Medvirkning og samråd

Transkript

1 v a n n f r a f j e l l t i l f j o r d Veileder 03:2010 Medvirkning og samråd Om aktiv medvirkning, samråd og informasjon i arbeidet for å oppnå godt vannmiljø Veiledning om medvirkning i arbeidet med vannforskriften w w w. v a n n p o r t a l e n. n o

2 Veiledning om medvirkning og samråd Om aktiv medvirkning, samråd og informasjon i arbeidet for å oppnå godt vannmiljø Utgiver: Direktoratsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet 2010

3 Forord Skal vi få til en helhetlig og godt forankret vannforvaltning forutsetter det at vi legger til rette for deltakelse fra og samarbeid mellom brukere, påvirkere og de som blir berørt av vannet. Dette omfatter deltakelse fra og samarbeid mellom alle nivåer av myndigheter, organisasjoner, virksomheter og næringsliv som har med vann å gjøre. Dette involverer også allmennheten, interessegrupper og enkeltpersoner som skal kunne påvirke planleggingen og gjennomføringen av vannforvaltningen i sin vannregion. I forbindelse med Stortingets behandling og vedtak av St.prp. nr. 75 ( ) om gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge ga Stortinget klare føringer om medvirkning: Komiteen forutsetter også at det legges praktisk og ressursmessig til rette for en bred involvering av sivilsamfunnet, slik direktivet forutsetter. Formålet med denne veilederen er å klargjøre og utdype kravene for hvordan medvirkning og høring skal gjennomføres etter vannforskriftens 27 og 28 (om offentlig deltakelse, informasjon og høringer) og minne om plan- og bygningslovens 5-1 og 5-2 (medvirkning, samråd, offentlighet og informasjon). Direktoratsgruppen for gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge (DG) i samråd med Nasjonal Referansegruppe (NRG) står bak denne veilederen. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har på vegne av DG og NRG ledet arbeidet med å utforme denne veilederen. Kommunikasjons- og medvirkningsgruppa og Plan- og prosessgruppa, samt et utvalg organisasjoner og enkeltpersoner, har bidratt med kommentarer og justeringer. Veiledningen er laget for alle aktører, både for de som skal legge til rette for aktiv medvirkning og for de som skal medvirke i større eller mindre grad: vannregionmyndigheter, vannregionutvalg, regionale referansegrupper, vannområdeutvalg, kommuner, sektormyndigheter, næringsinteresser, interesseorganisasjoner og allmennheten. Har skal man få oversikt over hvilke forventninger som stilles til den enkelte aktør, hvordan og når man kan delta. Det er vannregionmyndigheten, prosjektledere i vannområdene og kommunene som - i samråd med vannområdeutvalg, regional referansegruppe og vannregionutvalg - skal legge til rette for og planlegge medvirkning. En plan for medvirkning skal inkluderes i planprogrammet. Det er laget en egen veiledning for planprogram der plan for medvirkning er særskilt omtalt. Medvirkning er et suksesskriterium for å oppnå godt vannmiljø. Trondheim, 6.desember Anders Iversen (leder av Direktoratsgruppen) 2

4 Forkortelser og definisjoner VEILEDER 03:2010 MEDVIRKNING OG SAMRÅD DG direktoratsgruppa NRG nasjonal referansegruppe RRG regional referansegruppe VF - vannforekomst VO vannområde VOU vannområdeutvalg VRM - vannregionmyndighet VRU vannregionutvalg Definisjon medvirkning: Medvirkning er mulighet for aktiv deltakelse fra alle. Medvirkning inkluderer samordning og sektorintegrering. Det omfatter deltakelse fra og samarbeid mellom alle nivåer av myndigheter, organisasjoner, virksomheter og næringsliv som har med vann å gjøre. Dette involverer også allmennheten, interessegrupper og enkeltpersoner som skal kunne påvirke planleggingen og gjennomføringen av vannforvaltningen i sitt vannområde. Samråd er medvirkning Det samrådet som skjer i vannområdeutvalg, vannregionutvalg og regional og nasjonal referansegruppe er også vurdert som medvirkning. Informasjon er nødvendig for å muliggjøre medvirkning i vannforvaltningen Selv om informasjon i seg selv ikke defineres som aktiv medvirkning, må tilrettelegging av informasjon være en viktig del av medvirkningsaspektet. Informasjon som presenteres må være forståelig også for innbyggere og grupper som ikke har vannforvaltning som sitt daglige virke.,. Definisjon aktør: Aktør er et begrep som henspeiler til alle som har en interesse i en relasjon. En aktør kan være enhver relevant person, gruppe, organisasjon, bedrift eller myndighetsorgan med en interesse for vannregionen/vannområdet/vannforekomsten, enten fordi de vil bli berørt (negativt eller positivt) eller fordi de er en påvirker, tar beslutninger, har kunnskap eller erfaring. Vi bruker også begrepene interessenter, alle berørte parter og alle som har interesse. Definisjon aktøranalyse: Aktøranalyse er en metode for å beskrive og analysere relasjoner mellom aktører. Dette kan være viktig for å forstå og kunne løse konflikter. 3

5 Innhold Forord... 2 Forkortelser og definisjoner... 3 Innhold Medvirkning i vannforvaltningen hva betyr det? Hvorfor medvirkning? Hva sier regelverket? Når skal medvirkning skje og hvordan kan man delta?... 8 a. Gjennomføringen av tiltak for første planperiode... 9 b. Planprogrammet c. Vesentlige utfordringer d. Bidrag til kunnskapsgrunnlaget e. Forvaltningsplan og tiltaksprogram Hvem skal medvirke? Aktøranalyse Regional medvirkningsstrategi Utfordringer Litteratur Vedlegg I - Aktøranalyse Vedlegg II: Medvirkningsaktiviteter Vedlegg III: Journaler over medvirknings-, og høringstiltak Formell medvirkning og deltakelse Vedtak og konsultasjoner Metoder for tilgjengeliggjøring av informasjon høring og annonsering Endringer av vesentlig betydning Vedlegg IV: Øvrig regelverk

