TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Enebakk kommune Mjær ungdomsskole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Enebakk kommune Mjær ungdomsskole 9. juni

2 Innhold Sammendrag Innledning Om tilsynet med Enebakk kommune Mjær ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet RefLex, dokumentasjon, intervjuer og elevmapper Spørreundersøkelse Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Frist for retting av lovbrudd Skoleeiers frist til å rette...34 Vedlegg: Resultater spørreundersøkelsen...35 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Fylkesmannen åpnet 13. januar 2017 felles nasjonalt tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Enebakk kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Mjær ungdomsskole og Stranden skole, samt på skoleeiernivå. Fylkesmannen har utarbeidet én tilsynsrapport for hvert av disse tre tilsynsobjektene. Denne tilsynsrapporten omhandler tilsynet på skolenivå ved Mjær ungdomsskole. Tema og formål Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forvaltningskompetanse skolebasert vurdering Tema for tilsynet med Enebakk kommune er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hovedpunkter er: skolens arbeid med opplæringen i fag underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning vurdering av behov for særskilt språkopplæring skoleeiers forsvarlige system for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd Gjennomføring Fylkesmannen gjennomførte stedlig tilsyn ved Mjær ungdomsskole 16. februar Våre vurderinger og konklusjoner i denne rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon og intervjuer, herunder rektors og utvalgte læreres egenvurderinger som vi ba om i tilsynsvarselet. Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse blant elevene på skolen, se kapittel Vi har i tillegg gjennomgått fire elevmapper, hvorav to som rektor hadde valgt ut etter forespørsel fra Fylkesmannen. Forhåndsvarsel og de tre foreløpige tilsynsrapportene ble sendt Enebakk kommune i brev av 16. mai Mjær ungdomsskole mottok sin foreløpige tilsynsrapport i brev samme dato. Fylkesmannen avholdt sluttmøte 29. mai Kommunen har gitt tilbakemelding på forhåndsvarsel og foreløpig rapport i epost av 1. juni Avdekkede lovbrudd ved Mjær ungdomsskole Fylkesmannen har i dette tilsynet vurdert totalt 34 rettslige krav. Vi har i kapitlene 3 og 4 konstatert lovbrudd, og følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Skolens arbeid med opplæring i fag, jf. kapittel 3 Enebakk kommune må se til at: a. rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget b. innholdet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjør eventuelle avvik fra LK06 3

4 c. IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte, jf. kapittel 4 Enebakk kommune må se til at: d. elevene får veiledning i hvilke mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til e. skolen får en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt Status på rapporten og veien videre I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 29. september Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at våre konklusjoner bygger på det konkrete kildematerialet som foreligger, og tar bare utgangspunkt i status på det tidspunktet tilsynsrapporten er datert. Tilsynsrapporten er avgrenset til tilsynstemaet, og er ikke noen uttømmende tilstandsvurdering av skolens øvrige virksomhet. 4

5 1. Innledning Fylkesmannen åpnet 13. januar 2017 felles nasjonalt tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Enebakk kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Mjær ungdomsskole og Stranden skole, samt på skoleeiernivå. Fylkesmannen har utarbeidet én tilsynsrapport for hvert av disse tre tilsynsobjektene. Denne tilsynsrapporten omhandler tilsynet på skolenivå ved Mjær ungdomsskole. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler) forvaltningskompetanse skolebasert vurdering Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført regelverkssamlinger våren 2014, 2015 og Det er Enebakk kommune som skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Skoleeier er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 29. september Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI

6 2. Om tilsynet med Enebakk kommune Mjær ungdomsskole Mjær ungdomsskole er én av to ungdomsskoler i Enebakk kommune. Skolen hadde skoleåret 2016/ elever fra 8. til 10. trinn. 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet; skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet er: skolens arbeid med opplæringen i fag underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Mjær ungdomsskole. Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Enebakk kommune som skoleeier ble bedt om å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Tilsynet har til nå inneholdt følgende aktiviteter: innhenting av dokumentasjon fra Mjær ungdomsskole åpningsmøte og intervjuer 16. februar 2017 Forhåndsvarsel og de tre foreløpige tilsynsrapportene ble sendt Enebakk kommune i brev av 16. mai Mjær ungdomsskole mottok sin foreløpige tilsynsrapport i brev samme dato. Fylkesmannen avholdt sluttmøte 29. mai Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og intervjuer, se vedlegg til slutt i rapporten. 6

