SAMMENDRAG...5 KOMPETANSE...24

Transkript

1 FAGRAPPORT PROSJEKT SAMHANDLINGSREFORMEN I GJØVIKREGIONEN FORPROSJEKT Rapport overlevert Mette Hafstad Prosjektleder Arne Julsrud Berg Prosjektansvarlig

2 SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN FOR PROSJEKTET SAMHANDLINGSREFORMEN REGIONALT SAMARBEID MÅL FOR PROSJEKTET PROSJEKTGJENNOMFØRING BEGREPSAVKLARINGER OVERSIKT FORKORTELSER...23 KOMPETANSE SAMARBEID OM KOMPETANSE PÅ SYSTEMNIVÅ TILNÆRMING TIL MANDAT KOMPETANSEUTFORDRINGER UTFORDRINGER OG MULIGHETER FORSLAG TILTAK KOMPETANSE SYSTEMNIVÅ FORVENTEDE NYTTEEFFEKTER...27 SYSTEM DELPROSJEKT FOLKEHELSE MANDAT TILNÆRMING TIL MANDAT TVERRSEKTORIELT FOLKEHELSEARBEID KOMMUNENES ANSVAR I FOLKEHELSEARBEIDET FYLKETS ANSVAR FOR FOLKEHELSEARBEIDET UTFORDRINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING FORSLAG TIL TILTAK FORVENTEDE NYTTEEFFEKTER DELPROSJEKT REGIONALE HELSEPLANER UTFORDRINGER OG MULIGHETER FORSLAG TIL TILTAK DELPROSJEKT LEAN MANDAT TILNÆRMING TIL MANDAT OM LEAN UTFORDRINGER OG MULIGHETER ANBEFALINGER...43 GODE PASIENTFORLØP DELPROSJEKT PASIENTFORLØP

3 6.1 MANDAT TILNÆRMING TIL MANDAT AVGRENSNING PASIENTFORLØP KOLS PASIENTFORLØP KREFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER FORSLAG TIL TILTAK FORVENTEDE NYTTEEFFEKTER...62 FELLES FUNKSJONER KORTTIDSPLASSER MANDAT TILNÆRMING TIL MANDAT AVKLARING PASIENTKATEGORIER KAPASITETSBEHOV ERFARINGER FRA ANDRE KOMPETANSE SAMHANDLING UTFORDRINGER OG MULIGHETER FORSLAG TIL TILTAK FORVENTEDE NYTTEEFFEKTER FORSTERKET SKJERMET ENHET MANDAT TILNÆRMING TIL MANDAT MÅLGRUPPE KAPASITETSBEHOV KOMPETANSESTATUS DEMENS ERFARINGER FRA ANDRE SPESIALISTHELSETJENESTEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER FORSLAG TIL TILTAK FORUTSETNINGER FOR DRIFT AV FSE FORVENTEDE NYTTEEFFEKTER REGIONALE BOLIGTILTAK UTFORDRINGER OG MULIGHETER FORSLAG TIL TILTAK REFERANSER

4 SAMMENDRAG SAMHANDLINGSREFORMENS INTENSJONER ER: - Forebygge framfor å reparere - Tidlig innsats framfor sen innsats - Ulike ledd i helsetjenesten skal jobbe bedre sammen - Tjenester nærmere der folk bor - Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre - Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok - Bedre for pasientene sterkere brukermedvirkning VIRKEMIDLER for gjennomføring er av juridisk faglig og økonomisk karakter. De økonomiske virkemidlene skal ha til hensikt å stimulere til tidlig innsats i kommunene. Insentivene som trer i kraft fra handler hovedsaklig om: kommunal medfinansiering av innleggelse og betaling for utskrivningsklare pasienter. Det vil si det som skjer i direkte pasientflyt mellom kommunene og sykehusene. Prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen, (SRIGR), har gjennomført forprosjekt på bakgrunn av identifiserte områder for samarbeid i forprosjektfase og med utgangspunkt i Samhandlingsreformens intensjoner. I tilnærmingen har prosjektet tatt utgangspunkt i de områdene som anses egnet for samarbeid på tvers av de 5 kommunene, i samarbeid med Sykehuset Innlandet. Etter arbeid i forprosjektfasen, foreslås følgende konkrete hovedtiltak: GJENNOMFØRING I HOVEDPROSJEKT Etablere Helsekompetanse Gjøvikregionen, en regional kompetanse og utviklingsenhet - Samarbeid om fag og kompetanseutvikling - Koordinere samhandling mellom kommuner og sykehus/ utdanningsinstitusjoner/ forskning - Prosjektkoordinering fellesprosjekter Samhandlingskoordinator folkehelse Etablere Lærings og mestringstilbud -kompetanseheving helsepedagogikk/ kroppskunnskaping Samhandlingskoordinator kreft VIDEREFØRE NYE FORPROSJEKT Utrede videre samarbeid om korttidsplasser Etablere Forsterket skjermet enhet 5

5 I forprosjektfasen er det jobbet med ulike delprosjekter. Delprosjekter som har konkludert med forslag til konkrete tiltak er: OMRÅDE SYSTEM KOMPETANSE GODE PASIENTFORLØP FELLES FUNKSJONER DELPROSJEKT LOKALE AVTALER KOMMUNER OG HELSEFORETAK FOLKEHELSE SAMARBEID OM KOMPETANSE PÅ SYSTEMNIVÅ KOLS KREFT KORTTIDSPLASSER FORSTEKET SKJERMET ENHET SYSTEM Samhandling kommuner/ spesialisthelsetjeneste Samhandlingsreformen stiller nye krav til samhandlingen mellom 1. og 2. linjetjenesten. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom Helse og omsorgstjenestelovens nedfelte plikt om å inngå lokale, juridisk bindende samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak. I tillegg oppfordres det til mer integrert samarbeid om kompetanseutvikling og bruk av fagressurser på tvers av nivåer. Mål om bedre forløp i pasientbehandlingen stiller krav til at nivåene er bedre koordinert og har gode strukturer for hvordan samarbeidet skal ivaretas. I samarbeidet med spesialisthelsetjenesten forventes i stadig større grad en dialog med kommunene regionvis. Arbeidet med å inngå juridisk bindende samarbeidsavtaler mellom Sykehuset Innlandet og Gjøvikregionen skal foregå med kommunene som samlet region. God samhandling forutsetter likeverdighet mellom partene. Arenaer for å sikre en god dialog mellom partene blir viktig. - Prosjektets forslag om å etablere Helsekompetanse Gjøvikregionen er tenkt som et tiltak for, blant annet, å understøtte samhandlingen med Sykehuset Innlandet. Enheten vil bidra til å sikre et bedre grunnlag for gode prosesser knyttet til de formelle samarbeidsarenaene som allerede eksisterer. I arbeidet med lokale avtaler kan enheten følge opp nødvendige prosesser som grunnlag for inngåelse, implementering og evaluering. Koordinering av videre arbeid med tilpasning til samhandlingsreformens utfordringer i tida framover vil også kunne styrkes gjennom en slik funksjon. Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i befolkningen. På samme måte som helse er en ressurs for den enkelte, er folkehelsa en av samfunnets viktigste ressurser. Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å Fremme befolkningens helse og trivsel Redusere risiko for sykdom og skade Beskytte mot ytre helsetrusler Gjennom samhandlingsreformen med ny folkehelselov og ny helse- og omsorgslov har folkehelsefokuset blitt styrket. Ny folkehelselov, helse- og omsorgslov bidrar til økt fokus på folkehelse. Plan og bygningsloven beskriver også kommunens plikt til å innlemme folkehelseperspektivet i overordnet kommuneplanlegging. Utfordringer for kommunene i å ivareta folkehelseperspektivet knytter seg bl.a. til organisering - folkehelse er et sektorovergripende anliggende det er kommunen som sådan som er ansvarlig, ikke helsetjenesten. Andre konkrete utfordringer er: folkehelse i kommunal planlegging, helseoversikter som grunnlag for beslutning om tiltak, helseopplysning og forebyggende helsetjenester. 6

