Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:30 Sted: Kommunestyresalen,Tingberg, Løten

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:30 Sted: Kommunestyresalen,Tingberg, Løten Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 229/15 FT 230/15 FT 231/15 FT 232/15 FT 233/15 FT 234/15 FT 235/15 FT 236/15 FT 237/15 FT 238/15 FT 239/15 FT 15/6700 Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune 15/9336 Vedtak av regionale planer for vannforvaltning med tilhørende tiltaksprogram og handlingsprogram for vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) /7800 Eierskapsmelding for Hedmark fylkeskommune /9568 Regionalt forskningsfond Innlandet (RFF Innlandet) status og oppnevnelse av nytt fondsstyre 15/9524 Innspill til jordbruksforhandlingene /1666 Grensejustering for eiendommer i 0417 Stange kommune med gnr/bnr 1/1 og 97/126 15/9479 Universell utforming - gjennomføring av tiltak /9567 Avslutning av byggesaker /9427 Endring i reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater 15/9311 Konsolidering av filmfond 15/9521 Ungdommens Fylkesting - Årsmelding

3 240/15 FT 15/8644 Oppnevning av representanter til Ungdommens Fylkesting

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Hilde Anette Neby SAK 229/15 Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 229/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Driftsbudsjettet for vedtas som netto utgifter pr hovedtjeneste 1-7, og som netto utgifter pr tjenestegruppe for hovedtjeneste 8 (fylkesskatt og rammetilskudd) og 9 (finanstjenester), slik det fremgår av budsjettskjema 4 i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Investeringsbudsjettet for vedtas som en brutto bevilgning på de ulike investeringsrammene/prosjektene slik det fremgår av budsjettskjema 2B og med finansiering slik det fremkommer av budsjettskjema 2A i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkestinget godkjenner et låneopptak i 2016 på kr med en avdragstid på 30 år, til finansiering av investeringsprosjekter i Fylkestinget vedtar et samlet netto driftstilskudd på kroner til Hedmark Trafikk FKF i Fylkestinget vedtar en samlet ramme for TT-ordningen for 2016 på 14,8 mill. kroner, som forutsettes avsatt innen driftsrammen til Hedmark Trafikk FKF.

5 Sak 229/15 Vedlegg: - Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Kontrollutvalgets sak 34/15 om budsjett for kontroll- og tilsynsorganene Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

6 Sak 229/15 Saksutredning Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Sammendrag Fylkesrådet legger med dette frem forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2016 med en driftsramme i 2016 på 2,7 mrd. kroner (ekskl. renter og avdrag) og en investeringsramme totalt for økonomiplanperioden på 1,7 mrd. kroner. I forrige økonomiplan ble det lagt en plan frem til og med 2018 for hvordan organisasjonen skal tilpasse seg lavere inntekter til Hedmark fylkeskommune i årene fremover som følge av omleggingen til nytt inntektssystem. Denne planen videreføres og legges til grunn i Økonomiplan /Årsbudsjett, og i tillegg er det lagt en plan for tilpasning til ytterligere nedtrekk fra Det nye inntektssystemet får full effekt fra 2019, der fylkeskommunens rammetilskudd er beregnet redusert med 140 mill. kroner sammenlignet med det gamle inntektssystemet. Inkludert tapskompensasjon på 22,8 mill. kroner, er virkningen 117 mill. kroner. Videre er det lagt til grunn at planen som ble lagt i Økonomiplan for håndtering av det akkumulerte premieavviket på pensjon og økte pensjonsutgifter, videreføres. Selv om tilpasningen til lavere inntekter til Hedmark fylkeskommune i årene fremover er hovedutfordringen i denne økonomiplanen, mener fylkesrådet at forslaget til Økonomiplan /Årsbudsjett 2016 gir muligheter for videre utvikling av Hedmarkssamfunnet og fortsatt muligheter for å sikre god måloppnåelse og levere tjenester av god kvalitet. Fylkesrådets prioriteringer i denne økonomiplanen viser tydelig at det skjer en sterk satsing på videregående opplæring i Hedmark. Andelen som fullfører videregående opplæring i Hedmark har økt de siste årene, og Hedmark har nå en gjennomføring som har brakt oss opp på landsgjennomsnittet. Det å få enda flere til å fullføre og bestå videregående opplæring er viktig. I løpet av økonomiplanperioden er det funnet rom for følgende tiltak innenfor utdanning: Utbygging og rehabilitering av Ringsaker videregående skole innen 2017 Rehabilitering av Elverum videregående skole innen 2019 Rehabilitering av internatet på Jønsberg videregående skole innen 2017 Utskifting av trådløst nettverk ved de videregående skolene innen 2017 Nytt skoleadministrativt system ved de videregående skolene Økt lærlingtilskudd for å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger Styrking av helsesøstertilbudet ved de videregående skolene 3-årig prosjekt «Skolegrøt» gratis frokosttilbud for elevene, pilotprosjekt ut skoleåret 2015/2016. Fylkesrådet forutsetter at en eventuell videreføring dekkes innenfor skolenes rammer. Innen samferdsel har fylkesrådet videreført investeringsrammen fra forrige økonomiplan. Det legges opp til å investere totalt 958,6 mill. kroner i fylkesvegene i fireårsperioden.

7 Sak 229/15 I forbindelse med justeringen i Handlingsprogrammet for fylkeveger ( ) i fylkestingssak 57/15 er det nå funnet rom for blant annet ny jernbaneundergang i Løten sentrum og økt bevilgning til gang- og sykkelvegtiltak. Når det gjelder drift og vedlikehold av fylkesveger er det lagt inn en styrking på 6,4 mill. kroner, jfr. den nasjonale satsningen på opprusting av fylkesvegnettet. Fylkesrådet vil iverksette et utviklingsprosjekt med målsetting om å finne alternative fremtidige løsninger som gir lavere utslipp fra kjøretøy som benyttes i transportoppdrag for fylkeskommunen. Det foreslås en totalramme på 1,5 mill. kroner til prosjektet og at det gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Hedmark Trafikk og andre aktuelle aktører. Innen tannhelsetjenesten fortsetter det sterke fokuset på forebygging, noe som er sterkt medvirkende til at Hedmark scorer best i landet på resultater innen tannhelse. Fylkesrådet er klar for at fylkeskommunen tar på seg en enda tydeligere rolle i utviklingen av Hedmark og Innlandet. Herunder er videreutvikling av jordbruks- og skogbruksnæringene i fylket og satsing på nye kunnskapsnæringer viktig for utviklingen av Hedmark. Dette skal bidra til å skape en mer attraktiv og moderne region som igjen skal føre til befolkningsvekst. I 2016 skal det utarbeides en bioøkonomistrategi for Innlandet. Strategien skal bidra til økt konkurransekraft og verdiskapning i Innlandet og bidra til det grønne skiftet i Norge. Mobilisering for å skape robuste arbeidsplasser er en valgt strategi for fylkeskommunen, og understøttes også gjennom gjeldende modell for etablereropplæring, innovasjonsstruktur og oppdrag til Innovasjon Norge Hedmark. Dette er et område som fylkeskommunen som regional utviklingsaktør vil ha fokus på fremover. Innenfor kulturområdet er det foreslått en reell styrking på 0,5 mill. kroner til Ungdommens kulturmønstring (UKM) i UKM ivaretas av Turneorganisasjonen. En eventuell videreføring må ses i sammenheng med den pågående utredningen av dagens organisering av kunst- og kulturformidlingen. Innledning og bakgrunn Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2016 har tatt utgangspunkt i følgende: o Regional planstrategi for Hedmark o Vedtatt Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 o Andre relevante plan- og styringsdokumenter o Sak om strategier og økonomiske rammer (FT-sak 43/15) o Fylkeskommunens mål o Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016

