfor. I tillegg gjennomføres undersøkelser av begroingsalger i elver og bekker, og av planktonalger (fytoplankton) i innsjøer og tjern. Ved hovedstasjonene i Neselva og Askerelva tas vannprøver som også analyseres på en del andre stoffer. Det tas også prøver for å overvåke bakteriologisk vannkvalitet, spesielt på badeplasser.

13 Side ANTATT NATURTILSTAND Generelt Den naturlige vannkvaliteten i vann og vassdrag avhenger av flere faktorer. Viktige forhold er breddegrad, klima, geologi og om en ligger under eller over den marine grense. For å kunne beskrive naturtilstanden nøyaktig, må en ha upåvirkede referanseområder. For Askers vann og vassdrag finnes ikke slike upåvirkede områder, fordi disse har vært benyttet til jordbruk i lang tid. I tillegg har bebyggelse gitt store forurensningstilførsler i mange år Elver og bekker I SFT-veiledning 95:04 er antatt naturtilstand oppgitt for hurtigflytende og sakteflytende elver. Skillet mellom disse to elvetypene ligger ved et fall på 3%o og en strømhastighet på 0,5 m/s. Askers vassdrag er i hovedsak hurtigflytende, men med enkelte sakteflytende partier. De større vassdragene ligger under den marine grense, men en stor del av nedbørfeltet til Askerelva og Åroselva ligger over denne. SFT oppgir at naturtilstand med hensyn til næringssalter for hurtigflytende elver ligger i tilstandsklasse I. Sakteflytende elver under marin grense ligger opp til tilstandsklasse III. Mye erosjon i vassdraget gir den høyeste tilstandsklassen. Fosfor fra erosjon er lite biotilgjengelig, slik at en høy naturlig tilstandsklasse har liten negativ effekt i vassdraget. Generelt har de fleste av Askers elver og bekker en naturtilstand med hensyn til næringssalter i tilstandsklassene I-II, men den kan være opp til tilstandsklasse III der det er mye erosjon. For organisk stoff har humuspåvirkning fra skog og myr mest betydning for naturlig tilstandsklasse. SFT angir at naturtilstand for hurtigflytende elver kan variere mellom tilstandsklasse I og IV og for sakteflytende elver mellom tilstandsklasse I og III. I og med at Askers vassdrag har relativt mye skog og myr i nedbørfeltene vil sannsynligvis naturtilstand ligge i området tilstandsklasse II III. For partikler angir SFT en variasjonsbredde på klasse I - II for hurtigflytende elver og klasse II IV for sakteflytende elver. De høyeste klassene vil en ha i flomperioder. Askers hovedvassdrag antas å ha en naturtilstand i tilstandsklasse I III. For tarmbakterier vil naturtilstand være lavt, men påvirkes av varmblodige dyr. Antatt naturtilstand vil vanligvis være innenfor tilstandsklasse I. Forventet naturtilstand for virkning av miljøgifter vil i følge SFT s veiledning som regel være tilstandsklasse I. Naturlig påvirkning fra malmholdig berggrunn vil neppe gi særlig utslag utenom for helt små bekker. Tabell 2 viser variasjon i antatt naturtilstand for de forskjellige virkningstypene for Askers elver og bekker. Tabell 2: Askers elver og bekker. Variasjon i forventet naturtilstand Tilstandsklasser I II "God" "Mindre god" Virkninger av: Næringssalter Organiske stoffer Partikler Tarmbakterier Miljøgifter Forsurende stoffer III "Nokså dårlig" IV "Dårlig" V "Meget dårlig"

14 Side Innsjøer og tjern Askers innsjøer og tjern ligger dels i Marka, dels i overgangen mellom Marka og bebygde områder og dels i bebygde områder. Da denne hovedplanen i første rekke omhandler avløp, er det viktigst å fokusere på innsjøer og tjern i bebygde områder, det vil si Bondivann, Gjellumvann og Dikemarksvannene. SFT-veiledning 95:04 skiller mellom dype og grunne innsjøer. En grunn innsjø er en innsjø med middeldypet under 15 meter. De aktuelle innsjøer og tjern i Asker er etter denne definisjonen grunne. Innsjøer med en stor del av nedbørfeltet under