Midtre Namdal samkommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon eller pr mail til Ingvill.Dahl@mnsk.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Sakliste PS 1/17 PS 2/17 PS 3/17 PS 4/17 PS 5/17 PS 6/17 PS 7/17 PS 8/17 Innhold Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal - prioritering av saker Satser og budsjett for midler til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) i Midtre Namdal samkommune 2017 Budsjett og retningslinjer for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) i Midtre Namdal samkommune Etablering av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i Midtre Namdal - ny behandling Retningslinjer for omdisponering av dyrka jord til klimaskog Utvidet deltagelse i barnevernvakta i Nord-Trøndelag (BVV i NT) Endring av samarbeidsavtalen for Midtre Namdal samkommune 6-10 Årsberetning Midtre Namdal samkommune PS 9/17 Årsregnskap Midtre Namdal Samkommune 2016 PS 10/17 Kontrollutvalgets årsrapport 2016 PS 11/17 Kontrollutvalgets årsplan 2017 Utvalgssaksnr -1-

2 PS 12/17 Valg av politisk medlem i MNS Kontaktutvalg RS 1/17 Møteprotokoll - Kontrollutvalget RS 2/17 Møteprotokoll - Kontrollutvalg RS 3/17 Protokoll - Utvalg for hastesaker RS 4/17 Protokoll - Utvalg for hastesaker RS 5/17 Protokoll - Utvalg for hastesaker RS 6/17 Protokoll - Utvalg for hastesaker RS 7/17 Protokoll - Utvalg for hastesaker RS 8/17 Protokoll - Utvalg for hastesaker RS 9/17 Protokoll - Utvalg for hastesaker RS 10/17 Protokoll - Utvalg for hastesaker RS 11/17 Protokoll - MNS Kontaktutvalg RS 12/17 Protokoll - MNS AMU Orienteringssaker; 1. Avvikling MNS 2. Informasjon om MNS Barnevern Steinar Lyngstad/sign. Leder Ingvill Dahl/sign sekretær -2-

3 Sakliste PS 1/17 PS 2/17 PS 3/17 PS 4/17 PS 5/17 PS 6/17 PS 7/17 PS 8/17 Innhold Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal - prioritering av saker Satser og budsjett for midler til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) i Midtre Namdal samkommune 2017 Budsjett og retningslinjer for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) i Midtre Namdal samkommune Etablering av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i Midtre Namdal - ny behandling Retningslinjer for omdisponering av dyrka jord til klimaskog Utvidet deltagelse i barnevernvakta i Nord-Trøndelag (BVV i NT) Endring av samarbeidsavtalen for Midtre Namdal samkommune 6-10 Årsberetning Midtre Namdal samkommune PS 9/17 Årsregnskap Midtre Namdal Samkommune 2016 PS 10/17 Kontrollutvalgets årsrapport 2016 PS 11/17 Kontrollutvalgets årsplan 2017 PS 12/17 Valg av politisk medlem i MNS Kontaktutvalg RS 1/17 Møteprotokoll - Kontrollutvalget RS 2/17 Møteprotokoll - Kontrollutvalg RS 3/17 Protokoll - Utvalg for hastesaker RS 4/17 Protokoll - Utvalg for hastesaker RS 5/17 Protokoll - Utvalg for hastesaker RS 6/17 Protokoll - Utvalg for hastesaker RS 7/17 Protokoll - Utvalg for hastesaker RS 8/17 Protokoll - Utvalg for hastesaker RS 9/17 Protokoll - Utvalg for hastesaker RS 10/17 Protokoll - Utvalg for hastesaker RS 11/17 Protokoll - MNS Kontaktutvalg RS 12/17 Protokoll - MNS AMU Utvalgssaksnr -3-

4 Midtre Namdal samkommune Utvikling Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal - prioritering av saker Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 2/ Midtre Namdal samkommunestyre 1/ Forslag til vedtak: I samsvar med Vedtekter for Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal, 3-2, vedtas følgende retningslinjer for saksbehandling: 1. Søknader om tilskudd til bedriftsutvikling og investering i bedrift behandles fortløpende så lenge det er midler tilgjengelig. 2. Søknader som ikke er bedriftsretta behandles samlet 2 ganger i året med søknadsfrist 15. mars og 15. september. 3. Søknader som ikke er bedriftsretta prioriteres etter i hvor stor grad de kan bidra til å nå hovedmål i Utviklingsplan for Midtre Namdal. Det skal legges spesiell vekt på i hvor stor grad prosjektene kan bidra til å: a. styrke konkurransekraft og vekst i etablerte bedrifter og institusjoner b. øke antall nyetableringer 4. Søknader som ikke er bedriftsretta og med en totalramme på over kr ,- skal prøves for tilskuddsordningen Regional Utvikling på fylkesnivå før den evt. tas opp til vurdering i Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal. Behandling i Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Administrasjonssjefen innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til Midtre Namdal samkommunestyre. -4-

5 Innstilling i Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø I samsvar med Vedtekter for Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal, 3-2, vedtas følgende retningslinjer for saksbehandling: 5. Søknader om tilskudd til bedriftsutvikling og investering i bedrift behandles fortløpende så lenge det er midler tilgjengelig. 6. Søknader som ikke er bedriftsretta behandles samlet 2 ganger i året med søknadsfrist 15. mars og 15. september. 7. Søknader som ikke er bedriftsretta prioriteres etter i hvor stor grad de kan bidra til å nå hovedmål i Utviklingsplan for Midtre Namdal. Det skal legges spesiell vekt på i hvor stor grad prosjektene kan bidra til å: a. styrke konkurransekraft og vekst i etablerte bedrifter og institusjoner b. øke antall nyetableringer 8. Søknader som ikke er bedriftsretta og med en totalramme på over kr ,- skal prøves for tilskuddsordningen Regional Utvikling på fylkesnivå før den evt. tas opp til vurdering i Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal. -5-

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal - prioritering av saker U Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal - prioritering Odd Arne Flasnes Saksopplysninger Saken gjelder retningslinjer for prioritering av bruken av midler i Regionalt Næringsfond for Midtre Namdal. Midtre Namdal Samkommune får hvert år midler fra Nord-Trøndelag fylkeskommune til etablering av regionalt næringsfond. Alle bedrifter og enkeltpersoner i Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes kan i prinsippet søke om tilskudd fra det regionale fondet. Det kan søkes om tilskudd til følgende formål; - Bedriftsutvikling (prosjektering, produktutvikling, kompetanseheving, nettverksarbeid, utredninger, markedsundersøkelser, markedsplan, markedsføring, annet markedsarbeid, merkevarebygging, forretningsplan, m.m.) Som eksempel på en bedriftsutviklingssak i 2016 kan nevnes tilskudd til Inspira AS, et senter for yoga, pilates, trening, personlig veiledning og mentaltrening i Namsos. Bedriften fikk tilskudd slik at ansatte kunne kurse seg. Tilskuddet skulle dekke andel av reise, opphold og kursavgift. - Investering i bedrift (bygg og anlegg, maskiner og utstyr, mm). Som eksempel på en investeringssak i 2016 kan nevnes tilskudd til Norsk Villaks AS på Otterøy. Bedriften driver kjøp og salg av villaks og fikk tilskudd til investering i ismaskin og ombygging av lokaler på Otterøy. - Regionalt tiltaksarbeid dvs. tiltak som ikke er bedriftsrettede kan bl.a. omfatte: Næringshage Inkubator Regional FoU og innovasjon (VRI) Klyngeprogrammet Kunnskapsutvikling for bedrifts-/næringsmiljøer Bedriftsnettverk for økt konkurransekraft Profilering og internasjonalisering av bedrifts-/næringsmiljøer Etablererkontor/-kurs/-veiledning Entreprenørskap i høyere utdanning og forskning (inkludert studentbedrifter) Entreprenørskap i grunn- og videregående skole (inkludert elevbedrifter) Andre tiltak for entreprenørskap (ikke bedriftsrettede) Andre verdiskapingstiltak Utvikling av kurs eller utdanningstilbud som er relevant for det regionale arbeidslivet Rekruttering av relevant arbeidskraft til regionen Bredbånds-, mobil- og IKT-tiltak Vannforsyning Transportinfrastrukturtiltak -6-

7 Fysisk tilrettelegging av kommunale næringsareal Utredningsprosjekter for transportinfrastruktur Utvikling av rutetilbud Planlegging og fysisk oppgradering av sentrumsområder, parker og grøntareal Tilrettelegging for friluftsliv og fritidsaktiviteter Utvikling av lokale/regionale kultur- og idrettstilbud/-arrangementer Profilerings- og utviklingstiltak for turisme/besøkende Profileringstiltak for økt bosetting/bedriftslokalisering Inkluderingstiltak Andre tiltak for økt attraktivitet Forvaltningen av fondet er regulert i egne vedtekter og årlige tildelingsbrev fra fylkeskommunen. Vedtektene har lagt øverste myndighet lokalt til Samkommunestyret. Styret fastsetter støtteformer, støtteformål, prioriteringer og vilkår for bevilgninger fra fondet innenfor rammen av det årlige tildelingsbrev fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og gjeldene Regionalt utviklingsprogram for fylket (RUP). Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag er et verktøy for en helhetlig og koordinert utviklingspolitikk for fylket. RUP konsentrerer seg først og fremst om strategier og tiltak som er mulig å følge opp med regional innsats og virkemidler. Programmet utarbeides årlig med en strategisk hovedinnretning som ligger fast for valgperioden. Programmet har et bredt samfunnsperspektiv hvor næringsperspektivet er det mest sentrale ved at 90% av midlene skal gå til næringsutvikling. I forbindelse med bruken av de regionale næringsfondene er kommunene anmodet om å rapportere på følgende strategiske innsatsområder i RUP: 1. Tilrettelegging for næringsutvikling 2. Innovasjon og entreprenørskap 3. Rekruttering til nordtrøndersk arbeids- og næringsliv 4. Kompetanse for framtidig næringsvirksomhet Ut fra de 4 innsatsområdene er det utledet 10 underliggende indikatorer. Det er samtidig satt mål for virkemiddelbruken i %, jfr. tabell under. Disse målene angir hvor mye av midlene som skal brukes til hver indikator. Et prosjekt kan skåre på en eller flere indikatorer. For å ha en avklart arbeidsfordeling mellom fylkesnivå og kommunalt/regionalt nivå, er det i tillegg angitt en veiledende arbeidsdeling: -7-

8 - Bedriftsretta tiltak: Kommunene behandler alle saker som krever lokal innsikt og som har et lokalt marked. Innovasjon Norge behandler alle saker for potensielle vekstetablerere og for bedrifter med nasjonalt og internasjonalt marked. - Utviklingsprosjekt (regionalt tiltaksarbeid/ikke bedriftsretta tiltak) under kr ,-: Prosjekt med kostnadsrammer under kr ,- bør behandles på lokalt/regionalt nivå. I tillegg til det årlige tildelingsbrevet og RUP forvaltes fondet etter Utviklingsplan for Midtre Namdal. Utviklingsplanen sammenfatter en helhetlig og koordinert utviklingspolitikk for Midtre Namdal og ble vedtatt i Samkommunestyret siste gang, Planen konsentrerer seg først og fremst om satsingsområder og aktiviteter som er mulig å følge opp med regional innsats og virkemidler. Planen rulleres regelmessig med en strategisk hovedinnretning som ligger fast for hele perioden, og har et bredt samfunnsperspektiv hvor næringsperspektivet er det mest sentrale. - Overordnet mål: Innen 2020 skal det skapes 1000 flere arbeidsplasser i regionen. - Delmål: Styrke konkurransekraft og vekst i etablerte bedrifter og institusjoner Øke antall nyetableringer Satsingsområder i gjeldende plan er: 1. Klynge og nettverksutvikling 2. Entreprenørskap/utviklingskraft 3. Rekruttering og kompetanseheving 4. Infrastruktur Fram til nå har tilgangen på fondsmidler vært større enn etterspørselen. Tildelt ramme har ligget på omlag 3 MNOK og fondet har så langt ikke vært tømt helt ved utgangen av året. Tildeling fra Departementet via fylkeskommunen har gått vesentlig ned år for år, så nå er etterspørselen etter midler større enn tilgangen, spesielt på prosjekt som ikke er bedriftsrettet. Dette utløser et behov for prioritering av midler, og derfor fremmes denne saken nå. Tildelt ramme for 2017 er 1,84 MNOK. Vurdering Saken er vurdert ihht. regelverk, lokalpolitiske retningslinjer, og tidligere praksis - Tildelingsbrev og Regionalt Utviklingsprogram: Med unntak av de konkrete målene for virkemiddelbruken så er det ikke gitt spesielle retningslinjer for hvordan kommunene skal prioritere søknadene som kommer inn. Det er imidlertid verdt å merke seg den relativt høye andelen midler som forventes å ligge innenfor næringsutvikling, kompetanseheving og innovasjon. - Vedtekter for Regionalt Næringsfond: Vedtektenes 3-2 angir at styret for fondet skal fastsetter støtteformer, støtteformål, prioriteringer og vilkår for bevilgninger fra fondet innenfor rammen av det årlige tildelingsbrev fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Saksbehandler kjenner ikke til at styret har gitt nærmere retningslinjer for prioritering av søknader tidligere. Dette kan skyldes at det ikke har vært behov, noe som har endret seg nå ved årsskiftet. -8-

9 - Utviklingsplan for Midtre Namdal: Hovedmålet for planen er å skape 1000 nye arbeidsplasser innen Dette skal skje gjennom styrket konkurransekraft og vekst, og økt antall nyetableringer. Planen nevner i tillegg mange tiltak som vil komme inn under hovedmålet, men angir ingen prioriteringer utover dette. Saksbehandler tolker planen dithen at hovedmålet ligger fast og at virkemiddelbruken må vurderes konkret opp mot dette målet og ikke nødvendigvis opp mot enkelttiltakene i planen. Prosjekt som bidrar til å nå hovedmålet i større grad enn tiltak nevnt i planen må således anses å kunne gå foran ved en tildeling av midler. Som eksempel på et tiltak som kan skåre høyt men som ikke er nevnt i planen, kan nevnes fengselsprosjektet i Namsos. Dette fordi et fengsel med 100 innsatte vil trenge 200 ansatte, noe som betyr 200 nye arbeidsplasser i regionen. Som eksempel på et prosjekt som vil skåre lavt, kan nevnes produksjon av bøkene om Namsos By sin musikkhistorie, og bredbåndsprosjekt i områder med liten andel næringsliv. Her er det vanskelig å sannsynliggjøre nye arbeidsplasser som følge av en tildeling. Det legges ikke opp til en mer detaljert liste over tiltak i prioritert rekkefølge nå. Saksbehandlerne må gjøre en samlet vurdering av alle prosjekt ved søknadsfristene. Det er foreslått to søknadsfrister i året. Dette ivaretar behovet for å kunne gjøre prioriteringer innenfor årets ramme, samtidig som to frister vil gjøre midlene mer tilgjengelig enn hva tilfellet ville vært med én frist i året. -9-

10 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Satser og budsjett for midler til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) i Midtre Namdal samkommune 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 5/ Midtre Namdal samkommunestyre 2/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommune vedtar følgende satser og budsjett for skogkulturmidlene i NMSK ordningen: Satser pr enhet Antatt omfang 2017 Budsjett 2017 Planting Kr 1,30 pr plante pl Ungskogpleie Kr 240 pr daa og maks 80% daa for plantefelt 15 år og yngre. Kr 185 pr daa og maks 50 % for plantefelt eldre enn 15 år Tynning, Kr 150 pr m3 når uttak pr 70 m manuell daa er over 2 m3 Sum Hjemmel for vedtaket er: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tildelingsbrev NMSK fra Fylkesmannen i Nord Trøndelag Behandling i Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til Midtre Namdal samkommunestyre. -10-

11 Innstilling i Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Midtre Namdal samkommune vedtar følgende satser og budsjett for skogkulturmidlene i NMSK ordningen: Satser pr enhet Antatt omfang 2017 Budsjett 2017 Planting Kr 1,30 pr plante pl Ungskogpleie Kr 240 pr daa og maks 80% daa for plantefelt 15 år og yngre. Kr 185 pr daa og maks 50 % for plantefelt eldre enn 15 år Tynning, Kr 150 pr m3 når uttak pr 70 m manuell daa er over 2 m3 Sum

12 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Innmelding av behov for skogbruksmidler-tiltaksstrategier 2017 U Innmelding av behov for skogbruksmidler-tiltaksstrategier 2017 I Tildeling av midler til skogbrukstiltak i Nord-Trøndelag 2017 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksopplysninger / vurdering Nærings- og miljøtilskudd i skogbruket (NMSK) er statlige midler til skogbrukstiltak som fordeles på fylkene. Midlene brukes til planting, ungskogpleie, tynning, vegbygging, taubanedrifter og driftstilskudd ved vanskelige driftsforhold. Den delen av disse midlene som skal brukes til skogkultur og tynning fordeles til kommunene. Skogkultur omfatter tiltakene grøfting, markberedning, foryngelse (planting eller naturlig) og ungskogpleie Kommunen kan prioritere mellom tiltakene gjennom fastsetting av tilskuddssatser. I Midtre Namdal har vi siden kommunene fikk dette ansvaret i 2004 vurdert ungskogpleie til å ha høyest prioritet. Foryngelse etter hogst er på en måte sikret ved at det er lovfestet. Likevel har vi gitt noe tilskudd fordi tiltaket har en stor kostnad. Dessuten vil redusert plantekostnad ha en viss stimulerende effekt på avvirkning. Vi har brukt en liten del av budsjettet vårt til manuell tynning, først og fremst for å stimulere interessen for egenaktivitet i skogen. Maskinell tynning er nedtonet de siste årene med bakgrunn i stormskader. Vi har ikke gitt midler til grøfting og markberedning. Tabell 1 Tilskuddsatser. Tilskudd 2015 Tilskudd 2016 Foreslåtte satser 2017 Planting 1,30 kr/ pl 1,30 kr/ pl 1,30kr/pl Ungskogpleie i bestand 185 kr/daa, 185 kr/daa, 185 kr/daa eldre enn 15 år maks 50% maks 50% Ungskogpleie i bestand 15 år og yngre 185 kr/daa, maks 50% 240 kr/ daa maks 80 % 240 kr/ daa maks 80 % Manuell tynning 150 kr/m3 150 kr/m3 150 kr/m3 Som det fremgår av tabellen var tilskuddet til ungskogpleie fram til og med 2015 kr 185 for alle aldre av ungskog. Skogbruksfaglig og kostnadsmessig er det fordelaktig å være tidligere ute med ungskogpleien enn det mange er i dag. Det vil være bedre skogøkonomi å rydde i unge retttidige felt enn gamle forsømte felt. Derfor innførte Midtre Namdal i 2016 en ekstra stimulans for de rett-tidige feltene med tilskudd på inntil 80 % av kostnaden eller 240 kr/ daa for ungskogfelt 15 år og yngre. Ofte vil nok ryddekostnaden i disse bestandene ligge på et nivå som tilsier at -12-

13 man ikke kommer opp i maksbeløpet på 240 kr/daa. Totalt behandlet areal har de siste årene variert mellom og daa. I første året med endringen havnet vi i øvre sjikt på dette intervallet. Vi fikk likevel ikke den økningen vi hadde håpet, noe som kan skyldes mangelfull informasjon om endringene. Samlet pott til kommunene i Nord Trøndelag er i år 8,15 mill. kr, mot 8,5 mill. kr i Fylkesmannen har fordelt 7,65 mill kr, og holder igjen kr til kommuner som utover i året har spesielt høy aktivitet. Av fylkespotten har Midtre Namdal samkommune fått kr mot kr i Vi har likevel fått innvilget en større andel av de midlene som til nå er fordelt enn hva vi fikk fra midlene for Med bakgrunn i det pågående skogprosjektet, og planer om bedre informasjon om endringer i tilskuddssatser for ungskogpleie ser vi for oss en økning i antall daa ungskogpleie. Dermed har vi ikke midler til å øke satsene. Vi mener på den andre siden at en reduksjon vil gi et uheldig signal når det gjelder ønsket aktivitet og forutsigbarhet. Derfor foreslås at satsene opprettholdes på fjorårets nivå jfr tabell 2 Tabell 2: Forbruk 2016 og forslag til fordeling på tiltak i 2017 Omfang 2016 Forbruk 2016 Antatt omfang 2017 Forslag budsj 2017 Planting planter kr pl Ungskogpleie daa kr daa Tynning, m manuell Sum kr

14 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Tove Berit Ostad Saksframlegg Budsjett og retningslinjer for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) i Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 6/ Midtre Namdal samkommunestyre 3/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommune vedtar framlagte «Prioritering av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket for Midtre Namdal samkommune 2017» og «Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal». Hjemmel for vedtaket er: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Tildelingsbrev kommunale rammer for SMIL-midler 2017 fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av Behandling i Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til Midtre Namdal samkommunestyre. Innstilling i Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Midtre Namdal samkommune vedtar framlagte «Prioritering av midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket for Midtre Namdal samkommune 2017» og «Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal -14-

15 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Tildelingsbrev kommunale SMILrammer for 2017 I Søknad om kommunal ramme SMIL 2017 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tove Berit Ostad Vedlegg: 1 Retningslinjer SMIL. Ny Pri. SMIL 2017 Saksopplysninger / vurdering SMIL-midlene i Nord-Trøndelag. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er et miljøvirkemiddel som forvaltes av kommunene. Midlene kan innvilges som en engangsstøtte til investeringer og vedlikehold, for å bidra til å ta vare på natur- og kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensingen fra jordbruket. Kommunene får tildelt årlig ramme for SMIL-midlene av Fylkesmannen på bakgrunn av søknad med tiltaksstrategi som skal synliggjøre lokale miljøutfordringer. Kommunene i Nord-Trøndelag har fått tildelt midler til SMIL 2017 i brev fra Fylkesmannen av Vurderingsgrunnlag for tildelingen har vært kommunenes aktivitet i 2016, og opplysninger fra tiltaksstrategiene og søknad om kommunal årsramme. Samlet SMIL-pott til kommunene i Nord Trøndelag er i år 11,8 mill. kr. Dette består av 7,1 mill. kr. tildelt fra Landbruksdirektoratet og 4,7 mill. kr. inntrukne og overførte midler fra Av dette har Fylkesmannen foreløpig fordelt 8,010 mill. kr. til kommunene. Kommunene kan søke om tilleggsbevilgning når den tildelte rammen er brukt opp. I fjor ble det innvilget kr. til SMIL-tiltak i Nord-Trøndelag. Av dette ble kr. innvilget av Midtre Namdal samkommune (MNs). Disse midlene fikk MNs tildelt i 3 omganger; mars, juni og oktober. I jordbruksoppgjøret ble det bestemt at det skulle innføres et dreneringstilskudd som skulle håndteres gjennom SMIL-ordningen med egen ramme og søknadsskjema. Nord- Trøndelag har siden ordningen ble innført ikke brukt opp tildelt ramme. I 2016 ble det innvilget i alt kr. i dreneringstilskudd i fylket. Av dette ble kr. innvilget i MNs. SMIL-midlene i Midtre Namdal samkommune MNs har i den ordinære tildelingsrunden fått tildelt kr. i år. Dette er kr. mer enn i første tildelingsrunde i fjor. I vårt forslag til budsjett er midlene fordelt mellom kulturlandskapstiltak og forurensingstiltak med hhv kr. og kr. Denne fordelingen er satt opp med bakgrunn i vår søknad om kommunal ramme, og vår kjennskap til søknadstilfang. Fordeling av rammen på tema innen hovedgrupperingene går fram av tabell 1. Det forventes at det vil bli behov for å søke på tilleggsramme også i år. Tiltaksstrategi med søknad om årsramme 2017 ble lagt fram for Landbruksforum i møte 14. november i fjor. Forslag til prioritering og budsjett for årets midler er sendt til medlemmene i Landbruksforum for uttalelse. Det har ikke kommet inn forslag til endringer av forslaget. -15-

16 Ut fra dette foreslås følgende virkemiddelbudsjett for 2017: Tabell 1. Hovedområder Innsatsområder Bruk 2016 Omsøkt 2017 Budsjett Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Områdetiltak Kulturlandskapstiltak Bevare og fremme biologisk mangfold/gammel kulturmark Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet Bevare kulturminner og kulturmiljøer Verneverdige bygninger Forurensningstiltak Bygningsmessige tiltak Hydrotekniske anlegg Miljøplantinger Økologiske renseanlegg Omlegging til ekst. planteprod SUM Søknadsfristen for SMIL-midler i Midtre Namdal er 1. mai. Pr. dato er det søknader som er klare for behandling eller under arbeid innen temaene gammel kulturmark, kulturminner, verneverdig bygninger og hydrotekniske tiltak. Det forventes at søknadsomfanget blir så stort at det vil bli søkt om tilleggsmidler fra Fylkesmannen ut over dette budsjettet. I forslag til prioritering av SMIL-midlene for 2017, er tidligere målsettinger og retningslinjer for bruken av midlene lagt til grunn. Viktige kriterier for prioritering av midlene kan sammenfattes med at planlegging av fellestiltak er positivt, tiltak på areal som i neste omgang kan være kvalifisert til å motta årlige miljøtilskudd på biologisk viktig kulturmark og ved kulturminner prioriteres, samtidig som at tiltak som er viktig for utvikling av og satsing på tilleggsnæring tillegges vekt. Innen forurensingstiltak, er hydrotekniske anlegg et område som prioriteres høyt. Dette er begrunnet ut fra utfordringer rundt store nedbørsmengder som fører til økt fare for tap av jord og næringsstoffer til vassdrag fra arealer med erosjonsrisiko. Likeså vil investeringer og utbedringer av hydrotekniske tiltak inkl. dreneringstiltak og god skjøtsel av beitearealer være med å bidra til målsettingen i Strategisk plan for landbruks- og naturforvaltningen i MNs om en produksjonsøkning på min. 1,5 % hvert år fram mot 2030 og satsing på miljøtiltak. Tilskudd til hydrotekniske tiltak og tilskudd til drenering blir ofte sett i sammenheng. Det er et mål å øke søknadstilfanget til drenering. Vi har et godt samarbeid med NLR Trøndelag m.h.t. informasjons- og planleggingsarbeid for ordningen. -16-

17 Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i Midtre Namdal. I 2009 ble det foretatt en gjennomgang av tilskuddssatser og vilkår for ordningene, og det er ikke foreslått endringer i disse bestemmelsene i Retningslinjene er ellers oppdatert fortløpende til å være i tråd med den til enhver tid gjeldende forskrift. Fra og med 1. januar 2017 er det gjort en endring i forskriftens 3 Vilkår. Endringen gjelder hvem som har anledning til å søke SMIL-tilskudd. Fra å være avgrenset til foretak som er berettiget produksjonstilskudd, er den utvidet til også å gjelde eiere av landbrukseiendom som leier ut jorda til tilskuddsberettiget jordbruksdrift, forutsatt at eier har et foretak registrert i enhetsregisteret. Dette er tatt inn i våre retningslinjer pkt. 2 Tilskuddsregler første strekpunkt, og 3.1 Søknad. I tillegg er det tatt inn et tredje strekpunkt i pkt 2 en presisering av at det ikke skal ytes tilskudd til allerede gjennomførte tiltak. Endringene er gula ut i vedlagte forslag til retningslinjer. -17-

18 Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal 1. Innledning Tilskuddsregler Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter... 2 Tiltak: Kulturlandskapstiltak Bevare og fremme biologisk mangfold Holde gammel kulturmark i hevd Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet Bevare kulturminner og kulturmiljøer Bevare freda og verneverdige bygninger Forurensningstiltak Hydrotekniske anlegg Miljøplantinger Økologiske renseanlegg Særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg Omlegging til ekstensiv planteproduksjon Andre bestemmelser Søknad Utbetaling Administrasjon, klage og dispensasjon