8 Sak 229/15 Arbeidet med økonomiplanen startet opp i januar Saken om strategier og økonomiske rammer ble behandlet av fylkestinget i deres møte i juni 2015, jfr. sak 43/15. Denne saken er lagt videre til grunn for arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett De økonomiske rammebetingelsene for økonomiplanperioden bygger på regjeringens forslag til statsbudsjett for Saksopplysninger fakta Inntektsforutsetninger Fylkesrådet legger til grunn et nivå på frie inntekter i 2016 på 2.473,3 mill. kroner. Dette er i henhold til regjeringens anslag i statsbudsjett for 2016, hensyntatt forutsetning om trekk for befolkningsutvikling på 3 mill. kroner. I forslag til statsbudsjett er fylkeskommunenes rammetilskudd for 2016 kompensert for følgende oppgaveendringer: Korreksjoner for elever i statlige/private skoler CO2-avgift på naturgass (Hedmark fylkeskommune får ikke noe her) Økt lærlingtilskudd, helårseffekt av endring i 2015 (RNB-2015) Økt lærlingtilskudd i 2016 Økt lav sats for merverdiavgift på transport mv. (fra 8 til 10 %) innebærer økte kostnader for fylkeskommunene knyttet til inngåtte avtaler om lokal kollektivtrafikk Innføring av en veibruksavgift på gass - innebærer økte utgifter på inngåtte avtaler om persontransport Etter at man korrigerer for regjeringens føringer for realveksten og endringer knyttet til befolkning, vil Hedmark fylkeskommune totalt sett komme omtrent i balanse for 2016, jfr. rammeforutsetningene for 2016 i vedtatt Økonomiplan /Årsbudsjett For årene er det i statsbudsjettet ikke lagt noen føringer for hvilken vekst kommunesektoren kan forvente. Med bakgrunn i en anslått svakere befolkningsutvikling i Hedmark sammenlignet med landsgjennomsnittet og nedgang i aldersgruppen år, foreslås det lagt til grunn en 0-vekst for årene Dette betyr at endringene i frie inntekter i perioden knytter seg til endringene i inntektssystemet. Det er videre lagt til grunn et uttak av utbytte fra Hedmark fylkeskraft på 44,9 mill. kroner i 2016 og 43,1 mill. kroner for årene til finansiering i driftsbudsjettet. Hovedelementer i salderingen Effekten av det nye inntektssystemet slår inn med økt tyngde fra Nytt inntektssystem ga Hedmark fylkeskommune en reduksjon i rammetilskuddet beregnet til 133,8 mill. kroner i statsbudsjettet Endringene i inntektssystemet skal fases inn gjennom en overgangsordning på fem år med full effekt fra 2019, dvs en årlig svekkelse på 26,8 mill. kroner. Totalt har Hedmarks andel av tapskompensasjonen blitt på årlig 22,6 mill. kroner.

9 Sak 229/15 Fra 2016 er det innført en fergeavløsningsordning og effekten av nytt inntektssystem er beregnet på nytt, i tillegg til at effekten er oppjustert til 2016-kroner. Totalt er effekten for Hedmark fylkeskommune nå beregnet til 139,8 mill. kroner og tapskompensasjonen til 22,8 mill. kroner. I Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 ble det lagt en plan for hvordan de reduserte inntektene skulle håndteres. Økonomiplan /Årsbudsjett 2016 har tatt utgangspunkt i denne planen. Det ble blant annet tatt flere viktige og langsiktige grep for å tilpasse organisasjonen til de nye økonomiske rammebetingelsene, blant annet: Gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen Gjennomgang av kunst- og kulturformidlingen Generelle rammereduksjoner innen alle tjenesteområder For 2019 foreslår fylkesrådet å fordele siste del av nedtrekket på ytterligere rammekutt i driftsrammene og reduksjon av egenfinansieringen av investeringer. I økonomiplanen er det lagt opp til et investeringsprogram på totalt 1,7 mrd. kroner i løpet av perioden , fordelt med 733 mill. kroner i videregående skoler og 959 mill. kroner i fylkesveger. I 2016 foreslås det investeringer på 510,9 mill. kroner, hvorav kr forutsettes finansiert ved låneopptak. På grunn av pågående utredningsarbeid om fremtidig skole- og tilbudsstruktur, er det ikke planlagt med igangsetting av nye investeringsprosjekter i planperioden. Tilskudd til Hedmark Trafikk FKF I henhold til budsjettforskriftene skal fylkestinget vedta tilskudd for foretak spesielt. For 2016 foreslår fylkesrådet et fylkeskommunalt tilskudd til Hedmark Trafikk på kr Endelig budsjett for foretaket skal vedtas av foretakets styre etter fylkestingets endelige behandling av Økonomiplan /Årsbudsjett I henhold til forskrift om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede i Hedmark skal fylkestinget vedta den årlige rammen for ordningen. Hedmark Trafikk FKF har ansvar for administrasjon av ordningen. Fylkesrådet foreslår en videreføring av 2015-rammen for ordningen, som etter oppjustering til 2016-priser er på 14,8 mill. kroner. Dette beløpet forutsettes avsatt innenfor driftsrammen til Hedmark Trafikk FKF. Det forutsettes at TT-ordningen blir spesifisert i selskapets særbudsjett. Fylkesrådet legger til grunn at det foreslåtte driftstilskuddet vil danne grunnlag for at styret kan legge frem et saldert budsjett for Hedmark Trafikk FKF. Kontrollutvalgets budsjettforslag I henhold til 18 i Forskrift om kontrollutvalg følger kontrollutvalgets forslag til budsjettrammen for kontroll- og revisjonsarbeidet med som vedlegg til fylkesrådets innstilling til fylkestinget. Fylkesrådet foreslår en videreføring av budsjettrammen fra 2015 til kontroll- og tilsynsorganer, oppjustert for lønns- og prisvekst.

