Tema: Branding og nettverk

Transkript

1 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN Tema: Branding og nettverk TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

2 REDAKTØR: GUNN KVALSVIK Gunn Kvalsvik Det ordnar seg for nesten alle! Ei god venninne av meg skaffa seg draumejobben i UD ved å bokstavlig tala sette seg utanfor kontoret til den som var ansvarlig for tilsettinga og insistere på eit møte. Tilsetjingsdama sa fyrst at det ikkje var aktuelt med ein prat, sidan venninna mi ikkje eingong var blant dei ti som skulle kallast inn til intervju. Venninna mi gav seg ikkje, og etter ein uthalingsprosess fekk ho ti minutt til å fortelje kvifor ho burde få jobben. Eg veit ikkje heilt kva ordlyd som vart brukt på dei ti minutta, men faktum er at ho fekk jobben. Ein annan ven valde å jobbe gratis ei periode for å vise kva han var god for. Og jaudå, han var flink og vart fast tilsett. Eg kjenner også ei somfekk ei stilling i familiebedrifta på Sunnmøre, gjorde ein kjempejobb, vart verande og har auka omsetjing til det dobbelte. Og så veit eg om ein som fekk sumarjobb i studietida, som gjekk over til fast sumarjobb og deretter til fast jobb etter enda utdanning. Mine relasjonars og veners historier er ikkje spesielle. Tvert imot er eg sikker på at dei fleste av oss kjenner ein eller fleire som har fått jobb via omvegar. Statistikken underbygger også dette og fortel at ein av tre jobbar aldri lysast ut, men går via interne opprykk, nettverk, kjennskap eller via rekrutteringsbyrå. Dette fortel at om du er i ein jobbsøkarprosess, altså skal skifte jobb eller søke din fyrste jobb, må du tenkje breitt, nytt, kreativt og uttradisjonelt. Det er rett og slett ikkje nok å svare på annonser frå finn.no, nav.no eller saumfare Aftenposten og å skrive greie nok søknadar. Det store spørsmålet er altså KVA SKAL EIN GJERE FOR Å VERE AKTIV JOBBSØKER? I faglitteraturen er det to stikkord som går igjen for korleis ein bør agere i vår tids arbeidsmarknad. Det eine er branding av deg sjølv og det andre er bruk av nettverk. Branding refererer til at i eit moderne arbeidsliv må alle i større grad sjå på seg sjølv som sin eigen administrerande direktør og dermed ta ansvar for eigen suksess. I praksis handlar branding oftast om å definere og framheve den vesle skilnaden. Mi venninne som fekk jobb i UD, er eit godt døme på korleis ein i praksis kan brande seg sjølv. Ho var formelt kvalifisert, men vart likevel ikkje valt ut før ho fekk høve til å presentere seg sjølv. Nettverk er meir ullent. Konkret refererer det til å samle og bruke relasjonar du omgjev deg med. Det kan omhandle om alt frå å registera seg LinkedIn som består av 10 millionar menneske spreidd over 150 land, til å aktivt snakke med gamle studentrelasjoner, slekt, vener. Altså personar du kjenner og andre om dine jobbynskjer. Dette nummeret av Samfunnsviteren handlar om det moderne arbeidslivet med fokus på branding og nettverk. Aktuelt for alle, skulle eg tru. God lesing og all lykke til dere som er jobbsøkarar. Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Nessim Ghouas, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 8700 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT 01/ mars - uke 12 (mars) 02/ mai - uke 23 (juni) 03/11-02.september - uke 39 (september) 04/ november - uke 49 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm Utgave - materiellfrist - distribusjon Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf / post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: Telefaks: www. samfunnsviterne.no Side 2 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

3 INNHOLD TEMA: Branding og nettverk 05 Å gjøre karriere i departementet 06 Hovedstyret har ordet 07 Smart jobbsøker anno Stategiske valg: Jeg fikk drømmejobben 13 Boktips 15 Tenk utradisjonelt: Vikarbyrå er ikke hva de engang var 16 Småstoff 18 Studenter om fremtiden 20 Aktuelt Juss: Konkurranseklausuler 22 Fagdag til ettertanke 24 Samfunnsvitenes kompetanseutviklingsmidler TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 3

4 FÅ INNTIL 45 % RABATT PÅ UTVALGTE TIDSSKRIFTER! Universitetsforlaget er landets ledende utgiver av tidsskrifter. I samarbeid med Samfunnsviterne har vi plukket ut 26 tidsskrifter som vi tilbyr deg til en sterkt redusert pris. Tilbudet er eksklusivt for deg som er medlem i Samfunnsviterne. I 2011 utvides tilbudet med to nye tidsskrifter: Nordic Journal of Human Rights og Praktisk økonomi og finans. Du kan lese mer om tidsskriftene på Tidsskrift Medlemspris Ordinær pris Nordic Studies in Education...364,- 485,- Norsk pedagogisk tidsskrift...352,- 469,- Edda...420,- 560,- Historisk tidsskrift...394,- 525,- Kirke og Kultur...300,- 400,- Kunst og Kultur...449,- 599,- Norsk antropologisk tidsskrift...300,- 500,- Norsk Filosofisk tidsskrift...390,- 520,- Norsk medietidsskrift...398,- 530,- Norsk statsvitenskapelig tidsskrift...300,- 500,- Norsk Teologisk Tidsskrift...375,- 500,- Nytt Norsk Tidsskrift...334,- 445,- Plan...413,- 550,- Tidsskrift Medlemspris Ordinær pris Sosiologisk tidsskrift...350,- 500,- Stat & Styring...300,- 370,- Tidsskrift for samfunnsforskning...300,- 500,- Tidsskrift for Teologi og Kirke...375,- 500,- Internasjonal Politikk...300,- 400,- Nordisk Østforum...300,- 400,- Tidsskrift for kjønnsforskning...330,- 440,- Rus & Samfunn...329,- 439,- Ekfrase...315,- 420,- Søkelys på arbeidslivet...200,- 370,- Nordic Journal of Human Rights...350,- 415,- Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift...248,- 330,- Praktisk økonomi og finans...779,- 879,- Alt du trenger å gjøre er å sende en e-post til abonnement@universitetsforlaget.no der du oppgir hvilket tidsskrift du ønsker å abonnere på, navn, adresse, e-post og ditt medlemsnummer i Samfunnsviterne. Side 4 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

