STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

Transkript

1 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Nasjonale kvalitetsindikatorar per 3. tertial 2016 ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 065/17 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar tertialrapporteringa per 3. tertial 2016 til orientering.

2 Oppsummering Samanlikna med dei tre andre helseregionane skårar Helse Vest framleis svært godt på dei nasjonale kvalitetsindikatorane som er publisert for 3. tertial Helse Vest skårar «lågast» på berre 6 og «høgast» på 25 av dei totalt 73 tertialvise kvalitetsindikatorane som blir presentert i denne saka. Av dei fire helseføretaka i regionen er det Helse Førde som jamt over skårar «høgast» på dei nasjonale kvalitetsindikatorane per 3. tertial Fakta Denne tertialrapporteringa bygger på dei offisielle nasjonale kvalitetsindikatorane per 3. tertial 2016, som har blitt publisert på nettstaden helsenorge.no. Kommentarar Samanstilling av tertialvise indikatorar I tabellen bakanfor er alle dei nasjonale tertialvise indikatorane samanstilt for dei fire helseføretaka i Helse Vest, og for dei fire helseregionane. Indikatorane er forsøkt sortert etter dei fire fagområda somatikk, psykisk helsevern for barn og unge (BUP), psykisk helsevern for vaksne (PHV) og tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB). I samband med publiseringa av kvalitetsindikatorar blei det og presentert kvalitetsindikatorar i høve til kreftforløp og infeksjonar. Helsedirektoratet gjer merksemd på at mange av dei publiserte indikatorane må tolkast med varsemd. På regionalt nivå er det overordna biletet at Helse Vest framleis kjem godt ut på dei nasjonale kvalitetsindikatorane per 3. tertial 2016, samanlikna med dei tre andre regionale helseføretaka. Helse Vest skårar høgast av alle helseregionane på mange av indikatorane, markert med grøn farge, medan regionen samla berre skårar aller lågast på seks av totalt dei 73 tertialvise indikatorane som blir presentert i denne styresaka. Dei indikatorane som Helse Vest skårar lågast av regionane på i 3. tertial 2016 er: tre av dei organspesifikke kreftforløp indikatorane (brystkreft, metastaser og eterøyr/magesekk), infeksjonar i nedre luftveger, prosentdelen tvangsinnleggingar innan psykisk helsevern for vaksne, og prosentdelen avbrotne behandlingsopphald innan TSB. 2

3 Når det gjeld prosentdelen tvangsinnleggingar så er dette ein indikator som blei publisert for første gong i 2015, og ein veit at det er store regionale og nasjonale variasjonar i registreringspraksis. Helse Vest starta alt i 2015 eit eige prosjekt som mellom anna omhandlar bruk og registrering av tvang, både når det gjeld innleggingar og tvangsmidlar. I 3. tertial 2016 låg Helse Vest på same nivå som Helse Nord. Innan Helse Vest hadde Helse Bergen høgast bruk av tvangsinnleggingar slik det er registrert, tett følgt av Helse Stavanger. Det er ikkje unaturleg at dei to største helseføretaka har høgast del tvangsinnleggingar. På den siste kvalitetsindikatoren kor Helse Vest skårar lågt (del avbrotne behandlingsopphald innan TSB), så er dette ein heilt ny indikator som blir presentert for fyrste gong. Dette er ein indikator med usikkert datagrunnlag grunna mangelfull registrering. Tala for Helse Vest er berre basert på registreringar hos private tilbydarar. Truleg er tala høgare enn registrert for heile landet. Helse Vest arbeidar aktivt for å få innført korrekt koding både i eigne HF og hos private aktørar. Arbeidet for å hindre avbrot «dropout» - pågår kontinuerleg, og omfattar også forløp som omfattar meir enn ein aktør. Eit kommande nasjonalt rusregister vil gi heilt nye moglegheitar for å følgje forløp og «dropout» over tid, både for å kartleggje svakheitar i det samla behandlingstilbodet, og betre tilbodet til den enkelte rusmisbrukar. Ser ein på korleis variasjonen er mellom helseføretaka innan Helse Vest, så viser det grafiske biletet at Helse Førde framleis er det helseføretaket som jamt over skårar «høgast». Helse Stavanger er det helseføretaket som skårar «lågast» på flest indikatorar, og dermed har størst forbetringspotensiale. Dette gjeld på alle dei fire fagområda. 3

4 Det er og verd å merke seg at det ikkje treng å skilja mykje i verdi mellom dei einskilde HF-a eller RHF-a, då logikken for fargebruk baserar seg på at «lågaste» verdi får raud farge, medan «høgaste» verdi får grøn farge. Til dømes har Helse Fonna 99,7 % på indikatoren som målar delen pasientar vurdert innan 10 dagar på BUP, noko som gir grønt «lys», medan Helse Bergen får raudt «lys» med ein prosentdel på 98,6 %. Generelt er det lite som skil dei fire helseføretaka på kvalitetsindikatorane innan BUP, med unntak av delen pasientar med hovuddiagnose (akse 1), der Helse Fonna framleis ligg markert lågare enn dei tre andre helseføretaka. Pakkeforløp kreft. Helsedirektoratet skriv at kvalitetsindikatorane for kreft gjennomført innan maksimalt anbefalt forløpstid blei innførd som nytt rapporteringskrav frå 1. januar Sidan det tar tid å implementera rutinar for registrering, kvalitetssikring og rapportering av data, tar dei atterhald om datakvaliteten. For enkelte av dei organspesifikke kreftforløps indikatorane er pasientvoluma og låge. Innføring av DIPS Arena i november 2016 er samla sett eit viktig framskritt for betre rapportering av pakkeforløp, men medførte på kort sikt unøyaktigheitar i registrering av pakkeforløp. Helse Vest har difor gått gjennom data for tredje tertial 2016, basert på årsfila for 2016 frå NPR som ble lukka i mai Den viser følgjande for pakkeforløpa samla: Inkludering i pakkeforløp samla (alle pakkeforløp, alle aktørar) i Helse Vest: 82%. Variasjon: Høgast Helse Bergen 88%, lågast Helse Stavanger 73% 4

5 Behandling innafor normert tid samla (alle pakkeforløp, alle aktørar) i Helse Vest: 79% Variasjon: Høgast Private 81%, lågast Helse Bergen 78%. Figuren under viser samla tal for tredje tertial Samla sett kjem Helse Vest godt ut, både målt mot krav i Oppdragsdokument frå HOD om inkludering i pakkeforløp og gjennomføringstid (begge med krav om >70%), og samanlikna med andre regionar. Helse Vest vil følgje opp område der kravet ikkje blir oppfylt. Dette dreiar seg særleg om kirurgisk kapasitet i Helse Bergen. Når det gjeld tiltak innafor område som er med i den faste rapporteringa til styret og tiltak innan psykisk helsevern, blir det vist til styresakene: Sak 064/17 Rapportering frå verksemda og Sak Psykisk helsevern. 5

6 Ventetider og fristbrot innan somatikk Vurderingsgarantien er ein pasientrettigheit, og skal sikre rask tilbakemelding både til pasient og tilvisande instans når helseproblemet til pasienten blir tatt hand om. Innan somatikken skal tilvisingane bli vurdert innan 10 virkedagar, for å unngå brot på vurderingsgarantien. Vurderingstida blei endra frå 30 til 10 dagar 1. november Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal være 0 %. Prosentdel brot på vurderingsgarantien (somatikk) 6

7 Som pasient (med rett til prioritert helsehjelp) skal du få ein frist for når behandlinga seinast skal starte. Behandlingsfristen er ein pasientrettigheit, og skal sikre god prioritering slik at pasientane med dei mest alvorlige sjukdommane blir behandla først. Fristbrot oppstår når helsehjelpa er starta etter den fastsette fristen. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 0 %. Det er betydeleg tvil knytt til tala i figuren over, då Helse Vest registrerer svært raskt behandling av tilvisingar til HF-a. Prosentdel fristbrot for pasientar som har starta behandling (somatikk) 7

8 Ventetida er den tida du står på venteliste frå tilvisinga er motteke i spesialisthelsetenesta til helsehjelpa har starta. Ventetida viser tilgjengelegheita til spesialisthelsetenesta for pasientar som har fått tilvisinga si vurdert. Går det for lang tid frå man er tilvist til helsehjelpa startar, kan det føre til at helsetilstanden og prognosen blir forverra. Difor er det er eit mål å redusere ventetida og ha god oversikt over ventetidene. Den nasjonale målsettinga i 2016 var at gjennomsnittleg ventetid for behandla pasientar skulle vere under 65 dagar. Gjennomsnittleg ventetid for behandla (somatikk) Pakkeforløp kreft 8

9 Pakkeforløpa for lunge-, bryst-, prostata- og tjukk- og endetarmskreft blei innført 1. januar 2015 innført. Formålet med pakkeforløpa er at pasientar skal oppleve eit godt organisert, heilskapleg og føreseieleg forløp utan unødvendig ikkje-medisinsk grunna forseinkingar i utgreiing, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Pakkeforløpa skal gi framsyn og tryggleik for pasientar og pårørande ved å sikre informasjon og brukarmedverknad. Målet var å få 70 prosent av pasientane inkludert i pakkeforløp for kreft. Prosentdel nye kreftpasientar i pakkeforløp for lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft (4 kreftformer) 9

10 Indikatoren under måler delen nye kreftpasientar som inngår i pakkeforløp (9 spesifikke) for kreft i eterøyr og magesekk, blærekreft, testikkelkreft, nyrekreft, livmorhalskreft, livmorkreft, eggstokkreft, hovud-halskreft og lymfom. Pakkeforløp for kreft er standardiserte pasientforløp som skal gje pasientar trygghet og føreseielegheit. Målet er og reduserte ventetider, betre samhandling mellom fastlege og sjukehus, mellom sjukehus og internt i det enkelte sjukehus. Indikatorane blei innført 1. mai 2015 Prosentdel nye kreftpasientar i pakkeforløp for 9 spesifikke kreftformer Indikatoren måler delen nye kreftpasientar som inngår i pakkeforløp for primær leverkreft, gallevegskreft, skjoldbruskkjertelkreft, kreft hos barn, hjernekreft, føflekkreft, peniskreft, 10

11 bukspyttkjertelkreft, myelomatose, akutt leukemi og kronisk lymfatisk leukemi (11 spesifikke kreftformer). Indikatorane blei innført 1. september Prosentdel nye kreftpasientar i pakkeforløp for 11 spesifikke kreftformer Indikatoren måler delen nye kreftpasientar som inngår i pakkeforløp for lunge-, bryst-, prostata- og tjukk- og endetarmskreft, kreft i eterøyr og magesekk, blærekreft, testikkelkreft, nyrekreft, livmorhalskreft, livmorkreft, eggstokkreft, hovud-halskreft, lymfom, primær leverkreft, gallevegskreft, skjoldbruskkjertelkreft, kreft hos barn, hjernekreft, føflekkreft, peniskreft, bukspyttkjertelkreft, myelomatose, akutt leukemi og kronisk lymfatisk leukemi (24 spesifikke kreftformer). 11

12 Prosentdel nye kreftpasientar i pakkeforløp for 24 spesifikke kreftformer Normert forløpstid beskriv den maksimale tida dei ulike fasane i eit pakkeforløp bør ta. Pakkeforløpa er angitt i kalenderdagar. Forløpstida i dei enkelte fasane blir til slutt lagt saman til ei samla forløpstid, frå tilvisinga er motteke, til behandlinga er starta. Målet er å gjennomføra 70 prosent av pakkeforløpa innan normert forløpstid. 12

13 Prosentdel pakkeforløp for lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft gjennomført innan normert forløpstid (4 kreftformer) Indikatoren for 9 pakkeforløp måler delen pakkeforløp innan kreft i eterøyr og magesekk, blærekreft, testikkelkreft, nyrekreft, livmorhalskreft, livmorkreft, eggstokkreft, hovudhalskreft og lymfom som gjennomførast på normert tid. Desse forløpa blei innførd 1. mai Den nasjonale målsettinga er 70 prosent innan normert tid. 13

14 Pakkeforløp for 9 spesifikke kreftformer Indikatoren for 13 pakkeforløp måler delen pakkeforløp innan primær leverkreft, gallevegskreft, skjoldbruskkjertelkreft, kreft hos barn, hjernekreft, nevroendokrine svulstar, føflekkreft, peniskreft, bukspyttkjertelkreft, myelomatose, akutt leukemi, kronisk lymfatisk leukemi og sarkom som gjennomførast på normert tid. Desse forløpa blei innførd 1. september Den nasjonale målsettinga er 70 prosent innan normert tid. 14

15 Pakkeforløp for 13 organspesifikke kreftformer Indikatoren for 26 organspesifikke kreftformer måler delen pakkeforløp som har ein forløpstid frå start av forløpet til start av kirurgisk, medikamentell eller strålebehandling, som er innan standard forløpstid, for lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft, kreft i eterøyr og magesekk, blærekreft, testikkelkreft, nyrekreft, livmorhalskreft, livmorkreft, eggstokkreft, hovud -halskreft, lymfom, primær leverkreft, gallevegskreft, skjoldbruskkjertelkreft, kreft hos barn, hjernekreft, nevroendokrine svulstar, føflekkreft, peniskreft, bukspyttkjertelkreft, myelomatose, akutt leukemi, kronisk lymfatisk leukemi og sarkom. Den nasjonale målsettinga er 70 prosent innan normert tid. Pakkeforløp for 26 organspesifikke kreftformer 15

16 Somatiske kvalitetsindikatorar Hoftebrot førekjem hyppig, særlig hos eldre. Hoftebrot har alvorlige konsekvensar for pasienten med smerter og ubehag, men og i tapt evne til å bevege seg, redusert livslengd, auka behov for hjelp og institusjonsomsorg. Forskinga gir ikkje eit eintydig svar på innan kva tidsramme ein pasient bør opererast. I den nasjonal faglege retningslinja heiter det at hofteleddsbrot bør behandlast så snart som mogeleg og seinast innan eitt døgn etter brotet. Nokre studiar peikar derimot i retning av at det ikkje er nokon grunn til å forsere inngrepet innan dei første 24 timane, men argumenterer for å bruke tid til å utgreie og behandle pasienten. Den nasjonale kvalitetsindikatoren viser difor prosentdelen pasientar som har blitt operert både innan 24 og 48 timer. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal være 100 % operert innan 48 timar. 16

17 Prosentdel pasientar med hoftebrot som er operert innan 48 timer Ein korridorpasient er ein pasient som ligg i ei seng i ein korridorar på sjukehuset, på eit bad, eit vaskerom, ei dagligstove eller liknande. Pasientar blir og regna som korridorpasientar når dei blir lagt på gangen for at personalet skal kunne observere pasienten. Det er ikkje ønskjeleg å ha pasientar liggande i korridorane på sjukehus. Det er vanskeleg å ivareta den lovpålagte teieplikta for pasientar som ligg i gangane eller i andre fellesrom. I tillegg opplever pasientane at det går ut over deira personlege integritet og verdighet. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal være 0 % på korridor. 17

18 Prosentdel korridorpasientar Symptoma på hjerneinfarkt oppstår vanlegvis akutt. Hjerneinfarkt kan føre til større eller mindre skader i hjernen. Rask og riktig behandling kan redusere nokre av dei alvorlegaste konsekvensane av eit hjerneinfarkt. Trombolyse er ein effektiv og trygg behandling for nokre av dei som får ein blodpropp i hjernen. For andre pasientar er risikoen for skade og død ved slik behandling større enn nytta. Kven som bør få trombolyse må derfor vurderast i kvart einskild tilfelle på sjukehuset på bakgrunn av pasienten sin alder, sjukehistorie og andre høve. Mange pasientar som får hjerneinfarkt vil ikkje vere aktuelle for denne behandlinga. Dette gjeld til dømes eldre pasientar over 80 år. Pasientar med lette og forbigåande symptom, samt pasientar som går på blodfortynnande medikament bør heller ikkje behandlast med trombolyse, sjølv om dei kjem 18

19 raskt til sjukehuset. Dette fordi skaden sannsynligvis er større enn nytta, ut i frå dagens kunnskap. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere over 20 %. Prosentdel pasientar år innlagt med blodpropp i hjernen som har fått behandling med trombolyse (akutt) Epikrisa er ein oppdatert informasjon om sjukehusopphaldet. Den skal bli sendt til fastlege eller anna helsepersonell som treng opplysningane for å kunne gi pasienten nødvendig og forsvarlig oppfølging. Epikrisetida beskriv tida frå pasienten blir skriven ut til epikrisa er sendt. Denne tida er eit uttrykk for samhandling og kommunikasjon mellom ulike nivå. Det er viktig at sjukehuset raskt sender relevant informasjon til andre deler av helse- og omsorgstenesta, slik at pasienten får best mogleg oppfølging. Dersom det går lang tid før epikrisa blir sendt frå sjukehuset, så blir muligheitene til kontinuitet i behandlinga svekka. 19

20 Det er eit mål at epikrisa skal følgje pasienten. Det betyr at epikrisa skal vere klar ved utskriving. Dersom dette ikkje er mogeleg skal epikrisa bli sendt innan rimeleg tid, og seinast sju dagar etter utskriving. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal være 100 %. Prosentdel epikrisar sendt innan 7 dagar etter utskriving frå somatisk helseteneste Utsettingar frå operasjonsprogrammet er at ein planlagd operasjon ikkje blir gjennomført den dagen pasienten er sett opp på programmet. Utsettingar frå planlagd operasjonsprogram er ein uønska praksis. For pasienten er det ein negativ oppleving å få utsett operasjonen. Operasjonsverksemda legg i tillegg beslag på store ressursar i helseføretaka og det er viktig at aktiviteten blir planlagt og gjennomført slik at ressursane blir optimalt utnytta. For helseføretaka kan utsettinga føre med seg kostnadar i form av ekstra liggedøgn for pasienten før operasjonen. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal ikkje vere over 5 %. 20

21 Prosentdel utsette planlagde operasjonar Ei utfordring i norske sjukehus er overforbruk av breispektra antibiotika. Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetenesta har satt mål om 30 % reduksjon i samla bruk av fem grupper breispektra antibiotika innan utgangen av 2020 samanlikna med Disse fem gruppene er valt fordi dei i særlig grad bidrar til spreiing av antibiotikaresistente bakteriar i sjukehus. Når slike bakteriar forårsakar sjukehusinfeksjonar er det først og fremst ein trussel mot dei mest sårbare pasientane. Med auka resistens kan ein risikere auka dødelegheit hos til dømes 21

22 kreftpasientar, nyfødde, intensivpasientar og dei som har gjennomgått transplantasjon eller større kirurgiske inngrep. Redusert bruk av dei utvalde antibiotika vil redusere risikoen for utbrott med og spreiing av antibiotikaresistente bakteriar. Denne kvalitetsindikatoren blei publisert som nasjonalt kvalitetsindikator første gang i mai Resultata bør tolkast med varsemd. Tal definerte døgn dosar (DDD) per 100 liggjedøgn for eit utval breispektra antibiotika Sjukehusinfeksjonar Desse kvalitetsindikatorane måler prosentdelen sjukehusinfeksjonar blant alle innlagde pasientar på eit gitt tidspunkt, og seier indirekte noko om kor sannsynlig det er at ein pasient skal få ein sjukehusinfeksjon dersom ein blir innlagd på sjukehus. 22

23 Resultata er oppdatert med data frå haustens prevalensundersøking som ble gjennomført på norske sjukehus i 4. november 2016 av Folkehelseinstituttet. Undersøkinga viser prosentdel sjukehusinfeksjonar som førekjem på registreringsdagen fordelt på type infeksjon og fordelt på infeksjonar som har oppstått på det aktuelle sjukehuset, og infeksjonar som har oppstått mens pasienten var på eit anna sjukehus. Undersøkinga gir eit augeblikksbilde av infeksjonsførekomst i sjukehusa på ein bestemt dag. Resultata må difor lesast med varsemd, spesielt gjeld dette for mindre sjukehus. Metoden gir ein god oversikt over førekomst av infeksjonar nasjonalt, men for einskilde sjukehus blir talmaterialet ofte lite. Resultata på sjukehusnivå er difor meir sårbare for variasjonar i registreringsmåter enn dei nasjonale og regionale resultata. Prosentdelen pasientar som har fått sjukehusinfeksjon består av delen pasientar som anten har fått blodforgifting, infeksjon i nedre luftvegar, sårinfeksjon eller urinvegsinfeksjon på sjukehus. Prosentdel pasientar som har fått sjukehusinfeksjon 23

24 Kvalitetsindikatorar innan BUP Barne- og ungdomsgarantien er ein pasientrettighet som seier at behandlinga seinast skal vere starta innan 65 virkedagar etter at tilvisinga er vurdert, for barn og unge under 23 år med psykisk og/eller rusrelatert lidingar. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 100 %. Barne- og ungdomsgarantien: Prosentdel behandla innan 65 dagar 24

25 Barne- og ungdomsgarantien seier og at tilvisinga skal vere vurdert innan ti virkedagar for barn og unge under 23 år i psykisk helsevern med psykisk og/eller rusrelatert liding, og skal sikre rask tilbakemelding både til pasient og tilvisande instans når pasienten sitt helseproblem blir tatt hand om. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 100 %. Prosentdel tilvisingar vurdert innan 10 dagar (BUP) 25

26 Som pasient (med rett til prioritert helsehjelp) skal du få ein frist for når behandlinga seinast skal starte. Behandlingsfristen er ein pasientrettigheit, og skal sikre god prioritering slik at pasientane med dei mest alvorlige sjukdommane blir behandla først. Fristbrot oppstår når helsehjelpa er starta etter den fastsette fristen. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 0 %. Prosentdel fristbrot for pasientar som har begynt helsehjelp innan BUP 26

27 Ventetida er den tida du står på venteliste frå tilvisinga er motteke i spesialisthelsetenesta til helsehjelpa har starta. Ventetida viser tilgjengelegheita til spesialisthelsetenesta for pasientar som har fått tilvisinga si vurdert. Det er eit mål å redusere ventetida og ha god oversikt over ventetidene. Den nasjonale målsettinga er at gjennomsnittleg ventetid for behandla skal vere under 65 dagar, medan det regionale målet i Helse Vest var 40 dagar innan BUP i Gjennomsnittlig ventetid for behandla innan psykisk helse barn og unge 27

28 Utgreiing og diagnostisering av helseproblema til pasienten er eit av fleire viktige føresetnadar for å velje ein effektiv og god behandling. Difor er bruk av diagnosekoder eit viktig verktøy. Diagnosen er og viktig for kommunikasjonen mellom behandlarane. Innan psykisk helsevern for barn og unge blir pasienten diagnostisert på seks aksar: Akse 1 beskriv hovuddiagnosen. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 100 %. Prosentdel pasientar med hovuddiagnose (akse 1) 28

29 Kvalitetsindikatorar innan psykisk helsevern for vaksne (PHV) Tvangsinnleggingar skjer gjennom såkalla tvungen observasjon og tvunge psykisk helsevern. Ved tvungen observasjon blir pasienten lagt inn mot sin vilje i ein tidsavgrensa periode. På denne tida blir det undersøkt om vilkåra for tvungent psykisk helsevern er oppfylt. Tvungent psykisk helsevern krev mellom anna at pasienten har ein alvorlig sinnsliding og at tvangen enten er nødvendig fordi vedkommande utgjer ein fare for seg sjølv eller andre, eller av sterke behandlingsmessige årsaker. Tvangsinnleggingar er eit alvorlig inngrep i personlig fridom. Det er difor etisk, fagleg og samfunnsmessig viktig å overvake bruk av tvang for å avgrensa dette til situasjonar der det er heilt naudsynt, noko som og er viktig for pasienten sin rettstryggleik. Det er eit overordna helsepolitisk mål å redusere og kvalitetssikre bruken av tvangsinnleggingar i det psykiske helsevernet. Kvalitetsindikatoren er ikkje målsett. 29

30 Prosentdel tvangsinnleggingar innan psykisk helsevern for vaksne Vurderingsgarantien er ein pasientrettigheit, og skal sikre rask tilbakemelding både til pasient og tilvisande instans når pasienten sitt helseproblem blir tatt hand om. Innan PHV (>23 år) skal tilvisingane bli vurdert innan 10 virkedagar, for å unngå brot på vurderingsgarantien. Vurderingstida blei endra frå 30 til 10 dagar 1. november Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 0 % 30

31 Prosentdel brot på vurderingsgarantien for pasientar innan PHV Epikrisa er ein oppdatert informasjon om sjukehusopphaldet. Den skal bli sendt til fastlege eller anna helsepersonell som treng opplysningane for å kunne gi pasienten nødvendig og forsvarlig oppfølging. Epikrisetida beskriv tida frå pasienten er utskriven til epikrisa er sendt. Denne tida er eit uttrykk for samhandling og kommunikasjon mellom ulike behandlingsnivå. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 100 %. 31

32 Prosentdel epikrisar sendt innan 7 dagar etter utskriving frå PHV Pasientar som blir tilvist til psykisk helsevern i spesialisthelsetenesta blir tilvist med grunnlag i ein tilvisingsformalitet. Dette formelle grunnlaget for tilvisinga kan vere; frivillig, tvang (etter fleire ulike lovheimlar), ved dom, eller gjennomføring av straff i institusjon eller sjukehus. Det finns 10 ulike tilvisingsformalitetar. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 100 %. 32

33 Prosentdel nye tilvisingar med registrert tilvisingsformalitet* *Midt-Norge RHF scorar lågt. Årsaka til dette kan vere den tekniske løysninga for rapporteringa skriv Helsedirektoratet. Diagnosar er eit viktig verktøy for å bidra til at pasientane får rett behandling. Diagnosen er og viktig for kommunikasjonen mellom behandlarane. Det blir nytta ein del uspesifiserte diagnosar, såkalla Z-diagnosar, til dømes inntil pasienten er ferdig utreda eller der det ikkje finns ein diagnose. Manglande koding av diagnosar eller bruk av uspesifiserte diagnosekodar kan føre til at pasientane får dårlegare kvalitet på behandlinga. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen med spesifisert hovuddiagnose skal vere 100 %. 33

34 Prosentdel pasientar med spesifisert hovuddiagnose Individuell plan skal vere utarbeidd for kvar pasient som har rett til og samtykker til at ein slik plan blir utarbeidd, i høve til pasient- og brukar rettigheits lova. Planen skal utarbeidast etter samtykke med pasienten eller den som har samtykkekompetanse. Individuell plan er eit av dei viktigaste virkemidla for å sikre at pasientar som treng det, blir tilbydd koordinerte og føreseigelege tenester. Samhandling mellom spesialist og kommunehelsetenesta er viktig i etablering av individuelle planar for desse pasientgruppene, som har behov for langvarige og samansette tenester. Det er ikkje sett ei nasjonal målsetting. 34

35 Prosentdel pasientar med individuell plan ved diagnose schizofreni Som pasient skal du få ein frist for når behandlinga seinast skal starte. Behandlingsfristen er ein pasientrettigheit, og skal sikre god prioritering slik at pasientane med dei mest alvorlige sjukdommane skal behandlast først. Fristbrot oppstår når helsehjelpa er starta etter den fastsette fristen. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 0 %. 35

36 Prosentdel fristbrot for pasientar som har begynt helsehjelp innan PHV Ventetida er den tida du står på venteliste frå tilvisinga er motteke i spesialisthelsetenesta til helsehjelpa har starta. Ventetida viser tilgjengelegheita til spesialisthelsetenesta for pasientar som har fått tilvisinga si vurdert. Det er eit mål å redusere ventetida og ha god oversikt over ventetidene. Den nasjonale målsettinga er at gjennomsnittleg ventetid skal vere under 65 dagar, medan det regionale målet i Helse Vest var 45 dagar innan PHV i

37 Gjennomsnittlig ventetid for behandla innan psykisk helse vaksne Kvalitetsindikatorar innan TSB Utgreiing og diagnostisering av pasienten sitt problem er ein av fleire viktige føresetnadar for å velje ein effektiv og god behandling. Difor er bruk av diagnosekoder eit viktig verktøy. Diagnosen er og viktig for kommunikasjonen mellom behandlarane. Det å ha ein hovuddiagnose kan og bidra til positiv utvikling av behandlingstilbod. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 100 %. 37

38 Prosentdel pasientar med spesifisert diagnose Vurderingsgarantien er ein pasientrettigheit, og skal sikre rask tilbakemelding både til pasient og tilvisande instans når pasienten sitt helseproblem blir tatt hand om. Innan TSB (>23 år) skal tilvisingane vurderast innan 10 virkedagar, for å unngå brot på vurderingsgarantien. Vurderingstida blei endra frå 30 til 10 dagar 1. november Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 0 % 38

39 Prosentdel brot på vurderingsgarantien for pasientar innan TSB Epikrisa er ein oppdatert informasjon om sjukehusopphaldet. Den skal sendast til fastlege eller anna helsepersonell som treng opplysningane for å kunne gje pasienten nødvendig og forsvarlig oppfølging. Epikrisetida beskriv tida frå pasienten blir skriven ut til epikrisa er sendt. Denne tida er eit uttrykk for samhandling og kommunikasjon mellom ulike behandlingsnivå. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 100 %. Innan TSB er private tilbydarar inkludert i Helse Vest sitt gjennomsnitt, utan at dette framkjem direkte av biletet under. Dei private har eit stort volum av utskrivingane (80 %), og med 69,7 % av epikrisane sendt innan 7 dagar, dreg dei ned det samla resultatet for Helse Vest. 39

40 Prosentdel epikrisar sendt innan 7 dagar Som pasient (med rett til prioritert helsehjelp) skal du få ein frist for når behandlinga seinast skal starte. Behandlingsfristen er ein pasientrettigheit, og skal sikre god prioritering slik at pasientane med dei mest alvorlige sjukdommane blir behandla først. Fristbrot oppstår når helsehjelpa er starta etter den fastsette fristen. Den nasjonale målsettinga er at prosentdelen skal vere 0 %. 40

41 Prosentdel fristbrot for behandla innan TSB Ventetida er den tida du står på venteliste frå tilvisinga er motteke i spesialisthelsetenesta til helsehjelpa har starta. Ventetida viser tilgjengelegheita til spesialisthelsetenesta for pasientar som har fått tilvisinga si vurdert. Det er eit mål å redusere ventetida og ha god oversikt over ventetidene. Den nasjonale målsettinga er at gjennomsnittleg ventetida skal vere under 65 dagar, medan det regionale målet i Helse Vest var 40 dagar innan TSB i

42 Gjennomsnittlig ventetid for behandla innan TSB Indikatoren nedanfor omhandlar delen behandlingsavbrot for pasientar i behandling innanfor eit planlagd opphald på døgninstitusjon innan TSB. Indikatoren blir rapportert til å byrje med på nasjonalt og regionalt nivå. Internasjonal forsking viser at om lag halvparten av pasientane innan rusbehandling avsluttar behandlinga før planlagd tidspunkt. Tala påverkast av korleis man definerer «drop-out», type registrering med meir. I Noreg er det nyleg gjennomførd eit nasjonalt prosjekt om avbrot innan rusbehandling. Tala her ligg samla sett omtrent på same nivå som i dei internasjonale studiane. Den store delen behandlingsopphald, 59 prosent på landsbasis, der det ikkje er rapportert opplysningar om avslutningstype skaper stor usikkerhet i datamaterialet. Verdien av kvalitetsindikatoren vil auke gjennom betre rapportering av avslutningstype. 42

43 Prosentdel behandlingsavbrot for pasientar i døgnbehandling Vedlegg 1 organspesifikke kreftforløp 43