Siljan kommune Avdeling for samfunn

Transkript

1 Siljan kommune Avdeling for samfunn Deres ref. Vår ref. Dato 13/ Oppstart kulturplanarbeid Vi er i gang med arbeid med kulturplan for Siljan kommune. Vi oppfordrer derfor de som opplever, arrangerer eller på annen måte er involvert i kulturaktiviteter til å komme med innspill. For et godt resultat er det avgjørende med innsikt i innbyggerens tanker, ønsker og forventninger til kulturaktiviteter i kommunen. Formålet med en kulturplan er at det skal være et styringsverktøy på tvers av avdelinger og kulturaktiviteter. Det vil være et helhetlig bilde av hvor vi vil med kulturen i Siljan. Vedlagt ligger et planutkast til kulturplanen. Denne er et forslag til hva en kulturplan bør inneholde. Innspill sendes skriftlig pr. e-post til kommunen post@siljan.kommune.no, til Jeanett Aas Andersen jan@siljan.kommune.no, eller pr. post: Postboks 16, 3748 Siljan. Frist for innspill 1. oktober 2013 Med hilsen SILJAN KOMMUNE Jeanett Aas Andersen kulturkonsulent Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Postadresse Siljan kommune, Postboks SILJAN Besøksadresse Sentrumsveien SILJAN Telefon: Telefaks: Epost: postmottak@siljan.kommune.no Bankgiro: Org.nr.:

2 KULTURPLAN UTKAST PLANPROGRAM Siljan kommune

3 INNHOLD Innhold Bakgrunn Formål med planprogrammet Prosessmål Formål med kulturplan mål og visjoner Aktuelle føringer Utdrag fra kulturlova: andre Nasjonale føringer Stortingsmeldinger Kulturløftet I & II ( , ) Bærekraftige Telemark kommunale planer Kultur Utfordringer... 7 Oppspill til praktisk politikk i fire pkt. strategisk handling for å få det til... 5 Nøkkeltall fra norsk kulturindeks Siljan Fremdriftsplan og organisering Fremdrift Organisering Budsjett Forslag til fokusområder

4 1 BAKGRUNN I hht vedtatte planstrategi for Siljan kommune skal det lages en plan for kultur som avsluttes inneværende kommunestyreperiode. Selv om det ikke er en plan etter plan- og bygningsloven vil det være av betydning at det legges til rette for bred medvirkning i en slik planprosess. Kommunen vil at befolkningen skal ha en stor grad av innflytelse på kulturarbeidet og ønsker derfor at planen skal være preget av medvirkning fra innbyggerne. Det er at ønske at kommunen skal få en oversikt over hva innbyggerne har av ønsker i forhold til kulturtilbud og hvordan kommunen kan bidra til å utvikle det videre i Siljan. Kulturplanen vil være et strategisk styringsdokument som synliggjør Siljan kommunes politikk på kulturfeltet. Det er ikke vedtatt noen målsettinger for kultur eller med planarbeidet eller gitt andre føringer om hva planarbeidet skal fokusere på. Det lages derfor et forslag om hva kulturplanen skal omfatte. Det lages også et forslag til utvalgte fokusområder (kap. 7) som man bør se nærmere på. 1.1 FORMÅL MED PLANPROGRAMMET Før man starter arbeidet med selve kulturplanen, som er meget omfattende i bredde og dybde, er det viktig at man har klart for seg hvordan arbeidet skal utføres. Det utarbeides derfor et planprogram for å sikre at planen får det omfanget som er ønsket og forventet. Planprogrammet skal sette rammer for hva den endelige kulturplanen skal inneholde. Formålet med planprogrammet er at det skal legge premissene for det videre arbeidet med kulturplanen. I planprosessen vil man finne ut av hvilken retning planen skal ta videre. Det er med utgangspunkt i planprogrammet den endelige kulturplanen tar form. Planprogrammet er også et verktøy for å styrke tidlig medvirkning og gode, ryddige planprosesser. Da programmet er vedtatt i Utvalg for samfunn og i Formannskapet skal dette ligge til grunn for det videre planarbeidet. 2