10 Sak 229/15 Regionrådene I henhold til bestemmelser i Kommuneloven er det i forskrift om årsbudsjett 13 pkt. 1 regler for budsjetter for interkommunalt samarbeid. Fylkesrådet har vurdert det som hensiktsmessig å ta inn regionrådenes budsjettforslag som vedlegg i økonomiplan-/årsbudsjettdokumentet. Fylkestingets vedtaksnivå i budsjettet viderefordeling av budsjettet Gjeldende budsjettreglement og reglement for finansforvaltningen ble vedtatt av Hedmark fylkesting 6. mars 2012 i sak 13/12. Fylkesrådet vedtok å videredelegere sine fullmakter innen finansforvaltningen i sin helhet til fylkesdirektøren, jfr. fylkesrådssak 63/12. Videredelegering av budsjettfullmaktene inngår i fylkesrådssak 150/13 Reglement for delegert myndighet. Fylkestinget vedtar budsjettet med netto utgifter pr hovedtjeneste 1-7 og som netto utgifter pr tjenestegruppe for hovedtjeneste 8 (fylkesskatt og rammetilskudd) og 9 (finanstjenester). Fylkesrådet foretar videre spesifisering av årsbudsjettet for Vurderinger Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2016 gir uttrykk for fylkesrådets samlede prioriteringer i perioden. Fylkesrådet mener at denne økonomiplanen gir et godt grunnlag for å møte de utfordringene som vil komme på grunn av endringer i inntektssystemet og redusert elevtall i årene fremover. Hedmark fylkeskommune har kontroll på økonomien og har ikke hatt underskudd siden Fylkeskommunens gjeldsnivå øker til ca. 2,1 mrd. kroner i løpet av perioden eller 74,9 % av driftsinntektene. Dette gjør fylkeskommunen sårbar for svingninger i rentenivået. Fylkesrådet har budsjettert med en høyere rente enn markedet ellers forventer. Med en relativt høy gjeldsgrad er dette - sammen med finansiering fra driftsmidler - en ansvarlig måte å redusere finansiell risiko på. Driftsfinansieringen av investeringer er redusert siste år i planperioden, og fylkesrådet har derfor valgt å beholde samme nivå for renteberegning av lån og likviditet for som for foregående planperiode dvs. fra 3 % i 2016 til 4,5 % p.a. ved utgangen av økonomiplanperioden. Spesielt fra 2017 er det lagt opp til generelle rammereduksjoner knyttet til effektivisering og strukturgjennomgang som følge av tilpasning til reduserte inntekter. Fylkesrådet vil peke på at det er knyttet usikkerhet til anslagene for disse rammereduksjonene. Fylkesrådet gjør oppmerksom på at det vil være utfordringer knyttet til disse forutsetningene. Fylkesrådet vil komme nærmere tilbake til hvordan disse utfordringene kan løses i forbindelse med neste rullering av økonomiplanen. Konklusjon Fylkesrådet legger med dette frem forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2016 med en driftsramme på 2,7 mrd. kroner i 2016 (ekskl. renter og avdrag) og en investeringsramme på 1,7 mrd. kroner totalt i perioden. Investeringsrammen for 2016 foreslås til 510,9 mill. kroner.

11 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Arne Magnus Hekne SAK 230/15 Vedtak av regionale planer for vannforvaltning med tilhørende tiltaksprogram og handlingsprogram for vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) Saksnr.: Utvalg Møtedato 230/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. I henhold til Plan- og bygningsloven 8-4 vedtar fylkestinget regional vannforvaltningsplan for vannregion Glomma med tiltaksprogram og handlingsprogram. 2. I henhold til Plan- og bygningsloven 8-4 vedtar fylkestinget regional vannforvaltningsplan for de norske delene av vannregion Västerhavet med tiltaksprogram og handlingsprogram. 3. Basert på vanndirektivet og vannforskriften har staten et nasjonalt ansvar for å gjennomføre en helhetlig og samordnet vannforvaltning. I forbindelse med godkjenning av regionale vannforvaltningsplaner for , bør statlige myndigheter gi en samordnet fremstilling av prioriteringer og ambisjonsnivå for de statlige sektorenes/departementenes egen oppfølging av planene. 4. Det vil være viktig å synliggjøre at alle berørte myndigheter har som sitt mål at vannforvaltningsplanene skal følges opp, herunder at planene brukes som et innspill til statlig planlegging og et grunnlag for videre tiltak, budsjetter og enkeltvedtak. Dette omfatter også ressurser og virkemidler til å følge opp og gjennomføre tiltak for å nå miljømålene. 5. Dersom de neste planene bedre skal kunne oppfylle vanndirektivets krav til kunnskapsgrunnlag og sikre et mer omforent beslutningsgrunnlag, er en betydelig økning i

12 Sak 230/15 overvåking av vannmiljøet nødvendig, som skissert i St. prp. 75 ( ) om innlemmelse av vanndirektivet i EØS-avtalen. Vedlegg: Følgende vedlegg er å finne via denne linken: menter-til-vedtak-i-fylkestingene/ - Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma (184 s.) - Vannregion Glomma Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften (83 s.) - Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma (9 s.) - Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) (91 s.) - De norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften (59 s.) - Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) (9 s.) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

13 Sak 230/15 Saksutredning Vedtak av regionale planer for vannforvaltning med tilhørende tiltaksprogram og handlingsprogram for vannregion Glomma og for de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn De regionale vannforvaltningsplanene fastsetter miljømål for alt vann, både elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Miljømålet er det viktigste i forvaltningsplanen, og skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet. Planene viser hvordan miljøtilstanden er i dag, og hvilke tiltak som trengs for å forebygge, forbedre eller gjenopprette tilstanden der det er nødvendig. Vannforvaltningsplanene skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen, jf. vannforskriften 29 siste ledd. Utarbeiding av regional plan for vannforvaltning er initiert av staten i henhold til plan- og bygningsloven 8-1, annet ledd. Vannforvaltningsplanen er utløst av forpliktelsen etter EØS-avtalen og Norges innlemmelse av EUs vanndirektiv gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften). På grunnlag av dette er det utarbeidet følgende dokumenter for vedtak: - Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma , med tilhørende dokumenter: o Vannregion Glomma Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften o Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) , med tilhørende dokumenter: o De norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften o Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) Alle berørte fylkeskommuner i vannregionen skal vedta de respektive planene med tilhørende dokumenter. Etter vedtak i fylkestingene sendes planene til Klima og miljødepartementet for godkjennelse. Saksopplysninger fakta Vannregion Glomma består av fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland og deler av Buskerud, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Vannregion Glomma er delt opp i vannområdene Glomma, Mjøsa, Hurdalsvassdraget/Vorma, Øyeren, Leira-Nitelva, Oslo, Indre