5 Tema: BRANDING OG NETTVERK Branding kommer fra et norrønt uttrykk : brandr (der d er stemt lyd) som betyr bumerke. Ordet ble brukt bl.a. på utskjæringer på vikingskip. I Valdres ses ennå slike utskjæringer i takgavler på låver som viser gårdens identitetsmerke. Nettverk er system av sammenkoplede komponenter. Slike systemer kan ha vidt forskjellige formål og karakteristika. Disse definisjonene av branding og nettverk er funnet på Wikipedias hjemmeside, og umiddelbart er det ikke lett å forstå hva dette har med det arbeidslivet å gjøre. Her behøver vi altså en oversettelse. Branding Branding, eller merkevarebygging, er å gi en vare eller et menneske en verdi, slik at kjøperen får en følelse av at han/ hun har kjøpt mer enn bare produktet. Nøkkelordet for å lykkes med merkevarebyggingen er i følge faglitteraturen særpreg, eller mer presis; differensiering. Merkevaren må skille seg ut fra konkurrentene og være unik. Derfor er det viktig å konkret finne ut hvilke budskap man skal spille på i markedsføringen. Budskapet bør ta utgangspunkt i kundenes behov. I innsalg til en potensiell jobb handler det altså om konkrete grep for å bli sett og trodd. Nettverk Nettverksbygging uttrykker at mennesker kommer sammen enten direkte eller ved hjelp av nettverk for å sosialisere seg og yte hverandre assistanse faglig, forretningsmessig eller på andre måter som deltakerne drar nytte av. Et konkret resultat av nettverksbygging kan være at mennesker begynner å arbeide sammen mot et felles målsetning enten i nyetableringer av forretninger eller andre typer foretak. Nettverk handler rett og slett om det du ikke lærer på skolen, men som viser seg å være svært viktig i jobbsammenhenger. Enkelte vil hevde at i et moderne arbeidsliv ikke kommer seg noen veg uten et nettverk. Den enkelte medarbeider blir som en selvstendig næringsdrivende som kommer seg frem ved hjelp av nettverket sitt. Stadig skiftende teknologi og rammevilkår gjør bransjen ustabil. Det eneste du kan stole på er ditt talent og nettverk. Hvem du kjenner blir da bedre beskyttelse mot usikkerhet enn en gullkantede ansettelseskontrakter. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 5

6 HALLO SAMFUNNSVITER Det er ingen hemmelighet at mange samfunnsvitere og humanister jobber i offentlig forvaltning. Å gjøre karriere innenfor systemet er fullt mulig, om du er dyktig, selvfølgelig. Vi har snakket med Cathrine Meland som har gjort karriere i departementsstrukturen. Navn og alder? - Cathrine Meland, 41 år. Hva er din faglige bakgrunn? - Jeg har hovedfag i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen, med grunnfag i sosialøkonomi og historie. Hvor jobber du nå? - Avdelingsdirektør, Spesialisthelsetjenesteavdelingen i Helseog omsorgsdepartementet, seksjon for finansiering og styring. Beskriv en vanlig arbeidsdag for deg? - Vi har en rolle som sekretariat for politisk ledelse, samtidig som vi blant annet har ansvar for å forberede saker og iverksette regjeringens politikk. Seksjonen har et relativt bredt spekter av oppgaver, for eksempel koordinerer vi avdelingens arbeid med statsbudsjettet, oppdragsdokumentene og utvikling av inntekts- og finansieringssystemet til de regionale helseforetakene, etatsstyring av blant annet Helsedirektoratet og avdelingens arbeid med styringsinformasjon, statistikk og analyse, herunder internasjonale sammenligninger blant annet gjennom helsekomiteen i OECD. Både dagene og fokuset varierer, og dagene blir ofte ikke helt som planlagt. En sak i mediene kan for eksempel medføre at andre saker må ligge. Hvordan havnet du som avdelingsdirektør i et departement? - Jeg ble ansatt som konsulent i Finansdepartementet i 1996 og ble underdirektør samme sted i Jeg jobbet som seniorrådgiver i prosjektet som planla- og innførte sykehusreformen i 2001 frem til jeg ble avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet i Tror du nettverk og branding er blitt endel av arbeidslivet og som middel i rekrutteringen også på din arbeidsplass? - I departementet er de formelle kvalifikasjonene fremdeles det viktigste, men jeg ser at nettverk kan være viktigere i rekruttering til virksomheter utenfor departementene. Du har gjort en byråkratkarriere. Har du noen gode strategiske råd til nyutdanna om hvordan de kan bygge en karriere i forvaltningssystemet? - Vær engasjert og interessert. Evne til formidling, for eksempel det å kunne formidle et budskap kortfattet og presist er viktig. Hvor i arbeidslivet er du om 20 år? - Jeg har aldri planlagt langt frem i tid og har tatt utfordringene nå de har dukket opp. Det er mange spennende muligheter, og selv om jeg trives veldig godt her i departementet, er det vel en viss sannsynlighet for at jeg om 20 år ikke har den samme jobben som i dag. Hvilken kjent samfunnsviter ville du tilbrakt en uke sammen med på en øde øy? - Jeg vil nok helst slippe - men det hadde vært morsomt å snakke om makt og byråkrati med Max Weber. Side 6 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

7 Hovedstyret har ordet Nettverk for utvikling? I ren glede over å være med og etablere Ingeniører uten grenser kom presidenten i NITO, Marit Stykket, med en kommentar som vi synes fortjener oppmerksomhet. - Det er ikke samfunnsviterne som skal redde verden, kunne man nemlig høre henne si fra talerstolen i Ingeniørenes hus. Nei, sier vi. I alle fall ikke alene! Vi vet nemlig at man sjelden løser store og komplekse oppgaver alene. Man er avhengige av tverrfaglighet og nettverk. Eller tverrfaglige nettverk om man vil. Og da må slike nettverk bygges. Networking kalles det. De fleste av oss er enten på Facebook eller LinkedIn eller Twitter, eller alle stedene. Dette er store, sosiale nettverk som de fleste nok først og fremst anser som steder å treffe venner og holde kontakt med medstudenter og gamle klassekamerater. Men nettverk har enorm betydning som grunnlag for yrkes- og karriereutvikling. Faktisk er deltakelse og kjennskap til nettverk i mange miljøer den viktigste forutsetningen for i det hele tatt å få jobb. Skal du for eksempel få jobb som flyger i Norwegian er du avhengig av å bli anbefalt av minst to flygere som allerede jobber der. I tillegg må du selvsagt ha kvalifikasjonene i orden. Da sier det seg selv at man må jobbe med å bygge nettverkene sine. At nettverk er viktig er ikke overraskende, og betydningen av nettverk i arbeidslivet har vært stor til alle tider. Bevisstheten om det har imidlertid tiltatt, og nå er det ikke uvanlig at man ansettes på grunn av sitt nettverk, ikke sin primære fagkompetanse. Avdankede politikere representerer kanskje de mest iøynefallende eksemplene, men også for andre grupper er tilgangen til nettverkene dine minst like interessant for arbeidsgiver som eksamenskarakterer eller tidligere jobberfaring. Samfunnsvitere og humanister har vist seg gode på å bygge tverrfaglige nettverk. Dette tror vi skyldes at samfunnsvitere og humanister er flinke til å se verdien og nytten av annen kompetanse enn sin egen, og at man derfor også deltar i bredere faglige nettverk enn det som kanskje er vanlig blant de med mer profesjonsrettet utdanning. Det presidenten i NITO opplevde i Ingeniørenes hus, illustrerer dette godt. Selv om møtet fant sted i Ingeniørenes hus befant det seg nemlig ikke bare ingeniører der. Til og med en sosialantropolog var til stede, ifølge Teknisk Ukeblad, og som en kommentar til NITO-presidentens utsagn kunne hun fortelle om et strålende latrineprosjekt rettet mot kvinner i et afrikansk land. Dyktige ingeniører hadde konstruert et anlegg som både var effektivt, miljøvennlig og lett å holde i stand. Det de imidlertid ikke hadde tatt hensyn til, var at inngangen til anlegget lå slik til at menn kunne se den. Resultatet var at ingen kvinner tok anlegget i bruk. Fundamentale, lokale krav til oppførsel hindret dem i det.så kanskje ingeniørene burde hatt et litt større og bredere nettverk å spille på? TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 7