den marine grense kan ha betydelig naturlig belastning av næringssalter og partikler. Det skyldes i første rekke erosjon. For vindutsatte innsjøer kan det også skyldes resuspensjon av partikler fra sedimentene. Høyt partikkelinnhold kan i tillegg skyldes bioproduksjon (plankton). Askers innsjøer og tjern antas å ha en naturtilstand med hensyn til næringssalter i klasse I-II og partikler i klasse I-III. Innhold av organisk stoff i naturtilstand stammer i første rekke fra humuspåvirkning fra skog og myr, samt fra alger produsert i innsjøen. Siden Askers innsjøer og tjern har relativt mye skog og myr i nedbørfeltene vil sannsynligvis naturtilstand ligge i området tilstandsklasse II III. Naturtilstand når det gjelder miljøgifter, tarmbakterier og forsurende stoffer vil trolig være klasse I. Svinesjøen er en spesiell innsjø som skiller seg klart ut fra beskrivelsen ovenfor. Det er en meromiktisk innsjø, det vil si at den har et øvre vannlag som sirkulerer helt eller delvis vår og høst og et dypere lag som aldri sirkulerer. Dyplaget er derfor oksygenfritt og med høyt innhold av kjemiske forbindelser som salter og anaerobe gasser. Tilstandsklasse i dypvannet i naturtilstand er sannsynligvis klasse V, "meget dårlig" for samtlige virkingstyper. På grunn av at denne innsjøen er så spesiell tas den ikke med i sammenstillingen nedenfor. Det pågår for tida et prosjekt med hensikt å sikre Svinesjøen mot forringelse, der Asker kommune, Statens Vegvesen Akershus og Universitetet i Oslo er deltakere. Tabell 3 viser variasjon i antatt naturtilstand for de forskjellige virkningstypene for Askers innsjøer og tjern. Tabell 3: Askers innsjøer og tjern. Variasjon i forventet naturtilstand Tilstandsklasser I II "God" "Mindre god" Virkninger av: Næringssalter Organiske stoffer Partikler Tarmbakterier Miljøgifter Forsurende stoffer III "Nokså dårlig" IV "Dårlig" V "Meget dårlig" 2.5 FORURENSNINGSTILFØRSLER Askers vassdrag tilføres flere typer forurensninger fra flere kilder. Blant annet tilføres næringssalter fra boligkloakk og landbruk, tarmbakterier fra boligkloakk, veger og plasser, organisk stoff fra boligkloakk, partikler fra landbruk, veger og plasser, samt miljøgifter fra veger og plasser og som atmosfærisk nedfall. Det er gjort en beregning av tilførslene av fosfor til vassdragene fra de forskjellige kildene. Fosfor er valgt som parameter fordi dette næringssaltet er den viktigste årsaken til algevekst i ferskvann og derfor

15 Side 15 viktig å begrense. I det følgende er det hovedsakelig gjort beregninger for tilførsler av totalfosfor. I tillegg er det utført en beregning av tilførslene av biotilgjengelig fosfor for alle vassdragene samlet. Biotilgjengelig fosfor andel fosfor umiddelbart tilgjengelig for algevekst. Resultatet av beregningene er vist i tabell 4. Det presiseres at slike beregninger er usikre. De gir likevel viktige opplysninger om størrelsesorden for de ulike kildene til forurensning av vassdragene. Tabell 4: Forurensningstilførsler til Askers vassdrag Kilde: Tilførsler til vassdrag (kg fosfor/år) Biotilgjengelighetsfaktor Tilførsler til vassdr. (kg biotilg. fosfor/år) Avløpsanlegg , Jordbruk 970 0, Avrenning fra tettstedsarealer 950 0, Naturlig bakgrunn 530 0,15 80 SUM Tilførselsberegningene er nærmere beskrevet under det enkelte vassdrag og i vedlegg 2, "Beregning av forurensningstilførsler til vassdragene". 2.6 FLOMPROBLEMER Askers vassdrag er i dag mer utsatte for flom enn før. Dette skyldes i første rekke større andel tette flater i form av tak og asfalterte arealer. Regnvann ledes som oftest bort gjennom rørledninger til nærmeste vassdrag. Dette medfører at økningen i vassdragenes vannføring under et regnvær skjer raskere og flomtoppene blir høyere enn før. I tillegg tyder mye på at vi er i ferd med å få en klimaendring, blant annet med økt nedbør på årsbasis og mer intense regnbyger på varme sommerdager. I tillegg til å være et problem på grunn av store vannmengder, kan flom også være et problem forurensningsmessig. Stikkord er utspylingseffekter og overløpsdrift. 