6 1. Medvirkning i vannforvaltningen hva betyr det? Alle som er berørt av og interessert i vann skal gis anledning til og oppmuntres til å delta aktivt (medvirke) i gjennomføringen av vannforskriften, særlig i planarbeidet. Med aktiv medvirkning menes reell mulighet til å påvirke gjennom aktiv deltakelse, herunder mulighet til å delta i vannregionutvalg eller regional referansegruppe og kanskje særlig viktig i Vannområdeutvalg eller tilknyttede arbeidsgrupper. Vannforvaltningen er et gigantisk samarbeidsprosjekt. Med medvirkning menes enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i og påvirke beslutningsprosesser. Medvirkning betyr at innbyggerne i et samfunn er med på selv å planlegge sin framtid. Planlovutvalgets første delutredning (NOU 2001:7) Aktiv medvirkning med reell mulighet til å påvirke resultat Skal vi få til en helhetlig og godt forankret vannforvaltning forutsetter det at vi legger til rette for deltakelse fra og samarbeid mellom forvaltere, brukere, påvirkere og de som blir berørt av vannet. Det omfatter deltakelse fra og samarbeid mellom alle nivåer av myndigheter, organisasjoner, virksomheter og næringsliv som har med vann å gjøre. Dette involverer også allmennheten, interessegrupper og enkeltpersoner som skal kunne påvirke planleggingen og gjennomføringen av vannforvaltningen i sitt vannområde. Medvirkning er mulighet for aktiv deltakelse fra alle. Medvirkning inkluderer samordning og sektorintegrering og er således en utvidelse av det engelske begrepet public participation. Det samrådet som skjer i vannområdeutvalg, vannregionutvalg og regional og nasjonal referansegruppe er dermed også vurdert som medvirkning. Lokalt medvirkningsarbeid i vannområdene og i kommunene er spesielt viktig Muligheten for påvirkning må ses i sammenheng med hvilket nivå medvirkningen skjer. Enkeltpersoner har størst mulighet til å påvirke lokalt og minst mulighet til å påvirke i nasjonale fora. I store vannregioner vil den regionale referansegruppa og vannregionutvalget bestå av så mange personer at en deltakelse her ofte vil bestå i å motta informasjon. Derfor vil ikke deltakelse i disse foraene da kunne defineres som mulighet til aktiv deltakelse. Tilrettelegging for medvirkning i arbeidsutvalg, temamøter/grupper og på vannområdenivå blir da ekstra viktig. Planprosessen gjennom de formelle foraene åpner naturlig for aktiv deltakelse fra mange aktører. Det er spesielt viktig å legge til rette for medvirkning fra interessegrupper, innbyggere og aktører som ikke deltar i de formelle foraene. Debatt om relaterte tema både i lokalaviser og kommunestyre kan være en anledning for befolkningen generelt til å komme med sine innspill. For interesseorganisasjoner og andre som ikke har vannforvaltning som sitt daglige virke, er det viktig å sørge for at deres interesser og synspunkter er representert i vannområdeutvalg og eventuelt i regional referansegruppe, eller at man er aktiv deltaker i offentlige debatter. Informasjon er en viktig del av medvirkningen Selv om informasjon i seg selv ikke defineres som aktiv medvirkning, er den nye vannforvaltningen såpass kompleks at en viktig del av medvirkningsaspektet er tilgjengeliggjøring av informasjon. Informasjon må presenteres på en slik måte at stoffet er forståelig også for innbyggere og grupper som ikke har vannforvaltning som sitt daglige virke. 5

7 2. Hvorfor medvirkning? VEILEDER 03:2010 MEDVIRKNING OG SAMRÅD Medvirkning er et suksesskriterium for å oppnå godt vannmiljø. God tilrettelegging for medvirkning vil være viktig drahjelp i arbeidet med en helhetlig forvaltning av vassdrag, kystvann og grunnvann. Medvirkning skaper engasjement og bidrar til å fremme deltakelse. God og tilrettelagt informasjonsflyt vil gjøre arbeidet mer tilgjengelig for alle. Det overordede målet med medvirkning er: Godt vannmiljø Delmålene er: Ansvarliggjøring av aktørene (planer og tiltak) Oppnå tillit, eierskap og støtte i beslutningsprosesser Gi mulighet for aktiv deltakelse og reell påvirkning Felles kunnskapsgrunnlag Aktivisere lokal kunnskap; Identifisere manglende kunnskap; Samordne og effektivisere kunnskapsinnhenting Felles virkelighetsforståelse (utfordringer og løsninger) Færre misforståelser, forsinkelser og en mer effektiv gjennomføring God og tilrettelagt informasjons Bruke folkelig språk, skape offentlig bevissthet og debatt. Noen indikatorer for når medvirkning kan sies å ha blitt oppnådd: Den formelle planprosessen som følger av vannforskriften er fulgt (høringsperioder o.l. ) Betydelig grad av innspill om lokalkunnskap, særlige utfordringer og lokale prioriteringer i regional plan og fora 1. Deltakelse fra interesseorganisasjoner, frivillige organisasjoner, grunneiere og 2 befolkningen generelt. God dialog og godt samarbeid mellom deltakere i vannregionutvalg og regional referansegruppe Grundig vurdering av innspill med klare tilbakemeldinger om resultatene Offentlig debatt 3 særlig lokalt og i saker der det er uenighet eller mange interesser/utfordringer knyttet til samme vannforekomst/vannområde Møter som åpner for deltakelse for alle ved alle trinn i planprosessen 1 Herunder kommunale planer, tiltaksanalyser, driftsplaner, småkraftplaner og lignende 2 I mange tilfeller kan arbeidet med kommunale planer for vannforsyning, avløp, landbruk og lignende ivareta befolkningens interesser i det videre arbeidet regionalt 3 Medieoppslag i lokalaviser, diskusjoner i kommuneblogg, tema/diskusjon i kommunestyret m.v. 6

8 3. Hva sier regelverket? VEILEDER 03:2010 MEDVIRKNING OG SAMRÅD Dette kapittelet inkluderer paragrafer som er særlig knyttet til medvirkningsbegrepet fra vannforskriften og plan- og bygningsloven. Vedlegg VI gir oversikt over ytterligere regelverk om rett til informasjon og høringer. Vannforskriften 27. (offentlig deltakelse og informasjon) Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av denne forskriften og særlig ved utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. 28 (høring) Vannregionmyndigheten skal sørge for at: a) fremdriftsplan og arbeidsprogram (planprogram) for utarbeidelse av forvaltningsplan sendes på offentlig høring innen utgangen av 2010, b) foreløpig oversikt over vesentlige spørsmål vedrørende vannforvaltningen i vannregionen sendes på offentlig høring innen utgangen av 2011, c) utkast til forvaltningsplan sendes på offentlig høring innen 1. juli Høringsfristen skal være minst 6 måneder. Plan- og bygningsloven 5-1. Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. I kraft 1. juli 2009, se Høring og offentlig ettersyn Når loven her bestemmer at et planforslag skal sendes på høring, skal forslaget sendes til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner, som blir berørt av forslaget, til uttalelse innen en fastsatt frist. Når loven her bestemmer at et forslag skal legges ut til offentlig ettersyn, skal minst ett eksemplar av forslaget være lett tilgjengelig for alle, slik at enhver kan sette seg inn i det. Ved kunngjøring av planutkast skal det gjøres oppmerksom på om det foreligger alternative utkast til planen som ikke har vært eller vil bli kunngjort. Det skal i tilfelle også opplyses at de er tilgjengelige på planmyndighetens kontor. Det skal legges til rette for elektronisk presentasjon og dialog i alle faser av planprosessen. Nærmere krav til høring og offentlig ettersyn framgår av bestemmelsene for den enkelte plantype. I kraft 1. juli 2009, se