8 TEMA: BRANDING OG NETTVERK Smart jobbsøker anno 2011 Som jobbsøker blir du fortalt at du må forholde deg til et nytt arbeidsmarked. Det handler om å tenke på seg selv som en slags selvstendig næringsdrivende som skal selge sin arbeidskraft til potensielle kjøpere på markedet. Hva betyr dette? Vi har spurt tre eksperter hva, hvorfor og hvordan. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik I mørket er alle katter grå er det et ordstak som sier, og kanskje er dette kunnskap som er verdt å ta med i en situasjon der en skal kjempe om en plass i intervjustolen. Ordtaket over er lånt fra en av de mange artiklene undertegnede har gått gjennom på jakt etter forståelse for hvordan det nye arbeidslivet fungerer og hvilken plass branding og nettverk har i en jobbsøkerprosess. Det vi fant, er at det selvsagt finnes forskjellig vinklinger på temaet, men at alle er enige om at dette er elementer som er kommet for å bli og som både arbeidstakere og arbeidsgivere må forholde seg til. For å gå dypere i materien har vi snakket med leder ved Karrieresenteret ved UiO, Gisle Hellsten, brandingseksepert i Flying Pigs Consulting (FPC), Line Lybo Uppard, og daglig leder i Hodejegerne, Gro Møllerstad. Jobb etter utdanning Leder av Karriersenteret ved UiO, Gisle Hellsten Hvert år avslutter flere tusen studenter en mastergrad ved ett av landets universitetet eller høgskoler. Etter mange år med kunnskapsinnhenting skal en møte den virkelige verden og skaffe seg en jobb. For mange oppleves denne prosessen som tung, utrygg og belastende. - Det er ikke lett å snu hodet fra å fokusere fra kunnskapsinnhenter til å bli jobbsøker, forklarer Hellsten. Et av hans viktigste råd til studenter er å starte jobbtenkingsprosessen tidligere. Kanskje allerede når en starter utdannelsen. Et moderne arbeidsliv Det snakkes mye om et moderne arbeidsliv, gjerne med stikkord som nettverk og branding som ingredienser. Ifølge lederen ved Karrieresenteret er dette ikke bare jåleord, men noe en må forholde seg til fordi det er slik arbeidslivet fungerer og fordi nesten 50 prosent av alle jobber aldri blir utlyst. Ansettelsene foregår via andre kanaler. - Det er heller ikke slik at man nødvendigvis konkurrerer om de samme jobbene, men snarere at man med gode søk og ikke minst evne til å tenke nytt og se nye muligheter med utdanningen man har, understreker han. Spørsmålet er hvordan operasjonalisere begrepene og gjøre dem til en aktiv del i din jobbprosess. Nettverk I et av senterets brosjyrer står det at begrepet nettverk etter hvert har blitt en del av vårt vokabular. Vi bruker det på mange av livets områder. I jobbsammenheng referer det til verdien av å bli sett eller oppdaget. Nettverk er noe en får ved å engasjere seg sosialt, og det referer ikke bare til de strategiske valgene dine. Hellsten understerker at nettverk er noe som alle bygger opp gjennom livet. Nettverksbygging har alltid vært viktig, men til forskjell fra tidligere lever vi en svært digitalisert verden som gir en ny form og gjør dette lettere. - Gjennom livet blir man en del av flere nettverk, forklarer Hellsten. Familien, venner, verv, studiekamerater og medlemskap i interaktive nettverk som Facebook og LinkedIn er alle eksempler på nettverk. I en jobbsøkerprosess er det gunstig å vurdere disse og analysere hvorvidt de kan hjelpe. Kanskje noen kjenner noen, og kanskje er det folk som kan gi deg råd om hva som er lurt å gjøre for å komme nærmere jobbmålet. Det handler om kunnskap og kontakter. Nettverk er ikke noe en griper fatt i den dagen en starter å søke jobb, ifølge Hellsten, det er noe en bygger opp Karrieresenteret ved UiO Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo er ikke alene om å tilby karriereråd til studenter, men de var først ute med et slikt tilbud. I løpet av de siste ti årene har slike senter dukket opp over hele landet, og studentene bruker tilbudet i større og større grad. Målet er å hjelpe studenter med å komme seg i jobb. Metodene er mange. I løpet av de siste tre-fire årene har Karrieresentret fått større pondus, noe som blant annet gjenspeiles i en sentral plass i den nyeste strategiplanen for Universitetet. Side 8 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

