Minoritetssprå klige bårn i bårnehågen.

Transkript

1 Minoritetssprå klige bårn i bårnehågen. Veileder for Hvaler Kommune

2 Innhold FORORD... 3 BAKGRUNN... 4 Hensikten med en veileder... 4 Målet med det flerkulturelle arbeidet... 5 RAMMEBETINGELSER... 6 Barnehageloven... 6 Rammeplan for barnehager (2011)... 6 Stortingsmelding nr. 41, Kvalitet i barnehagen... 7 BARNAS FORUTSETNINGER... 8 Samarbeid barnehage hjem... 8 Ting å finne ut av og reflektere over:... 8 Samarbeid om språkutvikling... 8 Behov for fleksibilitet... 9 Behov for forutsigbarhet og struktur... 9 Ankomst RUTINER VED MOTTAK Velkomstsamtale INNHOLD I OPPLÆRINGEN Kjennetegn på en flerkulturell barnehage Språk Utvikling av norsk som andrespråk Vi skiller mellom simultan og suksessiv tospråklig utvikling: ARBEIDSMÅTER Barnets første tid i barnehagen Hvordan synliggjøre mangfoldet i barnehagen Strategier for god språkstimulering (her må vi også huske på punktene over som en del av språkstimuleringen): Språkutviklende lek OBSERVASJON OG KARTLEGGING Observer for eksempel barnets: VEDLEGG VEDLEGG 1: RUTINE FOR MOTTAK AV NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE BARN VEDLEGG 2: VELKOMSTSAMTALE / OPPLYSNINGER OM BARNET

3 LÆREMIDLER NETTRESSURSER KILDER

4 FORORD Hvaler kommune ønsker hvert år et stigende antall nyankomne barn med en annen språklig og kulturell bakgrunn velkommen. Det er barnehagenes viktigste oppgave å gi alle barna de beste mulighetene for god læring og positiv utvikling. Gode ferdigheter i norsk språk er avgjørende for barnas mestring og utvikling for senere skolegang. En flerkulturell barnehage innebærer både utfordringer og muligheter. Mangfoldet representerer en viktig ressurs som beriker læringsmiljøet og gir et godt utgangspunkt for liv og virke i et mer og mer internasjonalt samfunn. Det krever kompetanse hos de ansatte for å forholde seg til dette mangfoldet. Denne veilederen skal bidra til å sikre nyankomne minoritetsspråklige barn i Hvaler et godt opplæringstilbud i barnehagen. Her finnes felles rutiner, retningslinjer, arbeidsmåter og vurdering av språkferdigheter som skal bidra til et godt tilbud ved barnehagene i kommunen. Veilederen er laget med tanke på at den skal være oversiktlig og lett å bruke for barnehagens ledelse, pedagogiske ledere og assistenter. Generelt hele barnehagens personale. Arbeidet med denne veilederen er utført av Anne Kristin Aarflot, Floren skole, Mona Fjeldberg, Åttekanten skole og Emily Evensen, Brekke barnehage. I prosessen har vi fått veiledning av Berit Molander som er redaktør for Oslo kommunes veileder for skolene, «Vel møtt!». Dette er et utkast til veilederen. I løpet av kommende barnehageår ønsker vi innspill i forhold til eventuelle feil og forbedringer. Vi ønsker barnehagene og de ansatte lykke til med arbeidet. Forsidefoto: Fra Brekke barnehage på Kirkøy. 3

5 BAKGRUNN Det er behov for en kommunal plan for opplæringen av de språklige minoritetsbarna. Planen skal iverksettes i løpet av barnehageåret 2013/14. Denne veilederen er første og fremst ment å være et redskap for barnehagens ledelse og pedagoger som til daglig arbeider med minoritetsspråklige barn. Den vil også være relevant for barnehageeier, barnehagens ledelse, pedagogiske ledere/førskolelærere og assistenter. Veilederen vil også være et grunnlag for å gi foresatte informasjon om opplæringen. Pedagoger kan finne tips og gode råd for et godt foreldresamarbeid og tilrettelegging i barnehage og skole. Våre utfordringer vil være mangel på kompetanse i forhold til barnets morsmål og forståelse for ulik kulturell bakgrunn barna har. I en liten kommune som Hvaler vil det være vanskelig å tilby opplæring i morsmålet og/eller tospråklig assistanse. Den enkelte barnehage må derfor legge til rette for utvikling av barnas språklige kompetanse i norsk tilpasset det enkelte barnets behov. Barna er en uensartet gruppe med ulik språklig og kulturell bakgrunn fra hjemlandet. De møter mange utfordringer når de kommer til Norge. De skal både tilegne seg det norske språket, integreres i en norsk barnehage og ikke minst utvikle og ta vare på eget morsmål. Å beherske mer en et språk er en verdifull ressurs både for mennesket selv og for samfunnet. Barn med flerspråklig bakgrunn skal oppmuntres til å være språklige aktive og gis erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd på norsk. Hensikten med en veileder Alle minoritetsspråklige barn skal sikres en kvalitativt god utvikling i norsk som andrespråk. Andrespråks forskere regner med at det tar 5 7 år å lære et språk så godt at det kan fungere som redskapsspråk for læring. Det stiller store krav til ledelse, pedagoger og barnet selv. Barna har ingen tid å miste. Tilretteleggingen for språkutvikling i barnehagen skal være så god at barna i størst mulig grad kan klare overgangen til ordinær opplæring i grunnskolen. For å sikre kvaliteten på tilbudet bør det være felles retningslinjer for: mål rammebetingelser innhold arbeidsmåter observasjon og kartlegging organisering Veilederen er et virkemiddel for å gjennomføre retningslinjene slik at det enkelte barn ivaretas på en god måte innenfor prinsippet om tilpasset og likeverdig opplæring i en barnehage med en mangfoldig og flerspråklig barnegruppe. Veilederen tar utgangspunkt i gjeldende lovverk og iverksetting av dette på alle nivåer i opplæringen: 4

6 - Fra overordnede mål for utviklingen til det enkelte barnets forutsetninger i nært samarbeid med foresatte. - Fra innhold til praktisk gjennomføring - Vurdering av barnas læringsutbytte. Målet med det flerkulturelle arbeidet - Målet er at det enkelte barn raskest mulig skal lære seg norsk. Dette skal nås gjennom opplæring som er forankret i en forståelse av at andrespråkslæring, arbeidsmåter og organisering skal støtte utviklingen av barnas grunnleggende ferdigheter i norsk. Minoritetsspråklige barn er barnehagens barn og skal inkluderes i barnehagens ordinære aktiviteter for å fremme sosialisering og norskspråklig utvikling. - De minoritetsspråklige barna skal få god tilrettelegging for å styrke begrepsslæring, sosialisering, lekeferdigheter og få de nødvendige forberedelsene til skole. - Barnehagene skal gå fra å være barnehager med minoriteter til å være barnehager med flerkulturell pedagogisk teori og praksis. Dette innebærer at ledelsen og personalet i barnehagen må sørge for endring og utvikling som er tilpasset en flerkulturell situasjon, gjennom kritisk refleksjon og fornyet kunnskap. Dette skal vi gjøre gjennom blant annet å øke den flerkulturelle kompetansen i personalet, bruke foreldre som ressurs og synliggjøre det flerkulturelle mangfoldet i barnehagen. 5

7 RAMMEBETINGELSER Stat og kommune gir juridiske og økonomiske føringer gjennom lov, forskrifter og rundskriv for språkutvikling av barn uten tilstrekkelige kompetanse i norsk. Barnehageloven og forskriftene til loven «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» er det viktigste styringsdokumentet for hvordan tilbudet skal tilrettelegges. Barnehageloven Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som gir grunnlag for allsidig utvikling. Det skal tas hensyn til: - Barnas alder - Funksjonsnivå - Kjønn - Sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn (Barnehageloven ledd) Rammeplan for barnehager (2011) Rammeplanen sier noe om viktigheten av tidlig og god språkstimulering i barnehagen. Det stilles krav til at det språklige mangfoldet i samfunnet skal synliggjøres i barnehagen. Det finnes mange måter å være norsk på, og det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. Barn som har andre morsmål enn norsk og lærer norsk som sitt andrespråk i barnehagen, skal få mulighet til å uttrykke seg og bli forstått av andre barn og voksne Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse Personalet må vise forståelse for betydningen av barns morsmål og oppmuntre barn med flerspråklig bakgrunn til å være språklige aktive og gi dem erfaringer som styrker deres norskspråklige utvikling Det vil si at vi som voksne i barnehagen må legge til rette for et variert språkmiljø som skal være både lekende og lærende. Vi må oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklige aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk. (KD 2011 s 41) Det må være rom for å kunne bruke morsmålet sitt i barnehagen, samtidig som vi jobber aktivt med å fremme den norskspråklige kompetansen hos barna. Det flerkulturelle mangfoldet blant barn og voksne skal synliggjøres i barnehagen, slik at alle kan kjenne seg velkommen og få en positiv identitetsutvikling. 6

8 Stortingsmelding nr. 41, Kvalitet i barnehagen Språkstimulering er en av barnehagens viktigste oppgaver. Regjeringen har som mål at alle barn bør beherske norsk før de begynner på skolen. Barnehagen må kunne tilby barna et rikt språkmiljø, slik at de kan utvikle språkene sine på en god måte. Et rikt språkmiljø forutsetter at personalet har god kompetanse innen språk og flerspråklighet, og kunnskap om hvordan de kan tilrettelegge for god språkutvikling for alle barn. DEFINISJONER: - Minoritetsspråklige barn: Minoritetsspråklige barn er definert som barn med et annet morsmål enn norsk, svensk, dansk, samisk eller engelsk. 7

9 BARNAS FORUTSETNINGER Samarbeid barnehage hjem «I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Dette forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen kompetanse.» (Rammeplan for barnehager S.20) Samarbeidet med foreldrene er alltid viktig i barnehagen. Når vi tar i mot minoritetsspråklige barn i barnehagen er det viktig å fokusere på det målet vi har felles, nemlig at barna skal oppleve en trygg og utviklende hverdag til barnets beste. Det er derfor viktig å få til en åpen kommunikasjon helt fra starten av. Barnehagen må ha et tett og nært samarbeid med barnas foreldre. Den uformelle og daglige kontakten mellom foreldre og barnehage er viktig. Og det kan være lurt med tettere samtaler/oppfølgingssamtaler med minoritetsforeldre. Foreldre er som vi vet også veldig forskjellige og dette er også noe vi må ta spesielt hensyn til i samarbeidet med minoritetsforeldre. Å skape tillit er viktig i samarbeidet mellom foreldre og barnehagen. Og mye av grunnlaget for denne tilliten skal skapes gjennom velkomstsamtalen. Sørg for å bli godt kjent med foreldrene og deres familiestatus, hvor lenge har de vært i Norge, jobber mor/far eller går de på skole? Osv. Undersøkelser viser at foreldrene er opptatt av at barna skal lære seg norsk og lære om norsk kultur, men de er også opptatt av barnehagen skal ivareta barnets egen kultur. Foreldrene må føle seg sikre på at barnehagen ikke bryter med familiens egne tradisjoner, for eksempel religion. Ting å finne ut av og reflektere over: Hvordan vi organiserer barnehagedagen/uka Hvordan tilbereder vi mat i barnehagen? Hva gjør vi med mat og bursdager? Markerer vi andre kulturers høytidsdager? Hvordan informerer vi foreldrene? Hva med informasjon på ukeplaner? Hvordan mat tilberedes og hvordan vi kan markere andre kulturers høytidsdager kan vi skaffe oss informasjon om gjennom foreldrene. Samarbeidet blir sannsynligvis bedre hvis barnehagen ikke bare er opptatte av å lære bort det norske, men også viser interesse for andres språk og kultur. Samarbeid om språkutvikling Snakk med foreldrene om tospråklig utvikling, og gi dem informasjon om hvor positivt og viktig det er for barnets språkutvikling at de bruker morsmålet hjemme med barnet. Og at de bruker morsmålet aktivt med barna gjennom samtale, lesing, lek med språket. Men det bør også gjøres klart at barna bør få så mye kontakt med norsk som mulig utenfor hjemmet. Minoritetsspråklige barn kan også ha 8

10 godt utbytte av og se norsk barne-tv. Det styrker språket samtidig som det gir fellesopplevelser med andre barn i barnehagen. Fortell om hvordan vi jobber med språkutvikling i barnehagen, hvordan vi observerer og vurderer barnas språklige kompetanse og hva vi gjør for å støtte språktilegnelsen. Det er også nyttig for foreldrene å få informasjon om mulighetene for lån av bøker på flere språk på biblioteket. Og med litt kommunikasjon og planlegging kan vi da bruke samme bøkene i barnehagen og hjemme. (Temahefte om språkmiljø og språkstimulering kap. 4) Kapittelet «Samarbeid med foreldrene» i Temahefte om språklig og kulturelt mangfold er anbefalt lesing. Det er personalets ansvar å få de flerspråklige foreldrene til å følge seg velkommen. Ta kontakt, ikke la de bli sittende alene på tilstelninger i barnehagen. Vis at du er interessert selv om vi ikke snakker samme språk. Møt foreldrene når de kommer, vær oppsøkende. Snakk med foreldrene/foresatte, viktige beskjeder må gis direkte og kan gjerne understrekes med skriftlige dokumenter. Ta bilder av hverdagslivet i barnehagen, det konkretiserer hva vi driver med. Vær konkret når det gis råd om hva barnet trenger av utstyr og bruk f.eks utstyrsliste med bilder. By på deg selv, vær raus med å komme med råd og tips til hverdagslige ting. Vær nysgjerrig på deres kultur, fortell om deg selv, inviter foreldre til å fortelle fra sin kultur. Kanskje de kan vise fram noe fra egen kultur, komme i barnehagen for å lage mat fra egen kultur m.m. Behov for fleksibilitet Minoritetsspråklige barn er erfaringsmessig en svært heterogen gruppe med ulike forutsetninger og behov. Noen barn har et velutviklet begrepsapparat på morsmålet og trenger å lære det norske ordet for begrepet. Andre barn må utvikle et faglig begrepsapparat parallelt med utviklingen av norskspråklige ferdigheter. Barna trenger derfor høy grad av tilpassing innenfor de eksisterende rammene. Barn er også ulike med hensyn til alder, bakgrunn, språk, kultur, familieforhold, opplevelser og erfaringer. Behov for forutsigbarhet og struktur For mange barn i denne gruppen er det stort behov for forutsigbarhet og stabilitet. For de aller fleste er det å flytte en krevende prosess, hvor en bruker mye energi på å orientere seg i nye og fremmede omgivelser. I tillegg kan noen av barna hatt en følelsesmessig belastende reisevei på grunn av konflikter, brutte familiebånd, tap av venner og midlertidig opphold i flyktningleirer. For at de skal få gode utviklingsmuligheter, er det ekstra viktig at de møter en tydelig, forutsigbar, stabil og ikke minst trygg barnehagesituasjon. 9

11 Ankomst Det første møtet med barnehagen er viktig. Barnehagen skal ha gode og faste rutiner for å ta imot barn og foresatte. God kommunikasjon mellom barnehagene og hjemmet er nødvendig for at barna skal bli ivaretatt på en god måte: Velkomstsamtale ved oppstart i barnehagen. Oppfølging underveis i barnehageåret. Ved overgang fra barnehage til skole er også god kommunikasjon nødvendig for barnas ivaretakelse. 10

12 RUTINER VED MOTTAK For å kunne forberede seg til oppstart av nye minoritetsspråklige er det blitt utarbeidet en sjekkliste: «Rutine for mottak av minoritetsspråklige barn» Velkomstsamtale Barnehagen skal ved innmelding gjennomføre en første samtale med foresatte. Ved ankomst skal barnehagen gjennomføre en velkomstsamtale, hvor målet er å få kunnskap fra foresatte og informere de foresatte om den norske barnehagen. Det er viktig at barn og foresatte føler seg trygge, og at de får stille spørsmål og uttrykke sine forventninger samt får nødvendig informasjon. Det kan være nyttig å avklare forskjeller og likheter når det gjelder barnehage og oppdragelse, slik at en kan etablere et godt samarbeid for barnas beste. Barnehagen skal ha rutiner for hvem som skal være involvert i møtet. Virksomhetsleder og pedagogisk leder gjennomfører samtalen. Velkomstsamtalen må tolkes dersom de foresatte ikke behersker norsk. Barnehagen skal gjennom samtalen: > innhente informasjon om tidligere bakgrunnshistorie og språkhistorie > gi informasjon om barnehagen > avklare forventninger mellom barnehage og hjem > gjennomgå rettigheter og plikter > få foresattes underskrift på nødvendige skjema. Vedlegg 1: Rutine for mottak av minoritetsspråklige barn Vedlegg2: Skjema for velkomstsamtale 11

13 INNHOLD I OPPLÆRINGEN God tilpasset opplæring er svært viktig for minoritetsspråklige barn. Et grunnleggende prinsipp for mestring, trygghet og læring er at opplæringen bygger på barnas forutsetninger og de erfaringer barna bringer med seg, slik at de gradvis og systematisk utvikler innsikt i og forståelse av norsk språk og kultur. Ifølge sirkulær tenkning (Øzerk 2003) læres daglig språk best i trygge sosiale sammenhenger i samhandling med norskspråklige jevnaldrende, voksne personer og gjennom felles opplevelser. Barnehagen skal derfor inkludere barna i hverdagens aktiviteter og gjøremål. Det er viktig at barna er med på samlingsstund, aktiviteter og turer etc., selv om de ikke snakker norsk. Det er hele personalets ansvar å jobbe med språkstimulering i barnehagen! Kjennetegn på en flerkulturell barnehage Det er viktig med en ressursorientert tilnærming til mangfold og dette bør vises ved at: Alle barn skal få best mulig forutsetninger for lek, vennskap og forberedelse til skolestart, uansett bakgrunn og språkforståelse. Barn og voksne viser interesse og respekt for mennesker med ulik kulturbakgrunn. Barns kulturelle bakgrunn ivaretas, verdsettes og anvendes som en ressurs. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. Det kulturelle mangfoldet gjenspeiles i barnehagen Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forskjeller Barns forskjellige erfaringer og kunnskaper knyttet til språk, kultur eller religion må gjenspeiles i barnehagens hverdag slik at ALLE barn kan finne gjenkjennelse og identitetsbekreftelse. Barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet på og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Ulike språk, kulturer og religioner anerkjennes og synliggjøres i barnehagens innhold, planer og organisering Språklige, kulturelle og religiøse forskjeller ses på som en berikelse for fellesskapet i barnehagen Alle barn, foreldre og personal er inkludert i det flerkulturelle fellesskapet Personale som ser på det språklige, kulturelle og religiøse mangfoldet som normaltilstand og bygger på dette i sin utvikling av barnehagen Personalet ivaretar barnas rett til å være forskjellig og samtidig inkludert i et fellesskap Inkluderer tiltak som imøtekommer barnas behov for tilrettelegging i barnehagens ordinære virksomhet Gir rom for alle og benytter ikke «vi» og «de» som kunstige barrierer mellom barn, foreldre og personale med majoritets- og minoritetsbakgrunn Jobber kontinuerlig med holdningsskapende arbeid 12

14 For å kunne møte vår neste med rak rygg, må vi ha åpne armer og hevet hode. Har vi følelsen av å forråde våre egne og fornekte oss selv for hvert skritt vi tar, så er forsøket på å komme andre i møte allerede mislykket. Hvis jeg lærer en annens språk, og denne ikke respekterer mitt, så er det å snakke hans språk ikke lenger et tegn på åpenhet, men en handling som viser lydighet og underkastelse. (Maalouf 1999) Språk En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. (Kunnskapsdepartementet, Rmpl. 2011, s.35) Språket er avgjørende for barnets utvikling både sosialt, emosjonelt og intellektuelt. Barnehagen er den viktigste integritets- og språklæringsarenaen for minoritetsspråklige barn. God språkutvikling i tiden før skolestart er av stor betydning for senere læring, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Forskning viser at utvikling av morsmålet i tillegg til å ha en egenverdi i seg selv (opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder), er svært viktig også for utviklingen av andrespråket (Cummins, Thomas og Collier). Når barnet har gode kunnskaper og ferdigheter på sitt morsmål, vil dette også komme utviklingen på andrespråket til gode. I barnehagen er synliggjøring av barnas morsmål en viktig faktor for at barn med minoritetsspråklig bakgrunn skal utvikle positiv identitet. Det skal oppleves meningsfullt å snakke sitt morsmål, og i en flerkulturell barnehage er alle språk like verdifulle. Barnehagen må derfor respektere og støtte barna i deres bruk av morsmålet sitt, selv om det ikke er andre med samme morsmål i barnehagen. Samtidig skal vi i barnehagen arbeide aktivt for å fremme barnas begrepsforståelse og ordforråd i norsk. Det er derfor viktig at både foreldre og barnehagepersonale gir anerkjennelse for at vi snakker flere språk her hos oss. Og vi må gjøre det klart for foreldrene at forskning viser at å bruke morsmålet når de snakker med barna er sine er viktig i forhold til barnets videre språkutvikling. Barnet selv må få bruke det språket det vil. Utvikling av norsk som andrespråk Minoritetsspråklige barn kan vokse opp med både ett eller flere morsmål/hjemmespråk enn norsk. Noen barn lærer morsmålet først, og møter ikke norsk før de for eksempel begynner i barnehagen. Andre lærer morsmål og norsk samtidig. Det er stor variasjon i hvordan barna mestrer den flerspråklige situasjonen. Barn lærer språk ulikt. Noen barn kaster seg inn i det nye språket med en 13

15 gang, og prøver og feiler. Det er heller ikke uvanlig at flerspråklige barn har en taus periode (ikkeverbal periode) når det skal lære et nytt språk. Barna lytter seg gjerne inn i det nye språket. Prat med barnet selv om det har en taus periode, sett ord på det som skjer. Ved gjentakelser lærer barnet å forstå det nye språket. Barna lærer først og fremst språket gjennom førstehåndserfaringer. Ved å bruke språket aktivt og bevist hele dagen får vi språkstimulering i alle situasjoner. Eks. ved påkledning, måltidet, toalettbesøk og praktiske oppgaver. Her er det tusen emner og snakke om. Sett ord på handlinger (medfølgende tale) og dette kan bli samtaler som ofte da er knyttet til konkrete handlinger, noe som letter forståelsen av innholdet. Når barnehagen ikke har tospråklige assistenter eller andre ansatte som behersker barnets morsmål er det viktig å tilrettelegge for metoder som bidrar til å øke barns muligheter for forståelse og deltakelse i hverdagen. Man kan for eksempel legge til rette for lek og aktiviteter som synliggjør barnets ressurser framfor barnets manglende norskspråklige ferdigheter. Barna som ikke uttrykker seg verbalt på norsk kan likevel sitte inne med et stort ordforråd, og kan forstå mye av kommunikasjonen som foregår i omgivelsene. Disse barna må få mulighet til å vise at de forstår selv om de ikke er klare for å uttrykke seg verbalt på norsk enda. Dette kan være aktiviteter hvor barna kan vise med handling at de forstår. F.eks.: Kan du hente et glass?, kan du gi meg en ball? Slike aktiviteter kan legges opp som en lek, implementeres i dagligdagse situasjoner eller benyttes i formelle læringssituasjoner som samlingsstund. Dette er også aktiviteter man kan bruke på alle barna i barnehagen. Vi skiller mellom simultan og suksessiv tospråklig utvikling: - Simultan språkutvikling: Når barnet lærer to eller flere språk fra fødselen av. (altså samtidig) - Suksessiv språkutvikling: Når barnet begynner og lære det andre språket senere enn morsmålet. Dersom barnet møter det andre språket tidlig, vil den tospråklige utviklingen ligne simultan utvikling. Når barna først møter andrespråket (norsk) i treårsalderen eller seinere, sier vi at de er stegvis tospråklige. Da vil barnet først utvikle det grunnleggende systemet i andrespråket, mens det har mer avanserte ferdigheter i førstespråket (morsmålet). (Temaheftet om språklig og kulturelt mangfold KD 2006) Det er vanlig at barn som skal lære seg et nytt språk går gjennom en periode med mellomspråk. I denne perioden vil de bruke norske ord, men følge ordstillingen i morsmålet sitt. Særlig gjelder dette i setninger med nekteord. Enkelte blir lenge i en slik mellomspråks periode. Når barnet er sikker i morsmålet, er det lettere å lære et nytt språk. Det er derfor viktig å la barnet bruke sitt morsmål. Tospråklige barn har ofte en bedre evne til å tenke divergent, ha flere perspektiv i tankene samtidig. Det er en berikelse for barnet å beherske flere språk - verdsett derfor at barnet har to eller flere språk. Det er ikke problematisk for barnet å lære to eller flere språk samtidig snarere tvert i mot. Språk læres som sagt best i naturlige sammenhenger, bruk språket og dialogen aktiv med barnet. Barn utvikler språk i samspill med andre mennesker og samtaler er den mest grunnleggende læringsaktiviteten for barn i alderen 2-6 år. Det er viktig at barn møter voksne som bruker et rikt og 14

16 variert språk i samtaler med barn og som inviterer barna inn i samtalen. Ikke fokuser på stavefeil/uttalefeil, prøv å forstå barnet slik at det får lyst til å snakke mer. Uttalefeil er en bagatell i denne sammenheng. Tegn til tale kan være god hjelp i oppstarten, det er med på å forsterke ordene og bruke flere sanser. Det tar ca. 1-2 år å utvikle et nytt hverdagsspråk dersom man utsettes for intensiv språkstimulering. Det er naturlig at barn med to eller flere språk trenger lengre tid på å bli sikker i et nytt språk. Det er sjelden at alt er på plass før skolestart. Det tar opp til 5-7 år å lære et språk fullstendig, slik at språket blir et redskap for tenking og læring. Språk binder identitet, kultur og følelser sammen. (Temahefte om språklig og kulturelt mangfold) 15

17 ARBEIDSMÅTER Språk er redskap for tanken i følge Vygotsky(1978) og dermed en forutsetning for kognitiv utvikling, det redskapet vi har for å formidle eller tilegne oss kunnskaper om verden. Og det har stor betydning og en viktig del av vår identitet. Det er ikke nok at minoritetsspråklige barn bare går i barnehage, språket utvikler seg ikke av seg selv av den grunn. Personalet i barnehagene må være bevisste på hvordan vi tilrettelegger språklæringen for de minoritetsspråklige. Personalet må tilegne seg kunnskaper om språk og tospråklig utvikling og gjennom refleksjon over egen praksis legge til rette slik at de minoritetsspråklige barna får et godt læringsutbytte i barnehagen i forhold til språk, sosialisering, lek o.l. Vi må også reflektere over hvilke holdninger vi har i forhold til minoritetsspråklige, deres religion og bakgrunn og over hvordan vi synliggjør ulikhetene i barnehagen. Barnehagene skal være et sted hvor barna trives, lærer, leker og utvikler seg dag for dag. Vi må prøve å være hverdagsbrukere av barnas kultur, ikke bare den norske. Vi bør kjenne til høytider og tradisjoner slik at vi kan flette dette inn i barnehagens hverdag. Barnets første tid i barnehagen Første bud når vi skal ta i mot nye barn i barnehagen er å skape trygghet. Og en god oppstart for barna kan vi nå gjennom synliggjøring av flere språk. Målet er at minoritetsspråklige barn skal kjenne igjen noe som er sitt i barnehagen Gode og trygge relasjoner til en person (i første omgang) Bånd til en eller flere av barna. (Kan skapes gjennom forskjellige former for lek og grupper) Forutsigbar hverdag/dagsrytme med faste rutiner. Lær deg noen ord på barnets morsmål eks. hei, god dag, spise, gå på do m.m. Bruk familien som språkkilde. Dette skaper kontakt Visualisering (bruk bilder fra hverdagslivet i barnehagen, forskjellige aktiviteter, måltider, lek, turer, osv.) Lag ordbok sammen med barnet. Lim inn bilder av slike rutinesituasjoner, benevn med både morsmålet og norsk (Eks. spise, gå på do, vaske hender, leke osv.) husk å bruke ordboka! Snakk mye og tydelig og beskriv med kroppen Skap situasjoner og aktiviteter som barnet mestrer. Mestringsfølelse stimulerer lærelyst. Aksepterende og hyggelig holdning i forholdet til foreldrene Naturlig nysgjerrighet og interesse i forhold til barnets språk og kultur Oppmerksomhet, omsorg og klare rammer Det er viktig at vi reflekterer rundt disse punktene og tenker gjennom i hvilken grad vi følger dem i hverdagen 16

18 Hvordan synliggjøre mangfoldet i barnehagen Henge opp barnas navn på ulike skriftspråk på garderobeplassen På veggene kan det henge bilder, gjenstander og illustrasjoner fra ulike verdensdeler og ulike kulturer Nasjonaldager og høytider i ulike kulturer markeres Globus og kart kan henges opp på avdelingen - bruk dette aktivt i barnehagehverdagen. Ha forskjellig lekemateriell fra andre kulturer på avdelingen f.eks. sjal, dukker med ulike hudfarge, evt. andre ting. Lag temaarbeid om barnets hjemland. Ta i bruk musikk, sanger, regler, eventyr. Lag gjerne mat fra ulike kulturer. Foreldrene er ressurspersoner. Gjennom samarbeid med foreldrene er det viktig å avklare hva foreldrene ønsker skal formidles. Sjekk ut om det er andre i foreldregruppa som har noe fra barnets hjemland. Bruk biblioteket for å få hjelp med å finne stoff og bøker fra aktuelle land. Digitale verktøy Ha barnebøker på barnas morsmål tilgjengelig på avdeling Lydbøker på andre språk Alle barna i barnehagen kan lære seg noe på de aktuelle språkene, for eksempel en sang, rim, regle, eventyr, ord, å telle osv. La det være en naturlig del av barnehagen! Spør foreldrene! Strategier for god språkstimulering (her må vi også huske på punktene over som en del av språkstimuleringen): Ta utgangspunkt i barnas opplevelse av her og nå Bruk språket og dialogen aktivt med barnet: fortell hva ting og situasjoner heter, selv om barnet ikke har begynt å snakke norsk Rekonstruere hendelser sammen med barna. Snakke om det vi gjør. Bruke god tid på ting. Gi barnet tid Bruke konkreter og bilder som hjelpemiddel. Konkreter og bildekort er fint for at barna kan kjenne igjen og snakke om ting de allerede har erfaring med. Fra det konkrete til det abstrakte Lese bøker sammen - Les, still spørsmål til teksten, snakk om bilder. Minoritetsspråklige barn kan ha godt utbytte av å lytte eller lese til bøker både på norsk og morsmålet. Sjekke med biblioteket om de kan ta inn bøker på de aktuelle språkene. Og informer foreldrene om hvilke bøker vi leser og mulighetene på biblioteket. Fortelle og gjenfortelle. Oppmuntre fortellergleden Rette oppmerksomheten mot det barnet vil si ikke hvordan det sier det! Slippe til barnet selv. Gi barnet tid Knytte ord til handling Bruke musikk, rim, regler, eventyr og sanger. Bruk dette gjerne sammen med konkreter for visualisering, og bruk gjerne de samme tekstene om og om igjen. Ta gjerne utgangspunkt i noe barnet liker å holde på med. Bruk mye konkreter og bilder som bl.a. utgangspunkt for samtale. 17

19 Ta bilder av barna, snakk om hva dere gjør osv. Bruk bilder av barnas hverdag som utgangspunkt for samtaler. Heng bildene opp på veggen (både aktiviteter og turer, men også av hverdagslivet i barnehagen. Dette er fint for refleksjon og samtale med barna. Dette er også fint for foreldrene gir innsikt i hva barna gjør i barnehagen.. Personalet må lytte, formidle og undre seg sammen med barna og være bevisste på egen rolle som språklige forbilder. Snakkepakken Språkposer (en språkpose kan inneholde konkreter til et eventyr, eller et tema man arbeider med) Spill Den beste læringen skjer i de uformelle læringssituasjonene som nevnt over, lek, måltid, påkledning osv. Språket bruker vi hele dagen. I noen tilfeller vil språkgrupper være aktuelt. Men da er det viktig og dele inn i små grupper 3-4 barn, der det er både norskspråklige og minoritetsspråklige barn med. Språkutviklende lek Lek med norske barn gir en god arena for språklæring. For minoritetsspråklige barn kan det være spesielt krevende å delta i lek som krever norskspråklig kompetanse og de kan oppleve vansker med å få innpass i lek. Enkle regelleker kan fungere godt uten at barna trenger å bruke mye språk, mens rollelek krever mye språklig aktivitet. At vi voksne deltar og fungerer støttende i leken er viktig for de minoritetsspråklige barna som kanskje har problemer med å komme inn i lek på grunn av språk. Tilrettelagte regelleker som f.eks. Bjørnen sover, «hauk og due» og andre ringleker er aktiviteter som krever mindre bruk av verbalt språk og er leker som virker inkluderende og kan brukes med alle barna. Mange av disse tipsene er sikkert gjenkjennelig for hvordan mange arbeider i barnehagen allerede. Men det er viktig å reflektere over og være bevisste på hvordan vi bruker dette i forhold til minoritetsspråklige barn. 18

20 OBSERVASJON OG KARTLEGGING For at alle barn skal få en god språkutvikling er det viktig at barnehagen kartlegger først og fremst seg selv og barnehagens praksis i forhold til språkmiljø. Hvilke forutsetninger har barnas språklæring i barnehagen, hvordan jobber vi med språk og hva kan forbedres? Dette må vi tenke ut i fra et flerspråklig perspektiv når vi jobber med de minoritetsspråklige barna. Barnehagens språkmiljø er avgjørende for barns språkutvikling. Det er viktig og se på egen praksis og reflektere over hvordan vi kan utvikle språkmiljøet. I heftet «Språk i barnehagen mye mer enn bare prat» finnes det mange gode refleksjonsspørsmål man kan bruke som grunnlag i refleksjon over egen og barnehagens praksis i forhold til språk og språkmiljø. Når minoritetsspråklige barn begynner i barnehagen er det viktig at vi finner ut hvilke(t) morsmål barnet har, og hva barnet kan og mestrer på morsmålet. Dette skal vi gjøre under den første samtalen med foreldrene, hvor vi bruker foreldrene som ressurs. Videre er det viktig å tenke på at foreldre og personalet møter barnet i ulike kontekster og barnet kan ha variert språkbruk ut i fra disse. I de fleste barnehager er det ulike kartleggingsverktøy vi bruker for å se hvordan barna ligger an i forhold til språk, sosial kompetanse osv. Kunnskapsdepartementet oppnevnte i 2010 er utvalg som skulle se og undersøke disse ulike verktøyene. Resultatet var at de ulike kartleggingsverktøyene ofte var lite egnet for minoritetsspråklige barn da de er laget med utgangspunkt i det norske språket. Utvalgets rapport har igjen ført til veilederen Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat (2013). Det nevnes derfor ikke i denne veilederen noen spesiell form for kartleggingsverktøy vi skal bruke på de minoritetsspråklige barna. Faren er nemlig at man måler minoritetsspråklige/flerspråklige opp mot de norske barna som kun har et førstespråk. Det er da lett for at man kan fokusere på manglene i norsken, og ikke ser barnets kompetanse både i morsmål og norsk. I stede oppfordres det derfor og bruke dokumentasjon, observasjon og refleksjon som igjen fører til tiltak. Dokumentasjon er et velkjent verktøy i barnehagene. Det er brukt som en naturlig del av barnehagens arbeid og er en viktig del av arbeidet med språkstimulering. God dokumentasjon hjelper oss å holde en kontinuitet og en progresjon i det pedagogiske arbeidet, og det gir barna anledning til å bearbeide og reflektere over det de har opplevd. Observasjon og dokumentasjon av hva barnet kan på morsmål, på norsk, og ikke minst hva barnet forstår er en sentral del av vårt arbeid. Vurderingsdelen er en viktig oppgave og trenger ikke ta så lang tid, dersom du er flink til å notere ned erfaringer kontinuerlig. Det er for eksempel lurt å notere når barnet har gjort ulike aktiviteter. Ved å notere hva barnet faktisk forstår kan du lettere velge begreper og aktiviteter seinere. Dersom vi er flinke til å dokumentere hva vi har jobbet med, hva barnet kan, hva vi trenger å jobbe mer med er det lettere og legge til rette for barnet, gjøre endringer i språkmiljø o.l. Observer for eksempel barnets: oppmerksomhet, interesse og initiativ i samspillsituasjoner språkforståelse i hverdagsaktiviteter Språklig aktivitetsnivå Kommunikasjon i samspill med voksne (verbal og ikke-verbal) 19

21 Kommunikasjon i samspill med andre barn (verbal og ikke-verbal) Deltakelse i samtaler Samtalekompetanse Språkbruk i ulike typer aktiviteter. Språkbruk i lek Flerspråklige ferdigheter Begrepsforståelse Fortellerkompetanse Forslag: Legg post it lapper hvor barna leker, sånn at du lett kan notere deg hva barnet sier i de ulike situasjonene. Samle lappene et egnet sted. (Punktene er hentet ut i fra veilederen Språk i barnehagen mye mer enn bare prat ) Dokumentasjon/ Observasjon Tiltak Refleksjon/ Vurdering Observasjoner er grunnlaget for refleksjoner og vurderinger. Dette blir utgangspunkt for videre arbeid i form av valg, igangsetting og gjennomføring av tiltak. Dette blir aldri et avsluttende arbeid. Observasjonene vi gjør må vi gjøre med tankene om faglig skjønn og kunnskap om flerspråklig tilegnelse av språk. Videre kan vi da danne pedagogisk refleksjonsgrupper hvor observasjonene er på agendaen. Etter refleksjon og vurdering kan vi se hvilke barn som kan ha behov for litt ekstra støtte som igjen skal føre til tiltak/innsats for å hjelpe barnet. Kanskje må vi igjen se på språkmiljøet i barnehagen, om det er noe vi kan endre på der. Det viktigste er at vi sørger for at barnet får tidlig og god hjelp ved å intensivere arbeidet. Kanskje vi blir nødt til å bruke et mer systematisk kartleggingsverktøy for å finne ut mer om barnets språkkompetanse. Ved bruk av slikt kartleggingsverktøy skal vi alltid ha skriftlig fullmakt fra foresatte. Vær obs på bruk av slike verktøy i forhold til de minoritetsspråklige barna, da de som nevnt er lagt opp til kartlegging av barn med et majoritetsspråk, norsk. Ha kjennskap til barnas språkhistorie og språkutvikling på språkene de behersker Se og vurdere barnas språk i er flerspråklig perspektiv Husk at det tar som regel lengre tid å lære seg flere språk enn bare ett. Det er derfor helt normalt med en noe mer langsom progresjon i språkutvikling generelt. 20

22 Merk! I dette kapittelet om observasjon og kartlegging er mye hentet fra heftet «Språk i barnehagen mye mer enn bare prat»(2013) og der kan det leses mer om vurdering av barnas språk ved hjelp av observasjon og refleksjon! 21

23 VEDLEGG VEDLEGG 1: RUTINE FOR MOTTAK AV NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE BARN FORBEREDELSER VED NYTT BARN NÅR ANSVAR Finne ut mest mulig om familien, familiesituasjon, hjemland. Ved opptak Virksomhetsleder Hvilken type flyktning. Forberede personalet på å ta i mot et nytt barn ved å si litt om barnets bakgrunn og evt. skape forståelse for det å være ny i landet Skaffe seg informasjon om hjemlandet, kulturen og morsmålet (Ikke gitt at dette gjelder for den innmeldte familien) Velkomstbrev/Oppstartsbrev (bør vurdere om det skal tolkes) VELKOMSTSAMTALEN Avtale tid og sted med barnehagen og foreldrene Vurdere behov og evt. avtale tolk Innkalle foreldrene VELKOMSSAMTALEN, varighet ca 1 t Se vedlegg. Momenter for møtet. Presentasjon av de tilstedeværende Ønske velkommen til barnehagen Orientere om hensikten med møtet og hvor lang tid møtet vil ta Opplyse om at barnehagen orienterer om barnehagetilbudet og ønsker å innhente opplysninger om barnet for å kunne legge best til rette for barnet Informere kort om barnehagens retningslinjer Gjøre foresatte oppmerksomme på at opplysninger blir skrevet ned og oppbevart i arkivet Gjennomgang av skjema for opplysninger om barnet (se vedlegg?) Nødvendige helsemessige opplysninger/informasjon KARTLEGGING AV SPRÅKFERDIGHETER Etter innmelding Før oppstart Ved oppstart Virksomhetsleder Virksomhetsleder/ Pedagogisk leder Virksomhetsleder/ Pedagogisk leder Virksomhetsleder/ Pedagogisk leder Virksomhetsleder Virksomhetsleder/ Pedagogisk leder 22

24 Observere, dokumentere og vurdere for å finne ut av barnets ferdigheter. Eventuelt bruke standarisert kartleggingsmatriell. Vær obs. i forhold minoritetsspråklige. Pedagogisk leder/ Refleksjon i personalgruppa Ved bruk av kartleggingsverktøy skal vi alltid ha skriftlig fullmakt fra foresatte. OPPFØLGING Oppstartsamtale Vurder bruk av tolk. Vis gjerne bilder av barnets hverdag for bedre forståelse, innblikk og kommunikasjon. 2-3 uker etter oppstart Pedagogisk leder/ Virksomhetsleder 23

25 VEDLEGG 2: VELKOMSTSAMTALE / OPPLYSNINGER OM BARNET For barn med annen språkbakgrunn enn norsk Basisopplysninger om barnet Etternavn: Fødselsdato:.. Fornavn: Fødeland:. Jente Gutt Morsmål:. Adresse: Statsborgerskap:. Postnr.: Poststed: Telefon: Evt. ankomstdato til Norge: Religion: Familie Mor Morsmål: Skolegang/yrke fra hjemlandet: Arbeidssted/skole i Norge Tel.: Far. Morsmål: Skolegang/yrke fra hjemlandet: Arbeidssted/skole i Norge Tlf: 24

26 Søsken: født: født: født: født: Språk (foreldres vurdering) 1.språk (morsmål): Er dette et skriftspråk: FLYTENDE GODT LITT INGENTING Kommentar: Blir barnet snakket mye med, lest og sunget for på morsmålet?... 2.språk: FLYTENDE GODT LITT INGENTING Kommentar: 25

27 Evt. 3.språk: FLYTENDE GODT LITT INGENTING Kommentar: Hvilket (hvilke) språk kommuniserer familien på hjemme? Har barnet gått i barnehage tidligere? Evt. hvor/hvor lenge..... Har barnet norsktalende venner:.. Er barnet med på fritidsaktiviteter:.. Kultur/religion Er det noe i familiens kultur/religion som du vil barnehagen bør vite om? (f. eks. i forhold til mat, høytider etc.)... 26

28 Er det noe barnet ikke kan spise:... Hva liker barnet å spise: Er det noen merkedager, høytidsdager eller andre viktige datoer som barnehagen bør markere: Er det forskjeller på oppdragerkultur som det kan være viktig å snakke sammen om:. Helse Har barnet noen helseproblemer som barnehagen bør vite om? (spesielt viktig er syn og hørsel): Er det andre opplysninger barnehagen bør kjenne til? (I forhold til talevansker, migrasjonshistorie (eks. flyktningbakgrunn) eller annet):

29 Interesser Hva liker barnet å gjøre? Er det noe spesielt barnet ikke liker el. er redd for? Eventuelt Til stede på samtalen. Dato / sted Pedagogisk leder som har gjennomført samtalen 28

30 LÆREMIDLER Dyrelåter på 20 språk HC Andersens eventyr på 153 forskjellige språk NETTRESSURSER Nafo, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. har masse stoff om flerspråklig arbeid i barnehage og skole Det flerspråklige bibliotek Bildetema, flerspråklig og interaktiv og illustrert ordbok Lexin (flerspråklige ordbøker på arabisk, kurdisk, tyrkisk, thai, somali, polsk m fl) Morsmål en nettside om betydningen av morsmål og flerspråklighet. Tema under nettsiden er lover og regler, brosjyrer et cetera, oversatt til ulike språk. Det internasjonale barnebiblioteket tusenvis av barnebøker på 100 språk. 29

31 KILDER Lov om barnehage Kunnskapsdepertementet 2011: Rammeplan for barnehager Kunnskapsdepertementet 2006: Temahefte om språklig og kulturelt mangfold Kunnskapsdepertementet 2006: Temahefte om språk Utdanningdirektoratet 2013: Språk i barnehagen mye mer enn bare prat Kunnskapsdepertementet : Flerspråklig arbeid i barnehagen Gjervan, Bleka og 2006: Se Mangfold! Alle disse kildene er anbefalt og viktig lesing når man jobber med minoritetsspråklige barn og språk i barnehagen. 30