Overføringsanlegg VA Gran - Brandbu renseanlegg

Transkript

1 Gran kommune Overføringsanlegg VA Gran - Brandbu renseanlegg Forprosjekt

2

3 Revisjon: 3 Rapporten gjelder forprosjekt for overføringsanlegg VA mellom Gran og Brandbu renseanlegg Justert etter gjennomgang med kommunen tfo bag tfo For gjennomgang Gran kommune tfo tfo tfo Intern kontroll tfo tei tfo Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 284, NO-2602 Lillehammer Elvegata 19, NO-2609 Lillehammer Side 1 av 44

4 Revisjon: 3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Overføringsanlegg for spillvann Dimensjonering Utførelse av avløpsanlegget Anlegg for vannforsyning Generell beskrivelse Framtidig vannforsyning til Gran Framtidig vannforsyning til Brandbu Opplegg for krisevannforsyning Nye fordelingskummer mm Dimensjonering av vannledninger Beskrivelse av ledningsanlegg Sjøledninger i Jarenvannet Ledninger på land Kostnadsoverslag Framdrift Vedlegg Tegninger: 1, Tillatelse til å etablere ledninger i Jarenvannet fra Fylkesmannen i Oppland 2. Utskrifter fra trykkstøtberegninger / 101 Oversikt framtidig forsyningssystem / Prinsipplan normal vannforsyning / 102 Oversikt framtidig forsyningssystem / Prinsipplan krisevannforsyning / 200 Oversikt hovedledning Gran- Brandbu / 210 VA-ledninger Skjervum- Alfenga Granum. Prinsipplan / 211 Granum pumpestasjon. Situasjonsplan. Tilførselsledning / 215 Granum pumpestasjon. Prinsipp. Plan / 216 Granum pumpestasjon. Prinsipp. Snitt / 220 VA-ledninger Brandbu. Prinsipplan / 310 Fordelingskum Marka. Flytskjema /320 Fordelingskummer Alfenga, Fagertun og Prestkværn. Flytskjema Side 2 av 44

5 Revisjon: 1 Sammendrag Det er utarbeidet forprosjekt for overføringsanlegg for vann og spillvann fra Gran til Brandbu renseanlegg. Forprosjektet omfatter overføringsanlegg for spillvann fra Gran sentrum til Brandbu renseanlegg. Samtidig etableres vannledninger slik at vann kan overføres fra Huser til Brandbu og område vest for Brandbu vest samt at man ved krisevannforsyning kan føre vann fra Askimlandet/ Solberg høydebasseng til Jaren og Gran Pumpeanlegget for spillvann dimensjoneres for 5400 PE, hvorav eksisterende tilknytninger utgjør ca 3000 PE. Beregnet framtidig økte tilknytninger skyldes dels tilrettelegging for ny utbygging og planlagte tilknytninger av randsoner/ eksisterende områder, kfr. Kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp og tiltaksplan for vannområde Randsfjorden Sør-øst. Det forutsettes pumping av spillvann fra Granum via bl.a. sjøledning i Jarenvannet til Kakuhaugen. Derfra etableres selvfallsledning fram til Brandbu renseanlegg. Anlegget vil erstatte 3 eksisterende pumpestasjoner som pumper spillvann over Framstadhøgda. Det foreligger tillatelse fra Fylkemannen i Oppland til å etablere VA-ledninger gjennom Jarenvannet naturreservat basert på de traseer som er angitt på tegninger. Dimensjonerende vannmengde for pumpeanlegget er beregnet til 60 l/s. Det foreslås pumpeledninger av d= 280 mm PVC SDR 21 (di =253 mm) eller 315 mm PE SDR 11 (di=258 mm). Som sjøledninger gjennom Jarenvannet foreslås 2 parallelle pumpeledninger 225 mm SDR 11 (di= 184 mm). Pumpestasjon Granum forutsettes bygges som plasstøpt stasjon. Aktuell utførelse er tørroppstilte pumper oppstilt på samme nivå som pumpesumpen og trykkstøtdemping vha. svinghjul. Stasjonen plasseres i område angitt til plassering av pumpestasjon, kfr. reguleringsplan for Granumstranda. Det legges vekt på at anlegget skal oppnå høy driftssikkerhet. Pumpestasjonen forutsettes utført med nødstrømsaggregat, og det legges 2 parallelle pumpeledninger gjennom Jarenvannet. Vannledninger som etableres sammen med spillvannsledningene mellom Gran og Brandbu blir ny hovedtilførsel for vann til Brandbu. Forsyning til Brandbu via Pannerud og Nedre Moen høydebassenger blir alternativ forsyning. Brandbu får dermed 2 parallelle tilførsler for vann fra interkommunalt vannverk. Områdene Side 3 av 44

6 Tingelstad, Solberg og Rekken kan forsynes fra interkommunalt vannverk uten bruk av trykkøker. Revisjon: 1 Den nye hovedvannledningen foreslås i dimensjon d i = 250 mm fra Nordtangen til Marka og d i = 300 mm fra Alfenga til Skjervum. Beregnet overføringskapasitet gjennom ledningen mot Brandbu er l/s. Det forutsettes etablert fordelingskummer/ styringskummer med reduksjonsventiler, styringsventiler og mengdemålere mm ved Alfenga, Fagerlund og Marka. Forslag til styringsopplegg for det nye systemet er beskrevet. Gran sentrum vil gjennom det nye opplegget få 2-sidig forsyning fra hhv Ringstad og Huser høydebassenger. I dag skjer forsyningen fra Ringstad. Vannledningen mellom Marka/ Brandbu og Gran vil inngå i framtidig opplegg for krisevannforsyning fra Askimlandet. Krisevannforsyning til Gran sentrum og nedre del av Jaren vil skje via den nye overføringsledningen. Høyereliggende deler av forsyningsområdet tilføres ved krisevannforsyning vann gjennom ledningsnettet i Brandbu som føres videre vha. trykkøkere i hhv. Nedre Moen og Pannerud høydebassenger. I forbindelse med ny rv. 4 skal det legges hovedvannledning fra Alfenga gjennom tunnelen for senere videreføring gjennom Søre Ål til Lunner grense. Dvs. at man tilrettelegger for senere å etablere parallell hovedvannledning fra det interkommunale vannverket også fra Gran og sørover. Investeringskostnader for hovedanleggene som behandles i rapporten er beregnet til 50 mill. kr ekskl. mva. Kostnadsoverslaget omfatter anlegg mellom Skjervum/ Granum og Brandbu renseanlegg inkl vannledninger opp til Marka. Vannledninger på Brandbu utenom "hovedtraséen" er ikke inkludert i dette. Dette er tiltak som er finansiert som egne tiltak, kfr. hovedplan vannforsyning og avløp. Det samme gjelder ledninger fra Alfenga til Nordtangen som er lagt tidligere og ledninger som skal legges gjennom tunnel for rv Side 4 av 44

7 1 Innledning Det er utarbeidet forprosjekt for overføringsanlegg for vann og spillvann fra Gran til Brandbu renseanlegg. Hensikten med forprosjektet er å avklare løsninger, funksjoner og dimensjonering av anleggene som skal bygges i forbindelse med disse VA anleggene. Det foreligger materiale fra tidligere prosjekter som er benyttet som underlag. Dette er blant annet: Grunnlag fra ledningsanlegg Gran - Nordtangen som er under bygging Tegninger (utarbeidet av Gran kommune) Kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp ( ) Forprosjekt Ombygging av vannforsyningssystemet delrapport 1 og 2 (Norconsult, juni 2007 og juni 2008) Vannforsyning og avløp Jaren, rammeplan ( Norconsult, mai 2008) Rapport vedrørende vurdering av overføring fra Lunner/Volla renseanlegg til Brandbu (Norconsult, mars 2005) Diverse notater / grunnlag utarbeidet i forbindelse med hovedplanarbeider Rapporten er utarbeidet i nært samarbeid med Gran kommune ved Terje Dalevoll. Bl.a. er løsninger mht valg av traseer for ledningsanlegg vurdert av Gran kommune Side 5 av 44

8 2 Overføringsanlegg for spillvann 2.1 DIMENSJONERING Grunnlag belastninger For vurdering av belastninger for pumpeanlegget for spillvann er det innhentet grunnlag fra kommunens kartdatabase og abonnentsregister for VA. Gran kommune v/ Kjell Erik Rønning har framskaffet dette grunnlaget. Oversikt over vannabonnenter i kommunen er angitt i tabell 2.1. Tabell 2.1 Antall vannabonnenter fra abonnentsregister. Fra abonnents- Opptelt etter Avvik register kobling GAB Vare 201 Avregn.Forbruk vann Ben. m Vare 210 Forbruksgebyr vann Ben. m SUM Årsak til avvik ved opptelling hhv fra abonnentsregister og GAB er at enkelte eiendommer både er registrert som bolig og annet formål og i GAB telles dobbelt. Antall boliger i kommunen er ca (ut fra foreliggende Accessbase). Av dette ligger ca boliger innenfor eksisterende rensedistrikt / områder som er tilknyttet avløpsrensanlegg (gult område, se tegning nr / 200, side 69 i Kommunedelplan hovedplan VA). Antall eksisterende boliger og personer i områder i og rundt Gran som vil ha avrenning til ny pumpestasjon spillvann ved Granum er angitt i tabell 2.2. Tabell 2.2 Oversikt eksisterende boliger og personer i områder med avrenning til ny pumpestasjon Granum Ant boliger Antall personer Antall boliger innenfor gult omr: Antatt eksisterende tilknytning Områder aktuelle for tilknytning Antall boliger innenfor rosa omr: Lynnebakken-Åsenga og Vinholom Antall boliger innenfor grønne omr: Myrvang-Grøndal og Søndre Ål Antall boliger innenfor grå omr: Jordstad, Melbustad, Nordlund, Minne og Vien Side 6 av 44