9 TEMA: BRANDING OG NETTVERK gjennom å leve. Det er når en behøver det, for eksempel fordi en trenger en jobb, at en aktiviserer det til et konkret formål. Leder av Karriersenteret ved UiO, Gisle Hellsten. Branding For å brande eller selge seg selv, er det en forutsetning at en vet hvem en er, hva en kan og hvordan dette kan brukes. Det høres enkelt ut, men for nyutdannede viser det seg ofte at konkretiseringen kan være en utfordring. - Vi opplever at studenter synes det er vanskelig å kunne kommunisere rundt egen kompetanse, og vi har derfor gjort dette med bevisstgjøring av egen kompetanse til en av hovedingrediensene i jobbsøkerkurs. Defineringen skal nemlig inn både på søknad, CV og senere dersom en kommer på et intervju. Det handler om å kunne formulere om det en kan, forklare hva det kan brukes til og hvordan dette kan knyttes opp til en konkret jobb, sier Hellsten. Han forklarer at dette er presiseringer og tanker som bør komme på plass lenge før en er ferdig utdannet. Karrieresenteret har derfor bestemt seg for å prøve å nå ut til studentene tidligere, heller enn å vente på at studentene skal komme til dem. Målet er å være i kontakt 2-3 ganger før en er ferdig utdannet, og dermed bidra til at studenten blir trygg på egen kompetanse. - Ideelt sett bør den første kontakten mellom oss og studenten skje på begynnelsen av utdanningen, dernest kanskje ved avsluttet Bachelor og så altså helt på slutten av en Master. Målet er å bevisstgjøre konsekvenser av valg, bruk av nettverk, forståelse av kunnskapen arbeidssammenheng og verdien av verv og deltidsstillinger, sier Hellsten. Å begynne Selv om det er mange som er på jobbsøking til enhver tid og mange har høyere utdanning, forteller statistikken at så godt som alle etter hvert får seg jobb. Å jobbe aktivt viser seg å gi raskere resultater, særlig dersom en ønsker seg inn på en spesiell arbeidsplass eller stilling. - Mennesker er forskjellige og har ulike behov. Vi ser derfor at prosessene uansett er forskjellige. Det jeg råder alle til å gjøre i tillegg til å definere nettverk og egen kompetanse, er å lage to bunker. I den ene plasserer en det en kan gjøre noe med i en jobbsøkerprosess, og i den andre havner det en ikke kan gjøre noe med. Denne ryddingen gjør det lettere å ha oversikt over eget handlingsrom, avslutter daglig leder ved Karrieresenteret. Branding - en livslang prosess Brandingsekspert Line Lybo Uppard Branding. Smak på ordet. Hva slags assosiasjoner gir det deg? Selvhevdelse? Marked? Albuefaktor? Det motsatte av renhet og etisk korrekthet? Ifølge brandingeksepert Line Lybo Uppard har begrepet et ufortjent dårlig rykte blant akademikere. Branding, eller omdømmebygging som en gjerne kaller det i offentlig sektor, handler nemlig ikke bare om å selge seg inn til en potensiell arbeidsgiver. Begrepet referer mest av alt til en prosess der en definerer hvem en er og hva en faktisk kan. Etter mange år i TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 9

10 TEMA: BRANDING OG NETTVERK forklare prosessen. Det ene er unik, det andre troverdig og det siste relevans/ attraktivitet. Unik referer til at en må skille seg ut dersom en skal konkurrere med for eksempel 200 andre i samme søknadsbunke. Ofte finner en det unike når en flytter blikket fra fagkompetanse, og ser på den personlige kompetansen. Spør deg selv hvem du er og hva du brenner for. Troverdighet handler om at det du skriver i søknaden og CVen er ærlig. Skriver du for eksempel at du er svært engasjert i noe uten at du dokumenterer aktivitet, oppfattes dette som skryt eller oppspinn og trekker nedover. På samme måte må personlighetstrekk du velger å definere, reflekteres i hvordan livsløpet og valgene dine har vært. bransjen, mener Uppard å vite hva hun snakker om. Ikke nytt At branding er nytt i arbeidslivet, avviser Uppard. Branding har, ifølge henne, alltid vært der i en eller annen form, og i de fleste bransjer har en aktivt og strukturert jobbet med branding i lengre tider. - At branding er svært konjunkturog bransjeavhengig, sier seg selv. I dårlige økonomiske tider er det flere arbeidsledige og dermed mange søkere til hver ledig arbeidsplass. Det betyr at en må jobbe aktivt for å bli sett, mens i gode tider skjer det motsatte, forklarer brandingeksperten. Uppard mener akademikere i mindre Brandingseksepert i Flying Pigs Consulting, Line Lybo Uppard. grad har vært beviste på denne metoden for å skaffe seg jobb, på grunn av at arbeidsmarkedet de stort sett har blitt rekruttering inn i, har vært rausere og mindre konkurranseutsatt. - En annen variabel som kanskje også er med på forklare akademikernes ignoranse og motstand mot å tenke i markedstermer om seg selv, er at en slik måte å tenke på står i kontrast til kunnskapens renhet, som er akademias ideal, sier hun, og forteller at hun selv har gått noen år på Blindern. Brandingoppskriften Oppskriften til hvordan en skal brande seg selv finner en ved å gå merkevarehandelen, og ifølge Uppard er det tre begrep som kan brukes for å Relevans og attraktivitet omfatter det du fokuserer på i din presentasjon av deg selv. Legg vekt på det som er særlig passende til stillingen og mindre på det som er på siden. Det handler blant annet om at det svært ofte lønner seg å skrive spesialtilpassede søknader og CVer til hver stilling du søker. Prosessen og re-branding Det som er viktig å merke seg er at branding handler om mye mer enn teknikk og kjøreregler i en jobbsøkerfase. Prosessen det skaper er det viktigste. Kort sagt: Gjennom å definere hvem er en, definerer en også hva en vil. Nyttige spørsmål å stille seg er hva det er som gjør deg skikkelig sint, og/eller hva som tenner stjerner på himmelen din. - Å bli klar over hva som engasjerer, er viktig, forklarer Uppard, og kommer med et eksempel. - Jeg hadde en gang en kunde som studerte ernæring. Gjennom samtaler ble det klart at hun hadde et brennende engasjement og ble skikkelig sint på tilsetningsstoff som er vanlig å putte i ferdigprodusert barnemat. Derfor valgte hun å skrive en master nettopp om dette, noe som etter fullført utdanning gav Side 10 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

11 TEMA: BRANDING OG NETTVERK henne jobb i Orkla. - Du mener altså at jobbrandingen må begynne i studietiden? - Ja, ideelt sett. Men det er aldri for seint. Branding og re-branding er noe en gjør og bør gjøre hele livet! Det handler å definere hvem du ER. Neste trinn, som er aktuelt dersom en skal søke jobb, er å GJØRE og å SI. Altså at en starter konkrete aktiviteter og handlinger, for så å jobbe med å kommunisere hvem en er og hvofor akkurat du må få jobben. - Hva er den største fellen folk går i? - Det er å bruke innlærte formuleringer i søknad og under intervjuet, svarer brandingeksperten kontant. - Altfor mange smykker seg med de samme adjektivene og floskelene, og når de kommer til et jobbintervju virker det ikke troverdig. Husk at bare 7 prosent av det som blir oppfattet i en samtale, er ord. Resten er kroppsspråk, klær og utstråling. Hvordan starte? Ifølge Uppard kan alle begynne sin egen brandingprosess med å kjenne etter hva som trigger en. Lidenskap er selve bensinen for å ha en god arbeidshverdag og for å få frem det unike ved deg selv. I brandingverden snakker en om fire motivasjonstriggere: a) menneske, b) prosjektorientert, c) objektorientert og d) omgivelsesorientert. - Etter å definert hvor en hører til, om en for eksempel er opptatt av prosjekter og system heller enn omgivelsesorienter, kan en starte med å se etter arbeidsplasser eller stillinger som kan passe innenfor kategorien. Det kan være lurt å tenkt utradisjonelt. Kanskje vil en se at tittelen på en stillingsutlysning ikke er helt det en tror, og at kompetansen og ikke minst interessefeltet ditt kan passe inn. Jeg tror at altfor mange går i flokk og glemmer at mulighetene der ute er uendelige, sier hun. - Ja. Det å gjøre en god branding, særlig på ER-området, viser seg også å være nyttig over tid. En dårlig definering, gjør at en kan ende på et jobbområde en ikke brenner for, får brukt seg selv kanskje bare 20 prosent og at det etterhvert blir et ork å gå på jobb. Det er dessverre slike som blir utbrent, ikke de som jobber 150 prosent. Strategi og markedsforståelse i arbeidslivet Leder i Hodejegerne, Gro Møllerstad Akademikeres introverte holdning kan være en hemsko i konkuransen på det nye arbeidsmarkedet. Er en i tillegg kvinne, bør en være ekstra klarsynt og lære seg spillereglene. Ifølge Gro Møllerstad, daglig leder i rekrutteringsselskapet Hodejegerne, har arbeidskulturen i forhold til nettverksbygging og profilering (branding) forandret seg de siste årene. Fra å være noe som få måtte forholde seg til, for eksempel politikere og topper i næringslivet, har denne måten å tenke Leder i Hodejegerne, Gro Møllerstad. Foto:Hodejegerne. og handle på også spredd seg til de fleste deler av arbeidslivet. - Begrepene nettverk og branding har fremdeles en litt negativ klang i vårt samfunn. Vi assosierer det gjerne med noe kynisk og selvopptatt, hevder hun. - I arbeidslivet anno 2011 handler nettverksbygging om å framstå profesjonelt. - Er det like viktig å være seg bevisst nettverk og branding i det offentlige som i det private næringslivet? - Tja, jeg tror at det har vært en tendens til at privat næringsliv i større grad har hatt dette i sine strukturer, særlig fordi det offentlige har mer regelstyring i sine ansettelsesprosesser. Å tro at nettverk ikke har noen plass i offentlig næringsliv, er en myte. Daglig leder i Hodejegerne forklarer at i en ansettelsesprosess der alle formelle kvalifikasjoner er på plass, er det uformelle kvaliteter som gjelder og som utgjør et konkurransefortrinn eller motsatt. Da leter arbeidsgiver etter det - Har du et siste råd og tanker? TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 11

12 TEMA: BRANDING OG NETTVERK lille ekstra, det som gjør at han eller hun føler en viss trygghet for at dette er en god ansettelse. I et slikt tilfelle er hvem du kjenner, hva du er og har gjort, viktig å få frem. Det er slik branding og nettverk fungerer i praksis. Nytt arbeidsliv Hodejeger Møllerstad mener strukturene i det nye arbeidslivet også har forplantet seg inn til akademikernes arbeidsplasser, selv om det finnes motkrefter. Hun har en hypotese om at det ligger en slags dygd i kulturen om at det er bedre å være introvert enn ekstrovert. - Akademiske miljøer er oppdratt i en kultur der en blir uglesett dersom en stikker nesen frem. I tillegg ønsker de å beholde kompleksiteten i forklaringene, noe som igjen påvirker markedsverdien. Komplekse forklaringer er for kostbare. Dette ligger i ryggmargen og ser ut til å gjelde også når de kommer seg i jobb på andre områder. - Har folk blitt flinkere til å selge seg selv inn? - Folk har ikke noe valg. Det er slik arbeidslivet fungerer. Konkurransen er hard rundt de spennende jobbene, og da FLYING PIGS CONSULTING Flying Pigs Consulting (FPC) består av fire erfarne konsulenter med spesialistkompetanse innen branding, strategi og kommunikasjon. FPC mener at nøkkelen til suksess ligger i at alle dine medarbeidere er motivert til å levere markedstilpassede merkeløfter hele dagen, hver dag. Dette krever systematisk arbeid med identitet og verdier, kultur og atferd i tillegg til verbal og visuell eksponering. FPC har mange års erfaring både som rådgivere og ledere for slike prosesser, både i norske og utenlandske bedrifter. er det tilbud og etterspørselsdynamikken som råder. Det handler i første omgang om å bli valgt ut i en bunke med søknader, og da snakker jeg ikke om å gjøre noe fancy med søknad eller CV. En må finne ut hvor en ønsker å jobbe, og jobbe aktivt for å komme dit. Møllerstad forklarer at det er særlig tre forhold en må være nøye med i en jobbsøkerprosess. Disse gjelder både om en er nyutdannet eller om en skal skifte jobb. Det første er at søknaden må være god og poengtert. Den skal selge deg inn til en konkret jobb. To spørsmål skal besvares: hvorfor har jeg lyst på jobben og hva kan jeg bidra med? Videre må CV-en finpusses det er den som er prospektet på hvem du er. Den skal fremstå som ryddig og oversiktlig, på samme tid som den bør selge deg på en god måte. Det siste headhunteren fremholder, er at dersom du er så heldig å komme på intervju, må du være godt forberedt. Lær alt du kommer over om arbeidsplassen og vis at du har energi på arbeidsoppgaver og det som produseres. Å selge seg inn En del samfunnsvitere og humanister HoDEJEGERNE Hodejegerne bistår med rekruttering av ledere og mellomledere og rekrutterer fagpersoner til kommunikasjonsstillinger i alle bransjer. Hodejegerne er spesialister på redaksjonelle og kommersielle lederstillinger i media. De har også mange kunder innenfor næringsliv, offentlige etater, akademia, kultur og frivillige organisasjoner. Hodejegerne har opparbeidet et nettverk i mange forskjellige bransjer, og nettverk er nyttig når dyk- som ønsker seg arbeidsplasser der egen kompetansen ikke er så kjent for arbeidsgiveren, møter gjerne en utfordring i at de som skal behandle søknaden ikke helt forstår hva utdanningen er og kan brukes til. For å unngå å komme i feil bunke, mener Gro Møllerstad at en må forklare. - Har du en utdanning som vanligvis ikke blir brukt på en arbeidsplass, må en selvsagt forklare og oversette hva dette er, sier hun. - Skriv ned en kort forklaring som en del av CVen. - Glem heller ikke å fortelle om ulike typer frivillig arbeid på CVen. Har du vært leder i en revy, aktiv i Amnesty eller i et politisk parti, forteller dette en potensiell arbeidsgiver både at du er samfunnsengasjert og at du har lært en del om livet utenfor studiestedene. Dugnadsånd er fremdeles høyt verdsatt i vårt samfunn, understreker headhunteren. - Når lønner det seg å begynne å søke? - Å få jobb kan ta tid. Start gjerne fire til fem måneder før du skal skifte jobb eller er ferdig med studier. - Bør den første jobben være relevant? Jeg tror mange studenter har for høye forventninger. Mitt råd er å søke seg inn i en jobb der du kan vokse. Det avgjørende er å få relevant arbeidserfaring. Er du villig til å jobbe hardt, legger du grunnlaget for en videre karriere. Drømmejobben kan komme etter hvert, avslutter Møllerstad. Side 12 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

13 TEMA: BRANDING OG NETTVERK Stategiske valg: - Jeg fikk drømmejobben Å bli ferdig med en lang utdanning er en stor opptur, og med en akademisk bakgrunn er mulighetene mange. Men ingenting kommer ikke av seg selv, mye er opp til deg og den innsatsen du legger inn i jobbsøkingen. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik Det er mange som kan kjenne seg igjen i tomheten en føler etter endt utdanning. Hva nå? Hvordan agere. En som tilsynelatende har gjort en del strategisk gode valg, er statsviteren Vivill Vinsrygg. Vi har snakket med henne og bedt henne dele noen av sine erfaringer. Bakgrunn Vivill Vinsrygg er utdannet statsviter fra Universitet i Oslo. Med seg på CV-en har hun også erfaring som utvekslingsstudent både fra Australia og USA. Hun ble uteksaminert i Når startet du å bevist bygge en karriere? - På Bachelor-nivå hadde jeg ikke anelse om hva jeg ønsket å gjøre etter studiene eller hvilket fagområdet jeg ville spesialisere meg i. Jeg valgte fag som virket interessante, og jeg forsøkte å gjøre det best mulig på innleveringer og eksamen, forteller Vinsrygg. Vinsrygg forteller at da hun begynte på master, ble hun litt småstresset fordi hun ikke forstod hva det skulle bli av henne etter endt studier. Og hun begynte dermed å ta noen grep. - Halvveis i masterprogrammet skaffet jeg meg et internship ved UNESCOs Asia-kontor. Internshipet fikk jeg gjennom kontakter. Erfaringen min er at det var ganske vanlig for å skaffe seg arbeidserfaring i studiene på den måten. - Har du noen råd dersom en ikke har kontakter slik du hadde? - Dersom jeg ikke hadde hatt mulighet til dette,ville jeg ringt en organisasjon i Norge og tilbudt meg å jobbe gratis et par-tre ganger i måneden eller en uke eller to på sommeren. For noen år tilbake jobbet jeg for eksempel en uke gratis for Leger uten grenser. Jeg registrerte nye givere i systemet deres, en ganske kjedelig jobb, men det gir jo muligheter til å snakke med mennesker og lære mer om hvem som jobber der og hvordan de jobber. - Hva gjorde intership et for dine valg videre? - Intership et i UNESCO var veldig verdifullt for meg og gav meg innsikt i mange spennende tema som var høyst relevante med tanke på masteroppgaven. Det var helt naturlig for meg å skrive om et tema der jeg allerede kunne en del og der jeg hadde muligheter til å skaffe data. Første jobb en milepæl Vivill Vinsrygg hadde litt flaks og fikk sin første (ordentlige) jobb før hun hadde levert masteroppgaven. Det var nesten ingen andre av hennes medstudenter som hadde. - Jeg fikk et vikariat i Kulturdepartementet, forteller hun. - Gjennom tema for masteroppgaven hadde jeg peilet meg litt inn i det kulturpolitiske feltet. Det var en spennende jobb og gav meg viktig erfaring for min neste jobb. De aller fleste som starter en jobbkarriere innenfor offentlig forvaltning, blir der. Sånn er det. Men Vinsrygg hadde andre planer. Hun ville helst jobbe i PR-bransjen og mente hun hadde både Jeg sa rett og slett Hei, jeg heter Vivill Vinsrygg. Jeg er statsviter og jobber i Kulturdepartementet. Jeg lurer på om dere rekrutterer? formell og uformell kompetanse for å beherske en slik jobb. - Det jeg helst ville gjøre, var å jobbe i PR-bransjen, men jeg hadde begrenset kunnskap om den og hadde heller ikke kontakter i bransjen, sier hun. Etter grundig research av et lite knippe selskaper, ringte Vivill Vinsrygg til administrerende direktør og presenterte seg. En situasjon som krever litt mot, men det måtte gjøres. - Jeg sa rett og slett Hei, jeg heter Vivill Vinsrygg. Jeg er statsviter og jobber i Kulturdepartementet. Jeg lurer på om dere rekrutterer?. Det som ble min sjef i Agendum AS var tydelig stresset da jeg snakket med ham og sa litt avvisende TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 13

14 TEMA: BRANDING OG NETTVERK at jeg kunne sende en CV. Jeg sa Fint, jeg ringer deg på mandag og følger opp. Jeg ringte på mandag og da hadde han faktisk kastet et blikk på CV-en min og ville ha meg på et intervju. Resten er historie. Vivill Vinsrygg fikk jobben, sa opp departementsjobben og er i dag fast ansatt i PR-bransjen. - Alle HAR et nettverk, men det er jo også noe man SKAPER - hele tiden, understreker Vivill Vinsrygg. Her fotografert fremfor døren til sin arbeidsplass. Nettverk og branding Deler av Vinsryggs karriere er basert på nettverk og god markedsføring av seg selv. I følge henne selv er hun ikke spesielt heldig stilt, men hun legger ikke skjul på at hun har valgt å handle strategisk. Pensjonssystemet som skal - Alle skiftes HAR ut et ble nettverk, innført i men det er jo Foto: også Illustrasjonsfoto. noe man SKAPER hele tiden, understreker hun. Om man ikke føler at man har et nettverk innenfor et felt man er nysgjerrig på, må man jo selv forsøke å lage et. - Hvilke råd vil du gi andre som ønsker å komme seg inn på et nytt arbeidsfelt? - Jeg kontaktet administrerende direkte ettersom jeg ringte til mindre selskaper. Dersom jeg hadde ringt til større selskaper, ville jeg ringt HR-direktøren eller lederen i den avdelingen som jeg syntes virket mest interessant. Den første kontakten jeg tok var på fredag. Jeg innbiller meg at folk i arbeidslivet er litt mer velvillig på fredager, sier Vinsrygg med et smil. Vivill Vinsrygg forteller at sjefen i ettertid har fortalt at han synes det er en stor fordel at hun hadde arbeidserfaring fra offentlig sektor, men at det var bra at hun ikke hadde vært der for lenge og var blitt for formet i det systemet. Han sa også at han mottar åpne søknader på e-post fra tid til annen, men at det er først ved en telefonsamtale at man tvinges til å forholde seg til en søker. - Svært få samfunnsvitere eller humanister jobber i privat næringsliv. Vil du anbefale det? - Ja, helt klart. Min erfaring er at samfunnsvitere fungerer godt i privat næringsliv og har lett for å samarbeide med personer med annen fagbakgrunn. Vi er gode til å analysere og se sammenhenger. Dermed er vi også godt rustet til å sette oss inn i høyst ulike problemstillinger. Vi har generelt gode allmennkunnskaper og kan også bidra med gode ideer og løsninger, avslutter Vivill Vinsgrygg. Side 14 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