14 Sak 230/15 Oslofjord Vest, PURA (Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget), Morsa, Haldenvassdraget, Glomma Sør for Øyeren og Enningdalsvassdraget. De norske delene av vannregion Västerhavet består av fire områder som sammen kalles Grensevassdragene. Alle vannområdene har utarbeidet lokale tiltaksanalyser. Disse har vært de viktigste bakgrunnsdokumentene for vannforvaltningsplanen med tiltaksprogram. Vannforvaltningsplanene med tiltaksprogram er utarbeidet ut ifra gjeldende regelverk og med det kunnskapsgrunnlaget og de forutsetninger som har vært tilgjengelig. Dokumentene er skrevet av vannregionmyndigheten, Østfold fylkeskommune, i samarbeid med øvrige fylkeskommuner i vannregionen. Grunnlaget for dokumentene er utarbeidet i vannområdene i samarbeid med fylkesmennene, aktuelle sektormyndigheter og berørte interesser. Det er avholdt vannregionutvalgsmøter hvor det er tilstrebet å oppnå størst mulig grad av enighet. Plan- og bygningsloven krever at alle regionale planer har et handlingsprogram. Handlingsprogrammet skal rulleres i samsvar med Plan- og bygningsloven. Vannregionmyndigheten har i samarbeid med de andre fylkeskommunene i vannregionen utarbeidet forslag til handlingsprogram for 2016 til forvaltningsplan for vannregion Glomma og forvaltningsplan for Grensevassdragene. Handlingsprogrammet retter fokus mot selve planprosessen. Formålet er å beskrive hvilken oppfølging planene krever og utpeke ansvarlig organ og samarbeidspartnere for gjennomføring av planen. Forvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram var på høring i perioden 1. juli 2014 t.o.m. 31. desember 2014, og på 2. gangs høring i perioden 16. juni t.o.m. 1. oktober Bakgrunnen for en 2. gangs høring var endringer knyttet til miljømål. Omforente miljømål er noe av det viktigste innholdet i forvaltningsplanen, og vannregionmyndigheten så det som viktig å sikre at endringer knyttet til disse ble tilstrekkelig belyst før endelig godkjenning av planene i fylkesting og departement. Handlingsprogrammene var på høring i perioden 17. desember 2014 t.o.m. 28. februar Plandokumentene har i etterkant av høringene blitt justert ut fra innkomne høringsinnspill. Det er utarbeidet høringsrapport med oversikt over innkomne høringsinnspill og hvorvidt de har ført til endringer i plandokumentene. Høringsrapport er tilgjengelig på vannregionens sider på vannportalen ( Plandokumentene ble fremlagt for vannregionutvalget og godkjent på møte den 9. oktober I vannregionutvalget sitter politiske representanter fra samtlige kommuner i vannregionen, fylkeskommunene (Sør-Trøndelag, Hedmark, Oppland, Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold) og representanter fra sektormyndigheter. Regional referansegruppe med medlemmer fra frivillige lag og organisasjoner var også invitert til møtet. Vannforvaltningsplanene gjelder for perioden Perioden er den første av i alt tre landsdekkende perioder frem til og med Planene skal rulleres hvert 6. år. Deler av vannregion Glomma var med i en pilotfase i perioden For disse områdene er forvaltningsplanene en rullering av gjeldende forvaltningsplan Vannforvaltningsplanene skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Planene skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for areal- og ressursforvaltningen på tvers av kommune- og fylkesgrensene.

15 Sak 230/15 Sektormyndighetene skal bruke eksisterende sektorlovverk til å vurdere foreslåtte tiltak og planlegge, finansiere og gjennomføre aktuelle tiltak for å nå miljømålene. Dokumentene Regional plan for vannforvaltning Planen er et oversiktsdokument på regionalt nivå. Planen sier noe om hvilken miljøtilstand vannforekomstene er i, hvilke miljømål de har, hvordan miljømålene kan oppnås og innen hvilke tidsfrister. Planen viser hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Regionalt tiltaksprogram Tiltaksprogrammet gir en oppsummering av påvirkningene på vannmiljøet, og hva slags type tiltak som bør iverksettes for å oppnå miljømålene for vannet i vannregionen. Handlingsprogram for 2016 Alle regionale planer skal ha et handlingsprogram jf. pbl 8.1. Handlingsprogrammet skal rulleres i samsvar med Plan- og bygningsloven. Handlingsprogrammet beskriver hvilken oppfølging planene krever og utpeker ansvarlig organ og samarbeidspartnere for gjennomføring av planen. Prosess og endelig planbehandling Regional vannforvaltningsplan med regionalt tiltaksprogram vedtas som regional plan i alle berørte fylkeskommuner jf. plan- og bygningsloven 8-4 og med de særregler som følger av vannforskriften. Planen skal gjelde for perioden Vedtatt regional vannforvaltningsplan skal til godkjenning i Klima og miljødepartementet. Eventuell uenighet om planen skal forelegges for departementet for endelig avgjørelse. Det ble ikke fremmet uenigheter ved godkjenning av planene i vannregionutvalget 9. oktober Den framlagte regionale vannforvaltningsplanen, vedtakene i respektive fylkesting og den sentrale godkjenningen utgjør til sammen den godkjente forvaltningsplanen. Regionalt tiltaksprogram er ikke gjenstand for godkjenning i departementet. Vurderinger Noe av det viktigste i vannforvaltningen er å se på våre vann som levende økosystemer der alt vann henger sammen. Fornuftig vannforvaltning må derfor både følge nedbørfeltenes grenser, og se elver, innsjøer, kystvann og grunnvann i sammenheng. Hovedformålet er å sørge for at vannmiljøet blir beskyttet og brukt på en bærekraftig måte. Vannforvaltningsplanen med tiltaksprogram og handlingsprogram vil være viktige verktøy i arbeidet med å beskytte og forbedre vannmiljøet i vannregion Glomma. Det er viktig å fortsette arbeidet for å styrke helhetlig vannforvaltning i planperioden og tenke langsiktig fram mot 2033 da målene om god miljøtilstand i alt vann skal være oppnådd.