9 I tillegg til spillvann fra boligbebyggelse kommer belastning fra erverv så som skoler, institusjoner og næringsvirksomhet mm. Tabell 2.3 gir oversikt over grunnlag for beregning av ervervsbelastning. De fleste ervervsabonnenter har installert vannmåler. For disse er belastningen beregnet ut fra registrert vannforbruk. Antall pe er beregnet ut fra et spesifikt vannforbruk på 150 l/ døgn. Noen ervervsabonnenter har ikke vannmålere og avregning for disse skjer etter areal. For disse er det lagt til grunn at snittbelastningen pr abonnent er den samme som de som har vannmåler. Det er da for disse lagt til grunn en gjennomsnittlig belastning på 10 pe pr. ervervsabonnent. Tabell 2.3 Grunnlag fra abonnentsregister om ervervsabonnenter. ( Gult område er område som er tilknyttet kommunale avløpsanlegg, kfr. tegning nr. 200 i Kommunedelplan hovedplan VA) Vannmåler Ikke måler (m 3 /år) (m 3 /døgn) (m 2 ) Hele kommunen: Antall abonnenter innenfor gult område: Summert vannforbruk/grunnlag -" Områder med avrenning til Gran sentrum/ Granum: Antall abonnenter innenfor gult område: Summert vannforbruk/grunnlag -" Antall abonnenter grønne og grå områder Summert vannforbruk/grunnlag -" Tabell 2.4 Beregnede belastninger fra erverv Med vannmåler Ikke måler Sum PE utenom boliger Ant PE Ant PE Områder med avrenning til Gran sentrum/ Granum: Aktuelle for tilknytning (grønne, grå og rosa områder) Sum Gran 990 Brandbu rensedristrikt Ut fra grunnlaget er samlet framtidig belastning for pumpestasjon Granum gitt i tabell 2.5. Samlet framtidig belastning er sum av belastning fra bosatte og erverv. I tillegg til belastninger fra eksisterende områder og aktuelle områder for tilknytning er det lagt til 1000 PE som skal dekke utbygging og fortetting utenom tilknytning av randsoner Side 7 av 44

10 Tabell 2.5. Beregning av belastninger for pumpestasjon Granum p pe Sum PE Sum PE (avrundet) Pumpestasjon Granum Eksisterende tilknytninger Nye områder (grønne, rosa og grå 1) ) Nye områder (grå 1) ) Framtidig økning for øvrig (utbygging og fortetting) Sum Brandbu rensedistrik t Eksisterende tilknytninger ) Kfr tegning nr /200 Kommunedelplan hovedplan VA Beregnet framtidig belastning for pumpestasjon Granum med disse forutsetninger er 5400 PE. Av dette utgjør eksisterende tilknytninger til kommunale avløpsanlegg i Gran ca PE Beregning av dimensjonerende avløpsmengder Dimensjonerende avløpsmengder for pumpeanlegget er beregnet på 2 ulike måter. a) Beregningsmåte i Veiledning i dimensjonering for dimensjonering av renseanlegg utgitt av Norsk Vann Det er benyttet følgende forutsetninger: Qmaksdim= m*(k*q s *antall PE+q inf *antall PE) Spesifikk spillvannsmengde qs= 150 l/ PE* døgn Spesifikk infiltrasjonsvannmengde qinf= 200 l/ PE* døgn Maks timefaktor k= 1,65 Maks. faktor m= 2,0 Det er også beregnet et alternativ med 200 l/ PE* døgn som spesifikk spillvannsmengde b) Beregning etter relativ vannmengde i forhold til maks. tilrenning ved Brandbu ra Maks tilrenning som døgnverdi ved Brandbu renseanlegg er opplyst av Gran kommune er v/ Morten Pettersen. Tilrenning i forbindelse med vårflom opp til 500 m 3 /h ( l/s). Det har i et enkelt tilfelle forekommet tilrenning opp til 600 m 3 /h. Dersom en legger til grunn en maks vannmengde på 500 m 3 /h tilsvarer dette maks tilrenning på 12 l/s pr 1000 PE. Denne vannmengden er lagt til grunn i beregningene nedenfor. Tabell 2.6 Beregning av dimensjonerende vannmengde for pumpeanlegg Side 8 av 44

11 Spesifikk spillvannmengde Belastning (PE) Avløpsmengde 2011 (l/s) Framtidig avløpsmengde ( l/s) l/ PE* døgn 2011 Framtidig Qmidlere Qdim Qmaksdim Qmidlere Qdim Qmaksdim Beregning ut fra Norsk Vanns "Veiledning for dimensjonering av renseanlegg" Beregning ut fra Norsk Vanns "Veiledning for dimensjonering av renseanlegg" Beregning i forhold til registrerte avløpsmengder ved Brandbu renseanlegg Framtidige dimensjonerende avløpsmengde er beregnet å være mellom l/s avhengig av beregningsmetode / forutsetninger. Kommunen forutsetter å gjennomføre tiltak for å redusere fremmedvanntilførsel. Dimensjonerende tilrenning/ vannmengde for pumpestasjonen foreslås til Q= 60 l/s Dimensjonering av pumpeledninger Valg av ledninger i pumpeanlegget er gjort etter vurdering av ulike aktuelle dimensjoner, kfr tabell 2.7 og 2.8 Tabell 2.7 Beregnet hastighet og friksjonstap for vurdering av aktuelle dimensjoner for pumpeledning (gule områder har selvrensing) di (mm) Beregnet vannhastighet Beregnet friksjonstap ( ruhet k= 0,3 mm) Q (l/s) Q (l/s) Hastighet i pumpeledning v (m/s) 225 mm PE 100 SDR ,1 0,71 1,62 1,80 2,10 2, stk 225 mm PE 100 SDR ,1 0,36 0,81 0,90 1,05 1, mm PE 100 SDR ,6 0,58 1,31 1,46 1,70 1, mm PE 100 SDR ,2 0,46 1,04 1,16 1,36 1, mm PE 100 SDR ,7 0,36 0,82 0,92 1,07 1, mm PE 100 SDR ,6 0,29 0,65 0,72 0,84 0, mm PVC SDR ,5 0,58 1,32 1,48 1,72 2, mm PVC SDR ,38 0,86 0,96 1,11 1, mm PVC SDR ,30 0,67 0,75 0,88 1, Ved pumpeledning l = 5500 m, utløp ved Kakuhaugen Tabell 2.8 Beregning av oppholdstid og minste hastighet for fjerning av luft di (mm) Volum m3 Oppholdstid (h) 1) v f jerne (m/s) Q f jerne (l/s) 225 mm PE 100 SDR ,81 21,4 2 stk 225 mm PE 100 SDR ,81 42,9 250 mm PE 100 SDR , ,85 27,9 280 mm PE 100 SDR , ,90 37,1 315 mm PE 100 SDR , ,95 49,7 355 mm PE 100 SDR , ,01 67,1 225 mm PVC SDR , ,85 27,5 280 mm PVC SDR ,94 47,5 315 mm PVC SDR ,00 63,9 Det er på land lagt til grunn pumpeledning d= 280 mm PVC SDR 21 eller ledning av PE d= 315 mm PE 100 SDR 11. I Jarenvannet er det forutsatt å legge 2 parallelle pumpeledninger p.g.a. at sjøledninger kan ha lang reparasjonstid. Det er forutsatt benyttet 2 stk. PE d= 225 mm SDR Side 9 av 44

12 n:\511\05\ \55 arbeidsdokumenter\51 felles\rapport\rapport overføringsanleggg va gran- brandbu renseanlegg- Normalt forutsettes begge ledningene å være i drift. Dersom det skulle s forekomme brudd på én ledning, kan drift av pumpeanlegget opprettholdes, men med noe redusert kapasitet. Beregnede systemkurver ved ulike forutsetninger for pumpeanlegg get, kfr figur 3.1 Beregning av dimensjonerende løftehøyde er utført for en ruhet hhv. k= 0,3 mm og 0,5 mm. Nivå utløp pumpeledning på kote 214,5 Med en av ledningene gjennom Jarenvannet ute av drift Figur 2.1 Beregnede systemkurver pumpeanlegg for spillvann Dimensjonerendee pumpekapasitet foreslås til 60 l/s mot 56 mvs - 60 mvs. Dett vurderes nærmere om ruhet 0,3 mm eller 0,5 mmm skal leggess til grunn. Pumpekapasiteter kontrolleres også for nødvendig hastighet for selvrensing i pumpeledningen og hastighet for å transportere mindre luftbobler forbi høybrekk, kfr tabell 2.9. Selvrensing beregnes ut fra følgende formel: v selvrens = (8 x τ/1000/f) x 0,5 Forutsetter krav til nødvendig krav skjærspenning: τ = 2,0 N/ m 2. f= friksjonsfaktor i Darcy Weisbach's ligning og beregnes ved en ruhet på e= 1,0 mm Nødvendig hastighet for fjerning av mindree luftmengder forbi høybrekk beregnes ut fra formelen v fjerne = 0,6 x (g x d) 0, Side 10 av 444