9 4. Når skal medvirkning skje og hvordan kan man delta? Kapittelet gir oversikt over medvirkning i det enkelte trinn i planprosessen og gjennom arbeidet med kunnskapsgrunnlaget. Størst mulighet til påvirkning har man i forbindelse med utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant av høringene. Myndigheter, næringsliv, organisasjoner, og enkeltpersoner besitter verdifull kunnskap om miljøverdier, vannpåvirkninger, historisk kunnskap, mulige løsninger m.m. Det er tre hovedmåter å bringe denne kunnskapen og ideene inn i arbeidet: 1. Ønsker man bare å komme med enkeltstående innspill, kan dette gjøres til vannområdeutvalg lokalt eller vannregionutvalg/referansegruppe regionalt. Det kan være ting man er spesielt opptatt av og som man vil sikre seg blir husket på i arbeidet. 2. Ønsker man å bidra mer aktivt, kan dette skje gjennom løpende deltakelse i vannområdeutvalg lokalt eller vannregionutvalg/referansegruppe regionalt. Dette vil gi økt mulighet til å påvirke arbeidet underveis men vil også kreve større innsats. 3. Ønsker man å følge med på det som skjer og ha mulighet til å kommentere, vil det være mest hensiktsmessig å forholde seg til de formelle høringene av planprogram (2011), vesentlige utfordringer (2012) og forslag til forvaltningsplan med tiltaksprogram (2014). Figur 1: Fremdriftsplan for perioden Blå sirkler viser når medvirkning bør skje for en best mulig effekt. Medvirkningsaspektet i de ulike trinnene er beskrevet nedenfor. For spesifikk informasjon om de ulike trinnene, se andre veiledere. 8

10 a. Gjennomføringen av tiltak for første planperiode Figur 2: Fremdriftsplan for gjennomføringen av tiltak i 29 vannområder. Sektorlovene har egne bestemmelser om medvirkning i beslutningsprosessene. Når tiltak skal gjennomføres inngår medvirkning som del av den ordinære saksbehandlingen. Samordning av tiltak på tvers av sektorer og mulighet for innspill til nye tiltak sammen med forslag til prioritering av tiltak skjer i planleggingsfasen og omtales derfor ikke her. Dersom det ved gjennomføring av tiltakene blir aktuelt å fravike fra forslagene i forvaltningsplanen, skal vedkommende myndighet sørge for at vannregionmyndigheten (VRM) er informert. VRM informerer VRU ved behov. Årsaken til at planen er fraveket må beskrives ved rapportering av tiltaksgjennomføring innen 2012 og ved neste rullering av planen. Se Tiltaksveilederen for informasjon om gjennomføring av tiltak. Figur 3: Kart over vannområder i første planperiode. Tiltak skal være igangsatt innen utgangen av (Viser inndeling av vannregioner slik de var før 1.januar 2010) 9

11 b. Planprogrammet Formålet med planprogrammet er å oppnå en oversiktlig og forutsigbar planprosess for alle berørte parter en plan for planleggingen. Figur 4: Figuren viser tidspunkt og fremdrift for arbeidet med planprogram. Planprogrammet skal gi en oversikt over hvilke aktiviteter som er planlagt når og hvordan medvirkning skal skje. Vannregionmyndigheten i samråd med vannregionutvalget vil begynne å arbeide med dette dokumentet tidlig i planperioden, dvs. i 2010, 2016 og Deltakere i vannregionutvalg, referansegrupper og vannområdeutvalg deltar aktivt i utformingen av planprogrammet. De kan foreslå opplegg og aktiviteter for medvirking og komme med innspill til hvordan ulike interesser skal delta m.m. Det vil være spesielt naturlig at referansegruppen deltar i utarbeidelsen av planprogrammet og særlig når det gjelder utformingen av opplegget for medvirkning, som er en viktig del av planprogrammet. Det betyr at organisasjoner, interessenter og brukere selv får være med på å lage opplegget for hvordan de selv og allmennheten skal bli informert, involvert og hørt underveis. Enkeltpersoner eller interesseorganisasjoner som ikke sitter i noen av disse møteforaene har likevel mulighet til å spille inn viktige synspunkter. Man kan da enten snakke med en organisasjon som er med, for å sikre at egen organisasjons synspunkt tas med i vurderingen, eller man kan avtale et eget møte med kommunen, prosjektleder for vannområdet eller vannregionmyndigheten slik at de mottar synspunktene og bringer dem inn i prosessen. Høringen av planprogrammet i første halvdel av 2011: Dersom man ikke har deltatt i utarbeidelsen av planprogrammet, eller dersom man har synspunkter på forslaget som foreligger, bør man gi en høringsuttalelse. Høringsuttalelsene bør være så konkrete som mulig. I denne høringen er det viktig både å kommentere og foreslå forbedringer til dokumentet og å gi tilslutning til de deler av dokumentet man synes er spesielt bra/viktige. Sjekkliste ved høring av planprogrammet: Er det tilstrekkelig beskrevet når og hvordan medvirkning skal skje? Er det planlagt medvirkningsaktiviteter tilpasset de interesser du/dere representerer? Er det lagt opp til en åpen prosess der alle parter har reell mulighet til å påvirke de ulike plandokumentene, og da særlig forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet? Er formålet med planarbeidet tilstrekkelig beskrevet? Er roller og ansvar tydelig? Kommer det tydelig nok frem hvordan arbeidet med forvaltningsplanen legges opp? Dekker planprogrammet de tema som bør behandles i forvaltningsplanen? Kom med konkrete forslag til medvirkningsaktiviteter som gjelder den målgruppen du selv representerer, for eksempel eksisterende møtefora og seminarer. HUSK! Gi også tilslutning til de deler av planprogrammet 10

