Suksesshistorier i Nordlands næringsliv Presentasjon av fire gründere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Suksesshistorier i Nordlands næringsliv Presentasjon av fire gründere"

Transkript

1 N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via Arbeidsnotat nr. 1008/06 ISSN-nr.: Antall sider: 22 Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Suksesshistorier i Nordlands næringsliv Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune Pris : kr. 50,- Suksesshistorier i Nordlands næringsliv Presentasjon av fire gründere Av Ingebjørg Kluken Vestrum Elisabet Ljunggren Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2

3 FORORD Dette er en dokumentasjon av et formidlingsprosjekt utvikla i samarbeid mellom nærings- og samferdselsavdelingen i Nordland fylkeskommune og Nordlandsforskning. Prosjektet ble gjennomført høsten Resultatet av prosjektet ble presentert ved Nordlandskonferansen i Bodø den 19. januar En stor takk for god innsats i innsamlingen av data til Håvard Andres Olsen, Runa Berg Trones, Silje Selfors Johansen og Mari Hunstad Ask, som alle går på media og kommunikasjon ved Bodin Videregående skole, samt Hanne Marie Breivik, som studerer journalistikk ved Høgskolen i Bodø. Vi vil også takke gründerne Hildur og Thorbjørn Tilrem, Geir Are Jensen, Kirsten Marie Holmen og Rune Nystad som stilte velvillig til intervju. Bodø, juni

4 INNHOLD NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1008/2006 FORORD INNLEDNING HVORDAN SUKSESS DEFINERES TEORETISK Forskning Finansieringsinstitusjoner og virkemiddelapparatet FIRE GRÜNDERE OM SUKSESS Magic North, gründer Kjersti Holmen, Bodø Hildurs urterarium, gründere Hildur og Thorbjørn Tilrem, Brønnøysund Bodø Nu, gründer Geir Are Jensen, Bodø HeatWork, gründer Rune Nystad, Narvik DISKUSJON Suksess versus suksess Offentlig støtte og gründerklima som suksessfaktorer Hvilke råd har gründerne til andre? KONKLUSJON LITTERATUR VEDLEGG

5 1. INNLEDNING NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1008/2006 Både innen media og forskning fokuseres det ofte på hva som gjør at man ikke lykkes med næringsutvikling og hvilke problemer bedrifter ofte møter, men studier av best practice blant gründere og bedrifter som lykkes kan være også være lærerikt. I dette prosjektet fokuserer vi derfor på suksesshistorier blant gründere i næringslivet i Nordland. Hvordan definerer disse gründerne suksess, og er definisjonene deres sammenfattende med definisjoner innen blant annet forskning og virkemiddelapparat? Hvorfor har akkurat disse gründerne lyktes? Hva kan vi lære av dem, og hvilke råd gir suksessgründerne? Vi ønsker også å studere hvilken rolle virkemiddelapparatet har hatt i suksesshistorien til disse gründerne. Hvilke erfaringer har gründerne med virkemiddelapparatet? Er virkemidlene etter gründernes erfaring retta mot de faktorene som har betydning for å oppnå suksess? Datainnsamlingen er gjennomført av fire elever fra Bodin videregående skole, media og kommunikasjon og en student ved Journalistutdanningen på Høgskolen i Bodø. Valg av gründere og utforming av spørsmål til bruk i intervjuene er gjort i samarbeid mellom Nordlandsforskning, elevene og studenten. Det ble lagt vekt på å intervjue ulike typer bedrifter som representerte flere deler av Nordland. Elevene fra Bodin laget videoportrett av tre gründere og journaliststudenten et skriftlig portrett av en gründer. Et delmål med samarbeidet var at elevene og studenten involvert i prosjektet skulle lære noe om hva som må til for å lykkes ved oppstart og videreutvikling av en bedrift. Et annet mål med prosjektet var å formidle resultatene til deltakerne på Nordlandskonferansen 2006, som består av beslutningstakere fra Nordlandskommunene. Dette ble gjort ved at forskerne involvert i prosjektet og en elevrepresentant holdt innlegg på konferansen, videoportrettene ble vist, og det skriftlige portrettet av en gründer ble delt ut til konferansedeltakerne. Portrettet er lagt ved som vedlegg 1. I arbeidsnotatet vil vi først kort redegjøre for hvordan suksess defineres blant forskere, finansielle aktører og virkemiddelapparatet. Deretter vil vi redegjøre for hvordan gründerne definerer suksess, hvor viktig virkemiddelapparatet har vært for dem samt hvilke råd de har til andre. Til slutt sammenliknes synet gründerne har på suksess med de teoretiske definisjonene av begrepet. Ut fra dette vil vi gi noen råd til kommuner, virkemiddelapparatet, forskere og andre om hvordan de både i jobbsammenheng og i privatlivet kan bidra til gründervirksomhet. 3

6 2. HVORDAN SUKSESS DEFINERES TEORETISK 2.1 FORSKNING Innen bedriftsøkonomisk teori er vekst et vanlig suksesskriterium, hvor salgsvekst er den mest brukte indikatoren (Wiklund og Shepherd, udatert). I tillegg til salgsvekst måles suksess ut fra vekst i antall ansatte, overskudd, egenkapital/tilganger og andre mål. Selv om målene er objektive, må en blant annet ta hensyn til i perioden en måler veksten i. En suksessfull bedrift kan ha stor vekst i en periode og lavere vekst i en annen. Måling av vekst i en lavvekstperiode vil dermed gi et galt bilde av hvor suksessfull bedriften virkelig er. Videre vil gyldigheten av vekst som suksessmål varierer mellom ulike bransjer. Dette gjelder spesielt for antall ansatte, som forøvrig blir sett på som det mest solide målet for vekst. De ovennevnte kriteriene kan brukes som suksessmål for gründere/entreprenører, men innen entreprenørskapslitteraturen står også innovasjon som et viktig suksesskriterium. Blant annet står dette kriteriet sentralt i Schumpeter (1934) sin definisjon av entreprenørskap. Schumpeter definerer innovasjon som nye produkter eller tjenester i markedet, ny anvendelse av et produkt/tjeneste, ny måte å organisere på og/eller ny teknologi. Mål for suksesskriterium er diskutert også innen entreprenørskapsforskningen (Davidsson 2003). På den ene siden hevder økonomiske teoretikere at et kriterium for entreprenørskap er at resultatet blir suksessfullt eller innflytelsesrik. På den andre siden mener forskere at definisjonen av entreprenørskap bør basere seg på den entreprenørielle handlingen og ikke fokusere på et suksessfullt resultat. Entreprenøren handler under usikkerhet, og sjøl om forretningsideen i utgangspunktet ser ut til å føre til et suksessfullt resultat, vil miljøet rundt entreprenøren også ha innflytelse på hvordan resultatet blir. I følge denne retningen bør det derfor fokuseres på selve oppdagelsen og utnyttelsen av nye muligheter som suksesskriterium for entreprenørskap. Som nevnt har suksess innenfor økonomisk teori blitt målt i forhold til økonomiske mål, slik som høy avkastning og maksimering av profitt. Men motivasjonen gründeren har til å starte en bedrift vil også ha betydning for hva denne personen regner som suksess. Motivasjonen kan ta utgangspunkt i om en gründer må eller vil starte en bedrift. For eksempel kan motivasjonen for å starte en bedrift være basert på at en må skape en egen arbeidsplass for å kunne bo et sted en ønsker. Følgelig blir det å starte bedriften viktigere suksessmål enn maksimering av profitt. Motivasjonen kan også være at gründeren vil starte en bedrift for å tilfredsstille den kreative skapertrangen. Personlig vekst blir her et viktig mål for suksess, og gründeren jobber gjerne lange arbeidsdager med lav inntekt for å oppnå dette. Gründere kan også ha uegennyttige motiv for bedriftsoppstart. Det kan for eksempel være at en ønsker å gjøre noe for samfunnet, som blant annet å skape arbeidsplasser eller å vise at vi får til noe i bygda vår. Motivasjon og suksessmål er følgelig kompliserte og sammensatte, og kan sjelden måles ut fra kun det å maksimere profitt. Motivasjonen for videreutvikling av eksisterende bedrift kan føre til at gründeren får nye mål for suksess. Dersom motivasjonen til gründeren er å fortsette som uavhengig (jfr. selvstendig næringsdrivende) og å ha full kontroll på bedriften sin, kan ekspansjon/vekst være helt uaktuelt. Man ønsker verken ansatte eller andre eiere inn i bedriften: Jeg vil vite at jeg kan stenge i morgen uten at banken bryr seg. Sjøl om gründerens motivasjon for videreutvikling av bedriften ikke nødvendigvis er vekst, kan ekspansjon være nødvendig for at bedriften skal overleve. Følgelig blir bedriften dradd inn i vekst. En gründer kan også ha et ønske om å ekspandere bedriften for å utvikle egne personlige egenskaper og kompetanse. Målet for 4

7 suksess blir dermed ulikt på ulike nivå, hvor suksess på individuelt nivå måles i personlig vekst og suksess på bedriftsnivå måles i vekst i salg og sysselsetting. De fleste gründere realiserer ikke sitt bedriftsprosjekt uavhengig av familien, og bedriftsetableringer representerer ofte en situasjon der behov i husholdet for økonomisk livsgrunnlag og det individuelle livsprosjekt møtes (Ljunggren, Magnussen et al. 2000). Dette skaper både muligheter og spenninger for individet og for husholdet. Beslutninger om å starte eller ekspandere en bedrift skjer ofte i husholdet og ikke i bedriften eller av gründeren alene (Ljunggren, 2005). Vi har eksempler på at man har en bedrift som ikke går økonomisk bra og som blir sponset av ektefellens bedrift, og vurderingen som ligger bak dette er at han er så lykkelig nå som han får gjøre det han egentlig ønsker. Gründeren jobber for eksempel lange og harde arbeidsdager med lav inntekt for å tilfredsstille den kreative skapertrangen. Ektefellen ser stort på det, og de økonomiske og sosiale belastningene som bedriftsetableringen/ekspansjonen representerer blir oppveid av ikke-materielle inntekter i form av tilfredshet og egenutfoldelse. En motivasjon for å starte egen bedrift kan være å få mer fri og tid til familien, et suksesskriterium for bedriften vil da kanskje være at den ikke er for suksessfull mht kundenes etterspørsel. Suksesskriterier sett i dette lys vil være svært sammensatte, hvor oppfyllelse av individuelle mål (for eksempel selvrealisering), oppfylling av husholdet/familiens behov (for eksempel mer tid til omsorg for barn, og inntektsbehov) og bedriftens behov (arbeidskraft, økonomisk resultat) veies opp mot hverandre. 2.2 FINANSIERINGSINSTITUSJONER OG VIRKEMIDDELAPPARATET Gründere trenger økonomiske midler i oppstarts - og utviklingsfasen, både til livsopphold, til investeringer og til å kunne etablere den mest hensiktsmessige selskapsform. I Norge kan kildene til finansiering av bedriftsoppstart og -vekst deles i tre: private, en blanding av privat og offentlige (for eksempel såkornfond) og offentlige finansieringskilder. Eksempel på private finansieringskilder er banker, venture kapitalselskap og business angles, sistnevnte er privatpersoner som investerer i andres bedriftsoppstarter eller bedriftsekspansjon. Finansieringskilder som eies både av private og offentlige kan være såkornfond. Offentlig finansiering kan en finne både på kommunalt, regionalt og statlig nivå, hvor kommunene har kommunale næringsfond, og hvor Innovasjon Norge med sine stipendmidler rettet mot bedriftsetablerere og oppfinnere er en svært viktig aktør (se bla Alsos, Brastad, Iakovleva og Ljunggren, 2006). De ulike finansieringskildene definerer suksess ulikt. Dersom gründeren skaffer ekstern kapital for å organisere et aksjeselskap 1 (Roos, Roos et al. 1996), vil de fleste eksterne aksjonærene være opptatt av en avkastning på investeringene sine i form av aksjeutbytte eller verdistigning på aksjene. Andre private finansieringsinstitusjoner, som banker, fokuserer kanskje i større grad på risikoen forbundet med lån de har gitt gründeren/bedriften. I denne sammenhengen blir bedriftens kapital sentral, og finansieringsinstitusjonene ser spesielt på forholdet mellom gjeld og egenkapital. I tillegg vil forholdet mellom betalte renter og fortjeneste være sentrale størrelser. Bankene vil også være opptatt av god likviditet som er et mål på bedriftens evne til å møte kortsiktige forpliktelser, som betaling til kreditorer og lønninger. Kravene fra finansieringsinstitusjoner, aksjonærer, leverandører vil kanskje påvirke suksesskriteriet for gründerne. For eksempel kan kravet på avkastning av bedriftsetableringsprosjektet føre til at gründerne ser det som en suksess å nå dette målet. 1 En sk. business angel, altså en privat investor kan være en kilde til dette. 5