13 Tabell 2.9 Beregnede minste hastigheter og vannmengder for å ivareta selvrensing og transport av små luftmengder forbi høybrekk Pumpeledning Selvrensning Transp. luft forbi høybrekk v [m/s] Q selvrens [l/s] v [m/s] Q luf t [l/s] 225 mm PE 100 SDR 11 0,72 19,1 0,81 21,4 2 stk 225 mm PE 100 SDR 11 0,72 38,2 0,81 42,9 280 mm PVC SDR 21 0,74 37,3 0,94 47,5 315 mm PE 100 SDR 11 0,74 38,7 0,95 49,7 V.h.a. frekvensstyring reduseres pumpemengden i perioder med mindre enn dimensjonerende tilrenning. Dermed reduseres energiforbruket til pumping. Pumpekapasiteten bør normalt holdes over vannføringer for å tilfredsstille krav til selvrensing og transport av mindre gass-/ luftbobler forbi høybrekk, kfr tabell 2.9. Det uansett viktig at man hindrer at det tilføres luft til pumpeledning gjennom at det dannes luftsugende virvler i pumpesumpen. Dette må ivaretas ved utforming av stasjonen/ pumpesumpen Side 11 av 44

14 2.2 UTFØRELSE AV AVLØPSANLEGGET Generelt Avløpsanlegget vil bestå av: Tilløpsledninger fra eksisterende pumpestasjon Granum og Alfenga fram til ny pumpestasjon ved Granumstranda Plassbygd pumpestasjon ved Granumstranda med innløpskum og overløpsledning Pumpeledning fra Granum via Nordtangen gjennom Jarenvannet og Fagertun fram til utløp ved Kakuhaugen. Samlet lengde pumpeledning ca 5100 m, hvorav ca 2250 m sjøledning i Jarenvannet. Selvfallsledning fra Kakauhaugen til Brandbu renseanlegg, lengde ca 2900 m Forutsatt dimensjon d= 400 mm Oversikt over avløpsanlegget er gitt på tegning nr / Pumpestasjon Granum Generelt Det er utarbeidet forslag til utførelse av pumpestasjonen, kfr tegninger / 215 og 216. Plassering av stasjonen er vist på tegning /211. Område for plassering av pumpestasjonen er angitt i reguleringsplan Granumstranda vedtatt av kommunestyret Vannstander for Jarenvannet er: Normalvannstand, ca kote 200,0 moh Oppgitte flomvannstander Q 100år = kote 202,6 Q 200år = kote 202,8 Q 500år = kote 202,9, 1. etasje i stasjonen er forutsatt med gulvnivå kote 203,0. Det er i samarbeid med kommunen foretatt befaring av stasjoner og vurdering av ulike løsninger mht. pumpeoppstilling. Alternative løsning med pumper på terrengnivå / gulvnivå, dvs utførelse med selvsugertank eller selvsugende pumper har blitt diskutert/ vurdert, men forutsettes ikke benyttet. Det er lagt til grunn løsning der pumper stilles opp på nivå med sumpen, dvs. at pumper har positivt tilløpstrykk. Dybden på stasjonen bestemmes av nivå på innløpsledning og nødvendig volum på pumpesumpen: Side 12 av 44

15 Inntaket må være tilstrekkelig dykket for å unngå luftsugende virvler som kan tilføre pumpeledningen luft. Pumpevolum bør være tilstrekkelig til å transportere mindre mengder luft/ gass forbi lavbrekk på pumpeledningen Stasjonen blir relativt dyp, bunn sump på ca. 196,5, dvs. at dybde for stasjon fra gulv i 1. etasje blir ca 6,5 m. Nivå bestemmes endelig under detaljprosjektering i samråd med pumpeleverandør. Stasjonen er forutsatt utført med 2 pumper i parallell som hver har kapasitet for dimensjonerende tilrenning. Det skal settes av plass for en 3. pumpe, det vurderes nærmere om denne skal etableres når stasjonen bygges. Ved utførelse av stasjonen legges det vekt på driftssikkerhet, arbeidsmiljø og hensyn til omgivelsene. Stasjonen utstyres med reservekraftaggregat og anlegg for luktreduksjon. I forhold til sjøledningene i Jarenvannet er det viktig at anlegget utføres slik at luft ikke skal tilføres pumpeledningene. I pumpesumpen forutsettes skjerm for fordeling av vannstrømmen. Dette demper innløpstrålen og skal redusere muligheter for at det oppstår luftsugende virvler. Det etableres omrører eller evt. sumpspyling for å unngå problemer med sedimentering i pumpesumpen. Valg av tiltak for å unngå problemer med sedimentering i pumpesumpen avklares ved detaljprosjektering Bygningsmessig utførelse Pumpestasjonen utføres med plasstøpt pumpesump og pumperom. Overbygget er forutsatt i bindingsverk. I driftsrom etableres tavle med fordeling og PLS / styringsanlegg. I dette rommet etableres også pumpeanlegg for intern vannforsyning med brutt vannspeil, luktreduksjonsanlegg samt utstyr for oppheising og uttransport av pumper med løpekatt og elektrotalje. I overbygget blir det videre rom for stasjonært reservekraftaggregat. Gulv i pumperom og 1. etasje er forutsatt utført med epoksy. Det samme gjelder gulv og vegger i pumpesumpen. Vegger og himlinger i overbygget er forutsatt med ferdigbehandlede plater. Utvendig er det forutsatt beiset panel Innløpskum med nødoverløp mm Innløpskum er forutsatt etablert som separat kum utført i glassfiber, dvs er ikke integrert i pumpestasjonen. Tilførselsledninger sydfra og fra Alfenga /nordfra samles i innløpskummen. Nødutløpsledning fra stasjonen legges fra innløpskummen og dykket ut i Jarenvannet, fortrinnsvis på dyp ca 5 m. Det vil ikke være praktisk mulig å etablere pumpestasjonen med delt pumpesump. Det forutsettes derfor å legge en ledning fra innløpskummen til pumperommet slik at denne kan benyttes som Side 13 av 44

16 provisorisk pumpesump og tilførsel for én pumpe. Derved kan stasjonen holdes i drift også ved behov for f.eks vedlikeholdsarbeider i pumpesumpen. I innløpskummen etableres skumskjerm for nødoverløp og opplegg for registrering av driftstid for overløp. Overløpsnivå vurderes ut fra at man ikke skal få tilbakestuving i tilløpsledningene som kan medføre kjelleroversvømmelser. Ved samtidig flom og overløp vil man kunne få oppstuving i tillløpsledningene. Overløpsledningen utstyres med tilbakeslagsventil og/ eller innvending stengeventil med spindelforlenger. Dette vurderes ved detaljprosjektering Pumper og røropplegg Forutsetninger for dimensjonering av pumper er angitt i punkt 2.1. I pkt 2.3 er det beskrevet resultater av foreløpige trykkstøtberegninger og vurdering av aktuelle tiltak. Det er behov for tiltak for trykkstøtdemping utover at pumpene skal frekvensstyres. Det er 2 aktuelle løsninger for utførelse av pumper: a. Tørroppstilte pumper med normmotor med svinghjul for trykkstøtdemping Det vurderes som en fordel at det kan benyttes normmotor som har kort leveringstid ved evt. havari av motor. Løsningen har fordeler ved at man unngår trykkluft i systemet, mht. risiko for at pumpeledningen/ sjøledningen kan tilføres luft fra kompressor. b. Senkbare pumper som tørroppstilles med vindkjel som trykkstøtdemping. Pumpene tåler neddykking og vil dermed ikke skades ved evt. ulykke / uhell som medfører at stasjonen oversvømmes. Aktuelle pumpetyper: Det er innhentet grunnlag om aktuelle pumpetyper fra 3 aktuelle leverandører, kfr tabell Tabell Oversikt pumpetyper foreslått av aktuelle leverandører Fabrikat Type Oppstilling Løpehjul Kapasitet Hidrostal ( Norpump) E125 SH3R+EGM1F XM.Q Tørroppstilt Virkn. grad % Hastighet (o/min) Skruekanal, regulerbar slitekonus 60 l/s mot 57 mvs Motor Gjennomløpsdiameter (mm) NPSH v/ 60 l/s Normmotor, 55 kw 76 4,2 Normmotor, 75 kw 80 4,0 KSB ( KSB- Lindflaten) Sewatec K m Tørroppstilt Tokanal 60 l/s mot 56 mvs ITT NZ HT Senkbar Tokanal, N- hjul 60 l/s mot 61 mvs kw ca 80 3,2 P.g.a relativt stor løftehøyde er utvalget av pumper begrenset. Aktuell motorstørrelse vil være kw. Det bør ved pumpevalg i tillegg til økonomi legges vekt på driftssikkerhet. I denne sammenheng er innhenting av driftserfaringer og opplegg for trykkstøtdemping som kan benyttes viktig. Røropplegget i stasjonen forutsettes utført i rustfritt stål. Trykkledning utføres med mengdemåler samt opplegg for lading av renseplugg Side 14 av 44

17 Strømforsyning og elektro VVS Det er innhentet grunnlag fra Hadeland Energi Nett om etablering av strømforsyning til stasjonen. Det blir behov for ny trafo som er forutsatt etablert som frittstående nettstasjon i nærheten av pumpestasjonen. Ved 400V forsyning til stasjonen er antydet kostnad kr Det forutsettes da egen nettstasjon for pumpestasjonen. Ved strømforsyning basert på 230V blir det også behov for ny nettstasjon, men sammen med øvrig forsyning. Kostnad er da angitt til kr. 400 V strømforsyning er lagt til grunn. Strømforsyning 400 V er ønskelig ut fra tekniske forhold på denne type anlegg. Det vil også redusere kostnader noe for øvrig elanlegg. Det etableres eget reservekraftaggregat i stasjonen. Reservekraftaggregatet foreslås dimensjonert for å drifte én pumpe i tillegg til lys og varme. Det forutsettes automatisk oppstart av reservekraftaggregatet ved strømstans over en viss tid. Stasjonen skal tilknyttes kommunens driftskontrollanlegg. Intern vannforsyning i stasjonen forutsettes via anlegg med brutt vannspeil som tilfredsstiller NS- EN 1717 mht. sikring mot tilbakestrømning til vannledningsnettet. Ventilasjon kan skje ved innblåsingsvifte til pumperommet som sørger for overtrykk i 1. etasje samt egen avtrekksvifte fra pumpesump. På innlufta etableres filter, varmebatteri som henter luft fra varmepumpe samt ekstra varmebatteri. I tillegg etableres ribberørsovner som varmekilde i overbygget. I pumpekjelleren etableres avfukter. Luft fra pumpesump føres ut over tak. Det legges til rette for senere å etablere luktreduksjonsanlegg for eksempel av type basert på fotooksidasjon og kullfilter eller evt. kun kullfilter Trykkstøtberegninger med vurderinger av tiltak Det er utført foreløpige beregninger av trykkstøt ved hjelp av beregningsprogrammet Hammer. Beregninger er utført med aktuelle pumper med kapasitet ca. 60 l/s. Beregninger er utført for situasjon med strømstans, dvs. at pumpene stopper uten frekvensomformer Side 15 av 44

18 n:\511\05\ \55 arbeidsdokumenter\51 felles\rapport\rapport overføringsanleggg va gran- brandbu renseanlegg- Trykkstøtberegningene viser følgende, f kfr. figurer 2.2 og 2.3 og supplerende utskrifter i vedlegg 2: Stopp av pumper uten trykkstøtdempende tiltak Beregningenee viser at en vil få undertrykk langs hele pumpeledningen Undertrykkene vil bli så store at en fårr vakum i pumpeledningen i forbindelse med flere høybrekk. Beregning med hhv svinghjul på 10 kgm 2 eller trykktank volumm ca 2,5 m 3 Trykksvingingene reduseres slik at enn ikke lenger få undertrykk oppstrømss Jarenvannet/ sjøledningen. Begrensede undertrykkk vil forekomme nedstrøms Jarenvannet. Større undertrykk/ vakum må unngås i forhold til belastninger på ledningen. Deler av traseen er sjøledning. Det legges det til grunn at mann bør unngå undertrykk i ledningen oppstrøms sjøledningen som kan medføre at det frigjøres luft i ledningen. Ut fra beregningene er følgende opplegg for trykkstøtdemping aktuelt: Pumper utføres med frekvensomformer. Trykkstøtdemping ivaretas med frekvensomformere for hver pumpe og sakte nedkjøring ved stopp av pumper I tillegg etableres pumpeaggregatene med svinghjul eller evt. vindkjel for å ivareta trykkstøtdemping ved strømstans. Trykkstøtdemping dimensjoneres slik att man unngår undertrykk på pumpeledningen ved strømstans etc. Figur 2.2 Beregnede trykkforløp etterr pumpestopp ved høybrekk ca 550 m fra pumpestasjonen. Beregninger uten trykkstøtdempende tiltak og med svinghjul på hhv 5 kgm 2 og 10 kg m 2. Pumper forutsatt med 2900 o/ min Side 16 av 444

19 Gran - Brandbu renseanleggg Forprosjekt Figur 2.3 Beregnede trykkforløp etter pumpestopp ved høybrekk caa 1400 m fra pumpestasjonen. Beregninger uten trykkstøtdempende tiltak og ved trykktank på med volum hhv ca 2000 l og l Pumpeledninger og selvfallsledninger Pumpeledningene vil bestå av: Tidligere lagt pumpeledningg PVC d= 280 mm SDR 212 fra undergangen nedenfor Alfenga fram til Nordtangen Gjennom Jarenvannet: 2 parallelle pumpeledninger d= 225 mmm SDR 11 ( di= 184 mm), lengde ca 2 x 2200 m : Det legges 2 parallelle pumpeledninger p.g.a at reparasjonstid på sjøledninger kan være relativt lang, spesielt på vinterstid. Ved normal driftt forutsettes at begge ledningene skal være i drift. Ved lekkasje eller brudd på en av ledningene kan anlegget driftes gjennom én ledning med noe redusert kapasitet. Ny pumpeledninger på land, samlet lengde ca m Det legges PVC d= 280 mm SDR 21 (di= 253 mm) eller PE 100 d= 315 mm SDR 11 (di = 2577 mm). Valg av materiale vil dels avhenge av materiale på vannledning. v. PE ledning helsveisess og vil være noe dyrere å etablere. Pumpeledninger vil få ett høybrekk på den del av anlegget som s ikke er etablert fra før. Høybrekkk forutsettes utført med kum for manuell lufting. n:\511\05\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\rapport\rapport overføringsanlegg va gran- brandbu renseanlegg Side 17 av 44

20 Den del av pumpeledningen som er lagt tidligere sør for Nordtangen er utført med flere høybrekk. Det er her etablert automatiske lufteventiler. Disse har antagelig også innsugingsfunksjon, og kan medføre risiko for at luft føres inn i systemet som bør unngås i forhold til sjøledningen. Det vurderes å demontere disse ventilene og erstatte de med manuell lufting. Dette vurderes ved videre prosjektering. Fra utløpet av pumpeledning ved Kakuhaugen foreslås selvfallsledning i dimensjon d= 400 mm PVC eller evt. annet materiale med tilsvarende dimensjon Driftssikkerhet Jarenvannet er en sårbar resipent. Dersom pumpestasjonen eller pumpeledningene svikter får en utslipp av urenset avløpsvann til Jarenvannet. Det legges vekt på å oppnå høy driftssikkerhet ved utforming av anleggene. Tiltak somgjennomføre er bl.a. Pumpestasjon Granum Stasjonen utstyres med reservekraftaggregat Stasjonen overvåkes via driftskontrollanlegget. Ved feil på pumper etc. vil driftspersonalet få umiddelbar beskjed om dette. Stasjonen utstyres med 2. evt. 3 parallelle pumpelinjer som hver vil ha kapasitet for dimensjonerende tilrenning. Stasjonen utføres med innløpskum og røropplegg slik at 1 pumpe kan driftes også ved arbeider i innløpskummen. Ledninger Brudd på ledninger på land vil normalt kunne repareres i løpet av noen timer eller maks ett døgn. Reparasjonstiden for sjøledninger vil være avhengig av tidspunkt på året. Det antydes følgende: Ved isfritt vann: Antatt reparasjonstid inntil 10 dager Når Jarenvannet er islagt: Antatt reparasjonstid inntil 4-5 måneder Ved evt. løsning med én pumpeledning i Jarenvannet kunne man med ved brudd på sjøledningen risikere utslipp av spillvann fra personer i verste fall i flere måneder. Sannsynligheten for brudd er imidlertid lav for ledninger lagt med materialkvaliteter og utførelser som skal benyttes. Det er sannsynlig at det vil gå tiår mellom at det oppstår brudd på sjøledninger. Selv om sannsynligheten for brudd på sjøledninger er liten, kan konsekvensene være svært store. Det foreslås derfor lagt 2 parallelle spillvannsledninger gjennom Jarenvannet. Det innebærer at driften av pumpeanlegget kan opprettholdes ved brudd på én av sjøledningene. Forventet kapasitet ved pumping gjennom 1 sjøledning er l/s, kfr beregning ved et par Side 18 av 44

21 Gran - Brandbu renseanleggg Forprosjekt aktuelle pumper i figur 2.4. Anlegget vil dermedd vanligvis kunne driftes uten overløpsutslipp med én ledning ute av drift. Det forutsettes videre ulike tiltak forr å redusere risiko: God kontroll ved utførelse av skjøting (sveisearbeider ) og legging/senking av ledningene Vannmålere skal kontinuerlig overvåkee tettheten avv sjøledningen (elektromagnetiske vannmålere tilknyttet driftskontrollanlegg ved pumpestasjon Granum og Fagertun) Tilrettelegging for trykkprøving og avstenging av ulike deler av ledningene Sjøledningene skal være nøyaktig innmålt og merket slik at de kan lokaliseres Figur 2.4 Beregnede pumpekapasiteter ved brudd på 1 av 2 parallelle sjøledninger ved aktuelle pumpetyper n:\511\05\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\rapport\rapport overføringsanlegg va gran- brandbu renseanlegg Side 19 av 44

22 3 Anlegg for vannforsyning 3.1 GENERELL BESKRIVELSE Det skal legges ny vannledninger fra Gran til Brandbu i forbindelse med det nye pumpeanlegget for spillvann. Det vises til tegning / 101 og 102 som viser oversikt over anleggene. Ledninger angitt som byggetrinn 1 forutsettes etablert i forbindelse med overføringsanlegget. Ledningene får følgende funksjoner: a) Ny hovedforsyning til Brandbu Den nye ledningen blir ny tilførsel til Brandbu (i tillegg til dagens hovedvannledning fra Huser via Pannerud til Nedre Moen). Dette medfører økt sikkerhet i forsyningen til Brandbu samt at områdene Tingelstad, Solberg og Rekken kan forsynes uten trykkøkning, dvs at energiforbruket kan reduseres. Vannledninger skal legges gjennom ny tunnel for rv 4. Det legges dermed til rette for at overføringsledningen senere skal forlenges sørover gjennom Søre Ål slik at de kan inngå i en parallell hovedvannledning fra Lunner grense/ Brokerud via Lynne. b) Inngå i opplegg for krisevannforsyning fra Askimlandet slik at områdene nedre Jaren og Gran sentrum inkl. Granavollen kan forsynes direkte fra Marka via den nye ledningen. Vannledningen gjennom Jarenvannet blir ført i land nedenfor Jarenlandet med tanke på mulighet for senere tilkobling til vannledninger mellom Huser og Pannerud. I tillegg legges det følgende ledninger: a) Vannledning d= 300 mm fra fordelings kum Alfenga opp til ca 250 m ovenfor Skjervum, kfr tegning nr / 210. Ledningen legges om p.g.a at eksisterende vannledning fra Skjervum ikke har tilstrekkelig trykklasse for forsyning fra Huser ( trykket i ledningen vil overstige trykklasse 10 bar som eksisterende ledning er dimensjonert for) Ved omlegging økes kapasiten på ledningen slik at den blir tilstrekkelig i forhold til framtidig forsyningsopplegg b) Vannledninger mellom Marka og Sterud for tilknytning til eksisterende ledninger mot Solberg høydebasseng ( d i = 250 mm) c) Vannledning fra Marka ned til Skofabrikken / Frogner i samme grøft som spillvannsledning/ selvfallsledning, kfr tegn / 220 ( d i = 250 mm) Side 20 av 44