19 1. Innledning Vedtaksmyndigheten for miljømidlene innen jordbruket er delegert til kommunene. Av forskrift for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket av 4. februar 2004, fremgår at kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med Fylkesmannen og næringsorganisasjonene lokalt. Kommunene Overhalla, Namdalseid, Fosnes og Namsos har med virkning fra overført myndighet for blant annet miljømidlene i jordbruket fra kommunene til Styre for Midtre Namdal samkommune. I retningslinjene er kommunen omtalt som Midtre Namdal samkommune. Midlene skal brukes i henhold til gjeldende forskrift: - Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 og Forskrift om endring av forskrift 4. februar 2004 nr. 448, fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 16. desember Forskriftene har hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 (jordlova) 3 og 18. I tillegg skal midlene brukes iht. enhver tid gjeldende rundskriv fra Landbruksdirektoratet. 2. Tilskuddsregler Følgende kan søke tilskudd: - Foretak der det foregår tilskuddsberettiget produksjon på landbrukseiendommen, og som oppfyller vilkårene i forskrift 19. desember 2014 nr om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 2 og 3 eller 4. - Det må foreligge tillatelse fra landbrukseiendommens eier til gjennomføring av prosjekt eller tiltak som innvilges tilskudd etter SMIL-forskriften. - Det ytes ikke tilskudd til allerede gjennomførte tiltak. Midtre Namdal samkommune fastsetter hvilke prosjekter som kan få tilskudd og hvor stort tilskuddet kan være for tiltak som nevnt i punktene under. 2.1 Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Tiltak: - Det kan gis tilskudd til planlegging og registreringer i forbindelse med fellestiltak - Planene skal lede frem til konkrete tiltak - Større informasjons- og markedsføringstiltak kan ikke støttes av denne ordningen - Planlegging/registreringer som gjennomføres av offentlige myndigheter i forbindelse med offentlig planarbeid, er ikke tilskuddberettiget Tilskudd: - Det kan gis engangstilskudd med inntil 100% av godkjent kostnadsoverslag - Tilskuddet avgrenses til kr pr prosjekt Vilkår: - Det kan settes vilkår vedrørende organisering og gjennomføring av prosjektet - Det kan settes krav om årlig rapportering om framdriften i prosjektet -19-2

20 2.2 Kulturlandskapstiltak Bevare og fremme biologisk mangfold Tiltak: - Tilskudd skal bidra til tiltak for å bevare livskraftige bestander av planter og dyr og opprettholde leveområder og spredningsveier for ville planter og dyr i eller i tilknytning til jordbrukslandskapet - Det kan søkes om tilskudd til rydding, skjøtsel, vedlikehold, restaurering og begrensede investeringer som vil utgjøre en merkostnad eller merarbeid i forhold til det en kan regne med ved vanlig jordbruksdrift Tilskudd: - Det kan gis tilskudd på inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag Vilkår: - Det kan settes vilkår om skjøtsel og skjøtselens innhold av arealet i minst 10 år etter at tilskuddet er utbetalt Holde gammel kulturmark i hevd Tiltak: - Tilskudd skal bidra til tiltak for å ta vare på gammel kulturmark, biologisk mangfold knyttet til kulturmarka og et åpent og særpreget landskapsbilde. Arealene skal holdes i hevd og driftsformer videreføres på gamle kulturmarksområder som har gått ut av drift. - Det kan søkes om tilskudd til rydding, skjøtsel, vedlikehold, restaurering og begrensede investeringer som vil utgjøre en merkostnad eller merarbeid i forhold til det en kan regne med ved vanlig jordbruksdrift - Arealet må som helhetsinntrykk ha et tydelig preg av å være gammel kulturmark. Areal som har grodd igjen til å bli skogsmark som har erstattet den gamle kulturmarksfloraen, gis normalt ikke tilskudd Tilskudd: - Det kan gis tilskudd på inntil 50% av godkjent kostnadsoverslag - Når tiltaket gjelder områder som er registrert med nasjonal eller regional verdi i offentlige registreringer eller innehar særlig verdifulle kulturlandskapselementer som for eksempel kulturminner, kan det gis tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsgrunnlag. Vilkår: - Det kan settes vilkår om skjøtsel og skjøtselens innhold av arealet i minst 10 år etter at tilskuddet er utbetalt Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet Tiltak: - Tiltak skal bedre muligheten for ferdsel til fots og opplevelse av jordbrukets kulturlandskap gjennom friluftsliv og rekreasjon. Vei og stinett i skog og utmark kan innlemmes i tiltaket der de bidrar til gode helhetsløsninger, eller der dette er gamle ferdselsårer som har kulturhistorisk verdi. - Det gis ikke tilskudd til tiltak for å legge forholdene til rette for ferdsel med motorkjøretøy Tilskudd: - Det kan gis tilskudd på inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag Vilkår: - Det kan settes krav om avtale om bruk og vedlikehold av stien før tilskudd utbetales -20-3

21 - Det kan settes krav om skriftlig samtykke fra alle som har eiendommer som berøres av tiltaket - Stien skal være åpen for allmenn ferdsel til fots og sykkel - Søknader om arbeid på antatt verneverdige veier/ferdselsårer må legges fram for kulturminnemyndighet for vurdering Bevare kulturminner og kulturmiljøer Tiltak: - Tiltak skal bidra til skjøtsel av vegetasjon på og omkring kulturminner og kulturmiljøer, og tiltak som vedlikehold, istandsetting, bevaring og planlagt bruk av kulturminner og kulturmiljøer som er del av jordbrukets kulturlandskap. Tilskudd: - Det kan gis tilskudd på inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag Vilkår: - Det kan settes vilkår om skjøtsel og skjøtselens innhold av arealet i minst 10 år etter at tilskuddet er utbetalt - For områder og objekter som er vernet etter kulturminneloven, forutsettes det at tiltaket planlegges i samråd med og godkjennes av lokal/regional kulturminneforvaltning - Istandsetting og vedlikehold av kulturminner skal skje etter de prinsipper kulturminneforvaltningen legger til grunn Bevare freda og verneverdige bygninger Tiltak: - Tiltak skal bidra til istandsetting og vedlikehold av freda og verneverdige bygninger i landbruket, herunder seterbebyggelse, som bør bevares etter antikvariske metoder og prinsipper - Bygningen(e) skal være ansett som viktig å bevare på grunn av et helhetlig bygningsmiljø eller særegenhet og sjeldenhet i området. Det skal også tillegges vekt at bygningen(e) er viktig for landbruksdrifta eller annen næringsvirksomhet på eiendommen(e). - Tilskuddet skal være knyttet til grunnarbeid og utvendige påkostninger på bygninger som hører til eiendommen. Det gis ikke tilskudd til flytting av bygninger. Tilskudd: - Det kan gis tilskudd med inntil 35% av godkjent kostnadsoverslag - For driftsbygninger som er i bruk i den ordinære drifta kan det gis tilskudd med inntil 25 % av godkjent kostnadsoverslag. - Maksimalt tilskudd pr prosjekt er kr ,- over en periode på 5 år fra tilskudd er gitt. Det gjøres fradrag for investeringstilskudd som er utbetalt over BU-ordningen i forbindelse med samme bygning de siste 5 år. Vilkår: - Arbeidet skal skje etter prinsipper kulturminneforvaltningen legger til grunn -21-4

22 2.3 Forurensningstiltak Hydrotekniske anlegg Tiltak: - Det kan gis tilskudd til utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg for å hindre erosjon på jordbruksarealer og i vannløp og avrenning av næringssalter fra jordbruksarealer. For utdypende informasjon om aktuelle tilskuddberettigede tiltak vises det til faktaark utarbeidet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Det gis ikke tilskudd til utbedringsarbeider som skyldes mislighold av vedlikeholdsansvar i opprinnelig plan - Ordinær grøfting og kanalisering omfattes ikke av ordningen Tilskudd: - Det kan gis inntil 50% tilskudd av godkjent tilskuddsgrunnlag. Vilkår: - Tiltaket må ikke komme i konflikt med verdifulle biotoper eller kulturminner - Tiltaket må gjennomføres med bruk av typetegninger, bruks- og leggeanvisninger fra materialleverandør, tekniske retningslinjer og standarder, når tiltakets art krever dette - Tiltak i åpent vassdrag må avklares i forhold til lovverk som vedrører vassdrag, som Vannressursloven og Lov om innlands- og ferskvannsfisk. Forholdet til Granneloven og Plan og bygningsloven må også avklares. - Ved åpning av tidligere lukka løp, skal det etableres vegetasjonssone på hver side av løpet i samsvar med kravet i forskrift om areal- og kulturlandskapstilskudd, dvs minst 2 m målt horisontalt ut fra flomvannsnivå Miljøplantinger Tiltak: - Det kan gis tilskudd til leplantinger som omfatter etablering av varig vegetasjon som le for å beskytte jordbruksområder og for å bedre klimaet for plantedyrking og husdyrhold - Det kan gis tilskudd til klimaplantinger som omfatter etablering av vegetasjon for å skape bedre arbeidsmiljø, trivsel og vern av bygninger - Det kan gis tilskudd til etablering av vegetasjonssoner for å fange opp bl.a. jord og næringsstoffer, og redusere skadelig virkning av erosjon og arealavrenning, i skråninger, langs bekker, sjøer og lignende. Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner med gras, urter, busker og trær langs vann/vassdrag Tilskudd: - Det kan gis inntil 70% tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. Redusert tilskuddsats kan vurderes ved enkelttiltak. - Tilskuddsgrunnlaget må være minst kr ,- Vilkår: - Det skal benyttes plantematerialer som er klimatilpasset, har lokal eller egnet herkomst og sort, og har god evne til naturlig foryngelse - Med søknaden skal det følge en plan for nødvendige skjøtselstiltak i forbindelse med etablering av planter for minst 10 år etter anleggsperioden -22-5

23 2.3.3 Økologiske renseanlegg Tiltak: - Det kan gis tilskudd til etablering av fangdammer og våtmarker for å øke vannets selvrensningsevne - Fangdammen skal filtrere vann fra jordbruksområder Tilskudd: - Det kan gis inntil 70% tilskudd av godkjent kostnadsoverslag Vilkår: - Anlegget skal ha en vegetasjonssone på min 2 meter. Det skal benyttes plantematerialer som er klimatilpasset, har lokal eller egnet herkomst og sort, og har god evne til naturlig foryngelse - Med søknaden skal det følge en plan for nødvendige skjøtselstiltak i forbindelse med etablering av planter for minst 5 år etter anleggsperioden Særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg Tiltak: - Det kan gis tilskudd til kjøp/bygging og installering av høytørkeanlegg på landbrukseiendommer som produserer høy for salg på erosjonsutsatt areal. - Det kan gis tilskudd til bygging av oppsamlingsanlegg for gjødselvann fra veksthus for rensing eller resirkulering eller for senere spredning på jordbruksarealer. - Det kan gis tilskudd til tiltak for å redusere eller hindre avrenning fra husdyrgjødsel i utekveer og samleplasser for beitedyr og avrenning fra rundballer i eksisterende driftsopplegg - Det gis ikke tilskudd til maskiner eller løst teknisk utstyr i forbindelse med tiltak til særskilte bygningsmessige miljøtiltak - Maksimalt tilskuddsgrunnlag er kr ,- med mindre det er muligheter for finansiering gjennom BU-midler Tilskudd: - Det kan gis inntil 35% tilskudd av godkjent kostnadsoverslag Vilkår: - Høytørkeanlegg skal bare omfatte selve tørkeanlegget, og ikke bygningsmessige tiltak utenom dette (tak, vegger m.v.) - For høytørkeanlegg forutsettes det at grasarealet som er merket av på kart i søknaden benyttes til grasproduksjon i minst 10 år fra tilskudd er utbetalt. Enga kan fornyes i perioden Omlegging til ekstensiv planteproduksjon Tiltak: - Omfatter omlegging fra åpen åker til grasproduksjon med redusert gjødslingsintensitet og fravær av plantevernmiddelbruk i minimum 10 år - Tiltak kan omfatte planlegging av framtidig drift, gjerding av omlagt og naturlig tilliggende areal, framføring av drikkevann, tilplanting for å gi skygge og le for beitedyr og evt andre omleggingskostnader. - Forurensingstilstanden til nærmeste vassdrag skal tillegges vekt ved prioritering av søknad Tilskudd: - Til etablering kan det gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnaddsoverslag -23-6

24 Vilkår: - Arealet bør være klassifisert til å ha stor eller svært stor erosjonsrisiko, j.fr. Veileder for prioritering av arealer for tilskudd til endret jordarbeiding, Jordforsk 1992, 2. utgave. 3. Andre bestemmelser 3.1 Søknad Søknadsfrist til Midtre Namdal samkommune er 1. mai. Det skal nyttes søknadsskjema som er utarbeidet av Landbruksdirektoratet. Til søknaden skal det vedlegges en plan der miljøtiltaket beskrives og kartfestes, og der det redegjøres for målene med tiltaket. Søker må ha gjødslingsplan og sprøytejournal, samt kart over alt eid og leid jordbruksareal som foretaket til enhver tid disponerer, klart ved søknadstidspunktet. Denne dokumentasjonen skal være tilgjengelig, men må ikke vedlegges søknaden. Dersom arealene er leid bort, må søker likevel kunne dokumentere at dette foreligger for det utleide arealet. Søknader som foreligger til behandling etter at årets disponible ramme er brukt opp, overføres til neste år for behandling i h.h.t. ny ramme. 3.2 Utbetaling Innvilget tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra tilskuddsmottaker og når Miljø og landbruk har mottatt dokumentasjon på at tiltaket er gjennomført i henhold til vilkår gitt i vedtaksbrev. Det kan likevel foretas utbetalinger på bakgrunn av godkjent dokumentasjon etter hvert som deler av prosjektet eller tiltaket utføres. Minst 25% av tilskuddet holdes tilbake inntil arbeidet er fullført og godkjent. 3.3 Administrasjon, klage og dispensasjon Miljø- og landbruksforvaltningen kan prioritere mellom tiltak innenfor tildelt tilskuddsramme, har tildelingsmyndighet og avgjør søknaden. Vedtak fattet av Miljø- og landbruksforvaltningen kan påklages til fylkesmannen, jf. Lov av 10. februar 1967 om behandlingen av forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. IV. Fylkesmannen kan i særlige tilfelle dispensere fra reglene i forskriften

25 Prioritering av midler til Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for Midtre Namdal Midler til disposisjon i Gyldighet Tilskuddsregler og satser gjelder i prinsippet fra 1. januar 2017 og frem til 31. desember 2017 eller inntil utbetalingsfullmakten er brukt opp. 1.2 Disponible midler For 2017 har Fylkesmannen tildelt kr til Midtre Namdal. Fylkesmannen har midler som ikke er fordelt mellom kommunene, men som kan omsøkes sammen med inndratte midler når tildelt pott er brukt opp. Årets budsjett er satt opp ut fra tildelte ordinære midler på kr Mål for jordbruket Målet er gjennom SMIL-midlene å bidra til - redusert forurensing fra landbruket - aktiv drift og ivaretakelse av kulturlandskapsverdiene gjennom tradisjonell bruk av arealene og ved tilrettelegging for allmennheten og utvikling av tilleggsnæringer Målsettingene er forankret i Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk, Det som anses for å være de mest sentrale miljøutfordringene i SMIL-sammenheng og prioriteringene mellom temaene i ordningen, er beskrevet i søknad om kommunal ramme for Tilskuddsreglene for ordningen med lokale tilskuddssatser og forvaltningsregler går fram av Retningslinjer for behandling av spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal, sist endret i Strategier og innsatsområder Prioriteringer innen Planleggings- og tilretteleggingsprosjekt Planleggings- og tilretteleggingstiltak som bidrar til økt måloppnåelse for kulturlandskaps- og forurensingstiltak som er nevnt nedenfor skal prioriteres svært høyt. Det er pr. dato ikke meldt inn felles planleggings- og tilretteleggingstiltak. Søknader ut over ordinær ramme vil bli høyt prioritert ved søknad om ekstra midler fra fylkesmannen. -25-

26 Prioriteringer innen Kulturlandskapstiltak Tiltakene er nevnt i prioritert rekkefølge: Tiltak for å ta i bruk gammel kulturmark og hindre gjengroing av kulturlandskapet er fortsatt et prioritert område for hele regionen. Det samme gjelder for tema biologisk mangfold. Det ligger 2 søknader klar til behandling, og det er meldt interesse for å søke fra flere brukere. Søknader som prioriteres er: - areal som er registrert i naturtypekartleggingen, verdifulle kulturlandskap i NT og med innslag av kulturminner - areal som etter gjennomføring av smil-tiltak kan oppfylle kravene for å motta regionalt miljøtilskudd Tiltak for å ta vare på freda/verneverdige bygninger har et godt grunnlag i registreringer av gamle hus i Overhalla og sjøhus i Fosnes. Tiltak som har stor betydning for allmennheten og for næringsutvikling på eiendommen skal prioriteres. Vi er kjent med at flere brukere er interessert i å søke. Tiltak for å ta vare på og synliggjøre kulturminner skal prioriteres. Det samme gjelder for tiltak som fremmer tilgjengelighet og opplevelseskvalitet. Søknader som prioriteres for ordningene er: - Søknader med bakgrunn i områdetiltak - Tiltak som legger til rette for tilgjengelighet for allmennheten og til utvikling av næringsaktivitet, og kulturverdier som kan oppnå regionalt miljøtilskudd. Tiltak med innslag av kulturminner skal prioriteres foran generelle tiltak innen tilgjengelighet/opplevelseskvalitet ved ellers likeverdige søknader. Vi er kjent med at det jobbes med en søknad på tema kulturminner. Prioriteringer innen Forurensingstiltak Nye tiltak og oppgradering av gamle hydrotekniske anlegg er det temaet med høyest prioritet etter Planleggings- og tilretteleggingsprosjekt i SMIL-ordningen. Store deler av dyrkajorda består av lett eroderbare jordarter som ligger ved bekker og elver. Å holde disse anleggene i orden bidrar til mindre fare for erosjon og næringssig til vassdrag, spesielt med tanke på økte nedbørsmengder over kort tid. Det foreligger en oversikt fra 2010 over senkings- og lukkingsanlegg i regionen. Kunnskap om disse anleggene vil m.a. bli lagt til grunn for behov for midler. Tiltak som ligger i nedbørsfeltet til vassdrag med risiko for ikke å nå tilfredsstillende tilstand i hht målsetting i vannforvaltningsplanen prioriteres foran andre tiltak ved ellers likeverdige søknader. Det har de siste årene vært stor etterspørsel etter disse midlene, og vi forventer det samme i år. Flere søknader ligger klare for behandling, eller er under arbeid. Søknader ut over ordinær ramme vil bli høyt prioritert ved søknad om ekstra midler fra fylkesmannen. Med bakgrunn i begrensede rammer, er de øvrige tema innen forurensingstiltakene i utgangspunktet ikke prioritert i budsjettet. Gode søknader vil likevel bli vurdert i forhold til måloppnåelse og kostnadseffektivitet samt den totale bruken av midlene. De mest aktuelle tiltakene som må vurderes for støtte vil være fangdammer/økologiske rensetiltak og bygningsmessige tiltak. Miljøretta omlegging til ekstensiv planteproduksjon er et tiltak som ikke er spesielt prioritert. Søknader innenfor ordningen kan være aktuelt for særlig erosjonsutsatt kornjord i deler av Overhalla. -26-

27 4 Virkemidler Med utgangspunkt i disponible midler for 2017 er det satt opp budsjett for bruken av midlene. Virkemiddelbudsjett for Hovedområder Innsatsområder Bruk 2016 Omsøkt 1. Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Budsjett 2017 ramme 2017 Områdetiltak Kulturlandskapstiltak Bevare og fremme biologisk mangfold/gammel kulturmark Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet Bevare kulturminner og kulturmiljøer Bevare freda og verneverdige bygninger Forurensningstiltak Bygningsmessige tiltak Hydrotekniske anlegg Miljøplantinger Økologiske renseanlegg Omlegging til ekst. planteprod SUM I og med at de eksakte søknadsbeløpene for sakene som er klare for behandling i første runde ikke er klare enda, vil det være mulig å omprioritere midler innenfor de områdene som her er prioritert. Forventet søknadsomfang tilsier at det vil bli søkt om tilleggsmidler fra Fylkesmannen ut over dette budsjettet. Om det innen fristen for å søke om ekstra midler foreligger søknader innen tema som ikke er prioritert her, vil dette bli tatt med i vurderingen av bruken av mulige tilleggsmidler. -27-

28 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Etablering av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i Midtre Namdal - ny behandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 3/ Midtre Namdal samkommunestyre 4/ Administrasjonssjefens innstilling Prosessen med etablering av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i Midtre Namdal avsluttes uten at det blir etablert løyper. Bakgrunnen for dette er i hovedsak arealkonflikt med reindriftens vinterbeiteområder, samt at ikke alle berørte grunneiere ønsker snøskuterløype over sin eiendom. Det er åpning for at en ny prosess kan settes i gang hvis private aktører får en avtale med reindriftsnæringa og grunneiere om etablering av skuterløyper i andre områder. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Forslag fra Trond Petter Ristad; 2. setning i innstilling endres til «Bakgrunnen for dette er i hovedsak at snøskuterløyper vil være til vesentlig skade for reindriftens vinterbeite». Forslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Prosessen med etablering av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i Midtre Namdal avsluttes uten at det blir etablert løyper. Bakgrunnen for dette er i hovedsak at snøskuterløyper vil være til vesentlig skade for reindriftens vinterbeite, samt at ikke alle berørte grunneiere ønsker snøskuterløype over sin eiendom. Det er åpning for at en ny prosess kan settes i gang hvis private aktører får en avtale med reindriftsnæringa og grunneiere om etablering av skuterløyper i andre områder. -28-

29 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Snøscooterløyper i Overhalla Overhalla Snøscooterklubb U Snøscooterløyper i Overhalla Overhalla Snøscooterklubb S Oppstart av prosess med etablering av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i Midtre Namdal samkommune X Særutskrift - Oppstart av prosess med etablering av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i Midtre Namdal samkommune U Referat fra møte angående Til deltakerne snøskuterløype i Vesterå/Bogn S Etablering av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i Midtre Namdal - ny behandling Vedlegg: 1 Kart 2 Referat fra møte angående snøskuterløype i Vesterå/Bogn 3 Kart arealbruk reindrift Saksopplysninger Midtre Namdal samkommune vedtok i samkommunestyremøte at prosessen med etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring skulle starte opp. I vedtaket heter det at det skal bygges videre på det arbeid som allerede er nedlagt under forsøksordningen, og benytte det samme forslag til løype som det ble søkt om under forsøksordningen (vedlegg 1). Løypa vil i all hovedsak gå etter ubrøyta skogsbilveger. Under utredning til forsøksordningen, ble forslaget til snøscooterløyper plassert sør for Namsen/Fv. 401 og øst for Fv. 17, som en konsekvens av dialogen med reindriftsnæringa. Vurdering Det er en nokså omfattende og ressurskrevende prosess som skal gjennomføres før en eventuell snøskuterløype kan tas i bruk. For å avdekke mulige interessekonflikter så tidlig som mulig, arrangerte MNS Miljø og landbruk et møte der reindriftsnæringa (Østre Namdal reinbeitedistrikt), fjellstyrene og de største grunneierne var representert (vedlegg 2). I møtereferatet etter møtet konkluderes det med: På grunn av at enkelte grunneiere ikke ønsker skuterløype på sin eiendom, samt at store deler av veinettet blir brøytet vil det være vanskelig å få til et sammenhengende løypenett langs ubrøytet skogsbilvei. I følge forskrift skal ikke snøskuterløyper være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Det vurderes at etablering av snøskuterløype vil være til vesentlig skade for reindriftsnæringen siden dette er vinterbeiteområde for Østre Namdal reinbeitedistrikt. Midtre Namdal Samkommune miljø og landbruk vil derfor fremme forslag for -29-

30 samkommunestyret om å stoppe arbeidet med etablering av en lengre sammenhengende snøskuterløype for rekreasjonskjøring i Vesterå/Bogn. Ser man på kart over kommunene i Midtre Namdal som viser reinens vinterbeite i området (vedlegg 3) er det ikke vanskelig å forstå at snøskuterløyper kan komme i konflikt med reindriftsnæringa. I forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 4a heter det at Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. I merknader til forskriftens 4a står det nærmere forklart hva som menes med vesentlig skade eller ulempe: Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindrift, jf. fjerde ledd andre punktum. Kommunen må vurdere konsekvensene for reindriften når den starter arbeidet med planlegging av snøscooterløyper. Løyper som virker inn på reindriftens særverdiområder og minimumsområder vil normalt anses for å være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Med særverdiområder menes flyttelei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting. Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall. Kommunene skal spesielt ta hensyn til viktige vinterbeiteområder. Store deler av det foreslåtte løypenettet brøytes hver vinter. Delvis på grunn av at det letter tilkomsten til enkelte hytteområder og næringsetablissement, men også på grunn av at det avvirkes skog i området. En grunneier som ønsker å avvirke skog i området på vinters tid må få veien brøytet for å få maskiner inn og tømmer ut. Det kan nok være grobunn for misnøye hvis en etablert skuterløype blir stengt på grunn av skogsdrift, og det kan være et vanskelig valg å ta for den enkelte grunneier. Det er sett på muligheten til å etablere alternative traséer i Midtre Namdal, men det er svært krevende å finne arealer som ikke kommer i konflikt med reindriften. Det er tre ulike reinbeitedistrikt som har sitt vinterbeite i Midtre Namdal, og det omfatter det meste av utmarksområdene i kommunene. Fosen reinbeitedistrikt benytter arealene vest for fv. 17 i Namdalseid kommune. Vestre Namdal reinbeitedistrikt har vinterbeite nord for Namsen, mens Østre Namdal reinbeitedistrikt har sitt vinterbeite sør for Namsen. Vi ser derfor ikke muligheten til å foreslå andre aktuelle steder hvor det er mulig å etablere sammenhengende skuterløyper av en viss lengde. Konklusjon Regjeringen uttaler at Gjennom den norske grunnloven og internasjonal folkerett er myndighetene pålagt en rekke forpliktelser, som skal sikre urfolks rettigheter.[..] Å legge til rette for en økonomisk, økologisk og kulturelt bærekraftig reindrift, er derfor avgjørende for at norske myndigheter skal oppfylle sine forpliktelser ovenfor den samiske befolkningen. Videre heter det at Lønnsom reindrift krever store arealer fordi det bare er livsgrunnlag for et begrenset antall rein i et gitt beiteområde, og fordi reinen benytter åtte ulike årstidsbeiter. Det er svært vanskelig å få til en snøskuterløype med en viss lengde, uten å komme i konflikt med reindriftsnæringen og andre arealinteresser. Reindriftsnæringen er ikke tjent med at vinterbeiteområdene blir ytterligere marginalisert ved at det opprettes snøskuterløyper innenfor -30-

31 disse områdene. Det bør foreslås at prosessen med å etablere snøskuterløyper for fornøyelseskjøring i Midtre Namdal avsluttes på grunn av arealkonflikt med reindriftsnæringen. Det bør imidlertid være åpning for at en ny prosess kan settes i gang hvis private aktører får en avtale med reindriftsnæringa og grunneiere om etablering av skuterløyper i andre områder. -31-

