Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen. Møteinnkalling 1/15

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Møteinnkalling 1/15 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Torsdag 12. februar 2015 kl Sekretariat: Administrasjonen SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Saker til behandling Sak 1/15 Protokoll fra møte i BU Sak 2/15 Protokoll fra møte i AU Sak 3/15 Høring - Opprettelse av nytt inntaksområde på ungdomstrinnet for Granstangen skole Sak 4/15 Anmodning om uttalelse - Nedre Rommen 5 Sak 5/15 Det grønne skiftet - Utkast til klima- og energistrategi for Oslo. Høring Sak 6/15 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus - Offentlig ettersyn Sak 7/15 Budsjettjustering Orientering Sak 8/15 Regnskap 2014 Sak 9/15 Årsberetning og-statistikk 2014 Sak 10/15 Kommunikasjonsstrategi og -plan Bydel Stovner Sak 11/15 Brukerundersøkelse i barnehagene 2014 Sak 12/15 Resultater fra brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014 Sak 13/15 Årsrapporter 2014 Sak 14/15 Protokoller til orientering Sak 15/15 Orienteringssaker Sak 16/15 Eventuelt Karl P. Olsen leder Tore Olsen Pran bydelsdirektør

2

3 Sak 1/15 Protokoll fra møte i BU Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /15 PROTOKOLL FRA MØTE I BU Vedlagt er protokoll fra møte i Bydelsutvalget 11.desember Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll fra Bydelsutvalgets møte godkjennes. Tore Olsen Pran bydelsdirektør Madelene Stolpe spesialkonsulent Vedlegg 1

4 Sak 2/15 Protokoll fra møte i AU Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /15 PROTOKOLL FRA MØTE I AU Vedlagt er protokoll fra møte i Arbeidsutvalget 22.januar Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll fra Arbeidsutvalgets møte tas til orientering. Tore Olsen Pran bydelsdirektør Madelene Stolpe spesialkonsulent Vedlegg 2

5 Sak 3/15 Høring - Opprettelse av nytt inntaksområde på ungdomstrinnet for Granstangen skole. Arkivsak: Arkivkode: 413 Saksbehandler: Beier Reidunn Myster Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /15 HØRING - OPPRETTELSE AV NYTT INNTAKSOMRÅDE PÅ UNGDOMSTRINNET FOR GRANSTANGEN SKOLE. Saken gjelder Bydel Stovner mottok fra Utdanningsetaten (UDE) høringsdokument «Opprettelse av nytt inntaksområde på ungdomstrinnet for Granstangen skole». Frist for uttalelse er satt til Til saken Granstangen skole står ferdig til skolestart 2015 og det skal avklares hvilke elever som sogner til den nye skolen. Tidligere praksis har vært at det er definert hvilke barneskoler som avgir elever til ungdomsskolene. På grunn av sterk elevtallsvekst vil det i fremtiden bli barneskoler som avgir elever til flere enn en ungdomsskole. I områder hvor nye ungdomsskoler gir utvidet kapasitet, Granstangen og Fagerborg skoler, vil det bli et adressedefinert inntaksområde (vedlagt liste i høringsdokumentet). Vurdering av saken Bydel Stovner har vurdert forslag til adressedefinert opptak for Granstangen skole. I tillegg har vi sett på gjeldende skolebehovsplan ut fra kjennskap til at deler av Haugenstua og Høybråten ligger i Skoleområde 12, Groruddalen øst, men s resten av bydelen skoler ligger i område 11, Groruddalen nord. Hovedbanen synes som et logisk skille for skolekrets og adressebasert inntaksområde. Bydel Stovner anbefaler at adressene Garver Ytteborgs vei og Ole Brumms vei tas ut av anbefalt adresseliste for inntaksområdet til Granstangen skole. På noe sikt vil adressen i Karihaugveien 22, kunne oppveie for det «tapte» elevtallet, da Selvaag har startet planarbeid og har til hensikt å bygge ca 600 boligenheter på nevnte tomt. Forslaget vil også innebære behov for justering mellom skoleområde 11 og 12, når Skolebehovsplanen kommer på rullering i mai Bydelsdirektørens forslag til vedtak Stovner bydelsutvalg anbefaler adressedefinert opptak til Granstangen skole, med unntak av to gateadresser. Bydelsutvalget ber om at adressene Ole Brumms vei og Garver Ytteborgs vei tas ut av listen, da Hovedbanen anses som et naturlig skille mellom skolekretser og inntaksområder. 3

6 Det vises for øvrig til saksfremlegget i sin helhet. Tore Pran bydelsdirektør Reidunn Myster Beier seksjonsleder Vedlegg 4

7 Sak 4/15 Anmodning om uttalelse - Nedre Rommen 5 Arkivsak: Arkivkode: 531 Saksbehandler: Beier Reidunn Myster Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /15 ANMODNING OM UTTALELSE - NEDRE ROMMEN 5 Saken gjelder Bydel Stovner mottok , fra Plan- og bygningsetaten (Pbe-sak ) «Anmodning om uttalelse Nedre Rommen 5». Frist for uttalelse er satt til 4 uker fra mottaksdato. Til saken Sameiet Nedre Rommen 5 består av 29 seksjoner, hvor flere seksjoner allerede er bruksendret og benyttes av virksomheter som ikke faller inn under det opprinnelige reguleringsformålet industri. Tiltakshaver, Church og Pentecost International (CPI), søker om bruksendring av seksjon 16 i 2. etasje i Nedre Rommen 5 E, Gnr/bnr 96/158. Seksjonens størrelse er 489 m2. Bygget er regulert til industri. Seksjonen, er tidligere bruksendret og benyttes i dag til kontor og lager. Nytt formål vil være kurs og forsamlingslokale. Firesafe s rapport «Brannkonsept» av 12.november 2014viser at lokalene i 2.etg har et areal på ca 700 m2, hvorav det er prosjektert et fellesrom med 181 seter, og fire møterom med plass til 40 personer i tillegg til tre kontorplasser total personbelastning på 225 personer. Vi er usikker på avviket i antall kvadratmeter mellom søknad og brannkonsept, men antar at en andel allerede har riktig bruksformål. Dokumenter i saken kan henses i saksinnsyn hos Plan- og bygningsetaten saksnr Vurdering av saken Bydel Stovner vurderer at det ikke vil særlige være forhold som taler i mot bruksendring av seksjon 16, fra industri til kurs og forsamlingslokaler. Tiltaket vil ha liten betydning for bygningens utseende, og ikke øke bygningsmassen. Det fremgår av avholdte forhåndskonferanse, at sameiets styre er informert om prosessen og er positive til tiltaket så lende vedtektene følges. Tiltaket ligger rett ved Rommen T-banestasjon og har slik god kollektiv tilgjengelighet. Bydelen vil likevel vise til gjeldende parkeringsnorm for Oslo kommune, hvor det er krav til 1-6 parkeringsplasser pr 10 seter i forsamlingslokaler. Bydelens barneverntjeneste er leietaker i Nedre Rommen 5 og leier p-plasser for å sikre eget behov. Besøkende kan benytte p-automat. Det kan synes som at parkeringskapasiteten på eiendommen allerede er utnyttet. Kollektivtransport vil derfor være av overordnet viktighet. 5

8 Bydelen vil også vise til at krav om universell utforming, inkludert tilfredsstillende inneklima, vil være viktig når seksjonen bruksendres fra kontor til kurs og forsamlingslokaler. Endringen antas å medføre en større personbelastning enn dagens kontorformål. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Stovner bydelsutvalg har mottatt saken «Anmodning om uttalelse Nedre Rommen». Bydelsutvalget er positive til bruksendring fra kontor til kurs og forsamlingslokaler, men finner det nødvendig å påpeke at det nye bruksformålet medfører en endret personbelastning som innebærer at følgende forhold må være sikret: Universell utforming, inkludert inneklima Krav til tilstrekkelig avsatt parkering i henhold til gjeldende parkeringsnorm for forsamlingslokaler. Det vises for øvrig til saksfremlegget i sin helhet. Tore Olsen Pran bydelsdirektør Reidunn Myster Beier seksjonsleder Vedlegg 6

9 Sak 5/15 Det grønne skiftet - Utkast til klima- og energistrategi for Oslo. Høring Arkivsak: Arkivkode: 514 Saksbehandler: Beier Reidunn Myster Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /15 DET GRØNNE SKIFTET - UTKAST TIL KLIMA- OG ENERGISTRATEGI FOR OSLO. HØRING Saken gjelder Bydel Stovner mottok invitasjon til høring om Oslos klimaveikart. Det avholdes høringsmøte Frist for høringsinnspill er satt til og skal sendes postmottak@ene.oslo.kommune.no Saksopplysninger Høringsdokumentet viser hvordan byen kan få en halvering av klimagassutslippene innen 2030 og bli fossilfri i Strategien legges nå ut til høring, og deretter vil endelig versjon legges frem av byrådet i løpet av våren. Arbeidet med strategi og veikart for et grønt skifte i Oslo viser at utslippskurvene peker feil vei, selv om det er gjort en stor innsats på klimasiden i kommunen. Det er derfor behov for nye tiltak. Strategien viser at hovedutfordringen er transport og at det er behov for kraftige nye grep, og at dette innebærer at alternativene til privatbil må være konkurransedyktige. Massiv satsing på kollektivtransport, sykkel og gange, samt nye miljøvennlige kjøretøy av alle slag på veien vil kreve mye. Høringsdokumentet «Klima- og energistrategi for Oslo» kan lastes ned fra følgende adresse: Til saken Kommuneplan Oslo mot 2030 har nedfelt at Oslo skal være en klimavennlig by der infrastruktur i stor grad vil styre byutviklingen. I tillegg legger flere planer/program og rapporter føringer for det kommunale miljøarbeidet; Byøkologisk program , Handlingsplan for miljø og klima , Fremtidens byer, Klima- og energiplan for Oslo regionen, Tipunktsplan klima, Handlingsplan for stasjonær energibruk, Passivhus - krav til alle kommunale bygg gjeldende fra 2014 (bystyrevedtak) og internasjonalt samarbeid. Følgende mål, visjoner og strategier (kap. 2) skal styre Oslos klimautslippsreduksjon og energibruk: I 2030 skal Oslos direkte klimagassutslipp være redusert med 50 %, sett i forhold til 1991-nivå. Dette tilsvarer en utslippsreduksjon ned til tonn CO2. I 2050 skal Oslos direkte klimagassutslipp være null- Energiforbruk i bygg skal effektiviseres med 27% innen 2030, sett i forhold til nivå. Visjonen er at: 7

10 - Oslo skal være en nasjonalt og internasjonalt anerkjent miljø og klimaby. - Oslo skal være en stødig pådriver og tilrettelegger for nye løsninger og endringer som kan bane vei for et fossilfritt og bærekraftig bysamfunn. - Oslo skal være en smart og fremtidsrettet by, der innbyggere og næringsliv trives og er stolte av byen Strategiene skal bidra til at utslippskurver som i dag viser en konstant økning i utslipp (fig. 1 s. 16) går over i en nedadgående trend (fig.3 s 20). Det vil kreves en betydelig endring i måten vi distribuerer og forbruker energi. Målsetningene kan bare nås gjennom et målrettet og varig samarbeid mellom statlige, kommunale og private aktører. Strategiene er inndelt i følgende hovedtema: Byutvikling, transport, bygg, ressursutnyttelse, energiproduksjon og energidistribusjon samt Oslo kommunes klimaarbeid. Til de ulike strategiene er det laget tiltaksprogram (kap.3.6) som hovedgrep for helhetlig og fossilfri byplanlegging hvor energi- og transportløsninger fastlegges i et klimaperspektiv. Vurdering av høringsdokumentet. Bydel Stovner finner at utkast til klima og energistrategi for Oslo kan ha satt et avgjørende fokus på de tiltak som er nødvendige for å oppnå ønskede endringer. Oslo, har som internasjonal liten storby, mulighet til å teste ut muligheter og høste erfaring fra de endringsprosesser som kreves for å nå endrede klimamål. Oslo kan ikke alene bidra til å nå klimamål, men viser gjennom høringsdokumentet at kommunen har lagt listen høyt. I en periode hvor byen er av de raskest voksende i Europa og hvor krav til bolig, arbeid og transport stadig øker, er målene ambisiøse. Statistisk sentralbyrå regner en befolkningsvekst på 36 % fra i 2012 til i 2040, i regionen er total vekst på 32 %. Dersom kollektivtrafikken skal ta denne veksten kreves et tilnærmet doblet antall kollektivreiser i Oslo vil ikke inngå avtaler om klimakvotekjøp, men satse på konkrete lokale tiltak for å fremme klimavennlig næringsutvikling og klimavennlige løsninger som bidrar til å skape en fossilfri bilby. Dette innebærer å benytte mest mulig lavverdig energiformer, som å benytte elektrisk energi der det ikke er mulig å benytte andre energiformer (lading av el-bil, evt som industristrøm). For utslipp av NOx og svevestøv (PM 10)i Oslo, er veitrafikk den dominerende årsak. Lokale tiltak som reduserer lokale utslipp må iverksettes for å redusere de alvorlige helserisikofaktorene disse faktorene utgjør. Dette kan gjøres gjennom redusert bilbruk, redusert bruk av dieselbiler og reduksjon i piggdekkbruk. Kommunen vil benytte spillvarme fra Energigjenvinningsetatens forbrenning av avfall til fjernvarme. CO2 fra kommunens avfallshåndtering defineres ikke som del av Oslos utslippsbidrag, da behandlingen erstatter tidligere søppeldeponier. Hafslund Varme skal innen utgangen av 2016 utfase bruk av fossil energi i fjernvarmenettet. Dette anses som positivt, for de deler av kommunen som dekkes av fjernvarmenettet. Flere av tiltakene i planen er en del av regionalt arbeid og samarbeid. Det vises til forslag til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (ligger pt ute til høring), hvor det legges føringer for overordnet areal- og transportstruktur i de to fylkene. I planen legges også føringer for hvor befolkningsveksten skal kunne komme, langs kollektivknutepunkt, slik at en kan utnytte og videreutvikle kollektivtransport samt gang- sykkelveinettet som et bidrag til «grønn utvikling». Hovedutfordringen ligger i at transport har en fossilandel på 90 % og 10 % for stasjonær energi, noe som utgjør hhv 60 % og 40 % av de direkte klimagassutslippene. Sterk befolkningsvekst sett i sammenheng med utbygging av hovedveisystemet som åpner for 8

11 økt ferdsel kan bidra til at forventet reduksjon i klimagassutslipp ikke er i tråd med de ambisiøse målene. Dersom trenden endes fra stigning til nedadgående resultat, vil det være et steg på veien. Paradigmeskiftet som innebærer bruk av fossilt bildrivstoff og utfasing av bruk av olje til oppvarming, er på vei. Bruk av oljefyrer skal være utfaset innen El-biler selges i stadig større grad (nå 2 % av bilparken), da kvalitet, rekkevidde og antall ladestasjoner øker. El-bilens fortrinnsrett til kjøring i kollektivfiler bør imidlertid trekkes, slik at kollektivtransport igjen blir raskeste transport i rushtiden. Oslo kommune bør i likhet med nabolandet Sverige, i langt større grad benytte overskuddsvarme fra en virksomhet til en annen (eksempel på kombinasjon er innendørs ishaller og svømmehaller). Høringsdokumentet kommer med egne eksempel i kap 5.2, hvor sol, vann, vind og geoenergi er viktige kilder. Når det gjelder jordvarmebrønner, blir det spesielt viktig at alle tiltak kartfestes slik at en unngår komplikasjoner knyttet til nåværende /framtidig traseer for kollektiv transport/tunneler. Kap. 6 «Et fossilfritt Oslo sektor for sektor» setter listen for måloppnåelse høyt. Vi er tilfredse med at alle biler som brukes av Oslo kommune skal som hovedregel benytte nullutslippsteknologi, men antar at gjennomføring av tiltaket innen 2015 kan være en utfordring. Også de andre sektormålene innen transport. Klimagassutslippene forventes å øke med 15 % innen 2030, dersom det ikke iverksettes nye tiltak i transportsektoren. Samtidig har det vært en positiv utvikling mht kollektiv persontransport, hvor kollektivandelen fra har vokst fra % og bilandelen er redusert fra 45 % til 35 %. Sykkelandelen har vokst fra 4 8 %, målet for 2025 er 16 %. Det er likevel bekymringsfylt at stadig mer godstransport flyttes fra bane til vei og at godstransporten antas å øke vesentlig mer enn befolkningsveksten (s 37). Dette tilsier at det vil være behov for statlige virkemidler for å styre godstransporten i en klimavennlig retning. Nasjonal Transportplan (NTP) legger opp til utbygging av høyere kapasitet på veinettet (E 18) inn til Oslo. Beregninger viser at økt kapasitet bidrar til økt trafikkvekst, og at trafikken over bygrensen øker fra kjøretøy i døgnet til noe som bidrar negativt til planens mål for reduksjon i klimautslipp. Transport står for 63 % av Oslos klimagassutslipp (2012). Økt kollektivutbygging, egne filer for kollektivtrafikk, knutepunktsutvikling og fossilfrie kjøretøy blir viktig satsing, dvs klimavennlige infrastrukturprioriteringer blir viktigste tiltak for å nå målet. I syd vil nye Follobanen kunne bidra positivt til måloppnåelse, gjennom økt kollektivbruk samtidig som flere velger bane fremfor buss. I nord vil Ahus-banen kunne bidra til økt kollektivbruk mellom dagens linje 2, fra sentrum til Lørenskog. Byrådssak 16/15 «Miljøstrategi for kollektivtransporten i Oslo kommune» beskriver målet om en kollektivtransport på kun fornybar energi innen 2020 er oppnåelig, men Ruter har også som oppgave å skaffe mest mulig kollektivtrafikk og best mulig miljø på beslutningspunktet for anbudsprosessene. Bydel Stovner vurderer at utbygging av sykkelnett i hht til «Sykkelstrategien» er det enkleste og minst kostnadskrevende tiltaket, spesielt i ytre by, men det kan bli adskillig tyngre å oppnå en sykkelandel på 16 % i løpet av kommende 10 årsperiode. Bydelene i Groruddalen ligger på bunn av dagens bydeler når det gjelder aktive transportsyklister og har i dag ca 4%. Rammebetingelser og virkemidler samt mål og tiltaksprogram for sektorområdene, er nærmere gjennomgått i kapittel 6. Kommunen er i gang med tiltak som kildesortering, busser og søppelbiler benytter fossilfritt drivstoff, deponigass fra Rommen og Grønmo benyttes til oppvarming, forbrenning av avfall 9

12 benyttes til oppvarming/fjernvarme/vannbåren varme og strøm, og det utplasseres ladestasjoner for el-biler. Håndtering av avfall er blitt en internasjonal industri. Det forutsettes at det det kretsløpsbaserte avfallssystemet blir ivaretatt i all kontraktshåndtering, slik at transport av søppel til behandlingsanlegg er mest mulig kortreist. Planens mål vil være krevende å nå, da år 2030 kun er 15 år fram i tid. Det er gjort et stort stykke arbeid for å tallfeste hva som må til og foreslå tiltaksprogram for ulike sektorer på kort, mellomlang og lang sikt. Det viktigste på kort sikt må være å få snudd negativ klimautvikling, samhandle i offentlig og private virksomheter, og statlig og kommunal regi slik at en sammen kan lykkes på kort og lang sikt. «Veikart og plan for det grønne skiftet» utdypes avslutningsvis (kap. 7) gjennom oppsummering av tiltaksprogram pr sektor (vedlagt) hvor hovedgrepet er en helhetlig og fossilfri byplanlegging der føringer for energi og transportløsninger fastlegges i et klimaperspektiv (gjelder transportsektoren, byggsektoren, sektor for ressursutnyttelse og energiproduksjon/-distribusjonssektoren). Det er positivt at så mye allerede er i gang, men det er også mye som gjenstår, jfr tabeller over tiltak. De som er i prosess er merket med gult, mens tiltak som merkes med grønn pil antyder oppstart og grønn sirkel antatt avslutning. Målene Klima og energistrategi for Oslo setter store krav til mange og ulike samarbeidspartnere, noe som kan gi en utfordring og som i verste fall kan bidra til redusert eller utsatt måloppnåelse. Bydel Stovner berømmer det gode arbeidet som er lagt ned i planen, og ser at kommunen gjennom planen er kommet godt i gang med en av tidens største utfordringer - reduksjon i klimautslipp. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Stovner bydelsutvalg har mottatt høringssaken «Det grønne skiftet. Utkast til klima- og energistrategi for Oslo». Bydelsutvalget er tilfreds med det arbeidet som er lagt ned i planarbeidet for å kartlegge utfordringer, følge kommunens visjoner samt lage mål, strategier og lage tiltak som bidrar til halvering i klimagassutslippene innen en fossilfri by innen Tiltaksprogrammene omfatter slik bydelsutvalget ser det, de viktigste sektorene: transportsektoren, byggesektor, sektor for ressursutnyttelse og energiproduksjon/-distribusjon. Stovner bydelsutvalg velger primært å uttale seg til planens hovedkilde, som er utfordringer knuttet til veitrafikk. Begrensning i utslipp fra trafikk, som er den største kilden til klimagassutslipp (63 %), blir det viktigste framover. Kommunen er i gang med bruk av ulike typer fossilfritt drivstoff for kollektivkjøretøy og renovasjonsbiler. Kollektivtransportens rutetilbud blir også en viktig faktor i klimaregnskapet. Det må være attraktivt, dvs gå ofte nok, være rimelig og helst uten omstigninger. Utbygging av hovedveisystemer som fører inn til byen, bør bidra til å øke kollektivtransport og nødvendig logistikktransport men ikke åpne for økt trafikk- og klimabelastning generelt (T 1.1, T 1.3, T 1.4). Gode kollektivtilbud vil ikke gjøre privatbilen overflødig, men kan begrense kø og utslipp og økende krav til fossilfrie biler kan bidra til en god utvikling klimautvikling på sikt. Det er bekymringsfylt at stadig med gods går fra bane til vei, i en tid der regionens befolkningsvekst er stadig økende og behov for varer er økende (T 2.3). I den grad det er mulig 10

13 bør tungtransport over på bane. Det må også settes krav til at søppelhåndteringsindustrien er mest mulig kortreist. Bydelsutvalget finner at planen kan synes noe ambisiøs, men imøteser foreslåtte tiltak med stor interesse. Oppdatering for måloppnåelse vil være et viktig verktøy og et incitament som kan øke interessen og bidragene fra befolkningen i kampen mot klimagassutslipp. Stovner bydelsutvalg viser til saksfremlegget i sin helhet. Tore Olsen Pran bydelsdirektør Reidunn Myster Beier seksjonsleder Vedlegg 11

14 Sak 6/15 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus - Offentlig ettersyn Arkivsak: Arkivkode: 510 Saksbehandler: Beier Reidunn Myster Saksgang Møtedato Saknr Miljø-, plan- og samferdselskomitéen /15 Arbeidsutvalget /15 Bydelsutvalget /15 REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS - OFFENTLIG ETTERSYN Saken gjelder. Bydel Stovner har mottatt «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Offentlig ettersyn». Bemerkninger til høringsforslag med konsekvensutredning sendes til felles plansekretariat for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune v/akershus fylkeskommune, Postboks 1200 Sentrum, 0107 OSLO, post@akershus-fk.no Endelig frist for uttalelse er satt til Vi avventer frist for innspill til kommunen sentralt. Saksopplysninger Stortinget påla i 2008 (Ot.prp.nr 10 ( ) Oslo kommune og Akershus fylkeskommune å utarbeide en felles plan for areal og transport, for å møte hovedstadsregionens utfordringer samt bidra til å oppnå nasjonale mål om klima, transport, dyrka mark og naturmangfold. Planprogram og planstrategi ble utarbeidet i samarbeid med Miljøverndepartementet, kommunene i Akershus og Oslo samt Fylkesmannen i Oslo og Akershus og vedtatt av Akershus fylkesting og Oslo bystyre i mars Miljøverndepartementet godkjente planstrategi i dok. av Regional plan mot 2030 er grunnlaget for samarbeidet mellom staten, Oslo kommune, Akerhus fylkeskommune og kommunene i Akershus og skal legges til grunn for nevnte virksomheters planlegging og prioriteringer, jfr Plan- og bygningsloven 8-2. Planperiode for «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» går fram mot 2030, med perspektiv mot 2050 i likhet med Kommuneplan for Oslo, som er under arbeid. Plansamarbeidets forslag til regional plan er overordnet, tydelig og gjennomførbar. Plansamarbeidet har vektlagt at det er skapt en felles forståelse av de viktigste utfordringene og prioriteringene, med utgangspunkt i dagens utbyggingsmønster og transportsystem. Planen skal være robust samtidige som den kan tilpasses og videreutvikles i kommende rulleringer. Planen legger opp til en felles kursendring, som kan bidra til å nå målene om en mer konkurransedyktig og bærekraftig region. Felles mål: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. 12

15 Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle, og med lavest mulig behov for biltransport. Underordnede mål - Gjennom plansamarbeidet skal: Klimagassutslippene skal reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at Norge skal være klimanøytralt innen Det legges til rette for å håndtere en sterk fremtidig vekst i befolkningen. Jordbruksarealer i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om å halvere den årlige nedomdisponeringen av dyrket jord. Naturmangfoldet i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om naturtyper og artsmangfold. Næringslivets konkurransekraft bedres ved at transporttilbudet for arbeids- og fritidsreiser samt varestrømmer (logistikk) forbedres. Investeringer og prioriteringer i transportsystemet understøtter utviklingen av en effektiv arealbruk og øke andeler av persontrafikken med kollektive transportmidler, sykkel og gange. Byer og tettsteder i Oslo og Akershus utvikles med kvalitet og innhold, ved at økonomisk, sosial, fysisk og kulturellutvikling sees i sammenheng. Målkonflikter indentifiseres og avveies. Alle involverte parter forplikter seg til å følge opp føringer og samarbeide om å finne frem til gode løsninger og realisere dem. Planen inneholder en videreutvikling av dagens senterstruktur, men med mer konsentrasjon og mindre spredt vekst i Akershus, hvor det legges opp til prioriterte vekstområder. De prioriterte vekstområdene er Oslo by og utover langs bybåndene, samt de regionale tettstedene og byene i Akershus. Slik utvikling betinger ny vurdering av uregulerte utbyggingsareal i dagens kommuneplaner. Vekst i prioriterte områder går foran vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur, mens vernet bør stå sterkere utenfor. Konsentrert vekst bidrar til mer levende byer med bedre handels-, service-, nærings- og kollektivtilbud hvor flere kan forflytte seg ved gange eller sykkel. Kollektivknutepunkt og kollektivtransport må prioriteres samtidig som sentrum skal være tilgjengelig med bil. Næringstrafikk samt gods- og logistikk må møtes på en samordnet måte gjennom videreutvikling av Osloregionens nav/satellitt-strategi Konsekvensutredning for Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus behandler ni perspektiver/konsekvenser knyttet til: transport klimagassutslipp næringsutvikling og konkurransekraft kommunal økonomi boligmarked samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet landbruks-, natur og friluftsområder landskap og kulturmiljø Samarbeidet er påkrevet for å møte den sterke veksten området (økning i folketall med personer) og de regionale målene innebærer kursendring med klare føringer som gir færre innsigelser. Finansiering av kollektivtransport er en utfordring, hvor det er et anslått udekket behov for kr 30 milliarder dersom kollektivtransporten skal ta veksten i motorisert persontransport i kommende 10 år. 13

16 Konsekvensutredningen (KU) sier følgende til måloppnåelse (kap. 10): Det blir avgjørende i fremtiden å sikre at både store transportinvesteringer følges opp med tung, planlagt byutvikling og omvendt, at ny tung byutvikling betjenes med kapasitetssterk kollektivtransport; Ved å fortsette som før kan samfunnets bilavhengighet øke, matjord, kultur- og miljøressurser forringes ytterligere, og målene for klimagassreduksjon og god konkurransekraft vil mest sannsynlig ikke nås. Planens oppfølging har tre kritiske sentrale samarbeidsflater: 1. Samhandling mellom forvaltningsnivåene, særlig areal og samferdselsmyndighetene 2. Samhandling mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune med ulike styringsstrukturer, utfordringer og løsningsmuligheter. 3. Samhandling mellom kommunene i Akershus. Planen er en strategisk plan, hvor strategier og strategiske kart gir viktige føringer for samhandling mellom aktørene (s 20 25). Retningslinjene (R) er planens juridiske del, og kan gi grunnlag for innsigelser dersom arealplanene ikke er i tråd med retningslinjene (s 47-49). Handlingsprogram (H) omfatter de viktigste handlingene for gjennomføring av strategier og retningslinjer (s 67 72). Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet i hht plan- og bygningsloven 8-2, og skal rulleres årlig. Det er derfor ikke en del av selve plandokumentet, men et vedlegg til saken. Konsekvensutredning til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (Norconsult ) vurderer konsekvensen av høringsforslaget til regional plan 2030 for areal og transport, sammenlignet til et referansealternativ som representerer videreføring av dagens kommuneplaner. Tidligere er følgende temaer utredet: Transport (Transportøkonomisk institutt 2013, Næringsutvikling (Vista Analyse 2013), Boligmarked (Prognosesenteret 2013), Arealverdier (Prognosesenteret 2013), Kommuneøkonomi (Agenda Kaupang 2013) og en tilleggsutredning med vurdering av Agenda Kaupangs kommuneøkonomikonklusjon (Senter for økonomisk forvaltning 2014). Sammendrag av konsekvensutredningen vedlegges. Dokumenter i saken kan hentes på nettet: Vurdering Det er gjort et solid arbeid/plansamarbeid hvor en legger føringer i møtet med fremtidens utfordringer som følge av befolkningsvekst i regionen. Oslo har en viktig funksjon som landets hovedstad, men er i et gjensidig avhengighetsforhold til kommunene i Akershus i forhold til befolkning, arbeidsplasser og dermed areal- og transportutfordringer (overordnede strategier, samt arealstrategier og transportstrategier). Det vil bli omfattende å gå inn i alle temaer i høringsdokument med konsekvensutredning, og Bydel Stovner velger derfor å se nærmere på temaer som er av betydning for bydelen i dag og i fremtiden. 14

17 Transport og klimagasser er nært relaterte tema (KU, kap. 2 og 3), og hvor spesielt trafikken preger bydelen som grenser mot Akershuskommunene Nittedal, Skedsmo og Lørenskog. Bydelens innbyggertall er på rundt ib, hvor transporttilbudet i hovedsak dekkes av T- bane 5 i nord og Hovedbanen i sør. Gjennom bydelen på langs går de trafikkerte hovedårene (RV 163, E 6, Rv 4) hvor det på bygrensen er årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca Mye av trafikken er «nødvendig» inn-/utpendling grunnet mangel på tilfredsstillende kollektivtilbud. Mangler ved kollektivtilbudet, som bidrar til å opprettholde privat bilbruk og gir negativt klimautslag, er også relativt begrenset på tvers og innad i bydelen. Økt frekvens på Hovedbanen ville ha nytte av en matebuss mellom Stovner T, Rommen T og Hovedbanen for å bidra til redusert press på bane 5, spesielt i rushtiden og bydelen vil få flere muligheter til kollektivtransport. Det legges ikke opp til kollektivtilbud som binder nordlige områder som Stovner og Nittedal sammen med regionen for øvrig, jfr pågående arbeid med KVU (konseptvalgutredning, ref. s.71) om Oslo-Navet (H 8) hvor til det overordnede grepet for kollektivtransporten til og gjennom Oslo mot 2030, 2040 og 2050 utredes. KVU en skal leveres i mai En annen KVU (ref. s.71) omhandler kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo, den såkalte AHUS-banen. «Øvre del av Groruddalen» defineres til å omfatte øvre del av T-bane 2 med binding mot bybåndet Lørenskog med perspektiver mot Skedsmo. Bydel Stovner og Nittedal blir liggende utenfor bybåndet (s 22). Begge utredningene vil være ferdig før sommeren 2015 og inneholder vurderinger av den forventede befolkningsutviklingen langs den planlagte traséer. De tre parallelle planarbeidene har samme mål gjennom satsing på «nye byer» hvor kollektivtilbudet (R 14) skal gjøre det attraktivt å bo og arbeide, og derved bidra til at miljømål nås gjennom redusert privatbilisme. De tre planene legger opp til ny og effektiv infrastruktur for fremtiden, men i planarbeidet definerer øvre del av Groruddalen til å være østlig del av dalbunnen slik øvre bydeler langs T-bane 5, og bydeler og Nittedal kommune langs Rv 4 kommer noe uheldig ut, selv om Nittedal er et prioritert vekstområde. Det savnes en effektiv knytning mellom bane 2, 5 og hovedbanen på tvers. I Kommuneplan for Oslo (2030) er det avsatt byutviklingsområder på Nedre Rommen, som kan være bynært og attraktivt dersom kollektivtilbudet er tilrettelagt samtidig med utbygging. Det må derfor planlegges et tilfredsstillende kollektivtilbud også i det nordlige området av «øvre Groruddalen». Kommunene skal utarbeide en samordnet parkeringspolitikk og det skal etableres innfartsparkering (R 15-16), slik at det er mulig å benytte kollektivtransport i kombinasjon med privatbil der dette er nødvendig. Gang- og sykkelveier (R 18-19) skal utvikles i prioriterte vekstområder og skal ha helårsdrift. Klimagassutslipp (CO2) fra trafikken er beregnet redusert med inntil 6 %, ved plangjennomføring. Dersom ikke veksten konsentreres tilstrekkelig i Oslo nær kollektivtransport, vil den øke med 2 %. Konsentrert vekst i byer gir størst effekt, i Akershus mellom 1 og 4 %. I denne sammenheng vil det gi klimagevinst å starte utbygging i Stovner bydel, da all teknisk infrastruktur (vei/bane) og byutviklingsareal allerede er til stede. Sosial infrastruktur generelt på Nedre Rommen, må legges inn som del av byutviklingen Sett i et overordnet perspektiv, vil likevel de føringer dokumentene gir gjennom strategier for areal og transport, og som følges opp av retningslinjer (juridisk bindende) og handlingsplan være et steg på veien til å oppnå en ønsket felles regional utvikling. Tog og T-bane bør ha en viktig rolle i framtidig kollektivsatsing, da deres fortrinn innen person-, og godstransport samt positive miljøegenskaper blir viktig for å nå klimamålet. Gjøvikbanen bør vurderes inn for oppgradering og omlegging for å gi et tilbud som er effektivt 15

18 og attraktivt som kollektivt befordringsmiddel. Forventninger (H 8) til sterkere bidrag fra staten til gjennomføring av kollektivtransport blir vesentlig for å lykkes med den samordnede planen for regionen. Arealbruk er gitt overordnede retningslinjer (R 1) som følges opp gjennom kommuneplanenes arealdeler (H3). Gjennom Oslo kommunes og nabokommunenes arbeid med kommuneplaner, har bydelen siste året observert at felles føringer fra plansamarbeidet følges opp i revisjon av planene, hva gjelder bolig- og arbeidsplass utvikling i prioriterte områder, krav til arealutnyttelse samt at det støttes opp om utvikling på kollektivknutepunkt i regionen (R 2-6, R 17). Det nye og kontroversielle i høringsdokumentet er punktet (R 8) om vekst foran vern, hvor jordbruksareal vil kunne inngå i de nye vekstsonene. Samtidig vil områder utpekt for vern styrkes utenfor prioriterte vekstområder. Oppfølging gjennom dialog og lokale prosesser vil primært være aktuelt for Oslos omegnskommuner. Markaloven omfatter de største grønne arealene i Oslo kommune (R 9) og regulerer sammen med naturmangfoldsloven og kulturminneloven områder der vern skal gå foran vekst. Arealutnyttelse (R 10-11) legger også føringer for plassering av ulike typer virksomheter, som igjen kan bidra til å nå klimamål dersom redusert transportarbeid kan oppnås. Befolkningsvekst innebærer også økt konsum, og rett plassering for produksjons- og logistikkvirksomhet (H 7) vil være viktig i et utviklingsperspektiv. Konsekvenser knyttet til samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet (KU kap. 7), viser at bydelens største sårbarhet ligger i samferdselssystemet, herunder hendelse med transport av farlig gods på vei og bane, t-bane tunneler og virksomheter som håndterer farlig gods (gass) i tettbygd strøk. KU (kap. 4) til regional plan, påpeker at 64 % av alle arbeidsplasser ligger i Oslo/Akershus ligger i Oslo, av dette hele 71 % kompetansearbeidsplasser. Men store offentlige virksomheter ligger også i randsonen, i nabokommunene. Lørenskog, Strømmen og Lillestrøm vil ha potensial for videre næringsvekst, mens Gardermoområdet har potensial innen distribusjon, transport, logistikk, konferanse og flyplasshandel. Høringens retningslinjer legger føringer for handel-, service- og senterstruktur hvor % av arbeidsplassveksten skal skje innen prioriterte vekstområder, hvor det presiseres av kollektivtilbudet i disse områdene må bedres for å øke attraktiviteten. Sett i lys av denne utviklingen blir jernbane og intercitytog viktige transportfaktorer i nordområdet. Perspektivet mot 2050 viser hvordan regionen forstørres ved hjelp av Intercitykoblinger. Men usikkerheten er stor i dette perspektivet selv om strategien er en balansert, konkurransedyktig og bærekraftig utvikling av hele storbyregionen. Allerede nå er enkelte strekninger av Intercity (IC)-triangelet under arbeid, Follobanen skal være ferdig i 2021, indre del av IC nettet mellom Hamar og, Tønsberg og Fredrikstad i 2025 og Lillehammer, Skien og Halden i Bussmating på regionale stasjoner blir viktig for å komplettere systemet. Gjøvikbanen nevnes aktuell for mulig utvikling på et senere tidspunkt, sammen med Kongsbergbanen, Kongsvingerbanen, Østre Linje og Ringeriksbanen. IC-utviklingen mot 2015 vil også ha betydning for fremtiden byutvikling og forbindelseslinjer (stjernebyen eller ringbyen jfr s. 54), og forbindelses linjer over fjorden. Høringsdokumentet finner stjernebyen som det mest robuste alternativet. Valg av ønsket utvikling synes likevel å bli er resultat av om veksten blir som forventet ut fra dagens prognoser, og om utviklingspresset i regionen fortsetter i årene som følger. Konklusjon Bydel Stovner finner at det er gjort et grundigleggende plansamarbeid for å oppnå de overordnede fellesmålene i regional plan. I en omfattende sak som dette vil det være mange 16

19 som må gi og ta. I landbrukskommunene vil framtidig bruk av dyrka mark være tema i videre arbeid. I Oslo nord og Nittedal vil framtidig kollektivtilbud og tilknytning på tvers og til bybåndet (R 13-14, H 4) være et viktig tema som grunnlag for byutvikling og hvordan en bygger opp om regional kollektiv struktur også i dette området. Bydel Stovner var tidlig inne på ideen om en samordnet plan for areal og transport, nettopp fordi bydelen preges av gjennomgangstrafikk/trafikkbelastning på de gjennomgående hovedårene i nord, jfr Stovner bydelsutvalgs brev (dok ) til Oslo kommune (byråder/mos/byu) om «Bedre koordinert samarbeid på tvers av kommunegrenser i plan- og byggesaker. Erfaringer fra Bydel Stovner». Det er med en viss skuffelse det konstateres at bydelen også i framtiden er tiltenkt en uendret trafikal situasjon, uten nye effektive tverrgående kollektive tilbud. Bydelen er likevel tilfreds med at den samordnede planen har tatt tak i ønsket om en felles og styrt utvikling i regionen. Bydelen ser videre at regjeringens igangsatte kommunereform, kan føre til endringer i kommunestrukturen og at slik endring også kan påvirke den regionale planen. Det blir derfor viktig at det vedtas gode og riktige retningslinjer slik det foreslås i høringsdokumentet, og at retningslinjene er robuste nok til å tåle en kommunereform og opprettholde regional areal- og transportstruktur. Samarbeidsavtaler på ulike områder (kap 4.3/H 10) vil kunne utfylle planen og bidra til god prosess mellom partene. Ikke minst vil de være av betydning for felles forståelse av mål, ambisjoner, kostnadsdeling og fremdrift mht realisering. Veksten gir allerede i dag et stort press på kommuneøkonomien, eksempelvis gjennom behov for ny sosial og teknisk infrastruktur. Statens forventning om at kommunene skal dekke nye tiltak innen dagens finansiering av kommunene, er allerede imøtegått i Agenda Kaupangs rapport R 7999 av «Kommunaløkonomiske konsekvenser av vekst». Konsekvensutredningen (kap 5) viste at kommuner med langvarig vekst har ikke like gode rammeforutsetninger som andre kommuner og at et flertall av kommunen i Oslo/Akershus vil gå med underskudd i 2030 dersom dagens kostnadsnivå i de enkelte tjenestene videreføres. Bydel Stovner finner at fremtidige rammer for kommuneøkonomi vil ha stor betydning for intensjonen om styrt utvikling, det blir derfor viktig at finansiering av vekstkommuner gis utjevningsmidler som muliggjør den regionale planens mål. Bydel Stovner har potensial for stasjonsnær byutvikling (jfr pågående planer for Nedre Rommen og Stovner) og bydelen trenger nye attraktive bomiljø. Bydelen finner at utviklingen er i tråd med høringsforslagets anbefaling (KU kap. 6). Bydel Stovner finner det også tilfredsstillende at konsekvensutredningen (Norconsult 2014) finner at mye i høringsforslaget kommer bedre ut enn referansealternativet (fortsette som før) i sin gjennomgang av mange tema, eksempelvis høyere andel kollektivreiser/lavere vekst i CO2 utslipp, mer bærekraftige byer av hensyn til miljø og økonomi gjennom redusert arealmessig spredning. Men det vises også til større konflikter og negative konsekvenser for kommuner der tidligere satsing og investering i sosial og teknisk infrastruktur vil bli dårlig utnyttet i fremtiden fordi de ikke ligger i prioriterte vekstområder, eller potensielle konflikter om lokalt verdifulle arealer. Norconsult viser til at det er avgjørende for måloppnåelse at planen følges opp mht retningslinjer og handlingsprogram. Bydel Stovner savner ett aspekt i den regionale planen, som ellers følger planlovens bestemmelser og «Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging» (T-1497, 2011). Høringsdokumentet gjør ikke rede for folkehelseutfordringene som inngår som grunnlag for arbeidet med regionale planer. Vil den regionale planen gjennom ønsket utvikling, 17

20 bidra til å fremme folkehelse og motvirke sosiale helseforskjeller? Har planen tatt for seg de momenter som bidrar positivt til folkehelsen og svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger? Bidrar planen til å utjevne sosiale helseforskjeller og endringer som følge av befolkningsvekst og befolkningssammensetning? Bydelsdirektørens forslag til vedtak Stovner bydelsutvalg har mottatt høringssaken «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» med handlingsprogram og konsekvensutredning. Stovner bydelsutvalg har følgende kommentarer til saken (og viser i parentes hvordan dette forankres i videre arbeid gjennom retningslinjer og handlingsprogram): 1. Det er gjort et solid arbeid/plansamarbeid hvor det legges føringer i møtet med fremtidens utfordringer som følge av befolkningsvekst i regionen. Oslo har en viktig funksjon som landets hovedstad, men er i et gjensidig avhengighetsforhold til kommunene i Akershus i forhold til befolkning, arbeidsplasser og dermed areal- og transportutfordringer (overordnede strategier, samt arealstrategier og transportstrategier). 2. Stovner bydelsutvalg finner at det er gjort et grunnleggende arbeid for å oppnå de overordnede fellesmålene i regional plan (videre arbeid H 2). 3. Bydelsutvalget finner at det mangler ett aspekt i den regionale planen, som ellers følger planlovens bestemmelser og «Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging» (T-1497, 2011). Høringsdokumentet gjør ikke rede for folkehelseutfordringene, som inngår som grunnlag for arbeidet med regionale planer. Hvordan vil den regionale planen gjennom ønsket utvikling, bidra til å fremme folkehelse og motvirke sosiale helseforskjeller? 4. Plansaken er omfattende, jfr. saksfremlegget, og bydelsutvalget velger derfor å kommentere temaer som er av betydning for bydelen i dag og i fremtiden samt kan bidra til folkehelse gjennom økt trivsel, mobilitet, tilgang på arbeidsplasser, boliger og bedre levekår: a. Stovner bydelsutvalg ber om å bli definert som vekstområde (videre arbeid jfr. R 3 og R 5-8 og H 1-5)i likhet med Nittedal kommune, slik at framtidig byutvikling i og kollektivdekning i planperioden kan skje i tråd med kommuneplanens intensjon om utvikling på Nedre Rommen og Stovner. b. Stovner bydelsutvalg ber om at det etableres baneforbindelse på tvers mellom, bane 2-5, slik at bydelen kobles på bybåndet på sørsiden av Groruddalen i saken kalt «øvre Groruddalen». Det vil i tillegg være behov for interne matebusser på tvers. Bydelsutvalget viser til den belastning bydelen i dag har gjennom hovedårene inn/ut over bygrensen (samlet ÅDT ), og hva dette forårsaker av klimabelastning (CO2). Slik planforslaget foreligger, er det ikke planlagt endring som bidrar til trafikk eller klimalettelser i dette området (videre arbeid jfr. R og H 8-10). 5. Stovner bydelsutvalg viser til høringssakens omtale av kommunaløkonomiske konsekvenser av vekst (Agenda Kaupang, 2013) og finansiering av vekstkommuner, og ber om at legges press på staten slik at vekstkommuner tilgodeses men også gjennom dagens rammer og utjevningsmidler slik at intensjon om sturt utvikling i Oslo og Akershus muliggjøres (videre arbeid jfr. H 9). Stovner bydelsutvalg viser for øvrig til saksfremlegget i sin helhet. 18

21 Maria Brattebakke bydelsdirektør Reidunn Myster Beier seksjonsleder Vedlegg: Strategier. Retningslinjer, Handlingsprogram Oppsummering av konsekvenser (fra konsekvensutredningen) 19

22 Sak 7/15 Budsjettjustering Orientering Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /15 Bydelsutvalget /15 BUDSJETTJUSTERING ORIENTERING Vedlagt oversendes "Bydel Stovner budsjettjustering 2014" til orientering. Vedtaket er fattet administrativt grunnet frist for innrapportering av budsjettjusteringer for Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Bydelsutvalget tar sak vedrørende "Budsjettjustering 2014" til orientering. Maria Brattebakke bydelsdirektør Winnie Bolstad avd.sjef økonomi Vedlegg 20

23 Sak 8/15 Regnskap 2014 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Johnsen Svein Rune Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /15 Bydelsutvalget /15 REGNSKAP 2014 Innledning Dette dokumentet består av følgende deler: 1. Kommentarer til bydelens mindreforbruk i Regnskap fordelt pr. funksjonsområde 3. Tildeling av budsjettramme fordelt pr. funksjonsområde 4. Vedrørende revisjonsrapport 5. Administrasjonens forslag til vedtak 1. Kommentarer til bydelens mindreforbruk i 2014 Bydelen har for regnskapsåret 2014 et mindreforbruk inkludert sosialhjelp og øremerkede midler på kr ,- i forhold til justert budsjett. Etter fradrag av øremerkede midler på til sammen kr ,- har bydelen et mindreforbruk på kr ,-. Mindreforbruket er fordelt med kr ,- på drift eksl. øremerkede midler og et merforbruk på økonomisk sosialhjelp på kr ,-. Mindreforbruket utgjør 2,6 % av netto justert budsjett. Overføringsreglene beregning av % overføring fra 2014 til 2015 viser at bydelen får overført hele mindreforbruket. Mindreforbruk eksklusiv øremerkede midler Beløp i mill kr Mindreforbruk pr ,6 Mindreforbruk pr ,9 Reelt "årsresultat" ,3 U. Kap 011 Bydel Stovner - budsjett / regnskap 2014, inkl. sosialhjelp 21

24 Dok 3 Budsjett inkl. justeringer Regnskap Avvik 0 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer/tj. Som inng. I komm. Tj Kjøp av tjenester som erst.komm.tj Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum driftsutgifter Salgs- og leieinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansieringsinntekter Sum driftsinntekter Kapitlets nettoresultat Bydelen har ikke foretatt budsjettjustering av de store avvikene på artsgruppene. Dette for å synliggjøre forbruket / inntektene pr. artsgruppe i forhold til vedtatt budsjett og for senere budsjettering for Spesifisering av mindreforbruket: Pr Mindreforbruk inkl. sosialhjelp Øremerkede midler, overførbare Mindreforbruk eksl. overførbare øremerkede midler Hvorav: Mindreforbruk drift, eksl. overførbare øremerkede midler Merforbruk på økonomisk sosialhjelp Reelt mindreforbruk utgjør 2,6 % av netto justert driftsbudsjett i Kommunale og statlige øremerkede midler består av disse prosjektene som er overførbare til 2015: Kommunale midler: 22

25 Grunnlag øremerking Regulert budsjett Regnskap 2014 Overførbart 2015 (avvik) Prosjekt Kommunale midler - Prosjektnavn ABF VIKARUTGIFTER Komm.dir 20/ G5S - I5RETTSBY5ELEb II Byr.sak 1029/ G5S - UbGE LE5ERE Byr.sak 1029/ G5S FRIE ai5ler Byr.sak 1029/ G5S I5RETT BARb OG UbGE Byr.sak 1029/ G5S KULTUR BARb OG UbGE Byr.sak 1029/ G5S tsykolog ROaaEb Byr.sak 1029/ G5S-GO5 KOaaUbIKASJOb II Byr.sak 1029/ KULTURELLE SKOLESEKKEb Kulturrådet KVt - YRKESRETTET borskottlæribg LØbb - HR komm.dir 26/ SEbE LØR5AGSKVEL5ER Komm.dir 7/ TILSKU55 UbG5OaSR)5 Kulturetaten UbGE GJEbGAbGERE Kulturetaten Sum kommunale midler Statlige midler: 23

26 Grunnlag øremerking Regulert budsjett Regnskap 2014 Overførbart 2015 (avvik) Prosjekt Statlige midler - Prosjektnavn BL5 - ROS AREbA BL5-Bufdir BL5 - AKTIVITETER t) ALTERbATIVE AREbAER BL5-Bufdir BL5 - AKTIVITETER t) HAUGEbSTUA-FATTIG5Oa BL5-Bufdir BL5 - HAUGEbSTUA SKATEAbLEGG BL5-Bufdir BL5 - STUA - EXtRESSIObS BL5-Bufdir BL5 - SVØaaIbG - FATTIG5Oa BL5-Bufdir BL5 - UbG I JOBB - FATTIG5Oa BL5-Bufdir BL5 - UbG5OaSGATA t) STOVbER BL5-Bufdir BL5-AKTIV FERIE OG FRITI5-FATTIG5Oa BL5-Bufdir BOLIGBRUA - BOLIGSOSIALT VIRKEaI55EL Fa Oslo/Akersh BOLIGTJEbESTER RUS Fa Oslo/Akersh BOSETTIbG - tsykiatri - Ia5I Ia5I BOSO - trograale5else Husbanken BOSO 1 - BOLIGFREaSKAFFELSE Husbanken BOSO 3 - ERGO Husbanken BOSO 5 - KOatETAbSE OG UTVIKLIbG Husbanken IABETES-TILTAK aiboritetsstr)klige Helse Sør-Øst FAaILIELOS - Ia5I Fa Oslo/Akersh FAaILIEVEILE5bIbG Helsedir G5S - AKSJOb VAKRERE GRORU55AL - AVG Husbanken G5S - GATEBELYSbIbG t) STOVbER Husbanken G5S - GO5 KOaaUbIKASJOb Husbanken G5S - KAFE t) HAUGEbSTUA TORG Husbanken G5S - bytt aotorsebter OG SKATEtARK Husbanken G5S - trograautviklibg III - STOVbER Husbanken G5S HAUGEbSTUA SCEbE Husbanken G5S GK Refusjon oppholdsbetaling G5S G5S GK REKRUTTERIbG G5S G5S FRIE ai5ler (STATLIG ai5l) Husbanken G5S FOLKEHELSEtROSJEKTET Helsedir HAb5LIbGStLAb - UØbSKET SVAbGERSK OG ABORT Fa Oslo/Akersh KIB - FRISKLIV Fa Oslo/Akersh KOatETAbSELØFT - BARbEHAGEEbHETEb Fa Oslo/Akersh KOatETAbSETILSKU55 KVALIFISERIbG Fa Oslo/Akersh bav VEILE5ER I VI5EREG)Eb5E SKOLE bav bye aø5re Helsedir RASK tsykisk HELSEHJELt Helsedir ROt - tsykisk HELSE Fa Oslo/Akersh ROt - SAaHAb5LIbGSaO5ELLER RUSFELTET Fa Oslo/Akersh SFaS - bav - FASTLEGER Fa Oslo/Akersh Sum statlige prosjekter Overførbare midler til Totalt mer/mindreforbruk pr avdeling, eksklusiv økonomisk sosialhjelp kan fremvises grafisk slik: 24

27 1.1 Generelle kommentarer I mer-/ mindreforbruket til hver avdeling ovenfor ligger ubrukte øremerkede midler som er overførbare til Denne viser da et bedre resultat enn det reelle mer/mindreforbruket avhengig av størrelsen på øremerkede midler. Grafene viser til resultatet i 3. tallkolonne i tabellen under Reelt mer-/ mindreforbruk pr. avdeling Mer- mindreforbruk inkl. prosjekter Sum overførbare øremerkede midler Reelt mermindre-forbruk ekskl. prosjekter Res Avdeling Regnskap 2014 Justert budsjett Bydelsdirektørens stab Avdeling for økonomi, ikt, regnskap- og lønn Avdeling for forvaltning og hjemmetjenester Avdeling for personal Avdeling for bo- og dagtilbud Avdeling for helse Avdeling for sosiale tj. NAV, inkl. øk.sos.hj.og KVP Avdeling for kultur og lokalsamfunnsarbeid Avdeling for oppvekst Tabellen over viser reelt mer/mindreforbruk etter korrigering av overførbare øremerkede midler Variabel lønn i 2014 Regnskapet til bydelen er belastet med variabel lønn for desember 2014 med kr , Omdisponering mellom sosialhjelp og drift Det er foretatt følgende omdisponering mellom økonomisk sosialhjelp og drift: SAK Beløp BU-sak 113/13- Budsjett vedtak - Omdisponert til aktive tiltak Totalt omdisponert sosialhjelp til drift i Kommentarer til mer-/mindreforbruk pr. avdeling 25

28 Avdeling for økonomi, ikt, regnskap og lønn Mer- mindreforbruk inkl. prosjekter Sum overførbare øremerkede midler Reelt mermindreforbruk ekskl. prosjekter Justert Koststed Koststed (T) Regnskap 2014 budsjett DRIFTSSEKSJON RENHOLDSTJENESTEN INNLEIEBOLIGER VESTLISVINGEN LOKALER STOVNER SENTER LOKALER GARVER YTTERBORGSVEI - LOKALER KARL FOSSUMSV.30 - VEDLIKEHOLD KONTORLOKALER FAGERHAUG FELLES ØKONOMIENHETEN FELLES DRIFTSUTGIFTER REKVISITA KF AVTALEFESTET PENSJON KORR PENSJON BARNEHAGER Avdelingen har et merforbruk på kr ,-. Merforbruket på kostnadssted Korr. pensjon barnehager skyldes ytterligere nedjustering på 2,8 mill. kroner av regnskapsbelastet pensjonspremie på kommunale barnehager. Dette er en teknisk regnskapsjustering på slutten av året. Pensjonskostnaden reduseres i de kommunale barnehagenes regnskap og belastes kostnadssted Korr. pensjon barnehager under avdeling for økonomi. Avdelingens reelle resultat eksklusiv korr. pensjon barnehager er 2,8 mill. i mindreforbruk. 26

29 Avdeling for hjemmetjenester og forvaltning Merforbruket på 2,3 mill. kroner fordeler seg slik på de ulike kostnadsstedene: Mer- mindreforbruk inkl. prosjekter Sum overførbare øremerkede midler Reelt mermindreforbruk ekskl. prosjekter Justert Koststed Koststed (T) Regnskap 2014 budsjett STØTTEKONTAKTER PSYKIATRI TRYGGHETSALARMER KJØP OG SALG AV SYKEHJEMSPL KJØP AV INSTITUSJONSPLASSER PSYKIATRI PERSONLIG ASSISTENTORD DAGS./ØVRIGE DAGTILB.FUNKSJONSHEMMEDE INSTITUSJONSPL.PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE AVLASTNING INDIVIDUELL BOLIGAVLASTNING GRUPPEAVLASTNING STØTTEKONTAKTER HJEMMETJ OMSORGSLØNN HJEMMETJENESTEN FORVALTNINGSSEKSJONEN TT-TJENESTEN BRUKERVALG - KJØP AV PRAKTISK BISTAND INNSATSTEAM ANDRE BOFORMER UTVIKL.HEMMEDE TRANSPORT DAGSENTER FYSIO - OG ERGO - TEAM VOKSNE BRUKERVALG HJEMMESYKEPLEIE KJØP AV FYSIOTERAPITJENESTER TIL BARN SAMHANDLING-OVERLIGGERDØGN HJEMMETJENESTE OMSORG PLUSS Forvaltningsseksjonen STOVNER ELDRESENTER PROSJEKTER BESTILLER FELLES FORVALTNING OG HJEMMETJENESTE Felles hjemmetjenester og forvaltning NATT-HJEMMETJENESTEN DAGTILBUD HAUGENSTUA - GY HØYBRÅTEN HJEMMESYKEPLEIE HØYBRÅTEN PRAKTISK BISTAND HØYBRÅTEN HJEMMESYKEPLEIE HØYBRÅTEN PRAKTISK BISTAND Høybråten hjemmesykepleie og praktisk bistand STOVNER HJEMMESYKEPLEIE VESTLI HJEMMESYKEPLEIE VESTLI PRAKTISK BISTAND VESTLI HJEMMESYKEPLEIE VESTLI PRAKTISK BISTAND Vestli hjemmesykepleie og praktisk bistand Avdeling for hjemmetjenester og forvaltning Som tabellen viser skyldes merforbruket i hovedsak kostnadssted Kjøp av sykehjemsplasser, samt merforbruk på begge distriktene i hjemmetjenesten. 27

30 Avdeling for personal og organisasjon Avdelingen har et mindreforbruk på 0,5 mill. kroner ved årets slutt. Mer- mindreforbruk inkl. prosjekter Sum overførbare øremerkede midler Reelt mermindreforbruk ekskl. prosjekter Justert Koststed Koststed (T) Regnskap 2014 budsjett FELLES PERSONALKOSTNADER TILLITSVALGTE OG HOVEDVERNOMBUD LÆRLINGER FELLES PERSONAL- OG ORGANISASJONSENHETEN Avdeling for personal Bydelen har mottatt høyere tilskudd enn antatt knyttet til lærlinger, noe som gir et mindreforbruk på ,-. Avdeling for bo- og dagtilbud Mindreforbruket på 4,5 mill. kroner fordeler seg slik på de ulike kostnadsstedene: Mer- mindreforbruk inkl. prosjekter Sum overførbare øremerkede midler Reelt mermindreforbruk ekskl. prosjekter Justert Koststed Koststed (T) Regnskap 2014 budsjett SOLBAKKEN ALLÈ 4C - OMSORGSBOLIG HAUGENSTUA DAGSENTER STOVNERBAKKEN OMSORGSBOLIG ANNA PLEYMS VEI 24 - OMSORGSBOLIG STOVNER SENTER STIGENGA 19 - OMSORGSBOLIG STIGENGA 19 - OMSORGSBOLIG OG DAGSENTER FELLES BO- OG DAGTILBUD VESTLISVINGEN 196 AVLASTNINGS - OG BARNEBOLIGER VESTLISVINGEN OMSORGSBOLIG TANGERUDBAKKEN - TJENESTER TIL FUNKSJONSHEMMEDE KRINGVEIEN - BOKOLLEKTIV FLYKTINGER HVITVEISENGA - TJENESTER TIL FUNKSJONSHEMMEDE JACOBINE RYES VEI 13B - OMSORGSBOLIG VESTLISVINGEN DAGTILBUD Avdeling for bo- og dagtilbud Kostnadsstedene Stigenga og Stovnerbakken 187 har størst mindreforbruk, perioder med ledige plasser har gitt lavere bemanningsbehov. Videre medførte avviklingen av kostnadssted Kringveien bokollektiv for flyktninger en større økonomisk effekt enn budsjettert. Dette skyldes at overtallige har kommet raskere over i annet arbeid enn forventet. 28

31 Avdeling for helse Mer- mindreforbruk inkl. prosjekter Sum overførbare øremerkede midler Reelt mermindreforbruk ekskl. prosjekter Justert Koststed Koststed (T) Regnskap 2014 budsjett FELLES HELSE PRIVATE FYSIKALSKE INSTIT Seksjon felles helse OMSORGSBOLIG STOVNER SENTER 14 B BEH. HELSEARB. PSYKIATRI Seksjon psykisk helsearbeid HELSESTASJON OG SKOLE FYSIO- OG ERGO - TEAM BARN Seksjon helsestasjon og skolehelsetjeneste JESPERUDSENTERET FOLKEHELSE- PLAN STOVNER FRISKLIVS OG MESTRINGSSENTER TILRETTELEGGERE PROSJEKTER PSYKISK HELSE PROSJEKTER HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTE Seksjon friskliv og mestring Avdeling for helse Korrigert for overførbare øremerkede midler på 3,9 mill. kroner, har avdeling for helse et merforbruk på 0,4 mill. kroner. Avdeling for sosiale tjenester NAV, eksklusiv økonomisk sosialhjelp og KVP Mer- mindreforbruk inkl. prosjekter Sum overførbare øremerkede midler Reelt mermindreforbruk ekskl. prosjekter Justert Koststed Koststed (T) Regnskap 2014 budsjett FELLES NAV SOSIALTJENESTEN KJØP AV RUSPLASSER BOMILJØTILTAK - STOVNERSENTER INTROPROGRAM- NYE FLYKTNINGER BOLIGSEKSJONEN PROSJEKTER SOSIAL MINORITETSRÅDGIVERE HYGIENETEAM - SOSIALTJENESTEN NAV - VIDEREFAKTURERING DRIFTSKOSTNADER HJELPEVERGE Avdeling for sosiale tjenester NAV Avdeling for sosiale tjenester NAV, eksklusiv økonomisk sosialhjelp og KVP har et merforbruk på 0,8 mill. kroner. Dette skyldes kjøp av rusplasser, samt merforbruk på lønn i boligseksjonen. 29

32 Avdeling for kultur og lokalsamfunn Mer- mindreforbruk inkl. prosjekter Sum overførbare øremerkede midler Reelt mermindreforbruk ekskl. prosjekter Justert Koststed Koststed (T) Regnskap 2014 budsjett BYDELSUTVALGET FRIVILLIGHETSSENTRALEN FRIVILLIGHETSMIDLER PARK OG NÆRMILJØ PROGRAMOMR 4 - GRORUDDALSATSNINGEN PROGRAMOMR 3 - GRORUDDALSATSNINGEN KULTURSALEN NEDRE FOSSUM GÅRD KULTURARRANGEMENTER-KULTURLØFT-ELDRELØFT ETC KULTURSALEN ROMMEN PROGRAMOMR 3 - STOVNER SENTRUMSOMR BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM - BOSO LOKALSAMFUNN OG KULTUR Avdeling for kultur og lokalsamfunnsarbeid Avdeling for kultur og lokalsamfunnsarbeid har et mindreforbruk på 3,3 mill. kroner, korrigert for overførbare øremerkede midler. Hovedtyngden av mindreforbruket skyldes at en stor andel av driftsutgiftene på kostnadssted Lokalsamfunn og kultur har blitt belastet prosjekt. Avdeling for oppvekst 30

33 Justert Koststed Koststed (T) Regnskap 2014 budsjett 2014 Mer- mindreforbruk inkl. prosjekter Sum overførbare øremerkede midler Reelt mermindreforbruk ekskl. prosjekter SLT - FORSØK FELLES OPPVEKST Felles oppvekst FELLES BARNEVERN INDIVIDUELLE HJELPETILTAK STOVNER BARNEVERN STOVNER BARNEVERN - PLASSERTE BARN KORTTIDSFOSTERHJEM Seksjon barnevern STOVNER ROCKEFABRIKK MOTORSENTERET PROSJEKTER - BLD MIDLER VERDENSHUSET HAUGENSTUA - FRITIDSTILBUD BARN OG U ROMMEN STOVNER - FRITIDSTILBUD BARN OG UNGDOM PROSJEKTER FRITIDSTILBUD BARN OG UNGDOM FELLES FRITIDSTILBUD BARN OG UNGDOM Seksjon fritid BARNEHAGESEKSJONEN FELLES DRIFTSUTG.BHG ÅPEN BARNEHAGE GRATIS KJERNETID PROSJEKTER - BARNEHAGEENHETEN SPRÅK BARNEHAGENE Seksjon barnehageadm PEDAGOGISK RESSURSSENTER STØTTEPEDAGOGER/ EKSTRAHJ TVERRFAGLIG SENTER MORSMÅLSTRENERE STØTTEASS -TILRETTELEGGING Ressurssenter BJØRNHEIM BARNEHAGE ØVRE HØYBRÅTEN BARNEHAGE FOSSUM BARNEHAGE HAUGENSTUA BARNEHAGE KAREN AASUMB BARNAS HUS B OLE BRUMS BARNEHAGE SMEDSTUA BARNEHAGE STOVNERBAKKEN BARNEHAGE STOVNERHØGDA BARNEHAGE TOKERUDTOPPEN BARNEHAGE TOKERUDÅSEN BARNEHAGE VESTHELLINGA BARNEHAGE VESTLIBERGET BARNEHAGE GULLBERGET BARNEHAGE VESTLISLETTA BARNEHAGE VESTLISVINGEN BARNEHAGE VESTLITOPPEN BARNEHAGE VESTLIKOLLEN BARNEHAGE NEDRE FOSSUM GÅRD BARNEHAGE STOVNER KIRKE BARNEHAGE TEAM 1 VESTLI TEAM 2 SVINGEN TEAM 3 TOKERUD TEAM 4 STOVNER TEAM 5 FOSSUM TEAM 6 HAUGENSTUA TEAM 7 HØYBRÅTEN Kommunale barnehager HAUGENSTUA SKOLES BARNEH CHRISTIANIA KULTUR BHG STARVEIEN BARNEHAGE VESTLISKARET FUS BARNEHAGE Private barnehager Seksjon barnehager Avdeling for oppvekst Avdeling for oppvekst har et merforbruk på 1,0 mill. kroner. Det er merforbruk på barnevernet og på ressurssenteret på henholdsvis 1,0 og 1,9 mill. kroner. De kommunale barnehagene viser et mindreforbruk på 2,0 mill. kroner. Ytterligere nedjustering av regnskapsbelastet pensjonspremie på kommunale barnehager på slutten av året medførte en kostnadsreduksjon 31

34 totalt på de kommunale barnehagene på 2,8 mill. kroner. Dette er en teknisk regnskapsjustering, hvor kostnaden trekkes ut fra de kommunale barnehagenes regnskap og belastes eget kostnadssted Korr. pensjon barnehager under avdeling for økonomi. Reelt resultat samlet på de kommunale barnehagene er derfor et merforbruk på 0,8 mill. kroner. Økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet Funksjonsområde 4 Økonomisk sosialhjelp og KVP har et merforbruk på 4,5 mill. kroner. Funksjon 276 Kvalifiseringsordningen har et mindreforbruk på 0,4 mill. kroner i Kostrafunksjon 281 Økonomisk sosialhjelp har et merforbruk på 5 mill. kroner. 2. Regnskap og budsjett fordelt pr. funksjonsområde Regnskap og budsjett for 2014 fordelt pr. funksjonsområde: Funkomr Funksjonsområde Beløp Justert budsjett Avvik F01 Helse, sosial og nærmiljø F02A Barnehager F02B Oppvekst F03 Pleie og omsorg F04 Økonomisk sosialhjelp Det er et mindreforbruk på funksjonsområde 1 Helse, sosial og nærmiljø på 35,4 mill. kroner. Overført mindreforbruk fra 2013 utgjør 19,6 mill. kroner av dette. Hovedvekten av overførbare midler knyttet til Groruddalssatsingen ligger også under F01 Helse, sosial og nærmiljø. Videre foreligger det mindreforbruk i avdeling for lokalsamfunn og kultur, samt Bydelsdirektørens stab. Funksjonsområde 2A Barnehager har et merforbruk på 0,7 mill. kroner, hvor hovedvekten av merforbruket er knyttet til styrket tilbud til førskolebarn/støttepedagogikk. Funksjonsområde 2B Oppvekst har et mindreforbruk på 4,0 mill. kroner. Mindreforbruket er hovedsakelig knyttet til overførbare BUFDIR-midler (Barne- ungdoms- og familiedirektoratet). Funksjonsområde 3 Pleie og omsorg har et mindreforbruk på 3,5 mill. kroner, hovedsakelig knyttet til merinntekt på refusjon for særlig kostnadskrevende tjenester i Funksjonsområde 4 Økonomisk sosialhjelp og KVP har et merforbruk på 4,5 mill. kroner. Funksjon 276 Kvalifiseringsordningen har et mindreforbruk på 0,4 mill. kroner i Kostrafunksjon 281 Økonomisk sosialhjelp har et merforbruk på 5 mill. kroner. 32

35 2.1 Netto driftsutgifter i 2014 fordelt pr. funksjonsområde Som diagrammet over viser, bruker bydelen mest på Funksjonsområde 3 Pleie og omsorg, som utgjør 42,12 % av netto driftsutgifter. 20,38 % av netto driftsutgifter har blitt brukt på Funksjonsområde 2A - Barnehager, 15,83 % har blitt brukt på funksjonsområde 2B - Oppvekst, 11,80 % på FO1 - Helse, sosial og nærmiljø og 9,87 % av nettoutgiftene til økonomisk sosialhjelp og KVP. 3. Tildeling av budsjettramme fordelt pr. funksjonsområde Tildelt pr. funksjonsområde FO1 FO 2A FO 2B FO3 FO4 SUM Kriteriefordelt Kompensasjonsordninger Særskilte tildelinger Lønns og priskompensasjon DOK 3 før tilleggsinnstilling Tilleggsinnstilling Sum etter tilleggsinnstilling Bystyrebehandling DOK 3 etter tilleggsinnstilling %-vis fordeling pr. FO 12,71 % 17,83 % 18,88 % 41,00 % 9,57 % 100,00 % Eksterne justeringer i Justert budsjett %-vis fordeling pr. FO 13,53 % 18,75 % 18,54 % 39,91 % 9,27 % 100,00 % Tabellen over viser tildelt budsjettramme fordelt på funksjonsområde. Grafisk får vi følgende fordeling pr. funksjonsområde: 33

36 3.1 Sammenligning av forbruk og tildelt budsjett inklusive eksterne justeringer i 2014 pr. funksjonsområde: Tildelt bud. Funkomr Funksjonsområde Forbruk Ink. Justeringer Avvik F01 Helse, sosial og nærmiljø 11,8 % 13,5 % 1,7 % F02A Barnehager 20,4 % 18,8 % -1,6 % F02B Oppvekst 15,8 % 18,5 % 2,7 % F03 Pleie og omsorg 42,1 % 39,9 % -2,2 % F04 Økonomisk sosialhjelp 9,9 % 9,3 % -0,6 % Sum bydelen 100,0 % 100,0 % 0,0 % Tabellen over viser prosentvis fordeling mellom forbruk og tildeling pr. funksjonsområde inklusive eksterne justeringer. Som det fremgår av tabellen, bruker funksjonsområdene FO2A barnehager, FO3 pleie og omsorg FO4 - økonomisk sosialhjelp og KVP mer enn tildelt budsjett. Andelsmessig forbruk i forhold til tildeling er lavere på funksjonsområde 1 helse, sosial og nærmiljø og funksjonsområde 2B oppvekst. 4. Vedrørende revisjonsrapport Bydelen har ikke mottatt revisjonsrapport for 2014 enda. Vi vil komme tilbake til eventuelle revisjonsmerknader når regnskapet er ferdig revidert. 34

37 Bydelsdirektørens forslag til vedtak: 1. Regnskapet for Bydel Stovner for 2014 godkjennes med et mindreforbruk på kr ,-. 2. Mindreforbruket på kr ,- avsettes på konto Justeringer. Øremerkede midler utgjør kr ,- og blir fordelt senere. Mindreforbruket på kr ,- avsettes på konto som bufferavsetning og utgjør økonomisk beredskapsplan for Tore Olsen Pran bydelsdirektør Winnie Bolstad avd.sjef økonomi Vedlegg: Oversikt over lønnsforbruk for 2014 Oversikt over driftsregnskapet for 2014 Oversikt over kostnader pr. kostrafunksjon 2014 Årsregnskap 2014 for bydel Stovner 35

38 Sak 9/15 Årsberetning og-statistikk 2014 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /15 Bydelsutvalget /15 ÅRSBERETNING OG-STATISTIKK 2014 Vedlagt følger Årsberetning for 2014 og statistikk pr for Bydel Stovner. Tore Olsen Pran bydelsdirektør Winnie Bolstad avdelingssjef økonomi Vedlegg 36

39 Sak 10/15 Kommunikasjonsstrategi og -plan Bydel Stovner Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /15 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI OG -PLAN BYDEL STOVNER Vedlagt er utkast til Kommunikasjonsstrategi og -plan for Bydel Stovner Kommunikasjonsstrategiene ble behandlet og vedtatt av ledergruppen 5.november 2014 og planen som helhet skal behandles 11.februar Dersom administrativ behandling fører til endringer i vedlagt plan, vil dette orienteres om i bydelsutvalgets møte Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar Kommunikasjonsstrategi og plan for Bydel Stovner til orientering. Tore Olsen Pran bydelsdirektør Madelene Stolpe spesialkonsulent Vedlegg 37

40 Sak 11/15 Brukerundersøkelse i barnehagene 2014 Arkivsak: Arkivkode: 323 Saksbehandler: Hals Stine Fritz Saksgang Møtedato Saknr Oppvekst- og kulturkomitéen /15 Bydelsutvalget /15 BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE 2014 Sammendrag: Høsten 2014 ble det gjennomført brukerundersøkelser i alle de kommunale barnehagene i Oslo. Private barnehager ble oppfordret til å delta i undersøkelsen. Saksframstilling: Alle Bydel Stovners kommunale barnehager deltok i undersøkelsen. 2 ut av 4 private barnehager valgte å delta. Bydelen hadde en svarprosent på 70,07 %. Dette er en klar forbedring sammenlignet med de foregående år hadde bydelen en svarprosent på 56,41 % og 45,1 % i Brukerundersøkelsen har svaralternativ fra 1-6 hvor 1 er veldig dårlig og 6 er det beste. Spørsmål Snitt Bydel Stovner 2014 Snitt Bydel Stovner 2013 Tilfredshet alt i alt 4,91 4,96 I hvilke grad foreldrene anbefaler barnehagen til andre 4,9 5,01 Under ses resultatet for de overordnede overskrifter i undersøkelsen. Tema Snitt Bydel Stovner 2014 Snitt Bydel Stovner 2013 Trivsel og trygghet 5,15 5,2 Samarbeid og medvirkning 4,58 4,7 Utvikling og læring 4,87 4,89 Personalet 4,96 5,05 Ute og innemiljø 4,74 4,81 Generelt 4,9 4,98 Alle våre kommunale barnehager har jobbet aktivt med å få opp svarprosenten. Dette har vi hatt gode resultater på. Det er barnehager som har helt opp 91 % svarprosent hvilket er et flott resultat. 38

41 Før brukerundersøkelsen for 2015 vil vi ha en erfaringsutveksling slik at de barnehager som fortsatt har lav svarprosent kan jobbe med dette. Resultatet av brukerundersøkelsen i 2014 er jevnt over ganske lik som resultatet i Vi skal fortsatt jobbe med å styrke foreldresamarbeidet. Det er viktig for barns utvikling og trivsel at det er et godt samarbeid mellom barnehagen og foresatte. Det jobbes systematisk med aktivitet og kosthold i de kommunale barnehagene i bydelen. Dette jobbes det gjennom STORK prosjektet. Målet er at alle kommunale barnehager skal være med. Barnehagene jobber systematisk med språkarbeid og bruker malene fra «Oslo barnehagen» hvor barn man er bekymret for kartlegges med verktøyet «TRASS». Dette er et systematisk verktøy som kan gi oss en pekepinn om hvilke tiltak som skal settes inn. Alle barnehager utarbeider tiltaksplan på de områder hvor de ser at det er utfordringer. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Saken om brukerundersøkelsen for 2014 tas til orientering. Maria Brattebakke bydelsdirektør Stine Fritz Hals avdelingssjef 39

42 Sak 12/15 Resultater fra brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Haraldsen Bjørn Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomitéen /15 Arbeidsutvalget /15 Eldreråd /15 Bydelsutvalget /15 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 2014 Om undersøkelsen: Brukerundersøkelser er et av fire elementer som inngår i Oslo kommunes kvalitetssystem for hjemmetjenesten. De øvrige er kvalitetsrevisjon, objektive kvalitetsindikatorer, og medarbeiderundersøkelse. Undersøkelsen skal gjennomføres årlig, men ble ikke utført i Undersøkelsen er gjennomført etter samme opplegg som tidligere, selv om noen spørsmål er omformulert. Det er sendt ut 686 skjemaer i Bydel Stovner og det er mottatt 269 svar, en responsrate på 39 %, mens det for hele byen er 38 %, noe som er tilnærmet likt tidligere år. Til forskjell fra tidligere er det denne gang flere som mottar hjemmesykepleie enn mottagere av praktisk bistand som har svart. I det totale resultatet inngår også svar fra de som bor i samlokaliserte boliger knyttet til Enhet for bo- og dagtilbud og Enhet for psykisk helse. Disse er ikke skilt ut, men behandlet under det distriktet boligen adressemessig tilhører. Spørreskjemaene har fire svaralternativer i forhold til fornøydhet: 4 Svært stor grad, 3 Stor grad, 2 Liten grad og 1 Svært liten grad. Graden av fornøydhet regnes ut ved å legge sammen svarene i kategori 3 og 4. Tjenestene hjemmesykepleie og praktisk bistand er vurdert hver for seg. Undersøkelsen ble gjennomført i månedsskifte mai/juni Antall brukere som har besvart de enkelte spørsmål vedrørende hjemmesykepleie varierer fra 45 (hjelp ved måltider) til 157 personer (fast person i hjemmetjenesten). Hjemmesykepleien På enkeltspørsmålet om totalinntrykk av hjemmesykepleien som helhet viser resultatet en tilbakegang i tilfredshet på 4 prosentpoeng fra 83% i 2012 til 79% i Det er gjennomgående små variasjoner på de enkelte områdene fra forrige undersøkelse. På noen områder ser man en forbedring; kontakt med hjemmesykepleien og språket hos de ansatte, andre områder viser et økt forbedringspotensial; bestemme selv når hjelpen skal utføres og komme til avtalt tid. Det er til dels store variasjoner mellom de to distriktene. Hvert distrikt vil gjennomgå egne data og utarbeide en tiltaksplan på de områder hvor dette er nødvendig. 40

43 Resultater som kommenteres særskilt Bestemme når hjelpen skal utføres Her viser bydelens resultat en nedgang i fornøydhet på 6 prosentpoeng fra i fjor. Dette er en kontinuerlig utfordring og er utfordrende da svært mange brukere ønsker hjelp på samme tidspunkt. Tiltak: Bli bedre på forutsigbarhet og dialog med brukerne. Viktig at ingen i tjenesten lover noe på andres vegne. Komme til avtalt tid Igjen en utfordring knyttet til uforutsigbarhet i tjenesten, men som ved hjelp av bedre kommunikasjon bør kunne bedres. Brukerne er tilfreds med: Hjemmetjenestens brukere er mest tilfreds på følgende områder: Personalet vet hva de skal gjøre hos deg (95%), er høflige og behandler brukerne med respekt (94%), personalet er omsorgsfulle (89%), personalet kan jobben sin (87%). Områdene og fornøydheten skiller seg lite fra for 2 år siden. Praktisk bistand På enkeltspørsmålet om totalinntrykk av tjenesten er 76% av brukerne tilfreds med tjenesten. Dette er to prosentpoeng lavere enn i 2012 og syv prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i kommunen. Resultater som kommenteres særskilt Praktisk bistand i Bydel Stovner har flere av de samme utfordringene som hjemmesykepleien. Dette gjelder i særdeleshet muligheten til å bestemme når hjelpen skal utføres, beskjed ved forsinkelse samt telefontilgjengeligheten. Dette er ingen endring fra for 2 år siden. Brukerne er fornøyd med Selv om tilfredsheten er gått ned generelt har tilfredsheten økt på området; personalet snakker klart og tydelig og tilgjengeligheten til tjenesten. I tillegg er mottagerne av praktisk bistand mest fornøyd med at de vet hva personalet skal gjøre (92%), kan jobben sin (87%) og behandler brukerne med høflighet og respekt (94%). Generelt Bydel Stovner har skilt strengt på oppdrag innen praktisk bistand og hjemmesykepleie. Praktisk bistand ytes kun på dagtid mandag til fredag med fokus på rengjøring og handling. Øvrige tjenester legges til hjemmesykepleien. Det er fortsatt forbedringspunkter og noen områder vil bli fulgt særlig opp. Bydelsdirektøren er opptatt av at brukertilfredsheten i hjemmetjenesten må ses på i helhet selv om 41

44 fokuset nødvendigvis vil være størst på hjemmesykepleien som følge av Samhandlingsreformens plikter og utfordringer. Samtidig er praktisk bistand i mange tilfeller et forbyggende tiltak det i enkelte tilfeller kan være hensiktsmessig å innvilge. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Resultatet av brukerundersøkelsen i Hjemmetjenesten i 2014 tas til orientering. Maria Brattebakke bydelsdirektør Bjørn Haraldsen avdelingssjef 42

45 Sak 13/15 Årsrapporter 2014 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /15 Bydelsutvalget /15 ÅRSRAPPORTER 2014 Vedlagt er årsrapporter for komiteer, råd og tilsynsutvalg i bydel Stovner Bydelsdirektørens forslag til vedtak Årsrapporter fra Bydel Stovners komiteer, råd og tilsynsutvalg 2014 tas til orientering. Maria Brattebakke bydelsdirektør Madelene Stolpe spesialkonsulent Vedlegg 43

46 Sak 14/15 Protokoller til orientering Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /15 PROTOKOLLER TIL ORIENTERING Vedlagt er protokoller fra følgende møter: Helse- og sosialkomiteen Ungdomsrådet Oppvekst- og kulturkomiteen Miljø-, plan- og samferdselskomiteen Medbestemmelsesutvalget Eldrerådet Følgende protokoller omdeles i møtet: Råd for funksjonshemmede Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar protokollene til orientering. Tore Olsen Pran bydelsdirektør Madelene Stolpe spesialkonsulent Vedlegg 44

47 Sak 15/15 Orienteringssaker Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /15 ORIENTERINGSSAKER Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar informasjonen til orientering. Tore Olsen Pran bydelsdirektør Madelene Stolpe spesialkonsulent 45

48 Sak 16/15 Eventuelt Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /15 EVENTUELT Bydelsdirektørens forslag til vedtak X Madelene Stolpe spesialkonsulent 46

49 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 9/14 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Torsdag 11. desember 2014 kl Sekretariat: Administrasjonen Møteleder: Tilstede: Forfall: Som vara møtte: I tillegg møtte: Møtesekretær: Rashid Nawaz (A) Brit Axelsen (A), Athithan Kumarasamy (A), Sumathi Wijeyaraj (A), Pia Cathrine Sandberg (A), Per Opsahl (H), Rana Tariq (H), Ingelin Kristin Nord (H), Jan Arild Linja (F), Tore Ludt (SV), Bjørn Hallme (A) Karl P. Olsen (A), Sigrun Torbo Benbow (A), Christel Gundelach (F), Mariwan Ahmadi (V) Britt Lindhart (A), Grete Andberg (A), Jan Erik Eliassen (F) Avdelingssjef Bjørn Haraldsen, avdelingssjef Stine Fritz Hals, avdelingssjef Tone Andersen, avdelingssjef Mari Nysæter, avdelingssjef Signe Høeg, økonomisjef Winnie Bolstad, fagsjef Ingebjørg Mjåland, seksjonssjef Reidunn Myster Beier, spesialkonsulent Svein Rune Johnsen og programleder Andreas Behring spesialkonsulent Madelene Stolpe Åpen halvtime. Det var 29 personer til stede. 6 personer ba om ordet. Til sak 109/14 «Forslag til budsjett og årsplan 2015 for Bydel Stovner» holdt 4 brukere av tilbudet «Åpen barnehage» innlegg. Alle påpekte viktigheten av dette tilbudet for integrering, språkutvikling og gjensidig erfaringsutveksling, både for barna og foreldrene som benytter Åpen barnehage. Det ble også understreket at tilbudet er viktig for sosialisering og at det kan

50 virke som et forebyggende tiltak. Alle henstilte Bydelsutvalget om å votere i mot bydelsdirektørens forslag om å kutte dette tilbudet fra Finn Dyrkorn fra Miljøpartiet De Grønne, Stovner hadde innspill til sak 108/14 «Beboerparkering i Oslo». Han uttrykte sin støtte til bydelsdirektørens forslag i saken og til alle tiltak som kan redusere biltrafikk, og ba om at det fortløpende vurderes om flere gater kan reguleres. Videre hadde Dyrkorn et innspill til budsjettforslaget, sak 109/14, hvor han oppfordret til at økonomiske kutt, så langt det er mulig, gjøres på andre områder enn i tiltak til barn og unge. Fredrik Arentz fra Miljøpartiet De Grønne, Stovner hadde innspill til sak 106/14 «Boligsosialt utviklingsprogram BOSO Stovner Aktivitetsplan 2015». Han roste administrasjonen for grundig utarbeidet plan og hadde spørsmål om hvorvidt det stipulerte antallet for behov av boliger er inkludert i den lovmessige andelen av 10 prosent som borettslagene kan tilby for vanskeligstilte, samt om antall boliger for dem som tilhører kategoriene rus, psykiatri, eldre og ungdom er øremerket. Arentz viste også til sosialantropolog Thomas Hylland Eriksens prosjektarbeid om inklusjon og eksklusjon i en drabantby, «Alna-prosjektet», og anbefalte bydelsadministrasjonen å hente informasjon og impulser fra dette. Innkalling godkjent Sakskart godkjent Saker behandlet under møte Sak 104 /14 Protokoll Bydelsutvalgets møte Sak 105 /14 Protokoll AU Sak 106 /14 Boligsosialt utviklingsprogram - BOSO Bydel Stovner Aktivitetsplan 2015 Sak 107 /14 OMRÅDELØFT STOVNER SENTRUM - PROGRAMPLAN 2015 Sak 108 /14 Beboerparkering i Oslo Sak 109 /14 Forslag til budsjett og årsplan 2015 for Bydel Stovner Sak 110 /14 Nye representanter til driftsstyrene ved bydelens grunnskoler Sak 111 /14 Protokoller til orientering Sak 112 /14 Orienteringssaker Sak 113 /14 Eventuelt Det ble bestemt at sak 109/14 «Forslag til budsjett og årsplan 2015 for Bydel Stovner» skulle behandles som første ordinære sak etter protokollene. ii

51 Sak 104 /14 Protokoll Bydelsutvalgets møte Vedtak (enstemmig) Protokoll fra Bydelsutvalgets møte godkjennes. Sak 105 /14 Protokoll AU Vedtak (enstemmig) Protokoll fra Arbeidsutvalgets møte tas til orientering. Sak 106 /14 Boligsosialt utviklingsprogram - BOSO Bydel Stovner Aktivitetsplan 2015 Vedtak (enstemmig) Aktivitetsplan for Bydel Stovner Boligsosialt utviklingsprogram for 2015 vedtas. Sak 107 /14 OMRÅDELØFT STOVNER SENTRUM - PROGRAMPLAN 2015 Vedtak (enstemmig) Bydelsutvalget vedtar forslag til programplan slik det fremgår av vedlegget Sak 108 /14 Beboerparkering i Oslo Vedtak (med 12 (8 Ap, 3 H, 1 SV) mot 2 (FrP) stemmer) Bydelsutvalget anbefaler at det innføres permanent beboerparkering som omfatter hele Stovner bydel. Sak 109 /14 Forslag til budsjett og årsplan 2015 for Bydel Stovner Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1) Bydelsutvalget vedtar budsjett og årsplan 2015 for Bydel Stovner slik det fremgår av vedlegget. 2) Eventuelle endringer som følge av bystyrets behandling av Oslo kommunes budsjett for 2015 innarbeides. Følgende forslag til endringer i Bydelsdirektørens forslag til budsjett og årsplan 2015 ble lagt frem for votering. Forslag 1 (fra Sosialistisk Venstreparti) Det settes av kr til trivselsfremmende tiltak. Midlene fordeles mellom omsorgsboligene og andre botiltak, dagsentrene, de tidligere trygdeboligene i bydelen og til tiltak for barn i store barnefamilier. Midlene skal kunne brukes til kulturtiltak, utflukter eller andre tiltak som kan øke beboernes og brukernes livskvalitet og trivsel. Helse- og sosialkomiteen fordeler potten mellom de forskjellige tjenestestedene etter innstilling fra bydelsdirektøren. Det forutsettes at det er utstrakt brukermedvirkning når det bestemmes hva pengene skal brukes til på det enkelte tjenestested. 1

52 Vedtak: Vedtatt (enstemmig) Forslag 2 (fra Sosialistisk Venstreparti) Tilskuddet til Høybråten frivilligsentral økes med kr ,-. Vedtak: Vedtatt (enstemmig) Forslag 3 (fra Høyre) Åpen barnehage legges ned Fra høsten 2015 tilbys lokalene til frivillig bruk av foreldrene. Vedtak: Forslaget falt med 5 (H og FrP) mot 9 (Ap og SV) stemmer Forslag 4 (fra Arbeiderpartiet) Bydelsutvalget vil beholde tilbudet om åpen barnehage. Kostnadene for 1,6 årsverk beløper seg til kr Bydelsutvalget vil at beløpet tas inn i budsjettet og tas av reservemidler. Vedtak: Vedtatt (9 (Ap og SV) mot 5 (H og FrP) stemmer) Forslag 5 (fra Arbeiderpartiet og SV) Bydelsutvalget vil beholde de to 25% stillingene på Motorsenteret og Rockefabrikken. Kostnadene for hver stilling beløper seg til kr til sammen kr Bydelsutvalget vil at beløpet tas inn i budsjettet igjen og tas av reservemidler. Vedtak: Vedtatt (enstemmig) Følgende forslag til tillegg i verbalvedtak i Bydelsdirektørens forslag til budsjett og årsplan 2015 ble lagt frem for votering: Forslag 1 (fra Arbeiderpartiet) Låne ut idrettsutstyr Bydelsutvalget mener det er viktig med et variert tilbud av fritidsaktiviteter for å tilrettelegge for utvikling av god helse og trivsel for barn og unge. Bydelsutvalget ber om at administrasjonen utreder muligheten for utlån av idrettsutstyr til barn og unge særlig knyttet til vinteridrett. Et slikt tiltak foreslår vi kan etableres i samarbeid med frivillige organisasjoner/idrettslag. Det bør også vurderes samarbeid med andre bydeler. Vedtak: Vedtatt (enstemmig) Forslag 2 (fra Fremskrittspartiet) 2

53 Bydelsutvalget ber administrasjonen om å utrede behovet for barnehageplasser i bydelen for å vurdere om det skal bygges flere/større barnehager i bydel Stovner. Vedtak: Forslaget falt med 5 (H og FrP) mot 9 (Ap og SV) stemmer Forslag 3 (fra Sosialistisk Venstreparti) Barnehager (nytt punkt) Bydelsutvalget er opptatt av at det er god kvalitet i barnehagetilbudet. Det er viktig at tilbudet ikke blir vesentlig svekket som følge av at det ikke settes inn vikarer ved sykefravær. Bydelsutvalget ber derfor administrasjonen om å holde Oppvekst- og Kulturkomiteen orientert om i hvilken grad sykefravær og manglende bruk av vikarer påvirker tilbudet til barna. Vedtak: Vedtatt (enstemmig) Med bakgrunn i vedtatte endringsforslag i det foregående ble budsjettforslaget i sin helhet lagt frem for votering med følgende resultat. Vedtak (enstemmig) 1) Bydelsutvalget vedtar budsjett og årsplan 2015 for Bydel Stovner, med de endringer som fremkommer av voteringsprosessen, slik det ellers fremgår av vedlegget. 2) Eventuelle endringer som følge av bystyrets behandling av Oslo kommunes budsjett for 2015 innarbeides. Sak 110 /14 Nye representanter til driftsstyrene ved bydelens grunnskoler Vedtak (enstemmig) Bydelsutvalget innstiller medlemmer og varamedlemmer til driftsstyrene ved følgende grunnskoler: Tokerud skole: 2 medlemmer - Lasse Johannessen (Ap) og Vera Vendsbo (H) og 2 varamedlemmer Tove Ståhl (Ap) og Henrik Haug (H) Haugenstua skole: Ett medlem - Laila Nikolaisen (Ap) og tre varamedlemmer Athithan Kumarasamy (Ap), Tore Ludt (SV) og Eirik Aleksander Kleive Vold (FrP) Stig skole: To medlemmer - Else Marie Mjærum (SV) og Per Opsahl (H) og to varamedlemmer Jens Helgebostad (SV) og Ingelin Kristin Nord (H) Høybråten skole: Ett varamedlem Thor Henriksen (H) Stasjonsfjellet skole: Ett medlem Arne Krumsvik (H) og ett varamedlem Eirik Endresen (H) Sedsvoll skole: Tre medlemmer Eva Semmerud og Lasse Johannessen (Ap) og Vera Vendsbo (H) og tre varamedlemmer Inger Lervik og Thor Henriksen (H) og Tor Axelsen (Ap) Sak 111 /14 Protokoller til orientering Vedtak (enstemmig) Bydelsutvalget tar protokollene til orientering. 3

54 Sak 112 /14 Orienteringssaker Bydelsdirektør Maria Brattebakke minnet om at dette var hennes siste møte med Bydelsutvalget og benyttet anledningen til å takke for langt og godt samarbeid. Vedtak (enstemmig) Bydelsutvalget tar informasjonen til orientering. Sak 113 /14 Eventuelt Tore Ludt (SV) ba administrasjonen om å ta kontakt med bydelens natteravner for å finne et egnet oppholdssted som de kan nyttiggjøre seg da det er et uttrykt behov for dette. Vedtak (enstemmig) Administrasjonen tar informasjonen til etterretning og utreder dette videre. Dokumenter omdelt i møtet: Protokoll Ungdomsrådet Protokoll RFF Protokoll MBU Innspill til bydelsdirektørens budsjettforslag 2015 fra Stovner Ungdomsråd Forslag til endring i bydelsdirektørens budsjettforslag 2015 fra Stovner Arbeiderparti Forslag til endring i bydelsdirektørens budsjettforslag 2015 fra Sosialistisk Venstreparti Forslag til nytt punkt under verbalvedtak i bydelsdirektørens budsjettforslag 2015 fra Sosialistisk Venstreparti Til sak 110/14 forslag til medlemmer/varamedlemmer i skolenes driftsstyrer fra Sosialistisk Venstrepartis partigruppe Til sak 110/14 forslag til medlemmer/varamedlemmer i skolenes driftsstyrer fra Høyre og Fremskrittspartiets partigrupper Til sak 110/14 - forslag til medlemmer/varamedlemmer i skolenes driftsstyrer fra Arbeiderpartiets partigruppe Brev fra Kommunerevisjonen vedrørende ansvarsfordelingen mellom bydelene og Sykehjemsetaten Møtet ble avsluttet kl Bydel Stovner, Rashid Nawaz nestleder Maria Brattebakke bydelsdirektør 4

55 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 1/15 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Torsdag 22. januar 2015 kl Sekretariat: Administrasjonen Møteleder: Tilstede: Forfall: Som observatører møtte: Som vara møtte: I tillegg møtte: Møtesekretær: Karl P. Olsen (A) Rashid Nawaz (A), Per Opsahl (H), Jan Arild Linja (F), Brit Axelsen (A) Tore Ludt (SV), Mariwan Ahmadi (V) Sumathi Wijeyaraj (AP) bydelsdirektør Tore Olsen Pran (fra sak 3/15), seksjonsleder Reidunn Myster Beier ass. bydelsdirektør Ingebjørg Mjåland Åpen halvtime. Det var 3 personer til stede, dette var medlemmer fra NKHS: Thedchanamoortixy Nanthakumar, Kirupanithy Nagarajah og Ku. Vamathevan. Innkalling godkjent Sakskart godkjent Saker behandlet under møte Sak 1 /15 Protokoll fra møte i Arbeidsutvalget Sak 2 /15 Protokoll fra møte i Bydelsutvalget Sak 3 /15 Planforslag til offentlig ettersyn. Detaljregulering - Karen Platous vei. Sak 4 /15 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus - Offentlig ettersyn Sak 5 /15 Resultater fra brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014 Sak 6 /15 Budsjettjustering Orientering Sak 7 /15 Regnskap 2014 Sak 8 /15 Årsberetning og-statistikk 2014 Sak 9 /15 Årsrapporter 2014 Sak 10 /15 Orienteringssaker Sak 11 /15 Eventuelt

56 ii

57 Sak 1 /15 Protokoll fra møte i Arbeidsutvalget Vedtak (enstemmig) Protokoll fra møte i Arbeidsutvalget godkjennes. Sak 2 /15 Protokoll fra møte i Bydelsutvalget Vedtak (enstemmig) Protokoll fra møte i Bydelsutvalget tas til orientering. Sak 3 /15 Planforslag til offentlig ettersyn. Detaljregulering - Karen Platous vei. Representanten Sumathi Wijeyaraj (A), ba om å få sin habilitet vurdert til saken. Hun ble vurdert habil. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Stovner bydelsutvalgs arbeidsutvalg har mottatt «Planforslag til offentlig ettersyn. Detaljregulering Karen Platous vei». Saken gjelder Gnr/bnr 97/186, omregulering fra formål bolig til parkeringsplasser og kirke/annen religionsutøvelse, Område avgrenset på plankart OP av (bestemmelse 1 og 2) Bydelsutvalget har følgende innspill: 1. Primært anbefaler bydelsutvalget at Gnr/bnr 97/186 omreguleres til friareal av hensyn til beliggenhet i ved Grorud golfbane «stille område» /Alna Miljøpark.Slikt reguleringsformål vil bidra til i vareta barn og ungdom (T-2/08) som benytter skole-, idretts- og kulturanlegg ved Rommen skole mht trygt oppvekst miljø og sikker ferdsel. Det ville også bidra til å nå fastsatte klimamål, da det ikke genererer ny trafikk. 2. Bydelsutvalget er dog kjent med at det skal bygges hindutempel på regulert nabotomt, Gnr/bnr 97/185. For at dette tempelanlegget skal bli optimalt er det behov for parkeringsplasser og portalbygg. Ut fra dette er bydelsutvalgets sekundære uttalelse: a. Bestemmelser om utforming må sette krav til at anlegget må ta hensyn til religiøse krav samtidig som det er tilpasset lokal arkitektur (bestemmelse 3.3 og 3.1,3.2). b. Det foreslås endring i bestemmelse 4.1 da avstand til kollektive holdeplasser ligger utenfor 500 m-beltet. Dette tilsier at øvre grense i kommunes parkeringsnorm for forsamlingslokaler må benyttes og at det skal etableres 50 p-plasser som skal legges under terrenget som tilbakeføres til «grønt» slik at dette fremstår som naturlig terreng (4.2). Sykkelparkering reduseres tilsvarende, ut fra erfaring med Rommen skole hvor p-plasser for sykler er overdimensjonert. c. Parkeringsanlegget må være ferdigstilt før øvrig tiltak tas i bruk, jfr rekkefølgebestemmelse (7), og for øvrig ivareta overvannshåndtering ((6) og sikker avkjørsel ((5). d. Det må legges inn ny bestemmelse om krav til bygging av fortau langs Karen Platous vei, slik at fotgjengere til hindutempelet så vel som skolebarn/brukere av eksisterende anlegg sikres trygg ferdsel, jfr T-2/08. Rekkefølge må sikre at dette er ferdigstilt samtidig med resten av tiltaket. e. I anleggsperioden må det være spesielt fokus på støy og sikkerhet av hensyn til beliggenhet nær Rommen skole, jfr T-1442/12 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging og T-2/08 Rikspolitiske retningslinjer for styrke barn og unges interesser i planleggingen. 1

58 f. Tiltaket må ikke medføre reduserte kvaliteter i for Alna Miljøpark og definert «stille område». Saken var behandlet i MPS Det ble orientert om at det da ble fremmet forslag om et alternativ til punkt 2 b. a. Alt 1. Det foreslås endring i bestemmelse 4.1 da avstand til kollektive holdeplasser ligger utenfor 500 m-beltet. Dette tilsier at øvre grense i kommunes parkeringsnorm for forsamlingslokaler må benyttes og at det skal etableres 50 p-plasser som skal legges under terrenget som tilbakeføres til «grønt» slik at dette fremstår som naturlig terreng (4.2). Sykkelparkering reduseres tilsvarende, ut fra erfaring med Rommen skole hvor p-plasser for sykler er overdimensjonert. Alt 2. Det foreslås endring i bestemmelse 4.1 da avstand til kollektive holdeplasser ligger utenfor 500 m-beltet. Dette tilsier at høyere grense i kommunes parkeringsnorm for forsamlingslokaler må benyttes og at det skal etableres 50 p-plasser som skal legges på terreng, men slik at terrenget/tomt fremstår som «grønn» (4.2). Sykkelparkering reduseres tilsvarende, ut fra erfaring med Rommen skole hvor p-plasser for sykler er overdimensjonert. Dette forslaget fikk stemmelikhet i MPS. Det ble besluttet å votere i AU over forslaget til vedtak punkt for punkt. Votering: Pkt 1 Vedtatt (1 H og 2 A) mot 1A og 1 F. Pkt 2 a Punktet trekkes. Pkt 2 b De to alternativene fra MPS ble oversendt AU for endelig vedtak. Forslag 2b alternativ 1, som var bydelsdirektørens opprinnelige forslag, trekkes. Alternativ 2 vedtatt enstemmig. Pkt 2 c Vedtatt enstemmig. Pkt 2 d Falt mot 2 A, 1 H, 1 F Pkt 2 e Vedtatt enstemmig Pkt 2 f Vedtatt (3 A, 1 H,) mot 1 F. Vedtak er etter dette: Stovner bydelsutvalg har mottatt «Planforslag til offentlig ettersyn. Detaljregulering Karen Platous vei». Saken gjelder Gnr/bnr 97/186, omregulering fra formål bolig til parkeringsplasser og kirke/annen religionsutøvelse, Område avgrenset på plankart OP av (bestemmelse 1 og 2) Bydelsutvalget har følgende innspill: 1. Primært anbefaler bydelsutvalget at Gnr/bnr 97/186 omreguleres til friareal av hensyn til beliggenhet i ved Grorud golfbane «stille område» /Alna Miljøpark. Slikt reguleringsformål vil bidra til i vareta barn og ungdom (T-2/08) som benytter skole-, idretts- og kulturanlegg ved Rommen skole mht trygt oppvekst miljø og sikker ferdsel. Det ville også bidra til å nå fastsatte klimamål, da det ikke genererer ny trafikk. 2

59 2. Bydelsutvalget er dog kjent med at det skal bygges hindutempel på regulert nabotomt, Gnr/bnr 97/185. For at dette tempelanlegget skal bli optimalt er det behov for parkeringsplasser og portalbygg. Ut fra dette er bydelsutvalgets sekundære uttalelse: a. Det foreslås endring i bestemmelse 4.1 da avstand til kollektive holdeplasser ligger utenfor 500 m-beltet. Dette tilsier at høyere grense i kommunes parkeringsnorm for forsamlingslokaler må benyttes og at det skal etableres 50 p-plasser som skal legges på terreng, men slik at terrenget/tomt fremstår som «grønn» (4.2). Sykkelparkering reduseres tilsvarende, ut fra erfaring med Rommen skole hvor p-plasser for sykler er overdimensjonert. b. Parkeringsanlegget må være ferdigstilt før øvrig tiltak tas i bruk, jfr rekkefølgebestemmelse (7), og for øvrig ivareta overvannshåndtering ((6) og sikker avkjørsel ((5). c. I anleggsperioden må det være spesielt fokus på støy og sikkerhet av hensyn til beliggenhet nær Rommen skole, jfr T-1442/12 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging og T-2/08 Rikspolitiske retningslinjer for styrke barn og unges interesser i planleggingen. d. Tiltaket må ikke medføre reduserte kvaliteter i for Alna Miljøpark og definert «stille område». Sak 4 /15 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus - Offentlig ettersyn Bydelsdirektørens forslag til vedtak Stovner bydelsutvalg har mottatt høringssaken «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» med handlingsprogram og konsekvensutredning. Stovner bydelsutvalg har følgende kommentarer til saken (og viser i parentes hvordan dette forankres i videre arbeid gjennom retningslinjer og handlingsprogram): 1. Det er gjort et solid arbeid/plansamarbeid hvor det legges føringer i møtet med fremtidens utfordringer som følge av befolkningsvekst i regionen. Oslo har en viktig funksjon som landets hovedstad, men er i et gjensidig avhengighetsforhold til kommunene i Akershus i forhold til befolkning, arbeidsplasser og dermed areal- og transportutfordringer (overordnede strategier, samt arealstrategier og transportstrategier). 2. Stovner bydelsutvalg finner at det er gjort et grunnleggende arbeid for å oppnå de overordnede fellesmålene i regional plan (videre arbeid H 2). 3. Bydelsutvalget finner at det mangler ett aspekt i den regionale planen, som ellers følger planlovens bestemmelser og «Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging» (T-1497, 2011). Høringsdokumentet gjør ikke rede for folkehelseutfordringene, som inngår som grunnlag for arbeidet med regionale planer. Hvordan vil den regionale planen gjennom ønsket utvikling, bidra til å fremme folkehelse og motvirke sosiale helseforskjeller? 4. Plansaken er omfattende, jfr. saksfremlegget, og bydelsutvalget velger derfor å kommentere temaer som er av betydning for bydelen i dag og i fremtiden samt kan bidra til folkehelse gjennom økt trivsel, mobilitet, tilgang på arbeidsplasser, boliger og bedre levekår: 3

60 a. Stovner bydelsutvalg ber om å bli definert som vekstområde (videre arbeid jfr. R 3 og R 5-8 og H 1-5)i likhet med Nittedal kommune, slik at framtidig byutvikling i og kollektivdekning i planperioden kan skje i tråd med kommuneplanens intensjon om utvikling på Nedre Rommen og Stovner. b. Stovner bydelsutvalg ber om at det etableres baneforbindelse på tvers mellom, bane 2-5, slik at bydelen kobles på bybåndet på sørsiden av Groruddalen i saken kalt «øvre Groruddalen». Det vil i tillegg være behov for interne matebusser på tvers. Bydelsutvalget viser til den belastning bydelen i dag har gjennom hovedårene inn/ut over bygrensen (samlet ÅDT ), og hva dette forårsaker av klimabelastning (CO2). Slik planforslaget foreligger, er det ikke planlagt endring som bidrar til trafikk eller klimalettelser i dette området (videre arbeid jfr. R og H 8-10). 5. Stovner bydelsutvalg viser til høringssakens omtale av kommunaløkonomiske konsekvenser av vekst (Agenda Kaupang, 2013) og finansiering av vekstkommuner, og ber om at legges press på staten slik at vekstkommuner tilgodeses men også gjennom dagens rammer og utjevningsmidler slik at intensjon om sturt utvikling i Oslo og Akershus muliggjøres (videre arbeid jfr. H 9). Stovner bydelsutvalg viser for øvrig til saksfremlegget i sin helhet. Vedtak: Saken settes på BU-kartet Sak 5 /15 Resultater fra brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Resultatet av brukerundersøkelsen i Hjemmetjenesten i 2014 tas til orientering. Vedtak: Saken settes på BU-kartet Sak 6 /15 Budsjettjustering Orientering Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Bydelsutvalget tar sak vedrørende "Budsjettjustering 2014" til orientering. Vedtak: Saken settes på BU-kartet Sak 7 /15 Regnskap 2014 Innstilling/vedtak foreligger ikke. Vedtak: Saken settes på BU-kartet Sak 8 /15 Årsberetning og-statistikk 2014 Innstilling/vedtak foreligger ikke. Vedtak: Saken settes på BU-kartet Sak 9 /15 Årsrapporter 2014 Vedtak (enstemmig) 4

61 Årsrapporter fra Bydel Stovners komiteer, råd og tilsynsutvalg 2014 tas til orientering. Vedtak: Saken settes på BU-kartet Sak 10 /15 Orienteringssaker Administrasjonen orienterte om: Det er igangsatt arbeid med konseptvalgutredning for badeanlegg på Stovner. I et samarbeid mellom byrådsavdeling for kunnskap og utdanning (KOU) og bydelene Alna og Stovner er det bevilget 2,8 mill til et prosjekt for særlig språksatsing i barnehager. Det velges ut 2 barnehager i hver av de to bydelene til en pilot for intensiv språkopplæring. Det fremmes sak for OKK om prosjektet. Bydelsdirektør Tore Olsen Pran som er bydelsdirektør i Bydel Stovner fram til stillingen blir permanent besatt, orienterte kort om sin bakgrunn. Vedtak (enstemmig) Arbeidsutvalget tar informasjonen til orientering. Sak 11 /15 Eventuelt a) Sak om brukerundersøkelse i barnehagene lagt frem til orientering. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Resultatet av brukerundersøkelsen i barnehagene for 2014 tas til orientering. Vedtak: Saken settes på BU-kartet b) Karl P. Olsen (AP) tok opp at bydelsutvalget ønsker å videreføre praksis med å ha et seminar med bydelsledelsen om budsjett 2016 i løpet av våren 2015 (april) og ett høsten 2015 (november). c) Møtetidspunktene for bydelsutvalgets møter sammenfaller i følge vedtatt møteplan med møtene i bydelsutvalget i Alna. Forslag om at Stovner begynner BU- møtene kl 19. Bydelsutvalgsleder Karl P Olsen (AP) konfererer med leder av Alna bydelsutvalg. Dokumenter omdelt i møtet: Saksfremlegg OKK «Brukerundersøkelse i barnehagene 2014» Brev fra Utdanningsetaten vedrørende Skolebehovsplan Kopi av brev fra Bydel Vestre Aker til Byrådsavdeling for byutvikling vedrørende innspill til revisjon av eierseksjonsloven Til AU-sak 9/15 Årsrapporter fra HSK, OKK, MPS, RFF og Tilsynsutvalg I og II Møtet ble avsluttet kl Bydel Stovner, Karl P. Olsen leder Tore Olsen Pran bydelsdirektør 5

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Bydel Stovner Karl Fossums vei OSLO Date: Deres ref: ge:p:ifs(:;1:is r3g (;l1e:1 :?l3:gl2se Saksbeh: Espen Hofsvang Arkivkode: 531 Byggeplass: NEDRE ROMMEN 5 Eiendom: 96/ 158/0/0 Tiltakshaver: Søker: CPI AS MAD AS Adresse: Adresse: Nedre Prinsdals vei 143, 1263 OSLO Østre Elvebakke 7, 0182 OSLO Tiltakstype: K0nt0r /adrninistrasj onsbygg Tiltaksart: Bruksendring ANMODNING OM UTTLALELSE - NEDRE ROMMEN 5 Det vises til samarbeidsavtalen mellom Plan- og bygningsetaten og bydelene. Herved oversendes byggesaken til uttalelse. Vedlagt følger søknad om rammetillatelse fro bruksendring fra kontor til forsamlingslokale. Det vises til vedlagte saksdokumenter. Til orientering er tegninger av tiltaket unntatt offentlighet. Plan- og bygningsetaten ber om tilbakemelding innen 4 uker. PLAN- OG BYGNINGSETATEN Avdeling for byggeprosjekter Tett by Dette dokumentet er elektronisk godkjent av: Espen Hofsvang - Saksbehandler Plan- og bygningsetaten Boks 364 Sentrum 0102 Oslo Besøksadresse: Vahls gate, 0187 Oslo Sentralbord: Bankgiro: Kundesenteret: Orgnr.: MVA Telefaks: E-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no

95 Saksnr: Side 2 av 2 Vedlegg i sak Nr Beskrivelse Avsender Dato Filnavn 1 Oversendt bydelen - Nedre 1_Oversendt bydelen - Nedre Rommen 5 Rommen 5 (Dette dokument) 2 Søknad om rammetillatelse MAD AS _Søknad om rammetillatelse 3 Redegjørelse MAD AS _Redegjørelse 4 Søknad om dispensasjon fra regulert formål, og energikrav i TEK10 MAD AS _Søknad om dispensasjon fra regulert formål, og energikrav i TEK10 5 Situasjonsplan 1 MAD AS _Situasjonsplan 1 6 Situasjonsplan 2 MAD AS _Situasjonsplan 2 Kopi til: MAD AS, Østre Elvebakke 7, 0182 OSLO, post@mad.no CPI AS, Nedre Prinsdals vei 143, 1263 OSLO, kofikp@hotmail.com

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164

165

166

167

168

169

170

171

172

173

174

175

176

177

178

179

180

181

182

183

184

185

186

187

188 ÅRSBERETNING FOR FRA BYDEL STOVNER

189 INNHOLDSFORTEGNELSE Årsberetning for Bydel Stovner for INNLEDNING SITUASJONSBESKRIVELSE ORGANISASJON OG BEMANNING BEFOLKNINGSGRUNNLAG OMFANG AV POLITISKE ORGANERS VIRKSOMHET MÅL OG RESULTATER BYDELENS OVERORDNEDE MÅL OG OPPNÅDDE RESULTATER Bydelens totale ressursinnsats - driftsregnskapet Bydelens investeringer Noter i regnskapet FUNKSJONSOMRÅDE 1: HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi FO1 - netto driftsutgifter Måltall og nøkkeltall for tjenesteproduksjon FUNKSJONSOMRÅDE 2A: BARNEHAGER Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi F2A - netto driftsutgifter Måltall- og nøkkeltall for tjenesteproduksjon FUNKSJONSOMRÅDE 2B: OPPVEKST Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi FO2B- netto driftsutgifter Måltall og nøkkeltall for tjenesteproduksjon FUNKSJONSOMRÅDE 3: PLEIE OG OMSORG Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi FO3 netto driftsutgifter Måltall og nøkkeltall for tjenesteproduksjon FUNKSJONSOMRÅDE 4: ØKONOMISK SOSIALHJELP OG KVALIFISERINGSPROGRAM Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi FO4 netto driftsutgifter Måltall i forhold til sosialhjelp økonomisk og sosial trygghet RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL SÆRSKILT RAPPORTERING TILTAK FOR FORBEDRET SERVICE OVERFOR BRUKERNE HANDLINGSPLAN FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE TILTAK/ AKTIVITETER I TRÅD MED OSLO KOMMUNES FOLKEHELSEPLAN LIKESTILLINGSTILTAK RETTET MOT BYENS INNBYGGERE RAPPORTERING INNEN HR-OMRÅDET OG HELSE-, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) FORVALTNING AV KUNSTVERK I OSLO KOMMUNES VIRKSOMHETER REKRUTTERING AV LÆRLINGER GJELDSOFFERASSISTANSE SPRÅKSTIMULERENDE TILTAK FOR BARN I FØRSKOLEALDER VIKARBRUK I BARNEHAGE NORSKOPPLÆRING FOR ANSATTE I BARNEHAGENE UTARBEIDELSE AV OSLO KOMMUNES MILJØ- OG KLIMARAPPORT

190 Årsberetning for Bydel Stovner for OPPFØLGING AV VERBALVEDTAK OG FLERTALLSMERKNADER UTKVITTERING AV BYSTYRETS VERBALVEDTAK OG MERKNADER MERKNADER FRA KOMMUNEREVISJONEN OG KONTROLLUTVALGET

191 Årsberetning for Bydel Stovner for INNLEDNING Årsberetning for 2014 for bydel Stovner er bydelsutvalgets rapportering til byrådet og bystyret om bydelens aktiviteter og økonomiske og regnskapsmessige situasjon ved utgangen av Årsberetningen tar utgangspunkt i bydelsutvalgets vedtatte budsjett og årsplan for 2014 og budsjett- og aktivitetsendringer vedtatt i løpet av året. Årsmeldingen omhandler bydelens ansvarsområder knyttet til: Funksjonsområde 1: Helse, sosial og nærmiljø Funksjonsområde 2A: Barnehager Funksjonsområde 2B: Oppvekst Funksjonsområde 3: Pleie og omsorg Funksjonsområde 4: Økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram Bydelens tjenester er forankret i lov og forskrifter hvor hovedtyngden er rettet mot helse-, sosial- og omsorgsfeltet. 2 SITUASJONSBESKRIVELSE Bydel Stovner har i 2014 videreført arbeid påbegynt i 2013 med omorganisering og omstilling for å tilpasse driften til de økonomiske rammene og for å sikre en bedre effekt av de samlede ressurser. Bydelen er i 2014 organisert i 5 tjenesteytende avdelinger, oppvekstavdeling, helseavdeling, avdeling for sosiale tjenester i NAV, avdeling for forvaltning og hjemmetjenester og avdeling for bo- og dagtilbud. Endringen medfører større og mer robuste tjenesteområder og forventes å gi bedre ressursutnyttelse og mer koordinerte tilbud til bydelens befolkning. Videre er det opprettet en avdeling for lokalsamfunn og kultur. Bydel Stovner har hatt en stabil driftssituasjon i 2014, men enkelte tjenesteområder har et aktivitetsnivå som er høyere enn rammen. Dette gjelder særlig utgifter til økonomisk sosialhjelp. Barnevernet har i 2014 hatt en positiv utvikling med en nedgang i bruk av kostbare institusjonsplasser og oppholdsdøgn i institusjon. Barnehagesektoren har også hatt en positiv utvikling sammenliknet med 2013, selv om aktivitetsnivået fremdeles er høyere enn rammen. Bydelen vektlegger regelmessig regnskapsmessig oppfølging av alle tjenesteområder. 4

192 2.1 ORGANISASJON OG BEMANNING Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Bydel Stovners interne organisering har i 2014 bestått av bydelsdirektør med stab, økonomiog driftsavdeling, personal- og organisasjonsavdeling, en avdeling for lokalsamfunn og kultur samt fem fagavdelinger med ansvar for bydelens tjenester. Organisasjon/bemanning (Tabell 2.1) Endring Ansatte Årsverk Bydelens kommentar I forbindelse med overgang til et nytt HR system har ikke tallene pr vært konsekvente. 5

193 2.2 BEFOLKNINGSGRUNNLAG Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Andel av bef. i Oslo pr Andel av bef. i Oslo pr Befolkningsutvikling år ,1 % 4,1 % 1-2 år ,4 % 4,6 % 3-5 år ,4 % 5,3 % 6-12 år ,6 % 6,5 % år ,8 % 7,9 % Sum 0-17 år ,1 % 6,1 % år ,8 % 4,9 % år ,4 % 4,4 % år ,0 % 6,9 % år ,6 % 4,7 % 90 år ,1 % 3,1 % Sum 67 år ,0 % 6,0 % Sum bydel ,9 % 4,9 % Herav innvandrere ,3 % 10,4 % *) Innvandrere er definert som personer med bakgrunn fra land utenom vestlige land iht. SSB s definisjon. Bydelens vurderinger: Befolkningsutviklingen er relativt stabil. Befolkningsveksten fra 2011 til 2014 er på 3,8 %. Andelen av befolkning med innvandrerbakgrunn har økt fra 42,0 % pr til 45,2 % pr Gruppen over 67 er økende. Aldersgruppen pr og år har økt henholdsvis med 16,1 % og 5,8 % fra 2011 til Aldersgruppen over 90 år har økt med hele 33,9 % selv om antall personer ikke er mer enn 38. Befolkningen over 67 år har økt med 504 personer dvs. 14,4% fra til OMFANG AV POLITISKE ORGANERS VIRKSOMHET Møter Saker Møter Saker POLITISK UTVALG Bydelsutvalg Arbeidsutvalg Lokal klagenemd Oppvekst/kulturkomite Miljø/plan/samferdselskomite Helse/sosialkomite BRUKERUTVALG Eldreråd Råd for funksjonshemmede Tilsynsutvalg alders- og sykehjem 4 3 Ungdomsrådet

194 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Bydelens vurderinger: Bydelsutvalget med tilhørende komiteer, råd og utvalg har i 2014 opprettholdt samme driftsform som tidligere år. De ulike sakene blir grundig belyst og drøftet i de respektive komiteer og råd før behandling i bydelsutvalget. Samarbeidet med bydelens brukerutvalg fungerer bra. Budsjettprosessen er godt forankret i bydelsutvalget. Det er gjennomført to seminarer i løpet av året med bydelsutvalget, der også ansattes organisasjoner har deltatt. Dette har sikret en god samarbeidsprosess med alle parter. Årsrapportene fra komiteene viser et stort spekter av behandlede saker i Av særskilt interesse kan følgende trekkes frem: Helse- og sosialkomiteen har hatt 10 møter og behandlet 100 saker hvor hovedfokus har vært på: Folkehelseplanen (vedtatt av Bydelsutvalget ) Demensplan (vedtatt av Bydelsutvalget ) Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Tilsynsrapporter fra bydelens sykehjem, avlastnings- og dagsentre Oppvekst- og kulturkomiteen har hatt 10 møter, behandlet 74 saker og fokusert særlig på: Tildeling av Kultur- og frivillighetsmidler SaLTo-arbeidet i bydelen Komiteens særlige ansvar for tilsyn med barnevernstjenesten Frivillighetsprisen 2014 Oppfølging av opptak, sykefravær/nærvær og andre relevante forhold i barnehagene Miljø-, plan- og samferdselskomiteen har hatt 9 møter og behandlet 59 saker med hovedvekt på: Høringsinnspill til en rekke plansaker, blant annet - Skolebehovsplanen - Vannforvaltningsplan for Glomma vannregion - Kommuneplan Lørenskog kommune - Regional plan for Hadeland - Kommuneplan Oslo mot 2030 Høringsinnspill til endringsforslag i flere forskrifter, blant annet - Byggteknisk forskrift - Forskrift om konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven - Forskrift om miljøvurderinger av tiltak etter sektorlover Beboerparkering Innspill til revisjon av Eierseksjonsloven 7

195 3 MÅL OG RESULTATER Årsberetning for Bydel Stovner for BYDELENS OVERORDNEDE MÅL OG OPPNÅDDE RESULTATER Bydelens totale ressursinnsats - driftsregnskapet Brutto driftsutgifter i 1000 kr. Brutto driftsutgifter Regnskap 2013 Oppr. Budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik reg.bud/regnskap 2014 Funksjonsområde Funksjonsområde 2A Funksjonsområde 2B Funksjonsområde Sum brutto utgifter, drift Funk.omr. 4, sosialhjelp og kvalifiseringsprogram (brutto utg.) Sum brutto utgift + sosialhjelp Netto driftsutgifter i 1000 kr. Netto driftsutgifter Regnskap 2013 Oppr. Budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik reg.bud/regnskap 2014 Funksjonsområde Funksjonsområde 2A Funksjonsområde 2B Funksjonsområde Sum netto utgifter, drift Funk.omr. 4, sosialhjelp og kvalifiseringsprogram (netto utg.) Sum netto utgift + sosialhjelp Bydelens vurderinger: Bydelen har for regnskapsåret 2014 et netto forbruk på millioner kroner. Dette gir et mindreforbruk, inkludert sosialhjelp og øremerkede midler på kr ,- i forhold til justert budsjett. Etter fradrag av øremerkede midler på til sammen kr ,-, har bydelen et mindreforbruk på kr ,-. Mindreforbruket er fordelt med kr ,- på drift 8

196 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 eksklusiv øremerkede midler og et merforbruk på økonomisk sosialhjelp på kr ,-. Mindreforbruket utgjør 2,6 % av netto justert budsjett. Ved regnskapsavslutning for 2013 fikk Bydel Stovner overført et mindreforbruk på 19,6 mill. kroner til I BU-sak 113/13 av vedtok bydelsutvalget å overføre 3,6 mill. kroner fra økonomisk sosialhjelp til aktive tiltak. Bydelen har i 2014 holdt en stram økonomistyring og tiltak som har både omfattet bemanningsreduksjoner, organisasjonsmessige endringer og effektiviseringstiltak har blitt iverksatt for å tilpasse aktivitetsnivået. Bydelsutvalget har blitt løpende orientert om utviklingen gjennom fremlagte regnskapsrapporter og analyser av nøkkeltall Bydelens investeringer Bydel Stovner har anskaffet 20 biler i 2014, jf. bystyrevedtak S17/2010 hvor det ble vedtatt at alle Oslo kommunes biler, innen 2015, skal bruke teknologi som innebærer nullutslipp eller klimanøytrale drivstofftyper. Bydel Stovner har avsluttet eksisterende leasingavtaler og investert i 16 EL biler og gjenkjøpt 4 tidligere leasede biler, hvorav 2 er hybrid. Det er overført kr fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i budsjett 2014, som er benyttet i sin helhet til anskaffelse av biler i Noter i regnskapet Overføringsreglene beregning av % overføringer fra 2014 til 2015 viser at bydelen får overført mindreforbruket med på kr Note 12. Vesentlige poster. Bydelen har avsatt kr som krav på staten vedrørende særlig kostnadskrevende brukere, som gjelder Beløpet er inntektsført i driftsregnskapet, art mot balansekonto og vil bli motposter i 2015 når midlene mottas. 3.2 FUNKSJONSOMRÅDE 1: HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ Funksjonsområde 1 omfatter forebyggende og behandlende tilbud til hele befolkningen, særlig innen helsevern, sosialtjeneste og psykisk helse. Bydelens ansvar er forankret i følgende lover: Lov om folkehelse Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og innvandrere samt Lov om pasientrettigheter Videre er området regulert av kommunale og statlige forskrifter når det gjelder boligvirkemidlene 9

197 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Tjenestene er organisert i helseavdelingen, avdeling for sosiale tjenester i Nav og avdeling for lokalsamfunn og kultur Ansvarsområde Avdeling for helse har et overordnet ansvar for bydelens folkehelsearbeid og skal følge opp og sikre tiltak i bydelens folkehelseplan. Avdelingen har i samarbeid med bydelsoverlegen ansvar for helseovervåkning og ivaretagelse av helseperspektivet i plansaker sammen med helsekonsulent i bydelsdirektørens stab. Avdelingen ansvarsområde inkluderer også tjenester innen psykisk helse, helsestasjon og skolehelsetjenesten, friskliv og mestring, samt oppfølging av avtalefysioterapeuter, folkehelseprosjektet STORK Groruddalen og andre prosjekter knyttet opp mot seksjonene. Oppgavene er knyttet til smitteforebyggende og smitteoppsporende arbeid vedrørende tuberkulose, smittsomme sykdommer inkludert MRSA. Helsetilbudet omfatter også bydelens reisevaksiner og smittevernarbeid. Bydelsoverlegen fører oversikt over alle meldepliktige sykdommer i bydelen og gir veiledning av bydelens leger innen området. Det er et nært samarbeid med helsestasjonen, da området også omfatter smitteoppsporing og kartlegging i tuberkulosesaker og reisevaksinering. Miljørettet helsevern favner bredt innen samfunnsmedisin og folkehelse. Bydelen legger særlig vekt på sikkerhet i trafikken/trygg skolevei, og har gjennom arbeid på flere arenaer bidratt til bedre gatebelysning og nye gang- og sykkelveier. Sosialtjenesten skal yte råd og veiledning for å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon, og innvilge økonomisk bistand ved sosialhjelp når alle andre muligheter er prøvd. Sosialtjenesten skal sørge for at rusavhengige får nødvendig behandling og oppfølging. Tjenesten har ansvar for bistand til framskaffelse av midlertidig botilbud og anskaffelse av ordinær bolig til dem som trenger det, samt bistand til å mestre et selvstendig boforhold. Sosialtjenesten har videre ansvar for kvalifiseringsprogrammet og den kommunale gjeldsrådgivningen. Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og innvandrere er organisert som en del av sosialtjenesten, sammen med ansvar for bosetting av voksne flyktninger/familier i henhold til bydelens mottakskvote. Bolig er et viktig virkemiddel for å fremme gode helsemessige og sosiale forhold i befolkningen. Ansvaret for tildeling av kommunale boliger og de økonomiske boligvirkemidlene er organisert som en del av Nav. Det kommunale boligsosiale arbeidet har ansvaret for tildeling av personrettede boligvirkemidler og tildeling av kommunale boliger til vanskeligstilte. I 2014 etablerte bydelen en stabsavdeling for lokalsamfunn og kultur, som har ansvar for informasjon, politisk sekretariat, kultur, idrett og frivillighet. Avdelingen skal ha et spesielt fokus på prosjekt- og utviklingsarbeid samt å framskaffe tverrsektoriell kunnskap om lokalsamfunnet. Avdelingen har koordineringsansvar for Groruddalssatsingen og Boligsosialt utviklingsprogram BOSO. 10

198 Årsberetning for Bydel Stovner for Hovedmål Bydelens befolkning har tilbud som fremmer fysisk, psykisk og sosial helse og forebygger sykdom og skade. Bydelen tilbyr tilfredsstillende og tilstrekkelig offentlig legearbeid, smittevern og miljørettet helsearbeid. Tjenestene preges av tilgjengelighet, kontinuitet og stabilitet og hvor riktig behandlingsnivå og systematisk innsats for å fremme folkehelse og forebygge skade vektlegges. Hjelpe flere vanskeligstilte til en mer selvstendig bosituasjon, og tilby bo-oppfølging til brukere med behov. Gi tilbud om egnede boliger og en sammenhengende kjede av boligtiltak til de vanskeligstilte. Sikre bistand til rusmisbrukere i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og byomfattende tiltak i Velferdsetaten, med vekt på kontinuitet i tiltak. Sikre bolig, oppfølging, utredning og oppsøkende tiltak til personer med samtidig rusavhengighet og alvorlig psykisk lidelse, i samarbeid med øvrig hjelpeapparat. Samarbeide med staten om riktige tjenester til brukernes beste ved Nav-kontoret. Styrke møteplasser og legge til rette for aktiviteter som skaper engasjement, deltakelse og samhold i lokalsamfunnet gjennom samarbeid med frivillig sektor, idrettsbevegelsen og gjennom kulturformidling. Bidra til å fremme en bærekraftig by- og stedsutvikling Sikre at kunnskap og erfaringer fra utviklings- og programarbeid blir overført til og implementert i bydelens tjenester Situasjonsbeskrivelse Avdeling for helse: Bydel Stovner vedtok i 2014 ny folkehelseplan ( ) med satsningsområder barn og unge og arbeid og utdanning. Flere av tiltakene i planene er allerede igangsatt og avdeling for helse vil følge opp og sikre tiltakene videre i Ansvar for å følge opp fysioterapeuter med avtaler er lagt til ny avdeling for helse. Det pågår et løpende samarbeid med fysioterapiinstituttene for å bedre tilgjengeligheten og gi rett tjeneste til rett tid for dem som trenger fysioterapitjenester. Stovner frisklivs- og mestringssenter er godt etablert og gir et variert tilbud til befolkningen. Senteret samarbeider med bydelens tjenestesteder og fastleger, og har tilbud for å fremme helse innenfor et bredt område av livsstilsykdommer som diabetes, muskel-skjelettlidelser, funksjonssvikt hos eldre og psykisk helse. Senteret har kurstilbud på dag- og kveldstid, blant annet innen ernæring, røykeslutt og kurs i mestring av belastning (KIB kurs). Videre har senteret i samarbeid med Ahus, bydelene Alna og Grorud gjennomført kurset «å leve med diabetes». Det sistnevnte er et tilbud til mennesker som behersker dårlig norsk og som har urdu, tamilsk, somali eller tyrkisk som morsmål. Det er i 2014 etablert et godt samarbeid med LHL (Landsforeningen for hjerte og lungesyke) om treningsgrupper driftet på frivillighet. Bydelen mottok prosjektmidler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus for å igangsette et prosjekt for å utarbeide gode retningslinjer for samarbeid mellom senteret, Nav og fastlegene. 11

199 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Jesperud aktivitetssenter har siden oppstart i 2000 hatt fokus på relasjonsbygging. Brukerne tar nå større initiativ, reiser på turer med og uten ansatte, oppsøker andre miljøer, og flere er frivillige i regi av frivillighetssentralen. Brukerundersøkelser med kvalitative og kvantitative spørsmål bekrefter dette og viser til mestring, færre innleggelser, økt livskvalitet og håp. Bydelen har markert 10 års jubileum for Mental Helse lokallag Stovner. Bydelen mottok i desember 2013 tilskudd fra helsedirektoratet til oppstart av et pilotprosjekt «Rask psykisk helsehjelp». Prosjektet er lokalisert i 2 etasje på Jesperud aktivitetssenter sammen med tiltaket Vilje Viser Vei. «Rask Psykisk Helsehjelp» gir tilbud til voksne over 18 år med lettere til moderat psykiske vansker. Bydelen rapporterer årlig på måloppnåelse og tiltak innen psykisk helsehjelp. Stilling som bydelsoverlege er redusert fra 1,18 til 0,5 stilling mens det innen miljørettet helsevern og plansaker er uendret. Bydelens budsjett og årsplan for 2014 har fulgt byrådets prioritering på særlig utvalgte områder, og gjennom planarbeid sikret at folkehelse blir vurdert i alle saker. Bydelens multikulturelle befolkning medfører stadig et stort behov for tolketjenester for å sikre likeverd i legetjenester tjenester som ytes. Kapasitet ved bydelens legesenter er uendret i 2014 og samarbeidet mellom fastleger og kommunalt tjenesteapparat oppleves som god. Influensasesongen var preget av lav sykdomsforekomst. I 2014 var det ikke lenger tilbud om fast vaksinasjonsdag i kommunal regi. Ansvaret ble tillagt bydelens fastleger. Det er en utfordring at over 50 % av bydelens skoler og barnehager ikke tilfredsstiller miljørettet helsevernforskriftens krav til godkjenning. Det ble gjennomført tilsyn i bydelens barnehager i 2014 både gjennom bydelen, men også felles tilsynsaksjoner i samarbeid med Helseetaten. Kommunens satsing på nye skolebygg bidrar til at dette i kommende år vil bedres, bygging av nye skoler på Haugenstua og Tokerud startet i Bymiljøetaten la i 2014 ned sitt tilbud om støymåling, en tjeneste som har vært viktig bidrag til miljørettet helsevern i bydelen. Det utredes nå sentralt hvordan slik kompetanse skal kunne tilbys i kommende år. I samarbeid med tilsynsetatenes fellesaksjon (Arbeidstilsynet, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) ble det i 2014 utført solarietilsyn i betjente virksomheter. Kartlegging av alle VVS og kjøletårn ble ferdigstilt i 2014, hvorav enkelte vil ha behov for videre oppfølging innen kvalitet. Arbeidet med universell tilgjengelighet til tjenester følges opp, og i 2014 tilfredsstiller også alle fysikalske institutter dette kravet. BydelsRusken bidrar til opprydning og strakstiltak i det offentlige rom slik at bydelen kan fremstå som vakker, ryddig og attraktiv. Nav sosialtjenesten Sosialhjelp og kvalifiseringstiltak omtales under funksjonsområde 4 Sosialtjenesten i Nav har følgende organisering: Seksjon publikumsmottak felles leder med Nav stat, ansvar for mottak av nye henvendelser om sosialhjelp Seksjon oppfølging langtidsmottakere av sosialhjelp, helse/arbeidsavklaring, gjeldsrådgiver, prosjekt familielos, prosjekt Nav i skolen Seksjon rus- og boligsosiale tiltak bo-oppfølgere, ruskonsulenter, boligframskaffer, Boligbrua/værestedet, ROP-team 12

200 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Seksjon arbeid og kvalifisering kvalifiseringsprogram, introduksjonsprogram, Jobbsjansen, yrkesrettet norskopplæring, markedsarbeid Seksjon boligvirkemidler kommunale boliger, startlån/tilskudd, bostøtteordningene Boliger til vanskeligstilte Behovet for kommunale boliger overstiger kapasiteten. Bydelen tildeler kommunal bolig ved et tverrfaglig vurderingsteam, og det arbeides for å øke rulleringen i kommunale boliger ved økt bruk av startlån. Bydelen har mange saker som gjelder refinansiering av startlån til kjøp av bolig. Dette vurderes å ha sammenheng med at mange som får startlån i Oslo kjøper bolig i Groruddalen. Husholdningenes økonomi kan vise seg å være ustabil, eller personene klarer ikke av andre grunner å overholde sine betalingsforpliktelser. Det legges vekt på å sikre utnyttelse av bostøtteordningene, også med tanke på reduksjon av sosialhjelpsbehov. Bydelen har et stort privat framleiemarked, de fleste sosialhjelpsmottakere bor i privat framleiebolig. Sosialtjenesten har ved boligframskaffer bistått med å skaffe bolig i mer enn 50 tilfeller, av disse er nærmere 30 barnefamilier. Antall personer med langtidsopphold i døgnovernatting er redusert gjennom 2014, pr var det ingen personer med opphold utover tre mnd. Lange opphold er særlig knyttet til psykiatriproblematikk. Det er en stor utfordring for bydelene å bosette personer med psykososial problematikk. Bydelen legger vekt på å ha sammenhengende tiltak rundt denne målgruppa, i samarbeid med Velferdsetaten og spesialisthelsetjenesten. Bydelen har i flere år skilt ut boliger i en kommunal boligblokk til tiltaket Boligbrua, som til enhver tid bosetter personer med omfattende psykososial problematikk. Tiltaket drives med støtte av prosjektmidler og tjenestens ordinære ressurser. Bydelen har startet opp et KVUarbeidet knyttet til Boligbrua, med tanke på etablering som fast tiltak. Nav sosialtjenesten deltar ved etablering og drift av tiltaket Arveset gård, i samarbeid med de øvrige Groruddalsbydelene. Bistand til å opprettholde et boforhold Nav sosialtjenesten har til enhver tid ca. 150 brukere som får tjenesten forvaltning av egen inntekt, målsetningen er opprettholdelse av boforhold. Videre gis om lag 50 personer tjenester fra booppfølgere, hovedsakelig gjelder dette personer med rus og/eller psykisk lidelse. Booppfølgingstjenesten har tett samarbeid med andre tjenester i bydelen, fastleger og spesialisthelsetjenesten. Bydelen har i 2014 etablert et tverrfaglig hygieneteam, som bistår ved helseskadelig forsøpling av boliger. Nav sosialtjenesten leder teamet. Det legges stor vekt på å involvere alle berørte tjenester slik at nye hendelser forebygges. Tiltaket værestedet er base for virksomheten til Boligbrua, men er også et bomiljøtiltak for alle beboere i den kommunale blokken. Det drives ukentlig tilbud om åpen kafe til barnefamilier, samt arrangeres julebord og sommerfest, bl a støttet av Lions Stovner. Det drives også tilbud om leksehjelp i blokken, det er etablert beboerråd, det arrangeres byttedager for bydelens beboere og gis tilbud om fritidstiltak for hele familien. Tiltak for utvikling av bomiljøet og samarbeid mellom de involverte tjenester er et satsingsområde i 2015 (BOSO). Familietiltakene er gjennomført i regi av prosjekt familielos, en satsing rettet mot velferdsavhengige barnefamilier. Øvrige tiltak for rusmisbrukere Bydelen kjenner til om lag 270 personer med rusproblemer, de fleste ved Nav sosialtjenesten. Sosialtjenestens ruskonsuler gir oppfølging til nærmere 100 personer. Sosialtjenesten benytter aktivt Velferdsetatens tilbud, 72 personer har hatt institusjonsopphold i 2014, hvilket er en økning fra Videre har 17 personer vært i statlig behandlingsinstitusjon. Rustjenesten har 13

201 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 faste samarbeidsmøter med spesialisthelsetjenesten rus i A-hus, samt et utstrakt samarbeid innad i bydel, Velferdsetaten, fastleger, Kirkens Bymisjon med mere. Det gis en del avslag på søknad om tverrfaglig spesialisert behandling i døgninstitusjon, og vurdering av søknadene kan ta uforholdsmessig lang tid. Dette medfører også økt bruk av rehabiliteringsinstitusjonene i VEL, selv om disse ikke tilbyr behandling. Det er registrert 84 LAR-brukere i Bydel Stovner, av disse er 57 kjent for sosialtjenesten og får tilbud om oppfølging. Oppfølgingstilbudene kan omhandle samarbeid med Nav stat for sysselsettingstiltak, boligproblematikk, rusmestring/behandling og helseoppfølging. Både ruskonsulenter, bo-oppfølgere, Boligbrua og ROP-team har oppfølging av LAR-brukere. Nye retningslinjer i A-hus for medikamentvalg i LAR kan være utfordrende da klientene ofte er svært uenige i avgjørelsene, og dette kan medføre utfordringer mht. valg av behandling/relasjoner, ressursbruk i forbindelse med vurdering, klagesaker, kontakt med Helseog sosialombudet, Fylkesmannen osv. Det registreres en økning i alkoholskader, med alvorlig helseproblematikk. ROP-team Sosialtjenesten erfarer at personer med kombinasjon av langtkomment rusmisbruk og alvorlig psykisk lidelse har få tilbud i spesialisthelsetjenesten. De mest utsatte i denne gruppa er ofte bostedsløse og har sosialtjenesten som sitt gjennomgående hjelpetiltak. Enkelte utgjør en sikkerhetsmessig utfordring for hjelpeapparatet. Nav Stovner sosialtjenesten har i flere år hatt øremerkede tiltak for gruppa, fra 2014 i samarbeid med bydelens psykisk helsetjeneste. ROP-teamet har kontakt med om lag 30 brukere med omfattende problematikk. De fleste er i midlertidige botilbud og har behov for omfattende tjenester. Det har lykkes å bosette 7 personer i varig bosituasjon, 19 har kontakt med spesialisthelsetjenesten, 17 har fått AAP/uføretrygd, mange går ut og inn av LAR. Det er knyttet atferdsutfordringer til denne gruppa ved høyt rusinntak, med utagerende og truende atferd. Individuell plan og ansvarsgrupper benyttes aktivt, samt systematisk samarbeid med øvrige hjelpetiltak. Det er etablert gode samarbeidsrutiner med psykiatrien i A-hus, med månedlig samhandlingsforum. Bydelen vil understreke betydningen av spesialisthelsetjenestens tilstedeværelse i disse sakene, blant annet som en forutsetning for å kunne tilby botiltak til målgruppen. Tiltak for å forebygge frafall fra videregående skole Bydelene Stovner og Alna deltar i Arbeids- og velferdsdirektoratets forsøk med Navveileledere i videregående skole. Tiltaket ble etablert fra sommeren 2014, med to veiledere fra Nav Stovner som har sitt daglige arbeid på Stovner videregående skole. Veilederne bistår skolen med å hjelpe elever som sliter med vansker som ikke er faglig relaterte, og har i 2014 hatt kontakt med 63 elever. Bosetting av flyktninger - introduksjonsprogrammet Nav sosialtjenesten har bosatt bydelens flyktningekvote for Det legges i integreringsarbeidet vekt på samarbeid med andre aktører i tillegg til Nav, som helsestasjon, fastleger, barnehager, barnevern, minoritetsrådgiver med videre. Introduksjonsprogrammet har gjennomsnittlig 55 deltakere pr mnd. I 2014 har 55% av deltakerne som har avsluttet program gått over i arbeid eller utdanning, noe som tilsvarer nasjonalt måltall. 14

202 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Det samarbeides om tiltak for intro-deltakere mellom bydelene i Groruddalen, både når det gjelder forberedende språkpraksiskurs, norskopplæring i bedrift, markedsarbeid og innen den generelle metodeutviklingen på området. Særlig grupperettede tiltak en metode som er under utvikling. Det er et systematisk samarbeid med Voksenopplæringen i Groruddalen, og Nav Oslo har fra 2014 begynt å tilrettelegge AMO-kurs øremerket introduksjonsdeltakere. Introduksjonsprogrammet er en integrert del av Nav Stovners kvalifiseringstiltak, hvor ressursene trekker veksler på hverandre. Kvalifiseringsprogrammet/arbeidsrettede tiltak omtales under kap. 3.6 funksjonsområde 4 Lokalsamfunn og kultur Bydelen stimulerer til deltakelse og kulturformidling på flere måter, slik som utdeling av frivilligmidler, støtte til og samarbeid med Stovner frivilligsentral og Høybråten frivilligsentral og drift og utvikling av lokale møteplasser. Rommen scene og kultursalen Nedre Fossum gård brukes til kulturformidling. Mange andre møteplasser i bydelen gir også grunnlag for engasjement, samhold og deltakelse. Det vises til funksjonsområde 2B som omtaler møteplasser for barn og unge. Gjennom Groruddalssatsingen arbeider bydelen aktivt for å fremme en bærekraftig by- og stedsutvikling. Bydelen deltar som premissleverandør til tiltak under programområde 1 (Miljøvennlig transport), programområde 2 (Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø), programområde 3 (Bolig, by og stedsutvikling) og programområde 4 (Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering). I 2014 har bydelen arbeidet med 13 prosjekter i områdeløftet Stovner sentrum, som omfatter bydelens og Oslos mest levekårsutsatte område. Vi tilstreber å få erfaringer som bidrar til tjenesteutvikling i regi av bydelen og samarbeidende aktører og som er bærekraftige etter at satsingen er avsluttet. Prosjektene «Bedre Bomiljø», «Sentergata», «Jesperud for alle» og «Møteplasser i sentrum» skal styrke områdene rundt Stovner senter fysisk og sosialt. «Idrettsbydelen» har som mål å utvikle idrettslagene slik at tilbudene til barn og unge bedres. God kommunikasjon har videreført pilotprosjektet informasjonspunkt på Stovner senter og det er tatt i bruk nye kommunikasjonskanaler slik som elektroniske skjermer og Facebook for å styrke kommunikasjonen mellom bydelen, frivillig sektor og befolkningen. I 2014 har bydelen aktivt fulgt opp planene for fysisk utvikling av områdeløftet. Her skal nevnes Linjeparken (Bymiljøetaten), Stovner senter, veiledende plan for offentlige rom og planprogram for Nedre Rommen (Plan- og bygningsetaten). Bydelsrusken bistår med opprydding i utearealene i hele bydelen og tilbud om arbeidstrening. I Haugenstuaområdet der områdeløftet er avsluttet, har Bymiljøetaten ferdigstilt Bygger n. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester har arbeidet med en konseptvalgutredning for Haugenhallen (nytt motorsenter og skatehall). Tiltakene i programområde 4 har i 2014 vært en videreføring av levekårstiltakene fra tidligere år slik som gratis kjernetid, norskoffensiven, bydelspsykolog og Mini Røris (fysisk aktivitet i barbehagene). Midlene til frivillighet er fordelt til ulike frivillige organisasjoner etter søknad. Partnerskapsavtalene fra 2013 har vært videreført. Bydel Stovner deltar i Boligsosialt utviklingsprogram, som er et samarbeid mellom Husbanken og Oslo kommune for å få til videreutvikling, bedre samordning og motvirke fragmentering av det boligsosiale arbeidet. Programmet skal være en pådriver for å få til effektiviseringstiltak, metodeutvikling og gjennomføring av tiltak som kan bidra til å gjøre flere vanskeligstilte i stand til å få et egnet sted å bo, eie sin egen bolig og klare å opprettholde et boforhold. Det legges stor vekt på utvikling av egen organisasjon og man ser på utviklingstiltak som i sum er med på å bedre det boligsosiale arbeidet i bydelene. Programplanen for 2014 har inneholdt 11 15

203 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 lokale og 6 fellesprosjekter. I 2014 trekkes særlig frem bydelsvis videreføring av KVU Groruddalen, innflytting på Arveset gård (et boligtilbud til de aller mest vanskeligstilte med sammensatte problemer innen rus og psykisk lidelse) I tillegg er startlånsprosjektet videreført for å kunne gjøre flere vanskeligstilte i stand til å betjene lån og kunne kjøpe sin egen bolig. Det legges stor vekt på læringsoverføring mellom alle boligsosiale aktører i kommunen. Bedre bomiljø er et fellesprosjekt med Områdeløft. 16

204 Årsberetning for Bydel Stovner for Hovedoversikt økonomi FO1 - netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. KOSTRA-funksjon Regnskap 2013 Oppr. Budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik reg.bud/regnskap Politisk styring Kontroll og revisjon 120 Administrasjon Adm.lokaler Årets premieavvik Div. fellesutgifter Interne serviceenh. 233 Annet forebyggende helsearbeid Diagnose, behandling og rehabilitering Råd, veiledning og sosialt forebyggende arb Tilbud til personer med rusproblemer Kommunalt disponerte boliger Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi Introduksjonsordn Bistand til etabl. og opprettholdelse av egen bolig Plansaksbehandling 302 Byggesaksbehandling og seksjonering 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak 320 Kommunal næringsvirksomhet 332 Kommunale veier 335 Rekreasjon i tettsted Naturforvaltning og friluftsliv Kulturminnevern 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultubygg Komm. kulturbygg 860 Motpost avskrivning Sum netto utgifter *)

205 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Bydelens vurderinger: Det er et mindreforbruk på funksjonsområde 1 Helse, sosial og nærmiljø på 35,4 mill. kroner. Kostrafunksjonene 120 Administrasjon og 130 Administrasjonslokaler har et mindreforbruk på henholdsvis 20,3 og 1,3 mill. kroner, dette skyldes hovedsakelig overført mindreforbruk fra 2013 på 19,6 mill. kroner. Ved en inkurie har det blitt regnskapsført avtalefestet pensjon på kostrafunksjon 180 Div. fellesutgifter, mens budsjettet ligger på andre kostrafunksjoner. Mindreforbruk på henholdsvis 5,6 mill. kroner og 3,3 mill. kroner på kostrafunksjon 241 Diagnose, behandling og rehabilitering og Kostrafunksjon 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid skyldes hovedsakelig overførbare midler knyttet til Groruddalssatsingen, samt BU-vedtak om reserveavsetning. Kostrafunksjon 243 Tilbud til personer med rusproblemer har et merforbruk på kjøp av rusplasser som utgjør 1,2 mill. kroner. Mindreforbruket på1,1 mill. kroner på kostrafunksjon 265 Kommunalt disponerte boliger skyldes høyere inntekter enn budsjettert. Kostrafunksjon 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi har et mindreforbruk på 1,7 mill. kroner som hovedsakelig skyldes overførbare midler knyttet til prosjekt ROP - Samhandlingsmodeller rusfeltet. Mindreforbruket på kostrafunksjon 335 Rekreasjon i tettsted tilsvarende 4,8 mill. kroner skyldes mindreforbruk i Avdeling for lokalsamfunn og kultur, samt Bydelsdirektørens stab Måltall og nøkkeltall for tjenesteproduksjon Obligatoriske måltall for funksjonsområde 1 Sosialtjenesten Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall 2014 Resultat 2014 Avvik resultat - måltall Finansiering til kjøp av boliger - andelen søknader behandlet innen 1 måned 82 % 69 % 80 % 74 % -6 % Søknad om kommunal bolig - andelen søknader behandlet innen 3 måneder 60 % 86 % 95 % 60 % -35 % Andel positive vedtak for kommunal bolig effektuert innen 6 måneder 80 % 70 % 80 % 76 % -4 % Antall personer i døgnovernattingssteder uten kvalitetsavtale (pr ) Antall personer i døgnovernatting pr med opphold > 3 måneder Økonomisk sosialhjelp - andel søknader behandlet innen to uker 71 % 79 % 95 % 74 % -21 % 18

206 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Nøkkeltall for: Funksjonsområde 1 og 4 - Helse, sosial og nærmiljø (EST) Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Antall deltakere i kvalifiseringsordning pr Antall deltakere i introduksjonsordning pr Andel sosialhjelpsmottakere år i forhold til innbyggere år 5,70 % 5,50 % 5,70 % 5,70 % Andel sosialhjelpsmottakere år i forhold til innbyggere år 4,40 % 4,40 % 4,30 % 5 % Gjennomsnittlig brutto utbetalt stønad til sosialhjelp pr. mottaker (stønad + lån) Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp (måneder) 5,9 5,8 5,9 5,9 Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp - mottakere år 4,4 4,4 4,3 4,3 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 60 % 56,60 % 54,70 % 57 % Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 45,10 % 45,50 % 46,30 % 48,60 % Bydelens vurderinger: Det arbeides kontinuerlig med å oppnå måltall innen saksbehandling på boligvirkemiddelområdet. Det foreligger plan for å redusere restanser på søknad om kommunal bolig. Det er ingen personer med opphold i døgnovernatting på mer enn tre mnd pr Døgnovernattingstilbud uten kvalitetsavtale benyttes kun når det ikke finnes annet tilbud. Bydelen vil på bakgrunn av erfaringer i 2014 prøve ut metoden tjenestedesign for effektivisering av sosialhjelpsforvaltningen og håndtering av store klientporteføljer, for å oppnå måltall andel søknader om sosialhjelp behandlet innen to uker. Vurdering av barnas situasjon i forbindelse med sosialhjelpsvedtak Sosialtjenesten har et særlig ansvar for å vurdere barnas situasjon i familien ved søknad om sosialhjelp. Det er innarbeidet rutiner som sikrer at dette gjennomføres dokumentering i vedtak om sosialhjelp, samt utarbeidet et spørreskjema til familier om fritidsaktiviteter til barn, som foreldre kan velge å besvare. Rusomsorgen Rusomsorgen er beskrevet under punkt

207 Årsberetning for Bydel Stovner for FUNKSJONSOMRÅDE 2A: BARNEHAGER Ansvarsområde Barnehageseksjonen har ansvar for alle kommunale barnehager i bydelen, dvs. drift, økonomi og faglig ansvar. Ansvaret omfatter også arbeid for etablering av nye plasser for å dekke etterspørsel. Videre omfatter ansvaret godkjenning og tilsyn i de private barnehagene, tilrettelegging for barn med spesielle behov og barn med minoritetsbakgrunn Hovedmål Hovedmål for 2014 har vært å implementere delprosjektene i «Oslobarnehagen» og opplæring av barnehageansatte i «profesjonelle barnesamtaler» Situasjonsbeskrivelse Alle barn med lovfestet rett har fått barnehageplass, i tillegg en del barn uten rettighet. Det står fortsatt barn på venteliste og det skyldes blant annet at foreldrene søkte etter 1. mars. I tillegg er det mange som får tilbud om plass som takker nei hvis barnehagen ikke ligger i umiddelbar nærhet til hjemmet. Flere sier opp plassen grunnet reise til hjemlandet, for igjen å søke om plass på nytt, når de kommer tilbake til Norge. Behovet for barnehageplasser på Vestli er dekket mens det er udekket behov på bydelsområdene Fossum, Høybråten og Stovner. Flere foresatte ønsker nå heldagsplass. Oslo kommune innførte i 2014 et nytt nettbasert system for å søke barnehageplass. Bydelen har bistått mange foreldre med å søke plass. Det nye systemet har ikke medført store problemer for foresatte, og de som har hatt behov for bistand har tatt kontakt. Bydelen har et godt samarbeid med de private barnehagene. Det legges til rette for at private barnehager jobber med, og flere av dem deltar, i Oslo barnehagens delprosjekter. I bydelen har mer enn 60 % av barn i alderen 0 5 år et annet morsmål enn norsk, og barnehagene på Stovner har i mange år hatt stort fokus på språkarbeid. I 2014 startet «Oslobarnehagen» en massiv opplæring av ansatte i språkarbeid, og det ble innført felles verktøy for språkarbeid, herunder kartlegging, i Oslo kommune. Barnehageseksjonen har et nært samarbeid med helsestasjon rundt språkkartlegging ved 4-års alder kalt Språk 4 og iverksetting av tiltak for barn som ikke har barnehageplass. Bydelen hadde et tilbud til 4-5 åringer uten barnehageplass to dager i uka. Tilbudet er nå avviklet etter at det fra høsten 2014 ikke lenger var etterspørsel. Barnehagene har en opplæringsgruppe som utarbeider felles planer for alle bydelens barnehager, også de private som deltar i samarbeidet. I 2014 var det spesielt fokus på barn og seksualitet, seksuelle overgrep og opplæring av ansatte i «Profesjonelle barnesamtaler». Det siste i nært samarbeid med Stovner barnevernstjeneste. Folkehelsetiltaket STORK Groruddalen er rettet mot familier for å skape gode vaner med fysisk aktivitet og kosthold. I 2014 har det vært gjennomført tiltak i barnehagene, bl.a. med aktivitetsdager for hele familien. Storkmedarbeiderne deltar på planleggingsdager, foreldremøter og personalmøter hvor det gis undervisning om sunt kosthold og hvorfor det er viktig med fysisk aktivitet. Det er utarbeidet hefter med enkle og sunne matoppskrifter til tur bruk som alle foreldrene har fått. Formidlingsmetodene er kultursensitive, konkrete og hentet ut fra hva barnehagene har behov for. Det samarbeides med ernæringsfysiolog i Helseetaten. 20

208 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Bydelen fortsatte med stedlige tilsyn i barnehagene i Alle kommunale barnehager skal ha gjennomført tilsyn i løpet av Bydelen har registrert en stor økning i antall barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp, særlig med diagnoser innen autismespekteret. Bydelen fortsatte i 2014 arbeidet med å legge vekt på forebygging for å redusere behovet for spesialpedagogisk bistand. Det gis nødvendig bistand til de barna som har behov for spesialpedagogisk hjelp. Barnehageseksjonen hadde også i 2014 tilbud til ansatte om norskopplæring. Se for øvrig punkt Hovedoversikt økonomi F2A - netto driftsutgifter Oppr. Budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Avvik reg.bud/regnskap 2014 Netto driftsutgifter pr. KOSTRA-funksjon Regnskap 2013 Regnskap Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss Sum netto utgifter *) Bydelens vurderinger: Funksjonsområde 2A Barnehager har et merforbruk på 0,7 mill. kroner. Mindreforbruket på 1,2 mill. kroner på kostrafunksjon 201 skyldes overførbare prosjektmidler knyttet til Familieveiledning. Merforbruket på kostrafunksjon 211 Styrket tilbud til førskolebarn på 1,8 mill. kroner skyldes merforbruk knyttet til støttepedagogikk Måltall- og nøkkeltall for tjenesteproduksjon Obligatoriske måltall for funksjonsområde 2A - Barnehager Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall 2014 Resultat 2014 Avvik resultat - måltall Innhold Foreldreundersøkelse: Foreldres generelle tilfredshet 1) 4,8 4,9 5,2 4,9-0,3 Utbygging Andel barn 1-5 år med barnehageplass 79,6 % 87 % 76,7 % -10,3 % 1) Alt i alt, hvor fornøyd er du med barnehagen? Skala fra 1-6 der 6 er best. Bydelens vurderinger: Bydelen fikk i 2014 samme resultat på brukerundersøkelsen som i Svarprosenten er økt fra 56 % til 70 % i Andel barn med barnehageplass har en liten nedgang. 21

209 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Nøkkeltall for: Funksjonsområde 2A Barnehager Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Barn 1-2 år med barnehageplass i bydelen 1) Barn 3-5 år med barnehageplass i bydelen 1) Andel barn 1-2 år med barnehageplass 1) 36,8% 36,7% 38,6% 37,0% Andel barn 3-5 år med barnehageplass 1) 79,9% 80,0% 81,2% 78,0% Andel barn 1-5 år med barnehageplass 1) 79,6% 76,7% Andel ansatte i kommunale barnehager med dispensasjon fra kravet om barnehagelærerutdanning 10,0% Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med dispensasjon fra kravet om barnehageutdanning som har annen pedagogisk utdanning 6,0% Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Bydelens vurderinger: Andel barn med barnehageplass har gått litt ned. Bydelen vi følge nøye med på utviklingen fremover. Bydelen har en lav prosent med pedagogiske ledere på dispensasjon. 22

210 Årsberetning for Bydel Stovner for FUNKSJONSOMRÅDE 2B: OPPVEKST Funksjonsområde 2B omfatter alle tjenester til barn og unge utenom barnehager. Tjenestene er organisert i oppvekstavdelingen, med unntak av helsestasjons- og skolehelsetjenesten som er organisert i helseavdelingen Ansvarsområde Barneverntjenesten skal gjennom generelle og individorienterte tiltak og tjenester bidra til at barn, unge og deres familier får nødvendig hjelp til å skape en trygg og stabil hverdag. Bydelens barnevernsarbeid er forankret i lov om barneverntjenester. Dette omfatter mottak og gjennomgang av meldinger, undersøkelse av barnets/ungdommens situasjon, iverksetting av tiltak i hjemmet og ved plassering utenfor hjemmet. Barneverntjenesten har også et ansvar for å bidra i det generelt forebyggende arbeid blant barn og unge. Dette omfatter deltakelse i tverrfaglig samarbeid rundt målgruppen, både i form av råd og veiledning og i det konkrete tiltaksarbeidet. Seksjon fritid har som hovedoppgave å drive forebyggende barne- og ungdomsarbeid med et helhetlig og tverrfaglig perspektiv. Seksjonen skal utvikle gode fritidsarenaer med utgangspunkt i bydelens befolkningssammensetning og bidra til positiv omdømmebygging av Bydel Stovner. Strategiplan for bydelens barne- og ungdomsarbeid for perioden er styrende for arbeidet med barn og unge. Planen har 7 innsatsområder og er utarbeidet med stor grad av medvirkning fra ressurspersoner i bydelen og representanter fra målgruppen. Planen omfatter aldersgruppen 9 21 år. Seksjonen forvalter tilskuddsordningene «Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom» og «Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn» Åpne møteplasser. Helsestasjons- og skolehelsetjenestens hovedoppgave er å ha tilbud om lovpålagte oppgaver til alle gravide, barn og deres foreldre i aldersgruppen 0-23 år samt tilbud om fysioterapi/ergoterapi til barn og unge med store og sammensatte behov. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har sammen med smittevernoverlege/bydelsoverlege ansvar for smittevern og tuberkulosearbeid. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten omfatter følgende: Svangerskapsomsorg Helsestasjonstjeneste til barn 0 5 år Skolehelsetjeneste Helsestasjon for ungdom Smittevern og tuberkulosearbeid Barnefysioterapi og barneergoterapi Barne- og ungdomspsykolog skal fange opp barn og unge i risiko, samt bidra til å legge til rette for gode og trygge oppvekstsvilkår og iverksette forebyggende tiltak for å hindre psykiske vansker hos barn og unge. 23

211 Årsberetning for Bydel Stovner for Hovedmål Påse at det lokale tiltaksapparatet i form av barneverntjenestens innsatsteam og uteteam fungerer som ønsket ved at barn, ungdommer og deres foreldre blir gitt tilstrekkelig hjelp i hjemmet og at plassering unngås når dette er mulig. Videre satsning på rekrutering og opplæring av egne beredskaps- og fosterhjem, for å sikre at barn gis gode omsorgsalternativ. Dette vil også være kostnadsbesparende, da alternativet ofte er dyre institusjonsplasseringer. Fortsatt satsning på systematisk kompetanseheving av barneverntjenesten gjennom opplæring i Kvellometoden, Circle of Security, barnesamtalen og voldsarbeid. Videreutvikle samarbeidet internt i bydelen gjennom bydelens ressurssenter og ungdomsbase. Videreutvikling av samarbeidet med andre bydeler når det gjelder mangfoldskompetanse gjennom Prokus, internopplæring og felles tiltaksutvikling. Gjennomføre tiltak for å sikre at barn som har foreldre med psykiske problemer og rusproblemer får tilstrekkelig oppfølging. Å gi barn og unge trygge og gode oppvekstvilkår med fokus på kvalitetsmessige gode mestringsarenaer. Å jobbe kontinuerlig og helhetlig med tverrfaglig forebyggende arbeid. Bydelens befolkning har et tilbud fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten som fremmer fysisk, psykisk og sosial helse og forebygger sykdom og skade Barne- og ungdomspsykologen har som hovedmålsetning å bedre samarbeidet rundt barn og unges psykiske helse, samt arbeide for å styrke kompetansen i bydelen omkring psykisk helse hos barn og unge Situasjonsbeskrivelse Barneverntjenesten: Barneverntjenesten hadde en økning i antall meldinger på 20 % fra 2013 til Dette er ikke reflektert i økningen i antall barn som mottar tjenester fra barnevernet. Fokuset på å gjennomføre grundige undersøkelser etter Kvellometoden har blitt videreført, noe som medfører at kjerneproblematikken avdekkes raskere. Enkelte barn og deres familier kan derfor få hjelp allerede i undersøkelsesfasen, mens andre blir henvist til andre instanser når dette betyr at de kan få riktig hjelp uten at barneverntjenesten er involvert. Det har vært en betydelig reduksjon i antall plasseringsdøgn på institusjon sammenlignet med fjoråret. Dette kan forklares med satsningen på tiltak i egen regi i form av beredskapshjem og innsatsteam. Det har vært jobbet målrettet med å rekruttere nye beredskapshjem, og dette har erstattet noen av plasseringene på institusjon. Videre har barneverntjenestens innsatsteam jobbet systematisk med omfattende veiledning i familier hvor bekymringen har vært høy, for å redusere antall plasseringer. Fokuset har vært på ungdom, da det vurderes at disse plasseringene ofte ikke har ønsket utfall. Dette arbeidet videreføres. De statlige satsningsmidlene ble i 2014 benyttet til å opprette to nye stillinger i seksjon for beredskaps- og fosterhjem. Det har vært en stadig større utfordring når det gjelder rekruttering av fosterhjem, og det satses på dette området for å sikre at barn får gode omsorgsbaser så raskt som mulig etter en omsorgsovertakelse. Målet er at dette også vil være kostnadsbesparende, da alternativet til fosterhjem er institusjonsplasseringer. 24

212 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Det har vært satset på faglig utvikling de senere årene, og opplæring i Circle of security, Kvellometoden, barnesamtalen og voldsarbeid videreføres. Hele 30 % av de ansatte var ute i nedkomstpermisjoner i løpet av Dette har medført en ekstra utfordring når det gjelder rekrutteringsarbeid og internopplæring. På grunn av turnover og permisjoner er det nødvendig å satse på kontinuerlig opplæring, for å sikre at de ansatte innehar nødvendig kunnskap om metodene som benyttes. Barneverntjenesten har fokus på tett samarbeid med andre tjenesten i og utenfor bydelen. Det holdes jevnlige samarbeidsmøter med bydelens skoler og barnehager etter Oslostandarden for samarbeid. Samarbeidet med bydelens tverrfaglige ressurssenter og ungdomsbase er viktig for å samordne den tverrfaglige innsatsen i bydelen vedrørende barn og ungdommer. Det er etablert et samarbeid med barneverntjenestene i bydel Alna og Grorud når det gjelder internopplæring og felles tiltaksutvikling. Videre samarbeider barneverntjenestene i hele Groruddalen for å utvikle mangfolds kompetanse gjennom prosjektet Prokus. Opp mot halvparten av meldingene som barneverntjenesten mottar omhandler vold i nære relasjoner. Det er ingen grunn til å anta at dette vil avta, og det jobbes kontinuerlig med å utvikle kunnskap om dette området for å avdekke vold, og for å kunne gi riktig tilbud til de utsatte familiene. Problematikken er kompleks, og det kreves en høy grad av faglig kompetanse hos de ansatte for å kunne utføre nødvendig endringsarbeid. Arbeidet med en samlet handlingsplan mot vold i nær relasjoner er påbegynt i 2014 under ledelse av barneverntjenesten. Arbeidet sluttføres i Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har nær 100 % oppslutning i befolkningen og oppleves som et faglig godt tilbud. De fleste familier som oppsøker helsestasjonen har annen etnisk bakgrunn enn norsk og tjenesten arbeider derfor aktivt med å utvikle verktøy og metoder tilpasset en multietninsk befolkning. Utvikling av veiledningsverktøy til bruk i kostholdsveiledning er spesielt prioritert. Behovet for tolk er fortsatt stort da nye familier fra østeuropeiske land, Afganistan og Irak er økende, samt at det fremdeles er mange som velger ektefelle fra foreldres hjemland. Helsestasjonen 0 5 år hadde tilsyn av Fylkesmannen høsten Tjenesten fikk avvik knyttet opp til veileder/ retningslinjer for helsestasjonen 0-5 år. Avviket ble lukket i 2014 ved gjenninnføring av hjemmebesøk til nyfødte, samt tilbud om utvidet kontroll ved 6 mnd., 8 mnd. og 18 mnd. i tillegg til de de kontroller tjenesten har fra før. Med dette oppfylles statens veileder/retningslinjer for helsestasjonen 0-5 år. Skolehelsetjenesten har gjennomført høydeog vektmåling på 1.,3., og 8. trinn etter de nye retningslinjene for høyde og vektmåling. Skolehelsetjenesten gjennomførte også oppfølgingssamtaler med elever der dette ble anbefalt. Det vil bli igangsatt et arbeid med å utvikle tettere samarbeid med friskliv og mestringssenteret for et utvidet tilbud. Fra 1. okt 2014 ble Rotavirusvaksine innført i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Samtidig ble helsestasjon pålagt å gi BCG vaksine som tidligere ble gitt på barselavdelingen på sykehus. De nye vaksinene er i 2014 implementert innenfor eksisterende ressurser. Videre er det innført nye retningslinjer for barselomsorgen fra august Retningslinjene anbefaler sterkt at det innføres hjemmebesøk av jordmor til alle som har født innen 3. virkedag etter utskrivning fra sykehus. Helsestasjonen for barn 0 5 år startet i 2014 prosjektet «nye mødre». Prosjektet s mål er å utvikle nye metoder til bruk i helsestasjonen og gi tett oppfølging av mor og barn de to første leveår. Ansvar for videreføring av prosjektet er lagt til Helseetaten 25

213 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 med bydel Stovner som utførerarena. Prosjektet videreføres i 2 år med midler fra byrådsavdelingen. Jordmortjenesten er i gang med prosjekt «FAFUS - familieplanlegging og forebygging av uønskede svangerskap og abort» i samarbeid med Oslo Universitetsykehus. Jordmortjenesten gir tilbud om familieplanleggingssamtale og gratis prevensjon til spesielt utsatte kvinner. Prosjektet finansieres av byrådsavdelingen. Psykologtjenesten er knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten to dager pr. uke gjennom faste tider i skolehelsetjenesten, fast deltagelse i barselgrupper med COS( Circle of security) veiledning samt fast tid på helsestasjon for ungdom. Det er i 2014 gjennomført undervisningopplegget «psykologisk førstehjelp» i samarbeid med skolehelsetjenesten ved to ungdomsskoler. Psykologtjenesten har i samarbeid med ressurssenteret for barn og unge og barnehagene igangsatt opplæring av ansatte i barnehagene i tilknytningsteori og samspill. Seksjon fritid driver aktiviteter for barn og unge 4 kvelder i uken på Verdenshuset Haugenstua, med hovedfokus på danseaktivteter og åpen virksomhet. Seksjonen har også samarbeid med ulike frivillige organisasjoner som driver supplerende aktiviteter for barn og unge på huset. De organisasjonene som driver åpne tilbud til målgruppen blir prioritert. Totalt har Verdenshuset aktiviteter for barn og unge syv dager i uken. Oslo Ungdommens motorsenter og Haugenstua skateanlegg er byomfattende tiltak for motorinteresserte og skateinteresserte barn og unge. Motorverkstedet har åpent fire kvelder i uken med miljøarbeidere som har motorfaglig kunnskap. Skateanlegget har åpent 24 timer i døgnet og er i utgangspunktet ikke bemannet. I 2014 har skateanlegget hatt noe eksterne prosjektmidler som har bidratt til å bemanne hallen med miljøarbeidere noen dager i uken. Disse har hatt spesielt fokus på de yngste deltakerne i skatehallen. Skatehallen er en av de mest besøkte arenaene i Bydel Stovner. Stovner Rockefabrikk er også et byomfattende tilbud for musikkinteressert ungdom og har åpent syv dager i uken med kurs og øvingsrom for band. Det undervises i ulike instrumenter og vokal og ungdom får produsere og arrangere konserter. Det er en tendens til en utvikling hvor flere og flere unge ønsker å drive med hip hop fremfor tradisjonelle bandaktiviteter. Rockefabrikker har ansvar for musikkaktivitetene på Rommen kultursenter fire dager i uken. I tillegg er det aktiviteter som dans, medieverksted og arrangørskole i regi av seksjon fritid. #Biblo er et samarbeidsprosjekt mellom bydel Stover og Deichmanske bibliotek. Tilbudet er åpent tre dager i uken med ulike aktiviteter. I 2014 har tilbudet spesielt hatt fokus på jenter og det er igangsatt leksehjelp for ungdoms- og videregåendeskole elever i samarbeid med frivillige ressurser. Mye av aktivitetene som drives av seksjon fritid er basert på eksterne tilskuddsmidler. I 2014 har det vært gjennomført ulike prosjekter, den ungdomsproduserte forestillingen Interrupted fremheves særlig. Seksjonen samarbeider også med frivillige aktører. Juniortilbudene som ble drevet på Stig-, Høybråten- og Vestli skole ble avsluttet sommeren 2014 på grunn av at eksterne tilskudd ikke ble videreført. Bydelen har fått eksterne midler til et treårig prosjekt i Stovner sentrumsområde, prosjekt ungdomsgata. Prosjektet skal se på ulike muligheter for samarbeid mellom bydel og frivillige organisasjoner for å utvikle et helthetlig ungdomstilbud blant annet ved bruk av flerbrukslokaler i Fossum kirke. Prosjektet startet opp i september og har kommet godt i gang med kartlegging og nettverksbygging. Det legges opp til en bred ungdomsmedvirkning i gjennomføringen av prosjektet. Stovner Ungdomsråd er en vesentlig samarbeidspart i arbeidet. 26

214 Årsberetning for Bydel Stovner for Hovedoversikt økonomi FO2B- netto driftsutgifter Oppr. Budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Avvik reg.bud/regnskap 2014 Netto driftsutgifter pr. KOSTRA-funksjon Regnskap 2013 Regnskap Aktivitetstilbud for barn og unge Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Sum netto utgifter *) Bydelens vurderinger: Funksjonsområde 2B Oppvekst har et mindreforbruk på 4,0 mill. kroner. Mindreforbruket på kostrafunksjon 231 Aktivitetstilbud for barn og unge er hovedsakelig knyttet til overførbare BUFDIR-midler (Barne- ungdoms- og familiedirektoratet). Mindreforbruket på 244 Barneverntjeneste skyldes mindreforbruk knyttet til driftsutgifter på Felles barnevern. Mindreforbruket på kostrafunksjon 251 Barneverntiltak i familien, må sees i sammenheng med merforbruket på kostrafunksjon 252 Barneverntiltak utenfor familien, samlet har disse kostrafunksjonene et merforbruk på 0,6 mill. kroner Måltall og nøkkeltall for tjenesteproduksjon Obligatoriske måltall for funksjonsområde 2B - Barnevern Andel avsluttede undersøkelser innen 3 mnd. Antall gjennomførte tilsynsbesøk pr fosterbarn under 18 år hvor Oslo har tilsynsansvaret Antall gjennomførte oppfølgingsbesøk pr fosterbarn Andel barn i hjelpetiltak med gyldig tiltaksplan pr Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall 2014 Resultat 2014 Avvik resultat - måltall 98,80% 96.43% 100% 99% 1 % 2,3 2,25 4 3,41 0,59 3,76 3,64 4 3,9 0,1 91,6% 94,27 % 100 % 97,84 % 2,16 % Bydelens vurderinger: Andel avsluttede undersøkelser innen 3 måneder er 99 %. Tidsfristoverskridelsene kan forklares ut fra noen enkeltstående feil vedrørende konklusjonsdato. Ingen av undersøkelsene har gått vesentlig over frist. Antall gjennomførte tilsynsbesøk per fosterbarn under 18 år hvor Oslo har tilsynsansvaret, har gått opp fra 2,25 i 2013 til 3,41 i Forbedringen skyldes økt fokus på dette arbeidet og tettere oppfølging av tilsynsførerne. Nye rutiner er utarbeidet, og det jobbes mot et resultat for 2015 hvor det ikke er avvik fra måltallet på 4. 27

215 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Når det gjelder antall oppfølgingsbesøk per fosterbarn, viser dette en forbedring i 2014 sammenlignet med I 2014 var resultatet 3,9 og det jobbes kontinuerlig mot å nå måltallet på 4. Andel barn med hjelpetiltak med gyldig tiltaksplan per var 97,8 %, selv om måltallet er satt til 100 %. Dette kan i enkelte tilfeller være vanskelig å oppnå for eksempel på grunn av avlyste møter og sykdom. Tiltaksplanen skal i så tilfelle utarbeides ved første mulige anledning. Nøkkeltall for: Nøkkeltall: Funksjonsområde 2B - Barnevern (EST) Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Barn med tiltak i løpet av året Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,3% 5,4 % Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år - barneverntjenesten Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) pr barn i barnevernet Brutto driftsutgifter pr barn (f. 244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (f. 251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (f. 252) Bydelens vurdering: Barn med tiltak i løpet av året har vist en svak oppgang fra 471 til 480 barn. Dette reflekterer ikke økningen i antall meldinger på 20 % i løpet av året. Barneverntjenestens fokus på å utvikle undersøkelsesarbeidet for å sikre at tiltak settes inn mot kjerneproblematikken på et så tidlig tidspunkt som mulig kan være med på å forklare dette. Noen har fått hjelp i løpet av undersøkelsesperioden og andre har blitt henvist til alternative tjenester uten at det har blitt opprettet tiltak i regi av barneverntjenesten. Et annet satsningsområde er målrettet tiltaksarbeid som evalueres jevnlig. Dette medfører at noen saker avsluttes raskere og at antall barn med tiltak i regi av barneverntjenesten holdes nede. I år har 5,4 % av barn i alderen 0-17 år mottatt barnevernstiltak. I 2013 ble feil barnebefolkningsgrunnlag benyttet i utregningen, og den korrekte andel barn som mottok tiltak var 5,6 %. Det har slik vært en liten nedgang på 0,2 % i andel barn som mottok tiltak i løpet av året, og dette regnes som en naturlig konsekvens av barneverntjenestens fokus på tidlig intervensjon, målrettet tiltaksarbeid og jevnlig evaluering av eksisterende tiltak. På grunn av at feil barnebefolkningsgrunnlag ble benyttet i 2013, er også netto driftsutgifter pr innbygger 0 17 år feil dette året. Den korrekte summen i 2013 var kr Barneverntjenesten har hatt en nedgang i det totale forbruket fra 2013 til 2014, og dette reflekteres i resultatet i 2014 hvor netto driftsutgifter pr barn har gått ned. 28

216 Årsberetning for Bydel Stovner for FUNKSJONSOMRÅDE 3: PLEIE OG OMSORG Funksjonsområde 3 omfatter helse- og omsorgstjenester til eldre, funksjonshemmede og personer med psykiske lidelser. Tjenestene har i 2014 bestått av Avdeling for forvaltning og hjemmetjenester, Avdeling for bo- og dagtilbud og deler av Helseavdelingen. Bydelen har bestiller-/utførermodell hvor forvaltningsseksjonen utgjør bestillerfunksjonen, og fatter vedtak om tiltak og tjenester Ansvarsområde Forvaltningsseksjonen skal: Ivareta rettssikkerheten for brukere gjennom vurdering og utmåling av pleie- og omsorgstjenester for enkeltindivider inkludert økonomiske støtteordninger for pleie og omsorgstrengende, tjenester til funksjonshemmede, tjenester til personer med psykiske plager, behovstildeling av trygghetsalarm, TT-kjøring og tilbud om aktivitetsskole til utviklingshemmede fra 8. klasse Sikre utmåling av bydelens tjenester ved å skille forvaltning fra driftsoppgaver Sørge for at bydelens befolkning får behandlet sine søknader om behov for tjenester raskt og forvaltningsmessig korrekt Fortløpende vurdere og fange opp befolkningens behov for omsorgstjenester Gjøre vedtak om oppholdsbetaling/egenbetaling/vederlag for tjenester det kan kreves betaling for Inngå kontrakter om kjøp og salg av tjenester innenfor ansvarsområdet. Følge opp og kontrollere kvaliteten av de tjenester som kjøpes Løpende formidling og informasjon til bydelens ledelse om behovsdekning og utfordringer i tjenesteproduksjonen Koordinere tjenestene til personer med behov for langvarige og sammensatte tjenester Hjemmetjenesten skal gi bydelens befolkning nødvendig bistand i form av praktisk hjelp og sykepleie i hjemmet, etter vedtak. Tjenestene er praktisk bistand, hjemmesykepleie og brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Tjenestene er hjemlet i Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. Avdeling for bo- og dagtilbud yter pleie- og omsorgstjenester basert på vedtak til enkeltpersoner i deres egne hjem. Videre drifter enheten boligavlastning, barnebolig, samt dagtilbud på Haugenstua dagsenter, Stigenga dagsenter og i Vestlisvingen 196. Målgruppen er personer med langvarige og sammensatte behov, i hovedsak personer med fysiske funksjonshemminger, utviklingshemming, multifunksjonshemming og autisme. Målgruppen i dagtilbudet i Vestlisvingen 196 er eldre med demens. De fleste har et omfattende hjelpebehov, og hovedvekten av tjenestemottakerne bor samlokalisert i nær tilknytning til enhetens personalbaser. Bydelens bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger var organisatorisk tilknyttet avdelingen inntil avvikling høsten Avdeling for helse ved seksjon psykisk helse yter pleie og omsorgstjenester til personer med psykiske lidelser, som er bosatt i bydelens samlokaliserte bolig. Psykisk helsearbeid omfatter utover tiltak rettet inn mot familier og enkeltpersoner, også forebygging av psykiske problemer samt opplysningsarbeid for å motvirke stigmatisering og diskriminering. 29

217 Årsberetning for Bydel Stovner for Hovedmål Tjenestene innen funksjonsområde 3 har følgende hovedmål: Tilby sykehjemsplasser til personer som er i behov av slik plass, herunder dekke behov for korttidsplasser og rullerende opphold i sykehjem Bosetting av funksjonshemmede skape handlingsrom for økende behov Ha kontroll med utviklingen når det gjelder TT-kjøring Seniorveileder: Oppsøkende tjeneste til eldre som ikke har kommunale pleie- og omsorgstjenester Hjelpemiddelformidling og håndtering Hjemmetjenesten skal bidra til at hver enkelt bruker og deres pårørende opplever en god og trygg tjeneste slik at den enkelte kan bo så lenge det er mulig i eget hjem. Tjenestens visjon er å være en tjeneste å stole på. Arbeid med utvikling og aktiv bruk av kvalitetssystem for bydelen og implementering av systemet Kvalitetslosen Tjenestetilbudet skal være differensierte og fleksible, med vekt på brukermedvirkning, forutsigbarhet og individuell tilpasning. Tjenestene skal samordnes, og i samarbeid med øvrige tjenester utvikle tiltak og styrke tverrfaglig og individuell kompetanse rettet mot målgruppene. Avlastnings- og barneboligen skal legge vekt på en trygg og forutsigbar hverdag i nært samarbeid med barnas foreldre og øvrige omsorgspersoner Situasjonsbeskrivelse Sykehjemsplasser Ved inngangen til 2014 var bruk av langtidsplasser i sykehjem stort sett i henhold til måltallet. Bruk av korttidsplasser utover det som var bestilt var høyere enn måltallet. Bruk av antall sykehjemsplasser sank fram til sommeren, for så å øke fram mot årsskiftet. Ved utgangen av 2014 er det langtidsplasser og da særlig plasser på skjermet avdeling og spesialplasser som ligger over måltallet. Antall korttidsplasser er nå i henhold til måltall og bestilling. Måltallet for langtidsplasser er økt i budsjettet for Det har også i 2014 vært mange yngre med kognitiv svikt og demens som har vært i behov av plass på institusjon. Bydelen har i løpet av 2014 etablert et demensteam, samt videreført et eget ernæringstilbud i helgene. Bydelen var i 2014 valgt ut til å delta i et arbeid i regi av byrådsavdelingen for å etablere egne boliger med døgnbemanning for denne gruppen. Arbeidet videreføres i Bydelen har også satt av midler til å styrke bruken av velferdsteknologi slik at flere i denne gruppen kan bo lenger hjemme. Liggetiden på sykehus blir stadig kortere og behovet for økt rullering av korttidsplasser øker. Dette er utfordrende særlig der det er behov for lengre rehabilitering. I perioder er det behov for kjøp av flere korttidsplasser enn det som er bestilt. Med mål om å sikre tidlig tiltak og redusere/ utsette behov for heldøgnsomsorg, startet bydelen opp med mestringsteam/hverdagsrehabilitering som et pilotprosjekt i november Pilotarbeidet vil fortsette utover i Av bydelens korttidsplasser benyttes 4-6 plasser til rullerende opphold for hjemmeboende. Boliger til funksjonshemmede Det har ikke vært noen økning i kjøpsplasser i Økt behov i 2014 har vært fanget opp av bydelens egne boliger og dagsenter. Arbeidet med å avvikle salg av plasser til andre bydeler for 30

218 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 å kunne møte eget behov har resultert i at det er tatt i bruk to boliger til bydelens egne brukere. Denne avviklingen skjer i nært samarbeid med brukerne og bydelene som kjøper bo- og omsorgstilbudene. Årlig kartlegging viser at antall funksjonshemmede fortsatt er økende. Videre registreres at den enkeltes behov for tjenester er økende og utfordringene mer sammensatt og omfatter ofte hele familier Fagteam for barn som bl.a. behandler alle henvendelser om ansvarsgrupper, individuelle planer og koordinatorer fungerer bra og har felles møter med Grorud DPS en gang i måneden. Utgiftene til kjøp av plasser utenfor egen bydel er redusert med 1 % i henhold til budsjett og årsplan for TT kjøring Bydelen har fortsatt stor pågang av søknader om TT-kort. I 2014 var antall nye søknader 191 noe som har vært en svak nedgang siden Andel søknader som får avslag har de senere år variert mellom 30 og 44%. De fleste avslagene er knyttet til ordinære TT-søknader, men gjennomgangen av eldre vedtak som skal revurderes har avdekket at enkelte ikke har hatt behov for TT i det hele tatt, mens andre har fått omgjort vedtak fra spesialtransport til ordinær transport. Antall klager som ble oversendt klagenemda for transportsaker var i stykker hvorav 5 ble omgjort av nemda. Seniorveiledertjenesten Funksjon som seniorveileder er lagt til forvaltningseksjonen. I 2014 har alle over 77 år som ikke mottar tjenester fra bydelen har fått tilbud om besøk av seniorveiledertjenesten. Bydelen har valgt ikke å gå videre med de om er yngre da erfaring viser at behovet er forholdsvis lite. «Nye» 77 åringer vil fortsatt få tilbud om besøk fra seniorveiledertjenesten. Seniorveiledertjenesten har også ansvar for tiltaket «Balansekunst» som er aktivisering og treningstilbud til hjemmeboende eldre med falltendens. Det er gjennomført 6 kurs med til sammen 79 deltagere. Tiltaket vil videreføres i 2015 som en del av tjenesten hjemme rehabilitering/hverdagsrehabilitering. Seniorveiledertjenesten samhandler tett med mestringsteam. Ressursbruken knyttet til fysio- og ergoterapitjenester til voksne er gjennomgått. Resultatet viser at det på sikt må tilføres ressurser innen disse fagfeltene. Samhandlingsreformen Antall pasienter som er meldt utskrivningsklare har variert mellom 20 og 40 i uka. Stadig flere meldes med behov for videre opphold i institusjon etter utskrivning fra sykehus. Dette medførte et økt antall overliggerdøgn gjennom hele året. Budsjettet for å møte dette er økt i Pasientflyten følges opp ved besøk på sykehuset flere ganger pr uke for raskest mulig å kunne planlegge tiltak etter utskrivning. På bakgrunn av raskere utskrivninger enn tidligere og mer pleiekrevende pasienter er det etablert egne fagutviklingssykepleiere i hjemmetjenesten. Det har vært et godt og tett samarbeid mellom bydelene Alna, Grorud og Stovner både når det gjelder ideer og deltakelse til egne forbedringer, til felles prosjekter og i forkant av møter med Ahus. Bydelen har i 2014 også hatt utskrivningsklare pasienter liggende på Diakonhjemmet og Lovisenberg sykehus. Erfaringen er at «utskrivningspolitikken» ikke skiller seg fra den ved Ahus. Avstanden til sykehusene er en utfordring knyttet til besøk og vurderinger i forkant av utskrivninger. Hjemmetjenesten Det har vært utfordrende å rekruttere gode sykepleiere i Det har mesteparten av året vært 1-2 stillinger vakant for sykepleiere. I tillegg har man ikke klart å rekruttere fagfolk til alle helgestillingene. Rekrutteringsarbeid og oppfølging av nyansatte prioriteres høyt. Til tross for fagfolk i stillingene er ikke kompetansen alltid i samsvar med de nye krav som kreves på 31

219 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 bakgrunn av de erfaringer samhandlingsreformen har gitt med raskere utskrivelser, mer pleiekrevende brukere og nye oppgaver. Resultatet av brukerundersøkelsen i hjemmetjenesten for 2014 viser noe lavere score enn tidligere. Dog er det en forbedring på områder som tidligere scoret svært lavt. Tiltaksplaner på utvalgte områder vil bli utarbeidet. Bydelen gikk over til ny smarttelefoner i hjemmetjenesten for alle fast ansatte i Til ekstravakter og vikarer benyttes fortsatt de tidligere håndterminalene (PDA). Brukervalg for praktisk bistand og hjemmesykepleie er godt kjent og benyttes av brukerne. Både for hjemmesykepleie og praktisk bistand er antall som velger privat leverandør økt i Reduksjon i antall stillinger i praktisk bistand er derfor gjennomført uten konsekvenser for ansatte eller brukere. Antall som har valgt privat leverandør av hjemmesykepleie er fortsatt lavt, ca. 25 personer. Det har også i 2014 vært et betydelig merforbruk i hjemmetjenesten. Tidlig på året var det ikke overensstemmelse mellom vedtaksmengde og tilgjengelige ressurser. Avdelingen har satt i gang tiltak slik det ikke leies inn ekstravakter utover budsjett. Merforbruket skyldes i tillegg økt bruk av overtid, ferievikarer og økt korttidssykefravær i perioder. Hjelpemidler og hjelpemiddelformidling Bydelen opplever at det fortsatt er utfordringer med sentralens tilgjengelighet og at samhandlingen har forbedringspotensial. Dette medfører i flere tilfeller at personer blir liggende på korttidsplass på sykehjem lenger enn nødvendig i påvente av nødvendige hjelpemidler. Almas hus på Aker samhandlingsarena er et godt tiltak, og er benyttet av bydelens demenskoordinator, demensteam og i forbindelse med bydelens egen pårørendeskole. Brukere og pårørende kan her få vist de ulike mulighetene som kan gjøre det lettere å bo hjemme. Bydelen har i tillegg startet utprøving av velferdstiltak til personer med kognitiv svikt med GPS og et hjelpemiddel for medisinering. Boliger til funksjonshemmede Kartlegging viser at antall funksjonshemmede er svakt økende, den enkeltes behov for tjenester er økende og utfordringene mer sammensatt. Det har vært få søknader om samlokaliserte leiligheter/kommunale leiligheter fra personer i målgruppen i Bydelen har klart å etablere nye søkere i egne tiltak. Det har i flere år vært arbeidet med å skaffe nye arealer til en av bydelens omsorgsboliger for personer med utviklingshemming. Leilighetene sto ferdig i 2014 i ombygde, tilpassete og tidsriktige lokaler. Dagtilbud Bydelen driver dagsenter for personer med fysiske funksjonshemminger i lokaler ved omsorgsboligene på Stigenga, og dagsenter for personer med utviklingshemming på Haugenstua dagsenter. Tilbudet på Haugenstua er utvidet med en gruppe som tar på seg forefallende arbeid særlig når det gjelder forskjønning av utemiljø. Gruppen er lokalisert i en av bydelens kommunale boliger. Samlet for de to dagsenterne gir bydelen dagtilbud til ca 58 brukere fordelt på 50 plasser. Haugenstua dagsenter har i 2014 gitt etter skoletidtilbud for 5 ungdommer i videregående skole. Behovet for dagsenterplasser til utviklingshemmede er økende 32

220 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Dagaktivitetstilbud til demente Bydelen har eget tilbud til eldre med kognitiv svikt og demens. Dette som et tilbud om avlastning til familien og for å gjøre det mulig for dem som ved hjelp av slikt tilbud kan bo lenger i egen bolig. Hovedfokus for tilbudet er aktivisering, sosial kontakt og ernæring. Dagtilbud har 10 plasser. Tilbudet drives med redusert drift i helgene. Avlastnings- og barnebolig Omfanget av tilbudet for barn med atferdsutfordringer har i inneværende år vært stabilt og dekker stort sett behovet. Det er nå 6 plasser fordelt på 3 barneboligplasser og 3 avlastningsplasser. Flere av plassene benyttes til barn plassert av bydelens barnevernstjeneste. Bydelen har ikke klart å etablere et samlokalisert avlastningstilbud til barn med multifunksjonshemming i 2014, og arbeidet vil videreføres med utredning om mulig samarbeid på tvers av bydelsgrenser. Bydelen har i 2014 etablert et ROP team i samarbeid med Nav sosialtjeneste. Teamet har en tett oppfølging av mennesker med psykiske lidelser og samtidig rusavhengighet som det ordinære behandlingsapparatet ikke når. Det er etablert et tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten rundt brukerne. Avdeling for helse driver samlokaliserte omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser, og dobbeltdiagnose rus og psykiatri. Omsorgsboligen er døgnbemannet. Omsorgsboligen har omgjort en av fellesstuene til leilighet og i tillegg utvidet tjenestestedet med å yte tjenester til 4 personer bosatt utenfor omsorgsboligen. Omsorgsboligen markerte i års jubileum hvor både beboere, ansatte og politikere var tilstede. Bydelen har i 2014 gjennomført og avsluttet prosjekt; tverrfaglighet i oppfølgingstjenesten som har vært et prosjekt i regi av BOSO. Sluttrapport er skrevet. Bydelen har i samarbeid med Ahus og bydelene Grorud og Alna etablert et samhandlingsteam. Målsetting for samhandlingsteamet er å komme frem til en omforent løsning i saker hvor det ordinære samarbeidet gjennom individuell plan og ansvarsgrupper ikke har gitt tilstrekkelige løsninger. Bydelen har også i 2014 arrangert temakvelder åpent for brukere, pårørende og ansatte i samarbeid med Ahus, bydel Grorud og lokallaget Mental Helse. Temaene har vært: selvmord og alkoholavhengighet. Bydelen rapporterer årlig på tiltak og måloppnåelse innen psykisk helsehjelp. 33

221 Årsberetning for Bydel Stovner for Hovedoversikt økonomi FO3 netto driftsutgifter Oppr. Budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Avvik reg.bud/regnskap 2014 Netto driftsutgifter pr. KOSTRA-funksjon Regnskap 2013 Regnskap Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser Helse- og omsorgstj. i institusjon Helse- og omsorgstj. til hjemmeboende Institusjonslokaler Transport (ordninger) for funksjonshemmede Sum netto utgifter *) Bydelens vurderinger: Funksjonsområde 3 Pleie og omsorg har et mindreforbruk på 3,5 mill. kroner. Mindreforbruket på kostrafunksjon 253 Helse- og omsorgstjeneste i institusjon på 5,4 mill. kroner skyldes hovedsakelig merinntekt knyttet til avsetning for særlig kostnadskrevende tjenester i Merforbruk på kostrafunksjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende skyldes merforbruk lønn knyttet til hjemmetjenester på 2,4 mill.kroner Måltall og nøkkeltall for tjenesteproduksjon Obligatoriske måltall for funksjonsområde 3 - Pleie og omsorg Andel av bydelenes årsverk i pleie og omsorg med relevant fagutdanning Brukertilfredshet i hjemmetjenesten - andel fornøyde brukere hjemmesykepleie Brukertilfredshet i hjemmetjenesten - andel fornøyde brukere praktisk bistand Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall 2014 Resultat 2014 Avvik resultat - måltall 79 % 79 % 80 % 85 5 % 83 % Ikke 80 % 79 % -1 % 78 % gjennomført 80 % 76 % -4 % Bydelens vurderinger: Ansatte i praktisk bistand utfører kun oppgaver knyttet til rengjøring og handling. Det utføres ikke enklere stell e.l. Kompetansen er derfor endret, noe som gjenspeiler seg i brukerundersøkelsen. Andel årsverk: Alle stillinger hvor det ikke er krav om fagutdanning er tatt med. De er medregnet i resultatet og teller som årsverk uten fagutdanning. 34

222 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Nøkkeltall for FO3 - Pleie- og omsorg (EST) Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Andel personer 80+ pr ,9 3,0 3,1 3,1 Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger 1) Netto driftsutgifter pr. mottaker av pleie- og omsorgstjenester 1) Netto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker 1) Andel egne innbyggere 80 år og over som mottar hjemmetjenester 2) 31,8 32,6 31,3 31,4 Andel egne innbyggere 66 år og under som mottar hjemmetjenester 2) 1,3 1,5 1,0 1,4 Andel egne innbyggere år som mottar hjemmetjenester 2) 7,1 7,3 7,2 6,8 Andel egne innbyggere år som mottar hjemmetjenester 2) 28,6 29,7 28,8 28,0 Andel egne innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester 2) 53,4 50,0 44,4 50,0 Andel egne innbyggere 80 år og over som bor i institusjon 3) 14,3 13,4 11,9 12,1 Andel egne innbyggere år som bor i institusjon 3) 1,6 1,6 2,2 2,1 Andel egne innbyggere år som bor i institusjon 3) 10,6 10,2 9,6 9,0 Andel egne innbyggere 90 år og over som bor i institusjon 3) 39,2 33,1 23,8 28,7 Andel sykehjemsbeboere på tidsbegrenset opphold 4) 17,1 18,3 18,9 14,1 1) Netto driftsutgifter, kommuneregnskapet, Rapporteres kun kun ved årsslutt pr ) Praktisk bistand og hjemmesykepleie (jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 første ledd nr. 6)Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor kategorien psykisk helsearbeid.i henhold til loven omfatter praktisk bistand: Hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder ) y j miljøarbeid,, j opplæring g i dagliglivets gjøremål, g boveiledning g og brukerstyrst j personlig assistent. helse- og omsorgstjenester 3-2 første ledd nr. 6, dvs boformer der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon. 4) Sykehjem, hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunenene 35

223 Årsberetning for Bydel Stovner for FUNKSJONSOMRÅDE 4: ØKONOMISK SOSIALHJELP OG KVALIFISERINGSPROGRAM Ansvarsområde Sosialtjenestens ansvarsområde når det gjelder sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet er regulert av Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, med tilhørende forskrifter. Sosialtjenesten skal arbeide for å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte og bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Sosialtjenesten skal bistå den enkelte med råd og veiledning, praktisk bistand og boligtiltak og økonomisk sosialhjelp. Hjelpen skal medvirke til at den enkelte i størst mulig grad blir selvhjulpen. Sosialtjenestens oppgaver knyttet til sosialhjelp og kvalifiseringsprogram innebærer: Opplysning, råd og veiledning tilpasset den enkeltes behov for å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon; herunder bistand og krav til å øke sine inntekter ved å utnytte arbeidsrettede tiltak og tilgjengelige stønadsordninger, bistand til søknad og utredning med tanke på statlige ytelser Forvaltning av sosialhjelp ut fra lovens intensjon om raskest mulig selvhjulpenhet Gjennomføre kvalifiseringsprogram med arbeidsrettede tiltak for sosialhjelpsmottakere som trenger tett, individuell oppfølging for å komme i arbeid Hovedmål Gjøre flere i stand til å klare seg selv. Tilby gode kvalifiseringsprogram og introduksjonsprogram med særlig vekt på yrkesrettet norskopplæring. Samarbeide med Nav stat om riktige tiltak til brukernes beste. Implementere innhold i tiltaksplan for sosialtjenesten med særlig vekt på saksbehandlingstid for sosialhjelp og planmessig oppfølging av klientporteføljene i oppfølgingsseksjonen. Sørge for at kommunale veiledere i publikumsmottaket iverksetter de statlige arbeidsrettede tiltakene på nye brukere Situasjonsbeskrivelse Bydel Stovner har hatt en økning i sosialhjelpsutbetalinger i Økningen skyldes i hovedsak antall klienter som mottar sosialhjelp pr mnd, og i mindre grad en økning i akkumulert antall klienter pr år. Dette har sammenheng med stønadsperiodens lengde, som i gjennomsnitt er 5,9 måneder, som i En stor andel av stønadsmottakerne er barnefamilier (39%), av disse har 40% tre barn eller flere. Det er registrert 76 barnefamilier med fire barn eller flere som har mottatt sosialhjelp i Dette utgjør 16 % av barnefamiliene. Svært mange stønadsmottakere står langt fra arbeidslivet, med språkutfordringer, manglende utdanning og arbeidserfaring, og helseproblematikk. 36

224 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Sosialtjenesten har hatt et flerårig prosjekt familielos, som har gitt viktige erfaringer og kompetanse i arbeidet med velferdsavhengige, barnerike familier. En ser at denne gruppa har langt fram til arbeidslivet, og at det er svært viktig å styrke foreldrerollen med tanke på barnas situasjon. Det er gjort positive erfaringer med gruppebasert rådgivning, som blir videreført i Sosialtjenestens tiltak for helse/arbeidsavklaring gir resultater ved at flere stønadsmottakere får utredet sin situasjon og oppnår trygderettigheter. Dette er personer som har mottatt sosialhjelp i svært lang tid. Av 46 avsluttede saker fra juli 2013 har 31 fått AAP og fire har fått uførepensjon, dvs. 76 % har fått innfridd trygderettigheter. Sosialtjenestens oppfølgingsseksjon har i 2014 målgruppeorganisert oppfølging av langtidsklienter med saksbehandlerteam for familier, enslige, unge og rus/psyk/eldre. Dette bidrar til å avgrense problematikk og samarbeidspartnere, og styrker det interne samarbeidet mellom de ulike tiltak og seksjoner internt i Nav-kontoret. Det har vært gjennomført en egen satsing for søknad om skattereduksjon for personer med trygdeytelser og lav skatteevne. Publikumsmottaket har gjennomført tiltak for å sikre at de kommunale veilederne kan iverksette statlige arbeidsrettede tiltak for nye sosialhjelpsmottakere hvor dette er aktuelt. Ungdom som henvender seg for å søke sosialhjelp får rask avklaring og arbeidsrettet bistand ved eget ungdomsmottak på Fossum aktivitetshus. Det er svært omfattende saksbehandling av klientsaker som omfatter barnefamilier, disse er preget av hyppige endringer i inntektsforhold/stønadsbehov. Det har ikke lyktes å øke andel søknader behandlet innen 14 dager. I 2015 vil det bli gjennomført utprøving av metoden tjenestedesign for saksbehandlere med store klientporteføljer, samt opprettelse av en controllerstilling i sosialhjelpsforvaltningen. Dette for å effektivisere saksbehandling og stønadskontroll. Kvalifiseringstiltak Nav sosialtjenesten har til enhver tid om lag 200 deltakere i kvalifiseringsprogrammet, introduksjonsprogram for flyktninger og Jobbsjansen. Det har vært arbeidet systematisk med å målrette inntaket til kvalifiseringsprogrammet, da erfaringene har vist at en god del brukere ikke er i stand til å nyttiggjøre seg tiltaket. I alt 85 nye deltakere er tatt inn i programmet gjennom året, 47 deltakere har fullført program. Av disse har 30 % kommet i arbeid/utdanning, 7 % har fått AAP og 17 % er under videre utredning for AAP. Dette er en forbedring av resultatet sammenlignet med Introduksjonsprogrammet har hatt overgang til arbeid/utdanning for 55 % av deltakerne som har gjennomført program i 201, noe som tilsvarer nasjonalt måltall.jobbsjansen har hatt overgang til arbeid/utdanning for 73% av dem som har avsluttet program. Jobbsjansen er rettet mot ungdom og kvinner innvandrere som står langt fra det ordinære arbeidsmarkedet. Kvalifiseringsvirksomheten har utviklet kvalitativt gode oppfølgingstiltak for programdeltakere, med base på Fossum aktivitetshus. Her gjennomføres yrkesrettet norskundervisning, ungdomsmottak, gruppebasert virksomhet for deltakere i alle program, samt aktiviseringstiltak ved BydelsRusken. Tjenesten har norsklærere i bedrift for deltakerne, i samarbeid med de øvrige Groruddalsbydelene. Det utvikles lokal kompetanse i markedsarbeid og karriereveiledning. Det er svært viktig å ha metoder og møteplasser hvor deltakere kan gis en tettere oppfølging, med basis i godt kjennskap til og samarbeid med den enkelte, for å aktivisere deres ressurser. Deltakere i arbeidspraksis gis oppfølging og norskopplæring i bedrift, med ordinært arbeid som tydelig målsetning. I 2014 har 158 ungdommer vært i ungdomsmottaket på Fossum aktivitetshus. Disse får bistand til jobbsøk eller kanaliseres til aktuelt program. Jobbsøk blir forsterket med eget kurstilbud fra

225 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Oslo VO tilbyr norskopplæring for bydelens beboere i regi av Norskoffensiven i Groruddalen. Pr deltok 58 elever. Omkring 60% av elevene er tilknyttet sosialtjenesten, som oppretter klassene og følger opp inn- og utmeldinger fra undervisningen. På denne måten kan tiltaket utnyttes best mulig for aktivisering av sosialhjelpsmottakere som har brukt opp andre rettigheter til norskopplæring Hovedoversikt økonomi FO4 netto driftsutgifter Oppr. Budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Avvik reg.bud/regnskap 2014 Netto driftsutgifter pr. KOSTRA-funkjon Regnskap 2013 Regnskap Kvalifiseringsordn Økonomisk sosialhjelp Sum FO4 *) Bydelens vurderinger: Funksjonsområde 4 Økonomisk sosialhjelp og KVP har et merforbruk på 4,5 mill. kroner. Funksjon 276 Kvalifiseringsordningen har et mindreforbruk på 0,4 mill. kroner i Kostrafunksjon 281 Økonomisk sosialhjelp har et merforbruk på 5 mill. kroner Måltall i forhold til sosialhjelp økonomisk og sosial trygghet Antall sosialhjelpsmottakere (KOSTRA bydel nivå 3) Antall deltakere i introduksjonsordningen (årsstatistikk) 48 Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet (Qustback) 121 Utbetalt sosialhjelp (funksjon 281 brutto utgift i kr.) Utbetalt introduksjonslønn (funksjon 275 art 1089 i 1000 kr.) Utbetalt kvalifiseringsstønad (funksjon 276 art 1089 i 1000 kr.) Bydelens vurderinger Bydelen har hatt en økning av antall sosialhjelpsmottakere fra i 2013 til i Gjennomsnittlig antall stønadsmottakere har økt fra 482 pr mnd i 2013 til 507 pr mnd i Det var en nedgang i antall stønadsmottakere i andre tertial og en økning i tredje tertial, slik at antall stønadsmottakere mot slutten av året lå høyt. Gjennomsnittlig stønadsnivå har økt noe fra Bydelen har hatt gjennomsnittlig 107 deltakere i kvalifiseringsprogram mnd i 2014, antall deltakere tilsvarer måltall 121 mot slutten av året. Alle som har rett og plikt til introduksjonsprogram får tilbud om dette. Se nærmere beskrivelse under

226 Årsberetning for Bydel Stovner for RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL Bydelen har utarbeidet risikoanalyser på beredskapsområdet og ny beredskapsplan etter mal fra Beredskapsetaten. Kvalitetssystemet er gjennomgått og oppdatert, og det er laget ny og helhetlig modell for organisering av kvalitetsarbeidet i bydelen. Anskaffelser Bydelen arbeider kontinuerlig med å forbedre den langsiktige planleggingen av de ulike anskaffelsene. Det er utarbeidet langsiktige prognoser over utviklingen av fremtidig tjenestebehov, disse anvendes ved planlegging av større anskaffelser i henhold til bydelens behov. Bydelen har utfordringer knyttet til å følge opp inngåtte kontrakter. Bydelen har i 2014 videreført anskaffelsesfaglig forum sammen med bydelene Alna og Grorud, hvor målet er å bli bedre på anskaffelser av myke tjenester og kontraktsoppfølgingen av disse, i tillegg til rett pris for rett tjeneste. Bydelen gjennomgikk i 2014 revidert lokal tiltaksplan for anskaffelser som ble utarbeidet jf. rundskriv 26/2010 «konsernovergripende strategi for Oslo kommunes anskaffelser. I tillegg har det vært fokus på små anskaffelser under økonomisk internkontroll, se avsnitt under. Internkontroll Bydelen har i flere år hatt ekstra fokus på internkontroll og har siden 2008 gjennomført løpende risikovurderinger innenfor ulike områder og tjenester. Tjenestestedenes bruk av kostra-funksjoner og mva-koder i regnskapet er kontrollert kvartalsvis. Det er utført månedlige kontroller av mva i forhold til foreldelsesfristene. Resultatet av årets kontroller viser enkelte avvik i forhold til bruk av mva koder. Avvik på kostra-funksjoner og mva har blitt løpende korrigert i regnskapet. Videre er det gjennomført internkontroll av delegerte fullmakter og faktisk bruk av Master Card fra Danske Bank, for å kontrollere at kredittkort ikke blir benyttet til andre formål enn delegasjonsfullmaktene tilsier. I 2014 har bydelen hatt stor fokus på økonomisk internkontroll. Formålet med internkontrollen har vært å sikre at ansatte og ledere forholder seg til lover og forskrifter når det gjelder kontanthåndtering, beboerregnskap, klientutbetalinger og anskaffelser. I tillegg skal internkontrollen sikre at det er god arbeidsdeling i de daglige rutinene for å forebygge feil, mangler og mulighet for misligheter. Utvalget har vært alle avdelinger i Bydel Stovner, som på en eller annen måte håndterer kontanter. Det er gjennomført intervju med nøkkelpersoner ute på avdelingene i tillegg til at bydelen har gjennomført stikkprøvekontroller i bydelens regnskap. I 2014 har bydelen kontrollert disponering av klientmidler tilhørende tjenestemottaker utenfor institusjon, gjennomgått bydelens rutiner rundt salg av reisevaksiner og besøkt avdeling for sosiale tjenester Nav. Eventuelle funn er gjennomgått og korrigert fortløpende. Internkontrollen videreføres til 2015 hvor nye avdelinger og tjenestesteder skal gjennomgås. 39

227 4 SÆRSKILT RAPPORTERING Årsberetning for Bydel Stovner for TILTAK FOR FORBEDRET SERVICE OVERFOR BRUKERNE Barnehageseksjonen har gjennom brukerundersøkelser gått spesielt inn i samarbeid med foresatte. Barnehageenheten har et tett samarbeid fellesforeldreutvalg for barnehager Tjenestetilbudet til brukerne i avdeling for bo- og dagtilbud foregår i hovedsak i den enkeltes leilighet. Tilgjengelighet på telefon vil ikke alltid kunne ivaretas. Dette søkes løst ved bruk av telefonsvarer eller viderekobling til mobiltelefon. Dagtilbudene kan nås på telefon mellom 8 og Det er lagt til rette for bruk av e-post som kommunikasjonsmiddel. Ledere og tjenesteansvarlige kan nås på egne e-postadresser. Bruk av e-post til henvendelser og kommunikasjon mellom pårørende og tjenesten er sterkt økende. Helsestasjon har i 2014 utvidet åpningstid ved helsestasjon for ungdom med 2 timer pr. uke på kveldstid, etter ønske fra ungdommene. Frisklivs og mestringssenteret har igangsatt et åpent tilbud om trening for befolkningen 2 ganger pr uke. Omsorgsboligen for personer med psykiske lidelser fikk i 2014 midler til å etablere et trimrom for beboerne. Arbeidet er igangsatt i samarbeid med beboere og frisklivs og mestringssenteret. Ungdom om mottar ettervern gjennom barneverntjenesten ble i 2014 gitt anledning til å svare på en spørreundersøkelse. Dette var en byomfattende undersøkelse, organisert av barne- og familieetaten. Svarprosenten ble dessverre kun på 11 %, men resultatene vil likevel benyttes om indikator for å bedre oppfølgingen som gis. I Nav sosialtjenesten er 74% av søknader om sosialhjelp behandlet innen 14 dager i 2014, obligatorisk måltall er 95%. Ved behov for innhenting av ytterligere dokumentasjon til søknader, eller når saksbehandlingsfrist ikke kan overholdes sendes det ut forvaltningsmeldinger med hjemmel i forvaltningsloven. Det arbeides kontinuerlig med effektivisering av saksbehandling og rutiner for å oppnå måltall. Sosialtjenesten fører ukentlige restanselister for oppfølging av produksjonen. Bydelen vil i 2015 prøve ut metoden tjenestedesign for å effektivisere håndtering av store klientporteføljer med omfattende saksbehandling. Tiltakene som ble innført i 2013 med bedre bemanning av kontaktpunktet for hjemmetjenesten har medført bedre resultater i brukerundersøkelsen for Avdelingen vil fortsette med målrettet informasjon for å styre henvendelser slik at publikum får svar på telefon. Saksbehandlingstid I pleie- og omsorgstjenestene følges de veiledende fristene i Forvaltningsloven. Saksbehandlingstiden for hjemmesykepleie var i ,8 dager, mot 2,1 dager i Tjenestene settes i gang når det er nødvendig, uavhengig av saksbehandlingstid. For praktisk bistand er saksbehandlingstiden redusert fra 20,3 dager i 2013 til 17,3 i Bystyrets vedtak om revurdering av alle vedtak hver 6. måned overholdes ikke innen tjenester til funksjonshemmede som er stabile og har hatt samme vedtak over år. Her opereres det med en frist i bydelen på 12 måneder. Dette skjer i samarbeid med bruker og pårørende. 40

228 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Det har i 2014 vært satt inn ekstra ressurser knyttet til saksbehandlings- og klagebehandlingstiden for TT-transport. Både saksbehandling og tiden for klagebehandling er vesentlig redusert i Barneverntjenesten jobber kontinuerlig med å overholde de fastsatte fristene for saksbehandling. Alle mottatte meldinger er behandlet innen frist. Når det gjelder undersøkelser, er målet at alle undersøkelser konkluderes innen tidsfristen på tre eller seks måneder. I 2014 ble resultatet 99 %, og det jobbes mot full måloppnåelse selv om det kan være vanskelig å nå dette på grunn av for eksempel tekniske problemer eller sykdom. Når det gjelder tiltaks- og omsorgsplaner, viste resultatet fra 2013 til 2014 en forbedring. De aller fleste barn har de planene som er påkrevd, og det jobbes for at alle barn skal ha dette til enhver tid. 4.2 HANDLINGSPLAN FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Bydelens handlingsplan ble rullert i 2013, og gjelder for perioden Planen ble utarbeidet i samarbeid med brukerrepresentant fra bydelens råd for funksjonshemmede. Tabell 4.2. Handlingsplan for mennesker med funksjonshemming. Områder fra handlingsplanen Har virksomheten utarbeidet handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser? Er det utarbeidet konkrete tiltak på handlingsplanens satsingsområder? 1) Ja/nei JA JA Tiltak gjennomført i 2014 XXX 1. Styrke støttekontaktordningen gjennom forsøk med aktivitetsgruppe 2. Iverksette 2-årig prosjekt for veiledning i hjemmet til familier som har særskilte behov 3. Aktivt gjøre bruk av boligpolitiske virkemidler som lån og tilskudd 4. Kartlegge boligbehov og utrede behov for etablering av nye/endrede botilbud 41

229 Årsberetning for Bydel Stovner for TILTAK/ AKTIVITETER I TRÅD MED OSLO KOMMUNES FOLKEHELSEPLAN Ansvarlig kommunal instans Ahus v/ DPS BSR avdeling helse Groruddalen BSR avdeling helse BSR avdeling forvaltning og hjemmetjenester BSR avdeling helse BSR avdeling helse BSR internt, fastleger, frivillige organisasjoner, Ahus Avdeling helse Tilbud til befolkningen Ahus, Bydel Grorud, Bydel Alna BSR avd forvaltning Condis treningssenter BSR friskliv og Frivillige mestring organisasjoner Finansiering Tidsrom Avsluttet Ja/Nei Samarbeidspartnere Kontaktinformasjon BSR 2014 Nei Avdeling helse BSR 2014 Nei Avdeling helse BSR + en liten egenandel for mat BSR + liten egenandel 2014 Nei 2014 Nei Alle parter 2014 Nei Oslo Idrettskrets og BSR Avdeling for forvaltning og hjemmetj. Stovner Friskliv og mestringssenter For bydel Stovner frisklivs- og mestringssenteret 2014 Nei Bydelsfysio BSR 2014 Nei Frisklivs- og mestringssenteret BSR avdeling helse Internt BSR 2014 Nei Avdeling helse BSR avd forvaltning EldresenterET, BSR 2014 Nei Frivillige BSR avdeling helse Bydel Grorud, Groruddalssatsning 2014 Nei v/ friskliv og Helseetaten i Oslo, en, bydelsfysioterapeut ene Avdeling helse BSR avdeling helse Bydelen internt GDS midler, helsedirektoratet 2014 Nei Avdeling helse Tilbud til BSR avdeling helse befolkningen BSR 2014 Nei Avdeling helse Tilbud til BSR avdeling helse befolkningen med psykiske vansker BSR 2014 Nei Avdeling helse Tilbud til BSR avdeling helse befolkningen med BSR 2014 Nei Avdeling helse psykiske vansker BSR Frivillige, Oslo Idrettskrets 2014 Nei Frivillige instruktører BSR friskliv og mestring BSR friskliv og mestring BSR fysioterapeut BSR 2014 Nei Internt i NSR BSR 2014 Nytt tilbud Tilbud til befolkningen BSR 2014 Nei BSR v/ fysioterapeut Frisklivs- og mestringssenteret Frisklivs- og mestringssenteret 4.4 LIKESTILLINGSTILTAK RETTET MOT BYENS INNBYGGERE Av deltakere som har avsluttet introduksjonsprogram i 2014 har 55% hatt overgang til arbeid/utdanning. Se nærmere beskrivelse under

230 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Tabell 4,4 Diskriminering Ja Har virksomheten en overordnet plan for tilrettelegging X av tjenestetilbud til en etnisk mangfoldig befolkning? Hvis ja, beskriv kort hvilke områder eller tjenestesektorer dette gjelder: Alle bydelens tjenesteområder Nei Har virksomheten benyttet brukerundersøkelser i x arbeidet med å tilrettelegge tjenester? Har virksomheten konsultert innvandrerorganisasjoner x e.l. i arbeidet med å tilrettelegge tjenester Har virksomheten gjennomført tiltak som gir ansatte økt x innsikt i eller opplæring om mangfoldspørsmål? Har virksomheten tilpassete og tilrettelagte x tjernestetilbud for disse gruppene? Hvis ja, gjelder dette Informasjonstiltak x (oversettelse, tolk, o.l.) Minoritetsrådgivere, x linkarbeidere o.l. Samarbeid med frivillige x aktører Tilpasninger til brukernes tro x og livssyn Har virksomheten utviklet måter å tilrettelegge tjenester som har vært vellykket (eksempler på best practice) x Beskriv kort: minoritetsrådgiver i NAV sosial, frisklivs - og mestringssenter, ungdomstiltak for å hindre ungdom å droppe ut av skolen Andre kommentarer: Eksempel på best practice: Seminar for bydelens ansatte med Tema ære. Prosjekt familielos i Nav sosialtjenesten er et tiltak for svært barnerike innvandrerfamilier med målsetning selvforsørgelse og økt livskvalitet. Tiltaket innheholder oppfølging av enkeltfamilier og gruppebasert rådgivning, samt gjennomfører familiebaserte fritidstiltak, bomiljøtiltak, byttedager med mer. 43

231 Årsberetning for Bydel Stovner for RAPPORTERING INNEN HR-OMRÅDET OG HELSE-, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) Likestilling og mangfold i arbeidsgiverrollen Tabell deltid og fravær Heltid Deltid Midlertidig ansatte Fravær pga foreldrepermisjon Personalpolitisk tiltak Totalt i virksomheten (N) Kjønn M % K% M % K% M % K% M % K% M % K % % 85 % 22 % 78 % 21 % 79 % % 83 % 21 % 79 % 19 % 81 % Tabell 4-5-2: tilstand lønn og kjønn Kjønnsbalanse Lønnsbalanse Kategori Totalt i virksomheten Menn 2014 Kvinner 19,5 % Total 80,5 % Menn 1326 Kvinner Kvinner andel ,7 % % 2013 % 19,7 % (N) 80,3 % (kr) 1356 (kr) av menn % ,4 % Toppleders ledergruppe inkl ,8 % 81,8 % ,6 % toppleder ,5 % 87,5 % ,1 % St.k 0077 Vernepleier ,3 % 86,7 % ,0 % ,3 % 66,7 % ,0 % St.k 0106 Sosialkonsulent ,7 % 82,4 % ,3 % ,2 % 77,8 % ,2 % St.k 0058 Sykepleier ,4 % 67,6 % ,5 % ,4 % 65,6 % ,6 % Kommentar 1. Den høye kvinneandelen blant ansatte gjenspeiler tradisjonelle yrkesvalg og vises i barnehager, innenfor barnevern og pleie og omsorgssektoren 2. Lønn er i stor grad regulert gjennom kommunens lønnssystem og er ikke knyttet til kjønn. Tabell Likestillingstiltak Tilstandsanalyse Ja Nei Hvis nei, hvorfor ikke? Har virksomheten i løpet av 2014 analysert/oppdatert hvilke likestillings- og mangfoldsutfordringer den står overfor? x Kommentar: Bydel Stovner er en virksomhet med stor andel kvinnelige ansatte. En stor andel av de ansatte har minoritetsbakgrunn. Dette har betydning for strategiske valg ved rekruttering. 44

232 Tabell Likestillings og mangfoldstiltak Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Likestillings- og mangfoldstiltak 1) Bakgrunn/tilstand Mål for tiltaket Tidsplan Tiltak 1Seniortiltak fra fylte 62 år Tidlig pensjonering og overgang til AFP hos ansatte redusert Stimulere ansatte over 62 år til å stå lenger i arbeid Systematisere Tiltak 2. Utarbeidet prosedyrer som En gjennomgang av kvalitetssystem og fange opp forhindrer diskriminering og trakassering har vist manglende rutiner uønskede hendelser Tiltak 3 Norskkurs for ansatte med minoritetsbakgrunn Krav om norskkunnskaper i barnehage og innenfor pleie/ Heve norskkompetanse hos Seniortiltak videreført Status på rapporteringstidspunktet Prosedyre legges fram for AMU februar evaluere ved utgang av 2015 Tabell Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelsen Bedre kommune Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Kommentar Gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet 4,30 4,50 Svarprosent på medarbeiderundersøkelsen 71,00 % 71,00 % Svarprosent på gjennomførte medarbeidersamtaler 78,90 % 75,90 % Kommentar: Bydel Stovner har valgt ikke å gjennomføre medarbeiderundersøkelse i Erfaring viser at resultatet av undersøkelsene ikke endrer seg mye fra år til år, og tiltakene som legges frem som et resultat av undersøkelsen er ofte de samme. Arbeidsmiljøutvalget er forelagt egen sak om hvordan tidligere tiltak er videreført. 45

233 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Helse- miljø og sikkerhet (HMS), herunder sykefravær og arbeidstid Tabell HMS MÅL Ja Nei Kommentarer Er det fastsatt oppdaterte mål på HMS-området? x Bydel Stovner har fire overordnede mål. På hvilke lovområder er det fastsatt HMS-mål (arbeidsmiljø, brannsikkerhet, el-sikkerhet, produktkontroll eller ytre mål) Tjenestene har tilpassede mål for risikoområdene helse og arbeidsmiljø, sikkerhet og ytre miljø (som brann- og elsikkerhet og miljøsertifisering) i tråd med lov og forskrift. Hvis det ikke er fastsatt på disse områdene; hvorfor? Med utgangspunkt i målformuleringene, er det utarbeidet tiltaksplaner/handlingsplaner? x Tjenestetilpassede mål mangler i noen tjenester, blant annet pga organisatoriske endringer i løpet av året. Handlingsplanen er 2-delt og legges fram årlig for AMU fra avdelingene i mars/april. Er handlingsplaner/tiltaksplaner innpasset i de årlige budsjetter og økonomiplaner? x Del 1 omfatter saker som løses fortløpende internt i avdelingene. Del 2 omfatter saker/avvik som enten løses fortløpende i samarbeid med eksterne (for eksempel med byggeier) eller gjennom budsjettprosessen. Handlingsplanene legges fram for AMU i samsvar med budsjettprosessen. RISIKOVURDERINGER Er det gjennomført risikovurderinger innen HMS? x HMS rapport omfatter risikovurderinger, i hht arbeidsplassforskriften og arbeidsmiljømessige konsekvenser av budsjettprosessen ved omstillinger/endringer, på områdene helse ogarbeidsmiljø, sikkerhet og ytre miljø. Er det iverksatt tiltak for å redusere risiko? x Nye prosedyrer er utarbeidet (som forebygging og håndtering av mistanke om overgrep, oppfølging av overtallige og om røykfri arbeidstid) REVISJON Er det gjennomført internt tilsyn (systemrevisjon, x verifikasjoner) i egen virksomhet for å sikre at HMSsystemet fungerer som forutsatt? (Det spørres ikke om det har vært gjort endringer - revisjon i eget HMSsystem) ARBEIDSTID Har virksomheten rutiner og internkontroll som sikrer etterlevelse av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og som fanger opp og retter eventuelle avvik som fremkommer? (Se Rundskriv 24/2014) Har arbeidstid inngått i HMS-opplæringen i virksomheten i 2014? (Se Rundskriv 24/2014)+B16 x x Det er gjennomført internt tilsyn i sept. i 2 barnehageteam (bestående av 3 barnehager i teamet) og 1 distrikt i hjemmetjenesten, og tilsynet omfattet skader, vold, trusler og trakasseringer. Etterarbeid av tilsynet fortsetter i Sikres gjennom arbeidstidsregistrering i mintid og GAT 46

234 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Sykefravær Tabell Sykefravær Endring i %- Sykefravær i % - Gjennomsnitt pr. år poeng Menn 6,7 % 7,2 % 7,8 % 0,6 % Kvinner 10,7 % 10,5 % 10,3 % -0,2 % Totalt 10 % 9,9 % 9,9 % 0,0 % Herav barnehager Menn 12,0 % 13,5 % 1,5 % Kvinner 13,0 % 12,7 % -0,3 % Totalt barnehager 12,9 % 12,7 % -0,2 % 4.6 FORVALTNING AV KUNSTVERK I OSLO KOMMUNES VIRKSOMHETER Tabell 4.7 Kunstverk Type Antall OKK registerte kunstverk (Ref. liste) Kunstverk ikke funnet 2014, oppgi OKK.E.nr. Kunstverk stålet, oppgi OKK.E.nr. Kunstverk skadet, oppgi OKK.E.nr. Innkjøp 2014, antall uregistrerte kunstverk Maleri Grafikk Skulptur Tekstil Foto Diverse Totalt I registreringen for 2014 er en økning på 1 kunstverk som er tilført bydelen gjennom Groruddalssatsingen. Det er tatt med i tabellen over og spesifisert under. Bydel Stovner er gjennom Groruddalssatsingen tilført kunst fra kommunenes deponier, nye innkjøp og utlån: 1. Stålskog skulptur (ikke ny, men «reorganisert oppsett»), Ola Enstad, Smedstuaparken 2. Storstua på Haugenstua, Fredrik og Martin Raddum, Haugenstua brl 3. Skulptur med tre elementer (omplassert), Wenche Gulbrandsen, Karl Fossums vei Rommensletta skulpturpark: 4. Aleph, Stefanny Hillgard 5. Fugl, Nila Aas 6. Mor og barn, Annasif Døhlen 7. Fisk, Kristian Blystad (tilleggsfisk skulle utplasseres i 2014, kommer i 2015) 8. Atlantico, Arnold Haukeland 9. More Trouble In The Hen House, Michael O Donnell, opprinnelig utplassert på temporær utstillingsplass inngår fra 2014 som fast innslag i parken 10. Rød Megalitt, Geir Stormoen 11. Revemor med unge, Skule Waksvik 12. Flyt II, Gunn Harbitz 13. WE-ME (tre deler), Julia Vance, utplassert på temporær utstillingsplass i

235 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Alle kunstverk (her: skulpturer) er rehabilitert eller innkjøpt av Kulturetaten som har forvaltningsansvar for kunsten. 4.7 REKRUTTERING AV LÆRLINGER Bydelen inngikk 9 nye lærekontrakter i 2014; 5 i helsearbeiderfaget og 4 i barne- og ungdomsarbeiderfaget, hvorav en trakk seg etter inngåelse av kontrakt. I tillegg ble 1 kontrakt gjennomtatt i helsearbeiderfaget etter nedkomstpermisjon 4.8 GJELDSOFFERASSISTANSE Nav sosialtjenesten har gjeldsrådgiver som i 2014 har avsluttet 211 saker. Av disse har 42 blitt henvist til Namsmannen for å søke gjeldsordning, og 53 har blitt avsluttet med varig løsning for søker. Det er 60 saker som har blitt avsluttet med midlertidig løsning for bruker, og 47 saker som har blitt avsluttet grunnet manglende medvirkning fra bruker. De fleste sakene kommer via egen henvendelse eller via Nav. Sosialtjenesten yter videre økonomisk rådgivning på generell basis, omfattende saker henvises til gjeldsrådgiver. 4.9 SPRÅKSTIMULERENDE TILTAK FOR BARN I FØRSKOLEALDER Det har i 2014 vært stort fokus på språkmiljøet i barnehagene samt kartleggingsverktøyet TRAS. Startstreken er et korttidstilbud for 3-5 åringer uten barnehageplass. Tiltaket bidrar til at foresatte søker ordinær barnehageplass på fulltid. Bydelen driver åpen barnehage 3 dager i uken. Begge disse tiltak har stort fokus på språk og språkstimulering. Bydelen har påbegynt et arbeid hvor det ses på organisering av språkpedagoger og 2-språklige assistenter VIKARBRUK I BARNEHAGE Bydel Stovners barnehager er delt inn i 7 team med 2-3 barnehager i hvert team. Ved sykefravær gjøres en vurdering av styrer om det er bruk for vikar, og dekningen av ansatte pr barn vurderes innen teamet i henhold til bemanningsnormen (antall ansatte opp mot antall barn til stede i barnehagen) NORSKOPPLÆRING FOR ANSATTE I BARNEHAGENE Barnehageseksjonen gjennomførte norskkurs for ansatte våren og høsten Tilbudet ble gitt i form av undervisning av lærer innleid fra Oslo voksenopplæring Skullerud fire skoletimer i uka over 20 uker. Det ble benyttet læremidler fra CyberBook med både bruka av lærebok og nettbaserte verktøy. De ansatte måtte jobbe hjemme mellom hver undervisningsdag. 48

236 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Antall ansatte med mangelfulle norskkunnskaper Antall ansatte som har deltatt på norskkurs Finansiering (sentrale eller bydelens midler) Finansiert av egne og sentrale midler 34 ansatte i barnehagene har siden 2012 deltatt på norskopplæring i regi av bydelen. Opplæringen har vært på ulike nivå, og flere ansatte har deltatt på flere kurs. Av disse har 4 tatt norskprøve nivå 3 og bestått både muntlig og skriftlig. Dette viser at det å tilegne seg språket og tilslutt komme på norskprøve 3 nivå tar tid. 49

237 Årsberetning for Bydel Stovner for UTARBEIDELSE AV OSLO KOMMUNES MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2014 Bydel Stovner har valgt Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning for sine tjenestesteder. Arbeidet ledes av en styringsgruppe. Denne skal jobbe for at miljøarbeidet i bydelen blir integrert som en naturlig del av det overordnende styringssystem og i daglige rutiner og arbeidsoppgaver. Bydelen har i løpet av 2014 hatt fokus på sertifisering av tjenestestedene i avdeling for bo- og dagtilbud. Flere av disse er nå i prosess og det første vil bli sertifisert allerede i begynnelsen av I tillegg har prosessen med å sertifisere barnehagene fortsatt. Bydelen regner med at de fleste av barnehagene som er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager vil bli sertifisert i løpet av Barnevernstjenesten har vært forsinket grunnet sykdom, men er nå godt i gang. Tjenesten vil være klar for sertifisering i løpet av første halvdel Hjemmetjenesten ble sertifisert i mai Bydelen har for tiden 1 sertifisør og har ikke lykkes med å få på plass ytterligere en sertifisør i Siden enkelte bydeler for tiden ikke har sertifisører, opplever de andre økt etterspørsel. Bydelen vil fortsette arbeidet med å få på plass ytterligere 1 sertifisør i I løpet av 2014 anskaffet bydelen 16 el-biler og økte med dette andelen nullutslippskjøretøy i bydelen fra 7 % i 2013 til 55 % i Dette har medført en betraktelig reduksjon i bydelens CO2-utslipp og vil med helårsvirkning gi ytterligere effekt de kommende årene. Bydelens totale strømforbruk i 2014 var på kwh, noe som er en reduksjon på 11 % sammenlignet med Bydelen har byttet ut flere gamle ovner med nye, miljøvennlige ovner utstyrt med nattsenking. Videre har flere eldre lysarmatur blitt byttet ut med nye LED-lysrør som er energibesparende. Bydelen har utarbeidet et overordnet miljømål: Bydel Stovners aktiviteter skal ikke påføre skader på det ytre miljøet (jord, luft, vann, flora, fauna). Videre har bydelen utarbeidet 5 delmål; - Grønnstruktur - Anskaffelser - Avfall - Klima og energi - Transport Miljømål for «Grønnstruktur» Eksisterende grøntarealer og andre viktige områder for friluftslivet skal forsøkes bevart. Tiltak: Bydel Stovner er spesielt opptatt av ivaretakelse av grønnstruktur. Gjennom Groruddalssatsingen har det i 2014 pågått et samarbeid om planer for byutvikling i Stovner sentrum og på Nedre Rommen, Der det vil være aktuelt å benytte grønne områder (regulerte formål), vil erstatningsareal bli synliggjort som del av planarbeidet som fortsetter inn i

238 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Miljømål for «Anskaffelser» Bydel Stovner skal praktisere miljøvennlige anskaffelser Tiltak: Innkjøp av produkter som inneholder stoffer på Miljødirektoratet sin obs-liste bør i hovedsak ikke forekomme. Ved innkjøp bør det velges miljømerkede produkter. Velge støysvake maskiner Miljømål for «Avfall» Bydel Stovner sin avfallsmengde skal reduseres Tiltak: Hindre at avfall oppstår gjennom avfallsreduserende tiltak. Bydelen har i 2014 anskaffet flere multifunksjonsmaskiner med miljøvennlig smeltevoks og som genererer mindre avfall og er energibesparende Økt kildesortering. Bydelen har i 2014 tilrettelagt på flere avdelinger for kildesortering. Øke graden av gjenbruk. Bydelen jobber aktivt med å gjenbruke møbler, IKT- og kontorutstyr Miljømål for «Klima og energi» Bydel Stovner sitt energiforbruk skal reduseres Tiltak: Bydelen har egne rutiner for å sikre lavt energiforbruk til lys, oppvarming, ventilasjon Velge lavenergi maskiner og utstyr. Aktivt følge opp eget energiforbruk. Bydelen bruker Hafslund online for aktiv oppfølging av energiforbruk på hvert enkelt elektrisk anlegg. Fokusere på Enøk. Fortsette arbeidet med å bytte ut gamle lysarmatur med nye, miljøvennlige LED-lysrør. Miljømål for «Transport» All transport i bydelens regi skal foregå mest mulig miljøvennlig. Tiltak: Bydelen vil fortsette å bytte ut bensindrevne biler med elektriske biler. Velge miljøvennlige tjeneste- og jobbreiser med prioritet på kollektivtransport. Ved innkjøp av transporttjenester stilles det krav om at tilbyder leverer tjenesten med miljøtilpassede biler der dette er mulig. 51

239 Årsberetning for Bydel Stovner for OPPFØLGING AV VERBALVEDTAK OG FLERTALLSMERKNADER 6.1 UTKVITTERING AV BYSTYRETS VERBALVEDTAK OG MERKNADER Det vises til fellesskriv 9/2014 punkt 6. Rapportering på flertallsmerknader er i henhold til tildelingsbrevet til bydelene. Verbalvedtak vedtatt i budsjettet for 2014 som forutsettes omtalt i bydelenes tertialrapportering samt årsmeldingen. K1 månedlig oppholdsbetaling i barnehage K28 Krav til norskkunnskaper for ansatte i kommunale barnehager Helse- og sosialkomiteen H 10 Mottak av flyktninger Oslo kommune tar i mot 500 flyktninger i 2014 H 26 Lik konkurranse i hjemmetjenesten H 30 Vern for eldre H32 Forebyggende helsearbeid i bydelene H39 Veiledende normer for utbetaling av sosialhjelp H41 Informasjon ved sosialhjelp (kun til livsopphold i Norge) Status pr des 2014 Bydelen følger Oslo kommunes satser. Alle nyansatte i kommunale barnehager skal ha norskprøve 3. Det er ca. 50 ansatte i bydelens barnehager som har dårlige norskkunnskaper. I 2014 deltok 17 barnehageansatte på en intensiv opplæring. Opplæring vil fortsette i 2015 Bydel Stovner har bosatt sin kvote for I Bydel Stovner informeres det om brukervalg ved førstegangs hjemmebesøk, informasjon sendes ut ved førstegangs vedtak og informasjon gis etter behov på forespørsel. Alle ansatte ved Søknadskontoret har kjennskap til Vern for eldre og seniorveileder har med seg brosjyrer ved besøk. Bydel Stovner fikk i 2014 prosjektmidler for å gi tilbud til kvinner om familieplanlegging og prevensjonsveiledning i helsestasjonen. Prosjektet gjennomføres av bydelens jordmødre som tilbyr samtale og prevensjonsveiledning til kvinner i en sårbar livssituasjon. Tilbudet er gratis. Medarbeidere i familielos er informert om dette tilbudet slik at de kan henvise kvinner som trenger det til helsestasjonen. Bydelen følger de veiledende normer som er fastsatt av bystyret, i tillegg underlegges sakene individuell vurdering i henhold til Lov om sosiale tjenester Ved tildeling av sosialstønad gjøres det muntlig og i vedtak oppmerksom på at sosialhjelp tildeles for livsopphold i Norge 52

240 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Verbalvedtak fra tidligere år som fortsatt gjelder H15 Demensteam H19 Informasjon om hjelpemidler Bydel har etablert et demensteam. Teamet består av demenskoordinator og personer i hjemmetjenesten som har videreutdanning i demensomsorg. Annen kompetanse knyttes til teamet i enkeltsaker. Alle brukere og deres pårørende i hjemmetjenesten får informasjon om aktuelle hjelpemidler som kan hjelpe dem i hverdagen. H 27/2013 Innføring av garanti i hjemmetjenesten. Byrådet bes så langt det er mulig organisere hjemmetjenesten slik at brukere har mulighet til å velge selv om de kun ønsker bistand fra personer av samme kjønn til intim hjelp. H47/2011 Kvalitetsmålinger i sykehjem og hjemmetjenesten. Kvalitetsmålinger i sykehjem og hjemmetjenesten består av revisjonsbesøk, objektive indikatorer, brukerundersøkelser, pårørendeundersøkelser og medarbeiderundersøkelser. Brukerundersøkelser foretas årlig i samtlige sykehjem og blant brukere av hjemmetjenester. Objektive indikatorer i sykehjem registreres per tertial og årlig i hjemme-tjenesten. H9/2011 Krav om bestått eksamen i nasjonale fag H12/2010 Hjemmehjelp for døve og Hjemmetjenesten i bydelen etterkommer slike ønsker så langt det er praktisk mulig. Det vil si at all planlegging tar hensyn til dette, men ved plutselig fravær, sykdom e.l. kan det være vanskelig å etterkomme dette i alle tilfeller. Brukerundersøkelsen fra 2014 blir gjennomgått i alle ledd i hjemmetjenesten, tiltaksplaner etableres og tiltak vil bli igangsatt Dette kreves og sjekkes før ansettelse Bydelen har ingen brukere i den aktuelle målgruppen døvblinde H15/2010 Gjeldsofferassistanse Bydelen tilbyr gjeldsrådgivning og bistand til å fremme søknad om gjeldsordning hos Namsfogden, dette omtales nærmere i årsberetningen. H24/2008 Barn av sosialklienter Sosialtjenesten gjør en særskilt vurdering av barns behov, herunder behov for fritidsaktiviteter, ved tilmåling av sosialhjelp til barnefamilier, se årsberetning H32 Byrådet bes instruere bydelene om å skjerpe kravet til deltakelse på aktivitetstiltak som vilkår for utbetaling av sosialhjelp. H17/2006 Endring i husleie for boliger med subsidiert husleie Sosialtjenesten stiller vilkår om deltakelse i arbeidsrettet aktivitet ved tilståelse av sosialhjelp til mottakere som vurderes arbeidsføre. Det stilles videre vilkår om oppfølging av bistand til kartlegging av helsesituasjonen med tanke på behandling eller varig trygdeytelse, til sosialhjelpsmottakere som oppgir å ha helseproblemer. Er gjennomført. Husleien blir årlig indeksjustert. 53

241 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 H55/2006 Eldresentrene tilfredsstillende tilbud til alle over 67 år Samferdsels- og miljøkomiteens område S1 Transporttjenesten for forflytnings-hemmede mellom 6 og 67år - fritidsreiser S2 Transporttjenesten for forflytnings-hemmede over 67 år som ikke er blinde eller svaksynte - fritidsreiser S3 Transport for forflytningshemmede over 67år som er blinde eller svaksynte eller spesialbilbrukere- fritidsreiser S4 Egenandel for reiser til arbeid, høyere utdanningsinstitusjoner, dagsenter samt aktivitetsskole S7 Transporttjenesten for forflytningshemmede mellom 6 og 67år - fritidsreiser S8 Transporttjenesten for forflytningshemmede over 67år som ikke er blinde eller svaksynte - fritidsreiser S39Transport for forflytningshemmede over 67år som er blinde eller svaksynte eller spesialbilbrukere- fritidsreiser S17/2010 Nullutslipp og klimanøytral bilpark S15/2009 klimavurdering av budsjettet Samhandling og oppfølging av eldresentrene gjøres ved jevnlige samarbeidsmøter. Bydelen søker å etablere felles prosjekter for å stimulere til økt bruk av eldresenteret for brukere som i dag ikke benytter seg av denne tjenesten. Gjennomføres iht TT - forskriften Gjennomføres iht TT - forskriften Gjennomføres iht TT forskriften Bydel Stovner forholder seg til de regler som fremgår av forskriften mht antall turer og mulighet for tilleggsreiser Bydel Stovner forholder seg til de regler som fremgår av forskriften mht antall turer og mulighet for tilleggsreiser Bydel Stovner forholder seg til de regler som fremgår av forskriften mht antall turer og mulighet for tilleggsreiser Bydel Stovner forholder seg til de regler som fremgår av forskriften mht antall turer og mulighet for tilleggsreiser Bydel Stovner forholder seg til Oslo kommunes samkjøpsavtale for kjøp og langtidsleie av biler. Bydelen har pr i alt 31 biler, hvorav 3 er hybridbiler og 2 el-biler. Bydel Stovner har pr godkjente miljøsertifiseringer. Miljøsertifiseringen er foretatt ved Miljøfyrtårn. Grunnen til at antallet er redusert, er at barnehagene som har vært sertifisert ikke kunne resertifiseres ettersom de ikke er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Dette er et bransjekrav som må være oppfylt. Bydelens bilpark har totalt kjørt km. i 2012, dette er en økning på 5,3% sammenlignet med i fjor. Bydelens totale strømforbruk i 2012 var på kwh, dette er en økning på 3,7 % sammenlignet med

242 Årsberetning for Bydel Stovner for 2014 Særskilt rapportering Dagaktivitetstilbud til demente Månedsrapportering sosialtjenesten Rapportering på bruk av døgnovernatting Psykisk helsearbeid Rapportering målekort i Nav-kontoret Bydelen driver et eget tilbud som beskrives i årsberetningen. Bydelen rapporterer månedlig til EST om sosialhjelpsutviklingen og bruk av døgnovernatting Bydelen rapporterer bruk av døgnovernatting uten kvalitetsavtale til EST Bydelen innrapporterer månedlig resultater på områder som er vedtatt lagt inn i målekort for Nav-kontorene i Oslo. 6.2 MERKNADER FRA KOMMUNEREVISJONEN OG KONTROLLUTVALGET Bydel Stovner har ingen ubesvarte merknader fra Kommunerevisjonen og Kontrollutvalget. 55

243 K1-MAL - bydel -01.XLS Side 1 av 24 KVARTALSSTATISTIKK FOR BYDELENE PR BYDEL: Stovner BYDELSNR: 11 Utfylling av data er utført av: May Britt Hamnes Grønningen, Spesialkonsulent II (navn og stillingsbetegnelse) E-postadresse: may.britt.gronningen@bsr.oslo.kommune.no Telefon:

244 K1-MAL - bydel -01.XLS Side 2 av 24 VIKTIG! Gule felt inneholder formler eller kobling til andre celler. IKKE skriv inn tall her. Kontroller likevel tallene for å sikre at formler ikke er blitt endret. Felt markert med "xxxxx" skal ikke fylles ut eller endres. Tallene registreres i fargeløse celler merket med 0. Det skal ikke settes inn nye rader eller enkeltceller. En kan ikke slette rader eller enkeltceller. Tabeller med lysegrønt navnefelt inneholder spørsmål om data som er relatert til obligatoriske måltall vedtatt av bystyret. Jf. også måltalltabeller i "Grønt hefte". FUNKSJONSOMRÅDE 1 - HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ Tabell 1-1 Bydelens endringer i tildelt 1) sosialhjelpsramme pr I hele 1000 kroner Overføring fra FO4 Økonomisk sosialhjelp til driftsrammen: xxxxx 1. Overføring til Introduksjonsordningen (Kostra F275) 0 2. Overføring til Kvalifiseringsprogrammet (Kostra F276) 0 3. Overføring til aktive tiltak overfor klienter og styrkingstiltak i sosialtjenesten Overføring til kjøp av plasser for rusmisbrukere i rehab.-/omsorgsinstitusjoner 0 5. Overføring til andre driftsformål i bydelen 0 Sum overføringer fra økonomisk sosialhjelp til driftsrammen Overføringer fra driftsrammen til økonomisk sosialhjelp 0 Netto omdisponert sosialhjelpsmidler ) Med tildelt sosialhjelpsramme forstås det beløpet bydelen ble tildelt over FO4 Økonomisk sosialhjelp gjennom Bystyrets budsjettvedtak for 2014 (jf DOK3 2014) og eventuelle seinere sentrale budsjettjusteringer foretatt gjennom Kommunaldirektørens sak. BYDELENES KOMMENTARER OG SAMLEDE VURDERINGER Spesielt skal kommenteres : 1. Avvik mellom helårsforbruk og disponibel budsjettramme for både ordinær drift og sosialhjelp (merinntekter/merutgifter og mindreinntekter/mindreutgifter) 2. Har revisjoner av 2014-budsjettet medført vesentlige endringer i aktivitetsnivået siden førstegangsbehandling og vedtak av budsjettet i BU, og med de aktivitetsendringer som ble beskrevet der (jf. obligatorisk budsjettspesifikasjon)? Kommentér ressursbruken sett i forhold til årets budsjett ut fra overnevnte punkter: Bydelen har for regnskapsåret 2014 et netto forbruk på millioner kroner. Dette gir et mindreforbruk, inkludert sosialhjelp og øremerkede midler på kr ,- i forhold til justert budsjett. Etter fradrag av øremerkede midler på til sammen kr ,-, har bydelen et mindreforbruk på kr ,-. Mindreforbruket er fordelt med kr ,- på drift eksklusiv øremerkede midler og et merforbruk på økonomisk sosialhjelp på kr ,-. Tabell A - Antall saker behandlet innen miljørettet helsevern etter lov om folkehelsearbeid Antall saker 1. Saker behandlet administrativt Saker behandlet i BU Saker behandlet ved inspeksjoner etc. 1) 55 1) Saker som ikke er medtatt under pkt. 1 og 2.

245 Tabell B - Smittevern for hele befolkningen (KOSTRA-funksjon 233) 1) Timeverk pr. uke Helsesøstre 18,56 Annet fagpersonell 7,50 Sum 26,06 1) Gjelder arbeid utført av ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som ikke dekkes av tabell A for eksempel tuberkulosearbeid, HIV/AIDS, reisevaksiner etc. ( i tillegg til timeverk i tabell A) K1-MAL - bydel -01.XLS Side 3 av 24 Tabell A - Bistand til kjøp/utbedring av bolig Antall husstander gitt finansiering til kjøp av bolig gjennom Husbanken - faktisk utbetalte lån* Antall husstander gitt finansiering til utbedring av bolig gjennom Husbankenfaktisk utbetalte lån* *Faktiske utbetalte lån - ikke forhåndstilsagn (innvilgede lån) Antall hittil i år 72 8 Tabell B1 - Saksbehandlingstid - bistand til bolig Antall 3. tertial Antall hittil i år Finansiering til kjøp av bolig gjennom Husbanken xxxx xxxx 1. Antall mottatte søknader Antall behandlede søknader Herav antall behandlet innen 1 mnd. 1) Andel behandlet innen 1 mnd. 82,4% 73,8% 5. Antall innvilgede søknader (tilsagn) Antall avslåtte søknader Tildeling av kommunal bolig xxxx xxxx 7. Antall mottatte søknader Antall behandlede søknader Herav antall behandlet innen 3 mnd. 1) Andel behandlet innen 3 mnd. 54,7% 60,2% 11. Antall innvilgelser av kommunal bolig 2) 3) Antall søknader som ble avslått 3) Antall effektuerte boligtildelinger 4) herav effektuert innen 6 md Andel effektuert innen 6 mnd. 81,3% 75,7% 1) Saksbehandlingstid skal regnes fra komplett søknad er mottatt til vedtak er fattet. 2) Med innvilgelse forstås her tilsagn/positivt vedtak 3) Inkluderer også innvilgelser/avslag på fornyelse 4) Fornyelse telles ikke med i effektuerte tildelinger Tabell B2 - Antall personer som har bostøtte Antall pr gjennom husbanken kommunal bostøtte 514 Sum personer med bostøtte Tabell 1-3-B3 - Ventetid på kommunalt disp. Sum utleiebolig i perioden ) 0-2 md. 2-4 md. 4-6 md md. > 12 md. saker Antall saker ) Tid fra kommunal bolig er innvilget til boligtildeling er effektuert Sum saker i denne tabell skal være lik antall effektuerte boligtildelinger i tabell 1-3 B1 Avvik kan oppstå ved at man i tabell 1-3-B3 ventetid på kommunal bolig har med saker med ventetid fra året før. Kontrollformel

246 K1-MAL - bydel -01.XLS Side 4 av 24 Antall personer hittil i år - etter oppholdslengde 1) Gjelder opphold både MED og UTEN kvalitetsavtale Tabell 1-4-A Oppholds- Oppholds- Oppholds- Oppholds- Totalt Perioden : lengde lengde lengde lengde Bruk av private døgnovernattingstilbud inntil fra 1 og fra 3 og 6 mnd 1 mnd inntil 3 mnd inntil 6 mnd eller lengre Antall barn under 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Antall voksne over 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Sum antall personer ) Registrering av oppholdslengde skal ikke begrenses av årsskiftet. Eksempelvis skal et opphold som startet regnes fra dette tidspunktet. Ved opphold på ulike overnattingssteder, men i en sammenhengede periode, registreres hele perioden. Ved opphold i flere ikke sammenhengende perioder, registreres perioden av lengst varighet. Tabell 1-4-B Perioden : Antall personer som har vært i døgnovernattings- Antall tilbud UTEN kvalitetsavtale hittil i år personer Antall barn under 18 år 2 Antall voksne over 18 år 21 Sum antall personer 23 Kontrollformel: Husk å kommentere nedenfor Tabell 1-5 I steder I steder Antall Status pr : med uten personer Bruk av private døgnovernattingstilbud - antall som er i kvalitets- kvalitetstilbudet pr avtale avtale Antall barn under 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Antall voksne over 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Sum antall personer Kontrollformel: Husk å kommentere nedenfor Antall personer i tilbudet (både med og uten kval.avtale) pr med opphold på 3 mnd eller mer 0 Anmerkning; Ingen har opphold på 3 mnd eller mer pr 31.12, dette har blitt redusert gjennom Steder uten kvalitetsavtale benyttes når det ikke er tilstrekkelig kapasitet på steder med kvalitetsavtale. Familiesentre med kvalitetsavtale har blitt benyttet i korte perioder Kommentar til tabell 1-3 B2: Kommunal bostøtte inkluderer her KBT, 383 personer Antall Antall Personer Personer Antall Antall Antall Tabell 1-6 personer personer i steder i steder personer personer med Bydelens oppfølging av personer i besøkt besøkt besøkt besøkt ikke ikke alterprivate døgnovernattingstilbud 1) innen 14 d innen 14 d hvert hver besøkt besøkt native Antall personer som er i tilbudet pr etter inn- etter inn- kvartal måned m/avtale u/avtale planer flytting flytting m/avtale u/avtale 2) m/avtale u/avtale Antall barn under 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Antall voksne over 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Totalt ) Jfr. Fellesskriv 7/2004 Sosialtjenestens formidling og betaling av døgnovernatting 2) Jfr. Fellesskriv 7/2004, pkt 3.2

247 Tabell 1-7 Saksbehandlingstid for søknader om økonomisk sosialhjelp i perioden ) (Bystyrets krav er 2 uker) 2 uker-2 < 2 uker md. 2-4 md. 4-6 md md. > 12 md. K1-MAL - bydel -01.XLS Side 5 av 24 Sum saker Andel < 2 uker Antall saker beh. administrativt % 1) Saksbehandlingstiden er å regne tiden fra dato søknad er levert til dato vedtak er fattet. Tabell 1-8 Behandlingstid for klagesaker til Fylkesmannen i perioden ) < 2 uker 2 uker-2 md. 2-4 md. 4-6 md md. > 12 md. Sum saker Andel < 2 uker Antall saker % 1) Med behandlingstid menes tiden fra klagen sendes fra klienten til bydelen og til bydelen sender klagen videre til Fylkesmannen. Bydelens kommentar til tabellene 1-7 og 1-8: Det arbeides kontinuerlig med å øke andel søknader behandlet innen 14 dager. En stor andel barnefamilier i klientpopulasjonen medfører komplisert og omfattende saksbehandling. Tabell Tilgjengelighet ved sosialtjenesten pr Ventetid: (angitt i antall dager) xxxx - for ordinær timeavtale: 5 - for timeavtale v/akutte behov: 0 - for nysøkere (mottak): 0 Ventetid oppgis i dager (en uke = 5 dager). Oppgi kun ett tall. Dersom f.eks. 1-3 dager, oppgi gjennomsnittet (2 dager). Skriv kun tallet, ikke "d" eller "dager" bak. Tabell 1-10-A1 Antall deltakere i Introduksjonsprogrammet 1) pr ) Omfatter ikke deltagere i permisjon En person regnes som deltaker i Introduksjonprogrammet dersom selve deltakelsen i programmet har startet, selv om første utbetaling av introduksjonsstønaden ennå ikke har funnet sted. Tabell 1-10-A2 Antall deltakere i permisjon fra Introduksjonsprogrammet pr Tabell 1-10-B Antall deltakere i Jobbsjansen pr Tabell 1-11-C Tiltaksbruk i sosialtjenesten: Antall deltakere som er i tiltak pr Antall som kun har arbeidsmarkedstiltak i Deltakere i INTRO Deltakere i Jobbsjansen Mottakere av økonomisk sosialhjelp som ikke er deltakere i KVP, Intro eller Jobbsjansen men som er i aktivisering statlig regi 1) Antall som kun har tiltak/aktiviteter i kommunal regi Antall som har tiltak/aktiviteter både i statlig og kommunal regi (kombinasjon) SUM ) Med "regi" menes her den instans som betaler tiltakskostnaden. Med "statlig regi" menes tilfeller der det er Nav stat som over det statlige tiltaksbudsjettet betaler tiltakskostnaden og eventuell livsoppholdsytelse knyttet til tiltaket, f eks i form av kjøp av tiltaksplass, tilskudd til ordinær arbeidsgiver og/eller individstønad - jf forskrift om arbeidsmarkedstiltak.

248 K1-MAL - bydel -01.XLS Side 6 av 24 Tabell 1-11-D Aktivisering i KOMMUNALE tiltak av mottakere av økonomisk sosialhjelp som ikke er deltakere i KVP, Intro eller Jobbsjansen. Antall mottakere som pr er aktivisert. 1) Antall Aktivisering som omfatter arbeid 2) - eventuelt samtidig med språkopplæring. Aktivisering som ikke omfatter arbeid, men som omfatter språkopplæring. Aktivisering gjennom andre kommunale kurs eller tiltak som verken omfatter arbeid eller språkopplæring. Sum 1) En mottaker kan kun plasseres i en aktivseringskategori 2) Med aktivisering som omfatter arbeid menes her: tiltak som arbeidspraksis i ordinær virksomhet (uten individstønad), arbeidspraksis i kommunal arbeidstreningsgruppe og språkopplæring med arbeidspraksis, samt jobbklubb/jobbsøking Tabell 1-11-F Resultat for deltakere som avsluttet Introduksjonsprogram i perioden ) Antall Ordinært arbeid med og uten lønnstilskudd 9 Utdanning 1 Over til kvalifiseringsprogrammet 2 Andre arbeidsmarkedstiltak i statlig regi 2) 2 Midlertidig inntektssikring 3) 1 Varig inntektssikring (uførepensjon) 0 Sosialhjelp som hovedinntektskilde 1 Annet (inkludert ukjent og forsvunnet) 2 Sum 18 Flyttet til annen bydel 3 Flyttet ut av kommunen 0 Sum 3 1) Dersom flere kategorier er aktuelle for en deltaker (f eks arbeid og utdanning), registreres den kategorien som utgjør hovedtyngden. 2) Jf forskrift om arbeidsmarkedstiltak 3) F eks arbeidsavklaringspenger(aap) og overgangsstønad Tabell 1-11-G Resultat for deltakere som avsluttet Jobbsjansen i perioden ) Antall Ordinært arbeid med og uten lønnstilskudd 8 Utdanning 3 Over til kvalifiseringsprogrammet 1 Andre arbeidsmarkedstiltak i statlig regi 2) 0 Midlertidig inntektssikring 3) 0 Varig inntektssikring (uførepensjon) 0 Sosialhjelp som hovedinntektskilde 0 Annet (inkludert ukjent og forsvunnet) 3 Sum 15 Flyttet til annen bydel 1 Flyttet ut av kommunen 2 Sum 3 1) Dersom flere kategorier er aktuelle for en deltaker (f eks arbeid og utdanning), registreres den kategorien som utgjør hovedtyngden. 2) Jf forskrift om arbeidsmarkedstiltak 3) F eks arbeidsavklaringspenger(aap) og overgangsstønad

249 K1-MAL - bydel -01.XLS Side 7 av 24 Tabell 1-11-H Resultat for mottakere av sosialhjelp (ikke deltakere i KVP, Intro og Jobbsjansen) som avsluttet kommunale tiltak i perioden ) Antall Ordinært arbeid med og uten lønnstilskudd 10 Utdanning 9 Over til kvalifiseringsprogrammet 20 Andre arbeidsmarkedstiltak i statlig regi 2) 15 Midlertidig inntektssikring 3) 3 Varig inntektssikring (uførepensjon) 1 Sosialhjelp som hovedinntektskilde 92 Annet (inkludert ukjent og forsvunnet) 8 Sum 158 Flyttet til annen bydel 5 Flyttet ut av kommunen 3 Sum 8 1) Dersom flere kategorier er aktuelle for en deltaker (f eks arbeid og utdanning), registreres den kategorien som utgjør hovedtyngden. 2) Jf forskrift om arbeidsmarkedstiltak 3) F eks arbeidsavklaringspenger(aap) og overgangsstønad Tabell I Antall Antall personer som har eller har hatt et institusjonstilbud Antall pr. innen russektoren i ) hittil i år 2) I rehabiliterings- og omsorgsinstitusjon 3) I statlig behandlingsinstitusjon Antall personer som har fått ett eller flere tilbud 4) 85 Sum 62 Kontrollformel 72 Kontrollformel 1) Her skal det føres opp antall personer som har fått behandlingsplass og/eller rehabiliterings -og omsorgstilbud gjennom bydelen i Dersom en person har hatt mer enn ett opphold i den enkelte kategori, skal vedkommende kun telles en gang i denne kategorien. Dersom en person har benyttet et institusjonstilbud i mer enn en av kategoriene i løpet av perioden, skal vedkommende tas med på hver av de aktuelle linjene. 2) Antall personer som har et tilbud den En person kan bare ha ett tilbud på en gitt dato. Tallet må være likt eller lavere enn tilsvarende tall under "Antall hittil i år". 3) Gjelder kommunale og private institusjoner som er administrert av Velferdsetaten (jf. etatens "Tiltakskatalog"). 4) Det er ikke summen av tiltakene den enkelte klient har fått som skal føres opp her, men antall personer som har benyttet ett eller flere tilbud. Må være lik eller mindre enn summen av antall personer i de to kategoriene. Tabell A Antall HMS - Trusler og vold episoder Sosialtjenesten i NAV i år Antall episoder med trusler 1) 48 Antall episoder med bruk av vold 2) 4 Voldsepisoder med fysisk/psykisk skade 8 Antall sykemeldinger p.g.a. voldsepisoder 2 Antall skademeldinger 8 Antall anmeldelser av voldsbruk 7 1) Med trussel menes et verbalt angrep eller handling mot en person i den hensikt å skremme eller skade personen. 2) Med vold menes enhver fysisk eller psykisk skade på en person. Vold er også skadeverk på inventar og utstyr. Bydelens kommentar: Tabell A2 Antall HMS - Trusler og vold episoder De øvrige virksomhetene (alle typer) i bydelen i år Antall episoder med trusler 1) 146 Antall episoder med bruk av vold 2) 118 Voldsepisoder med fysisk/psykisk skade 85 Antall sykemeldinger p.g.a. voldsepisoder 1 Antall skademeldinger 25 Antall anmeldelser av voldsbruk 0 1) Med trussel menes et verbalt angrep eller handling mot en person i den hensikt å skremme eller skade personen. 2) Med vold menes enhver fysisk eller psykisk skade på en person. Vold er også skadeverk på inventar og utstyr. Tabell B Antall Anmeldte saker - urettmessig hevet sosialhjelp i år saker Antall anmeldte saker p.g.a. urettmessig hevet sosialhjelp 3

250 K1-MAL - bydel -01.XLS Side 8 av 24 Tabell C Antall Saksbehandling i saker etter helse- og omsorgstjenensteloven 9-5 og Antall meldinger sendt Fylkesmannen i år Antall personer meldingene gjelder 7 3. Antall nye personer i år som det er sendt meldinger om til fylkesmannen 2 4. Antall godkjente vedtak fra fylkesmannen i år, fordelt på følgende: xxx - 9-5, Bokstav a - skadeavvergende tiltak 0-9-5, Bokstav b - planlagte skadeavvergende tiltak 4-9-5, Bokstav c - omsorgstiltak mekaniske tvangsmidler som hindrer tjenestemottakerens bevegelsesfrihet 0 5. Antall personer vedtakene omfatter 5 6. Antall nye personer i år som vedtakene omfatter 0 Bydelens kommentar: Tabell 1-14-D Saksbehandling i saker etter Lov om pasient og brukerrettigheter 4A-5 Antall 1. Antall vedtak fattet i år fordelt på (fylles ut automatisk): 0 - mekaniske tvangsmidler som hindrer tjenestemottakerens bevegelsesfrihet 0 - medisinsk behandling 0 - annen behandling/pleie 0 - innleggelse eller tilbakeholdelse i institusjon 0 2.Antall brukere vedtakene gjelder 0 3. Antall underretning om vedtak som er sendt i kopi til helsetilsynet i fylket 0 4. Antall vedtak som er påklaget av bruker/pårørende 0 5. Antall vedtak som er overprøvd av helsetilsynet i fylket uten klage 0 Tabell 1-15 Bruk av Individuell Plan (IP) pr For klienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester 1) Antall klienter pr Antall klienter/brukere som har fått utarbeidet IP (sum av A og B- fylles ut automatisk) 188 A) - herav barn (0-18 år) 40 B) - herav voksne (( B= sum av pkt. a-d nedenfor- fylles ut automatisk): a) - herav med overvekt av rusproblemer 34 - b) - herav med LAR-behandling (legemiddelassistert rehabilitering) 44 - c) - herav med overvekt av psykiske lidelser 38 - d) - herav med utviklingshemming 17 - e) - annet Av alle med utarbeidet IP - hvor mange er 67 år eller eldre? 2 3. Av alle med utarbeidet IP - hvor mange er KVP-deltakere med IP iht Lov om sosiale tjenester i NAV 33? 0 4. Antall klienter/brukere der IP ikke er ferdig utarbeidet Antall klienter/brukere som har søkt om å få utarbeidet IP, men som har fått avslag 0 6. Antall klienter/brukere som har takket nei til å få IP 24 1) Retten til å få utarbeidet/plikten til å utarbeide en individuell plan er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV 28 og 33, Pasientrettighetsloven 2-5, Arbeids- og velferdsforvaltningsloven 15, Helse- og omsorgstjensteloven 7-1, Spesialisthelsetjenesteloven 2-5 og Psykisk helsevernloven 4-1. Kommenter eventuelt tabell 1-15 nedenfor: Under punkt e) er også fysisk funksjonshemmede talt med.

251 K1-MAL - bydel -01.XLS Side 9 av 24 FUNKSJONSOMRÅDE 2 A - BARNEHAGER Tabell 2A D Antall Barn i åpen barnehage per plasser (Åpningstid per uke) 6-15 timer 0 16 timer eller mer 15 SUM 15 Tallene skal være identiske med tallene i bydelens rapportering til Kostra/SSB Tabell 2A F - Antall barn bosatt i andre bydeler med barnehageplass i bydelen pr Plasser i kommunale barnehager Plasser i ordinære ikke-kommunale barnehager og private familiebarnehager 0 år år år år år - født født født år - født 0 år - født født født år - født Antall barn fra bydel: NB!! Husk at bydelen ikke 6 kjøper plasser av seg selv! Andre kommuner Sum barn Ikke-kommunale barnehager omfatter alle kategorier utenom kommunale i KOSTRA-skjema 16, pkt. 3 A, barnehagens eier HUSK Å KVALITETSSIKRE TALLENE. Tabellen benyttes til beregning av dekningsgrader for den enkelte bydel. Data kan hentes fra Hypernet Tabell 2A H Antall barn i kommunale barnehager Antall etter oppholdsbetaling for heldagsplass barn (+ 41 timer) 100%-betaling pr. md. (1. barn): xxxx kr (inntekt > ) 829 kr (inntekt ) 31 kr 881 (inntekt ) 83 70%-betaling pr. md. (2. barn): xxxx kr (inntekt > ) 149 kr (inntekt ) 2 Gjelder kun barn med kr 881 (inntekt ) 17 heldagsopphold, og ikke 50 %-betaling pr. md. (3. barn): xxxx barn som deler slik plass. kr (inntekt > ) 6 kr (inntekt ) 0 kr 881 (inntekt ) 0 Sum 1117 Tallene benyttes i kriteriesystemet Data kan hentes fra SATS (bydelen bør sammenholde sumtallet i forhold til antall i heldagsopphold (41t +) med kommunale opptak). s NB! Barna fordeles etter de satser foreldrene skal betale fra , inkl. kostpenger. Tabell 2A- 1 - I Ledig kapasitet i bydelens barnehager (fulltidsplasser) Antall plasser Plasser for barn under tre år 0 Plasser for barn over tre år 0 SUM 0 Plasser det ikke er tatt opp barn til pr Tabell 2A- 1 - J Informasjonsskjema fra barnehage/foresatte til skole i 2014 Antall Antall skolestart skjema ere i barnehage bydelens ne sendte barnehag til aktuelle Andel er skoler (%) Antall barn/skjema kommunale bh % Antall barn/skjema private bh % Ref. Oslostandard for sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole Tabell 2A - 2-A - Norskkurs for barnehageansatte Sum Antall ansatte med mangelfulle norskkunnskaper per Antall ansatte som har gjennomført norskkurs hittil i

252 K1-MAL - bydel -01.XLS Side 10 av 24 FUNKSJONSOMRÅDE 2 B - OPPVEKST Tabell 2B A Timeverk pr. uke Personellinnsats innen helsestasjons- og skolehelstetjeneste (KOSTRAfunksjon 232) Helsestasjonstjeneste til helse- Skole- gravide tjeneste i og barn 0- grunnskolen: 5 år Skolehelsetjeneste i videregående skole: Helsestasjon for ungdom Ledelse 2) SUM Helsesøstre 239,70 233,67 29,80 11,00 37,50 551,67 Jordmødre 59,93 0,00 0,00 0,00 0,00 59,93 Legetjeneste 50,87 20,40 0,00 5,00 0,00 76,27 Barnefysioterapi 1) 3,67 3,67 0,00 0,00 0,00 7,34 Annet fagpersonell (med min. 3-årig høyskoleutdanning) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Hjelpepersonell (sekretær, hjelpepleier, assistent m.v.) 130,63 0,00 0,00 0,00 0,00 130,63 Sum 484,80 257,74 29,80 16,00 37,50 825,84 Herav dekket av midler fra opptrappingsplan psykisk helse 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1) Her skal føres opp timeverk/uke for fysioterapeut som arbeider forebyggende i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2) Her føres opp ledere med budsjett-/personal-/fagansvar. Kun faglig lederansvar rapporteres under det enkelte fagmrådet. Tabell 2B B Helsestasjon for ungdom - tjenesteproduksjon Antall konsultasjoner 1) Antall ungdom 2) Sum ) Alle konsultasjoner telles: Dersom ungdommen har samtaler med helsesøster og lege/annen fagperson på samme dag, telles samtalene som to konsultasjoner 2) En ungdom kan ha flere konsultasjoner i løpet av perioden. Er det Sum Antall Tabell 2B C Antall valgt Antall antall unike Fritidstiltak og klubber for barn klubber klubb- dager kvelder faste og ungdom 1) styre? åpent lør/søn brukere Kommunale/private m/komm.tilskudd Nei=0 pr. uke m/tilbud pr. år (Før opp navn på klubb/tiltak) Ja=1 totalt 1. Kommunale fritidslubber og lignende for barn og ungdom under 14 år xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Verdenshuset Haugenstua Junior mat, spill, dan Stig Skole Junior #Biblo junior Høybråten Skole Vestli Skole Rommen kultursenter Sum/Gjennomsnitt 6 0 1, Kommunale fritidslubber og lignende for ungdom år xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Verdenshuset Haugenstua - Ungdom (dans, rap #Biblo junior Rommen kultursenter Sum/Gjennomsnitt Ungdomssentre med høyere aldersgrense enn 18 år xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Sum/Gjennomsnitt Ungdomstiltak rettet mot særskilte aktiviteter (motorsenter, musikk, media m.m.) xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Verdenshuset Haugenstua (Interrupted/show, S Oslo Ungdommens motorklubb Haugenstua Skateboardklubb Stovner bokseklubb Ung i jobb Unge ledere Aktiv ferie og fritid Stovner Rockefabrikk Sum/Gjennomsnitt 6 4 4, , Kommunalt støttede fritidstiltak for barn og unge opp til 18 år xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Verdenshuset Haugenstua Rommen kultursenter Sum/Gjennomsnitt , ) Sett inn tallet 1 pr. klubb, slik at "Excel" kan summere antall klubber i bydelen 2) Med fast bruker forstås det som er sammenlignbart med tidligere medlemslister. Dette som et uttrykk for hvor mange en når med tilbudet uten at en teller alle som har vært innom på enkeltdager BARNEVERN

253 K1-MAL - bydel -01.XLS Side 11 av 24 Tabell 2-2 Antall Meldinger til barnevernet i perioden saker/ barn 1. Antall meldinger mottatt i perioden Antall ubehandlede meldinger fra før Sum meldinger (punkt 1 + 2) = pkt Antall henlagte meldinger i perioden Antall opprettede u.søk.saker i perioden Antall ubehandlede meldinger pr Sum (punkt 4+5+6) = pkt Antall barn omfattet av meldingene 530 Det er viktig at tall som benyttes i tabellene 2.2 og 2.3 stemmer overens. Pkt. 2: Tall fra "før " er ubehandlede meldinger per Kontrollformel

254 K1-MAL - bydel -01.XLS Side 12 av 24 Tabell 2-3 Undersøkelsessaker i barnevernet og resultater av disse: Antall saker/ barn 1. Antall u.søk.saker opprettet i perioden (jf.tab.2-2, pkt.5) Antall undersøkelsessaker overført fra tidligere periode Sum antall undersøkelsessaker = pkt Undersøkelser avsluttet med vedtak etter barnevernloven: xxx 4. Avsluttet med frivillige hjelpetiltak i hjemmet (inkl. senter for foreldre og barn o.l.): Avsluttet med plasseringsvedtak for barnet : 3 Herav: xxx 5.1 Plassering 4-4, 4. ledd Omsorgsovertagelser Atferdstiltak Plassering Venter på tiltak 2 7. Sum antall undersøkelsessaker avsluttede med vedtak (pkt ) 157 Undersøkelser avsluttet uten tiltak etter barnevernloven: xxx 8. Venter på behandling i Fylkesnemnda 0 9. Søknad avslått Flyttet til annen kommune/bydel Henlagt etter partenes ønske Henlagt etter barneverntjenestens vurdering Sum antall undersøkelsessaker avsluttede uten tiltak hvor mange av de avsluttede sakene var mer enn 3 md. gamle ved avslutningstidspunktet 6 - hvor mange av de avsluttede sakene var mer enn 6 md. gamle ved avslutningstidspunktet 0 I undersøkelsessaker som ikke er avsluttet, oppgi hvor mange som: xxx 14. Står på venteliste for å bli undersøkt Fortsatt er under undersøkelse Sum ikke-avsluttede saker hvor mange av de ikke avsluttede sakene er mer enn 3 md. gamle? 0 - hvor mange av de ikke avsluttede sakene er mer enn 6 md. gamle? (inngår i tallet foran) Kontrollsum (pkt. 7 + pkt.13+ pkt. 16 = pkt. 3) Antall barn omfattet av undersøkelsene herav innvandrerbarn Hvor mange husstander omfattes av undersøkelsene 332 Kontrollformel Andel avsluttede undersøkelsessaker innen 3 md., i %: 99% Beregnes som % av totalt antall avsluttede undersøkelsessaker (inkl. henlagte) i perioden Utregningen skjer automatisk etter at tabell 2-3 er utfylt. Sjekk rimeligheten av tallet. Andel avsluttede undersøkelsessaker innen 6 md., i %: 100% Beregnes som % av totalt antall avsluttede undersøkelsessaker (inkl. henlagte) i perioden Utregningen skjer automatisk etter at tabell 23 er utfylt. Sjekk rimeligheten av tallet. Kommentar til tabell 2-3: Barneverntjenesten opplevde en betydelig økning i antall meldinger fra 2013 til Av den henlagte sakene etter endt undersøkelse, ser en at 71% henlegges etter barneverntjenestens vurdering. Andelen som henlegges etter partenes ønske er 25%. Tabell A - Barn og unge med tiltak fra barnevernet Pr Hittil i år Herav flyttet til andre bydeler i år 1) Antall barn og unge med tiltak som ikke er plasseringstiltak herav i alderen 0-17 år ) Antall barn og unge med plasseringstiltak herav i alderen 0-17 år Antall akuttplassert (av totalt antall i pkt. 2 over) pr xxxx xxxx - etter 4-6, 1. ledd 0 xxxx xxxx - etter 4-6, 2. ledd 1 xxxx xxxx - etter xxxx xxxx - etter xxxx xxxx 3) Antall barn og unge med tiltak fra barnevernet ( )

255 K1-MAL - bydel -01.XLS Side 13 av 24 4)- herav antall barn som har hatt både tiltak i hjemmet og plasseringstiltak i perioden xxxxxx ) Akuttplasseringer i perioden xxxxxx ) Antall barn og unge plassert etter Kommentar til tabell : Antall barn med tiltak i og utenfor hjemmet er som forventet. Tabell B - Barn med hjelpetiltak og omsorgstiltak, med gyldige planer ved periodeslutt Pr ) Antall barn i hjelpetiltak totalt herav barn med gyldig tiltaksplan 226 2) Andel barn med hjelpetiltak som har tiltaksplan 97,8% 3) Antall barn under omsorg totalt 52 - herav barn med gyldig omsorgsplan 52 4) Andel barn under omsorg som har omsorgsplan 100,0%

256 K1-MAL - bydel -01.XLS Side 14 av 24 Sum pr Tabell Barn under tiltak i barnevernet etter alder og type tiltak, pr og for hele året Sum hele 0-5 år 6-12 år år 18 år + Sum alle året 1. Barn med tiltak i barnevernet i alt jf 2-4-1, pkt Av pkt. 1, ant. barn med tiltak - ikke plasserte, jf 2-4-1, herav innvandrerbarn Av pkt. 1.1, Barn i foreldre/barn plasser herav innvandrerbarn antall oppholdsdøgn i foreldre/barn institusjoner xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Av pkt. 1, antall barn i fosterhjem herav innvandrerbarn antall oppholdsdøgn i fosterhjem totalt xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Av pkt. 1, antall barn i familiehjem herav innvandrerbarn antall oppholdsdøgn i familiehjem totalt xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Av pkt. 1, antall barn i beredskapshjem herav innvandrerbarn antall oppholdsdøgn i beredskapshjem totalt xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Av pkt. 1, antall barn i institusjon herav innvandrerbarn antall oppholdsdøgn i institusjon totalt xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Av pkt. 1, antall barn i hybel o.a herav innvandrerbarn antall oppholdsdøgn i hybel o.a. totalt xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx 0 KONTROLLSUM pkt Avvikskontroll Kontrollformel Kontrollformel "Sum pr " Kontrollformel "Sum hele året" Tabell Barn i fosterhjem - barn som bydelen har plasseringsansvaret for I hele året 1. Antall fosterbarn < 18 år (antall plasserte barn): Antall fosterbarn 18 år og over (antall plasserte barn): 22 Sum plasserte fosterbarn Antall barn under 18 år (jf. pkt. 1), som har fått oppfylt kravet om 4 tilsynsbesøk pr. år Antall barn under 18 år (jf. pkt. 1), som IKKE har fått oppfylt kravet om 4 tilsynsbesøk pr. år Av punkt 4, antall fosterbarn med 0 tilsynsbesøk 4 Kontrollformel: Tabell Tilsynsbesøk for barn 0-17 år i fosterhjem I hele året Antall fosterbarn plassert av bydelens barnevern 1) 58 Sum tilsynsbesøk for disse (bydelens plasseringsansvar) 198 Gjennomsnittlig antall tilsynsbesøk pr. barn plassert av bydelens barnevern #DIV/0! Antall fosterbarn plassert i bydelen av andre bydelers/kommuners barnevern 2) 10 Sum tilsynsbesøk for disse (bydelens tilsynsansvar) 37 Gj.snittlig antall tilsynsbesøk pr. barn plassert av andre barnevern #DIV/0! Antall fosterbarn plassert av bydelens barnevern 1) 58 Sum oppfølgingsbesøk for disse 226 Gj.snittlig antall oppfølgingsbesøk pr. barn #DIV/0! 1) I fosterhjem i bydelen eller i andre bydeler/kommuner 2) Bydelen har tilsynsansvar for alle fosterhjem i egen bydel, uavhengig om det er barn plassert av egen bydel eller andre bydeler/kommuner Antall saker i år Tabell 2-6 Fylkes- Ting- Lag- Saker behandlet av Fylkesnemda og rettsvesenet nemnda retten mannsretten 1. Totalt antall saker behandlet Herav saker hvor vedtaket inkluderer bruk av tvang: xxxx xxxx xxxx 1.1 Pålegg om hjelpetiltak etter Forbud mot flytting etter Omsorgsovertakelse etter 4-8 og Fratakelse av foreldreansvar etter Tiltak for barn med adferdsvansker etter Sum antall saker med bruk av tvang Sum antall barn omfattet av sakene

257 K1-MAL - bydel -01.XLS Side 15 av 24 FUNKSJONSOMRÅDE 3 - PLEIE OG OMSORG Om institusjoner og boliger knyttet til pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede Lovhjemlede boliger (institusjoner) Sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie (hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven). Helseinstitusjon som skal gi beboeren nødvendig behandling og pleie ved opphold av lengre varighet og/eller korttidsopphold, innrettet på en eller flere av følgende oppgaver: a) medisinsk rehabilitering med sikte på tilbakeføring til hjemmet b) avlastning c) permanent opphold d) spesielt tilrettelagt opphold for funksjonshemmede e) skjermet boenhet for senil demente f) selvstendig boenhet for barn / ungdom g) dagopphold h) nattopphold i) terminalpleie I tilknytning til oppholdet skal det være organisert legetjenesteste, fysioterapitjeneste og sykepleiertjeneste i samarbeid med andre deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Helsetilsynet i Oslo fører tilsyn. Bolig med heldøgns omsorgstjeneste, hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven: > Aldershjem > Bolig for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for særlig omsorg > Privat forpleining (brukes i begrenset grad) Tilbudet omfatter både bolig og omsorgstjenester. Omsorgstjenesten skal være tilgjengelig hele døgnet. Ut over dette er det ingen definerte oppgaver og heller ikke spesifiserte krav til personell, utstyr eller bygningsmessig utforming. Fylkesmannen fører tilsyn. Definisjoner på ulike botilbud for eldre og funksjonshemmede: Uhjemlede boliger er boliger som ikke hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Omsorgsboliger: Boliger som fyller Husbankens krav til utforming for å få tilskudd til denne typen bolig. (Enkeltleiligheter kan i enkelte tilfeller hjemles i lov om kommunale helse og omsorgstjennester, og vil da bli karakterisert som sykehjem eller bolig med heldøgns omsorg og pleie). Tilrettelagte boliger: Omsorgsboliger og andre boliger som er fysisk tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede. Den er tilrettelagt slik at beboerne skal kunne motta hjemmetjenester ved behov. Trygdeboliger/serviceboliger: Boliger som tilbys trygdede personer som har dårlig bostandard. Boligene er ofte ikke spesielt tilrettelagte for funksjonshemmede, annet enn at de har heis. De fleste trygdeboligene i Oslo er små (ett- eller toroms). Dette er et botilbud som er på vei ut.

258 Tabell B Antall beboere i institusjon som bydelen betaler for 1) pr etter kjønn og alder 0-17 år år år år år år år 90 år + SUM Menn Kvinner Sum egne beboere Herav: xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx - i sykehjem i aldershjem i boform m/ heldøgns oms. og pleie i barneboliger/avlastningsboliger Kontrollsum Herav: xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx - med vedtak om korttidsopphold 2) i skjermet plass for demente Sum ) Beboere i plasser som forvaltes av Sykehjemsetaten (SYE) innenbys og utenbys, i plasser som drives av bydelen selv samt plasser utenbys som bydeler kjøper direkte. Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert Gjelder institusjoner som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr 6 bokstav c og d. 2) Alle typer korttidsopphold Kontrollformel Andel beboere i korttidsplasser i sykehjem som bydelen betaler for, i forhold til samlet antall beboere i sykehjem 13,6% Regnes ut automatisk når tab. 3-1-B er fylt ut. Andel beboere i skjermede enheter som bydelen betaler for, i forhold til samlet antall beboere i sykehjem 15,7% Regnes ut automatisk når tab. 3-1-B er fylt ut. K1-MAL - bydel -01.XLS Side 16 av 24 Tabell D1 Antall pasienter Beboere i utenbys sykehjem pr ) 2) Komm. Langtids Korttids- Sum Skriv inn sykehjemmets navn (én rad pr. sykehjem): nr. opphold opphold beboere Plasser kjøpt utenbys i regi av SYE: xxxx xxxx xxxx xxxx Villa Skar Sum beboere i utenbys plasser i regi av SYE: Plasser kjøpt utenbys i regi av bydelen selv (institusjonens navn, én rad pr. inst.): xxxx xxxx xxxx xxxx Furukollen psykiatriske senter Nøstret bo- og omsorgssenter Trollhaugen seniorsenter AS Delekant bo- og omsorgshjem Sum beboere i utenbys plasser i regi av bydelen selv: Sum beboere i utenbys sykehjem 3) Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert ) Kun plasser med sykehjemsstandard skal registreres i denne tabellen. Sett inn flere rader ved behov. Sjekk sumformel! 2) Hvis for eksempel plasser i utlandet er kjøpt via en annen kommune i Norge, redegjør under kommentarer nedenfor. 3) Beboere i disse plassene skal være inkludert i tabell 3-1-B Kommentarer:

259 K1-MAL - bydel -01.XLS Side 17 av 24 Tabell D2 Beboere i øvrige plasser som bydelen kjøper - pr ) Komm.-/ Sum bydelsnr. beboere Skriv inn institusjonens navn (én rad pr. inst.): 2) xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Holtot bosenter og verksted 0301/13 2 Røysumtunet habiliteringssenter Høyenhall bo- og rehabiliteringssenter Sum beboere i plasser som bydelen kjøper direkte 5 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert ) Gjelder institusjonsplasser som ikke har sykehjemsstandard. Både plasser utenbys og eventuelt plasser innenbys. 2) Institusjoner hvor det kan kreves vederlag for opphold i institusjon etter vederlagsforskriften Kommentarer: Tabell A Antall personer som venter på fast plass i sykehjem pr ) Tidsintervall Angi hvor lenge personene har Sum ventet på < 1 md. 1-2 md. 2-3md. 3-4md. 4-6 md md. >12 md. personer fast plass i sykehjem (1-30d) (31-60d) (61-90d) (91-120d) ( d) ( d) (> 366 d) Antall personer som venter på xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx sykehjemsplass: xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx a) I eget hjem 2) b) I andre typer institusjoner (aldershjem, sykehus med mer) c) Korttidsplasser 3) xxxxx xxxxx xxxxx xxxxx 1 Sum ant. personer som venter på plass Antall personer som bor i sykehjem, men som iht. til fritt sykehjemsvalg venter på plass i et annet bestemt sykehjem Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert Gjennomsnittlig ventetid i dager for fast plass i sykehjem (alle kategorier ventestatus). 4) 15 1) Sykehjem som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon. 2) Også personer som etter eget ønske venter hjemme på plass ved et bestemt sykehjem medregnes her. 3) KOSTRA-def.: "Innleggelse i institusjon med formål rehabilitering/avlastning. Tidsbegrenset opphold der vedtak og innskriving tilsier at oppholdet har begrenset varighet (inntil 3 måneder). Samme person kan ha mer enn ett korttidsopphold" 4) Beregnes som gjennomsnitt i de enkelte grupper, dvs. < 1 md.=15 dager, 1-2 md.= 45 dager osv., > 12 md.=365 dager Tabell 3-2-B Saksbehandlingstider i pleie- og omsorgstjenesten - Antall hittil i år - Institusjonstjenester 1) dager Saksbehandlingstid for søknad om institusjonsplass 2) 15 - Herav saksbehandlingstid for søknad om langtidsopphold i sykehjem 56 - Herav saksbehandlingstid for søknad om tidsbegresenset opphold i sykehjem 9 - Herav saksbehandlingstid for søknad om plass i aldershjem 0 - Herav saksbehandlingstid for søknad om plass i andre boform med heldøgns omsorg og pleie 0 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert ) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid hittil i år. 2) Gjelder institusjoner som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven.

260 Antall Antall Betalt Tabell 3-2-C liggedøgn meldt I 1000 Utskrivningsklare pasienter i somatiske etter meldt utskr.- kroner og psykiatriske avdelinger i sykehus utskrivni ngsklar klare i år til sykehus totalt 1) 2) i år 3) I somatiske sykehusavdelinger I psykiatriske sykehusavdelinger xxxxxxx Sum alle kategorier xxxxxxx kontrollformel Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert ) Samlet antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter totalt i 2014, både med og uten betalingsplikt. Bruk tallene som HEL har tatt ut fra Gerica over antall liggedøgn fordelt på somatisk og psykiatrisk sykehus. 2) Samlet antall utskrivningsklare pasienter totalt i 2014, både med og uten betalingsplikt. Bruk tallene som HEL har tatt ut fra Gerica over antall meldt utskrivningsklar fordelt på somatisk og psykiatrisk sykehus. 3) Påse at regnskapsføringen er ájour pr Bydelens kommentar: Tabell 3-2-B: 4 brukere utelatt fra gjennomsnittsberegningen. I bruker med 2 ulike saker på langtid (368 dager og 101 dager), 1 med langtid (273 dager)og 2 på korttid (183 dager og 318 dager) K1-MAL - bydel -01.XLS Side 18 av 24 Tabell 3-2-D Søknader og avslag på sykehjemsplass i år Langtidsopphold Tidsbegrenset opphold Antall søknader om sykehjemsplass, overf. fra forrige år 8 11 Antall søknader om sykehjemsplass i år Antall innvilgede søknader om sykehjemsplass Antall saker som er trukket 9 4 Ant. saker som ikke er beh. av andre årsaker (dødfall mm) 9 59 Antall avslåtte søknader om sykehjemsplass 5 5 Antall saker fortsatt under behandling, overf. neste år Prosent innvilgede søknader 93% 99% Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert Tabell 3-2-D-1 Søknader og avslag om plass etter sambogarantien Tids- Langtids Antall søknader, overf. fra forrige år 0 xxx Antall søknader i år 0 xxx Antall innvilgede søknader *) 0 0 Antall saker som er trukket 0 xxx Antall avslåtte søknader om plass etter sambogarantien 0 xxx Antall saker fortsatt under behandling, overf. neste år 0 xxx Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert *) Antall søkere innvilget opphold etter sambogarantien som hhv tidsbegrenset eller langtidsopphold. Tabell 3-2-E Langtidsopphold Tidsbegrenset opphold Klager etter avslag på søknad om sykehjemsplass i år Antall klager etter avslag på sykehjemsplass 1) 4 0 Antall vedtak omgjort av bydelen som følge av klage 2) 3 0 Antall klager som er anket videre til Fylkesmannen 3) 0 0 Antall vedtak omgjort av Fylkesmannen som følge av klage 4) 0 0 Sum antall vedtak omgjort som følge av klage 5) 3 0 Antall klager etter avslag på sykehjemsplass i år som fortsatt er under behandling i bydelen 1 0 Antall klager etter avslag på sykehjemsplass i år som er trukket eller avsluttet fordi de ikke lenger er aktuelle 0 0 Antall klager etter avslag på sykehjemsplass i år som fortsatt er under behandling hos Fylkesmannen 0 0 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert ) Bydelene bes om å rapportere for antall klager på avslag på søknad om sykehjemsplass i år. 2) Bydelene bes om å rapportere for antall vedtak om avslag på søknad om sykehjemsplass som er omgjort av bydelen selv som følge av klage. 3) Bydelene bes her om å rapportere antall klager på avslag om sykehjemsplass som søkeren har anket videre til Fylkesmannen. 4) Bydelene bes om å rapportere antallet klager på avslag om sykehjemsplass der Fylkesmannen har omgjort vedtaket. 5) Sum antall omgjorte vedtak er summen av klager omgjort av bydelene eller Fylkesmannen Tabell 3-2-E-1 Langtidsopphold Tidsbegrenset opphold Saksbehandlingstid - ferdigbehandlede klager etter avslag på søknad om sykehjemsplass i år Saksbehandlingstid fra mottatt klage til nytt vedtak er fattet i bydelen, gitt medhold 37 0 Saksbehandlingstid fra mottatt klage til saken er avgjort hos Fylkesmannen 0 0 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert

261 Tabell 3-2-F Alternativt tilbud til personer som har fått avslag på søknad om langtidsopphold i sykehjem Antall Antall personer som har fått endelig avslag på søknad om langtidsopphold i sykehjem 1) 5 Herav antall som har fått vedak om tidsbegrenset opphold i sykehjem 0 Herav antall som har fått vedtak om kun praktisk bistand 2) 0 Herav antall som har fått vedtak om kun hjemmesykepleie 1 Herav antall som har fått vedtak om både praktisk bistand og hjemmesykepleie 3) 4 Herav antall som har fått vedtak om plass i dagopphold i institusjon (vedtak hjemlet i Lov om 0 Herav antall som har fått vedtak om plass i dagsenter (ikke lovhjemlet vedtak) 0 Herav antall som har fått andre tilbud (spesifiser under) 0 Sum antall personer som har fått alternativt tilbud 5 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert ) Antall avslag på søknad om sykehjemsplass minus antall avslag omgjørt som følge av klage 2) Praktisk bistand - vedtak fattet etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, 6b 3) Hjemmesykepleie (jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a.) Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor benevnelsen psykisk helsearbeid. Tabell B Gjennomsnittlig antall liggedøgn i sykehjem for beboere som har avsluttet sitt opphold hittil i år Kort- tids- opphold Langtidsopphold K1-MAL - bydel -01.XLS Side 19 av 24 Antall beboere som har avsluttet opphold i sykehjem hittil i år Antall avsluttede opphold (korttids) hittil i år 1) xxxxxx 389 Ant. liggedøgn tot. for alle beboere som har avsluttet sitt opphold hittil i år 2) Gjennomsnittlig antall liggedøgn per beboer 2) Gjennomsnittlig antall liggedøgn per opphold (korttid) 1) 2) xxxxxx 28 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert ) Gjelder kun for korttidsopphold 2) Rapporten teller bakover til førstegangsinnleggelsesdatoen på opphold som er påbegynt også før perioden. Dvs at rapporten viser gjennomsnittlig lengde for sykehjemsopphold som er avsluttet hittil i år. Merk: Det er bare opphold som er avsluttet i perioden som kommer med i rapporten. Hvis sak/tjeneste revurderes, eller hvis brukeren har flyttet mellom ulike institusjoner (har flere tjester knyttet til samme sak), og tjenestene er sammenhengende, regnes det som et opphold. Tabell C Kjøp fra SYE Kjøp fra andre innenbys/ utenbys Drevet av bydelen selv Antall liggedøgn totalt i syke- og aldershjem fordelt på type opphold 1) Antall Antall Antall liggedøgn liggedøgn liggedøgn (Kostrafunksjon institusjonstjenester) hittil i år hittil i år hittil i år SUM a) Tidsbegrenset opphold i sykehjem xxx xxx xxx xxx Korttidsopphold (eksklusive korttidsopphold for rehabilitering) Korttidsopphold for rehabilitering Opphold i plass for for lindrende behandling b) Opphold i sykehjem xxx xxx xxx xxx Langtidsopphold - ordinært Langtidsopphold - skjermet enhet for demens Langtidsopphold - forsterket (psykiatri, rus) Langtidsopphold forsterket - annet Langtidsopphold - spesial (særskilt inngåtte kontrakter om enkeltkjøp) Opphold i MRSA avdeling langtidsopphold -rus c) Opphold i aldershjem og andre boformer med heldøgns pleie xxx xxx xxx xxx Opphold i andre boformer med heldøgns omsorg (og evt. pleie) Langtidsopphold i aldershjem Opphold i barne og avlastningsbolig Sum Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert ) Opphold i sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns omsorg (og evt pleie) som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven, dvs. boformer der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon. Opphold i barneboliger og avlastningsboliger skal med.

262 Tabell 3-4 I hele Oppgi hvilke arter som Egenbetaling for beboere i heldøgnsplasser i 1000 beløpene baseres på institusjoner 1) som bydelen disponerer. kroner (VIKTIG!) Regnskapsført trygdetrekk Regnskapsført egenbetaling utover trygdetrekk Antall plasser som inntektene relaterer seg til 2) 183 Tallene benyttes i kriteriesystemet. 1) Skal omfatte sykehjem, heldøgns boform med pleie og omsorg og aldershjem. Skal inkludere egenbetaling for korttidsplasser 2) Oppgi gjennomsnittlig antall plasser til disposisjon i 2014 basert på registreringer 1., 2. og 3 tertial. Internkontroll i sosial- og helsetjenesten Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenestene med ikrafttredelse 1. juli 2003, jf. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene, pålegger kommunene å ha skriftlige og dokumenterte rutiner for å sikre kvalitet i tjenesten. Har bydelen etablert et skriftlig og dokumenterbart system for internkontroll i sosial- og helsetjenesten? Ja/Nei Ja Når ble bydelens internkontrollsystem for sosial- og helsetjenesten sist revidert (skriv slik: 04/13)? Mnd/år 12/14 Kommentar: HMS i pleie- og omsorgssektoren: Rullering av HMS-planen skal skje på bakgrunn av årlige kartlegginger og risikovurderinger av arbeidsmiljø i kommunale virksomheter i pleie- og omsorgsområdet. Angi måned og år for når slik rullering ble utført sist (skriv slik: 14/07): Mnd/år 03/14 Jf. Forskrift om systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (i krafttredelse fra 1. januar sist endret 2. januar 2005) Er nødvendige tiltak i henhold til kartleggingen vedtatt iverksatt? Ja/Nei Ja K1-MAL - bydel -01.XLS Side 20 av 24 HJEMMETJENESTER OG BOLIGER Tabell 3-5A - Antall personer som mottar hjemmetjenester pr ) Mottakere av Mot- BARE hjemmesyke-pleie takere av BARE praktisk bistand Mottakere av BEGGE tjenester Herav antall mottakere med private SUM mottakere tjenesteytere Antall mottakere 0-49 år Antall mottakere år Antall mottakere år Antall mottakere år Antall mottakere år Antall mottakere 90 år SUM - alle aldersgrupper Sum mottakere 80 år Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert Inkl. mottakere som bor i trygde-/serviceboliger, tilrettelagt boliger og bofellesskap I henhold til loven er praktisk bistand definert som hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder miljøarbeid, opplæring i dagliglivets gjøremål, boveiledning og brukerstyrt personelig assistent m.v.

263 Tabell 3-5B - Antall vedtakstimer og antall utførte timer i hjemmetjenesten K1-MAL - bydel -01.XLS Side 21 av 24 Antall Antall utførte vedtaksti vedtaksti mer hittil i mer hittil år i år Herav antall utført av private leverandø rer Antall timer praktisk bistand herav antall timer praktisk bistand til daglige gjøremål, egenomsorg og personlig stell 1) herav antall timer praktisk bistand - opplæring i daglige gjøremål 2) herav antall timer praktisk bistand - BPA 3) Antall timer hjemmesykepleie 4) herav antall timer hjemmesykepleie innenfor kategorien psykisk helsearbeid/utført av psykiatriske sykepleiere eller andre SUM antall timer hittil i år for hjemmetjenesten 5) fordelt på: Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert ) Praktisk bistand - vedtak fattet etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, 6b 2) Praktisk bistand - opplæring: daglige gjøremål. (Formålet med praktisk bistand - opplæring er å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i dagliglivet, dvs. opplæring i husarbeid og matstell, personlig hygiene, påkledning og i forbindelse med måltider) Omfatter også boveiledning. 3) Brukerstyrt personlig assistent. Vedtak fattet etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, 6a. Skal registreres uavhengig av hvem som har arbeidsgiveransvaret (kommunen, tjenestemottager eller andelslag for BPA (brukerstyrt personlig assistent) eks. Uloba). 4) Hjemmesykepleie (jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a. Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor benevnelsen psykisk helsearbeid. 5) Både praktisk bistand og hjemmesykepleie Tabell 3-6 SUM Antall innbyggere 1), og andel mottakere av hjemmetjenester < 67 år år år 90 år 80 år + < 67 år, år, 80 år-89 år, 90 år, pr Antall innbyggere i bydelen 1) Andel mottakere av hjemmetjenester 2) 1% 6,8% 28,0% 50,0% 31,4% 1) Antall innbyggere i bydelen basert på befolkningsstatistikk pr For aldersgruppen år og år, og 90 år +, er det korrigert for sykehjemsbeboere (grunnlagsdata benyttes i kriteriesystemet). For aldersgruppen < 67 år er slik korreksjon ikke foretatt. (Inngår ikke i kriteriesystemet. Antall beboere i andre bydelers sykehjem i denne aldersgruppen er lavt) Benytt tall fra tabellen som det referes til på egen arkfane; "Befolkning pr " 2) Tallet regnes ut automatisk, og viser forholdet mellom antall mottakere av hjemmetjenester < 67 år, år og år, og 90 år og antall innbyggere i bydelen i samme aldersgruppe. Tabell Saksbehandlingstider i pleie- og omsorgstjenesten - hittil i år - Hjemmetjenester 1) Antall dager Saksbehandlingstid for søknad om praktisk bistand 18 Saksbehandlingstid for søknad om hjemmesykepleie 4 Iverksettingstid for vedtak om praktisk bistand 2) 11 Iverksettingstid for vedtak om hjemmesykepleie 2 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert ) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid hittil i år (Fra søknad er mottatt til vedtak er fattet) 2) Med fritt brukervalg for leverandør av hjemmetjenester vil også private leverandører ha ansvar for iverksettingstid for vedtak om hjemmetjenester. Bydelene vil likevel ha et oppfølgingsansvar for iverksettelse av vedtakene, i tillegg til å ha ansvaret for iverksettingstid der kommunen ved bydelen er leverandør. Kommentarer til tabell 3-7: Gjennomsnittberegningen har utelatt 3 brukere. 1 praktisk bistand på 372 dager, 1 på hjemmesykepleie med saksbehandlingstid på 190 dager, samt 1 bruker på tildelingstid hjemmesykepleie på 189 dager. Kvalitetsmåling i hjemmetjenesten Brukerundersøkelse - total tilfredshet med hjemmesykepleie Andel fornøyde *) brukere i % 79% Angi tidspunkt for når måling ble gjennomført (skriv slik: 04/13 ): Mnd/år 05/14 Brukerundersøkelse - total tilfredshet med praktisk bistand Andel fornøyde *) brukere i % 76% Angi tidspunkt for når måling ble gjennomført (skriv slik: 04/13 ): Mnd/år 05/14 *)Angi summen av prosentverdiene for score 3 og 4 som representerer brukernes svar på spørsmål om total tilfredshet med hhv hjemmesykepleie og praktisk bistand. Kommentarer til brukertilfredshet i hjemmesykepleie og praktisk bistand: Kvalitetsrevisjon i hjemmetjenesten Er det gjennomført kvalitetsrevisjon i hjemmetjenesten i løpet av året? Ja/Nei Nei Har kvalitetsrevisjonen avdekket større avvik? Ja/Nei Kommentarer:

264 K1-MAL - bydel -01.XLS Side 22 av 24 Tabell A Antall Antall Antall personer som har hatt dagsenter/dagopphold/dagtilbud og totalt antall vedtakstimer hittil i år, fordelt på type tjeneste personer vedtakstimer Dagopphold - gericatjenesten dagrehabilitering 1) 0 0 Dagsenter/dagtilbud (sumformel) 2) Herav gericatjeneste Dagsenter Herav gericatjeneste Dagsenter for fysisk funksjonshemmede Herav gericatjeneste Dagtilbud for psykisk utviklingshemmende Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert ) Opphold med pleie og rehabilitering (vedtak etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester) 2) Dagsenter/ dagtilbud (vedtak etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester eller uhjemlet vedtak) Lavterskeltilbud/ åpne kommunale tilbud der personer kan komme og gå uten avtale skal ikke registeres. Kommentarer: Tabell B Trygghetsalarmer pr Antall Personer med individuell alarm til innendørs bruk 482 Personer med individuell bærbar alarm til inne- og utebruk med GPS 0 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert BOLIGER FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Tabell Beboere med vedtak om bolig til pleie- og omsorgsformål - etter kjønn og alder, pr ) Antall beboere 0-17 år Antall beboere år Antall beboere år Antall beboere år Antall beboere år Antall beboere år Antall beboere år Antall beboere 90 år + SUM antall beboere Menn xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx Eldre Fysisk funksjonshemmede Utviklingshemmede Personer med psykiske lidelser SUM menn Kvinner xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx Eldre Fysisk funksjonshemmede Utviklingshemmede Personer med psykiske lidelser SUM kvinner SUM menn + kvinner herav beboere med omsorg+ bolig 2) xxx Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 fra Gerica. Oppdatert ) Med bolig til bolig- og omsorgsformål menes kommunalt eide eller disponerte boliger (boenheter) for eldre, funksjonshemmede, utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser 2) Boliger innenfor omsorg+ konseptet, dvs. minimum 50 samlokaliserte boliger med heldøgns vakttjeneste, aktivitetssenter og middagsservering syv dager i uken. (Byrådssak 243/09 Omsorgs + organisering og innhold, bystyresak 290/2013 Omsorg+ etter 3 års drift, bystyresak 205/14 Forskrift om tildeling av bolig i omsorg+ i Oslo kommune, bystyresak 154/2014 Endring i forskrift om tildeling av bolig i Omsorg+ i Oslo kommune) NB! Boform i institusjon som er hjemlet (som det kan kreves vederlag for) etter helse- og omsorgstjenesteloven skal ikke registreres her, men i tabell 3-1-B

265 K1-MAL - bydel -01.XLS Side 23 av 24 Tabell 3-9-B Søknader og avslag på søknad om bolig i Omsorg+ i år Antall Antall søknader om bolig omsorg +, overf. fra forrige år 0 Antall søknader om bolig omsrog+ i år 4 Antall innvilgede søknader om bolig omsorg+ 3 Antall saker som er trukket 1 Antall saker som av andre årsaker ikke er beh. (dødsfall mm 0 Antall avslåtte søknader om bolig omsorg+ 0 Antall saker fortsatt under behandling, overf. neste år 0 Prosent innvilgede søknader 100% Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert Tabell 3-9-C Klager etter avslag på søknad om Omsorg+ i år Antall Antall klager etter avslag på bolig i Omsorg+ 1) 0 Antall vedtak omgjort av bydelen som følge av klage 2) 0 Antall klager som er anket videre til Oslo klagenemd 3) 0 Antall vedtak omgjort av Oslo klagenemd som følge av klage 4) 0 Sum antall vedtak omgjort som følge av klage 5) 0 Antall klager etter avslag på bolig i Omsorg+ i år som fortsatt er under behandling i bydelen 0 Antall klager etter avslag på Omsorg+ i år som er trukket eller avsluttet fordi de ikke lenger er aktuelle 0 Antall klager etter avslag på bolig i Omsorg+ i år som fortsatt er under behandling hos Oslo klagenemd 0 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2014 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert ) Bydelene bes om å rapportere for antall klager på avslag på søknad om bolig i Omsorg+ i år. 2) Bydelene bes om å rapportere for antall vedtak om avslag på søknad om bolig i Omsorg+ som er omgjort av bydelen selv som følge av klage. 3) Bydelene bes her om å rapportere antall klager på avslag om bolig i Omsorg+ som søkeren har anket videre til Oslo klagenemd. 4) Bydelene bes om å rapportere antallet klager på avslag om bolig i Omsorg+ der Oslo klagenemd har omgjort vedtaket. 5) Sum antall omgjorte vedtak er summen av klager omgjort av bydelene eller Oslo klagenemd Tabell 3-10 Herav Personer med psykisk utviklingshemming 1) Antall antall registrert i bydelen (som bydelen har økonomisk ansvar for) - pr totalt med vedtak 2) 0-15 år år og over Sum Tall i kolonnen "herav antall med vedtak" benyttes i kriteriesystemet 1) Inklusive de som bydelen kjøper tilbud til i andre bydeler 2) Bare psykisk utviklingshemmede med vedtak om tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Tabell 3-11 Antall Boforhold for psykisk utviklingshemmede - pr personer Bor i egen selvstendig bolig (med eller uten hjemmetjeneste) 14 Bor i bofellesskap/samlokalisert bolig med fast tilknyttet personell 60 Utviklingshemmede under 18 år som bor hos pårørende 53 Utviklingshemmede 18 år eller eldre som bor hos pårørende 44 Boform for heldøgns pleie og omsorg 1) 4 Sum 2) 175 1) Tilbud som er hjemlet i vedtak etter lov om kommunale helse- og Kontrollformel: omsorgstjenester, som det kan kreves vederlag for opphold i institusjon etter vederlagsforskriften 2) Skal være lik summen i tabell 3-10 Tabell Aktiviteter for psykisk utviklingshemmede som bydelen Antall forvalter eller kjøper av andre - antall plasser pr ) personer Antall utviklingshemmede i bydelen 21 år eller eldre 103 Omfatter velferdstiltak spesielt rettet mot Herav antall som: xxxx eldre og funksjonshemmede, først og fremst ikke har aktiviteter på dagtid 15 aktiviseringstilbud. har aktiviteter på dagtid 1-2 dager/uke 0 har aktiviteter på dagtid 3-4 dager/uke 2 har aktiviteter på dagtid 5 dager/uke 86 Sum 103 1) Med aktiviteter på dagtid menes aktiviteter utenfor eget hjem, slik som arbeid, dagsenter, voksenopplæring m.v. kontrollsum 3) VIKTIG! Bydelene må ved utfylling av denne kolonnen kontrollere at: - dokumentasjon foreligger i den enkeltes saksmappe på at personen er psykisk utviklingshemmet, og at det fremgår hvem som har uttalt dette. - alderskategori er korrekt - personen ikke samtidig er registrert som psyk. utvikl.hemmet i annen kommune - det foreligger enkeltvedtak med saksnr. i hht. nevnte lover - personer som danner grunnlag for vertskommunetilskudd ikke er tatt med. VELFERDSTILTAK FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Tabell A Antall Antall Antall Personell ved eldresentrene personer årsverk hjemler (kommunale og private med tilskudd) pr. pr Fast ansatte 1) Frivillige 65 0 xxxx 1) Sivilarbeidere regnes under fast ansatte. Med hensyn til frivillige, anslås hvor mange årsverk den frivillige innsatsen utgjør Tabell B Antall Inngåtte Brukere av eldresentrene reg. driftsbrukere avtaler 1) Ja/Nei 2)

266 Senterets navn (Private merkes med *): xxxxx xxxxx 1) Stovner eldresenter SA*) ) 0 0 3) 0 0 4) 0 0 5) 0 0 6) 0 0 SUM brukere ) Personer som bruker flere av senterets tilbud, skal bare registreres en gang. 2) Skriv Ja eller Nei utenfor det enkelte senter Tabell C - Organisering av seniorveiledertjeneste 1) Er tilknyttet eldresenteret Er ikke etablert K1-MAL - bydel -01.XLS Side 24 av 24 Årsverk 2) Seniorveiledertjeneste i bydelen ja 0,50 1) Skal omfatte oppsøkende virksomhet til alle hjemmeboende eldre > 80 år som ikke er i kontakt med kommunens tjenester. Sett inn et 1-tall i aktuell rute 2) Angi med en desimal FUNKSJONSOMRÅDE 4 - ØKONOMISK SOSIALHJELP Gj.snitt Gj.snitt Akkumulert antall antall antall Tabell 4-2 med utbet. med utbet. klienter Aktive klienter med utbetalt økonomisk sosialhjelp (bidrag og lån) 1) pr måned pr måned med utbet. i 3. tert. hittil i år hittil i år 2) 3) 4) Antall klienter med økonomisk sosialhjelp som fordeler seg slik: xxxxx xxxxx xxxxx - herav klienter år, flyktninger herav klienter år, øvrige herav klienter 25 år og eldre, flyktninger herav klienter 25 år og eldre, øvrige Kontrollsum (alle herav) Kontrollformel: 1) Aktive klienter = det antallet som i løpet av en måned har fått anvist økonomisk sosialhjelp i OSKAR - tilsvarende månedsrapporteringen til EST. 2) Alle tall skal regnes pr. mnd. Månedstallene summeres og deles på 4. 3) Sumtallet for hittil i år deles med: 12 4) Akkumulert antall klienter = antallet individer med anvist økonomisk sosialhjelp en eller flere ganger hittil i år. Tabell 4-3A - Brutto utbetaling 1) pr. klient pr. måned (bidrag og lån) Gj.snitt pr måned i 3. tert. 2) Gj.snitt hittil i år 3) Brutto utbetalt pr. klient m/øk. støtte - pr. md ) Brutto utbetaling pr klient = anvist økonomisk sosialhjelp i OSKAR - tilsvarende månedsrapporteringen til EST. 2) Alle tall skal regnes pr. mnd. Månedstallene summeres og deles på 4. 3) Summen for hittil i år deles med: 12 Tabell 4-3B - Brutto driftsutgifter 1) til økonomisk sosialhjelp. Gjennomsnittlig Er tilknyttet hjemmetjenesten Brutto utgifter Gjennomsnitt pr. mottaker i stønadslengde snitt 2) 3) stønadslengde for økonomisk sosialhjelp. 2) Kr pr. klient m/øk. støtte. / 3) Stønadslengde i måneder (en desimal) ,9 1) Tall fra Agresso skal legges til grunn 2) Ref. KOSTRA-definisjonen: Teller = Brutto driftsutgifter, Kontoklasse 1. (( ) (690, 710, 729, 790), for funksjon 281. Nevner = Totalt antall sosialhjelpsmottakere i bydelen i rapporteringsåret. 3) Ref. KOSTRA-definisjonen: Teller = Samlet stønadslengde for alle sosialhjelpsmottakere i bydelen i rapporteringsåret. Nevner = Totalt antall sosialhjelpsmottakere i bydelen i rapporteringsåret. Akkum- Tabell 4-4 ulert Klienter uten vedtak om økonomisk sosialhjelp pr Antall klienter som kun har mottatt råd og veiledning 1): 495 Antall klienter med vedtak som ikke har mottatt økonomisk sos.hjelp 2): 281 1) Her skal alle klienter som har vært på mottakstime/kartleggingstime på sosialkontoret eller som gjennom telefonsamtale har mottatt tilsvarende for veiledning. Kun klienter uten vedtak registreres her. 2) Dette er klienter som ikke har fått utbetalt sosialhjelp i perioden, men hvor det er registrert minst en av følgende aktiviteter: arbeidsplan, journalnotat, søknad, tiltak, vedtak. Kommentar: Økning i antall klienter i tredje tertial. Årsaken er belyst i tidligerer redegjørelser til EST. Det arbeides kontinuerlig med tiltak for å redusere sosialhjelpsbehov. Det er liten økning i akkumulerte klienter, vurderes å ha sammenheng med stønadsperioden, et stort antall sosialhjelpsmottakere står langt unna arbeidslivet og har omfattende problematikk mht språk, utdanning, arbeidserfaring og helse.

267 Tabell Kriteriebefolkningen i bydelene etter alder per * I alt 0 år 1-5 år 6-12 år år år år Oslo i alt Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St.Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Uten registrert adresse * Befolkningen i Sentrum er lagt sammen med bydel St.Hanshaugen. Markabefolkningen er spredt på de bydeler som har ansvar for å tilb I aldersgruppene over 66 år er institusjonsbeboere i andre bydeler og kommuner tilbakeført til den bydelen som betaler for dem. (Herav 96 Kilde:Statistisk sentralbyrå/oslo kommune, Bydelsstatistikken

268 20-24 år år år år år år år år år 90 år by dem tjenester. 6 utenbys bosatte institusjonsbeboere)

269 Sum over 67 år

270 Oslo kommune Bydel Stovner Kommunikasjonsplan Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsplan Bydel Stovner Behandles 11.februar

271 Innhold 1.0 Innledning Bakgrunn Føringer og prinsipper Oslo kommunes informasjonsprinsipper Strategisk plan Situasjonsbeskrivelse Kartlegging av bydelens kommunikasjonsarbeid Kommunikasjonskanaler Målgrupper Utfordringer og muligheter Mål og strategier Overordnet mål Eksterne strategier Interne strategier Tiltak rulleres årlig Vedlegg

272 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Kommunikasjonsarbeid er et satsningsområde for Oslo kommune, og i tildelingsbrev til bydelene for 2014 fastslår Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester at alle bydeler skal ha planer for sitt kommunikasjonsarbeid. Bydelene skal, i samarbeid med sektorens etater, bruke kommunikasjon strategisk for å fremme omdømmet og løfte Oslo kommunes sentrale verdier. I et informasjonssamfunn i rask utvikling er det viktig for bydelen å ha de riktige verktøyene for å møte befolkningens behov for opplysning, gjensidig kommunikasjon og brukermedvirkning. Samtidig må vi sikre at våre ansatte innehar nok og riktig kompetanse, samt representerer de verdier og holdninger vi ønsker. Internkommunikasjon er en viktig nøkkel i dette arbeidet. Planen vil derfor omhandle både eksterne og interne strategier og tiltak. 2.0 Føringer og prinsipper Det følger av Kommuneloven at kommunene er pliktige til å aktivt informere om sine tjenester; Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning. (Kommuneloven 4) Videre er det en rekke sentrale dokumenter som omhandler regler og prinsipper for informasjon og offentlighet i Oslo kommune, blant annet kommunens overordnede informasjonspolitikk. 2.1 Oslo kommunes informasjonsprinsipper 1) I Oslo kommune er informasjon et lederansvar 2) Ansatte på alle nivåer i Oslo kommune har ansvar for å holde seg informert og for å dele informasjon med andre 3) Oslo kommune skal aktivt informere om sin virksomhet og gjøre informasjon lett tilgjengelig 4) Oslo kommunes informasjon skal være målrettet, brukervennlig og relevant 5) Oslo kommunes informasjon skal være rask, åpen, samordnet og korrekt 6) Oslo kommune skal i design og profil være helhetlig og profesjonell 7) Oslo kommunes kriseinformasjon skal være profesjonell, hurtig og samordnet 2.2 Strategisk plan Bydel Stovners vedtatte visjon er å være en trygg, levende og inkluderende bydel med en engasjert og deltakende befolkning. Strategisk plan for perioden har hatt fokus på hvordan Bydel Stovner kan spille en tydeligere rolle som ombud for de forhold i lokalsamfunnet som engasjerer folk flest og som kan bidra til å skape godt omdømme. 3

273 Vi står foran en ny planperiode og parallelt med kommunikasjonsplanen utarbeides strategisk plan for Situasjonsbeskrivelse Bydelen har en sammensatt befolkning, og for mange er det komplisert å forstå Oslo kommunes organisering og tjenestetilbud. Det er derfor viktig å legge vekt på lett tilgjengelig informasjon i presentasjonen av tjenestene, slik som tjenestenes innhold, kvalitet og hvor de skal henvende seg. Vårt fremste fokus i kommunikasjonsarbeidet skal alltid være hensynet til mottakeren. Offentlige tjenester vil for de fleste være interessant først den dagen de eller deres pårørende trenger dem. Likevel er det et ønske at befolkningen engasjerer seg i de administrative og politiske beslutninger som blir tatt i bydelen. Kommunikasjonsarbeidet skal derfor bidra til å skape interesse omkring politiske saker og forståelse for at man som innbygger har reell påvirkningsmyndighet. En stor del av befolkningen er mindre opptatt av åpningstid og fysisk lokalisering. De ønsker å hente informasjon selv. Internett er et godt tilbud til denne gruppen. I dagens digitaliserte samfunn må vi påregne at stadig flere blir selvhjulpne og foretrekker å benytte elektroniske løsninger fremfor andre tilbud. Dette legger føringer på hvordan vi organiserer vårt kommunikasjonsarbeid. Bydel Stovner ønsker å være innovative og løsningsorienterte, og legger vekt på å være åpne for nytenkning og alternative kommunikasjonsformer i våre tjenester. Internkommunikasjonen byr på egne utfordringer. Alle bydelens ansatte har tilgang på datamaskin og internett, men mange har en slik arbeidssituasjon at de kun benytter dette sporadisk. Alle relevante nyheter som omfatter en stor del av de ansatte publiseres på bydelens intranett. Dette er imidlertid ikke alltid tilstrekkelig, da mange sjelden er innom disse sidene. Den generelle tilbakemeldingen fra ansatte er at de savner informasjon. Dette viser at det nesten aldri kan bli gitt for mye informasjon og at informasjon må tilpasses og skreddersys det enkelte tjenestested. Det er essensielt å være bevisst på at kommunikasjon er mer enn hva vi sier og skriver. Det er i like stor grad hvordan vi uttrykker oss og også hva vi ikke uttrykker. Vårt kroppsspråk, mimikk og øvrige fremtoning er også former for kommunikasjon. I kommunikasjonsteori hevdes det flere steder at i en ansikt-til-ansikt-situasjon så står kroppsspråket for minst halvparten av kommunikasjonen, at tonefallet, mimikk med mer står for cirka 40 prosent, og at ordene i seg selv bare sørger for cirka 10 prosent av overføringen mellom sender og mottaker. Dette er spesielt viktig å tenke på i møtet med brukerne av våre tjenester, men også i interaksjon med kollegaer, befolkning og andre mennesker for øvrig. Vi representerer Oslo kommune og Bydel Stovner det er viktig at all kommunikasjon, verbal og non-verbal, fremmer de verdiene vi skal stå for. Bare sånn kan godt omdømme bygges. 4

274 3.1 Kartlegging av bydelens kommunikasjonsarbeid Som et ledd i arbeidet med ny kommunikasjonsstrategi og -plan for Bydel Stovner, ble det høsten 2014 gjennomført en spørreundersøkelse med påfølgende diskusjonsmøter blant avdelingssjefene i virksomheten. Dette for å kartlegge hvordan kommunikasjonsarbeidet oppleves i dag og hvilke utfordringer man møter i dette arbeidet, samt hvilke tiltak som eventuelt kan iverksettes for å sikre en god, enhetlig og effektiv oppfølging av dette ansvaret hos lederne. 3.2 Kommunikasjonskanaler Vi har kartlagt at følgende kommunikasjonskanaler er tatt i bruk av Bydel Stovner: Servicetorg Personlig brukerinformasjon Bydel Stovners internettside Andre internettsider i regi av bydelens tjenester Bydel Stovner på Facebook Andre Facebooksider knyttet til spesielle tilbud/tjenester Lokalaviser Andre aviser/media Fagtidsskrift Pressemeldinger Informasjonspunkt Stovner Senter Informasjonsskjermer utplassert forskjellige steder i bydelen Brosjyrer Lokalpolitiske møter Internaviser E-post Fagsystemer 3.3 Målgrupper Brukere av tjenester i Bydel Stovner Bydelens beboere Andre samarbeidspartnere og aktører med interesse for Bydel Stovner Media Ansatte i Bydel Stovner Bydelspolitikere 3.4 Utfordringer og muligheter I Bydel Stovner er det enighet om at informasjon er et lederansvar og at Oslo kommunes informasjonsprinsipper skal være grunnlaget for bydelens kommunikasjonsarbeid. Flere av prinsippene oppleves som noe uklare og det er behov for å tydeliggjøre hva ordlyden innebærer, hvilken mening vi tillegger denne og hvilke praktiske føringer dette gir. Det 5

275 prinsippet som kommer dårligst ut i undersøkelsen, er «Informasjon fra Bydel Stovner er alltid rask, åpen, samordnet og korrekt.» Det er en utfordring å holde bydelens nettsider oppdatertog en del informasjon på nettsidene er feil og uaktuell. Mangfoldet av nettsider og andre informasjonskanaler bidrar også til at de blir vanskelig å koordinere og vedlikeholde. Det finnes heller ingen systematisert samordning av informasjon, noe som igjen fører til stor variasjon i informasjonsflyten og noen ganger redusert åpenhet. Det oppleves som utfordende å vite hva som er tilstrekkelig og riktig grad av informasjon, å prioritere i forhold til relevans og velge riktig kanal for å sikre at budskapet kommer frem og oppfattes av den aktuelle målgruppen. Ekstern kommunikasjon I undersøkelse av bydelens eksterne kommunikasjon mener lederne at brukerne, politiske råd og utvalg og andre samarbeidspartene er de viktigste målgruppene. Pressen og befolkningen generelt vurderes som mindre viktige målgrupper. Dette forklares med at flere av tjenestene har lite informasjon som ønskes kommunisert til disse gruppene, men også med mangel på tid, ressurser og kompetanse. De tradisjonelle kommunikasjonskanalene vurderes som de viktigste med personlig brukerinformasjon og bydelens nettsider som overlegent viktigst etterfulgt av politiske møter, plakater og brosjyrer. Presse, sosiale medier, informasjonspunktet og andre møteplasser vurderes som minst viktig. Dette korrelerer med hvilke målgrupper lederne oppfatter som viktigst å nå ut til og henger i stor grad også sammen med vurderingen av hvordan lederne mestrer de ulike kommunikasjonskanalene. De man vurderer som viktigst, er de man også mestrer best og motsatt. Dette får videre en selvforsterkende effekt da man fortsetter å benytte de kanalene man er trygg og god på og prioriterer ned bruk av dem man ikke mestrer i så stor grad. Som nevnt innledningsvis oppfattes det som utfordrende for mange å nå ut med informasjon på bydelens nettsider. For å sikre korrekt, rask og samordnet informasjon til våre målgrupper er det av stor viktighet at nettsidene er oppdaterte til enhver tid. Dette er for tiden ikke tilfelle. Prosjekt «Løftet» vil kunne løse deler av denne problematikken, men det er svært viktig at vi på bydelsnivå tar grep for å bedre dagens situasjon og utarbeider gode rutiner for å sikre en mer tilfredsstillende praksis på lengre sikt. Intern kommunikasjon I intern kommunikasjon er det primært fire kanaler som benyttes; e-post, intranett, fagsystemer og møter/direkte dialog. Disse vurderes alle som svært viktige. Bydelens avdelingssjefer mener at de mestrer de interne kommunikasjonskanalene godt. Det som imidlertid oppleves som utfordrende, er å vite hvorvidt informasjonen er mottatt og forstått av alle ansatte. Ikke alle kommunikasjonskanalene gir mulighet for å sikre dette, noe det uttrykkes behov for. Man mangler også arenaer og standarder for kompetanse- og informasjonsdeling mellom avdelinger. 6

276 Bydelen har eksempler på at ansatte mottar svært varierende informasjon, både i innhold og grad. Det er en klar lederutfordring å sørge for at riktig og samordnet informasjon gis til, og oppfattes av, alle ansatte. Slik er ikke dagens praksis. 4.0 Mål og strategier På bakgrunn av sentrale føringer og rammebetingelser, samt situasjonsbeskrivelsen i foregående kapittel, har Bydel Stovner valgt følgende overordnet mål og kommunikasjonsstrategier: 4.1 Overordnet mål Bydel Stovner praktiserer meroffentlighet og er en åpen og tilgjengelig virksomhet. Bydel Stovners kommunikasjonsarbeid eksternt og internt skal legge vekt på korrekt, tilpasset og lett tilgjengelig informasjon. 4.2 Eksterne strategier 1. Bydel Stovner bruker kommunikasjon for å fremme lokaldemokratiet, skape engasjement og tilrettelegge for medvirkning i befolkningen. 2. I Bydel Stovner er kommunikasjon et strategisk virkemiddel. Vi jobber proaktivt for at innbyggerne selv kan ivareta sine muligheter, rettigheter og plikter gjennom lett tilgjengelig, korrekt og tilstrekkelig informasjon. Kommunikasjon med samarbeidspartnere i alle ledd skal ha god kvalitet og fremme bydelens faglige omdømme. 7