23 Denne videreføres fra Frogner til Avancia for å skaffe nødvendig overføringskapasitet mht til krisevannforsyning. d) Vannledning for brannvann gjennom tunnel for rv 4. e) Vannledning i Brandbu langs traseen fra Frogner til Augedalsbruvegen ( d i = 200 mm). For å legge til rette for sanering av eksisterende gråjern vannledninger som ligger parallelt med og vest for trase med nye ledninger vha inntrekking av PE-rør. 3.2 FRAMTIDIG VANNFORSYNING TIL GRAN Vannforsyning til Gran skjer i dag via reduksjoner ved Trintom og Alfenga som er innstilt med noenlunde samme utløpstrykk, dvs. at de skal balansere hverandre. Begge tilførslene skjer i dag fra Ringstad høydebasseng. Framtidig forsyning til Gran foreslås på følgende måte, kfr. tegning nr /210: 1. Forsyning fra Huser høydebasseng via ny ledning mellom Alfenga og Skjervum og fordelingskum Alfenga. Reduksjonsventil plasseres i ny fordelingskum ved Alfenga, se tegning nr / Forsyning fra Ringstad via reduksjon i eksisterende reduksjonskum ved Trintom Gjennom dette oppnår man reell 2-sidig forsyning ved at Gran sentrum kan forsynes både fra basseng Ringstad og basseng Huser. Forsyning mot Ringdalslinna / Granåsen vil skje fra Ringstad uredusert (som i dag) eller Huser via reduksjon. Dette styres gjennom manuelle ventiler fordelingskum Alfenga. Det foreslås at primær forsyning til Gran skal skje via Alfenga / Huser ved at trykket her stilles inn likt eller litt høyere enn utløpstrykket ved Trintom. Gjennom dette oppnås at man får utskifting av vannet / redusert oppholdstid i vannledningen som legges for brannvann gjennom tunnel for rv 4. Beregninger i pkt viser at utskifting i denne ledningen er avhengig av at tilførsel til Gran sentrum skjer via Alfenga. Gjennom vannmåler i fordelings kum Alfenga kan man "holde øye med dette". 3.3 FRAMTIDIG VANNFORSYNING TIL BRANDBU Det vises til tegning /220. Framtidig vannforsyning til Brandbu forutsettes på følgende måte: 1. Hovedforsyning/ vanlig forsyning via den nye overføringsledningen fra Huser gjennom Jarenvannet fram til fordelingsskum Marka. Der etableres ventiler for styring av vannmengder hhv mot Brandbu / Nedre Moen høydebasseng og mot Solberg høydebasseng. 2. Supplerende / alternativ forsyning til Brandbu gjennom eksisterende ledninger via Pannerud og Moen inn til Nedre Moen. Styringen legges opp slik at dersom vannstanden i Nedre Moen synker under et gitt nivå tilføres også vann til Nedre Moen fra "oversiden"/ Pannerud Side 21 av 44

24 Med dimensjoner som er lagt til grunn for overføringsledninger vil begge tilførslene fra interkommunalt vannverk ha kapasitet for dimensjonerende situasjoner, dvs. overføring av maks døgnforbruk. Fordelingsum Marka vil bli sentral i det nye forsyningsopplegget, kfr nærmere beskrivelse i pkt 3.5. Ved normal forsyningssituasjon vil forsyning mot Solberg skje ved gravitasjon. Det forutsettes imidlertid at det også etableres pumper som skal ivareta tilførsel av vann mot Solberg i tilfeller der overføringen / vannledningen gjennom Jarenvannet er ute av drift. I tillegg legges vannledningsnettet i Brandbu til rette for situasjon med krisevannforsyning fra Askimlandet. Dette er beskrevet i pkt OPPLEGG FOR KRISEVANNFORSYNING Vannforsyning fra krisevannkilden på Askimlandet skal skje gjennom følgende opplegg: 1. Overføring av vann gjennom ny overføringsledning fra Marka til nedre Jaren via fordelingskum Fagertun og Gran sentrum via fordelingskum Alfenga. 2. Overføring gjennom vannledningnsettet i Brandbu fra fordelingskum Marka til Nedre Moen høydebasseng og pumping herfra til Pannerud høydebasseng og videre til planlagt basseng ved Paulsrud. Dimensjonering av ledninger mht. krisevannforsyning er behandlet i pkt 3.6. Forsyningsopplegget går fram av tegninger / 102 og /310 For å få fram tilstrekkelig vann gjennom Brandbu til Nedre Moen var det tidligere forutsatt at ledningene som skulle føre vann mot Nedre Moen skulle ha høyere trykk enn normalt trykk i Brandbu. Dvs. at man ved krisevannforsyning skulle dele forsyningen i Brandbu på 2 soner med ca. 15 m høyere trykk i den sørlige delen. Årsaken til dette var kapasiteten i eksisterende ledninger mellom Marka og Nedre Moen. Kommunen har nå bestemt å sanere/legge om vannledningen langs Skjervaveien opp til Nedre Moen, og den legges da med dimensjon d= 250 mm. Dermed kan man oppnå nødvendig kapasitet i tilførselen gjennom ledningsnettet i Brandbu mot Nedre Moen for forsyning til Moen, Jaren og Gran mm uten å øke trykket fra Marka. Behovet for 2 trykksoner i Brandbu ved krisevannforsyning faller dermed bort. Dette vil forenkle opplegget ved krisevannforsyning en god del. Utførte beregninger i forbindelse med vurdering av kapasitet gjennom Brandbu ved krisevannforsyning er beskrevet i pkt Side 22 av 44

25 3.5 NYE FORDELINGSKUMMER MM Fordelingskum Marka Styringen av hovedforsyningen vil skje i fordelingskum Marka, kfr. tegning nr / 310. Det foreslås opplegg med 2 styringsventiler: Ventil 1) Styring av tilførsel til Brandbu (mot Nedre Moen høydebasseng): "Styrbar" reduksjonsventil med 2 ulike utløpstrykk a) Fylling av basseng Nedre Moen b) Ikke fylling av basseng, men med supplering av brannvann inntil en viss mengde. Dvs at dersom trykket nedstrøms ventilen synker under innstilt trykk (ved brannuttak etc) tilføres vann uavhengig av vannstand i basseng nedre Moen Utløpstrykkene bør være innstillbare. Ved krisevannforsyning økes vannmengden som skal føres mot Nedre Moen og dermed kan det være behov for å ha noe høyere utløpstrykk enn ved "normalsituasjon". Ventilen bør også ha funksjon for trykkopprettholdelse oppstrøms, dvs at påslippet skal begrenses slik trykket oppstrøms kummen (mot Huser) ikke skal ikke slippes under et innstillbart trykk, f.eks kote 311. Ventil 2 ) Styring av tilførsel mot Solberg høydebasseng Aktuell utførelse av denne ventilen er en elektronisk styringsventil/ reduksjonsventil, for eksempel tilsvarende som er montert i Pannerud høydebasseng. Styring skjer ut fra vannnivå i høydebasseng Solberg. Ved behov for fylling av bassenget styres ventilen f.eks ut fra 2 innstillbare vannmengder avhengig av vannstand i bassenget. Ved "ikke behov for fylling " (høy vannstand i bassenget Solberg) er ventilen stengt For øvrig etableres kummen med en vanlig reduksjonsventil for lokal sone ved Marka som vil ha forsyning fra Solberg ( ventil 3). Kummen forutsettes bygd med plasstøpt underdel utført med overbygg. Pumper og eltavle mm plasseres i et overbygg. Røropplegg og armatur for øvrig installeres i kummen. Ved normal forsyningssituasjon vil forsyning mot Solberg skje ved gravitasjon. Det forutsettes at det etableres trykkøkning/ pumper for å ivareta tilførsel av vann mot Solberg i evt. tilfeller der overføringen / vannledningen gjennom Jarenvannet er ute av drift Side 23 av 44

26 3.5.2 Fordelingskum Alfenga Forslag til utførelse av fordelingskum Alfenga er vist på, kfr tegning nr / 320. Funksjoner som skal ivaretas i kummen er: a) Fordeling og måling av vannmengder i ulike retninger b) Reduksjon på tilførsel til Gran sentrum c) Sammenkobling og reduksjon slik at Granavollen også kan forsynes fra Huser høydebasseng i tillegg til Ringstad som i dag. d) Sammenkobling/ sammenføring av vannledninger som skal legges gjennom ny tunnel for rv 4 inkl. tilrettelegging for framtidig parallell hovedvannledning som skal legges gjennom tunnel. e) Motorventiler som legger til rette mulighet for raskt å stenge tilførsel av vann til ledninger som skal legges gjennom tunnel for rv 4 ( f.eks ved evt. ledningsbrudd ) Det legges grunn at kummen bygges som plasstøpt kum med overbygg Fordelingskum Fagerlund Forslag til utførelse av fordelingskum Fagerlund er vist på, kfr tegning nr / 320. Funksjoner som ivaretas i kummen er: a) Reduksjon på tilførsel mot Hvamstad. Medfører at det ikke vil være behov for flytte Hvamstad trykkøker ved reduksjon av trykket i nedre Jaren. b) Reduksjon på tilførsel mot Jaren. Skal primært forsyne nedre del av Jaren ved situasjon med krisevannforsyning c) Måling av vannmengder på avgreingene. d) I tillegg forutsettes mengdemåler på pumpeledning for spillvann for overvåking av tetthet i sjøledningen. Det er forutsatt at kummer etableres tette evt. i PE på grunn av høy grunnvannstand. Opplegg med reduksjoner, vannmålere og elskap etableres i overbygg Lokal tilkobling av vannledning ved Prestkværn Det forutsettes tilknytning til vannledning som i dag har forsyning fra trykkøker Prestkværn. Utløpstrykk ved trykkøker Prestkværn er oppgitt til kote 350, dvs. samme som vannivå Huser høydebasseng. Det forutsettes dels forsyning fra trykkøker og dels fra overføringsledningen. Dette styres av utløpstrykket som settes i styringen av trykkøkeren. En aktuell måte er at normalt skal forsyningen skje fra overføringsledningen. Dersom trykket faller under for eksempel kote 340 og min 1 gang pr døgn skjer forsyning fra trykkøkeren Side 24 av 44

27 Detaljer om styringsopplegget avhenger av nivå for høyeste bebyggelse som forsynes mm og vurderes ved den videre prosjektering Tiltak Nedre Moen høydebasseng Høydebassenget er nettopp bygget om og røropplegget er bygget for tilførsel fra Pannerud. Når forsyningssystemet endres til at tilførsel til Brandbu normal skal skje via den nye overføringsledningen og Marka vil både tilførsel til bassenget og tapping skje via de ledninger som er prosjektert for tapping fra bassenget. Dette kan føre til kortslutningstrømmer og dødsoner slik at vannet vil få lang oppholdstid i bassenget. Et aktuelt tiltak er å etablere opplegg for at innløp og utløp kan skje på forskjellige steder i bassenget og/eller sørge for at innløpet blir rettet på en måte som fører til sirkulasjon av vannet. Dette kan ivaretas ved å etablere ledninger med tilbakeslagsventiler i ventilkammeret eller evt ledninger inne i bassengene med tilbakelsagsventiler som styrer vannstrømmen ved hhv fylling og tapping fra bassenget. Detaljert utforming av dette opplegget vurderes ved videre prosjektering. Videre vil det være behov for å justere styringen av innslippet fra Pannerud. Dette er et mindre tiltak som gjelder justering av styringsmåte/ styringsgrense for innløpsventilen Side 25 av 44

28 n:\511\05\ \55 arbeidsdokumenter\51 felles\rapport\rapport overføringsanleggg va gran- brandbu renseanlegg DIMENSJONERING AV VANNLEDNINGER Generelt Nettmodellen for vannledningsnettet i Gran er benyttet for dimensjonering av ulike vannledninger. Modellen er oppdatert med nye vannledninger som er lagt i Gran og o Brandbu, kfr. opplysninger gitt av Gran kommune. Modellen er ikke kalibrert ved målinger, men er e gjennomgått med kommunen Vannledning Skjervum - Alfenga Marka Vannledninger vil bli belastet med statisk trykk fra Huser høydebasseng med nivå kote 350 og etableres i trykklasse PN 16, kfr. tegning nr / 101. Det er vha. vannettmodellen beregnet kapasiteter for overføringsle edningen vedd ulike aktuelle dimensjoner på nye ledningerr som skal legges i forbindelse med overføringsano nlegget. Resultater av beregnede overføringskapasiteter for ulike dimensjoner på overføringsledningen går fram av figur 3.1 Fig 3.1 Beregnede hydrauliske profiler for overføringssystemet fra Huser til Brandbu/ Solberg for ulike dimensjoner på overføringsledningene. I figur 3.2 er beregnede kapasiteter er sammenlignet med opplysninger om eksisterende vannforbruk ved Askimlandet / Brandbu vannverk i figuren nedenfor. Det legges til grunn dimensjonn d i = ca 2500 mm på vannledningen fra f Nordtangen til Marka.. Dette tilsvarer en beregnet overføringskapasitett mot Brandbu/ Marka/ Solberg på ca. 44 l/s Side 26 av 444

29 Gran - Brandbu renseanleggg Forprosjekt Ledningen må legges i (d i = 245 mm). trykklasse PN 16. Aktuell dimensjonn ved ledningg i PE er d=315 mm SDR 9 Dette innebærer at anlegget vil få kapasitet for overføring til Brandbu påå nåværendee maks døgnforbruk med noe reserve. Det forutsettes omlegging av vannledninger oppp til ca 200 m ovenfor Skjervum, kfr. at eksisterende ledning nedenfor Skjervum får høyere trykk ennn de er dimensjonert for ved forsyning fra Huser i stedet for fra Ringstad. Denne ledningen er forutsatt i dimensjon d= 3000 mm. Fig 3.2 Beregnede kapasiteter på overføringsledningen til fra Huser til Brandbu og Solberg ved ulike dimensjoner sammenlignet med aktuelle vannforbruk Vannledninger gjennom tunnel for rv 4 Det skal legges vannledninger for brannvannforsyning gjennom tunnelenn for rv 4. a) Vannledning for brannvannforsyning b) Vannledning for framtidig overføringsledning gjennom Søre Ål Vannledningen for brannvannforsyning forutsettes tilknyttett forsyningssystemet i Gran på beggee sider av tunnelen ( trykk ca. kote 272), kfr figur 3.3 Laveste nivå i tunnelen er ca. kote 203. Ledningen blir lang (ca 2100 m) og får ingen tilknytninger med vannuttakk ved normale forsyningssituasjon "undervegs". Det er derfor foretatt beregninger av oppholdstid i ledningen, n:\511\05\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\rapport\rapport overføringsanlegg va gran- brandbu renseanlegg Side 27 av 44

30 Figur 3.3 n:\511\05\ \55 arbeidsdokumenter\51 felles\rapport\rapport overføringsanleggg va gran- brandbu renseanlegg- Vannledning for brannvann i tunnel for rv 4. Prinsippskisse for trase og tilknytninger til eksisterende ledninger. Beregninger med nettmodellen for vannledningsnettett er utført for å vurdere: 1. Kapasitett for brannuttak 2. Vannutskifting i ledningen Beregninger av kapasitet for brannuttak Beregninger er utført for ledning med dimensjon d= 160 mm PE SDR 11(dimensjon, d i = 130 mm ). Det er forutsett at ledningen tilknyttes vannledningsnettet på hver side s av tunnelen, kfr. figur 3.4 Trykkk i vannledningen ved aktuelle uttak er beregnet til: a) Uttak av 2000 l/ min ( 33 l/s): Beregnet trykk i tunnelen: kote 250 -, dvs lokalt trykk ca 4,54 bar b) Uttak av 3000 l/min (50 l/s) Beregnet trykk i tunnelen : kote caa lokalt trykk ca 1,55 bar Beregningene viser at med d= er 160 mmm vannledning gjennom tunnelen vil man ha kapasitet for uttak av 2000 l/ min (ca. 33 l/s) til brannvann. Ved evt. bruk av trykkforsterking etter brannventilen vil det være kapasitet for uttak av inntil ca 50 l/s. Beregningene err basert på tosidig forsyning. Beregnet hydraulisk profil fram til uttakspunkt i tunnelen fra Ringstad høydebasseng er vist på figur 3.4. I beregningene er eksisterende forsyningsløsning lagt til grunn, dvs at Gran kun forsynes fra Ringstad høydebasseng. Ved denne situasjonen belastes ledningen de siste 400 m opp til Ringstadbassenget (dimensjon d= 150 ogg d= 200 mmm) svært høyt Side 28 av 444

31 Gran - Brandbu renseanleggg Forprosjekt Foreslått framtidig løsning er basert på at forsyning til Gran skal skje dels fra Huser (via Alfenga) og dels fra Ringstad (via Trintom). Dermed økes sikkerhetenn i forsyningen belastningen på den aktuelle ledningen opp til Ringstad i en situasjon med størree brannuttak reduseres betydelig. Figur 3.4 Beregning av brannvannsuttak i tunnel for rv 4 ved vannledning dimensjon d= 160 mm PE SDR 11 gjennom tunnelen. Beregning er utført for brannuttak 2000 l/min (33 l/s) og 3000 l/ min (50 l/s) Beregningg av oppholdstider i vannledning gjennom tunnelen Det er utført beregninge for vurdering av oppholdstider i vannledningenn gjennom tunnelen. Oppholdstider vil avhenge av innstilte utløpstrykk ved reduksjonene på de 2 tilførslene til Gran. Tabell 3.1 Beregning av oppholdstider for vannledning i tunnel for rvv 4. Det er lagt til grunn ledning d= 160 mm PE SR S 11 og antatt midlere vannforbruk Scenario/ trykk-situasjon: 1. Alfenga og Trintom balanserer 2. Alfenga 0,2 bar høyere e trykk enn Trintom 3. Trintom 0,2 bar høyere e trykk en Alfenga Beregnet vannføring (l/s) 0,4 0,5 0,04 Beregnet oppholdstid (døgn) 1,4 1,0 12 Oppholdstider i vannledningen gjennom tunnelen er avhengig av at tilførselen til Gran skjer noenlunde kontinuerlig gjennom reduksjonen ved Alfenga. n:\511\05\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\rapport\rapport overføringsanlegg va gran- brandbu renseanlegg Side 29 av 44

32 I praksis kan det være vanskelig at de 2 reduksjonene stilles inn med likt utløpstrykk, dvs at tilførselen ballanseres.. Det er derfor ønskelig at forsyningen gjennom Alfenga blir "ledende" med supplering gjennom Trintom. Det forutsettes etablert mengdemålere som tilknyttes driftskontrollsystemet for begge tilførsler til Gran ( slik at erfaringer/ oppfølging av dette kan gjøres når anlegget er satt i drift Beregning av kapasitet mht situasjon krisevannforsyning fra Askimlandet Overføring fra Marka mot Alfenga Det er gjort beregninger for vurdering av kapasitet på overføringsledningen mellom Marka og Jaren / Gran mht krisevannforsyning fra Askimlandet / Solberg mot Jaren og Gran. Dimensjon d= 250 mm for vannledningen som skal legges mellom Marka og Nordtangen er lagt til grunn, kfr. pkt Beregninger er gjort ved forsyning fra Askimlandet via Solberg til hele forsyningsområdet. Det er tatt utgangspunkt i 2 forsyningssituasjoner / forbrukssituasjoner som grunnlag for vurdering av dimensjon på den nye vannledningen i forhold til krisevannforsyning: Vannforbruk hele forsyningsområdet Fra Solberg mot Brandbu Vannføringer (l/s) Inn i Nedre Moen høydebasseng Mot Jaren og Gran (ny overføringsledning) Situasjon/ scenario D. Krisevannforsyning - Overføring Solberg-Alfenga - ny 250 mm ledning - Maksdøgn - 25 l/s inn i N. Moen E. Overføring Solberg-Bentestua-Alfenga - ny 250 mm ledning - Middeldøgn - 6 l/s inn i N. Moen Det er tidligere avtalt at opplegg for krisevannforsyning skal dimensjoneres for midlere døgnforbruk, Kommunedelplan hovedplan VA og kapasitet ved Askimlandet mm. Figur 3.5 viser beregnet hydraulisk profil fra Solberg via Marka til Alfenga og Gran sentrum for de 2 beregningssituasjonene Side 30 av 44

33 Gran - Brandbu renseanleggg Forprosjekt Figur 3.5 Beregninger for å vurdere overføringskapasiteter for overføringene for krisevannforsyning Beregningene av krisevannforsyning vist i figur 3.5 oppsummeres slik: Scenario E (rød) Beregningen legger til grunn at forsyning mot Jaren og Gran skal skje fra Solberg (kote 311) via Bentestua høydebasseng (kote 302) slik att man får en utjevning. Det er forutsatt middel døgnforbruk i hele forsyningsområdet. Kapasiteter for overføringen mot Jaren og Gran gjennom den nye overføringsledningen ( d= 250 mm) er ved denne situasjonen beregnet til 16 l/s. Det er imidlertid overføringsledningen fra Solberg til Marka som begrenser kapasiteten og i liten grad den nye overføringsledningen Scenario D ( blå) Dette er en sitasjon der forsyningen mot Gran og nedre del av Jaren skjer direkte mot forsyningsområdene, dvs ikke via Bentestua. Det err dermed i denne beregningen lagt inn et høyere vannforbruk for å ta høyde for døgnvariasjoner. Det hydrauliske profilet viser at eksisterende vannledning fra Solberg til Sterud / Marka M er begrensende for kapasiteten. Falltapet i den nye overføringsledningen fra Marka til Gran er beregnet å være ca 5mVs ved Q = 21 l/s mot Jaren ogg Gran, dvs det er lite falltap. Opplegget for krisevannforsyning forutsetter at forsyning mot nedre del av Jaren og Gran sentrum skal skje via den nye overføringsledningen, mens øvrig del av forsyningsområdet forsynes gjennom Brandbu via ledningen Marka Nedree Moen og pumpestasjoner i Nedre Moen og Pannerud, kfr rapport "Ombygging" av vannforsyningssystemet. Forprosjekt. Delrapport 2. " Dimensjon d= 250 mm på den nye overføringsledningen mellom Marka og Nordtangen vil ut fra dette være tilstrekkelig for situasjoner med krisevannforsyning. Det legges til grunn forsyning f til nedre del av Jaren via fordelingskuf m ved Fagertun og til Gran via fordelingskum ved Alfenga. Dvs. at krisevannforsyning via ny ledningg i Jarenvannet ikke skal skje mot Bentestua høydebasseng. n:\511\05\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\rapport\rapport overføringsanlegg va gran- brandbu renseanlegg Side 31 av 44

34 Beregning av kapasitet gjennom Brandbu Det er tidligere utført beregninger av kapasitet mellom fordelingskum Marka til Nedre Moen mht krisevannforsyning, kfr notat "Dimensjonering av vannledninger gjennom Brandbu i forhold til opplegg for krisevannforsyning", datert Kommunen forutsetter nå å fornye vannledningen opp til Nedre Moen langs Skjervaveien. Denne legges da i dimensjon d= 280 mm ( d i = 250 mm). Det er derfor utført nye beregninger av overføringskapasitet gjennom Brandbu mht. krisevannforsyning, kfr. også beskrivelse i pkt Beregningene er basert på følgende: Vannforbruk i forsyningsområdet til eksisterende Askimlandet vannverk 23 l/s (82 m 3 /h) Ruhet i ledningsnettet i hht forutsetninger som tidligere er lagt til grunn for beregningsmodellen (plastledninger k= 0,5 mm), støpejern (gråjern, k= 2,0 mm) Trykk ut reduksjon Marka er kote 270 Resultater av beregninger er oppsummert i tabell 3.2 og hydraulisk profil i figur 3.6 på neste side Tabell 3.2 Beregning av overføringskapasitet fra Marka til Nedre Moen mht til krisevannforsyning Alternativ 6.1 Alternativ 6.2 Alternativ 6.3 Forutsetninger Trykk ut reduksjon Marka [kt, moh] Vannstand Nedre Noen [kt, moh] Dimensjon ny vannledning Marka - Frogner (mm) 280 PVC 280 PVC 280 PVC Dimensjon sanert vannledning Skjervavegen til Nedre Moen 280 PVC 280 PVC 280 PVC Tiltak vannledning Frogner- Avancia Nei, eksisterende (lengde ca 520 m) Ny 280 mm PVC Ny 225 mm PVC 150 mm beholdes Tiltak vannledning Avancia - Skjervarveien, ekeisterende 150 stj+ 160 mm PE (lengde ca 200 m) Nei Nei Nei Resultater beregninger: Q inn i Nedre Moen [l/s] Q inn i Nedre Moen [m 3 /h] Trykk ved Frogner [kt, moh] Trykk ved Skjervavegen [kt, moh] Ut fra beregningene foreslås følgende: Ny vannledning fra Marka ned til Skofabrikken/ Frogner: Dimensjon d= 280 mm (PVC SDR 21, trykklasse PN 10- d i = 250 mm) Ny vannledning fra Frogner til Avancia (evt. utblokking). Dimensjon d= 280 mm (di= 250 mm) Side 32 av 44

35 Gran - Brandbu renseanleggg Forprosjekt Ledninger fra Avancia til Skjervaveien langs Storlinna (eksist. 150 stj+ 160 mm PE) Beholdes foreløpig uten tiltak Figur 3.5 Beregnet hydraulisk profil fra fordelingskum Marka M til Nedre Moen ved foreslåtte dimensjoner og overføring av ca 100 m 3 /h innn i Nedre Moen n:\511\05\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\rapport\rapport overføringsanlegg va gran- brandbu renseanlegg Side 33 av 44

36 4 Beskrivelse av ledningsanlegg 4.1 SJØLEDNINGER I JARENVANNET Dybdekartlegging Det er foretatt dybdekartlegging av Jarenvannet. Karleggingen er utført vha. ekkolodd, GPS og systemet Olex av firma ØPD Solutions. Grunnlag fra kartleggingen er vist i figur Figur 4.1 Dybdekart for Jarenvannet med aktuelle traseer for VA- ledninger De aktuelle traseer er foreslått av ØPD. Vannledninger legges innom landtak ved Jaren, mens spillvannsledninger legges direkte gjennom vannet Side 34 av 44

37 Største dyp for sjøledningen vil være ca 27 m. Kun kortere deler av traseen er dypere enn 23 m Figur 4.2 Profil langs foreslått trase for spillvannsledning, nordlige del øverst Figur 4.3 Profil langs foreslått trase for vannledning, nordlige del øverst Utførelse av sjøledninger Det skal legges 3 parallelle ledninger (vannledning d= 315 mm og 2 stk. spillvannsledninger d= 225 mm). Praktisk avstand mellom ledninger er anslått til ca m, dvs. avstanden mellom de ytre ledninger blir inntil ca. 30 m. Pumpeledning spillvann forutsettes i trykklasse PN 10 (PE 100 SDR 11) og vannledning trykklasse PN 16 (PE 100 SDR 9) Ledningene belastes med betongvekter for å få senket ledningene og for å hindre at de skal flyte opp. Loddvekter dimensjoneres ut fra luftfyllingsgrad ledningen skal tåle før den flyter opp. Det forutsettes at det ved utforming av pumpestasjonen legges vekt på at luft ikke skal tilføres ledningen Side 35 av 44

38 Høy loddbelastning medfører større belastning på rørene under senkning. Vektbelastning for vannledninger foreslås til ca. 30 % luftfyllingsgrad og for pumpeledning spillvann for luftfyllingsgrad fra %. Dette vurderes nærmere ved detaljprosjektering. Bunnforholdene i Jarenvannet består av dynn. Det må tilrettelegges for at ledningen skal kunne lokaliseres og heves dersom det oppstår lekkasjer. Dersom ledningene synker ned i slammet på bunnen vil en under løsrivelsen fra slammet få relativt høye bøyespenninger i ledningen. Ved å velge min trykklasse PN 10 / SDR 11 bør imidlertid ikke dette være noe problem. Dersom bunnen evt. er av en beskaffenhet som slik at ledningene vil synke ned i slammet bør ledningene påsettes bøyer 1-2 m over bunnen slik at ledningen kan lokaliseres. For å lette evt. heving kan det være aktuelt for hver 0,5-1,0 km å sikre ledningene slik at de ikke synker så dypt at de begraves. Det foreligger tillatelse fra Fylkesmannen til å etablere ledninger i Jarenvannet gjennom naturreservatet, kfr. vedlegg. Detaljert krav til plassering av ilandføringspunkt ved Nordtangen ble gitt i mail fra FMO. Kommunen v/ landbrukskontoret har gitt tillatelse til å utføre anleggsarbeider i den nordlige del av Jarenvannet (nord for naturreservatet) med de samme betingelser som i tillatelsen fra Fylkesmannen i Oppland. Det vil være ønskelig å utvide perioden for anleggsarbeider i den nordlige del av Jarenvannet, kfr. at ledninger skal sveises og påsettes betonglodd fra en riggplass for dette. 4.2 LEDNINGER PÅ LAND Det er i samarbeid med kommunen gjort en foreløpig vurdering av aktuelle traseer. Ledningstraseen fra nordenden av Jarenvannet til overgang til selvfallsledning ved Kakuhaugen ligger i hovedsak over landbruksareal/jorder. Det er aktuelt med ett høybrekk med kummer for manuell lufting av vannledning og pumpeledning spillvann på traseen mellom Fagertun og Kakuhaugen. Mellom Kakuhaugen og Marka er det skissert / diskutert 2 alternative traseer. Det østlige alternativet følger deler av traseen landbruksveg på vestsiden av rv 34. Det andre alternativet ligger i skråningen på vestsiden av landbruksveien. Terrenget på denne strekningen er sidebratt. Også fra Marka mot Brandbu renseanlegg er det skissert/ diskutert alternative føringer av for ledningen. Ved det østlige alternativet legges ledningene syd for og øst for skofabrikken. Ledningen må ved det østlige alternativet legges med minimumsfall (0,5 %) på store deler av strekningen fra Skofabrikken til Brandbu renseanlegg. Ved et vestlige alternativet er det mulig å legge ledningene med større fall, men det forutsetter føring langs med rv 34 over en lengre strekning. Løsninger vurderes nærmere ved videre prosjektering. I område forbi Skofabrikken er grunnvannstanden høy og grøftedybden blir relativt stor. Det forutsettes gjennomført grunnundersøkelser i forbindelse med videre prosjektering Side 36 av 44

39 Fra eksisterende pumpestasjon Granum ny pumpestasjon- Alfenga Skjervum er det nødvendig å legge nye vannledninger og spillvannsledninger på ulike strekninger, kfr tegning nr /210. Fra kryssing av jernbanen opp til Alfenga er det nødvendig å legge om alle ledninger p.g.a ny rv 4. På øvrige strekninger er det avtalt med kommunen at det skal legges nødvendige ledninger for å nye ivareta funksjoner, og at eksisterende ledninger skal beholdes, dvs. ikke skal legges om / saneres Side 37 av 44

40 5 Kostnadsoverslag Det er beregnet investeringskostnader for tiltak ved omlegging av vannforsyningen beskrevet foran. Investeringskostnader er beregnet basert på erfaringspriser. Prisnivå er 2. halvår Kostnadsoverslaget omfatter anlegg som må etableres i forbindelse med nytt pumpeanlegg for spillvann, og vannforsyningssystem for å oppnå funksjoner som er beskrevet Kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp og i denne rapporten. Kostnadsoverslaget omfatter anlegg på strekningen eksisterende pumpestasjon Granum fram til Brandbu renseanlegg med "avgreininger" opp til Skjervum og fordelings kum ved Marka. Dvs at også noen anlegg som er "tidligere finansiert" inngår. Følgende strekninger er ikke medtatt i kostnadsoverslaget: Vannledning på Brandbu fra Skofabrikken / Frogner til Avancia Ledninger mellom ny fordelingskum Marka og Sterud Tidligere anlagt vannledning og pumpeledning fra Alfenga til Nordtangen. Kostnadsoverslaget er utarbeidet med forbehold om at det ikke er gjennomført grunnundersøkelser. Beregnede entreprisekostnader er tillagt påslag for administrasjon og prosjektering samt usikkerhet. Byggelånsrenter samt kostnader for grunnerverv og evt. erstatninger er ikke medtatt i beregnede kostnader Samlede investeringskostnader er beregnet til 50 mill. kr ekskl. mva, kfr tabeller på neste side Side 38 av 44

41 Investeringskostnader ekskl mva er beregnet til (kostnader angitt i 1000 kr): Antall/ lengde (m) Dim vl (mm) Dim sp.vl (mm) Enhetspris (kr/m evt kr/stk) Delsum (1000 kr) Sum (1000 kr) Sydlig del Pumpestasjon spillvann Granum Rigg 410 Bygningstekniske arbeider med innløpskum Avstiving for utgraving av byggegrop, stipulert 500 Røropplegg og pumper 815 Elektro, automatikk og driftskontroll 590 Reservekraft 250 VVS og luktreduksjon 240 Anleggsbidrag strømforsyning 400 Overløpsledning Ledningsanlegg langs Granumstanda Spillvannsledning fra eksisterende til ny pst Granum Fra pst Granum til jernbanen Tilkoblinger/ tilpassing til tidligere lagte ledninger ved / langs jernbanen Ledninger jernbanen- Alfenga - Skjervum Borring gjennom jenbanen ( for vl d= 315 mm og spillvann selvfall) Ledninger undergang jernbanen - ny fordelingskum Alfenga Fordelingskum Alfenga (med overbygg) Borring gjennom eksisterende rv Ny vannledning Alfenga - Skjervum Oppdimensjonering av 150/ 200 mm vannledning ovenfor Skjervum Sum entreprisekostnad Uforutsett (10%) Generelle kostnader (ca. 10%) SUM EKSKL. MVA Nordlig del Ledninger ved Nordtangen Sjøledninger i Jarenvannet Vannledning 315 mm SDR Spillvannsledninger 2 stk 225 mm SDR x Landtak Jarenvannet Tette PE-kummer ved landtak spillvannsledning Tette PE- kummer ved landtak vannledning Jaren Ledningsanlegg Jarenvannet - Marka Trase Jarenvannet - Kakuhaugen st.j alt. 315 PE SDR Trase Kakuhaugen - nedenfor Marka st.j alt. 315 PE SDR Kum ved Fagertun, avgreining til Hvamstad/ Jaren (med overbygg) Trase fra rv 34 nedenfor Marka til fordelings kum Marka Fordelingskum/trykkøker mm Marka (med overbygg) Ledninger Marka- Brandbu ra Nedenfor Marka til avgreining nord for Skofabrikken Nord for Skofabrikken - Brandbu ra Borring gjennom rv Tiltak røropplegg i Nedre Moen høydebasseng Sum entreprisekostnad Uforutsett (10%) Generelle kostnader (ca. 10%) SUM EKSKL. MVA Side 39 av 44

42 6 Framdrift For å ta i bruk avløpsanlegget er det nødvendig at gjennomgående ledningsanlegg fra eksisterende pumpestasjon Granum fram til Brandbu renseanlegg er etablert. Etappevis utbygging av avløpsdelen av anlegget i den forstand at man kan ta i bruk deler av pumpeanlegget før hele traseen er bygget ut vurderes ikke å være aktuelt. Utbyggingen kan gjennomføres slik at vannforsyningsanlegget tas i bruk senere enn avløpsanlegget. Dvs. at traser der det kun skal legges vannledninger evt. kan utføres etter at avløpsanlegget er tatt i bruk. Av hensyn til gjennomføring, testing og idriftsettelse er det imidlertid ønskelig at anleggene kan utføres sammenhengende. Det er ønskelig at pumpeanlegget er etablert ved omlegging av VA- ledninger ved Alfenga for rv 4. Dermed kan omleggingen tilpasses ny løsning, og ikke både eksisterende og ny løsning. Dette er også lagt til grunn ved vurdering løsning. Det er innhentet tillatelse fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling til å legge ledninger gjennom Jarenvannet naturreservat. Tidspunkt for anleggsarbeider gjennom naturreservatet er av Fylkesmannen satt til 1 august til 30 september av hensyn ti dyrelivet, kfr vedlegg 1. Det vil være nødvendig at perioden for anleggsarbeider i den nordlige del av Jarenvannet er lengre enn dette. Utarbeidelse av framdriftsplan for utbyggingen avventes til rammebetingelser og ønsket framdrift er nærmere avklart med kommunen. Dette gjelder mht finansiering, bygging av rv 4 mm Side 40 av 44

43 Vedlegg

44

45