SOMMER frisøren. frisører i Fagforbundet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SOMMER 2013. frisøren. frisører i Fagforbundet"

Transkript

1 13 For SOMMER 2013 frisøren frisører i Fagforbundet

2 2 SOMMER 2013 Ferietid Alle ansatte (også lærlinger) kan kreve tre uker sammenhengende ferie i løpet av hovedferieperioden 1. juni september. Deltidsansatte skal også ha tre uker hovedferie. Du har både rett og plikt til å avvikle ferie selv om du begynner i ny jobb. For å kunne kreve ferie hos ny arbeidsgiver, er forutsetningen at du ikke har avviklet full ferie hos tidligere arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som avgjør når ferien tas, etter ønske fra de ansatte er fremsatt. Arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette. Feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag, før ferien tas til. Deles ferien skal feriepengen fordeles tilsvarende. Den delen av feriepengene som overstiger vanlig lønn skal utbetales i forbindelse med hovedferien eller sammen med lønn for juni måned. Feriepenger er 12 % ved tariffavtale eller 10,2 % etter ferieloven, av det du tjente i Årets Lærling 2013! Frisørenes Fagforening vil med dette inspirere og premiere en av våre lærlinger. Årets lærling, er det deg? Vi inviterer alle lærlinger til å delta en konkurranse der du kan vinne en mini- ipad!!! For å bli årets lærling vil vi at du sender inn to bilder, en frisyre for sommer og en for vinter. Det er bare DIN fantasi som setter grenser!! Vinneren blir kåret av en komite og får heder, vist frem sitt arbeid og omtale i bladet i tillegg til en flott mini- ipad! 15 september; tema sommer.bildene sendes på mail til: (Juryen består av 5 personer, 3 frisører og 2 andre)

3 frisøren For organiserte frisører i Fagforbundet Lederen Sommer, sol og ferietid kan det bli bedre? Etter en lang og kald vinter og vår, var det etterlengtet med sommer og sol. Alt blir så mye lettere når det er lyst ute. Mye spennende arbeid pågår. Vi arbeider i disse dager med å reforhandle kravene til Miljøfyrtårn i samarbeid med blant annet Norges Frisør og Velværeforbund (nfvb) Søknader om å få bli Grønn salong kommer også jevnlig. Mer om dette kan du lese på Vi har hatt flere fagdager rundt i landet i den siste tiden. Disse har i alle hovedsak hatt som overskrift; Hvordan ha glede av yrket sitt i mange år? Det er utrolig hyggelig å reise rundt å holde foredrag og oppleve at deltakerne er engasjerte og ønsker å lære. Samarbeidet med NHO Håndverk og nfvb har blitt tettere den siste tiden, og vi skal i fellesskap se på ulike sider ved bransjen som vi har felles interesser i å gjøre noe med. Blant annet hvordan vi kan sikre rekruttering til faget, samtidig som vi sikrer at de som er i bransjen ønsker å være der. De fleste salonger er nå tilknyttet bedriftshelsetjeneste (BHT), noe som er lovpålagt. Vi ser at det er ulik praksis hvor mye tjenesten blir brukt. Dersom dere ikke har hatt kontakt med bedriftshelsetjenesten, så er det lurt å etterspørre informasjon fra arbeidsgiver. Bedriftshelsetjenesten skal hjelpe dere med å se på arbeidsmiljøet og hjelpe med å risikovurdere arbeidsplassen deres. I den sammenheng utarbeider Arbeidstilsynet nå et forslag til risikovurdering i frisørsalonger. Det blir et godt hjelpemiddel. Når denne er ferdig vil vi legge den ut på vår nettside Årets mellomoppgjør fikk et resultatet som ikke er noe å rope hurra for men stå på lokalt. Det skal føres lokale forhandlinger på salongen, vi har i bladet skrevet noen tips om hva dere kan benytte som utgangspunkt i de lokale forhandlingene. Ønsker dere lykke til med det arbeidet og samtidig ønsker jeg dere en riktig god sommer. Innhold Om fagutdanning...4 Nytt og nyttig...6 Bærekraftig bransje...7 Skjegg...8 Salong i nord...10 Stol til leie...12 Frisørens ektemann...14 Tilbake til jobb...15 Heltid eller deltid...16 Tromsø, et godt eksempel..17 Mellomoppgjør...18 Lønnsoppgjøret...18 Foreningen møter...22 Ingunn Reistad Jacobsen Leder FAGREDAKTØR Janne Ottersen Fraas Tlf E-post: LAY-OUT Hege Lill O. Hammersbøen ANNONSEANSVARLIG Fagforbundet TRYKK NR1 trykk Grefslie as ANSVARLIG UTGIVER Postboks 7003 St. Olavsplass Oslo 0130 Tlf E-post:

4 4 SOMMER 2013 Aktuelt om fagutdanning I Stortingsmelding 20-på rett vei, foreslår regjeringen at alle som har tatt svenne/fagbrev skal få rett til å ta et allmennfaglig påbyggingsår i etterkant av fagbrevet. Dette vil gi alle som ønsker det muligheter for å studere videre. Forslaget er godt mottatt fra både LO og NHO. Målet med dette er at ingen skal føle at et yrkesvalg skal være en blindvei til høyere utdanning. Det foreslås også at elever som sliter med påbyggingsåret skal kunne få rett til et ekstra halvår. Også dette forslaget får støtte fra LO og NHO. Høy strykprosent Bakgrunnen for forslaget fra regjeringen er at halvparten av de som tar påbyggingsåret stryker. Man antar at dersom flere velger fag/svennebrev før påbygning, så vil en fange opp de som ønsker videre utdanning. Samtidig er målet at påbygningsåret ikke skal være et sted for ungdom som er lite teori- og skolemotivert. Av de som har strøket i minst et fag før de begynner på påbygning, stryker 80 prosent. Regjeringen vil stramme inn på retten til å ta påbyggingsåret for elever med svake karakterer i fellesfagene ved å tilby færre plasser. Dette fordi mange av de svakeste elevene mislykkes og opplever et nederlag som gjør at de ikke ønsker å gå videre på skole. I dag velger rundt halvparten av elevene i videregående yrkesfag, men kun 59 prosent fullfører. Det er satt høye mål for at flere skal fullføre og bestå, og ikke minst skal det jobbes for flere læreplasser. Samfunnskontrakten er en av de tiltak som er satt i gang for å styrke dette arbeidet. Vil satse på vekslingsmodellen Et annet grep er å foreslå at flere skal få mulighet til å teste ut den såkalte vekslingsmodellen som nå prøves ut på byggfagene ved Sogn videregående skole i samarbeid med Byggenæringens landsforening og Utdanningsetaten i Oslo. Vekslingsmodellen er gammelt nytt; Lærekontrakt fra første år og deretter vekselvis teori og praksis i fire år. Alle rapporter fra forsøket er positive. Det tyder på at det er motiverende for noen elever å starte på den praktiske opplæringen i bedrift tidligere, ved at de tegner lærekontrakt første år og deretter veksler mellom skole og bedrift i fire år. Vekslingsmodellen er også foreslått forsøkt i frisørfaget, og det er satt ned en gruppe som jobber for at dette skal kunne bli en realitet fra 2014 på Kuben videregående skole i Oslo. Uenighet om studiekompetanse Regjeringen er derimot uenig med LO og NHO når det gjelder spørsmålet om studiekompetanse. For LO er målet å likestille elever som velger studieforberedende med dem som velger yrkesfaglige programmer. På sikt ønsker LO at alle skal være studieforberedt etter videregående enten de velger tre år på studieforberedende eller fire år som avsluttes med fagbrev. Forslaget støttes også fra NHO.