16 Sak 230/15 Arbeidet med Regional forvaltningsplan for vannregion Glomma og Regional forvaltningsplan for de norske delene av vannregion Västerhavet Grensevassdragene, samt tiltaksprogrammene for de samme områdene er omfattende og involverer enkeltpersoner, organisasjoner, forvaltningsorganer og politikere på alle nivåer. Grunnlagsdokumenter for de regionale forvaltningsplanene og tiltaksprogram er basert på faglige vurderinger, mens selve forvaltningsplanene og tiltaksprogrammene også har sterke elementer av politikk i seg ved at nasjonale føringer, regionale mål og strategier, og lokale samfunnsmessige behov er vurdert. De regionale planene fastsetter miljømål, jf. Vannforskriften, som sikrer en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av elver, bekker, innsjøer, grunnvann og kystvann. Arbeidet med en helhetlig og samordnet vannforvaltning er ressurskrevende, og forutsetter at alle aktører følger opp i henhold til sitt ansvar. Dette må også gjenspeiles i statlige myndigheters oppfølging av forvaltningsplanene, og i statlige budsjetter. Konklusjon Etter en helhetlig vurdering mener fylkesrådet at planforslagene til de regionale planene for vannforvaltning for de to vannregionene er godt gjennomarbeidete dokumenter, som er utarbeidet i tråd med gitte veiledere og maler. Planforslagene oppfyller etter fylkesrådets oppfatning de formelle kravene til innhold og prosess. Fylkesrådet mener derfor at det det er grunnlag for å vedta regional vannforvaltningsplan for vannregion Glomma med tiltaksprogram og handlingsprogram, og regional vannforvaltningsplan for de norske delene av vannregion Västerhavet med tiltaksprogram og handlingsprogram, med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-4. Basert på vanndirektivet og vannforskriften har staten et nasjonalt ansvar for å gjennomføre en helhetlig og samordnet vannforvaltning. I forbindelse med godkjenning av regionale vannforvaltningsplaner for , bør statlige myndigheter gi en samordnet fremstilling av prioriteringer og ambisjonsnivå for de statlige sektorenes/departementenes egen oppfølging av planene. Det vil være viktig å synliggjøre at alle berørte myndigheter har som sitt mål at vannforvaltningsplanene skal følges opp, herunder at planene brukes som et innspill til statlig planlegging og et grunnlag for videre tiltak, budsjetter og enkeltvedtak. Dette omfatter også ressurser og virkemidler til å følge opp og gjennomføre tiltak for å nå miljømålene. Dersom de neste planene skal kunne oppfylle vanndirektivets krav til kunnskapsgrunnlag bedre og sikre et mer omforent beslutningsgrunnlag, er en betydelig økning i overvåking av vannmiljøet nødvendig, som skissert i St. prp. 75 ( ) om innlemmelse av vanndirektivet i EØS-avtalen. Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med forslag om å vedta de to regionale planene med tilhørende dokumenter. Likelydende innstilling fremmes i de øvrige fylkestingene som hører til vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet.

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Geir Aalgaard SAK 231/15 Eierskapsmelding for Hedmark fylkeskommune 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 231/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget slutter seg til vedlagte eierskapsmelding for Vedlegg: - Eierskapsmelding for Hedmark fylkeskommune 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

18 Sak 231/15 Saksutredning Eierskapsmelding for Hedmark fylkeskommune 2014 Innledning og bakgrunn Eierskapsmelding for Hedmark fylkeskommune legges årlig frem for fylkestinget til behandling. Årets melding er den syvende som er utarbeidet i Hedmark fylkeskommune. Hedmark fylkeskommune har en omfattende portefølje av selskaper hvor fylkeskommunen har eierinteresser. Det er viktig at fylkestinget som øverste politiske organ har god kunnskap om, og et bevisst forhold til dette eierskapet i sin helhet. Det er en nødvendig forutsetning for å kunne ivareta rollen som en bevisst og forutsigbar eier. Stadig flere fylkeskommuner og kommuner bruker eierskapsmelding som et verktøy for å definere og følge opp sin eierskapspolitikk. Hedmark fylkeskommune bør ha et langsiktig perspektiv i sitt eierskap. Som det fremkommer av eierskapsmeldingen er det mange selskaper som skal ivareta samfunnsnyttige formål og/eller støtte opp om regional utvikling. I de selskapene stilles det bare som minimumskrav at selskapene skal gå i balanse. Årets eierskapsmelding er i utgangspunktet utarbeidet etter samme mal som tidligere. Selskapsoversikten er tematisk inndelt. Det er ikke ment å være en aktivitetsrapportering for det enkelte selskap, men en oversikt ut fra fylkeskommunens ståsted som eier. Stiftelser er også med i årets eierskapsmelding, selv om fylkeskommunen ikke er eier eller medeier i disse. Bakgrunnen for dette er at Hedmark fylkeskommune er en stor bidragsyter i de stiftelsene, og det er viktig å synliggjøre hvor store tilskudd disse får. I tillegg får fylkestinget en innsikt i stiftelsene. Det er i denne meldingen også valgt å beholde en faktadel innledningsvis som beskriver de ulike samarbeids- og selskapsformene, for å vise mulighetene for alternativ organisering. Saksopplysninger fakta Denne eierskapsmeldingen omhandler året 2014 og skal ikke redegjøre for hva som har skjedd i regnskapsåret Hendelser i 2015 skal derfor ikke som hovedregel være omtalt i denne eierskapsmeldingen. Det kan likevel være nyttig å omtale relevante forhold fra Sentrale hendelser i 2015 er beskrevet i tabellen under.

19 Sak 231/15 SAKSNUMMER BESKRIVELSE AV HENDELSER I 2015 FT sak 41/14 Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS ble stiftet 1. november 2014 og registrert i enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene den 20. desember Dette er innarbeidet i årets eierskapsmelding. FT sak 38/15 Det ble gjennomført en selskapskontroll i Kjørekontoret Innlandet AS, og saken ble behandlet i fylkestinget med krav om at forslag til endringer blir fulgt opp. FT sak 41/15 Fylkestinget omgjorde et ansvarlig lån til aksjekapital i Vegfinans AS. Saken skal behandles i ekstraordinær generalforsamling i Vegfinans AS. FT sak 44/15 Det ble vedtatt at Hedmark fylkeskommune skal ha lik eierandel som Oppland fylkeskommune i Film Tre og Østnorsk filmsenter. FT sak 47/15 Fylkestinget hadde til behandling opprettelse av selskapet «Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS», men denne saken ble utsatt til alle aktuelle instanser har fått dette til høring. Kontrollutvalgs- Hedmark revisjon utarbeidet på bestilling en foranalyse og prosjektplan - sak 23/15 forvaltning av eierinteresser/-styring. Kontrollutvalget fattet følgende vedtak. «Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon om «Forvaltning av eierinteresser/-styring» basert på presentert foranalyse og prosjektplan fra Hedmark Revisjon IKS.» Kartleggingen vil starte opp i november Det pågår en prosess med å se på muligheten for å konsolidere Filmtre AS og Filminvest Midt-Norge. Det har vært oppmerksomhet rundt økonomiske utfordringer for Eidsiva. Utbytteavtalen som eierne har med Eidsiva skal fortsatt bestå. NAF har ervervet KNA sine aksjer i NAF trafikksenter AS. Dette utgjorde 294 aksjer à kr ,-. NAF eier nå 61,98 % av aksjene mot tidligere 50,28 % i IKA Øst har varslet eieren om at de ønsker å øke eiertilskuddet for å leie nye lokaler hvis de skal utvide virksomheten til også å gjelde papirmagasin. Fylkeskommunen er blitt varslet om vedtektsendring i stiftelsen Østlandsforskning. Styreleder og styrets nestleder i Hedmark revisjon IKS trakk seg fra sine verv. Det pågår et arbeid med å se på honorering av oppdragene utført av selskapet. Vurderinger Årets eierskapsmelding er utarbeidet etter samme mal som tidligere år, men det er i årets melding lagt inn en egen kolonne for årsresultat. På den måten kommer det tydeligere frem hva som var årsresultatet for det enkelte selskap og endringen fra forrige regnskapsår. Det er selskapsinformasjon for 2014 som er oppgitt i meldingen. Da er det naturlig å utelate informasjon for regnskapsåret Fylkestinget vedtok ikke endringer eller tillegg ved behandling av eierskapsmelding I årets melding er det lagt inn vedtatte retningslinjer for fastsettelse av styrehonorar i Hedmark fylkeskommune som vedlegg 2. Bakgrunnen for dette er at det er viktig å øke bevisstheten om disse retningslinjene som er vedtatt av fylkestinget i tillegg gjøre de allment kjent.

20 Sak 231/15 Konklusjon Årets eierskapsmelding er i utgangspunktet bygd opp etter samme mal som tidligere. Eierskapsmeldingen er ment å være et overordnet politisk styringsdokument når det gjelder eierskap og eierskapsoppfølging. Når det gjelder arbeidet med å vurdere om det bør velges varamedlemmer i styrer, er dette gjennomført i Hedmark Fylkeskraft AS. Fylkesrådet vil fortsatt arbeide for å se om det er behov for det samme i andre selskaper. Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget slutter seg til vedlagte eierskapsmelding for 2014.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Espen Køhn SAK 232/15 Regionalt forskningsfond Innlandet (RFF Innlandet) status og oppnevnelse av nytt fondsstyre Saksnr.: Utvalg Møtedato 232/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar aktiviteten og økonomien i Regionalt forskningsfond Innlandet (RFF Innlandet) til etterretning. 2. Fylkestinget vedtar styresammensetning med styrehonorarer slik det foreligger i saken etter forslag fra valgkomiteen. 3. Fylkestinget vedtar retningslinjer og føringer for RFF Innlandet slik det fremgår av saken. 4. Felles FoU-strategi for Hedmark og Oppland fylkeskommuner rulleres og legges frem for fylkestingene høsten Styret i RFF Innlandet bes om å bruke fondets virkemidler mot vedtatte strategiske satsninger for de tyngre programmene i RFF. Kvalifiseringstiltak skal være næringsnøytrale. 6. Vedtak i saken forutsetter likelydende vedtak i fylkestinget for Oppland. Vedlegg: - Årsmelding RFF Årsmelding RFF 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

22 Sak 232/15 Saksutredning Regionalt forskningsfond Innlandet (RFF Innlandet), status og oppnevnelse av nytt fondsstyre Innledning og bakgrunn Regionale forskningsfond er forankret i forslag i Ot.prp. nr. 10 ( ) (Gjennomføring av forvaltningsreformen) og St.prp. nr 1 ( ) og Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet, og Stortingets behandling av forslagene. Fylkestinget vedtok i sak 89/09 bl.a. retningslinjer og føringer for Regionalt forskningsfond Innlandet (RFF Innlandet). Fondsregion Innlandet består av fylkene Hedmark og Oppland, og er det nest minste regionale forskningsfondet. Innlandets FoU- aktivitet er på mange områder blant de laveste i landet. Forskningsinnsatsen er videre sentrert rundt noen få miljøer i regionen. På bakgrunn av retningslinjer for regionale forskningsfond skal det oppnevnes et nytt fondsstyre for RFF Innlandet for neste fylkestingsperiode. Formålet med de regionale forskningsfondene er nedfelt i retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet i oktober I korte trekk skal de regionale forskningsfondene styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling ved å støtte opp under regionenes prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. Innenfor regionenes prioriterte områder skal fondene også bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer. Gjennom dette skal en bidra til økt forskningskvalitet og til utvikling av gode og konkurransedyktige forskningsmiljøer i fylkene. Fondene skal møte uttrykte FoU-behov i regionene gjennom å støtte FoU-prosjekter initiert av bedrifter, offentlige virksomheter inkludert universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer. Støtten kan gå til prosjekter lokalisert i og utenfor fondsregionens geografiske nedslagsfelt. Foreliggende sak omhandler en orientering om hva regionale forskningsfond er, RFF Innlandets resultater for 2013 og 2014, oppnevnelse av fondsstyret for , bestillingsbrev til fondsstyret samt design av prosess mht. rullering av FoU-strategien Saksopplysninger fakta I oppdragsbrevet av fra Kunnskapsdepartementet (KD) var følgende overordnede premisser gitt for arbeidet med utformingen av de regionale forskningsfondene: Fondene skal styrke forskning og regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under regionenes prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. Fondene skal møte uttrykte FoU-behov i regionene gjennom å støtte prosjekter initiert av bedrifter og/eller offentlige virksomheter. Fondene skal bidra til langsiktig grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljø innenfor regionenes prioriterte områder. Stortinget vedtok å etablere regionale forskningsfond fra 2010, som et nytt virkemiddel for nærings- og kunnskapsutvikling i regionene. Regionale forskningsfond skal styrke forskning for

23 Sak 232/15 regional innovasjon og regional utvikling og skal være et redskap for å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. FoU-institusjonene har en viktig rolle i utviklingen av framtidas kunnskapsdrevne næringsliv og offentlige sektor. Regionale forskningsfond skal også øke regionenes forskningsevne gjennom utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i alle fylker. Hedmark og Oppland fylkeskommuner har ansvaret for det regionale forskningsfondet. Regionen tildeles midler fra Kunnskapsdepartementet. Tildelingen er basert på fastsatte kriterier. Innlandet har fått ca.15 millioner pr. år siden oppstarten. Det stilles ingen krav til regional medfinansiering for å få utløst disse midlene. I tillegg avsettes 15 prosent av nasjonal ramme til prosjekter hvor de forskjellige forskningsfondene kan samarbeide om utlysninger av FoU-midler. Tildelingen av denne potten skjer i en nasjonal konkurranse. Regionale forskningsfond forutsetter forpliktende interfylkeskommunalt samarbeid og en avtalemodell, jfr. kommuneloven 28, legges til grunn for samarbeidet. Dette krever at: det må foreligge en skriftlig samarbeidsavtale mellom deltakerfylkene det oppnevnes et vertsfylke som forretningsfører for hvert enkelt regionalt forskningsfond deltakerfylkene oppretter et felles styre for regionale fond deltakerfylkene delegerer til fondsstyret myndigheten til å treffe vedtak om utlysning og bevilgning av FoU-prosjekter i tråd med mandat for styret for det regionale forskningsfondet. Vertsfylket (Hedmark) har det administrative og juridiske ansvaret for det regionale forskningsfondet. Vertsfylkets oppgaver er å motta fondsmidlene for deltakerfylkene, være kontraktspartner og utbetale midler til FoU-prosjektene som fondsstyret tildeler midler. Vertsfylket skal oppnevne de statlige styremedlemmene etter innstilling fra Forskningsrådet. Til å gjennomføre fondsstyrets vedtak og stå for den daglige driften av fondet etablerer deltakerfylkene et felles fondssekretariat. Sekretariatets arbeid baseres på retningslinjene for regionale forskningsfond og på samarbeidsavtale mellom deltakerfylkene og med Forskningsrådet. Sekretariatet bør bestå av personer fra alle deltakerfylkene, personer fra Forskningsrådet og eventuelle andre virkemiddelaktører på regionalt nivå. Fondsstyrets rolle og funksjon Hver fondsregion har et faglig uavhengig fondsstyre, som er en felles folkevalgt nemnd med beslutningsmyndighet. Fondsstyret har avgjørelsesmyndighet på fondsregionens vegne. Alle regionale forskningsfond skal ha et sekretariat. Arbeidet i sekretariatet er underlagt fondsstyret og sekretariatet rapporterer til styret. Fondsstyret skal utarbeide en handlingsplan basert på vedtatt FoU-strategi, bestillingsbrev fra fylkeskommunene og vedtatte retningslinjer fra Kunnskapsdepartementet. Oppnevning av Fondsstyret Innenfor hver fondsregion skal det i følge retningslinjene for regionale forskningsfond nedsettes en valgkomité med representanter fra deltakerfylkeskommunene og Forskningsrådet. Valgkomiteen skal utforme en felles innstilling av styremedlemmer (og varamedlemmer i nummerorden til det regionale fondsstyret), som alle deltakerfylkene og Forskningsrådet stiller seg bak. Valgkomitéen foreslår leder og nestleder for fondsstyret.

24 Sak 232/15 Valgkomiteens innstilling skal leveres deltakerfylkeskommunene som igjen oppnevner sine to medlemmer (m/ varamedlemmer). Vertsfylkeskommunen (Hedmark) skal oppnevne de medlemmer som foreslås av Forskningsrådet. Styret oppnevnes for en periode på fire år som faller sammen med valgperioden til fylkestingene. Styremedlemmene kan gjenoppnevnes, men ingen kan sitte i styret i mer enn to hele oppnevningsperioder i sammenheng. Forslag til nytt fondsstyre Valgkomiteen skal utforme en felles innstilling av styremedlemmer (og varamedlemmer). Styremedlemmene kan gjenoppnevnes, men ingen kan sitte i styret i mer enn to hele oppnevningsperioder i sammenheng. For Hedmark og Oppland har valgkomiteen bestått av fylkesråd Aasa Gjestvang, fylkesordfører Even Alexander Hagen og Forskningsrådets regionale representant Elisabeth Frydenlund. Valgkomiteens forslag er: Hedmarks representanter: Karianne Eide Longva, (nestleder). Tidligere leder av Arena Heidner, nå Norsvin Gudrun Sandaker Lohne, Destinasjon Trysil Vara: Elisabeth Kommisrud, Høgskolen i Hedmark Vara: Stein Tronsmoen. Sjukehusdirektør, Tynset Opplands representanter: Hjalmar Nørstebø-Solbjør (styreleder) Christian Hedløv Engh, Innovasjon Norge Oppland Vara: Astrid Nystrøm, Beitostølen helsesportsenter Vara: Erik Lundbeck, Hapro, Hadeland Statlige representanter (Forskningsrådet): Anne Katrine Fossum, Fylkesmannen i Hedmark Geir Ringen, SRM, Raufoss Vara: Ingeborg Hertz, Høgskolen i Hedmark avd. Elverum Vara: Silje Aschehoug, Arena i4plastic/srm Forslag til styrehonorarer: kr for faste medlemmer av styret Kr i tillegg for leder av styret Kr pr. møterepresentasjon for vararepresentantar FoU strategi og fylkeskommunenes bestillingsbrev til fondsstyret Det ble vedtatt en felles FoU- strategi for Hedmark og Oppland i Strategien ble utarbeidet som en direkte følge av etableringen av de regionale forskningsfondene. Implementeringen av en felles FoU- strategi skulle gjennomføres i to trinn; i) en kort prosess for å få på plass en strategi som ga et tilstrekkelig grunnlag for å etablere og drifte et regionalt forskningsfond fra 2010, og ii) en senere prosess etter 1 2 års drift av fondet som skulle danne grunnlag for å justere og videreutvikle fondets innretning. Fylkestingene i Hedmark og Oppland vedtok i mars 2012 å rullere FoU- strategien. Denne prosessen ble ferdigstilt i løpet av 2012, og fylkestingene vedtok ny FoU- strategi i desember 2012.

25 Sak 232/15 Overordnet mål med gjeldende FoU-strategi er: Fylkeskommunene har som ambisjon å bidra til at FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland frem til 2016 skal ha en total vekst på sju prosent sammenlignet med Dette skal baseres på følgende delmål: o Økt satsing på FoU i næringslivet og offentlig sektor o Styrking av FoU-instituttene og høgskolene i Hedmark og Oppland o Forsterket samhandling og arenabygging mellom virkemiddelaktører, FoU-miljøene og næringslivet o Styrket finansiering av FoU i Hedmark og Oppland Fylkestingene i Hedmark og Oppland ga gjennom fylkestingssak i desember 2012 bestillingsbrev til fondsstyret med følgende føringer for fondets aktiviteter: Fondsstyrets aktiviteter må støtte oppunder de satsninger og satsningsområder som ligger nedfelt i vedtatt FoU-strategi for Hedmark og Oppland. Fylkestingene i Hedmark og Oppland anbefaler fondsstyret å være restriktive i bruken av midler fra fondet til medfinansiering av nasjonale programmer. Fondsstyret må se aktivitetene i regionalt forskningsfond i sammenheng med virga regionale virkemidler Fondsstyret rapporterer etter retningslinjer for regionale forskningsfond fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Fondsstyret utarbeider handlingsplan for perioden i løpet av Fondsstyret har utarbeidet Handlingsplan for periodene og Med bakgrunn i den lave FoU-innsatsen i regionen, føringer og målsettinger definert i gjeldende FoU- strategi og virkemiddelets overordnede målsettinger, videreførte fondsstyret en bred, ikke-tematisert innretning av midlene. I 2014 er det i tillegg lyst ut midler innen felles prioriterte satsingsområder for de to fylkeskommunene, samt gjennomført spesielle tiltak for mobilisering mot økt deltakelse i EUprogrammer. Handlingsplaner og utlysninger har en klar målsetting om å mobilisere til økt bruk av FoU i regionen. RFF Innlandets ordinære tildeling utgjorde kr for RFF Innlandet hadde sekretariatsfunksjon for utlysningen «Blågrønn bioteknologi» i samarbeid med RFF Vestlandet, Midt- Norge og Nord-Norge. Denne bevilgningen var på kr ,-. Totale bevilgninger for 2013 beløper seg til ,- kr. I 2013 tildelte fondsstyret midler til 35 kvalifiserings-støtte-prosjekter. Tildeling til bedriftsprosjekter og institusjonsprosjekter ble utsatt til 2014 grunnet gjennomføring av panelvurderingene. Det er videre bevilget midler til 10 prosjekter fra 5 fellesutlysninger nasjonal pott («15% potten»), fordelt på 5 bedriftsprosjekter og 5 forskerprosjekter. I 2014 ble RFF Innlandet tildelt kr for RFF Innlandet har videre hatt sekretariatsfunksjon for 2.gangsutlysningen «Blågrønn bioteknologi» i samarbeid med RFF Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge (kr ,- i rest), og for «Bærekraftig ressursutnyttelse, energi og teknologi». Totale bevilgninger for 2014 beløper seg til ,- kr.(med fellesutlysningene ) Fondsstyret har i 2014 tildelt midler til 9 kvalifiseringsstøtteprosjekter, 3 bedriftsprosjekter og 2 institusjonsprosjekter. Det er videre bevilget midler til 3 bedriftsprosjekter fra fellesutlysninger (fra

26 Sak 232/15 15% potten). Organisasjoner fra regionen er videre representert i 2 offentlige prosjekter som i 2014 har mottatt støtte fra 15% utlysninger. For ytterlig dokumentasjon av RFF Innlandets resultater vises det til sakens vedlegg, årsmelding RFF Innlandet 2013 og Bestillingsbrev til fondsstyret for regionalt forskningsfond i Hedmark og Oppland Fylkestingene i Hedmark og Oppland legger følgende føringer for fondsstyrets aktiviteter i 2016: 1. Fondsstyrets aktiviteter må støtte oppunder de satsninger og satsningsområder som ligger nedfelt i vedtatt FoU-strategi for Hedmark og Oppland. 2. Fylkestingene i Hedmark og Oppland anbefaler fondsstyret at midler til kvalifiseringsstøtte skal være næringsnøytrale. 3. Utlysning av midler innenfor bedrift-, forsker- og institusjonsprogram bør i hovedsak være innenfor bioøkonomi, opplevelsesnæringer, innovasjon i offentlig sektor og vareproduserende industri. 4. Fondsstyret må se aktivitetene i Regionalt forskningsfond i sammenheng med øvrige regionale virkemidler. 5. Fondsstyret bør delta aktivt i samarbeid med andre fondsregioner for utlysninger innenfor den nasjonale rammen (15 prosent potten) på regionens strategiske satsninger. 6. Fondsstyret rapporterer etter retningslinjer for regionale forskningsfond fastsatt av Kunnskapsdepartementet Revidering av FoU strategien Gjeldende FoU strategi for Hedmark og Oppland gjelder ut 2016 og må derfor revideres. Det regjeringsoppnevnte Innlandsutvalget har lagt fram sin innstilling høsten 2015, og denne bør legges til grunn for en ny FoU-strategi for Innlandet. Gjennom utvalgsarbeidet er det gjennomført gode analyser mht. regionens utfordringer og muligheter. Utvalgets anbefalinger må ses i sammenheng med vedtatte strategiske satsinger i de to fylkene. Fylkeskommunene må være ansvarlig for utviklingen av strategien og den må utarbeides i tett samarbeid med FoU- institusjoner og regionalt næringsliv. Strategien må også tilpasse seg forskningsrådets regionale poltikk/strategi for årene framover. I tillegg bør en også benytte seg av de erfaringer tidligere fondsstyrer har med utlysninger og satsninger i regi av RFF Innlandet. Felles FoU strategi for Innlandet vedtas av fylkestingene høsten Vurderinger Regionale forskningsfond er et statlig finansiert program som eies og styres av fylkeskommunene innen vedtatte retningslinjer. På bakgrunn av de utfordringer Hedmark og Oppland har er ordningen med et forskningsfond av stor betydning. Gjennom programmet vil en kunne bidra til et mer innovativt næringsliv samt å styrke regionens FoU- miljøer. Fondsstyret for RFF Innlandet har fulgt opp de føringer som har ligget i fylkestingenes bestillingsbrev. Ved siden av de midlene som er tildelt regionen direkte har RFF Innlandet også vært svært aktive mht.