32 -32-

33 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Møtereferat Til stede: Dato: Morten Aasheim, Harald Røthe, Knut Inge Westerhus, Anta Jåma, Algot Jåma, Erlend Lande Lilleberre, Aksel Håkonsen, Per Olav Meosli, Oddbjørn Riseth Forfall: Gjelder: Referat fra møte angående snøskuterløype i Vesterå/Bogn Sak: 2016/ Møtetid: Fredag 2. desember 2016 Møtested: Landbrukets fagsenter, Overhalla Referent: Oddbjørn Riseth Emne / tekst Midtre Namdal Samkommune har vedtatt at det skal arbeides for å etablere snøskuterløype for rekreasjonskjøring med snøskuter langs ubrøytede skogsbilveier fra Homstad i Overhalla, over Bangdalen til Dorråsbrenna og Gryta i Namdalseid og til Flakk i Namsos. Formålet med møtet var å avklare med grunneier Statskog, med reindriftsnæringa og med fjellstyrene om dette er mulig å realisere. Det ble lagt fram kart som viser foreslått løype. For grunneier Statskog SF er det OK så lenge det ikke skader Statskogs interesser. Statskog forbeholder seg retten til å brøyte alle veier ved behov, samt å stenge for trafikk når egen aktivitet gjør det nødvendig. Mye av det foreslåtte løypenettet brøytes i dag, det gjelder f. eks. Homstad Vesteråvatnet, Romstad Solem samt tidvis også Gryta Aursundlia. Det ble referert at en annen større skogeier, Bangdal Bruk, har sagt nei til løype på sin eiendom. Fjellstyrene i Namdalseid og Overhalla er åpen for å se videre på saken. Fjellstyret i Namdalseid påpeker at det er en del ulovlig kjøring i området, og at de regner med at mer lovlig kjøring også vil medføre ytterligere ulovlig kjøring. Østre Namdal Reinbeitedistrikt har vinterbeiter i området. Reinen beiter Oppfølging (navn) Innen dato -33-

34 i Indre Namdal vår, sommer og høst, og i området avgrenset av Fv.17, Fv. 401 og E6 om vinteren. Østre Namdal reinbeitedistrikt har 5 grupper i hele området, hvorav 3 av disse beiter i det berørte området. Reineierne sier det vil være en stor belastning for reindriften hvis snøskutertrafikken øker i området. Det ble diskutert alternativer innenfor området. Alternativ trase langs Sandåa vil være like problematisk for reineierne, samt at deler av veien brøytes fra Berge til Spjøtvatnet. Innkjøring til områder øst for Homstad langs Namsen vil være like problematisk for reineierne, og vil også komme i konflikt med oppkjørt skiløype. Kjøring fra Dorråsbrenna til kommunegrensa ved Gilten kan være mulig, men vurderes å være for kort strekning til at det kan være aktuelt å opprette det som skuterløype. Namdalseid fjellstyre skal sjekke med Fosen reinbeitedistrikt om det kan være et alternativ å opprette snøskuterløype med en rundtur i Namdalseid vestfjell. Løypa kan f.eks. ta utgangspunkt i Solhaug, gå rundt Furudalsvatnet og Bøgset og tilbake til Solhaug. Konklusjoner: På grunn av at enkelte grunneiere ikke ønsker skuterløype på sin eiendom, samt at store deler av veinettet blir brøytet vil det være vanskelig å få til et sammenhengende løypenett langs ubrøytet skogsbilvei. I følge forskrift skal ikke snøskuterløyper være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Det vurderes at etablering av snøskuterløype vil være til vesentlig skade for reineierne siden dette er vinterbeiteområde for Østre Namdal reinbeitedistrikt. Midtre Namdal Samkommune miljø og landbruk vil derfor fremme forslag for samkommunestyret om å stoppe arbeidet med etablering av en lengre sammenhengende snøskuterløype for rekreasjonskjøring i Vesterå/Bogn. Namdalseid fjellstyre sjekker ut om det kan være mulig å etablere snøskuterløype i Namdalseid vestfjell, fra Solhaug med en rundtur rundt Furudalsvatnet og Bøgset. Oddbjørn Riseth Knut Inge Westerhus Vinteren 2017 Desember 2016 Side 2 av 2-34-

35 - 35 -

36 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Retningslinjer for omdisponering av dyrka jord til klimaskog Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 4/ Midtre Namdal samkommunestyre 5/ Administrasjonssjefens innstilling For omdisponering av dyrket mark til klimaskog vedtas følgende kriterier: 1. Minste areal for godkjenning av omdisponering til klimaskog er 2 daa. Dette tilsvarer den minste behandlingsenhet (bestandsareal) i skogbruket. 2. Ved tilplanting av klimaskog kan det tas hensyn til driftsforhold og muligheter for framtidig utnyttelse av virkesressursen. 3. Tilplantingen må ikke gi driftsulemper for jordbruksdrifta på eiendommen. 4. Det skal ikke godkjennes tilplanting av klimaskog på dyrka mark som ikke er i bruk på grunn av manglende vedlikehold (f.eks. mangelfull drenering). Dette gjelder selv om det i dag ikke er etterspørsel etter dyrka jorda i det aktuelle området. I slike tilfeller må det sørges for at jorda ikke gror igjen gjennom tiltak knyttet til driveplikt. 5. Det skal tas kulturlandskapshensyn ved vurdering av søknader om tilplanting av klimaskog. Herunder ligger også mulighet til å ta ut mindre eller større deler av det omsøkte arealet for å ivareta spesielle livsmiljø eller miljøverdier. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til Midtre Namdal samkommunestyre. Innstilling i Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø For omdisponering av dyrket mark til klimaskog vedtas følgende kriterier: 6. Minste areal for godkjenning av omdisponering til klimaskog er 2 daa. Dette tilsvarer den minste behandlingsenhet (bestandsareal) i skogbruket. -36-

37 7. Ved tilplanting av klimaskog kan det tas hensyn til driftsforhold og muligheter for framtidig utnyttelse av virkesressursen. 8. Tilplantingen må ikke gi driftsulemper for jordbruksdrifta på eiendommen. 9. Det skal ikke godkjennes tilplanting av klimaskog på dyrka mark som ikke er i bruk på grunn av manglende vedlikehold (f.eks. mangelfull drenering). Dette gjelder selv om det i dag ikke er etterspørsel etter dyrka jorda i det aktuelle området. I slike tilfeller må det sørges for at jorda ikke gror igjen gjennom tiltak knyttet til driveplikt. 10.Det skal tas kulturlandskapshensyn ved vurdering av søknader om tilplanting av klimaskog. Herunder ligger også mulighet til å ta ut mindre eller større deler av det omsøkte arealet for å ivareta spesielle livsmiljø eller miljøverdier. -37-

38 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Retningslinjer for omdisponering av dyrka jord til klimaskog Saksopplysninger Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har, på vegne av Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet, satt i gang et treårig pilotprosjekt for planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Tiltaket er en oppfølging av Klimameldingen og Klimaforliket. Hensikten med tiltaket er å øke karbonopptaket i skog gjennom planting av skog på nye arealer. Gjennom pilotfasen skal en høste erfaringer med blant annet klimaeffekt, miljøkriterier og gjennomføring før oppskalering og utvidet implementering av tiltaket. For å sikre god klimaeffekt, naturhensyn og lavt konfliktnivå ble følgende fire tilleggskriterier lagt til grunn for pilotfasen: 2. Planting av norske treslag 3. Planting på åpne areal og areal i tidlig gjengroingsfase 4. Planting på areal med høy produksjonsevne og der det er ventet lav endring i albedoeffekten 5. Planting på areal som ikke er viktige for naturmangfoldet, friluftsinteresser, viktige kulturhistoriske verdier eller verdifulle kulturlandskap. Skogressursen som bygges opp skal skjøttes og høstes som ordinær skog, og vil slik sett bli en framtidig virkesressurs i kommunen. Prosjektet pågår i perioden i 3 utvalgte pilotfylker, Rogaland, Nord-Trøndelag og Nordland i regi av fylkesmennene. I Nord Trøndelag er Namsos kommune en av 6 satsingskommuner. I forbindelse med etablering av klimaskog gis grunneier 100 % statstilskudd til utgifter ved etablering av klimaskog. Dette tilskuddet gjelder også i de andre kommunene. I satsingskommunene vil det i tillegg bli brukt midler til oppsøkende virksomhet og til informasjonstiltak. Vurdering Tilplanting av skog skal behandles etter jordloven dersom tilplantingen skjer på dyrka eller dyrkbar jord. Dette gjelder også ved tilplanting av klimaskog. Det er i flere sammenhenger presisert at planting av klimaskog ikke skal skje på dyrka mark i bruk, slik at tiltaket ikke representerer noen konflikt i forhold mellom miljøtiltak og matproduksjon. I jordlovens 9 står følgende: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til -38-

39 godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja.» Rundskriv M-1/2013 Omdisponering og deling Rundskriv M-1/2013 Omdisponering og deling sier følgende om de vurderinger som skal gjøres ved behandling av søknad om omdisponering av dyrka og dyrkbar jord: Generelt legger forbudet mot omdisponering opp til et strengt jordvern. Det viser kravet om at særlege høve må foreligge for å gi samtykke. Søknaden kan avslås selv om det foreligger særlege høve. Det skal foretas en samlet vurdering av forholdene. Det kan tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet omdisponering vil gi. Godkjente planer etter plan- og bygningslova I tettstedsnære områder bør bruken av arealene som hovedregel reguleres av plan- og bygningsloven. Tilplanting av klimaskog på arealer som krever tillatelse til omdisponering, vil fortsatt ha status som LNFR-område etter tilplanting. Punktet er derfor lite aktuelt når det gjelder klimaskog. Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Formålet med forbudet mot omdisponering er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Når det gjelder tilplanting av klimaskog, må konsekvensene for arrondering av både skogareal og jordbruksareal vurderes. Herunder kommer vurderinger om det bør tillates tilplanting av deler av større arealer dyrka jord. Konsekvensene for jordbruksdrift slik som lysforhold og andre vekstforhold må også vurderes. Kulturlandskapet Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Begrepet omfatter både areal i drift og areal preget av tidligere jordbruk, for eksempel slåtteog beitemark. Begrepet dekker også natur- og kulturelementer som henger sammen med slike arealer, for eksempel bekker og våtmarker, steingjerder, åkerholmer og kantvegetasjon. Hensikten med tilplantingen er at skogen skal stå til den blir hogstmoden. De langsiktige konsekvensene for kulturlandskapet må derfor vurderes. Dette omfatter f.eks. beliggenhet i forhold til annen skog, sjø, utsikt mm. Det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi Samfunnsinteresser som taler for at det gis samtykke til omdisponering, kan for eksempel være offentlige eller private formål som tilgodeser allmennheten og formål som tar sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling på bygdene. Inn under begrepet samfunnsgagnet går også hensynet til bosettingen. Hensikten med tilplanting av klimaskog er miljøhensyn, noe som vil være samfunnsgagnlig. Samtidig er jordvern og muligheter for matproduksjon et viktig samfunnsgagn. Ved tilplanting vil jorda bli uegnet til matproduksjon i lang tid framover. Selv om det i områder i kommunen ikke er etterspørsel etter dyrka jord i dag, kan denne situasjonen snu før skogen er avvirket. -39-

40 Dette bør ses i sammenheng med kravet om driveplikt i jordloven 8. I MNS er det gitt varig fritak for driveplikt på veldig små arealer som ikke har vært drevet på lang tid, samt veiløse arealer. I noe av disse sakene er det satt krav om beitepussing av kulturlandskapsmessige hensyn. I andre saker der det i dag er liten etterspørsel etter dyrka jord er det satt krav om beitepussing, for å hindre gjengroing av arealet. På arealer der det er gitt varig fritak uten vilkår, bør det være kurant å tilplante klimaskog. Om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon Spørsmålet om arealet kan føres tilbake må ses i lys av hvor lang tid som trengs for å gjennomføre tiltaket, og på hvilket tidspunkt det ut fra foretatte investeringer kan føres tilbake. En må også vurdere kostnadene ved igjen å ta arealene i bruk til jordbruksproduksjon. Ved tilplanting av klimaskog kan arealet føres tilbake til jordbruksproduksjon, men først etter lang tid, da skogen skal stå til den blir hogstmoden. Strategisk plan Miljø og landbruk Et av målene i strategisk plan at Midtre Namdal skal ha en produksjonsøkning i jordbruket på mer enn 1.5 % hvert år frem mot For å nå dette målet må nye arealer dyrkes opp. I dette ligger ingen konflikt med etablering av klimaskog på gjengroingsarealer. Det er stort sett gode grunner til at gjengroingsarealene er overlatt til gjengroing. Det kan blant annet være uhensiktsmessig arrondering, bratt terreng og vanskelig tilkomst. Hvis arealene var lønnsomme som dyrket mark så ville de fortsatt være i bruk. Konklusjon Følgende kriterier kan vedtas for omdisponering av dyrket mark til klimaskog: 1. Minste areal for godkjenning av omdisponering til klimaskog er 2 daa. Dette tilsvarer den minste behandlingsenhet (bestandsareal) i skogbruket. 2. Ved tilplanting av klimaskog kan det tas hensyn til driftsforhold og muligheter for framtidig utnyttelse av virkesressursen. 3. Tilplantingen må ikke gi driftsulemper for jordbruksdrifta på eiendommen. 4. Det skal ikke godkjennes tilplanting av klimaskog på dyrka mark som ikke er i bruk på grunn av manglende vedlikehold (f.eks. mangelfull drenering). Dette gjelder selv om det i dag ikke er etterspørsel etter dyrka jorda i det aktuelle området. I slike tilfeller må det sørges for at jorda ikke gror igjen gjennom tiltak knyttet til driveplikt. 5. Det skal tas kulturlandskapshensyn ved vurdering av søknader om tilplanting av klimaskog. Herunder ligger også mulighet til å ta ut mindre eller større deler av det omsøkte arealet for å ivareta spesielle livsmiljø eller miljøverdier. -40-

41 Midtre Namdal samkommune Barnevern Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Kirsti Myrvang Saksframlegg Utvidet deltagelse i barnevernvakta i Nord-Trøndelag (BVV i NT) Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite barn, helse og velferd 1/ Midtre Namdal samkommunestyre 6/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommune vedtar å utvide sin deltagelse i Barnevernvakta i Nord-Trøndelag til å omfatte 100 % dekning utenom barneverntjenesten sin åpningstid. Utvidelsen finansieres gjennom allerede vedtatt budsjettramme for barneverntjenesten. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune - Komite barn, helse og velferd Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til Midtre Namdal samkommunetyre. Innstilling i Midtre Namdal samkommune - Komite barn, helse og velferd Midtre Namdal samkommune vedtar å utvide sin deltagelse i Barnevernvakta i Nord-Trøndelag til å omfatte 100 % dekning utenom barneverntjenesten sin åpningstid. Utvidelsen finansieres gjennom allerede vedtatt budsjettramme for barneverntjenesten. -41-

42 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Utvidet deltagelse i barnevernvakta i Nord-Trøndelag (BVV i NT) Saksopplysninger / vurdering Barneverntjenesten i Midtre Namdal samkommune gikk fra 1. mars 2016 inn i Barnevernvakta i Nord-Trøndelag (BVV i NT). Barnevernvakta er lokalisert sammen med politiet i Nord- Trøndelag i Steinkjer, og ligger organisatorisk under ledelse av barnevernlederen i Steinkjer kommune. Vaktsamarbeidet er regulert i en samarbeidsavtale. Fra 1. mars og ut året i 2016 hadde Barnevernvakta i alt 25 oppdrag for MNS. Dette har sørget for et godt tilbud i akutte situasjoner for barn og familier. I tillegg har det spart Barneverntjenesten i MNS for ressurskrevende overtidsoppdrag utenfor kontortid. Pr i dag har BVV i NT beredskap for alle barneverntjenestene i Nord-Trøndelag, bortsett fra Ytre Namdal barnevern som kommer med fra høsten 2017, og Værnesregionen som kjøper tjenesten fra Trondheim kommune. BVV i NT har primært hatt beredskapsvakt for barneverntjenestene i helgene fra fredag kl. 18:00-søndag kl. 24:00. I tillegg har det besørget vaktberedskap i høytider som jul og påske. Barneverntjenestene i fylket besørger selv vaktordning utenom ordinær kontortid i ukedagene, det gjelder også for MNS i dag. Utvidelse av BVV i NT Det er nå aktuelt å utvide BVV til også å gjelde vaktberedskap utenom kontortid i ukedagene. Etter samarbeidsavtalen som ligger til grunn for BVV i NT, er det nødvendig å fremme sak for MNS samkommunestyre og Flatanger kommunestyre om å foreta endring i avtalen for MNS barneverntjeneste. Flatanger kommunestyre har tidligere i år behandlet sak om utvidelse, og går for dette. Utvidelsen er omtalt i handlingsplanen og drøftet i rådmannsgruppen i forbindelse med budsjettbehandlingen. Utvidelsen ble forutsatt dekket innom barnevernets eget budsjett. Utvidelsen vil gi åpen BVV all tid på døgnet når barneverntjenestenes kontor har stengt i hverdagene + helg og høytid. Beregnet utgift kr 25,- pr innbygger, og vil for MNS sin del utgjøre kroner i Barneverntjenesten i MNS har lagt inn kostnadene i allerede vedtatt budsjett budsjettert for

43 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Endring av samarbeidsavtalen for Midtre Namdal samkommune 6-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 5/ Midtre Namdal samkommunestyre 7/ Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret anbefaler at kommunestyrene i Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla å fatte følgende vedtak: Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune 6-10 endres til: 6-10 Sosialtjenesten i NAV Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltingen, overføres samkommunen. Behandling i Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til Midtre Namdal samkommunestyre. Innstilling i Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Samkommunestyret anbefaler at kommunestyrene i Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla å fatte følgende vedtak: Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune 6-10 endres til: 6-10 Sosialtjenesten i NAV Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltingen, overføres samkommunen. -43-

44 Saksopplysninger / vurdering Namsos kommune har tatt opp sak om endring i samarbeidsavtalen for Midtre Namdal samkommune i forbindelse med etablering av et boligkontor i Namsos kommune. En del av oppgaveporteføljen til det nye boligkontoret er behandling av bostøtte. Dette løses i dag av MNS og er nedfelt i samarbeidsavtalen som en myndighetsoverføring etter Lov om Husbanken 10. Paragrafen i samarbeidsavtalen lyder: 6-10 Sosialtjenesten i NAV Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltingen, overføres samkommunen. Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 29. mai 2009 nr 30 om Husbanken, 10 og rett til statlig bustønad overføres til samkommunen. Endringer i samarbeidsavtalen er regulert i 7-1 som lyder: 7-1 Endring av samarbeidsavtalen Samarbeidsavtalen kan endres dersom krav om dette fremsettes av minst en av deltakerkommunene. Endringer krever godkjenning av samtlige kommunestyrer. Samkommunestyret kan likevel med tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitt stemmer vedta følgende endringer av avtalen: a. pkt. 2-2, 2.ledd, vedrørende turnus for ledelse av samkommunestyret b. pkt. 3-1, 1.ledd, vedrørende stillingsandeler for administrasjonssjef og assisterende administrasjonssjef c. pkt. 5-4 vedrørende valg av revisjonsordning d. tillegg til avtalen som ikke står i motstrid med avtalens øvrige bestemmelser En endring som den Namsos kommune ber om krever godkjenning i samtlige kommunestyrer, jfr. 7-1, første ledd. Saken er drøftet i rådmannsmøtet, og det er ikke innvendinger mot at denne delen trekkes ut av MNS sin oppgaveportefølje. Namdalseid og Fosnes ønsker å kjøpe denne tjenesten av Namsos kommune. Overhalla ønsker å fortsatt kjøpe tjenesten fra MNS. MNS har stilt seg positiv til dette. Dette vil da skje som en tilleggsavtale til samarbeidsavtalen. MNS har flere tilsvarende avtaler med enkelte av deltagerkommunene. Saksbehandling av startlån for kommunene Fosnes, Namdalseid og Namsos er en slik avtale. Denne oppgaven overføres også nå for disse tre kommunene til det nye boligkontoret i Namsos. Overhalla har hele tiden behandlet sine startlånesaker selv. Figuren og tabellen under viser omfanget av bostøtteordningen. -44-

45 Omfanget av behandling av bostøtteordningen er beregnet til pr år. Fordelingsnøkkelen for NAV er 10% fordelt med like andeler pr kommune og 90% fordelt etter folketall. Budsjettet baserer seg på folketallsfordeling pr i året før det aktuelle budsjettåret og gir følgende fordeling: Innbyggere %-vis fordeling 10/90 Namsos , Overhalla , Namdalseid , Fosnes 630 3, SUM Endringen vil bety at bidraget fra kommunene Fosnes, Namdalseid og Namsos reduseres etter tabellen over, mens bidraget fra Overhalla opprettholdes mot at de fortsatt for behandlet bostøttesøknadene sine i MNS NAV. Bemanningsreduksjon tilsvarende denne oppgaven er allerede gjennomført ved NAV ved at ledig stilling etter ansatte som har gått over i pensjon er inndratt. Administrasjonssjefen har ingen motforestillinger mot endringen i samarbeidsavtalen. Alle fire kommuners ønsker i forbindelse med endringen er ivaretatt. Endringen gjennomføres så snart alle fire kommunestyrene har vedtatt den og Namsos kommune har praktisk lagt til rette for å ta over oppgaven for de tre aktuelle kommunene. Budsjettjustering som følge av endringen for de tre kommunene Fosnes, Namdalseid og Namsos vil bli foreslått i forbindelse med behandling av tertialrapport 1/

46 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Saksframlegg Årsberetning Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 1/ Midtre Namdal samkommunestyre 8/ Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret vedtar årsberetning for 2016 for Midtre Namdal samkommune slik den er framlagt fra administrasjonssjefen. Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 48 Behandling i Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til Midtre Namdal samkommunestyre. Innstilling i Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Samkommunestyret vedtar årsberetning for 2016 for Midtre Namdal samkommune slik den er framlagt fra administrasjonssjefen. -46-

47 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Oversendelse av årsberetning KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos X Årsberetning adm.sjefens forslag U Underskrevet fullstendighetserklæring KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos Vedlegg: 1 Årsberetning Administrasjonssjefens forslag Saksopplysninger / vurdering Samkommunen skal i følge Kommunelovens 48, hvert år utarbeide årsberetning. Årsberetningen oversendes kommunestyrene som den årlige rapporten om samkommunestyrets virksomhet, jfr Samarbeidsavtalen 4-3. Årsberetningen er vedlagt i sak om årsregnskap. -47-

48 ÅRSBERETNING 2016 ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG

49 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Midtre Namdal Samkommune Hovedmålsettinger Organisering Administrativ organisering Utviklingsoppgaver i Midtre Namdal samkommune i Befolkningsutvikling i MNS Regnskapet Rammeområder kommentarer til budsjettavvik Investeringsregnskap-økonomi Økonomisk status Personal Utfordringer 2017 og årene framover Årsmelding fra virksomhetene Administrasjon Interne tjenester. IT og kvalitet Skatteoppkreveren Lønn og regnskap Barnevern Kommuneoverlege NAV Utvikling Miljø og landbruk Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Økonomiske oversikter Regnskapsskjema 1A Regnskapsskjema 1B Investeringer 2A Investeringer 2B Fordeling av kostnader mellom medlemskommunene i samkommunen

50 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 1 Sammendrag Midtre Namdal Samkommune ble etablert som et forsøk på å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid. Samkommunemodellen er fra vedtatt som permanent organisasjonsmodell for de interkommunale tjenestene for kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Endring i kommuneloven betyr at samkommunen må legges ned senest Behovet for interkommunale tjenester og hvordan disse eventuelt skal organiseres må være på plass i god tid før Det er viktig for MNS sine ansatte og MNS sine ansvarsområder at det avklares så raskt som mulig om og eventuelt hvordan samarbeidet skal videreføres. Dette arbeidet skal starte i Samkommunestyret behandlet i sak 40/15 handlingsprogrammet for og budsjettet for Handlingsprogrammet angir målsetningene for Dette dokumentet beskriver måloppnåelse for MNS og virksomhetene i MNS. Årsrapporten består av 3 deler: I første del presenteres aktivitet og måloppnåelse for samkommunens politiske og administrative ledelse, samt regnskapet for samkommunen. I del 2 presenteres aktivitet og måloppnåelse for samkommunens virksomheter. Denne delen er basert på årsmeldinger fra tjenestestedslederne. Del 3 presenterer regnskapsoversikter var et stabilt driftsår for MNS. Kommunereformen har hatt stor betydning for MNS som utviklingsorganisasjon. MNS har hatt fokus på å utvikle gode tjenester for deltakerkommunen og innbyggerne i Midtre Namdal fram til MNS har hatt oppgaver med kunnskapsinnhenting for ulike kommunesammenslåingsalternativer også i I tillegg har MNS bistått med utarbeidelsen av intensjonsavtalene mellom først 6 kommuner, så 3 kommuner. Også 2016 har vært utfordrende for barnevernet, men hovedinntrykket er allikevel at MNS er i ferd med å utvikle både kvalitet og kapasitet i barnevernet. Flere parametere viser nå god utvikling (f.eks. antallet fristbrudd, andelen barn med tiltaksplaner), bemanningen stabiliserer seg og sykefraværet har gått ned. En milepæl er at kontorsituasjonen har fått en god om enn midlertidig løsning. Revisjon av sosialpolitisk plan var en viktig sak for Nav i Arbeidet med utviklinga av legevaktsamarbeidet går videre med mål om at ikke bare kommunene i MNS, men alle Namdalskommunene skal være rustet til å møte akuttforskriften når den innfases fra Kommunene i MNS har siden 2011 hatt felles interkommunal sosialpolitisk plan som den første region i landet. PPT arbeider fortsatt med systemrettet arbeid for å få til en gradvis endring fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. MNS har også vedtatt revidert utviklingsplan i Planen har gitt gode utviklingsmål, men arbeidet med planen har også bidratt til å utvikle samarbeidsstrukturene i regionen. MNS Miljø og landbruk tok raskt fatt i utfordringene knyttet til omstillingen for kyllingprodusentene med å igangsette et eget prosjekt der også Grong og Høylandet var med. Samkommunen hadde som helhet på tjenesteområdene (eks. finansposter) et mindreforbruk på 2,4 mill kroner i Både Nav og Miljø og regnskap bidro sterkt til dette mindreforbruket. For Miljø og landbruk skyldes til stor del sykepengerefusjoner og ubrukte lønnsmidler, for NAV er det mindreforbruk i tiltaksbudsjettene. Barnevernet hadde et merforbruk på 3,6 mill. kroner i tiltaksbudsjettet og til utgifter til fylkesnemnd og tingrett for Namsos kommune. Denne overskridelsen ble varslet i tertialrapportene

51 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 2 Midtre Namdal Samkommune 2.1 Hovedmålsettinger Hovedmålsettingene for samkommunesamarbeidet er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom kommunene vedtatt våren Formålet med samarbeidet er todelt: 1. Sikre god kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggere og brukere i Midtre Namdal 2. Prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid Deltakerkommunene har følgende hovedmål for den kommende fireårsperioden: Bedre kvalitet på service til innbyggerne gjennom videreføring og videreutvikling av dagens MNS-samarbeid Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler Bedre organisering av regionens politiske, administrative og faglige kompetanseressurser Bedre forutsetninger for forpliktende regional samhandling og aktiv mobilisering mot andre kommuner, fylkeskommunen og staten Etablering av et mottaksapparat og en beredskap for ivaretakelse av nye oppgaver og virkemidler Økt påvirkningskraft i forhold til fylkeskommunen, staten og andre aktører Styringsmodellen skal bidra til følgende mål: Forenkling av det samlede interkommunale styringssystemet i retning av færre aktører, tydeligere ansvarsplassering og mer effektive samhandlingsprosesser Demokratisering av samarbeidet gjennom overgang til mer rettferdige representasjonsordninger og bedre dialog mellom MNS og kommunestyrene Vitalisering av regionrådets politiske roller som strategisk organ og styreorgan Effektivisering av den administrative styringen Utvikling av samarbeidets innhold, inkludert tilføring av nye oppgaveområder 2.2 Organisering Politisk organisering Figuren viser politisk organisering i Midtre Namdal samkommune. Midtre Namdal Samkommunestyre består av 23 medlemmer med følgende fordeling: Namsos kommune: 11 medlemmer Overhalla kommune: 5 medlemmer Namdalseid kommune: 4 medlemmer Fosnes kommune: 3 medlemmer Samkommunestyret har i 2016 hatt 4 møter og behandlet 46 saker

52 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Samkommunestyret har i 2016 behandlet flere årsmeldinger, budsjett- og regnskapssaker, høringssaker, jordlovssaker og motorferdselssaker. Utviklingsplan og sosialpolitisk plan ble behandlet Politisk ledelse Midtre Namdal samkommunestyre har fram til vært ledet av ordføreren i Fosnes kommune Trygve O. Sandvik. Varaordfører i denne perioden har vært ordfører i Namsos kommune Arnhild Holstad. Etter har samkommunestyret vært ledet av ordfører i Namdalseid kommune Steinar Lyngstad med ordfører i Namsos kommune Arnhild Holstad som varaordfører Komiteer og utvalg Samkommunen har som egen juridisk enhet et eget kontrollutvalg som avgir egen årsberetning. Samkommunestyret har opprettet 3 komiteer med ansvar for henholdsvis næring, miljø- og landbruksområdet, helse-, barn og velferdssektoren og plan og økonomi. Antallet møter og antall politiske saker for 2016 går fram av tabellen. I tillegg har alle komiteer behandlet en rekke drøftings- og orienteringssaker. 2.3 Administrativ organisering Figuren viser den administrative organiseringen og hvilke virksomheter som er lagt under samkommunen. MNS har felles leder med staten i NAV. MNS har ingen egne ansatte i IKT, kjøper tjenester fra eierkommunene. IKT leder i Namsos koordinerer IKT tjenesten i de 4 kommunene. Det har ikke vært utskiftninger i ledergruppen i Utvalg Komité næring, miljø og landbruk Komité helse, barn og velferd Komité plan og økonomi Antall Antall saker møter Kontrollutvalg Utviklingsoppgaver i Midtre Namdal samkommune i 2016 Handlingsprogrammet fastslo 8 utviklingsområder for Under redegjøres kort for arbeidet med disse områdene Skogbruksprosjektet Det 3-årige skogbruksprosjektet, som er et interkommunalt prosjekt for hele Namdalen, er ferdig i april Prosjektet har hatt fokus på regional samordning, økt aktivitet og verdiskaping gjennom aktivitetspådriving rettet direkte mot skogeierne. Prosjektet har rapportert gode resultater. Samkommunestryet har i sak 34/16, på oppfordring fra Region Namdal, behandlet og innvilget støtte både fra MNS-budsjettet og fra regionalt fond til en forlengelse av skogbruksprosjektet i ytterligere 3 år

53 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Kommunale ø-hjelpstilbud og legevaktsamarbeidet Samkommunestyret behandlet i sak 2/16 rapporten fra utviklingsprosjektet. Rapporten konkluderer med at kommunens løsning for det kommunale ø-hjelpstilbudet ikke påvirker legevakten i slik grad at det får økonomiske og/eller administrative konsekvenser. Den nye akuttforskriften vil derimot gi MNS- og LINA-samarbeidet utfordringer. Det er også på høy tid å komme ut at brakkene som midlertidige lokaler og inn i permanente og tilrettelagte lokaler. Det er også kommet inn flere forslag til utvidelse og utvikling av samarbeidet. Rapporten dannet grunnlag for videre utviklingsarbeid som vil bli ferdigstilt i Implementering av mye økonomisystemer Arbeidet er gjennomført ihht. framdriftsplanen. Forventet innsparings- og rasjonaliseringseffekter både for MNS lønn og regnskap og i kommunene synes å ha vært realistiske selv om vi må vente til på å se alle resultatene av dette før i 2017 og Utviklingsplan revidering Ny revidert utviklingsplan ble behandlet i sak 16/16. Veien fram til planen har vært litt utfordrende, men planen framstår nå som omforent og god. Planen vil være et godt utgangspunkt for næringsarbeidet i MNS fram mot Sosialpolitisk plan revidering Ny revidert sosialpolitisk plan ble behandlet i samkommunestyret i sak 15/16. Med revisjonen vil sosialpolitisk plan være et godt styringsdokument fram mot Planen peker også på flere utviklingsoppgaver i perioden, bl.a. arbeidet med å systematisere og forbedre samhandlingen med det øvrige hjelpeapparatet Felles rutiner og retningslinjer for oppreisning for tidligere barnevernsbarn Dette punktet har ikke vært fulgt opp Næringsapparatet i MNS En ekstern vurdering av næringsapparatet i kommunene er blitt gjennomført og konklusjonene presentert i samkommunestyresak 31/16. Evalueringens hovedkonklusjoner var at MNS-kommunene hadde et næringsapparat som svarte godt til målsettingene. Arbeid med organisering av næringsapparatet vurderes i forbindelse med nedleggingen av MNS. Det ble påpekt noen forbedringspunkter bl.a. økt samhandling med politisk og administrativ ledelse samt bedret samhandling mellom næringslivsaktørene. Det er gjort konkrete tiltak for å imøtekomme forbedringspunktene. 2.5 Befolkningsutvikling i MNS Folketallet i hver kommune danner grunnlaget for beregningen av fordelingen av kostnadene mellom kommunene i MNS på de fleste virksomhetsområdene. Politikk/administrasjon, utvikling og IT/kvalitetssikring har 50 % lik fordeling, og 50 % fordelt etter innbyggertall. Kommuneoverlege og legevakt har en fordeling på 40 % likt og 60 % etter innbyggertall, lønn og regnskap har en fordeling med 25 % likt og 60 % etter folketall, mens NAV, barnevern og skatteoppkrever fordeles etter 10 % likt og 90 % etter innbyggertall. PPT er fordelingen 10 % fast og 90 % etter elevtall. Når det gjelder fordeling miljø og landbruk fordeles kostnadene etter 25 % etter innbygger og 75 % etter antall 5-53-

54 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag gårdsbruk med produksjon. Tiltaksbudsjettet for barnevern og NAV fordeles konkret til den enkelte kommune ut i fra gjeldende vedtak tilhørende den enkelte kommune. Tabellen under viser befolkningsutviklingen i perioden Endring i % Namsos , Namdalseid , Overhalla , Fosnes ,7 MNS ,7 Folketallet i MNS-kommunene samlet sett har vært stabilt i de siste 5 årene. Regionen har ikke fått tatt del av befolkningsveksten i Norge. Overhalla har hatt en god befolkningsvekst. 2.6 Regnskapet Driftsregnskapet Hovedoversikt Regnskap Budsjett Beløp i 1000 kr Avvik Regnskapsskjema 1a (årsregnskap) Netto driftsinntekter Netto finans Netto avsetninger Korr ført i drifta Til fordeling rammeområder Regnskapsskjema 1b (årsregnskap) Netto driftsutgifter rammeområder Regnskapsmessig mindreforbruk Driftsregnskapet er gjort opp i balanse Til fordeling fagområder Driftsinntekter Netto driftsinntekter Regnskap Budsjett Avvik Beløp i 1000 kr Overføring fra deltakerkommuner Momskompensasjon Avskrivninger/kalk.rente SUM Avviket mellom budsjetterte inntekter og regnskapsførte netto driftsinntekter er på kr ,

55 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 2.7 Rammeområder kommentarer til budsjettavvik Regnskapstallene viser totalt et mindreforbruk på kr ,-. Tiltak i barnevernet refunderes direkte fra den enkelte kommune, og barnevern tiltak har totalt et merforbruk på vel 2,2 mill kr, men det er store variasjoner mellom kommunene. Barnevern administrasjon viser et mindreforbruk på kr ,- på administrasjon (fordeles etter nøkkel). For øvrig vises til avdelingsvis rapport i kap Investeringsregnskap-økonomi Oversikten under viser at investeringene har vært innenfor IT området i Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse

56 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 2.9 Økonomisk status Drift Driftsregnskapet er gjort opp i balanse. Dette resultatet skyldes at deltakerkommunene tar ansvaret for avvik i sine regnskap i regnskapsåret, slik at avvik i samkommunens regnskap derfor dekkes opp i regnskapsåret. Budsjettavviket i samkommunen innenfor rammeområdene er på kr Likviditet Likviditeten i MNS er påvirket av at vi har sikre betalere i gjennom deltagerkommunene

57 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag I tillegg sitter MNS med en stor andel bundne driftsfond. Dette gjør at likviditeten vurderes til å være tilfredsstillende Personal Arbeidsmiljø og sykefravær Sykefraværet er pr er 4,9 %. I henhold til handlingsplan for IA-arbeid skal MNS innen utgangen av 2016 ha et arbeidsnærvær på 94,4%. Målet er nådd og inntrykket er at alle enheter arbeider godt med å forebygge og redusere sykefraværet. Det er spesielt grunnlag for å trekke fram det arbeidet som er gjort i barnevernet. De hadde gjennom flere år sykefravær på 10-14%. I 2016 var sykefraværet 4,1%. Godt og metodisk arbeid fra ledelse, ansatte og bedriftshelsetjeneste har gitt resultater Andre personalpolitiske områder Fra ble MNS arbeidsgiver for alle ansatte i MNS-virksomheter, og har nå utviklet egen arbeidsgiverpolitikk basert på Namsos kommunes arbeidsgiverpolitikk pr Verneombudsordningen og partssammensatte utvalg er nå på plass og i funksjon. AMU har i tillegg til nærværsarbeidet, vært opptatt av dårlige lokaler for PPT og barnevernet i Familiens Hus Kvalitetssikring MNS har etablert et kvalitetssystem basert på Namsos kommune sitt system. Systemet er tilgjengelig på intranettet. Det er vedtatt eget økonomireglement der mange kvalitetssikringselementer er lagt inn. I tillegg har alle fagavdelinger egne fagspesifikke kvalitetssystem med rutinebeskrivelser, kvalitetsindikatorer og resultatmål. Måloppnåelse og utviklingstrekk rapporteres i ulike sammenhenger og nivå. Til samkommunestyret gjennom årsberetning og årsregnskap, tertialrapporter og temarapporter. Det er lagt opp til månedlige rapporter til kommunene via rådmennene på kritiske områder som tiltaksbudsjettet i barnevernet. Det rapporteres også månedlig til administrasjonssjefen fra alle avdelinger. KomRev og Kontrollutvalgets arbeid er også en viktig element i kvalitetssikringen Etikk MNS har eget etisk regelverk basert på Namsos kommunes regelverk. Regelverket er tilgjengelig i den elektroniske personalhåndboken Likestilling Det arbeides generelt for å fremme likestilling i alle ledd i MNS. Det oppfattes som det er tilfredsstillende kjønnsbalanse i virksomhetene. Administrasjonssjefen vurderer at det ikke er nødvendig å iverksette tiltak for å bedre kjønnsbalansen i noen av virksomhetene pr i dag. Andelen kvinnelige ledere i MNS sin ledergruppe er ved årsskifte 44 % Utfordringer 2017 og årene framover Regjering har vedtatt å fjerne samkommunehjemmelen i kommuneloven med virkning fra Vedtaket knyttes til gjennomføringen av kommunereformen. Tre av våre eierkommuner har vedtatt en intensjonsavtale om kommunesammenslåing pr Organisering av interkommunalt samarbeid etter 2020 skal avklares innen samme tidsfrist. MNS vil de nærmeste årene ha fokus på god drift av de tjenestene som MNS har ansvar for. Arbeidet med avviklingen og overgangen til den nye organiseringen vil starte fra 2017 etter at vedtak om kommunereform er fattet i Stortinget og Nye Namsos har fått sin organisasjon på plass. Det er viktig for MNS sine ansatte og ansvarsområder at 9-57-

58 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag det avklares så raskt som mulig om og eventuelt hvordan samarbeidet skal videreføres. Det vises forøvrig til utfordringene rapportert i årsmelding fra virksomhetene i kap Årsmelding fra virksomhetene 3.1 Administrasjon Leder for enheten: Administrasjonssjef Tor Brenne Beskrivelse av område Området omfatter administrasjonssjef, sekretær og prosjektansatt for Region Namdals byregionprosjekt «Namdalen i lag». Administrasjonssjefen ivaretar rådmannsfunksjonene i MNS, dels som innstillende myndighet overfor samkommunestyret og komiteene, og dels som ansvarlig iverksetter av vedtak. Namdalseid kommune organiserer sentralbordtjenester for deltakerkommunene i MNS. MNS v/administrasjonssjefen er avtalepart på vegne av kommunene for sentralbordordningen Ressursinnsats drift Det er avsatt 1,6 stilling til administrasjon av MNS Sykefravær- nærvær Sykefraværet pr er på 1,8 % Mål og måloppnåelse Måloppnåelse er stor grad knyttet til MNS som helhet og slik presentert i kap. 2. Det vises også til kap.2 når det gjelder hendelser i 2016 og utfordringer framover. MNS har bidratt til kunnskapsinnhentingen for ulike kommunesammenslåingsalternativer og også bidratt til prosessledelse og sekretærhjelp i forhandlingene om intensjonsavtalene, først i 6- kommunegruppen og senere for de tre kommunene som senere vedtok å slå seg sammen Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2013 R2014 R2015 B2016 R2016 Avvik 9000 Politikk Administrasjon Sentralbord Sum Budsjettavvik Ansvar 9000 (politikk), 9100 (administrasjon) og 9140 (sentralbord) viser samlet et mindreforbruk på til sammen kr ,- som hovedsakelig skyldes lavere utgifter til revisjon, mindre politisk aktivitet enn budsjettert (som ble rapportert i tertialrapport) og større inntekter i administrasjonen (salg av tjenester)

59 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 3.2 Interne tjenester. IT og kvalitet Leder for enheten: Ivar Stenvik Beskrivelse av fagområdet IT/kvalitet har som hovedoppgaver drift, vedlikehold og implementering av IT infrastruktur/kommunikasjonsløsninger i kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla og drift av kvalitets- og avvikssystemet i Namsos kommune. Avdelingen selger også driftstjenester til Høylandet kommune. Avdelingen bruker i all hovedsak sine ressurser på drift av IKT- løsningene, men selger driftstjenester til MNS og øvrige kommuner. IT- tjenestene har blitt et sentralt område som krever medvirkning i forhold til anskaffelser/anbud, prosjekter og planlegging av nye tiltak og tjenester Tjenesteproduksjon Tjenesteproduksjon Omfang 2013 Omfang 2014 Omfang 2015 Omfang2016 pr pr pr pr Brukere i det administrative nettverk Elever i grunnskole Brukerhenvendelser registrert i supportsystemet i 2016 Nye 4695 Ikke løst % av registreringene er meldinger som genereres av automatiserte løsninger Ressursinnsats drift Personalressurser pr Avdelinger Årsverk 2013 Årsverk 2014 Årsverk 2015 Årsverk 2016 IT MNS totalt Namsos Salg av ressurser fra Namsos 2,5 2,5 2,5 2,5 Namsos kommune har 1 lærling, som også utfører oppdrag i MNS- kommunene Sykefravær nærvær IT 5,6% 3,7% 3,5% 5% Mål og måloppnåelse IT MNS har fått erfaring med prosjektstyring og dokumentasjon av gevinstrealisering, og ser at dette er et godt utgangspunkt for prosjektarbeid. IT MNS har i økende grad blitt involvert i prosjektarbeid i flere av kommunene, og det er veldig positivt. Imidlertid krever dette betydelig arbeidsinnsats som går på bekostning av ordinære driftsoppgaver. IT MNS har oppfylt mål om ny lagringsløsning, bytte av infrastruktur og anskaffet nytt program for beskyttelse mot skadelig programvare. Vi kom ikke i mål med anskaffelse av løsning for nettverkskontroll og styring, implementering av Office365 og 1 Disse er ansatte i kommunene og har dermed ikke MNS som arbeidsgiver

60 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag sammenslåing av områdene for oppvekst og administrasjon. Vi kom heller ikke i mål i forhold til ny avtale for telefoni, og ny avtale for bredbåndsleveranse fra NTE til Flatanger, Namdalseid, Fosnes og Namsos er heller ikke satt i drift. Arbeidet med dette pågår og vi venter å oppnå ferdigstillelse innen utgangen av april Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2014 R2015 B2016 R2016 Avvik Selskap 50, IT MNS Økonomisk utvikling Utviklingen av økonomien bygger på organisasjonens behov og bruk, inngåtte avtaler og lønnsvekst. Nye avtaler vil ofte medføre økte driftsutgifter i forhold til den generelle prisstigningen, men også på grunn av at organisasjonen krever økt ytelse og større volum Budsjettavvik IT MNS har hatt mindreforbruk på fasttelefoni, lisenser og kjøp av tjenester. Ny sikkerhetsprogramvare ble anskaffet så sent at det ikke fikk full uttelling for Økonomisk oversikt investering Tiltak Består av Bevilgning ink. Mva. Kostnad ink. mva Utskifting lagringsløsning Lagringsløsning 9010 Infrastruktur Switcher, trådløskontroller, servere, trådløspunkter 9101 Programvare for nettv. Styring Cisco Prime nettverksovervåkning og styringsløsning Utskifting av lagringsløsning gjennomført innenfor bevilget ramme. Nye servere i infrastruktur har hatt prisøkning på grunn av dollarkursen, og man gikk over bevilget ramme. Programvare for nettverksstyring ble ikke bestilt innen utgangen av året, fordi man var avhengig av å få en prøveversjon for å fastslå konkret volumet av lisenser for løsningen. Løsningen ble testet i november og desember, og det ble ved årsskiftet konkludert på konkret volum. Da hadde imidlertid kostnaden fra forslaget ble fremmet høsten 2015 til anskaffelsestidspunktet steget pga. dollarkursen. Det vil derfor her bli behov for å be om en tilleggsbevilgning i Begivenheter i 2016 Det ble i januar 2016 signert ny avtale med NTE for leveranse av bredbånd til lokasjoner på Namdalseid, Statland, Flatanger, Fosnes, Otterøy og Namsos. Avtalen er i sluttfasen i forhold til implementering. Organisasjonen hadde første infeksjon med kryptolocker, hvor flere tusen filer ble kryptert. Det har i 2016 vært en stor økning i ulike varianter skadelig programvare, og IT MNS har brukt store ressurser personellmessig for å tette hull. Ny antivirus- løsning er installert. Office365 skulle implementeres i organisasjonen i 2016, men prosessen ble satt på vent i forhold til avklaring av muligheten for å ha felles løsning for både administrasjon og oppvekst. Høsten 2016 ble det klart at dette var mulig og at det ville bidra til forenklet drift og bedre brukerløsninger

61 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Rådmannsgruppen ga sin tilslutning til en sammenslåing av de to eksisterende løsningene, og prosessen er nå i gang. IT MNS har i 2016 vært gjenstand for forvaltningsrevisjon. Namsos kommune tok i 2016 i bruk nytt skoleadministrativt system. Dette utløste bruk av store ressurser fra IT MNS i forhold til at løsningen ikke ble funksjonell ved oppstart etter sommerferien. IT MNS lanserte høsten 2016 en ny supportløsning. Formålet var å få på plass en løsning med bedre og enklere brukergrensesnitt. IT MNS tok i bruk ny ROS- modul. Anbud ny telefoniløsning har pågått i hele 2016, og har vært krevende. Prosessen pågår fortsatt Utfordringer framover IT-sjefen mener at IT- avdelingen har ikke hatt en personellutvikling som står i forhold til økte oppgaver. Nye tiltak som krever økt innsats fra IT iverksettes uten at dette kompenseres. Manglende fokus på felles strategi i MNS resulterer i at IT-avdelingen må fordele sine ressurser på flere oppgaver og løsninger. Det er et faktum at volumet av utstyr som knyttes til IT-løsningene har økt sterkt, og dermed har også behovet for bistand økt betydelig. IT-avdelingen har i tillegg i økende grad blitt en viktig ressurs i svært mange prosjekter og anbudsforespørsler. Mobiltelefoni og mobile enheter med tilknytning til de kommunale tjenester er i sterk økning, og krever betydelig økt innsats fra IT-tjenesten. Kommunereformen og arbeidet med sammenslåing av tre kommuner til nye Namsos kommune har betydd og vil fortsatt kreve stor innsats fra IT. IT-avtaler, lisenser og kontrakter vil medføre at IT vil få en rolle i de aller fleste arbeidsprosesser som skal munne ut i en ny felles kommune og et tilbud til de kommuner som velger å bestå. Det er vanskelig å se for seg muligheten for å opprettholde normal drift og samtidig bruke ressurser på nye prosjekter og anbudsprosesser. I tillegg har sikkerhet møtt utfordringer knyttet til angrep fra datakriminelle. IT MNS har i denne sammenheng lagt en strategi for å minske konsekvenser av et angrep, særlig i forhold til krypteringsprogrammer. Man vil imidlertid aldri kunne sikre seg mot et utbrudd, bare begrense konsekvensene. Det er grunn til å tro at datakriminalitet med løsepenger, utpressing og skadeverk vil øke og blir mer raffinert i årene som kommer. Aktiviteten har i 2016 økt til et omfang som legger beslag på betydelige ressurser fra teknisk driftspersonell. Innen 1. juni 2017 må IT MNS ha fremforhandlet en ny lisensavtale med Microsoft. Dette kommer i vårhalvåret til å gå parallelt med en oppgradering for brukerne til Office365. Office365 vil i betydelig grad bidra til å få ryddet på plass utfordringer knyttet til lagring av filer for den enkelte bruker og for felleskonti. Det er også en forventet effekt at man får enklere og bedre samhandlingsløsninger. Ny intranettløsning er etterspurt, og man forventer at dette skal ivaretas av kommunikasjonsgruppe for nye Namsos. Ny personvernlovgivning trer i kraft 1. januar Dette innebærer et betydelig forutgående arbeid i organisasjonene med å få på plass nytt innhold i kvalitetssystemet for sikker informasjonsbehandling og gjennomgang med organisasjonen

62 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 3.3 Skatteoppkreveren Leder for enheten: Gretha Sjursen Beskrivelse av fagområdet Skatteoppkreverkontoret har ansvaret for innkreving av skatter og avgifter, føring av skatteregnskap, regnskapskontroll og informasjon til deltakerkommunenes arbeidsgivere og skatteytere. I tillegg til deltakerkommunene i MNS har kontoret også ansvar for skatteoppkreverfunksjonen i Flatanger og Høylandet, Lierne og Røyrvik kommune. Kontoret utfører også arbeidsgiverkontroll på timebasis for kommunene Vikna og Leka. Fra 2017 vil vi også utføre arbeidsgiverkontroll for Namsskogan kommune. Årsrapport og årsregnskap for skatteoppkreverfunksjonen er sendt hver enkelt kommune. Kontrollutvalget fremlegger årsrapport, årsregnskap og revisorberetning for kommunestyret Tjenesteproduksjon Kommunenes andel av skatteinngangen 2016 (Alle tall i 1000 kr.) Endring Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Fosnes Høylandet Lierne Røyrvik Som tabellen ovenfor viser er det stort sett en økning i skatteinngangen. Årsak er kommentert nærmere i den enkelte kommunes årsrapport Ressursinnsats Personalressurser Avdelinger Årsverk 2013 Ansatte 2013 Årsverk 2014 Ansatte 2014 Årsverk 2015 Ansatte 2015 Årsverk 2016 Ansatte , Sykefravær nærvær Utvikling i sykefravær Avdelinger Tiltak: Oppfølging iht fastsatte rutiner ,3 % ,4% ,7% Økning i sykefravær skyldes at en person har vært sykemeldt i en periode. Sykefraværet er ikke relatert til arbeidsplassen Mål og måloppnåelse Kontorets mål er følgende:

63 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Arbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt etterlevelse, redusert svart økonomi og korrekte grunnlagsdata Skatte- og avgiftsregnskapet skal være korrekt og á jour Innkrevingen skal holde et godt faglig nivå, være effektiv og sikre betalingsviljen Skatteinnfordringen Det har også i 2016 vært en positiv utvikling av skatterestansene da det er en nedgang for de fleste deltakerkommunene, og kontoret har oppnådd resultatkrav som er fastsatt i samarbeid med Skatt Midt-Norge Arbeidsgiverkontrollen 5,1 % av arbeidsgiverne i deltakerkommunene er kontrollert. Det er totalt avholdt 79 arbeidsgiverkontroller inklusive salg til andre kommuner. Av disse gjelder 15 byggeplasskontroller som er utført sammen med Skatt Midt-Norge. I tillegg til 79 kontroller er det avholdt 8 personallistekontroller. Byggeplass- og personallistekontroller avholdes hos utvalgte grupper hvor arbeidskriminalitet kan være utbredt. Kontoret har i 2016 oppnådd bedre resultat enn kravet på 5 %. For å nå målene og ha ressurser til å utføre arbeidsgiverkontroll for øvrige kommuner, har vi økt bemanningen fra 4,5 til 5 stillinger. Dvs at en person som tidligere hadde 50% stilling nå har 100%. I forbindelse med arbeidsgiverkontrollen er det avdekt at det er oppgitt kr i for lite personinntekt, og kr i for lite oppgitt arbeidsgiveravgiftsgrunnlag. I tillegg er det avdekket uregelmessigheter hos ca 43 % av de kontrollerte Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2014 R2015 B2016 R2016 Avvik Økonomisk utvikling Det er en økning i forbruket på ca. kr fra 2015 til Årsaken er at vi fra og med september 2016 igjen har økt fra 4,5 til 5 stillinger Budsjettavvik Regnskapet for 2016 viser et overskudd på ca. kr som i hovedsak skriver seg fra vakanse i stilling deler av året, økning i salgsinntekter, og en nedgang i frankeringsutgifter og husleie Begivenheter i har vært et normalt driftsår, og vi har i løpet av 2016 startet et samarbeid med Skatt Midt- Norge hvor vi har fokus på kampen mot svart arbeid Utfordringer framover Vi kjenner ikke til at 2017 vil by på noe spesielle utfordringer. En har som tidligere år utfordringen med å opprettholde god kvalitet og kvantitet på våre oppgaver. 3.4 Lønn og regnskap Leder for enheten: Jan Arne Alstad

64 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Beskrivelse av fagområdet Lønn og regnskap har ansvaret for daglig føring av regnskap, produksjon av lønn og innfordring av kommunale gebyrer og krav på vegne av deltagerkommunene og MNS. I tillegg utføres de samme tjenestene for Høylandet kommune i et vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28. Enheten har inngått avtale med Flatanger kommune om salg av lønnstjenester, og avtale med Fosnes kommune om salg av økonomisjeftjenester. Leder for enheten har økonomisjeffunksjonen i MNS Tjenesteproduksjon På vegne av kommunene har det i løpet av 2016 vært personer som har mottatt lønn eller andre godtgjørelser fra MNS lønn/regnskap med en samlet verdi på kr ,6 mill. Kommune Antall Mill Kr Overhalla ,4 Namdalseid ,1 Namsos ,4 Fosnes ,1 Høylandet ,9 MNS ,6 Flatanger , Faktureringer (innbetalinger) På vegne av kommunene har det i løpet av 2016 vært utstedt fakturaer fra MNS lønn/regnskap med en total verdi på kr 415,8 mill transaksjoner ble betalt elektronisk, dvs. ved avtalegiro eller E-faktura. Kommune Antall Mill kr Elektroniske Overhalla , Namdalseid , Namsos , Fosnes , Høylandet , MNS , Fakturabehandling (utbetalinger) På vegne av kommunene har det i løpet av 2016 vært behandlet og utbetalt fakturaer fra MNS lønn/regnskap med en samlet verdi på kr 869,3 mill av disse fakturaene var elektroniske det vil si at de kommer som fil inn i våre systemer. Kommune Antall Mill kr Elektroniske Overhalla , Namdalseid , Namsos , Fosnes , Høylandet , MNS , Ressursinnsats Stillingsressursen ved avdelingen er på 15,6 årsverk. Bemanningen har vært stabil gjennom hele

65 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Sykefravær nærvær Avdeling Tiltak: 2016 Lønn og regnskap Oppfølging ihht fastsatte rutiner 2,2 % Mål og måloppnåelse Hovedmål: Lønn- og regnskapsfunksjonen skal fremstå som effektiv, samordnet og kvalitativ og kunne avgi lønn, regnskap og styringsinformasjon pålitelig og tjenlig til rett tid. Delmål: Kvalitetssikring av lønns- og regnskapsproduksjonen Effektivisering av lønn- og regnskapsfunksjonen skal frigjøre ressurser og bidra til at funksjonen totalt sett skal bli billigere for deltagerkommunene Utvikle et stabilt og robust fagmiljø Målrettet kompetanseutvikling Avklare og dekke behov for spesialist- og generalistkompetanse Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester B2016 R2016 Avvik Regnskapsmessig mindreforbruk ved avdelingen skyldes i hovedsak at avdelingen selger økonomisjeftjenester til Fosnes kommune uten at det enda er økt bemanning i forhold til salget. MNS lønn/regnskap er pålagt effektiviseringstiltak på til sammen kr ,- i perioden Kr ,- ble tatt i 2013 og kr ,- i Resterende kr ,- ble innarbeidet og tatt i budsjett for Det er også pålagt effektiviseringstiltak framover i økonomiplanperioden på til sammen kr , Begivenheter i 2016 Avdelingen har i 2016 jobbet med implementering av nye Webmoduler innenfor lønnsområdet. Elektronisk timeregistrering og elektronisk personalmelding er tatt i bruk, mens forberedelser til ny elektronisk reiseregningsmodul er gjort, og rulles ut våren Den gledelige utviklingen i forhold til elektroniske transaksjoner har fortsatt inn i Utfordringer framover Effektivisere arbeidsprosesser gjennom å ta i bruk eksisterende og nye hjelpemidler/funksjonalitet i økonomisystemene Utvikle likhetstenkningen gjennom samordning av arbeidsprosesser innenfor lønns-, regnskapsog innfordringsområdet 3.5 Barnevern Leder for enheten: Kirsti Myrvang Beskrivelse av fagområdet Midtre Namdal har organisert felles barneverntjeneste for kommunene Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid siden den , og fra den som del av MNS. Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov om barneverntjenester er overført til samkommunen

66 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag og leder av barneverntjenesten i samkommunen. Siden har Flatanger kommune hatt avtale med MNS om kjøp av barneverntjenester Tjenesteproduksjon 7/18 8/16 17/17 10/14 7/20 17/4 35/35 34/22 Tjenesteproduksjon, MNS barnevern Antall barn med nye meldinger Ant. undersøkelser startet Ant. avsluttede undersøkelser Undersøkelser over 3 måneder (fristbrudd) Ant. barn med hjelpetiltak i hjemmet Ant. av disse har fått utarbeidet egen tiltaksplan Omsorgstiltak (Bvl. 4-12, 4-4,6., + over 18 år) Av disse har fått utarbeidet egen omsorgsplan Ant. barn som MNS fører tilsyn med i fosterhjem 2 32/32 39/38 39/39 44/44 Ant. av disse som har fått tilsyn etter lovkravet 2 Ant. barn som MNS skal følge opp i fosterhjem 2 40/54 52/54 45/59 48/55 Ant. av disse som har fått oppfølging etter lovkravet 2 Fig 1.: Utviklingstall fra de mest sentrale områder, MNS barnevern Meldinger. Nedgang i antall. Tallene fra 2016 viser en nedgang i antall nye bekymringsmeldinger for nye barn. Alvorlighetsgraden er relativt høy i meldingene som kommer inn, og som følge av det er henleggelsesprosent lav sammenlignet med både fylkes- og landsgjennomsnittet. I barnevernsstatistikken registreres ikke meldinger som «nye meldinger» når de omhandler barn som barneverntjenesten allerede har tiltak for, eller i tilfeller der barneverntjenesten allerede har igangsatt undersøkelsessak for barnet. Slike meldinger registreres som tilleggsopplysninger i pågående sak, og kommer ikke fram i nasjonal statistikk. MNS barnevern har i alt registrert 345 bekymringsmeldinger. Av disse er det 176 meldinger om barn der barneverntjenesten fra før av har tiltak eller undersøkelse, og 169 meldinger gjelder barn som barneverntjenesten ikke har tiltak/undersøkelse overfor. Antall bekymringsmeldinger var på det høyeste i perioden , samme periode som tilsynssaken pågikk. Det kan ha sammenheng med økt fokus på barn med behov for tiltak fra barneverntjenesten. MNS barnevern skal i 2017 ha dialogmøter i alle MNS-kommunene, hensikten er å få konstruktiv dialog om samarbeidsoppgaver, og å informere om oppgaver og mandat som ligger til barnevernet. Møtene legges opp i samarbeid med hver enkelt kommune. Ut fra erfaring fra andre kommuner kan det forventes økning i antall meldinger i perioder med fokus på informasjon. 2 Tallene gjelder for hhv. 1. og 2. halvår. Begge halvår er tatt med for å vise relativt stor variasjon

67 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Undersøkelser. God kontroll på fristbrudd. Det har ikke vært fristbrudd ved undersøkelser i MNS barneverntjeneste siden april Fra januar til april var det i alt 10 barn som ikke fikk undersøkelsen avklart innenfor fristen på 3 måneder. Dette skyldes etterslep fra sommeren Fristbruddene blir statistikkført først når saken er ferdig undersøkt, og ble derfor registrert ved avslutning av undersøkelse i MNS barnevern har nå god kontroll på å behandle undersøkelsene innen frist, men det er en realitet at det fortsatt krever stor intern kontroll og høyt fokus for å hindre fristbrudd. Fravær av fristbrudd har vært et mål som har vært mulig å nå gjennom flere tiltak; Tilbakelagt etterslep fra flere år tilbake Styring og internkontroll gjennom bedre rutiner, og økt fokus på overholdelse av frist Økning og stabilisering i bemanning på «mottak- og undersøkelsesteamet» Hjelpetiltak. Økt antall barn med behov for hjelpetiltak, bedre plan for tiltak. Utviklingen fra 2015 til 2016 viser ca. 20 % økning i antall barn som mottar hjelpetiltak etter barnevernloven i MNS-kommunene samlet. Økningen kan sees i sammenheng med: Økning i antall gjennomførte undersøkelser i 2015 Behov for å igangsette tiltak for et høyt antall av disse barna Relativ høy alvorlighetsgrad i meldingene som kommer inn, få henleggelser Etterslep i igangsetting, evaluering og justering av tiltak Det er et mål for barneverntjenesten å gi intensiv og tilpasset hjelp, slik at flest mulig familier på sikt selv klarer omsorgsoppgavene. Tjenesten har også i 2016 hatt utfordringer med å igangsette vedtatte hjelpetiltak overfor alle barn, og flere har måttet vente uforsvarlig lenge. Det har hatt sammenheng med manglende kapasitet både på saksbehandler- og tiltakskonsulentsida. Med økning i saksbehandlerressurs i 2016 har MNS barnevern kommet nærmere målet om at alle barn med hjelpetiltak skal få utarbeidet sin egen plan for tiltaket (tiltaksplan), og iverksettelse av tiltak til rett tid. Det er likevel et stykke igjen til at alle barn får rett hjelp til rett tid, og til at lovkravene er oppfylt når det gjelder igangsetting av hjelpetiltak. Tilgang på tiltak er en av utfordringene Barn med omsorgstiltak. Manglende oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem. Alle barn under omsorg skal få utarbeidet egen omsorgsplan, og dette har vært et bevisst satsingsområde for tjenesten. Omsorgsplanene er grunnlaget for den videre oppfølging barn i fosterhjem skal få den tiden de er under kommunens omsorg. Tabellen under viser framgang i antall barn med utarbeidet omsorgsplan

68 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Oppfølging og tilsyn med barn med omsorgstiltak, er en særdeles viktig oppgave for barneverntjenesten, men som MNS barnevern i 2016 ikke har klart å oppfylle tilfredsstillende. Det er bekymringsfullt og beklagelig at det fortsatt er enkeltbarn i fosterhjem som ikke får lovpålagte antall oppfølging- og tilsynsbesøk. Dette har årsak i flere forhold som har påvirket både oppgavestyring og saksbehandlerkapasitet: Fire av seks saksbehandlere i omsorgsteamet hadde sin oppstart i teamet i 2016 Teamet var uten teamleder andre halvår. Økning i antall saker behandlet i rettssystemet har økt i antall. I alt var MNS barnevern i fylkesnemnd, tingrett og lagmannsrett 38 ganger i løpet av året. Konsekvensen er at flere barn, fosterforeldre og biologiske foreldre ikke har fått den oppfølging de har krav på. Det er særlig uheldig at situasjonen er noe forverret siste halvår. Figur 6 og 7: Viser antall barn som har krav (etter barnevernloven) på oppfølging og tilsyn i fosterhjem, og antallet som fikk oppfølging og tilsyn etter lovkravet i Ressursinnsats Etter vedtak i samkommunestyret i MNS ble det besluttet å tilføre barneverntjenesten 5 faste 100% stillinger slik at tjenesten i 2016 har hatt en grunnbemanning på 25,25 faste stillinger. Tjenesten har i tillegg fått tilført midler fra fylkesmannen tilsvarende 1,3 årsverk med halvårseffekt i 2016, som styrkningsmidler for opprydding i gamle saker. Tjenesten har leid inn i ansatte i midlertidige stillinger i disse stillingene. Barneverntjenesten overtok sommeren prosjektlederansvaret fra NAV for prosjektet «Samhandling for utsatte barnefamilier» Et fellesprosjekt for NAV, barnevern og rus/psykisk helsetjeneste i Namsos kommune/mns. I 2016 var prosjektet belastet tilsvarende 1 årsverk

69 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Sykefravær nærvær Utvikling i sykefravær pr Avdeling. Tiltak MNS barnevern Økt grunnbemanning, iverksatt utbedring av kontorlokaler og plan for utvikling av barneverntjenesten, herunder organisering, helsefremmende tiltak og kompetansetiltak. 14,5 9,1 14,6 11,30 4, Mål og måloppnåelse Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Videre skal barneverntjenesten bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Målgruppe; utsatte barn 0-18 år (ettervern år). Viser til detaljert målbeskrivelse i tjenesten sin virksomhetsplan med mål for hvert enkelt team. Barneverntjenesten i MNS arbeider fortsatt med å nå oppsatte mål for virksomheten. De viktigste målene nådd i 2016: Nedgang i fristbrudd ved undersøkelser (se figur) Økning i antall barn med tiltaksplan (se figur) Alle barn fikk egen saksbehandler/kontaktperson i barneverntjenesten høsten 2016 Økt antall barn med hjelpetiltak fikk sin sak evaluert jevnlig (minimum hver 3. måned) Systematiske evalueringer var omtrent fraværende ved utgangen av 2015 Økning i antall barn som har fått utarbeidet omsorgsplan (se figur) Økt nærværsprosent, sykefravær stabilisert i rundt 4-5 % Stabilisering av personalgruppa høsten Alle stillinger besatt. Selv om barneverntjenesten har hatt god måloppnåelse på mange områder i 2016, gjenstår det en del før alle lovkrav utføres på en forsvarlig og kvalitetsmessig god nok måte. Oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem har hatt en lite ønsket utvikling (figur 6 og 7) Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Budsjett MNS Rapportert avvik Regnskap Avvik budsjett Avvik fra tertialrapport Administrasjon Tiltak/kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum tiltak Sum MNS Økonomisk utvikling Det er fortsatt en økning av utgiftene på tiltaksbudsjettet for barneverntjenesten. Dette skyldes fortsatt økt aktivitet på tiltak og da særlig på tiltak for barn utenfor familien. Alle indikasjoner tyder

70 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag på at utgiftene vil komme til å øke. Dette er knyttet spesielt til omsorgstiltak. Det har vært stor aktivitet på området med flere akuttplasseringer og nye omsorgsplasseringer Budsjettavvik Drift: Det er et mindreforbruk på administrasjonen som skyldes i hovedtrekk følgende forhold: Et mindreforbruk på overtid grunnet et minkende behov for å tilkalle ansatte utenfor ordinær arbeidstid da særlig helg. Dette skyldes at barneverntjenesten har vært en del av barnevernsvakta og behovet for utrykking på helg har blitt vesentlig mindre. Den andre faktoren som forklarer avviket er utnyttelse av tilførte stillinger. Barneverntjenesten fikk tilført fem nye faste stillinger i I tillegg har tjenesten fått tilført midler fra fylkesmannen 1,3 stilling samt at tjenesten i 2016 har hatt midlene i forbindelse med samhandlingsprosjektet med NAV. I 2016 har det vært stor «turn over» i tjenesten og i løpet av året er det ansatt 13 nye personer i tjenesten. 13 nye som skal ha opplæring og støtte for å kunne utføre arbeidet de er satt til. Dette har vært utfordrende for tjenesten og har bidratt til et mindre forbruk på lønn. Det var først i oktober -16 at tjenesten var besatt i alle stillingene de hadde til rådighet. Tiltaksbudsjettene: Namsos: Overforbruk 3,6 millioner. Skyldes et fortsatt høyt driftsvolum. Dette skyldes i hovedsak flere barn i nemnd og rett enn tidligere, og et høyt volum på antall barn under omsorg. Overskridelsen er mindre enn 4 millioner som ble meldt som merforbruk for Namsos i andre tertial. Dette skyldes en familie på fem barn som ikke ble plassert utenfor hjemmet i september som forutsett. Overhalla: Mindreforbruk på tiltak i hjemmet og tiltak utenfor hjemmet. Dette skyldes fortsatt endringen fra kompenserende tiltak til endringstiltak samt at det ikke har vært økning i antall barn som er plassert utenfor hjemmet i Namdalseid Avviket skyldes at det ikke har vært plassert barn i institusjon i Namdalseid i Det var budsjettert med ett barn. Institusjonsoppholdet ble avsluttet tidlig på året. Fosnes: Mindreforbruket på skyldes at det ikke har vært saker i nemnd og rett i 2016 samt at dreiningen fra kompenserende tiltak til endringstiltak i hjemmet Begivenheter i 2016 Vinteren 2016: Egenrevisjon med tema mottak av meldinger. Avvik ble lukket under tilsynsperioden. Første halvår: Sykefraværet kom ned på 3-tallet, og ble der i flere måneder. Fra 1. mars: MNS barnevern ble med i barnevernvaktsamarbeidet i Nord-Trøndelag. Gjennom året hadde barnevernvakta (BVV) 25 oppdrag i MNS-kommunene. April: Ingen fristbrudd ved undersøkelser fra april og ut året. Oktober: Alle stillingshjemler omsider besatt

71 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Oktober: Nestlederstilling besatt etter vakanse over ett år. Desember: Flytting av kontorlokaler, slik at tjenesten nå er samlet og har bedre kontorlokaler til alle ansatte Utfordringer framover Barneverntjenesten i MNS står fortsatt foran utfordringer, og vil jobbe systematisk med å finne gode og stabile løsninger, samtidig som det arbeides med å stadig forbedre kvalitet i innholdet av oppgavene som gjøres. Tjenesten blir MITT LIV-barnevern fra , noe som vil utfordre tjenesten på økt medvirkning for barn og unge i alle oppgaver. Oppgaveløsning: Tjenesten skal i 2017 innfri alle lovkrav i forhold til tilsyn og oppfølging av barn i fosterhjem. Flere interne tiltak settes systematisk inn for å nå målet innen utgangen av året. Fokus å kvalitetsforbedring i all oppgaveløsning for hele tjenesten. Omdømme: Barnevernet er generelt utsatt for kritikk. MNS barnevern må være opptatt av å bygge opp sitt omdømme i alle oppgaver som utføres, og tilliten til tjenesten bygges opp videre, slik at det blir meldt fra om barn med behov for hjelp fra barnevernet. Økt medvirkning: Tjenesten skal i 2017 ha økt fokus på barns og foreldres medvirkning i alle prosesser i barnevernets arbeid. Inspirasjonen kan hentes fra Mitt Liv og Barnevernsproffene, men endringene må skje i det daglige arbeidet som utføres av hver enkelt. Kapasitet ifht oppgaver: Kommunale barneverntjenester må være forberedt på variasjon i antall barn med behov for tiltak. I framtiden vil det bli nødvendig å øke tilgang på og kompetanse på virksomme tiltak og metoder. Det gjelder også oppgaver innenfor fosterhjemsarbeidet som kommunene gradvis får økt ansvar for. Samarbeid med andre instanser: Videreutvikle samarbeid med andre instanser som helsestasjoner, legekontor, NAV, PPT, Bup, sykehusavdelinger, Bufetat, skoler, barnehager, SFO, familievernkontor, flyktningetjenester, oppfølgingstjeneste, krisesenter og andre aktuelle. Samarbeidsutvikling må skje i enkeltsaker, men også på et mer overordnet ledernivå. Det legges opp til dialogmøter med alle kommunene i MNS fra våren Personal: Å rekruttere, beholde og videreutvikle fagkompetanse vil bli svært viktig for MNS barnevern i årene framover. For å kunne imøtekomme kompetansekravene må tjenesten fokusere på videreutdanning, veiledning og systematisk opplæring. Det vil bli nødvendig å igangsette tiltak for å klare denne oppgaven godt nok, og vurderes et kompetanseprosjekt som svar på kravene. 3.6 Kommuneoverlege Leder for enheten: Kommuneoverlege Haldor Tømmervik Holien Beskrivelse av fagområdet Kommuneoverlegen skal løse oppgaver som er pålagt kommunene i forhold til kommunal samfunnsmedisin. Aktuell stilling er 50 %, og stillingens arbeidsoppgaver omfatter: Miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap Legevakttjeneste inklusiv legevaktssentral Folkehelsekoordinator

72 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Helsestatistikk og epidemiologi Organisasjon, ledelse og kvalitetssikring Sosialmedisinske funksjoner (enkeltindivid/grupper) Kunnskap om og anvendelse av helsenettet Medvirkning og rådgivning i henhold til kommunehelsetjenesteloven og pågående endringsarbeid/reformen som for eksempel samhandlingsreformen MNS er vertskommune for de samfunnsmedisinske tjenestene for Flatanger kommune (omfatter ikke folkehelsekoordinator) og Osen kommune Legevaktsordningen i MNS Legevakten omfatter deltagerkommunene i samkommunen og kommunene Flatanger og Osen. Disse bemannes av allmennleger og turnusleger fra deltagende kommuner samt enkelte sykehusleger og andre vikarleger. Antall leger i vakt avhenger av flere faktorer: Antall turnusleger, alder på fastleger og andre vaktfritak. Ved utgangen av 2016 deltok 17 leger i vaktordningen. 4 leger var fritatt fra legevaktsarbeid i henhold til særavtale, herav 3 stk. pga. helsemessige plager. Legevakt har ansvar for hverdager mellom 1530 (1500 sommertid) til 2300, samt helg og helligdager. Namsos bidro med 11 legevaktsleger (herav en turnuslege), Fosnes hadde en vaktlege, Namdalseid og Overhalla stilte med to leger. Flatanger hadde en lege og Osen hadde ved utgangen av 2016 ingen leger i vakt. Kommuneoverlegen har arrangert kursrekke sammen med radiologisk avdeling 2016/2017 med godt oppmøte fra legene. Det er skiftet IT løsninger på legevakt i 2016; nå brukes journalsystem SystemX som også mange av legekontor i vårt nedslagsområdet også bruker. Vi har videreført samarbeidsutvalg for legevakt. Forbruket av legevakttjenester er ganske likt fra år til år, med et relativt overforbruk av tjenesten for kommunen nærmest vaktsentralen. Legevakttjenesten har mottatt noen avvik i 2016, de fleste av disse er lukket. Det eksisterer to tilsyn fra Fylkeslege i NT Namdal legevaktsentral Fra ble Namdal legevaktssentral opprettet under MNS. Sentralen besvarer henvendelser på legevaktstelefon fra 15 kommuner i Namdalen samt Osen og Bindal. Fra ble det innfaset et nasjonalt legevaktsnummer (116117). Tabellen viser antall henvendelser til legevaktstelefonen. 24 med hendelser fra 2016, men disse er ikke saksbehandlet hos Fylkeslege enda. Kommune Fastlege Oppmøte Sykebesøk Rådgivning Konf Sum Innb. Pr 1000 innb Osen Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Flatanger

73 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Status miljørettet helsevern Aktivitet Status pr Tilsyn med skoler og barnehager iht. forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager For en del skoler og barnehager er den helsemessige godkjenningen midlertidig trukket tilbake i påvente av lukking av avvik fra , som fortsatt står åpne (samme status som året før) En av kommunene har igangsatt prosess ved å lukke avvik, etter varsel om retting. Dokumenttilsyn relatert til ny forskrift iverksatt i 2 kommuner. Oppfølging av tilsyn i et utvalg av private barnehager Oppfølging av funn fra tilsyn 2011/2012 i Midtre Namdal i alle 6 kommuner med bistand til lukking av avvik. Tilsyn et utvalg av private barnehager med utgangspunkt i reviderte krav i ny veileder (2013) fra Helsedirektoratet. Bistand i tilknytning til nybygg / restaurering av barnehager og skoler i flere kommuner Godkjenning av midlertidig barnehagebygg 2 Tilsyn med badeanlegg Lukking av avvik pågår Oppstart av bistand med utgangspunkt i foreldreklage ved barnehage Salg av tjenester relatert til gjennomføring av tilsyn ved videregående skole Bistand relatert til konkret inneklimaproblem i kunst- og håndverksrom ved skole 3 Tilsyn legionella Starter i 2 nye kommuner, avsluttet i 1 kommune Legionella-tilsyn ovenfor sykehuset Namsos fortsetter 4 Tilsyn solarium Oppstart av tilsynsplanlegging og gjennomføring av tilsyn ved 3 virksomheter 5 Bygge / plansaker Rådgivning vedrørende utforming av nye offentlige kommunale bygg, blant annet barnehage og skole Rådgivning i tilknytning til utbygging av kommunalt badeanlegg 6 ROS-analyse bistand Bistand til helseledergruppe i midtre Namdal Gjennomføring av intern prosess i fagområdet miljørettet helsevern, som grunnlag for planlegging av tilsyn Bistand til privat barnehage og skole 7 Deltagelse/rådgivning i Bistått i forbindelse med internrevisjon i Overhalla kommune tilknytning til ISO miljøstyring 8 Rådgivning Utplassering av legestudent en dag 9 Undervisning Avvikshåndtering for et utvalg av private og offentlige skoler og barnehager Undervisning ved videregående skole for gruppe studenter om inneklima Undervisning ved Universitetet Nord om kvalitetsarbeid i helsevesenet for en gruppe studenter Deltagelse i planlegging og gjennomføring av fagdag i miljørettet helsevern i regi av Fylkesmannen i N-T 10 Deltagelse på faglig Deltatt på 4 møter nettverksforum i miljørettet helsevern i Nord-Trøndelag 11 Oversiktsdokument for folkehelse Bidratt i fagråd i en av kommunene Intern rådgivning ovenfor folkehelsekoordinator 12 Nettverk for miljørettet Deltatt i redaksjonskomite for tidsskriftet «Miljø og helse» folkehelsearbeid 13 Deltagelse på kurs etc Årskonferanse miljø og helse ef Anne Johanne Lajord har ledet prosessen og folkehelsekoordinator har deltatt sammen med folkehelsegruppa og ledergruppen i Fosnes. Dokumentet ble behandlet og vedtatt i kommunestyret i mars Oversiktsdokument er under utarbeidelse i Namdalseid og Overhalla. Personalsjef Torgeir Skevik leder prosessen i Namdalseid og Kultursjef Johan Ludvik S tat us fol ke hel se ko or di na tor tarb eid et ove rsi kts do ku me nt sa mm en me d Fos nes ko mm une. Hel seog om sor gssj U -73-

74 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Lund leder prosessen i Overhalla for å utarbeide en oversikt. Folkehelsekoordinator og prosjektmedarbeider fra Kommuneoverlegen har deltatt i arbeidet. Det er foretatt ulike møter og intervju i begge kommuner. Representanter fra Rådgivende folkehelseteam (Fylkesmann i Nord- Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, KS og HUNT) har deltatt i prosessen. Begge kommuner har arrangert egne folkehelsedager. Oversiktsdokumentene er planlagt behandlet i kommunestyrene i februar (Overhalla) og juni (Namdalseid) Representant i frisklivsnettverk i Nord-Trøndelag sammen med representant fra Ytre Namdal, Verdal kommune, Værnesregionen, Fylkesmann, Fylkeskommune, brukerrepresentant og Helseforetak. Målsettingen for nettverket er å arrangere møteplasser for kompetanseheving og erfaringsutveksling vedrørende friskliv for kommuner i Nord-Trøndelag. Representant for MNS og Osen vedrørende Ansvarlig alkoholhåndtering i regi Fylkesmannen. Har hatt to møter i 2015 og samarbeider med politiråd for Midtre Namdal (Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla) og Høylandet i Indre Namdal. Hovedmålsetting er å heve debutalderen for alkohol og redusere overskjenking. Kommuner og helseforetak har ulike tjenesteavtaler og folkehelsekoordinator har deltatt i gruppen Fagråd forebygging, tjenesteavtale 10. Fokusområder er frisklivstilbud og lærings- og mestringstjenester i kommuner og sykehus. Deltatt på nettverksmøter med folkehelsekoordinatorer i Nord-Trøndelag arrangert av Nord- Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Fokus er kompetanseheving og informasjon om ulike folkehelsesatsninger. Sunne Steg, tilbud til barn, unge og familier med overvekt og fedme. Prosjekt i perioden sommer vår Tilbudet er nå avsluttet og kommunene implementerer deler av tilbudet i egen kommune. Fullførte Master i kunnskapsledelse med tema hentet fra Sunne Steg. Prosjektgruppemedlem i Overvekt og Folkehelse i regi St Olavs Hospital. Undervisning for Masterstudenter på NTNU i februar og april, helsevitenskap; Forankring av folkehelsearbeid, helsefremmende og forebyggende arbeid i Midtre Namdal og presentasjon av hvordan etablere forebygging og behandling av barnefedme i MNS. Undervisning for elever ved Olav Duun videregående skole, 1. års studenter, avslutning av helseprosjekt. Deltatt i arbeidsgruppe i Fosnes kommune for å utarbeide rus- og psykiatriplan. Har presentert ulike prosjekt fra Midtre Namdal på Namdalskonferansen, HINT i april og på konferanse i regi Marthe og Joralfs hjelpefond på Snåsa i juni. Er representant for Midtre Namdal i Folkehelsealliansen i Nord-Trøndelag. Et samarbeidsforum mellom kommuner, helseforetak, Nord Universitetet, HUNT, Trygg trafikk Fylkeskommunen, Fylkesmannen med flere. Deltatt i ulike folkehelsemøter i de ulike kommunene etter forespørsel. Er hovedverneombud for MNS Status samfunnsmedisin og smittevern Arbeid med deltagelse i konsekvensutredning interkommunal legevakt MNS/LINA har tatt mye av tiden i Vi har deltatt tverrfaglig med samarbeidspartnere senest primo desember med tematisering legedekning i Namdalen, felles utfordringer og satsningsområder. Med hensyn til smittevern har 2016 forløpt uten store pandemier. Det har vært sporadiske tilfeller av MRSA samt et større utbrudd av Norovirus ved Namsos helsetun. Dette medførte en del oppfølgingsarbeid for kommuneoverlegen. Vi har generelt i vårt distrikt en del tilfeller av tuberkulose, HIV og hepatitt som settes i sammenheng med andelen asylsøkere/flyktninger. Videre kontroll av dødsmeldinger og videre rapportering. Deltatt i lokale samhandlingsmøter med andre kollegaer, foretak og andre organisasjoner

