Unionen NR. 3 SEPTEMBER 2014 ÅRGANG 9 OFFENTLIGE BYGGEPLASSER DOMINERT AV FIRMA, UTEN EGNE ANSATTE OG LÆRLINGER. Forts. side 3

Transkript

1 Unionen NR. 3 SEPTEMBER 2014 ÅRGANG 9 Avd. 747 Fellesforbundet fagforening UNIONEN FAGFORENING NR. 3 SEPTEMBER 2014 ÅRGANG 9 OFFENTLIGE BYGGEPLASSER DOMINERT AV FIRMA, UTEN EGNE ANSATTE OG LÆRLINGER TEKST: ROGER JOHANSEN Utenlandske firmaer vinner oppdrag fordi de ikke har lærlinger. Flere Fylkeskommuner har satt fokus på problemet. Det er ikke bare utenlandske firma uten lærlinger som har oppdrag for det offentlige. Det samme gjelder mange norske. Blant annet har vi brakt i erfaring at det samme gjelder OBAS VEST som nesten ikke har egne ansatte eller lærlinger i produksjonen, men baserer seg på underentrepriser og bemanningsbyråer. OBAS VEST har, og har hatt, en rekke oppdrag for det offentlige, og spesielt med Statsbygg som byggherre. Av fullførte prosjekter kan nevnes: For Hordaland Fylkeskommune; Arna Videregående Skole, Follese skole, Grieghallen. For Statsbygg: Norges Handelshøyskole (NHH), Stats arkivet, Universitetsbiblioteket i Bergen. Av igangværende prosjekter for det offentlige: BKK, UIB Bergen Museum, Nygårdsgaten 112 (tidligere Høgskulen i Bergen (HIB) sine lokaler). STATSBYGG er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre og eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Ifølge Statsbygg byggherrefunksjon sine egne utsagn, er de i en konkurransesituasjon som krever kontinuerlig forbedring og de har stort fokus på å forbedre sine leveranser på dette området. Hvert år iverksettes en rekke små og større Forts. side 3 OBAS har arbeid for Universitetet i Bergen. OPPSØKENDE VIRKSOMHET I OMENGS KOMMUNENE TEKST: ATLE WEDAA Unionen Fagforening har siden sommeren 2012 hatt organisasjonsområde i Hordaland nord for Hardangerfjorden og i Jondal. Vi ønsker å bli mer synlig ute i omengskommunene og har startet et plan messig arbeid på Voss og omeng, men vi ønsker gjerne å høre fra deg og dine arbeidskollegaer i hele organisasjonsområdet. Det er viktig for oss å være i kontakt med våre medlemmer og klubber i hele organisasjonsområdet for å vite hvilke utfordringer foreningen kan bistå med, bistå med rekruttering av nye medlemmer, være med å danne gode lokale fora, m.m. Sistnevnte klarer vi ikke alene, vi trenger dere tillitsvalte og medlemmer med på laget. Slike fora har vist seg svært nyttig i forkant av lønnsforhandlinger og i perioder hvor enkeltaktører har lite arbeid. Vi har startet arbeidet på Voss hvor vi har vært i kontakt med medlemmer og uorganiserte i flere bedrifter. Det har på Voss blitt ytret ønske om å etablere et lokalt fora, noe vi skal ta initiativ til. Vi ønsker å være en tilgjengelig fagforening som etterstreber å imøtekomme alle ønsker om besøk på arbeidsplassen. I tiden fremover vil vi være på Voss minst en gang hver måned. Vi vil opplyse om eksakt tidspunkt via utsending av sms til medlemmene i området. Vi håper mange på Voss finner det nyttig å ta kontakt med oss når vi er i området. Vi oppfordrer alle medlemmer i hele organisasjonsområdet til å ta kontakt med foreningen dersom man ønsker besøk på arbeidsplassen, bistand i spørsmål eller annet. Dette kan gjøres til Atle Wedaa på atle.wedaa@fellesforbundet.org eller mobil Returadresse: Unionen Fagforening, Håkonsgate 3, 5015 Bergen B 1

2 LEDER HVEM SKAL BYGGE FREMTIDENS NORGE EN KOMMENDE SAMFUNNSUTFORDRINGEN? Som nyvalgt leder for Arbeiderpartiet har Jonas Gahr Støre børstet støv av den gamle parolen «Vi bygger landet» som forgjengerne gikk under i 1. mai toget i Den gang var det behov for å gjennbygge landet etter krigen, og alle følte budskapet. Hva så i dag, er vi ferdig med å bygge landet? Er det umoderne? Absolutt ikke, vi står ovenfor en formidabel videreutbygging av landet vårt. Fremtidig befolkningsvekst, for lav boligbygging og vedlikeholdsetterslep på offentlige bygg gir stort behov for en slagkraftig og kompetent byggenæring. I tillegg kommer det store samferdselsprosjekter både på kort og lang sikt. Kompliserte prosjekter som skal binde landet sammen når fjorder skal krysses og fjell skal flyttes. Hvem skal så bidra i utbyggingen? Etter å ha tolket de første inntakstallene til videregående opplæring står vi i fare for å bli en nasjon som er avhengig av andre lands håndverkskompetanse. Søkertallene til bygg og anleggsteknikk har sunket over flere år, og søkernedgangen