7 2.3.1 RefLex, dokumentasjon, intervjuer og elevmapper Utdanningsdirektoratets nettbaserte system for egenvurdering, RefLex, er i dette tilsynet benyttet som informasjonsgrunnlag. RefLex er utfylt av skolens ledelse og utvalgte lærergrupper. Egenvurderingene gir informasjon til Fylkesmannen om tilstanden på tilsynsområdet. I tillegg har RefLex til hensikt å sette i gang prosesser på skolen og i kommunen knyttet til arbeidet med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. I RefLex viser skolens ledelse og lærerne til skriftlig dokumentasjon som skal underbygge svarene, se vedlegg til slutt i rapporten. Denne dokumentasjonen er gjennomgått av Fylkesmannen. RefLex ble besvart av skolens ledelse og av lærere i fagene mat og helse, engelsk og naturfag. Fylkesmannen gjennomførte intervjuer med skolens ledelse og utvalgte lærere. Fylkesmannen har i tillegg gjennomgått fire elevmapper, hvorav to som rektor hadde valgt ut etter forespørsel fra Fylkesmannen Spørreundersøkelse I et tilsyn med stor vekt på organisering av opplæringen og underveisvurdering er det viktig å få med erfaringene fra elever. Fylkesmannen i Oslo og Akershus valgte i dette tilsynet derfor å gjennomføre en spørreundersøkelse blant elever ved Mjær ungdomsskole. På denne måten blir «stemmene» fra langt flere elever hørt enn det som er normalt gjennom de intervjuer med elever som vanligvis avholdes i et tilsyn. Fylkesmannen ser det som viktig og har god erfaring med bruk av elevenes svar fra skoler i flere kommuner. Ved å inkludere mange klasser/elevgrupper på flere årstrinn mener vi dette er en god måte å la elevene bli hørt på i tilsynssammenheng, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 12 nr. 1. Fylkesmannen benyttet et elektronisk spørreskjema med åtte spørsmål, hvor elever skulle krysse av for ja eller nei. Resultatene av spørreundersøkelsen er vedlagt. For å sikre best mulig representativitet ba Fylkesmannen om at Mjær ungdomsskole delte ut spørreskjemaet til hele klasser, og slik at de tre fagene mat og helse, engelsk og naturfag ble fordelt på klassene, med ett fag pr. trinn. Det er de samme tre fagene som rektor og lærere svarte på i RefLex. Fylkesmannen presiserte at å svare på spørreundersøkelsen var frivillig. Vi valgte samtlige klasser på skolen, med til sammen 181 elever, og vi fikk tilbake svar fra 150. Dette tilsvarer en svarprosent på hele 83 som er svært høyt i en frivillig undersøkelse. Fylkesmannen vil benytte anledningen til å takke elever for deltakelse i undersøkelsen. Vi vil også takke ledelse og lærere ved Mjær ungdomsskole for bistand i gjennomføringen. Fylkesmannen har brukt elevsvarene som et viktig grunnlag i vår vurdering av om skolen følger de aktuelle bestemmelsene som spørreundersøkelsen omhandler. Vi har sendt resultater for de tre fagene enkeltvis til Enebakk kommune og Mjær ungdomsskole. 7

8 2.4 Lesehjelp til tilsynsrapporten Rapporten har ett kapittel for hvert hovedområde for tilsynet: Kapittel 3: om skolens arbeid med opplæringen i fag Kapittel 4: om underveisvurdering for å øke elevenes utbytte av opplæringen Kapittel 5: om underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Kapittel 6: om vurdering av behov for særskilt språkopplæring Kapitlene 3-6 er delt inn på følgende måte: Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon De rettslige kravene er nummerert på samme måte som i RefLex. Når enkelte nummer er «hoppet over», er det fordi RefLex har enkelte inngangsspørsmål som innledning til et nytt tema. Dersom Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, fremkommer dette som korreksjonspunkt. I rapportens sammendrag og kapittel 7 «Forhåndsvarsel om pålegg om retting» er det en oppsummering av alle korreksjonspunkt i den foreløpige tilsynsrapporten. Fylkesmannen har benyttet enkelte forkortelser i denne foreløpige tilsynsrapporten: LK06: Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) IOP: individuell opplæringsplan RefLex: Utdanningsdirektoratets nettbaserte system for egenvurdering VFL: vurdering for læring PPT: pedagogisk-psykologisk tjeneste, også omtalt som PP-tjenesten 1310.no digitalt styringsverktøy/styringssystem Ett av dokumentene skolen har sendt inn og viser til i svarene sine, er Den gode timen Mjær ungdomsskole. Både lærerne og ledelsen omtaler dette dokumentet som Fisken. I denne tilsynsrapporten bruker vi betegnelsen Den gode timen. 8

9 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslig krav 1.1 Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Lærerne svarer i RefLex at dette hovedsakelig sikres ved at rektor ber lærerne utarbeide og levere kompetanseplaner for sine fag ved begynnelsen av hvert semester. Skolen har et digitalt styringssystem, 1310.no, som gir rektor en oversikt over hvem som har levert. Opplasting av kompetanseplaner ligger som et gjøremål i 1310-systemet. Rektor svarer i RefLex at det er lagt ut maler i 1310.no som skolen mener fanger opp dette rettslige kravet. Han skriver også at lærerne knytter målene i fagene opp imot arbeidsmåter/metodikk for opplæringen. Skolen har sendt inn eksempler på halvårlige kompetanseplaner i de tre fagene Fylkesmannen har valgt for dette tilsynet: mat og helse, engelsk og naturfag. Skolens kompetanseplaner viser alle til kompetansemål i LK06 og er brutt ned i lokale læringsmål/delmål. Det er Fylkesmannens vurdering at det er samsvar mellom de lokale læringsmålene og kompetansemålene i LK06. I intervju opplyser lærerne at de jobber med kompetanseplanene i fagteamene, og at de gir hverandre tilbakemeldinger underveis i prosessen med planene. Nye lærere veiledes av kollegaer i fagteamene. Det er fagteamene som kontrollerer planene, men lærerne vet at ledelsen tar stikkprøver. Lærerne opplyser også at ikke alle er like tro mot malen, og at skolen skal jobbe videre med dette. De får påminnelse per e-post i 1310-systemet dersom kompetanseplanene ikke er lastet opp innen fristen. Planene legges også ut på skolens nettsider. Ledelsen bekrefter i intervju at det er fagseksjonene/fagteamene som sjekker innholdet i fagplanene. Skolen har en diskusjon om alle skal bruke samme mal. De har som utviklingsarbeid hvordan lærerne skal skrive kompetanseplanene. Det er i dag forskjeller avhengig av den enkelte faglærer/fagteam. Ledelsen mener det også er viktig med metodefrihet. Gjennom tilsendt dokumentasjon, svarene i RefLex og opplysninger gitt i intervjuene, har Mjær ungdomsskole etter Fylkesmannens vurdering et godt organisert og kontinuerlig arbeid med de halvårlige kompetanseplanene. Fylkesmannen mener på denne bakgrunn at rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. 9

10 Rettslige krav 1.2 og 1.3 Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Mål for opplæringen Rektor viser i RefLex til et systematisk arbeid med vurdering for læring (VFL), der lærerne har bidratt til felles mal og felles praksis når det gjelder prinsipper for god undervisning. Han vedlegger Den gode timen. Rektor skriver også at alle kompetanseplanene publiseres på skolens nettside. Lærerne viser også til Den gode timen i RefLex og svarer at det er fokus på at elevene skal kjenne til målene for hver time. I tillegg skriver de at de på foreldremøter ved oppstarten av et nytt skoleår informerer om at kompetanseplanene er tilgjengelige for elever og foresatte på skolens nettside. Fylkesmannen har mottatt en kopi av Den gode timen. Den inneholder de tre kolonnene Oppstart, Ledelses-strategier og Avslutning. Der fremkommer det tydelig at læreren skal «bearbeide kompetansemålene slik at elevene forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem». Etter vår vurdering er Den gode timen et godt egnet verktøy for å ivareta elevens rett til å kjenne mål for opplæringen. I intervju opplyser lærerne at det er et kontinuerlig arbeid og mye fokus i fagteamene på at mål og kriterier skal presenteres for elevene. De sier videre at både Skolearena og publisering av kompetanseplanene med mål for hvert fag bidrar til at elevene kjenner målene. Lærerne svarer også at faglærer og fagteam i utviklingsarbeid må forklare hvordan man bruker vurderingsarbeid opp imot mål spesielt. De deler erfaringer, og både rektor og inspektør er til stede ved utviklingsarbeid. Lærerne opplyser at ledelsen har et godt innblikk i vurderingsarbeidet hos den enkelte lærer. I skolens plangruppe får hvert trinn-team dessuten «lekser» i skolens utviklingsarbeid som skal presenteres for personalet. Ledelsen opplyser i intervju at de har brukt Den gode timen i forbindelse med kollegaveiledning. De har også erfaringsdeling i enkelte plenumsmøter, og det er mye fokus på dette på team-møter, både fagteam og trinnteam. Etter Fylkesmannens vurdering arbeider Mjær ungdomsskole systematisk med lokalt læreplanarbeid/kompetanseplaner og formuleringer av hvilke mål som gjelder for opplæringen. Tilsendt dokumentasjon som Den gode timen, svarene i RefLex og i intervjuer viser etter vår mening at målene blir formidlet til elevene. Det at totalt 82 % av elevene svarer ja på dette spørsmålet i spørreundersøkelsen, forsterker dette inntrykket. Det er derfor Fylkesmannens vurdering at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen. 10

11 Grunnlaget for vurdering Rektor svarer i RefLex at skolen har lagt opp til at hver enkelt lærer har god forståelse for å gi grundige tilbakemeldinger til elevene på faglig utvikling. De har jobbet med å gi fyldige tilbakemelding på målene, og ikke bare med en karakter. Lærerne svarer i RefLex at de gjennom rektors føringer for utviklingsarbeid har hatt fokus på å utarbeide gode, lett forståelige, gjenkjennelige og tydelige vurderingskriterier som skal sikre vurdering for læring. De vedlegger eksempler på vurderingsskjema for fagene. I intervju opplyser lærerne at det er et kontinuerlig arbeid og mye fokus i fagteamene på at mål og kriterier skal presenteres for elevene. Fylkesmannen har mottatt eksempler på hvordan lærerne formidler vurderingskriterier i de tre fagene mat og helse, engelsk og naturfag. Det er vår vurdering at disse eksemplene gir elevene informasjon om hva som vektlegges i vurderingen av deres arbeid. Etter Fylkesmannens vurdering har Mjær ungdomsskole synliggjort at de arbeider med hva som skal være grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse i fagene. Vi mener at tilsendt dokumentasjon, ledelsens og lærernes svar i RefLex og intervjuer viser at vurderingsgrunnlaget for å måle kompetansen blir formidlet til elevene. Det at totalt 83 % av elevene svarer ja på dette spørsmålet i spørreundersøkelsen, forsterker dette inntrykket. På denne bakgrunn anser Fylkesmannen at det er synliggjort at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Fylkesmannens konklusjon De rettslige kravene er oppfylt. Rettslige krav 1.4 og 1.5 Rektor skal sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/ i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt pr. hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget/på hovedtrinnet/i faget gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Kompetansemålene i fag Rektor svarer i RefLex at alle mål for faget er beskrevet i kompetanseplanene, og at lærerne lager sine planer ut ifra maler. Han skriver også at skolen har ønsket seg en plattform som gir lærerne mulighet til å vise/velge ut hvilke kompetansemål de har arbeidet med. De håper at styringsverktøyet Visma vil legge til rette for dette. Lærerne viser i RefLex til at rektor sikrer dette ved at det utarbeides kompetanseplaner i alle fag hvert semester som må leveres inn. 11

12 Når Mjær ungdomsskole bruker halvårlige kompetanseplaner, ønsker Fylkesmannen å få svar på hvordan rektor sikrer at alle kompetansemålene på hovedtrinnet 8-10 blir gjennomgått i løpet av treårsperioden. På vårt direkte spørsmål om dette svarer lærerne i intervju at de ikke er sikre på om eller hvordan rektor kontrollerer at alle kompetansemålene i LK06 blir dekket i det enkelte faget. De sier at lærerne dekker en bredde av kompetansemålene, og at noen mål er viktigere enn andre. Lærerne opplyser videre at det blir mye opp til fagteamene å sjekke, og at de skriver referat fra fagteam-møtene hvor det står hva som er gjennomgått. Referatene sendes ledelsen, men det er ikke så ofte man får tilbakemelding. Lærerne uttrykker at det er høy arbeidsmoral i personalet og gjensidig tillit mellom ledelse og lærere. Ledelsen svarer på samme direkte spørsmål at de ikke har god nok sikring med at alle kompetansemålene blir dekket. De sier at det er fagseksjonene (fagteamene) som sjekker innholdet i fagplanene. Ledelsen håper at et nytt system skal «overvåke» at alle kompetansemål skal være gjennomgått i løpet av treårsperioden. Ut ifra svarene i RefLex og opplysninger gitt i intervju er det Fylkesmannens vurdering at rektor ikke i tilstrekkelig grad sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene i faget. Individuelle opplæringsmål i IOP Rektor svarer i RefLex at skolen skal utarbeide en årsrapport for alle elever med spesialundervisning og IOP. Årsrapporten skal gi en skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av elevens utvikling. Dette ligger som et gjøremål i systemet. Lærerne svarer i RefLex at alle lærerne må gjøre seg kjent med innholdet i IOP-ene. Det er faglærere og spesialpedagogene som følger opp. I intervju opplyser både lærerne og ledelsen at elever med IOP følges opp tett; de er alltid på dagsordenen. De sier at dette er lett på en liten skole hvor alt er gjennomsiktig. Det er spesialpedagogene og spesialpedagogisk koordinator (undervisningsinspektør) som følger med på fremgangen i IOP-målene. Lærerne opplyser videre at elevene tas opp på ressursteam-møte som avholdes hver mandag, hvor blant annet både støttelærerne, PP-tjenesten og undervisningsinspektør møter. I ressursteamet drøfter de hvordan den enkelte elev ligger an, og om de må snakke med det aktuelle fagteamet om eleven. Inspektøren følger opp at både halvårsvurdering og årsrapport utarbeides med tanke på elevenes måloppnåelse. Grunnlaget for innholdet i opplæringen til elever med vedtak om spesialundervisning er de målene som fremgår av elevens IOP. Fylkesmannen har lest fem IOP-er og årsrapporter for elever som inneværende skoleår går på 9. og 10. trinn, se rettslig krav Ved hvert IOP-mål skriver skolen hva eleven mestrer, kan og forstår, og hva han/hun må jobbe videre med. Det er derfor vår vurdering at opplæringen har dekket de målene som er fastsatt i elevens IOP. På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen det slik at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt når det gjelder kompetansemålene for fag. Det rettslige kravet er oppfylt når det gjelder individuelle opplæringsmål i IOP. 12

13 Rettslig krav 1.7 Skolen skal hvert år utarbeide IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor svarer i RefLex at skolen utarbeider IOP hvert år for elever som har vedtak om spesialundervisning. Skolen har oppgitt at de på tidspunktet for tilsynet hadde 13 elever med vedtak om spesialundervisning. Fem av enkeltvedtakene er fattet av en annen kommune enn Enebakk. Fylkesmannen har i dette tilsynet lest et tilfeldig utvalg av elevmapper med saker om spesialundervisning der det er Enebakk kommune som har fattet enkeltvedtakene. For dette rettslige kravet har vi gjennomgått totalt fire elevmapper. De fire mappene ligger til grunn for våre undersøkelser og vurderinger under rettslige krav og Vi har lest elevmappene til to elever i 10. klasse, siden de har gått lengst på denne skolen. For disse to elevene er det utarbeidet IOP for både 8., 9. og 10. klasse. I tillegg sjekket vi to andre elevmapper; én på 8. og én på 9. trinn. Også for disse to elevene er det utarbeidet IOP hvert år. Samtlige IOP-er viser at tidsintervallet er ett semester. På bakgrunn av vår gjennomgang av elevmapper og rektors svar i RefLex fastslår Fylkesmannen at Mjær ungdomsskole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Tidsintervallet fremgår av IOP-en. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Rettslig krav 1.8 Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen, og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning. 13

14 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor svarer i RefLex bekreftende på at det er samsvar mellom innholdet i IOP og enkeltvedtak til elever som har spesialundervisning. Fylkesmannen ba derfor rektor om å legge frem eksempler på elevmapper hvor ledelsen mener at et slikt samsvar og avvik fra LK06 er synliggjort. Fylkesmannen har for dette rettslige kravet gjennomgått totalt fire elevmapper. To av mappene hadde rektor valgt ut etter vår forespørsel om å gi eksempler på elevmapper der elevene har avvik fra LK06. Elevmappe 1 I den første elevmappen rektor valgte ut, fastslår vedtak av 1. september 2016 at eleven skal ha «støtte til ulike faglige tilpasninger, tilrettelegging av innhold i oppgaver, metoder, hjemmearbeid o.l. i alle teoretiske fag». Av elevens IOP, datert 26. januar 2017, følger det at eleven får spesialundervisning i enkelte emner i matematikk, i lesing og skriving. Videre går det frem av IOP-en at eleven skal oppleve mestring og øke troen på egen mestringsevne. Fylkesmannen vurderer det slik at det er samsvar mellom innholdet i IOP-en og enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. Som nevnt ovenfor, er denne elevmappen valgt ut av rektor som et eksempel på en elev som har avvik fra LK06. I den sakkyndige vurderingen av 26. juni 2014 heter det at eleven har «svake teoretiske læringsforutsetninger og at hun derfor har behov for omfattende spesialundervisning». Videre heter det i den sakkyndige vurderingen «at eleven derfor trolig har behov for avvik fra en del av kompetansemålene». I enkeltvedtaket heter det i begrunnelsen at «kommunen har delvis fulgt PPT sin tilrådning om innhold, omfang og organisering av spesialundervisningstilbudet. [...]». Det er imidlertid ikke omtalt i enkeltvedtaket at eleven skal ha noe avvik fra LK06. Skolen har en praksis hvor de har IOP og en halvårsvurdering i samme dokument. I IOP-delen av dette dokumentet er det ikke omtalt at eleven skal ha avvik fra LK06. Det er derfor uklart for oss om eleven har avvik fra læreplanen, og for hvilke kompetansemål dette eventuelt gjelder. Elevmappe 2 I den andre elevmappen rektor valgte ut, fastslår vedtak av 1. september 2016 at eleven skal få støtte til opplæring og faglige oppgaver, som tilrettelegger og gir hjelp til gjennomføring. I vedtaket heter det videre at kommunen har fulgt PPT sin tilrådning om innhold, omfang og organisering av spesialundervisningstilbudet. Vedtaket bygger på sakkyndig vurdering av 19. desember Målene i elevens IOP samsvarer med de konkrete rådene som gis i den sakkyndige vurderingen. Etter vår vurdering er det samsvar mellom innholdet i IOP og vedtak fordi vedtaket følger rådene i den sakkyndige vurderingen som igjen gjenspeiles i elevens IOP. Også denne elevmappen er lagt frem som et eksempel på en elev som har spesialundervisning hvor opplæringen avviker fra LK06. I den sakkyndige vurderingens oppsummering og tilrådning heter det at eleven «skal følge ordinære mål, men har behov for noe beskjæring av målene i de fag hvor han har lite vurderingsgrunnlag (norsk, engelsk, samfunnsfag og RLE)». Selv om vedtaket slår fast at opplæringens innhold skal følge tilrådningen i den sakkyndige vurderingen, kommer det ikke fram at elevens opplæring skal ha avvik fra LK06. Det står heller ikke i IOP-ene at eleven skal ha avvik fra LK06. Det er derfor uklart for oss om eleven har avvik fra læreplanen, og for hvilke kompetansemål dette eventuelt gjelder. 14

15 Elevmappe 3 I den tredje elevmappen har ikke eleven avvik fra LK06, og Fylkesmannen har derfor kun sett på samsvar mellom vedtak og IOP når det gjelder innhold i spesialundervisningen. Vedtak av 23. august 2016 fastslår at eleven skal ha spesialundervisning med et omfang på 76 årstimer med spesialpedagog. I vedtaket heter det at «spesialpedagog skal følge opp eleven i forhold til å gi oversikt over uka, gi støtte til innlæring og hjelp til ulike oppgaver, samt samtaler». I vedtaket heter det videre at kommunen har fulgt PPT sin tilrådning om innhold, omfang og organisering av spesialundervisningstilbudet. Rektor begrunner vedtaket med at det bygger på sakkyndig vurdering av 10. juni I elevens IOP for skoleåret 2016/2017, vises det til PP-tjenestens tilråding på 380 årstimer med assistent. Verken vedtaket eller IOP-en inneholder noen beskrivelse av hvilke fag eller kompetansemål spesialundervisningen skal omfatte. Dette på tross av at den sakkyndige vurderingen tilrår at spesialundervisningen fortrinnsvis skal omfatte fagene norsk og matematikk. Som uttrykt i starten av dette rettslige kravet, skal den sakkyndige vurderingen gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Det er Fylkesmannens vurdering at innholdet i sakkyndig vurdering i for liten grad er synliggjort i både vedtak og IOP. Dette på tross av at vedtaket slår fast at den bygger på den sakkyndige vurderingen. Vi mener derfor at det ikke er godt nok samsvar mellom innholdet i IOP-en og enkeltvedtaket. Fylkesmannen vil i tillegg bemerke at vedtak om spesialundervisning skal fastsette rammene for opplæringen, og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan ikke gi eleven andre rettigheter enn de som fremgår av vedtaket. For denne eleven anbefaler sakkyndig vurdering et omfang på 380 årstimer med assistent, mens vedtaket gir eleven rett til 76 årstimer med spesialpedagog. Dette innebærer at det er avvik mellom de to dokumentene. IOP-en omtaler både assistenttimene og timene med spesialpedagog. Opplæringsloven 5-3 fjerde ledd fastslår at avvik mellom sakkyndig vurdering og vedtak om spesialundervisning må begrunnes. Vi vil dessuten påpeke at sakkyndig vurdering er fra tidspunktet hvor eleven gikk i slutten av 6. klasse. PP-tjenesten skal utarbeide en ny sakkyndig vurdering ved overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Elevmappe 4 I vedtaket av 24. august 2016 går det frem at innholdet i spesialundervisningen skal omfatte støtte i matematikk ved tilrettelegging i metode, hjemmearbeid og ved prøver, samt støtte til forståelse. I vedtakets begrunnelse heter det at kommunen har fulgt tilrådningen til PP-tjenesten. Den sakkyndige vurderingen tilrår at spesialundervisningen omfatter faget matematikk. Den anbefaler videre at det spesielt bør fokuseres på tallbehandling, enkle brøker og prosent, og at all undervisning er rettet mot hverdagslige temaer. Målene i elevens IOP samsvarer godt med de konkrete rådene som gis i den sakkyndige vurderingen. Etter vår vurdering er det samsvar mellom innholdet i IOP og vedtak fordi vedtaket følger rådene i den sakkyndige vurderingen som igjen gjenspeiles i elevens IOP. 15

16 I den sakkyndige vurderingens konklusjon heter det at eleven trolig har behov for avvik fra visse kompetansemål. Selv om vedtaket slår fast at opplæringens innhold skal følge tilrådningen i den sakkyndige vurderingen, kommer det ikke frem at elevens opplæring skal ha avvik fra LK06. Det står heller ikke i IOP-en at eleven skal ha avvik fra LK06. Det er derfor uklart for oss om eleven har avvik fra læreplanen, og for hvilke kompetansemål dette eventuelt gjelder. Oppsummering Fylkesmannen vurderer det slik at det er samsvar mellom innholdet i IOP og vedtak når det gjelder de fagene/områdene eleven skal ha spesialundervisning i for elevmappe 1, 2 og 4. I elevmappe 3 mener vi at det ikke er samsvar. Vi konkluderer derfor med at det ikke er samsvar mellom innholdet i IOP og vedtak for alle skolens elever som har vedtak om spesialundervisning. Vi mener videre at verken skolens vedtak eller IOP er tydelige nok når det gjelder at eleven skal ha avvik fra LK06. Etter vår vurdering synliggjør disse dokumentene heller ikke hvilke kompetansemål i hvilke fag/områder eleven skal ha avvik fra. Vi anser at dette er vesentlig informasjon å få for eleven og foresatte og viser i den forbindelse til opplæringslovens forarbeider, Ot.prp. nr. 46 ( ): «Eit vedtak i kommunen ( ) om spesialundervisning ( ) skal vere så klart og fullstendig at det ikkje er tvil om kva for opplæringstilbod eleven skal få.» Fylkesmannen vil påpeke at det er enkeltvedtaket foresatte/eleven kan klage på, og vedtaket må dermed være klart og tydelig. Dette for å ivareta elevens rettssikkerhet. Det er også vedtaket som setter rammene for hva som skal stå i IOP-en, og IOP-en kan ikke gi eleven andre rettigheter enn de som fremgår av vedtaket. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt. Rettslig krav 1.9 IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag, eller deler av fag, eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). 16

17 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor skriver i RefLex at skolen forholder seg til PPT sin sakkyndige tilråding, tidligere halvårsrapport og ulike faglæreres tilbakemeldinger når de utarbeider IOP. Det er et kontinuerlig arbeid å være presis nok, og vi har utviklingsmulighet på dette området. Rektor har vedlagt dokumentet Eksempel IOP med avvik kompetansemål. Fylkesmannen viser til de undersøkelser og vurderinger som vi omtaler for elevmappe 1. 2 og 4. under rettslig krav 1.8. Vi vurderer det slik at det verken i vedtak eller IOP er synliggjort hvilke kompetansemål i LK06 eleven skal ha avvik fra. Det er også vanskelig å se hvilke kompetansemål de individuelle målene er knyttet opp mot, og vi kan i liten grad se om de målene i IOP er hentet fra et lavere hovedtrinn. Etter vår vurdering kommer det i tillegg ikke klart frem i IOP om eleven skal ha færre kompetansemål i de aktuelle fagene/områdene. Det er heller ikke tydelig i hvilke (deler av) fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring/klassens plan. På denne bakgrunn er det Fylkesmannens vurdering at IOP-en ikke i tilstrekkelig grad har egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt. Rettslig krav 1.10 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor svarer ja på dette spørsmålet i RefLex. Videre svarer han at skolen ferdigstiller IOP etter at hver faglærer har utarbeidet sin kompetanseplan for halvåret/året. På den måten ser skolen hva/hvordan hver lærer skal legge opp opplæringen - og kan lage mål for eleven som har vedtak om spesialundervisning. Lærerne svarer at spesialpedagog, ressursteam og faglærer utarbeider planer og mål for å sikre at IOP-er samsvarer med ordinære planer. Videre svarer de at spesialpedagogisk lærer følger klassens tema og opplegg så langt det er mulig, tilpasset den enkelte elev. I intervju med ledelsen blir det opplyst at skolen har et prinsipp om at elever med behov for spesialpedagogisk opplæring i størst mulig grad skal være inne i klassen. Videre sier de at fristen for å levere kompetanseplanene er 1. september. IOP utarbeides etter at kompetanseplanene i alle fag er ferdige. Endelig IOP skal være utarbeidet innen en fastsatt frist. I høst var fristen 19. september. Fristen ligger som et gjøremål i 1310.no. Rektor opplyser at alle faglærerne skal gjøres kjent med innholdet i IOP for elever i sine fag. Ledelsen sier også at elever som har IOP, blir diskutert i hvert team ved starten av skoleåret og på team-møtene gjennom skoleåret. 17

18 Lærerne opplyser i intervju at hvilke tilpasninger de ulike elevene trenger, tas opp i ressursteamet hver mandag. I disse møtene er blant annet støttelærer, undervisningsinspektør/ spesialpedagogisk koordinator, PP-tjenesten og sosialpedagog til stede. På disse møtene vurderes det også om det er behov for å diskutere elever med IOP på ulike fagteam. Lærerne sier videre at den enkelte faglærer må lage en fagrapport til de elevene som har IOP. Faglærerne må selv gjøre seg kjent med sakkyndige vurderinger. Det er jevnlige møter mellom faglærer og spesialpedagog. Møtene er timeplanfestet. I intervjuet opplyser lærerne også at undervisningsinspektør tar ansvaret for å informere nye lærere. En av de nyansatte lærerne opplyser også at han hadde fått hjelp av tidligere kontaktlærer til å sette seg inn i elevens utfordringer. På denne bakgrunn er det Fylkesmannens vurdering at Mjær ungdomsskole har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. 18

19 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslig krav 2.1 Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Kompetansemål fra LK06 I RefLex skriver lærere at de gjør eleven kjent med kompetansemålene som er knyttet til opplæringen, både i undervisningen og ved ulike vurderinger underveis. De skriver også at de til enhver tid prøver å klargjøre hvilke kompetansemål de sikter mot ved oppstarten av et tema, underveis og i vurderingssituasjonene. Rektor skriver i RefLex at skolen sikrer at elevene får veiledning i kompetansemål gjennom å ha en mer lik praksis og enighet om Den gode timen. Han skriver også at kompetanseplanene i alle fag viser kompetansemål fra LK06. Rektor har lagt ved Den gode timen som dokumentasjon. Som tidligere nevnt i 1.2 og 1.3 inneholder dette dokumentet en mal for hvordan strukturere og sikre innholdet i timen. Under overskriften Ledelses-strategier finner vi flere strekpunkter, deriblant: «bearbeider kompetansemålene slik at elevene forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem» Når det gjelder kompetanseplaner, har Fylkesmannen mottatt slike som dokumentasjon i de tre fagene mat og helse, naturfag og engelsk. I kompetanseplanene ser vi tydelige kompetansemål for hvert tema elevene tar for seg. For eksempel inneholder kompetanseplanen for naturfag kompetansemål fra LK06, delmål/lokale læringsmål, metode og vurdering. Kompetanseplanene blir lagt ut på skolens hjemmeside, og er tilgjengelige for alle. Et annet eksempel fra skolens innsendte dokumentasjon er Minitalk, en kort presentasjon som elevene skal gjennomføre i engelsk. Dokumentet viser en beskrivelse av oppgaven, som inneholder både vurderingskriterier og aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av måloppnåelse er også forklart med ulike nivåer (1-3), og hvert nivå er mer omfattende enn det forrige. Dette eksempelet viser at elevene blir gjort kjent med hvilke kompetansemål som gjelder, og hva det legges vekt på i vurderingen av oppgaven. Lærerne skriver videre i RefLex at de bruker god tid på å forklare hva de forskjellige vurderingskriteriene innebærer når de presenterer en oppgave for elevene. De bruker en metode for modellering for å få elevene til å forstå hva de skal lære og hva de blir vurdert etter. Lærerne bekrefter bruk av denne metoden i intervju. I intervjuene bekrefter ledelsen og lærerne at mål blir kommunisert til elevene i undervisningen, jf. ovennevnte mal Den gode timen. 19

20 I spørreundersøkelsen ser vi at elevene stort sett er enige i at lærerne forklarer hva som er målene i fagene. Som nevnt under rettslig krav 1.2 svarte 82 % ja på spørsmål 1. Fylkesmannen vurderer det slik at skolen gjennom innsendt dokumentasjon, elevsvar fra spørreundersøkelsen, RefLex og intervjuene viser at elevene får veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 som opplæringen er knyttet til. Mål i IOP: Rektor svarer i RefLex at skolen har et forbedringspotensiale når det gjelder å veilede elever i mål som er satt opp i IOP. Han viser til at det gis halvårsvurdering og en årsrapport for elever med IOP. I intervju sier ledelsen at de forsøker å klargjøre for eleven i et «samarbeidsmøte» hva en IOP er og hva den inneholder. Skolen holder også et møte for foresatte på høsten for å avklare forhold rundt IOP. Videre sier ledelsen at de aktuelle elevene ikke blir presentert for sine IOPmål i timen. Dette er fordi skolen vil unngå å stigmatisere elever og dermed synliggjøre at de jobber med IOP-mål, og ikke klassens mål. Ut ifra ovennevnte undersøkelser er det uklart for Fylkesmannen om elever med spesialundervisning i tilstrekkelig grad blir gjort kjent med målene i IOP. Vi er usikre på hvordan lærerne bruker Den gode timen også overfor disse elevene. På denne bakgrunn mener vi at det ikke er sannsynliggjort at elever med IOP får veiledning i mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt når det gjelder kompetansemålene fra LK06. Det rettslige kravet er ikke oppfylt når det gjelder mål i IOP. Rettslig krav 2.2 Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Lærerne og rektor gir i RefLex flere eksempler på hvordan elevene gjøres kjent med hva det legges vekt på i vurderingen av skolearbeidet. Lærerne skriver at de bruker modellering og forklaringer som skal gjøre dem i stand til å forstå hva de blir vurdert etter. Rektor skriver i RefLex at både kompetanseplaner og utviklingsarbeid med VFL sikrer at elevene skal få en veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Han viser igjen til Den gode timen, hvor vi finner strekpunktet: «gir kjennetegn og eksempler på hva det vil si å nå målene, og gir tilpasninger som skaper godt felles arbeidsmiljø i klassen». 20

21 I intervju bekrefter lærerne at de har en rutine på at forståelige mål skal presenteres for elevene i hver undervisningstime. Lærerne opplyser også at vurderingskriteriene i tillegg blir forklart og delt på de ulike digitale læringsplattformene som skolen bruker. Dokumentet Kjennetegn på måloppnåelse praktisk arbeid og elevrapport fra naturfaglærerne viser en matrise hvor kompetansemålet er synlig, og kjennetegn på måloppnåelse er differensiert på nivå: «høy», «middels» og «lav». Dette eksempelet viser at elevene blir presentert med kriteriene for vurderingen og dermed sikrer at elevene får vite hva som legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget. Et annet eksempel er dokumentet Lag fest vår 16, fra faget mat og helse. Innholdet viser en temaoppgave hvor elevene skal lage en fest rundt et måltid. I tillegg til selve oppgavebeskrivelsen står det også mellomoverskrift Vurdering som viser elevene de ulike vurderingskriterier som gjelder for måloppnåelse. Som nevnt under rettslig krav 2.1 inneholder oppgaven Minitalk også tydelig veiledning i hvordan fremføringsoppgaven vil bli vurdert. Det finnes ulike vurderingskriterier for hvert av de tre ulike kompetansenivå eleven klarer å vise. Spørreundersøkelsen viser samlet sett en overvekt av ja-svar. På spørsmål 2 om elevene får vite hva læreren legger vekt på i vurderingen av arbeidet i hvert fag svarer 83 % positivt til dette. Etter Fylkesmannens vurdering viser Mjær ungdomsskole gjennom RefLex, innsendt dokumentasjon, elevsvar fra spørreundersøkelsen og intervjuer at lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Rettslige krav 2.3 og 2.4 Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2 og Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor skriver i RefLex at lærere gir både skriftlig og muntlig underveisvurdering. I dokumentasjon innsendt av rektor finner vi vedlagt en stillingsbeskrivelse for lærere ved Mjær ungdomsskole. I denne beskrivelsen ser vi at én av lærerens arbeidsoppgaver er å gi «jevnlige tilbakemeldinger på faglig utvikling sammen med framovermeldinger». 21

22 Lærerne sier i intervju at elevene hovedsakelig får tilbakemeldinger på læringsarbeid i digitale portaler som Skolearena, OneNote og It s Learning. Vi har mottatt dokumentasjon som viser eksempler på slike tilbakemeldinger. Eksemplene viser hva elevene mestrer, og hva elevene må jobbe mer med for å øke kompetanse i det enkelte faget. Rektor og lærerne svarer i RefLex at skolen bruker en felles mal for utviklingssamtale. Utviklingssamtalen er en samtale mellom skolen, eleven og foresatte hvor elevens utvikling drøftes. Fylkesmannen har mottatt mal for utviklingssamtale som gjelder for Mjær ungdomsskole. Malen inneholder blant annet disse punktene: «Vet du hva du skal lære i fagene?» «Vet du hva du må gjøre for å bli bedre i fagene?» I tillegg opplyser lærerne i intervju at elevens faglige ståsted og hvordan eleven kan øke sin kompetanse videre i faget blir tatt opp i fagsamtalen, se rettslig krav Samlet sett viser svarene fra spørreundersøkelsen at elevene opplever at læreren snakker med dem om hva de bør gjøre for å bli bedre i faget. Det er derimot forskjeller mellom de ulike fag/trinn. I enkelte trinn/fag svarer et høyere antall elever med nei-svar enn ellers i undersøkelsen. På direkte spørsmål i intervju om hva lærerne tenker er årsakene til forskjellene mellom fag/trinn i spørreundersøkelsen, tror de at enkelte elever ikke oppfatter at de får en fremovermelding. De sier videre at enkelte elever ikke alltid nyttiggjør seg tilstrekkelig av informasjonen i tilbakemeldingene og fremovermeldingene. Ledelsen bekrefter i sitt intervju at det er forskjeller for hvordan tilbakemeldinger/fremovermeldinger blir oppfattet mellom de ulike trinnene. Spørreundersøkelsen viser at de fleste trinn/fag har over 70 % ja-svar på spørsmål 3 og 4. Skolen har varierte eksempler med tilbakemeldinger til elevene og bekrefter denne praksisen i intervjuer. Fylkesmannen mener derfor det er sannsynliggjort at lærerne gir tilbakemeldinger på hva elevene mestrer, og veileder elevene i hva de må gjøre for å bli bedre i det enkelte faget. Fylkesmannens konklusjon De rettslige kravene er oppfylt. 22