Kommunereforma møte i Jølster Christian Rekkedal

Transkript

1 Kommunereforma møte i Jølster Christian Rekkedal

2 Tal kommunar

3

4 Tal personar i arbeidsfør alder per person over 80 år Kilde: Statistisk sentralbyrå og Kommunal- og moderniseringsdepartementet

5 Kjelde: Fylkesspegelen Sogn og Fjordane

6 Måla med reforma Melding i kommuneprop. 2015: Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane i framtida Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati

7 Kommunereforma fire delar 1. Strukturreform 2. Oppgåvereform 3. Styringsreform 4. Finansieringsreform

8 Prosessen nasjonal framdriftsplan

9 Ekspertutvalet delrapport våren 2014 Kriteria for kommunane: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valfridom 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområde 8. Høg politisk deltaking 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Sentrale prinsipp i mandatet: 1. Generalistkommune 2. Kommunane skal sjølve ta i vare dei lovpålagde oppgåvene Kriteria for staten: 11. Brei oppgåveportefølje 12. Statleg rammestyring

10 Ekspertutvalet sluttrapport Døme på oppgåver som er vurderte: - Psykisk helsevern - Tverrfagleg spesialisert rusbehandling - Rehabilitering - Hjelpemidlar - Barnevern - Arbeidsmarknadstiltak - Virkemidlar for lokal næringsog samfunnsutvikling - Vidaregåande opplæring - Kollektivtransport - Fylkesvegar Skissert tre ulike kommunemodellar: 1. Vidareføre generalistkommuneprinsippet, innb. og alle kommunar inngår i eit fylke/region. 2. Kommunar har ulike oppgåver etter folketal og overføring av fleire oppgåver til storkommunar alle inngår i eit fylke/region 3. Ulike oppgåver mellom kommunane og Oslo-status til fleire storkommunar

11 Regionalt folkevald nivå Stortinget: - Skal ha tre nivå - Vurdering parallelt med kommunereforma Rapport frå Møreforsking: Bygger på tidlegare utgreiingar Foreslår fem ulike modellar: 1. Dagens 18 + Oslo 2. Samanslåing til Sju landsdelar 4. Storbymodell med «restfylke» 5. Fleksibel regionalmodell

12 Oppdraget til Fylkesmannen Tilretteleggar og koordinator for lokale og regionale prosessar Oppmoda om å samarbeide med KS Om ønskjeleg, leggje til rette for kontakt og prosessar på tvers av fylkesgrensene Følgje opp kommunar som ikkje på eige initiativ tek naudsynt leiarskap Vere på tilbodssida når kommunane inviterer oss inn i samtalar og prosessar Skrive samla vurdering for fylket når alle kommunane har gjort vedtak om struktur

13 Organisering på fylkesnivå Internt: Prosjektleiar: Kåre Træen. Prosjektansvarleg: Anne K. Hamre. Prosjektgruppe: Gunnar Hæreid, Christian Rekkedal, Anne Kristin Eitungjerde, Jan Ryste KS. FM-KS: Felles samarbeidsavtale og prosjektplan Referansegruppe: Regionrådsleiarane, KS, FM, fylkeskommunen og Distriktssenteret

14 Kva kan kommunane forvente av Fylkesmannen? Råd og rettleiing undervegs i prosessen Bidrag til juridiske avklaringar Informasjon om reforma inviterer oss ut i kommunestyra Samtalepartnar for øvste leiinga i kommunane Bindeledd til Kommunal- og moderniseringsdep. Formidle prinsipielle problemstillingar inn til dep. Skjønsmidlar til å utgreie alternativ (1.3.15)

15 Våre forventningar til kommunane Lokalt eigarskap og aktivt leiarskap Deltek i lokale prosessar ser framover.. i eit regionsperspektiv Organisering - og at kvar kommune oppnemner ein eigen kontaktperson/prosjektleiar At prosessen kjem ut av rådhuset; god dialog med innbyggjarane, organisasjonar, næringsliv, medarbeidarar og tillitsvalde At de avgrensar dykk til å utgreie dei mest realistiske alternativa At de held lokale og nasjonale fristar