75 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Ressursinnsats drift Personalressurser 2015 Personalressurser 2016 Årsverk Ansatte Sykefravær Årsverk Ansatte Sykefravær Kommuneoverlegen 1,5 2 1,8 % 1,5 2 0,6 % Folkehelse % 1 1 0,0 % Legevakttjenesten 1,1 3 24,1 % 1,1 3 30,2 % Økonomi Tjenester R2013 R2014 R2015 B2016 R2016 Avvik Kommuneoverlegen MNS legevakt Utfordringer framover Bistand til Namsos kommune i forbindelse med ferdigstilling oversiktsdokument folkehelse Endre legevaktstruktur for å fylle krav i akuttforskriften Arbeide for at legevakten får gode fasiliteter i anledning prosjektering nybygg Sykehuset Namsos/ruste opp dagens lokaler Etablere gode samhandlingsarenaer for videreføring bruk av lyd/bilde i legevaktsammenheng Oppfølging strålevernforskriften spesielt alderskontroll solarier Revidere smitte- og beredskapsplaner Arbeide med oppløsning av MNS og etablering av nye Namsos kommune 3.7 NAV Leder for enheten: Marthe Mosand Viken Beskrivelse av fagområdet Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) omfatter både den statlige arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunens tjenester som finnes på det enkelte NAV-kontor. Gjennom et likeverdig samarbeid mellom kommune og stat er målet å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Minimumsløsningen for kommunale tjenester i NAV er definert som Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og Velferdsetaten. I tillegg har kommunene i MNS overført oppgaver innenfor: Husbankens bostøtteordning Husbankens startlån (med unntak av Overhalla) Ressursinnsats Ressursinnsats drift Personalressurser pr Årsverk 2014 Årsverk 2015 Årsverk 2016 Stat 20,5 20,8 20,15 Kommune 13,3 12,8 13, Sykefravær nærvær Utvikling i sykefravær pr Sykefravær 2014 Sykefravær 2015 Sykefravær

76 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Statlige ansatte (inkl Flatanger) 6,6% 12,2 % 6,4 % Kommunalt ansatte 10,2 % 7,5 % 15,3 % Tjenesten har hatt et jevnt høyt sykefravær i hele 2016 som i hovedsak skyldes noen få langtidsfravær. Det oppleves imidlertid som at tjenesten har jobbet godt med forebyggende arbeid og nærvær og er ved overgangen til 2017 ned på et betydelig lavere nivå Mål og måloppnåelse Målet om Arbeid til alle skal oppnås gjennom et godt samarbeid mellom stat og kommune. Både den statlige og den kommunale delen av NAV tildeles årlig prioriteringer og føringer. Med bakgrunn i nasjonale mål og satsningsområder er det for den kommunale delen av NAV utarbeidet sosialpolitisk plan for Midtre Namdal for perioden Planen beskriver og analyserer trekk i utviklingen i Midtre Namdal som kan skape eller opprettholde sosiale problemer. Videre beskriver planen tiltak og prioriteringer som skal bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial integrering med vekt på likeverd og likestilling, bidra til tiltak som legger til rette for aktiv deltakelse i samfunnet samt bidra til sosial og økonomisk trygghet for Midtre Namdals innbyggere. Planen skal også foreslå bedret samarbeid med sektorer og forvaltningsnivåer for å nå sosialpolitiske mål for kommunene i Midtre Namdal. Med bakgrunn i nasjonale mål og strategier samt funn i arbeidet med planen er det beskrevet grupper som tjenesten skal prioritere i kommende periode samt foreslått tiltak/virkemiddel. Prioriterte grupper og tiltak for tjenesten i 2016 har med bakgrunn i dette vært følgende: Ungdom under 25 år Tjenesten skal bidra til å forebygge «utenforskap» blant ungdom mellom 16 og 25 år, bistå slik at flere fullfører og består videregående skole, samt sikre at ungdom som mottar sosial stønad skal i tiltak/ordinært arbeid så raskt som mulig. Tiltak i 2016: Faste møter med OT-tjenesten ved Olav Duun videregående skole en gang per uke Eget ungdomsteam o Deltar på nettverkssamlinger i fylket for å sikre kompetanseheving på området o Ansatte som jobber med gruppen gis rom for «tettere oppfølging» av brukerne blant annet ved færre brukere å følge opp per ansatt. Tilby arbeidsrettede tiltak rettet mot ungdom og de utfordringene som gjelder spesielt for gruppen Samarbeid med frivilligheten om arbeidstreningsplasser for ungdommer som mottar sosialhjelp Innvandrere Tjenesten skal bidra til å forebygge «utenforskap» blant innvandrere i Midtre Namdal samt sikre at innvandrere som mottar sosialstønad er i tiltak/arbeid. Tiltak i 2016: Faste møter med flyktningetjenestene o For å sikre gode overganger mellom flyktningetjenesten og NAV o For å sikre at NAV kommer tidlig inn i med arbeidsrettede tiltak i introduksjonsprogrammet Tilby arbeidsrettede tiltak rettet mot innvandrer og de utfordringene som gjelder spesielt for gruppen

77 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Lavinntektsfamilier Tjenesten skal bidra til å forebygge «utenforskap» blant lavinntektsfamilier i Midtre Namdal samt bidra til at barn og unge i lavinntektsfamilier ikke blir skadelidende. Tiltak i 2016: Samarbeid med barnevernet: Prosjektmidler fra fylkesmannen til arbeid med styrket samhandling Styrket fokus på barnets beste og sosial integrering ved behandling av søknad om sosialstønad Personer med gjeldsbyrde Tjenesten skal tilby opplysning, råd og veiledning for å forebygge gjeldsproblematikk og legge til rette for at terskelen for å oppsøke råd og veiledning ved gjeldsproblemer blir lavere. Videre skal det sikres at tjenestens tilbud om gjeldsrådgivning gjøres mer kjent i det offentlige rom. Ungdom og barnefamilier med gjeldsproblematikk er prioriterte grupper. Tiltak i 2016: Informasjon om tjenesten o Til samarbeidspartnere o Media Forsøk med lavterskeltiltak i publikumsmottak o Mulighet for «drop in» samtaler Redusert ventetid Styrking av brukermedvirkning Tjenesten skal bedre brukeropplevelsen i arbeids og velferdsforvaltningen Tiltak i 2016: Faste møter med eget brukerutvalg for tjenesten Informasjon om tjenesten til ulike brukerorganisasjoner Brukerundersøkelse Styrket kontakt med næringslivet Hovedmålet for arbeidet er å få flere i arbeid og gjennomføre bedre brukermøter. Å få flere i arbeid krever økt kontakt med arbeidslivet der hvor arbeidsplassene befinner seg. I 2016 har tjenesten hatt økt fokus på den interne markedskompetansen. Tjenesten til arbeidsgivere er spesialisert på utvalgte personer som har kontakten opp mot arbeidsgivere, noe som i sin tur har medført økt rekruttering og inkludering Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2015 B2016 R2016 Avvik Sosial rådgivning og veiledning Kvalifiseringsordningen Økonomisk sosialhjelp Sum Tabell 1 Budsjett og regnskap Tiltak pr kommune Ser vi på de to største postene i tiltaksregnskapet ser disse slik ut pr kommune: Tjenester R2015 B2016 R2016 Avvik

78 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Kvalifiseringsordningen Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Økonomisk sosialhjelp Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Tabell 2 Fordelt på kommune Begivenheter i 2016 I mars 2016 spesialiserte tjenesten jobbingen opp mot arbeidsgivere for å nå målene om flere i arbeid. 2 årsverk har jobbet tett og systematisk med tjenester til arbeidsgivere noe som i sin tur har medført økt rekruttering og inkludering. Ordningen er besluttet videreført i Sosialpolitisk plan for Midtre Namdal for perioden ble vedtatt i samkommunestyret i juni Det har vært lagt ned et grundig arbeide for å kartlegge nåsituasjonen i samkommunen mht. sosiale problemer samt forslå tiltak som kan bedre levekårene for vanskelig stilte, bidra til sosial integrering, kan bidra til aktiv deltakelse i samfunnet samt bidra til sosial og økonomisk trygghet for Midtre Namdal sine innbyggere. Tjenesten har i 2015 og 2016 rekruttert 7 nye ansatte. Tjenesten opplever nå å ha en stabil bemanning. Tjenesten har inngått samarbeid med MN Vekst samt frivilligsentraler som tilbyr «arbeidstreningsplasser» som kan utføres av mottakere av sosialhjelp. J.f lovfestet aktivitetsplikt på sosialhjelp. Det ble i 2016 opprettet et kompetansesenter for tyngre gjeldssaker på Steinkjer som betjener kontorene i Nord Trøndelag. Kompetansesenteret har behandlet 19 saker fra Midtre Namdal i 2016 og har frigjort noe tid til gjeldsrådgiverne lokalt til å jobbe mer forebyggende. Det forebyggende arbeidet har i hovedsak bestått i informasjon om tjenesten til ulike aktører. Det har samtidig vært en økning i antall saker som er behandlet av gjeldsrådgiverne lokalt. Tjenesten har hatt en stor økning i antall formidlinger, fra 75 i 2015 til 176 i Formidling vil si direktemeldt stilling til NAV-kontoret hvor NAV-kontoret finner kandidater og tilviser til arbeidsgiver. Tjenesten har hatt 2 studenter i praksis samt en person i arbeidspraksis i Utfordringer framover Samhandling med andre etater og formalisering av dette j.f sosialpolitisk plan Flere ungdom faller utenfor arbeidslivet, spesielt økning av psykiske lidelse. Viktige med målrettete tiltak mot denne gruppen for å møte utfordringen. Utvikle ungdomsteamet i takt med utfordringsbildet. Flere arbeidsledige med ikke-vestlig innvandrer bakgrunn. Utvikle organisering og tiltak i takt med utfordringsbildet for gruppen. Økning av personer med gjeldsproblemer i samkommunen gjør at det fremover blir viktig med veiledning i tidlig fase

79 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Økning av barn som lever i familier med vanskelig økonomisk situasjon gjør at det blir viktig med fokus på barnet, samt samhandling med andre etater for å sørge for best mulig oppvekstsvilkår for barn i Midtre Namdal. Sluttføre prosjekt «bedre samhandling mellom NAV og barneverntjenesten i Midtre Namdal» og sikre at utviklet samhandling implementeres i ordinær drift. NAV Midtre Namdal fikk midler fra Fylkesmannen i 2014 for å utvikle bedre samhandling rundt barnefamilier og man går inn i det siste året med prosjektmidler. Fortsatt økt bruk av kvalifiseringsprogrammet, for å sikre økt deltakelse i arbeidslivet for langtidsmottakere av sosial stønad eller som står i fare for å bli det. 3.8 Utvikling Leder for enheten: Odd Arne Flasnes Beskrivelse av fagområdet Formålet med MNS Utvikling er å løse regionale og lokale kommunale oppgaver med nærings- og samfunnsutvikling under ledelse av samkommunestyret som har det overordnede ansvar for næringspolitikk og tilrettelegging for næringsutvikling. MNS Utvikling er kommunenes førstelinjetjeneste i forhold til lokalt næringsliv og Innovasjon Norge, og yter støtte til fornyelse, omstilling og etableringer i regionen. Ordningen bidrar til økt kompetanse i arbeidet med næringsutvikling og samfunnsutvikling. MNS Utvikling arbeider for de 4 kommunene som deltar i samkommunen som til sammen utgjør nærmere 50 % av Namdalens befolkning Tilrettelegging for ny virksomhet Diskusjonspartner vedr. etablering/utvikling av forretningsmodell/forretningsplan, herunder veiledning i søknadsprosesser Formidler tilbud om etablereropplæring, kontakt med offentlige myndigheter og ulike fagmiljøer, andre bedrifter og investorer Informasjon om offentlige støtteordninger Utarbeider næringsfaglige vurderinger for arbeidssøker via NAV Saksbehandler søknadsprosjekter for regionalt næringsfond der søker er innenfor lokalt/regionalt marked Tilbyr inntil 10 timer veiledning kostnadsfritt til den enkelte etablerer Gir praktisk hjelp om aktuelle tomter og lokaliteter for en eventuell etablering Tilrettelegge for å delta i utviklingsarbeid i eksisterende bedrifter/næringsliv MNS Utvikling oppsøker bedrifter og kartlegger behov og utfordringer samt bistår i utviklingsprosesser der det er ønskelig Informerer om offentlige virkemidler og kan foreta forhåndsvurderinger i forhold til finansieringssaker Tilrettelegger for etablering av nettverk mellom bedrifter og bedrifter/offentlige myndigheter Formidler kontakt med fagmiljø/forskningsinstitusjoner/bedrifter etter behov Deltar som diskusjonspartner sammen med bedriften ved bedriftsutviklingsprosjekter Saksbehandler søknadsprosjekter for det regionale næringsfondet (egen orientering for søkere er utarbeidet) Gir praktisk hjelp om aktuelle tomte- og lokaliteter for en eventuell etablering Veileder bedriften i forbindelse med søknadsprosesser

80 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Være samkommunens faginstans i utviklingsspørsmål Initiere, etablere og delta i regionale og lokale utviklingsprosjekter Utarbeider og gjennomfører regionale utviklingsprosesser og utviklingsprogram Er saksbehandlere for samkommunen i næringssaker Forestår den daglige ledelsen av kommunale næringsbygg, herunder drift og utbyggingsprosjekter Forvalter økonomiske virkemidler på vegne av regionen MNS Utvikling er samkommunens førstelinjetjeneste overfor lokalt næringsliv og yter støtte til fornyelse, omstilling og etableringer Bistår kommunene i arbeidet med utvikling av offentlige infrastrukturtiltak Tjenesteproduksjon Tjenesteproduksjon Veiledning etablerere Veiledning/møter med bedrifter Prosjektledelse Daglig ledelse av selskaper Forvaltning av regionalt næringsfond Initiering av utviklingsprosjekter Ressursinnsats drift Personalressurser pr (årsverk) Avdelinger Hovedkontor Namsos 3,0 2,9 2,7 Avdelingskontor Fosnes 1,0 0,1 0,1 Sekretær 0,3 0,3 0,3 Sum: 4,3 3,3 3,1 Prosjektstillinger 1,3*) 2,1*) 1,0 *) Hvorav 60% stilling utleid til Høylandet kommune Sykefravær nærvær Utvikling i sykefravær pr Avdelinger Tiltak Sykefravær 2014 Sykefravær 2015 Sykefravær 2016 Hovedkontor Namsos Ja 4,1 13,9 0,7 Avdelingskontor Fosnes Sum: 4,1 13,9 0, Mål og måloppnåelse MNS Utvikling har ikke hatt noen målparametere utenom de målene som er definert i Utviklingsplan for Midtre Namdal. Denne planen er ikke ment å være et styringsprogram for kontoret, men et verktøy for partnerskapet i den hensikt å legge til rette for en positiv næringsutvikling i regionen. Det redegjøres under for aktuelle målparametere. Nyetablerte bedrifter i Midtre Namdal samkommune Etableringer MNS Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes

81 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Som vi ser av tabellen nedenfor ble det etablert 160 bedrifter i Midtre Namdal samkommune i 2016 mot 148 nye foretak i Dette er en økning på 7,5 % i forhold til året før. For Nord- Trøndelag ble det etablert nærmere 1000 nye bedrifter i Andelen kvinner og ungdom som etablerer egen virksomhet er på samme nivå som tidligere år. Nyetablerte bedrifter som har fått veiledning i 2016 For 2016 har 39 etablerere i vår region fått veiledning/oppfølging av MNS Utvikling. Som det framgår av diagrammet ovenfor er antall nyetableringer for Namsos relativt stabil, mens det for de andre kommunene varierer noe mer. Eksternt tilførte virkemidler i 2016 For 2016 ble det fra Innovasjon Norge tilført 25,2 mill. kr til bedrifter i Midtre-Namdal samkommune mot 60,3 mill. kroner i Dette gjelder alle bransjer samlet sett og utgjør en nedgang på 35,1 mill. kroner sammenlignet med året før. En forklaring på dette er svingninger i forhold til nye prosjekter. For Overhalla ble det i for eksempel i 2015 bevilget 35 mill. kroner mot 7 mill. kroner i Regionalt næringsfond 2016 Fordelingen mellom fellesprosjekter og kommuner følger av nedenstående tabell. Fellesprosjekter er satsinger som kommer alle kommunene til gode. En forklaring på at Overhalla og Namdalseid i 2016 kommer ut med få søknader til det regionale næringsfondet synes å være at de har fått et betydelig bidrag fra Innovasjon Norge og fellesprosjekter. Utviklingssjefen har delegert myndighet til å forvalte det regionale næringsfondet innenfor kurante saker definert i regionalt utviklingsprogram RUP. For 2016 har fondet fått tilført kroner fra Nord- Trøndelag fylkeskommune. Det er behandlet i alt 44 saker og det er gitt tilsagn på til sammen kr mot kr og 26 saker i En trend er at regionale prosjekter for MNS/Namdalen utgjør en stor andel av tilsagnsbeløpene. I forhold til rapportering til Nord- Trøndelag fylkeskommune vises til tabellen nedenfor som viser måloppnåelsen for Indikatorer forvaltning av regionalt næringsfond 2016 Indikator Mål Resultat 2016 Avvik Næringsutvikling 90 % 86 % -4 % Kompetanseutvikling 50 % 40 % -10 % Innovasjon 40 % 22 % -18 % Internasjonalisering 20 % 8 % -12 % Ungdom 20 % 26 % +6 % Likestilling 20 % 12 % -8 % Kultur 10 % 10 % 0 % Miljø 20 % 6 % -14 % Kommunikasjoner/infrastruktur 20 % 22 % +2 % Attraktivitet/livskvalitet 20 % 34 % +14 %

82 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Kommune/År Fosnes Overhalla Namdalseid Namsos Felles MNS Sum Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester B 2015 R 2015 B 2016 R 2016 Avvik 9400 MNS Utvikling Regionalt Næringsfond Budsjettavvik For 2016 er det et positivt budsjettavvik på kr som tilsier at driften inkludert prosjekter har blitt slik som budsjettert og rapportert underveis i Resultatet for regionalt næringsfond viser et merforbruk på kr som er finansiert av bevilgningen på kr fra NTFK, kr i renteinntekter og bruk av fond på kr Det blir gitt tilsagn som er gyldig i inntil 2 år, derfor er det ikke overensstemmelse med regnskapet som avlegges for året og fondsprogrammet som benyttes for forvaltning av det regionale næringsfondet Begivenheter i 2016 Større prosjekter som Utvikling har jobbet med i 2016 er Visit Namdalen SA reiseguide og nettportal, Heimkjær Namdalen 2016, EMINA, Mobil- og bredbånd i MNS, Utviklingsplan for MNS, Namsos Havn, Fengselsprosjekt i Namsos Utfordringer framover Eksternt: Det vil være en stor utfordring å oppnå målsetningen om 1000 flere arbeidsplasser innen 2020 med dagens bemanning. Det er jo ikke bare MNS Utviklings ansvar, men det fordrer at våre samarbeidspartnere i næringsapparatet også bidrar godt, og at samhandlingen oss imellom er god. Fortsatt satsinger innen bredbånd og mobildekning er en utfordring på grunn av lite tilgjengelige virkemidler. Det er fortsatt de samme utfordringer med hensyn til lav andel ungdommer og kvinner som velger å etablere egen virksomhet i vår region Lav rekruttering innen fiske, her burde det vært ressurser til å kjøre et rekrutterings-prosjekt for å få flere unge til å satse. En nedgang på rammen til regionalt næringsfond på 27 % i forhold til 2016 og endringer til generelle virkemidler kan bidra til å hemme næringsutviklingen i distriktene. Det jobbe med ny forretningsmodell for Visit Namdalen. Internt: Fortsette et systematisk arbeid på synliggjøring av hva MNS Utvikling jobber med og for hvem og hvilken rolle vi har i forhold til det øvrige næringsapparatet i regionen Fortsette det gode samarbeidet og dialogen med den enkelte kommune

83 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag At det er tilgjengelige ressurser til å jobbe med tiltakene for å nå de ambisiøse målene i Utviklingsplanen. 3.9 Miljø og landbruk Leder for enheten: Oddbjørn Riseth Beskrivelse av fagområdet Formålet med enheten er å utføre felles forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver under ledelse av samkommunestyret med ansvar for miljø- og landbrukspolitikken. Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk skal: Være utviklingsorientert og offensiv i forhold til nye oppgaver og utfordringer Yte støtte til fornyelse og omstilling i landbruksnæringen Sikre en samordnet og balansert avveining av miljø- og næringsinteresser Sikre en kompetent, effektiv og habil forvaltning til beste for innbyggerne og brukerne i hele regionen Midtre Namdal samkommune har overtatt kommunenes ansvar og oppgaver etter følgende lover med tilhørende forskrifter: Naturmangfoldloven Viltloven Laks- og innlandsfiskeloven Motorferdselloven Friluftsloven Jordloven Skogbruksloven Odelsloven Konsesjonsloven Forpaktningsloven I praksis har samkommunestyret ansvaret for følgende sakstyper innenfor ovennevnte områder: Alle forvaltningssaker av juridisk karakter Alle økonomiske virkemidler som er regelbestemt og individretta, for eksempel produksjonstilskudd Alle økonomiske virkemidler for næringsutvikling, herunder miljømidler, kulturlandskapsmidler, skogmidler etc Samkommunestyret har i hovedsak delegert til administrasjonen å avgjøre alle saker av ikke prinsipiell betydning. Hovedmål Miljø og landbruk har nedfelt sine hovedmål i en strategisk plan. Planen inneholder målsettinger, strategier og tiltak for 5 forskjellige satsningsområder: Strategisk plan Bidra til å utnytte ressursene på gården Satse på kompetanse i landbruket Satse på miljø og klima Videreutvikle landbrukets positive omdømme Sikre rammevilkårene for landbruket i Midtre Namdal

84 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Ressursinnsats Personalressurser pr Avdelinger Årsverk 2013 Årsverk 2014 Årsverk 2015 Årsverk 2016 Ansvarsområde ,1 9,1 9,1 9, Sykefravær nærvær Utvikling i sykefravær pr Avdelinger Ansvarsområde ,1 % 2,1 % 2,3 % 9,0 % aværet skyldes en langtids sykemelding. Øk nin g i syk efr Mål og måloppnåelse Tjenesteproduksjon Antall søkere om produksjonstilskudd: Omfang Antall søkere Antallet søkere om produksjonstilskudd viser hvor mange aktive landbruksforetak det er i regionen. Antallet har blitt gradvis redusert de siste årene. Produksjonsomfanget i regionen blir likevel opprettholdt bl.a. gjennom bruksutbygging og jordleie. Nedgangen har liten betydning for etterspørselen etter tjenester, da det er de minst aktive som slutter med drift i egen regi. Nye kontrollrutiner for produksjonstilskudd tilsier heller økt arbeidsmengde. Antallet eiere av landbrukseiendommer reduseres ikke i samme takt som antall aktive brukere, og etterspørselen etter våre tjenester fra øvrige innbyggere i regionen opprettholdes. Søknader på investeringsmidler hos Innovasjon Norge viser interessen hos bønder i Midtre Namdal for å investere. Tabellen viser antall søknader. Det er et betydelig antall bruk som er fornyet, og det er mange som står for tur. Det er spesielt i bygninger innen tradisjonelt jordbruk det har blitt investert. De siste 2 årene er det noe økt satsning på ammeku, og noe redusert utbygging for melkeproduksjon pga høye priser og lite tilgang på kjøp og leie av kvoter Bruksutvikling Tilleggsnæring Sum Mål og måloppnåelse Tilbakemeldinger om måloppnåelse er basert på hva som er utført i forhold til arbeidsplanen for året. Arbeidsplan baseres på strategisk plan, og bygges opp etter samme mønster som Strategisk plan for miljø- og landbruksforvaltningen i Midtre Namdal, med aktuelle tiltak under de ulike satsingsområdene

85 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag I 2016 har det vært mindre tilgjengelig arbeidsressurs pga. langvarig sykemelding hos leder. Dette har ført til at forvaltningsoppgavene har måttet bli prioritert, og at det har blitt noe mindre satsing på utviklingsoppgaver enn beskrevet i arbeidsplanen Prosjekter i drift Følgende prosjekter har vært i drift i 2016: Omstilling i kyllingproduksjonen Utarbeidelse av skogbruksplaner i Namsos og etterarbeid med skogbruksplaner i Namdalseid. Avsluttet 2016 Skogrydding langs veg. Årlig Biologisk mangfold/bekjemping av fremmede arter. Årlig Mat i grønt reiseliv Oppfølging av miljøregistreringer i Myrelva Ny bestandsplan for elg i Namdalseid kommune Deltakelse i dyrevelferdsprosjekt i regi av Nord-Trøndelag bondelag Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2013 R2014 R2015 B2016 R2016 Avvik Landbruk Viltforvaltning Fiskeforvaltning Miljøforvaltning Sum Budsjettavvik MNS miljø og landbruk har et mindreforbruk på kr i forhold til budsjettet. Innsparingene skyldes i hovedsak: Refusjon sykepenger for langtidssykemeldt leder, uten at det ble leid inn vikar Til sammen 30 % permisjon i stilling i forhold til lønnsbudsjettet Noe innsparing på flere driftsposter gjennom nøysomhet Høyere inntekter enn forventet på behandlingsgebyr og salg av tjenester Lavere utviklingsaktivitet på grunn av langtidssykemelding Lavere aktivitet enn forventet til viltforvaltning og miljøforvaltning, blant annet ingen skadefellingsforsøk på rovdyr Begivenheter i 2016 Det har vært stor aktivitet på «spesielle miljøtiltak i landbruket» - SMIL. Dette gjelder særlig hydrotekniske tiltak, tiltak for å bedre dyrkingsforholdene på dyrka jord. MNS miljø og landbruk har hatt prosjektledelse for et felles omstillingsprosjekt for kylling produsentene i Midtre Namdal Samkommune, Høylandet kommune og Grong kommune. Gjennom egeninnsats og felles innsats i prosjektet har kyllingprodusentene som har måttet slutte med kyllingproduksjon kommet fram til ny bruk av kyllingfjøsene

86 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag I etterkant av dyretragedien på Jøa i 2015 har MNS miljø og landbruk deltatt på et dyrevelferdsprosjekt i regi av Nord-Trøndelag bondelag. Det har resultert i en mer systematisk oppfølging av husdyrholdere for å minske risikoen for at større dyretragedier skal oppstå. MNS miljø og landbruk har videreført prosjektet «Mat i grønt reiseliv». Flere av aktørene som har deltatt er i ferd med å investere i ny virksomhet innen prosjekttemaet Utfordringer framover Utfordringene framover er knyttet til gjennomføring av ny strategisk plan gjennom arbeidsplan for I strategisk plan er visjonen for Miljø- og landbruksforvaltningen «Næring og trivsel på naturens premisser». Hovedmålet med strategisk plan er å bidra til en positiv utvikling i landbruket i Midtre Namdal og ivaretakelse av naturgrunnlaget. Planen inneholder en beskrivelse av rammebetingelser og virkemidler som finnes i landbruket. Det er pekt på en rekke utviklingstrekk som vil påvirke landbrukets utvikling i årene fremover. Global matmangel, klima og miljø, teknologisk utvikling, kompetansebehov, investeringsbehov, inntekts- og kostnadsutvikling, generasjonsskifter, tilgang på arbeidskraft, bondens egenskaper som bedriftsleder, rovdyr og utvikling av nye markeder for gårdens ressurser er noen av utviklingstrekkene som er beskrevet. Mål for planperioden: 1. Bidra til å utnytte ressursene på gården 2. Satse på kompetanse i landbruket 3. Satse på miljø og klima 4. Videreutvikle landbrukets positive omdømme 5. Sikre rammevilkårene for landbruket i Midtre Namdal Det er ellers utfordringer knyttet til avvikling av samkommunen/etablering av nye Namsos. Det er viktig å få avklart framtidig organisering av miljø og landbruk i Midtre Namdal slik at vi får planlagt framtidig bemanning og eventuell fordeling av bemanning Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Leder for enheten: Åse Kristiansen Beskrivelse av fagområdet Pedagogisk-Psykologisk tjeneste er en lovpålagt kommunal tjeneste hjemlet i opplæringslovens 5 og barnehagelovens 19. Tjenesten betjener barn i barnehage, grunnskole, videregående skole og voksne med spesifikke opplæringsbehov. PP-Tjenesten har ifølge opplæringslovens 5.6 to hovedmandat; tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov, og tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever dette. I de senere år har betydningen av tjenesten sitt mandat knyttet til arbeid med kompetanseutvikling i skole og barnehage blitt understreket. I Meld.St 18( ) Læring og fellesskap understrekes det at tjenesten skal arbeide forebyggende slik at barnehagene og skolene i størst mulig grad kommer i forkant av problemer og lærevansker. I meldingen introduseres fire forventninger til PP-tjenesten; PP-tjenesten skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng, arbeide forebyggende, bidra til tidlig innsats i barnehage og skole og være en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og

87 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag fylkeskommuner. Utdanningsdirektoratet har i 2016 utdypet de fire forventningene med kvalitetskriterier for tjenesten. PPT ble fra organisert som en felles tjeneste i Midtre Namdal Samkommune (MNS). Den organisatoriske endringen er innarbeidet i en samarbeidsavtale mellom kommunene. Komité helse, barn og velferd er fagkomité for PPT. PP-Tjenesten bistår da kommunene Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid. I tillegg kjøper Flatanger kommune og Nord Trøndelag Fylkeskommune tjeneste hos PPT. PPT støtter seg til Faglig råd i drøftinger av faglige utforminger og faglig retning. Faglig råd er satt sammen av oppvekstsjefene i Namsos kommune, Overhalla kommune, Namdalseid kommune, Fosnes kommune, Flatanger kommune og rektor ved Olav Duun Videregående Skole. PPT-leder har det faglige, administrative og personalmessige ansvaret for tjenesten Ressursinnsats Forventningene til PPT s tjenesteproduksjon er beskrevet i Opplæringsloven og Barnehageloven. For å ivareta disse må PPT hjelpe skolene/barnehagene med organisasjonsutvikling, bidra med kompetanseutvikling, angi forsvarlig opplæringstilbud og vurdere realistiske opplæringsmål. PPT må videre kunne vurdere tilpassing til ordinær opplæring, vurdere utbytte av opplæringstilbud og vurdere læreforutsetninger. PPT må kunne vurdere behov for spesialpedagogisk hjelp til barn med særlige behov i barnehagen. PPT s tjenesteproduksjon inkluderer å ha faste besøk på skoler og barnehager, delta på samarbeidsmøter på tvers av etater og avdelinger og delta i kommunale og interkommunale nettverk og arbeidsgrupper. Tjenesteproduksjonen består av utredning av førskolebarn, grunnskoleelever, elever i videregående skole og voksne samt ulikt systemrettet arbeid knyttet til barn med særlige behov og kompetanseheving i barnehager og skole. Tjenesteproduksjon Omfang 2014 Omfang 2015 Omfang 2016 Henvisninger Antall aktive saker Kommunene i vårt tjenesteområde har siden 2013 hatt et samarbeid for å redusere et økende omfang av spesialundervisning og samtidig bedre det tilpassede opplæringstilbudet til elevene i grunnskolen. PPT har hatt et samarbeid med kommunene om dette, og det har ført til en fortsatt dreining i oppgaver ved at en har fått en ønsket reduksjon i antall saker etter 5.1, og en større grad av tilstedeværelse i skolene for PP rådgiverne i tjenesten. Antall henvisninger i 2016 er stabil i forhold til forrige år, men tjenesten har fortsatt mange henviste som ikke har vedtak om spesialundervisning. Rådgivere samarbeider/veileder da på skolene omkring tema knyttet til tilpassing av undervisningen i ulike fag og på ulike trinn. Vi har og hatt systemrettet arbeid knyttet til atferd/atferdsregulering og deltatt med innlegg på fagdager og foreldremøter. Vi har fortsatt en nedgang i antall saker, som skyldes at vi i økende grad avslutter saker der det ikke er behov for spesialundervisning. Antall saker 2016 Henviste totalt Henviste 2016 Førskole totalt Henviste 2016 Grunnskole totalt Henviste 2016 Flatanger Fosnes Namdalseid Namsos Overhalla ODVS Annet Sum

88 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Det er da i 2016 påbegynt 135saker, 41 av disse var rehenvisninger, gjenåpning av sak eller voksne. Det var i alt 530 saker som var aktive. Det vil si at hver rådgiver i snitt har en saksmengde på rundt 56 saker. Alle sakene med unntak av fire har blitt påbegynt innen tre måneder. De som er registrert under annet er i hovedsak voksne, noen voksne er og registrert under Namsos Kommune som har eget opplæringssenter for voksne. PPT har et stillingsbudsjett på 11,9 stilling som fordeler seg slik; Årsverk Stillingsbudsjett 11,9 Leder 1,0 Sekretær 1,0 Salg Olav Duun vg.skole 1,0 Fagstillinger 8,5 Psykolog 0,4 Fordeling årsverk fagstilling skole ut fra beløp Namsos 4,36 Overhalla 1,54 Namdalseid 0,71 Flatanger 0,52 Fosnes 0,37 Sum skoler 7,50 Førskolebarn/BH 1,00 Til sammen 8, Sykefravær nærvær Sykefraværet har variert mellom 0,6% og 11,1% i løpet av året. Gjennomsnittet for året har vært 1,8%. Fraværet har i hovedsak vært knyttet til sykdommer hvor en naturlig har behov for å restituere seg. Tilretteleggingstiltak er gjennomført i forhold til å forebygge arbeidsrelatert fravær. Fortsatt preges det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet av at flere ansatte må dele kontor med hverandre. Det er meldt avvik som ikke kan lukkes i forhold til å kunne ta telefonsamtaler når en sitter på eget kontor, dårlig luft og manglende mulighet til konsentrasjon når en skriver. Arbeidet preges av dette, og et mål er at alle ansatte får egne kontor. I løpet av 2016 har vi fått gjennomført at en i hovedsak er to på hvert kontor, ett kontor deles av tre medarbeidere Mål og måloppnåelse Mål for perioden har vært; Unngå å opparbeide venteliste Tjenesten har i perioden hatt venteliste på fire saker, en i forhold til førskolebarn, to i grunnskolen og en voksen. Tjenesten har ellers ikke hatt ventelister ut over tre måneder. Reduksjonen i antall barn som har spesialundervisning etter 5.1 har ikke ført til en markert endring i antall henviste, slik at det er flere saker som arbeides med sammen med skolen, men etter 1.3 i opplæringsloven. Det at vi ikke har venteliste skyldes at rådgiverne ut fra en faglig forståelse ønsker å unngå lang venting, men det fører til at rådgiverne har et stort arbeidspress. Dette vil over tid ha konsekvenser for muligheten til å drive utviklingsarbeid. Intern organisering som gir gode tjenestetilbud

89 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Tjenesten ble delt inn i to team, hvor det ene betjener Namsos kommune, det andre Overhalla, Namdalseid, Flatanger og Fosnes. Dette teamet betjener også Olav Duun Videregående skole og voksne. Intensjonen er å bedre mulighetene for et nærmere samarbeid og kompetansedeling i ulike saker, og å ha et mindre forum å drøfte enkeltsaker i. Omstillingen er nå institusjonalisert, og har og gitt nye måter å samarbeide på som har beriket organisasjonen. Teamene har organisert seg med en teamleder som vi har utarbeidet en funksjonsbeskrivelse for. I forbindelse med et samarbeid med Namsos kommune om begynneropplæring i lesing er to medarbeidere gitt egne funksjoner i en treårsperiode. Vår organisering er imidlertid under stadig evaluering, og vi vil ha en gjennomgang i 2017 for å se hvordan vi videre kan utvikle oss. Dette og sett i forhold til at kommunestrukturen er i en endringsprosess. Samarbeid med skoleeiere om tidlig innsats i skole og barnehage Det ble påbegynt et utviklingsarbeid i 2014, og vi har hatt fokus på oppstart og implementering av ulike måter å samarbeide med skolene på når det gjelder tilpasset opplæring inn under ordinær undervisning og organisering av spesialundervisning. Endring i opplæringsloven om skolens plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før vedtak om spesialundervisning har også i denne sammenheng hatt fokus. Dette utviklingsarbeidet har ført til en endring i samarbeidet med kommunene/skolene, og har ført til at andelen elever med vedtak om spesialundervisning er gått ned. Tjenesten har dreid mer over på å ivareta mandatet om mer systemrettet arbeid. PPT har i samarbeid med Indre og Ytre Namdal PPT hatt fire kursdager med organisasjonspsykolog Stein Jonny Valstad i løpet av året hvor vi har økt alle ansattes kompetanse på endringsarbeid i organisasjoner. Statped sørøst v/vigdis Refsahl bidrar og med veiledning og prosess-støtte knyttet til arbeidet i grunnskolen/barnehagene i Namsos kommune og i videregående skole. En har i Namsos Kommune nå etablert et prosjekt hvor kommunen sammen med PPT vil videreutvikle begynneropplæringen slik at den er kvalitetssikret og forskningsbasert. Dette arbeidet inkluderer og barnehagene i kommunen. Målet er primært å bedre elevenes lese-, og skriveferdigheter. Egen prosjektbeskrivelse er laget; Lek med språket til lesingen går som en lek. Prosjektet mottar støtte fra fylkesmannen i Nord Trøndelag. Tidlig innsats i Barnehagene Tjenesten har fortsatt arbeidet med oppfølging av TRAS i barnehagene, og har og deltatt på og initiert arbeidet med Danseskjema ; Kvalitetssikring av barns språkferdigheter i barnehagene. Oppfølging av dette har vært konkretisert i en avtale med Overhalla kommune hvor en har et samarbeid/veiledning i alle barnehagene i løpet av to års periode. Intensjonen er å gi implementeringsstøtte til kommunen. Samarbeide med Statped Midt Prosjekt fra problemfokus til læringsfokus Våren 2014 ble vi invitert til et samarbeid med Statped Midt; Fra problemfokus til læringsfokus, med fokus på barn med nevrobiologiske vansker. Dette har vært et samarbeid mellom Statped Midt, PPT i Indre, Midtre og Ytre Namdal. Vi har hatt felles fagdager om emnet, og to rådgivere på hver tjeneste har ansvar for en case som de skal gjennomføre under veiledning av Statped. Underveis gjennom dette arbeidet vil casen tas opp til drøfting i kollegiet, slik at arbeidsmåten blir kjent for alle. Arbeidsmåten baserer seg på en pedagogisk analysemodell. Anne Karin Veisetaune, Nettum Hansen, Jarl Sandhaug, Svein Astrup og og Bente Børsum deltar fra Statped. Arbeidet har i 2016 vært fortsatt implementering, og selv om erfaringene er gode er det store utfordringer i forhold til prioriteringer av tidsbruk. Statped Midt og statped sørøst deltar fortsatt med bistand i et systemsamarbeid knyttet til tilpasset opplæring/leseopplæring i Namsos kommune og ved Olav Duun vgs. Vigdis Refsahl deltar fra Statped

90 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Kompetanseutvikling/Utdanning Fire medarbeidere har i 2016 avsluttet videreutdanning i SEVU PPT. Tre har avlagt eksamen i læringsmiljø og gruppeledelse, en i rådgivning og veiledning. En ansatt har avlagt eksamen ved UiO(Universitetet i Oslo) som leseveileder. Tre ansatte har påbegynt Masteroppgave ved NTNU og planlegger eksamen i I tillegg har ansatte deltatt på kurs for PP-rådgivere i regionen, og leder har deltatt på Lederkonferanse for PP-tjenesten og faste ledermøter i Nord Trøndelag Økonomi Økonomisk oversikt drift pr B 2016 R 2016 Avvik 9250 PPT Budsjettavvik Budsjett avviket er i 2016 på kr Overforbruket skyldes i hovedsak et noe for høyt forbruk av vikarmidler. Det ble bevilget færre midler til etterutdanning SEVU-PPT fra Udir enn forventet i 2016, slik at vikarmidler måtte dekkes over eget budsjett. For å beholde godt kvalifiserte vikarer har en sett det som nødvendig å leie disse inn sammenhengende slik at de kunne være disponible når en hadde behov. Dette gjaldt og i forbindelse med oppstart av et samarbeidsprosjekt om begynneropplæring i Namsos kommune hvor en forlenget et vikariat slik at tjenesten måtte dekke vikarmidler i forkant av prosjektets oppstart. For å kunne ivareta tjenestens mandat er det en forutsetning å ha godt kvalifiserte medarbeidere, og det at PPT nå også har meget godt kvalifiserte vikarer er nødvendig for å beholde kontinuitet i driften ved fravær. En vikar har i løpet av 2016 søkt på utlyst 50% stilling og blitt fast ansatt. Tjenesten hadde et overforbruk på datautstyr på kr Dette skyldes at flere ansatte har hatt behov for nye mobiltelefoner og datamaskiner. Tjenesten har og et overforbruk på kurs og foredragsholdere. Dette skyldes i noen grad at en valgte å prioritere at alle ansatte var med på Fagtorg som var en satsing på PP-tjenestene i Region Midt med Statped som arrangør. PPT er en tjeneste med få ansatte, men hvor kompetanse etterspørres innen mange ulike fag og kompetanseområder. Det ble derfor vurdert som nødvendig å delta på samlinger hvor tjenestens mandat og oppgaver drøftes sammen med andre tjenester Utfordringer framover Tjenesten har mange ulike forventninger stilt til seg. Statlige føringer er tydelige på at det ønskes en dreining inn mot en større satsing på systemrettet arbeid. Samtidig har Spesialisthelsetjenesten og Statped forventninger til faglig arbeid knyttet til individsaker som forutsetter god utredningskompetanse og kompetanse i forhold til oppfølging etter utredning. Dette betyr at selv om PPT får redusert antall individuelle saker etter 5.1, vil de sakene som PPT arbeider med være komplekse, og det forventes at kommunene tar oppgaver som tidligere lå til spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det forventninger i skolene til mer tilstedeværelse og veiledning/samarbeid om godt faglig nivå knyttet tilpasset opplæring. Å opprettholde et godt faglig arbeid sammen med skolene om organisering og faglig tilrettelegging av tilpasset undervisning og spesialundervisning er fortsatt et område som er utfordrende og fortsatt vil vektlegges. Fra august 2016 er tjenestens mandat overfor barn beskrevet i barnehageloven. I forarbeidet til lovendringen beskrives det en forventning om at tjenesten skal drive med tidlig innsats og utviklingsarbeid og kompetanseheving i barnehagene. Leder for PPT mener dette er en stor utfordring å få til innenfor nåværende stillingsressurs, og signaliserer at det trengs videre drøftinger om hvordan dette kan løses

91 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag Tjenesten har i flg. leder for PPT ikke god nok kapasitet til å ivareta de forventninger som stilles til både sakkyndighetsarbeid overfor barn med særlige behov og organisasjons og kompetanseutvikling i skoler og barnehager. U.dir. har i 2016 beskrevet kvalitetskriterier til tjenesten som en må arbeide for å innfri. Det er ikke en nasjonal norm for hvor omfattende tjenesteområde hver stilling skal ha, og en utfordring å foreta prioriteringer. Det understrekes i kvalitetskriteriene at det er skoleeier sammen med PP-tjenesten som må definere innholdet av de ulike områdene. Dette er et viktig samarbeidsområde for tjenesten. Tjenesten balanserer mellom kvalitet og kvantitet i arbeidet, og det er behov for en gjennomgang av kvaliteten på sakkyndige utredninger i forhold til de endringer som er kommet de senere år. Det at en prøver å opprettholde kravet om ikke å ha ventelister gir store utfordringer i forhold til arbeidsmengde og kvalitet i hver sak. Det Statlige tjenesteapparatet og helseforetaket har en mer spesialisert/avgrenset oppfølging knyttet til enkeltsaker, og det er forventninger til at PPT har både utrednings-, og oppfølgingsarbeid i saker som er henvist dit. Leder for PPT mener at det er behov for både psykologstilling og rådgiverstilling i nær fremtid. Utvikling av et godt nok tjenestetilbud til Minoritetsspråklige barn er en utfordring vi fortsatt trenger å arbeide med. I tillegg vil det være en utfordring å bistå kommunene i tilrettelegging av tilbud til flyktninger. Bruk av digitale hjelpemidler i undervisning er fortsatt et område som tjenesten trenger å utvikle mer kompetanse i. Noen ansatte har deltatt på ulike kurs, men det er nødvendig med en mer planmessig prioritert satsing om vi skal dekke behovet innen området. Husleiekontrakten i Familiens Hus er fornyet med 5 år (fra 2016). Det er planlagt endring av lokaler slik at barneverntjenesten tar i bruk 2.etg i Familiens Hus, og PPT og Namsos Helsestasjon tar i bruk lokalene barneverntjenesten flytter ut av i 1.etg. PPT mener at lokalene fortsatt ikke er tilfredsstillende i forhold til deres behov

92 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 4 Økonomiske oversikter 4.1 Regnskapsskjema 1A

93 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 4.2 Regnskapsskjema 1B

94 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 4.3 Investeringer 2A

95 Årsberetning 2016 Administrasjonssjefens forslag 4.4 Investeringer 2B 4.5 Fordeling av kostnader mellom medlemskommunene i samkommunen Regnskap 2016 Fordelingsnøkler Kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Innbyggertall pr Deltakeransvar 53,6 23,1 14,8 8,7 100 Elevtall Antall landbruk Regnskap Fordelingsnøkkel Ordning Regnskap Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Likt Innbygg Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Lønn og regnskap % 75 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak, % Barnevernstiltak, % Barnevernstiltak, % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Sentralbord % 75 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % NAV administrasjon % 90 % NAV tiltak, % NAV tiltak, % NAV tiltak, % Kalk renter og avskrivninger % 50 % Finans % 50 % PPT % 90 % Sum

96 Midtre Namdal samkommune Lønn- og regnskapsavdelingen Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Årsregnskap MNS 2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 2/ Midtre Namdal samkommunestyre 9/ Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret vedtar driftsregnskapet i Midtre Namdal Samkommune som vedlagt. Samkommunestyret vedtar investeringsregnskapet i Midtre Namdal Samkommune som vedlagt. Investeringsregnskapet viser et merforbruk på kr ,94 som skyldes manglende låneopptak i Følgende budsjettjustering vedtas i investeringsregnskapet: K: kr ,- Bruk av lån D: kr ,- Oppdekking i investeringsregnskapet Vedtaket oversendes kommunestyrene i deltagerkommunene til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til Midtre Namdal samkommunestyre. Innstilling i Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Samkommunestyret vedtar driftsregnskapet i Midtre Namdal Samkommune som vedlagt. Samkommunestyret vedtar investeringsregnskapet i Midtre Namdal Samkommune som vedlagt. Investeringsregnskapet viser et merforbruk på kr ,94 som skyldes manglende låneopptak i Samkommunestyret vedtar med dette et samlet låneopptak i 2017 på kr ,- -96-

97 Følgende budsjettjustering vedtas i investeringsregnskapet: K: kr ,- Bruk av lån D: kr ,- Oppdekking i investeringsregnskapet Vedtaket oversendes kommunestyrene i deltagerkommunene til orientering. Samkommunestyret vedtar med dette et samlet låneopptak i 2017 på kr ,- -97-

98 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Årsregnskap 2016 MNS med noter KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos I Oversendelse av revisjonsberetning Midtre Namdal samkommune S Årsregnskap Midtre Namdal Samkommune 2016 I Kontrollutvalgets saksprotokoll sak 7/17 av KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos KomSek Trøndelag IKS Vedlegg: 1 Revisors beretning 2 Årsregnskap Midtre Namdal Samkommune 2016 med noter 3 Kontrollutvalgets saksprotokoll sak 7/17 av Saksopplysninger / vurdering Regnskapsforskriftens 10 og kommunelovens 48 regulerer behandling av årsberetning og årsregnskap for kommunene. Samkommunen er hjemlet i kommunelovens kap. 5B og følger kommunelovens bestemmelser på dette området. Regnskapssjefen skal levere årsregnskap til revisor innen 15. februar og revisor skal utarbeide revisorberetning til samkommunestyret før behandling senest 30. juni. MNS sine driftsregnskaper vil alltid gå i balanse, da vedtektene praktiseres slik at deltagerkommunene dekker merforbruk og tilgodeses mindreforbruk ut ifra vedtatte fordelingsnøkler og reviderte budsjett i året. Investeringsregnskapet er avsluttet med et regnskapsmessig merforbruk på kr. kr ,-. Årsaken til dette er at lån vedtatt i regnskapsåret 2016 ikke ble tatt opp. Samkommunestyret har i sitt møte (budsjettvedtaket) vedtatt å ta opp lån for 2017 på kr ,- Det foreslås nå å finansiere investeringene i 2016 og 2017 i ett låneopptak som foretas i 2017, samlet kr ,- -98-

99 -99-

100 -100-

101 Administrasjonssjefensinnstilling -101-

102 ÅRSREGNSKAP INNHOLD: Regnskap: Driftsregnskap Balanse Regnskapsskjema 1A Drift Regnskapsskjema 1B Drift Endring i arbeidskapital Anskaffelse og anvendelse av midler Investeringsregnskap Regnskapsskjema 2A Investering Regnskapsskjema 2B Investering -102-

103 Driftsregnskap 2016 Noter Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2016 Budsjett Budsjett 2015 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger

104 Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

105 Balanse 2016 Noter Regnskap 2016 Regnskap 2015 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg - - Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån - - Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Premieavvik - - Obligasjoner - - Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond - - Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Regnskapsmessig mindreforbruk - - Regnskapsmessig merforbruk - - Udisponert i inv.regnskap - - Udekket i inv.regnskap Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Andre lån Kortsiktig gjeld Herav: Annen kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD

106 MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti - - Motkonto for memoriakontiene

107 Regnskapsskjema 1A - Drift 2016 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap Utenfor rammeområder: 2016 Budsjett 2016 Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Overføring fra deltagerkommuner Andre generelle statstilskudd Kalk rente Avskrivinger/kalk.rente Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansutgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger 16 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av andre avsetninger Motpost kalk kostnader Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Korreksjoner ført drifta Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

108 Regnskapsskjema detaljert - Drift 2016 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2016 Budsjett Avvik Budsjett 2015 Politisk Administrasjon Skatteoppkreveren Informasjonsteknologi og k IT fagsystemer Kalk renter og avskrivninge Sentralbord MNS Lønn og regnskap PPT Barnevern Legevakt Kommuneoverlegen NAV Utviklingsavdelingen Miljø- og landbruksforvaltn Finans Sum rammeomr - netto dr

109 Endring i arbeidskapital Endring i arbeidskapital: Regnskap 2016 Regnskap 2015 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik - - ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B)

110 Anskaffelse og anvendelse av midler 2016 Anskaffelse og anvendelse av midler: Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2016 Budsjett Budsjett 2015 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger: Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Int overføringer og fordelinger Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringer

111 Investeringsregnskap 2016 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2016 Budsjett Budsjett 2015 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av bundne investeringsfond - - Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

112 Regnskapsskjema 2A - Investering 2016 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2016 Budsjett Budsjett 2015 Investeringer i anleggsmidler Finanstransaksjoner Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

113 Regnskapsskjema 2B - Investering 2016 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2016 Budsjett Budsjett IKT infrastruktur Programvare for nettverksstyring Utskifting av lagringsløsning del Elektronisk arkiv - sikker sone Visma moduler økonomi/personal Sum

114 Regnskapsmappe for kommuner og fylkeskommuner Kommune/enhet: Midtre Namdal Samkommune Emne: Noteoppstillinger Utarbeidet dato/sign.: /HW Hovedreferanser: Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) (FKR) 5, 12 nr. 3 og 13 Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak (FKFR) 10 Kommunal regnskapsstandard (KRS) nr. 6 Noter og årsberetning Arkiv: År: Dette skjemaet inneholder forslag til noteoppsett til årsregnskapet. Dette arket gir en innledning og forklaring til bruken av skjemaet, mens de øvrige arkfanene inneholder konkrete forslag til noteoppstillinger. Det er en arkfane per note. Ved å klikke på linkene nedenfor kommer du til de enkelte noteoppstillingene. Forslaget til noteoppstillinger i dette skjemaet skal dekke de krav og anbefalinger som gis i regnskapsforskriften (FKR) og KRS nr. 6. Rekkefølgen følger forslaget til rekkefølge i vedlegg 1 til KRS nr. 6. Et standardisert forslag til noteoppstillinger, som det foreliggende, vil aldri kunne bli dekkende for alle aktuelle forhold i den enkelte kommune. De kommuner som har spesielle forhold som er av vesentlig betydning for å bedømme kommunens økonomiske aktivitet og stilling, må ta inn noter som inneholder informasjon om slike forhold. Generell veiledning til bruk av skjemaet: Forslag til konkret innhold i notene står skrevet med vanlige typer, og de aller fleste bør kunne benytte dette innholdet uforandret. Det som står skrevet med kursiv skrift er kommentarer og veiledning. Dette må den enkelte kommune stryke og ev. erstatte med egen omtale der dette er aktuelt. Rød skrift angir at kommunen må fylle inn videre tekst eller at det foreligger valg hvor kommunen må velge det alternativet som passer den enkelte. Linker til notene: Regnskapsprinsipper og vurderingsregler Organisering av kommunens virksomhet (regnskapsenheter) Kommentar: Note 1: Arbeidskapital Note 2: Ytelser til ledende personer Note 3: Pensjoner Note 4: Anleggsmidler Note 5: Aksjer og andeler i varig eie Note 6: Salg av finansielle anleggsmidler Note 7: Langsiktig gjeld Note 8: Avdrag på lån Note 9: Garantiansvar Note 10: Andre vesentlige forpliktelser Note 11: Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi Note 12: Avsetning og bruk av fond Note 13: Strykninger og korrigeringer Note 14: Endring av regnskapsprinsipp og regnskapsmessig merforbruk Note 15: Kapitalkonto Note 16: Investeringsoversikt Note 17: Selvkostområder Note 18: Usikre forpliktelser, betingede eiendeler mv Note 19: Vesentlige poster Note 20: Virkning av endring regnskapsprinsipp, estimatendringer og feil Note 21: Etablering og avvikling av KF Note 22: Mellomværende med KF, interkommunale samarbeid mv. Note 23: Interkommunale samarbeid Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Kan utelates Kan utelates Kan utelates Kan utelates Obligatoriske noter for fylkeskommuner: Note 24: Resultatoppstillinger maritime og offshorerelaterte sikkerhetskurs Note 25: Resultatoppstillinger tannhelsetjenesten Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Kan utelates Kan utelates Obligatoriske noter for KF: Note 26: Fordringer og gjeld til egen kommune, andre KF mv. Note 27: Fordeling av foretakets inntekter og utgifter Note 28: Ytelser til ledende personer Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt -114-

115 Regnskapsprinsipper og vurderingsregler Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Pensjoner Midtre Namdal Samkommune har siden vært juridisk arbeidsgiver for sine ansatte. Pensjonspremie er derfor ført i regnskapet på vanlig måte, med en amortisering på 1 år. Omløpsmidler Omløpsmidlene er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Samkommunen har ikke markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje. Anskaffelseskost Ved lånefinansiering av investeringer er renteutgiftene lagt til anskaffelseskost i samsvar med anbefalt løsning i KRS nr. 2. Kommunens anleggsmidler er aktivert til brutto anskaffelseskost, dette i samsvar med anbefaling til kommunal regnskapsskikk nr 2. Prinsipper: Alle kostnader knyttet til de ulike ordningene i samkommunen fordeles mellom kommunene ut i fra en fordelingsnøkkel. Regnskapet blir gjort opp i balanse og et budsjettavvik blir tilbakeført eller krevd inn fra den enkelte kommune i hht. fordelingsnøkkel og innbyggertall pr i året før regnskapsåret. Kostnader knyttet til barnevernstiltak, blir belastet den enkelte kommune uten bruk av fordelingsnøkkel. Disse tiltakene relateres til den enkelte kommune ut i fra de konkrete behov som oppstår i den enkelte kommune. Kostnader knyttet til tiltak innenfor NAV belastes den enkelte kommune. Dette gjelder kvalifiseringsordningen, økonomisk sosialhjelp og bistand til etablering av bolig

116 Note 1 Endring i arbeidskapital Balanseregnskapet : Endring 2.1 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap Endring arbeidskapital i balansen Differanse (forklares nedenfor) -1 Forklaring til differanse i arb.kapital : Beløp Sum Ikke vesentlig Dersom det har vært vesentlige endringer i arbeidskapitalen gjennom året, bør dette forklares nærmere

117 Note 2 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Ytelser til ledende personer Lønn og annen godtgjørelse Godtgjørelse for andre verv Tilleggsgodtgjørelse Naturalytelser Administrasjonssjef Ordfører Antall årsverk i MNS i 2016 er 89,3 Godtgjørelse til revisor Kommunens revisor er Komrev Trøndelag IKS. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør kr ,- Dette gjelder både revisjon, rådgivning og andre tjenester. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og diverse attestasjonsoppdrag. Komsek er sekretariat for kontrollutvalget. Godtgjørelse for 2016 utgjør kr ,

118 Note 3 Pensjoner Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Premiefond Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier Innestående på premiefond Tilført premiefondet i løpet av året Bruk av premiefondet i løpet av året Innestående på premiefond Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år. MNS har 1 årig amortisering. Regnskapsføringen av pensjon innebærer et unntak fra de grunnleggende prinsippene for kommuneregnskapet om at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år (kl 48 nr 2). Regnskapsføringen av premieavvik og amortisering av premieavvik har hatt innvirkning på netto driftsresultat i 2016 ved at regnskapsførte pensjonsutgifter er kr høyere enn faktisk betalte pensjonspremier. Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonskostnaden Forventet avkastning pensjonsmidler Diskonteringsrente Forventet årlig lønnsvekst Forventet årlig G- og pensjonsregulering KLP 4,60 % 4,00 % 2,97 % 2,20 % Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Spesifikasjon av pensjonskostnad og årets premieavvik Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og akkumulert premieavvik Arb.giveravg. Arb.giveravg. Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Årets premieavvik Sum gjenstående premieavvik tidligere år (pr ) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjonsmidler Estimatavvik og planendringer forpliktelser midler forpliktelser Estimatavvik dette år Virkningen av planendr. etter 13-3 bokstav C

119 Note 4 Anleggsmidler EDB-utstyr, kontormaskiner Anleggsmaskiner mv. Brannbiler, tekniske anlegg Boliger, skoler, veier Adm.bygg, sykehjem mv. Immaterielle eiendeler Anskaffelseskost Årets tilgang herav overført fra egne KF 0 Årets avgang 0 - herav overført til egne KF 0 Anskaffelseskost Akk avskrivninger Netto akk. og rev. nedskrivninger 0 Akk. avskr. og nedskr Bokført verdi pr Herav finansielle leieavtaler Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Årets reverserte nedskrivninger SUM Tap ved salg av anleggsmidler Gevinst ved salg av anleggsmidler Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avskr. Ved nedskrivning av anleggsmidler skal det opplyses om forutsetningene som er lagt til grunn for nedskrivningen, herunder årsak til nedskrivning og hvordan virkelig verdi er fastsatt. Tomteområder -119-

120 Note 5 Aksjer og andeler i varig eie Egenkapitaltilskudd KLP % kr - kr kr Sum kr - kr kr Henvisning Eventuell Balanseført Balanseført Eierandel i markeds- verdi verdi Selskapets navn balansen selskapet verdi

121 Note 7 Langsiktig gjeld Fordeling av langsiktig gjeld: Neste års avdrag Gj.snittlig gjenstående løpetid (år) Gjeldsbrevslån/banklån Obligasjonslån Sertifikatlån Husbanklån Finansielle leieavtaler Sum bokført langsiktig gjeld Langsiktig gjeld i særregnskap Sum bokført langsiktig gjeld i særregnskap 0 0 Kommunens samlede eksterne lånegjeld Langs.gjeld Gj.sn. Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser rente Langsiktig gjeld med fast rente : kr - 0,00 % Langsiktig gjeld med flytende rente : kr ,70 % -121-

122 Note 8 Avdrag på lån Avdrag på lån til investeringer i varige driftsmidler Kommunen beregner minste tillatte avdrag jf. kommuneloven (koml) 50 nr. 7, ved å : beregne minste tillatte avdrag på lån etter en forenklet formel. Avskrivningene beregnes som sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmidler (jf. koml 50 nr. 1 og 2) mulitplisert med årets avskrivninger i driftsregnskapet. Denne forenklede formelen gir et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivninger (kapitalslitet) på lånefinansierte anleggsmidler. Forholdet mellom betalte avdrag om minimumsavdrag Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Bergnet minimumsavdrag Avvik Avdrag på lån til videre utlån og forskotteringer Mottatte avdrag på videreutlån og forskotteringer skal uavkortet benyttes til nedbetaling av kommunens innlån. Eventuelle mottatte avdrag som ikke er benyttet til nedbetaling av gjeld avsettes til avdragsfond (bundet investeringsfond) Jf. også KRS nr. 3 Lån, opptak, avdrag og refinansiering punkt 3.4 nr Mottatte avdrag på startlån 0 0 Utgiftsførte avdrag i investeringsregnskapet 0 0 Avsetning til/bruk av avdragsfond 0 0 Saldo avdragsfond

123 Note 10 Andre vesentlige forpliktelser Opplyse om langsiktige forpliktelser utover langsiktig gjeld som har vesentlig betydning for kommunens drifsregnskap fremover. F.eks. leasingavtaler, langsiktige leieavtaler og avtaler om drift av kommunale tjenester. MNS leier biler fra Namsos kommune, med en varighet på 10 år. I tillegg er det leid bilder fra Europcar og Bilpartner. Regnskap 2016 viser totalt kr ,- til dette formålet. Oversikt over langsiktige husleieavtaler: (tall fra 2014) Virksomhet Lokalitet Avtalepart Kontraktens varighet Husleie inkl. fellesutgifter Noter MNS Legevakt Legevakt Namsos sykehus Helse Nord-Trøndelag HF vi MNS, Adm. KommuneoverleNamdalshagen NiB i MNS Utvikling, Fosnes Kommunehuset Fosnes Fosnes kommune ii Barnevern Familiens Hus Namsos kommune PPT Familiens Hus Namsos kommune NAV, Namsos Hansen-gården Siva Namsos Eiendom iii NAV, Fosnes Kommunehuset Fosnes Fosnes kommune NAV, Overhalla Kommunehuset, Overhalla Overhalla kommune NAV, Namdalseid Samfunnshuset, Namdalseid Namdalseid kommun L&R og Skatteoppkreveren CG7 MAVI XI AS iv M&L Overhalla Servicebygget NLR Namdal M&L Namdalseid Kommunehuset Namdalseid kommun 6 mnd M&L Namdalshagen Namdalshagen NiB IKT Namsos brannstasjon- serverr Namsos kommune v Sum [i] Inkl. strøm, felleskostnader, tilgang møteromsavdeling, kantine, vask av lokaler. Fordeling husleie: , kantine, , strøm , vask , felleskostnad [ii] Inkl. strøm, felleskostnader, tilgang møterom, vask av lokaler. Har ikke hjemmel for regulering av husleie i avtalen [iii] Lys, varme, kjøling (strøm) ,- Renhold ,- Vakthold ,- Vaktmestertjenester ,- Avfallshåndtering ,- Beløpet er kommunal andel (71/29) Totalt areal er 1120m2 [iv] Inkl felleskostnader, strøm, renhold ,- [v] Inkl 9748,- i strøm (vi) Husleie ,- pr mnd, i tillegg kommer ,- ref lønn og sos utg pr mnd -123-

124 Note 12 Avsetning og bruk av fond Beholdning Avsetninger Bruk av fond i driftsregnskapet Bruk av fond i inv.regnskapet Beholdning Disposisjonsfond kr kr - kr - kr (30 347) kr Bundne driftsfond kr kr kr ( ) kr - kr Ubundne investeringsfond kr - kr - kr - kr - Bundne investeringsfond kr kr - kr - kr Samlede avsetninger og bruk av avsetninger kr kr kr ( ) kr (30 347) kr Bruk av og avsetning til fond i driftsregnskapet Beholdning Avsetninger Bruk av fond Beholdning Disposisjonsfond Regnskapsskjema 1A Disposisjonsfond kr kr - kr (30 347) kr Opprinnelig budsjett kr - kr - Justert budsjett kr - kr - Regnskapsskjema 1B kr - kr - kr - kr - Sum disposisjonsfond regnskapsskjema 1B kr - kr - kr - kr - Bundne driftsfond Regnskapsskjema 1A Bundne driftsfond kr - kr - kr - kr - Opprinnelig budsjett kr - kr - Justert budsjett kr - kr - Regnskapsskjema 1B kr - kr - kr - kr - Sum bundne driftsfond regnskapsskjema 1B kr - kr - kr - kr - Overføring til investeringsregnskapet Regnskapsskjema 1A Overføring til investeringsregnskapet kr - kr - Opprinnelig budsjett kr - kr - Justert budsjett kr - kr - Regnskapsskjema 1B kr - kr - kr - kr - Sum overf. til inv.regnskapet regnskapsskjema 1B kr - kr - kr - kr - Bundne fond Beholdning Avsetninger Bruk av fond Beholdning Bundne driftsfond Bundne driftsfond kr kr kr ( ) kr Sum kr kr kr ( ) kr Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond kr kr - kr - kr Sum kr kr - kr - kr

125 Note 15 Kapitalkonto Saldo kr ( ) Økning av kapitalkonto (kreditposteringer) Aktivering av fast eiendom og anlegg kr - Reversert nedskrivning av fast eiendom og anlegg kr - Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler kr Kjøp av aksjer og andeler kr - Reversert nedskrivning av aksjer og andeler kr - Utlån kr - Aktivert egenkapitalinnskudd pensjonskasse kr Avdrag på eksterne lån kr Økning pensjonsmidler kr Reduksjon pensjonsforpliktelser kr - Reduksjon av kapitalkonto (debetposteringer) Avgang fast eiendom og anlegg kr - Av- og nedskriving av fast eiendom og anlegg kr - Avgang utstyr, maskiner og transportmidler kr - Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler kr Avgang aksjer og andeler kr - Nedskrivning av aksjer og andeler kr - Avdrag på utlån kr - Avskrivning utlån kr - Reduksjon egenkapitalinnskudd pensjonskasse kr - Bruk av midler fra eksterne lån kr Reduksjon pensjonsmidler Økning pensjonsforpliktelser kr Urealisert kurstap utenlandslån kr - Saldo kr ( ) -125-

126 Note 16 Investeringsprosjekter Vedtatt utgiftsramme Regnskapsført tidligere år Regnskapsført i år Årets budsjett Sum regnskapsført Prosjekt IKT infrastruktur Programvare for nettverksstyring Utskifting av lagringsløsning del Elektronisk arkiv - sikker sone Visma moduler økonomi/personal Sum Gjenstår av utgiftsramme -126-

127 Note 19 Spesifikasjon av vesentlige poster og transaksjoner Uvanlige og vesentlige poster som er sentrale for å forstå og analysere regnskapet skal spesifiseres. Dette kan være vesentlige enkeltposter som for eksempel kundefordringer, andre fordringer, utlån og kortsiktig gjeld. Det kan også være vesentlige transaksjoner som inntektsførte tilskudd i driftsregnskapet som er avsatt til fond, salg av aksjer, utskilling av del av virksomheten i kommunale foretak, AS eller lignende. Salg til kommuner Ordning Regnskap Brutto omsetning Salg Salg i % av brutto oms Politisk % Administrasjon % Skatteoppkreveren % Informasjonsteknologi og kvalitet % IT fagsystemer % Kalk renter og avskrivninger % Sentralbord % MNS Lønn og regnskap % PPT % Barnevern % Legevakt % Kommuneoverlegen % NAV % Utviklingsavdelingen % Miljø- og landbruksforvaltningen % Finans % Sum % -127-

128 Note 20 Virkning av endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil Vi har vurdert dette til ikke å være en aktuell note i regnskapet for

129 Note 21 Etablering/avvikling av KF Vi har vurdert dette til ikke å være en aktuell note i regnskapet for

130 Note 22 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, samarbeid og samkommune jf. kommuneloven 27, kap. 5B og kap Kommunal virksomhet - navn: Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld Kortsiktige poster Fosnes kr kr Overhalla kr kr Namsos kr kr Namdalseid kr kr Lina-kommunene kr kr Sum kortsiktige poster kr kr kr kr Langsiktige poster kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - Sum langsiktige poster kr - kr - kr - kr

131 Note 23 Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 Vi har vurdert dette til ikke å være en aktuell note i regnskapet for

132 Regnskap 2016 Fordelingsnøkler Kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Innbyggertall pr Deltakeransvar 53,6 23,1 14,8 8,7 100 Elevtall Antall landbruk Regnskap Fordelingsnøkkel Ordning Regnskap Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Likt Innbygg Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Lønn og regnskap % 75 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak, % Barnevernstiltak, % Barnevernstiltak, % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Sentralbord % 75 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % NAV administrasjon % 90 % NAV tiltak, % NAV tiltak, % NAV tiltak, % Kalk renter og avskrivninger % 50 % Finans % 50 % PPT % 90 % Sum Budsjett Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Skatteoppkrever Utviklingsavdeling Miljø og landbruk IT Lønn og regnskap Barnevernadm Barnevernstiltak, Barnevernstiltak, Barnevernstiltak, Legevakt Kommuneoverlege Politisk Administrasjon Sentralbord Økonomisyst Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid NAV administrasjon NAV tiltak, NAV tiltak, NAV tiltak, Kalk renter og avskrivninger Finans PPT Sum

133 Avvik Ordning Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Skatteoppkrever Utviklingsavdeling Miljø og landbruk IT Lønn og regnskap Barnevernadm Barnevernstiltak, Barnevernstiltak, Barnevernstiltak, Legevakt Kommuneoverlege Politisk Administrasjon Sentralbord Økonomisyst Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid NAV administrasjon NAV tiltak, NAV tiltak, NAV tiltak, Kalk renter og avskrivning Finans PPT Sum

134 Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 007/17 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNES ÅRSREGNSKAP 2016 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 007/ Samkommunestyret Kontrollutvalgets vedtak 1. Kontrollutvalget tar Midtre Namdal samkommunes årsberetning for 2016 til orientering. 2. Kontrollutvalget vedtar vedlagte forslag til uttalelse til samkommunestyret vedrørende Midtre Namdal samkommunes årsregnskap for Kontrollutvalgets uttalelse sendes samkommunestyret for fremleggelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet -134-

135 SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak: 1. Kontrollutvalget tar Midtre Namdal samkommunes årsberetning for 2016 til orientering. 2. Kontrollutvalget vedtar vedlagte forslag til uttalelse til samkommunestyret vedrørende Midtre Namdal samkommunes årsregnskap for Kontrollutvalgets uttalelse sendes samkommunestyret for fremleggelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. Behandling Adm.sjef, regnskapssjef og revisor orienterte om hhv. sitt arbeid vedr. regnskapet. Forslag i møtet: Ingen Avstemming: Enstemmig Endelig vedtak: 1) Kontrollutvalget tar Midtre Namdal samkommunes årsberetning for 2016 til orientering. 2) Kontrollutvalget vedtar vedlagte forslag til uttalelse til samkommunestyret vedrørende Midtre Namdal samkommunes årsregnskap for ) Kontrollutvalgets uttalelse sendes samkommunestyret for fremleggelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. Vedlegg 1. Forslag til uttalelse til Midtre Namdal samkommunes årsregnskap for Revisjonsberetning for 2016, KomRev Trøndelag IKS 3. Revisjonsnotat 2016, KomRev Trøndelag IKS 4. Midtre Namdal samkommunes årsregnskap for Midtre Namdal samkommunes årsberetning for 2016 Ikke trykte vedlegg 1. Kommuneloven med forskrifter Saksopplysninger Årsregnskapets funksjon er å gjøre rede for tilgangen på og anvendelsen av de midlene som er stilt til rådighet. Årsregnskapet må sees i sammenheng med kommunens årsmelding - hvor det også redegjøres for arbeidet gjennom året og hva som er oppnådd. Sammen er derfor disse blant de viktigste dokumentene en kommune avgir i løpet av året. Årsregnskapet for 2016 Årsregnskapet for 2016 er gjort opp i balanse og viser kr til fordeling drift

136 Driftsregnskapet nøkkeltall Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Til fordeling drift Netto driftsresultat Bruk av tidligere års avsetninger Årets avsetninger Regnskapsmessig overskudd / mindreforbruk Revisjonsnotatet opplyser at samkommunen fortsatt mangler finansreglement. Det opplyses også at det betalt kr for lite i forhold til minste tillate avdrag etter forenklet metode. Dette er på kr Investeringsregnskapet 2016 Dette regnskapet viser et finansieringsbehov på kr og hvor kr står udekket. Årsberetningen for 2016 I årsberetning for 2016 blir det redegjort for samkommunens drift og aktivitet gjennom året. Se vedlagte årsberetning for Midtre Namdal samkommune for Revisjon Revisjonen skal planlegges, gjennomføres og rapporteres slik lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk krever. Revisor skal også vurdere risikoen for at det kan foreligge feilinformasjon i årsregnskapet som følge av misligheter og feil. Midtre Namdal samkommunes årsregnskap er revidert av KomRev Trøndelag IKS. Revisor tilfredsstiller de krav som er stilt i kommunelovens 78 og 79 og i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Dersom revisor avdekker mangler eller svakheter gjennom revisjonen av regnskapet, vil revisor etter en fast og innarbeidet praksis sende et revisjonsnotat til administrasjonssjefen med kopi til kontrollutvalget. Forhold som tas opp i et revisjonsnotat er av mindre vesentlig betydning, og vektlegges ikke ved vurderingen av hvorvidt regnskapet kan godkjennes eller ikke. Enkelte forhold anser lovgiver som så vesentlige at revisor skriftlig skal påpeke dem overfor kontrollutvalget, med kopi til administrasjonssjefen. Jf. forskrift om revisjon 4: 1. «mangler ved plikten til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, 2. feil og mangler ved organiseringen av den økonomiske internkontrollen, 3. misligheter, 4. feil som kan medføre feilinformasjon i årsregnskapet, 5. om det ikke er redegjort for vesentlige avvik mellom beløpene i den revisjonspliktiges årsregnskap og regulert budsjett slik det fremstår etter gyldige vedtak/endringer fattet på riktig beslutningsnivå, 6. begrunnelse for manglende underskrift ved bekreftelser overfor offentlige myndigheter som gis i henhold til lov eller forskrift, og 7. begrunnelse for å si fra seg oppdrag etter 16.» -136-

137 Slike brev skal nummereres fortløpende, og omtales gjerne som nummererte brev. Kontrollutvalget har plikt til å påse at påpekninger som nevnt i nummerte brev bli fulgt opp og utbedret. Samkommunen vil på sin side ha en tilsvarende plikt til å utbedre de påpekte mangler og svakheter. Ved vesentlige mangler og svakheter ved økonomiarbeidet og regnskapsføringen (årsregnskapet), vil revisor måtte avgi sin revisjonsberetning med forbehold for virkningen av disse. Er summen av avdekkede feil omfattende vil revisor ikke kunne anbefale at regnskapet blir godkjent slik det foreligger (negativ revisjonsberetning). Revisors beretning 2016 For 2016 har revisjonen avgitt beretning Beretningen er avgitt uten merknader og forbehold. Kontrollutvalgets uttalelse Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til kommunens årsregnskap. Det vises her til forskrift om kontrollutvalg 7, hvor det bl.a. heter: Når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal utvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret eller fylkestinget. Uttalelsen avgis til kommunestyret eller fylkestinget. Kopi av uttalelsen skal være formannskapet / kommunerådet eller fylkesutvalget / fylkesrådet i hende tidsnok til at det kan tas hensyn til den før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret / fylkestinget. Vurdering Saksbehandler viser til revisor sin avgitte beretning. Revisjonsberetningen er avgitt uten forbehold og presiseringer. Saksbehandler gjør kontrollutvalget oppmerksom på at revisjonsnotatet sier det fortsatt mangler finansreglement, noe som også er påpekt tidligere år, at betalte låneavdrag er mindre enn minste tillatte beregningsmåte og investeringsregnskapet er oppgjort med et udekket finansieringsbehov på kr Det anbefales at kontrollutvalget avgir en uttalelse i tråd med forslaget gitt i vedlegg. Kontrollutvalget har imidlertid anledning til å knytte kommentarer opp mot årsregnskapet og årsberetningen

138 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2017/570-2 Saksbehandler: Ingvill Dahl Saksframlegg Kontrollutvalgets årsrapport 2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 3/ Midtre Namdal samkommunestyre 10/ Kontrollutvalgets innstilling Midtre Namdal samkommunestyre tar Kontrollutvalgets årsrapport for 2016 til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Kontrollutvalgets innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til Midtre Namdal samkommunestyre. Innstilling Vedtak i Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Midtre Namdal samkommunestyre tar Kontrollutvalgets årsrapport for 2016 til orientering

139 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Oversendelse av saksprotokoll Kontrollutvalget S Kontrollutvalgets årsrapport 2016 KomSek Trøndelag IKS Vedlegg: 1 Kontrollutvalgets årsrapport 2016 Saksopplysninger / vurdering Saken ble behandlet i Kontrollutvalget i sak 004/17. Årsrapporten følger vedlagt

140 -140-

141 -141-

142 -142-

143 -143-

144 -144-

145 -145-

146 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Saksframlegg Kontrollutvalgets årsplan 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 4/ Midtre Namdal samkommunestyre 11/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommunestyre tar Kontrollutvalgets årsplan 2017 til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til Midtre Namdal samkommunestyre. Innstilling i Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Midtre Namdal samkommunestyre tar Kontrollutvalgets årsplan 2017 til orientering

147 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Oversendelse av saksprotokoll fra Kontrollutvalget KomSek Trøndelag IKS Vedlegg: 1 Saksprotokoll Kontrollutvalgets årsplan 2017 Saksopplysninger / vurdering Det vises til vedlagte sak 021/16 Kontrollutvalgets årsplan for

148 Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 021/16 KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN 2017 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 021/ Kontrollutvalgets vedtak: 1. Kontrollutvalget vedtar det fremlagte forslag til Kontrollutvalgets møteplan / årsplan for sin virksomhet i 2017 med slik endringer: Møtet flyttes til Besøk samkommunal enhet flyttes til senere møte. Aprilmøtet kan bli flyttet pga. regnskapsavslutningen. 2. Kontrollutvalgets årsplan oversendes samkommunestyret til orientering -148-

149 SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak: 1. Kontrollutvalget vedtar det fremlagte forslag til Kontrollutvalgets møteplan / årsplan for sin virksomhet i Kontrollutvalgets årsplan oversendes samkommunestyret til orientering. Behandling Forslag i møtet: Omforent tilleggsforslag: Møtet flyttes til Besøk samkommunal enhet flyttes til senere møte. Aprilmøtet kan bli flyttet pga. regnskapsavslutningen. Avstemming: Enstemmig Endelig vedtak: 1. Kontrollutvalget vedtar det fremlagte forslag til Kontrollutvalgets møteplan / årsplan for sin virksomhet i 2017 med slik endringer: Møtet flyttes til Besøk samkommunal enhet flyttes til senere møte. Aprilmøtet kan bli flyttet pga. regnskapsavslutningen. 2. Kontrollutvalgets årsplan oversendes samkommunestyret til orientering Vedlegg Forslag til Kontrollutvalgets årsplan/møteplan for Ikke trykte vedlegg 1. Gjeldende plan for forvaltningsrevisjon. 2. Gjeldende plan for selskapskontroll. 3. Kommuneloven. 4. Forskrift om kontrollutvalg. Saksopplysninger Forslag til kontrollutvalgets møteplan / årsplan for 2017 følger vedlagt denne saken. Årsplanen for 2017 samler kontrollutvalgets planer for sin virksomhet og er utarbeidet på et overordnet nivå. Planen inneholder derfor ikke en detaljert beskrivelse av kontrollutvalgets virksomhet. Det legges opp til 4 møter i 2017, samme antall som i planen for inneværende år. Utkast til årsplan må ses på som en skisse over de aktiviteter kontrollutvalget vil ta for seg i løpet av året, se også vedlegg til årsplanen. Kontrollutvalget bør alltid innenfor planen ha rom til å omprioritere dersom vanskelige eller viktige saker skulle komme frem gjennom revisors arbeid eller på annen måte. Av viktige dokumenter som ligger til grunn for årsplanen er Plan for forvaltningsrevisjon og Plan for selskapskontroll. Årsplanen skal ikke vedtas av samkommunestyret, men sendes kommunestyret til orientering. Saken legges med dette frem til drøfting i kontrollutvalget

150 Årsplan for 2017 Vedtatt av kontrollutvalget i møtet den , sak 021/16 Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon E post: post@komsek.no Web: KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN FOR 2017 SIDE 1 AV