Gulskogen - Hokksund KDP/KU

Transkript

1 Gulskogen - Hokksund KDP/KU Høring og offentlig ettersyn Temamøte Steinberg 26. juni 2017 inkl. informasjon fra folkemøter 19 og 21.juni 2017

2 Agenda Tema Velkommen Hvem er vi? Gjennomgang av funn fra KU 3D-visualisering Spørsmål og svar Veien videre Takk for oppmøtet! 2

3 Føringer for anbefalingen Politiske føringer Fremme regional utvikling (Buskerudbysamarbeidet) Økt godstrafikk på jernbane (NTP / ) Dobbeltspor er en viktig satsing i Bane NOR (Handlingsprogram - oppfølging av NTP ) Jernbaneteknisk føring Jernbanens tekniske regelverk Fremtidsrettet linjeføring Hastighetskrav: føringer fra Stortinget (250 km/t), redusert krav fra Jernbaneverket (160 km/t ønske opp mot 200 km/t) Hensikten med prosjektet effektmål Økt kapasitet Sørlandsbanen 2 regiontog i timen til Hokksund (på sikt 4) Faglige vurderinger - konsekvensutredning 3

4 Gjennomgang av funn fra KU 4

5 Fagrapportene i hht. fastsatt planprogram Prissatte konsekvenser Støy og vibrasjoner i driftsfasen Lokal og regional utvikling Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Jordbruk og andre naturressurser Naturmiljø Flom og overvann Kulturmiljø Luftforurensing Risiko- og sårbarhetsanalyse Forurensing til vann og grunn Essensen fra fagrapportene inngår i hovedrapport Konsekvensutredning Søndre korridor anbefales Nordre korridor frarådes 5

6 Prissatte konsekvenser 6

7 Samfunnsøkonomiske kostnader for Nordre korridor gjennom Steinberg Investeringskostnad på 7,8 mrd (Nordre+Midtre) 1,7 mrd mer enn Søndre Ny Steinberg stasjon. Mer enn 1000 kroner per tur/returreisende Andre samfunnskostnader (støy, barrierer etc.) Drifts- og vedlikeholdskostnader 7

8 Samfunnsøkonomiske gevinster for Nordre korridor gjennom Steinberg: Reduserte tidskostnader Reisetidsreduksjon på 1-2,5 minutt Reduksjon i omfanget av forsinkelser og avvik Med stopp på Steinberg: kortere reisetider økning i antall avganger Reduserte ulykkes- og miljøkostnader Overføring av trafikk fra vei til bane 8

9 Støy og vibrasjoner i driftsfasen 9

10 Støy Støyberegninger: utført for alle korridoralternativer og med nullalternativet (dagens situasjon) som sammenligningsgrunnlag sammenligningen sier noe om forventet støysituasjon etter utbyggingen underlag for: vurdering av støykonsekvensen for de ulike alternativene kostnadsvurdering en innbyrdes rangering mellom korridorene støyreduserende tiltak avklares ved utarbeidelse av reguleringsplan for valgt korridor. Type tiltak, plassering og høyde på tiltakene må optimaliseres. 10

11 Grenseverdier Miljødirektoratets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 legges til grunn Støynivåer inndelt i to støysoner: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme formål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. 11

12 Støy i driftsfasen Med støyreduserende tiltak vil dette bildet endre seg og antall støyberørte boenheter vil kunne reduseres. Dette inngår i et reguleringsplanarbeid. Støyreduserende tiltak kan være Støyskjermer/jordvoller Tiltak i sporet (vedlikeholdsstrategi) Tiltak husfasade 12

13 Støy i Steinberg 13 Uskjermet situasjon Beregnet 1,5 meter over terreng

14 Støy i Steinberg 14 Skjermet situasjon Beregnet 1,5 meter over terreng

15 Steinberg med støyskjerming (eksempel) 15

16 Steinberg med støyskjerming (eksempel) 16

17 Vibrasjoner Anbefalt grenseverdi for vibrasjoner i bolig er angitt i Norsk Standard NS Strukturlyd og vibrasjoner er vurdert på et overordnet nivå Mulig overskridelse av strukturlyd og vibrasjonsnivå Vurderinger baseres på grunnforhold avstand til nærmeste bebyggelse 17

18 Vibrasjoner i driftsfasen Ytre korridor og Nordre korridor som utpeker seg flest boenheter som kan bli utsatt for vibrasjonsnivåer over grenseverdien. 18

19 Bygninger som potensielt risikerer å bli innløst Delstrekningen Mjøndalen Hokksund: 19

20 Bygninger som potensielt står i fare for innløsning (grunnlag fra kostnadsberegninger) Forklaring: Røde prikker er boliger som helt eller delvis ligger innenfor en 60-meters korridor. Blå prikker er garasjer, industri, låver mm. Illustrasjonen inneholder lag med rød og gul sone for støy i henholdsvis Søndre og Nordre korridor. De berørte byggene godt innenfor rød sone. 20

21 Lokal og regional utvikling 21

22 Jernbanens bidrag til lokal og regional utvikling Jernbanen bidrar til: styrking av lokale knutepunkt: Hokksund og Mjøndalen styrking av regionale knutepunkt: Drammen og Kongsberg Steinberg gis mulighet for tettstedsutvikling nord for E134, men redusert mulighet som knutepunkt 22 Areal- og transportplan for Buskerudbyen

23 Eksempel på transformasjon av jernbane (IC Drammen Kobbervikdalen) Dagens situasjon. Kilde: Google Earth 23

24 Eksempel på transformasjon av jernbane (IC Drammen Kobbervikdalen) Mulig fremtidig situasjon. Foto: Ghilardi+Hellsten Arkitekter 24

25 Landskapsbilde 25

26 Inngrep i Steinberg Breddeutvidelse Ombygging av lokalveinett Støyskjerming Haftornveien ved Steinberg. Dobbeltsporet vil beslaglegge veien og umuliggjøre adkomst til eiendommene derfra. Foto: Norconsult Gjennom Steinberg ligger bebyggelsen stedvis tett inntil eksisterende jernbanespor på begge sider 26

27 Brukonstruksjon Steinberg-Hokksund Kilde: Norconsult Betydelig landskapsinngrep lokalt 27

28 Nærmiljø og friluftsliv 28

29 Konsekvenser nærmiljø Fare for innløsing av boliger Økt støy for uteområdene til skole og barnehage Støydempende tiltak begrenser utsikten, og kan oppleves som visuelt negative. Lokalveier må legges om Planoverganger saneres Redusert tilgang til friluftsområder og nærlek Turstien langs Kilen (øst for Steinberg) vil fjernes/stenges i anleggsperiode. (Bør reetableres) 29

30 Konsekvenser friluftsliv Sti under brua ved Steinberg. Foto: Norconsult Loeselva nær flystripen i Hokksund. Foto: Norconsult 30

31 Jordbruk og andre naturressurser 31

32 Jordbruk og andre naturressurser Nordre korridor beslaglegger 73 daa fulldyrket mark (50 m bredde) Konsekvenser for øvrige naturressurser er begrenset 32

33 Generelle avbøtende tiltak jordbruk Jernbanen anlegges med smal normalprofil for å begrense tapet av fulldyrket mark Anleggsgjennomføringen må planlegges i samarbeid med grunneier/landbruksmyndighetene for å kunne opprettholde produksjon lengst mulig Matjorda må tas vare på til istandsetting av området etter endt anleggsperiode Etablere planfrie kryssinger som kan avhjelpe driftsmessige ulemper 33

34 Naturmiljø 34

35 Naturmiljø De største naturverdiene: Kilendammen og Loeselva. Viktige leveområder for flere arter. Loeselva vurderes som spesielt verdifull øvre og nedre del har lokaliteter med viktige naturtyper forekomst av flere rødlistede arter Stilleflytendeparti av Loeselva. Foto: Norconsult Inngrep i vegetasjonen v/ Kilendammen reduserer den naturlige buffersonen mellom jernbanen og dammen. Inngrep i Loeselva på steder hvor den utgjør en viktig naturtype særlig sårbar for inngrep 35

36 Flom og overvann 36

37 Flom og overvann Stor utfordring i fremtiden, med stadig hyppigere og kraftigere nedbørhendelser Ny jernbane skal sikres mot 200-års flom Hovedutfordringen er flom i små bekker som renner ned mot banen flom i større sidevassdrag flom i Drammenselva Deler av Nordre korridor gjennom Steinberg er flomutsatt ved flom i Drammenselva Sporet må eventuelt heves Erosjonsutløste ras foreløpig vurdert som lite sannsynlig 37

38 NVE-kart fra fagrapport 38

39 Nye NVE-kart Flomsone Kilde: 39

40 Nye NVE-kart: Flom - aktsomhetsområde Kilde: 40

41 Oppfølging fra tidligere folkemøte Vi har holdt oss innenfor NVE-kravene som forelå på daværende tidspunkt. Vi vet ikke nøyaktig hvor mye et eventuelt dobbeltspor gjennom Steinberg må heves før vi har mer kontroll på spor og terreng (innmålinger). Heving av spor har begrenset betydning (omfang og konsekvens). Flom er ikke utslagsgivende for anbefaling av korridoralternativ. 41

42 Grunnforhold 42

43 Grunnforhold - resistivitet 43

44 Grunnforhold dybde til berg 44

45 Konsekvensutredningen sammenstilling av konsekvenser 45

46 KU sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser 46

47 3D-modell v/ Gjermund Siksjø Johansen 47

48 Spørsmål? 48

49 Korridoralternativene i konsekvensutredningen er i henhold til fastsatt planprogram (juni 2016) Nordre korridor Søndre korridor 49

50 Veien videre 50

51 Folkemøter og åpne kontordager Folkemøter avholdt: 19. juni kl i Festsalen på Rådhuset i Hokksund 21. juni kl Scandic Park Drammen 26. juni kl Steinberg idrettsforening (temamøte ang. Steinberg) Resterende møter: Fagmøte med Bondeorganisasjoner avholdes 15.aug Regionalt planforum 16.august Åpne kontordager avholdes i august 2017 i ukene 33 og 34, (dato/sted annonseres) 51

52 Offentlig ettersyn 15. juni 4. september 2017 Høringsdokumentene og mer informasjon finnes på Bane NORs nettsider og kommunenes hjemmesider. Merknader og innspill til planforslaget merkes: «Kommunedelplan dobbeltspor Gulskogen Hokksund» og sendes til Bane NOR, postboks 4350, 2308 Hamar, eller som epost til Spørsmål kan også rettes til Bane NOR på tlf og prosjektleder Randi Mona ( ). Frist for innspill er mandag 4. september

53 Takk for oppmøtet! 53