5 1.2 PROSESSMÅL Gjennom en bred og omfattende prosess utarbeide et utkast til en kulturplan for Siljan kommune. Planen skal bygge på de mål og retningslinjer som ligger i kommuneplanen. Gjennom grundige undersøkelser, kartlegge hva slags kulturtilbud kommunens innbyggere ønsker sett i forhold til de kulturtilbud som finnes i dag. På bakgrunn av disse funnene se på hvilke utfordringer kommunen står ovenfor i sitt arbeid med kultur. Se på kultur som en helhet og i sammenheng med folkehelse, trivsel, oppvekstmiljø, omdømme etc. 2 FORMÅL MED KULTURPLAN En kulturplan vil være et viktig redskap for å kunne arbeide systematisk og målrettet med kultur i kommunen. Planen vil også være et viktig verktøy for forvaltning av kultur og kulturminner. Det er viktig å skaffe seg en oversikt over hva slags kulturtilbud vi har, og se på utfordringene som ligger i kommunens ansvarsområde. Planen vil også sette kultur på dagsorden og dermed få økt oppmerksomhet rundt kulturtilbudene i kommunen. Det vil være det utvidede kulturbegrepet som ligger til grunn for planen. Det vil si at man tenker både på tradisjonelle kunst- og kulturuttrykk, lag og foreninger, det fysiske miljøet med idrett og friluftsliv, fritid og tilgrensende samfunnsområder som oppvekst, helse og Nav. Planen vil være et overordnet styringsverktøy for hele kulturfeltet. Det er en mulighet å integrere kulturminneplanene inn i kulturplanen. For enkelte områder som for eksempel idrett og fysisk aktivitet, integrering og folkehelse er det i tillegg mer detaljerte planer. Kommunedelplaner for disse områdene vil supplere den overordnede planen. 2.1 MÅL OG VISJONER Planen vil ta utgangspunkt i et kultursyn som ser på kultur som en ressurs, både for personlig utvikling, for samfunnsbygging og for identitetsbygging. Planen vil også ta utgangspunkt i at kultur er for alle. 3

6 Siljan kommune har som hovedmål å være den beste bokommunen i landet. For at kulturen skal kunne bidra til å gjøre Siljan til den beste bokommunen er det viktig å fokusere på interessene hos innbyggerne vi har. «Det gode liv» i et lokalsamfunn skapes i samarbeid mellom kommunen og innbyggerne. For at kulturplanen skal bygge opp under hovedmålet om å bli den beste bokommunen i landet, er det valgt ut følgende hovedmålsettinger: Skape uformelle møteplasser Stimulere egenaktivitet Finne det unike ved Siljan Ha et årlig arrangement (i sentrum) Skape fellesskap Viktige delmål vil være: å se kultur i forhold til folkehelseansvaret kommunen har å fremme den frivillige innsatsen å legge til rette for mangfold innenfor kulturlivet å sikre et stimulerende kulturliv for hele familien å fremme bevaring og formidling av kulturarven å ivareta bygdeidentiteten 3 AKTUELLE FØRINGER Selv om det ikke er gitt noen politiske føringer for hva planen skal inneholde er det likevel noen overordnede føringer man bør ta hensyn til. Et naturlig sted å starte er Kulturlova (2007). Kulturlova legger ansvaret på det offentlige å legge til rette for bred kulturvirksomhet. Visjonen er at Norge skal være en ledende kulturnasjon som vektlegger kulturdimensjonen i alle deler av samfunnet. Siljan ønsker at kulturen skal være et virkemiddel i arbeidet med folkehelse, trivsel og stedsutvikling, og samtidig at kulturen skal få utvikle seg på egne premisser. 4

7 3.1 UTDRAG FRA KULTURLOVA: 1. Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. 4. Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. 3.2 ANDRE NASJONALE FØRINGER Plan- og bygningsloven (2008) Lov om folkebibliotek (1985) Kulturskoleloven ( 13-6 i opplæringsloven av 1997) Lov om vaksenopplæring (2008) Skapende læring: Strategiplan for kunst og kultur i opplæringen STORTINGSMELDINGER St.meld. nr. 48 ( ): Kulturpolitikk fram mot 2014 St. meld. nr. 16 ( ): Leve med kulturminner St. meld. nr. 22 ( ): Kultur og næring St. meld. nr. 25 ( ): Mestring, muligheter og mening (Den kulturellespaserstokken) St. meld. nr. 17 ( ): 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold (Vidareføring av kulturelt mangfald) + Rapport St. meld. nr. 39 ( ): Frivillighet for alle St. meld. nr. 21 ( ): Samspill (Rytmisk musikk) St. meld. nr. 32 ( ): Bak kulissene (Scenekunst) St. meld. nr. 35 ( ): Mål og mening (Språk og litteratur) St. meld. nr. 8 ( ): Den kulturelle skolesekken St. meld. nr. 10 ( ): Knutepunkt St. meld. nr. 23 ( ): Bibliotek St. meld. nr. 24 ( ): Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv St. meld. nr. 10 ( ): Kultur, inkludering og deltaking 5

8 3.4 KULTURLØFTET I & II ( , ) Kulturløftet hever kulturens status som samfunns- og politikkområde. Regjeringa har en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Kunst og kultur har stor egenverdi. Samtidig har satsing på kultur stor betydning for andre samfunnsmål som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering, inkludering, helse, læring og kreativitet. Et viktig dokument i denne sammenhengen er Kulturutredningen 2014, som evaluerer Kulturløftet II og kommer med forslag til prioriteringer til Kulturløftet III. 3.5 BÆREKRAFTIGE TELEMARK Telemark Utviklingsforum står bak en regional planstrategi for Telemark, der kultur og frivillig arbeid forklares som verktøy og virkemiddel som kan nyttas som en del av arbeidet for å fremme en holdbar utvikling av Telemark. Planen uttrykker fire temaområde: Kunnskap, nyskaping og næringsutvikling: kunnskapsbasert næringsutvikling, FoU, grunnopplæring, høyere utdanning, entreprenørskap, mm. Klima og miljø: utslippshåndtering, forvaltning av fornybare og ikke-fornybare naturog kulturarvsressurser, vann, mm. Attraksjonskraft og livskvalitet: stedsutvikling, kultur, folkehelse, museer, bibliotek, frivillig arbeid, integrering, mm. Infrastruktur og transport: veg, jernbane, havn, kollektivtrafikk, bredbånd, mm. 3.6 KOMMUNALE PLANER Kommuneplanen fremlegger visjonen: Siljan i utvikling- den beste bokommunen i Telemark. Kommunen har som mål å tilrettelegge for et mangfold av meningsfylte fritidstilbud og et mangfoldig kulturtilbud. Et annet mål i kommuneplanen er å utvikle samarbeidet mellom frivillige lag og offentlig sektor, samt stimulere arbeid i frivillige organisasjoner. Utvikling av sentrum er også et viktig satsingsområde for kommunen, gjennom å skape levende attraktive møteplasser og utvikle gode rekreasjonsområder i estetiske omgivelser. Kommunen vil arbeid mot å utvikle bygdas egenart både gjennom salg av lokale produkter, 6

9 videreutvikling av Siljanmarka og stimulering av friluftsliv og kultur. Kommuneplanens samfunnsdel skal revideres parallelt med arbeidet med kulturplanen. Det er derfor viktig at de to planene samkjører og har dialog om hva man ønsker å vektlegge. Ettersom kultur er så omfattende vil det være naturlig å henvise til andre planer innad i kommunen. Her vil Plan for idrett og fysisk aktivitet, Folkehelseplanen og Integreringsplan være gode supplement til kulturplanen. 4 KULTUR Kultur er viktig på mange plan. Kultur har stor egenverdi. Kultur utfordrer, engasjerer, stimulerer, motiverer, begeistrer og utvikler oss som mennesker. Det er en egenverdi både i skapelsesprosess og i opplevelse av kultur. Kultur er historie, identitet og kulturminner, som det er viktig å bevare og synliggjøre. Kultur har også innvirkning på andre samfunnsområder som er viktig. Demokrati er en kjerneverdi i samfunnet, og på kultursiden får demokratiet utrykket seg. Kulturen er for alle, og skal ikke kreve andre forutsetninger enn vilje til å delta eller oppleve. Kultur er folkehelse. Livskvaliteten økes gjennom å tilby gode kulturtilbud. Kultur er verdiskaping. Godt kulturtilbud kan bidra til å styrke bygdas omdømme. Kultur skaper aktivitet. Gode møteplasser for mennesker skaper gode øyeblikk, gode opplevelser og positive vibrasjoner. Skolen, eldreomsorgen, barnehagen og helseomsorgen er viktige kommunale arenaer hvor kultur bidrar på ulike nivåer. 4.1 UTFORDRINGER Det er alltid en utfordring å planlegge for kulturfeltet siden kulturen har sine egne utfordringer og begrensinger. Det er mange aktører og en del av kulturen formes utenfor kulturbyråkrati og styring. Det er også en spesiell utfordring her i Siljan hvor man med sin sentrale plassering har kort vei til omfattende kulturtilbud i nabokommunene. Det som derfor blir den viktigste utfordringen for kommunen er å fremheve det lokale særpreget kommunen har. Finne ut av hva Siljan kan tilby regionalt, og finne «sin plass» i Grenland. Dette kan gjøre kommunen attraktiv også for tilreisende. 7