12 c. Vesentlige utfordringer VEILEDER 03:2010 MEDVIRKNING OG SAMRÅD Figur 5: Figuren viser tidspunkt og fremdrift for arbeidet med vesentlige utfordringer, og sammenhengen med de andre trinnene i planprosessen. Dokumentet Vesentlige utfordringer danner sammen med planprogrammet, utgangspunktet for utarbeidelsen av forvaltningsplanen der vannregionutvalget (VRU) kommer frem til en felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene i vannregionen. Prosessen for konkretisering av vesentlige utfordringer tar utgangspunkt i utfordringer man ser lokalt sammen med regionale utfordringer. Dette er en viktig periode for offentlig debatt (for eksempel lokale og regionale mediesaker, åpne møter i vannområdene) om utfordringer og interesser lokalt og regionalt. For å gi VRU og vannområdeutvalgene godt grunnlag for utarbeidelsen av forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram er det viktig med en debatt om lokale og regionale prioriteringer. Engasjer politikere, interesseorganisasjoner og allmennheten. Vannregionmyndigheten, deltakere i vannregionutvalg, regionale referansegrupper og vannområdeutvalg, frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner bør aktivt sørge for at tema knyttet til vannområder og vannregion synliggjøres i media. Sentrale aktører og gjerne politiske representanter bør ta initiativ til debatt i medier knyttet til vanntema. Sett fokus på lokale og regionale utfordringer og interesse i media. Klargjøring av standpunkter, alternativer og skillelinjer øker motivasjonen til medvirkning. Høringen av vesentlige utfordringer første halvdel av 2012 I denne fasen kan man kommentere om de utfordringene som er foreslått som vesentlige er de som bør prioriteres: Er man enig i prioriteringen? Er det utfordringer som ikke er nevnt eller som man har argumenter for at burde prioriteres? Gi forslag til forbedring av beskrivelser og begrunnelser og marker dersom man er uenig. Det er også viktig å gi støtte til dokumentet og si seg enig i hva som er de vesentligste utfordringene og prioriteringene som er gitt. MERK: Vesentlige utfordringer er et av de viktigste trinnene for medvirkning. Dette mellomstadiet i planprosessen er viktig grunnlag for utarbeidelsen av forvaltningsplanen. Når dokumentet er sendt ut på høring kan det være vanskelig å påvirke hvilke utfordringer som skal prioriteres som vesentlige regionalt da tross alt de fleste aktører og interessenter står bak høringsdokumentet. Deltakelse er derfor spesielt viktig i prosessen frem til en prioritering av utfordringene. 11

13 d. Bidrag til kunnskapsgrunnlaget Figur 6: Figuren viser fremdrift for arbeid med kunnskapsgrunnlaget / beslutningsgrunnlaget. Dette arbeidet vil i hovedsak skje i perioden frem mot 2013, men justeringer vil skje også i det videre arbeidet. Det er svært viktig for videre arbeid at en har et felles kunnskapsgrunnlag og en felles virkelighetsforståelse i en tidlig fase i arbeidet. Aktiv involvering av alle aktører i karakterisering, analyse av trender, risikovurdering og klassifisering vil være nyttig for: å øke kunnskapen om prosessene med karakterisering, tilstandsvurdering og analyse; å samle data, informasjon og synspunkter fra relevante aktører, å identifisere problemer og om mulig løse konflikter og håndtere forventninger. Karakterisering Det er vannregionmyndighetene som skal sørge for at arbeidet blir gjort og sikre at relevante sektormyndigheter og kommuner involveres. Sektormyndigheter og vannområdeutvalg skal bidra med relevante data og utredninger i dette arbeidet. Fagmiljøer kan trekkes inn i arbeidet. Karakteriseringen danner grunnlaget for det videre arbeidet med å utarbeide forvaltningsplaner og tiltaksprogram som skal vise hvordan miljømålene kan nås. Se Karakteriseringsveileder for veiledning om karakterisering, vurdering av påvirkninger og trender. Vurdering av påvirkning og trender Alle aktører og interessenter kan gi innspill om hvilke påvirkninger som er vesentlige og gi innspill til hvilke vannforekomster som er mest utsatt. Det er særlig viktig å bruke vannområdeutvalgene (VOU) til å få fram lokal kunnskap om tilstand, påvirkninger og historikk i vannforekomstene. Analysen av trender er ikke bare et nødvendig grunnlag for risikovurderingen, den er også et nødvendig grunnlag for utarbeidelsen av vesentlige utfordringer for vannmiljøet (se ovenfor). Samtidig er det viktig informasjon til utarbeidelsen av tiltak, vurdering av målutsettelse og unntak fra miljømålene. Lokal tiltaksanalyse Det skal utarbeides lokale tiltaksanalyser for hvert vannområde. I følge vannforskriftens 23 er arbeidet på vannområdenivået å betrakte som et bidrag til den regionale forvaltningsplanen. Arbeidet lokalt er altså å regne som et faglig innspill til vannregionmyndigheten og vannregionutvalget. Eierskapet til den lokale tiltaksanalysen bør ligge hos kommunene, men sektormyndighetene må med sin kunnskap tidlig inn og delta i den lokale prosessen. Det er viktig å tenke bredt i oppstarten ved utredning av ulike tiltak, slik at man ikke utelukker gode tiltak. Det er også viktig å inkludere såkalte forebyggende og beskyttende tiltak. Det anbefales at man begynner med å lage en oversikt over miljøforbedrende tiltak som allerede har vært gjennomført lokalt og vurderer potensialet for ytterligere gjennomføring av slike tiltak. Samtidig må man vurdere nye tiltak. En faglig god tiltaksanalyse er viktig for å sikre lokal forankring og videre engasjement. 12

14 Økonomisk analyse Dette er i hovedsak en vurdering av samfunnsutviklingen og påvirkningstrender i årene frem til fristen for måloppnåelsen, mer enn en ren økonomisk øvelse. Innspill og medvirkning fra sentrale aktører og berørte interessenter er viktig for å gi et riktig bilde. Det må også tas hensyn til fremtidige effekter av allerede gjennomførte tiltak. Hvilke trender som trolig vil ha betydning for vannbruk, vanntilgang og investeringer som kan påvirke vannmiljøet skal her fanges opp. Hva er de viktigste påvirkningene og drivkreftene i vannområdet i dag? Det skal gis en beskrivelse av de viktigste påvirkningstypene og påvirkningsgraden. Det bør også gis en beskrivelse av hva som er årsak til påvirkningen, det vil si hvilke drivkrefter (samfunnssektorer), trender eller aktivitet som forårsaker dette. Dette danner grunnlaget for den overordnede beskrivelsen av påvirkningsgraden på de ulike vannforekomstene, og det gir grunnlag for å forberede nødvendige tiltak hos ansvarlige sektormyndigheter. Risikovurderingen Vurderingen av om standard miljømål nås innen 2021 omfatter en samlet analyse av de påvirkningene og effektene på vannmiljøet som anses å være avgjørende for miljøtilstanden i dag og framover for vannforekomsten, og hvordan dette trolig påvirker miljøtilstanden i Aktører og interessenter må ta stilling til om all relevant informasjon og data er tatt hensyn til. Som en forberedelse til tiltaksanalysene og vurdering av unntak eller tidsutsettelse, er det fornuftig å ha oversikt over om en dårlig økologisk tilstand er et problem for befolkingen. Her vil det særlig være viktig å ha fokus på de områder som man vet har stor betydning for befolkningen og livskvaliteten. Eksempel på dette er drikkevanns- og badevannskvalitet, mulighet for fiske, kostholdsrestriksjoner, friluftsliv, kulturminner med mer). Videre kan informasjonen inngå i vurderingen av om det er grunnlag for å søke om unntak fra miljømålene. Veiledning om risikovurdering finnes i Karakteriseringsveilederen. Figur 7: Vann-Nett er den kartbaserte databasen som inneholder informasjon om alle vannforekomster i Norge. Her finnes oversikt over tilstanden i vannforekomster, risikoklasse og hvilke påvirkningsfaktorer som er registrert på den enkelte vannforekomst. Dette er forvaltningens verktøy i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget (beslutningsgrunnlaget). Se 13

15 Klassifisering og fastsettelse av miljømål Fylkesmannen har ansvaret for å gjennomføre de miljøfaglige oppgavene knyttet til bl.a. miljøovervåking og miljødata, og tilstandsvurderinger etter økologiske kvalitetsnormer (klassifisering). Men både tiltakshavere og andre skal bidra til innhenting av data (overvåking) til bruk i klassifiseringen. Alle tilgjengelige og relevante opplysninger om vannforekomsten og påvirkningene skal brukes for å vurdere dagens tilstand. Det finnes svært mye lokal kunnskap som vil være viktig for klassifisering og karakterisering. Ved fastsettelse av miljømål er det viktig at man har eierskap til disse lokalt og regionalt. Kommunene, lokale aktører og interesseorganisasjoner bør engasjere seg i dette arbeidet, spesielt i å bidra med øvrige miljømål knyttet til bruk av vannet. Se Klassifiseringsveilederen for ytterligere informasjon om klassifisering og fastsettelse av miljømål der unntak også er omtalt. e. Forvaltningsplan og tiltaksprogram Figur 8: Figuren viser fremdriftsplan for planprosessen og tidsperiode for arbeidet med tiltaksprogram og forvaltningsplan samt periode for vedtak av forvaltningsplan i fylkesting og av Kongen i Statsråd. Tiltaksprogrammet Hver sektormyndighet har ansvar for å foreslå og utrede mulige og realistiske tiltak innenfor sitt forvaltningsområde. Kommunene og andre lokale aktører og interessenter deltar i arbeidet i vannområdene, der de kan foreslå tiltak. Arbeidet lokalt er å regne som et faglig innspill til VRM/VRU og tiltakshaver, som skal prioritere tiltakene og sammenstille bidragene til et forslag til regionalt tiltaksprogram. I vannregionutvalget (VRU) og regional referansegruppe (RRG) er det åpning for å foreslå prioritering av tiltak og diskutere mulig samkjøring av flere sektorers tiltak i samme vannområde/vannforekomst. Tiltaksprogrammet er en sammenstilling av alle foreslåtte og pågående typer av tiltak i regionen og skal ikke være for detaljert. Den detaljerte beskrivelsen av tiltakene skjer i tiltaksanalysen som tiltakshaver er ansvarlig for. Tiltaksprogrammet gir forslag til en prioritering av tiltakene ut fra kostnytte vurderinger på tvers av sektorer. Ved å delta i VRU, RRG og/eller VOU har man mulighet både til å komme med egne innspill og i større grad kunne påvirke hvilke tiltak som foreslås gjennomført og hvordan tiltak skal prioriteres. Se Tiltaksveileder for veiledning knyttet til tiltaksplanleggingen 14

16 Forvaltningsplanen Muligheten for å kunne påvirke forvaltningsplanen er større jo tidligere i prosessen man deltar, spesielt i forhold til dokumentet vesentlige utfordringer. Vannregionmyndigheten vil begynne å arbeide med forvaltningsplanen med utgangspunkt i Vesentlige utfordringer for vannmiljøet, sammen med vannregionutvalget og regional referansegruppe og med bidrag fra vannområdeutvalgene. Hvis man ikke sitter i noen av disse møteforaene har man likevel mulighet til å spille inn viktige synspunkter. Man kan enten snakke med en tilsvarende organisasjon som er med, for å sikre at egen eller egen organisasjons synspunkt tas med i vurderingen, eller avtale et møte med kommunen eller prosjektleder for vannområdet, slik at de mottar synspunktene og bringer dem inn i prosessen. Høringen av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet Ved høringen av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet kan man kommentere de utfordringer som er foreslått skal prioriteres, for eksempel ved å stille seg spørsmål som: Er man enig i prioriteringen? Er det utfordringer som ikke er nevnt eller som man har argumenter for at burde prioriteres? Er fordeling av ansvar for tiltak korrekt? Er mulighetene for finansiering av tiltakene tilstrekkelig? Er de beskrevne tiltakene tilstrekkelige til å nå miljømålene? Har man forslag til forbedring av beskrivelser og begrunnelser. Man kan markere dersom man er uenig, men man bør også si noe om de delene man støtter og er enig i. I høringsperioden er det god anledning til å sette fokus på lokale og regionale utfordringer. Engasjer gjerne media i viktige saker. Vedtak av forvaltningsplanen i fylkesting og senere godkjenning av Kongen i statsråd i 2015 Aktørene kan følge med på prosessene i fylkesting og Storting. I denne perioden kan man bidra til at media setter fokus på de viktigste utfordringene i planene. Veiledning i de enkelte trinnene i arbeidet med beslutningsgrunnlaget finnes i egne veiledere: Planprogram mal og veiledning Metodikk for karakterisering av vannforekomster i Norge Klassifisering av miljøtilstand i vann Veileder i arbeidet med miljøtiltak 15

17 5. Hvem skal medvirke? VEILEDER 03:2010 MEDVIRKNING OG SAMRÅD En god gjennomføring av vannforskriften vil kreve medvirkning fra et bredt spekter av myndigheter, organisasjoner og publikum. Vi bruker begrepet aktører, interessenter, alle berørte parter og alle som har interesse. Det vil være naturlig med økende grad av medvirkning jo nærmere lokalt nivå man kommer. Lokalt nivå vannområdenivå Det vil være størst behov for og lettest å få til medvirkning fra lokale aktører, miljø- og interesseorganisasjoner på dette nivået. Vannområdeutvalget bør involvere representanter for de som sannsynligvis vil måtte gjennomføre tiltak og de som vil være sterkt berørt av redusert vannøkologi og vannkvalitet. Det vil si kommuner, regionale og sentrale offentlige myndigheter, sektor- og næringsinteresser, ulike organisasjoner og brukere. Kommuner Erfaringene viser at kommunene har en førende rolle i arbeidet i vannområdene, og at deres deltakelse i arbeidet etter vannforskriften er avgjørende for å få til en helhetlig vannforvaltning 4. Kommunene skal blant annet bidra med viktig lokal kunnskap om vannforekomstene og utarbeidelsen av lokal tiltaksanalyse for sine ansvarsområder, og iverksette tiltak på en rekke områder koblet opp mot egne langtidsplaner og budsjetter. I kommunen er det viktig å sikre medvirkning fra politisk og administrativ ledelse i tillegg til fagetater innen landbruk, miljøvern, planog byggesaker, vann og avløp, fiskeri og akvakultur mv. Kommunen må også sørge for involvering av lokale interesseorganisasjoner og kommunalt eller interkommunalt eide selskaper på de samme fagområdene som berøres av arbeidet. Det anbefales at kommunene utarbeider egne kommunedelplaner for vannmiljø (For eksempel Vann- og avløpsplan) som grunnlag for sine innspill i det regionale arbeidet. En stor del av den lokale medvirkningen skjer blant annet gjennom planprosesser i kommunene. Interesseorganisasjoner Med interesseorganisasjoner menes frivillige organisasjoner som miljø- og friluftsorganisasjoner, lokale interesseorganisasjoner, grunneierlag, næringslivsorganisasjoner m.fl. Disse vil ha viktige roller for å bidra med kunnskap, fremme egne (og i stor grad samfunnets) interesser, gjøre prioriteringer og bidra til økt legitimitet for prosessene og gjøre dem relevante i samfunnsdebatten. Flere organisasjoner driver også egne prosjekter med direkte relevans for vannforvaltningen, som kartlegging og tiltak knyttet til sportsfiske og annen tilrettelegging for friluftsliv. Motivasjonen til å videreføre og styrke slik aktivitet øker ved medvirkning i planprosessene. Interesseorganisasjonene kan delta i referansegrupper og vannområdeutvalg, i tillegg til at de er høringspart for alle plandokumenter. 4 Jamfør NIBR-rapport 2010:3 "Kollektiv handling fullt og helt, eller stykkevis og delt?" 16

18 Næringsinteresser (tiltakshavere/rettighetshavere) Lokale næringsinteresser er ofte avhengige av vann som ressurs, særlig innen landbruk og næringsmiddelbransjen, vannkraftbransjen og fiskeoppdrett. De samme interessene påvirker også vannmiljøet. Næringsaktører, grunneiere og andre rettighetshavere er derfor viktige aktører i vannområdeutvalgene. Ofte er de samme organisasjonene tiltakshavere og vil bidra med tiltaksanalyse (r) for egne aktiviteter. Informasjon fra den enkelte næring om pågående og planlagte aktiviteter vil være viktig for arbeidet på vannområdenivå. Deltakelse i dette arbeidet vil også gi næringsinteressene en bedre oversikt over hva forvaltningen og andre aktører arbeider med. Regionalt nivå - vannregionnivå Fylkeskommunen som vannregionmyndighet er prosessleder og har det overordnede ansvaret for medvirkning i vannregionen jf. vannforskriften og plan- og bygningsloven. Vannregionmyndigheten (VRM) skal styre alle planprosesser og formelle møter. På vannregionnivå er antallet berørte forvaltningsorganer og organisasjoner stort. I tillegg er det større avstand og mindre eierskap til konkrete problemstillinger. Kravet til medvirkning på dette nivået blir derfor desto større. Man bør benytte en aktøranalyse ved sammensetningen av vannregionutvalg (VRU) og regional referansegruppe (RRG), for å identifisere viktige berørte parter. Dersom VRU og RRG blir veldig store fora, bør man vurdere å opprette et arbeidsutvalg eller temagrupper. På dette nivået vil medvirkning i forhold til miljømål og tiltaksprogram sannsynligvis måtte bli av bredpenslet strategisk art. På dette nivået bør medvirkning bidra til å utforme overordnede visjoner, retningslinjer og målsetninger for arbeidet i vannområdene. Nasjonalt nivå: Direktoratsgruppa (DG) for gjennomføringen av vanndirektivet har en viktig oppgave for videre spredning av informasjon, koordinering av sentrale informasjons- og medvirkningsprosesser, opplæring og oppfordring om deltakelse på regionalt og lokalt nivå. Nasjonal referansegruppe (NRG 5 ) NRG skal gi råd til gjennomføringen av vanndirektivet. Dette skal være er konsultativt organ med representasjon fra landsdekkende organisasjoner med interesse for vannmiljø og vannrelaterte spørsmål. NRG har møter med Direktoratsgruppa (DG) for gjennomføringen av vanndirektivet. Gruppa har som oppgave å: gi råd til statlige myndigheter om informasjon og veiledning om vanndirektivet og vannforskriften gi råd til statlige myndigheter om organisering og gjennomføring av medvirkning på regionalt og lokalt nivå være en kontaktskaper og katalysator mellom statlige myndigheter og sentrale organisasjoner, næringsliv og politiske organer gi råd til vannregionmyndigheten, vannregionutvalget og vannområdeutvalgene i oppstartsfasen 5 For oversikt over organisasjoner som sitter i Nasjonal Referansegruppe. Se vannportalen: 17

19 6. Aktøranalyse Ved å gjennomføre en aktøranalyse kan en kartlegge potensielle aktører, interesser, potensielle konflikter og partnere, få oversikt over hva de kan bidra med, hvordan de antas å kunne delta, på hvilket tidspunkt i prosessen de kan delta, på hvilket forvaltningsnivå de kan bidra osv. En vil også redusere risikoen for å overse viktige aktører og redusere konflikter. Vedlegg I viser hvordan aktøranalyser kan gjennomføres. Kartlegging av aktuelle aktører og berørte parter bør gjennomføres av ansvarlig vannregionmyndighet. Dette vil være et godt verktøy for å opprette vannregionutvalg, regional referansegruppe og vannområdeutvalg med riktig sammensetning.. Eksempler på informasjon som kan inkluderes i aktøranalysen er: Identifikasjon av aktør (er) Navn på organisasjon og type virksomhet Kontaktperson(er) og kontaktinformasjon Aktuelt nivå (vannregion, vannområde) Type deltakelse (Hva kan de bidra med strategisk, praktisk, politisk, legitimering, metodikk, data etc.) Når i prosessen er medvirkning aktuelt? Viktigheten av medvirkning (sentral perifer) Ønske om medvirkning (sterk svak) Behov for mobiliserende/stimulerende tiltak; Etablere kontakt telefon, bilaterale møter, samling, opplæring? Identifisering av forventninger, motivasjoner og ressurser Hva forventer aktørene? Har de ressurser til å delta i prosessene? Vil deres interesser stå i motsetning til andres interesser? Når er deltakelse mest relevant? Den uten sammenlikning viktigste faktoren for å mobilisere til og opprettholde interessen for medvirkning, er at medvirkningen er reell. De som deltar må kunne bidra til å påvirke mål, gjennomføring, tiltak og resultater. Hvis ikke vil medvirkningsprosessen bli redusert til en byråkratisk øvelse. 18

20 7. Regional medvirkningsstrategi Vannregionmyndighetens medvirkningsstrategi er gjerne en årlig handlingsplan med konkrete tidsfestede aktiviteter basert på plan for medvirkning som beskrevet i planprogrammet. Strategien bør inneholde aktiviteter for aktiv deltakelse, samråd, informasjon og evaluering. Strategi for aktiv deltakelse og samråd Vannregionmyndigheten skal legge til rette for aktiv deltakelse for alle aktører med reell mulighet til påvirkning. Strategien skal gi svar på: Når, hvor og hvem kan delta? Hvilke medvirkningsaktiviteter er planlagt i det kommende året og hvem har ansvaret? Hvordan skal arbeidet i referansegruppa gjennomføres, og hvordan skal gruppa kunne påvirke prosessen og utviklingen av dokumentene underveis? Referansegruppa skal ikke bare være en høringspart i høringsperioden, men skal altså kunne påvirke plandokumentenes innhold under arbeidet frem til høringen. Medvirkning på kommunalt nivå er viktig. Det varierer fra kommune til kommune hvor mye ressurser kommunene har til å delta i arbeidet. Har kommunene en strategi for involvering av allmennheten og interessegrupper knyttet til vannforekomstene i kommunen? Er det satt av ressurser til deltakelse fra frivillig sektor? Kommunen kan være med på å bidra til at de rette personene deltar i vannregionutvalg, regional referansegruppe og vannområdeutvalg. Kommunen har gjerne en oversikt over ulike relevante aktører og interessegrupper og kan være behjelpelig med å skaffe kontakt med disse. For frivillige organisasjoner er det viktig at man får anledning til å delta i de foraene der beslutninger faktisk fattes. Unngå parallelle prosesser, der sivilsamfunnsaktører ser at myndighetene på forhånd har koordinert seg slik at møtene på mange måter kan oppfattes som skinnmanøvre. Ved riktig organisering og avklarte forventninger om taletid og avgjørelsesmyndighet, er det vanligvis uproblematisk å gi representanter for frivillig sektor tilgang til å delta i møter mellom myndighetene. Strategien bør si noe om hvordan kontakten mot den enkelte organisasjon skal foregå og hvordan man skal legge til rette for gode relasjoner, gjensidig tillit og toveis kommunikasjon. For å mobilisere til medvirkning er det viktig å: Legge til rette for reell påvirkning og bygge gode relasjoner Vise til fordeler ved å være med og ulemper ved ikke å delta. Vise til god og lettfattelig informasjon og gode eksempler. Ha tilstrekkelig tid Gjøre bruk av deltakernes naturlige forutsetninger for å delta: "Vi trenger din kompetanse fordi Få deltagerne til å innse at de har nok kunnskap til å bidra Skape egnede fora og tidspunkter der det er mulig for interessentene å delta. Dette kan for eksempel innebære å arrangere møter på kveldstid for aktører i frivillig sektor som har vanlig jobb på dagtid. For å opprettholde drivkraft og interesse er det viktig å: Skape en prosess som ivaretar riktige forventninger Sørge for medvirkning på alle nivåer, spesielt lokalt nivå Ha medvirkning på riktig sted og til riktig tid. Det er ikke interessant for alle å være med på alt Gi aktørene eierskap til dokumentene som utarbeides Ha tilstrekkelig tid og tålmodighet Skaffe tilstrekkelig budsjettdekning Akseptere nederlag 19

21 Man må tenke igjennom hvordan man får ressurspersoner til å delta i arbeidet. Å sikre at alle deltakere har støtte i egen organisasjon (både administrativt og politisk) er viktig for et godt resultat. Alle aktører må føle eierskap til planer og arbeid. Vannregionutvalget sammen med regional referansegruppe må skape en felles virkelighetsforståelse om kunnskapsgrunnlaget, vannets miljøtilstand og en felles problemforståelse som grunnlag for tiltaksprogrammet. MERK! Det må settes av penger og ressurser til informasjons- og medvirkningsarbeid. Utvikling av målrettet informasjonsmateriell, møter og tid til utvikling av tekster koster. Strategi for informasjon I en strategi for informasjon er og de regionale sidene viktige. I tillegg er Vann- Nett en viktig kilde til informasjon om det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget. Her kan man hente ut kart, kakediagrammer og data i excel-ark som kan bearbeides videre. Man må være bevisst på språkbruk og gjerne bruke kart, illustrasjoner og bilder i informasjonsarbeidet. Lokalaviser kan ofte presentere stoff på en mer folkelig måte og dermed nå ut til befolkningen på en bedre måte. En mediestrategi bør derfor være en del av medvirkningsstrategien. Det bør lages en oversikt over hvilke informasjonskanaler som er tilgjengelige å benytte. Det kan vurderes om nye informasjonskanaler og møtearenaer bør opprettes. Informasjon må komme i tide, og vannregionmyndigheten må bekjentgjøre informasjon om planprosessen tidlig. Viktig informasjon til involverte aktører bør kanskje sendes individuelt. Det er viktig at arbeidet med vannforskriften går inn i eksisterende prosesser og arenaer. Spre informasjon gjennom frivillige organisasjoner og paraplyorganisasjoner i frivillig sektor. Miljø- og friluftslivsorganisasjonene er ofte godt samkjørte. Det vil ofte være lettere å nå ut til grasrotnivået på den måten. Gi informasjon på konferanser, temadager og lignende som arrangeres. Eksempelvis landbruksdag for kommuner i fylket eller samlinger med tema vannkraft eller laksefiske osv. Evaluering og rapportering For å kunne evaluere og rapportere hvordan man har lagt til rette for medvirkning, bør man ha fortløpende oversikt over: gjennomførte medvirkningsaktiviteter og hvem som har deltatt andre medvirkningsaktiviteter som ikke var planlagt oversikt over ulike møter med møtereferater metoder for tilgjengeliggjøring av informasjon gjennomføring av høringsprosessene og resultater fra disse mediedekning En gang i året, eller ved avslutning av hvert trinn i plansyklusen, bør man evaluere om medvirkningsstrategien har vært tilstrekkelig og om den har fungert slik man ønsket. Evalueringen benyttes til å forbedre involveringen av aktuelle aktører i det videre arbeidet. For hvert plandokument 6 bør det komme tydelig frem hvilke forslag til endringer fra høringsprosessen vannregionmyndigheten/vannregionutvalget har veid og tatt eller ikke har tatt hensyn til. Det bør også komme klart frem hvorfor man eventuelt ikke tar hensyn til et forslag. Det oppfordres til en god dialog partene i mellom. Tabell 4.0 i Vedlegg III gir forslag til et slikt oppsett som viser forslag og endringer. 6 Med plandokument menes henholdsvis planprogram, vesentlige spørsmål og forvaltningsplan 20

22 8. Utfordringer Når man planlegger når og hvordan medvirkning skal skje kan det være nyttig å være klar over noen av utfordringene man kan møte på, slik at man enklere kan finne strategier for å avbøte disse. Her er noen av disse: Tidspress Vannforskriften legger opp til en ganske streng tidsplan. De som jobber med dette til daglig har ofte andre arbeidsoppgaver i tillegg, og tid avsatt til medvirkningsprosesser og relasjonsbygging kan komme på bekostning av dette dersom man ikke har planlagt nok tid og eventuell ikke nok ressurser til dette arbeidet. Manglende kapasitet og kompetanse knyttet til vannforvaltning kan være en utfordring. Interkommunalt samarbeid kan være en løsning på dette. Interesseorganisasjoner, næringsliv og andre kan også organisere seg sammen slik at de sikrer at deltakeren representerer den felles interessen. Større kommuner med mer kapasitet kan representere de mindre kommunene i vannregionutvalg og vannområdeutvalg. Manglende ressurser - Arbeidet som følge av vannforskriften er svært omfattende, og manglende ressurser gjør til at mange aktører finner det vanskelig å få tid eller ressurser til å gå igjennom mengden materiale som finnes, delta på møter, reise på kurs og så videre. Det er derfor viktig at dokumenter tilrettelegges med gode sammendrag og fremheving av de viktigste spørsmålene og mulige alternativer. Store mengder med informasjon Det er vanskelig nok å håndtere for de som arbeider med vannforvaltning til daglig. Hvordan få til en reell medvirkning fra mindre grupper og nøkkelpersoner i gjennomføringen av vannforskriften? Skal man for eksempel forvente at allmennheten vet og forstår at fisk ikke er et kvalitetselement i kystvann? Det må derfor legges til rette for enkel og tydelig informasjon som skiller det vesentligste fra det mindre vesentlige. Råd som kan bidra til bedre medvirkningsprosesser Planlegg for medvirkning tidlig Lag en strategi for planmedvirkning (Oversikt i planprogrammet) Involver alle aktører i planleggingen av medvirkningsprosessene Bruk planprogrammet aktivt. Tilpass medvirkningsaktivitetene til plannivået (Ulikt opplegg lokalt i forhold til regionalt). Medvirkning må skje i rett tid (i forkant) Tydeliggjør at medvirkningsprosessen skal gi muligheter for langsiktig involvering. Vær bevisst på at medvirkning forplikter. Legg opp til prosesser som sikrer åpenhet og tilgjengelighet for deltakerne. Sett av ressurser - medvirkning koster. Manglende interesse fra lokalbefolkningen vannet er jo bra. Det er ofte minst engasjement der konfliktnivået er lavest. Planlegging kan oppfattes som en fjern og byråkratisk prosess som ikke oppfordrer til involvering. I planlegging brukes mange forvaltningsuttrykk som kan virke avvisende for publikum. Manglende politisk interesse kan også bremse medvirkningsprosessene. Det er viktig å også beskytte vann som har god kvalitet. Aktiviteter som viser hvor viktig vann er og hvordan man bør ta vare på det gode vannet kan være en måte å involvere lokalbefolkningen. Parallelle prosesser: I vassdrag med både planarbeid etter vannforskriften og annet planarbeid eller sektorlovbehandling, kan det lett oppstå misforståelser på hva man medvirker til. Det er viktig å få presisert dette i starten av arbeidet og til alle aktører. Medvirkning etter vannforskriften erstatter ikke eksisterende krav og praksis om medvirkning. 21

23 Omfattende medvirkningsprosesser krever tid og vannforskriften legger blant annet opp til omfattende høringer. Samtidig kan det være frustrerende når det går lang tid fra medvirkningsprosessene er gjennomført til planene kommer opp til sluttbehandling. Ved lange tidsløp mellom medvirkning og sluttbehandling og gjennomføring kan de faktiske forholdene også ha endret seg. En kan da risikere at sluttresultatet ikke lengre oppfattes som uttrykk for det som var fokus tidlig i medvirkningsprosessen. Dette bør komme tydelig frem i informasjons- og medvirkningsprosessen. Man må arbeide for å oppnå forståelse for HVA som kan påvirkes NÅR. For eksempel kan man ikke påvirke miljømålene for en naturlig vannforekomst osv. Håndtering av urealistiske forventninger, for eksempel er det mange som tror det kommer mye penger til overvåkning og tiltak (ingen automatikk) og det er fortsatt noen som tror at deler av sektormyndighetenes oppgaver skal delegeres til VRU/VOU. Videre i høringsprosessen bør man ha tenkt igjennom slike spørsmålsstillinger som: Hva oppfatter vi er et saklig innspill? Hvilken dokumentasjon må enkeltpersoner og lokale organisasjoner komme med for å kunne bli hørt? Det enkle er ikke alltid det beste. Det er viktig å forstå at mange av utfordringene og vannforvaltning i seg selv er komplekst. Man må kunne forenkle, men kun til et visst punkt. 9. Litteratur Frivillige organisasjoners syn på prosessen rundt gjennomføring av vanndirektivet. Dønnum, B. O Sweco Grøner. Rapport til SABIMA Kollektiv handling fullt og helt, eller stykkevis og delt? Pilotstudie om helhetlig vannforvaltning. Indset, M. m. fl. NIBR Medvirkningsstrategi for arbeidet med EUs vanndirektiv. Sandberg, J.H. m.fl. NIVA. SFT Virker medvirkning virkelig? Evaluering av planmedvirkning i storbyene Wøhni,A. Asplan Viak.KS Water Framework Directive implementation : Roles and strategies of the environmental NGO s, Moroz, S. WWF Dansk nettside eksempelprosjekter fra planarbeid i kommunene: Kreativitet i veg- og transportplanleggingen. Kreative planprosesser: 22