er ned 16 % til VG1 viser årets tall. Bygg- og anlegg har den største nedgangen, mens studiespesialisering og påbygning til generell studiekompetanse øker mest. I tråd med mediabildet. Hvor viktigheten av realfag løftes frem samtidig som man skriver om arbeidskriminalitet og useriøsitet innen bygg og anlegg. Det er ikke vanskelig å forstå ungdommens valg. Men får vi ikke snudd trenden står vi ovenfor en samfunnsutfordring. Vi gjør oss totalt avhengig av andres kompetanse for å få bygget nødvendige samfunnsmessige behov som bosted, skoleplass, sykehus og sykehjemsplass og utbygging av nødvendig infrastruktur for innbyggerne. Både tidsfrister og økonomiske rammer blir truet. Bransjen må fremsnakke sin betydning. Mulighetene for karriere og egenutvikling må vises til arbeidstakene. Kommuner- og Fylkestingspolitikerne må til sitt ansvaret å gjøre det offentlige til en foregangsinnkjøper hva gjelder krav om seriøsitet og lærlinger. Sammen skal vi også i fremtiden ha kontroll på byggingen av Norge. MADS WIIK KLEVEN VIKTIG MED GODE TILLITS VALGTE OG BRED ORGANISASJONS OPPSLUTNING I BEDRIFTEN TEKST: STEIN BRUSE HOFSTEDT De tillitsvalgte i bedriftene har en viktig rolle i flere sammenhenger, og det er derfor viktig at man er nøye med hvem man velger som tillitsvalgt. I mange tilfeller er det særdeles viktig at den tillitsvalgte har en viss kunnskap om hvordan en sak må angripes, for at man skal oppnå det beste resultatet. Det være seg i saker om innskrenkninger (permitteringer / oppsigelser), andre personal saker eller lokale forhandlinger. Lov- og spesielt avtaleverket er bygget opp rundt prinsippet at saker løses best nærmest der de oppstår. Det er der man kjenner problemstillingene best, og det er der man har best grunnlag for å se løsninger. Føler man seg usikker på hvordan man skal angripe en sak, og hvilke rettigheter medlemmene har, så konferer med foreningen før man skriver under på noe. De som velges bør være villig til å ta tillitsvalgt-kurser, og de som velger dem må være villig til å støtte opp om dem. Det er viktig for en tillitsvalgt å ha medlemmene i ryggen. Det verste er når medlemmene stiller krav til den tillitsvalgte, som den tillitsvalgte må reise og stå på ovenfor arbeidsgiver, samtidig som flere av medlemmene aksepterer noe helt annet hver for seg. Det er ingen tvil om at man i mange bedrifter i dag aksepterer forhold som man ikke aksepterte for noen år siden, i hovedsak fordi man ikke har tillitsvalgte som fungerer og hvor de enkelte ansatte aksepterer forhold som ikke er i henhold til lov- og / eller avtaleverk. På den måten rives de ansattes rettigheter ned, og de ansattes arbeidsforhold forverres mer og mer. Vi ser at stadig flere nærmest står med «lua i handa» ovenfor sin arbeidsgiver, og vi ser at mange arbeidsgivere benytter seg av det. Er det slik man vi ha det? Det tror vi ikke. Er det slik at man forventer at andre skal ordne opp for seg? Ja, i mange tilfeller tror vi det er slik, og det har vi også fått høre. Problemet er at det er de ansatte ved deres tillitsvalgte som har mandat til å gjøre noe med det. Foreningen har ingen forhandlingsrett med bedriftene før foreningen har mottatt en uenighetsprotokoll fra de tillitsvalgte i bedriften. I prinsippet betyr det at de tillitsvalgte må gjøre en jobb først. Foreningen kan bistå de tillitsvalgte med den jobben, men vi har ikke muligheten til å gjøre jobben for dem. Derfor er det viktig at de tillitsvalgte vet hva jobben deres går ut på, og at de har medlemmene i ryggen når de reiser problemstillinger ovenfor bedriftens ledelse. Derfor er det også viktig at man har god medlemsoppslutning i bedriften. De tillitsvalgte og medlemmene har ikke særlig makt hvis flesteparten i bedriften er uorganiserte. Da er også grunnlaget for opprettholdelse av tariffavtalen i bedriften svekket. Bortfaller tariffavtalen så mister man også mange rettigheter. Vi arrangerer stadig kurs for tillitsvalgte og medlemmer, så meld dere på. Spør de du jobber sammen med om de er organisert. Hvis de ikke er det så ta gjerne kontakt med foreningen på Vi kommer gjerne på besøk. utgiver: ansvarlig redaktør: Unionen Fagforening Mads Wiik Kleven i redaksjonen: Stein Bruse Hofstedt, Roger Johansen, Atle Wedaa, Kjetil Dahle, Johnny Helland, Harry Eide, Frode Skagen, Kjell-Olav Rømo, Einar Salbu e-post: unionen@fellesforbundet.org grafisk produksjon: Bodoni ISSN: Illustrasjonsfoto 2