10 Det er mye flott aktivitet som foregår rundt om i kommunen. Det som er utfordringen er at det er store avstander i kommunen og aktivitetene er spredt. Det er en utfordring å få til en møteplass for hele bygda. Det er ingen «hovedarena» hvor arrangementer foregår. Siljan er et lite samfunn og det kan være vanskelig å få oppslutning rundt «smale» arrangementer. Samtidig er det en utfordring å finne arrangementer som favner alle. Siljan har en utfordring i å finne sin plass i en region med et mangfoldig kulturtilbud. Siljan mangler åpne og naturlige samlingssteder (møteplasser). Siljan mangler steder tilrettelagt for arrangementer som konserter, teater etc. Det er forsket en del på området for å finne ut av hva som skiller de kommunene som lykkes fra de som ikke lykkes. Konklusjonen er OPPSPILL TIL PRAKTISK POLITIKK I FIRE PKT. STRATEGISK HANDLING FOR Å FÅ DET TIL 1. En noenlunde felles problemforståelse, men med ulik løsningsforståelse et tydelig tematisk fokus 2. Rom for bred involvering av personer som kan bidra gjennom sitt engasjement, sin rolle i kommunale eller sivile organisasjoner, eller som gjennom sin kunnskap og erfaring kan fungere som ressurspersoner i lokalmiljøet. 3. Legge til rette for lærende prosesser, tverrfaglige møter, åpen dialog, humør og risikoaksept entydig: ILDSJELER er det avgjørende kriteriet! Forskeren Lars U. Kobro la frem en liten mal for hvordan man blir en suksessrik distriktskommune (se tekstboks). Frivillig sektor gir en arena for samhandling med andre mennesker, fungerer som et sosialt sikkerhetsnett for noen, og skaper kulturelle møteplasser. Frivillighet er en viktig faktor for at kommuner skal lykkes. Det er det frivillige som kommer med initiativ og gode ideer. Kommunens viktigste rolle er å legge til rette for at frivillig arbeid er mulig. Det er derfor viktig å ha et godt samarbeid mellom kommunen og den frivillige sektoren. 4. Forsiktig med velmenende ovenfra-ned initiativer! 8

11 5 NØKKELTALL FRA NORSK KULTURINDEKS SILJAN Hvert år lages det en oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Den er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. Siljan kommune er blitt rangert på 264 plass i Norge, av 429 plasser. Kommunene blir rangert i ti ulike kategorier, og her vises Siljans rangering i disse: Sentrale tildelinger: 81 Scenekunst: 171 Kulturskole/DKS: 152 Frivillighet: 164 Kunstnere: 146 Norsk kulturindeks 2012: 264 Bibliotek: 268 Kino: 308 Kulturarbeidere: 349 Museum: 376 Konserter: 324 Tallene viser hvilken plass Siljan kom på i de forskjellige kategorieiene, 1 er best og 429 er dårligst. Som vi ser er det både positive og negative sider ved dette hjulet. Ikke overraskende kommer Siljan dårlig ut på museum, kino, konserter og kulturarbeidere. Det er ikke dermed sagt at løsningen er å åpne en kino, men fokusere på de tingene vi har og det er alltid rom for forbedringer. Så selv om denne indeksen er en indikasjon på hvor vil ligger, er det viktig å presisere at det viktigste målet med å arbeide med kultur ikke er å komme på listetoppen, men for å gi innbyggerne mulighet til å bedrive allsidig kultur og kunne tilby kultur til alle grupper i kommunen. Det er fullt mulig å være en god kulturkommune uten å stå høyest på rangeringen. Det beste eksemplet på det er Drangedal kommune som ender på 393 plass i denne rangeringen og likevel blir kåret til årets kulturkommune i Telemark

12 6 FREMDRIFTSPLAN OG ORGANISERING 6.1 FREMDRIFT TID Januar- juni 2013 Juni februar 2014 Februar 2014 Juni 2014 HANDLING Oppstart planarbeid. Utarbeidelse av planforslag. Det legges til rette for bred medvirkning. Utkast til plan foreligger Endelig forslag til kulturplan legges frem for kommunestyret 6.2 ORGANISERING Avdeling for samfunn vil stå med det administrative ansvaret for arbeidet med planen med Rune Sølland som prosjektansvarlig og Jeanett Aas Andersen som prosjektleder. Utvalget for samfunn vil være styringsgruppe. Det vil være en prosjektgruppe bestående av representanter fra alle avdelingene i kommunen samt en politisk representant. Det vil også være ulike referansegrupper og frivillige lag og organisasjoner vil inviteres med i prosjektgrupper. ANSVAR Styringsgruppe Prosjektansvarlig (PA) Prosjektleder (PL) Prosjektgruppe Arbeidsgruppe 1 Arbeidsgruppe 2 Arbeidsgruppe 3 Arbeidsgruppe 4 Arbeidsgruppe 5 Referansegrupper Utvalg for samfunn Rune Sølland Jeanett Aas Andersen Lars Vaagland politikerrepresentant. Øyvind Lovald avd. Helse Morten Nystad avd. Oppvekst Kulturskolen Ungdom Eldre: Pleie og omsorg og pensjonistforeningen Velforeningene Kulturminner: Historielaget Div. frivillige lag og foreninger 10

13 7 BUDSJETT Kommunen har avsatt 20% stilling i halvannet år til å jobbe med kulturplan. Det innebærer at egeninnsatsen vil beløpe seg til omkring kr ,-. Ettersom kommunen ikke har hatt midler til kjøp av eksterne tjenester er det hittil ikke budsjettert med det. Kommunen har fått innvilget fra Riksantikvaren som gjør det mulig å kjøpe inn tjenester for mer detaljert kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplan og plan for bevaring av de viktigste kulturminnene. For en del av kulturminnene vil det være aktuelt med tilrettelegging og informasjon for besøkende. AKITVITET KOSTNAD FINANSIERING Utarbeiding av kulturplan ,- Siljan kommune Særskilt del for kulturminner Kartlegging av kulturminner Utarbeiding av skjøtselsplan for de 5 viktigste Vurdering av ulike former for tilrettelegging. Evt kostnader med tiltak innarbeides i kommunens økonomiplan og årsbudsjett ,- Riksantikvaren 11

14 8 FORSLAG TIL FOKUSOMRÅDER Det er som nevnt et stort omfang kulturplanen skal romme. Derfor er det lagt frem forslag til områder vi kan fokusere på. Utgangspunktet for utvelgelsen er hentet fra kommunenes ansvarsområder og målsettinger i kommuneplanen FOKUSOMRÅDER BESKRIVELSE / PROBLEMSTILLING BEHOV FOR UTREDNINGER Kultur for alle i hele kommunen Levende sentrum Biblioteket som møteplass Lokale produksjoner innen musikk, teater, revy, dans, kunst Tilrettelagte fritidstilbud Gjelder dette for alle innbyggerne i Siljan? Hva kan gjøres for at alle blir inkludert? Kan kulturlivet bidra til mer aktivitet i sentrum? På hvilken måte? Samspill mellom uteplasser og kulturinstitusjoner? Hvordan kan biblioteket bli en bedre arena for livslang læring? Hvordan legge bedre til rette for skoleelevers/studenters bruk av biblioteket? Hvordan tilrettelegge best mulig for alle brukergrupper? Digital tilgjengelighet, åpningstider, m.m. Hvordan kan kommunen legge bedre til rette for flere lokale produksjoner/arrangører? Hva bør kommunens rolle være? Vi ønsker å få til et samarbeid med lag og foreninger for å få personer med psykiske problemer, rusproblemer og ulike funksjonshemninger med i aktiviteter. Hvordan få engasjert lag og foreninger i dette arbeidet? 12

15 Barn og ungdom, fritidsklubber Kulturskolen som lokalt tilbud Kulturhistorie Større lokale arrangement Hvordan kan kommunen bidra til å holde aktivitetsnivået oppe i de frivillige fritidsklubbene? Hvordan kan kommunen legge bedre til rette for initiativ fra ungdom og nye aktiviteter? Hvordan få til et nærmere samarbeid mellom kulturskole, grunnskole og SFO i oppvekstområdene? Hvilke tilbud ønskes av kulturskolen? Hvordan synliggjøre og bruke vår lokale historie mer aktivt? Skal Siljan i likhet med de fleste andre kommuner i Norge lage en festival? Hvis det er ønskelig med et større arrangement i Siljan, hva bør man fokusere på? Idrettsarrangement? Musikkarrangement? «Folkefest»? Siljandager? Annet? 13