MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur Møtested: Rådhuset, formannskapssalen NB! Merk dag/dato Møtedato: Tid: Kl. 18.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur Møtested: Rådhuset, formannskapssalen NB! Merk dag/dato Møtedato: Tid: Kl Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon : Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Kl : Alternativ opplæring. Orientering v/jakob Madsen og Kjetil Hansen. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 1/10 10/37 BARNEHAGESTRUKTUR - ENDRINGER 2/10 10/178 RETNINGSLINJER - BARNEHAGEOPPTAK 3/10 07/1865 BUDSJETT /10 09/478 HAUGALAND KUNSTVERK UTSTILLING PÅ ROGALAND KUNSTSENTER 5/10 08/79 STØTTE TIL DELTAGELSE VED MINNEHØYTID PÅ ORKENØYENE JULI 2010 SKUDENES SJØMANNSFORENING, SHANTYKORET 6/10 08/499 REFERATSAKER - HSK /10 08/528 ØKONOMISK STATUSRAPPORT SKOLE OG KULTUR Status pr. februar legges ut i møtet. 8/10 08/526 EVENTUELT Karmøy rådhus, John K. Holvik (s) leder Ørjan Røed oppvekst- og kultursjef

2 Sak 1/10 BARNEHAGESTRUKTUR - ENDRINGER Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 10/37 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 1/10 Hovedutvalg oppvekst og kultur / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar: 1. Ordningen med blandingsform knyttet til Kopervik menighets barnehage opphører fra Det opprettes fire pedagoghjemler og fire assistenthjemler i forbindelse med Åkra sokneråds utvidelse av barnehagen i midlertidige lokaler fra tre til fem avdelinger. 3. Det utarbeides ny driftsavtale mellom Karmøy kommune og Åkra sokneråds barnehage, der utgangspunktet er at foreldrebetalig og statlige overføringer nyttes til å dekke kommunens lønnsutgifter. 4. Håvik barnehage legges ned fra To hjemler overføres fra Håvik barnehage til arbeid med barn med spesielle behov fra Side 2 av 43

3 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn I Karmøy kommune er det for tiden 35 barnehager. 9 barnehager er kommunale, 2 er private med kommunalt ansatt personale og resten er private. Som følge av behov for innsparing i etaten og med bakgrunn i lov om likeverdig behandling og regler om tilskudd til private barnehager, har en de senere årene sett nærmere på barnehagestrukturen og har effektivisert driften av de kommunale barnehagene. En har gått fra mindre til større enheter, i tillegg til at en har lagt ned barnehager i områder med overetablering. Budsjettvedtaket for 2010 gav et kutt som etaten må hente inn. Åkra sokneråds barnehage og Kopervik menighets barnehage organiseres med privat drift, men med kommunalt ansatt personale. Dette innebærer forvaltningsmessige og økonomiske utfordringer i KOSTRA- og tilskudds-sammenheng. Fordi barnehagene har kommunalt ansatt personale, må de ha kommunale organisasjonsnumre og i henhold til statlige definisjoner, er barnehagene dermed å regne som kommunale. Håvik barnehage er en liten kommunal barnehage med to avdelinger. Tidligere vedtak I 2006 vedtok Karmøy kommunestyre i sak om barnehagestruktur at Driftsavtalen fra 1990, vedtatt i sak , mellom de private barnehagene og Karmøy kommune, sies opp. Barnehagene får nå regulert økonomi gjennom ny Lov om barnehager. Kommunen gir dermed ikke lenger direkte tilskudd til husleie. Barnehagens tapte inntekter hensyntas i henhold til Forskrift om likeverdig behandling av barnehager. I sak 45/07 ble det videre fattet politisk vedtak der gjeldende avtale med fire barnehager ble sagt opp. I rådmannens forslag til vedtak var det også med to andre punkt (nr.5 og 6): 5. For å unngå blandingsformer, vedtar Karmøy kommunestyre å si opp avtale om drift og lønnskjøring med Åkra sokneråds barnehage. 6. For å unngå blandingsformer, vedtar Karmøy kommunestyre å si opp avtale om drift og lønnskjøring med Kopervik menighets barnehage. Disse to punktene ble ikke vedtatt og er dermed ikke en del av vedtaket. Prosess Eierstyrene i de to nevnte barnehagene ble kalt inn til første møte den 8. desember De ble da gjort oppmerksomme på budsjettsituasjonen og de konsekvenser administrasjonen i daværende skole- og kulturetaten så av dette. Det ble videre informert om at det umiddelbart ville startes en prosess der kommunestyret ville få framlagt en sak vedrørende driftsform med bakgrunn i økonomi. Problemstillingen med utvidet formålsparagraf har ikke vært diskutert. Det ble presisert at oppvekst og kultursjefens ønske var at barnehagene enten måtte bli helt private eller helt kommunale da dette ville kunne gi en ønsket økonomisk effekt, men at det til syvende og sist ville være en politisk behandling hvor kommunestyret ville gi det endelige svaret. Det ble uttrykt forståelse for at en frist på halvannen måned kunne synes knapp, men at oppvekst- og kultursjefen ville stille med den hjelp den kunne gi når det ble bedt om det. Side 3 av 43

4 Eierne ble i det samme møtet bedt om innen 27. januar 2010 å lage et skriv som ville følge saken. Onsdag 6. januar 2010 ble det holdt et nytt møte mellom representanter for eierne og oppvekst- og kultursjefen. På dette møtet deltok også begge barnehagestyrerne. Det har også vært særmøter med de to eierstyrene hvor blant annet økonomien i det å drive rent privat, ble gjennomgått. Det har i tillegg vært møter med de hovedtillitsvalgte i de aktuelle arbeidstakerorganisasjonene. Økonomi Når det gjelder finansiering, skal ikke-kommunale barnehager få dekket sine kostnader i forhold til offentlige tilskudd, jfr. Forskrift om likeverdig behandling av barnehager. Kommunen har ansvar for dette og har en plikt til å sørge for at den samlede offentlige finansieringen utgjør minst 88 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Ettersom tilskuddet til private barnehager er basert på gjennomsnittlige kostnader for kommunale, er det viktig for kommunen å redusere gjennomsnittlige kostnader pr. kommunal barnehageplass. Selv om det de siste årene er fokusert på effektivisering av driften av kommunale barnehager, er det klart at de store beløpene kan spares med endringer i struktur. Det vil si at mindre økonomisk fornuftige enheter legges ned eller bygges ut. I budsjettvedtaket den sak 85/09 får rådmannen i oppdrag å spare 20,5 millioner. I saksutredningen pekes det på at en skal se spesielt på barnehagestrukturen som ikke gir effektiv nok drift. To momenter er viktige; innsparing må starte snarest mulig for å få effekt og fristen for søknad til barnehageplass for høsten er første mars. Problemstillingen bør være avklart før den tid. Hovedutvalg oppvekst og kultur mener at foreslåtte endringer i barnehagestruktur, innebærer nødvendige innsparinger. Direkte innsparing ved nedleggelse av Håvik barnehage basert på gjennomsnitt kommunal finansiering de siste tre årene, er ca. kr Nedleggelse av Håvik barnehage vil dessuten føre til en reduksjon i tilskudd til private barnehager på ca. 1,2 millioner fra det nivået som ellers hadde vært. Direkte innsparing vil redusere kommunens kostnader fra og med høsten 2010, men dersom kommunale tilskudd til private barnehager er basert på kommunens kostnader året før utbetalingsåret, vil denne nedleggelsen ha en større betydning for kommunens økonomi fra og med året En vil ikke få en direkte innsparing ved fullstendig privatisering av Kopervik menighets barnehage, men en vil få en vesentlig reduksjon i tilskudd til private barnehager tilsvarende 1,1 millioner fra nåværende nivå. Dersom kommunale tilskudd til private barnehager baseres på kommunens kostnader året før utbetalingsåret, vil privatiseringen få betydning for kommunens økonomi fra og med Åkra sokneråds barnehage Åkra sokneråd har lagt fram et forslag til løsning som innebærer at saken løses på en alternativ måte. Åkra sokneråd går inn for en midlertidig utvidelse med to avdelinger i Åkra kirkes underetasje, mens en planlegger og sørger for en permanent utvidelse av barnehagen med tre avdelinger. Barnehagen får da til sammen seks avdelinger. Dermed effektiviseres driften og sørger for et bedret gjennomsnittstall per kommunal barnehageplass. Dermed bidrar barnehagens løsning til å oppfylle budsjettvedtaket om innsparing. Samtidig vil en utvidelse av Side 4 av 43

5 barnehagen medføre flere kommunale stillinger, men disse dekkes inn via foreldrebetaling og overføringer fra staten. Dersom kommunestyret er enig i at dagens blandingsform videreføres, privat eiet barnehage og kommunalt ansatt personale, må det gjøres avtale mellom kommunen og eierstyret. Rådmannen legger da til grunn at foreldrebetaling og statsoverføringer først skal dekke kommunens lønnsutgifter. Deretter inngås det forhandlinger med eierstyret om driftsmidler. Rådmannen tar for gitt at kostnader til utbygging av den privat eide barnehagen helt og fullt dekkes av eier. Kopervik menighets barnehage Kopervik menighets barnehage ble etablert i Barnehagen ble drevet med driftsavtale med Karmøy kommune til august Da ba Kopervik menighet om hjelp til lønnskjøring. Personalet ble kommunalt ansatt, mens driften forble i privat regi og med kommunal driftsavtale. Per januar 2010 er det 31 barn i barnehagen i alderen 0 6 år. Personalet består av en styrer, to pedagogiske ledere og fem assistenter. Kopervik menighets barnehage er en økonomisk sett en lite rasjonell enhet, og bidrar til at kommunens barnehagedrift relativt sett blir høy. Dette bidrar videre til at kommunale overføringer til private barnehager blir høy. En vil ikke få en direkte innsparing ved fullstendig privatisering av Kopervik menighets barnehage, men en vil få en vesentlig reduksjon i tilskudd til private barnehager tilsvarende 1,1 millioner fra nåværende nivå, og effekten av dette vil merkes fra Håvik barnehage Håvik barnehage ble startet som en én-avdelings barnehage av Håvik sanitetsforening i august I 1993 ble barnehagen utvidet med en avdeling. Barnehagen ble drevet med driftsavtale med Karmøy kommune fram til august Da overtok Karmøy kommune driften av barnehagen etter søknad fra Håvik sanitetsforening. Selve bygget er i relativt dårlig forfatning, og i følge eiendomssjefen det minst energiøkonomiske bygget kommunen har, og vil ha behov for en grundig rehabilitering dersom det skal nyttes fremover. Barnehagen har per i dag tretti barn. Ti av disse skal begynne på skolen høsten Barnehagen ligger i et område med god dekning og de øvrige kan overføres til Eventyrhagen, Avaldsnes barnehage eller Bygnes barnehage ved hovedopptaket våren Barnehagen har en styrer, to pedagogiske ledere og seks assistenter. Når det gjelder videre arbeid for disse, forholder Karmøy kommune seg til gjeldende lover og avtaleverk. To av hjemlene foreslås overført til arbeid med barn med spesielle behov. Staten har innskjerpet rettighetene til denne gruppen og en trenger styrking av bemanningen for å oppfylle de lovmessige rettighetene disse barna har. Direkte innsparing ved nedleggelse av Håvik barnehage basert på gjennomsnitt kommunal finansiering de siste tre årene, er ca. kr I tillegg vil en nedleggelse av Håvik barnehage redusere kommunens tilskudd til private barnehager med rundt 1,2 millioner årlig. Til fratrekk kommer lønnsutgifter på rundt årlig som er ment bruk på lovpålagte oppgaver knyttet mot barn med spesielle behov. Side 5 av 43

6 Rådmannens kommentar I budsjettvedtaket for 2010 har rådmannen fått i oppdrag å spare inn 20,5 millioner i forhold til driften i I tillegg kommer nye lovpålagte oppgaver det heller ikke er gitt midler til. Med dette som bakgrunn må den kommunale driften gjennomgås nøye for å finne innsparingsmuligheter. Dagens barnehagedrift og struktur er kostbar. Kunnskapsdepartementet hevder at de statlige overføringer skal dekke utgiftene, mens KS på sin side hevder at det mangler adskillig på dette. For Karmøy kommune sin del går det ikke i balanse. Kommunen må ta rundt 5 millioner av egen drift for å få regnestykket til å balansere. Dermed må barnehagestrukturen nøye gjennomgås, og det har også vært tatt adskillige grep de siste årene. Det første møtet med de to eierstyrene skjedde 8. desember, så tiden har vært knapp. Rådmannen mener det er viktig at vedtak er fattet tidlig på året, både med tanke på muligheter til å få tatt grep i forhold til økonomi og at barnehageopptaket som skjer på våren. Kopervik menighets barnehage er en to-avdelings barnehage, og den er økonomisk sett lite driftseffektiv. Med dagens system, blandingsform med privat eier og kommunalt ansatt personale, ser staten i sine systemer på den som kommunal, og dette bidrar til en for dårlig økonomi. Ved å avslutte blandingsformen, vil kommunen hvert år fra 2011 kunne spare i overkant av en million dersom barnehagen blir privat. Denne sparte millionen fordeles da på alle private barnehager, og rammer ikke Kopervik menighets barnehage særskilt. Åkra sokneråds barnehage har vurdert ulike alternativer, og har allerede satt i gang en prosess der de ønsker å utvide barnehagen med inntil tre avdelinger. Fra ønsker de å utvide til fem-avdelings barnehage i midlertidige lokaler inntil nybygg er på plass. Rådmannen minner om at muligheter for statlige midler til investering etter all sannsynlighet faller bort fra kommende årsskifte, og at det derfor er positivt at eierstyret virker å ha god kontroll på prosessen. Åkra sokneråds barnehage vil, når den utvider til fem-avdelings barnehage, ha behov for flere stillinger. Med to nye avdelinger trengs fire førskolelærere og fire assistenter, og dette vil være kommunale hjemler. Rådmannen vil normalt sett si nei til nye stillinger i dagens økonomiske situasjon, men i dette tilfellet vil regnestykket komme positivt ut. Kostnadene med disse åtte stillingene blir på ca. fire millioner. Rådmannen vil videre presisere at foreldrebetaling og statlige overføringer da må gå med til å dekke kommunens lønnsutgifter. Kostnader til nybygg blir eiers ansvar via statlige tilskudd og lån. Dagens driftsavtale mellom kommunen og eierstyret må revideres, og da med nevnte forutsetning som utgangspunkt. Rådmannen mener at en ved å legge ned Håvik barnehage vil bidra til en effektivisering av barnehagesektoren. Vedlagt ligger skriv fra eierstyrene i Kopervik menighets barnehage og Åkra sokneråds barnehage, samt felles skriv fra Skolenes landsforbund, Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Disse skrivene uttrykker ulike oppfatninger, men representerer ikke så store motforestillinger at rådmannen vil endre oppfatning. Ordføreren har mottatt brev fra to medlemmer av kommunestyret, Geir Allan Stava og Lars Magne Skeie, som ønsket en vurdering av om prosessen vedrørende Åkra sokneråds barnehage og Kopervik menighets barnehage burde stoppes. Ordføreren oversendte brevet til rådmannen Side 6 av 43

7 for nærmere vurdering. Rådmannen mener at informasjon og prosessen for øvrig, har foregått på en tilfredsstillende måte. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 7 av 43

8 Sak 2/10 RETNINGSLINJER - BARNEHAGEOPPTAK Saksbehandler: Ragnhild Hovden Arkiv: A10 &00 Arkivsaksnr.: 10/178 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/10 Hovedutvalg oppvekst og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur vedtar følgende retningslinjer for barnehageopptak i Karmøy kommune i henhold til 12 i Lov om barnehager: Alle barnehager i kommunen private og kommunale deltar i samordnet opptak. Alle barnehager definerer sin opptakskrets, disse nedfelles i barnehagens vedtekter. Kommunale barnehager har barn bosatt i Karmøy som sin opptakskrets. Følgende opptakskriterier gjelder for alle barnehager i Karmøy, innen sin opptakskrets: 1. Barn med særlig behov for oppfølging og støtte etter faglig anbefaling. 2. Barn til enslige forsørgere under utdanning og i arbeid. 3. Barn fra hjem der en av foresatte er syke 4. Søsken av barn i barnehagen 5. Overføringer fra andre barnehager Alle kommunale barnehager følger retningslinjer for opptak vedtatt av Hovedutvalg oppvekst og kultur. Private barnehageeiere kan vedtektsfeste egne tilleggskriterier. Det er lovfestet rett til barnehageplass jfr. 12a i Lov om barnehager. Det vil si: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, og søker innen fristen, har rett til plass fra august. Hovedtildelingen av plasser skjer i etterkant av søknadsfristen som er 1. mars. Suppleringsopptak foregår hele året. Her er det opptaksansvarlig i kommunen i samarbeid med styrer som tildeler plassene. Klage på opptaket både kommunale og private sendes Oppvekst- og kulturetaten, Karmøy kommune. Formannskapet er klageinstans, Karmøy kommune står ikke økonomisk ansvarlig for plasser som eventuelt blir stående ledig på grunn av manglende søkere. Side 8 av 43

9 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Teksten i retningslinjene er sendt til alle barnehagene til informasjon. Den ble ikke sendt på en formell høring da teksten ble vurdert til å være i tråd med Barnehageloven og ellers i tråd med gjeldende praksis gjennom de siste års opptak. Det er kommet en betenkning fra en privat barnehage. Her stilles det spørsmål ved føringen om å prioritere barn som har plass i en annen barnehage før de som ikke har plass. Vurdering: Barnehagelovens 12 slår fast at : Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres I forslaget om felles retningslinjer for opptak sidestilles kommunale og private barnehager, samtidig som en tar brukernes behov på alvor. Side 9 av 43

10 Sak 3/10 BUDSJETT 2010 Saksbehandler: Ørjan Røed Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 07/1865 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 3/10 Hovedutvalg oppvekst og kultur Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur vedtar fordelingen innen de ulike funksjonene med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i sak 85/09 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Side 10 av 43

11 SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN Grunnlaget for hovedutvalgets fordeling av budsjett 2010 fremkommer av rådmannens kommentarer til budsjett 2010 og kommunestyrets vedtak den i sak 85/09 Budsjett og økonomiplan og sak 86/09 Gebyr- og avgiftssatser OPPVEKST- OG KULTURETATEN Revidert budsjett i skole- og kulturetaten var i 2009 på 515,583 millioner. Budsjett 2010 blir på 528,688 millioner, en økning på 2,54%. Fra 1. januar 2010 har skole- og kulturetaten endret navn til oppvekst- og kulturetaten; jfr. budsjettvedtak pkt. 12 sak 85/09. Det skyldes ikke minst at det gamle navnet ikke sa noe om den store barnehagevirksomheten som hører til etaten. FUNKSJON 120 ADMINISTRASJON Det stilles stadig strenge krav til dokumentasjon. Uten et oppegående arkivsystem blir det vanskelig å svare på de krav som kommer, enten det er søksmål gjennom rettssystemet eller andre forespørsler. I 2009 startet et arbeid med å få oversikt og rydde i gamle arkiver, samt fokusering på innarbeiding av rutiner knyttet mot fremtidig arkivarbeid. I løpet av 2010 vil opprydningsarbeidet være fullført. Det må samtidig settes fokus på rutiner for arkivarbeid, og det ligger store utfordringer foran oss med tanke på digitalisering av dette arbeidet. Samarbeidet mellom kommunens IT-avdeling og enhetene ute blir stadig viktigere. Både det administrative system og de pedagogiske systemer er avhengig av stabililitet og driftssikkerhet. Krav om at nasjonale prøver og eksamener nå skal gjennomføres digitalt stiller store krav til datasikkerhet og infrastruktur. Arbeidet med å få alle enheter i etaten knyttet sammen opp mot sentralt plasserte servere er kommet langt og kan fullføres i Det største problemet med den økte grad av digitalisering er kanskje bygningsmessige forhold. Storparten av byggene er fra før 1980, og disse har ikke elektriske opplegg som er dimensjonert for dagen krav og bruk. Det må fokuseres på denne problemstillingen i årene fremover. En annen viktig problemstilling er mangelen på samhandling mellom ulike datasystemer. Innenfor oppvekstog kulturetaten gjelder dette særlig skoledelen. Den digitale infrastrukturen i kommunen er heller ikke godt nok på plass, og dette medfører at enkelte enheter merker for liten stabilitet i nettet. Fremover må det fokuseres på sykefraværet i etaten. Både administrasjonen sentralt og lederne ute må sette av tid til dette arbeidet, både med tanke på analyse av utviklingen og tiltak for å få en bedre utvikling. Som en del av bildet må en også være klar over at økt press på den enkelte arbeidstaker, som konsekvens av reduserte budjsetter, ikke gjør arbeidet med å redusere sykefraværet enklere. Innenfor barnehage- og skolesektoren øker antall henviste saker til Pedagogisk-Psykologisk Tjenestekontor (PPT). Dette betyr økte utfordringer både økonomisk og pedagogisk. En viktig Side 11 av 43

12 målsetting er tidlig intervensjon, altså at det er viktig å gripe raskt fatt i de yngste som har problemer og så få effekt av dette oppover i systemet. Økningen av barn som har rett til spesialundervisning er et utfordrende område for barnehager og skoler, både økonomisk, faglig og organisatorisk. Departementet har utgitt en veileder som gir retningslinjer for tildeling av ressurser, og rettighetene til det enkelte barn får nå et enda større omfang. Samtidig strammes det inn på saksbehandlingstiden for PPT. Dette betyr en forventet økning fremover med tanke på ressurser til lovpålagt spesialundervisning. I løpet av 2010 vil arbeidet med å legge om barnehagestrukturen langt på vei være gjennomført. Det er full barnehagedekning i kommunen, og rundt 68% av barna har nå plass i private barnehager. Dagens barnehagestruktur er kostbar, og det må være et mål å rasjonalisere denne. Fra opphører særtilskuddene til private barnehager, og et system med rammeoverføring via kommunen, skal på plass. Så langt er det usikkert hvor stor frihet den enkelte kommune får til å styre dette og hva som kommer av føringer fra staten. Når Åkra ungdomsskole skal utbygges og rehabiliteres, skal det samtidig gjennomføres undervisning og eksamen. Det blir en krevende prosess der grupper av elever sannsynligvis må flyttes ut av bygget i perioder over de tre neste årene. Et alternativ kan være å bruke kulturhuset, men det må da balanseres mot behovet kulturskolen har. I løpet av våren 2010 antar vi at utgravningene ved Avaldsnes kommer i gang. Kommunen må da tilrettelegge for publikum slik at arbeid og funn kan anskueliggjøres på en god måte. Deler av parkeringsplassen må stenges, og dette vil medføre praktiske problemstillinger med tanke på de grupper som skal bruke området. Kommunen fikk i 2009 flere utmerkelser for det gode arbeidet som drives innen kulturfeltet. Det må være et mål at dette arbeidet videreføres med samme grad av kvalitet. Økonomistyring blir ekstra sentralt i 2010 da oppvekst- og kulturetaten skal fryse stillinger inntil 9,7 million kroner. I tillegg kommer lovpålagte oppgaver som må gjennomføres uten at etaten får tilført midler. Konsekvensen blir at oppvekst- og kulturetaten må spare og sette inn tiltak tilsvarende en reduksjon på rundt 13 millioner i 2010, og det kan ikke gjøres uten at det merkes på tjenestetilbudet. For stabene sin del vil det for en stor del ikke bli satt inn vikar ved fravær, og flere stillinger vil bli stående tomme. FUNKSJON 201 FØRSKOLE Mål 2010 Videreutvikle kvaliteten i Karmøybarnehagene Rekruttere og beholde pedagoger Lederutvikling Oppgradering av inventar og utstyr Videreutvikle samarbeidet om overgangen barnehage skole Redusere sykefraværet Fra øremerka tilskudd til rammefinansiering Beskrivelse av brukergrupper og tjenester Side 12 av 43

13 Funksjonen dekker arbeidsområdet barn i alderen 0 6 år som går i barnehage. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som drives i henhold til barnehageloven med forskrifter. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er forskrift til loven. Status I Karmøy kommune vil det ved årsskiftet 2009/10 være 35 barnehager; 9 kommunale, 2 private med kommunalt ansatt personale og 24 private barnehager. Kommunestyret vedtok i budsjettet for 2009 å legge ned to kommunale barnehager, Torvastad og Fosen. Høsten 2009 startet imidlertid Fosen barnehage og deler av Torvastad barnehage opp igjen med nye eiere. Det er nå mer enn 2000 barn som har barnehageplass i Karmøy. Regjeringens definisjon av full barnehagedekning er at alle som har søkt barnehageplass innen fristen for hovedopptaket på våren, skal få tilbud om plass innen utgangen av året. I Karmøy har alle som har søkt barnehageplass innen hovedopptaket fått tilbud om plass, og kommunen har full barnehagedekning. Noen barn står på venteliste da de ønsker plass i en annen barnehage enn den de har fått tildelt, og noen ønsker plass på et senere tidspunkt. Det er ledig kapasitet i enkelte soner, noe en har forutsett kan skje da det er vanskelig å planlegge for rett antall plasser til enhver tid da søknaden til barnehage gjenspeiler arbeidsmarkedet og konjunktursvingningene. I områder med ledig kapasitet, skjerpes konkurransen mellom barnehagene. Tilsyn Den kraftige volumøkningen og den økte kompleksiteten i barnehagesektoren skaper utfordringer for styring og kvalitetssikring, og det er kommunen som barnehagemyndighet som skal føre tilsyn med den enkelte barnehage i kommunen. Fylkesmannen kan etter 9 føre tilsyn med at kommunen utfører sin lovpålagte tilsynsoppgave. Karmøy kommune skal føre tilsyn med samtlige barnehager i kommunen og i løpet av 2009 vil det si 35 barnehager. Tilsynsmyndigheten skal vurdere om barnehagene drives etter barnehagelovens regler og ellers er forsvarlige. Tilsynsansvaret omfatter også tilsyn med barnehagens innhold og kvalitet. Kommunen har ved tidligere tilsyn ved Fylkesmannen, fått avvik på grunn av for dårlig system knyttet mot tilsynsplikten. Dette systemet er nå formelt på plass, men med den arbeidsmengden den kraftige barnehageutbyggingen og lov om likeverdig behandling har medført for etaten, er det vanskelig å drive et effektiv og kontinuerlig tilsyn innenfor dagens rammer. Tilsynsarbeidet krever både for- og etterarbeid, i tillegg til selve besøket ut til den enkelte barnehage. Med nåværende kapasitet vil det si at en vil bruke tre år på å gjennomføre et tilsyn på samtlige barnehager. Kvalitet For første gang er det nå lagt fram en stortingsmelding om kvalitet i barnehagen. De viktigste punktene i meldingen, er å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, styrke barnehagen som læringsarena og sørge for at alle barn får delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Barnehager er nå et universelt velferdsgode og etter en periode med sterk vekst i antall barnehageplasser, innføring av maksimalpris for foreldrebetaling og rett til plass i barnehage, skal innsatsen nå rettes mer mot kvalitet og innhold i barnehagen. Kunnskapsdepartementet har siden 2007 bevilget kompetansemidler til kommunene etter bestemte føringer og dette er midler som kommer godt med for å heve og utvikle kompetansen til personalet kommunale og private barnehager. Side 13 av 43

14 Arbeidsmål for 2010 vil være å fortsette kvalitetsutviklingen av Karmøybarnehagene gjennom utvikling av personalet, styrking av samarbeidet mellom barnehage og hjem og barnehage og skole. En må fortsatt ha spesiell fokus på språkarbeidet i barnehagene. I departementets strategi for kompetanseutvikling i barnehagen er språkmiljø og språkstimulering ett av fire prioriterte områder. Rekruttering Personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, læring og sosial utjevning. Den sterke barnehageutbyggingen de senere årene har ført til at en på landsbasis mangler 4000 pedagoger, og innsatsen for å rekruttere flere pedagoger og for å sikre relevant kompetanse skal styrkes. Karmøy har for tiden 183 ansatte med førskolelærerutdanning i alle barnehager. Det er for barnehageåret 2009/10 innvilget dispensasjon for 19,4 årsverk. For de to foregående år har tallene vært henholdsvis 14,4 og 8,2 årsverk. En driver et aktivt rekrutteringsarbeid i kommunen via tett samarbeid med høgskolen Stord/Haugesund, veiledning av nyutdannede og gjennom tiltak som initieres av fylkesmannen som fordeler statlige midler til dette arbeidet. Ledelse Økte krav til kvalitet på innhold, sterkere fokus på brukernes behov, større krav til økonomistyring og overgang til større enheter, har gjort styrerjobben mer kompleks og tidkrevende. De største barnehagene har nå fått 50% assisterende styrer på plass, jf. verbalt punkt i budsjettvedtak for Styrere i barnehage er utdannet førskolelærere. Mange har fordypning innen ledelse og administrasjon i grunnutdanningen, mens få har fagkompetanse innen økonomi. Kommunen har gjennom mange år utviklet styrerkompetansen gjennom interne og eksterne kurs og videreutdanning. De siste årene med økt fokus på økonomi og personalledelse. Karmøy kommune tilbyr, gjennom høgskolen Stord/Haugesund, barnehagestyrere i kommunale og private barnehager videreutdanning innen ledelse. Videreutvikle samarbeidet om overgangen barnehage skole De fleste barna som begynner på skolen i dag har gått i barnehage. Hovedutvalg oppvekst og kultur har vedtatt at det skal være et samarbeid om overgangen fra barnehage til skole i form av overgangsrutiner som alle barnehager og skoler er forpliktet til å gjennomføre. Dette samarbeidet er hjemlet i barnehageloven og Kunnskapsløftet. Kommunens overgangsrutiner har vært praktisert siden høsten 2008 og en har våren 2009 foretatt en enkel evaluering av ordningen. En hovedfaktor for å lykkes med et godt samarbeid mellom barnehage og skole er at verdiene som overgangsarbeidet bygger på er nedfelt i hele barnehagens og skolens kultur og strategier. Samarbeidet mellom barnehage og skole må videreutvikles og styrkes både pedagogisk og organisatorisk med bakgrunn i evalueringen og føringene i respektive lovverk. Nytt finansieringssystem for barnehagesektoren fra 2011 Regjeringen foreslo i Ot.prp. nr. 57 at statlig øremerkede barnehagetilskudd innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra Kommunene får fra dette tidspunkt et helhetlig ansvar for barnehagesektoren. Nyetablerte barnehager som etableres fra 1. januar 2011 har ikke automatisk rett til finansiering. Kommunen gis frihet til å vurdere om disse skal motta kommunal finansiering. Ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Hva som menes med likeverdig behandling skal defineres i forskrifter. Regjeringen tar sikte på å oppnå likeverdig behandling Side 14 av 43

15 gjennom en opptrappingsplan i løpet av en periode på inntil fem år. En ser for seg at denne nye finasieringsordningen vil innebære krevende arbeid for administrasjonen i etaten.. I Karmøy kommune har vi for tiden 35 barnehager, 9 kommunale og 26 private hvorav to med kommunalt ansatt personale. I Karmøy har det vært tradisjon for å bygge små enheter på en,- to- og tre-avdelings barnehager. Ut fra endringer i de senere årenes statlige finansieringssystemer for barnehager, har disse vist seg å være kostbare og lite effektive driftsformer. Dette har en tatt konsekvensen av i Karmøy ved å legge ned små enheter og erstatte disse med nye og større. I 2008 la en ned Skudenes korttidsbarnehage og Skudenes heldagsbarnehage, henholdsvis én- og to-avdelings barnehager, og erstattet disse med en femavdelings barnehage. I 2009 ble Markje barnehage med én avdeling lagt ned og erstattes med Bygnes barnehage som får fem avdelinger når den er ferdig oppført. Torvastad barnehage med tre avdelinger og Fosen barnehage med én avdeling ble også lagt ned i Det er i kommunal drift noen barnehager som fremdeles ikke er fullt ut kostnadseffektive i forhold til dagens finansieringsordning. Det vil hele tiden forgå en vurdering av driftsform innen barnehagesektoren. Hovedregelen er at ikke-kommunale barnehager skal få dekket sine kostnader, jf. forskriften om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Det er kommunene som har ansvar for at dette skjer. I 2005 fikk kommunene en plikt til å sørge for at den samlede offentlige finansieringen utgjør minst 85 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. Det kommunale tilskuddet finansieres gjennom skjønnsmidler fra departementet og kommunenes frie inntekter. Når kommunen har små og mindre kostnadseffektive barnehager, er konsekvensen at det kommunale tilskuddet til private barnehager blir basert på en lite effektiv kostnadsstruktur og tilskudd til større effektive private barnehager blir dermed vesentlig høyere. Hver korrigert oppholdstime på små kommunale barnehager (mindre en 4 avdelinger) koster i gjennomsnitt 27% mer en hver korrigert oppholdstime koster på de større kommunale barnehagene. En reduksjon på offentlig finansiering pr. oppholdstime vil kunne gi kommunen vesentlig besparelse i tilskudd til private barnehager. En kostnadsreduksjon på for eksempel 1 million kroner hos kommunale barnehager, betyr en reduksjon i tilskudd til private barnehager på 2 millioner. Kostnadseffektivitet er derfor spesielt viktig innenfor barnehagesektoren. Effektivisering Som en konsekvens av dette vil en foreslå å legge ned Håvik barnehage, som er en kommunale to-avdelings barnehage. På årsbasis vil en kunne spare rundt 1 million på dette grepet. Åkra sokneråds barnehage og Kopervik menighetsråds barnehage er i dag private barnehager med kommunalt ansatt personale. Rent teknisk vil de i forhold til statens rapporteringsrutiner være å se på som kommunale. Ved å omorganisere disse to barnehagene om til rent private eller kommunale barnehager, vil kommunen kunne spare rundt 2 millioner på årsbasis. Kommunestyret vil få en sak om problemstillinger knyttet til disse to barnehagene i løpet av våren Det er mulig å spare rundt 3 millioner på årsbasis ved å foreta grep i forhold til de tre forannevnte barnehager. For 2010 vil besparelsen være rundt 1million, da det tar tid før effekten av rasjonalisering slår inn. Samtidig øker antall barn i barnehage som har krav på et Side 15 av 43

16 særskilt tilrettelagt tilbud. Vi klarer ikke å oppfylle lovens krav med dagens bemanning, og må nytte 1 million av innsparingen, kr i 2010 og årlig fremover, på disse barna. FUNKSJON 202 GRUNNSKOLEN Mål 2010 Gi særlig oppmerksomhet til spesialundervisning og tilpassa opplæring et overordna prinsipp i Kunnskapsløftet Utvikle en gjennomgående leseplan for barnehage og skole. Plan for minoritetsspråklige inkluderes i felles leseplan. Videreutvikle og oppgradere IKT-planen Utarbeide plan for matematikk/regneferdigheter Videreutvikle samarbeidet mellom barnehage og skole Veiledningstjenesten aktivt med i prosessene i skolene Gjennomføre skolevurdering og oppfølging i henhold til opplæringslova for 6 skoler Gjennomføre pedagogisk utviklingsarbeid i henhold til kommunestyrets vedtatte utviklingsplan for Avslutte 10 dagers kursrekke i lokal skoleledelse for nytilsatte skoleledere Fortsette oppgraderingen og utviklingen av IKT i skolen Utbygging / rehabilitering av Åkra ungdomsskole Starte planlegging av Torvastad skole Veiledning av nyutdannede lærere Beskrivelse av brukergrupper og tjenester Grunnskolens hovedvirksomhet er å drive opplæring av barn/unge i alderen 6 16 år i henhold til Opplæringsloven med forskrifter og vedtatt læreplan, Kunnskapsløftet-06. Videre har kommunestyret vedtatt Strategi- og utviklingsplan for grunnskolen i Karmøy for perioden Det er et overordnet mål at elevene skal få utvikle seg i trygge omgivelser og i et sosialt fellesskap der den enkelte blir sett, tatt hensyn til og gitt optimal faglig og personlig utvikling. Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet er fremdeles en stor utfordring med omlegging fra prosessorientert undervisning til en undervisning der klare faglige mål for elevens utvikling står i fokus. Dette fordrer nytenkning på viktige områder som organisering av skolen, tilrettelegging for den enkelte, undervisningsmåter og ikke minst innen vurdering, både av elever og skolen som organisasjon. Strategi og utviklingsplan utviklingsarbeid. Kommunestyret har i strategi- og utviklingsplanen vedtatt at hovedfokus de to neste årene skal settes på elevvurdering og grunnleggende ferdigheter, det vil si: lesing, skriving, regning, muntlig framstilling og bruk av digitale verktøy. De grunnleggende ferdigheter skal inngå i alle fag. Kommunestyrets prioriterte områder forutsetter et systematisk utviklingsarbeid både i skolene og på kommunenivå. Det faglige utviklingsarbeidet på kommunenivå blir gjort i regi av PPS, som ivaretar mange oppgaver Oppgavene ivaretas innenfor de eksisterende rammer. Side 16 av 43

17 Vi har i NordR nettverket et godt samarbeid knyttet til etter- og videreutdanning. Disse tiltakene finansieres av statlige og kommunale midler. Gjennom et tett samarbeid med Høgskolen Stord-Haugesund har en i stor grad kunnet tilpasse etter lokale behov og fått en bedre ressursutnyttelse, i tillegg til at en gjennom et slikt samarbeid bygger høgskolekompetansen i regionen. Etter vår mening har en omlegging av tildelingen til videreutdanning fra statlig hold forringet tilbudet vi kan tilby våre lærere. Departementet har gjennomført en ordning der noen få lærere prioriteres med mye midler en ordning kommunen mener er ugunstig både av personalmessige og av økonomiske grunner. Departementets opplegg har ført til at det tilskudd kommunen mottar til skoleutvikling er halvert. Veilederordning Karmøy kommune har blitt plukket ut av Universitetet i Stavanger til å være med på et prosjekt som er rettet mot veiledning av nyutdannede lærere. Vi har takket ja til å være med, og på de skolene vi har nyutdannede lærere skoleåret 2009/2010 vil vi prøve å få interesserte lærere til å ta en veilederutdanning. Utdanningen er gratis for Karmøy kommune, men vi må påregne en del vikarutgifter. Departementet er i dialog med KS med sikte på å inngå et forpliktende samarbeid for å kunne tilby alle nyutdannede lærere i grunnskolen og videregående opplæring veiledning fra skoleåret Vurdering i skolen Skolen påvirkes stadig mer av det globale samfunn. Ferdigheter og tilstander blir målt opp mot andre nasjoner. Vår framtid avhenger av at skolen følger med i utviklingen, slik at vi kan hevde oss internasjonalt. Et viktig tiltak for å heve kvaliteten i skolen er skolevurdering. Det er lovfestet at kommunen skal ha et forsvarlig system for skolevurdering og et system for oppfølging. Karmøy kommune har fra våren 2005 drevet med skolevurdering etter et opplegg som tilfredsstiller de krav og forskrifter setter. I løpet av 2009 fullførte vi vurderingen av samtlige skoler i Karmøy. I tillegg vil 5 andre skoler bli vurdert for andre gang i løpet av skoleåret 2009/2010. Det legges opp til et system der hver skole hvert femte år får besøk av eksterne vurderere. Dette vil være personer fra høgskolemiljøet og egne ansatte fra skolene og veiledningstjenesten. Viktige deler av skolens pedagogiske virksomhet blir vurdert, og i etterkant lages en grundig rapport som vil være nyttig i det videre utviklingsarbeidet ved skolen. Et satsingsområde i Karmøy er også elevvurdering. Læreplanene i Kunnskapsløftet inneholder kompetansemål som beskriver det elevene skal kunne etter 4., 7. og 10. trinn. For at elevene skal nå målene, er det viktig at det skjer en vurdering både underveis i læringsprosessen og en sluttvurdering. Skolene har behov for mer kompetanse i å jobbe systematisk mot fastsatte kompetansemål. Lærerne har behov for både kunnskap og trening i å gi elevene læringsfremmende tilbakemeldinger og veiledning til elevene. Systematiske og faglige elevsamtaler er et godt redskap for å gi god tilpasset opplæring for den enkelte elev. Det jobbes mye blant skolelederne og lærerne med elevvurdering, og dette arbeidet fortsetter. Digitale verktøy Barn og unge som vokser opp i dag, kommuniserer over landegrenser og kulturer ved hjelp av digitale verktøy. Det å beherske digitale verktøy er en svært viktig kunnskap for å prestere på et høyt nivå i dag. Vår framtid som nasjon avhenger av at skolen følger med i utviklingen, og bruk av digitale vektøy skal inngå i all undervisning. Hovedutvalg skole- og kultur har vedtatt en IKT - plan for grunnskolen i Karmøy. Planen er utarbeidet i samsvar med Kunnskapsløftet Side 17 av 43

18 og setter klare mål for elevenes læring på de forskjellige klassetrinn. IKT er ikke et fag i seg selv, men et viktig redskap i læringen. Når eksamen skal avlegges i 10.klasse, forutsettes bruk av digitale verktøy. Skolene har fortsatt et stort behov for opprustning av datanettverket, og kommunen er heller ikke i mål når det gjelder infrastrukturen knyttet til datalinjer. Det forgår også et arbeid for å digitalisere tavlene i skolen. Kontaktlærerordningen Grunnleggende elementer i Kunnskapsløftet er tilpasset opplæring, elevvurdering og veiledning i forhold til den enkelte elev. Det forutsetter tett kontakt mellom elev/foresatt og kontaktlærer. I Opplæringsloven heter det at hver elev skal være tilknyttet en kontaktlærer. Det er et grunnleggende krav om at disse gruppene skal være pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig i den enkelte situasjon. Dessuten skal organiseringa ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet. I utgangspunktet ble det operert med et forholdstall på elever per kontaktlærer. I Karmøy har vi aldri tatt bort klassebegrepet og elevene har hele tiden etter at Kunnskapsløftet kom hatt en tilhørighet til en klasse. Nå er klassebegrepet på plass igjen, også fra sentralt hold. Men vi har fortsatt en skeivhet når det gjelder antall elever per kontaktlærer og i dag har enkelte kontaktlærere 15 elever mens andre kan ha opptil 30. Dette betyr at enkelte elever får et dårligere tilbud enn andre. Det er et ønske å få rettet opp denne skeivheten, men for tiden er det ikke midler til å få gjort noe med problemstillingen. Tidlig innsats Det er kommet en endring i Opplæringsloven med en plikt for skoleeier til å tilrettelegge for tidlig innsats for elever på klassetrinn i fagene norsk og matematikk. Innsatsen skal rettes mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning, blant annet ved økt lærertetthet. Plikten vil være en del av tilpasset opplæring. Lovendringene gir ikke elever individuelle rettigheter, og det er ikke knyttet enkeltvedtak til opplæringen. Retten til spesialundervisning forblir uendret og skal gjelde på samme måte som før. Formålet med plikten til tidlig innsats er å få flest mulig til å nå kompetansemålene i norsk og matematikk, og at de elevene som har svakest grunnleggende ferdigheter får et faglig løft. Elever med særlige vansker tiltak på barnetrinnet Det ble i budsjettet for 2009 satt av midler til 4 nye stillinger på barnetrinnet rettet mot elever som sliter med psykososiale og adferdsmessige problemer. Dette er elever som i økende grad sliter med å finne sin plass innenfor de rammer skolen til vanlig kan tilby. To av disse stillingene er øremerket til å være ute på skolene og drive veiledning. De skal observere klasser og enkeltelever og ut fra det gi veiledning i klasseledelse og elevbehandling. De to andre stillingene skal nyttes til å drive et smågruppetilbud. Her vil det bli gitt et tilbud til elever som for en periode kan bli tatt ut av sine ordinære klasser. Det stilles store forventninger til bruken av disse 4 stillingene. Spesialundervisning/ tilpasset undervisning I skriv av skriver Kontrollutvalget at kommunestyret må stille tilstrekkelige ressurser som oppfyller lovens krav til spesialundervisning og at det legges til rette for tilpasset opplæring for den enkelte elev. Det har vært en kraftig økning de senere årene i henviste saker til PPT og elever som har fått en særrett etter paragraf 5. Skoleåret 2009/2010 vil nærmere 8% av elevene i Karmøyskolen ha rett til spesialundervisning og dette er nærmere 3% økning i løpet av 4 år. Dette er en tendens over hele landet. Tilbakemeldingene fra skolen i januar 2010 indikerer at tallet vil kunne stige ytterligere.flere av disse elevene ville, med god Side 18 av 43

19 tilrettelegging, klart skoledagen uten egen lærer, men blir nå vurdert å ha behov for spesialundervisning, og de får dermed en lovfestet rett. For å dekke opp timene til de elevene som har en særrett blir skolene nødt til å bruke tilpassa opplæring og spesialundervisningsressursene. Derfor har elever med et behov for ekstra hjelp, men ikke et definert behov for spesialundervisning etter Opplæringsloven, fått mindre ekstra ressurser. I budsjettreguleringen i juni ble det tilført penger tilsvarende 7 stillinger som tiltak i høsthalvåret Disse stillingene ble brukt til å gi et tilbud inne spesialundervisning og tilpassa opplæring. Midler til disse stillingene videreføres ikke i Fysisk aktivitet Fra høsten 2009 ble skoledagen utvidet for elevene på mellomtrinnet. Stortinget har vedtatt at det skal legges inn tid til fysisk aktivitet, med én time i uka for mellomtrinnet. Aktiviteten vil være en del av den lovfestede retten og plikten til grunnskoleopplæring. Dette er ikke undervisningstimer, men skal være med og støtte opp under de målene som er satt for skoleverket. Det er i budsjett 2010 ikke gitt midler til disse stillingene, tilsvarende 5 årsverk, men de må gjennomføres ved å flytte midler fra andre områder i skolen. Leksehjelp Stortinget har vedtatt at det skal innføres gratis leksehjelp for elever i klasse, med oppstart høsten Tilbudet for elevene er frivillig. For Karmøy kommune vil det utgjøre anslagsvis 7 årsverk, og kostnaden for 2010 vil ligge på rundt 1,5 millioner. Det er ikke gitt midler til dette, og ressursene må hentes fra andre deler av skoleverket. Økt undervisningstimetall Stortinget har vedtatt at undervisningstimetallet på barnetrinnet skal økes med én time fra august Timen legges til 1. klasse, slik at alle klasser på småskoletrinnet får like mange timer. Økningen i undervisningstimetallet betyr for Karmøy 2,2 årsverk, med en kostnad i 2010 på kr Det er ikke gitt midler til dette, og ressursene må hentes fra andre deler av skoleverket. Merkantil bemanning knyttet mot skolene De merkantile stillingene på skolene i Karmøy er små sammenlignet med andre kommuner. Det har i flere år vært et ønske om å få økt disse, slik at rektorene kan bruke mer av sin tid til andre oppgaver. Oppvekst- og kultursjefen har lenge pekt på at dette er et reelt behov, og etter som skolen blir pålagt stadig flere oppgaver, er det dårlig økonomi i å la skolelederne bruke for mye tid på merkantile gjøremål. Det er ikke midler til å få gjort noe med dette i Skolestrukturen I budsjett 2009 ble rådmannen pålagt å komme med sak knyttet til skolestruktur og da se spesielt på de små skolene. I Karmøy er det 29 grunnskoler, og det ville gitt en rimelig stor økonomisk gevinst ved en mindre grad av desentralisering. Kommunestyret har vedtatt nedlegging av Feøy skole, som i 2010 vil gi en besparelse på kr Vedtaket er anket til fylkesmannen med krav om lovlighetskontroll. Kommunestyret vedtok i 2009 at Hauge skole og Håland skole skal slås sammen. Planleggingsarbeidet er begynt, og det er i økonomiplan satt av midler i 2012 og Side 19 av 43

20 Økonomi Frysing av stillinger Kommunens økonomi for 2010 gir ikke rom for å opprettholde dagens tjenestetilbud. I tillegg er kommunen pålagt å gi et utvidet tilbud på noen områder inne skoleverket. For skoleverkets del vil det bety at det må spares midler med rundt 8 millioner kroner. Flere av skolene reduserer tjenestetilbudet fra januar, og andre tar det etter hvert som de får muligheter. Det store grepet må tas ved skolestart høsten Med utgangspunkt i den økonomiske situasjonen på det tidspunktet vil ressursene til skolene bli fordelt. De lovpålagte oppgavene innen skoleverket prioriteres. Kuttene vil merkes innenfor andre aktiviteter (sosialarbeid, tilpassa opplæring, elevsamtaler, bibliotek/ikt osv.). Midlene til annen drift, så som skolebøker, materiell og annet, er så pint ned gjennom de siste årene at det vil være lite å hente her. FUNKSJON 211 STYRKA TILBUD FØRSKOLEBARN Mål 2010 Fokus på tidlig innsats Videreutvikle og systematisere arbeidet med å få gitt et forsvarlig tilbud til barn med spesielle behov Beskrivelse av brukergrupper og tjenester Innenfor denne funksjonen gir Karmøy kommune spesialpedagogisk hjelp og støtte til barn i alderen 0-6 år som går i barnehage. Etter barnehageloven 13 har barn med nedsatt funksjonsevne rett til prioritet ved opptak i barnehage. Begrepet nedsatt funksjonsevne omfatter ulike fysiske funksjonsnedsettelser, utviklingshemming, språk- og talevansker, adferdsvansker og psykiske lidelser. Det fremgår av opplæringsloven 5 7 at barn under opplæringspliktig alder som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Det gis derfor et ekstra tilskudd fra staten som kommer i tillegg til det ordinære driftstilskuddet. Dette statlige tilskuddet blir fordelt på kommunene etter antall barn i kommunen i alderen ett til fem år. Kommunen må i tillegg yte det som er nødvendig av egne midler for å gi disse barna et godt og forsvarlig tilbud. Hovedformålet med hjelpen er å bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i grunnskolen. Status I forbindelse med budsjett 2007 ble det vedtatt utvidelser ved Avaldnes og Kolnes barnehager som skulle være spesielt tilrettelagt for multifunksjonshemmede barn. Disse er nå etablert og i virksomhet. I tillegg er Skudenes barnehage og kommende Bygnes barnehage tilrettelagt for samme formål. I budsjettet for 2009 ble antall stillinger knyttet mot barn med spesielle behov økt med 6 førskolelærerstillinger som ble dekket via økt statstilskudd, egne midler og nedleggelse av Fosen barnehage. Selv med de økte rammene knyttet til barn med spesielle behov er det ikke nok til å dekke de lovpålagte oppgavene mot denne barrnegruppen. I forbindelse med foreslått nedleggelse av Håvik barnehage, vil det bli foreslått at to av hjemlene overføres til spesialbarnehagen, som har oppgaver knyttet til barn med spesielle behov behov. Tidlig innsats Tidlig innsats er avgjørende for at barn som blir født med nedsatt funksjonsevne eller Side 20 av 43