6 Nye retningslinjer og intensjon om å styrke det forebyggende perspektivet gjør at kommunen nå har behov for å reorganisere seg noe i den hensikt å få folkehelsefokuset integrert i kommunen som helhet. - For å lykkes med dette arbeidet foreslår prosjektet et konkret samordnet tiltak som skal komme alle kommunene til nytte: - Avsette ressurser til en Samhandlingskoordinator for folkehelse. Funksjon for Samhandlingskoordinator folkehelse: være pådriver og støtte i verksetting av gode prosesser og nødvendige tiltak for kommunene sammen eller hver for seg. KOMPETANSE PÅ SYSTEMNIVÅ I utviklingen av kommunenes helse og omsorgstjeneste, med utgangspunkt i Samhandlingsreformens intensjoner og det demografiske utfordringsbildet, vil arbeidet med å sikre tilstrekkelig og rett kompetanse bli særdeles viktig. Det vil bli en utfordring å inneha rett kompetanse og utnytte denne på best mulig måte. I dette inngår en avklaring om hvilken forpliktelse spesialisthelsetjenesten skal ha for å stille sin kompetanse til disposisjon for kommunene på ulike arenaer. Dette er et av punktene som, i følge loven, skal tydeliggjøres i de lokale samarbeidsavtalene. Likeledes utfordres kommunene til en dialog om hvordan 1. og 2. linjetjenesten kan finne løsninger for konstruktivt samarbeid. Kommunenes kompetansebehov vil endre seg ved at nye oppgaver skal ivaretas. Utfordringen ligger også i å utvikle den kommunale tjenesteyting i nye retninger for å klare å opprettholde et godt velferdstilbud for framtida. Mye opplæring/ fagutvikling skjer intern i alle kommuner her ligger det et potensial for samordning og bedre ressursutnyttelse. Endring i kompetansebehov krever også et tettere samarbeid med utdanningsinstitusjoner (jf. nylig inngått samarbeidsavtale mellom HIG og kommunene i Gjøvikregionen). Det forventes i dag i større grad at kommuner er bestillere overfor utdanningsinstitusjonene. Dette stiller krav til å lage kompetanseplaner basert på systematisk kartlegging og analyse. For at kommune skal oppnå å være tilgjengelige samarbeidsparter i relasjon til utdanningsinstitusjoner utfordres vi til å samle oss i regionale samarbeidsstrukturer. - Prosjekt SRIGR foreslår å etablere samordnet kompetansenettverk knyttet til fag- og kompetanseutvikling, Helsekompetanse Gjøvikregionen Enheten kan ha rolle som regionalt sekretariat. Enheten må, i nær tilknytning til helse og omsorgssjefgruppa, bidra til å bygge nettverk mellom de ressursene som finnes i hver kommune for å sikre gevinstrealisering som: ressurseffektiviserig, samordning av ressurser, regional oversikt med god forankring i hver enkelt kommune. GODE PASIENTFORLØP Prosjekt SRIGR har i forprosjektet fokusert på det som er intensjonene i samhandlingsreformen, å satse mer på forebygging og tidligere innsats, særlig styrke tjenestetilbudet til kronikergruppene. De økonomiske insentivene er ment å understøtte en slik satsing. Arbeidet har tatt utgangspunkt i problematikk knyttet til kols. Erfaringer fra denne pasientgruppa forventes å ha stor overføringsverdi til andre grupper med kroniske lidelser. Forebyggende tiltak, både primær-, sekundær-, og tertiærforebygging er vesentlig med tanke på å unngå sykdomsutvikling og begrense utvikling av symptomer og plager. - Tiltak rettet mot kronikergrupper som kommunene anbefales å satse på : økt fokus på det generelle folkehelsearbeidet, etablering av lærings- og mestringstilbud/ pedagogiske helsetilbud sett i sammenheng med videreutvikling av Frisklivssentralene. Individuell plan tilpasset personer med kols, utarbeidelse og implementering, vil bli et konkret tiltak i oppfølgingen. 7

7 Etablering av lærings- og mestringstilbud må etableres som et prosjekt og anbefales utviklet i samarbeid med spesialisthelsetjenesten som har erfaring med drift av slike tilbud. Utviklingen og etableringen av slike tilbud bør ligge ute i hver kommune så tett opp til brukerne som mulig, men koordinering og faglig oppfølging kan vurderes knyttet sammen i et regionalt fagnettverk. Personer som kar fått kreft preges av at de vanligvis har svært mange aktører å forholde seg til i et behandlingsforløp. Problematikken er ofte sammensatt, og mange har begrenset tid noe som stiller krav om rask tilrettelegging. Kommunen i Gjøvikregionen har alle satset på å rendyrke fagstillinger til kreftomsorg og veldig mye bra arbeid gjøres allerede i kommunene på dette området. Gjøvik kommune og Sykehuset Innlandet HF, div Gjøvik ved medisinsk avdeling har gjennomført en prøveordning fra høsten I prøveordningen har kommunens kreftkoordinator deltatt i en avtalt og strukturert dialog med sykehusets fagpersoner om pasientens planlagte behandlingsforløp. Sykehuset Innlandet mener det er positive erfaringer fra tiltaket og etterlyser tilsvarende service for pasienter også hjemmehørende i andre kommuner. Evaluering tilsier bl.a. at tiltaket har bidratt til: tidligere involvering gir økt trygghet for pasient og pårørende ved utskrivlese, personell i kommunen forberedes tidligere (evt behov for kompetanseheving avdekkes) riktigere bruk av sykehusets kapasitet (tidligere ut/ unngå re-innleggelse). - Samhandlingskoordinator kreft foreslås utvidet til å betjene alle kommunene i Gjøvikregionen. Behovet vil være et årsverk fordelt på 2 personer som kan jobbe parallelt opp mot sykehuset og alle 5 kommuner. FELLES FUNKSJONER Korttidsplasser Status for kommunene i Gjøvikregionen synes å være at mye er på plass i hver enkelt kommune med hensyn til å møte de utfordringene som påpekes. Kommunene skal vurdere alternative tjenestetilbud før, etter eller i stedet for innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Så langt er det mye som tilsier at kommunene hver for seg innehar nødvendig kompetanse som forutsetning for å klare å ta imot pasienter som er definert utskrivningsklare. Det forutsettes imidlertid at kommunene hver for seg må gjøre grep for å sikre tilstrekkelig kapasitet og rett bruk av kompetanse for å kunne tilby korttidsopphold og andre oppfølgingstjenester i hjemmet. Behovet for døgnopphold i institusjon kan ikke ses separat, men vil avhenge av dimensjoneringen på kommunens totale tjenestetilbud. Det er fortsatt uklarheter knyttet til et evt. fremtidig behov for et regionalt tjenestetilbud og/ eller kompetansesamarbeid. Usikkerhet knytter seg blant annet til hvordan lovpålagt plikt for kommunene om å tilby døgnopphold for Ø-hjelp fra 2016 bør håndteres på best mulig måte i Gjøvikregionen. I tillegg ligger det store utfordringer knyttet til ivaretakelse av rehabilitering, ut fra prinsipp om sekundær og tertiær forebygging, samt nye retningslinjer for ansvarsfordeling knyttet til rehabilitering mellom nivåene. Det gjenstår også å se hvilke utfordringer som oppstår i praksis når de nye virkemidlene trer i kraft fra Prosjektet foreslår videreført et forprosjekt for nærmere utredning av: - Døgnopphold til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp - Forbedret samhandling om innleggelser og utskrivinger - Rehabilitering, herunder utredning av hvordan lokale, private rehabiliteringsinstitusjoner kan benyttes i det videre arbeidet med Samhandlingsreformen - Lindrende behandling - Kompetanseutvikling 8

8 Skjermet enhet for personer med demens og utfordrende atferd Nasjonal helse og omsorgplan anbefaler interkommunalt samarbeid som et middel for å sikre robuste fagmiljøer i kommunene. Et område som i forstudien ble definert som utfordrende for kommunene og derav utpekt som et område egnet for interkommunalt samarbeid var demens. Særlig har enkelte personer med demens i perioder av sykdomsforløpet så store adferdsmessige og psykologiske symptomer at de vanskelig kan ivaretas på en vanlig skjermet sykehjemsavdeling. Å tilrettelegge et tilbud til personer i denne gruppen stiller krav til personell med spesiell kompetanse i kommunen, tilrettelagte institusjoner og nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Forslag til tiltak: Etablere forsterket skjermet enhet med 8 plasser formål om å utnytte stordriftsfordel og spisskompetanse på en god måte. Nytt, eget forprosjekt må iverksettes for å ta stilling til lokalisering, og mer detaljerte forutsetninger for etablering og drift i et interkommunalt samarbeid. Tiltaket vil svare på Samhandlingsformens intensjon om å samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok. Ulike ledd i helse tjenesten skal jobbe bedre sammen (samarbeid mellom alderspsykiatrien og kommunene) med formål om å redusere behov for innleggelse i spesialisthelsetjenesten. 9

9 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen ble igangsatt med en forstudie fra Det er utarbeidet fagrapport fra forstudien. Resultatet for forstudien med anbefalinger for forprosjektet ble behandlet politisk i det enkelte kommunestyre i oktober Utarbeidet prosjektplan for forprosjekt ble godkjent februar Se spesifisering i rapportens punkt Prosjektet tar utgangspunkt i føringene som beskrives i Stortingsmelding nr. 47, Samhandlingsreformen og et opplevd behov for bedre samarbeid om Helse- og Omsorgstjenester i Gjøvikregionen. Rådmannsutvalget i Gjøvikregionen har på bestilling fra Regionrådet igangsatt prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen. Vedtak i regionrådet : Regionrådet i Gjøvikregionen ber om at kommunene i regionen igangsetter et regionalt forprosjekt med tanke på hvordan kommunene i fellesskap - og i samarbeid med andre sentrale aktører - kan utvikle en strategi for å møte utfordringene i samhandlingsreformen. Mandat for forprosjekt ble vedtatt i kommunestyrene høsten SAMHANDLINGSREFORMEN Stortingsmelding nr. 47, 2010 til 2011 var grunnlaget for igangsetting av det regionale prosjektet Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen. Arbeidet med nytt lovverk med tilhørende forskrifter og Nasjonal Helse og omsorgsplan har pågått i tidsrommet for forprosjektet. Sentralt i det nasjonale arbeidet ligger også beslutning om økonomiske insentiver som skal ha til hensikt å understøtte ønsket utvikling av helsetjenester Oversikt Sentrale dokumenter Stortingsmelding nr.25 ( ) Mestring, muligheter og mening framtidas omsorgsutfordringer Helse og omsorgsdepartementet. Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett sted - til rett tid Helse og omsorgsdepartementet. Stortingsmelding nr. 16 ( ) Nasjonal Helse og omsorgsplan Helse og omsorgsdepartementet Lov om kommunale helse og omsorgstjenesten av Lov om folkehelsearbeid, av Prop. 115 S, Kommuneproposisjonen 2012, Kommunal- og regionaldepartementet 2011 Prop. 1 S, Statsbudsjettet 2012, Finansdepartementet sept Intensjoner i Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen som er ment innført over tid skal gi ny retning for helsetjenesten framover. Sentrale elementer er: Forebygge framfor å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Ulike ledd i helsetjenesten skal jobbe bedre sammen Tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene sterkere brukermedvirkning 10

10 1.2.3 Virkemidler knyttet til samhandlingsreformen Virkemidler til gjennomføring av reformen er både Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske De rettslige virkemidlene er presentert gjennom ny Folkehelselov og Helse og omsorgslov med forskrifter. I denne ligger også hjemlet en plikt for kommuner og helseforetak om å samarbeide. Samarbeidet skal beskrives i juridisk bindende avtaler. Videre beskrives krav til forsvarlighet og pasientsikkerhet og krav til pasient og brukerinnflytelse. Kommunene skal ivareta koordinatorfunksjon. I tillegg beskrives plikten til å etablere tilbud om døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp for pasienter med forverring av en tidligere kjent tilstand. Kommunenes plikt til å medvirke til forskning er også hjemlet i loven. De økonomiske virkemidlene handler om at kommunene får et finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter og en kommunal medfinansiering av somatiske innleggelser og polikliniske konsultasjoner unntatt kirurgi og fødsler. I tillegg oppfordres kommuner og helseforetak til seg imellom å etablere gode samarbeidsløsninger som spleiselag. De økonomiske virkemidlene er ment å stimulere til at kommunene i større grad skal satse på forebyggende tiltak. Plikten for kommunene til å tilby Ø- hjelp døgntilbud gjelder fra Tilbudet tenkes gradvis innfaset fra % tilføres kommunene som øremerket tilskudd. 50 % trekkes ut fra Regionale helseforetak og kan frigis etter prosjektsøknad. Kriterier for dette vil avklares i budsjettarbeidet for Faglige virkemidler kommer i form av flere veiledere og retningslinjer fra sentralt hold. Dette gjelder blant annet retningslinjer for rehabiliteringsområdet, gjennomføringsplan for folkehelseloven i tillegg til veiledere på ulike folkehelseområder m.m. Det utarbeides Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. Nettilgang for helsebiblioteket gjøres tilgjengelig for alt fagpersonell. I tillegg vil det satses mer på helsetjenesteforskning, hvor også kommunene skal være en sentral aktør. Utdanning og rekruttering med rett kompetanse blir sentralt. Organisatorisk vil samhandlingsreformen kreve at det etableres arenaer for dialog mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Formål om styrket brukermedvirkning fordrer at det må etableres system som sikrer gode arenaer for dialog med brukere og ansattes organisasjoner. Etablering av lokalmedisinske sentra er, i Nasjonal helse og omsorgplan, benyttet som et begrep for å beskrive helhetlig og integrerte tjenester før, istedenfor og etter innleggele i sykehus basert på sammenhengende pasientforløp - i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og gjerne flere kommuner involvert. I planen beskrives noen kjennetegn på et godt lokalmedisinsk senter: - Vekt på egenmestring og tidlig intervensjon - Inkluderer rehabilitering og læring/ mestring Tverrfaglig tilnærming - Habilitering/ rehabilitering tilbud til barn og unge samt personer med kroniske lidelser og kognitiv svikt (ofte demens) inngår Lokale dokumenter Fagrapport prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen forstudie, aug 2011 Utarbeidet prosjektplan for Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen Kompetanseplaner for den enkelte kommune i Gjøvikregionen Samarbeidsavtale mellom Sykehuset Innlandet HF og hver av kommunene og felles prosedyrer godkjent av ASU. Strategisk plan for Gjøvikregionen ( ) Regionrådet

11 1.3 REGIONALT SAMARBEID Strategisk plan for Gjøvikregionen beskriver under satsningsområde 6, Utvikling av gode kommunale tjenester følgende utfordring: Økende krav til omfang og kvalitet på de kommunale tjenester uten at de økonomiske rammer øker tilsvarende for den enkelte kommune, tvinger fram løsninger for mer effektiv drift. Det er en utfordring å etablere gode regionale eller interkommunale samarbeidsløsninger knyttet til kommunale kjerneoppgaver og støttefunksjoner. I planen vises det videre til at vellykkede tjenestesamarbeid kjennetegnes ved styrking av kompetanse, kvalitet på tjenestene og kostnadseffektivitet. Et annet motiv kan være knyttet til å rekruttere/beholde fagfolk og redusere sårbarhet når nøkkelpersonell flytter på seg. For dette satsningsområdet er følgende mål nedfelt i planen: Utvikle samarbeidstiltak og fellesløsninger som gir mer effektiv drift, bedre kompetanse og kvalitet samt redusert sårbarhet. Tilhørende strategier for å nå målet er: Jf. pkt.6.1: 1. Kartlegge eksisterende samarbeidsområder og vurdere forbedrings- og effektiviseringstiltak innenfor disse. 2. Vurdering av og etablering av nye samarbeidsområder skal gjennomføres som prosjekter etter PLP-metodikken. 3. Ha et åpent og aktivt forhold til å delta i effektiviserings- og omstillingsarbeider/- prosjekter, minimum delta fram til forstudien er gjennomført. 4. Rådmannsgruppa har ansvar for disse prosessene og skal presentere en årlig sak om status i arbeidet og forslag til hvilke områder en skal arbeide videre med i året som kommer. 5. Sikre en balansert og forutsigbar kommunevis ansvarsfordeling gjennom en helhetlig vurdering av regionale samarbeidstiltak. 6. Gjennomføre målrettede tiltak for å sikre kommunene i regionen nødvendig tilgang av kvalifisert arbeidskraft Jf. pkt Framstå samlet og gjennomføre felles framstøt mot andre myndigheter og beslutningstakere Begrunnelse for samarbeid Kommunalsjef Aasbjørn Pålshaugen i Gjøvik kommune har i 2 notater ril rådmannsgruppa/ regionrådet beskrevet oppsummert noen utfordringer og råd vedrørende samarbeidet i Gjøvikregionen: Etablering og drift av interkommunale samarbeid er krevende prosesser. Dette har sammenheng med at slikt samarbeid i tillegg til utfordringene i å samordne ulike kulturer, etablere nye/felles arbeidssett, etc., enten innebærer overføring av myndighet, og/eller etablering av ressurskrevende og tungrodde styringsmodeller. 12

12 Denne type ulemper/utfordringer må så veies opp mot de gevinster samarbeidet kan gi på lang sikt, materielt og/eller kvalitativt. En viktig - og i noen tilfelle avgjørende - premiss det er viktig å være seg bevisst og ta utgangspunkt i, vil derfor være - hvorfor etablere et samarbeid? I svaret på dette spørsmålet vil begrunnelsen for samarbeidet bli tydeliggjort. Svaret på spørsmålet om hvorfor vil med andre ord kunne være avgjørende for hvorvidt konkrete samarbeidsprosjekter bør/skal igangsettes/realiseres, eller ikke. Mulige begrunnelser: 1 1. Oppnå stordriftsfordeler eller kvalitetsgevinster ved å samarbeide om tradisjonelt interne oppgaver/områder 2. Sikre rekruttering/kompetanse til små og sårbare fagmiljøer 3. Forebygge /unngå tvangsekteskap 4. Etablere interkommunale samarbeid i en bevisst strategi for å forberede en kommende kommunesammenslåing. Forlovelse før ekteskapet De spesifikke kriteriene for å identifisere og vurdere et fagområde eller en tjeneste som aktuell for et konkret samarbeid vil nødvendigvis bli forskjellig, avhengig av hvilken av disse begrunnelsene som er relevante for et mulig samarbeid. Gjøvikregionen har vedtatt følgende målsetting for interkommunalt samarbeid: Utvikle samarbeidstiltak og fellesløsninger som gir mer effektiv drift, bedre kompetanse og kvalitet, samt redusert sårbarhet. 2 Målsettingen/begrunnelsen for interkommunale samarbeid i Gjøvikregionen er med andre ord i tråd med pkt 1 og 2 i opplistingen over. Dette tilsier at: Nøkkelkriteriene for å identifisere og vurdere aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen bør knyttes opp til begrepene stordriftsfordeler, kvalitetsgevinster og/eller å sikre kompetanse/rekruttering Politisk interesse Med henvisning til det notat (note 6) bør også graden av politisk interesse/oppmerksomhet ha betydelig vekt i en vurdering av hvorvidt et fagområde eller en tjeneste er aktuell for et interkommunalt samarbeid. Fagområder/tjenester politikere ønsker å ha tett oppfølging av/ påvirkning på kan bli svært utfordrende å legge til et interkommunalt samarbeid. Med andre ord vil ikke nødvendigvis alle samarbeidsområder som tilfredsstiller kriterier knyttet til begrepene i rammen over, være aktuelle samarbeidsområder. I matrisen under er disse to dimensjonene sammenstilt: 1 Ref. Hvordan lykkes med interkommunalt samarbeid? Karl Gunnar Sanda, Telemarksforskning 2 Strategisk plan for Gjøvikregionen , vedtatt

13 Politisk interesse Stor Liten Materielle og/eller Kvalitative gevinster Små Store Figur 1 Kriterier for vurdering av mulige samarbeidsområder For at et fagområde eller en tjeneste skal være aktuell for et interkommunalt samarbeid bør det/den med andre ord kunne defineres inn i det grønne feltet stor materiell/kvalitativ gevinst, og liten politisk interesse. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen bør som hovedregel tilfredsstille kriteriet liten politisk interesse Modeller for interkommunalt samarbeid I KRD s veileder om vertskommuneloven heter det: Kommunene er selvstendige rettssubjekter. Kommunene kan derfor i utgangspunktet selv bestemme hvordan oppgaver skal organiseres innad i kommunen, men også om kommunen skal inngå i et samarbeid med andre kommuner på et gitt område. Lovverket setter imidlertid noen grenser for kommunenes frihet til å organisere sin virksomhet i interkommunale enheter. Det vises videre til at når det skal sies noe generelt om adgangen til å organisere kommunal virksomhet sammen med andre, kan det være nyttig å dele inn ulike typer av virksomhet i kategorier. Det er flere måter å gjøre dette på og det foreligger ingen fast terminologi eller kategorier for en slik inndeling, men det vises til at følgende overordnede inndeling kan være nyttig (de ulike kategoriene kan være overlappende): 1. Konkurranseutsatt forretningsdrift i samarbeid med andre kommuner eller private 2. Samarbeid om administrative støttetjenester 3. Faglige eller politiske uformelle nettverk m.m. 4. Samarbeid om drift og organisering av tjenesteyting eller serviceoppgaver 5. Samarbeid om lovpålagte oppgaver som innebærer mer eller mindre grad av offentlig myndighetsutøvelse 14

14 Valg av modell for et konkret samarbeid vil i stor grad være knyttet opp til hvilken av disse kategoriene samarbeidet sorterer under. Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Økende grad av selvstendighet Redusert politisk kontroll Kommune (etat) Vertskommune KL 28 Interkommunalt samarbeid m/styre KL 27 IKS AS, stiftelser, foreninger, mm Figur 2: Hovedmodeller for interkommunalt samarbeid Disse ulike modellene for interkommunalt samarbeid er regulert i lovverket. IKS og AS er pr definisjon egne rettssubjekter, mens ved samarbeid etter KL 27 og 28 vil en konkret vurdering måtte avgjøre hvorvidt samarbeidet må etableres som et eget rettssubjekt. Modellene beskrives ikke nærmere her, men KRD har gitt ut en egen veileder 3 om vertskommunemodellen og dens ulike varianter. Dersom det er aktuelt med overføring av offentlig myndighetsutøvelse 4 påbyr kommuneloven (KL) at vertskommunemodellen - KL 28 benyttes. Vertskommunesamarbeid som omfatter myndighetsutøvelse i saker av prinsipiell betydning krever en folkevalgt nemnd, omfattes kun saker av ikke-prinsippiell betydning kan det etableres et administrativt samarbeid. Et annet forhold som er viktig å avklare er hvorvidt samarbeidet kan kommer i strid med LOA (Lov om offentlige anskaffelser). Dette er særlig aktuelt dersom en kommune skal utføre tjenester for en annen kommune i et rent avtaleforhold 5. Hvilken modell som velges vil være avhengig av samarbeidets innhold og omfang. Samarbeid etter KL 27 og 28 har vært de aktuelle modeller for de seneste etableringene, med alle fire hovedmodeller vil kunne være aktuelle i framtidige samarbeid. Ut fra kriteriet i pkt 3 liten politisk interesse bør dette også avspeiles i hvilke samarbeidsmodeller som er aktuelle. Dette tilsier at: Jfr. FVL 2 vedtak som har betydning for innbyggernes rettigheter og plikter 5 Fra KRD s veileder: Når kommuner deltar i en vertskommune, og denne tilbyr tjenester for eller på vegne av flere kommuner, må det tas stilling til om denne virksomheten må anses å være en del av deltakerkommunenes interne tjenestetilbud, eller om det er en anskaffelse som faller inn under regelverket om offentlige anskaffelser. og videre alle tildelinger som ikke skjer på grunnlag av kontrakt faller utenfor regelverket om offentlige anskaffelser. 15

15 Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen skal som hovedregel ikke omfatte områder som krever felles folkevalgt nemnd etter KL 28c. Mer om det interkommunale samarbeidet Gjøvikregionen kan leses i vedlegg til sak i regionrådet MÅL FOR PROSJEKTET I prosjektplanen er mål for prosjektet definert: Mål for forprosjekt Innen foreligger en faglig sluttrapport som beskriver forutsetninger og forventet konsekvens av regional samhandling kommunene i mellom og mellom Gjøvikregionen og Sykehuset Innlandet med utgangspunkt i de områdene som er foreslått i forstudien og presisert i prosjektspesifikasjonen: strategi for prosessen med å utarbeide regionale helseplaner hvordan Lean metodikk kan bidra inn i forbedringsprosesser herunder hvordan dette kan gjennomføres i samarbeid med aktuelle kompetansepartnere i Gjøvikregionen som Sintef Raufoss, Høgskolen og Fagskolen i Gjøvik forutsetningene for å utarbeide en helhetlig strategi for folkehelsearbeid i Gjøvikregionen, med forslag og beskrivelse av ett konkret samarbeidsprosjekt knyttet til forebyggende helsearbeid. med utgangspunkt i pasient/ brukergruppene: kreft eller kols en skisse for nye måter å utnytte og videreutvikle kompetanse i nye samarbeidsformer. Nye strukturer for samhandling skal sikre kvalitativt gode tjenester til brukergruppene, samt sikre robuste fagmiljøer i kommunene i Gjøvikregionen. behov, forutsetninger og forventet gevinst av felles kompetanseplan for hele Gjøvikregionen forutsetninger og konsekvenser for etablering av en forsterket avdeling i institusjon for personer med lidelser, hovedsakelig demens, som gir store adferdsutfordringer og derav utløser et skjermingsbehov forutsetningene for etablering av mer spesialiserte korttidsplasser i institusjon til disposisjon for kommunene i Gjøvikregionen forutsetningene for etablering av botilbud for personer med rus- eller omfattende psykisk problematikk, i form av gjennomgangsboliger, som et regionalt samarbeid Resultatmål etter gjennomføring av hovedprosjekt: Befolkningen i Gjøvikregionen skal være sikret et kvalitativt godt tilbud om korttidsopphold i institusjon når behovet er til stede. 6 Se notat utarbeidet av Aasbjørn Pålshaugen regionalt samarbeid om utvikling av kommunale tjenester, datert vedlegg til sak i regionrådet samt notat til rådmannsgruppa datert

16 Befolkningen i Gjøvikregionen som har demens eller annen kognitiv lidelse som medfører store adferdsproblemer, skal være sikret et kvalitativt godt tilbud når behovet er til stede. Befolkningen i Gjøvikregionen som har hatt langvarig opphold i institusjon for behandling av psykisk lidelse og/eller rusavhengighet med behov for etterfølgende rehabilitering skal være sikret et kvalitativt godt tilbud i regionen som ledd på veien til et selvstendig liv. Felles folkehelsestrategi for Gjøvikregionen skal sikre et kunnskapsbasert, tverrsektorielt folkehelsearbeid i tråd med ny folkehelselov og ny regional plan for folkehelse i fylkeskommunen. 1.5 PROSJEKTGJENNOMFØRING Prosjektet er gjennomført i henhold til utarbeidet prosjektplan. PLP, (Prosjektlederprosessen), er benyttet som metode for gjennomføringen. Prosessen er nærmere beskrevet i Sluttrapport for prosjektet. Forprosjektet er innvilget skjønnsmidler til omstilling i kommunene fra Fylkesmannen i Oppland med kr i 2011 til prosjektgjennomføring. Fra Helsedirektoratet har forprosjektet i 2011 mottatt kr Organisering Prosjekteiergruppe Rådmennene i Gjøvikregionen med Divisjonsdirektør SI HF Gjøvik Styringsgruppe: Sykehuset Innlandet: Divisjon psykisk helse Divisjon HAB/ Rehab Brukerrepresentant Repr for de 5 kommunene Tillitsvalgte NSF/ FF Regionkoordinator Prosjektansvarlig: Arne J Berg Prosjektleder: Mette Hafstad Prosjektgruppe Referansegruppe Brukerråd HO ledergruppa Gjøvik Allmennlegeforening DELPROSJEKTER System Kompetanse Felles funksjoner 17

17 1.5.2 Prosjekteier Prosjekteiergruppa har i prosjektets forprosjektfase bestått av Navn Stilling Ressurseier Trond Lesjø Rådmann Gjøvik kommune Bjørn Fauchald Rådmann Vestre Toten kommune Per Kinn / Aslaug Dæhlen Rådmann Østre Toten kommune Jarle Snekkestad Rådmann Nordre Land kommune Nils Hesthagen Rådmann Søndre Land kommune Rasmus Vigrestad/ Kari Mette Vika/ Rolf Kulstad Divisjonsdirektør Gjøvik Sykehuset Innlandet Oppdragsgiver Regionrådet, jf vedtak av Referansegrupper Helse og omsorgslederne i regionen Brukerråd Gjøvik allmennlegeforening Tillitsvalgte Styringsgruppa Syringsgruppas sammensetning: Navn Stilling Ressurseier Arne Julsrud Berg Prosjektnsvarlig / kommunalsjef Østre Toten kommune Ian Gustad Avdelingssjef SI Div Hab./ rehabilitering Marianne Lundgård Rådgiver SI Div Psykisk helse Tore Jan Killi Regionkoordinator Gjøvikregionen Petter Håkonsen Brukerrepresentant Rådet for funksjonshemmede,gjøvik Anita Wist Helse og omsorgssjef Gjøvik kommune Randi Skare Omsorgssjef Vestre Toten kommune Kjartan Tosterud Omsorgssjef Østre Toten kommune Odd Syversen Kommunalsjef Søndre Land kommune John Løvmoen Kommunalsjef Nordre land kommune Anne Kari Kirkeby HTV Fagforbundet Østre Toten kommune Gunn Nerseth HTV Norsk Sykepleierforbund Gjøvik kommune 18

18 1.5.4 Prosjektgruppa Prosjektgruppas sammensetning: Navn Stilling Ressurseier Mette Hafstad Prosjektleder Gjøvikregionen Roger Vestrum Delprosjektleder Folkehelse Fagkoordinator frisklivssentralene i Oppl Iver Hofsmarken Brukerrepresentant Øverby helsesportsenter Brukerutvalget SI Kari Mette Vika Divisjonsrådgiver SI HF divisjon Gjøvik Eli Linnerud Prosjektleder helse og omsorg Gjøvik kommune Heidi Vifladt Seksjonsleder HIG Inger Gamme Doktorgradsstipendiat HIG/ SRM Mandat Prosjektleder/ delprosjektleder forbereder møtene og legger fram problemstillinger for gruppa. Gruppa skal være rådgivende med hensyn til: - hvem som bør involveres i de ulike prosjektene - Evaluering ved avslutning av prosjekt - Bruk av referansegrupper brukerrepr. rolle? - metodisk tilnærming - fremdriftsplan og prioriteringer - kommunikasjonsplan - Være rådgivende for utarbeidelse av prosjektrapport og sluttrapport Prosjektleder /PL)er ansvarlig for prosjektet som helhet og rapporterer til prosjektansvarlig (PA) / styringsgruppe på oppdrag fra PA. Delprosjektledere rapporterer til prosjektleder. Brukerrepresentanten ivaretar referansefunksjonen til den regionale gruppen av brukerråd i samarbeid med prosjektleder. Prosjektleder Mette Hafstad var innledningsvis engasjert som prosjektleder i 80%. Engasjement ble økt til 100% fra Prosjektgruppa har bestått av 2 delprosjektledere som har koordinert arbeidsgrupper knyttet til delprosjektene Folkehelsearbeid og Felles funksjoner -korttidsplasser. Roger Vestrum som er ansatt ved Øverby helsesportssenter, med funksjon som fagkoordinator for Fysiotekene i Oppland, har ledet delprosjekt folkehelse. Delprosjektleder for felles funksjoner korttidsplasser, Eli Linnerud tiltrådte prosjektgruppa i mai måned. Arbeidsgruppa knyttet til korttidsplasser hadde sitt første møte Delprosjekt Kompetanse har blitt ledet av Hafstad. Heidi Vifladt, seksjonsleder avdeling for teknologi og samfunn ved Høgskolen i Gjøvik som faglig veileder. I tillegg har prosjektgruppa innbefattet Inger Gamme, doktorgradsstipendiat knyttet til Høgskolen i Gjøvik. Inger Gamme er i tillegg tilknyttet Sintef Raufoss Manufacturing. Hun bruker prosjektet som case i sitt forskningsarbeid. I gruppa var hun også tiltenkt å ha rolle som kompetanseperson og veileder i bruk av Lean metodikk. Sykehuset Innlandet HF har vært representert ved Kari Mette Vika, divisjonsrådgiver. 19

19 Brukerrepresentasjon er ivaretatt av Iver Hofsmarken fra Brukerrådet Sykehuset Innlandet. Øvrige deltagere i prosjektets delprosjekter/ arbeidsgrupper skal sikre medvirkning fra aktuelle ressurspersoner fra alle 5 kommuner og Sykehuset Innlandet og brukerepresentasjon Skjematisk oversikt delprosjekter Prosjektplanen er bygget opp i henhold til følgende strukturering av delprosjekter: PROSJEKT SAMHANDLINGSREFORMEN I GJØVIKREGIONEN FORPROSJEKT 2011 FOLKEHELSE LEAN REGIONALE HELSEPLANER KOMPETANSE FELLES FUNKSJONER STRATEGIARB PASIENTFORLØP KOMPETANSE PÅ SYSTEMNIVÅ FELLES BOENHETER KONKRET TILTAK FORSTERKEDE PLASSER I INSTITUSJON REGIONALE KORTTIDS- PLASSER 20

20 Under veis i arbeidet med prosjektet, har denne forståelsen blitt noe endret. Fagrapporten bygges derfor opp i henhold ny organisering og forståelse av de ulike elementene i prosjektarbeidet: FORPROSJEKT 2011 FOLKEHELSE LEAN REGIONALE HELSEPLANER GODE PASIENTFORLØP FELLES FUNKSJONER STRATEGIARB KOLS KREFT FELLES BOENHETER KONKRET TILTAK FORSTERKEDE PLASSER I INSTITUSJON REGIONALE KORTTIDS- PLASSER KOMPETANSE 21

21 1.6 BEGREPSAVKLARINGER Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i befolkningen. På samme måte som helse er en ressurs for den enkelte, er folkehelsa en av samfunnets viktigste ressurser. Folkehelsearbeid Folkehelsearbeidet er samfunnets innsats for å påvirke det som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og fysisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler. I tillegg er utjevning av sosiale helseforskjeller viktig i dette arbeidet. Frisklivsentral En frisklivsentral er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging innenfor fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og rus. Ulike kurs- og frisklivstilbud er knyttet til frisklivssentralene. Helsefremmende og forebyggende arbeid Helsefremmende arbeid innebærer å forbedre befolkningens helse. Dette handler også om sykdoms- og skadeforebyggende arbeid: Primærforebygging innbærer å styrke helsen og hindre utvikling av sykdom, skade eller lyte. Sekundærforebygging handler om å stanse sykdomsutvikling og/eller hindre tilbakefall. Tertiærforebygging innebærer å hindre forverring og sikre et best mulig liv med den helsesvikten man har. Lindrende behandling som aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Lindring av smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale problemer, og åndelige/eksistensielle behov. Målet med all behandling, pleie og omsorg er at pasienten og den pårørende skal ha best mulig livskvalitet. Lokalmedisinsk senter Et lokalmedisinsk senter er et helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med et sykehus om tjenester. Dette kan være tjenester før sykehusbehandling eller etter sykehusbehandling. (regjeringen.no) Lærings og mestringssenter Et lærings- og mestringssenter bygger på erkjennelsen av at opplæring og gode metoder for mestring er like viktig som medisinsk behandling. Dette gjelder for mennesker med kroniske lidelser eller langvarige sykdommer. Slik opplæring er også viktig for pårørende. LMS skal tilby ulike lærings- og mestringskurs LMS skal delta i helsefremmende og forebyggende arbeid LMS skal bidra til at helsepersonell kan bli bedre til å lære fra seg ved å opprette helsepedagogisk nettverk LMS skal være et aktivt informasjonssenter med tilgang til internett (www. helsedialog.no) Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. (European Association for Palliative Care (EAPC) / WHO) 22

22 1.7 OVERSIKT FORKORTELSER Forkortelse APSD ASU DPS EPJ FSE GSU HF HIG IKS IKT IPLOS KIR KL KOLS KS LMS LTOT MED NCE NSF OFK PA PDA PE PL PLP RO SamAks SI SIKT SRM WHO Forklaring Adferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Administrativt Samarbeidsutvalg Distriktspsykiatrisk senter Elektronisk pasientjournal Forsterket, skjermet enhet Geografisk samarbeidsutvalg Helseforetak Høgskolen i Gjøvik Interkommunalt selskap Informasjons og kommunikasjonsteknologi Individbasert pleie og omsorgsstatistikk Kirurgisk Kommuneloven Kronisk, obstruktiv lungelidelse Kommunenes Sentralforbund Lærings- og mestringssenteret (brukes også som forkortelse for Lokalmedisinsk senter, men ikke i denne rapport.) Long time Oxygen treatment (Langtidsbehandling oksygen) Medisinsk Norwegian centres of Expertise Nors Sykepleierforbund Oppland Fylkeskommune Prosjektansvarlig Personal digital assistent (bærbar mobil enhet som kan kobles til Internett og yte personlig informasjon - eks. deler av pasientjournal, arbeidsliste osv.) Prosjekteier Prosjektleder Prosjektlederprosessen Ressurssenter for omstilling i kommunene Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og Kommunale sykehjem Sykehuset Innlandet Samordning IKT i Gjøvikregionen Sintef Raufoss Manufacturing World Health Organisation (verdens helseorganisasjon) 23

23 KOMPETANSE 2 SAMARBEID OM KOMPETANSE PÅ SYSTEMNIVÅ 2.1 TILNÆRMING TIL MANDAT Oppdraget knyttet til dette arbeidet er beskrevet i mandat/ oppdrag i rapportens kp.6.1. Under veis i prosjektarbeidet har vi gjort en reorganisering av fokusområdene jf. kp Dette med bakgrunn i den erkjennelsen at alle delprosjektene har hatt kompetanseutfordringer som tema i sitt arbeid fra noe ulik innfallsvinkel. Alle grupper konkluderer med at det er utfordringer knyttet til rett kompetanse, tilstrekkelig kompetanse, bruk av kompetansen på nye måter. I tillegg er det nødvendig å videreutvikle systemer og samarbeidsformer som understøtter ønsket flyt. Temaet samarbeid om kompetanse på systemnivå har vært jobbet med i ulike deler av prosjektorganisasjonen, i prosjektets ulike arbeidsgrupper, prosjektgruppa og i egne møter satt sammen av utvalgte medarbeidere. 2.2 KOMPETANSEUTFORDRINGER I utviklingen av kommunenes helse og omsorgstjeneste, med utgangspunkt i Samhandlingsreformens intensjoner og det demografiske utfordringsbildet, vil arbeidet med å sikre tilstrekkelig og rett kompetanse bli særdeles viktig. Det vil bli en utfordring å inneha rett kompetanse og utnytte denne på best mulig måte. Kommunenes kompetansebehov vil endre seg ved at nye oppgaver skal ivaretas. Utfordringen ligger også i å utvikle den kommunale tjenesteyting i nye retninger for å klare å opprettholde et godt velferdstilbud for framtida. I dette ligger også behovet for å være med i utvikling og implementering av ny teknologi, både i forhold til kommunikasjonssystemer mellom fagpersoner og til brukere. Vi står også overfor en rivende utvikling knyttet til bruk av ulik omsorgsteknologi som et supplement til personbistand. Kommunene skal i større grad satse på å jobbe forebyggende. I dette ligger utfordringer knyttet å videreutvikle primær-, sekundær og tertiærforebyggende fokus. For helse og omsorgstjenestene gjelder i hovedsak det siste. Som nevnt i andre deler av rapporten (kp og 6.7.1) ligger det sterke anbefalinger om at kommunene i større grad bør tilby lærings og mestringstilbud. Dette krever at kommunene må bygge opp helsepedagogisk kompetanse i sterkere grad enn i dag. Annen type kompetanse som kan ses viktig i tida framover er: samhandlingskompetanse, endringskompetanse, kompetanse i systematisk forbedringsarbeid. Kommunene blir også gjennom ny Helse og omsorgslov pålagt ansvar for tilrettelegging av forskning, noe som stiller nye krav til kommunenes kompetanse for å kunne innta en aktiv rolle. Det stilles krav til bedre koordinering og samhandling i helsetjenesten, noe som krever bedre tilrettelegging av samarbeidsstrukturer på tvers av nivåer. Det pekes på bedre strukturer for å sikre kompetanseflyt mellom 1. og 2. linjetjenesten. Dette kan dreie seg om nye måter å samarbeide på, f. eks i ambulante team, med faglig veiledning fra spesialister gjennom elektronisk kommunikasjon, felles fagutviklingsprogrammer osv. Nasjonal helse og omsorgplan anbefaler interkommunalt samarbeid som et middel for å sikre robuste fagmiljøer i kommunene. I arbeidet med å sikre at kommunene innehar riktig kompetanse er spesialisthelsetjenesten og utdanningsinstitusjoner viktige samarbeidspartnere. For eksterne samarbeidspartnerne er det utfordrende å skulle kommunisere og samarbeide med hele det antall av enkeltkommuner de forholder seg til. Dersom kommunene ønsker å bli en tydeligere part i samhandlingsfeltene oppnår vi dette i større grad ved å opptre som samlet region. Fastlegene beskrives i Nasjonal helse og omsorgsplan som en enda mer sentral aktør som ansvarlig for koordinering og oppfølging av pasienter på sin liste. Legenes medisinskfaglige 24

24 kompetanse blir helt nødvendig i videreutviklingen av den kommunale tjenesteyting. Det vil bli nødvendig å se nærmere på hvordan fastlegene og den øvrige helse og omsorgstjenesten samhandler. Spørsmål som kan være relevante: Er det gode nok samarbeidsstrukturer mellom fastleger og hjemmesykepleien? Har fastlegene tilstrekkelig muligheter og oversikt over de tilbud pasienter kan henvises til for tettere oppfølging i andre deler av det kommunale systemet frisklivssentraler, mestringstilbud, rehabiliteringstilbud osv.? 2.3 UTFORDRINGER OG MULIGHETER Utfordringsbildet knyttet til kompetanse handler om behov for kompetanse på nye områder og bedre utnyttelse og foredling av allerede eksisterende kompetanse. I utfordringsbildet ligger også å finne de gode strukturene som sikrer at vi best mulig får nødvendig flyt. Systematisk arbeid med kompetanseplaner vil bli viktig. Dette innebærer å ha gode systemer for kartlegging og registrering av status i den enkelte kommune, for så å analysere og definere ønsket utvikling. Utdanningsinstitusjonene forventer i større grad enn tidligere et samarbeid med kommunene. De forventer en bestilling fra kommunene om hva slags utdanning vi har behov for og innspill til utdanningens innhold. Dette stiller krav til kommunenes systematikk i dette arbeidet. Gjøvikregionen, ved rådmannsgruppa har signert en intensjonsavtale med Høgskolene/ KS som forplikter oss til deltagelse i et samarbeidsforum, som en region. For å ha den nødvendige oversikten stilles det krav til at regionens kommuner er samkjørt i arbeidet med kompetanseplanlegging. Samhandling med spesialisthelsetjenesten innebærer utfordringer på flere nivå. Det er allerede etablert mange arenaer for samarbeid om kompetanseutveksling mellom fagpersoner knyttet til samarbeid om enkeltpersoner, grupper av pasienter, samarbeidsprosjekter og formelle samarbeidsstrukturer som ASU og GSU. Eksempler på faglig samarbeid er Klinisk samarbeidsutvalg og sykepleienettverk for kreft, SamAks, ulike samarbeidstiltak mellom kommuner og Lærings og mestringssenteret, utarbeidede felles prosedyrer og behandlingslinjer, felles fagdager osv. Flere prosesser pågått I prosjektperioden har demonstrert tydelig at behovet er stort for å sikre gode prosesser for å videreutvikle samarbeidet mellom nivåene for framtida. Et tydelig eksempel som synliggjør utfordringer knyttet til mangel på samordning i dag, er arbeidet med etablering og implementering av behandlingslinjer. Eksempelvis har Sykehuset Innlandet HF med noe samarbeid knyttet til kommunene gjennom praksiskonsulent og en kommune i Gudbrandsdalen utviklet behandlingslinje kols. Behandlingslinjen ble publisert høsten I vår spørreundersøkelse i regi av prosjektet ca 1 år etterpå oppgir 56% av fastlegene at de ikke kjenner til behandlingslinjen. For den øvrige helse og omsorgstjenesten er det hele 85% som aldri har hørt om denne. Dette tilsier at vi har et stort forbedringspotensial for å lykkes i å kvalitetssikre at gode intensjoner blir verktøy som benyttes i praksis. Gjøvikregionens styrker - Tradisjonelt god dialog med Sykehuset Innlandet divisjon Gjøvik gjennom flere år - Geografisk nærhet til spesialisthelsetjenester - Har gode utdannings- og forskningsinstitusjoner i vår midte, Høgskolen med Senter for omsorgsforskning og Fagskolen - Gjøvikregionen innehar funksjonen Utviklingssenter for sykehjem. Dette bør ses som en ressurs inn i samarbeidet om kompetanseutvikling for øvrig - Har tradisjoner for interkommunalt samarbeid legevakt, Gjøvikregionen helse og miljøtilsyn IKS, samarbeid om IKT osv. - Samarbeidet gjennom prosjekt SRIGR har styrket ytterligere engasjement og erkjennelse av behovet for et regionalt samarbeid. 25