15 BOKTIPS Meaning at Work We spend much of our waking time working, but sadly, most people are disappointed with what they do. In Meaning at Work, Nicholas Ind asks why we get bored and frustrated with our jobs and then suggests the attitudes and behaviour we should adopt to find fulfilment. Drawing on ideas from philosophy and business practice and illustrated with references to films, art and literature, Ind shows that people can find meaning if they engage with their jobs, challenge themselves to be open to the ideas of others and take an active part in shaping their organizations. Using interviews with artists, academics, film and theatre directors, entrepreneurs and business managers as inspiration, Ind demonstrates how we can realise our potential as individuals and make the organizations of which we are part, more successful. Whether you are a leader of an organization, an employee, a student or about to start work, this book provides a rich source of ideas. Forlag: Cappelen DAMM Nyttige nettverk Boken er full av praktiske tips og nyttige eksempler på hvordan du går fram for å bli en enda bedre nettverksbygger. Mye av stoffet er også svært relevant for privatlivet. Kerstin Marthinsen er en av landets fremste eksperter på nettverk og nettverksbygging. Hun viser hvordan du kan bygge opp, utvikle og ivareta dine egne nettverk. Boken inneholder også et viktig kapittel om nettverksetikk, skrevet av filosof Tove Pettersen. Redaktøren Kerstin Marthinsen er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og daglig leder av selskapet Alumnia as. Hun er rådgiver for næringsliv og undervisningsinstitusjoner når det gjelder å bygge nettverk for tidligere ansatte og studenter. Hun er dessuten ekspert på nettverksbygging generelt. Forlag: Aschehoug Døråpner til arbeidslivet Døråpner til arbeidslivet er en viktig bok for fagpersoner og andre som på ulike måter jobber for å støtte, veilede og følge opp mennesker som trenger bistand for å få og beholde jobb. Forfatterne hever blikket over tiltaksapparatet og inntar et mer overordnet perspektiv på arbeidsinkludering, illustrert gjennom teoretiske betraktninger og praktiske eksempler. Et sentralt budskap i boken er at arbeidsinkludering i bunn og grunn handler om å ivareta enkeltmenneskers ønske om å bli sett og hørt, bli stilt hensiktsmessige krav til, få mulighet til å bli produktive medarbeidere og bli tatt på alvor i arbeidslivet. For å oppnå dette trengs en fornuftig sammensetning av metode, kompetanse, innsikt, engasjement og kunnskap om dynamikken i arbeidslivet. Forlag: Universitetsforlaget TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 15

16 TEMA: BRANDING OG NETTVERK Tenk utradisjonelt når du søker jobb: Vikarbyrå er ikke hva de engang var I løpet av ett år har Adecco ca på lønningslisten. Nå ønsker de å rekruttere flere med høy utdannelse. Har du lagt merke til annonsen som lover studenter i månedslønn, samt seks måneder med coaching etterpå? Selvsagt har du det. I alle fall dersom du er student. Det er Adecco som står bak annonsen, og direktør Guri Larsen i Adecco Select fremholder at den er på ordentlig. At rett person får sommerjobben som konsernleder, lønna som følger med og den lovede oppfølgingen. En måte å få jobb på Adecco har jobbet med bemanning i over 60 år og kan i dag skilte med å være Norges største bemanningsselskap. I praksis betyr det at under Adeccos paraply går 8000 arbeidere hver dag til sin arbeidsplass over hele Norge. Adecco-direktør Guri Larsen forteller at de rekrutterer både vikarer og til faste stillinger, men at dette er to adskilte felt: - Vår erfaring at dette er to ulike områder som krever forskjellig behandling. Både oppdragsgiver og jobbsøker krever forskjellig tilnærming, men målet er alltid å finne den beste matchen. - Hvilke bransjer rekrutterer dere til? - Vi rekrutterer til de fleste bransjer. Som kunder har vi offentlig forvaltning, privat næringsliv, mindre bedrifter og større bedrifter. Vi er derfor alltid på jakt etter alle typer mennesker, og vi behøver all slags kompetanse. Hvordan selge seg inn til et rekrutteringsbyrå? Siden dette er et temanummer om branding og nettverk, og mange har pekt på at stadig flere aktivt må selge seg inn for å få en jobb, er det naturlig å snakke med representant for Norges største rekrutteringsbyrå om deres erfaring med dette. - Jeg merker selvsagt at det er en økende tendens til at flere aktivt knytter seg opp til nettverk via LinkedIn eller Facebook, men helt ærlig synes jeg det er litt overdrevent fokus på dette. Hvorvidt en arbeidsgiver er opptatt av hvordan vedkommende brander seg, kommer an på hvilken bransje det skal rekrutteres i. Er det innenfor markedsføring, reklame og salg, er det naturlig at en leter etter utadvendte aktive mennesker fordi dette er en viktig ferdighet i yrket. Men i mange sammenhenger er det ikke dette som er fokuset i en ansettelse. Da vil kanskje ryddighet, struktur, analytiske evner eller faglighet være viktigst. LinkedIn er et svært nyttig verktøy hvor du blant annet kan melde deg inn i grupper som er relevante for din utdannelse og interesseområder. Det kan være lurt å være synlig her. Ønsker samfunnsvitere og andre med høy utdannelse - Dere forvalter arbeid for om lag 8000 personer, de fleste vikarer, er dette lojale medarbeidere? - Nei, vi opplever at 70 prosent av de som starter hos oss, ender opp med å få et tilbud om jobb hos en arbeidsgiver. Dette ser vi ikke på som et problem, siden fornøyde kunder også kommer tilbake til oss når de trenger nye folk. For oss betyr det at vi stadig vekk må jakte på nye folk. Finne de beste folkene! - Betyr det at samfunnsvitere og humanister, uten arbeidserfaring og med en master på CV-en er velkommen i Adeccosystemet? - Ja, selvfølgelig. Et av delmålene med kampanjen der vi rekrutterer en student som kan være sommervikar, er nettopp å få studenter og folk med høyere utdanning til å se på oss som en aktuell arbeidsplass. - Hvilke jobber har dere til oss? - Tja. Det varierer med hvilken kompetanse vedkommende besitter og hvilke jobber vi har inne. Vi kan for eksempel gripe fatt i temaet vedkommende har skrevet master om, eller vi kan se om det er annen kompetanse som kan være nyttig. I fjor rekrutterte vi for eksempel 50 saksbehandlere til Utlendingsnemnda. Blant dem var det mange med master i samfunnsfag. Larsen tenker seg litt om før hun fortsetter: - Jeg tror mange nyutdannede er for kresne i forhold til hva slags innhold den første jobben skal ha. Vår erfaring er at det handler om å få seg arbeidserfaring, både for å vise hva du kan og for å komme seg inn i en bedrift. Når dette er gjort og en fungerer bra, går jobbprosessen nesten av seg selv. Det er viktig å kunne vise en potensiell arbeidsgiver at man er i stand til å håndtere arbeidslivet. Sånn sett får kandidater med jobberfaring et fortrinn fremfor andre ved rekrutteringsprosesser. Side 16 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

17 TEMA: BRANDING OG NETTVERK Tallene til Adecco er tydelige. De har ca på lønningslistene i løpet av et kalenderår. Hvert år forsvinner 70 prosent av disse inn i faste jobber, for det meste til arbeidsplasser Adecco har fremskaffet. Hvordan blir en rekruttert Et jobbforhold for Adecco begynner med at en tar kontakt med en konsulent, oppdaterer CV-en sin og blir enige om hvilken arbeidsfelt som passer din kompetanse. - Prosessen hos oss er innarbeidet siden vi rekrutterer så pass mange, og vi har et mål om å møte alle som tar kontakt der de er. Vi har kontor over hele landet og i alle byene. Ønsker du jobberfaring gjennom Adecco skal du registrere din CV på adecco.no. Du vil da bli kontaktet innen tre dager. Du kan også laste ned vår Iphone app: adecco jobfinder, og søke opp hvilke jobber vi har utlyst i ditt nærområde, sier Larsen. - Når du legger inn din CV er det viktig at du får med all din erfaring. På denne måten sikrer du at du vil komme opp på treff-listen til konsulenten vår når denne gjør et kompetansesøk i vår database. Alle som registrerer seg blir kontaktet, men ikke alle blir tilbudt jobb med en gang. Jeg vil derfor anbefale deg å følge opp den konsulenten du har vært til intervju hos, understreker Adecco-direktøren. - Det trangeste nåløyet er gjerne den første jobben, og jeg vil anbefale deg å ikke være for kresen på det punktet. Som tidligere nevnt, så gjelder det å vise at man håndterer arbeidslivet. Når man har bevist det vil nye dører åpne seg raskere. Adecco verden Tallene til Adecco er tydelige. De har ca på lønningslistene i løpet av et kalenderår. Hvert år forsvinner 70 prosent av disse inn i faste jobber, for det meste til arbeidsplasser Adecco har fremskaffet. Det betyr at de hvert år må rekruttere mer enn nye arbeidstakere. I følge direktør Larsen bør en god del av disse inneha høy kompetanse. - Som sagt så er det en grunn til at vi ønsker å rekruttere blant studenter når konserndirektøren skal ha ferievikar. Kanskje finnes rette person blant samfunnsviterne? Hun avslutter med å understreke at konserndirektørtittelen ikke bare er for å pynte opp CV-en. - Adecco har store forventninger til den som får jobben. Vedkommende skal blant annet lede et nasjonalt toppledermøte og forberede budsjettforhandlinger. - Det har vært en del negativ omtale rundt Adecco i det siste. Kommer dette til å endre deres ønske om å rekruttere akademikere? - Ja, det vi opplever nå er helt surrealistisk. Vi er 600 mennesker som sysselsetter i løpet av et år, og vi er stolte av jobben vår og behandler folk med respekt og skikkelighet. Vi er stolte av å kunne være en døråpner inn til arbeidslivet for tusenvis av mennesker hvert år, hver dag. Å bli angrepet fra alle kanter med krigstyper i løssalgsavisene gjør så klart veldig vondt. Adecco Helse har brutt AML på et sykehjem, ved å sette de ansatte opp på dobble vakter. Det er selvsagt ikke OK. Men vi skal reise oss igjen. Vi er et seriøst selskap med mange dyktige ansatte. Og vi vil fortsatt gjøre det vi er gode på, skaffe arbeid til mennesker. Vi kommer til å ha like stort fokus på akademikere i fremtiden som tidligere, forsikrer direktør Guri Larsen. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 17

18 TEMA: BRANDING OG NETTVERK Pent bilde ingen fribillett til jobb For kjekke menn kan det være fordelaktig å legge bilde ved CV-en. Vakre kvinner får ikke lettere vei til intervjurommet med bildebruk. Skjønnhet skal visstnok øke sjansene for høyere lønn og bedre jobber, men pene mennesker kommer ikke nødvendigvis lettere på jobbintervju enn de med normalt utseende. Det antyder de foreløpige resultatene fra en ny israelsk studie. I studien ble over stillingsannonser besvart med over CV-er. For hver annonse sendte man inn to nesten identiske CV-er. Den ene med bilde, den andre med bare tekst. Forskerne tror misunnelse rettet mot attraktive medsøstre kan være med på å forklare hvorfor CV-er med bilde av vakre kvinner oftere havnet i søpla. En høy andel kvinner i bedrifter de undersøkte, jobbet med rekruttering. Ifølge de israelske forskerne står dette i motsetning til dagens litteratur innen psykologi og organisasjonsteori, som sier at et attraktivt utseende hos både kvinner og menn assosieres med positive personlige egenskaper. Mens attraktive menn med bilde hadde en svarrate på nær 20 prosent, oppnådde bildeløse bare 9,2 prosent, ifølge en pressemelding fra det israelske universitetet. Hvem som til sjuende og sist blir ansatt, sier ikke studien noe om. Kilde: Forskning.no Tips til bruk av nettverk 1. Definer hvilke områder, bransjer eller virksomheter du ønsker å jobbe i. 2. Kartlegg hvilke mennesker du kjenner som kan ha kontakter eller informasjon. 3. Kommuniser bredt at du er jobbsøker. 4. Bli aktiv på nett. LinkedIn er et bra sted begynne. Når du sender en invitasjon via LinkedIn: Oppgi hvordan du kjenner vedkommende, ikke bare bruk standardforumuleringen i e-post. 6. Presiser hva du ønsker å oppnå når du tar kontakt. Er du ute etter informasjon eller er det en konkret forspørsel om jobb? 7. Avklar om det er greit å referere til kontakten din i videre henvendelser. 8. Bruk ditt nettverk med omhu. Det må komme tydelig frem at du ber om en tjeneste og ikke stiller et krav. Kilde: Karriesenteret ved UiO 5. Vær sikker på at den du kontakter vet hvem du er - presenter deg. Side 18 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE