Årsmøte i Norsk Vann BA. Tirsdag 5. september 2017 SAKSDOKUMENTER

Transkript

1 Årsmøte i Norsk Vann BA Tirsdag 5. september 2017 SAKSDOKUMENTER

2 Årsmøte 5. september saksliste Møtetidspunkt: 5. september 2017 kl Sted: Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo Sak Beskrivelse Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av møteleder og 2 representanter til å underskrive protokollen Regnskap og disponering av overskudd Styrets årsberetning Revisjon av Norsk Vanns strategiplan Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen Årsavgifter og prosjektkontingent Budsjett 2018, honorar for revisor og kurs for tegning av nye andeler Økonomireglement for Norsk Vann Valg for perioden til neste årsmøte Gardermoen, Jostein Aanestad Styreleder Toril Hofshagen Direktør

3 SAK Regnskap og disponering av overskudd 2016 SAKS- DOKUMENTER 1. Å.sak 09-15: Budsjett 2016, honorar for revisor og kurs for tegning av nye andeler 2. Årsregnskap 2016 (vedlegg 1) 3. Årsregnskap 2016 detaljert oversikt (vedlegg 2) 4. Oversikt bundne midler (vedlegg 3) 5. Oversikt likviditetsfondet (vedlegg 4) 6. Oversikt fond utenlandskontakt (vedlegg 5) 7. Regnskap for Norsk Vann Prosjekt 2016 (vedlegg 6) 8. Regnskapsoversikt avsluttede prosjekter 2016 (vedlegg 7) 9. Revisjonsberetning for 2016 (vedlegg 8) 10. S.sak 11-17: Regnskap og disponering av overskudd for 2016 ORIENTERING Regnskapet for Norsk Vann BA viser følgende: 2015 (kr) 2016 (kr) Driftsinntekter Driftskostnader Netto finansresultat Årsresultat Kommentarer til regnskapet Selskapets driftsinntekter var 40,1 millioner kr i 2016 mot 43,1 millioner i Årsresultatet i 2016 er kr. Årsaken til redusert omsetning er at netto prosjektinntekt er lavere enn Dette skyldes noe lavere inntekt i prosjekter utenfor Norsk Vann Prosjekt med ca. 1 mill. kr, samt øket overføring av bundne midler med ca. 2 mill. kr. Sum driftsinntekter og sum driftskostnader følger i hovedsak budsjett for De viktigste avvikene fra budsjett skyldes på inntektssiden økte kurs- og konferanseinntekter på grunn av økt kursvolum og bedre deltakelse på fagtreffuker enn budsjettert. På kostnadssiden er lønnskostnadene lavere enn budsjettert, noe som skyldes lavere pensjonskostnader til KLP, samt sykefravær og permisjon. Videre ble det avvik på kostnader til IKT og telefoni, noe som skyldes økte lisenskostnader og konsulentbistand knyttet til videreutvikling av regnskapssystemet. Avsetninger For å kunne innfri ambisjonene i strategi- og handlingsplan er det foretatt følgende avsetninger per : kr til kommunikasjonskampanjen «vannbåren kommunikasjon» kr til «Vannbransjens innbyggerundersøkelse» kr til «Nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi»

4 Side 2 av 2 Prosjektsystemet Regnskapsoversikt for prosjektsystemet er vist i vedlegg 6. I 2016 ble det innbetalt ca. 10,3 millioner kr i prosjektkontingent. Øvrige prosjektinntekter fra andre bidragsytere er ca. 2,3 millioner. Revisjon Regnskapet revideres av Hamar Revisjon AS. Revisors beretning er vist i vedlegg 8. Disponering av årsresultat Regnskapet viser et overskudd på kr, som tilsvarer 0,41 % av driftsinntektene. Det foreslås at overskuddet avsettes til likviditetsfondet. Etter avsetningen vil likviditetsfondet være på 4,67 millioner kr. STYRETS INNSTILLING TIL ÅRSMØTET 1. Regnskap for Norsk Vann BA 2016 godkjennes. 2. Regnskapsoverskuddet på kr avsettes til likviditetsfondet. Oslo, Jostein Aanestad Styreleder (sign.) Toril Hofshagen Direktør (sign.)

5

6

7

8

9

10 REGNSKAP 2016 DRIFTSINNTEKTER REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP REGNSKAP/ PR BUDSJ % 1. KONTINGENTER , KURS- OG KONFERANSEINNTEKTER , RENTEINNTEKTER ,18 38 a) 6. DIVERSE REFUSJONER , ØVRIGE DRIFTSINNTEKTER , I SUM DRIFTSINNTEKTER , DRIFTSKOSTNADER REGNSKAP BUDSJETT REGNSKAP REGNSKAP/ PR BUDSJ % a) 1. LØNN , a. HONORAR KONSULENTER MM , b. HONORAR STYRET , ARBEIDSGIVERAVGIFT , DIVERSE SOSIALE KOSTNADER , HUSLEIE, KANTINE, RENHOLD , ANSK/VEDL.H. INVENTAR/IKT-UTSTYR , REISE-/MØTEUTGIFTER , STUDIEREISER/KURS , IKT OG TELEFONI , ØVRIGE KONTORKOSTNADER , FORSIKRINGER , DIVERSE KOSTNADER , RENTEUTG / GEBYRER , KONTINGENTER , KURS-/KONFERANSKOSTNADER , TRYKKING OG MEDLEMSINFO , INTERNASJONAL KONTAKT , OMDØMME OG REKRUTTERING , SMÅ FAGLILGE UTREDN/PROSJ , KURSUTVIKLING , BRANSJESAMARB. REKR/INNOVASJON , INNBYGGERUNDERS./KOMMUNIKASJ.KAMP , NASJONALT KOMPETANSESENTER , TIL STYRETS DISP. 0 0,00 II SUM DRIFTSKOSTNADER , III RESULTAT DRIFT (I-II) ,34 PROSJEKTER b) INNTEKTER NORSK VANNprosjekt ,89 b) ØVRIGE INNTEKTER ,72 BUNDNE MIDLER PÅFØLG. ÅR NV PROSJ ,00 BUNDNE MIDLER PÅFØLG. ÅR ØVRIGE INNT ,00 IV NETTO PROSJEKTINNTEKT ,61 b) KOSTNADER NORSK VANNprosjekt ,20 53 b) ØVRIGE KOSTNADER ,18 V SUM PROSJEKTKOSTNADER ,38 80 VI ARBEIDSINNTEKT NORSK VANN (IV-V) RESULTAT (I-II+VI) TIL DISPOSISJON a) Refusjon sykelønn er flyttet fra inntektspost til utgiftspost lønn b) Budsjett 2016 er både innt/utg Norsk Vannprosjekt og øvrige innt/utg.