25 2.4 FORSLAG TILTAK KOMPETANSE SYSTEMNIVÅ Etablere regional kompetanse- og uviklingsenhet Helsekompetanse Gjøvikregionen Basisfunksjoner enheten skal ivareta: FAG OG KOMPETANSE- UTVIKLING SAMHANDLING PROSJEKTKOORDINERING Oppgaver for regional kompetanse- og utviklingsenhet: Regionens utenriksminister Koordinere samarbeidsprosesser med Sykehuset Innlandet m.m kontaktadresse inn til kommunene Følge opp og kvalitetssikre implementering av saker GSU/ ASU - Utarbeidelse og implementering av felles prosedyrer, standarder, behandlingslinje og lignende Kontakt mot Høgskole, Fagskole, Felles kompetanseplaner Felles internopplæring hvor det er hensiktsmessig Implementering av nasjonale retningslinjer Koordinere fagnettverk Koordinere høringer Ressursbank - Felles fillagring, Informasjonsoppgaver Prosjektoppfølging/ koordinering Legge til rette for forskning Skaffe ekstern finansiering, prosjekt-/ forskningsmidler Oppgaver som kan vurderes: Samarbeid fagsystemer IT Koordinere pasient- og pårørende opplæring Brukermedvirkning på systemnivå 26

26 2.4.1 Organisering/ Gjennomføring Enheten etableres med 2 faste årsverk i basis. Det bør være 1 daglig leder og medarbeider(e) tilsvarende 1 årsverk. I tillegg må hver kommune stille til disposisjon personellressurs tilsvarende 20%. Her anses det mest hensiktsmessig at det er personer med 100% stilling i hver kommunen som bruker 20% av sin stilling mot Samhandlingsenheten. Gjennom dette tenkes at man sikrer forankringen til hver enkelt kommune og kan spille mer på lag. På den måten får også hver enkelt kommune større utbytte av sin fagutviklingsmedarbeider. Det vil være behov for tilgang på merkantile støttefunksjoner. Med en ressurstilgang i dette omfanget må en gjøre en prioritering av opplistede funksjoner som enheten skal ivareta innledningsvis. Prioriterte områder: Hva ser HO lederne som det viktigste å starte med? - internundervisning er krevende - samarbeid med utdanningsinstitusjoner - Kompetanseplaner - Kommunikasjon mot SI Frisklivssentraler og lærings og mestringsfunksjoner bør ses i sammenheng. (referat styringsgruppa 28.10) For prosjekter som velges tilknyttet Samhandlingsenheten defineres egen organisering og finansiering. Ressurseier: Fagnettverk: Arbeidsgiveransvar: Rådmannsgruppa Helse og omsorgsledergruppa Verstkommunen (2 årsverk) Samhandlingsenheten bør ha et nært samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem. Samhandlingsenheten ses på som et samarbeidstiltak på administrativt nivå. Samarbeidet bør nedfelles i en samarbeidsavtale som tydeliggjør enhetens myndighet og rolle samt den enkelte kommunes forpliktelser til å følge opp resultater fra enhetens arbeid. Videre må finansieringsnøkkel av drift og tiltak defineres. Det foreligger allerede en vedtatt fordelingsnøkkel knyttet til finansiering vedtatt med bakgrunn i andre regionale tiltak: Fordelingsnøkkel Innb Andel av innb 40% likt 60% innb Kom andel i % Gjøvik ,0 % 8,0 % 25,2 % 33,2 % Østre Toten ,2 % 8,0 % 12,7 % 20,7 % Vestre Toten ,6 % 8,0 % 11,2 % 19,2 % Nordre Land ,7 % 8,0 % 5,8 % 13,8 % Søndre Land ,5 % 8,0 % 5,1 % 13,1 % SUM ,0 % 40,0 % 60,0 % 100,0 % Det er allerede etablert samarbeidsavtaler for regionale enheter som det kan være aktuelt for Samhandlingsenheten å spille på. Eksempelvis kan det bli aktuelt å benytte felles innkjøpsenhet til anskaffelse av ekstern kompetanse. Samhandlingsenheten kan spille opp til SIKT dersom det blir aktuelt å innlemme faglig samarbeid om IKT til enheten. 2.5 FORVENTEDE NYTTEEFFEKTER Fagmiljøer For å få til gode prosesser og rekruttere og beholde de mest kompetente medarbeiderne er det et mål å sikre gode fagmiljøer hvor personer i større grad kan rendyrkes sin spisskompetanse. Utviklingsprosesser enten det gjelder kompetanseplanlegging eller andre utviklingsoppgaver er i seg selv et fagområde med krav til spesifikk kunnskap og erfaring. 27

27 I en så stor organisasjon som kommuners helse og omsorgstjeneste kommer man ikke utenom å avsette noen ressurser til utviklingsoppgaver. I dag ser vi at det har vært krevende for kommunene å avsette ressurser til dette i en økonomisk presset hverdag. Særlig de minste kommunene har slitt med dette. Når hver kommune har 1-2 personer som skal ivareta dette feltet mer eller mindre alene, er dette i tillegg sårbart og utfordrende for den som innehar ansvaret. Gjennom å etablere fagnettverk på tvers av kommuner kan man oppnå bedre utnyttelse, kompetanseutveksling og redusere sårbarhet Kvalitet på tjenester Tjenestetilbud til brukere forventes å bli bedre når helsepersonell jobber mer enhetlig, har lik kompetanse, og noen tjenester kan samordnes på tvers av kommunegrenser, f. eks lærings og mestringstilbud. Samarbeid på systemnivå med brukerorganisasjoner og frivillige kan samordnes Ressurser I det systematiske arbeidet med kompetanseutvikling, som blir mer og mer krevende i åra som kommer er det mange prosesser som er like uansett kommune. Ved å samordne det som er hensiktsmessig kan en forvente at å få ut effekter som bedre ressursutnyttelse gjennom å samordne oppgaver og samarbeide om det som kommunene i dag sitter og gjør hver for seg. Det forventes også at ved å avsette noe ressurser vil vi kunne innhente ekstern finansiering i større grad. Kompetanse til å utnytte eksterne finansieringskilder prosjektmidler/ forskningsmidler og lignende vil bli mer spisset og det vil være noen der til å gjøre jobben. Søknadsprosser og rapportering er krevende i tillegg til at det kan være utfordrende å ha oversikt over alle de muligheter som finnes. Samarbeid kan også gi større mulighet til å utnytte de ressurspersonene vi har i egne rekker til å forestå undervisning til flere innenfor eget fagfelt. Ved behov for eksterne foreleser, kan det gi mulighet for å hente de beste til egne kurs og få med mange ansatte, som et alternativ til å sende enkelte ansatte på dyre, eksterne kurs Samhandling Det ligger store forventninger hos samarbeidspartnere som Sykehuset Innlandet HF og utdanningsinstitusjoner om et samarbeid med kommunene. Dette vil helt klart bli mer håndterbart dersom kommunene gjør seg tilgjengelig gjennom en regional struktur som kan opptre i en samarbeidsflate på vegne av alle kommunene. Igjen vil dette sikre en større likeverdighet i samhandlingen. De små kommunene vil ha en likeverdig røst inn i samarbeidet som de større og sammen vil vi kunne ha bedre gjennomslagskraft. Når samhandlingen med helseforetakene nå også skal nedfelles i juridisk bindende samarbeidsavtaler som skal beskrive ansvarsfordeling ned på detaljnivå og forhandlinger skal foregå regionvis, synes en fastere struktur i det regionale samarbeidet å være helt nødvendig. Kompetanse- og utviklingsenhetens rolle i dette arbeidet kan være å bistå ledelsen på helse og omsorgsområdet med nødvendige prosesser for å identifisere og spesifisere de faglige og organisatoriske forhold som avtalen skal omfatte. Beslutningsmyndighet for avtalene ligger til hvert enkelt kommunestyre. 28

28 SYSTEM 3 DELPROSJEKT FOLKEHELSE Delprosjektleder: Roger Vestrum Deltagere i delprosjektets arbeidsgruppe Navn Stilling Ressurseier Roger Vestrum Fagkoordinator Fysiotekene i Oppl Øverby helsesportsenter Eli Linnerud Prosjektleder HO plan Gjøvik kommune Laila Nereng Enhetsleder Familie og Helse Nordre Land kommune Kari Bergum Brukerrepresentant Eldrerådet Gjøvik Kristin Brevik Helsesjef / Folkehelsekoordinator Vestre Toten kommune Jens A. Mørch Kommuneoverlege Vestre Toten/Søndre Land 3.1 MANDAT Oppdrag i prosjektplan Delprosjekt folkehelse skal beskrive forutsetningene for å utarbeide en helhetlig strategi for folkehelsearbeid i Gjøvikregionen, med forslag og beskrivelse av ett konkret samarbeidsprosjekt knyttet til forebyggende helsearbeid. Delprosjektet skal utrede hvordan Gjøvikregionen kan etablere en felles Folkehelsestrategi, gjennom planarbeid og et konkret tiltak. Strategien skal ta utgangspunkt i nåværende folkehelsearbeid i kommunene og belyse utviklingspotensial tilpasset regionens utfordringer i tråd med kommende lovverk og planer. Beskrive forutsetninger for utarbeidelse av regionalt strategidokument Avklare status for folkehelsestrategi i forhold til øvrige styringsdokumenter og hvilket organ som skal fatte vedtak og ansvarliggjøres for implementering av strategien Avklare på hvilket nivå i organisasjonen(e) folkehelsearbeidet skal forankres Foreslå systemer og strukturer for folkehelsearbeidet i regionen; - herunder beskrive grensegangen mellom fylkeskommunens koordineringsansvar i relasjon til kommunene i regionen Utarbeide faktabasert kommunehelseprofil, det vil si: systematisere fakta og kunnskap om lokale miljøfaktorer som kan påvirke helsa og helsetilstanden i befolkningen Beskrive konkrete tiltak for gjennomføring i et hovedprosjekt - forutsetninger for gjennomføring - ressursbehov - forventet gevinst 3.2 TILNÆRMING TIL MANDAT Ved oppstart av delprosjektet januar 2011 var folkehelseloven ennå ikke ferdigstilt. En tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet kom 8. april, og loven ble vedtatt 24. juni Dette har gjort at prosjektgruppa har måttet justert seg noe i forhold til det opprinnelige mandatet. 29

29 Delprosjektgruppa har gjennom 11 møter i perioden februar til oktober jobbet med folkehelsetemaet i forstudien. Gruppas deltakere hadde lang erfaring med folkehelsearbeid i sin kommune. Brukerrepresentasjonen i gruppa har vært ivaretatt av leder for Eldrerådet i Gjøvik. Det ble innledningsvis diskutert om det skulle inviteres flere deltagere med annen fagkompetanse. Det ble konkludert med at vi ønsket å invitere andre aktører ved behov. Når folkehelseloven kom på våren ble det tydelig at folkehelseansvaret nå skulle overføres fra helsetjenesten og til kommunen for øvrig, tydelig samorganisert med plan og bygningsloven. Arealplanlegger Ingrid Klynderud, deltaker i folkehelsenettverket i Østre Toten ble invitert med inn. I tillegg til ny kompetanse sikret dette også representasjon fra Østre Toten i gruppa. Ingrid var med på to møter før hun (dessverre for vår del) sluttet som arealplanlegger i Østre Toten kommune. Ingrid tilførte gruppa nyttig kompetanse vedrørende folkehelse i plan. Delprosjektgruppa brukte en del tid på begrepsavklaringer omkring strategi, planer og målsetting. Temaet folkehelse er meget omfattende. Vi besluttet tidlig at vi måtte holde fokuset på systemnivå. Organisering, styring og ledelse av det kommunale og regionale folkehelsearbeidet ble det primære fokus. Delprosjektgruppa har jobbet i takt med fremdriften av nytt lovverk og nye rapporter og meldinger. Dette førte til liten fremdrift på vårparten i påvente av nytt lovverk. Fokuset ble lagt på hvilket folkehelsearbeid som foregår og har foregått i kommunene samtidig som vi jobbet frem en grovstruktur for det videre arbeidet. Jens Mørch har deltatt i Oppland fylkeskommunes arbeid med en folkehelseplan for Oppland fylke, og dermed bidratt til at Gjøvikregionen arbeider i samme retning som Oppland Fylke med større muligheter for vellykket samarbeid videre. Med bakgrunn i delprosjektets oppdrag, og bestemmelsene i folkehelseloven har delprosjekt folkehelse sett på hva en folkehelsestrategi for Gjøvikregionen kan inneholde. Folkehelsestrategien er sterkt knyttet til den nye folkehelseloven, og har dermed et fokus på langsiktige prosesser rundt organiseringen og styringen av folkehelsearbeidet. Prosjektgruppa er derfor lite konkret i forhold til praktiske folkehelsetiltak i folkehelsestrategien, da dette bør komme på et senere tidspunkt jfr. folkehelselovens Delprosjektoppdraget var også å komme med forslag og beskrivelse av ett konkret samarbeidsprosjekt knyttet til forebyggende helsearbeid. Dette vil ligge til temaet forebyggende helsetjenester og omtales i kap , og Folkehelsestrategien vil sette fokus på hvordan regionen og de fem kommunene på best mulig måte bør organisere seg for å møte de lokale helseutfordringene. 3.3 TVERRSEKTORIELT FOLKEHELSEARBEID Myndighetene har i løpet av 2011 vedtatt to nye lover (med virkning fra 1. jan. 2012) for å kunne gjennomføre samhandlingsreformen; folkehelseloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunenes lovpålagte folkehelsearbeid blir gjennom ny folkehelselov overført fra kommunens helsetjeneste til kommunen som sådan. Dette skal bedre ivaretakelse av helse i alt - prinsippet, og øke det tverrsektorielle fokuset. Folkehelseloven har en klar forbindelse med den nye plan- og bygningsloven, og skal sikre at folkehelseperspektivet ivaretas i kommunens planarbeid. Som grunnlag for planarbeidet skal kommunene skaffe seg en nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Kommunene skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet og på bakgrunn av sin helseoversikt iverksette nødvendige tiltak (jf. plan- og bygningsloven kp.11, folkehelseloven 5.og 7). 3.4 KOMMUNENES ANSVAR I FOLKEHELSEARBEIDET Kommunen er hovedaktøren i folkehelsearbeidet. I følge generelle bestemmelser i kommuneloven og folkehelseloven kan ikke kommunene overlate det overordnede ansvaret for oppfyllelse av folkehelselovens krav til andre. Det er den enkelte kommune 30

30 selv som er ansvarlig for at kommunen oppfyller kravene i loven. Kommunen kan derimot ivareta ansvaret gjennom å overlate oppgaver til andre, f. eks interkommunale samarbeidsorganer. Det er derfor viktig å tydeliggjøre hva kommunene selv må gjøre, og hva det kan og bør samhandles om i regionen. Kommunen har nærhet til innbyggerne, og sitter med virkemidler som har stor betydning for folks helse, blant annet som samfunnsutvikler, lokal planmyndighet, friluftsliv, helse og sosialtjeneste, barnehage og skole. Dette faktum er viet stor oppmerksomhet i det nye lovverket først og fremst gjennom kapittel 2, 4 til Folkehelse i organisasjon og styring Gjennom folkehelseloven vil det lokale folkehelsearbeidet i større grad underlegges folkevalgt styring, og inngå i kommunens ordinære plan- og styringssystemer. Loven sier ingenting om hvem, som skal ha forvaltningsansvaret av loven i kommunene. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at administrasjonssjefen må sørge for at noen tildeles oppgaven jfr. kommunelovens generelle bestemmelser. De påpeker også gode erfaringer med en folkehelsekoordinator sentralt plassert i planarbeidet, ofte i tilknytning til rådmannsgruppa. I innstillingen til samhandlingsreformen (Stortingsmelding nr 47) påpekes det at det er kommunestyrets ansvar å bygge opp et apparat både administrativt og faglig tilpasset de lokale helseutfordringene Oversikt over innbyggernes helse og påvirkningsfaktorer Gjennom folkehelselovens 5 er det kommunene som sådan som blir tillagt ansvaret for å ha oversikt over innbyggernes helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunene. Med en slik helseoversikt som grunnlag vil man på en bedre og mer effektiv måte synliggjøre kommunens helseutfordringer i et tverrsektorielt fokus og sette i gang målrettede, effektive og målbare tiltak. Helseoversikten skal være utformet som en skriftlig dokument og hentes fra tre kilder: a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Kommunene skal være særlig oppmerksomme på trekk som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer og sosiale helseforskjeller Folkehelse i kommunal planlegging Folkehelsearbeidet skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Det er viktig at folkehelsearbeidet i kommunesektoren knyttes til planlegging etter plan- og bygningsloven, herunder kommuneplanens handlingsdel, fremfor å oppstille egne plankrav for folkehelse. For å ivareta helsehensyn og helsefremming innen alle sektorer, må det skje ved en slik helhetlig planforankring, istedenfor i helsesektoren, ifølge dagens lovverk. Folkehelselovens 6 stiller følgende krav til folkehelse i kommunal planlegging: Oversikten etter 5 skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien. Kommunen skal i sine planer fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor jfr. 5 og plan og bygningsloven kp

31 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Folkehelse som tema i det kommunale plansystemet Drøfting av kommunens helseutfordringer Fastsette mål og strategier for Folkehelsearbeidet, egnet til å møte kommunens helseutfordringer Iverksette nødvendige tiltak Utviklet av Eli Linnerud Figur 4.1: Skjematisk fremstilling av folkehelse som tema i det kommunale plansystem 3.5 FYLKETS ANSVAR FOR FOLKEHELSEARBEIDET Det er nødvendig å belyse fylkesmannens og fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet fremover for nettopp å kunne samhandle om en effektiv folkehelseutvikling. Fylkesmannen og fylkeskommunen samarbeider om fylkets folkehelseutfordringer, hvor de sammen sitter som styringsgruppe for den regionale planen for folkehelse i Oppland Oppland Fylkeskommune I folkehelselovens 20 om fylkeskommunens ansvar heter det: Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer, jf. 21 annet ledd. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger i henhold til 21, jf. 5 første ledd bokstav a. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap. 32