3 FORTS. FRA SIDE 1 FORTS. FRA SIDE 1 Bergen Miljøbygg AS har arbeid på Ulsmåg Skole for Bergen Kommune. OFFENTLIGE BYGGEPLASSER DOMINERT AV FIRMA, UTEN EGNE ANSATTE OG LÆRLINGER tiltak med dette som siktemål. Målet er selvsagt færrest mulig feil, høyest mulig kvalitet og optimal/raskest mulig gjennomføring. Og Statsbygg tror det er et potensial her i forhold til dagens situasjon. Innføring av Lean-prinsipper i Statsbyggs byggeprosjekter er et slikt tiltak. Her er vi som fagforening helt på linje med Statsbygg, vi mener at vi allerede har et system som burde vært en naturlig del av dette, nemlig akkordtariffene. Det som er uforståelig for oss, er at det virker som om en del arbeidsgivere bevisst motarbeider akkordlønnssystemet og gjør hva de kan for forhindre at det skal kunne praktiseres. Akkordtariffene fordrer rasjonell drift. Det igjen fordrer god planlegging, riktig bemanning, ryddighet, nøyaktighet og hensyn til de materialer som benyttes. Og på en konferanse i Bergen i slutten av november 2013 i regi av Lean Construction, fikk daglig leder i OBAS VEST, Rune Nilsen, promotere OBAS og Lean Construction som de eneste utenom STATSBYGG sine. Konferansen var en såkalt fagdag der erfaringer fra prosjekter i Statsbygg innenfor Lean prosjektering og Lean bygging. På den omtalte konferansen i november 2013 ble det fra Statsbygg side fortalt om erfaringene de som byggherre har med hvordan de bestiller lean-prosjektering og gjennomføring. For rådgivere og entreprenører som ikke har vært med på dette før, kreves det at man er åpen for nye tanker og måter å organisere prosjektet på helt fra start. I oppsummeringen fra fagdagen, står det på Lean Construction sin hjemmeside, at Rune Nilsen fra OBAS Vest fikk vist deltakerne disse utfordringene gjennom sitt innlegg fra både Statsarkivet og Norges Handelshøyskole (NHH). Vi hørte og fra flere ildsjeler i OBAS VEST som var stolte av arbeidsplassen sin. God planlegging og ryddige arbeidsplasser, forutsigbar hverdag for arbeiderne, lite stress, hyggelige arbeidsforhold på byggeplassen, folk som trives og bedre fortjeneste enn i andre oppdrag. Siste innleder på fagdagen var en representant fra Statsbygg som fortalte om et prosjekt som nå er avsluttet og kom med erfaringer og tips til forsamlingen, der Lean som teori, metodikk og metode skal gi resultater. Samme innleder avsluttet konferansen med et innlegg som var rettet mot de forventningene som ligger i Lean. Hva kan man forvente og hva kreves for å lykkes. Hvordan Statsbygg tenker Lean for den nye Kunsthøgskulen og Designskolen i Bergen som skal bygges i Møllendalsveien, i bunnen av Store Lungegårdsvann, der Munck sine gamle industrilokaler i dag ligger og er i ferd med å rives. STATSBYGG OG OBAS = SANT Hva er det som gjør at på omtrent alle prosjekter der STATSBYGG er byggherre,- er OBAS utførende entreprenør. OBAS er kjent for ikke å ha egne ansatte og lærlinger i produksjonen. Sett med våre briller, virker det som det er et tett samarbeid mellom STATSBYGG og OBAS. Påfallende tett vil sikkert noen mene da vi har observert folk i arbeidsklær med STATSBYGG og OBAS på ryggen med like stor skrift og plass. SKREKKENS EKSEMPEL Et av mange, og det vi vil kalle et skrekkens eksempel, fra vårt eget område når det gjelder innleie som fortrenger lærlinger og nyrekruttering til byggfagene, er Ulsmåg Skole med Bergen kommune som byggherre. Der er et overveiende flertall av de som jobber der fra bemanningsbyråer og de fleste fra Øst-Europa og dermed nærmest kjemisk renset for lærlinger. Selv om dette er et norsk firma, hadde for eksempel Bergen Miljøbygg, ingen egne ansatte på plassen ved Unionen sine besøk, bortsett fra prosjektleder og nestleder. I stedet har vi registrert at dette firmaet har leid inn fire forskjellige bemanningsbyråer. Når vi prøver å organisere noen fra ett av bemanningsbyråene som ikke er innleid til Miljøbygg men en annen aktør, er de innleide tydelig redd for noe. De vil gjerne organisere seg, men vil ikke skrive under når noen andre ser det. 3

4 AKTUELT Tillitsvalgt Johannes L. Kløve utenfor byggeprosjektet i Gullfjordungsvegen. TVERBERG & SØNNER, BYGGMEISTER OG ENTREPRENØR FORRETNING AS TEKST OG FOTO: ATLE WEDAA I skrivende stund er Unionen Fag forening i ferd med å sende inn krav om tariffavtale ved Tverberg & Sønner, Byggmeister og Entreprenørforretning AS på Voss. Fra Unionen Fagforening oppsøkte bedriftens ansatte for første gang og fram til i dag har det kun gått to og en halv måned. Trekker vi fra fire uker ferie så har vi med andre ord ikke brukt mer enn halvannen mnd på å skaffe grunnlag for å kreve tariffavtale i bedriften. Om det er rekord skal være usagt men undertegnede opplever i alle fall at det som regel går med langt mer tid før vi normalt har fått organisert opp i en bedrift og er klare for å kreve tariffavtale. Vi ønsker å bli enda mer synlig ute i omengskommunene. Derfor begynte vi før ferien med et planmessig arbeid på Voss som fremdeles pågår. Det var i denne sammenhengen at undertegnede første gang traff på folk fra Tverberg & Sønner i juni mnd. Da var det tre organiserte i bedriften, nå er dette steget til tolv og som sagt tariffavtale vil nå bli krevd. I samtale med tillitsvalgt Johannes L. Kløve og øvrige ansatte ved bedriften er det ingen opplagt forklaring på hvorfor det har gått såpass fort å få folkene organisert. Johannes forteller at for en tre fire år siden var det også gjort et forsøk på å organisere opp i bedriften med tanke på opprettelse av tariffavtale, men den gangen rant det hele ut i sanden uten at noe skjedde. Vi blir vel enige underveis i samtalen om at her kan det være mye tilfeldigheter med i spillet, eller kanskje Unionen Fagforening denne gangen var på rett sted til rett tid? Det viktigste er jo uansett at tariffavtalen kommer på plass og sammen med de rettig hetene tariffavtalen gir, følger også AFP Avtalefestet pensjon. Det å ha rettighetene til AFP utover folketrygden og de ytelsene bedriftens OTP Obligatorisk tjenestepensjon gir, er viktig når en kommer så langt i livet at yrkeskarrieren går mot slutten. Hva som er viktigst i det å få på plass en tariffavtale, varierer selvsagt litt med alderen på det enkelte medlem. Det er imidlertid ikke å legge skjul på at de «eldste» av medlemmene våre ofte legger mer vekt på AFP i slike sammenhenger. Tverberg & Sønner Byggmeister og Entreprenørforretning AS fremstår som et veletablert firma og har tradisjoner tilbake til Som det fremgår av navnet er dette en alsidig bedrift og som byggmester og entreprenør tilbyr bedriften alt innen tømrer og snekkertjenester, rehabilitering, nybygg trelast graving sprengning og transport. De ansatte beskriver bedriften som en grei arbeidsplass hvor en stort sett har fulgt overenskomstens bestemmelser på de fleste tillegg. På møte med de ansatte for å ta de nødvendige formalia i prosessen med å kreve tariff avtale, ble det også valgt tillitsvalgte av og blant de organiserte slik Hovedavtalens bestemmelser er. Mangeårig tillitsvalgt Johannes L. Kløve ble gjenvalgt og Even Dæmring Hagen ble valgt som vara. Unionen Fagforening ønsker begge to tilykke i sine verv og ser frem til et fruktbart samarbeid. Avslutningsvis gjenstår det bare å takke de ansatte ved Tverberg & Sønner så langt, ønske lykke til med tariffavtalen når den kommer på plass og konstatere at vi garantert vil treffes igjen. 4

5 MODERNISERING AV ARBEIDSMILJØ LOVEN TEKST: MADS WIIK KLEVEN Rett før ferien kom Arbeidsministeren ut med sine forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven (AML) for å gjøre loven mer moderne og familievennlig. Bl.a. gjennom åpning for mer pålagt overtidsarbeid og søndagsarbeid. Under vil vi kort ta opp linjene i forslaget, som i helhet forrykker medbestemmelsen og sikkerheten til den enkelte. Behovet for å lette tilgangen til arbeidsmarkedet for de med lav eller ingen utdannelse og ett handicap brukes som sannhetsvitne fra regjeringen. I tillegg påstås det at om man får prøvd seg i arbeidslivet vil man få fast ansettelse. Svaret på dette er at midlertidige stillinger ikke skaper flere faste stillinger, de fortrenger heller faste stillinger. Det blir gjerne sysselsatt flere, men i midlertidige stillinger, som ikke gir forutsigbarhet og sikkerhet for den enkelte. NHO Service har også gjennom sitt systematiske arbeid med å utvikle dagens arbeidsavtale for bemanningsbransjen vist at det viktigste er å skape mest mulig fleksibilitet for arbeidsgiver, som har gått på bekostning av fagutdanning og den enkelte arbeidstaker i bemanningsforetakene. Fra å starte med lange kontrakter er det ikke nå unormalt med 2 eller 1 ukes kontrakter. Det er ikke god sikkerhet for å betjene lån eller å forsørge en familie. MIDLERTIDIG ANSETTELSE: Det åpnes for generell adgang til midlertidig ansettelse med varighet enten i 9 eller 12 måneder. I tillegg til dagens adgang til midlertidig ansettelse videreføres. Det skal innføres restriksjoner som skal hindre gjentatte midlertidige kontrakter, så langt legges det opp til at man kan bli midlertidig ansatte på flere vilkår fortløpende, og det er usikkerhet rundt muligheten for å videreføre midlertidighet ved små endringer i stillingsbeskrivelsen. Regjeringen anser ikke 6 måneders prøvetid for å være en god ordning for å prøve seg i arbeid, eller for arbeidsgiver å prøve ut kandidaten. Regjeringen åpner også for å endre NOTISER dagens regel om at man skal betraktes som fast ansatt etter fire år som midlertidig ansatt. ARBEIDSTID: Grensen for hvor mye overtid arbeidsgiveren kan pålegge en ansatt utvides fra 10 til 15 timer i uka og fra 25 til 30 timer i måneden. Grensen for hvor mye overtid man kan jobbe etter lokal avtale utvides fra 15 til 20 timer i uka og fra 40 til 50 timer i måneden. Arbeidstilsynet får myndighet til å godkjenne inntil 25 timer overtid per uke (20 timer i dag). Det gjøres ingen endringer i hvor mange timer overtid man kan jobbe per år. Ved gjennomsnittsberegning av arbeidstiden kan man jobbe maks 10 timer per dag hvis det foreligger individuell avtale (maks 9 timer i dag). Foreligger det en lokal avtale om gjennomsnittsberegning, kan den daglige arbeidstiden maks være 12 timer (10 timer i dag). Årsgjennomsnittet for arbeidstid skal fortsatt være 37,5/40 timer per uke. Arbeids tilsynet får kraftig utvidete fullmakter til å godkjenne arbeidstidsordninger som avviker fra normalen og de skal kunne overprøve nei til langturnuser fra fagorganisasjonene. SØNDAGSARBEID Regjeringen vil at ansatte i blant annet helse- og omsorgsyrkene skal kunne jobbe annenhver søndag. Lovtekst endres til å hete at søndagsarbeid er tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig. Ved særlige og tidsavgrensete behov vil arbeidsgiveren får rett til å pålegge søndagsarbeid uten å måtte inngå avtale med de tillitsvalgte først. Der søndagsarbeid er tillatt skal det bli SYKEPENGER Grunnbeløpet (1G) i folketrygden er fra 1. mai 2013 kr ,- Maksimal utbetaling av sykepenger er 6G eller kr ,- pr. år. Omregnet gir dette kr ,54 pr. uke. Beregnet etter 7,5 timers dag gir dette kr. 271,91 pr. time. anledning til å jobbe annenhver søndag. Dagens regel om at hver tredje søn- eller helligdag skal være fri fjernes. SOSIAL DUMPING: Regjeringen svekker og fjerner flere av den forrige regjeringens tiltak mot sosial dumping. Kollektiv søksmålsrett for fagforeningene ved ulovlig innleie,fjernes. Regjeringen vil innføre forskrift om unntak fra likebehandlingsprinsippet i vikarbyrådirektivet ved tariffavtale. ARBEIDSLIVSKRIMINALITET: Strafferammene for svært alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet heves til bøter eller fengsel inntil ett år (evt. tre år) og strafferegler for mindre alvorlige saker fjernes. Brudd på loven om allmenngjøring av tariffavtaler skal kunne straffes med fengsel i inntil ett år (to år ved grove overtredelser). Også medvirkning til brudd på allmenngjøringsloven skal heretter kunne straffes. ALDERSGRENSE: Regjeringen ønsker å endre aldersbegrensingen og sender tre forslag på høring: Beholde dagens 70-årsgrense, heve den til 72 år eller heve den til 75 år. Dersom regjeringen konkluderer med å heve aldersgrensa i arbeidsmiljøloven, kan også adgangen til å ha lavere bedriftsinterne aldersgrenser bli fjernet. 5

6 HMS ARBEIDSSKADER OG DØDSFALL TEKST: HARRY EIDE Det er et alvorlig tema jeg starter med denne gangen, for det koster meg å høre og lese at noen av våre arbeidskamerater ikke kommer hjem etter arbeidsdagen. Det å dø på jobben skal ikke skje Vi skal være sikker og trygg på jobb i norske virksomheter. Det gjør meg vondt å tenke på de som sitter igjen, barn, ektefelle, mor og far og øvrige familie som har fått en tom stol og masse ubesvarte spørsmål. Sender mine tanker og dypeste medfølelse til dere som har mistet en av deres kjære på jobb. Jeg mener at alle som har mistet en på arbeid skal få svar på hva som har skjedd og derfor må alle arbeidsskade dødsfall, på lik linje med andre plutselige dødsfall, umiddelbart bli etterforsket av politi, påtalemyndighet og arbeidstilsyn for å gi svar på hva som skjedde og hvorfor. Kanskje trenger vi en egen gruppe som har dette til oppgave. ÅRET 2013 Det var 48 arbeidsskade dødsfall i av arbeidsskade dødsfallene var i arbeidstilsynet distrikt Vestlandet (Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland). Av de 18 er 9 dødsfall relatert til bygg & anlegg. Kjennetegn ved dødsulykkene i 2013 er at det er høy andel av unge arbeidstakere og høy andel av erfarne arbeidstakere som blir rammet. I tillegg er det høy andel av arbeid med maskiner. Risikofaktorer er i stor grad holdninger og manglende risikotenkning før jobben starter. Manglende HMS vurdering av jobben som skal gjøres og bruk av maskiner, generelle HMS-kunnskaper mangler og manglende samt dårlig opplæring av nye og unge arbeidstakere. Det er virksomheter i region Vestlandet, dette utgjør 19 % av alle virksomhetene i Norge. Region Vestlandet står for 23 % av alle registrerte ulykker og av disse er ca. 21 % definert som alvorlige ulykker. Vestlandet ligger på topp i antall døde og alvorlige skader/ulykker, jeg spør hvorfor det. De regionale verneombudene for byggfagene gjennomførte 3897 virksomhetsbesøk og stanset arbeidet 1725 ganger i HVA KAN VI GJØRE? Det finnes ingen fasit, men vi kan alle bli bedre i å ta vare på kameraten vår. Vi kan bli bedre i å risikovurdere arbeidet som skal utføres. Byggherrer kan bli bedre i å planlegge helse, miljø og sikkerheten til arbeidstakerne som skal bygge bygget. Tiden det tar å bygge må vurderes bedre, ansattes kompetanse må styrkes. Det skal alltid brukes kollektive sikringstiltak (stillas og rekkverk). Vi må få flere egne ansatte og bruke flere resurser til rekruttering av lærlinger for å sikre fagkompetansen i fremtiden. Det må være ett felles språk på våre byggeplasser og i Norge må det være Norsk. Det å forstå hverandre både i arbeidssituasjon og i brakken kan avklare mange unødvendige handlinger og gjøre de psykososiale forholdene bedre. SKOLERING Det kreves god skolering av både den som leder virksomheten og alle ansatte. Det er derfor en selvfølgelighet at leder, arbeidsledere, verneansvarlige og verneombud får den nødvendige opplæringen. Samtidig må byggherrene skolere sine SHA koordinatorer (KU) på det mest selvfølgelige som byggherreforskriften sier å ta vare på arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet. HØSTENS KURS Fellesforbundet ved regionalt verneombud er av partene pålagt å arrangerer og gjennomfører godkjente verneombudkurs. Ved å delta på vår skolering er du sikret at godkjent opplæring blir gitt. Vår opplæring har fokus på sikkerheten til den enkelte og at verneombudet og verneansvarlig skal bli dyktige i jobben sin ute på byggeplass. Våre kurs handler om arbeidet ute på byggeplasser og hvordan vernearbeidet skal være. Alt materiell er tilpasset byggeplass slik at vi alle kjenner oss igjen. Høstens 40 timers verneombudskurs går den november og desember 2014 søknadsfrist snarlig (Det er alt 16 påmeldte). Ta kontakt virksomhetens leder eller HMS-ansvarlig og sørg for at de som trenger kurs blir påmeldt. Mer kursinformasjon får du ved å ta kontakt med harry.eide@fellesforbundet.no mobil Ønsker alle en trygg og god arbeids høst. Fellesforbundet og Byggenæringens landsforening er enige om hvordan denne skoleringen skal være. (se FOB bilag 11). Opplæringen er den riktige opplæringen for bransjen og den eneste HMS opplæringen som er spisset mot bygg og anlegg. Alle ledere, verneansvarlige, koordinatorer og verneombud skal ha godkjent opplæring. Dette er beskrevet i både felles overenskomsten for byggfag og arbeidsmiljølovens 6-5. Kostnaden med opplæringen skal holdes av arbeidsgiver. TARIFF ÅRETS LOKALE FORHANDLINGER TEKST: KJELL-OLAV RØMO De lokale forhandlingene er nå godt i gang i de fleste bedriftene våre, men av tilbakemeldingene vi får ser det ut til at få er ferdige enda. Ut fra de rapportene som har kommet inn, ser det ut til at gjennomsnittet på de lokale tilleggene ligger rundt ramma i det sentrale oppgjøret, det vil si i overkant av tre prosent i påslag på gamle satser. Vi ber de tillitsvalgte fortsette å sende inn resultatene etter hvert som avtalene blir ferdige. Dermed får vi bedre oversikt over situasjonen og vi kan gi mest mulig korrekt informasjon om den faktiske situasjonen for lønns- og arbeidsvilkårene i vårt område. I de lokale forhandlinger har vi som arbeidstakere mulighet til å påvirke lønns- og arbeidsvilkår på en måte som de ikke har i bedrifter uten tariffavtale. Det forutsetter imidlertid at de tillitsvalgte ser viktigheten 6

7 MÅLEKONTORET PÅ BYGGEPLASSEN Har dere hatt lokale forhandlinger, og hva er de viktigste kravene? Czy przeprowadziliście lokalne negocjacje z pracodawca i jakie mieliście najważniejsze żądania? TOMASZ SZEWCOW Bergen personal Alder ingen hindring for akkordarbeid. Arne Stordal (t.v.) og Gunnar Rasmussen (t.h.), begge over 60 år, tjener over kr. 240 pr. time på akkord. BRUK AV AKKORD TARIFFEN GIR DEG HØYERE LØNN TEKST OG FOTO: KJETIL DAHLE Etter 1. august har de nye påslagsprosentene på akkordtariffene trådt i kraft. Akkordtariffene for maler, murer og taktekkerfagene vil øke med 3,3 % som igjen vil gi en kraftig økning på akkordsummen. For tømrer faget er det en økning på kronefaktoren fra 178,65 til 184,54. For betongfaget er det en økning på krone faktoren fra kr. 212,98 til kr. 220,00. Dette viser nok en gang ett eksempel på hvorfor akkordtariffen er lønnsledende og at enda flere må ta den i bruk. Eksempel på det er akkordlønn før 1. august på kr vil nå gi kr pr time, altså opp hele kr Så de som syntes at kr. 0,75 pr time i generelt tillegg er lite må bare ta akkordtariffen i bruk, det vil gi deg ett tillegg fra kr og oppover pr. år.!!!! Jobber du i en bedrift med tariffavtale og er misfornøyd med lønnen din, da har du en mulighet å gjøre noe med det. Ta kontakt med målekontoret og vi vil gi deg hjelp og veiledning på hvordan du skal gå fram. Det er mye enklere enn du tror å jobbe akkord. De fleste gjør jo det hele tiden men får ikke betalt for det. Målekontoret skal også avholde akkordtariffkurs i helgen 31. oktober 2. november på Hotell Terminus i Bergen. Her kan alle medlemmer som jobber innenfor maler, betong og tømreryrket melde seg på. Ta kontakt med Kjetil (maler) , Johnny (betong) eller Einar (tømrer) for informasjon eller påmelding. STATISTIKK FOR OPPMÅLT ARBEID 1. HALVÅR 2014 Betong kr. 281,60 Tømrer kr. 242,59 Murer kr. 271,48 Maler kr. 230,62 Tak kr. 305,83 Vi har ikke hatt lokale forhandlinger, kanskje senere i høst. Vi ønsker et møte med foreningen før vi forhandler med bedriften, vi er usikker på det nye i overenskomsten om arbeidstid. Nie, nie mieliśmy negocjacji lokalnych, może później jesienią. Chcielibyśmy spotkać sie ze związkami zanim podejmiemy negocjacje z pracodawca. Nie wiemy wszystkiego w zwiazku z nowym porozumieniem o czasie pracy. MIROSLAW MUSZYŃSKI Adecco Vi har ikke lokale forhandlinger fordi hovedtillitsvalgt i Adecco Norge forhandler for hele landet. Dessverre ble det ikke enighet og forhandlingene resulterte i uenighetsprotokoll. Nie przeprowadziliśmy lokalnych negocjacji ponieważ główny mąż zaufania w Adecco Norge negocjuje w imieniu wszystkich oddziałów w kraju. Niestety nie byli zgodni, co do żądań w negocjacjach i w rezultacie podpisano protokół niezgody. av jobben de gjør og at medlemmene er engasjerte i prosessen. Nytt i år er at avtaleretten for inndeling av arbeidstida er flyttet til bedriftene. Derfor skal det i de lokale avtalene skrives inn hvordan dette skal være. Dersom ingenting skal endres bør likevel dagens praksis festes på papiret. Til hjelp for dette har Fellesforbundet laget et eget veiledningshefte om de nye arbeidstidsbestemmelsene. Dette kan fås ved å henvende seg til kontoret. Vi minner også om at det er lurt å lage ordentlige prinsippavtaler om innleie i de lokale avtalene, ettersom dette er en kontinuerlig kilde til problemer. Forslag til slike avtaler kan man også få hos foreningen. MIROSLAW GOC Bønes Betong Vi har ikke hatt forhandlinger enda men planlegger møte i løpet av høsten. Vi ønsker blant annet å diskutere bompenger, reise gangtid og arbeidsklær med bedriften. Nie mieliśmy jeszcze negocjacji ale planujemy sie spotkać w okresie jesiennym. Życzymy sobie miedzy innymi podjąć rozmowy z pracodawca dot. Bompenger, dojazdów i odzieży do pracy. 7

8 INFORMACJE PO POLSKU! POLSK SPALTE TEGOROCZNE LOKALNE NEGOCJACJE W większości naszych firm negocjacje na dobre zostały rozpoczęte. W wielu firmach jeszcze nie dobiegły końca, aczkolwiek z raportów, które orzymaliśmy wynika, że średnia w lokalnych dodatkach jest podobna do tej, co została ustanowiona podczas negocjacji centralnych. To znaczy ok. 3% zysku na starych stawkach. Prosimy mężów zaufania o kontynuwanie przesyłania rezultatów, w momencie, gdy umowy zostaną zakończone. W ten sposób otrzymamy lepszy pogląd na sprawę oraz będziemy w stanie udzielić rzetelnych informacji nt. obecnej sytuacji jesli chodzi o warunki płacy oraz warunki pracy w naszym okręgu. W lokalnych negocjacjach mamy my, jako pracownicy mozliwość wplynąć na warunki płacy czy warunki pracy w taki sposób jakiego nie mają firmy bez umowy zbiorowej. Nowością w tym roku jest zmiana w prawie dot. umów. Mianowicie przydział czasu pracy należy do obowiązku firmy. Dla pracowników w firmach bemmaningowych jest tak,że zatrudniony jest zobowiązany przestrzegać postanowień, które obowiazują w firmie, do której jest wynajęty. Jednakże zalecamy by utworzone zostały umowy, które regulują normalny czas pracy w firmie oraz ewentualnie, jeśli jest potrzebne średnie obliczenie czasu pracy oraz banku godzin. Tutaj jest bardzo ważne by nie zapomnieć o umowie dot. zapłaty za dni świąteczne. Dni świąteczne nie mogą być odpracowane, a zapłacone nawet, jeśli są umówione dni wolne w związku ze świętami. Średnie obliczenie ma dac taką samą liczbę godzin i wyplatę, tak samo jakby normalny czas pracy był unormowany. Jeśli czas pracy w niektórych tygodniach byłby dłuższy niż 37, 5 godzin, powinien pojawić się skonstruowany plan w jakich tygodniach, dniach oraz w jakich godzinach ma pracownik być w pracy. Jeśli pracownik wymienia pomiędzy roznymi harmonogramami pracy, powinno być to umowione pisemnie, kiedy następuje dzień wolny, a zaoszczędzone dni wolne zostaną zabran, albo ten nadmiar godzin wypłacany jest, jako nadgodziny. Więcej dokładnej informacji(tylko po norwesku) znajdziesz w broszurze, która została wydana przez Związki Zawodowe - informacja dotyczy nowych postanowień odnośnie czasu pracy. Broszurę można otrzymać w biurze. Zalecamy by również meżowie zaufania przedyskutowali jak umowy o prace w firmie są skonstruowane. Uważamy np., że stałe zatrudnienie bez gwarancji wynagrodzenia jest sprzecznoscią. Takie umowy sa powodem problemów, ktore mają pracownicy biur bemmaningowych. Na krótkich ograniczonych czasowo zleceniach jest bezcelowe średnie obliczanie czasu pracy. Dlatego powinno być to wyszczególnione, że wypłata za nadgodziny zostanie wypłacona kiedy czas zlecenia jest naprzyklad na 2 tygodnie, gdzie nie ma gwarancji na ciągłą prace przez rok. Być bez pracy nie jest czasem wolnym, a bezrobociem! Dlatego ważne jest, aby pojść do NAV- -u odrazu kiedy zlecenie zostanie zakończone, jesli nie otrzymasz nowego! ZMIENILES ADRES ALBO MASZ NOWEGO PRACODAWCE? Skontaktuj się ze związkami jeśli: Zmieniłeś adres zamieszkania Masz nowy nr. telefonu lub adres Zmieniłeś pracodawcę lub jesteś bezrobotny Jesteś chory lub otrzymaleś permittering W ten sposób zatrzymasz wszystkie prawa które przyslugują Tobie, kiedy jesteś członkiem. Wtedy unikniesz płacenia złej składki. REGJERINGEN BIDRAR TIL HØYERE RENTE TEKST: STEIN BRUSE HOFSTEDT Når økonomiske rammebetingelser endrer seg så tilpasser kapitalen seg som best den kan. Det er ikke noe nytt at kapitalen hele tiden leter etter de beste betingelsene og med det at bankene regulerer utlånsrente i forhold til innlånsrente og risiko. For en tid tilbake sendte Unionen Fagforening brev til 6 av de største bankene for å få svar på om de var mer restriktive med lånetilbud til midlertidig ansatte enn faste ansatte. Tre av bankene svarte helt klart at det var de. I svaret fra de tre andre var det tydelig å lese mellom linjene at det samme gjaldt dem. De som ikke er fast ansatte i dag, har problemer med å få lån! I dag skal alle ansettelser være faste ansettelser. Bare unntaksvis kan man fravike dette, selv om de fleste bemanningsbedriftene gir seg en f i dette. Når regjeringen nå vil åpne for en generell adgang til midlertidige ansettelser så vil den generelle ansettelsesformen i Norge bli midlertidige eller tidsbegrensede ansettelser, slik man ser i alle andre land der dette er åpnet for. Folk flest vil ikke lenger bli fast ansatte. Det betyr at de økonomiske rammebetingelsene for ansatte (bankenes lånekunder) blir endret. Det betyr da også at bankenes økonomiske rammebetingelser blir endret ved at en vesentlig andel av bankenes lånekunder vil betraktes som mindre betalingsdyktige, og at de utlån bankene gjør anses å være forbundet med større risiko. Når bankene blir utsatt for en generelt større risiko ved utlån til folk flest, så vil det generelle rentenivået økes. Dette blir konsekvensen av regjeringens politikk. Kapitalen er slik, den sikrer seg. Det er alltid «mannen i gata» som må ta støyten. Er det slik vi vil ha det? 8