11 Ssak 11-17Vedlegg Vedlegg 3 3 Å.sak 3-17 BUNDNE MIDLER PR NVprosjekt IWA VA-yngre bedrevann for kommune Norsk Juniorvannpris ADK Trainee Vann Doktorgradstipendiat (PhD) NTNU Kurs i vann- og avløpsrett Utvikling av studietilbud ved 4 høgskoler Kildesporing av fekal forurensn i drikkevannskilder Nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi Vannbransjen som kompetansearena Finaniseringsbehov i vannbransjen Videreutvikling opplæringssystemer Lærebok VA/e-bok D1-Deltakelse i søknad VA-prosjektmidler NOMiNOR Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder Norske tall for vannforbruk og lekkasjer D9-Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet Revisjon av rapport 164 "Veil for UV-desinfeksjon" Behandling av dr.vann-lærematr, dr.op.kurs MEMiNOR Fysisk sikring av vannforsyningen Lukt og smak i drikkevann, f.p. Veil for VA i fritidsbebyggelse Privat avløp - kompetansesenter Privat avløp - minirenseanlegg Mobil avvanning Revisjon av rapport 99 og 149 DIVA - Digital VA-forvaltning Oppdat rapp 150-tilstandsklassifisering avl.ledn. To dig or not to dig MAID (SINTEF) Veiledning i bruk av betongrør og kummer Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnett Eierskap i stikkledninger Grunne ledninger og trykkavløp Ledningsnett - overbyggende rapport Sum bundet pr Øvrige Hamar, 6. april TH/YW/TEN Side 1

12 Ssak Vedlegg Vedelgg 44 Å.sak Norsk Vanns likviditetsfond 2016 (konto 2050) Avsetn./ Tilbakefør. Forbruk Saldo pr pr pr pr pr pr pr pr pr , , , , , , , , ,91 Inng saldo pr ,91 Å.sak disponering av overskudd 2015 Saldo pr , ,47

13 Å.sak 3-17 Vedlegg 5 Norsk Vanns fond for utenlandskontakt 2016 (konto 2051) Avsetn. Forbruk Saldo pr pr pr pr pr pr pr pr pr pr , , , , , , , , , ,76 Inng saldo pr ,76 Saldo pr ,76

14 Regnskap for Norsk Vann prosjekt 2016 Ssak Vedlegg 6 Prosj.nr Prosjektnavn Tidl bevilgn fra Nprosj. inkl. overf fra 2015 (kr) Bevilgn Eksterne tilskudd/ tilføringer Forbruk 2016 Bundne midler overføres til 2017 Underforbruk (-) Overforbruk (+) avsl prosj Merknad Satsingsområde 2, Kompetansebygging (periode ) Lærebok VA Satsingsområde 3, Sikker vannforsyning (periode ) Ozon/biofilteranlegg AVSL. 2) Veileder for planl av vannbeh.anl AVSL NOMiNOR-støtte til eksternt prosj Satsingsområde 5, Diverse (periode ) Utvikling og administrasjon av prosjektsystemet ) Deltakelse i søkn VA-prosjektmidl (D-1) Nye prosjekter (etter de nye satsingsområdene) Satsingsområde A, Sikkerhet og beredskap (periode ) Tilbakeslagssikring i vannforsyningssystemer (A-2) Oppdatering og oversettelse av sentrale vannbehandlingsrapporter (GDP) (A-3) Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder (A-7) ROS og beredskap innen vannforsyningen (A-8) Risikoledninger i vann- og avløpssystemet (A-10) Vann til brannslokking og sprinkleranlegg (A-11) Veiledning i brukt av betongrør og kummer (A-13) Kildesporing av fekal forurensning i drikkevannskilder (A-15) AVSL AVSL. 2) AVSL. 2) AVSL. 3) AVSL Satsingsområde B, Rekruttering (periode ) Doktorstipendiat (PhD) ved NTNU (B-6) Trainee Vann (B-7)(B-13) Privat avløp-kurs- og kompetansesenter (B-11) Privat avløp-minirenseanlegg (B-11) ) Privat avløp-utvikling kurs tilsyn (B-11) AVSL. 5) Utvikling av studietilbud ved 4 høgskolen (B-15) Satsingsområde C, Bærekraftig VA (periode ) Veiledn. for VA i fritidsbebyggelse(c-5) Norske tall for vannforbruk og lekkasjer (C-7) To dig or not to dig: That's the question (C-12) Videreutvikling av beregningsmetodikk for investeringsbehov (C-14) AVSL Instrumentering av avløpsnett og overløp (C-19) Grunne ledninger og trykkavløp (C-20) Etablering av nasjonal bærekraftstrategi (C-24) AVSL. SUM OVERFØRT NESTE SIDE Side 1 av 2

15 Regnskap for Norsk Vann prosjekt 2016 Ssak Vedlegg 6 Prosj.nr Prosjektnavn Tidl bevilgn fra Nprosj. inkl. overf fra 2015 (kr) Bevilgn Eksterne tilskudd/ tilføringer Forbruk 2016 Bundne midler overføres til 2017 Underforbruk (-) Overforbruk (+) avsl prosj Merknad OVERFØRT FRA FORRIGE SIDE Satsingsområde D, Åpen klasse (periode ) ABC informasjonsmateriell for VA i AVSL. 4) spedt bebyggelse (D-2) Oljeutskillere-forvaltning, tilsyn, AVSL. 6) informasjon (D-11) Oppdat rapp 150 tilstandsklassifisering av avløpsledn (D-12) ) Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet (D-9-14/15/16) Revisjon av rapport 164 "Veil. for UVdesinfeksjon" (D-16) Eierskap i stikkledninger (D-18) Programperiode iht vedtatte prioriteringskriterie Behandling av drikkevann - lærematr for driftsoperatørkurset (B-9) Kurs i vann- og avløpsrett (B-12) Mobil avvanning (D-20) Ledningsnett-overbyggende rapport (1-2016) Revisjon av rørinsp-manualer (2-2016) AVSL. 7) MEMiNOR-Membranfiltrering av nordiske NOM-holdige overflatevann (3-2016) Nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi-hp (4-2016) Vannbransjen som kompetanseutviklingsarena (5-2016) Revisjon av rapport 99/1999 "Veil. for dok. av utlipp fra befolkn (6-2016) Oppdat av rapport 149/2006-Tilførsel av industr. avl.vann til komm.nett (7-2016) AVSL. 8) Finaniseringsbehov i vannbransjen ( ) Fysisk sikring av vannfors. (9-2016) Lukt og smak i drikkevann SUM Anmerkninger til tabellen: 1) Arbeid kr ,- er belastet prosjektmidler 2) Deler av underskudd prosjekt er dekket av oversk prosj på kr og og oversk prosj på kr ,- 3) Mindre administrasjon enn forventet 4) Rest-midler kr ,- er overf fra prosj som avsl. pr til prosjekt ) Undersk på kr ,- (filming) er dekket av prosj (gj.føring av kurset) 6) Grunnet endring i planer i miljøforvaltningen har prosjektet blitt mindre omfattende enn antatt 7) og er slått sammen, kr ,- er overf fra til ) og er slått sammen, kr ,- er overf fra til Hamar, 6. april 2017 Yngve Wold/Turid E. Nybruket Side 2 av 2

16 Ssak Vedlegg 7 Økonomisk oversikt avsluttede prosjekter *) pr *) Avsluttede prosjekter med underforbruk eller overforbruk Prosj.nr Prosjektnavn Bevilgn Eksterne Forbruk Under- NVprosj tilskudd forbruk (-) Overforbruk (+) Videreutvikling av beregningsmetodikk for investeringsbehov Etablering av nasjona bærekraftstrategi ) Veiledning for planlegging av vannbehandlingsanlegg GDP revisjon og oversettelse Tilbakeslagssikring i vannforsyningssystemet Vann til brannslokking og sprinkleranlegg ) Oljeutskillere-forvaltning-tilsyn-informasjon Risikoledninger i vann- og avløpssystemet Sum underforbruk/overforbruk ) kr ,- fra D9-Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet 2) kr ,- fra D9-Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet

17

18

19

20 SAK Styrets årsberetning 2016 SAKS- DOKUMENTER 1. Handlingsplan Årsberetning 2016 (sendt ut tidligere) 3. S.sak 12-17: Årsberetning for Norsk Vann Årsrapport fra ADK ORIENTERING I henhold til vedtektene legger styret frem sin årsberetning for Årsberetningen er styrets kvittering til medlemmene og årsmøtet om hvordan planene er gjennomført. Årsberetningen er redigert i tråd med handlingsplan for 2016, som igjen bygger på strategiplan for Norsk Vann Strategiplan og handlingsplan kan lastes ned fra norskvann.no. Årsberetningen er sendt ut til alle medlemmer i trykket utgave. Den kan også lastes ned fra norskvann.no, og flere trykte eksemplarer kan bestilles fra Norsk Vann. STYRETS INNSTILLING TIL ÅRSMØTET Styrets årsberetning for 2016 godkjennes. Oslo, Jostein Aanestad Styreleder (sign.) Toril Hofshagen Direktør (sign.)

21 SAK Revisjon av Norsk Vanns strategiplan SAKS- DOKUMENTER 1. Å.sak 05-14: Ny strategiplan Å.sak 05-16: Revisjon av Norsk Vanns strategiplan S.sak 21-17: Revisjon av Norsk Vanns strategiplan 4. Gjeldende strategiplan for Norsk Vann (vedlegg 1) ORIENTERING Bakgrunn I å.sak gjorde årsmøtet følgende vedtak: 1. Styrets forslag til strategiplan legges til grunn for Norsk Vanns virksomhet og prioriteringer i perioden Styret legger hvert år i strategiplanperioden frem en sak for årsmøtet med vurdering av vedtatt strategi og eventuelle forslag til endringer I 2015 la styret frem et forslag for årsmøtet om å holde strategiplanen uforandret for Til årsmøtet i 2016 foreslo styret noen mindre justeringer av strategiplanen, som årsmøtet vedtok. Se gjeldende strategiplan i vedlegg 1. Strategiplan og handlingsplan Basert på strategiplanen vedtar styret årlige handlingsplaner. Både strategiplan og handlingsplan ligger tilgjengelig på norskvann.no. Del 1 av handlingsplanen viser viktige satsinger og brukes utad i dialog med medlemmer, myndigheter, politikere og samarbeidende organisasjoner, mens del 2 viser alle vesentlige arbeidsoppgaver for sekretariatet og brukes til daglig styring, drift, prioritering og rapportering. Vurdering av strategiplanen Erfaringen er at strategiplanen har vært et velfungerende rammeverk for styring av Norsk Vanns virksomhet. Det har ikke dukket opp vesentlige nye behov for satsinger fra Norsk Vanns side som ikke lar seg innpasse i gjeldende strategiplan. Revidert versjon av strategiplanen fra 2016 dekker derfor på en tilfredsstillende måte de viktigste utfordringer og behov som bransjen har i inneværende strategiplanperiode. Det foreslås derfor at strategiplanen holdes uforandret for 2018, som er det siste året i strategiplanperioden. Ny strategiplan fra 2019 Høsten 2017 må arbeidet med strategiplan for Norsk Vann fra 2019 starte opp, for behandling av forslaget til strategiplan i årsmøtet Det er gode erfaringer med 4-årige strategiplanperioder, gjennom strategiplan og Det legges derfor til grunn at neste strategiplanperiode skal være fra 2019 til 2022, med mulighet for årlige revisjoner ved behov. Styret vil videre legge til grunn at strategiplanarbeidet tar utgangspunkt i erfaringene med gjeldende strategiplan, og med god medlemsinvolvering for å

22 Side 2 av 2 avdekke utfordringer og behov for medlemmene i neste 4-års periode. STYRETS INNSTILLING TIL ÅRSMØTET 1. Strategiplanen for Norsk Vann holdes uforandret for 2018, som er siste år i strategiplanperioden. 2. Årsmøtet ber styret igangsette en prosess høsten 2017 med sikte på å legge frem for årsmøtet i 2018 et forslag til ny strategiplan for Norsk Vann Gardermoen, Jostein Aanestad Styreleder (sign.) Toril Hofshagen Direktør (sign.)

23 Strategiplan for Norsk Vann (Revidert av årsmøtet 2016) Visjon Rent vann vår framtid Virksomhetsidé Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å arbeide for bærekraftig utvikling, sikre bransjen gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Verdigrunnlag Norsk Vann skal være: Troverdig Handlekraftig Samlende Utviklingsorientert Samfunnet forventer at norsk vannbransje: Leverer sikkert, godt og nok drikkevann til kundene hver eneste dag Tar vare på miljøet gjennom sikker transport og behandling av avløpsvann fra kundene Har en bærekraftig og kostnadseffektiv forvaltning og produksjon Legger til rette for samfunns- og næringsutvikling Kommuniserer godt med kundene og samfunnet rundt

24 Strategiske mål for Norsk Vann Virksomhetsområde Samfunnskontakt og omdømme Påvirkning av rammebetingelser Utdanning og rekruttering Vannbransjen skal ha egnede rammebetingelser for sin tjenesteproduksjon Kompetanseutvikling og -formidling Mål Norsk Vann skal Norsk Vann legger til rette for at medlemmene skal kunne Vannbransjen Delta i nasjonal debatt og Synliggjøre vannbransjens skal synliggjøre vann og avløp som betydning for bosetting og kommunisere kritisk infrastruktur næringsutvikling godt, være en Utvikle gode Utvikle gode informasjonsstrategier profesjonell informasjonsstrategier lokalt og delta i tjenesteleverandør nasjonalt og delta i utvalgte nasjonale kampanjer og nasjonale kampanjer Opptre juridisk korrekt og framstå som Tilby medlemmene juridisk med god service overfor en viktig kompetansestøtte kundene samfunnsaktør Ha god kundedialog i Nasjonalt Vannbransjen skal rekruttere og beholde personell med aktuell kompetanse Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte brukerforum for vannbransjen Fremskaffe årlige tilstandsrapporter for vannbransjen gjennom bedrevann og KOSTRA Fremme en mer bærekraftig vannbransje Ha god dialog og ta egne initiativ overfor relevante myndigheter og politikere Påvirke relevante offentlige utredninger og formelle høringer Samarbeide med nasjonale organisasjoner i saker som tjener felles interesser Påvirke EUs regelverksarbeid gjennom EurEau og nordisk samarbeid Bidra med fakta og utfordringsbilde i diskusjon om organisering av bransjen Påvirke det offentlige utdanningssystemet til å tilby god utdanning innen vannområdet Ha oppdatert årshjul og verktøykasse for rekrutteringsarbeidet i vannbransjen Tilby nasjonal traineeordning gjennom traineevann Bidra til forskning, innovasjon og teknologiutvikling gjennom etablert nettverk i VAnnforsk Utvikle kompetanse i Norsk Vanns prosjektsystem Tilby kurs som medlemmene har behov for Formidle kompetanse gjennom rapporter, møteplasser og nettverk Måle kvalitet og utvikling for egen tjeneste gjennom bedrevann Synliggjøre sine bidrag til en bærekraftig utvikling Delta i Norsk Vanns dialog med myndigheter, politikere og andre organisasjoner når det styrker saken Bidra med synspunkter til saker på høring Delta aktivt i EurEaus faglige kommisjoner Samarbeide med regionale undervisningsinstitusjoner Vise ungdom hvilke jobbmuligheter vannbransjen kan tilby gjennom lærlingeplasser, studentoppgaver, sommerog traineejobber Delta i VAnnforsk og bidra aktivt med å definere sluttbrukernes teknologiutviklingsbehov Delta i Norsk Vanns prosjektsystem Gi ansatte mulighet til å delta på aktuelle kurs Øke kompetansen ved deltakelse i Norsk Vanns nettverk

25 Utfordringer og strategiske satsninger Vannbransjen har følgende hovedutfordringer i perioden: Tilpasning til klimaendringer Utvikle vann- og avløpstjenestene i bærekraftig retning Gjennomføre fornyelse av infrastrukturen Innfri økte krav til kvalitet og sikkerhet For å løse disse utfordringene skal Norsk Vann bidra til at følgende prioriterte resultatmål nås i planperioden: Oppnå bedre sentrale rammebetingelser for vannbransjen, jf. NOU 2015:16 fra overvannslovutvalget og etterfølgende lovendringsforslag til Stortinget Utvikle en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen Det tilbys et attraktivt offentlig utdanningstilbud innen vann og avløp på minst 4 studiesteder med bachelorutdanning Utvikle kurstilbudet iht. kursstrategi for Norsk Vann Utvikle og ta i bruk egnet teknologi i vannbransjen En forutsetning for at dette skal oppnås i perioden er at: Norsk Vann arbeider for at samfunnet erkjenner viktigheten av vann- og avløpstjenestene og de spennende karrieremuligheter vannbransjen gir Medlemskontingenten til Norsk Vann får en moderat økning

26 SAK Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen SAKS- DOKUMENTER 1. Strategiplan for Norsk Vann Å.sak 06 16: Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen 3. S.sak 22 17: Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen 4. Forslag til nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen (vedlegg 1) 5. Høringsinnspill til nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen (vedlegg 2) ORIENTERING Bakgrunn Årsmøtet vedtok i september 2014 strategiplan for Norsk Vann for perioden , der ett av fem prioriterte mål var å etablere en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen. Dette var i tråd med anbefalinger i Norsk Vann rapport 205/2014 «Bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene». Arbeidet med å utvikle en nasjonal bærekraftstrategi ble organisert som et prosjekt gjennom Norsk Vanns prosjektsystem, som startet opp våren Vannbransjens arbeid med bærekraft har forankring i bl.a. FNs bærekraftmål frem mot 2030, der Norge årlig skal rapportere på nasjonal måloppnåelse. Styret la frem for årsmøtet 2016 status og forslag til videre arbeid med en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen, og årsmøtet fattet følgende vedtak i sak 06-16: 1. Årsmøtet tok til orientering status og planer om videre arbeid med en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen 2. Årsmøtet ba styret vurdere de synspunkter som fremkom i årsmøtet, i sitt arbeid med forslag til overordnede mål 3. Årsmøtet ba styret legge frem for årsmøtet 2017 forslag til overordnede bærekraftmål for vannbransjen, samt en meny med aktuelle delmål og indikatorer for bærekraftarbeidet i den enkelte kommune og virksomhet Arbeidet med bærekraft og forslaget til en bærekraftstrategi har i perioden vært debattert på en rekke møter og samlinger, herunder: i styringsgruppen for bærekraftprosjektet i styre- og komitemøter i de årlige fellessamlingene for styret og komiteene på fagtreff og andre faglige arrangementer på årlige nettverkssamlinger for driftsassistansene, interkommunale selskap, storkommunene (VASK) og kommunale foretak/aksjeselskap Det ble lagt ut et konkret forslag til nasjonal bærekraftstrategi på høring blant medlemmene i februar Det kom kun inn

27 Side 2 av 3 høringsuttalelser fra de tre fagkomiteene i Norsk Vann. Komiteenes uttalelser er gjengitt i vedlegg 2 sammen med kommentarer om hva som er hensyntatt i det endelige forslaget til nasjonal bærekraftstrategi i vedlegg 1. Parallelt med at det har vært arbeidet med å utvikle og forankre en bærekraftstrategi, har det også blitt arbeidet med å utvikle verktøykassen på området: Utgitt første versjon av en bærekraftveiledning i form av Norsk Vann rapport 219/2016 «Eksempler på implementeringa av bærekraft i vannbransjen» Utgitt Norsk Vann rapport C10/2016 «Energianalyse av norsk VA-sektor» Etablert vannbransjens bærekraftpris, som ble utdelt første gang under Norsk Vanns Årskonferanse 2016 Gjort en første utredning av aktuelle bærekraftindikatorer i bedrevann, som viser at mange relevante data allerede ligger inne i systemet Vært dialog med statlige myndigheter om behov for forbedringer i nasjonale rapporteringssystemer på bærekraftområdet Startet opp Norsk Vann prosjektet «Bærekraftig vannbransje mål og indikatorer », som bl.a. skal resultere i en veiledning for beregning av klimagassutslipp og uttesting og implementering av aktuelle bærekraftindikatorer i bedrevann Forslag til nasjonal bærekraftstrategi Forslag til en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen fremgår av vedlegg 1. Forslaget har, som vist over, vært gjenstand for en grundig behandling i hele medlemsapparatet og bør være godt forankret og kjent hos medlemmene. Det synes å være stor grad av enighet om det overordnede målet i strategien. Når det gjelder delmålene, har de vært gjenstand for debatt og mange justeringer siden det første forslaget til delmål forelå fra bærekraftprosjektets side. Delmålene som foreslås for årsmøtet 2017 omfatter følgende målområder: Klimagasser Energi Utslipp til vannforekomster Ledningsnettets funksjonalitet Ledningsnettfornyelse Robusthet Det er sannsynlig at det vil være en utvikling fremover i hva bransjen ser som de mest relevante delmålene og hva som vil være realistisk ambisjonsnivå for det enkelte delmål. Delmålene vil derfor måtte utvikles i årene fremover i takt med ny kunnskap og endrede rammebetingelser. Eksempler på aktuelle delmål som foreløpig ikke er tatt med i bærekraftstrategien, men som det må jobbes mer med, gjelder livssykluskostnader og kjemikalier.

28 Side 3 av 3 De nasjonale delmålene skal gi et grunnlag for bærekraftarbeidet i den enkelte virksomhet, som selv må fastsette sine konkrete bærekraftmål basert på lokale forhold og forutsetninger. Styret legger ikke frem for årsmøtet 2017 et konkret forslag til bærekraftindikatorer for de ulike delmålene. Det skal gjennom 2017 og 2018 jobbes med å teste ut bærekraftindikatorer i bedrevann for de delmålene årsmøtet vedtar. Dette arbeidet er finansiert gjennom Norsk Vanns prosjektsystem og vil bli behandlet nærmere av styringsgruppen for prosjektet og brukerne av bedrevann-systemet. Veien videre Avslutningsvis i forslaget til bærekraftstrategi i vedlegg 1 er det vist hvordan Norsk Vann og vannbransjen bør jobbe videre på bærekraftområdet etter årsmøtets behandling. De konkrete tiltakene på nasjonalt nivå skal være forankret i årlige handlingsplaner for Norsk Vann, gjennom årlige prioriteringer i Norsk Vanns prosjektsystem og i utviklingsplanene for bedrevann. Lokalt vil utviklingen være styrt av lokalt fastsatte mål og ambisjoner for den enkelte virksomhet, samt av evt. nasjonale krav som måtte komme fremover på området. STYRETS INNSTILLING TIL ÅRSMØTET 1. Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen vedtas som vist i vedlegg Styret sørger for jevnlig evaluering av bærekraftstrategien i takt med utvikling i kunnskap og rammebetingelser. Revisjon av strategien foretas ved behov og med god medvirkning fra medlemmene og fagkomiteenes side. Gardermoen, Jostein Aanestad Styreleder (sign.) Toril Hofshagen Direktør (sign.)

29 Å.sak Vedlegg 1 Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen (Forslag til årsmøtet 2017) Vannbransjens rolle i bærekraftarbeidet Vannbransjen har ansvaret for de viktige vann- og avløpstjenestene til befolkning og næringsliv og forvalter dermed en av våre aller viktigste ressurser i et bærekraftperspektiv rent vann. Vannbransjen skal sørge for nok og rent vann i springen, levere renset vann tilbake til vannkretsløpet og utnytte ressursene i avløpsvannet på en god måte. Drikkevannskilder er en viktig naturressurs som må beskyttes for dagens og fremtidens generasjoner. Vannbransjen spiller også en sentral rolle i klimatilpasningsarbeidet og med å omstille samfunnet til å tåle mer ekstreme nedbørepisoder. Vi skylder dessuten kommende generasjoner å vedlikeholde og utvikle en infrastruktur som er bedre enn den vi selv overtok. Dette viktige arbeidet bør gjøres på en bærekraftig måte og med en kvalitet på anleggene som sikrer god funksjonalitet og lang levetid. Samfunnsansvaret som dette innebærer er på samme tid en forpliktelse og en mulighet til å skape gode vilkår for levedyktige samfunn og næringsliv, samt vekst og utvikling for landet. Vannbransjens arbeid med bærekraft har forankring i FNs bærekraftmål frem mot 2030, der mål 6 er av særlig betydning: «Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle». Regjeringen skal rapportere på nasjonal måloppnåelse av FNs bærekraftmål i de årlige statsbudsjettene og i en rekke andre sammenhenger på bærekraft- og klimaområdet, herunder årlige klimagassutslipp fra bl.a. avløpsanleggene. Vannbransjens arbeid med bærekraft vil gi grunnlag for en mer korrekt nasjonal rapportering enn slik rapporteringen skjer i dag. Vannbransjen kan spille en sentral rolle i det grønne skiftet og i arbeidet med å omstille Norge til et konkurransedyktig lavutslippssamfunn. Årlig omsettes det for omlag 18 mrd. kr i arbeidet med å produsere vann- og avløpstjenestene, og investeringsbehovet i kommunalt eide vann- og avløpsanlegg fram mot 2040 er beregnet til omlag 280 mrd. kr. De store investeringene i vann- og avløpsinfrastruktur og klimatilpasningstiltak fremover gir muligheter for innovasjon og utvikling av bærekraftige løsninger, som har et marked både nasjonalt og globalt. Bærekraftsatsingen i vannbransjen må både se til forpliktelser og målsettinger i samfunnet og vannbransjens rolle i denne sammenheng, men i minst like stor grad ivareta behovet for en bærekraftsatsing ut fra egne bransjespesifikke forhold og ut fra den enkelte virksomhets potensiale. Oppfyllelse av lover, forskrifter og utslippstillatelser er en selvsagt del av oppdraget. Det utføres allerede mye godt bærekraftarbeid i bransjen, og noen virksomheter har allerede etablert sine egne bærekraftmål og dokumenterer og kommuniserer disse, mens andre har et godt stykke igjen å gå. Side 1 av 5

30 Definisjoner Med «virksomhet» menes i dette dokumentet «kommuner, kommunalt eide selskaper/foretak og/eller samvirkevannverk som leverer vann- og/eller avløpstjenester». Begrepet «bærekraft» ble definert i Norsk Vann rapport 205/2014 «En bærekraftig forvaltning av VAtjenestene», med de tre dimensjonene økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft: Miljømessig bærekraft forvaltning og utvikling innenfor naturens tålegrenser VA-tjenestene skal utføres på en måte som minimaliserer all negativ påvirkning av miljøet. Miljø skal være en viktig parameter ved planlegging og gjennomføring av tiltak både ved utbygging og drift av VA-systemene. Økonomisk bærekraft bærekraftig ressursbruk, herunder kostnadseffektive løsninger Vannbransjen står overfor store utfordringer når eksisterende systemer må fornyes, samtidig som utfordringer knyttet til f.eks. klima og sikkerhet resulterer i store investeringer i nye VAanlegg. En bærekraftig ressursbruk forutsetter i den forbindelse gode systemer for å få mest mulig VA ut av tilgjengelige ressurser. Sosial bærekraft - bærekraftige VA-tjenester for brukerne Det sosiale perspektivet i definisjonen av bærekraft er i denne sammenhengen rettet mot anleggseiernes ytelse overfor brukerne av VA-systemene og kundenes opplevelse av denne. Faktorer knyttet til kompetanse og arbeidsmiljø hører også inn under den sosiale dimensjonen. Mål for bærekraftarbeidet Bærekraftbegrepet oppleves av mange som diffust og krevende. For å oppnå en forståelse av hva bærekraftsatsingen i vannbransjen innebærer og kunne evaluere hvordan vi lykkes i arbeidet, må det etableres mål og indikatorer som oppleves som relevante så vel på nasjonalt nivå som for den enkelte virksomhet i vannbransjen. Målene og indikatorene må utvikles i årene fremover i takt med at ny kunnskap og endrede rammebetingelser kan påvirke så vel perspektiv som ambisjonsnivå. Den nasjonale bærekraftstrategien for vannbransjen inneholder et overordnet mål samt flere delmål, som er blitt til gjennom en omfattende prosess i bransjen. De nasjonale målene skal tjene som inspirasjon for den enkelte virksomhet, som selv bør fastsette sine konkrete bærekraftmål basert på lokale forhold og forutsetninger. Nedenfor følger overordnete mål med delmål samt en kort begrunnelse. Delmålene er ikke «hugget i stein», men vil måtte revideres i takt med forbedret kunnskapsgrunnlag om hva som er bærekraftig praksis samt hva som er realistisk for bransjen å oppnå på nasjonalt nivå innen aktuell tidsramme. Overordnet mål Norsk vannbransje skal forvalte og utvikle vann- og avløpsinfrastrukturen på en måte som sikrer rent vann i springen og i naturen, og som bidrar til at Norge når sine bærekraftmål. Kommentar: Norges konkrete bærekraftmål er knyttet til FNs bærekraftmål, der særlig mål 6 er sentralt for vannbransjen: «Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle.» Bærekraftig utvikling er også hensyntatt i ulike regelverk og rammebetingelser nasjonalt, eksempelvis formålsparagrafen til plan- og bygningsloven, som er sentral for all arealforvaltning og byggevirksomhet i Norge: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» Side 2 av 5

31 Delmål 1 Klimagasser Flest mulig virksomheter skal innen 2020 ha utarbeidet klimaregnskap for sin virksomhet. Basert på dette skal det utarbeides en plan for reduksjon av bransjens samlede utslipp innen år Norsk Vann skal i utarbeide metodikken for dette i samarbeid med nasjonale myndigheter. Kommentar: Norge har forpliktet seg til å redusere utslipp av klimagasser med 40% innen 2030, og det foreslås at også vannbransjen tar ansvar ved å bidra til å oppfylle en slik målsetting. Her er det likevel behov for mer kunnskapsinnhenting om vannbransjens bidrag før konkrete mål kan etableres. Dette delmålet handler særlig om den miljømessige bærekraftdimensjonen. Delmål 2 Energi Vannbransjen skal innen 2030 minst halvere sitt energiforbruk basert på 2014-nivået, gjennom tiltak for energieffektivisering og energiproduksjon. Kommentar: Vann- og avløpstjenestene stod i 2014 for om lag 11 % av det kommunale energiforbruket, jf. Norsk Vann rapport C10/2016 Energianalyse av norsk VA-sektor. Vannbransjen har potensiale til å bli energinøytral ved å gjennomføre tiltak innen energieffektivisering og ved produksjon av fornybar energi, eksempelvis ved bruk av varmepumper og biogassproduksjon. Dette delmålet handler særlig om den miljømessige og økonomiske bærekraftdimensjonen. Delmål 3 Utslipp til vannforekomster Virksomheter skal overholde de til enhver tid gjeldende utslippskravene og slik sett bidra til å oppfylle vannforskriftens mål om god miljøtilstand. Kommentar: Oppfyllelse av myndighetskrav er en selvfølge, men dette er fortsatt en stor utfordring, da en betydelig andel av avløpsrenseanleggene ikke oppfyller utslippskravene. Dette delmålet handler særlig om den miljømessige bærekraftdimensjonen. Delmål 4 Ledningsnettets funksjonalitet 4.1 Flest mulig virksomheter skal innen 2020 ha utarbeidet en plan for å komme ned på en bærekraftig lekkasjeandel fra vannledningsnettet. For bransjen som helhet skal lekkasjeandelen av samlet vannproduksjon være mindre enn 20 % innen Kommentar: I ny drikkevannsforskrift er det presisert at distribusjonssystemet skal være i tilfredsstillende stand og bidra til bærekraftig bruk av grunnvann og overflatevann. Norsk Vann skal utarbeide metodikk for hvordan hver enkelt virksomhet kan beregne hva som er bærekraftig lekkasjenivå gjennom et prosjekt i Målet om maks. 20 % lekkasjeandel innen 2030 er foreløpige nasjonale tall for lekkasje, der hver virksomhet må sette mål ut fra sin egen situasjon. Det nasjonale tallet bør revideres ved bedre kunnskap om reelt bærekraftig lekkasjenivå lokalt i virksomhetene. Dette delmålet handler om alle tre dimensjoner av bærekraft; miljømessig, økonomisk og sosial. 4.2 Flest mulig virksomheter skal utarbeide en plan for reduksjon av fremmedvann innen For bransjen som helhet skal andelen fremmedvann av samlet tilførsel til avløpsrenseanleggene reduseres med 30 % innen Side 3 av 5

32 Kommentar: Nye utslippstillatelser vektlegger hele avløpssystemets funksjon og pålegger flere tiltak for å få bedre kontroll med både tilførslene til avløpssystemet og utslippene. Dette vil kunne gi redusert energi- og kjemikalieforbruk, i tillegg til å redusere utslippene til vann og risikoen for kjelleroversvømmelser. Målet om 30 % reduksjon av fremmedvann innen 2030 er foreløpige nasjonale tall, der hver virksomhet må sette mål ut fra sin egen situasjon. Det nasjonale tallet bør revideres ved bedre kunnskap om fremmedvannsandel lokalt i virksomhetene og konsekvenser ved ulike ambisjonsnivåer. Dette delmålet handler om alle tre dimensjoner av bærekraft; miljømessig, økonomisk og sosial. Delmål 5 Ledningsnettfornyelse Flest mulig virksomheter skal utarbeide en plan innen 2020 for fornyelse av vann- og avløpsledningsnettet, basert på tilstanden og lokale forhold. Vannledningsnettet skal på nasjonalt nivå ha en gjennomsnittlig årlig fornyelsestakt på 1,2 % frem til Avløpsledningsnettet skal på nasjonalt nivå ha en gjennomsnittlig årlig fornyelsestakt på 1,0 % frem til Kommentar: Det konkrete fornyelsesbehovet for vann- og avløpsledningsnettet vil variere mye fra virksomhet til virksomhet og må derfor defineres nærmere lokalt. Anbefalt nasjonal fornyelsestakt for henholdsvis vann- og avløpsledningsnettet er foreslått av vannbransjen etter omfattende analyser, som et nivå på en bærekraftig fornyelse for å opprettholde en akseptabel funksjonalitet og for å ikke overlate ledningsnettet i dårligere stand til fremtidige generasjoner. Det foreslås derfor at disse fornyelsesmålene videreføres på nasjonalt nivå til det eventuelt foreligger nyere og bedre analyser. Dette delmålet handler særlig om den økonomiske og sosiale dimensjonen av bærekraft. Delmål 6 Robusthet Ikke-planlagte avbrudd i vannforsyningen skal i gjennomsnitt for vannforsyningssystemet ikke skje hyppigere enn én gang per 10 år og per abonnent. Kommentar: Delmålet er både relatert til brukernes opplevelse av en akseptabel regularitet i vannleveransen og til den hygieniske sikkerheten i vannleveransen. Delmålet omfatter tiltak for å heve forsyningssikkerheten, slik som å etablere tosidig forsyning, bygge ut bassengvolum og å etablere en god og dekkende reservevannforsyning. Delmålet bør revideres når det foreligger en omforent nasjonal indikator for robusthet gjennom bedrevann. Dette delmålet handler særlig om den sosiale dimensjonen av bærekraft. Bærekraftarbeidet i den enkelte virksomhet Alle virksomheter anbefales å starte arbeidet med bærekraft ut fra sitt eget ståsted og ut fra lokale forhold, da ulike topografiske, geografiske, klimatiske og demografiske forhold gir svært ulike forutsetninger. Første skritt er å identifisere eget bærekraftpotensiale, som et utgangspunkt for å sette seg lokale mål. Til hjelp i dette arbeidet anbefales det å skjele til de nasjonale målene samt anbefalinger i Norsk Vann rapporter og veiledninger på området. Indikatorer for bærekraftarbeidet For å kunne måle graden av oppnåelsen av de enkelte mål og delmål som virksomhetene selv setter, skal det utvikles et sett med bærekraftindikatorer i bedrevann. Mye av den informasjonen som allerede rapporteres inn til nasjonale systemer som bedrevann og KOSTRA er relevant i arbeidet med å definere et sett av aktuelle bærekraftindikatorer for vannbransjen. Dette må utvikles videre til Side 4 av 5

33 en meny av aktuelle indikatorer for bærekraft, og der det er sammenheng mellom aktuelle delmål og aktuelle indikatorer. Dokumentasjon av effekten av gjennomførte tiltak gjennom bedrevann vil igjen gi grunnlag for prioritering av videre arbeid med utvikling av mer bærekraftige vann- og avløpstjenester. Målet på sikt er å ha en godt forankret, overgripende «vannbransjens bærekraftindeks» gjennom bedrevann. Arbeidet med utvikling av bærekraftindikatorer vil pågå i regi av bedrevannsamarbeidet i takt med implementering og utvikling av bærekraftmålene nasjonalt og lokalt. Arbeidet starter opp i form av et eget delprosjekt for testing av aktuelle bærekraftindikatorer i Kommunikasjon Arbeidet med bærekraft må kommuniseres på flere nivåer, for å få den ønskede effekt: Internt i virksomheten Mot eierne av virksomheten (administrasjon og politikere) Eksternt lokalt i regi av den enkelte virksomhet nasjonalt i regi av Norsk Vann Kommunikasjons- og informasjonsverktøyet i bedrevann skal utvikles videre i tråd med behovene som er nevnt ovenfor og i takt med at bærekraftindikatorene utvikles. Vegen videre i bærekraftarbeidet Utviklingen av bærekraftige vann- og avløpstjenester vil pågå over mange år; i takt med endringer i eksterne rammebetingelser og i takt med utviklingen av bransjespesifikke ambisjoner, kunnskap, metoder og verktøy på området. Utviklingstiltakene på nasjonalt nivå skal være forankret i årlige handlingsplaner for Norsk Vann, gjennom årlige prioriteringer i Norsk Vanns prosjektsystem og i utviklingsplanene for bedrevann. Lokalt vil utviklingen skje basert på evt. nasjonale krav samt lokalt fastsatte mål og ambisjoner for den enkelte virksomhet. Norsk Vann vil arbeide med videre utvikling av bærekraftsatsingen i vannbransjen, gjennom å: Sørge for revisjon av bærekraftstrategien, herunder konkrete delmål, når ny kunnskap tilsier det og med god medvirkning i prosessen fra Norsk Vanns medlemmer og styrende organer Bidra til implementering og videreutvikling av relevante bærekraftmål for vannbransjen, som kan tjene som en rettesnor og inspirasjon for arbeidet lokalt i den enkelte virksomhet Påvirke til hensiktsmessige rammebetingelser på området gjennom etablert system for interessepolitisk arbeid nasjonalt og europeisk Påvirke til at nasjonale rapporteringssystemer på bærekraft- og klimaområdet blir mest mulig relevante og bygger på datagrunnlag som vannbransjen mener er relevant å rapportere Videreutvikle verktøykassen med veiledninger og gode eksempler som styrker kunnskaps- og metodegrunnlaget samt stimulerer til bærekraftige tiltak og løsninger lokalt Utvikle bedrevann til å omfatte en meny med aktuelle bærekraftindikatorer som speiler de aktuelle delmålene Utvikle bedrevann som et kommunikasjons- og informasjonsverktøy for bærekraftsatsingen nasjonalt og lokalt Ha bærekraft som et prioritert tema i relevante faglige møteplasser og informasjonskanaler, slik som fagtreff, Norsk Vanns Årskonferanse, Vannspeilet m.m. Side 5 av 5

34 Å.sak Vedlegg 2 Høringsforslag til: Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen (Versjon datert som var på høring våren Høringsinnspill fra de tre fagkomiteene i Norsk Vann er tatt inn og kommentert under de aktuelle delmålene, samt avslutningsvis i dokumentet når det gjelder andre forhold.) Vannbransjens rolle i bærekraftarbeidet I henhold til «Strategiplan for Norsk Vann » forventer samfunnet at norsk vannbransje har en bærekraftig forvaltning og produksjon av vann- og avløpstjenestene. Norsk Vann skal i løpet av strategiplanperioden utvikle en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen, samt legge til rette for at medlemmene kan synliggjøre sine bidrag til en mer bærekraftig utvikling. Vannbransjen sørger for de viktige vann- og avløpstjenestene til befolkning og næringsliv og forvalter dermed en av våre aller viktigste ressurser i et bærekraftperspektiv rent vann. Vann- og avløpstjenestene innebærer å forsyne alle med nok og rent vann, levere renset vann tilbake til vannkretsløpet og sørge for at ressursene i avløpsvannet utnyttes på en god måte. Vannbransjen spiller også en sentral rolle i klimatilpasningsarbeidet og med å omstille samfunnet til å tåle mer ekstreme nedbørepisoder. Vi skylder kommende generasjoner å vedlikeholde og utvikle en infrastruktur som er bedre enn den vi selv overtok, og at arbeidet gjøres på en bærekraftig måte. Samfunnsansvaret som dette innebærer er på samme tid en forpliktelse og en mulighet til å skape gode vilkår for levedyktige samfunn og næringsliv, samt vekst og utvikling for landet. Vannbransjen kan spille en sentral rolle i det grønne skiftet og i arbeidet med å omstille Norge til et konkurransedyktig lavutslippssamfunn. Årlig omsettes det for omlag 18 mrd. kr i arbeidet med å produsere vann- og avløpstjenestene, og investeringsbehovet fram mot 2040 er beregnet til xxx mrd. kr (kommentar: nye tall kommer mars 2017). De store investeringene i vann- og avløpsinfrastruktur og klimatilpasningstiltak fremover gir muligheter for innovasjon og utvikling av bærekraftige løsninger, som har et marked både nasjonalt og globalt. Vannbransjens arbeid med bærekraft har forankring i FNs bærekraftmål frem mot 2030, der mål 6 er av særlig betydning: «Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle». Regjeringen skal rapportere på nasjonal måloppnåelse av FNs bærekraftmål i de årlige statsbudsjettene og i en rekke andre sammenhenger på bærekraft- og klimaområdet, herunder årlige klimagassutslipp fra bl.a. avløpsanleggene. Vannbransjens arbeid med bærekraft vil gi grunnlag for en mer korrekt nasjonal rapportering enn slik rapporteringen skjer i dag. Bærekraftsatsingen i vannbransjen må både se til forpliktelser og målsettinger i storsamfunnet og vannbransjens rolle i denne sammenheng, men i minst like stor grad ivareta behovet for en bærekraftsatsing ut fra egne bransjespesifikke forhold og ut fra den enkelte virksomhets potensiale. Oppfyllelse av lover, forskrifter og utslippstillatelser er en selvsagt del av oppdraget. Side 1 av 9

35 Men «virksomhet» menes i dette dokumentet «kommuner, kommunalt eide selskaper/foretak og/eller samvirkevannverk som leverer vann- og/eller avløpstjenester». Et godt fundament for bærekraftsatsingen Utgangspunktet for å etablere en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen var et ønske om å få en hel bransje, bestående av mange små, mellomstore og store virksomheter, til å gå sammen for å skape en mer bærekraftig utvikling av vann- og avløpstjenestene. Det utføres allerede mye godt bærekraftarbeid i bransjen, og noen har allerede etablert sine egne bærekraftmål og dokumenterer og kommuniserer disse, mens andre har et godt stykke igjen å gå. Begrepet bærekraft ble definert for vannbransjen i Norsk Vann rapport 205/2014 «En bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene», med de tre dimensjonene økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Denne definisjonen er lagt til grunn i det videre arbeidet: Miljømessig bærekraft forvaltning og utvikling innenfor naturens tålegrenser VA-tjenestene skal utføres på en måte som minimaliserer all negativ påvirkning av miljøet. Miljø skal være en viktig parameter ved planlegging og gjennomføring av tiltak både ved utbygging og drift av VA-systemene. Økonomisk bærekraft bærekraftig ressursbruk, herunder kostnadseffektive løsninger Vannbransjen står overfor store utfordringer når eksisterende systemer må fornyes, samtidig som utfordringer knyttet til f.eks. klima og sikkerhet resulterer i store investeringer i nye VA-anlegg. En bærekraftig ressursbruk forutsetter i den forbindelse gode systemer for å få mest mulig VA ut av tilgjengelige ressurser. Sosial bærekraft - bærekraftige VA-tjenester for brukerne Det sosiale perspektivet i definisjonen av bærekraft er i denne sammenhengen rettet mot anleggseiernes ytelse overfor brukerne av VA-systemene og kundenes opplevelse av denne. Faktorer knyttet til kompetanse og arbeidsmiljø hører også inn under den sosiale dimensjonen. Det er videre utviklet en egen bærekraftveiledning; Norsk Vann rapport 219/2016 «Eksempler på implementering av bærekraft i vannbransjen». Dette er en eksempelsamling med tiltak som er gjennomført i virksomheter på ulike nivå og områder innen forvaltningen av vann- og avløpstjenestene. Eksempelsamlingen skal være til inspirasjon i bærekraftarbeidet og videreutvikles i takt med at nye, gode eksempler kommer til. For å stimulere bransjen til å dele gode bærekrafteksempler med andre, til inspirasjon og kompetanseheving for hele bransjen, ble det i 2016 etablert en egen bærekraftpris som skal deles ut årlig på Norsk Vanns Årskonferanse. For 2017 er det bevilget midler gjennom Norsk Vanns prosjektsystem til å utvikle aktuelle bærekraftindikatorer i bedrevann, utvikle veiledning for klimaregnskap, samt fremskaffe ytterligere eksempler på energitiltak. Dette viser at vannbransjen vil få et stadig bedre grunnlag og verktøykasse for sitt arbeid med bærekraft fremover. Mål for bærekraftarbeidet Bærekraftbegrepet oppleves av mange som diffust og krevende. For å oppnå en forståelse av hva bærekraftsatsingen i vannbransjen innebærer og kunne evaluere hvordan vi lykkes i arbeidet, må det Side 2 av 9