8 Venture capital selskap er til for å finansiere både nyoppstartede bedrifter og bedrifter som for eksempel arbeider med produktutvikling. I tillegg til kapital tilbyr venture kapitalselskapene også kompetent kapital, dvs. kunnskap i form av bla styremedlemmer som innehar kunnskap som kan være viktig for bedriften å komme i besittelse av. Det har vært innvendt at denne type finansieringsselskap har en kortsiktig horisont på sine investeringer og dermed også har et kortsiktig suksessmål; avkastning på investert kapital. De fleste bedriftene i Norge er starta som levebrødforetak (Isaksen og Kolvereid, 2005). Gründerne bak disse bedriftene kjennetegnes ved å ha relativt små vekstambisjoner, og ser ikke kapitaltilgangen i oppstartsfasen som et stort problem. Ofte støtter gründerne seg til egenkapital og økonomisk støtte fra familie og venner, og er ikke avhenging av kapital fra eksterne og private finansieringsinstitusjoner. Det offentlige virkemiddelapparatet, som Innovasjon Norge og kommunene, blir kanskje derfor en viktigere finansierings- og støtteinstitusjon for en stor del av gründerne i Norge. Disse offentlig eide finansieringsorganisasjonene har sine krav til suksess. Innovasjon Norge satser på økt innovasjon i næringslivet for å fremme etablering av norske bedrifter samt nyskaping og omstilling i eksisterende bedrifter (Innovasjon Norge 2004). I tillegg satser de på prosjekter som har et potensial for å skape lønnsomme arbeidsplasser og på prosjekter som bidrar til å skape et robust næringsliv som kan konkurrere både nasjonalt og internasjonalt. Regional utvikling er et annet område Innovasjon Norge fokuserer på, og dette er spesielt viktig for regioner og næringer med omstillingsutfordringer. Videre har det offentlige virkemiddelapparatet de siste 20-åra fokusert på å bidra til å bedre bedriftens evne til å finne, forstå og ta i bruk ny kunnskap og teknologi (Broch, Aandstad et al. 2002). Dette gjøres blant annet ved å styrke innovasjonssystemet slik at en sikrer mer effektiv bruk av kompetansen som allerede finnes der. Innovasjon Norges virkemiddelportefølje inneholder både finansielle støtteordninger (såkalt hard støtte) og programmer for utvikling av kompetanse, nettverk, strategi mm. i bedriftene (såkalt myk støtte). De finansielle ordningene som omfatter etablerere er etablererstipend, inkubatorstipend og BU-etablererstipend. Oppfinnerstipend er en annen støtteordning som kan gis til bedriftsetablerere. Et kompetanseprogram som gjelder etablerere er FRAM-Entreprenør. Innovasjon Norge blir selv målt (med et eget Mål og resultatstyringssystem (MRS)) for å kunne vurdere sin egen måloppnåelse, dvs. suksess. Når det gjelder for eksempel Innovasjon Norges stipendordninger rettet mot bedriftsetablerere er internasjonalisering, satsing på unge og kvinner sentrale suksesskriterier. Innovasjon Norges suksessmål for stipendordningene er bla overlevelse, samt andre økonomisk mål (lønnsomhet, sysselsetting med mer.) Kommunene ønsker å skape et mangfoldig næringsliv som fører til at de blir mindre sårbare for eventuelle nedleggelser av arbeidsplasser. Næringsutvikling er ikke en lovpålagt oppgave for norske kommuner, og det er store variasjoner i aktivitetsnivået mellom ulike kommuner. Både i storbyer og i små kommuner har kommunal satsing på næringsutvikling vært nedprioritert det siste decenniet, fremst pågrunn av en anstrengt kommuneøkonomi og som en følge av dette er tiltaksapparatet begrensa. Skjerpa internasjonal konkurranse medfører krav til store endringer i driftsmåte innenfor de tradisjonelle ressursbaserte næringene som blant annet landbruk og fiske. Samtidig åpner konkurransen nye markedsmuligheter for foredla produkter og kunnskapsintensive næringer. Høy kunnskapsintensitet skaper vanskelig kopierbare produkter med internasjonalt 6

9 markedspotensial. Det dreier seg her om høyteknologiske industribedrifter, IKT bedrifter, samt kompetanseintensiv tjenesteyting som bank, finans, rådgivning, administrative stabsfunksjoner. De kommunale virkemidlene innenfor disse områdene består i direkte investeringer i kapitalvarer og kompetanse samt tilrettelegging, slik som ved utbygging av infrastruktur. Fordi disse satsningene er kostbare må kommunene prioritere å satse på områder og gründere som har et spesielt potensial. 7

10 3. FIRE GRÜNDERE OM SUKSESS Ut fra videoportrettene og det skriftlige portrettet, vil vi oppsummere hva våre fire entreprenører uttrykte om suksess. 3.1 MAGIC NORTH, GRÜNDER KJERSTI HOLMEN, BODØ Magic North er et selskap med hovedbase i Bodø som skreddersyr opplevelser og aktiviteter på Nordkalotten. Det kan være naturopplevelser, ekstremopplevelser, kulturopplevelser eller gastronomiske opplevelser. Ved hjelp av sin kompetanse, knowhow og kreativitet utarbeider og planlegger de opplevelsespakken sammen med kundene sine, slik at kundene får kun én turoperatør å forholde seg til. Kjersti Holmen starta bedriften Magic North i 2000 på grunnlag av en drøm om å starte noe sjøl og en krise i reisebyråkjeden hun var regiondirektør for. Hun kjøpte opp denne kjeden, og etablerte en bedrift som skulle satse på opplevelser i lokalmiljøet. Før hun starta bedriften hadde hun opparbeida seg lang erfaring fra reiselivet, både som regiondirektør for reisebyråkjeden, markedsdirektør i Norsk Luftfartssenter og som driftssjef hos en turbiloperatør med produksjon av turer til Europa. Kjersti Holmen definerer suksess som økonomisk overskudd og at kundene blir fornøyde og bruker firmaet flere ganger. Holmen mener at bedriften har tre viktige verdier som gjør dem gode/bedre enn konkurrentene: kvalitet, kunnskap om produktet og service. Kjersti Holmen mottok etableringsstøtte fra SND. Dette var viktig for henne i startfasen, da støtten viste at noen hadde tro på at produktet ville lykkes. Videre er det lokale næringslivet viktig kunde for bedriften. Andre gründere i nærområdet, spesielt Inger Ellen Nicolaisen bak Nikita, er viktige støttespillere for henne. De gir henne motivasjon til å stå på. Kjersti Holmen mener alle kan oppnå sine drømmer. Det som trengs er hardt arbeid og entusiasme. I tillegg er det viktig å bruke eksisterende nettverk og å danne nye nettverk. For å få andre til å tro på det en gjør må en brenne for det en holder på med. 8

11 3.2 HILDURS URTERARIUM, GRÜNDERE HILDUR OG THORBJØRN TILREM, BRØNNØYSUND Hildurs urterarium er en gård med en stor urtehage som ligger ca 6 km fra Brønnøysund. Bedriften presenterer urtehagen, innbakt med botanikk og historie. I tillegg satser bedriften på salg av urter på messer, til gjester og på Internet, samt matservering, konferanser, møter og arrangement. Hildur og Thorbjørn Tilrem definerer ikke suksess som vekst av bedriften, og ønsker ingen storproduksjon av sine urteprodukter. Suksess for dem er at gjestene setter pris på det bedriften tilbyr. De mener at å tilfredsstille forventningene til gjestene er svært viktig for å kunne overleve på sikt. Dersom en lover mer enn det en kan innfri, vil en etter hvert miste kunder. De ønsker derfor å ikke skape for høye forventninger i markedsføringen. Hildur og Thorbjørn Tilrem mottok ikke etablererstipend og utarbeida forretningsplanen selv. De starta i det små, og bygde ut bedriften etter hvert som de opparbeida seg erfaring og kunnskap om hvor og hvordan de burde satse. Det ble enklere å få offentlig tilskudd til nye investeringer når bedriften hadde resultater å vise til. For Hildur og Thorbjørn Tilrem har ønsket fra kommunen om å støtte bedriften vært viktigere enn den rent økonomiske støtten. De tror det er vanskeligere å få støtte til videreutvikling for de som starter i dag, da det er satt større krav til inntjening og høyere pris. De mener at dette kan føre til at prisen på produktene blir satt høyere enn det markedet er villig til å betale. I tillegg til støtten fra det offentlige har gründerånden i bygda vært viktig. Gründerklimaet er stort innen landbruket, og spesielt var det stor gründervirksomhet i landbruket i etterkrigsåra. Den motstanden de har truffet på i nærmiljøet mener de har vært bra fordi de da har måttet kjempe hardere for å nå målet sitt. Det å stå på er viktig for å komme seg igjennom den første kneika. De første åra kan være hard, men når en har kommet seg gjennom denne etableringsfasen er en kvalifisert til å kunne fortsette. Det å brenne for det en driver med er avgjørende. En må gløde for historiene en forteller gjestene, for at de skal blir revet med. 9

12 3.3 BODØ NU, GRÜNDER GEIR ARE JENSEN, BODØ Bodø NU er en gratisavis som er mer underholdende enn tradisjonelle aviser og likner på et magasin. Avisa distribueres til alle husstander i Bodø en gang i uka. Geir Are Jensen, gründeren bak Bodø NU, har starta 4 magasin, et bokforlag, en fotobase på Internet, et distribusjonsselskap, et kulturselskap, et filmselskap og han har vært med å starte flere restauranter. Før han starta Bodø NU var han journalist og avslutta den delen av karrieren med fire år i TV 2. Geir Are Jensen definere suksess som å tørre å satse på egen idé. At resultatet blir bra er ikke nødvendig, men det å tørre å satse akkurat der og da er viktig. Han liker å starte nye ting, og når en lykkes med et konsept en gang er det enklere å bruke kompetansen en har på andre steder. Han har ikke mottatt økonomisk støtte fra det offentlige ved oppstarten av Bodø NU, og det har heller ikke vært naturlig å søke. Han får derimot støtte fra næringslivet gjennom annonsering i avisa. Denne støtten har ikke vært sympatisk, men økonomisk motivert. Han må derfor vise til en god bedrift som har en viss omsetning. Jensen har et tett nettverk med 3-4 andre gründere som er viktige for ham. Det har oppstått en liten konkurranse mellom disse gründerne som gir motivasjon til å starte stadig nye prosjekt. For å lykkes er det viktig å tørre å satse. Samtidig må en ha et realistisk forhold til markedet; ideen må passe tid og marked. Han mener at han sjøl greier å se det kreative og kommersielle samtidig. En må også tørre å gå inn i tyngre perioder hvor ting er usikre. En bør finne ut hva en ønsker med livet sitt og gå for det. Det å brenne for det en gjør er avgjørende for å få lykkes, og prosjektet en er inne i må være altoppslukende. Talentet er ofte viktigere enn utdannelsen. 10

13 3.4 HEATWORK, GRÜNDER RUNE NYSTAD, NARVIK HeatWork er et firma som produserer en teletiner som løsning på frost og teleproblematikken på blant annet byggeplasser. Firmaet har videreutvikla maskinkonseptet fra USA og tilpassa det til europeiske normer og standarder. Rune Nystad studerte til industriingeniør i USA i Her ble han kjent med et produkt hvor en hadde funnet på å legge varme vannslanger på bakken for å tine bort frost. Fra 1996 tok interessen for dette produktet helt av, og i dag er teletineren viktig på alle arbeidsplasser hvor kulde og frost skaper problemer i USA og Canada. I 2001 kjøpte Rune Nystad og Geir Arne Mathisen en amerikansk teletiner samt rettighetene til å selge produktet i Europa. Rune Nystad flytta tilbake til Narvik, og i november 2003 ble hans gamle arbeidsgiver i Narvik, anleggsgartnerfirmaet til Almar Markussen, koplet inn i prosjektet. Markussen hadde den nødvendige kapitalen og et stort nettverk innen anleggsbransjen. Nystad har videreutviklet produktet og tatt patent på dette. HeatWork og anleggsfirmaet A. Markussen deler nå lokaler i Narvik. Rune Nystad mener at en ikke kan måle suksessen før om et par år, ettersom bedriften er nyoppstarta. Han er opptatt av at HeatWork også skal bli en suksess for kundene; de vil unngå permitteringer og oppsigelser på grunn av frost og kulde og vil slik ha en fordel i forhold til sine konkurrenter. Kundene er viktigst, og fornøyde kunder er den beste reklamen. Han mener at maskinen deres er bedre enn den amerikanske, og brukervennlighet, pris og design har vært høyt prioritert. Teknologi og transport er to viktige satsningsområder i Narviks strategiske næringsplan. HeatWork representerer begge disse typene arbeidsplasser, og fikk støtte i oppstarten fra blant annet Høgskolen i Narvik, Innovasjon Norge, Forskningsparken og Futurum i Narvik. Samarbeidet med Almar Markussen ble viktig både på grunn av tilgangen på kapital og for å få etablert et nettverk. Markussen tar seg i dag av det økonomiske og administrative, mens Rune Nystad håndterer det tekniske samt oppbyggingen av produksjonen. Det arbeides for å etablere et eget forskningsområde for kaldt klima i Narvik, noe som vil bli svært nyttig for HeatWork. For å lykkes som gründer mener Nystad at det å føle eierskap til bedriften og ha en langsiktig plan er avgjørende. Det å koble de ansatte med fra starten er motiverende, da de vet at arbeidet de gjør er med på å sikre framtida deres. I tillegg må en gründer ha tro på seg sjøl og tørre å satse. Rune Nystad prøver å se det positive i alle situasjoner, og ser heller muligheter enn begrensninger. Årsakene til at HeatWork er blitt en suksess er en kombinasjon av kapital, markedskunnskap, teknologi og plassering. 11

14 4. DISKUSJON NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1008/ SUKSESS VERSUS SUKSESS Hvordan definerer gründerne suksess sammenliknet med den teoretiske definisjonen av suksess? I den teoretiske definisjonen av suksess så vi at vekst ofte blir brukt som kriterium for suksess, men i dette prosjektet er det ingen av gründerne som nevner vekst som et sentralt mål for suksess. Hildur og Thorbjørn Tilrem hevder at de ikke ønsker at bedriften vokser seg større enn den er i dag. Sjøl om enkelte av gründerne kan ha vekst som underliggende suksesskriterium for bedriften, gir dette en antydning om at gründere ofte prioriterer andre suksesskriterier foran vekst. Kjersti Holmen mener økonomisk overskudd er et viktig kriterium for suksess, og er dermed nærmest den teoretiske definisjonen av suksess. I tillegg trekker hun fram kundetilfredshet og gjenbruk av Magic North som sentrale suksessmål. For å oppnå dette satser hun på kvalitet, kunnskap om produktet og service. Også ekteparet Tilrem definerer suksess som at kundene setter pris på det de gjør, og Rune Nystad beskriver konkurransefordelen kundene hans oppnår ved anskaffelse av produktet hans som en suksess. Gründerne har jobba hardt for å utvikle sin egen idé, og positive tilbakemeldinger på produktet deres blir derfor et viktig suksesskriterium for dem. Dette kriteriet er ikke omtalt i den teoretiske framstillingen i kapittel 3. Geir Are Jensen definere suksess som det å tørre å satse på egen idé. Innen entreprenørskapsforskningen og Innovasjon Norge står utvikling av nye ideer sentralt. Om resultatet blir positivt er ikke så viktig for Geir Are Jensen, da det er viktigere å tørre å satse der og da. Dette synet på suksess er dermed sammenfattende med den delen av entreprenørskapsforskningen som mener den entreprenørielle handlingen, som oppdagelse og utnyttelse av nye muligheter, er viktigere enn et suksessfullt resultat. Som vi så under teorikapitelet er motivasjonen for oppstart og ekspansjon av en bedrift ofte avgjørende for hva gründerne definerer som oppnådd suksess. Gründerne i prosjektet starta bedriften fordi de ønska det sjøl, og ikke fordi de var nødt til det. For eksempel hadde Kjersti Holmen lenge hatt en drøm om å starte for seg sjøl. Suksessen kan derfor knyttes til suksessmål som personlig utvikling og kreativ utfoldelse. Kundetilfredshet blir igjen et viktig suksessmål, da tilbakemeldinger fra kundene vil være viktig for personlig utvikling. 4.2 OFFENTLIG STØTTE OG GRÜNDERKLIMA SOM SUKSESSFAKTORER Hva betyr offentlig støtte for oppstart og videreutvikling av bedriften? Og hva betyr nettverket og gründerklimaet i nærmiljøet for gründerne? Virkemiddelapparatet ser ofte på det økonomiske resultatet som suksesskriterium for oppstarten av bedringer i det de ønsker å støtte bedrifter som har et potensial for å skape lønnsomme arbeidsplasser og et robust næringsliv som kan konkurrere både nasjonalt og internasjonalt. Diskusjonen ovenfor viser til at suksessbegrepet er mer sammensatt enn dette, og at gründerne gjerne definerer suksesskriteriet annerledes enn virkemiddelapparatet sin definisjon av begrepet. Blant annet ble kundetilfredshet, personlig vekst og utvikling av gode 12

15 ideer trukket fram som sentrale suksessmål. En utvida forståelse av suksessbegrepet hos virkemiddelapparatet vil derfor føre til at flere type gründere får støtte til å komme i gang med et prosjekt. Til tross for at det i utgangspunktet kan virke lite ambisiøst da gründeren ikke har et økonomisk resultat som mål, vil prosjektet over tid vise seg å bli vellykket. For eksempel har Geir Are Jensen vist at det å tørre å satse på en idé en har tro på er viktigere enn økonomiske resultater som viktigste mål. En god idé selger og det økonomiske resultatet kommer som biprodukt av innsatsen. Både Kjersti Holmen og Hildur og Thorbjørn Tilrem legger vekt på at den moralske støtten fra det offentlige er vel så viktig som den rent økonomiske, spesielt i startfasen. Det at det offentlige har tro på bedriften står sentralt. Paret Tilrem nevner også at kravet til økonomisk profitt for å få støtte fører til at nye som ønsker å starte en liknende bedrift må prise seg ut av markedet. For Rune Nystad har den praktiske støtten fra forskningsmiljøet til teknologisk utvikling av maskinen, i tillegg til den offentlige økonomiske støtten, vært viktig i oppstartsfasen. Dette kan sammenfattes med virkemiddelapparatet sin satsning på etablering av nettverk som sikrer tilgang på nødvendig kunnskap, jfr. kapittel 3.2. En viderefølging av kompetansehevende satsing, som Innovasjon Norge sine programmer for utvikling av kompetanse, nettverk, strategi mm. i bedriftene, bør derfor stå som sentralt for virkemiddelapparatet. Geir Are Jensen trekker fram gründerklimaet som viktig faktor for å oppnå suksess. Offentlig økonomisk støtte har ikke vært nødvendig for ham. Både Jensen og Holmen nevner at enkelte gründere i lokalmiljøet som har nådd langt virker som sentrale motivasjonsfaktorer. I tillegg er det å bygge og bruke nettverk viktig for å kunne lykkes. Hildur og Thorbjørn Tilrem hevder at gründerklimaet i landbruket står sterkt i området hvor de bor. Dette gir motivasjon til å tørre å satse. 4.3 HVILKE RÅD HAR GRÜNDERNE TIL ANDRE? Samtlige gründere mener at det å brenne for det en holder på med er avgjørende for å lykkes. Dette er også viktig for å få andre, spesielt kundene, til å tro på produktet. Geir Are Jensen starter stadig nye bedrifter, og mener at hvert enkelt prosjekt må være altoppslukende der og da. Når han starter en ny bedrift, er den forrige ute av tankene og han konsentrerer seg helt om det nye prosjektet. Videre mener han at alle bør tenke igjennom hva de ønsker å gjøre med livet sitt. Kjersti Holmen hevder at alle kan oppnå sine drømmer. Det som trengs er hard jobbing, entusiasme samt å bruke nettverket sitt/bygge nettverk. I tillegg mener Geir Are Jensen at en må tørre å satse sjøl om ting er usikre, men samtidig ha et realistisk syn på markedet; ideen må passe tid og sted. Videre må en kunne se det kreative i sammenheng med det kommersielle. Rune Nystad trekker fram at det å ha en langsiktig plan samt å dra inn eventuelle ansatte tidlig i prosessen. Å skape eierskapsfølelse til bedriften vil virke motiverende for alle. 13

16 5. KONKLUSJON Prosjektet viser at suksesskriteriet defineres på ulike måter innen forskning, finansielle institusjoner og virkemiddelapparatet, og blant gründerne og at begrepet fortsatt er en gjenstand for diskusjon. Den tradisjonelle definisjonen av suksess som økonomiske mål og vekst er ikke alene gode nok definisjoner av suksess. I prosjektet trekkes kundetilfredshet fram som et viktig suksesskriterium for gründerne. I tillegg trenger ikke resultatet være det viktigste målet, da det å tørre å satse og sjølve utviklingen av en idé ofte ses på som like viktig suksesskriterier for en gründer. Dette prosjektet viser derfor at det trengs en utvida definisjon og forståelse av suksessbegrepet innen forskningen og finansielle institusjoner og virkemiddelapparat. Virkemiddelapparatet bør tørre å satse på en til dels risikofylt prosjekt når en gründer tør. Prosjektet viser også at alle kan oppnå sine drømmer. Det å brenne for det en driver med er avgjørende. I tillegg må en være entusiastisk, tørre å satse og regne med å jobbe hardt for å oppnå det en brenner for. Miljøet rundt gründerne er viktig for at gründerne skal oppnå suksess. Denne støtten trenger nødvendigvis ikke være økonomisk, da den symbolske støtten som viser at noen har tro på at prosjektet vil lykkes også er viktig. Spesielt vil den symbolske støtten fra autoriteter, som for eksempel kommunen og andre i nærmiljøet, ha innflytelse på motivasjonen til gründeren. Det at gründeren omgir seg med andre gründere virker som en drivkraft for å lykkes. En gründer skaper ikke et gründerklima alene, og alle kan bidra til et miljø for entreprenørskap. Konklusjonen blir derfor at alle; som privatpersoner og gründere, eller som ansatte i kommune, Innovasjon Norge og forskningsinstitusjoner, bør tenke igjennom hvordan de kan bidra til gründervirksomhet. Ofte er det å vise at en har tro på en idé god nok støtte for en gründer. I tillegg bør en bruke det lokale næringslivet både i jobbsammenheng og som privatperson for å støtte opp om bedriftsetableringer i nærområdet. 14

17 LITTERATUR NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1008/2006 Alsos, G. A., Brastad, B., Iakovleva, T. og Ljunggren E. (2006) Flere og bedre bedriftsetableringer? Evaluering av Innovasjon Norges stipendordninger NFrapport 11/2006. Bodø: Nordlandsforskning Broch, M., S. Aandstad, et al. (2002). Nye virkemidler for innovasjon-hva gjøres i andre land. Oslo, STEP-group. Davidsson, P. (2003). The domain of entrepreneurship research: Some suggestions. Cognitive Approaches to Entrepreneurship Research. J. A. K. a. D. A. Shepherd, Elsevier Jai. 6: Isaksen, E. J. and L. Kolvereid (2005). "Growth objectives in Norwegian start-up businesses." International Journal of Entrepreneurship and Small Business 2(1): Ljunggren, E. (2005). The Entrepreneur as Social Embedded: How does the Interaction Between the Entrepreneur and the Household Impact on Business Start-up and Business Strategy. The Babson Kauffmann Entrepreneurship Research Conference, Babson College, Wellesley, MA. Ljunggren, E., T. Magnussen, et al. (2000). Bedriftsetablerere mellom hushold og marked. Fra bygd og fjord til kafebord? M. Husmo and J. P. Johnsen. Trondheim, Tapir Akademisk Forlag. Roos, G., J. Roos, et al. (1996). Innføring i strategi. Bergen-Sandviken, Fagbokforl. Schumpeter, J. A. (1934). The theory of economic development an inquiry into profits, capital, credit, interest, and the business cycle. Cambridge, Mass.,, Harvard University Press. Wiklund, J. and D. Shepherd (undated). Knowledge accumulation in growth studies: The consequences of methodological choices. 15

18 VEDLEGG Vedlegg 1: Portrett av Rune Nystad gründer av Heatwork AS Narvik The American dream i Narvik 16

19 Rune Nystad har suksess med maskiner som tiner frost i bakken, og mister ikke bakkekontakten selv heller. Tekst og foto: Hanne Maria Breivik, student ved Senter for journalistikk ved Høgskolen i Bodø. - Fordi etterspørselen og interessen er så stor allerede, er vi opptatt av å ikke miste fokus. Vi tenker også mye på å prioritere tiden riktig, forteller Rune Nystad (32) som er daglig leder i det nyoppstarta Narvik-firmaet HeatWork. Gründer Forretningsideen til HeatWork fikk han for over ti år siden i USA. Nå er drømmen realisert, og Rune sitter ved et ovalt møtebord i firmaets nye og lyse lokaler i Teknologibyen i Narvik. Skjorten er blå med striper, og i hendene har han en kaffekopp og en mobiltelefon. Den unge gründeren har travle og lange dager. Likevel er han rolig, oppmerksom og konsentrert. Å starte et eget firma betyr hard jobbing. Heldigvis er Rune svært arbeidssom og vant til å stå på. Anleggsgartner om sommeren Som nest eldst i en søskenflokk på sju vokste Rune Nystad opp i Beisfjord, som ligger like utenfor Narvik. I ungdomsårene jobbet han i anleggsgartnerfirmaet til Almar Markussen hver sommer. - For meg var det perfekt å få være ute og gjøre fysisk arbeid etter et år på skolebenken, minnes Rune. Almar Markussen beskriver den unge Rune som en real kar med sunne interesser som fotball og friluftsliv. Det var aldri noe tull med Rune. Han lærte fort, tilpasset seg lett og hadde høy arbeidsmoral. Nordmann i Minnesota Som gutter flest hadde Rune en drøm om å bli profesjonell fotballspiller. Men valget falt til slutt på utdanning, og Rune begynte på økonomistudier i Bodø. Samme år møtte han sin nåværende kone, Jana, som kommer fra USA. Hun var au-pair i Norge da de ble kjent. Rune hadde lenge hatt lyst til å oppleve Amerika, og da han fikk plass på et universitet i hjembyen til Jana var saken klar. - Min familie er læstadianere og jeg har beholdt troen. Jana kommer fra en tilsvarende menighet i Duluth i Minnesota, forteller Rune. De to flyttet dit i 1994 og giftet seg samme år. Ved siden av studiene jobbet Rune litt for firmaet til svigerforeldrene sine. Men han skapte seg også sin egen inntektskilde. Ærlig nordmann måker snø stod det i en annonse Rune satte inn i avisen. - I Minnesota var det veldig mange eldre norskamerikanere som tok kontakt, og jeg kom med spade og stige. Det var i tillegg interessant å bli kjent med dem og se hvor flinke de var til å holde på norske tradisjoner. Fikk ideen En av de mange andre Rune ble kjent med i USA, var en murer som hadde funnet på å legge varme vannslanger på bakken for å tine bort frost. Fra 1996 tok interessen for dette produktet helt av, og i dag regnes teletineren som en nødvendighet på alle arbeidsplasser hvor kulde og frost skaper problemer i USA og Canada. Rune innså at det også i Norge og Europa ville være et stort marked for noe slikt. - Men jeg studerte fortsatt til å bli industri-ingeniør, så jeg gjorde ikke noe konkret ut av ideen før i Sammen med Geir Arne Mathisen kjøpte han da en amerikansk teletiner samt rettighetene til å selge produktet i Europa. Rune var nå ferdig utdannet og jobbet i gigantfirmaet Boston Scientific Corporation, som lager medisinsk utstyr for verdensmarkedet. 17

20 - Jeg trivdes kjempegodt i jobben, selv om den innebar mye overtid og reising. I USA har man ikke samme sikkerhetsnett som i Norge, og man lærer at man må ta ansvar for seg selv ved å jobbe hardt og målrettet. Rune Nystad ble etterhvert både prosjekt- og produksjonsleder. Han var sjef for over 150 personer, og fikk blant annet ansvar for å bygge opp en helt ny produksjonsavdeling i Irland. Hele familien flyttet med ham til Irland det ene året. Resten av tiden bodde de i storbyen Minneapolis i Minnesota. Almar Markussen igjen - I området rundt Minneapolis er det veldig flatt, og både jeg og Jana savnet fjordene og fjellene rundt Narvik, forteller Rune. Minnene fra fjellturer og skiturer med foreldre og søsken i barndommen kom stadig tilbake, og Rune innså at han gjerne ville la sine egne barn få oppleve det samme. - Jeg ønsket at de skulle få vokse opp med den trygghet og de muligheter jeg hadde da jeg var barn. I Minneapolis kunne vi ikke la dem gå alene for å leke i parken en gang. Men drømmen om å realisere HeatWork i Norge så ikke ut til å gå i oppfyllelse. Prosjektet gikk tregt, og Rune hadde nærmest lagt hele planen på hylla da det plutselig ble fart på sakene i november Da ble nemlig Runes gamle arbeidsgiver, Almar Markussen, tilfeldigvis koplet inn i prosjektet. Markussen så at produktet hadde potensiale og muligheter. I tillegg hadde Markussen den nødvendige kapitalen og et stort nettverk etter 28 år i anleggsbransjen. - Vi utfyller hverandre i HeatWork ved at Almar tar seg av det økonomiske og administrative, mens jeg håndterer det tekniske og oppbyggingen av produksjonen, sier Rune. Anleggsgartnerfirmaet A. Markussen deler nå lokaler med HeatWork i Narvik. For Almar kan HeatWork også være med på å hjelpe hans gamle firma. - I anleggsbransjen er det vanlig med permitteringer når kulde og frost setter en stopper for arbeidet. Vår nyutviklede varme- og teletiner gjør at vinteren ikke lenger behøver å være noen hindring for arbeid ute, forklarer Rune, og viser fram brosjyrer som er sendt rundt til potensielle kunder i Norge. Foreløpig suksess - For oss i HeatWork er kundene det viktigste. Fornøyde kunder mener jeg er den beste reklamen, sier Rune. Selv om han ennå ikke har rukket å ansette noen til å drive med salg, har det kommet så mange bestillinger at de allerede dette første året kan produsere mer enn planlagt. Men Rune er opptatt av en kontrollert og rolig utvikling. - HeatWork har potensiale til å utvide både lokaler og produksjon. Men vi vil lære å krype før vi begynner å gå, kommenterer den daglige lederen. Etter at produksjonen startet i sommer har maskiner blitt solgt og tatt i bruk av kunder i blant annet Oslo, Kristiansand og Svalbard. - Tilbakemeldingene har vært svært positive, sier Rune fornøyd. HeatWork har brukt lang tid på å skape en egen maskin som de mener er bedre enn den amerikanske på alle måter. Brukervennlighet, pris og design har vært høyt prioritert. - Om HeatWork blir en suksess for oss kan ikke måles før om et par år. Men vi er like opptatt av at HeatWork også skal bli en suksess for våre kunder. De som unngår permitteringer og oppsigelser på grunn av frost og kulde, vil ha en fordel i forhold til sine konkurrenter. Rent og pent Rune viser vei fra kontorlandskapet inn til selve fabrikken hvor produksjonen av varme- og teletineren HW700 foregår. Den store industrihallen er like lys, moderne og varm som resten av HeatWorks lokaler. Det røde designet som kjennetegner maskinene går igjen i interiøret. Arbeiderne har på seg røde bukser og svarte gensere med HeatWorks logo. - Vi er opptatt av at produksjonslokalet skal se bra ut, slik at vi kan vise det fram til kundene, sier Rune. Han peker på en gulv-vaskemaskin som står i det ene hjørnet. - Jeg tror både trivselen og effektiviteten øker betydelig når det er rent og ryddig på arbeidsplassen. - Hva sier dere, skal vi droppe julebordet i kveld og heller arbeide, spør Rune spøkefullt. - Gjerne for meg, kommer det kjapt fra en av gutta. Rune må ta en telefon og gutta røper imens at de har en liten spøk gående. De har nemlig lurt Rune til å tro at noen av maskinene ikke er blitt kontrollert i tide. 18

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Kunsten å lykkes. Elisabeth Gullner. Narvik. 25. Januar 2011

Kunsten å lykkes. Elisabeth Gullner. Narvik. 25. Januar 2011 Kunsten å lykkes Narvik 25. Januar 2011 Elisabeth Gullner Lykkes med egen bedrift? Ny-etablerer Har bedrift i dag Ønsker vekst Finne lykkeformelen. Hvem? Hva? Hvordan? Styrende prinsipper Motivasjon Energi

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

CONNECT i Norge. Mona Hellund Generalsekretær. www.connectnorge.org

CONNECT i Norge. Mona Hellund Generalsekretær. www.connectnorge.org CONNECT i Norge Mona Hellund Generalsekretær www.connectnorge.org Gründerrådet 2011 1 Hvem er jeg Hvordan har jeg bygget mine selskaper Hva skal til for å lykkes Hvor søke hjelp Hvorfor «være gründer»

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Gründercamp Videregående opplæring SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Hva er en gründercamp? Treningsleir i kreativitet med fokus på problemløsing over en avgrenset periode. Fokus på kreativitet og nyskaping.

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Bygde og. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø. næringsutvikling I Susendalen

Bygde og. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø. næringsutvikling I Susendalen Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Susendal, 22 mai, 2007 Agenda Litt utenom temaet: Nærings og samfunnslivets situasjon på indre Helgeland Forskerblikk på nærings og bydeutvikling I Susendal Noen

Detaljer

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside FORRETNINGSPLAN I forretningsplanen skal dere bla. gi en beskrivelse av forretningsideen, mål for bedriften, hvilke markeder dere ønsker å få innpass på og hvem som er kundene/målgruppen deres. For å få

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital Knoppskyting fra etablert næringsliv Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital NorInnova 2006 Knoppskyting fra etablert næringsliv skal bidra aktivt til 2-3 høyteknologiske bedriftsetableringer

Detaljer

Kommersialisering av teknologi

Kommersialisering av teknologi Sverre Konrad Nilsen Kommersialisering av teknologi En hovedstrategi for Trondheimsregionen 1 Bakgrunn Utgangspunkt i Torgeir Reves arbeid om Kunnskapsnav 2 Oppsummert notat Den fremtidige Trondheimsregionen

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok

Detaljer

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Ungdomsbedrifter våre erfaringer Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Våre viktigste resultater Hva elevene har lært fra arbeid med Ungdomsbedrifter (UB) avhenger av deres

Detaljer

Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess

Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess Nyskaping alltid risikofylt, kunnskapsbasert nyskaping enda mer, oftest teknologidrevet, ikke

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Privat + offentlig kapital = sant? Foredrag

Privat + offentlig kapital = sant? Foredrag Privat + offentlig kapital = sant? Foredrag Sammendrag Sammendrag av presentasjon holdt på seminar om risikokapital i Nord-Norge den 15. desember 2011 i Tromsø. Seminaret var organisert av Epsilon Capital.

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Investorer: Hvem er de og hvordan kan man finne dem?

Investorer: Hvem er de og hvordan kan man finne dem? Investorer: Hvem er de og hvordan kan man finne dem? Mo irana 31. januar2011 Roger Sørheim hhb, Helgeland Agenda 1. Om ulike finansieringskilder 2. Hva investorer ser etter? 3. Hvordan finne sin investor

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Kriterier for beste tema/ prosjektarbeid:

Kriterier for beste tema/ prosjektarbeid: Kriterier for beste tema/ prosjektarbeid: Beste tema/prosjektarbeid (entreprenørskapsprosjekt). Juryen skal kåre 1., 2. og 3. plass Juryen legger vekt på en helhetsvurdering av tema- prosjektarbeidet og

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen

Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen Agenda: Litt om Innovasjon Norge Våre tjenester Hva er et godt prosjekt for Innovasjon Norge? Statens redskap i næringsutviklingen

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS

Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS KAPITAL TIL SKOGINDUSTRI Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS Kapital er tilgjengelig i Norge, men gitt Krisestemning

Detaljer

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering?

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Knut Allum Vice President Business Development 26. februar 2015 Om Inven2 Vi bygger bro

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted

Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted Av Marit Bakken, Midtnorsk Filmsenter Rundt 200 ungdommer lager hvert år film med Filmbussen Trøndelag etter at Midtnorsk filmsenter etablerte det omreisende

Detaljer

Oppsummering Bedriftsnettverk Ofoten 420 KV Linje Ofoten-Balsfjord, øvrig energisektor. Samling 11. Februar 2014 Geir Frantzen

Oppsummering Bedriftsnettverk Ofoten 420 KV Linje Ofoten-Balsfjord, øvrig energisektor. Samling 11. Februar 2014 Geir Frantzen Oppsummering Bedriftsnettverk Ofoten 420 KV Linje Ofoten-Balsfjord, øvrig energisektor Samling 11. Februar 2014 Geir Frantzen Oppsummering/ Action points 1. Forskningsparken kaller inn til nytt møte hos

Detaljer

Mål. Målgruppe Kvinner som ønsker å etablere ny næringsvirksomhet Kvinner som i dag er aktive i landbruksnæringa Unge potensielle landbrukskvinner

Mål. Målgruppe Kvinner som ønsker å etablere ny næringsvirksomhet Kvinner som i dag er aktive i landbruksnæringa Unge potensielle landbrukskvinner Mål Iverksette tiltak for å bedre landbrukskvinners lønns- og arbeidsvilkår beholde de kvinnene som er i næringa få flere til å velge landbruk som levevei Målgruppe Kvinner som ønsker å etablere ny næringsvirksomhet

Detaljer

Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling.

Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling. Oversikt: Case 1: IT-konsulent Case 2: Kafé og catering Case 3: Patentsøknad Case 4: Turoperatør Case 5: Design og eksport Case 6: Kursarrangør Case 1: IT-konsulent Anne vil tilby IT-hjelp til små og store

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

Forretningsplan for. Dato/sted

Forretningsplan for. Dato/sted Forretningsplan for Dato/sted INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forretningsidé 2. Personopplysninger 3. Produkt/tjeneste og produksjon 4. Marked 5. Markeds- og salgsaktiviteter 6. Økonomi 7. Kapitalbehov og finansiering

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT

Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT Finanskrisen rammer økonomien fortsatt. Men det trenger ikke å sette en stopper for alle forretningsinvesteringer. Når økonomien er trang,

Detaljer

10 mistak du vil unngå når du starter selskap

10 mistak du vil unngå når du starter selskap 10 mistak du vil unngå når du starter selskap Ove Brenna Senior Bedriftsrådgiver Kontakt: E-post: ove.brenna@norskbedriftstjenste.no Tlf: 21 89 92 37 Ove Brenna har over 20 års erfaring fra selskapetableringer

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Innherred Næringsselskap AS

Innherred Næringsselskap AS Arne U. Hoff 7.april 2005 Mandat I styremøte 09.12.2004, sak nr 2, vedtok styret i Levanger Næringsselskap AS følgende: 2a. Levanger Næringsselskap AS skifter navn til og utvikler en kommersiell del som

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

En god idé kan bli god butikk

En god idé kan bli god butikk En god idé kan bli god butikk hvis du gjør det riktig. sektor.no Sektor Eiendomsutvikling vil hjelpe gode butikk-idéer i gang! Sektor Eiendomsutvikling kan mye om å drive butikk. I våre sentre leier vi

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Suksessfaktorer for Entreprenørskap (intraprenørskap)

Suksessfaktorer for Entreprenørskap (intraprenørskap) Suksessfaktorer for Entreprenørskap (intraprenørskap) Innspill fra AskersHus Næringshage Prosjektleder Bjørn Langvik Lørenskog 4. februar 2016 1 Møterom Arbeidsplassene AskersHus Næringshage 22 plasser:

Detaljer

ROMERIKE ETABLERERTJENESTE

ROMERIKE ETABLERERTJENESTE ROMERIKE ETABLERERTJENESTE 1 Organisering av tjenesten i Akershus 2 Mål for Etablerertjenesten 3 Hvem som finansierer tjenestene 4 Hva vi tilbyr 5 Samordning og samarbeid i Akershus 6 Hvordan finner etablereren

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Gründercamp. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Gründercamp Videregående opplæring SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Hva er Gründercamp? Idéverksted Fokus på kreativitet og nyskaping Konsentrert tidsrom og fokusert tema Fleksibelt program Oppdraget er reelt

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli

Detaljer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge

Detaljer

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte:

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte: Saknr. 3585/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad ETABLEREROPPLÆRING I HEDMARK FRA 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles

Detaljer

Foredrag rekruttering, Narvik, 31. august 2011 Hugo Kjelseth hugo@kjelseth.no / www.kjelseth.no / mobil 915 33450

Foredrag rekruttering, Narvik, 31. august 2011 Hugo Kjelseth hugo@kjelseth.no / www.kjelseth.no / mobil 915 33450 Foredrag rekruttering, Narvik, 31. august 2011 Hugo Kjelseth hugo@kjelseth.no / www.kjelseth.no / mobil 915 33450 KJELSETH CONSULTING AS Daglig leder, eier og eneste ansatte er meg Stiftet 1.1.2006 under

Detaljer

Analyse av risikokapitalmiljøene. Sammendrag

Analyse av risikokapitalmiljøene. Sammendrag Risikokapital ik k it i Nord-Norge N Analyse av risikokapitalmiljøene Sammendrag Sammendrag av presentasjon holdt på seminar om risikokapital i Nord-Norge den 15. desember 2011 i Tromsø. Seminaret var

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS. AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS VEDR. NÆRINGSARBEID. 24.06.2015. Side 1 av 5 1. BAKGRUNN Hattfjelldal Vekst skal jobbe med forretningsideer i kommunen som har et lokalt, regionalt

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Akademikernes frokostseminar om oppstart av kunnskapsbedrifter, 7. mai 2013 Daniel Ras-Vidal seniorrådgiver innovasjonspolitikk, Abelia

Detaljer

Mama Rachel. o Foretningsdrift generelt, både i Norge og Filippinene, med hovedvekt på produksjon på Filippinene og salg i Norge,

Mama Rachel. o Foretningsdrift generelt, både i Norge og Filippinene, med hovedvekt på produksjon på Filippinene og salg i Norge, Mama Rachel er en planlagt stiftelse som gjennom å skape arbeidsplasser til fattige mennesker på Filippinene, på en verdig og bærekraftig måte vil kunne løfte mennesker ut av fattigdommen. Målet er at

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Studentbedrift som læringsmetode i innovasjon og entreprenørskap ved HiT. Professor Svein Thore Hagen og høgskolelektor Harald Hasleberg

Studentbedrift som læringsmetode i innovasjon og entreprenørskap ved HiT. Professor Svein Thore Hagen og høgskolelektor Harald Hasleberg Studentbedrift som læringsmetode i innovasjon og entreprenørskap ved HiT Professor Svein Thore Hagen og høgskolelektor Harald Hasleberg Hva er entreprenørskap? en dynamisk og sosial prosess, der individer,

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Nye landsdekkende såkornfond

Nye landsdekkende såkornfond Nye landsdekkende såkornfond Felles fylkesutvalg for Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Stein Jodal, Fondsforvaltning 24. januar 2013 2 Fra gryende idé til markedssuksess Oslo børs Business Angels Såkornfond

Detaljer

Etablererstipend - økonomisk støtte og kompetansebygging

Etablererstipend - økonomisk støtte og kompetansebygging N-809 BODØ Tlf. + 7 7 76 00 / Fax + 7 7 7 Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. xxxx/0 ISSN-nr.:080-87 Antall sider: xx Prosjekt nr: 7000 Prosjekt tittel: Vurdering av etablererstipend

Detaljer

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fire temaer for dagen 1. Forskning og innovasjon - som svar på verdiskapingsutfordringen

Detaljer

- Nettverket for nyetablerere og småbedrifter i utvikling PROTOKOLL MØTE I ARBEIDSUTVALGET START I VESTFOLD

- Nettverket for nyetablerere og småbedrifter i utvikling PROTOKOLL MØTE I ARBEIDSUTVALGET START I VESTFOLD - Nettverket for nyetablerere og småbedrifter i utvikling Tidspunkt: Onsdag 18.09.12 Kl.08.30-10.30 PROTOKOLL MØTE I ARBEIDSUTVALGET START I VESTFOLD Sted: Sandefjord rådhus Tilstede: Leder Bjørn Ole Gleditsch,

Detaljer

En lysende idé på det store verdensmarkedet. - Hvordan tørre tenke stort!

En lysende idé på det store verdensmarkedet. - Hvordan tørre tenke stort! En lysende idé på det store verdensmarkedet. - Hvordan tørre tenke stort! Hvem er jeg? Siri Damsleth Skøien (30) Gründer av Comlight AS- Daglig leder Diplommarkedsfører BI, spesialisering bedriftsutvikling

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Innovasjon Norge Hedmark - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Formål Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

KOLA-VIKEN 19. oktober 2010 Vrådal i Kviteseid, Telemark 010landbruksrådgiver

KOLA-VIKEN 19. oktober 2010 Vrådal i Kviteseid, Telemark 010landbruksrådgiver GÅRDEN DITT LIVSPROSJEKT Næringsutvikling på gården NUG KOLA-VIKEN 19. oktober 2010 KOLA-VIKEN 19. oktober 2010 Vrådal i Kviteseid, Telemark 010landbruksrådgiver Hva er NUG? Finansiering, etablering av

Detaljer

Det e mulig å få det til

Det e mulig å få det til Det e mulig å få det til Ungt Entreprenørskap Finnmark Stiftet 12.juni 2003 Hilde C. J. Mietinen Daglig leder Mette Westlie Leif Arne Bjørkås Medarbeidere Framtid Samspill Skaperglede Ungt Entreprenørskap?

Detaljer