MØTEINNKALLING. Universitetsstyret Møte nr: 5/2014 Møtested: Styrerommet Dato: Tidspunkt: 10:30 ca Innkalling går til:

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 5/2014 Møtested: Styrerommet Dato: Tidspunkt: 10:30 ca Innkalling går til: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger Torgnes medlem ekstern Inge Myrvoll medlem ekstern Bodil Børset medlem ekstern Berit Støre Brinchmann medlem ansatt Ann Gøril Hugaas medlem ansatt Jan Oddvar Sørnes Marianne Steinmo medlem medlem ansatt ansatt Hilde Ribe Øystein Andreas Strømsnes Hege Elise Strømsnes varamedlem medlem medlem ansatt student student Vigdis Moe Skarstein Styreleder Side 1

2 Godkjenning av innkalling og saksliste. Saksliste: Saksnr. Sakstittel Unntatt offentlighet 48/14 Godkjenning av protokoll fra møte 4/ /14 Framtidig struktur i UH-sektoren - veien videre for UiN 50/14 Styredrøfting om styringsordningen 51/14 Tilsetting av rektor - opprettelse av innstillingsutvalg og ansettelsesprosess 52/14 Lokale lønnsforhandlinger høsten /14 Styrets møtekalender /14 Kreering av Doctor Philosophiae (dr. philos) - Reinhard Falter 55/14 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Anette Jahnke 56/14 Langtidsdagsorden møte 5/ /14 Referatsaker møte 5/ /14 Orienteringssaker møte 5/ /14 Eventuelt møte 5/2014 Side 2

3 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Universitetsstyret 48/ Arkivreferanse: 2014/337/011.2 Sak: Godkjenning av protokoll fra møte 4/2014 Innstilling til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland godkjenner protokollen fra møte 4/2014. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør Side 3

4 FORELØPIG MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 4/2014 Møtested: Styrerommet Dato: Tidspunkt: 08:30 14:00 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Brynjolv Anke Inge Myrvoll Bodil Børset Berit Støre Brinchmann Ann Gøril Hugaas Jan-Oddvar Sørnes (til kl 13.30) Johanne Hansen Kobberstad (til kl 13.45) Sissel Bjørnli Øystein Andreas Strømsnes Hege Elise Strømsnes Funksjon leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem ekstern ekstern ekstern ekstern ansatt ansatt ansatt ansatt ansatt student student Forfall: Paul Birger Torgnes medlem ekstern Marianne Steinmo medlem ansatt Andre: Pål A. Pedersen Grete Lysfjord Stig Fossum Anita Eriksen Per Arne Skjelvik Jan Atle Toska Eva Skaiaa rektor prorektor universitetsdirektør ass. universitetsdirektør økonomidirektør studie- og forskningsdirektør rådgiver/referent Side 4

5 Innkallingen ble godkjent. Denne sakslisten ble godkjent: Saksliste: Saksnr. Sakstittel Unntatt offentlighet 30/14 Godkjenning av protokoll fra møte 3/ /14 Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner: Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren 32/14 Status for utvikling av UiNs profil 33/14 Konsernregnskap /14 Regnskap 1.tertial /14 Foreløpig budsjettramme /14 Kvalitetsrapport /14 Foreløpig studieportefølje for Universitetet i Nordland 38/14 Revisjon av Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland - med virkning fra studiestart august /14 Revisjon av reglement for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Nordland 40/14 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Jostein Greibrokk 41/14 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Ingebjørg Vestrum 42/14 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Ragnhild Johnson 43/14 Orientering om ny lokal lønnspolitikk ved UiN /14 Langtidsdagsorden møte 4/ /14 Referatsaker møte 4/ /14 Orienteringssaker møte 4/ /14 Eventuelt møte 4/2014 Side 5

6 30/14 Godkjenning av protokoll fra møte 3/2014 Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland godkjenner protokollen fra møte 3/ /14 Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner: Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren Innstilling til vedtak: Vedtaket utformes i møtet. Behandling: Styreleder fremmet forslag om å behandle sak 31/14 0g 32/14 samlet. Rektor innledet til diskusjon. Ut fra diskusjonen i styret ble det enighet om følgende vedtak i sak 31/14 og 32/14: Enstemmig vedtak: 1. Styret mener at den framtidige nasjonale universitetsstrukturen betinger et eget universitet med utgangspunkt i Nordland. Styret ønsker derfor at en går videre i drøftingene med Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna med sikte på en mulig fusjon. 2. I et slikt universitet vil summen av fagmiljøene kunne ta en tydelig posisjon i nasjonale og internasjonale satsinger på utdanning og forskning. Det vil gi god kvalitet, robusthet og kostnadseffektivitet. Universitetet i Nordlands profil med de tematiske satsingsområder, Innovasjon og entreprenørskap, Velferd og Blå vekst er et godt utgangspunkt for samspill med de nevnte høgskolene. 3. Rektor, i samråd med styrets leder, gis fullmakt til å sende et posisjonsnotat til Kunnskapsdepartementet innen 15. august. 32/14 Status for utvikling av UiNs profil Det vises til vedtak i sak 31/14. Side 6

7 33/14 Konsernregnskap 2013 Innstilling til vedtak: 1. Styret for Universitetet i Nordland vedtar det framlagte konsernregnskapet for Styret tar til orientering besluttede utredninger for Nordlandsforskning AS og Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi AS. Behandling: Brev fra Riksrevisjonen datert ble delt ut i møtet. Enstemmig vedtak: 1. Styret for Universitetet i Nordland vedtar det framlagte konsernregnskapet for Styret tar til orientering besluttede utredninger for Nordlandsforskning AS og Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi AS. 3. Styret tar til orientering beretning fra Riksrevisjonen for /14 Regnskap 1.tertial 2014 Enstemmig vedtak: 1. Styret for Universitetet i Nordland tar vedlagte regnskap for 1.tertial 2014 til orientering 2. Styret tar fremlagte fakultetsvise/avdelingsvise økonomiske status inklusive status for bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet til orientering Foreløpig budsjettramme 2015 Enstemmig vedtak: 1. Styret for Universitetet i Nordland ber rektor legge foreløpige budsjettrammer for 2015 til grunn for arbeidet med budsjett /14 Kvalitetsrapport 2013 Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret gir rektor fullmakt til å ferdigstille Kvalitetsrapport 2013 på bakgrunn av styrets behandling av saken. Side 7