2.7 BRUKER- OG VERNEINTERESSER De viktigste brukerinteressene til kommunens vassdrag er: Bading. Det er tilrettelagt i alt 12 badeplasser ved sjøen. Det er viktig at vannkvaliteten overholder kravene til godt egnet badevann her. Dette vil også være viktig i innsjøer og tjern, særlig der avstanden til sjøen er stor. Av de mange kunstige isdammene i kommunen er i første rekke Høymyrdammen interessant med hensyn til bading. De viktigste innsjøer og tjern for bading er listet opp under beskrivelsen av det enkelte vassdrag. Friluftsliv og rekreasjon. På grunn av Askers store befolkningstetthet vil friluftsliv og rekreasjon være en viktig brukerinteresse langs de aller fleste vannforekomstene. Det vil derfor være viktig å sørge for at vannforekomstene overalt har en vannkvalitet som er betryggende og attraktiv i forhold til dette. Dette innebærer at både bakteriologisk og estetisk kvalitet må være bra.

16 Side 16 Fritidsfiske. Fritidsfiske foregår i alle vann og vassdrag i kommunen bortsett fra Nesøytjern. I tillegg foregår det et utstrakt fiske etter sjøørret i Oslofjorden. Askerelva, Neselva og enkelte små bekker til fjorden har stor betydning som gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Jordvanning. Alle de tre hovedvassdragene benyttes til jordvanning i tørre somre. Dette er viktigst for arealer der det dyrkes bær og grønnsaker, men kan også enkelte år være viktig for kornarealer. Det er strenge krav til vannkvalitet for jordvanning, spesielt for frukt, bær og grønnsaker som spises rå uten å skrelles. Neselva og Askerelva er vernet mot kraftutbygging. I tillegg er det områder i tilknytning til vassdragene som er vernet etter naturvernloven. Dette er nærmere omtalt under beskrivelsen av det enkelte vassdrag. Det er foretatt en registrering av biologisk mangfold i kommunen. Vassdragsområder som har spesielle verdier på grunn av stort biologisk mangfold eller spesielle arter er listet opp under det enkelte vassdrag. 2.8 VANNMILJØMÅL Vannmiljømål er fastsatt ut fra det som er sagt foran om brukerinteresser, samt nåværende vannkvalitet og antatt vannkvalitet i naturtilstand for vassdragene. Det er satt høye målsettinger for vannforekomstenes innhold av bakterier. Bakterieinnholdet skal for alle hovedvassdrag, vann, tjern og sjøområder oppfylle kravene til badevannskvalitet. Når det gjelder jordvanning skal kravene til klasse 3, "mindre egnet", oppfylles i alle hovedvassdrag. For de øvre delene av hovedvassdragene skal kravene til klasse 2, "egnet" oppfylles med hensyn til jordvanning. Vannforekomstenes innhold av fosfor skal overalt være slik at de er egnet som gyteområder for laksefisk. De øvre delene av hovedvassdragene skal også oppfylle kravene til badevannskvalitet med hensyn til fosfor. For de nedre delene settes målsettingen for fosfor til klasse 3, "mindre egnet". Dette er fordi bakteriekravet anses å være det viktigste, og fordi det ikke er særlig aktuelt å bade i elvene. En god bakteriell kvalitet her vil imidlertid bidra til god badevannskvalitet på badeplassene ved vann, tjern og sjø. Et høyt ambisjonsnivå for bakterier gjør også vannet bedre egnet til jordvanning. Det er ikke satt mål for sidebekker til hovedvassdragene. Disse styres av målene for hovedvassdragene. Høyest prioritert er målsettingen om godt egnet badevannskvalitet i kommunens innsjøer og tjern, samt på badeplassene ved sjøen. Som en følge av dette prioriteres vannkvaliteten i Askerelva ovenfor Bondivann og Årosvassdraget ovenfor Gjellumvann høyere enn andre elvestrekninger. Vannmiljømålene for kommunens innsjøer og tjern, samt på badeplassene ved sjøen, skal være oppnådd i løpet av hovedplanperioden, det vil si innen Øvrige målsettinger er mer langsiktige. Målsettingene er beskrevet i detalj under det enkelte vassdrag. 2.9 AVVIK MELLOM TILSTAND OG MÅL For vannforekomstenes innhold av fosfor har man god oversikt. Oversikten når det gjelder innhold av bakterier er noe dårligere. Det ser likevel ut til at det er et betydelig avvik mellom tilstand og målsettinger når det gjelder bakterier, og større enn for fosfor. Dersom målsettingene for bakterier oppfylles, vil sannsynligvis også målsettingene for fosfor bli oppfylt. Disse målsettingene er ambisiøse og vil kreve betydelige uttellinger på avløpssektoren de nærmeste årene. Dette kommer av at forurensningskildene fra avløpsanleggene er mange og små, og at utbedringer ofte er kostnadskrevende. Dette omtales nærmere i tiltaksanalyse og handlingsplan.

17 Side SAMMENHENG MELLOM REDUKSJON AV UTSLIPP OG FORBEDRING AV VANNKVALITET Det er ingen enkel sammenheng mellom reduksjon av utslipp fra avløpsanleggene og forbedring av vannkvaliteten. Mange andre forhold har også betydning for utvikling av vannkvaliteten. Klimaet, spesielt nedbørforholdene, har stor betydning. Mye nedbør kan føre til erosjon med større tilførsler av blant annet fosfor til vassdraget. På den andre siden fører også mye nedbør til fortynning av forurensningene som tilføres vassdraget, så dette kan slå begge veger. Det foregår også andre interne fysiske, kjemisk og biologiske prosesser i vann og vassdrag som har betydning for vannkvaliteten. Vassdragene tilføres videre forurensninger fra tettstedarealer, landbruk og langtransportert med vind og nedbør. Endringer i tilførslene fra disse kildene har også betydning for vannkvaliteten. Det må likevel slås fast at det er viktig å redusere utslippene fra avløpsanleggene for å forbedre tilstanden i vann og vassdrag i Asker. Dette er i dag den største kilden til tilførsel av fosfor og spesielt biotilgjengelig fosfor til vassdragene. Utslippene fra avløpsanleggene er enda mer dominerende når det gjelder tilførsler av smittestoffer NESELVA Tilstand Neselva har en hovedstasjon for vannprøvetaking som ligger mellom E18 og Nesbruveien. I tillegg tas det stikkprøver på i alt 6 steder i elv og sidebekker. Disse analyseres på fosfor, begroingsalger og den senere tid også på tarmbakterier. Resultatene er vist i tabell 5. Tilførslene av forurensende stoffer varierer fra år til år, avhengig av blant annet nedbør og temperaturforhold. I det følgende er det sett på tilstand for vassdraget når det gjelder virkningen av næringssalter. Det er gitt en samlet vurdering for perioden Klassene er bestemt på grunnlag av middelverdien av årlige middelverdier. Neselva varierer fra tilstandsklasse III i øvre del av vassdraget til klasse IV - V i nedre del av vassdraget. Prøver som er tatt på en prøvestasjon i Marka viser tilstandsklasse I. Sidebekkene Billingstadbekken og Torstadbekken ligger begge i tilstandsklasse IV. Tilstanden for organiske stoffer, partikler, miljøgifter og forsuring og er vurdert ut fra prøver tatt ved hovedstasjonen ved E18. Tilstand for organiske stoffer og partikler ligger på samme nivå som for næringssalter. Målingene av ph viser at vassdraget ikke er utsatt for forsuring. En har tilstandsklasse V når det gjelder miljøgifter. Dette skyldes høye enkeltmålinger av kobber og sink. Den har også tilstandsklasse IV, sterkt forurenset når det gjelder bly. Vi vet ikke årsaken til disse høye verdiene. Tilstanden for tarmbakterier er gjennomgående dårligere enn for næringssalter. Dette tyder på at vassdraget er påvirket av kloakkutslipp.

18 Side 18 Tabell 5: Tilstandsklasser Neselva Næringssalter Organisk stoff Forsur. Stoffer Partikler Tarmbakterier Miljøgifter Nederst (NES1) IV-V V Hovedstasjon ved E18 IV III I V V V (NES2) Ved Skustad (NES3) III I Marka (NES4) I Antatt naturtilstand I-III II-III I I-III I I Sidebekker: Torstadbk. (TOR3) IV V Dam Torst.b. (TOR2) V V Billingstadb. (BIL) IV IV Antatt naturtilstand I-III II-III I I-III I I Egnethet Nedenfor er Neselvas egnethet til brukerinteressene fritidsfiske samt til rekreasjon og bading vurdert, basert på SFT s egnethetskriterier. Resultatene ved hovedstasjonen ved E18 er basis for vurderingene, men det synes som om forholdene er omtrent de samme på hele nedre del av vassdraget. Vassdraget er generelt godt egnet til fritidsfiske, men fosforinnholdet er så høyt at egnetheten som gyteelv for laks og sjøørret er redusert. Vi må også ta det forbeholdet at vi ikke kjenner til oksygenforholdene i vannet eller miljøgiftinnholdet i fisken. Grunnen til at elva ikke er egnet til rekreasjon og bading her, er både det høye tarmbakterieinnholdet, det høye innholdet av fosfor og den høye turbiditeten. Dette betyr at vassdraget er utsatt for sterk algevekst og at vannet er uklart og lite innbydende. Tabell 6: Vurdering av egnethet, Neselva Egnethet fritidsfiske Hovedstasjon ved E18 (NES2) 1 "Godt egnet" - 3 Mindre egnet Bad/rekreasjon 4 Ikke egnet Forurensningstilførsler til vassdraget Beregning av tilførsler av fosfor til vassdraget ga følgende resultater: Tilførsler fra avløpsanlegg: Tilførsler fra jordbruket: Tilførsler fra tettstedsarealer: "Naturlig" bakgrunnsavrenning: Totale tilførsler til Neselva: 160 kg fosfor/år 110 kg fosfor/år 120 kg fosfor/år 50 kg fosfor/år 440 kg fosfor/år Bruker- og verneinteresser Vassdraget er vernet mot kraftutbygging som en del av Oslomarkavassdragene i "verneplan I" (fra 1973). For vassdraget gjelder derfor Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Åstad naturreservat omfatter også Neselvvassdraget ovenfor jernbanen. Viktige brukerinteresser i vassdraget er friluftsliv, rekreasjon, fritidsfiske, og jordvanning på øvre del. Særlig strekningen fra fossefallet ved Skustad nedenfor jernbanen til Bergerveien er mye brukt til fiske.

19 Side 19 Elva har også stor betydning som gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Bading er ikke aktuelt i selve vassdraget, men det ligger en viktig badeplass ikke langt fra elveutløpet i sjøen (Holmenskjæret). I den delen av elva som ligger i nærheten av bebygd område, har strekningen fra Skustadgata til Bergerveien de største verneverdiene. Elvepartiet har her rik grunn, meandrerende partier og til dels godt opparbeidete kantsoner av edelløvtrær Målsettinger Hele hovedvassdraget skal være egnet til bading når det gjelder innhold av tarmbakterier, på grunn av badeplassen ved Holmenskjæret. Vannet skal også være egnet til fritidsfiske, og laksefisk skal ha gode gyteforhold i hele hovedvassdraget. Ovenfor Bergerveien skal vannet også være egnet til jordvanning. Med utgangspunkt i disse målsettingene og dagens vannkvalitet settes følgende målsettinger for Neselva: Ovenfor Bergerveien: - Tarmbakterier (TKB): < 20 stk/100ml (Tilstandsklasse II) - Fosfor (Tot-P): < 11 mg/l (Tilstandsklasse II) Nedenfor Bergerveien: - Tarmbakterier (TKB): < 100 stk/100ml (Tilstandsklasse III) - Fosfor (Tot-P): < 20 mg/l (Tilstandsklasse III) Avvik Det er stort avvik mellom tilstand og mål på nedre del av vassdraget. Avviket er størst for tarmbakterier, men også betydelig for fosfor. Avviket er også stort for fosfor på strekningen nedenfor Skustad på øvre del av vassdraget. Det er ikke gjort målinger av TKB på øvre del av hovedvassdraget, men målinger i sidebekken Torstadbekken og på hovedstasjonen ved E18, ikke langt nedenfor grensa mellom øvre og nedre del, tyder på at avviket er stort også her ASKERELVA Tilstand Askerelva har en hovedstasjon for vannprøvetaking i nedre del av vassdraget ved Slemmestadveien. Fra 2002 er denne flyttet lenger ned i elva på Blakstad. I tillegg tas det stikkprøver på i alt 19 steder i elv, vann og sidebekker. Disse prøvene analyseres på fosfor, begroingsalger og den senere tid også på tarmbakterier. Resultatene er vist i tabell 7. Tilførslene av forurensende stoffer varierer fra år til år, avhengig av blant annet nedbør og temperaturforhold. Det er sett på tilstand for vassdraget når det gjelder virkningen av næringssalter. En samlet vurdering er gitt for perioden Klassene er bestemt på grunnlag av middelverdien av årlige middelverdier. Hovedvassdraget, sidebekker og vannene ligger stort sett i tilstandsklasse III med unntak av Bondivann i klasse IV, Frydendalsbekken i klasse IV og Drengsrudbekken i klasse IV-V. Tilstanden for organiske stoffer, partikler, miljøgifter og forsuring og er vurdert ut fra prøver tatt ved hovedstasjonen ved Blakstad. Tilstand for organiske stoffer og partikler ligger på samme nivå som for næringssalter. Målingene av ph viser at vassdraget ikke er utsatt for forsuring. En har tilstandsklasse V

20 Side 20 når det gjelder miljøgifter. Dette skyldes høye enkeltmålinger av kobber og sink. Vi vet ikke årsaken til disse høye verdiene. Det tas rutinemessig prøver av badevannskvaliteten på badeplassene i kommunen. Disse analyseres på termotolerante koliforme bakterier (TKB). I Askerelvvassdraget gjelder dette Semsvannet, Hogstadvann, Finsrudvann og Bondivann. Prøvene for perioden viser at både Semsvannet, Hogstadvann, Finsrudvann og Bondivann stort sett har god badevannskvalitet. I alle vannene er det likevel enkelte episoder med mindre tilfredsstillende badevannskvalitet. Det er vanlig at badevannskvaliteten kan forverres noe i nedbørsperioder. Tilstanden for tarmbakterier er gjennomgående dårligere enn for næringssalter. Dette tyder på at vassdraget er påvirket av kloakkutslipp. Tabell 7: Tilstandsklasser Askerelva Næringssalter Organisk stoff Forsur. stoffer Partikler Tarmbakterier Miljøgifter Nederst (ASK1) III V Hovedstasjon ved III-IV III I II-IV V V Blakstad (ASK2) Ved Røykenvn. III III (ASK3A) Ved E18 (ASK3B) III V Ved Frydendal (ASK4) III II Ved Vøyen (ASK5A) III Utløp Semsvannet I-III (ASK5B) Antatt naturtilstand I-III II-III I I-III I I Sidebekker Drengsrudbekken, nede IV-V IV-V (DRE1) Drengsrudbekken, oppe IV-V (DRE2) Hukenbekken, nede III V (HUK1) Hukenbekken, oppe III (HUK2) Frydendalsbekken IV V (FRY1) Dølabekken (DØL) I-II Tveiterfossen (TVE) I Antatt naturtilstand I-III II-III I I-III I I Vann: Bondivann (BON) IV II-IV Semsvannet (SEM) III II-III Drengsrudvann (DRE3) III Hogstadvann (HOG1) III II-IV Brendsrudvann (BRE) III Finsrudvann (FIN) III II-III Antatt naturtilstand I-II II-III I I-III I I

21 Side Egnethet Nedenfor er Askerelvas egnethet til brukerinteressene bading og rekreasjon samt fritidsfiske vurdert, basert på SFT s egnethetskriterier. Vassdraget er generelt godt egnet til fritidsfiske, men fosforinnholdet er stedvis noe høyt, slik at egnetheten som gyteelv for laks og sjøørret kan være redusert. Når det gjelder egnethet til fritidsfiske må vi også ta det forbeholdet at vi ikke har opplysninger om oksygenforholdene i vannet eller miljøgiftinnholdet i fisken. Hovedvassdraget nedenfor Asker sentrum er ikke egnet til bading. Tabell 8: Vurdering av egnethet, Askerelva Bad/rekreasjon Egnethet fritidsfiske Semsvannet (SEM) 1 "Godt egnet" 1 "Godt egnet. Hogstadvann (HOG1) 1 "Godt egnet" 3. 1 "Godt egnet "Mindre egnet" Finsrudvann (FIN) 1 "Godt egnet" 1. "Godt egnet" Bondivann (BON) 1 "Godt egnet" "Godt egnet "Mindre egnet" Hovedstasjon ved Blakstad. (ASK2) 4. "Ikke egnet" 2. "Egnet" 3 "Mindre egnet" Forurensningstilførsler til vassdraget Beregning av tilførsler av fosfor til vassdraget ga følgende resultater: Tilførsler fra avløpsanlegg: Tilførsler fra jordbruket: Tilførsler fra tettstedsarealer: "Naturlig" bakgrunnsavrenning: Totale tilførsler til Askerelva: 480 kg fosfor/år 270 kg fosfor/år 230 kg fosfor/år 220 kg fosfor/år kg fosfor/år Bruker- og verneinteresser Vassdraget er vernet mot kraftutbygging som en del av Oslomarkavassdragene i Verneplan I (fra 1973). For vassdraget gjelder derfor "rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag". Semsvannet og områdene rundt er vernet som landskapsvernområde. Viktige brukerinteresser i vassdraget er bading, fritidsfiske, friluftsliv og rekreasjon. Bading er mest aktuelt i Semsvannet, Hogstadvann, Finsrudvann, Brendsrudvann og Bondivann. I tillegg kan bading være aktuelt i Drengsrudvannene. For øvrig er fritidsfiske, friluftsliv og rekreasjon svært aktuelle brukerinteresser langs hele vassdraget. Den delen av elva som ligger nedenfor Slemmestadveien har stor betydning som gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Vassdraget er også interessant for jordvanning for jordbruksarealene øverst og nederst i vassdraget. Særlig aktuelt er vanning av jordbæråkrene nedenfor Slemmestadveien. I tillegg til det som er nevnt ovenfor, er det flere biologiske verneverdier knyttet til vassdraget. Semsvannet med gytebekker er leveområde for en stedegen, utrydningstruet stamme av storørret. Vassdraget har en sjeldent lang sammenhengende løvskogsbiotop som det er svært viktig å bevare i sin helhet. I Åbydammen er det registrert sjøørret, padde og uspesifisert yngel av amfibier. Hogstadvann, Brendsrudvann og Finsrudvann er kalksjøer som det er viktig å bevare.

22 Side Målsettinger Hele hovedvassdraget skal være egnet til bading når det gjelder innhold av tarmbakterier. Vannet skal også være egnet til fritidsfiske, og laksefisk skal ha gode gyteforhold i hele hovedvassdraget. Ovenfor Asker sentrum skal vannet også være egnet til jordvanning. Med utgangspunkt i disse målsettingene og dagens vannkvalitet settes følgende målsettinger for Askerelva: Ovenfor Asker sentrum, samt Semsvannet, Drengsrudvann, Hogstadvann, Brendsrudvann og Finsrudvann: - Tarmbakterier (TKB): < 20 stk/100ml (Tilstandsklasse II) - Fosfor (Tot-P): < 11 mg/l (Tilstandsklasse II) Nedenfor Asker sentrum, samt Bondivann: - Tarmbakterier (TKB): < 100 stk/100ml (Tilstandsklasse III) - Fosfor (Tot-P): < 20 mg/l (Tilstandsklasse III) Avvik Dagens tilstand for fosfor er omtrent lik målsettingene både for øvre og nedre del av vassdraget. På nedre del er det stort avvik for tarmbakterier. Det er få målinger av tarmbakterier på øvre del av hovedvassdraget. Men målinger i sidebekker og på målepunktet ved E18 ikke langt nedenfor grensa mellom øvre og nedre del, tyder på at avviket er stort også her. Alle vannene har fosforinnhold som ligger 1-3 µg/l høyere enn målsettingene, dersom en legger middelverdien av årsmidlene for perioden til grunn. For vannene varierer resultatene for tarmbakterier mye fra år til år. Enkelte år er målsettingene bortimot oppnådd, mens det andre år er langt igjen til dette ÅROSVASSDRAGET Tilstand Årosvassdraget er vassdraget i kommunen med størst totalt nedbørfelt, ca. 115 km 2. Øvre del av vassdraget kommer dels fra bekker i Asker som renner via Padderudvannet til Ulvenvann, og dels fra store arealer i Lier via Grobruelva til Ulvenvann. Like nedenfor Ulvenvann ligger Verkensvann. Elvestrekningen mellom Verkensvann og Gjellumvann kalles Verkenselva. Like nedenfor Gjellumvann ligger Kistefossdammen. Et stykke nedenfor denne igjen renner elva inn i Røyken kommune. På denne strekningen kalles elva også Grodalselva. Røyken kommune har en hovedstasjon for vannprøvetaking som ligger ca. 1 km ovenfor utløpet i Oslofjorden. I tillegg tas det stikkprøver på i alt 11 steder i elv, vann og sidebekker i Asker kommunes del av vassdraget. Det analyseres på fosfor, begroingsalger og den senere tid også på tarmbakterier. Resultatene er vist i tabell 9. Tilførslene av forurensende stoffer varierer fra år til år, avhengig av blant annet nedbør og temperaturforhold. Det er sett på tilstand for vassdraget når det gjelder virkningen av næringssalter. Det er gitt en samlet vurdering for perioden Klassene er bestemt på grunnlag av middelverdien av årlige middelverdier. Hovedvassdraget og vannene ligger stort sett i tilstandsklasse II-III ovenfor Gjellumvann.