16 Lokal framdriftsplan Kvartal og årstal Hovudløp eller. Vente og sjå?????? = Utgreiing og lokal prosess i kommunane = Vedtak i kommunane Våren 2016 = Stortingsmelding om nytt inntektssystem for kommunane = Oppsummering og vurdering av lokal prosess ved FM = Vedtak om ny kommunestruktur i Stortinget Hausten 2019 = Kommuneval med ny kommunestruktur = Ny kommune

17 Verktøy og fagleg grunnlag Rettleiar for utgreiing og lokale prosessar vegen mot ein ny kommune Verktøy for utgreiing NY KOMMUNE o Befolkningsutvikling o Sysselsetting - behov for arbeidskraft o Pendling o Nøkkeltal økonomi (KOSTRA) Innbyggjarundersøking - medverknad Rettleiar om lokaldemokratitiltak Inntektssystemet (reknemodell KS) Kapasitet og kompetanse på ulike område Samfunnsutvikling og arealbruk Oversyn interkommunale samarbeid Distriktssenteret: Formidlingspakke for ungdom

18 Innbyggjarane og tilhøyrsle Startfasen få oversikt over: Tilhøyrsle til ulike geografiske område kommunen, regionen, fylket Integrasjon på arbeidsmarknaden - pendling Serviceåtferd handel (større innkjøp), uteliv, kulturtilbod som ikkje finst i eigen kommune Avislesing - kva lokal- eller regionalavis blir lest Naturleg geografisk orientering Haldningar til kommunesamanslåing og-/eller grenseregulering

19 Medverknad kven? Politikarar Lag og foreiningar Innbyggjarar Tillitsvalde Kommunen Næringslivet Tilsette Andre kommunar Media

20

21 Kunnskap og erfaringar frå prosessar med kommunesamanslåing Suksessfaktorar Vi må ha kunnskap om kva vi har og kva vi får Det må være reelle lokale initiativ og eigarskap til prosessane Prosessane må være opne og inkluderande Kjelde: Distriktssenteret

22 Intensjonsavtale kva og kvifor? Avtalen vedtakast i kommunane synleg semje Kan gi løysingar for viktige tenester og funksjonar Skape tryggleik for innbyggarane Har vist seg å vere eit godt og konkretiserande verktøy Legg klare føringar for den nye kommunen

23 Intensjonsavtale - døme på punkt Målsettingar med samanslåinga Lokalisering av ulike funksjonar/tenester Ordningar for tilsette Lokalisering av senter Kommunenamn og kommunevåpen Høyring av innbyggjarane korleis og konsekvens

24 Dekking av eingongskostnader Standardisert modell utan søknad Differensiert på kommunar og innbyggjarar: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere komm. 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill. 24

25 Reformstøtte Tidlegare: Støtte til infrastrukturtiltak No: Reformstøtte, fri inntekt for kommunen Standardisert modell, ingen søknad Utbetalt når kommunane er slegne saman Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere 5 mill innbyggere 20 mill innbyggere 25 mill. Over innbyggere 30 mill. 25

26 Inndelingstilskotet Vidareført som i dag i reformperioden (nasjonale vedtak før ) Utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i 2016 Kompensasjon for bortfall av: 1. Basistilskot (12,3 mill. i 2014) 2. Netto nedgang regionalpolitiske tilskot Får behalde tilskotet i 15 år + nedtrapping over 5 år Etter reformperioden: Ordninga vert stramma inn, omfang og innretning skal vurderast 26

27 Status per mars 2015 Desse områda har utgreiingar om kommunereform: Ytre Nordfjord: Eid, Selje og Vågsøy Midtre og Indre Nordfjord: Eid, Gloppen, Stryn og Hornindal Store Sunnfjord: Førde, Naustdal, Jølster, Gaular, Florø, Hyllestad, Askvoll, Fjaler og Gloppen HAFS: Hyllestad, Askvoll, Fjaler og Solund Gulen og Solund: Gulen ser sørover mot Nordhordland Sogn: Høyanger, Balestrand, Vik, Leikanger, Sogndal, Luser, Årdal, Lærdal og Aurland 27

28