8 2. Universitetsstyret legger til grunn at rapporten behandles og følges opp i fakultetsstyrene etter universitetsstyrets behandling som ledd i fakultetenes videre arbeid med utvikling av studiekvaliteten, og som ledd av arbeidet med å fremstille egne kvalitetsrapporter. 3. Rektor sørger for gjennomføring av tiltak knyttet til fakultetsovergripende initiativ og fellesadministrasjonens ansvarsområder. Behandling: Ut fra diskusjonen i styret ble innstillingen endret til følgende: 1. Universitetsstyret tar Kvalitetsrapport 2013 til etterretning. 2. Styret forutsetter at rektor setter i gang nødvendige tiltak innenfor områdene som vurderes som bekymringsfulle og at rapportens data og analyser brukes i utviklingen av universitetets strategiske virksomhetsstyring. Rektor endret sin innstilling i tråd med forslaget. Den nye innstillingen ble enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtak: 1. Universitetsstyret tar Kvalitetsrapport 2013 til etterretning. 2. Styret forutsetter at rektor setter i gang nødvendige tiltak innenfor områdene som vurderes som bekymringsfulle og at rapportens data og analyser brukes i utviklingen av universitetets strategiske virksomhetsstyring. 37/14 Foreløpig studieportefølje for Universitetet i Nordland Innstilling til vedtak: 1. Styret legger som hovedregel til grunn at studentopptak og -gjennomstrømming på det enkelte studieprogram skal resultere i en finansiering som minst dekker ressursinnsatsen. 2. Styret ber fakultetene vurdere økt opptak til studier som har god rekruttering, samt revurdere opptak til eller vurdere nedlegging av studier hvor det kan forventes få studenter. Side 8

9 3. Styret forutsetter at alle fakultetene viderefører arbeidet med tiltak som kan øke rekrutteringen høsten 2015 og våren Fakultet for biovitenskap og akvakultur bes spesielt om å identifisere tiltak som kan øke studenttallet. 4. For etablering av nye studietilbud fra og med høsten 2015 (eller våren 2016), som fakultetene selv ikke har myndighet til å etablere, må det fremmes søknad til styret senest til styremøtet 29. oktober Styret ber om at fakultetene videreutvikler sine forslag til studieportefølje og opptakstall basert på de signaler som er gitt ved styrets behandling av det foreløpige forslaget. 6. Styret ber Profesjonshøgskolen prioritere arbeid med utvikling av femårige utdanningstilbud innenfor grunnskolelærerutdanning 1 7 og 5 10 for utlysing via Samordna opptak fra og med høsten Behandling: Styreleder forslo å endre alle punktene i innstillingen der det var skrevet, styret ber fakultetene, til styret ber rektor. Rektor endret sin innstilling i tråd med forslaget og det ble enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtak: 1. Styret legger som hovedregel til grunn at studentopptak og -gjennomstrømming på det enkelte studieprogram skal resultere i en finansiering som minst dekker ressursinnsatsen. 2. Styret ber rektor vurdere økt opptak til studier som har god rekruttering, samt revurdere opptak til eller vurdere nedlegging av studier hvor det kan forventes få studenter. 3. Styret ber rektor sørge for at alle fakultetene viderefører arbeidet med tiltak som kan øke rekrutteringen høsten 2015 og våren Fakultet for biovitenskap og akvakultur bes spesielt om å identifisere tiltak som kan øke studenttallet. 4. For etablering av nye studietilbud fra og med høsten 2015 (eller våren 2016), som fakultetene selv ikke har myndighet til å etablere, må det fremmes søknad til styret senest til styremøtet 29. oktober Styret ber rektor sørge for at fakultetene videreutvikler sine forslag til studieportefølje og opptakstall basert på de signaler som er gitt ved styrets behandling av det foreløpige forslaget. Side 9

10 6. Styret ber rektor sørge for at Profesjonshøgskolen prioriterer arbeidet med utvikling av femårige utdanningstilbud innenfor grunnskolelærerutdanning 1 7 og 5 10 for utlysing via Samordna opptak fra og med høsten /14 Revisjon av Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland - med virkning fra studiestart august 2014 Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar framlagte Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland, og ber rektor følge opp med innmelding til Lovdata. 39/14 Revisjon av reglement for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Nordland Enstemmig vedtak: Universitetsstyret vedtar å revidere reglementet for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Nordland som fremlagt i saken. 40/14 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Jostein Greibrokk Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å kreere Jostein Greibrokk til Philosophiae Doctor (ph.d.). 41/14 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Ingebjørg Vestrum Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å kreere Ingebjørg Vestrum til Philosophiae Doctor (ph.d.). 42/14 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Ragnhild Johnson Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å kreere Ragnhild Johnson til Philosophiae Doctor (ph.d.). 43/14 Orientering om ny lokal lønnspolitikk ved UiN Enstemmig vedtak: Side 10

11 Styret ved Universitetet i Nordland tar saken til orientering. 44/14 Langtidsdagsorden møte 4/2014 Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar følgende langtidsdagsorden for styremøtene: 10. september Styrets møtekalender 2015 Rekrutteringsprosess rektortilsetting 29. oktober Regnskap 2. tertial Etablering av nye studier Endelig studieportefølje Budsjett satsingsforslag 17. desember Budsjett 2015 Studentrekruttering /14 Referatsaker møte 4/2014 Følgende referatsaker ble tatt til etterretning: Fakultetsstyret Fakultet for biovitenskap og akvakultur 1) Møte Forskningsutvalget 1) Møte Internasjonalt utvalg 1) Møte IDF 1) Møte Tilsettingsutvalget for faglige stillinger 1) Møte ) Møte Tilsettingsrådet for teknisk-/administrative stillinger 1) Møte Side 11

12 46/14 Orienteringssaker møte 4/2014 Brev fra KD, Etatstyring 2013 tilbakemelding til UiN, datert ble delt ut i møtet. Følgende orienteringssaker ble tatt til orientering: Brev Kunnskapsdepartementet 1) Oversendelse av Tilstandsrapporten 2014, datert rapport-uh-2014.html?regj_oss=1&id= ) Invitasjon til møte i Kunnskapsdepartementet, datert _F4398B_lenket.pdf 3) Etatstyring 2013 tilbakemelding til UiN, datert Andre orienteringer 1) Notat vedr. Totalkostnad for forskningsprosjekt TDI (Tid/Direkte kostnader/indirekte kostnader) 2) Forvaltning av FoU-ressurs ved UiN, rapport for /14 Eventuelt møte 4/2014 Ingen saker ble tatt opp. Vigdis Moe Skarstein styreleder Pål A. Pedersen rektor Side 12

13 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Universitetsstyret 49/ Arkivreferanse: 2014/1080/003 Sak: Framtidig struktur i UH-sektoren - veien videre for UiN Innstilling til vedtak: (Vedtak utformes etter diskusjonen i styremøtet.) Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør Side 13

14 SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Framtidig struktur i UH-sektoren - veien videre for UiN Jan Atle Toska I brev datert 26. mai i år fra Kunnskapsdepartementet fikk de statlige lærestedene i oppdrag å gi innspill til arbeidet med framtidig struktur i UH-sektoren i Norge, samtidig som det ble satt opp en møteplan for regionale møter. Møtet med de nordnorske lærestedene ble avholdt i Bodø 5. september. På styremøtet 18. juni fattet UiN-styret følgende vedtak: 1. Styret mener at den framtidige nasjonale universitetsstrukturen betinger et eget universitet med utgangspunkt i Nordland. Styret ønsker derfor at en går videre i drøftingene med Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna med sikte på en mulig fusjon. 2. I et slikt universitet vil summen av fagmiljøene kunne ta en tydelig posisjon i nasjonale og internasjonale satsinger på utdanning og forskning. Det vil gi god kvalitet, robusthet og kostnadseffektivitet. Universitetet i Nordlands profil med de tematiske satsingsområder, Innovasjon og entreprenørskap, Velferd og Blå vekst er et godt utgangspunkt for samspill med de nevnte høgskolene. 3. Rektor, i samråd med styrets leder, gis fullmakt til å sende et posisjonsnotat til Kunnskapsdepartementet innen 15. august. I forkant av møtet 5. september sendte Universitetet i Nordland og de andre nordnorske lærestedene inn hver sine kortnotater med en oppsummering over status i arbeidet og hvilke strukturendringer en ønsket å diskutere på møtet, se vedlagte kortnotater. Det har også vært en brevveksling mellom UiT Norges arktiske universitet og Kunnskapsdepartementet om framdrift og prosess som bl.a. førte til en del diskusjoner i media, se vedlagte brev fra UiT og fra Kunnskapsdepartementet. Til møtet 5. september meldte departementet inn følgende møteopplegg: Sted: Rica Bodø Hotell Tid: Fredag 5. september kl Dagsorden for møtet: Velkommen v/statsråden Innlegg fra institusjonene ved styreleder/rektor, maks. 10 minutter per institusjon Diskusjon om framtidig struktur for UH-sektoren i Nord-Norge Oppsummering v/statsråden Side 14

15 Statsråden leder møtet. Ekspedisjonssjef Toril Johansson er moderator for diskusjonen. Vi ber om at innleggene baseres på institusjonenes innspill til departementet og bygger opp under diskusjonen om framtidig struktur av høyere utdanning i Nord-Norge. Innleggene bør problematisere utfordringene gitt av departementet i brev av 26. mai og hvilke konkrete endringer som er aktuelle. Det har vært trukket frem som nærliggende at alle institusjonene i Nord-Norge samles i ett eller to universiteter, og departementet mener at dette bør være utgangspunkt for diskusjonen i møtet. Det vil bli servert en enkelt lunsj i forkant av møtet. Etter innleggene fra institusjonene vil det bli en pause med forfriskninger. Det legges også opp til en enkel servering til møtedeltakerne fra de lokale fagforeningene mellom kl. 16 og møtestart kl. 16:30. Møte mellom Kunnskapsdepartementet og lokale fagforeninger Sted: Rica Bodø Hotell Tid: Fredag 5. september kl Dagsorden for møtet: Velkommen v/statssekretæren Diskusjon om framtidig struktur for UH-sektoren i Nord-Norge Oppsummering Fra Universitetet i Nordland deltok følgende på møtet med institusjonene: styreleder Vigdis Moe Skarstein, rektor Pål Pedersen, universitetsdirektør Stig Fossum og følgende tre styremedlemmer: Paul Birger Torgnes, Ann Gøril Hugaas og Hege Elise Strømsnes. I etterkant av møtet skal hvert lærested innen 31. oktober utforme et innspill til Kunnskapsdepartementet om sin egen plass i en fremtidig UH-sektor med færre institusjoner. Innspillet skal gi en beskrivelse av ønsket strategisk posisjon i 2020 og en vurdering av de hovedgrepene som må gjøres for å realisere strategisk profil. I oppdragsbrevet fra departementet datert 26. mai står det følgende om elementene i en tilbakemelding fra universitetene og høgskolene: Ønsket strategisk profil 2020, herunder o Faglige prioriteringer (forskning og utdanningstilbud) o Konkrete ambisjoner innen kjerneoppgavene utdanning, forskning, kunnskapsdeling o Viktigste målgrupper og partnere Kritisk vurdering av egne forutsetninger for å realisere strategisk profil innenfor gjeldende budsjettrammer Hovedgrep institusjonen vil gjennomføre for å realisere ønsket strategiske profil Vurdering og konkretisering av tiltak som fremmer samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing Identifisering av nødvendige endringer i rammebetingelser som ikke angår budsjett Hvor og hvordan finner og realiserer din institusjon sin strategiske posisjon i et landskap med: Side 15

16 o Færre institusjoner o En krevende demografisk utvikling o Tydeligere forventinger til akademisk standard i form av læringsutbytte, forskningskvalitet som følges opp og får konsekvenser Hvordan kan institusjonen styrkes gjennom sammenslåing med en annen eller flere andre institusjoner, eller hvordan kan institusjonen bidra til å løfte kvaliteten på utdanning og forskning ved andre institusjoner gjennom sammenslåing? Store institusjoner bør eksplisitt vurdere sin nasjonale rolle. I oppdraget skal institusjonene ta utgangspunkt i eksisterende planer i arbeidet. Institusjonene må bruke tiden framover til å vurdere egne styrker og svakheter og foreta en grundig selvevaluering av virksomheten som et ledd i den kommende dialogen om framtidig universitets- og høyskolesektor. Det arbeides nå med å utforme universitetets innspill til departementet. Dette vil bli behandlet på styremøtet 29. oktober. Ut fra bl.a. diskusjonen på møtet 5. september og eventuelle signaler fra Kunnskapsdepartementet bør bl.a. følgende diskuteres på dette styremøtet: Vurdering av status i prosessen etter møtet 5. september. Hva bør være hovedgrepene i den videre UiN-strategien i strukturprosessen, herunder samspill med andre læresteder? Hva bør særlig vektlegges i arbeidet med «31. oktober-innspillet» til departementet? Saken legges frem uten forslag til vedtak. Vedtak formuleres ut fra diskusjonen i styremøtet. Side 16

17 Side 17

18 Side 18

19 Side 19

20 Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2014/2952/BES034 Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Innspill til arbeidet med fremtidige struktur i høyere utdanning - Del 1 Det vises til brev av Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner: Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren, hvor institusjonene i punkt 5 er bedt om å oversende et kort notat med oppsummering over status før dialogmøtet UiT Norges arktiske universitet (UiT) er positive til initiativet fra Kunnskapsdepartementet om å styrke faglig kvalitet og robusthet i norsk høyere utdanning og forskning en ambisjon som også er uttrykt i UiTs nylig vedtatte strategiske plan for perioden (vedlagt). Sentralt i UiTs målformuleringer er økt kvalitet i utdannings-, forsknings- og formidlingsaktiviteten, og som et resultat av denne kvalitetsstyrkingen et økt gjennomslag for både NFR- og EU-søknader. Videre har vi en ambisjon om å være internasjonalt ledende innen fem tverrfaglige områder, og vi skal støtte opp under forskningsgrupper som driver internasjonalt ledende forskning uavhengig av tematikk. UiTs rolle som breddeuniversitet er styrket og modernisert gjennom to fusjoner, blant annet er porteføljen av profesjonsutdanninger utvidet både faglig og geografisk. Fortsatt ligger grunnforskningen som et fundament for universitetets faglighet. UiT forutsetter at utdanninger av høy kvalitet skal være fundert på solid grunnforskning som anvendes faglig og pedagogisk i de ulike studieprogrammene. Innenfor sentrale fagområder som sykepleie, økonomi, ingeniør og lærerutdanninger anser UiT at det vil være faglige gevinster å hente på en tettere samhandling mellom utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge. Det må etableres en struktur som styrker fagmiljøene, og som gir bedre kvalitet og økt konkurransekraft på en nasjonal og internasjonal arena. Høgskolen i Narvik og UiT utgjør i dag Nord-Norges totale fagmiljø innen teknologi. UiT mener det ligger et stort faglig potensial i at disse miljøene slås sammen. Dette vil kunne danne grunnlaget for etableringen av Nord-Norges teknologiske høgskole som en integrert del av UiT. Her kan ingeniørfag forenes med sterke grunnforskningsmiljø innen de disiplinorienterte universitetsfagene (fysikk, matematikk, kjemi, informatikk, biologi, geologi og relevante Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 20

21 samfunnsfag og helsefag). Til sammen vil dette kunne bli et svært slagkraftig teknologifaglig miljø med økt mulighet for forsknings- og innovasjonsgjennomslag både nasjonalt og internasjonalt. Det vil også gi grunnlag for en mer rasjonell og relevant utdanningsprogramportefølje. På denne måten kan vi bedre møte behovet for ny kunnskap og høykompetent arbeidskraft til samfunns- og næringsliv i nord. UiT videreføres som et klassisk breddeuniversitet og integrasjon mellom grunnforskning og profesjonsutdanninger sikrer kvalitet i forskning og utdanning. UiT er spesielt opptatt av å sikre at 5 årig lærerutdanning får tilstrekkelig kapasitet i landsdelen. Vi har positive erfaringer med Pilot i Nord gjennom integrert masterutdanning i tett samarbeid med skoleeiere. En tettere samhandling innen sykepleieutdanningene i landsdelen vil også kunne gi denne utdanningen et faglig løft og nye muligheter. Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) er en tung aktør i landsdelen og driver sykehuset i Tromsø, Narvik og Harstad. For UNN er det et sterkt ønske om at utdanningsinstitusjonene i det samme området fusjoneres. UiT imøteser dialogen i Bodø den og håper at samfunnsoppdraget settes i fokus gjennom en forpliktelse til å gi hele den nordnorske befolkningen kvalitetsmessig gode utdanninger og forskning på et høyt internasjonalt nivå. En sterk UH-sektor i nord er en forutsetning for videre vekst i næringslivet og for etablering av nye bedrifter i nord, og forskning viser at kandidater utdannet i nord i stor grad blir værende i nord. UiT har levert kandidater og kompetanse til Nord- Norge slik det ble forutsatt i stortingsvedtaket fra 1968 om etableringen av universitetet. Vi skal fortsatt være en drivkraft i nord. Vennlig hilsen Anne Husebekk rektor Britt Elin Steinveg ass universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Geir Gotaas Vedlegg: 1 Strategisk plan for UiT Norges arktiske universitet ( ) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side 21

22 Side 22

23 Side 23

24 Innspill fra Høgskolen i Narvik til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren. Status i arbeidet: Høgskolestyret har behandlet KDs brev «Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren», og vedtok å melde inn følgende problemstilling til dialogmøtet 5. september: «Styret ved høgskolen i Narvik går inn for ett universitet i Nord-Norge.» Høgskolen er i gang med debatten om strategisk profil i I denne forbindelse har det vært gjennomført flere møter med utdanningsinstitusjonene i landsdelen samt NTNU, med fokus på samarbeid. Strukturendring til diskusjon i dialogmøtet 5. september: Våren 2010 ga høgskolen blant annet følgende innspill i høringsuttalelsen til Nordlandsutredningen (utdrag fra pressemelding): På sikt har HiN en målsetning om ett felles nordnorsk universitet med tung kompetanse innen teknologiske og helsefaglige fagområder, og med utviklingskraft til å ivareta nordområdenes behov. Frem til at ett felles nordnorsk universitet er realisert vil HiN samarbeide både nordover og sørover med ulike aktører for å oppnå best mulig utvikling innenfor definerte områder og arbeidsfordeling med de andre universitetene og høyskolene (SAK). Landsdelen er best tjent med et samarbeid og en koordinering av de realfaglige og teknologiske fagmiljøene, for samlet sett kunne gi best mulig tilbud i landsdelen og grobunn for utvikling. Ut fra dette ønsker Høgskolen i Narvik å diskutere ett felles universitet i Nord-Norge, basert på følgende: HiN skal fortsatt være den ledende teknologiinstitusjonen i Nord-Norge, med helhetlige utdanningstilbud fra laveste til høyeste nivå innen teknologiske studieretninger flere fagområder og flere studenter enn i dag. HiN er en del av Universitetet i Nord-Norge i henhold til «California-modellen». Modellens vesentligste karakteristika er 1) sterk akademisk styring og 2) autonomi per campus. Hvis det ikke er politisk aksept for ett universitet i Nord-Norge ønsker vi å diskutere andre løsninger som også ivaretar eksisterende og komplementære studietilbud i Narvik, med styrkning av fagmiljøet og utvidelse av studietilbudet: Ett teknologisk samarbeid i Norge Et slikt samarbeid kan ta form som ett felles teknologiuniversitet for Norge, med Narvik som ett av flere regionale underuniversitet etter «California-modellen». HiN blir teknologiuniversitetet i Nord-Norge med campus flere steder i landsdelen. Et slikt samarbeid, basert på faglige kriterier, vil kunne styrke det nasjonale teknologiske miljøet. Nord-Norges teknologiske høgskole Videreføring av HiNs strategi som vitenskapelig høgskole for hele landsdelen. Utfordringer med integrering av høgskolene henimot to universitet i Nord-Norge. Konkurranse innenfor kostbare fagområder som teknologi må påregnes å oppstå. Skulle det bli integrering til to universitet er HiN opptatt av å få anledning til god innflytelse på premisser og integrasjonsprosess for å bevare teknologifagene i Narvik. Krav til prosess Vi er oppmerksom på at utfallsrommet er stort, og det er viktig for oss å få frem våre krav til integrasjonsprosessen vi eventuelt blir en del av. Den må, uansett utfall, starte med å definere hvilke verdier hver institusjon bringer, og hvordan prosessen må drives for å ta vare på disse verdiene. Vi tror den grunnleggende byggestein i et sterkt vitenskapelig miljø er den enkelte akademiske medarbeider. Derfor tror vi også at alle strukturelle opsjoner bør bygges etter Californiamodellen; med sterk akademisk styring og rådighet per campus. Det er vår vurdering at den faglige staben og en positiv kultur er flyktige verdier som det tar et par år å rive ned og tiår å bygge opp. Side 24

25 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: Notat vedrørende dialogmøte 5. september Høgskolen i Nesna (HiNe) er positiv til Kunnskapsdepartementets mål om økt faglig kvalitet i norsk høyere utdanning og forskning, og ser frem til et konstruktivt møte 5. september. I dette notatet vil vi kort redegjøre for status i prosessen ved HiNe, de vurderinger som er gjort, og hvilke ønsker HiNe har for møtet 5. september. HiNe har de siste årene vært inne i en positiv utvikling, allikevel er konklusjonen at høgskolen alene ikke klarer å innfri de nye kravene som nå stilles til UH-sektoren generelt og til 5-årig lærerutdanning spesielt. For å kunne innfri disse kravene, må HiNe inngå ett tettere og mer forpliktende samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i landsdelen. HiNe har samtidig sterke fagmiljø, som i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, vil kunne sette sitt preg på høyere utdanning i Nord-Norge. HiNe er nå inne i en prosess med dialogmøter med de øvrige høyere utdanningsinstitusjonene i Nord- Norge for å kartlegge ulike samarbeidskonstellasjoner. HiNe er opptatt av at virksomheten skal bygge på god faglig kvalitet og bidra til en samfunnsmessig bærekraftig utvikling, og har i sin strategiske plan ( ) definert en visjon om at HiNe skal være attraktiv, dynamisk og relevant for Helgelandsregionen. Samtidig har HiNe fastslått i strategisk plan at høgskolen skal se sin virksomhet i et nordnorsk perspektiv, ha en nasjonal rolle innen fagområder der høgskolen har forutsetning for dette, og at HiNe har et særskilt ansvar for praksisrettet forskning, faglig utviklingsarbeid og kompetanseutvikling på Helgeland. Med dette som utgangspunkt er HiNe i møtene med de øvrige utdanningsinstitusjonene spesielt opptatt av å få til en løsning som styrker profesjonsutdanningene og forskning på Helgeland. Så langt ser HiNe to alternative strukturelle grep for UH-sektoren i Nord-Norge - enten ett samlende universitet for hele landsdelen, eller to universiteter i landsdelen. Styret ved HiNe har ikke tatt stilling til hvorvidt det vil anbefale ett eller to universiteter. Før HiNe kommer med sin endelige anbefaling, er det behov for å se nærmere på hvilken løsning som innebærer de største faglige gevinstene, og som i størst grad sikrer, og kan utvikle, utdanning og forskning som dekker behovene på Helgeland. Det kan likevel nevnes at et klart flertall av personalet pr. i dag ser de største gevinstene ved å etablere ett universitet i Nord-Norge. I et nasjonalt perspektiv mener HiNe at det er nødvendig at strukturen for Nord-Norge må sees i sammenheng med de strukturelle løsningene for resten av landet. Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna E-post postmottak@hinesna.no Telefon Telefaks Side 25

26 Med bakgrunn i dette ønsker HiNe at møtet 5. september benyttes til å drøfte (1) hvordan den videre prosessen i Nord-Norge skal foregå, 2) hvordan prosess og løsning for Nord-Norge kan samkjøres med landet for øvrig, og tilslutt (3) en drøfting av ett kontra to universiteter i Nord-Norge. Med hilsen Sven Erik Forfang Rektor Finn Ola Helleberg Direktør Høgskolen i Nesna, 8700 Nesna E-post postmottak@hinesna.no Telefon Telefaks Side 26

27 Kunnskapsdepartementet Postboks Oslo Deres dato: Deres ref: 14/2719- Vår dato: Vår ref: /88-0/ Maaren Palismaa Notat til Kunnskapsdepartementet vedrørende arbeidet med fremtidig stuktur i universitetsog høyskolesektoren Samisk høgskole (SH) ble etablert i Høgskolens spesielle samfunnsoppdrag er å dekke det samiske samfunnets behov for høykvalifisert faglig kompetanse. Gjennom etablering og finansiering av SH har den norske stat fulgt opp sine nasjonale og internasjonale rettsforpliktelser. 1 Etableringen av SH anses som en milepæl i samenes utdanningshistorie. Flere stortingsmeldinger og offentlige utredninger har argumentert for å utvikle SH til vitenskapelig høgskole, gjerne som en fellesnordisk institusjon. 2 SH skiller seg fra resten av UH-sektoren ved at samisk språk er arbeids- og undervisningsspråk og i stor grad også forskningsspråk ved institusjonen. Dette er en viktig stategi for å bevare samiske språk som bruksspråk. Samisk språk, identitet og forankring i det allsamiske samfunnet, som strekker seg langt ut over Norges grenser, vil neppe kunne ivaretas på en bærekraftig måte etter en fusjon med en eller flere norske høyere utdanningsinstitusjoner. Høgskolestyret mener derfor at SH bør opprettholdes og videreutvikles som selvstendig utdannings- og forskningsinstitusjon for det samiske samfunnet over riksgrenser og for urfolkssamfunn generelt, og på urfolks premisser. Samtidig ser vi at høgskolen bør videreutvikles og styrkes for å tilfredsstille kunnskapsbehovet i Sápmi og øke samarbeidsmulighetene mellom relevante institusjoner. 1 Vi viser bl.a. til Grunnlovens 110a, ILO-konvensjon 169, FNs urfolksdeklarasjon, FNs deklarasjon om menneskerettigheter, internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter (1966) art. 27; se også sluttrapport fra Butenschøn-utvalget, spesielt kap.3 og kap Se bl.a. NOU 1985:14 og NOU 1987:34 (Samisk kultur og utdanning), St.meld.nr. 34 ( ), St.meld.nr. 28 ( ) kap ), NOU 200:14 (Frihet med ansvar), NOU 2000:3 (Samisk lærerutdanning). Side 27

28 Virksomhetens navn Side 2 av 2 SH har ambisjon om å være en sentral institusjon i samarbeidet mellom samiske fagmiljøer ved forskjellige universiteter og høgskoler i hele Norden. Et stort uutnyttet potensial ligger i styrking av institusjonelt samarbeid med utenlandske institusjoner med faglig urfolksprofil. Det er behov for å samordne og koordinere samiske studietilbud opp til PhD nivå i samiske språk og andre samiske fag og emner, og i urfolkstematikk. SH vil gjerne være et knutepunkt for undervisning og forskning i og på alle tre offisielle samiske språk i Norge (nord-, sør- og lulesamisk). Gjennom sin 25-årige historie har SH utviklet og utprøvd gode undervisningsmodeller for nordsamisk, som kan og bør appliseres i opplæringa i andre samiske språk. Som kunnskapsministeren er kjent med, arbeides det med etablering av et Samordningsråd for samisk høyere utdanning og forskning under UHR. SH viser til styrets uttalelse om denne saken, sendt til departementet , hvor styret presiserer at SH bør lede dette organet hvis det blir etablert. Rådet er i utgangspunktet tenkt som et rådgivende organ. I forbindelse med strukturendringer i UH-sektoren vil et slikt råd kunne bidra med konstruktive innspill om nærmere samarbeid mellom relevante institusjoner. Med hilsen Jelena Porsanger Palismaa Rektor Maaren Direktør Side 28

29 Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2014/2952/IBA006 Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Anmodning om avklaring fra Kunnskapsdepartementet vedrørende arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren Det vises til brev av Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner: Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren. UiT Norges arktiske universitet er positive til initiativet fra Kunnskapsdepartementet om å styrke faglig kvalitet og robusthet i norsk høyere utdanning og forskning. I universitetsstyrets møte den ble bl a annet prosessen videre fram til oktober diskutert. For å effektivisere dette arbeidet er det noen uklarheter i oppdragsbrevet vi ønsker tilbakemelding på. 1) Angående pkt. 7 "Struktur i Nord-Norge" I oppdragsbrevet er høyere utdanning i Nord-Norge spesielt omtalt i punkt 7. Her heter det: det foreligger tilstrekkelig med utredninger og kunnskapsgrunnlag om behovet for ytterligere strukturendringer i Nord-Norge. Sammen med institusjonene vil Kunnskapsdepartementet derfor vurdere om dialogmøtet i september skal benyttes til å diskutere konkrete forslag til strukturendringer som departementet vil oversende institusjonene på forhånd. UiT har opparbeidet seg betydelig kompetanse i forhold til fusjoner og har erfaring for at ryddighet i prosess, og forutsigbarhet i henhold til de lover og regler som gjelder for arbeidslivet er helt avgjørende for å lykkes. Vi er derfor spørrende til hvilke utredninger Kunnskapsdepartementet viser til under dette punktet og hvilke prosesser Kunnskapsdepartementet ser for seg videre med hensyn på kontrete forslag til strukturendringer. I den grad møtet 5. september er ment å skulle munne ut i en konklusjon om endring i strukturen i Nord-Norge, ber vi om tilbakemelding på følgende punkter: Hvem ivaretar utredningsplikten? Hvordan vil det bli lagt til rette for at UiT kan oppfylle sine forpliktelser med hensyn til høringsprosesser, medvirkning og medbestemmelse dersom man legger opp til en beslutning tidlig høst 2014? Hvordan skal det politiske nivået involveres i nord? 2) Angående pkt 4 i oppdragsbrevet Det fremstår også noe uklart for UiT hvilke konsekvenser punkt 7 har i forhold til resten av oppdragsbrevet. Arbeidet institusjonene er bedt om å besvare innen utgangen av oktober, er Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 29

30 omfattende og inneholder en rekke punkter som skal utredes. Denne bestillingen er vanskelig å se begrunnelsen for så lenge ordlyden i punkt 7 er formulert slik at vi allerede i møtet 5. september skal diskutere konkrete forslag til strukturendringer. UiT ber om at det avklares hvordan strukturendringene i Nord-Norge står i forhold til prosessen for de øvrige universitetene og høgskolene. UiT imøteser en dialog om hvordan vi totalt kan gi den nordnorske befolkningen kvalitetsmessig gode utdanninger og forskning på høyt internasjonalt nivå også i framtiden, men ber samtidig om at prosessen i nord blir behandlet på lik linje med resten av sektoren og at gjeldende lover og regler innen arbeidslivet blir fulgt. Vennlig hilsen Anne Husebekk rektor Lasse Lønnum universitetsdirektør UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side 30

31 Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 9019 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato 14/ Arbeidet med fremtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren Vi viser til brev 30. juni Det har over tid vært diskutert hvordan strukturen i universitets- og høyskolesektoren i Nord- Norge bør være. Strukturen i nord var også tema i NOU 2008: 3 Sett under ett. Etter at denne ble lagt frem har det skjedd strukturelle endringer i Troms og Finnmark. Det ble dessuten satt ned et eget utvalg som leverte rapporten Ta hele Nordland i bruk, der også strukturen i Nordland ble drøftet, uten at dette foreløpig har ført til endringer. Departementet mener at de prosesser som har vært, og de utredninger og det kunnskapsgrunnlag som foreligger, tilsier at det er behov for å se hele Nord-Norge samlet, og at det fortsatt er behov for strukturelle endringer. I brev 26. mai 2014 punkt 4 peker departementet på en del forhold som er sentrale i vurderingen av fremtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren. Med det grunnlaget som foreligger, bør institusjonene i Nord-Norge ha gode forutsetninger for å ha synspunkter på flere av disse forholdene. Departementet har derfor lagt til grunn at institusjonene i Nord- Norge har et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere konkrete endringer og fremtidig struktur for landsdelen. Departementet ser at universitets- og høyskolesektoren i Nord-Norge er noe mer moden for strukturelle endringer enn en del andre steder i landet, slik at det kan være aktuelt å gjøre disse uten å avvente at stortingsmeldingen om strukturen samlet sett er lagt frem. Departementet mener derfor det er hensiktsmessig at dialogmøtet 5. september 2014 brukes til å diskutere hvilke konkrete endringer som er aktuelle, ikke om det er behov for endringer. Vi viser i denne sammenheng til at det har vært trukket frem som nærliggende at alle institusjonene i Nord-Norge samles i ett eller to universiteter, og departementet mener at dette Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Erling H. Dietrichson 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no Side 31

32 bør være utgangspunkt for diskusjonen i møtet. Departementet legger til grunn at beslutning om sammenslåing av institusjoner treffes av Kongen i statsråd etter forslag fra Kunnskapsdepartementet. Et sentralt utgangspunkt for endringer er at de skal være diskutert med institusjonene, og være basert på prosesser som er forankret ved institusjonene selv og deres opplevelser av utfordringer og muligheter. Departementet legger stor vekt på at endringer skal skje i tråd med reglene for omstilling i staten. Departementet har derfor en åpen og inkluderende prosess med så stor grad av forutberegnelighet som mulig, og ser dette som viktige forutsetninger for at institusjonene skal kunne ta sitt ansvar for omstilling og medbestemmelse. Med hilsen Ingvild Marheim Larsen (e.f.) fagdirektør Erling H. Dietrichson seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2 Side 32

33 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Universitetsstyret 50/ Arkivreferanse: 2014/1524/ Sak: Styredrøfting om styringsordningen Innstilling til vedtak: Styret ber rektor om å legge frem forslag til ny organisering på fakultetene til neste styremøte. Her skal det vurderes hvorvidt en modell med todelt delegasjon kan kombineres med hensynet til enhetlig ledelse. I denne sammenhengen bør det vurderes hvorvidt fakultetsstyrenes myndighetsområde og mandater bør revideres. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør Side 33

34 SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Styredrøfting om styringsordningen Arne Brinchmann Bakgrunn I desember 2006 gjorde styret ved HBO vedtak om innføring av ny styringsordning etter at lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler åpnet for ulike styringsmodeller i sektoren. Med dette vedtaket innførte HBO enhetlig ledelse med tilsatt rektor og dekaner. Ordningen ble gitt virkningsdato 1. august I 2010 ble det foretatt en ekstern evaluering av styringsordningen ved HBO, og det ble gjennomført en bred høringsrunde om erfaringene så langt med enhetlig ledelse og ny styringsmodell. I møte 10. november samme år behandlet styret en sak om styrings- og ledelsesstrukturen ved Universitetet i Nordland. Her ble det vedtatt en videreføring av ordningen med rektor og dekaner tilsatt på åremål. Det ble også vedtatt å gjennomføre en «styredrøfting» om styringsordningen i den kommende rektorperioden for å sikre at ordningen ivaretok de ønskede målsettingene om medvirkning. Vedtaket lød slik: Styret vedtar at det skal gjennomføres en styredrøfting om ny styringsordning midtveis i perioden, for å sikre at styringsordningen ivaretar de ønskede målsettingene om medvirkning. I henhold til Lov om universiteter og høyskoler krever en endring av styringsordningen på overordnet nivå ved institusjonen kvalifisert flertall i styret (8 av 11), mens endringer på fakultetsnivå kan fastsettes av styret selv med alminnelig flertall. Kort om styredrøftingen Når vi nå står på terskelen til en ny styreperiode, er det naturlig at styret vurderer erfaringene med styringsordningen og vurderer hvorvidt den overordnede organisatoriske innretningen ved UiN oppleves som formålstjenlig sett i lys av de målene institusjonen har for de kommende årene. I denne saken gjør vi kort rede for det formelle grunnlaget for UiNs styringsordning og de interne prosessene som har ledet frem til dagens struktur. Det gjøres også rede for erfaringer som er gjort underveis og innholdet i evalueringen som ble foretatt i Som et utgangspunkt for utarbeidelsen av denne saken har styringsordningen vært tema på to medbestemmelsesmøter i august Tjenestemannsorganisasjonenes innspill er innarbeidet i denne saken. I siste del av saken gjøres det også kort rede for rektors vurderinger av ordningen. Avslutningsvis gjengis de spørsmålene som har dannet grunnlaget for drøftingene internt i ledelsen ved UiN. Disse spørsmålene kan, hvis det anses formålstjenlig, også danne utgangspunkt for drøfting i styret. Generelt om styrings- og ledelsesstruktur i universitets- og høyskolesektoren På overordnet nivå kan universitetene og høyskolene i Norge velge mellom to hovedmodeller: Enten er a) rektor valgt, leder av styret og deler det løpende, daglige ansvaret med direktøren eller så er b) rektor tilsatt, har enhetlig ledelsesansvar og departementet utpeker styreleder. Enten man går for valgt eller tilsatt rektor så kommer man ikke utenom at vedtaket har direkte tilhørende konsekvenser. Det er ikke anledning til å kombinere løsninger på tvers av de to modellene. Eventuelle innvendinger mot dagens ordning, og et ønske om tradisjonell Side 34

35 valgprosess for stillingen som rektor, må derfor ses i sammenheng med styrelederrollen og forholdet mellom rektor og direktør. På fakultetsnivå åpnes det imidlertid for flere valgmuligheter, og i spørsmålet om rekrutteringsmåten for dekan er det mulig å se for seg flere kombinasjonsmuligheter. Det er mulig å kombinere en tilsettingsprosess med tradisjonell, delt ledelse. Motsatt er det også mulig å kombinere en valgprosess med enhetlig ledelse. I Norge er det i dag tre universiteter som har innført styringsordningen med tilsatt rektor, ekstern styreledelse og enhetlig ledelse: UiN, NMBU og NTNU. I tråd med beskrivelsen i avsnittene over har disse institusjonene visse fellestrekk i sin organisering på overordnet nivå, mens det på fakultetsnivå opereres med et stort mangfold av løsninger. I forbindelse med innføringen av ny universitets- og høyskolelov ble det utarbeidet flere utrednings- og evalueringsrapporter som tok for seg de prinsipielle problemstillingene som var særlig relevante i drøftingene av styring og ledelse ved universiteter og høyskoler. Utgangspunktet for de fleste analysene har vært overordnede spørsmål knyttet til hvordan rekrutteringen for rektor/dekan/instituttleder bør være, spørsmål om hva som er rimelig omfang av ekstern representasjon samt spørsmål om hvorvidt det bør etableres besluttende eller rådgivende kollegiale organ på lavere nivå i organisasjonen. De ulike alternativene har blitt vurdert opp mot hva som anses som de beste løsningene for å styrke den strategiske lederfunksjonen samtidig som man ivaretar hensynet til demokrati, faglig frihet og medbestemmelse internt ved institusjonene. I evalueringene ble det satt særlig fokus på betingelsene for medvirkning i en ny styringsmodell, noe som ikke var uventet da endringen i styringsordning direkte grep inn i organiseringen av det interne demokratiet. Med innføringen av en ordning med tilsatt rektor og tilsatte dekaner går man prinsipielt sett bort fra et dialogisk ledelsesprinsipp basert på en form for partsstyre. I ordningen med valgte ledere henter lederne sin legitimitet nedenfra, mens en enhetlig ledelsesmodell forutsetter at legitimiteten gis gjennom tillit fra overordnet nivå. En slik modell bygger på et hierarkisk ledelsesprinsipp som er knyttet til gjennomføringen av vedtak fra overordnet ledelsesnivå. Dette krever at det legges til rette for medvirkning på måter som er mer i tråd med praksis i store deler av det øvrige arbeidslivet enn i organisasjoner med todelt ledelse. Styringsordningen på overordnet nivå ved UiN: Historikk og erfaringer Innføringen av enhetlig ledelse i institusjonene i UH-sektoren har hatt flere ulike begrunnelser, men hovedmålsettingen har gjerne vært å oppnå en styrket strategisk ledelsesfunksjon med effektive beslutningsprosesser. Dette skulle skape større klarhet i de formelle ansvars- og myndighetsforholdene og dermed færre vanskelige rollekonflikter for de som utøver lederfunksjonene. I sin tid var en viktig begrunnelse for innføringen av den nye styringsordningen ved HBO knyttet til styringseffektivitet og tydelig klargjøring av linjeansvaret i organisasjonen. I søknaden om akkreditering av Høgskolen i Bodø som universitet ble det lagt stor vekt på at den da nylig innførte styringsordningen anga tydelige styringslinjer fra høgskolestyret og høgskoleledelsen til de ulike nivåene i institusjonen, og at rektor samtidig fikk en klar instruksjonsmyndighet over dekan. Det ble lagt vekt på at departementet hadde signalisert et sterkere fokus på virksomhetsstyring og kvalitetskontroll og at høgskolestyrets ansvar i denne sammenhengen var blitt sterkere understreket. Man antok at eieren i større grad ville etterspørre resultater av ulike tiltak og vurdere om bruken av ressurser var i samsvar med Stortingets, regjeringens og høgskolestyrets fastsatte mål og forutsetninger. I universitetssøknaden ble styringsordningen omtalt som en viktig forutsetning for prosessen som hadde ledet frem mot universitetsetableringen: Tydelig og gjennomgående ledelse Side 35

36 hadde vært en viktig forutsetning for å gjennomføre de helhetlige, institusjonelle grep og prioriteringer som hadde vært nødvendige i byggingen av universitetet. Den sakkyndige komiteen som var oppnevnt av NOKUT for å vurdere HBOs søknad om akkreditering som universitet, foretok en eksplisitt vurdering av styringsordningen og dens forhold til den akademiske friheten ved institusjonen. Komiteen konkluderte med at Høgskolen hadde en tydelig, transparent og hierarkisk ledelsesorganisasjon som ikke hadde svekket den kollegiale, akademiske frihet. I 2010 ble det gjennomført en evaluering av PricewaterhouseCoopers (sic), og resultatet av denne ble lagt til grunn for nye vurderinger i styret knyttet til videreføringen av styringsordningen. Evalueringen tok utgangspunkt i de intensjonene som lå til grunn for valget av ny ordning og representerte således en bred vurdering av styringsordningen slik den fungerte på det tidspunktet. Det ble konkludert med at forholdet mellom rektor og styret ble oppfattet som tydelig og klart. Det samme gjaldt forholdet mellom rektor og direktør og mellom dekan og fakultetsdirektør. I evalueringen ble det også lagt vekt på at alle lederne ønsket å beholde modellen med enhetlig ledelse, og at det også var et flertall blant de øvrige intervjuobjektene for å beholde den gjeldende ordningen. Styringsordningen på fakultetene: Historikk og erfaringer 2007: Enhetlig ledelseslinje og rådgivende styringsorganer I forbindelse med innføringen av den nye styringsordningen i 2007 var det viet spesiell oppmerksomhet til hvordan medvirkningen kunne realiseres på det som den gang ble omtalt som avdelingsnivå. Til forskjell fra institusjonsnivå, ga loven få begrensninger i forhold til intern organisering her hadde høgskolen stor frihet og måtte selv finne frem til en egnet styringsstruktur. Forut for innføringen av ny styringsordning ble hver avdeling ledet av en valgt dekan som rapporterte til rektor og et eget avdelingsstyre. I forbindelse med innføringen av ny styringsog ledelsesmodell måtte høgskolen ta stilling til hvordan strukturen nå skulle organiseres. To hovedmodeller ble diskutert som alternativer til den eksisterende strukturen: a) En løsning basert på en enhetlig ledelseslinje og b) en løsning basert på delegasjon av myndighet til både ledere og styringsorganer. Flere modeller for organisering av enhetlig ledelse ble drøftet, men rektor anbefalte en modell som innebar at myndighet ble delegert fra styret selv via rektor til ledere i direkte linje og at organer innen avdelingen ble rådgivende for dekanen. Modellen ble tegnet opp slik: Styret ble også forelagt et alternativ som bygget på et todelt ledelsesprinsipp på avdelingsnivå. Her ble myndigheten delt mellom kollegiale organer (styrer) og lederroller gjennom en todelt delegasjonslinje fra rektor. Dette innebar at noe myndighet ble delegert i lederlinjen fra styret selv via rektor til dekan, og noe myndighet fra rektor til et avdelingsstyre. Denne modellen forutsatte en entydig beskrivelse av hvilken myndighet og hvilket ansvar som skulle gå gjennom de to respektive linjene og med presise beskrivelser av hvilke saker som skulle behandles i hvilken linje. Modellen ble tegnet opp slik: Side 36