5 For organiserte frisører i Fagforbundet 5 «Riksrevisjonens rapport om fagopplæring i bedrift viser at det er forbedringspotensial i norsk fag- og yrkesopplæring» Lovfestet rett til læreplass På LO-kongressen i mai vedtok LO å arbeide for lovfestet rett til læreplass. Det er kongress hvert fjerde år, og da vedtar LO sin politikk gjennom handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet handler om hva LO skal jobbe for de neste fire åra. På kongressen møter 305 delegater fra 22 forbund til debatt. Lovfestet rett til læreplass var et forslag som ble fremmet av Fagforbundet. Forslaget er omdiskutert, men argumentasjon om at ungdom som velger yrkesutdanning må ha en fullføringsrett, vant fram. Stort forbedringspotensial Riksrevisjonens rapport om fagopplæring i bedrift viser at det er forbedringspotensial i norsk fag- og yrkesopplæring. Det ligger i flere læreplasser og økt oppmerksomhet på kvalitet i opplæringen. Undersøkelsen viser blant annet at lærebedriftenes og fylkeskommunenes etterlevelse av opplæringslovens bestemmelser om kvalitetssikring og oppfølging av fagopplæringen er mangelfull. Videre at det er svakheter i den statlige oppfølgingen av fagopplæringen når det gjelder å føre tilsyn, sikre styringsinformasjon og forvalte læreplanene. Undersøkelsen peker også på at læreplanene oppleves for omfattende i mange fag, og at de oppleves å ha uklare mål. Bedriftene på sin side er opptatt av gode resultater fra skoleopplæringen. Over halvparten av enkeltstående lærebedrifter og opplæringskontorer oppgir at svak grunnkompetanse fra skoledelen av opplæringen svekker bedriftens interesse for å ta inn lærlinger. Y-nemndas oppgaver Det heter seg at fylkeskommunene skal legge alle saker med betydning for fag- og yrkesopplæringen fram for yrkesopplæringsnemnda. Det omfatter også fylkeskommunenes forsvarlige system for fagopplæring i bedrift. 4 av 18 fylkeskommuner oppgir i undersøkelsen at yrkesopplæringsnemnda ikke har behandlet fylkeskommunens forsvarlige system. Det er både gode og dårlige lærebedrifter. Men når Yrkesopplæringsnemnda ber fylkeskommunen om å se nærmere på lærebedrifter og opplæringskontorer med mistanke om mangelfulle opplærings- eller arbeidsforhold, må de ta disse på alvor. Det er viktig at det blir reagert raskt for å sikre lærlingene når det blir påvist mangler. Dette er både LO og seriøse opplæringsbedrifter opptatt avhttp://www.riksrevisjonen.no/rapporter/ Documents/ /Dokumentbase_3_6_2012_2013. Kilde.

6 6 SOMMER 2013 & NYTT NYTTIG System i opplæringa Alle lærlinger skal ha en individuell opplæringsplan, og den skal sikre at opplæring i bedrift legges systematisk opp for å nå alle målene i læreplanen. Det er viktig at alle krav i læreplanen blir i varetatt, slik at målet med læretida nås. Hvis du er usikker på hva som står i læreplanen, så ligger den ute på Her finnes også mye materiell som kan brukes i opplæringen. Frisørlærlinger bør også benytte seg av siden Her ligger mange tips for svenneprøven og ikke minst tegninger. EU- sertifikat Partene i frisørbransjen i Europa, altså arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, har utviklet et EU-sertifikat (The European Hairdresser certficate). Dette er ferdigheter bransjen mener en frisør skal ha. Norge og en del andre land har sammenlignet sin frisørutdanning opp mot kravene i EU-sertifikatet. I Norge mener vi at vårt svennebrev er på nivå med EU-krava. Det betyr at de som har et Norsk svennebrev kan få utstedt et EU-sertifikat. Det kan du som medlem av Fagforbundet få på forespørsel til Frisørenes Fagforening. Medlemmer av Norsk frisør- og velværebedrifter(nfvb) utsteder også til sine medlemmer. Frisører innen EU/EØS som har med seg bekreftelse på at deres land har utdanning på nivå med det EU-sertifikatet krever, kan jobbe som frisører og lønnes som svenner i Norge. Det er altså ikke slik at EU-sertifikat er en annen prøve enn Norsk svennebrev for de som utdanner seg i Norge. Det er en standard på utdanninga en har med seg fra det landet en er utdanna i. Les mer om dette på vår hjemmeside Frisørenes Fagforening får av og til henvendelser om mobilitet og nivåbeskrivelse for utdanning i Europa. Vi oppfordrer dere til å søke på nettet og anbefaler denne lenka: cedefop.europa.eu/en/files/9065_da.pdf

7 For organiserte frisører i Fagforbundet 7 Bærekraftig frisørbransje Tekst : Janne Ottersen Fraas Frisørenes Fagforening opplever en frisørbransje som sliter med å rekruttere, selv om den er mer bærekraftig enn tidligere, både med tanke på helse og miljø. Lønn, arbeidsmiljø, jobbmuligheter og videreutvikling er vesentlig for å tiltrekke seg dagens ungdom. Vi registrerer at søkertallene til frisør går drastisk ned. Det er altfor mange som ikke ønsker læreplass etter VG2, og tall fra Utdanningsdirektoratet viser i tillegg at ikke alle som søker læreplass, får det. Frisørenes Fagforening opplever en økende interesse fra ansatte, arbeidsgivere og skoler som ønsker å vite mer om Grønn Frisør. De ønsker alternativ til den tradisjonelle frisørsalongen, og mange forteller at kunder også er bevisste og ønsker miljø- og allergivennlige produkter velkommen. for mer attraktiv mesterutdanning. Frisørenes Fagforening tror utvidet fordypning i faglig ledelse bør være noe å se på. Frisørfaget har i perioder vært veldig populært, og hatt svært gode søkertall. Skal vi komme tilbake dit vi var, så må vi se på alle elementer over, og flere med. Frisørenes Fagforening er i skrivende stund med på forhandlinger om nye bransjekrav for miljøfyrtårnsertifisering. Det etterlyses videreutdanningsmuligheter for frisører. I dag er det mesterutdanning eller lærerutdanning. Frisørenes Fagforening har vært i Finland og der har de en etterutdanning som heter økofrisør. Den virker svært spennende. En slik etterutdanningsmulighet tror vi det også kan være interesse for i Norge. Mesterbrevnemnda etterlyser innspill fra om bransjen

8 8 SOMMER 2013 Skjegg er kult! Historie i Skjegget Helskjegg, 3-dagerskjegg, kringle, kløtsjer, koteletter, hengebart, litenbart, snurrebart, pubertetsbart og «trønderbart». Kort sagt, hår i ansiktet er maskulint og kult. F ra historiske tider har skjegg blitt oppfattet som noe hellig. Et tegn på makt og manndomskraft. Profeten Mohammed hadde skjegg og Jesus hadde skjegg. De Norrønere guder og Harald Hårfagre hadde skjegg. For at Harald Hårfagre skulle få sin Gyda, måtte han samle Norge, og lovet sin Gyda og ikke klippe sitt hår eller skjegg før han hadde samlet landet til ett rike. I urtiden var han med det fyldigste skjegget, den sterkeste og en som bestemte over andre, kanskje er det derfor menn med skjegg har blitt oppfattet som et symbol på autoritet og styrke. Kanskje er det også slik i dag? Gir skjegg en særlig power og styrke og gjør det mannen selvsikker? I bybildet vrimler det av skjeggete menn i alle varianter. Studenter, fotballspillere, politikere, skuespillere, musikere, Yngve Hågensen har skjegg, -og skjegg er gøy. De yngre menn som har skjegg i dag, er de minst maskuline i historien. Mennene som har møtt kvinnene i frigjøringskampen og famler etter sin egen maskulinitet. Skjeggmoten har bølget fram og tilbake i historien. Perioden var skjeggets gullalder. I boka «Skjegg, en kulturhistorie» kan man lese om hvordan skjegget i alle varianter fra Europas salonger viste seg i samfunnet. I 1895 ble barberhøvel, med blader som lett kunne skiftes ut oppfunnet, og det gjorde at skjegget daglig ble fjernet av mange menn. Under 1. og 2. verdenskrig skulle soldatene være glattbarberte og Gillette fikk sitt store gjennombrudd. På 60- tallet fikk skjegget igjen sin renessanse, da hippiene lot både hår og skjegg gro. I dag er alt mulig, og frisørene gleder seg over variasjon, kreativitet og over at alt er lov.

9 For organiserte frisører i Fagforbundet 9 Rocker`n Hunken Stelt skjegg Skjeggemann Hår fagert Den første mannen som klarte å samle Norge under seg til ett rike, var Harald Hårfagre. Han var en mann av stort mot og en særdeles stor erobringslyst. Gyda nektet å gifte seg med en mann som ikke hadde større rike enn bare noen fylker. Harald var bestemt på at de skulle giftes, og lovet at han ikke skulle klippe eller kjemme håret sitt før han hadde samlet hele Norge. Etter ti års heldige kamper, da Harald var blitt enekonge i Norge etter det siste avgjørende storslaget i Hafrsfjord, giftet han seg med Gyda og lot håret sitt klippe og stelle. Helt siden den tid har han derfor blitt kalt Harald Hårfagre Bartebabe? Skjeggete fakta Skjeggvekst utløses av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Når mannen kommer i puberteten begynner hypofysen i hjernen og stimulere cellene i hårsekkene i ansiktet til vekst. Skjeggvekst varierer mye fra individ til individ. Europeerne har en sterkere skjeggvekst enn Asiatene. Skjegget vokser vanligvis 1-3 mm om dagen, det lengste skjegget som er målt tilhører nordmannen Hans Langseth , som ved sin død hadde et skjegg på 5 meter og 33 cm.

10 10 SOMMER 2013 Jill salong Verdens nordligste frisørbedrif, som er medlem av Intercoiffure ligger på Finnsnes i Troms. Innehaver er Jill Haugen, ei spenstig dame som setter faglig kunnskap og kreativitet høyt Jill har funnet oppskriften på fornøyde ansatte, og dette er nok grunnen til at hun gleder seg like mye til å gå på jobb hver eneste dag. Salongen er veletablert og har vært en god arbeidsplass i 29 år. Salongen har fire ansatte i tillegg til sjefen selv. Salongen er kjent for å være en god lærebedrift, og alle ansatte er like viktige for driften med hver sine ansvarsområder. Hektisk hverdag Alle ansatte er småbarnsmødre, og i en ellers så hektisk hverdag er det utrolig viktig å trives på arbeidsplassen sin. Et godt arbeidsmiljø er alfa og omega. Vi jobber sammen som team, og selv om vi er forskjellige som personer skal vi utøve ett godt arbeid og ha god stemning på jobb,og da må vi ha respekt for hverandre, sier Jill Haugen. Det er fint å komme hjem til hus og barn og fremdeles ha litt overskudd, mener hun. Godt team Kreativiteten i salongen og teambygging går som hånd i hanske for jentene. - Vi reiser som oftest alle på samme kurs, og noen ganger drar vi bare på sosiale turer. Vi blir utrolig inspirert av at alle opplever det samme, og snakkisen kan gå lenge om hvordan vi kan overføre erfaringene det til det daglige arbeidet vårt. Vi er utrolig kunnskapslystne, så nyheter innenfor klær, hår, sminke og trender er jo noe vi deler med kundene våre. Det er da vi får en morsom arbeidsdag, forteller damene på salongen videre. Lønn viktig Noe som er viktig også for ansatte på Jills salong, er lønna. På salongen har de fast timelønn som ligger flere 10 kroninger over tariffen på vanlige ukedager, + 12,5 prosent provisjon på varesalg. De som vil jobbe på lørdag, får 65 prosent provisjon etter moms, av det de tar inn på en lørdagsvakt. På den måten går salongen rundt ved frivillig lørdagsjobbing, og da er det enkelt å ta ut avspasering om man gjør en ekstra innsats i høytider. Når ansatte i gjennomsnitt bare trenger å jobbe hver tredje lørdag, blir fritid og lønn noe som verdsettes. Stor kreativitet Frisørene på Jill salong liker å jobbe med flere ting samtidig. De har interesser som dekker et vidt spenn. - De har laget massive hårshow gjennom årenes løp, forteller Jill Haugen. For to år siden, da sjefen var på ferie til USA stelte de ansatte i stand en hemmelig opptreden for henne. Overraskelsen var stor da hun kom hjem og fikk se ett rått danseshow som ble vist for over 300 tilskuere. - Det var helt sykt, vi hadde 25 dansere i sving, med forskjellige temaer. Sminke og hår var ett massivt oppdrag

11 For organiserte frisører i Fagforbundet 11 g «Det er viktig for meg å ta de ansatte med på avgjørelser. De må få ansvar og jeg må ha full tillitt til dem, understreker Jill. Det er det viktigste for meg som leder» som ble utført av 3 frisører og en lærling. Men det var verdt hver eneste søvnløse time de siste to døgnene, forsikrer de ansatte. Bli ny Det å kunne hjelpe damer og herrer med å bli ny fra topp til tå, er et konsept de ansatte på salongen har jobbet en stund med. Salongen åpnet i slutten av mai i nye friske lokaler, som de deler med en motebutikk. De arrangere Damenes Aften, og Herrenes aften. - Her fokuseres det på det lille ekstra innenfor make-up og styling, og når en gjeng med venner kan få øl og vinservering, får de en følelse av ekstraservice, sier Jill og hennes ansatte. Tillit betyr alt Når vi spør Jill Haugen hva hun verdsetter hos sine ansatte, er hun ganske klar i sin tale. - Skal jeg kunne drive salongen som en trygg og god arbeidsplass for mine ansatte, er det viktig for meg å ta de ansatte med på avgjørelser. De må få ansvar og jeg må ha full tillitt til de ansatte, understreker Jill. Det aller viktigste for meg som leder er engasjerte frisører, fortsetter hun. Det er ingen tvil om at de ansatte på Jill salong liker jobben sin, og kommer til å fortsette med det i mange år. På salongen tar de helse, miljø og sikkerhet på alvor, og alle får trening via jobb. I ett stillestående yrke er det viktig å ha en sterk kjernemuskulatur for å unngå slitasje. I den daglige kjemikalieverden må alle bruke nitrilhansker og punktavsug. Grønne alternative produkter fant veien til salongen for et par år siden, og den utviklinga fortsetter. - Det merkes godt at kundene våre er godt oppdaterte og nøye på hva vi tilbyr. Da er det viktig for oss å utføre yrket vårt på en profesjonell måte, og kan stå for det vi gjør, avslutter Jill Haugen.

12 12 SOMMER 2013 Stol til leie... Debatt om stolutleie kommer og går. I det siste har vi igjen registrert meldinger om krav i forbindelse av stolutleie og økt tilbud av leiestoler. Er det slik at stolutleie frister til svart arbeid og ødelegger sikkerheten, og forringer hele den seriøse bransjen? Tekst: Katja Kålheim Frisørenes Fagforening mener stolutleie er bekymringsverdig og tar avstand fra det. Dette er arbeidsgiverorganisasjon Norsk frisør og velværebedrifter (nfvb) enig i. De har ved flere anledninger markert kraftig sin bekymringer for denne type aktivitet. Tema er også diskutert i den sosiale dialogen i EU hvor deltagende land er enige om at dette ikke er en modell vi bør støtte. Må bekjempes I land hvor stolutleie er utbredt, er det store utfordringer med underrapportering av inntekter til det offentlige. Svart arbeid er ødeleggende for samfunnsøkonomien og vi mener, sammen med andre, at dette bør bekjempes. Vi støtter dermed kampanjer som er igangsatt av både skatteetaten og arbeidsgiversiden. Kampanjene fokuserer på at all type virksomhet skal ha like vilkår, dette mener vi er grunnleggende viktig når vi kjemper for anstendige lønn, pensjon og arbeidsforhold for de ansatte. Ikke bare i Norge Både i Sverige og Finland hvor stolutleie har vært utbredd, ser vi ikke bare utfordringer med underrapportering av omsetning, men også med å få fast ansettelse i seriøse virksomheter. Derfor har ulike aktører i felleskap i flere land satt i gang prosjekter som skal rette opp-

13 For organiserte frisører i Fagforbundet 13 merksomheten mot dette. Virksomhetenes struktur som vi kjenner til i det seriøse arbeidslivet ser ut til å være under press. Det retter også søkelys på forholdene, for de som ansetter seg selv i et enkeltmannsforetak. «Pålitlig skönhet» i Finland er et eksempel av dette. De fokuserer sin kampanje mot at enkeltmannsforetak innebærer et stort usikkerhetsmoment i hverdagen, og spesielt utsatte er små håndverksbedrifter, eksempelvis frisører. Hvorfor tar vi avstand fra stolutleie? I dag er det ikke krav om formell frisørutdannelse når du starter en frisørvirksomhet. Det vil si at alle med en forretningsidè, lovlig kan starte en salong. Dessverre ser vi at dette bringer inn aktører som enten ikke er klar over sine plikter og rettigheter, eller som bevisst ønsker å unngå de kravene som stilles til en bedriftseier. Ofte ser vi at også frisører, gjerne faglig sterke, starter virksomhet før de har satt seg inn i det omfattende regelverket som finnes. Når du leier en stol, blir du din egen arbeidsgiver. Som første tanke kan dette være både spennende og attraktivt. For noen fungerer det bra, mens for mange blir det dessverre en ensom og tøff situasjon. Flere unge blir «lokket» til stolutleie av arbeidsgivere, for at arbeidsgiverne skal redusere sitt ansvar. Dette er kritikkverdig og useriøst. Denne type salonger ser ut som ordinære salonger. Men her er det sjeldent noe fellesskap, og utleier har hverken ansvar for utforming av salong eller ansvar for dem som arbeider der. Noen frisører opplever dette som positiv fordi de selv bestemmer sin arbeidstid og har den totale kontrollen av både bestillinger og regnskap. I virkeligheten er det mange som må binde seg til salongens åpningstider, produkter og policy. De betyr at du egentlig er ansatt, men bare uten rettigheter. Dette kan fungere for de som er «unge, raske og friske». Men hvor mange av oss tenker over vårt sikkerhetsnett ved svangerskapspermisjon, sykdom og pensjon, før vi trenger det? Som selvstendig næringsdrivende har du vesentlig dårligere sikkerhet fra det offentlige enn som ansatt. Stolutleie kan fungere for likeverdige parter, men innebærer stor risiko. Vi mener derfor at du nøye bør vurdere fordeler og ulemper ved stolleie. Stol på deg selv Hvis du likevel skulle vurdere stolleie, tenk over følgende og les kontrakten med et skarpt øye: Gjør en økonomisk beregning av alle inntekter og kostnader Vurder prisen på stol i forhold til forventet inntekt, ikke din egen kapasitet. Kjenner du til lover, regler, regnskapsførsel? Hvor mye betaler du og hva får du igjen? Hvem har det overordnede HMSansvaret? Hva vet du om den som leier ut? Ta en skikkelig bakgrunnssjekk. Hva er den virkelige årsaken at de ønsker å leie ut? Grav og finn ut. Hvem har det juridiske ansvaret i salongen hvis noe går galt? Hvordan er forsikringer ved brann, tyveri med mer ordnet? Hvilke rettigheter har du ved sykdom og graviditet eller ved yrkesskade? Hvem fordeler kundene? Når du er selvstendig, kan noen jobbe for deg? Ved sykdom og graviditet, hvem betaler stolleien da? Må du si opp avtalen ved permisjon? Hvem fastsetter priser? Bestemmer du egne åpningstider? Kommer du inn i et faglig spennende og utviklende miljø? Har utleier noen form for kvalitetskrav til frisørene? Er det virkelig du som bestemmer? Starte-egen-bedrift1/Arbeidstaker-ellernaringsdrivende/?chapter=3515

14 14 SOMMER 2013 EKTEMANNENS HJØRNE Frisørens ektemann D et har ofte slått meg hvor lett det må være å være frisør. Eller det har i alle fall slått meg hvor lett det kunne ha vært og jobbet som frisør. Jeg mener hvis forholdene lå til rette for det. I min jobb i Sjøforsvaret så lagde jeg og noen kollegaer en gang ei liste over hvilke suksesskriterier som måtte ligge til rette for at vi skulle kunne si at vi hadde det bra på jobb. På desidert første plass var å ha det bra,og det innebærer at våre kjære som vi er borte fra 6 måneder i løpet av året har det bra i heimen. På en god 2. plass kom det å trives på jobb, og på 3. plass kom lønn. Nå vet jeg at ingen frisører forlater hjemmet i ukesvis, men å få til jobb og familieliv henger sammen med punkt nummer tre på lista mi: lønn. - At man som frisør har råd til å etablere et hjem og har råd til å betale sine regninger er viktig. Det er viktig at man slipper å jobbe seg i hjel for å få endene til å møtes. Man må selvsagt stå på, men det burde være mulig å overleve av en minstelønn og litt provisjon på en 37,5 timers uke! Selvsagt så er det kundene som gjør at forretningen går rundt. Uten vår forfengelighet og behov for å ta oss godt ut ovenfor andre, så hadde frisøryrket ikke eksistert. Jeg er en lettlurt kar fra Sunnmøre. Det skal forsvinnende lite til av skryt og sjarmerende ord til for at jeg smelter og er fullstendig enig i at jeg må ha undercut og skimring i tuppene til tusenlappen mer enn jeg hadde tenkt. Men jeg har også mange ganger tenkt at de sjarmerende ordene og rosen som blir meg til del, kanskje hadde vært lettere for frisøren å servere kunden om hun hadde noen bak seg som gav henne anerkjennelse for den jobben som gjøres. Sjefer har jeg sagt mye om opp gjennom tidene. Husker den første "Frisørens Ektemann" den handlet om hvor respektløst enkelte sjefer behandler sine ansatte. Dette avstedkom en sint telefon til Frisørenes Fagforening fra en av de nevnte sjefer. Jeg vil si at jeg traff spikeren på hodet. Vedkommende sjef hadde helt sikkert flere ansatte som satte pris på sin salong og arbeidsmiljøet, om han hadde brukt litt mer tid og energi på å skryte av sine ansatte. Det må være ufattelig tungt og skulle være smilende og blid ovenfor kunden når det kun er kjeft og baksnakking å få på bakrommet. Snerten et uvennlig ord kan ha og hvor desstruktivt det kan være, er undervurdert. Jeg kan selvsagt kun snakke for meg selv, men etter såpass mange år i arbeid, så vet jeg at det å trives på jobben, det å få gode tilbakemeldinger fra sjefen på den jobben man gjør, betyr så uendelig mye. Selvsagt er anerkjennelse i form av ord og i form av lønn motiverende. En skal behandle kundene som man vil bli behandlet selv og likså ansatte og kollegaer som man vil bli behandlet selv! Så om jeg var frisør, så hadde jeg tatt i mot alle mine kunder med et varmt smil og et velkommen. Gitt alle mine kunder en himmelsk hodebunnsmassasje, som får håret på armene til å reise seg. Så hadde vi snakket om hvordan man ville ha fixet sveisen i dag, og ellers snakket om det som faller oss inn. Er kunden mutt og svarer i enstavelsesord kan det være et greit tegn på at du er dagens pauseunderholdning, og det kan være lurt å holde kjeft. Jeg hadde latt kunden forstå at det er han universet roterer om nå, og jeg vet at han hadde kommet tilbake neste gang behovet for en hårklipp melder seg. Som sagt er jeg lettlurt, men det er fantastisk å observere hvor godt tak frisører har på kundene sine, og hvor flinke frisørene er til å få kundene til å føle seg unike. Det er en fantastisk egenskap som ikke er tillært, den ligger der latent og er medfødt. Jeg har brukt ganske mange tusenlapper på bleiking og hårprodukter på grunn av frisører som forteller meg hvor fin jeg kommer til å bli. Like viktig er det helt sikker for frisørene å få anerkjennelse fra sjefer og kollegaer, ikke bare fra kundene. Da blir det lettere for de ansatte å glitre utad ovenfor sine kunder. Det er frisørene som gjør at man som bedriftseier har til både salt i maten og dyre vaner. Så gi dem den rosen og betalingen de fortjener! God sommer

15 For organiserte frisører i Fagforbundet 15 Tilbake til jobb -fra en av våre medlemmer Det å komme tilbake til provisjonslønn etter et år i mammapermisjon er ikke uten bekymringer. Jeg har vært frisør i 9 år og har heldigvis lite sykefravær, bare to uker sykemelding på grunn av fjerning av mandler. Jeg har i løpet av karrieren jobbet meg opp en stabil kundekrets som gir god lønn. I salongen der jeg jobber har vi kun provisjonslønn; Det betyr at lønna står i forhold til innsats, eller lettere sagt, i forhold til antall kunder. Utfordringene ved et slikt lønnssystem er ustabil lønn måned for måned. Det kan føre til konkurranse blant kolleger og «stjeling» av kunder. For å holde tritt med kollegaer kan det gå ut over både kroppen og det resultat man sender kunden ut av salongen med. Man har kanskje gjort seg noen tanker om nakken til kunden på vei ut døra i det du røsker tak i nestemann, på med kappe og sier «øra fri og kort i nakken?». Da jeg plutselig bestemte meg for å få en attpåklatt, elleve år etter jeg ble tvillingmor, tenkte jeg at det egentlig skulle bli godt å kunne slappe av hjemme et år! Kremt, kremt! Vel, jeg var jo hjemme uten å tenke så mye på jobben. Nye frisører ble ansatt i mitt fravær, men jeg tenkte fortsatt ikke så mye på jobben. Møter der avtaler ble gjort ble holdt, men jeg prøvde å ikke tenke så mye på det. En ny tillitsvalgt ble valgt i mitt fravær. DA begynte jeg å tenke på jobben! Da hadde jeg vært hjemme i fire måneder. Det å være engasjert på arbeidsplassen sin er viktig, og for meg føltes det litt som å miste oversikt. Jeg tenkte mer og mer på hvordan lønnen min ville bli når jeg skulle tilbake. Det er viktig å få være en del av personalet selv når en er i permisjon. Det å få delta i debatter rundt prisstigning og lønn er avgjørende for en som jobber på provisjon. Nå har jeg fått av meg den slitte joggebuksa og brent ammebh n, for nå er jeg tilbake i jobb etter ett år hjemme. Ikke mange av mine tidligere kunder, som fortsatt er kunder i salongen, er blitt informert om dette. Heldigvis har noen kommet trofast tilbake likevel. Jeg må jobbe hardere for å nå toppen, og har vel aldri følt meg så sliten etter en arbeidsdag som nå. Klarer jeg å nå gamle høyder? Hvor lang tid vil det ta? Kanskje i løpet av tre måneder? Må det være sånn? Vil du være med på sommerpatruljen? LOs Sommerpatrulje er vaktbikkja for ungdom i arbeidslivet. I år skal vi igjen besøke flere hundre arbeidsplasser rundt om i hele landet. Bli med du også! Patruljen vil foregå i uke 26, 27 og 28. Mer informasjon og påmelding finner du ved å gå inn på eller ved å ta kontakt med ditt distriktskontor.

16 16SOMMER 2013 Heltid eller deltid? Stadig færre frisører jobber 100 prosent stilling. Våre medlemmer og tillitsvalgte erfarer at de blir tilbudt lavere stillingsprosent med en forsikring om at dette er gunstig for både ansatt og arbeidsgiver. Isolert sett så går nok timelønna opp for de aller fleste frisører ved lavere stillingsbrøk, men det betyr ikke at det er en gunstig ordning for de ansatte. Altfor mange opplever frustrasjon over at det er vanskelig å leve av lønna si. Mange ser seg nødt til å jobbe ekstra når de fleste andre har fri. Det er da det er mye å gjøre. Dette gjør jobb og fritid uforutsigbar. Deltid heltid spørsmålet er et utstrakt problem i mange kvinnedominerte yrker. Problemstillinga innbærer mange aspekter som man kanskje ikke ser, før man rammes av det selv. Kombinasjon av deltid og provisjonslønn gjør også at flere av våre medlemmer sliter med å få boliglån, og dermed med å kjøpe egen bolig. Arbeidsmiljøloven regulerer fortrinnsrett for deltidsansatte 14-3 (1) Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. (2) Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten Virkninger av brudd på reglene om fortrinnsrett (1) Dersom retten kommer til at en fortrinnsberettiget skulle vært ansatt i en bestemt stilling, skal retten etter påstand fra den fortrinnsberettigede avsi dom for ansettelse i stillingen, med mindre dette finnes urimelig.(2) Ved brudd på reglene om fortrinnsrett kan arbeidstaker kreve erstatning. Erstatningen fastsettes i samsvar med andre ledd. Forbundsadvokatene Fagforbundsadvokatene har jobbet fram flere alternative veier man kan følge for å få flere faste og hele stillinger. Det vil være slik at de forskjellige rettsgrunnlagene vil kunne brukes i kombinasjoner, avhengig av situasjonen til den enkelte. Det siste året har Fagforbundets arbeid lokalt, regionalt og sentralt medført at flere hundre medlemmer i Fagforbundet har fått økt stillingsstørrelse, mange opp til heltid. De fleste av sakene løser seg lokalt, mens noen kommer til advokatene i Fagforbundet. Deltid = lavere pensjon Det er mange grunner til å være opptatt av faste, hele stillinger. Det åpenbare er selvfølgelig trygghet for månedlig lønnsinntekt, slik at også privatlivet kommer inn i mer forutsigbare rammer. Det er lettere å planlegge fritid. Enda viktigere er uttellinga når pensjon skal tas ut. Mange tenker ikke på at deltidsarbeid gir langt dårligere pensjonsutbetaling.

17 For organiserte frisører i Fagforbundet 17 Tromsø ønsker å gå foran som et godt eksempel! Frisørenes Fagforening har hatt gleden av å besøke Breivang videregående skole i Tromsø. Her møtte vi engasjerte lærere og elever. Tekst: Katja Kålheim Skolens frisøravdeling er tidsrettet og nytenkende og budskapet er klart: Vi har tatt lærdom av feil som er gjort, og prøver å finne nye løsninger for fremtidens profesjonelle yrkesutøvende frisører. Hva er det som er så spennende som skjer på denne skolen? Bente Killie (lærer) forteller at de kjente på utfordringene med kjemien i vårt fag og det fikk dem til å tenke. Skal vi virkelig sende ungdommene i et løp, hvor de holder på noen få år før de bytter over til et annet yrke? Nei, var svaret. Vi vil gjøre noe med det. Fokus på arbeidsmetoder, forebyggende tiltak, produktinnhold, produktmerking og den kjemien vi jobber med i frisørfaget skal ses på med nye kritiske øyne. Vi vil lære hvordan man skal tenke helse, miljø og sikkerhet innenfor arbeidsmiljøet i større grad, for å hindre skader som følge av uheldige valg. Vår drøm er å redusere antall frisører som faller altfor tidlig fra faget. Frisører som har fokus på innholdsstoffene, vil velge de produktene hvor en del av de kjente utfordrende stoffer er borte. Det å risiko vurdere vårt eget arbeidsmiljø må bli lettere! Det er en av tingene som vil forlenge antall år i faget. Bente viser videre til det nordiske samarbeidsprosjektet Safe Hair Care - Sustainable Development in Hairdressing som de deltar i. Det gjør også Opplæringskontoret for frisørfag i nord og Frisørenes Fagforening. Dette er et prosjekt som ser nærmere på ulike videre utdanningsmuligheter i frisørfaget. Målet er å jobbe mot en eller flere videreutdanningsmuligheter i faget, samt å utforme den nåværende utdanningens innhold med hensyn til opplæringen i hvordan vi kan ta bedre vare på egen helse. Dette er et spennende prosjekt og vi lærer masse av hverandre, og her gås det grundig til verks. Nancy Nordheim som er lærer ved skolen, skriver masteroppgave om prosjektet. Mer kjemifokus må til, vi vil vise at nøkkelen til noen av utfordringene ligger i den måten vi arbeider på. Ved å øke bevisstheten om produktene vi jobber med, kan holdningene våre endres og vi vil bli sterkere som fagutøvere. Det er vi som fagutøvere som kjenner til utfordringene, det er dermed også vi som kan finne løsningene. Vår klare beskjed til leverandører er: Fortell oss hva vi jobber med, og gjør noe med de helseskadelige stoffene som finnes! Dette støtter vi i fagforeningen og venter spent på alle gode ideer som vil komme frem fra denne skolen!

18 SOMMER 2013 Resultater fra Årets mellomoppgjør Med henvisning til meglingsprotokoll fra riksmeglers forhandlingsresultat mellom LO og NHO i mellomoppgjøret i tariffrevisjonen Med bakgrunn i meglingsprotokollen inngås tilslutningsprotokoll med NHO Håndverk i bedrifter hvor Frisøroverenskomsten er gjort gjeldende. Lønn Partene er enige om at det gis et generelt tillegg på kr. 0,75 pr. time til alle arbeidstakere som er beskjeftiget i tariffområdet fra 1. april Lønnsforhøyelsen gjøres ikke gjeldende for ansatte som er sluttet i bedriften før vedtakelse 8. april Det foretas ikke omregning og etterbetaling av overtidstillegg, skifttillegg mv for arbeid utført før 8. april Innregning av tillegget Partene er enige om at det generelle tillegget fra 1. april 2013 innreguleres i Frisøroverenskomstens lønnssatser. Lokale forhandlinger Det vises til pkt IV i Riksmeklers møtebok i sak mellom LO og NHO vedrørende mellomoppgjøret Lokale forhandlinger i medhold av paragraf 13 i tariffavtalen for frisører skal være avsluttett innen Dette betyr i praksis Generelt tillegg på 0,75 per time. - Alle skal ha et generelt tillegg på kr 0,75 i tillegg f.o.m. 1. april Gjelder også for dere som har en høyere lønn enn minstelønnsatsene. Lokale forhandlinger på salongen Du eller din tillitsvalgte skal forhandle med din arbeidsgiver. Det er viktig at disse forhandlingene gjennomføres. Ramma som er beregnet sentralt inneholder et anslag på 1,8 % i gjennomsnittlig glidning. Glidningen er lønnsøkninger som gis utover det sentralt avtalte tillegget (Lokale forhandlinger). Før forhandlingene starter, må bedriften gi opplysninger om den totale lønnsmassen for salongen/virksomheten. Samlet sett skal bedriftens lønnsmasse stige med 1,8 %, for å sikres en lønnsutvikling på linje med resten av det organiserte arbeidslivet. Basert på gjennomsnittstall, så bør 1,8 % bli en økning på per ansatt, som fordeles etter ansiennitet, kompetanse, ansvar osv. Lærlinger er ikke med i disse beregninger eller fordelinger. Det er jo ikke helt enkelt å lage beregning, i og med at det finnes så mange forskjellige lønnssystem, men den totale lønnsmassen for salongen må dere få opplyst før forhandlingene starter (lærlingene skal ikke tas med). Hele grunnlaget for oppgjøret baseres på salongen/ virksomhetens lønnsutgifter. Vi anbefaler at tilleggene legges på grunnlønna. Det er tryggest og mest rettferdig, men det viktige er at dere får uttelling for 1,8 % uansett om det legges på grunnlønn eller provisjon. Lavlønnstillegg - Det er de som undrer seg over at frisørene ikke får lavtlønnstillegg. Lavlønnstillegg er basert på gjennomsnittslønna for bransjen (ikke minstelønnssatsene i tariffavtalen), og ikke lønna til hver enkelt. De tallene som legges til grunn er at frisører som gjennomsnitt tjener kr per år eller kr. 188,40 per time. Det er beregninger for bransjen som helhet, som utløser lavlønnstilleggene. Uforståelig, ja kanskje, men slik er systemet. Dette betyr videre at de som faktisk ikke tjener kr 188,40 per time, bør gå inn i lokale forhandlinger og kreve et tillegg så de nærmer seg gjennomsnittslønna for bransjen.

19 For organiserte frisører i Fagforbundet 19 Regulering av minstelønnssatser: Frisøroverenskomsten er en minstelønnsavtale, der de nedfelte lønnsbestemmelsene uttrykker den garanterte minsteinntekt for de arbeidstakere som omfattes av overenskomsten. Det forutsettes at ingen ansatte skal gå ned i lønn som følge av nye minstelønnssatser. 7.1 Følgende minstelønnssatser gjelder fra : 7.2 Frisøransatt uten svennebrev : kr per time 7.3 Frisør med Norsk svennebrev eller EU-sertifikat: Mellom 0 og 5 års ansiennitet i faget. kr per time 7.4 Mellom 5 og 10 års ansiennitet i faget : kr per time 7.5 Mer enn 10 års ansiennitet i faget : kr per time Satsene inkluderer det generelle tillegget jf. 7 9 Lønnsbestemmelser for lærlinger, kronebeløp pr. time. Lønn for lærlinger % vis andel av minstelønn for svenn, jf år 2.år 3.år 4.år Skole Skole 40% 60% For kontrakter inngått etter kr kr Skole Skole 3.år 4.år 35% 65% kr kr Utdanningsløp 2 Lærling/4-årsløp Ansatte som har tegnet offentlig godkjent lærekontrakt med diverse fradrag som ikke følger utdanningsløp 1. 1.år 2.år 3.år 4.år 40% 45% 50% 65% kr kr kr kr 91.50

20 SOMMER 2013 Viktig info om lønnsoppgjøret Det sentrale oppgjøret mellom LO og NHO er forutsatt å ha en ramme på 3,4 %. Det vil si at gjennomsnittslønn for 2013 skal være 3,4 % høyere enn gjennomsnittslønnen for Virkningsdato for avtaleområdet er 1. april. Ramma som er beregnet sentralt inneholder et anslag på 1,8 % i gjennomsnittlig glidning. Glidningen er lønnsøkninger som gis utover det sentralt avtalte tillegget (som er beregnet å utgjøre de resterende 1,6 %). Viktige lokale forhandlinger I følge tariffavtalen mellom NHO Håndverk og Fagforbundet skal det gjennomføres lokale forhandlinger innen 1. november i år. Det betyr at du eller din tillitsvalgte skal forhandle med din arbeidsgiver. Det er viktig at disse forhandlingene gjennomføres slik at medlemmene sikres en lønnsutvikling på linje med resten av det organiserte arbeidslivet. Beregning av det lokale tillegget gjøres for hver enkelt virksomhet, men som en rettesnor kan det sies at gjennomsnittslønn for frisører er kr Basert på denne årslønnen vil et lokalt tillegg på 1,8 % bety at årslønna skal økes med kroner. Det er jo ikke helt enkelt å lage en beregning, i og med at det finnes så mange forskjellige lønnssystem. Vi mener det bør legges på grunnlønna. Det er tryggest og mest rettferdig, men det viktige er at dere får uttelling for de 1,8 % uansett om det legges på grunnlønn eller provisjon. Utdrag fra i overenskomsten: Lønnsforhandlinger Frisøroverenskomsten er en minstelønnsavtale der de nedfelte lønnsbestemmelser uttrykker den garanterte minstelønn for de arbeidstakerene som omfattes av overenskomsten. Dette innebærer at partene lokalt både har rett og plikt til å føre. Rammens frontfag Nye tillegg 0,4 Overheng 1,2 Glidning(ESTIMAT) 1,8 3,4

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet teologene omtanke solidaritet samhold Hvorfor skal jeg velge Fagforbundet teologene? Fagforbundet teologene er en landsdekkende fagforening for teologer og prester i offentlig sektor, i statlig,

Detaljer

Vervekuponghefte. Det er lett å verve gjør det du også. omtanke solidaritet samhold TIL NYE MEDLEMMER. RYGGSEKK og ALMANAKK

Vervekuponghefte. Det er lett å verve gjør det du også. omtanke solidaritet samhold TIL NYE MEDLEMMER. RYGGSEKK og ALMANAKK Vervekuponghefte omtanke solidaritet samhold Det er lett å verve gjør det du også TIL NYE MEDLEMMER RYGGSEKK og ALMANAKK 1 MEDLEM 01/15 Koss Porta Pro øretelefoner for Mp3, hifi mm. 02/15 Fire kaffeglass

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE For lærlinger og lærekandidater Foto: Thor -Wiggo Skille RETTIGHETER OG PLIKTER Som lærling eller lærekandidat har du mange rettigheter og plikter. Sett deg inn i disse! I

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Har du rettigheter som elev

Har du rettigheter som elev Rettferdighet 2 Må du godta alt? Dine rettigheter Du har mange rettigheter er du egentlig klar over dem? Ta vare på denne brosjyren, og merk deg hvor du kan ta kontakt dersom du lurer på noe. Du kan tjene

Detaljer

LO er størst i luftfarten. - trygghet i arbeidslivet

LO er størst i luftfarten. - trygghet i arbeidslivet LO er størst i luftfarten - trygghet i arbeidslivet HK og LO i luftfarten Over 8000 ansatte på alle områder i luftfarten har valgt å organisere seg i HK eller et annet LOforbund. Med over 8000 medlemmer

Detaljer

frisøren årets oppgjør Resultatet av God Sommer med omskolering Møte med en frisørlærer SOMMER 2012 For frisører i Fagforbundet

frisøren årets oppgjør Resultatet av God Sommer med omskolering Møte med en frisørlærer SOMMER 2012 For frisører i Fagforbundet 12 SOMMER 2012 frisøren For frisører i Fagforbundet God Sommer Resultatet av årets oppgjør Vanskelig med omskolering Møte med en frisørlærer 2 SOMMER 2012 Kurs for frisører høsten 2012 Bergen 4. - 5. september

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Trygg på jobben... med eller uten tariffavtale. omtanke solidaritet samhold

Trygg på jobben... med eller uten tariffavtale. omtanke solidaritet samhold Trygg på jobben... med eller uten tariffavtale omtanke solidaritet samhold PB 4064 Dreggen, 5835 Bergen Frisørenes Fagforening PB 8770 Youngstorget 0028 Oslo www.frisorene.no Ingunn R. Jacobsen, leder

Detaljer

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert!

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert! Til deg som er Lærling - det lønner seg å være organisert! Litt om oss selv Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor, med over 140.000 medlemmer over hele landet. En av våre viktigste

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS HVORFOR BLI MEDLEM? Hvorfor bli medlem? - Lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hvorfor bli medlem Kaffekurset er et kort kurs, der potensielle

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Fare for streik. - trygghet i arbeidslivet

Fare for streik. - trygghet i arbeidslivet Fare for streik - trygghet i arbeidslivet Vi krever lik lønn for hele bransjen HK har i dag en fullverdig tariffavtale med Hovedorganisasjonen Virke, og den omfatter over 16.000 HK-medlemmer. HKs tariffavtale

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

ARBEIDSGIVERINFORMASJON NR 7 2014

ARBEIDSGIVERINFORMASJON NR 7 2014 Kontaktpersoner: Terje Hovet Tlf: 95 14 08 60 Iselin B. Seeberg Tlf: 95 21 85 69 Geir Engen Tlf. 95 19 90 67 Therese Korsmo Pedersen Tlf: 97 73 68 22 A. ENIGHET ETTER MEKLING I AVISBUDOPPGJØRET B. LUNSJSEMINAR

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten

Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten Tariffrevisjonen 2014 Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten Fellesforbundets forhandlingsutvalg Knut Øygard forhandlingsleder, Fellesforbundet Anne Rønningsbakk klubbleder, Nr 1 Trykk

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

frisøren God sommer Salong med Breeze Lønnsoppgjøret 2011 Lærekontrakt fra dag en Kurs for deg sommer 2011 frisører i Fagforbundet

frisøren God sommer Salong med Breeze Lønnsoppgjøret 2011 Lærekontrakt fra dag en Kurs for deg sommer 2011 frisører i Fagforbundet 11 For sommer 2011 frisøren frisører i Fagforbundet God sommer Salong med Breeze Lønnsoppgjøret 2011 Lærekontrakt fra dag en Kurs for deg 2 Sommer 2011 For lærebedrifter Etterutdanningsmateriellet som

Detaljer

Fagforbundet sjekker lønna di. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet sjekker lønna di. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet sjekker lønna di omtanke solidaritet samhold Forord Fagforbundet skal være synlig og nær medlemmene. Det er vi når vi oppsøker medlemmer og verver nye. Hvorfor ikke gi tilbud om en lønns-

Detaljer

Lønninger og arbeidsvilkår

Lønninger og arbeidsvilkår Klubb for og av våre medlemmer Velkommen Lønninger og arbeidsvilkår Stå sammen En god arbeidsgiver Velkommen til IE-klubben i ESS Vi vil at du skal ha det bra på jobb. At du skal ha ei god lønn å leve

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Vi skal alle dø en gang...... Men i tiden fram til det uunngåelige er det DU som bestemmer hvordan livet ditt skal være! Om du har vært

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

En internasjonal modulbasert etter - og videreutdanning for frisører

En internasjonal modulbasert etter - og videreutdanning for frisører En internasjonal modulbasert etter - og videreutdanning for frisører Tema og innhold Bærekraftig utvikling i frisørbransjen Bakgrunn for prosjektet den spede begynnelse Hva gjør vi på skolen Safe hair

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks: 21

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Begreper fra arbeidslivet

Begreper fra arbeidslivet Begreper fra arbeidslivet Arbeidstid og ansettelse Laget ved Sjefsgården VO Arbeids-giver en som gir arbeid til noen sjefen Arbeids-taker en som får arbeid Heltid Du har full jobb. Full jobb er det samme

Detaljer

Vurderer du en fremtid i medie bransjen?

Vurderer du en fremtid i medie bransjen? Vurderer du en fremtid i medie bransjen? Vurderer du en fremtid i mediebransjen? Hvis svaret er ja, kan lærlingordningen være noe for deg! På nettstedet medielarling.no finner du all den informasjon du

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE Hvorfor ny modell for fagopplæring, og hva innebærer ? Avtale som ble inngått juni 2011 mellom

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Et verktøy mot svart arbeid

Et verktøy mot svart arbeid Dette materiellet er utviklet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Alliansen arbeider forebyggende mot svart økonomi. Temaheftet sammen med det

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 Side 1 Side 3 Lærling Læring, veiledning og refleksjoner Lærekandidat Fag- eller svenneprøve Kontrakt og arbeidsavtale Kompetanseprøve Rettigheter

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten

Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten Tariffrevisjonen 2014 Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten Fellesforbundets forhandlingsutvalg Knut Øygard forhandlingsleder, Fellesforbundet Tone Granberg Løvlien klubbleder, Dagbladet

Detaljer

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Velkommen som søker til læreplass Slik søker du læreplass Hvordan behandles søknaden? Er du garantert å få læreplass? Søknad og intervju Forventninger

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

Egenerklæringsskjema

Egenerklæringsskjema GRUPPERING KONFIDENSIELT Egenerklæringsskjema SØKNAD OM LÆREPLASS I Pass-foto MATROSFAGET SKIPSELEKTRIKERFAGET KOKKFAGET MOTORMANNFAGET SERVITØRFAGET ANNET Husk å legge ved kopier av kompetansebevis fra

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall INDUSTRI ENERGI WINTERSHALL Bransjeavtale i Wintershall Industri Energi inngikk i oktober 2013 avtale med Wintershall som gjelder for de landansatte.

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge NORSK Lønns- og arbeidsvilkår i Norge Informasjon til arbeidstakere fra Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia og Ungarn Velkommen som arbeidstaker i Norge Fellesforbundet

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin INDUSTRI ENERGI LUNDIN Bransjeavtale i Lundin Industri Energi inngikk i mars 2014 avtale med Lundin som gjelder de landansatte. Det er bransjeavtalen

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

År 2002, den 23. og 24. april ble det holdt møter om revisjon av overenskomsten for fiskemel- og fiskefôrindustrien.

År 2002, den 23. og 24. april ble det holdt møter om revisjon av overenskomsten for fiskemel- og fiskefôrindustrien. År 2002, den 23. og 24. april ble det holdt møter om revisjon av overenskomsten for fiskemel- og fiskefôrindustrien. Tilstede: For Kjemisk Forbund: Birger Blomkvist For arbeidstakerne: Ståle Pettersen,

Detaljer

Grønn Frisør i Norge. Nordisk kurs for NFU Sanner Hotell 26.-30.august 2013. Rådgiver Jarle Kristoffersen Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk

Grønn Frisør i Norge. Nordisk kurs for NFU Sanner Hotell 26.-30.august 2013. Rådgiver Jarle Kristoffersen Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk Grønn Frisør i Norge Nordisk kurs for NFU Sanner Hotell 26.-30.august 2013 Rådgiver Jarle Kristoffersen Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk Bakgrunn I Frisørene opplever et betydelig større frafall

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Månedsbrev - juni 2013

Månedsbrev - juni 2013 Månedsbrev - juni 2013 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA (Inkluderende Arbeidsliv) Hva inneholder månedsbrevet? I månedsbrevet får du som medlem oppdatert informasjon om aktualiteter innen temaene arbeidsgiversaker,

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

, LARVIK. www.fagforbundet.no

, LARVIK. www.fagforbundet.no www.fagforbundet.no, LARVIK FAGFORBUNDET ET FORBUND FOR ALLE Fagforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge, med ca. 290.000 medlemmer. Forbundet er i rask vekst, men det er plass til flere!

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Forord. Lykke til! Gard Tekrø Rolid Fagopplæringsleder

Forord. Lykke til! Gard Tekrø Rolid Fagopplæringsleder Lærling i Oppland Forord Velkommen som lærling i Oppland! Vi i Oppland fylkeskommune, Fagenhet videregående opplæring, jobber for at du som lærling skal få en opplæring som er så god som mulig. Det er

Detaljer

Lærling og lærekandidat

Lærling og lærekandidat investering tenker din bedrift på å ta inn lærling? samfunnsansvar utdanne framtidens fagarbeidere kreatvitiet Lærling og lærekandidat - en investering for framtiden Bli en lærebedrift! Østfold trenger

Detaljer

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen.

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Solidaritet er ikke en utgift. Det er en lønnsom investering i egen framtid. Medlemskap i Industri Energi lønner seg. Industri Energi er det største

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse Forord... 5 Fritid i forbindelse med helg og høytid... 6 Søndagsarbeid, Aml 10-10... 7 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8... 7 F1, F2,

Detaljer

Velkommen til Industri Energi Statoil

Velkommen til Industri Energi Statoil 2015 Velkommen til Industri Energi Statoil INDUSTRI ENERGI STATOIL Til deg som er ansatt i Statoil Bli medlem i Industri Energi, den største og mest betydningsfulle fagforeningen i Statoil, på Norsk Sokkel

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER?

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Søker lærebedrift Flink, positiv og engasjert lærling søker læreplass hos bedrift. Bill. mrk Flink lærling Lærebedrift ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Behov for flere læreplasser Antall elever ved de videregående

Detaljer

Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss.

Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. PERSONALHÅNDBOK Velkommen som medarbeider i Avantas. Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. I dette heftet vil du blant annet finne praktiske opplysninger

Detaljer

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID BILAG 21 Rammeavtalen er inngått mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening for

Detaljer

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene.

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene. P R O T O K O L L Til protokollen 1. Utvalg Seniorpolitikk Det nedsettes et partssammensatt utvalg s skal vurdere og eventuelt foreslå ulike virkemidler for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i

Detaljer

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 572 Forskrift om Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato:

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/50 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer